Orienteringsmøte om arbeid med

Transkript

1 Orienteringsmøte om arbeid med forurenset sjøbunn Prosjektgruppen i Stavanger kommune: Olav Stav BMU, Miljøseksjonen, Miljøvernsjef Kristin Herdis Bringedal BMU, Vann & Avløp Stig Magne Hordnes BMU,Renovasjon Arnfinn Skadsheim BMU, Miljøseksjonen, prosjektleder Hundvåg 1. april 2014

2 Opplegg for presentasjonen Orientere om: Arbeidet utført i Planer for Som i fjor: Spørsmål og diskusjon tas i bolker underveis. Oppsummering og kommentarer til slutt. Mål: Informere og få tilbakemeldinger på utført arbeid. Styrke rådgivende gruppe fordi det er behov for: Historisk kunnskap og innspill om hva som er forurensningskilder og hvordan få kontroll på disse. Skape en kontinuerlig dialog. Vurdere målinger og hva som kan være beste løsninger dersom det kommer til tiltak på/i sjøbunnen.

3 Tema i presentasjonen Agenda Områdeinndeling Analyseresultater Metaller og Metylkvikksølv AVS/SEM Organiske miljøgifter Toksisitetstester PAH-analyser Konklusjoner risikovurdering Samlet vurdering Prioritering Forslag til videre arbeid Hva Miljødirektoratet har bevilget støtte til for videre arbeid 3 DESEMBER 2013 SJØBUNNSUNDERSØKELSER PRESENTASJON AV RESULTATER

4 Stavanger kommune Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger samt risikoanalyse trinn 1 og 2 Presentasjon av resultater, 17. desember SEDIMENTUNDERSØKELSER STAVANGER PRESENTASJON AV RESULTATER

5 Stavanger kommune Områdeinndeling 5 SJØBUNNSUNDERSØKELSER PRESENTASJON AV RESULTATER

6 Stavanger kommune Analyseresultater - Arsen 6 SJØBUNNSUNDERSØKELSER PRESENTASJON AV RESULTATER

7 Stavanger kommune Analyseresultater - Kadmium 7 SJØBUNNSUNDERSØKELSER PRESENTASJON AV RESULTATER

8 Stavanger kommune Analyseresultater - Sink 8 SJØBUNNSUNDERSØKELSER PRESENTASJON AV RESULTATER

9 Stavanger kommune Analyseresultater - Nikkel 9 SJØBUNNSUNDERSØKELSER PRESENTASJON AV RESULTATER

10 Stavanger kommune Analyseresultater - Krom 10 SJØBUNNSUNDERSØKELSER PRESENTASJON AV RESULTATER

11 Stavanger kommune Analyseresultater - Bly 11 SJØBUNNSUNDERSØKELSER PRESENTASJON AV RESULTATER

12 Stavanger kommune Analyseresultater - Kobber 12 SJØBUNNSUNDERSØKELSER PRESENTASJON AV RESULTATER

13 Stavanger kommune Analyseresultater - Kvikksølv 13 SJØBUNNSUNDERSØKELSER PRESENTASJON AV RESULTATER

14 Stavanger kommune Analyseresultater Metylkvikksølv overflate 14 SJØBUNNSUNDERSØKELSER PRESENTASJON AV RESULTATER

15 Konsentrasjon (log C (µg/kg)) Metylkvikksølv resultater Målt 0,14-8,63 µg/kg TS (gjennomsnitt: 3,49 µg/kg TS ) I samme størrelsesorden som i andre områder med kjent kvikksølvforurensning , Sedimentstasjoner Korrelasjonsanalyse viste at ingen av de forventede parameterene slik som TOC, AVS, Eh kunne forklare hvordan MeHgkonsentrasjonen varierte i sedimentprøvene. Høyeste konsentrasjon av metylkvikksølv er påvist i overflaten av sedimentet. De høyeste konsentrasjonene er tilgjengelige og eksponert til vannmasser og sedimentlevende organismer. Anbefales å undersøke fordelingen av metylkvikksølv nærmere; i sedimentprofilet, i porevannet, i vannsøylen og i biota. 15 Kvikksølv, Hg Metylkvikksølv topp Metylkvikksølv overgang SJØBUNNSUNDERSØKELSER - PRESENTASJON AV RESULTATER

