MØTEINNKALLING Formannskap

Transkript

1 Ås kommune Møtetid: kl Møtested: Ås kulturhus, Lille sal MØTEINNKALLING Formannskap Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes iht. lovverk. Møtedokumenter ligger til gjennomsyn på rådmannskontoret, servicetorget, bibliotekene, og Saksliste Side Informasjon fra rådmann Informasjon fra ordfører og eventuelt Referatsaker Saker til behandling 1/15 Rådmannens forslag til Handlingsprogram med økonomiplan /15 Offentlig høring av Konseptvalgutredning Østre linjes forbindelse mot Oslo 3 9 3/15 Ljungbyveien 17 - Utvidet budsjettramme 20 4/15 Utbygging av Rustad skole 24 5/15 Byggeprosjekt brukertilpassede boliger, Solfallsveien 32 6/15 Rehabilitering av Follo barne- og ungdomsskole 36 7/15 Tømrernes feriehjem - Ny høring 41 8/15 Møteplan Formannskap og Kommunestyre 46 Ås, Ola Nordal Ordfører Eventuelt forfall eller inhabilitet meldes på tlf eller e-post politisk.sekretariat@as.kommune.no v/vibeke Berggård. Vi sender personlig svar på forfall mottatt i e-post. Hvis du ikke får svar innen rimelig tid, må forfall meldes på telefon til sekretariatet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. 15/00120

2 Informasjon fra rådmann Informasjon fra ordfører og eventuelt Referatsaker Nordre Follo Renseanlegg IKS Referat fra styremøte Formannskap Side 2 av 49

3 Saker til behandling F-1/15 Rådmannens forslag til Handlingsprogram med økonomiplan 2016 Gå til saksliste Neste sak>> Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Kommunalt råd for funksjonshemmede 12/ Ungdomsrådet Ås eldreråd 11/ Hovedutvalg for oppvekst og kultur 1/ Hovedutvalg for teknikk og miljø Administrasjonsutvalg 17/ Hovedutvalg for helse og sosial 1/ Formannskap 1/ Formannskap Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Forslag til handlingsprogram med økonomiplan 2016 vedtas. 2. Forslag til drifts- og investeringsbudsjett for 2016 vedtas. a) Skattesatsene for 2015 fastsettes lik høyeste sats i henhold til Stortingets vedtak i statsbudsjettet for b) Forslag om nye stillinger og omgjøringer av stillinger vedtas, jf. vedlegg 9 c) Forslag til kommunale avgifter og gebyrer vedtas som Ås kommunes avgifter og gebyrer for 2016, jf. vedlegg 10. d) Opptak av ordinært lån på 212,033 mill. kroner vedtas. I tillegg tas det opp startlån for videreutlån på 20 mill. kroner. Rådmannen gis fullmakt til å benytte mellomfinansiering i form av trekkfasilitet på inntil 15 mill. kroner. e) Det utskrives eiendomsskatt på verker, bruk og annen næring i Ås kommune med 6 promille av takstverdien. f) Det settes i gang med taksering av boliger i Ås kommune med sikte på å innføre eiendomsskatt på bolig med 2 promille fra g) Det innføres avgiftsparkering på kommunale parkeringsplasser i Det fremmes en sak våren 2016 med forslag til innretning og omfang av avgiftsparkering. h) Gebyrene på selvkostområdene prisjusteres i henhold til selvkost. i) Det budsjetteres med 4,97 mill. kroner (ca 2,7 %) avkastning på kommunens e-verksmidler i Eventuell meravkastning utover dette skal avsettes til styrking av bufferfond. Ås, Trine Christensen Rådmann Emil Schmidt Økonomisjef Formannskap Side 3 av 49

4 Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Arbeidsmiljøutvalg Kommunalt råd for funksjonshemmede Ås eldreråd Ungdomsråd Hovedutvalg for oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse og sosial Hovedutvalg for teknikk og miljø Administrasjonsutvalg Formannskap 1. gang Formannskap 2. gang - innstilling til kommunestyret Kommunestyre Vedlegg: (Separat / Nettbrett: Vedlegg til flere utvalg, høst Delt ut i møter i formannskap og kommunestyre ) Rådmannens forslag 21. oktober 2015 til Handlingsprogram Vedtak i saken sendes til: Fylkesmannen i Oslo og Akershus Follo distriktsrevisjon SAKSUTREDNING: Sammendrag: Rådmannen har utarbeidet et forslag til handlingsprogram med økonomiplan for Forslaget er utarbeidet med bakgrunn i kommunens overordnede mål og strategier, jf. Kommuneplanen Samfunnsdelen i ny kommuneplan for Ås ble vedtatt høsten 2015 og vil gjelde for perioden Arealdelen vedtas våren 2016 på grunn av innsigelser og mekling. Hovedmålene i Kommunestyrets vedtatte kommuneplan setter retningen for rådmannens budsjettforslag. Videre bygger forslaget på føringer gitt av formannskapet og utvalgene under budsjettprosessen som startet våren Budsjettet skal legge til rette for gode tjenester for innbyggerne og legge til rette for et grønt skifte i Ås kommune. Kommunen har stor befolkningsvekst. Nødvendige investeringer i skoler, helse- og omsorgsboliger er innarbeidet for å sikre et godt tjenestetilbud. Ås kommune står foran sitt største investeringsløft noensinne, med investeringer i planperioden på 1,2 milliarder kroner. Kommunestyret har vedtatt en investeringsplan og denne setter retningen for rådmannens forslag til investeringer for Planen er imidlertid justert noe som følge av at oppdaterte befolkningsprognoser gir behov for endring av prioriteringer. Formannskap Side 4 av 49

5 Videre er investeringstakten tilpasset kommunens økonomiske ressurser. Rådmannen fremmer følgende forslag til endringer i forhold til tidligere vedtatt plan: Prosjekt Foreslått endring Fremmes som egen sak? Åsgård skole Utbygging av Åsgård skole er i sak 18/15 Ja, vinter 2016 beskrevet ferdigstilt til skolestart Prosjektet foreslås utsatt til 2021 for å utnytte kapasiteten ved planlagte modulskole på grusbanen, Ås stadion. Det vil heller ikke, basert på prosjektets status, være praktisk mulig å ferdigstille skolen til høsten Sjøskogen skole Prosjektet foreslås utsatt som en Nei konsekvens av oppdatert befolkningsprognose som tilsier at det ikke vil være behov for en utvidelse i planperioden. Skolen har en samlet kapasitet på 250 elever. Etter prognosen vil det være en topp i 2016 med 246 elever for deretter å synke til 227 i slutten av planperioden. Rustad skole Oppdaterte kalkyler viser at rammen for Ja, høst 2015 Rustad skole, inklusive Rustadtunet, må økes fra 360 mill. til 402,8 mill. inklusive prisjustering til 2016 priser. Ljungbyveien Oppdaterte kalkyler viser at rammen for utvidelse av Ljungbyveien må økes 4,1 mill. Ja, høst 2015 Videre vil Rådmannen bemerke at det er budsjettert med 20 mill. kr i tilskudd til Solberg og Rustad skoler. Dette gjelder spillemidler og eventuelle andre tilskuddsordninger. Nye beregninger viser at dette sannsynligvis er for høyt. Rådmannen vil komme tilbake med oppdaterte beregner på dette. For å finansiere det ekstraordinære investeringsløftet i kommende år, anbefaler rådmannen å innføre eiendomsskatt på boliger fra Rådmannen forutsetter i budsjettforslaget at samlede inntekter fra eiendomsskatt skal gå til å dekke økningen i finansutgiftene knyttet til nye investeringer. Rådmannen vil derfor i framtidige budsjetter og årsrapporter utarbeide nøkkeltall som viser driftsresultater justert for eiendomsskatt og ekstraordinære finanskostnader, i tillegg til kommunens samlede driftsresultater. Formannskap Side 5 av 49

6 Økonomiske konsekvenser: Budsjettforslaget for 2016 viser et netto driftsresultat på 0,1 %. Resultatet svekkes med 16,6 mill. kr i forhold til revidert budsjett 2015: Endringene fra 2015 til 2016 er som følger: Endring i Inntekter Skatt og rammetilskudd Andre inntekter Finansinntekter Sum endringer i inntekter (Positivt tall betyr en redusert inntekt, negativt tall betyr en økt inntekt) Endringer i utgifter Driftsutgifter Finansutgifter Sum endringer utgifter Netto endringer (Positivt tall betyr en økt utgift) Finanskostnader Finansutgiftene øker med ca 10,6 mill. kr Det er økningen i avdrag på 13 mill. kr som gir den største økingen i finanskostnader. Dette skyldes dels nye investeringer og dels endring av prinsipp for regnskapsføring av avdrag. Kommunens renteutgifter går ned med 2,4 mill. kr som følge av det lave rentenivået. Samtidig reduseres kommunens finansinntekter (renteinntekter og avkastning kapitalforvaltning) med 7,5 mill. kr. Dette skyldes lavere innskuddsrenter og lavere forventet avkastning på kapitalforvaltningen. I tillegg er Ås kommune ute på anbud på ny bankavtale som vil gjelde fra Resultater fra andre bankavtaler som er inngått den senere tiden, viser at kommunen må påregne lavere margin på innskuddsrenten. Dette gir ytterligere reduksjon i renteinntektene. Driftsutgifter Kommunens driftsutgifter øker med 72,3 mill. kr. Det er mange konsekvensjusteringer og det er lagt vekt på å få et så realistisk budsjett som mulig. For å begrense utgiftsveksten foreslår rådmannen 4,5 mill. kr i reduksjon i ikke lovpålagte tjenester, jf Tabell 7 - Oversikt over alle besparelser og inntektsøkninger som inngår i rådmannens budsjettforslag. Skatt og rammetilskudd Skatt og rammetilskudd øker med 61,6 mill. kr. Andre inntekter Andre inntekter øker med 12,2 mill. kr. Uten ekstraordinære inntekter på 12,9 mill. kr (Ålerudmyra, parkeringsgebyr og inntektsprosjekt) som rådmannen foreslår for å saldere budsjettet, ville det vært en nedgang i andre inntekter. Inntektene reduseres som følge av reduserte gebyrinntekter fra selvkostområder. Her må gebyrinntektene Formannskap Side 6 av 49

