Helsedirektoratet viser til søknad på tilskudd under tilskuddsordningen De regionale kompetansesentra rus.

Transkript

1 v SYKEHUSET INNLANDET HF Postboks BRUMUNDDAL Deres ref.: Vår ref.: 14/ Saksbehandler: Jon Nysted Dato: Innvilger tilskudd til Drift av kompetansesenter rus - region øst (KoRus-Øst) over statsbudsjettet 2016 kap. 714, post 21, kap. 714, post 70 og kap. 765, post 74 Helsedirektoratet viser til søknad på tilskudd under tilskuddsordningen De regionale kompetansesentra rus. INNVILGELSE AV TILSKUDD Helsedirektoratet innvilger tilskudd på inntil kroner til Drift av kompetansesenter rus - region øst (KoRus-Øst) over kap. 714, post 21, kap. 714, post 70, kap. 765, post 74 på statsbudsjettet for Tilskuddsbeløp som skal utbetales i år er kroner. Dersom regnskapet for 2015 viser ubenyttet tilskudd vil dette bli trukket fra og beløpene endret. Termindato Terminbeløp Kapittel.post kap. 765, post kap. 714, post kap. 714, post kap. 714, post kap. 765, post kap. 714, post kap. 714, post kap. 765, post kap. 714, post kap. 714, post 70 For 2016 er det bevilget kroner til tilskuddsordningen. Vi har mottatt 7 søknader, og av disse har 7 fått tildelt tilskudd. Helsedirektoratet - Divisjon folkehelse Avdeling levekår og helse Jon Nysted, tlf.: Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Org.nr.: postmottak@helsedir.no

2 I vår vurdering har vi blant annet lagt vekt på tildelingskriterier, søknadens budsjett, forventet måloppnåelse og fremdriftsplan. I henhold til regelverket for tilskuddsordningen tildeles driftstilskudd til KoRus gjennom årlige tilskuddsbrev fra Helsedirektoratet. Driftstilskuddet fordeles etter fastsatt fordelingsnøkkel. I tillegg gis det skjønnsmessig tilskudd til enkelte sentre til nasjonale funksjoner og særskilte oppdrag. Helsedirektoratet forvalter tilskudd over statsbudsjettets kapittel 714, 762 og 765 til kunnskaps-, ressurs- og kompetansesentre innen psykisk helse- og rusfeltet. Med hjemmel i Statens økonomireglement godkjenner Helse- og omsorgsdepartementet regelverk for ordningene. Direktoratet tildeler midler og gir føringer innenfor rammen av godkjent regelverk for tilskuddsordningene. Tilskuddsbrevets del 1 er likelydende for Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid for voksne i kommunene (NAPHA), Regionale kompetansesentre Rus (KoRus), Regionale kunnskapssentre for barn og unges psykiske helse og barnevern (RKBU) og Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP), og Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS). Del 1 Samfunnsoppdraget 1.1 Sentrenes samfunnsoppdrag og oppgaver Kompetansesentrenes overordnede samfunnsoppdrag er å bidra til å styrke kompetansen og kvaliteten i de relevante tjenestene og andre nærliggende sektorer innenfor senterets kompetanseområde og overfor senterets målgrupper. Sentrene skal både være en tjeneste for tjenestene og for den forebyggende virksomheten i kommunene, spesialisthelse-tjenesten og det statlige barnevernet. Det kan være forskjellige målgrupper for de ulike sentrene, men for de fleste sentrene vil både tjenester og tjenesteutøvere på begge forvaltningsnivå, forebyggende virksomhet og beslutningstakere være relevante målgrupper. I tillegg kan befolkningen, brukerorganisasjoner, frivillige organisasjoner og forvaltningen være målgrupper. Målgruppene for det enkelte senter presiseres i tilskuddsbrevene. For å oppfylle samfunnsoppdraget skal kompetansesentrene ivareta følgende oppgaver innenfor sitt kompetanseområde og overfor sine målgrupper: Bygge opp og formidle kompetanse Sørge for veiledning, kunnskaps- og kompetansespredning til helse- og omsorgstjenesten, barnevernet og andre tjenesteytere og brukere Bidra i relevant undervisning Bistå i systematisk arbeid med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet samt tjenesteutvikling Bidra til implementering av nasjonale retningslinjer og kunnskapsbasert praksis Drive eller delta i oppsummering av forskning på eget område. Områder hvor det skal drives egen oppsummering av forskning avklares med Folkehelseinstituttet for å unngå dobbeltarbeid

3 Delta i praksisnær og praksisrelevant forskning og i relevante forskningsnettverk. Dette skal ikke utgjøre hoveddelen av kompetansesentrenes virksomhet. Sentrene kan også drive forskning på metodikk som understøtter sentrenes samfunnsoppdrag, men dette er ikke en obligatorisk del av sentrenes virksomhet. Gjennom disse aktivitetene skal sentrene bygge bro mellom forskning, praksis og utdanning, og slik bidra til mer kunnskapsbasert praksis og beslutninger. Sentrene skal være aktive formidlere av kunnskap, pådrivere for at kunnskap spres, resultater følges opp, og eventuell ny kunnskap skapes. Kompetansesentrene skal bygge sin virksomhet på systematisk innhenting av kunnskap. Kunnskap omfatter forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og brukernes erfaringer, ønsker og behov. Sentrene skal søke samarbeid og samordning med andre sentre og instanser med relaterte oppgaver slik at synergieffekter og god ressursutnyttelse oppnås og unødvendig overlapping unngås. Slikt samarbeid kan gjerne skje ved ulike nettverksdannelser. Kompetansesentrene skal sikre brukerinvolvering og brukerkunnskap i virksomheten og sikre målgruppene god og likeverdig tilgang til sentrenes tjenester. Sentrene skal være lett tilgjengelige for kommunene og andre brukergrupper og fremstå samlet og oversiktlig for disse. Sentrene skal ta nødvendig hensyn til det lovfestede ansvaret de ulike forvaltningsnivåene har for de respektive tjenestene, og sentrene skal drive sin virksomhet i samarbeid med ansvarlige instanser på de ulike nivåer. 1.2 Dialogmøter Det skal avholdes minimum ett dialogmøte i året mellom Helsedirektoratet og kompetansesenteret ved eier og daglig leder. Formålet med dialogmøtene er å drøfte sentrenes oppgaver og prioriteringer. Helsedirektoratet kan ved behov be om at det avholdes flere dialogmøter med ledelsen i løpet av året. I tillegg vil Helsedirektoratet i 2016 invitere de daglige lederne for kunnskaps-, ressurs- og kompetansesentre innen psykisk helse-, rus-, og vold og traumefeltet til to til tre felles dialogmøter, der overordnet tema er videreutvikling av samarbeid og samhandling. Direktoratet ber KoRus, RKBU/RBUP og RVTSene om å gjennomføre regionale samarbeidsmøter, hvor tilskuddsbrevet til det enkelte senter gjennomgås og samarbeidsområder identifiseres. I hver region skal det utvikles en felles forpliktende plan for samarbeidet som tydeliggjør hvilke konkrete tiltak det skal samarbeides om. Planen skal inkludere informasjon om hvordan sentrene på regionalt nivå vil sikre dialogen og samarbeidet med de nasjonale sentrene Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid for voksne i kommunene (NAPHA), Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og Nasjonalt senter for selvmordsforskning og - forebygging (NSSF). Videre skal planen beskrive hvordan man i regionen vil jobbe for å styrke dialogen med fylkesmennene, tjenestene og brukere/pårørende. Mest mulig tydelig og koordinert informasjon om kunnskaps-, ressurs- og kompetansesentrenes arbeid til tjenestene i regionen skal være ett - 3 -