16 Available Volatile Sulphur (AVS) Simultanously Extracted Metals (SEM) Brukes for å sammenligne mengde sulfid i sedimentet med mengden metaller Område 1 Dersom konsentrasjonen av sulfid (AVS) er større enn mengden metaller (SEM) er det nok sulfid til å binde de fleste tungmetallene. Dette medfører lav miljørisiko. Område 4 Område 6 Målinger indikerer nok sulfid i sedimentet til å binde tungmetaller i alle prøvestasjonene (SEM/AVS< 56 %). Område 2 Område 3 Område 5 Risikoen knyttet til metaller og eksponering til vannmasser og sedimentlevende organismer er lav selv om det er påvist høye konsentrasjoner av tungmetaller. Sulfidbindingene avhenger av lokale forhold, slik at samme sterke sulfidbindinger ikke nødvendigvis vil binde metallene dersom forholdene endres eller ved tilførsel av mer oksygen til sedimentene. 16 SJØBUNNSUNDERSØKELSER - PRESENTASJON AV RESULTATER

17 Spørsmål og kommentarer

18 Stavanger kommune Analyseresultater Benso(a)pyren 18 SJØBUNNSUNDERSØKELSER PRESENTASJON AV RESULTATER

19 Stavanger kommune Analyseresultater sum PAH SJØBUNNSUNDERSØKELSER PRESENTASJON AV RESULTATER

20 PAH - Kildevurdering Bruk av forholdstall: PAH-16 Forhold Pyrogen Uklart Petrogen Fen/ant < >15 Flu/pyr >1 Nær 1 <1 BaA/Kry <0,4 0,4-0,9 >0,9 C1-fen/fen <1 >1 C1-DBT/DBT <6 6-7,5 >7,5 AlkylPAH/ total PAH-34 W EPA-34 >3 <3 <0,6 >0,6 På bakgrunn av beregnede indekser er det høy sannsynlighet for at mesteparten av PAHforurensningen stammer fra pyrogene kilder. Det er kun fem prøver fra Ytre Galeivågen og nord for Jadarholm hvor det er sannsynlig at prøvene kan være forurenset av en blanding av pyrogene og petrogene kilder (prøvene 26, 29, 31, 33 og 61). 20 SJØBUNNSUNDERSØKELSER - PRESENTASJON AV RESULTATER

21 Stavanger kommune Analyseresultater PCB-7 21 SJØBUNNSUNDERSØKELSER PRESENTASJON AV RESULTATER

22 Stavanger kommune Analyseresultater TBT 22 SJØBUNNSUNDERSØKELSER PRESENTASJON AV RESULTATER

23 Spørsmål og kommentarer

24 Toksisitetstester med porevann 24 SJØBUNNSUNDERSØKELSER - PRESENTASJON AV RESULTATER

25 PAH - Toksisitetsvurdering "Equilibrium Sediment Benchmark" (ESB) utviklet av USEPA. Vurdering basert på risiko fra konsentrasjon av fritt-løst PAH i likevekt med sediment. Trinnene i vurderingen er: a) Beregne frittløst porvannskonsentrasjon fra sediment konsentrasjon (kan også måles), med mengde fraksjon av total organisk karbon (TOC) i sediment og TOC-fordelings koeffisienten (K TOC. ) b) Basert på porevannskonsentrasjon, beregnes toksisitet som toksisitetsenheter (TU) ved bruk av "Final Chronic Values" (FCV). Denne verdien tilsvarer den høyeste konsentrasjonen av de ulike enkelt PAHene i vann som ikke gir negativ effekt på økosystemet. Høyere konsentrasjoner kan gi negativ effekt. c) Summere TU for hver enkelt PAH og alkylerte-pah ved hver stasjon. En total TU på 1.0 betyr at det er en høy risiko for negativ effekt i bentisk miljø (mindre enn 20% overlevelse av bentisk fauna) på grunn av PAH-forgiftning. Jo mer TU overskrider 1.0, desto større sannsynlighet for negativ effekt. K TOC verdiene som USEPA anbefaler er veldig konservative, og det anbefales derfor å bruke mer realistiske verdier som stemmer bedre med målt porevannskonsentrasjon og toksisitet. Anbefalte, realistiske K TOC verdier finnes i Arp (2011). 25 SJØBUNNSUNDERSØKELSER - PRESENTASJON AV RESULTATER