7 reduseres da utgifter skal dekkes av fond som er opparbeidet fra overskudd tidligere år. I tillegg reduseres inntekter fra ressurskrevende tjenester med 5,2 mill. kr. Eiendomsskatt på bolig Med innføring av eiendomsskatt på bolig fra 2017 vil netto driftsresultat i gjennomsnitt ligge på omtrent 2 % i perioden med rådmannens budsjettforslag. Dette forutsetter fortsatt stram økonomisk styring og klar prioritering av kommunens kjerneoppgaver for å møte veksten fremover. Rådmannen vil derfor fortsette arbeidet med omstilling og effektivisering. Alternativer: Kommunebarometeret viser at kommunen gjennomgående leverer gode tjenester innenfor de økonomiske rammebetingelser. Et godt resultat på kommunebarometeret indikerer at dimensjoneringen og innretningen på kommunens tjenesteproduksjon i hovedsak er riktig. Det totale kostnadsnivået er imidlertid for høyt, dersom man ikke utnytter kommunens inntektspotensial gjennom eiendomsskatt på bolig. 1. Reduksjon i stillinger Alternativet til innføring av eiendomsskatt på bolig vil derfor være å nedjustere tjenestetilbudet på alle områder i kommunen. Dette forutsetter reduksjon i stillinger, da det allerede er kuttet mye i andre driftsutgifter. En reduksjon i alle enheter med ca 25 årsverk vil tilsvare årlige besparelser på ca 15 mill. kr. Dette vil gi et årlig netto driftsresultat på ca 1 % i planperioden. Etter 2020 må det påregnes nye kutt, da full driftseffekt av nye investeringer først kommer i perioden Tiltaket vil være utfordrende sett i lys av den store befolkningsveksten Ås kommune opplever og vil kreve en betydelig omstilling. Det er da helt avgjørende at reduksjonen i stillingene også medfører reduksjoner i oppgavene som kommunen i dag utfører. Fordelingen av kutt i stillinger per etat vil være som følger: Reduksjon i Etat Lønnsbudsjett Kostnadsreduksjon årsverk Oppvekst og kultur ,6 Helse og sosial ,3 Teknikk og miljø ,1 Sentraladministrasjonen ,6 Sum Tiltaket innebærer følgende for de ulike etater: Oppvekst og kultur Reduksjon i lærertetthet og ansatte i barnehager. Konsekvensene vil være mindre oppfølging av elever i skolen og ikke servering av mat i barnehager. Kutt i ikke lovpålagte oppgaver innen kulturområdet vil kunne føre til nedleggelse av fritidsklubbene, reduksjon i tilbudet på kulturskolen og evt stenging av kulturhuset. Formannskap Side 7 av 49

8 Helse og sosial Redusert pleiefaktor og reduksjon av ikke lovpålagte oppgaver som frisklivssentral, aktivitørtilbud, dagtilbud for personer med funksjonshemminger og psykiatrisk dagsenter. Teknikk og miljø Aktivitetsnivået må reduseres på flere områder ved reduksjon i stillinger og risikoen for feil og avvik øker ytterligere. Det kreves bemanning til oppfølging og gjennomføring av vedtatte investerings- og vedlikeholdstiltak. Kutt i stillinger medfører derfor redusert gjennomføringsevne innen drift, vedlikehold og investeringer innen både eiendom, vei, park og idrett. Sentraladministrasjonen Kutt i ansatte i Sentraladministrasjonen medfører redusert bistand til tjenestestedene, bortfall av oppgaver, redusert oppfølging av kvalitetssystemet og mindre utviklingsarbeid. Aktuelle konsekvenser vil være økt nedetid på ikt-systemer og mindre støtte til arbeid med økonomistyring, lederstøtte/-opplæring og HMS-arbeid. Dette medfører at effektiviteten i tjenesteenhetene går ned. Arbeidet med lærlinger, politiske tjenester og kommunikasjon til innbyggere må også reduseres. 2. Redusert kjøp av plasser fra private Det er innarbeidet midler til økt kjøp av sykehjemsplasser med 10,5 mill. kr som følge av innstilling i Formannskapet om kjøp av 15 plasser fra Granås frem til , jf. F-sak 65/15. Samtidig er det forutsatt å ta i bruk Demenssenteret gradvis fra 2017, da det ikke er økonomiske rammer til både å åpne nytt demenssenter fullt ut og samtidig kjøpe 15 plasser. Videre er lønnsbudsjettet til drift av kommunale sykehjemsplasser redusert med 3 mill. kr. En reduksjon av omfang og varighet for kjøp av plasser fra private kan gi rom for å styrke kommunens eget driftsbudsjett, samt frigjøre midler til forsert oppstart av Demenssenteret. 3. Kutt i vedlikehold Skal det kuttes i vare- og tjenesteposter medfører det kutt i vedlikehold. Rådmannen vil da komme tilbake til hvilke prosjekter som må utsettes. Konklusjon med begrunnelse: Rådmannens forslag til handlingsprogram setter kommunen i stand til å gjennomføre nødvendige investeringer for å møte befolkningsveksten og legge til rette for et grønt skifte i tråd med vedtatt kommuneplan. Rådmannen foreslår på denne bakgrunn at Handlingsprogram med økonomiplan 2016 vedtas. Formannskap Side 8 av 49

9 F-2/15 Offentlig høring av Konseptvalgutredning Østre linjes forbindelse mot Oslo Gå til saksliste <<Forrige sak Neste sak>> Saksbehandler: James Michael Greatorex Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskap 2/ Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Jernbaneverkets Konseptvalgutredning Østre linjes forbindelse mot Oslo (Hovedrapport), tas til orientering. 2. Jernbaneverket bes å utrede videre hovedkonsept 1 - Planskilt forbindelse mellom Østre og Vestre linje sør for Ski stasjon. 3. Andre alternativer under konsept 1 avvises. 4. Videre utredning må ta høyde for og begrense tiltakets påvirkning på bebyggelse, landbruks-, landskaps- og kulturminneverdiene i området. 5. For å redusere omdisponering av dyrka jord bør påkobling føres i tunnel under vestre linje og brokonsepter utredes for inn- og utføring til tunnel under Tandbergløkka. 6. Dyrka jord som omdisponeres erstattes ved å oppdyrke tilsvarende arealer andre steder. Ås, Trine Christensen Rådmann Ellen Grepperud leder for plan og utvikling Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Formannskapet Kommunestyret Vedlegg: (Separat / Nettbrett: Vedlegg til flere utvalg, høst 2015) Vedlegg 1 - Høringsbrev, docx, Vedlegg 2 - Hovedrapport KVU Østre linjes forbindelse mot Oslo, pdf Vedtak i saken sendes til: Jernbaneverket Formannskap Side 9 av 49

10 SAKSUTREDNING: Innledning: Jernbaneverket har i brev av invitert offentlige myndigheter til å gi merknader til hovedrapporten Konseptvalgutredning Østre linjes forbindelse mot Oslo med høringsfrist Bakgrunn for saken: Follobanen, med nytt dobbeltspor i tunnel mellom Ski og Oslo S, planlegges åpnet for trafikk i I forbindelse med reguleringsplanen for Ski stasjon ble det fremmet innsigelse fra kommunene Hobøl, Spydeberg, Askim, Trøgstad, Skiptvet, Marker og Eidsberg med krav om en avgreining fra Follobanen syd for Ski stasjon (for planskilt kobling av Østre linje til Follobanen). Bakgrunn for innsigelsen var at også byer/tettsteder langs Østre linje skulle nyte godt av den reisetidsforbedring som ny Follobane vil gi mellom Ski og Oslo. Med bakgrunn i innsigelsen fra kommunene i indre Østfold, ble det gjennomført mekling som førte til enighet om noen forutsetninger for å trekke innsigelsen. Av meklingsprotokollen av fremgår det bl.a. at følgende forutsetninger skal legges til grunn: at Samferdselsdepartementet gir Jernbaneverket i oppdrag å gjennomføre en KVU (konseptvalgutredning) at det skal planlegges for en kapasitetssterk forbindelse slik at tog til/fra Østre linje kan benytte Follobanen Samferdselsdepartementet ba i brev datert Jernbaneverket igangsette arbeidet med KVU for Østre linjes forbindelse mot Oslo. Bestillingen definerer rammene for arbeidet med utredningen. Videre har Stortinget bestilt en tilleggsutredning i brev datert Til sammen utgjør disse mandatet for oppdraget. Bakgrunnen for utredningen er dermed et ønske om at reisetidsbesparelsen mellom Oslo og Ski, som realiseres ved åpning av Follobanen, skal komme reisende fra Østre linje til gode. Imidlertid er det et krav at tiltaket ikke skal påvirke framdriften i Follobaneprosjektet. Bestillingene er redegjort for i kapittel 2 i den vedlagte hovedrapport. Underveis i utredningsarbeidet har både administrativ og politisk ledelse i Ås kommune vært involvert. Det har vært vurdert 9 ulike konsepter (se kapitlene 6 og 7 i hovedrapporten for nærmere beskrivelse). Etter en silingsrunde gikk følgende 5 konsepter ut: Konsept 2: Planskilt forbindelse nord for Ski stasjon Konseptet er ikke forenlig med absolutt krav om ikke å forsinke Follotunellen. Konsept 4: Ny jernbanetrase langs E18 Konseptet fremstår som urealistisk i forhold til marked og investering, og kan forsinke utbygging av E18. Konsept 6: Direktebuss mellom Indre Østfold og Oslo sentrum Veikapasiteten inn mot og i Oslo er ikke tilstrekkelig til at dette kan gi bedre kjøretid på sikt. Formannskap Side 10 av 49

11 Konsept 7: Lokal bane på Østre linje som mater til Ski Silt ut da den betinger en arealkrevende ombygging av Ski stasjon og store investeringer med liten effekt. Konsept 8: Godsspor Østre linje-alnabru Har ingen vesentlig effekt for persontrafikken. Det ble konkludert med at følgende 4 konsepter burde utredes nærmere: Konsept 1: Planskilt forbindelse mellom Østre og Vestre linje sør for Ski stasjon Konsept 3: Tiltak for å redusere reisetiden på Østre linje Konsept 5: Bussmating til hovedstasjoner (Ski) som erstatning for persontog på Østre linje Konsept 9: Ny direkte togtrase mellom Knapstad og Ås med planskilt tilkobling sør for Ås stasjon I konsept 1 betyr «Planskilt forbindelse» et sporkryss der trafikkstrømmene krysser hverandre uhindret. «Vestre linje» henviser til den delen av Østfoldbanen som går fra Ski og sørover mot Moss. Konsekvenser av de fire konseptene er utredet i forhold til 0-alternativet. 0- alternativet omfatter pågående og vedtatte utbedringstiltak på Østre linje. Disse omfatter et nytt sikringsanlegg ERTMS, stasjonsoppgraderinger og nytt kontaktledningsanlegg. Jernbaneverkets vurdering av konseptene og anbefaling: Samfunnsøkonomisk netto nytte Figur 1. Netto nåverdi for de ulike konseptene (mill kr i 2015) Jernbaneverket har beregnet samfunnsøkonomisk netto nytte for de fire konseptene (se figur 1). Alle konseptene fremstår som samfunnsøkonomisk ulønnsomme. Formannskap Side 11 av 49

12 Konsept 5 rangeres først av de analyserte konseptene fordi det har den laveste negative netto nytten. Deretter kommer konsept 1, 3 og 9. Differansen mellom konsept 5 og 1 er marginal. Samfunnsøkonomiske analyser inneholder et element av usikkerhet blant annet fordi det gjøres antakelser om fremtidige økonomiske størrelser. Konsept 9 rangeres lavest først og fremst fordi konseptet har svært høye investeringskostnader, anslagsvis kr 5405 millioner jf. kr 1700 millioner for konsept 1. Ikke-prissatte virkninger Jernbaneverket har også gjennomført en overordnet vurdering av ikke-prissatte virkninger for miljø og samfunn. Følgende tema er tatt med i denne vurderingen: Landbruk Kulturminner og kulturmiljø / kulturlandskap Landskap Naturmiljø Støy En rekke ulike temadata er benyttet og målet har vært å identifisere direkte berørte verdifulle jordbruksområder, kulturminner, landskap- og naturvernområder, samt støy langs traseene. Vurdering av de ulike fagtemaene er oppsummert i tabell 1. Vurdering Fagtema Konsept 1 Konsept 3 Konsept 5 Konsept 9 Landbruk Kulturminner og kulturmiljø Landskap Naturmiljø Støy Tabell 1. Rangering av ikke prissatte virkninger fra 1 (lavest påvirkning) til 4 (høyest påvirkning) Konsept 3 kommer best ut i vurdering av ikke-prissatte virkninger. Grunnen til dette er at det legger minst beslag på arealer som har høy verdi etter de ulike fagtemaene, med unntak av støy. Konsept 1 og særlig konsept 9 vurderes som de dårligste alternativene på grunn av deres negativpåvirkning på en rekke viktige vilt- og naturtypelokaliteter, kulturminner og kulturmiljø og landskapsområder av stor verdi. Ny rutemodell Et tredje element i Jernbaneverkets samfunnsøkonomisk vurdering er et rutemodellprosjekt. Dette har som mål å lage en ny rutemodell som gir størst mulig transportkapasitet og størst mulig nytte for de reisende med kun moderate investeringer i infrastrukturen. Rutemodelltilnærmingen innebærer at Formannskap Side 12 av 49

