Grønn Kontakt AS - Prospekt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Grønn Kontakt AS - Prospekt"

Transkript

1 Grønn Kontakt AS - Prospekt Tilbud om bestilling av aksjer i Grønn Kontakt AS Organisasjonsnr: (tidligere Grønne Punkter AS) Rettet emisjon på min. NOK og maks. NOK Fordelt på min. 100 og maks. 400 aksjer. Tegnings beløp per aksje: NOK Bestillingsperiode: 01. februar 2010 til 28. februar 2010 Prospektet er av notoritetshensyn registrert hos Foretaksregisteret. Prospektmyndigheten eller andre offentlige myndigheter har ikke foretatt noen form for kontroll av Prospektet.

2 P R O S P E K T, N O V E M B E R MEDDELELSE Prospektet er utarbeidet i forbindelse med en planlagt emisjon i Grønn Kontakt AS, organisasjonsnr ( Selskapet ). Formålet med Prospektet er å gi en beskrivelse av Selskapet, og dets forventede virksomhet. Prospektet er utarbeidet av selskapets styre. Prospektet inneholder vesentlig informasjon som må leses før man beslutter å bestille aksjer i Selskapet. Investorer oppfordres til å konsultere egne rådgivere før slik beslutning fattes. Enhver vesentlig omstendighet eller vesentlig unøyaktighet som kan få betydning for vurderingen av aksjene i Selskapet og som oppstår eller blir kjent i perioden mellom godkjennelse av Prospektet og Bestillingsperiodens endelige utløp vil bli meddelt gjennom tillegg til Prospektet, jf. Verdipapirhandelloven Målgruppen for prospektet er Energi Norge sine medlems bedrifter. Ingen andre enn Selskapet er autorisert til å gi informasjon eller tilsagn på vegne av Selskapet i forbindelse med Tilbudet, med mindre noe annet fremgår av Prospektet. Dersom noen likevel gir slik informasjon, må disse anses som uberettiget til dette. Enkelte uttalelser i Prospektet kan oppfattes å være av forutseende karakter og involverer en rekke risikoforhold og usikkerheter. Uttalelsene kan identifiseres ut fra bruk av forutseende terminologi slik som tror, forventer, kanskje, vil, vil kunne, søker, er forventet å, burde, eller lignende uttrykk. Uttalelsene benyttes i Prospektet om blant annet strategi, konkurranse, planer og finansiell-, markedsmessig-, og driftsmessig utvikling relatert til Selskapet. Denne type uttalelser er nødvendigvis basert på subjektive vurderinger. Selskapet kan ikke gi noen garanti for at uttalelsene vil vise seg å være korrekte da de faktiske resultatene kan vise seg å variere vesentlig fra slike uttalelser. Eventuelle tvister som måtte oppstå vedrørende Prospektet er undergitt norsk lov og norske domstolers eksklusive myndighet. Prospektet kan ikke benyttes som underlag for bestilling eller tegning av aksjer i Selskapet dersom det inviteres til deltakelse i kapitalforhøyelse på et senere tidspunkt. Selskapet er ikke ansvarlig for å oppdatere eller supplere opplysninger gitt i Prospektet på et senere tidspunkt, da ny dokumentasjon vil bli utarbeidet. Prospektet er registrert hos Foretaksregisteret, men prospektmyndigheten eller andre offentlige myndigheter har ikke foretatt noen form for kontroll av Prospektet, jf. Verdipapirhandelloven 7-10 S I D E 2

3 P R O S P E K T, N O V E M B E R Innholdsfortegnelse MEDDELELSE SAMMENDRAG Innledning Grønn Kontakt AS Selskapets styre og ledelse Revisor Tilbudet om å bestille aksjer Tidsplan Finansiell informasjon Fremlagte dokumenter Ansvar ERKLÆRINGER GRØNN KONTAKT AS Innledning Nå situasjon i markedet for ladbare kjøretøy i Norge Forventet produkt- og markedsutvikling for ladbare kjøretøy frem mot Ladeteknologi Kommersialisering av markedsplassen Selskapsoversikt Tjenesteskisse Forretnings idé Revisor EMISJONSTEKNISKE DATA Forhøyelse av aksjekapitalen Generelt om bestilling av aksjer Bestillingsperiode Bestillingssted Maksimums- og minimumsbestilling Oppgjør for aksjene Tildeling av aksjer og gjennomføring av kapitalforhøyelse Skatt Kostnader ved Emisjonen S I D E 3