4 sentralt mål. Erfaringsutveksling mellom regionene og presentasjon av regionale planer blir tema i ett av de felles dialogmøtene direktoratet vil invitere til. Del 2: Tilskuddsbrev til regionale kompetansesenter rus (KoRus) Overordnet formål Kompetansesenter rus (KoRus) skal sikre ivaretakelse, oppbygging og formidling av rusfaglig kompetanse, og gjennom dette bidra til å oppfylle nasjonale mål på rusfeltet i den enkelte region. Formålet er å styrke organisering, kompetanse og kvalitetsutvikling på rusfeltet. KoRus skal vektlegge samarbeid og samordning med andre kompetansesentre og kompetansetjenester, og instanser/relevante fagmiljøer. Målgrupper Den primære målgruppen for KoRus er ansatte og beslutningstakere/forvaltningen i kommunene og i noen grad også fylkeskommunene og spesialisthelsetjenesten. I tråd med folkehelseloven har det rusmiddelforebyggende arbeidet et tverrsektorielt perspektiv. Målgruppene er derfor ikke avgrenset til bare ansatte i helsetjenesten. I arbeidet med kompetanseutvikling innen rusbehandling skal kommunale tjenester prioriteres da de utgjør bærebjelken i tjenestetilbudet. Brukerinvolvering og brukermedvirkning skal vektlegges. Hensikten er å sikre målgruppene god og likeverdig tilgang til sentrenes tjenester. Mål og hovedsatsningsområder i 2016 Det vises til nytt felles samfunnsoppdrag fastsatt av HOD i KoRus skal legge dette samfunnsoppdraget til grunn for sitt videre arbeid. Det skal være lett for kommunene å henvende seg for å søke bistand, råd og veiledning fra sentrene, blant annet gjennom samarbeid med andre regionale kompetansemiljøer. Sentrene skal bidra til gjennomføring av målene i Samhandlingsreformen og oppfølging av Stortingsmeldingen på rusfeltet (Se meg), Folkehelsemeldingen og Primærhelsemeldingen. Det må påregnes oppgaver knyttet til Regjeringens Opptrappingsplan for rusfeltet. Samtlige KoRus har følgende kjerneoppdrag: 1. Rusmiddelforebygging som en del av folkehelsearbeidet 2. Tidlig innsats og intervensjon 3. Rusbehandling (på alle nivå) Følgende oppgaver er definert som nasjonale funksjoner, lagt til enkelte sentre: 1. Drift og videreutvikling av nettjenestene Forebygging.no, Kommunetorget.no og Tidligintervensjon.no (KoRus Nord) 2. Pengespillproblemer og problematisk spilleatferd (KoRus Øst) 3. MI analyse (KoRus vest Bergen) - 4 -

5 Sentrene skal delta i faste samarbeidsfora på områdene Ansvarlig alkoholhåndtering, Tidlig innsats og intervensjon og Rusbehandling. Formålet er å kvalitetssikre og koordinere innsatsen på kjerneområdene og bidra til å videreutvikle nasjonale strategier. Sentrene skal også delta i andre nasjonale arbeidsgrupper etter nærmere avtale. Her følger en nærmere oppgavebeskrivelse knyttet til hvert oppdrag. Enkelte oppgaver, blant annet under punktet rusmiddelforebygging i voksenbefolkningen, er knyttet til både kjerneoppdrag 1 og 2. Kjerneoppdrag 1. Rusmiddelforebygging som en del av folkehelsearbeidet Folkehelseloven beskriver kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheters ansvar for å fremme folkehelse. Folkehelseloven angir også arbeidsform for folkehelsearbeidet, og bestemmelsene er tilpasset plan- og bygningsloven. Mål for arbeidet med rusmiddelforebygging og tidlig intervensjon: antall kommuner som har forankret rusmiddelforebyggende arbeid og folkehelsearbeidet i planer etter plan- og bygningsloven, herunder helhetlige rusmiddelpolitiske planer omfanget av bruken av Ungdata, Brukerplan og HKH for å kartlegge rusmiddelsituasjonen i kommunen antall kommuner som har etablert forpliktende samarbeid med bransjen og politiet om ansvarlig alkoholhåndtering. god praksis og økt bruk av kunnskapsbaserte metoder innenfor arbeidet med rusmiddelforebygging og tidlig intervensjon. Rapporten «Nasjonal arbeidsgruppe; KoRusenes rolle i kommunenes folkehelsearbeid» legges til grunn for det videre arbeidet på dette området. KoRusenes primære rolle i folkehelsearbeidet er å bistå regionale og lokale myndigheter med sin kompetanse om rusmiddelforebygging på følgende 3 områder: Oversiktsarbeid - identifisere folkehelseutfordringer. Planlegging etter Plan- og bygningsloven. Iverksette tiltak. Oversiktsarbeid - identifisere folkehelseutfordringer - 5 -

6 Ungdata Resultatene fra Ungdata er ment å være et viktig grunnlag for kommuners oversikt over helsetilstand og viktige påvirkningsfaktorer (jf. folkehelseloven 5og 21), og som grunnlag for kommunale planer, herunder folkehelsearbeid og rusmiddelpolitiske handlingsplaner. Som et ledd i dette arbeidet skal alle sentrene bidra med sin kompetanse til kommunene i å forstå utfordringsbildet som Ungdata avdekker, og bistå kommunene med å sette i gang hensiktsmessige tiltak. Kommunene tilbys en kostnadsfri «standardløsning» for Ungdata med tilgang på egne resultater gjennom en standardpresentasjon i powerpointformat. Oppgaver i 2016 Ungdata Gjennomføre Ungdata i regionen, eventuelt i samarbeid med fylkeskommunen, slik at en hensiktsmessig andel av kommunene har gjennomført i perioden 2010 og ut Sikre gjennomføring i en hensiktsmessig andel av kommunene. 2. Sikre samarbeid med fylkeskommuner, for å sikre koordinert gjennomføring i fylket og å fremskaffe data fra videregående skoler. 3. Sikre samarbeid i regionen med andre relevante kompetansesentre og Fylkesmannen om kompetanse til kommunene og fylkeskommunene mht til å forstå utfordringsbildet Ungdata avdekker. Oppgaver i 2016 Andre bidrag til kommunenes oversiktsarbeid KoRus oppleves som en nyttig bidragsyter for kommunene i oversiktsarbeidet etter folkehelseloven. KORUS bidrar til at kommunene øker sin forståelse om at rusmiddelbruk er en viktig del av folkehelseutfordringene. Bistand til kommunens oversiktsarbeid med vekt på rusrelaterte utfordringer Beskriv hvordan senteret bistår kommunenes oversiktsarbeid ut over Ungdata i den årlige rapporteringen til Helsedirektoratet Planlegging etter Plan- og bygningsloven - 6 -