13 jernbanesystemet, især på Østlandet, må ses under ett. Prosjektet legger samfunnsøkonomiske analyser til grunn for prioritering mellom ulike tilbudsforbedringer og de tilhørende investeringer i infrastrukturen. De samfunnsøkonomiske beregningene til prosjektet Rutemodell 2027 viser at et tiltak tilsvarende konsept 1 i KVU Østre linje er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Videre anbefales det at de samfunnsøkonomiske beregningene til Rutemodellprosjektet legges vekt på i valg av konsept. Samfunnsmål og effektmål Det er også vurdert følgende samfunnsmål og effektmål i henhold til konseptene: Samfunnsmål: Tiltaket skal bedre transporttilbudet mellom Indre Østfold og Oslo/Akershus for å legge til rette for et felles bo- og arbeidsmarked. Transportveksten mellom de to regionene skal i størst mulig grad tas med kollektivtransport. Effektmål 1: Samlet reisetid med kollektivtransport mellom Indre Østfold og Oslo/Akershus skal reduseres vesentlig sammenliknet med dagens situasjon (2014). Effektmål 2: Det skal være mulig å benytte kollektivtransport mellom Indre Østfold og Oslo uten å bytte transportmiddel. Effektmål 3: Kollektivtilbudet skal ha tilstrekkelig kapasitet til å møte økt etterspørsel som følge av befolkningsvekst og økt pendling. Effektmål 4: Reisetiden med kollektivtransport mellom Indre Østfold og Oslo/Akershus skal være forutsigbar, med en punktlighet på minimum 90 %. Vurdering av måloppnåelse er illustrert i tabell 2. Tabell 2. Illustrasjon av oppnåelse av ønskede mål fra best (grønn) til dårligst (rød) 0-alternativet: Alternativet gir liten måloppnåelse på alle effektmålene, selv om man kan oppnå en forholdsvis god reisetid, men dette forutsetter bytte av reisemiddel i Ski. Konsept 1: Konseptet gir god måloppnåelse på alle effektmålene. Konsept 3: Konseptet er marginalt bedre enn 0-alternativet. Konsept 5: Konseptet ikke-prissatte virkninger gir god måloppnåelse på reisetid og kapasitet, men forutsetter bytte av reisemiddel, og dette medfører større sårbarhet i forhold til punktlighet. Formannskap Side 13 av 49

14 Konsept 9: Som konsept 1. Konseptet gir best reisetid, men flere holdeplasser nordvest for Spydeberg mister togbetjening. Jernbaneverkets anbefaling og konklusjon Konsept 1, planskilt kryssing sør for Ski bør utredes videre. Dette konseptet kommer samlet best ut i analysene i KVU og konklusjonen styrkes av den samfunnsøkonomiske beregningen som er gjort i rutemodellarbeidet. I tillegg er det gjennomført et utredningsarbeid for å kartlegge behov for, og lokalisering av, hensetting og persontogverksted på Østlandet. Den konkluderer med at det er behov for opp til 95 hensettingsplasser og verksted rett sør for Ski. Dette styrker også en videre utredning av konsept 1. Konseptet innebærer mellom 6,2 og 5,6 km ny bane og dobbeltspor til Kråkstad. Dagens stasjoner beholdes og dagens del av Østre linje mellom påkjøringspunktet og Ski legges ned, med unntak av uttrekkspor. Rådmannens vurdering: Rådmannen har følgende vurderinger til konseptene 1, 3, 5 og 9, slik de beskrives i hovedrapportens kapittel 7. Konsept 1 Planskilt forbindelse mellom Østre og Vestre linje sør for Ski stasjon Konseptet beskrives nærmere i hovedrapportens kapittel Konsept 1 består av ett hovedkonsept, ett alternativt konsept og ett høyhastighetskonsept. Hovedkonsept Som figur 2 viser innebærer hovedkonseptet en avgreining fra eksisterende Vestre linje, omtrent ved kommunegrensen mot Ski. Det planlegges dobbeltspor hele veien. Traseen føres i bro over vestre linje i sving mot sørøst forbi Kjølstadhøgda og Nordre Kjølstad gård og over fylkesvei 152. Den føres videre østover i tunnel under Tandbergløkka og krysser kommunegrensen i øst mot Ski ved Haugteigen. Anslagsvis vil ca. 2,5 km av traseen ligger i Ås kommune. Bl.a. av hensyn til sporets lengdeprofil vil linjen gå under Tandbergåsen i en tunnel i ca. 400 meter. Øst og vest for Tandbergåsen er terrenget lavere, noe som gjør at sporet må legges på en fylling, evt. at det bygges en brukonstruksjon. Lengden på fylling/konstruksjon er beregnet til 600 m vest, og 450 meter øst, for Tandbergåsen. Konseptet innebærer betydelige konflikter med boligfeltet Kjølstadhøgda og gårdene Nordre Kjølstad og Haugteigen. Skog med høy bonitet og dyrkbar jord berøres i Kjølstadskogen. Med unntak av tunnelen under Tandbergløkka ligger trassen ellers på fulldyrka jord av svært god kvalitet. Konseptet ligger i et verdifullt kulturlandskap med potensial for arkeologiske funn og kan komme i konflikt med registrert kulturminner og rødliste arter (storsalamander og småsalamander) i Kjølstadskogen. Traseen ligger på sitt nærmeste ca. 600 m nord for naturvernområdet ved Østensjøvannet. Ellers er ingen viktige naturtyper direkte berørt. Formannskap Side 14 av 49

15 Alternativ linjeføring I utredningsarbeidet er det også vurdert en variant av konsept 1. I alternativet er avgreningen fra Vestre linje tilnærmet lik, men traseen skiller seg fra hovedkonseptet ved at den er lagt mer direkte mellom avgreningspunktet og Kråkstad. Dette gir en kortere trase, men den vil ha enda større konfliktpotensial med landbruks-, landskaps- og kulturminneverdiene i området. Tilrettelegging for høyhastighet Muligheten for å tilpasse konseptet til høyhastighet er vurdert med en løsning som muliggjør en hastighet opp mot 160 km/t. Her trekkes trassen enda lengre sør mot Østensjøvannet enn hovedkonseptet med desto høyere konfliktpotensial med landbruks-, natur-, landskaps- og kulturminneverdiene i området. Figur 2. Hovedkonsept 1, planskilt påkobling sør for Ski stasjon. Sort og lilla linje viser dagens trase for hhv. Vestre og Østre linje. Prikket linje indikerer tunnel, stiplet linje skjæring. Rådmannens vurdering Alle konseptets tre alternativer er konfliktfylt i forhold til eksisterende boliger og landbruks-, natur-, landskaps- og kulturminneverdiene i området. Hovedkonseptet er det alternativet som sannsynligvis innebærer lavest potensial for konflikt og er å foretrekke, selv om dette konseptet ikke er optimal sett isolert ut fra jernbanetekniske Formannskap Side 15 av 49

16 og kostnadsmessige forhold. Rådmannen mener at konfliktnivået med de to øvrige alternativene ikke kan aksepteres og bør avvises. For å redusere omdisponering av dyrka jord bør brokonsepter framfor fyllinger utredes for inn- og utføring til tunnel under Tandbergløkka. Det framgår ikke i konseptvalgutredningen om et alternativ der påkobling føres i tunnel under vestre linje er vurdert. Dette ville gi en mindre arealkrevende løsning og en mye lavere brokonstruksjon over dalen vest for Tandbergåsen. Konsept 3 Tiltak for å redusere reisetiden på Østre linje Konseptet beskrives nærmere i hovedrapportens kapittel I dette konsept vil trafikken fra Østre linje ikke bli ført inn i Follobanetunnellen, men fortsatt kjøre Østfoldbanen (etter 2026), med mange stopp. Hovedideen i dette konseptet er derfor å søke samme innsparing i kjøretid som Follobanen ville gi gjennom andre tiltak på Østre linje, f.eks. å rette ut kurver i den eksisterende traseen. Spart reisetid i dette alternativet vil være 2 minutt i forhold til 0-alternativet mellom Mysen og Ski. Mellom Ski og Oslo S blir reisetiden lik 0-alternativet. Ved omstigning til Follobanen i Ski vil reisetiden mellom Ski og Oslo S bli redusert. Rådmannens vurdering Sammenlignet med konsepter 1 og 9 har konseptet 3 ingen direkte konsekvenser for Ås kommunes areal. Ulempene vil først og fremst være for de reisende på Østre linjen som ikke vil kunne dra nytte av direkte kjøring på Follobanen uten å bytte på Ski. På sikt vil trafikkøkning innebærer at den beskjedne reduksjonen i reisetid på 2 minutter, vil spises opp ved at togene fra Østre linjen går mellom fullstoppende lokaltog på Østfoldbanen, eller ved at de reisende må bruke tid på å bytte på Ski. Dermed svarer ikke konseptet på behovet for kontinuerlig reise uten bytte og gir et tilbud med dårligere robusthet enn konsept 1. Rådmannen er enig i hovedrapportens konklusjon om at konseptet ikke bør utredes videre. Konsept 5 Bussmating til hovedstasjoner (Ski) som erstatning for persontog på Østre linje Konseptet beskrives nærmere i hovedrapportens kapittel Konseptet innebærer at reisende fra Indre Østfold må bytte fra buss til tog på Ski stasjon. Ved omstigning til Follobanen i Ski vil reisetiden mellom Ski og Oslo S reduseres. Hvor mye reisetid reduseres avhenger av korrespondansen mellom busser og tog på Follobanen. I dette konseptet fjernes gjennomgående persontog fra Østre linje til Oslo S. Det medfører at tilbudet/setekapasitet mellom Ski og Oslo blir redusert. Det er av den grunn satt inn et ekstra togsett som skal gå mellom Ski og Oslo, men dette toget vil ikke ha vendemulighet på Ski. Det er derfor lagt inn et vendespor sør for Ski (se figur 3). Det vil bli tilsvarende løsning som planskilt avgreining i Konsept 1, men vendesporet forsetter sørover og knekkes ikke mot øst som i konsept 1 for å begrense landskaps- og landbruksinngrep. Rådmannens vurdering Konseptet har vesentlige lavere konsekvenser for Ås kommunes areal enn konsepter 1 og 9. Som konsept 3, vil ulempene først og fremst være for de reisende på Østre linjen som ikke vil kunne kjøre kontinuerlig på Follobanen uten å bytte på Ski. Formannskap Side 16 av 49

17 Figur 3. Hovedkonsept 5. Rød linje viser mulig vendeanlegg syd for Ski En utfordring i forhold til reisetidsgevinst i dette konseptet er kødannelser inn mot Ski sentrum. Utbygging av kollektivfelt vil gi kortere og mer forutsigbar reisetid. For å gjøre dette konseptet realistisk og sammenlignbart, er det forutsatt at det bygges kollektivfelt langs Åsveien mellom E18 og Ski sentrum. Avhengig om valgte løsning kan dette utløser behov for å omdisponere dyrka jord langs fylkesvei 152 i Ås. Ettersom konseptet ikke svarer på behovet for kontinuerlig reise uten bytte, samt at konseptet gir et mindre robust tilbud enn konsept 1, er rådmannen enig i hovedrapportens konklusjon om at konseptet ikke bør utredes videre. Konsept 9 Ny direkte togtrase mellom Knapstad og Ås med planskilt tilkobling sør for Ås stasjon Konseptet beskrives nærmere i hovedrapportens kapittel I konseptet er planskilt kryssing av Vestre Linje syd for Ås stasjon. Det gir en direkte tilkobling til Follobanen på samme måte som i konsept 1Den totale lengden på ny trase er ca. 16 km. Samtidig fjernes 18,7 km av den eksisterende Østre Linje. Det blir i tillegg nødvendig med opparbeidelse av litt over 4 km tunnel, og nesten 4,8 km bru/fylling. Banen skal føres over/under 5 større veier og 22 mindre veier. Dessuten må jernbanen krysse ny E18. Ved kryssing av større veier er det nødvendig med bro eller tunnel. Ved mindre veier er det nødvendig enten med en omlegging eller stenging av veien. Ved Knapstad vil det være nødvendig å fjerne en del bygninger for å få plass til traseen. Konseptet er dermed omfattende og investeringskostnadene vil være store. Formannskap Side 17 av 49

18 Stoppestedene på eksisterende bane nordvest for Spydeberg (Kråkstad, Skotbu, Tomter og Knapstad) vil ikke bli betjent med tog i denne løsningen, men med matebuss til Ski. Konseptet vil gi Ås et økt tilbud til og fra Oslo, samt en direkte avgang til og fra Askim og Mysen. Figur 4. Hovedkonsept 9. Planskilt påkobling sør for Ås sentrum. Rød linje viser trase for hovedkonsept 9. Lilla linje viser dagens Østre linje, sort strek er Vestre linje. Prikket linje indikerer tunnel, stiplet linje skjæring. Rådmannens vurdering I dag har befolkningen i Indre Østfold god kontakt med Ski og nyter godt av de tilbudene som finnes der. Kontakten mot Ås er mer sekundær og man er avhengig av bil. Konsept 9 åpner for en ny transportforbindelse mellom indre Østfold og Ås, samtidig som den gode forbindelsen til Ski opprettholdes. Et slikt tilbud utvider det samlede bo- og arbeidsmarkedet og gjør hele regionen mer robust. Formannskap Side 18 av 49

19 Dette betyr at Ås styrker sin rolle som regionsenter i et større omland. Dette kan gi grunnlag for økt vekst, ikke bare for Ås som regionsenter, men for hele regionen. Konseptet har imidlertid et meget høyt potensial for konflikt med landbruks-, natur-, landskaps- og kulturminneverdiene i området. Selv om konseptet kan styrke Ås i et regionalt perspektiv vil tap av togtilbudet på Kråkstad, Skotbu, Tomter og Knapstad ikke skje uten konflikt med nabokommunene. Det er urealistisk å forvente at de høye investeringskostnadene vil kunne dekkes uten at staten ser at konseptet er ønskelig fra deres side. Rådmannen er enig i hovedrapportens konklusjon om at konseptet ikke bør utredes videre. Konklusjon med begrunnelse: Tilrettelegging for at byer og tettsteder langs Østre linje skal nyte godt av den reisetidsforbedring som ny Follobane vil gi mellom Ski og Oslo vurderes som samfunnsnyttig. Tiltaket skal bedre transporttilbudet mellom Indre Østfold og Oslo/Akershus og legge til rette for et felles bo- og arbeidsmarked. Tiltaket bidrar også til målet om at transportveksten mellom de to regionene i størst mulig grad skal tas med kollektivtransport. For å oppnå effektmål om redusert reisetid med kollektivtransport og et forutsigbart tilbud med høy punktlighet gir konsept 1 det mest optimale resultatet. Samtidig må dette balanseres mot andre samfunnsviktige behov som hensynet til naturverdier, friluftsliv, landskap og jordvern. Ved flere anledninger har Ås kommune blitt berørt av nasjonale infrastrukturprosjekter og har måttet omdisponere verdifulle arealer til transportkorridorer. Hvis Ås kommune nok en gang skal avstå arealer, slik at korridoren Indre Østfold Ski Oslo skal dra nytte av et bedre kollektivtilbud, mener rådmannen at staten i tillegg bør vurdere tiltak som også kommunene langs Østfoldbanen sør for Ski kan dra nytte av. Et forbedret kollektivtilbud må være et slikt tiltak. For å redusere tiltakets påvirkning på bebyggelse og landbruks-, landskaps- og kulturminneverdiene i området, mener rådmannen at avbøtende tiltak er påkrevd. Jernbaneverket bør anstrenge seg for å velge de aller minst belastende løsningene med de høyest mulige estetiske standardene. I tillegg bør konsept 1 begrenses til det ene av de tre skisserte alternativene som krever minst omdisponering av areal og som har færrest negative påvirkninger og det vil si hovedkonseptet. I konsept 1 forventes det at dagens spor på Østre linje inn mot Ski sentrum frigjøres fra der konseptet avgrener. Fremtidig arealbruk avgjøres gjennom reguleringsplaner. I påvente av dette er det i utredningen forutsatt at arealet blir tilbakeført til samme arealbruk som tilstøtende arealer i dag. Rådmannen vil be om at all dyrka jord som beslaglegges ved utbygging, flyttes og erstattes ved å oppdyrke tilsvarende arealer andre steder, for eksempel på frigjort areal langs den gamle traseen. Formannskap Side 19 av 49

20 F-3/15 Ljungbyveien 17 - Utvidet budsjettramme Gå til saksliste <<Forrige sak Neste sak>> Saksbehandler: Roy Sypriansen Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Møtedato Kommunalt råd for funksjonshemmede 13/ Hovedutvalg for helse og sosial 2/ Formannskap 3/ Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Ljungbyveien 17 utvides med tre boenheter, samt nødvendige areal for personal og tekniske funksjoner, basert på vedlagte mulighetsstudie, alternativ B. 2. Tilbygget skal ferdigstilles i løpet av sommeren Prosjektets budsjettramme utvides til kr , eks. mva. Ås, Trine Christensen Marit Roxrud Leinhardt Nils Erik Pedersen Rådmann Helse og sosial sjef Teknisk sjef Tidligere politisk behandling: K-sak 94/14 Handlingsprogrammet for , kommunestyret Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Kommunalt råd for funksjonshemmede Hovedutvalg for helse og sosial Formannskapet Kommunestyret Vedlegg: (Separat / Nettbrett: Vedlegg til flere utvalg, høst 2015) Mulighetsstudiet for Ljungbyveien 17 datert , utarbeidet av A2 Arkitekter AS. SAKSUTREDNING: Sammendrag: «Ljungbyveien bolig og avlastning» er en bolig og avlastningshjem for barn, ungdom og unge voksne, som tar imot beboere som er der i helgen for avlastning, samt beboere som bor der fast med bistand fra de ansatte i Ljungbyveien. Formannskap Side 20 av 49

21 Pr. dags dato har Ljungbyveien 2 faste beboere og kapasitet til 7 barn / ungdom på avlastning gjennom hele uken. Enheten har til sammen ca. 17 årsverk. Ås kommunestyre har vedtatt at Ljungbyveien bolig og avlastning skal utvides med 2 eller 3 omsorgsboliger. I byggeperioden skal Ljungbyveien fungere med dagens kapasitet. Vedlagte mulighetsstudie er utarbeidet av A2 Arkitekter AS. Utarbeidet kostnadsoverslag er over tidligere bevilget økonomisk ramme. Anbefalt løsning krever derved en budsjett regulering. Denne er innarbeidet i HP Fakta i saken: Utviklingen av mulighetsstudiet for Ljungbyveien 17 er ledet av Eiendomsavdelingen i Ås kommune. Innleid prosjektleder har hatt den overordnede styringen av prosjektet. Eksisterende bygning består av 2 byggetrinn der 1. byggetrinn ble gjennomført i 1981 og 2. byggetrinn ble gjennomført i byggetrinn består av 3 fløyer. En brukerfløy mot sør avsatt til brukere som bor der i helgene, en brukerfløy mot nord med faste beboere og en personalfløy midt mellom brukerfløyene. 2. byggetrinn består av 2 omsorgsboliger med tilhørende støttefunksjoner. Eksisterende bygg har et fotavtrykk på tomten som utgjør 638 m 2. Tomten, g.nr: 73 b.nr: 276, er på m 2. Ved tilbygg av nye omsorgsleiligheter vil behovet for parkering også øke. I mulighetsstudiet er det utført en beregning som ivaretar det økende behovet. Trafikkgjennomgang er minimal da eneste trafikk som passerer er biler til en nabo eiendom. A2 Arkitekter AS har vurdert 3 alternative utbygginger, benevnt med alternativ A, B og C. Alternativ A er en forlengelse av tilbygg fra 2012, noe som medfører lang gangvei, og redusert kveldssol i hagen. Alternativ B en forlengelse av eksiterende eldre bygg, dette vil gi kortere gangvei fra personalbasen, og sikre hagen som anses som meget verdifull. Alternativ C har beliggenhet innen i hagen på eiendommen, og denne vil da reduseres hagen, samt kreve større ombygging av eksisterende arealer. Arkitektene har foreslått videre utvikling av alternativ B, som den mest optimale løsningen. Denne plasseringen tilrettelegger for mulig utvidelse av 3 boenheter. Denne løsningen gjør det også mulig å tilbygge en ekstra leilighet i forlengelsen av leilighetene som ble bygget i 2012, ved et eventuelt senere behov. Tilbygget vil øke kapasiteten med 3 faste brukere og 4 ansatte. Total kapasitet blir da til 10 faste brukere, med et personal på 16 ansatte. Utvendig eksisterende arkitektonisk uttrykk benyttes videre i forbindelse med utvidelsen, som er ihht. reguleringen. Dagslys er godt ivaretatt ved at oppholdsrom i størst mulig grad ligger mot utvendig fasade. Formannskap Side 21 av 49

22 Krav i TEK10 og retningslinjer fra Husbanken HB 8.B inkl. NS er ivaretatt i mulighetsstudiet og det er utarbeidet planer på et overordnet nivå, både for innvendig og utvendig løsninger. Plasseringen for tilbygget er bla. valgt for å ivareta utendørskvalitetene på tomten. Det nye tilbyggets plassering vil omslutte utendørsarealene vest på tomten slik at brukerne får være for seg selv. Dette er ihht. personalet anbefaling. Arealer: I utsendte forespørselen for mulighetsstudiet, datert , var det et ønske om 3 spesialboliger med tilhørende støttearealer. Nettoarealet i arealoppsettet var oppført til 298 m 2 eks. areal for terrasser. I samtale med Husbanken har kravet til carport og sportsbod endret seg fra å være separat til å kunne være felles for å gi større fleksibilitet ift. størrelse og form på utstyret til brukerne. Bruttoareal som fremgår av mulighetsstudiet er på 331,6 m 2, som inkluderer 3 leiligheter, sportsbod, lager og utvidelse av personalavdeling. Fremdrift: ( forutsatt endelig budsjett regulering ihht vedlagt fremdriftsplan) Det planlegges med byggestart mot slutten av 2016 og ferdigstillelse i løpet av sommeren Byggefase og drift av Ljungbyveien bolig og avlastning: Nytt tilbygg foreslås tilkoblet fløy for helgebrukere. Det betyr at selve utbyggingen av tilbygget kan foregå uten å forstyrre helgebrukerne. På dagtid praktiserer personalet aktivisering av de faste brukerne utenfor Ljungbyveien. Det vil si at byggingen vil kunne foregå uten at brukere blir forstyrret i vesentlig grad. Endringer på eksisterende bygg vil foregå i personalfløyen og noe i sørfløyen som helgebrukerne benytter. Siden Ljungbyveien har kontinuerlig drift må entreprenør og personal løse dette sammen på en hensiktsmessig og fornuftig måte. Vurdering: Kommunen har pr dags dato 12 personer med funksjonshemninger på venteliste. De har søkt om bolig med bemanning. Kommunen har, etter lovverket, ansvaret for disse personene fra de fyller 18 år. Om foreldre/omsorgspersonene ikke kan eller ønsker å ivareta dette bo- og omsorgsansvaret etter at de er 18 år må kommunen umiddelbart legge til rette for et bo og bemanningstilbud. Ved en utvidelse i Ljungbyveien utnyttes kommunens egen tomt og eksiterende personale på en rasjonell og økonomisk sett gunstig måte. Økonomiske konsekvenser: I 2015 ble det vedtatt et budsjett på kr 5,6 mill. eks. mva. for utvidelse av Ljungbyveien bolig og avlastning. Videre ble det overført 1,6 mill. eks. mva. fra budsjett for Totalt kr 7,2 mill. eks. mva. Kostnadsoverslaget fra arkitekt viser en kostnadskalkyle på kr ,- inkl. mva. Denne kalkylen inneholder både mva. og lønns- og prisstigning. Formannskap Side 22 av 49

23 En økonomisk oppstilling utfra bygningsdelstabellen og med totalramme P85, vil med basis i arkitektens kalkyle bli som følgende: Entreprisekostnad: kr ,- Generelle kostnader: kr ,- Prosjektkostnad: kr ,- Avsatt forventet tilleggskostnad kr ,- P50 kr ,- Avsatt Usikkerhetsmargin kr ,- P85 kr ,- Usikkerhet knyttet til tallene på mulighetsstudienivå, +/-30 % - P85. P85 er på kr ,- for 3 leiligheter og utvidelse av administrasjonsarealene. Husbanken gir tilskudd på 45% av anleggskost pr omsorgsbolig, med maksimalbeløp oppad til kr kroner. Velges løsningen med 3 leiligheter vil kostnaden minus tilskudd bli på kr. 7,187 mill. eks. mva. Velges løsningen med 2 leiligheter vil kostnaden minus tilskudd bli på kr. 7,205 mill. eks. mva. Pris for leilighet nr. 3 er beregnet til kr ,- eks. mva. (dvs. P85 kostnad kr 11,2 mill. en leilighet kr 1, 320 mill. 2 tilskudd a kr mill. = 7,205 mill.) Dette indikerer at det mest økonomisk fordelaktige er å bygge 3 leiligheter i Ljungbyveien 17. Det påpekes at løst inventar og utstyr ikke er inkludert i kalkylen, heller ikke prisstigning frem til ferdigstillelse. Konklusjon: Det foreligger et gjennomarbeidet mulighetsstudie med kostnadsoverslag som indikerer at det er mulig å bygge tilbygg og endringer i eksisterende bygg, til en fornuftig kvadratmeterpris. Prosjektet anbefales gjennomført i tråd med utarbeidet mulighetsstudie, alternativ B, for Ljungbyveien bolig og avlastning. Det er stort behov for etablering av denne type omsorgsboliger med bemanning og en utvidelse i Ljungbyveien er en praktisk og økonomisk gunstig løsning. Formannskap Side 23 av 49

24 F-4/15 Utbygging av Rustad skole Gå til saksliste <<Forrige sak Neste sak>> Saksbehandler: Svanhild Bergmo Saksnr.: 14/ Behandlingsrekkefølge Møtedato Ungdomsrådet Hovedutvalg for oppvekst og kultur 2/ Formannskap 4/ Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Kostnadsrammen for utbygging av Rustad skole til en 4 parallell skole med flerbrukshall økes til 402,86 mill. kroner. 2. Kostnadsrammen for modulskole, inventar og IKT-struktur vedtas på 30,9 mill. kroner. 3. Modulskolen på grusbanen etableres med TEK10 standard. Ås, Trine Christensen Nils Erik Pedersen Ellen Benestad Rådmann Teknisk sjef Oppvekst og kultursjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Ungdomsrådet Hovedutvalg for oppvekst og kultur Hovedutvalg for teknikk og miljø Formannskapet Kommunestyret Vedlegg: (Separat / Nettbrett: Vedlegg til flere utvalg, høst 2015) 1. Høringsinnspill fra Ås Idrettstråd 2. Høringsinnspill fra Ås IL 3. Høringsinnspill fra Ås IL fotball 4. Planskisse for modulskole på grusbanen ved Ås stadion 5. Høring - Mulig forlengelse av tidsrom for midlertidig modulskole 6. K-sak 51/15, Kapasitetsutvidelse av avdeling Rustadtunet - Rustad skole 7. K-sak 19/15, Alternative løsninger for elevene på Rustad skole ved skoleutbygging 8. K-sak 18/15, Tidsplan for prosjekter 9. K-sak 72/14, Skolekapasitet fram mot 2030 Øvrige dokumenter som ligger i saken: Handlingsprogram med økonomiplan Formannskap Side 24 av 49

25 Vedtak i saken sendes til: Rådmann Oppvekst og kultursjef Teknisk sjef Eiendomssjef Økonomisjef Rektor Rustad skole SAKSUTREDNING: 1. Sammendrag Ås kommune trenger i årene som kommer flere store skoleutbygginger. De siste befolkningsprognosene viser at elevtallet øker raskere enn tidligere vist og det er viktig at utbyggingen av Rustad skole gjennomføres som planlagt. Rustad skole er tidligere vedtatt utbygd til en 4-parallell skole som skal stå ferdig høsten Prosessen med utbygging av Rustad skole er i gang og er nå i forprosjektfase. Rådmannen har sett på ulike alternativer for utbygging av Rustad skole for å redusere kostnadene. Rådmannen anbefaler på bakgrunn av dette at vedtatte planer for Rustad skole med utbygging til en 4-parallell skole, med ferdigstillelse i 2019, opprettholdes og at budsjettrammen økes til 402,86 mill. kr. (jf. HP ). Midlertidig modulskole plasseres som tidligere vedtatt på grusbanene ved Ås stadion, men den settes opp med TEK 10 standard slik at den kan brukes av elever og lærere ved flere skoleutbygginger. Kostnadsrammen for moduler, inventar og IKTinfrastruktur for Rustad skole er 30,9 mill. kr og skal dekke kostnadene ved oppsett av modulskole i TEK 10 standard. Ved å vedta rådmannens innstilling vil prosjekteringen av Rustad skole fortsette etter vedtatt tidsplan og skolen vil etter planen stå ferdig sommer/høst Fakta i saken På bakgrunn av tidligere befolkningsprognoser og elevtallsvekst er det vedtatt utbygging av en 4-parallell skole med flerbrukshall på Rustad (K-sak 72/14) samt en tidsplan for skoleutbyggingsprosjekter (K-sak 18/15). I utbyggingsperioden skal elevene ved Rustad skole gå på midlertidig modulskole som settes opp på grusbanen ved Ås stadion(k-sak 19/15). Det er også vedtatt en kapasitetsutvidelse av avd. Rustadtunet (K-sak 51/15). Det har vært avholdt dialogmøter med idretten, og kommunen har utarbeidet en planskisse som vil ivareta en kastebane for friidretten i tiden modulskolen står på grusbanen. Formannskap Side 25 av 49

26 Forprosjekt for utbygging av Rustad skole er igangsatt i mai 2015 og planlagt ferdig i mars Forprosjektet tar utgangspunkt i mulighetsstudiet fra Overtakelse, innkjøring og innflytting er planlagt ferdig i juli Nåværende vedtatte kostnadsramme er kr 360 mill. (Rustad skole kr 345 mill. jfr. handlingsprogram med økonomiplan for og utvidelse av avd. Rustadtunet 15 mill. jfr. K-sak 51/15). Dette er 2015 priser. Kostnadsramme på 345 mill. ble beregnet under mulighetsstudiet. Det er alltid knyttet betydelig usikkerhet til prosjekt i en så tidlig fase (jf. K-sak 18/19). Ny befolkningsprognose viser at befolkningen i Ås sentrum øker hurtigere enn tidligere antatt (jfr. nye befolkningsprognoser). År Rustad Åsgård Totalt Ås kommune beregner 28 elever pr. klasse og realistisk kapasitet regnes som 90% av makskapasitet og skyldes at elevkullene på trinnene varierer. Realistisk kapasitet for 1-parallell skole er ca. 176 elever Realistisk kapasitet for 2-parallell skole er ca. 352 elever Realistisk kapasitet for 3-parallell skole er ca. 530 elever Realistisk kapasitet for 4-parallell skole er ca. 700 elever Realistisk kapasitet for Rustad som en 4-parallell skole for 1.-7.trinn vil være 700 elever + avd. Rustadtunet. 3. Vurdering Rådmannen vurderer på bakgrunn av forhold som er synliggjort i forprosjektet det som nødvendig å revidere den vedtatte bevilgningen på 345 mill. (jfr. handlingsprogram med økonomiplan for ) + 15 mill. (jfr. K-sak 51/15 utvidelse av Rustadtunet). Kostnadsrammen på 345 mill. kr ble beregnet under mulighetsstudiet, og det er alltid knyttet betydelig usikkerhet til et prosjekt i en så tidlig fase. Optimalt uteareal og trafikksituasjonen i området er utfordrende, og dette medfører behov for tiltak på både vei og gang-/sykkelvegnettet. Prosjektet er i dialog med Statens Vegvesen uten at endelig løsning er avklart. Den oppdaterte kalkylen for rammen til en 4-parallell skole med flerbrukshall og Rustadtunet er kr 402,806 mill. Utbygging av Rustad skole er nå i forprosjektstadiet og det er igangsatt en brukerprosess. I forbindelse med denne har oppvekst- og kulturetaten jobbet aktivt med å redusere arealet så mye som mulig for å redusere kostnadene, samtidig som alle krav til skolebygg blir ivaretatt. Kostnader til oppsett av midlertidig modulskole, inventar og IKT-infrastruktur er vurdert til 30,9 mill. kroner. Dette er i tillegg til kostnadsramme for utbygging. Formannskap Side 26 av 49

27 Det er gjennomført en trafikkanalyse for å se på trafikksikkerhetstiltak (jfr K-sak 19/15). Norconsult som har gjennomført analysen, har kommet med noen anbefalinger til trafikale tiltak. Rådmannen har ikke vurdert hvorvidt noen av disse anbefalingene skal gjennomføres. Eventuelle trafikale tiltak er på nåværende tidspunkt ikke kostnadsvurdert. Det har vært dialogmøter med idretten i Ås for å se på muligheten for å finne gode løsninger for idretten i perioden modulskolen skal være på grusbanen. En løsning kan være å flytte dagens kastebane for å møte idrettens behov. Dette er en løsning rådmannen anser som akseptabel for å imøtekomme idrettens behov i perioden modulskolen skal stå på grusbanene. Idretten aksepterer også denne løsningen, selv om den ikke er ideell. Rådmannen vurderer nå om modulskolen skal kunne stå lenger enn 2 år ved en utsatt oppstart av byggeprosjektet ved Åsgård skole. I denne forbindelse har rådmannen bedt idretten om å uttale seg på nytt gjennom en høring. Idretten er tydelige på at modulskoleplassering på grusbanen utover 2 år ikke er ønskelig. De stiller spørsmål om ikke de allerede oppsatte modulene på Åsgård skole vil kunne dekke behovet til skolen og om det må søkes om en omregulering av grusbanen ved en forlengelse av perioden for moduler utover 2 år. Rådmannen ser på bakgrunn av befolkningsprognosene at de modulene som er satt opp på Åsgård er sprengt allerede i 2017, men at ved en 3-parallell modulskole på grusbanen i og en 4-parallell skole på Rustad fra 2019 vil dekke elevtallsveksten i sentrum. Skolekapasiteten for Rustad og Åsgård samlet er ivaretatt ved en 3-parallell skole og 4-parallell Rustad til Rådmannen har i HP foreslått at byggingen av Åsgård skole får oppstart høst 2019 og ferdigstillelse sommer/høst Rådmannen vurderer på bakgrunn av dette at modulskolen på grusbanen bør settes opp i TEK10 standard, slik at den kan benyttes i mer enn 2 år, og at elevene ved Åsgård skole fra høst 2019 kan benytte seg av allerede oppsatt modulskole på grusbanen. Det vil ikke være tilstrekkelig areal ved Åsgård til å dekke både en modulskole i drift og et nytt byggeprosjekt. Ved en forlengelse av oppsatt modulskole på grusbanen trenger ikke området en omregulering, men det kreves en midlertidig dispensasjon. Rådmannen vil da søke om midlertidig dispensasjon for oppsett av modulskole. Kapasitetsbehov for midlertidig Rustad skole vil i utbyggingstiden være en modulskole med plass til 3- parallell skole + avd. Rustadtunet. Det er tidligere vurdert økonomiske konsekvenser ved å bygge en 3-parallell skole på Rustad opp mot en 4-parallell, og vurderingen har vist at det er økonomisk fordelaktig å bygge en 4-parallell. Krav til alle fellesareal, administrasjon, lærerarbeidsplasser, kroppsøving og støttearealer er de samme ved 3- parallell som ved 4-parallell. Det er også vurdert å bygge 2 gymsaler istedenfor flerbrukshall. Gjennomførte vurderinger tilsier at det ikke vil være betydelige økonomiske forskjeller på å bygge flerbrukshall, med mulighet til å søke spillemidler, kontra det å bygge 2 separate gymsaler. Dette er imidlertid ikke kostnadsberegnet i detalj, men en flerbrukshall vil gi Formannskap Side 27 av 49

28 større fleksibilitet. Den vil kunne benyttes av andre enn skolen og kunne leies ut til idretten og andre lag/foreninger til ulike arrangementer. Vurdering av alternativene er gjort med utgangspunkt i de siste befolkningsprognoser og prognosen viser at elevtallet i sentrumsområdet vokser langt raskere enn tidligere antatt. Prosessen med utbygging av Rustad skole er kommet betydelig lenger enn Åsgård, så rådmannen vurderer at den beste løsningen i forhold til økonomi, fremdrift og behov er at utbyggingen av Rustad fortsetter som planlagt og at modulskolen ivaretar elevkapasiteten først for Rustad og så for Åsgård, frem til Åsgård skole er ferdig. Med en stopp i Rustad prosjektet nå vil det ikke være mulig å håndtere elevtallsveksten de nærmeste årene. Skolebehovet i Ås sentrum kan kun dekkes av nye skoler på Rustad og Åsgård med en justering av skolekretsene. Arbeidet med planlegging og endring av skolekretsene starter opp i Når forslag til nye skolegrenser er ferdige, vil dette sendes ut på høring og det vil komme en politisk sak i løpet av Rådmannen har vurdert ulike alternativer og sett på konsekvensene av en gjennomført utbygging med de nye kostnadsoverslagene, opp mot alternativer som i større grad tilfredsstiller vedtatte kostnadsrammer. Det er vurdert å bruke «Vestbymodellen» hvor flerbrukshall ikke bygges som en del av skolen. Den bygges i nærheten av skolen og skolen kan benytte denne. Dette alternativet vil imidlertid føre til at skolen vil ha lang vei til hallen og dermed få et dårligere kroppsøvingstilbud enn det opplæringsplanen krever. Skoledagen vil måtte utvides for å ivareta gangtiden. I motsatt fall vil tiden man bruker på å gå måtte tas av kroppsøvingstimen. Utvidelse av skoledagen vil kunne føre til utfordringer rundt busstransport. Rådmannen anser denne modellen som uaktuell for Ås Kommune, da det ikke vil være egnet plassering i umiddelbar nærhet. 3.1 Alternativer med konsekvenser: Alternativ 1 Rustad bygges ut til 4-parallell skole med flerbrukshall som ferdigstilles i henhold til tidsplan - høsten Realistisk elevkapasitet vil være 700. Alternativet inkluderer en 3-parallell modulskole, inkludert Rustadtunet, med en realistisk kapasitet på 530 elever som settes opp på grusbanen ved Ås stadion våren Modulskolen settes opp med TEK10 standard og har mulighet til å stå mer enn 2 år. Konsekvenser: Ved å vedta alternativ 1 vil man kunne gjennomføre planlagt utbygging i henhold til vedtatt tidslinje for Rustad skole. Man får et funksjonelt og moderne skoleanlegg med flerbrukshall, men tidligere vedtatt kostnadsramme må økes. Det gir overkapasitet for Rustad skole, men dekker elevtallsveksten for Ås sentrum. Dette medfører at Rustad skole kan ivareta elevtallsveksten frem til Åsgård skole er ferdig ved at skolekretsgrensene endres. Formannskap Side 28 av 49

29 Ved å bygge en flerbrukshall får idretten i Ås kommune den hallen de ønsker som dekker deres primære behov. Det er en hall for tradisjonelle innendørsaktiviteter som håndball, volleyball, innebandy og basketball. Det er også et ønske om en hall med innendørs løpebane, men det vil det ikke være plass til i denne hallen. Idretten deltar i prosessen ved planlegging av flerbrukshallen. Dette alternativet gir mulighet for å utnytte modulskolen, etter at Rustad skole står klar, i forbindelse med andre skoleutbygginger, men medfører at grusbanen ved Ås stadion kan bli brukt til skoleformål i mer enn 2 år. Dette vil få konsekvenser for idretten som mister treningsarena over en lengre periode. Idretten har gjennom høring gitt tilbakemelding på at dette ikke er noe de ønsker. Det blir tilrettelagt for en midlertidig kastebane på grusbanen i denne perioden. Økonomiske konsekvenser: Ny kostnadsberegning av prosjektet tilsier et budsjettbehov på 402,86 mill. kr. Modulkostnaden vil øke ved en oppgradering til TEK10, men kostnaden ved leie i 4 år vil ha en betydelig lavere årsleie enn ved leie i 2 år. Kostnadsrammen for moduler, inventar og IKT-infrastruktur er beregnet til 30,9 mill. kr. Kommunen vil kunne benytte modulskolen ved andre skoleutbygginger og slippe ekstra økonomiske kostnader ved å sette opp 2 separate modulskoler i samme tidsrom. Alternativ 2 Rustad bygges ut til 4-parallell skole med redusert størrelse på flerbrukshall sett i forhold til mulighetsstudiet og opprinnelig bestilling. Skolen ferdigstilles i henhold til tidsplan høst Realistisk elevkapasitet vil være 700. Alternativet inkluderer en 3-parallell modulskole med realistisk kapasitet på 530 elever samt avdeling Rustadtunet, som settes opp på grusbanen ved Ås stadion i perioden vår 2017 til høst Konsekvenser: Ved å vedta alternativ 2 vil man få en 4-parallell skole som står ferdig til skolestart 2019, men det er stor usikkerhet rundt konsekvensene for dette alternativet da byggets organisering og funksjonelle sammenheng ikke er tilstrekkelig vurdert. Det vil kunne føre til et dårligere læringsmiljø på skolen. Det er ikke gjennomført en brukerprosess på dette alternativet. Idretten vil ved dette alternativet få en flerbrukshall som ikke tilfredsstiller deres behov, men hallen vil dekke skolens behov med tre gymsaler. Alternativet sikrer skolekapasiteten i Ås Sentrum ved en utsettelse av Åsgård skole til Økonomiske konsekvenser: Alternativ 2 vil gi en kostnadsreduksjon på mill. kr, men vil også gi et fratrekk i tilskudd av spillemidler på 6 mill. kroner. Ellers vil det være samme økonomiske konsekvenser som i alternativ 1. Formannskap Side 29 av 49

30 Alternativ 3 Rustad bygges ut til 3-parallell skole med flerbrukshall. Realistisk elevkapasitet vil være 530. Alternativet inkluderer en 3-parallell modulskole med realistisk kapasitet på 530 elever samt plass for avdeling Rustadtunet, som settes opp på grusbanen ved Ås stadion i perioden vår 2017 til høst Konsekvenser: Ved å vedta alternativ 3 vil prosjekteringen måtte starte på nytt og skolen vil ikke kunne stå ferdig til skolestart Konsekvensen vil være at det ikke vil være nok elevplasser i sentrum i perioden 2017 til tidligst Dette vil medføre behov for oppsetting av flere moduler. Ved å bygge ut Rustad som en 3-parallell skole og Åsgård som en 4-parallell skole vil dette gi totalt 1230 elevplasser. Dette vil dekke skolekapasiteten frem til Det er imidlertid en risiko for at kapasiteten vil sprekke før 2022 siden fremlagte prognose er moderat i vekstanslaget i forhold til utviklingen i boligmarkedet. Dette medfører at man senest i 2018 må starte planleggingen av et nytt byggetrinn på Rustad skole, alternativt finne en ny skoletomt. Økonomiske konsekvenser: Utbyggingskostnaden av en 3-parallell skole kontra en 4-parallell skole gir en isolert kostnadsreduksjon på ca. 25 mill. kr, men totalt for kommunen blir besparelsen meget kortvarig, siden man da ikke har inndekning for den kommende elevtallsveksten. Det må allerede i 2018 startes et arbeid med planlegging av en utvidelse, alternativt ny skole, og i god tid før dette, finne areal for plassering av en eventuelt ny skole. Det vil i tillegg være behov for etablering av flere midlertidige moduler. Dette er ikke kostnadsberegnet, men vil komme til fratrekk på besparelsen. 4. Konklusjon med begrunnelse: Rådmannen vurderer at alternativ 1 er det beste alternativet totalt sett med tanke på den raskt voksende elevtallsveksten, for læringsmiljøet og for tilrettelegging for idretten. Prosjektet med utbygging av Rustad skole er i en forprosjektfase og vil med vedtak om økt kostnadsramme sikre at Ås kommune har en 4-parallell skole som står klar høsten 2019 samt at modulskolen med TEK10 standard kan benyttes til andre skoleutbygginger. Rådmannen vurderer utfra siste befolkningsprognoser, som viser at elevtallsveksten øker langt hurtigere enn tidligere antatt, at det allerede fra ca vil være behov for 2 x 4-parallell skole (1400 elever) i Ås sentrum. Rådmannen vurderer at behovene for idretten i Ås sentrum blir ivaretatt ved at det legges til rette for både modulskole og kastebane på grusbanen. Rådmannen vil eventuelt vurdere om det kan være aktuelt med andre tiltak ved en forlengelse av driftsperioden for modulskolen, og ha en dialog med idretten på dette. Rådmannen anbefaler at alternativ 1 vedtas og at kostnadsrammen økes til 402,86 mill. kroner. Kostnadsrammen på 30,9 mill. kroner for moduler, inventar og IKT- Formannskap Side 30 av 49

31 infrastruktur vedtas, samt at modulskolen på grusbanen settes opp med TEK10 standard. Kan vedtaket påklages? Nei Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart Formannskap Side 31 av 49

32 F-5/15 Byggeprosjekt brukertilpassede boliger, Solfallsveien Gå til saksliste <<Forrige sak Neste sak>> Saksbehandler: Håkon Borge Saksnr.: 13/ Behandlingsrekkefølge Møtedato Kommunalt råd for funksjonshemmede 14/ Hovedutvalg for helse og sosial 3/ Formannskap 5/ Kommunestyret Rådmannens innstilling: Byggeprosjekt «Brukertilpassede boliger i Solfallsveien» vedtas med en budsjettramme på kr. 27 mill. eks mva. Ås, Trine Christensen Marit Roxrud Leinhardt Nils Erik Pedersen Rådmann Helse- og sosialsjef Teknisk sjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Kommunalt råd for funksjonshemmede Hovedutvalg for helse og sosial Formannskapet Kommunestyret Vedlegg: (Separat / Nettbrett: Vedlegg til flere utvalg, høst 2015) Prisoverslag Thorvaldsen.pdf, Kulturminne Åslund.pdf Øvrige dokumenter som ligger i saken: F-sak 13/ Søknad om tildeling av tomt Vedtak i saken sendes til: Rådmannen Helse- og sosialsjef Teknisk sjef Eiendomssjef Formannskap Side 32 av 49

33 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Seks familier har forespurt kommunen om hjelp til etablering av brukertilpassede boliger for deres handikappede barn. De ønsker primært etablering av et borettslag for å sikre langsiktig og stabile boforhold. De har sagt seg villig til å stå for en del av prosjektet selv, ved bygging på tildelt tomt. Grunnet frafall av tilskudd og MVAkompensasjon ved egen bygging vil det være av stor økonomisk gevinst å la kommunen gjennomføre prosjektet og en forutsetning for realisering. En andel av fellesgjelden kan overdras til borettslaget, men grunnet usikkerhet ved fremtidig videretildeling vil kommunen sitte med den økonomiske risikoen. En borettslagsmodell vil bli en dyrere løsning for de respektive familier enn ved normal tildeling, men gir brukerne større grad av stabilitet og forutsigbarhet. Kommunen må utforme vedtektene til borettslaget for å sikre kommunen i henhold til krav om tilskudd fra Husbanken. Et verdibevarende vedlikehold må sikrestilles enten ved utføring og fakturering av FDV kostnader fra kommunens side eller gjennom vedtektene til borettslaget. Kommunen har begrensede prosjektressurser og må leie konsulenttjenester for å få gjennomført prosjektet. Fakta i saken: Rådmannen har fått i oppgave fra formannskapet å avklare konsekvenser og muligheter for å bygge 6 brukertilpassede boliger med personalbase i Solfallsveien (sak 14/14). Seks familier har søkt kommunen om hjelp til å få disponere eller få tildelt en tomt for oppføring av bolig med inntil 6 boenheter for deres barn, alle tilpasset funksjonshemmede. Familiene er interessert i å etablere et borettslag eller sameie hvor de kjøper seg inn i hver sin andel. Husbanken gir tilskudd i henhold til gitte satser ved utbygging av brukertilpassede boliger. Kommunen kan i tillegg kreve momskompensasjon. Forutsetningen er at prosjektet blir øremerket en definerte målgruppe. Husbanken godkjenner fremfesteforhold til borettslag så lenge kommunen avtaler et «non profit» gjenkjøp eller videreutleie etter endt leieforhold. Kommunen plikter å disponere og tildele omsorgsboligene i en periode på minst 30 år fra dato for utbetaling av tilskudd fra Husbanken. Det er tatt stilling til tomteareal i Solfallsveien på eiendom gnr. 55 bnr Denne tomten er ferdig regulert til boligformål. Kommunen kan sammen med grunneier godkjenne et fremfesteforhold til et borettslag eller sameie. Grunneier er positiv til dette. Det stod tidligere et kulturminne på tomten som skapte usikkerhet for utbyggingen. Dette er fjernet (se vedlagte mail fra fylkeskommunen). Formannskap Side 33 av 49

34 Vurdering: Kommunen har pr. dags dato 12 personer med funksjonshemninger som har søkt om bolig med bemanning. Disse står altså på venteliste. Kommunen har, etter lovverket, ansvaret for disse personene fra de fyller 18 år. Om foreldrene / omsorgspersonene ikke kan eller ønsker å ivareta dette bo - og omsorgsansvaret etter at de er 18 år (voksen) må kommunen umiddelbart legge til rette for et bo og bemanningstilbud. Tilskuddene fra Husbanken kan ikke gis privatpersoner. Prosjektet vil uten involvering fra kommunen bli for dyrt for familiene å gjennomføre. Det er i utgangspunktet to ulike modeller kommunen må vurdere. Kommunen kan velge om det blir etablering av borettslag eller om de nye boligene blir likestilt med våre andre brukertilpassede boliger. Ved etablering av et borettslag vil kommunen gi familiene et samlet godt boalternativ hvor familiene kan være med å påvirke borettslagets økonomi og boforhold. Kommunen kan etter lovverket ikke ha en representant i styret, men bør sikre sine interesser ved utforming av vedtekter og salgskontrakt. Dette for å sikrestille krav fra Husbanken, samt gjennomføring av nødvendig verdibevarende vedlikehold av boligene. Kommunen må ha enerett på gjenkjøp etter endt leieforhold. Kommunen kan da velge å leie boligene videre ut i samme borettslagsform, eller implementere dem i ordinær portefølje. Familiene kjøper seg inn i borettslaget med en andel. Fellesgjelden og alle andre borettslagsutgifter betjenes ved husleie. Kommunen er forpliktet til å gi denne gruppen et alternativ for bolig med bemanning / helsepersonell. Kostnadsmessig for kommunen vil det ikke være store økonomiske forskjeller fra å bygge uten tanke på en borettslagsmodell. Brukere av kommunale (tilpassede) boliger har i dag et trygt leieforhold. Rådmannen ser ikke de økonomiske fordelene ved etablering av et borettslag. De brukermessige fordelene ved en borettslagsmodell vil være eierskapet familiene får over sine boliger og muligheten til å påvirke driften av borettslaget. Andre kommuner som har benyttet denne modellen er enda i innkjøringsprosessen. De har spesialutformet vedtekter som sikrestiller kommunens krav overfor Husbanken, og vedlikeholdsmessige forhold som sikrestiller at ikke bygget forfaller grunnet manglende vedlikehold. Økonomiske konsekvenser: Prosjektet er estimert med en byggekostnad på kr ,- eks. mva. med en usikkerhetsfaktor på % i denne tidligfasen. (Jmf. vedlegg: Kostnadsestimat fra Thorvaldsen Prosjektadministrasjon av ) Husbankstøtten er på kr ,- pr boenhet, totalt kr 8 mill. som går inn som en del av finansieringen. Formannskap Side 34 av 49

35 Nettoinvesteringskostnad for kommunen er ca. kr. 19 mill. Ved en borettslagsmodell kan kommunen ha mulighet til å la andelseierne overta fellesgjelden med fradrag av personalbasen. Kommunen som forplikter seg til gjenkjøp må fondsavsette for dette. En eventuell verdistigning vil tilfalle kommunen. Totalverdi på prosjektet er estimert til 50 mill. inklusive mva og estimert tomteverdi. Alternativer: Alternativ til rådmannens forslag vil være å la familiene benytte seg av allerede eksisterende tilbud i kommunen. Kapasiteten i dagens boliger er ikke tilstrekkelig. Om ikke disse 6 familiene bygger noe selv, eller sammen, må kommunen etablere og drifte nye boliger i egen regi. Konklusjon med begrunnelse: Rådmannen foreslår at prosjektet vedtas med en finansiering implementert i handlingsprogrammet for Om kommunen velger en borettslagsmodell eller egne boliger kan vurderes frem mot ferdigstillelse av boligene, da de økonomiske konsekvensene av prosjektet og utforming av vedtekter ikke er gjennomgått med familiene. Kan vedtaket påklages? Nei Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart Formannskap Side 35 av 49

36 F-6/15 Rehabilitering av Follo barne- og ungdomsskole Gå til saksliste <<Forrige sak Neste sak>> Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Møtedato Kommunalt råd for funksjonshemmede 15/ Hovedutvalg for oppvekst og kultur 3/ Formannskap 6/ Kommunestyret Rådmannens innstilling: Follo barne- og ungdomsskole rehabiliteres iht. alternativ 1 for en total prosjektkostnad på kr ,- eks. mva. Kostnadene for Ås kommune vil bli kr Ås, Trine Christensen Rådmann Ellen M. Benestad Oppvekst- og kultursjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Kommunalt råd for funksjonshemmede Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskap Kommunestyre Vedlegg: Ingen Vedtak i saken sendes til: Rådmann Oppvekst- og kultursjef Ski kommune Formannskap Side 36 av 49

37 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Follo barne- og ungdomsskole (FBU) har betydelig behov for rehabilitering av eksisterende bygg og for noe økt kapasitet ved nybygg. FBU har i flere år hatt utilfredsstillende arealer til gruppe-, møte-, arbeids- og lagerrom. Deler av bygningsmassen er svært nedslitt og bærer preg av utilstrekkelig vedlikehold og manglende oppgradering over lengre tid. Gymbygget har et kritisk rehabiliteringsbehov. Fakta i saken: Det er nå gjennomført en mulighetsstudie av rehabilitering / nybygg ved Follo barneog ungdomsskole, ut fra følgende to alternativer som rådmannskollegiet ga sin tilslutning til i møte den : Alternativ 1: Det skal forprosjekteres rehabilitering av gymbygget, rehabilitering og ombygging av både administrasjonsbygget og undervisnings- og møteromsarealer i nytt påbygg til gymbygget. Kostnader og tempoplan for gjennomføring skal kvalitetssikres. Rehabiliteringen innebærer at utvendig kledning, vinduer og dører skiftes ut av administrasjonsbygget og gymsalen. Innvendig blir det total rehabilitering av vegger, loft, gulv og vvs arbeider. Nytt tilbygg til gymsalen blir utført og med nytt ventilasjonsanlegg for de to byggene. 1. Follo barne- og ungdomsskole rehabiliteres og bygges om i henhold til standardsakens vedtak i de 7 eierkommunene, dog med en prisøkning slik UnionConsult har beskrevet. Kostnadene beløper seg da til Kr ,- eks mva. 2. I alternativ 1 blir fordelingen mellom eierkommunene slik: Kommune Eierandel/ skoleplasser Forprosjektmidler 2015 (tidl. bevilgning) Estimat, Investeringsmidler 2016 (eks moms) Ski kommune Oppegård kommune Nesodden kommune Ås kommune Frogn kommune Vestby kommune Enebakk kommune Sum * * Summen er forutsatt bygging i Ved senere oppstart kan en påregne en prisøkning pr år på ca. 2-3 %. Alternativ 2: Her rives undervisningsbygget og gymbygget, og gjenoppbygges i en større byggning. Administrasjonsbygget og utomhusarealene rehabiliteres. Formannskap Side 37 av 49

38 1. Follo barne- og ungdomsskole rehabiliteres og det bygges nytt undervisningsbygg i henhold til vedtak fra Frogn, Ås og Ski kommunestyrer. UnionConsult har utarbeidet tegninger og pris for dette, med en kostnadsramme på Kr ,- eks. moms. Bygningsmassen inneholder da noe mere lagerplass, samt arealer til sanserom og en inndeling i flere, mindre rom. 2. I alternativ 2 blir fordelingen mellom eierkommunene slik: Kommune Eierandel/ skoleplasser Forprosjektmidler 2015 (tidl. bevilgning) Estimat, Investeringsmidler 2016 (eks moms) Ski kommune Oppegård kommune Nesodden kommune Ås kommune Frogn kommune Vestby kommune Enebakk kommune Sum * * Summen er forutsatt bygging i Ved senere oppstart kan en påregne en prisøkning pr år på ca. 2-3 %. Vurdering: Alternativ 1 gir skolen bedre lokaliteter totalt sett og et garderobe- og dusjanlegg som er hygienisk og mer tidsriktig. Det vil være noe økning av det totale arealet, for å kunne øke kapasitet på møterom og personalarbeidsplasser. Tilbygget til gymsalen er en økning av arealet ved skolen. Bygningsmassen vil også være tilpasset for elever med fysisk funksjonsnedsettelse. t Administrasjons- og elevarealer blir skilt, og de ansatte får bedret sine arbeidsforhold med bedre plass. Møteromskapasiteten blir også bedre. Skolen mangler likevel fortsatt en del lagerkapasitet, særlig i forhold til utstyr for elever med funksjonsnedsettelse. Eksisterende kjeller på undervisningsbygget kan ikke brukes til slikt utstyr da adkomsten ikke er tilfredsstillende. Dersom denne skal brukes til lager for slikt utstyr kreves heis til/fra disse arealene. Skolen får ikke økt kapasitet i forhold til grupperom/antall elever eller tilpasning for elever med behov for stor grad av 1-1 oppfølging/skjerming. I dette alternativet gjøres det ikke noe med klasseroms bygningen i det hele tatt. Denne har svært dårlig lydisolering mellom rommene og er dårlig ventilert. Den har også lange ganger, med mye støy som kan være en utfordring for mange av autistene. Denne bygningen ble rehabilitert/pusset opp for 2-3 år siden. Da ble det byttet vinduer, noen dører og gulvbelegg, toaletter ble rehabilitert, samt malt innvendig. Mat- og helserom ble pusset opp, men ikke tilpasset dagens krav til universell utforming. Alternativ 2 gir skolen et stort løft hva gjelder muligheten for, i ennå større grad, å kunne tilpasse opplæringen til elevenes behov. Her får skolen plass til små baser med mye skjerming, samtidig som det er gode fellesarealer der man kan møtes på tvers av grupper/klasser. Det vil være tilgang på sanserom og fysioterapirom. Nå låner skolen sanserom ved Drømtorp når det er behov for slikt, dersom det er Formannskap Side 38 av 49

39 tilgjengelig. Elever med fysisk funksjonsnedsettelse vil lettere få tilgang på alle arealer når de er i ett bygg. Her vil det være bedre arealer for trening på dagligdagse gjøremål (ADL). I et nytt bygg vil også lydisolasjon og ventilasjon være oppgardert og tilpasset dagens krav. Det vil også være mulig, innenfor denne rammen, å kunne ta imot noen flere elever. Plasseringen av bygget gir muligheter for ytterligere utvidelse, dersom det skulle bli et behov. Skolen blir da en sammenhengende bygningsmasse; noe som er en stor fordel både for ansatte og elever hva gjelder forflytningsproblematikk. Økonomiske konsekvenser: Alternativ 1: Driftskostnader blir noe høyere enn ved nybygg. I samarbeid med UnionConsult er det utarbeidet arealbehov og et kostnadsestimat. Det viser seg at, ut fra de areal- og rehabiliteringsbehov som ble anslått i saken allerede fra starten, har prisestimatet fra virksomhet Eiendom i Ski vært for lav. UnionConsult har laget tegninger og kostnadsberegninger, som ligger vedlagt saken. Prisen på alternativ 1 beregner UnionConsult til ca. 39,6 mill eks. moms. Her er det da lagt inn sikkerhetsmarginer, reserver og entreprisekostnader. Det er da også beregnet noe til utomhusarealene og inventar. Alternativ 2: Her rives undervisningsbygget og gymbygget og gjenoppbygges i en bygning. Administrasjonsbygget rehabiliteres. Grovt kostnadsoverslag ble estimert til 71 mill. eks. mva., dersom undervisningsbygget og gymbygget rives og gjenoppbygges. Administrasjonsbygget rehabiliteres. Det vil være et økt arealbehov i nytt bygg da man mister kjellerrom. UnionConsult har laget tegninger og kostnadsberegninger, som ligger vedlagt saken. Prisen på alternativ 2 beregner UnionConsult til 104,5 mill, eks mva. Her er det medtatt kostnader til utomhus arealene og noe til innventar. Alternativer: Alt. 1 I alternativ 1 blir byggene, administrasjonsbygg og gymsal inkl, tilbygg oppgradert til dagens tekniske krav (TEK10). Innemiljø blir vesentlig bedre med nytt ventilasjonsanlegg og tilpassende arbeidsmiljø for de ansatte i administrasjonsbygget. Alt. 2. Alternativ 2 er et helt nytt bygg. Ved oppgradering til dagens tekniske krav vil også morgendagens krav bli møtt på en bedre måte for eventuelt senere oppgraderinger. I et nytt bygg vil det bli stor gevinst energiøkonomisk og driftsmessig. Det vurderes også alternativ energi. Formannskap Side 39 av 49

40 Ved å velge alternativ 2 med nybygg og rehabilitering av administrasjonsbygget, vil tomteutnyttelsen bli mer effektiv enn dagens situasjon. Alternativ 2 vil gi et mye bedre innemiljø for elever og ansatte i forhold til dagens situasjon. Ved ikke å vedta noen av alternativene må man være klar over at det er nødvendig å bruke noen midler på vedlikehold av tekniske anlegg samt en generell oppgradering av bygningsmassen. Konklusjon med begrunnelse: Ut fra en totalvurdering når det gjelder økonomi og hva alternativene gir av merverdi for Follo barne- og ungdomsskole går rådmannen inn for alternativ 1. Kan vedtaket påklages? Nei Ikrafttredelse av vedtaket: 2016 Formannskap Side 40 av 49

41 F-7/15 Tømrernes feriehjem - Ny høring Gå til saksliste <<Forrige sak Neste sak>> Saksbehandler: Liv Marit Søyseth Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskap 7/ Rådmannens innstilling: 1. I medhold av plan- og bygningslovens 4-2 og konsekvensutredes Tømrernes feriehjem med tanke på fremtidig kombinert formål: Bolig- og fritidsbebyggelse. 2. Forslag til omdisponering av Tømrernes feriehjem med krav om felles planlegging med området B1 legges frem for formannskapet før saken sendes på høring. Ås, Trine Christensen Rådmann Ellen Grepperud Plan og utviklingssjef Avgjørelsesmyndighet: Formannskapet Behandlingsrekkefølge: Formannskapet Vedlegg: 1. Tømrernes feriehjem - Fylkesmannens anbefaling.pdf Øvrige dokumenter som ligger i saken: Sak 15/ R- 295 Reguleringsplan for Tømrernes feriehjem Sak 10/ Kommuneplan Høring og endelig behandling Vedtak i saken sendes til: Overordnete myndigheter Berørte parter Formannskap Side 41 av 49

42 SAKSUTREDNING Sammendrag Under høring av kommuneplan for har det kommet frem at hensynssonen over Tømrernes feriehjem, som forutsetter omforming fra fritidsbebyggelse til boligbebyggelse og krav om felles planlegging med område B1, ikke har vært på høring slik plan- og bygningslovens forutsetter. På bakgrunn av dette har Fylkesmannen i Oslo og Akershus i brev datert anbefalt kommunen å sende endringen på ny høring. Dersom kommunen ikke finner dette hensiktsmessig, vil Fylkesmannen ta opp Tømrernes feriehjem som et eget punkt under mekling den Bakgrunn for saken Tømrernes feriehjem ligger langs Bunnefjorden, mellom fv. 156 Nessetveien og Askehaugveien, sydvest for Vinterbrosenteret. Tømrernes feriehjem utgjør ca. 380 daa. Ved rullering av Ås kommuneplan i 2011 lå Tømrernes feriehjem ute på høring med formål fritidsbebyggelse (Fig 1). Fig 1: Høringsforslag Tømrernes feriehjem i oransje, syd for B1. Etter høringen ble planen vedtatt med en hensynssone over områdene Tømrernes feriehjem og B1 uten at denne endringen hadde vært på høring (Fig. 2). Til denne hensynssonen (H290_3) ble det gitt følgende bestemmelse: Det skal foreligge en samlet planløsning før det igangsettes arbeid med å omgjøre fritidsboliger til helårsboliger. Formannskap Side 42 av 49

43 Fig 2: Vedtatt kommuneplan for Tømrernes feriehjem i oransje, syd for B1, med sone H290_3. I høringsforslaget til ny kommuneplan ( ) ble hensynssonen med tilhørende bestemmelse videreført og ble derfor heller ikke belyst som en endring. Fig 3: Høringsforslag for Tømrernes feriehjem i oransje, syd for B1, sone H810_3. I brev datert skriver Fylkesmannen i Oslo og Akershus at gjeldende kommuneplan for har rettsvirkning, og at status for Tømrernes feriehjem er slik den ble vedtatt i plan. Fylkesmannen er likevel av den oppfatning at transformasjon av området til bolig med eventuelt en høyere områdetetthet er problematisk. Av denne grunn mener Fylkesmannen at kommunen bør legge ut området på ny høring slik at høringsinstansene og andre berørte parter får anledning Formannskap Side 43 av 49