26 Område 1 Område 2 Område 3 Område 4 Område 6 PAH - Toksisitetsvurdering Klassisk føre-var beregning: Størst miljørisiko knyttet til PAH ved Galeivågen (område 2 og 3), rundt Jadarholm (område 4) og sørover mellom Engøy og Steinsøy (område 6). Høy risiko for negativ effekt på bentisk miljø Arp (2011) metoden. Har ikke beregnet høy risiko for at PAH medfører negative effekter på bentisk miljø (Toxicity units (TU) > 1) i noen av stasjonene ved bruk av den mer realistiske modellen (alle prøver < 0,5 TU og det fleste < 0,1). Beregningene tyder på at PAH er lite tilgjengelige og utgjør liten miljørisiko i sedimentene i undersøkelsesområdet. For å bekrefte om risiko knyttet til PAH er lav kan det eventuelt gjøres direkte målinger av PAH-konsentrasjon i porevannet i de mest forurensede områdene. + Måle innhold i sjødyr som lever på bunnen og gallemetabolitter i fisk. 26 SJØBUNNSUNDERSØKELSER - PRESENTASJON AV RESULTATER NB! Det er estimert toks. på bakgrunn av standardanalysene også. Disse er vist i rapporten.

27 Hvor størst miljørisiko fra PAH 27 SJØBUNNSUNDERSØKELSER PRESENTASJON AV RESULTATER

28 Risikovurdering Trinn 2: Overskridelse av grenseverdier Områdene er vurdert hver for seg ut fra fare for: Spredning av forurensningen. Human (menneskers) helse. Økologi (skadefare for planter og dyr). 28 SJØBUNNSUNDERSØKELSER - PRESENTASJON AV RESULTATER Uthevet skrift markerer høyeste overskridelser

29 Samlet vurdering: Vi må gå videre med mer målinger og risikovurderinger (trinn 3) Det er beregnet overskridelser av grenseverdier for trinn 2 mht. tungmetaller (spesielt bly, kobber, kvikksølv, sink), PAH, PCB og TBT. Målinger av AVS/SEM tyder på at tungmetallene er sterkt bundet til sulfid i sedimentet. Det er påvist metylkvikksølv (mehg) i konsentrasjoner tilsvarende andre steder med kjent kvikksølvforurensning. Høyeste konsentrasjoner er påvist i overflaten av sedimentet. De høyeste konsentrasjonene er tilgjengelige og kan gå fra sjøbunnen til vannet og organismer i sjøbunnen og vannet. Kildevurdering av PAH-forbindelser tyder på et pyrogent opphav flest steder (målestasjoner). Kun ved 5 stasjoner er det også innslag av petrogene PAH. Toksisitetsberegning av PAH viser at det er påvist høyest toksisitet i ytre Galeivågen, ved Jadarholm og sørøver mellom Engøy og Steinsøy. Ved bruk av realistiske K TOC -verdier er det beregnet lav risiko knyttet til PAH, selv der de høyeste konsentrasjonene er målt. Det er registrert at sedimentene er toksiske. Hva er årsaken til dette, dersom toksiske effekter ikke skyldes metaller, PAH eller PCB? TBT? Metylkvikksølv? 29 SJØBUNNSUNDERSØKELSER - PRESENTASJON AV RESULTATER

30 Spørsmål og kommentarer

31 Prioritering som indikerer videre utfordringer På grunnlag av geografisk beliggenhet og spredning på grunn av oppvirvling under tiltak, samt undersøkelsesbehov, vil en annen rekkefølge på tiltakene være mer aktuell. Fortsatt aktive kilder? I hvilken grad tilførsler av forurensing fra kilder på land fortsatt utgjør et problem i de ulike områdene kan også være veldig viktig for prioriteringen mellom områdene. Vi prioriterer indre og ytre Galeivågen, området rundt Jadarholm og indre Bangarvågen. 31 SJØBUNNSUNDERSØKELSER - PRESENTASJON AV RESULTATER

32 Forslag til videre arbeid (Trinn 3 undersøkelser) 1. Vurdering av aktive kilder på land og ev. fjerning av disse. 2. Kvantifisering av tilførsler av forurensning til sedimentene (sedimentfeller og/eller sedimentkjerner). 3. Ytterligere undersøkelser av risiko knyttet til PAH, PCB, TBT og tungmetaller ved å måle konsentrasjoner i porevann, vannsøylen og vevskonsentrasjoner i bunnfauna og/eller fisk. 4. Vurdere effekten på metylkvikksølv i miljøet ved å undersøke fordelingen av metylkvikksølv nærmere; i sedimentprofilet, i porevannet, i vannsøylen og i planter og dyr. 5. Helsedimenttester (toksisitet). 32 SJØBUNNSUNDERSØKELSER - PRESENTASJON AV RESULTATER