7 Med Plan- og bygningsloven som ramme er det en ambisjon overfor kommunene at Rusmiddelforebygging samordnes med annet lokalt rusarbeid og folkehelse-satsninger. Rusmiddelforebygging skal innarbeides og forankres kommunale planer. Plan Tydelige kommunale ambisjoner i det rusmiddelforebyggende arbeidet, uttrykt i kommunale planer utarbeidet i tråd med PBL Styrket planforankring av rusmiddelforebyggende arbeid Planprosessen ivaretar demokratiske prinsipper som åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Planprosessen fremmer befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, herunder at barn og unges oppvekstsvilkår ivaretas. Oppgaver i 2016 I samarbeid med fylkeskommunen, bistå kommunen med: - råd og veiledning om planprosesser på rus- og folkehelseområdet - med forankring av tematikken rusforebygging og folkehelse i kommunens planprosess - samordning av rusmiddelforebygging med annet lokalt rusarbeid og folkehelsesatsninger I den årlige rapporteringen til Helsedirektoratet Iverksette tiltak Som en oppfølging av rapporten fra «Nasjonal arbeidsgruppe; KoRusenes rolle i kommunenes folkehelsearbeid», skal KoRusene delta i et arbeid med å tydeliggjøre anbefalte virkemidler for kommunene i det rusmiddelforebyggende arbeidet. Målet er å utvikle en fornyet «verktøykasse» for kommunalt rusmiddelforebyggende arbeid. Denne skal samordnes med Helsedirektoratets veivisere for lokalt folkehelsearbeid. Verktøykassen skal publiseres på forebygging.no/handling. Oppgaver i 2016 Tiltaksutvikling i kommunene Utvikle egnede verktøy som bidrar til at kommunene setter i gang hensiktsmessige og kunnskapsbaserte tiltak for å forebygge skader ved rusmiddelbruk 1. Sentrene skal delta i et utviklingsarbeid sammen med øvrige KORUS, ledet av KoRus nord og midt-norge. 2. Beskrive en omforent «verktøykasse» av hensiktsmessige tiltak på kommunalt nivå 3. Bidra i utvikling av forebygging.no /handling, som har som - 7 -

8 mål å inspirere til god praksis og økt bruk av kunnskapsbaserte metoder i det rusforebyggende og helsefremmende arbeid i lokalsamfunnet I den årlige rapporteringen til Helsedirektoratet Ansvarlig alkoholhåndtering Ansvarlig alkoholhåndtering er en viktig satsning på alkoholområdet. Dette er en satsning for å styrke kommunenes forvaltning av alkoholloven. Det skal legges spesiell vekt på godt samarbeid mellom kommune og politi og veiledning av utelivsbransjen og økt kvalitet på salgsog skjenkekontrollene. Det er også viktig å se alkoholpolitikk i sammenheng med folkehelseperspektivet. KoRus har særlig viktig rolle med i arbeidet med å bistå kommunene i deres arbeid med Ansvarlig alkoholhåndtering, å øke forståelsen for alkoholpolitiske virkemidler, og stimulere til samarbeid mellom kommunene, bransjen og politiet. Oppgaver i 2016 Videreutvikling og implementering av satsingen Ansvarlig alkoholhåndtering Forebygge og redusere skadevirkninger av alkoholbruk, bidra til trygge lokalsamfunn og hindre vold og ulykker. Redusere overskjenking og salg/skjenking til mindreårige. Øke kunnskapen om og bidra til bruk av alkohollovens virkemidler, herunder kontroll, søknadsbehandling og innvilgelse, ileggelse av prikker og inndragning av bevilling Gjennom veiledning og bistand, bidra til at kommunene har mer fokus på ansvarlig alkoholhåndtering. Bistå Helsedirektoratet og Fylkesmannen i implementering av alkoholloven og andre nasjonale tiltak og i utviklingsarbeid. Lovendringer skal gjøres kjent, og tas i bruk av kommunene. I samarbeid med Helsedirektoratet, utarbeide og implementere opplæringsmateriell, verktøy og veiledere til kommune, politi, skjenke- og salgsbransjen, eksempelvis e-læringskurs og internkontrollguide. Løpende oppgaver ved behov, for eksempel knyttet til regelverksendringer, mindre utredningsoppgaver og arbeid med kampanjer. Hvert senter skal bygge videre på planen de utarbeidet for 2015 og oversikten over kommunenes arbeid med alkoholloven fra Viktige fokusområder: Kommunenes kompetansebehov - 8 -

9 Folkevalgtopplæring Samarbeid med Fylkesmannen Implementering av verktøy og lovendringer Ansvarlig alkoholhåndtering skal også prioriteres i bruk av stimuleringsmidler. I den årlige rapporteringen til Helsedirektoratet med rapportering på arbeidsplan Rusmiddelforebyggende arbeid i skolen Utdanningsdirektoratet er hovedansvarlig for det rusmiddelforebyggende arbeidet og innholdet i skolen. Helsedirektoratets innsats i skolen vil derfor være basert på nært samarbeid med Utdanningsdirektoratet i hht samarbeidsavtale mellom direktoratene. Grunnleggende for alt helsefremmende og forebyggende arbeid i skolen er Utdanningsdirektoratets satsing «Bedre læringsmiljø». Rusmiddelforebyggende arbeid i skolen Rusmiddelforebyggende arbeid i skolen bygger på «Støttemateriell og forslag til læringsaktiviteter» Oppgaver i 2016 Implementeringen av Støttemateriellet skal gjennomføres i nært samarbeid med skoleeier og bygge på «Bedre læringsmiljø» På resultatmål, oppgaver og arbeidsplan for 2016 Rusmiddelforebyggende arbeid i voksenbefolkningen Rusmiddelforebygging i voksenbefolkningen er et utviklingsområde der arbeidsliv og utdanningsinstitusjoner vil være viktige forebyggingsarenaer. Både Meld. St. 30 (rusmeldingen) og Meld. St. 34 (Folkehelsemeldingen) har som mål at alle arbeidstakere og studenter skal være omfattet av en generell og bevisstgjørende rusmiddelpolitikk. Stat og kommune oppfordres i meldingen til å gå foran med et godt eksempel gjennom en ledelsesforankret rusmiddelpolicy. Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) støtter oppunder dette målet og understreker at det er viktig å senke terskelen for å innføre og ta i bruk retningslinjer for rusmiddelbruk