4 P R O S P E K T, N O V E M B E R Tidsplan FINANSIELL INFORMASJON Innledning Regnskapsprinsipper Rapportering STYRE OG LEDELSE Styret Daglig ledelse og ansatte Godtgjørelse Interessekonflikter, vandel m.v Organisasjonsstruktur AKSJEKAPITAL, AKSJONÆRFORHOLD OG VEDTEKTER Aksjekapital Rettigheter, begrensninger og omsettelighet av Selskapets aksjer Aksjonærstruktur Opsjoner, tegningsretter etc Vedtekter TVISTER RISIKOANALYSE Innledning Kunnskap Annenhåndsomsetning Selskapsspesifikk risiko DEFINISJONER DIVERSE Videre informasjon VEDLEGG Vedlegg 1: Bestillingsblankett Vedlegg 2: Selskapets vedtekter Vedlegg 4: Regnskap for Vedlegg 5: Budsjett for Vedlegg 6: Elbil og ladeinfrastruktur, Drivere mot Vedlegg 7: Veileder for etablering av ladepunkter S I D E 4

5 P R O S P E K T, N O V E M B E R Vedlegg 8: Hva er en elbil? Vedlegg 9: Global Hybrid Electric Car Market, Technology Analysis S I D E 5

6 P R O S P E K T, N O V E M B E R SAMMENDRAG 1.1. Innledning Dette sammendraget skal kun leses som en innledning til resten av Prospektet, slik at enhver beslutning om å investere i Selskapet treffes på bakgrunn av Prospektet som helhet. Grønn Kontakt AS er et aksjeselskap som har til hensikt å fungere som en spydspiss for energi bransjen innenfor levering, prising og avregning av strøm til ladepunkter, samt å være et kompetanse- og informasjons hus innefor infrastruktur til ladning av elbiler. Investorene tilbys å bestille aksjer i Grønn Kontakt AS i forbindelse med en planlagt emisjon. Emisjonen forventes å skje gjennom en utstedelse av minimum 100 aksjer og maksimum 400 nye aksjer. Aksjene vil bli tilbudt til kurs NOK pr aksje. Emisjonsbeløpet vil være minimum NOK og maksimum NOK Selskapet har per tidspunktet for registreringen av Prospektet enda ikke foretatt noen investeringer eller påført Selskapet materielle kostnader utover å utvikle Prospektet. Gjennom den planlagte emisjonen håper imidlertid Selskapet å oppnå en kapitalbase som gjør det mulig å bygge et selskap i tråd med Selskapet formål. Fristen for bestilling av aksjer i henhold til Tilbudet er 28. februar 2010 kl Styret kan imidlertid forlenge Bestillingsperioden med inntil tre måneder. S I D E 6

7 P R O S P E K T, N O V E M B E R Grønn Kontakt AS Selskapsoversikt Beskrivelse av virksomheten Klimaforliket som ble inngått på stortinget 17. januar 2008 fastsatte mål for reduksjon av klimagasser med mill. tonn, som tilsvarer en 25 % reduksjon sammenlignet med referansebanen. Forliket innebærer at veitransporten skal redusere utslippene med 2,5 4 mill. tonn co2 innen 2020 for å nå det totale målet. Samferdselsministeren nedsatte en ressursgruppe for å utarbeide en handlingsplan for elektrifisering av veitransport. Ressursgruppen, som ble ledet av Steinar Bysveen fra EBL, nå Energi Norge, foreslo i rapporten en rekke konkrete tiltak for å fase inn ladbare biler på norske veier frem mot I rapporten pekes det blant annet på at infrastruktur i form av ladepunkter vil være en viktig forutsetning for å nå målet om 10 % ladbare biler i I kjølvannet av at antall ladbare biler øker, tror Energi Norge at det vil åpnes nye markeder og forretningsmuligheter knyttet til disse bilene. Derfor etableres selskapet Grønn Kontakt AS som et verktøy for å hjelpe både kraftprodusenter, nettselskaper, operatører av ladepunkter og sluttbrukere. S I D E 7

8 P R O S P E K T, N O V E M B E R I et marked med flere tilbydere av elektrisitet skal Grønn Kontakt AS, i samarbeid med kraftleverandører og nettselskaper, utvikle en modell for avregning og fakturering av strøm i ladepunkter. Selskapet skal bidra med informasjon og kompetanse, samt være en pådriver og koordinator i prosjekter relatert til etablering og drifting av ladepunkter for ladbare biler. Grønn Kontakt AS skal samarbeide med statlige tilskuddsordninger for etablering av ladepunkter og gjøre informasjon angående disse ordningene lettere tilgjenglig, samt eie (om ønskelig), deleie og drifte ladepunkter. Samarbeid med nettselskapene både lokalt og nasjonalt er viktig når ladepunkter etableres. Spesielt gjelder dette der man ønsker å etablere større ladeanlegg eller stasjoner for hurtiglading. Grønn Kontakt AS vill kunne tilby nettselskapene og produsenter av strøm et felles forum for diskusjon og handling rundt problemstillinger som disse selskapene står overfor. Grønn Kontakt AS - Tjenester - Avregning Markedsføring Sentralisering av aktiviteter Informasjon Eierskap av ladeinfrastruktur Eiere Grønn Kontakt AS Prosjektledelse Realisere synergier Informasjonshus Konsulent tjenester GO TO destinasjon Media kontakt Infromasjon Veiledning Support Prosjekt samarbeid FOU samarbeid Brukere og andre aktører S I D E 8

9 P R O S P E K T, N O V E M B E R Hovedaksjonær Selskapet er i dag heleid av Energi Norge AS (merkenavn: EnergiAkademiet). Som en del av emisjonen vil aksjene eiet av Energi Norge, 100 stk med pålydende NOK bli konvertert til to (2) aksjer med pålydende NOK , i samsvar med alle aksjer utstedt via emisjonen. Det søkes ikke etter noen dominerende eier gjennom Tilbudet Vedtekter Selskapets vedtekter følger som vedlegg 2 til Prospektet Selskapets styre og ledelse Styret i Selskapet består av Steinar Bysveen som styreleder og Einar Westre som varamedlem. Begge har kontoradresse Energi Norge AS Næringslivets Hus, Middelthunsgate Oslo. Styret ble etablert ved stiftelsesmøte 19. oktober Den formelle posisjon som daglig leder innehas av Mona Askmann, kontoradresse Energi Norge AS Næringslivets Hus, Middelthunsgate Oslo. Selskapet har inngått en foreløpig avtale med Energi Norge AS om forretningsførsel. I dette ligger at Energi Norge AS sammen med daglig leder forestår den daglige oppfølgingen av virksomheten i Selskapet, herunder sørger for pålagt rapportering til Selskapets styre, samt oppfølging av Selskapets øvrige sentrale avtaleparter. Energi Norge forestår i tillegg Selskapets regnskapsførsel, finansiell oppfølging samt er kontofører for Selskapets aksjer Revisor Selskapets revisor er BDO Noraudit AS, org. nr , Munkedamsveien 45, 0121 Oslo. Ansvarlig revisor er medlem i Den Norske Revisorforeningen Tilbudet om å bestille aksjer Tilbudet og rett til å omsette aksjen Tilbudet består av utstedelse av inntil 400 nye aksjer i Selskapet. Bestillingskurs er NOK , dette gir brutto emisjonsproveny på minimum NOK og maksimum NOK Pålydende på aksjene skal være NOK pr aksje. Overkursen, NOK pr aksje, tillegges Selskapets overkursfond. Selskapets aksjer er fritt omsettelige jf. Selskapets vedtekter Tildeling Tildelingen av aksjene vil bli foretatt av Styret etter at Bestillingsperioden er avsluttet. S I D E 9

10 P R O S P E K T, N O V E M B E R Tidspunkt for bestilling og optimalisering av eierstruktur vil bli lagt vekt på når Styret skal foreta tildelingen Tidsplan Bestillingsperioden løper fra og med 01. februar 2010 til og med 28. februar 2010 kl. 16. Styret kan også velge å kansellere hele Tilbudet før utløpet av Bestillingsperioden, samt forlenge Bestillingsperioden med inntil tre måneder. Dersom Bestillingsperioden avsluttes før ordinært utløp eller Tilbudet kanselleres, vil dette bli kunngjort innen kl 16:00 den dagen kunngjøringen skjer. Hvis bestillingsperioden forlenges, vil det bli kunngjort hvor det nye tidspunktet for Bestillingsperiodens utløp vil bli. Ved en utvidelse av Bestillingsperioden forskyves tildelingstidspunktet for aksjene, betalingsfristen for aksjene, samt tidspunktene for registrering av kapitalforhøyelsen i Foretaksregisteret. Tildeling vil bli foretatt av Styret rett etter at Bestillingsperioden er avsluttet. Styremøtet hvor tildeling foretas, forventes å bli avholdt i mars Tildelingen meddeles alle Bestillere av aksjer, med frist for betaling. Ved betalingsfristens utløp vil det bli avholdt en generalforsamling som vil treffe vedtak om kapitalforhøyelse. Kapitalforhøyelsen vil bli søkt registrert i Foretaksregisteret snarest mulig etter at melding om endelig tildeling er blitt sendt til aksjonærene. Så snart kapitalforhøyelsen er registrert i Foretaksregisteret, vil Bestiller bli notert som eier i aksjeboken og en meddelese vil bli sent til Bestiller Finansiell informasjon Selskapet ble stiftet i oktober 2009, og det er utarbeidet årsregnskap for 2009 som er vedlagt som vedlegg 3. Regnskapet er ikke revidert. Selskapet har så langt i 2009 ikke hatt operativ drift. Fremover er det ventet at inntektssiden hovedsakelig vil bestå av inntekter fra renteavkastninger og avgift for transaksjoner behandlet i avregningssentralen, samt inntekter generert fra ladepunkter og konsulent oppdrag. Kostnadssiden vil hovedsakelig bestå av driftskostnader og investeringer i ladeinfrastruktur. I tillegg kommer kostnader knyttet til rådgivning og revisjon. Selskapets eiendeler vil bestå av eierskap til ulike aktiva. Selskapets drift og investeringer vil hovedsakelig finansieres gjennom genererte omløpsmidler og egenkapital, men kan også finansieres gjennom opptak av fremmedkapital (gjeld). S I D E 10

11 P R O S P E K T, N O V E M B E R Fremlagte dokumenter Selskapets stiftelsesprotokoll, vedtekter og årsregnskap for 2009 er fremlagt på Selskapets kontor for gjennomsyn i Bestillingsperioden. I tillegg kan også rapporter, brev og andre dokumenter, eventuelle verdivurderinger og erklæringer utarbeidet av eksterne rådgivere på vegne av Selskapet, som det er referert til i Prospektet, leses på Selskapets kontor i Bestillingsperioden Ansvar En beslutning om investering i Selskapet bør treffes på bakgrunn av Prospektet som helhet. Styret kan holdes erstatningsansvarlig i henhold til generelle erstatningsrettslige prinsipper for opplysningene som gis i sammendraget, men kun dersom opplysningene i sammendraget er misvisende, ukorrekt eller selvmotsigende lest i sammenheng med resten av Prospektet. S I D E 11

12 P R O S P E K T, N O V E M B E R ERKLÆRINGER Opplysningene i Prospektet er så langt Styret kjenner til, i samsvar med de faktiske forhold. Så langt Styret kjenner til, forekommer det ikke utelatelser fra Prospektet som er av en slik art at de kan endre Prospektets betydningsinnhold. Styret har gjort alle rimelige tiltak for å sikre dette. Enkelte steder i Prospektet er det gjengitt informasjon som stammer fra tredjeparter. Slik informasjon er etter beste evne korrekt gjengitt. Så langt Selskapet kjenner til er det ikke utelatt fakta som kan medføre at de gjengitte opplysningene er unøyaktige eller villedende. Oslo 27. januar 2010 Steinar Bysveen (sign.) Mona Askmann (sign.) S I D E 12

13 P R O S P E K T, N O V E M B E R GRØNN KONTAKT AS 3.1. Innledning Veitransporten står foran et paradigmeskifte, både i Norge og internasjonalt. Dagens karbonbaserte transportsystem vil ikke være bærekraftig i fremtiden: CO 2 utslippene fra forbrenningsmotorer må reduseres eller fjernes for å nå vedtatte klimamålsetninger og bremse global oppvarming, samt at olje er en begrenset ressurs. Det er derfor ett behov for å fase inn nye energibærere for å erstatte fossilt brensel i veitransporten i de kommende årene. Historien har vist at slike teknologiskifter først og fremst drives frem av kommersielle faktorer. Dagens behov for en rask reduksjon av CO 2 utslipp tilsier dog en akselerert innfasing av nye energibærere, raskere enn det som ville vært tilfelle dersom dette teknologiskiftet primært skulle vært drevet fram av forbruker markedet. Elektrisitet blir en vesentlig energibærer i morgendagens transportsystem, og elektrifisering av veitransport skaper nye forretningsmuligheter. Hvilke forretningsmodeller som vil dukke opp, og hvilke aktører som kan tjene på dem, vil avhenge av hvilke el-kjøretøy som blir ledende i markede, typen ladeinfrastruktur som vil bli bygget, og hvor ladningen vil skje. På grunn av økt etterspørsel vil kraftprodusenter og leverandører sammen med nettselskapene profittere på alle typer infrastruktur. Det er potensielt store muligheter for kraftselskapene og andre aktører innenfor verdikjeder i foretningsområdet. Andre forretningsområder / aktører som kan profittere fra dette markede er operatører med parkeringsplasser/-hus, kommuner, kommersielle flåteoperatører og leasingselskaper, samt selskaper som tilbyr infrastrukturservice og vedlikehold av ladepunkter. Energibransjen ønsker å ligge i forkant av denne utviklingen, og å være en pådriver for elektrifisering av veitransporten. Som et ledd i dette arbeidet oppretter Energi Norge Grønn Kontakt AS, hvor medlemsbedriftene inviteres inn som aksjonærer. Formålet med selskapet vil være å posisjonere aksjonærene for fremtidige forretningsmuligheter knyttet til ladbare kjøretøy Nå situasjon i markedet for ladbare kjøretøy i Norge Det er så langt som mulig innhentet grunnlagsdokumentasjon for de estimatene som presenteres i Prospektet. Dette er et marked i rask utvikling, og det er meget vanskelig å spå utviklingen basert på dagens informasjon. Det gjøres derfor en rekke antagelser i estimatene. Disse antagelsene er i hovedsak basert på samtaler med markedsaktører, eksperter og annen uformell informasjon. For kvantitative drivere oppgis det en antatt verdi i Da det hefter meget stor usikkerhet ved estimatene, er det også satt en estimert minimums og maksimumsverdi for disse. S I D E 13

14 P R O S P E K T, N O V E M B E R Ladbare kjøretøy Det er registrert elbiler i Norge pr 30. September Hovedgruppen av disse bilene eies og benyttes av privatpersoner i Oslo - regionen, i hovedsak fordi dagens virkemidler for kjøp av elbil gjør disse attraktive som pendlerbiler. 685 av bilene er registrert som firmabiler. Det er i dag etablert følgende insentiver for elbiler i Norge fra myndighetenes side: Fritak for engangsavgift Nullsats for merverdiavgift ved kjøp Sterkt redusert årsavgift Gratis parkering på kommunale parkeringsplasser Fritak fra bompenger Adgang til å kjøre i kollektivfelt Fritak for avgift for bilen (ikke føreren) på riksferger. Grunnlag for firmabilbeskatningen, kun 50 % av bilens verdi Økt sats for kjøregodtgjørelse i offentlig sektor: økning fra 3,5 Kr/km til 4 Kr/km Ladeinfrastruktur For øyeblikket er det ikke en samhandling mellom de ulike aktørene som etablerer ladepunkter, og det er ingen formelle krav fra sentralt hold som stilles til de forskjellige aktørene. