Fonndalens Venners Høringsuttalelse til Meløy kommuneplan

Transkript

1 21. april 2013 Fonndalens Venners Høringsuttalelse til Meløy kommuneplan Fonndalens venner avgir følgende høringsuttalelse i forbindelse med Planutvalgets sak 07/13 - høringsutkast til Revidert kommuneplan Sammendrag I Arealdelens risiko- og sårbarhetsanalyse, side 92-93, vises det til en rekke betenkeligheter knyttet til naturmanfoldsloven uten at disse momentene i noen kokret vurdering er veid opp mot de verdiene som vil gå tapt dersom grusuttaket i Fonndalen gjenåpnes. Utkastet til kommuneplan speiler ikke nasjonale føringer for satsing på kultur- og naturbasert reiseliv. Gjeldende kommuneplans ønske om å etablere Svartisen skal som et nasjonalt ikon i reiselivssammenheng og formidling av områdets historie gjennom Fondalen gård er i foreliggende utkast til kommuneplan erstattet av løse tråder uten forpliktelser. Gjeldende reguleringsplan fra 2002 ble vedtatt uten at reiselivsnæringen var tatt med som høringsinstans. Reiselivsnæringens interesser bør derfor gis vesentlig vekt i denne omgang. En repport fra NGU har slått fast at det bare finnes m3 utvinnbar grus i tilknyting til Fonndalen gård. Mer enn 90 prosent av det som ble ansett som nasjonal ressurs finnes på Vesteng gård, der eieren motsetter seg salg av grunn til masseuttak. Det er viktig å merke seg at reguleringsplanen ikke er gjeldende som grunnlag for ekspropriasjon. Meløys omdømme som reisemål kan bli svært hardt rammet dersom kommunestyret ikke tar hensyn til at det finnes planer for etablering av et selskap som ønsker å drive med bærekraftig kultur- og naturbasert reiseliv som alternativ til gjenåpning av masseuttaket i Fonndalen. Dette er et initiativ også Fonndalen AS har sagt seg villig til å vurdere når det er ferdig utredet. Fondal Gård er fredet fordi den representerer en umistelig del av vår historiske arv. Gården knytter samtidig stedets egenartede natur til kulturarven, spesielt i reiselivssammenheng. Den er særlig godt egnet til drift av kultur- og naturbaerte reiselivsprodukter. Med vår innsigelse ønsker vi å fremheve viktige hensyn i denne saken, som Meløy kommune må ta i betraktning. Det gjelder særlig hensynet til Naturmangfoldsloven, og hensynet til bærekraftig turisme. Fonndalens Venner viser til revidert kommuneplan, samfunnsdelen, side 21, der det heter at Naturmangfoldlovens 8 til 12 skal legges til grunn ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Det innebærer at kommunen i all arealforvaltning skal dokumentere at det er gjort en vurdering av hvilken belastning et tiltak har på naturmiljøet.

2 Angående Naturverdier Den 21. mars i år kunne man i Meløyavisa lese et innspill fra etablerte og planlagte næringsdrivende innerst i Holandsfjord. Disse aktørene ga samlet uttrykk for ønsket om bruforbindelse over Holandsfjord, heller enn tunnel mellom Halsa og Ågskaret. Fylkesmannen sier til AN samme dag, at man ønsker å opprettholde et nei til bru over Holandsfjord. Ifølge fylkesmiljøvernsjef Høgsæt må man veie de berørte kommunenes ønske om bruforbindelse opp mot intensjoner i Naturmangfoldsloven, hvis formål også omfatter vern av det landskapsmessige mangfoldet. Når et NEI til bruforbindelse fra Fylkesmannen begrunnes i Naturmangfoldsloven, blir det vanskelig å tro at det fra samme hold kan komme et JA til grusuttak. Likevel, på bakgrunn av lokal råderett i Norge, vil Meløy kommune få det avgjørende ord i saken. Det er da maktpåliggende at Meløy kommune tar innover seg ansvaret i å forvalte et område som er en uvurderlig ressurs for hele Norge. I turistsammenheng endog langt utover Norge! Bruken av områdene i Svartisen nord, ved Engenbreen og Fondalen, må nødvendigvis avgjøres til beste for allmenheten, tross i at områdene har private grunneiere. Naturmangfoldsloven har til oppgave å verne spesielle naturområder, og man kan vanskelig overse at området vi snakker om her er av helt spesiell karakter, især tatt i betraktning den lokale historie, som kobler sammen natur og kultur på en usedvanlig måte (viser til vedlegg om Fondal Gårds historie og Fonndalens geologi). Det fjordnære brelandskapet er unikt, til og med i Europeisk sammenheng. Riksantikvaren har da også gitt en tydelig beskjed til allmenheten og de styrende organer: Fondal Gård er fredet fordi den representerer en umistelig del av vår historiske arv. Gården knytter samtidig stedets egenartede natur til kulturarven, spesielt i reiselivssammenheng. Fonndalens Venner vil påpeke at Meløy kommune er heldig som fra naturens side har fått Svartisen Nord «utdelt» som sitt forvaltningsområde. Det er en stor og krevende naturarv å forvalte. Hvor ligger det tyngste ansvaret? Inntjening for noen få, sammen med et hurtig forbruk av en naturressurs, som det har tatt Fondalsbreen tusener av år å skape? Hektisk næringsaktivitet i en forholdsvis kort periode fremfor vern og bevaring, der området kan brukes til beste for allmenheten i generasjoner fremover? Svaret er innlysende. Signaler fra Handels- og næringsdepartementet Det siste året har reiselivsutvikling blitt tillagt større og større betydning for det samlede fremtidige næringsliv i Norge. I innledningen til Nasjonal strategi for reiselivsnæringen, av statsråd Trond Giske datert 10. april 2012, nevnes disse begrepene: «Distrikter», «unike og kvalitativt gode opplevelser», «langsiktighet» og «bærekraft». Dette er hovedlinjer i vår fremtidige nasjonale reiselivsstrategi. Handels- og Næringsminister Trond Giske sier videre: «Regjeringen har valgt å satse særskilt på reiselivsnæringen. Dette valget er gjort på bakgrunn av reiselivsnæringens potensial for videre verdiskaping, de naturgitte fordelene Norge har og næringens store