10 Helse- og omsorgsdepartementet foreslår at det skal nedsettes en arbeidsgruppe, med deltakelse fra Akan og andre berørte aktører, som skal utarbeide en veileder for rusmiddelforebyggende arbeid i offentlige virksomheter. Veilederen skal inneholde forslag til hvordan offentlige virksomheter kan utforme egne retningslinjer for rusmiddelbruk der det gis veiledning om prosess, innhold og oppfølging. Veilederen skal bidra til at statlige og kommunale arbeidsgivere og læresteder kan gå foran med et godt eksempel i det rusmiddelforebyggende arbeidet. Opptrappingsplanen skal behandles i Stortinget i løpet av våren Det vurderes at enkelte at KoRus trekkes inn i dette arbeidet. Fra og med 2015 har KoRus hatt ansvar for å tilby veiledning og opplæring innen tidlig intervensjon og rusmiddelforebygging til høgskoler og universiteter. I tillegg skal kapasiteten på tidlig intervensjon styrkes på disse arenaene. I statsbudsjettet for 2016, er både arbeidstakere og studenter fremhevet som viktige målgrupper for det rusmiddelforebyggende arbeidet. Rusmiddelforebyggende arbeid i arbeidslivet Helsedirektoratet jobber med å utvikle strategier og verktøy for implementering og forankring av rusmiddelforebygging i arbeidslivet. Det er satt i gang flere kunnskapsutviklingsprosjekter for å få et bedre bilde av utfordringsbildet, hvilke tiltak som har effekt og hvilke aktører som må involveres for å sikre god implementering og forankring av tiltak. Det er på nåværende tidspunkt uklart hvilken KoRus skal ha en rolle i denne satsningen. Dette vil bli ivaretatt gjennom drøftinger på virksomhetsledermøter. Hovedoppgaven for KoRus i 2016 vil fortsatt være å videreutvikle og drifte de regionale arbeidsliv og rus- («Alor») nettverkene. I samarbeid med AKAN har KoRus vest Stavanger tatt initiativ til en evaluering av Alor-modellen. Inntil evalueringen foreligger, kan KoRusene videreføre arbeidet med Alor-nettverkene som før. Rusmiddelforebygging i arbeidslivet Bidra til økt kunnskap om, og forankring av rusmiddelforebyggende arbeid i bedrifter, blant annet gjennom Alor-nettverkene. Oppgaver i 2016 Videreføre eksisterende Alor-nettverk i samarbeid med Akan Kompetansesenter. Det bør vurderes om det skal etableres ALOR-nettverk i enda flere fylker, og de sentrene som ikke driver Alor-nettverk, bør ta en vurdering om det er hensiktsmessig å starte dette i På resultatmål, oppgaver og arbeidsplan for 2015 Rusmiddelforebyggende arbeid blant studenter Fra og med 2014 har KoRus hatt ansvar for å tilby høgskoler og universiteter veiledning og opplæring i rusmiddelforebygging, spesielt innen tidlig intervensjon og ansvarlig

11 alkoholhåndtering. Arbeidet bygger videre på Akans studentnettverk, der samarbeid mellom studentsamskipnader, studiesteder og studentorganisasjoner ble vektlagt. I 2015 var implementering av tidlig intervensjonsverktøyet Optimal student en av hovedoppgavene i KoRus sin studentsatsing. På grunn av brudd i avtalen med databehandler for Optimal i Sverige, er arbeidet lagt på is inntil videre. Helsedirektoratet jobber med å finne en ny løsning for utvikling av tilsvarende verktøy i Norge Det rusmiddelforebyggende arbeidet rettet mot studenter blir evaluert på oppdrag av Helsedirektoratet. Evalueringen skal gjennomgå satsingen fra Akans studentprosjekt startet i 2007, og frem til i dag og gi en vurdering av utfordringsbildet og hvordan satsingen bør videreutvikles. Evalueringen vil foreligge i mai KoRus rolle i det videre arbeidet med studenter og utviklingen av optimal student, vil bli vurdert i sammenheng med anbefalingene i evalueringen. Inntil videre vil KoRus sitt arbeid rettet mot studenter stort sett fortsette som før. KoRus vil fortsatt ha ansvar for å tilby veiledning og opplæring innen tidlig intervensjon og ansvarlig alkoholhåndtering til høgskoler og universiteter. Fadderuker, studentfester og skjenkesteder ved studiestedene Bidra til økt kompetanse om alkoholloven og styrking av ansvarlig alkoholhåndtering i forbindelse med fadderuker, studentfester, og på lokale skjenkesteder ved studiesteder i Norge. Oppgaver i 2016 Tilby bistand/veiledning til å etablere lokale nettverk for rusmiddelforebygging og policyutvikling ved studiestedene Tilby veiledning til studiesteder som ønsker å etablere samarbeid med kommune og politi i forbindelse med ansvarlig vertskap og overholdelse av alkoholloven. Ha et spesielt blikk for studenter som en viktig målgruppe i det øvrige AAH-arbeidet inn mot kommuner, politi, næring og fylkesmenn. På resultatmål, oppgaver og arbeidsplan for 2016 Kampanjer og kommunikasjonsvirksomhet Alle KoRus Kampanje/kommunikasjonsvirksomhet Styrke effekten av helsedirektoratets kampanjer ved mer systematisk involvering fra KoRus sin side, ved at KoRus kan bidra til å spre kampanjene bedre lokalt

12 Oppgaver i 2016 Bidra i spredningen av direktoratets kampanjer/kommunikasjonstiltak - På egne nettsider/felles nettportal - Egne sosiale medier - Lokalmedier I den årlige rapporteringen til Helsedirektoratet 2. Tidlig innsats og intervensjon Målet er å styrke kunnskap og kompetanse om tidlig innsats på tvers av sektorer lokalt, regionalt og nasjonalt for å implementere metoder anbefalt i veilederen, «Fra bekymring til handling». Veilederen er fulgt opp med utvikling og implementering av kunnskapsbaserte metoder som blant annet Bedre Tverrfaglig innsats (BTI) og Tidlig Inn. I den videre satsingen må tidlig oppdagelse og oppfølging ikke avgrenses til helsetjenesten eller til problematisk rusmiddelbruk i en tidlig fase og bygge på et bredt kunnskapsgrunnlag 1. Motiverende samtale er et sentralt element i tidlig intervensjonsarbeidet. Alle KoRus skal gi MI-opplæring og veiledning til kommunene. MI-opplæring skal gis prioritet til leger, jordmødre, frisklivssentraler og student-samskipnader, jf. MI-nettverkets strategi : Fra bekymring til handling Bedre praksis og økt kunnskap om tidlig innsats og intervensjon. Oppgaver i 2016 Det er behov for ytterligere å forsterke handlingskompetansen på tidlig innsats. Målet er å utarbeide materiell til kommunene med kunnskapsbaserte anbefalinger for å styrke oppdager- og handlingskompetansen i alle tjenester og sektorer overfor målgruppene barn, unge og foresatte. KoRus skal i samarbeid med de andre kompetansesentrene ( RBUP/ RKBU og RVTS) bidra inn i prosessen med å utarbeide veiledende materiell. På resultatmål, oppgaver og arbeidsplan for Tilsyn med kommunenes samarbeid om tjenester til utsatte barn og unge (Rapport fra Helsetilsynet 5/2009), Følgeevaluering av Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) i 8 nøkkelkommuner (NIBR-rapport 2013:23), KS FoU prosjekt (nr ) Trygg oppvekst helhetlig organisering av tjenester til barn og unge (Møreforskning (2015)

13 Oppgaver i 2016 Bedre Tverrfaglig Innsats Flest mulig kommuner i regionen er gjort kjent med suksesskriteriene for tverrfaglig samhandling og verktøyene for Bedre tverrfaglig innsats, slik at kommuner som ønsker det, kan ta dette i bruk. Bistå i å ferdigstille og utvikle relevant materiell. Følge opp aktuelle kommuner. Kategorisert etter nivå 1 4 På resultatmål, oppgaver og arbeidsplan for Opplæringsprogrammet Tidlig Inn Gjøre ansatte tryggere i arbeidet med å oppdage og tilby hjelp både når det gjelder psykisk helse, rusmiddelbruk og vold i nære relasjoner i møte med småbarnsforeldre, gravide og deres partnere. Oppgaver i 2016 KoRus har regionalt koordineringsansvar for opplæringsprogrammet «Tidlig inn», i samarbeid med de andre kompetansemiljøene. Det skal tilbys til kommuner som ønsker å styrke forebyggings- og tidlig intervensjonsarbeidet i møte med gravide, småbarnsforeldre og deres barn. KoRus har teamlederansvar for de regionale opplæringsteamene (ROT). KoRus deltar i gjennomføringen i det antall kommuner som melder behov for opplæring og som ROT i fellesskap beslutter. Det gjennomføres en evaluering av «Tidlig inn». Det vil foreligge en rapport i mars Resultatene av evalueringen vil legges til grunn for den videre utvikling og oppfølging av opplæringsprogrammet. På resultatmål, oppgaver og arbeidsplan for

14 3. Rusbehandling (på alle nivå) Mål for arbeidet på området behandling av rusmiddelproblemer: Tilgjengelige og helhetlige helse- og omsorgstjenester av god kvalitet, som beskrevet i veiledere og retningslinjer. Bruker- og mestringsperspektiv skal være et bærende prinsipp for all tjenesteytelse. Økt kunnskap og kompetanse om rusproblemer og avhengighet i alle sektorer Kommunale tjenester skal utgjøre bærebjelken i tjenestetilbudet gjennom hele behandlings- og rehabilteringsforløpet i tett samarbeid med en understøttende og mer tilgjengelig spesialisthelsetjeneste Prioriterte oppgaver for KoRus 2016: Bistå Helsedirektoratet med å iverksette Nasjonal overdosestrategi Oppgaver tilknyttet Opptrappingsplanen for rusfeltet Legge til rette for at kommuner tilbys og tar i bruk Brukerplan i samarbeid med Stavanger Universitetssykehus/ KORFOR. KoRus skal også bistå den enkelte kommunen med informasjon om hvordan resultatene av kartleggingen kan brukes til utvikling og dimensjonering av tjenester. Pådriver og tilrettelegger for gode samarbeidsarenaer og samhandlingsmodeller for de lokale tjenestene Formidle kunnskap og kompetanse om rusmiddel og avhengighetsproblemer Samarbeide og samordne, innsatsen for kvalitet og kompetanseutviklingsarbeid overfor kommunene og spesialisthelsetjenesten med fylkesmannsembetene Bistå Helsedirektoratet med å iverksette Nasjonal overdosestrategi Antall kommuner med overdoseproblematikk som har startet opp arbeidet med kartlegging, tiltak og/eller lokale handlingsplaner mot overdoser og overdosedødsfall Oppgaver i 2016 Drift av læringsnettverk pilotkommuner (KoRus Øst) i kommunalt overdosearbeid og utvikling av lokale handlingsplaner mot overdose finansiert av midler over kap nasjonal overdosestrategi;

15 begge rettet mot kommuner som har mottatt tilskudd til kartlegging av overdosedødsfall, samt andre interesserte kommuner Deltagelse i dette læringsnettverket Andre initiativ ut fra lokale forutsetninger som kommunenettverk innen eget område, jfr KoRus Sør. Drift av nettverk gatenære tiltak (KoRus Oslo og KoRus Øst); avholde årlig konferanse for disse samt utgivelse av nyhetsbrev finansiert av midler over kap nasjonal overdosestrategi I den årlige rapporteringen til Helsedirektoratet Legge til rette for at kommuner tilbys og tar i bruk Brukerplan i samarbeid med Stavanger Universitetssykehus/ KORFOR. 80 prosent av kommunene skal ha gjennomført Brukerplankartlegging i perioden Oppgaver i 2016 Kompetansesentrene skal være ansvarlige for å informere kommunene i sin region om BrukerPlan og legge til rette for at kommunene anvender BrukerPlan Kompetansesentrene skal i samarbeid med Stavanger Universitetssykehus/ KORFOR arrangere regionale informasjons- og opplæringssamlinger for kommunene som er knyttet til Brukerplan Beskriv egen aktivitet med Brukerplan I den årlige rapporteringen til Helsedirektoratet. KoRus trenger ikke telle opp antall kommuner i regionen som deltar i Brukerplan, kun rapportere på egen aktivitet Psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Oppgave 2016 Kompetanseutviklende tiltak for kommunene i ordningen Sentrene bidrar til at kommunene i ordningen «Psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene» jobber målrettet med tverrfaglig samarbeid og har god og relevant kompetanse og kvalitet i det rusfaglige arbeidet Sentrene skal, i samarbeid med andre kompetansesentre, bistå fylkesmennene med å legge til rette for kompetanseutviklende tiltak for kommunene som inngår i tilskuddsordningen. Beskriv faglig støtte og bistand til kompetanse- og kvalitetsutvikling for kommunene og samarbeid med Fylkesmannen og andre kompetansesentre

16 Samarbeid med landets fylkesmenn om opplæring i tvangsbestemmelsene i Helse- og omsorgstjenesteloven kap 10 Gjennomført opplæringstiltak for personell som forvalter tvangsbestemmelsene i helse- og omsorgstjenestelovens kap. 10 Oppgaver i 2016 Videreføre påbegynte og planlagte opplæringstiltak. Bidra til å gjøre kommende veileder på tvangsområdet kjent i kommuner og HF i regionen I den årlige rapporteringen til Helsedirektoratet. Vi kan komme tilbake til særskilt rapportering dersom HOD ønsker dette. Bistå kommunene med implementering av "Sammen om mestring" Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne (IS- 2076). Veilederen er gjort kjent for kommunene i regionen KoRus har bistått kommuner med lokalt implementeringsarbeid Oppgaver i 2016 Arbeidet gjøres i samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter innen psykisk helsearbeid, NAPHA. Samarbeid med spesialisthelsetjenesten, fylkesmannen, bruker- og pårørendeorganisasjoner vurderes fortløpende i dette arbeidet. Beskrive arbeidet med implementering av veilederen Oppgave 2016 Kompetanseprogram for tverrfaglige team innen videregående opplæring KoRus bidrar til at de kommunene som har etablert, eller står i ferd med å etablere, tverrfaglige team for å jobbe med ungdom og bedre gjennomføringen i videregående opplæring, arbeider målrettet med tverrfaglig samarbeid og har god og relevant rusfaglig kompetanse i arbeidet.. KoRus skal, i samarbeid med andre kompetansesentre samt andre aktuelle instanser og aktører, bidra inn i utvikling og gjennomføring av kompetanseprogram for tverrfaglige team innen videregående opplæring Beskriv bidrag og samarbeid med andre kompetansesentre, samt andre aktuelle instanser og aktører

17 Bedre samhandling for barn og unge med psykiske vansker og rusmiddelproblemer Gjennom prosjektet «Gode tjenester for barn og unge med psykiske vansker og rusproblemer» i regi av KS, er det etablert kommunale nettverk for forbedringsteam i tjenestene. Forbedringsteamene består av ansatte både fra kommune og spesialisthelsetjeneste. Gjennom forbedringsteamene tilrettelegges det for utvikling av gode tjenester for barn og unge med psykiske vansker og rusmiddelproblemer på tvers av kommune- og spesialisthelsetjenesten for å bedre samhandling om barn og unge med psykiske vansker og rusmiddelproblemer Oppgaver 2016 RVTS, RKBU/RBUP og KoRus skal i hver region velge én felles representant som skal støtte KS prosjektet i planlegging, organisering og gjennomføring av de kommunale nettverkssamlingene. NAPHA skal inkluderes i samarbeidet om den regionale utvelgelsen i region midt. Alle sentrene skal bidra til prosjektet ved å understøtte og veilede kommuner som deltar i kommunale nettverkssamlinger gjennom kompetanse- og metodeutvikling, samt bidra til å gjøre tjenestene i stand til å vurdere kvaliteten på egne tjenester Beskriv aktivitet rettet mot prosjektet Bolig for velferd Bistå Helsedirektoratet i arbeidet med den nasjonale boligsosiale strategien «Bolig for velferd » Strategien er gjort kjent for kommunene i regionen KoRus har bidratt i etablerte fora og på arenaer knyttet til boligsosialt arbeid på regionalt nivå Oppgaver i 2016 Delta og bidra på relevante aktuelle regionale samarbeidsarenaer sammen med Fylkesmannen og andre aktuelle velferdsaktører

18 Opptrappingsplanen for rusfeltet Planen rettes mot personer som er i ferd med å utvikle eller som allerede har et rusproblem. Det er størst behov for å styrke tilbudet i kommunene, og hovedinnsatsen rettes derfor mot kommunesektoren og har tre definerte innsatsområder: 1. Tidlig innsats for å forebygge rusavhengighet, 2. Behandling 3. Oppfølgingstjenester etter behandling PLANENS OVERORDNEDE MÅL: 1. Det skal sikres reell brukerinnflytelse gjennom fritt behandlingsvalg, flere brukerstyrte løsninger og sterkere brukermedvirkning ved utforming av tjenestetilbudet. 2. Sikre at personer som står i fare for å utvikle et rusproblem skal fanges opp og hjelpes tidlig. 3. Alle skal møte et tilgjengelig, variert og helhetlig tjenesteapparat. 4. Alle skal ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. 5. Det skal utvikles og i større grad tas i bruk alternative straffereaksjoner og straffegjennomføringsformer. Opptrappingsplanen for rusfeltet Prop. 15 S ( ) Planen er gjort kjent for kommunene i regionen Oppgaver i 2016 Gjøre planen kjent for kommuner og andre aktører i regionen, gjennom egne, og i fora felles med Fylkesmannen og andre kompetansesentre mv. Delta og bidra i Helsedirektoratets samlinger og understøtte direktoratets arbeid med å forberede og koordinere gjennomføringen av opptrappingsplanen. Nasjonale funksjoner KoRus nord Forebygging.no Videreutvikle nettsidene som en nyttig ressurs for målgruppene i

19 Oppgaver i 2015 Budsjettramme dialog med Helsedirektoratet Økt brukertilfredshet og økt bruk av nettsidene Drift og vedlikehold av nettsidene Nytt faglig innhold utarbeides i dialog med Helsedirektoratet. Tydeliggjøre profilen og særpreget i de gjenstående sidene/netttjenestene kr (samlet tilskudd for alle nett-tjenestene) I den årlige rapporteringen til Helsedirektoratet KoRus nord Oppgaver i 2016 Kommunetorget.no Videreutvikle nettsidene som en nyttig ressurs for målgruppene i dialog med helsedirektoratet Bistå Helsedirektoratet i spredning av opplæringsmateriell, verktøy og veiledere for kommune, politi, skjenke- og salgsbransjen. Bistå kommunene med råd, veiledning og eksempler om planprosesser Bistå med forankring av tematikken rusforebygging og folkehelse i kommunens planprosess Drift og vedlikehold av Kommunetorget.no Nytt faglig innhold utarbeides i dialog med Helsedirektoratet. Dette er særlig viktig i artikler med juridisk innhold (artikler med juridisk hovedtema skal i utgangspunktet være tilgjengelig på Helsedirektoratets nettsider, og vår nye nettside søker å ivareta dette fremover) Det må ryddes på sidene slik at definisjonen av AAH er likelydende med det som står på Helsedirektoratet sine sider. Dette bør gjøres etter at HDIR har revidert artikkelen på helsedir.no i løpet av januar. I den årlige rapporteringen til Helsedirektoratet KoRus Nord Oppgaver i 2016 Tidligintervensjon.no Oppdatert informasjon er tilgjengelig på nettsiden. Samarbeide med Helsedirektoratet om avklaring mellom helsedir.no og

20 KoRus Bergen Oppgaver i 2016 Budsjettramme MI analyse Øke kompetansen på Motiverende intervju Drifte MI-analyse. Det skal tilbys feedback og veiledning til fagpersoner som ønsker å få vurdert hvor godt en anvender metoden Motiverende samtale. MI-analyse skal være tilgjengelig for alle KoRus kr I den årlige rapporteringen til Helsedirektoratet KoRus øst Pengespillproblemer og problematisk spilleatferd Koordinere, utvikle og formidle kompetanse om spillavhengighet (pengespill) og problematisk spilleatferd (dataspill) i Norge. Oppgaver i 2016 Gi oversikt over kunnskap og kompetanse som finnes nasjonalt Gi oversikt over prosjekter og faglitteratur nasjonalt og internasjonalt Bistå med veiledning, kunnskaps- og kompetanseoppbygging i kommunene og/eller spesialisthelsetjenesten Bistå sentrale myndigheter i utforming og organisering av nasjonale opplæringsprogram Initiere forskning og evaluering Drifte og koordinere nasjonale kompetanse- og evalueringsnettverk Gjennomføre konkrete oppgaver på oppdrag fra Helsedirektoratet Være rådgivende organ for Helsedirektoratet i saker som gjelder endringer i norsk penge- og dataspillpolitikk Budsjettramme kr I den årlige rapporteringen til Helsedirektoratet Oppgaver tildelt enkelte sentre KoRus øst E-læring Drifte e-læringsprogram for Ansvarlig Vertskap

21 Oppgaver i 2016 Implementere og drifte e-læringsprogrammet jf. tilskuddsbrev 2015 og økt tilskudd Driften skal dekkes av inntekter fra kursavgift. Budsjettramme Innen ordinær ramme I den årlige rapporteringen til Helsedirektoratet KoRus Midt Rusmiddelforebygging blant studenter Redusere andelen studenter med et risikofylt drikkemønster. Forebygge overskjenking, alkoholrelaterte skader og ulykker i studiemiljøene. Forankringen av det rusmiddelforebyggende arbeidet blant studenter og ved utdanningsinstitusjonene er styrket. Oppgaver i 2016 Faglig oppfølging og veiledning av den lokale rusmiddelforebyggende koordinatoren ansatt på rusmiddelforebyggende prosjekt ved Studentsamskipnaden i Trondheim Budsjettramme kr I den årlige rapporteringen til Helsedirektoratet KoRus Vest Bergen Rusmiddelforebygging blant studenter Redusere andelen studenter med et risikofylt drikkemønster. Forebygge overskjenking, alkoholrelaterte skader og ulykker i studiemiljøene. Forankringen av det rusmiddelforebyggende arbeidet blant studenter og ved utdanningsinstitusjonene er styrket. Oppgaver i 2016 Faglig oppfølging og veiledning av nasjonal koordinator (50 % stilling) og lokal rusmiddelforebyggende koordinator (100 % stilling) som er ansatt på rusmiddelforebyggende prosjekt ved Studentsamskipnaden i Bergen Budsjettramme kr I den årlige rapporteringen til Helsedirektoratet KoRus Vest Stavanger Oppgaver i 2016 Pilotprosjekt «Workplace Intervention Preventing Risky Alcohol Use and Sick Leave» (WIRUS) i samarbeid med Universitetet i Stavanger» Redusere andelen arbeidstakere med et risikofylt alkoholkonsum i det norske arbeidslivet. Bedriftshelsetjenesten STAMINA har fått opplæring i riskbruksmodellen og Balance tiltak hos bedriftshelsetjenestene og på arbeidsplasser. Utprøvingen av WIRUS-prosjektet er godt igangsatt i de rekrutterte bedriftene. Oppdatere tidsplanen for prosjektet i samarbeid med UiS i henhold til forsinkelsene. Fortsette gjennomføringen av WIRUS-prosjektet i tråd med revidert

22 tidsplan, og i samarbeid med Universitetet i Stavanger: Rekruttere bedrifter, opplæring av BHT, og implementering av riskbruksmodellen og Balance i de utvalgte bedriftene. Budsjettramme Overførte midler fra 2015 I den årlige rapporteringen til Helsedirektoratet KoRus sør RUSFAG redaksjon Utgi to nye utgaver av RUSFAG i Oppgaver i 2016 Lede redaksjonsmøtene og koordinere arbeidet med RUSFAG Drifte felles nettportal Budsjettramme kr I den årlige rapporteringen til Helsedirektoratet Forskning Det vises til nytt felles samfunnsoppdrag og HelseOmsorg21-strategien. I følge samfunnsoppdraget skal kompetansesentrene Drive eller delta i oppsummering av forskning på eget område. Områder hvor det skal drives egen oppsummering av forskning avklares med Folkehelseinstituttet for å unngå dobbeltarbeid. Delta i praksisnær og praksisrelevant forskning og i relevante forskningsnettverk. Dette skal ikke utgjøre hoveddelen av kompetansesentrenes virksomhet. Sentrene kan også drive forskning på metodikk som understøtter sentrenes samfunnsoppdrag, men dette er ikke en obligatorisk del av sentrenes virksomhet Målet med HelseOmsorg21 er blant annet å bygge et kunnskapssystem for forskning rettet mot de kommunale tjenestene. Regjeringens handlingsplan for oppfølging av HelseOmsorg21- strategien vil være et sentralt grunnlag for den videre utvikling av KoRus sitt bidrag innen forskning. Helsedirektoratet vil aktivt legge til rette for et godt samarbeid mellom kompetansesentrene og aktuelle forskningsmiljø. Helsedirektoratet vil i samarbeid med FHI sette i gang et arbeid for at KoRus kan bidra med sin kompetanse til evaluering av lokale rusforebyggende tiltak. Det er i første omgang behov for å kartlegge relevant kompetanse blant ansatte i KoRus. I tillegg må det tydeliggjøres hvilken rolle KoRus skal ha i dette samarbeidet med aktuelle forskningsmiljø. Dette vil igjen gjøre det tydeligere hvilken type kompetanse det er viktig å

23 utvikle videre ved KoRus. Dette vil bli tematisert i den videre dialogen med sentrene, blant annet på virksomhetsledermøtene eller i eget forum. Bistand til forskning KoRus bidrar til økt, systematisk kunnskap om praksisfeltet og kunnskap relevant for praksisfeltet. KoRus synliggjør sin virksomhet i tilknytning til Norges forskningsråds arbeid med HelseOmsorg21 Monitor. Forskningsrådet skal fremskaffe helhetlig informasjon om hvor mye midler/ressurser som brukes til forskning, finansieringskilder for forskning, resultater og effekter av forskning og deltakelse i forskernettverk. Styrket kompetanse på forskning på lokale rusforebyggende tiltak. Etablert forskningssamarbeid med andre (eks. Høyskole/ Universitet eller forskningssenter / kompetansetjenester eller andre kompetansesentra.) Oppgaver i 2016 KoRus skal samarbeide med Folkehelseinstituttet (FHI) der det anses hensiktsmessig etter ny organisering av FHI, og andre aktuelle regionale samarbeidspartnere innenfor universitets- og høgskolesektoren eller instituttsektoren. Igangsette arbeid med forskning, i første omgang innen rusmiddelforebyggende tiltak. Arbeidet må avklares med Folkehelseinstituttet for å unngå dobbeltarbeid. Sentrene skal på sikt benytte, og rapportere eventuell forskningsaktivitet ved hjelp av, Health Research Classification System (HRCS, se hrcsonline.net), som ledd i Norges forskningsråds arbeid med etablering av HelseOmsorg 21 Monitor. I 2016 benytter sentrene et forenklet og midlertidig rapporteringsskjema for å synliggjøre eventuell forskningsaktivitet. Skjema sendes ut til sentrene våren Omtal kort hvordan senteret har bidratt til økt, systematisk kunnskap om praksisfeltet og kunnskap relevant for praksisfeltet. Eventuell forskningsaktivitet rapporteres mer detaljert via eget skjema. Skjema sendes ut til sentrene våren Omtal samarbeid med FHI og aktuelle regionale samarbeidspartnere

24 Øvrige felles oppgaver Kompetansesentrene skal bidra til nasjonale kunnskapskilder som og Rustelefonen Lenke til disse nasjonale tjenestene skal ligge på alle kompetansesentrenes nettsider. De andre sentrene skal bidra til KoRus sør med tekst og med økonomisk støtte til utsending av RUSFAG i andre regioner. Kompetansesentrene har en viktig følge med rolle som innebærer å følge utviklingen, og informere Helsedirektoratet om situasjonen på rusområdet i kommunene i den enkelte region. Kompetansesentrene besitter kompetanse som det vil være hensiktsmessig å benytte også i en nasjonal sammenheng. Sentrene skal bistå direktoratet med representanter til arbeids- og prosjektgrupper som etableres. Samarbeidsområder Samarbeid med fylkesmannen: Kompetansesentrene skal samarbeide med og samordne sin innsats for kvalitet og kompetanseutviklingsarbeid overfor kommunene og spesialisthelsetjenesten med fylkesmannsembetene. Kompetansesentrene skal bidra med faglig bistand i kommunale nettverk og regionale rusfora som drives av Fylkesmannen. Kompetansesenteret har hovedansvar for utarbeidelse og oppdatering av den regionale kompetanseutviklingsplanen. Kompetansesenteret skal bistå fylkesmennene i deres arbeid med veiledning overfor kommunene i kommunenes forvaltning av alkohollovgivningen. Samarbeid med fylkeskommunen: Videreføring av samarbeidet om Ungdata undersøkelser. Det vises til blant annet KoRus Midt der det er gode erfaringer fra samarbeid med fylkeskommunen. Aktuelle innsatser for KoRus kan være: - Samarbeid om kartlegging, kompetanseutvikling og kunnskapsbasert tiltak i kommunene - Samarbeid om å utvikle faglige arenaer og bidra til erfaringsoverføring mellom ulike aktører - Rapport til fylkesutvalget om rusmiddelsituasjonen i fylket

25 Dialog med Helsedirektoratet På bakgrunn av tilskuddsbrevet, skal kompetansesenteret utarbeide en arbeidsplan (gjennomføringsplan). Planen skal følge strukturen i tilskuddsbrevet. Arbeidsplan og budsjett for 2016 skal sendes til Helsedirektoratet en måned etter mottak av endelig tilskuddsbrev. Det skal tydelig fremgå av planen og budsjettet hvordan senterets ressursbruk og budsjettet disponeres, sett i forhold til de viktigste arbeidsområdene. Beskrivelsen skal tydeliggjøre senterets arbeid og ressursdisponering på områdene - Rusforebygging / folkehelsearbeid inkl. Ansvarlig alkoholhåndtering. - Tidlig intervensjon - Rusbehandling - Særskilte oppdrag - Nasjonale funksjoner Planen skal inneholde en konkret beskrivelse for hvert av hovedområdene, med vekt på hvordan målene for 2016 er tenkt oppnådd. Budsjettet skal settes opp slik at det er mulig å identifisere senterets ressursdisponering knyttet til de 3 kjerneoppdragene til KoRus. Det skal også fremkomme eventuelle andre inntekter senteret har ut over det som tildeles i dette brevet. Det skal vedlegges en oversikt over ansatte ved kompetansesenteret, herunder navn, arbeidsområde, formell kompetanse, stillingsandel og kontaktinformasjon (e mail og telefon) og hvilke arbeidsområder den enkelte har. Styringsdialogen vil for øvrig foregå gjennom felles virksomhetsledermøter samt møter med hvert enkelt senter. Det avholdes dialogmøte med det enkelte senter i forbindelse med oppsummering av arbeidet i 2015 og plan for gjennomføring av arbeidet På dette møtet skal representant for eier samt daglig leder av kompetansesenteret delta. Erfaringsmessig vil det gjennom året tilkomme oppgaver hvor det er nødvendig for direktoratet å be kompetansesentrene om bistand. Slike oppgaver vil bli drøftet mellom kompetansesenteret og Helsedirektoratet før oppgaven tildeles. Administrasjon og forvaltning Informasjon til kommunene

26 Alle kommuner (eventuelt bydeler) skal være gjort kjent med kompetansesenterets tilbud, herunder mulighet til å søke stimuleringsmidler som en del av arbeidet med kompetanseutvikling. Ved valg av særskilte innsatskommuner, skal følgende vektlegges: - langsiktighet og forankring i kommunens/bydelens administrative og politiske ledelse - forankring i kommunalt planverk - forpliktelse fra kommunens/bydelens side i å følge opp arbeidet som igangsettes gjennom en skriftlig avtale, dette skal være etterprøvbart - rimelig geografisk spredning og at et flertall av kommunene/bydelene over tid har fått et tilbud fra kompetansesenteret Forvaltning av stimuleringsmidler: Helsedirektoratet delegerer for 2016 forvaltningen av i alt 14,6 mill. kroner under tilskuddsordningen «Stimuleringsmidler til rusforebyggende tiltak i kommunene» over kap. 714, post 70 til KoRus. Forvaltningen av tilskuddsordningen skal være i henhold til dette brevet, tilskuddsregelverk, statens økonomiregelverk, samt gjeldende lover og regler. Tilskuddsforvaltningen må innrettes på en slik måte at korrupsjon, misbruk av midler og uregelmessigheter motvirkes. KoRusene skal underrette Helsedirektoratet, uten unødig opphold, om indikasjoner på dette. Det forventes en enhetlig praksis mht tildeling av stimuleringsmidler. Dette gjelder både beløpsstørrelse på det enkelte tilskudd og hvilke formål det gis tilskudd til. Det er ikke anledning til å tildele stimuleringsmidler til andre tilskuddsmottakere enn kommuner. Det vises for øvrig til eget brev om tildeling av forvaltningsansvar for stimuleringsmidlene, utsendt april 2014 og regelverket for tilskuddsordningen. Profilering Alle kompetansesentrene skal delta i felles profilering blant annet gjennom felles publikasjoner. Dette gjelder også i øvrig utadrettet virksomhet, som for eksempel i konferanseprogram m.m. Endringer i viktige forhold ved vertsinstitusjonen Eier (vertsinstitusjon) av kompetansesenteret må informere direktoratet dersom det i løpet av året det oppstår nye forhold av faglig eller organisasjonsmessig art. Dette gjelder blant annet