33 Forslag til videre arbeid (Trinn 3 undersøkelser) 5. Utrede hvordan ulike tiltak kan påvirke mobilisering av tungmetaller bundet til sulfider og mobilisering av metylkvikksølv 6. Avgrense hotspot med TBT ved stasjon 19 (indre Galeivågen, utenfor Hundvåg Slip&Mek.) 7. Informere brukere av sedimentområdene Galeivågen (område 2 og 3) og Jadarholm (område 4) om forurensningssituasjonen i sedimentet 8. Utføre en egen risikovurdering ved badeplassen i stasjon 26, vurdere tilgjengeligheten av miljøgiftene ved passiv prøvetaking og utrede om det er forsvarlig å ha en badeplass i ytre Galeivågen inntil sedimentene er sanert 33 SJØBUNNSUNDERSØKELSER - PRESENTASJON AV RESULTATER

34 Ekstra prøvetaking i Grønnevika i mars 2014 Sjøbunnsprøver øvre 3-4 cm Målte metaller og metylkvikksøv Totalt organisk karbon, ph, red-oks- potensiale og temperatur på 6 stasjoner (prøvesteder) Grønnevika

35 Ekstra prøvetaking i Grønnevika i mars 2014 x x x x x x

36 Videre arbeid i 2014 Stavanger kommune får 1,5 millioner kroner av Miljødirektoratet til nye undersøkelser og risikovurderinger av sjøbunnen i områdene Bangarvågen, Galeivågen og Jadarholm i Stavanger havneområde. Hensikten med undersøkelsene er å se om miljøgiftene i sedimentene er tilgjengelige for opptak i sjødyr, forstå hvordan sedimentene flytter på seg, og kartlegge hvor forurensingen stammer fra. Resultatene skal brukes som grunnlag for en tiltaksplan for opprydding i forurenset sjøbunn i området. Stavanger kommune betaler selv 25 prosent av de totale kostnadene for undersøkelsene. Resultatene skal være klare i slutten av 2014 og skal brukes i vurderingen av behov for tiltak for å rydde opp. Pressemelding fra Miljødirektoratet

37 Planlagt arbeid for 2014: "Hva er miljørisikoen?" 1. Helsedimenttester på blandprøver fra hvert av 6 delområder (NIVA metode standard i denne type arbeid). Det nedenfor gjøres i de 4 delområdene prioritert av oss, konsulent og "Mdir" 2. Utsett av sedimentfeller vår og høst. 3. Utsett av passive prøvetagere (SPMD & DGT) og blåskjell vår og høst. Måler miljøgiftinnhold 4. Innsamling av fisk og sjødyr for å målemiljøgiftinnhold. Et samarbeid med Mattilsynet. 5. Sedimenttester med nettsnegl (H. reticulata) og børstemark (H.diversicolor): Dødelighet/miljøgiftmålinger; miljøgiftenes tilgjengelighet for opptak. 6. Vannprøvetaking i overvannsutløp til indre Bangar- og Galeivågene. Måle miljøgiftinnhold på frafiltrerte partikler. 7. Kjerneprøvetaking. Måler miljøgiftinnhold & vulkanpartikler for å skille og tidfeste kilder og beskrive sedimentforflytninger. 8. Måle miljøgiftinnhold i porevann. 9. Miljørisikoberegninger etter veileder TA2802 (Miljødirektoratet).

38 Stavanger kommune Områdeinndeling 38 SJØBUNNSUNDERSØKELSER PRESENTASJON AV RESULTATER

39 Grabbprøver og analyser (i gul boks) tatt høsten 2013, Bokstavene m a p angir analysekoder gjort høsten 2013 Sted for SPMD, DGT og PRC Nr. 1 Indre Bangarvågen m a m a sedimentfelle og sted for vannprøver m a p Rød sirkel er ca. område for innsamling av sjødyr p Tømmerodden

40 m a Nr. 2 m a p m a m a

41 m a m a p m a p Nr. 3 m a p m a m a p Jadarholm

42 m a p m a p m a Nr. 4 Jadarholm p m a p Steinsøyholmen Vannprøveuttak felles for begge sedimentfeller her. Området sør for Jadarholm Steinsøy

43 Spørsmål og kommentarer

44 Tittel txt