3 betydning som distriktsnæring. Regjeringen vil derfor føre en spesielt aktiv politikk overfor reiselivsnæringen.» Våren 2013 ble regjeringens engasjement for bærekraftig turisme tatt et skritt videre. Som første land i verden lanserte Norge et eget merke for bærekraftige turistmål. Per- Arne Tuftin, direktør Reiseliv, Innovasjon Norge forklarer slik hvorfor det er lønnsomt: «Satsingen på bærekraft er strategisk viktig for Norge som turistnasjon. Vi har et unikt utgangspunkt som leverandør av storslåtte naturbaserte opplevelser. Merket for bærekraftig reisemål bidrar til å sikre ansvarlighet i næringen og styrker oppfatningen av Norge som et rent, vakkert og bærekraftig reisemål.» Nord-Norsk reiseliv er under sterk utvikling. På nyheter i NRK 1, fikk man den 9. april høre at Hurtigruten ASA ønsker samarbeidspartnere, især langs Helgelandskysten. Man ønsker utvikling av opplevelsesbaserte produkter med høy kvalitet. Fonndalens Venner vil understreke at Meløy kommune har et slikt område, der turisme kan realiseres etter denne oppskriften, så hvorfor la denne muligheten gå fra seg? Meløy kommune har lett etter nye næringsveier etter at REC forlot Glomfjord vend da blikket mot Fondal! Reiselivsutviklingsmuligheter ved Engenbreen og Fondal. Masterplan for Svartisen ble utviklet som følge av Meløy Næringsutviklings utviklingsprogram for eksisterende reiselivsbedrifter i Meløy. Konklusjonen ble at Svartisen skulle være kommunens viktigste satsingsområde i reiselivssektoren. Det er et poeng at det i masterplanen pekes på at Fonndalen og fredede Fondal gård på sikt vil kunne bidra med komplementerende reiselivsvirksomhet i forhold til Engenbreen. Denne kommuneplanen skal nå erstattes med revidert kommuneplan med høringsfrist 30.april Den 28. februar 2013 ble revidert kommuneplan sendt på høring, på nytt uten å oppfordre reiselivsnæringen særskilt til å uttale seg. Det til tross for at Meløy kommuneplan i samfunnsdelen setter satsingen på reiseliv høyt. Meløy kommune er gjort kjent med Geir Olsens (Vitar AS) planer om å bygge Svartisen Opplevelsessenter i området der Engenbreen løp ut i havet i forna dager. Vi ønsker her å gjøre oppmerksom på at Fonndalens Venner ønsker å bidra til at det blir stiftet et selskap, som kan ta vare på Fondal Gård og Fondalen, med tanke på utvikling av reiselivsprodukter som kan selges i samarbeid med Svartisen Opplevelsessenter. Dette er reiselivsprodukter som tar utgangpunkt i Visjon Fondal, som på ulike måter er blitt presentert i Meløyavisa i løpet av mars og april. I den sammenheng vil Fonndalens Venner minne om at det i gjeldende kommuneplan, «Meløy kommuneplan », går frem at «Masterplan for Svartisen» er en sentral del av Meløy kommunes reiselivsstrategi (godkjent av Meløy kommunestyre i februar 2007). På side 10 i revidert kommuneplan står det at NGU betrakter grusforekomsten i Fondalen som den eneste av nasjonal interesse i Nord-Norge. Likevel må forholdene rundt gjenåpning av grusuttaket avklares, der Riksantikvaren og berørte myndigheter

4 nevnes som part i slik vurdering. I denne sammenhengen undrer vi, er Handels- og Næringsdepartementet invitert til en vurdering og uttalelse i saken? De burde som sådan, etter vår mening, gi sitt innspill i høringsrunden. I gjeldende kommuneplans strategidel heter det at Svartisen skal etableres som et nasjonalt ikon i reiselivssammenheng, med utbygging av overnattingskapasitet ved turistsenteret og formidling av områdets historie gjennom Fondalen gård (vår utheving). Dette er kanskje en mulighet som Handels- og Næringsdepartementet vil støtte, gitt sin intensjon om å - føre en spesielt aktiv politikk overfor reiselivsnæringen. Det er bemerkelsesverdig at satsingen på Svartisen som nasjonalt ikon er tonet kraftig ned i foreliggende utkast til ny kommuneplan for Meløy. Det tyder på at Masterplanen for Svartisen er blitt skjøvet ut som retningsgivende for den videre satsingen. Fonndalens Venner minner om at reiselivsnæringen ikke var høringsinstans da gjeldende reguleringsplan ble vedtatt i Det blir derfor nå ekstra viktig å lytte til de rådene som kommunestyret får fra reiselivsnæringen. Det er dannet en Prosjektgruppe som skal arbeide med reisemålsutvikling som del av omstillingsarbeidet i Meløy. Uttalelser fra denne kant må tillegges stor vekt. Fonndalens Venner mener satsingen på reiselivsutvikling ved Svartisen i Meløy fortsatt må bygge på ideene fra Masterplan for Svartisen, og finner dette mulig dersom kommunestyret ønsker å stimulere til etablering av Svartisen Opplevelsessenter og en profesjonell aktør som kan drive natur- og kulturbasert reiselivsaktivitet i Fondalen og på Fondal gård. Fonndalen AS ved daglig leder Tormod Venvik har offentlig uttalt at selskapet (som består av 14 arvinger) er villig til å se på denne muligheten for dette dersom det kommer et realistisk alternativ til masseuttak på banen. Konsekvenser av nytt masseuttak i Fonndalen Årsaken til at satsingen på Svartisen er tonet ned i utkastet til kommuneplan blir svært tydelig når man leser strategidelens punkt 9 på side 13 i samfunnsdelen. Her heter det at: «Driften av Fonndalen grustak tas opp igjen i tråd med vedtatt reguleringsplan fra 2002.» Fonndalens Venner vil påpeke at dette må oppfattes som et politisk begrunnet strategisk valg, dersom det blir vedtatt. Ved å beholde dagens regulering av Fonndalen, slik at Fonndalen AS i revidert kommuneplan får klarsignal på å gjenåpne masseuttaket, godtar politikken samtidig at dette må gå på bekostning av reiselivsnæringen og den spesielle naturen i området. Dette valget synes imidlertid inkonsistent med Meløy kommunes ulike punkter i sitt planforslag forøvrig, som flere steder konkluderer med synspunkter som står i kontrast til at det igjen åpnes for grusutvinning i Fondal. Man kan lese i revidert kommuneplan under punkt 2. Verdiskaping og næringsutvikling, i punkt for Strategier side 9, som tar for seg utfordringer. Her refereres tekst, der erfaringer viser - at ensidige industristeder er mer utsatt for omstillinger og større endringer enn kommuner med et mer variert næringsliv.

5 På side 12 i revidert kommuneplan finner vi i underpunkt 1.e. Opplevelsesnæring og reiseliv som satsingsområde. På side 13 finner vi punkt 10. som utdyper hvordan Meløy kommune vil satse på reiselivsnæringen. Vi finner det naturlig at Svartisen er i kommunens tanker i kraft av å være «et norsk ikon» i reiselivssammenheng. Det virker da underlig at Meløy kommune velger grusuttak som næring, slik det går frem i planens punkt 9. Det er her på sin plass å gjøre oppmerksom på NGUs rapport fra høsten 2012, der det slås fast at det bare finnes m3 utvinnbar grus i området Fonndalen AS eier. Dette står i skarp kontrakst til anslaget på 8,6 millioner m3 grus til en førstehåndsverdi som i det senere er anslått til 1,0 milliarder kroner (600 millioner kroner i 2002). Dersom 8,6 millioner m3 grus er verdt 1,0 milliarder kroner, er m3 verdt 92,8 millioner kroner i førstehåndsverdi. Hva Fonndalen AS kan få ut av dette kan det bare spekuleres i, men daglig leder Tormod Venvik har selv antydet et utbytte på 6-7 prosent. Fonndalens Venner vil gjøre oppmerksom på at hele denne omsetningen representerer verdier som i hovedsak vil forlate Meløy sammen med grusen. Det eneste som blir igjen er personskatten fra et par arbeidsplasser (dersom noen blir ansatt i Meløy for å drive ut en så liten grusforekomst) og et gedigent skjemmende sår i naturen, noe som mest sannsynlig vil virke svært negativt på turister og tilreisende. Etter hva vi har opplysninger om, vil utbygging av Svartisen Opplevelsesenter fra utbyggers side, ikke være forenlig med gjenåpning av grusuttak i Fondal. Det er også viktig å merke seg at masseuttaket ikke vil kunne utvinnes fra baksiden for å unngå at såret ble for synlig i terrenget. Årsaken, ifølge NGUs rapport, er at store variasjoner i kornstørrelsen innenfor forekomsten gjør det nødvendig å drive masseuttaket over et stort areal, slik at man har tilgang til forskjellige kornstørrelser og kan blande masser til en optimal gradering. På bakgrunn av de undersøkelsene som er utført synes de resterende ressursene i Fondalen å ligge langs toppen og i framkant av moreneryggen (NGUs rapport, kartvedlegg 2). Fonndalens Venner minner i denne sammenheng om at gjeldende reguleringsplan kun åpner for gjenåpning av det avsluttede masseuttaket i Fonndalen. Kommunestyret bør merke seg at mer enn 90 prosent av den anslåtte grusressursen nå, ligger på eiendommen Vesteng gård, der Ruth Kilvik fremdeles motsetter seg salg. Dette sperrer for tilgangen til denne delen av grusressursen, fordi reguleringsplanen er gått ut på dato som grunnlag for ekspropriasjon. Meløys omdømme Rett nord for Engenbreen, ved å kjøre gjennom en spennende tunnel, kommer man til Glomfjord. Plassen er behørig satt på kartet gjennom det fantastiske vitnesbyrdet fotograf Tom Edvinsen har gjort av naturen på Glomfjellet, i Meløy og Gildeskål kommuner rett nord for Svartisen. Dokumentarprogrammet om Glomfjellet har nå nettopp (april 2013) fått en internasjonal pris for sin originalitet. Selv om Edvinsen bor sørpå, er programmet basert på den fantastiske og spesielle naturen i hans oppvekstkommune, og gir dermed Meløy en stor fjær i hatten.

6 Gjennom noen gode valg for fremtiden, kan faktisk Meløy kommune innkassere flere bemerkningsverdige fjær i hatten, relatert til reiseliv. Børst støv av Masterplan Svartisen, og invester i det potensiale som Svartisenområdet har av i overmål. Fonndalens Venner setter seg sterkt imot at Meløy kommune ønsker å tillate grusuttak i Fonndalen, spesielt når dette vil ødelegge for all annen utvikling av reiselivsprodukter innerst i Holandsfjorden, nå og langt inn i framtiden. Reiselivsutvikling ved Svartsien åpner for muligheter som er så mye «bredere og mer langsiktige» enn masseuttak. Vi lister opp i tråd med nasjonal satsing: en reiselivsutvikling som er grønnere, mer bærekraftig, baserer seg på storslåtte naturbasert opplevelser og det foregår ute i distriktet, der nye arbeidsplasser er meget viktig for å opprettholde en «normaltfordelt og sunn» befolkningssammensetning, det vil si unngå forgubbing. Meløy kommune står i den unike posisjon å kunne bli en markant aktør i Nord-Norsk reiseliv. Har politikerne i Meløy kommune ønske om å ta en beslutning som raserer det tilgrensende området til (og i praksis er en del av) et nasjonalt ikon? Eller finnes vilje og mot til å gå nye veier, der satsingen tross alt ligger i tråd med nasjonale føringer? Fonndalens Venner venter i spenning og optimisme på valget! Konklusjon: Fonndalens Venner sier nei til gjenåpning av masseuttaket i Fondalen og ja til bærekraftig kultur- og naturbasert reiseliv. Vedlegg: Kultur- og naturskatter i Fondal Med vennlig hilsen Fonndalens Venner Helene M. Børsting (leder) Bjørg Tinnan Knut Edvindsen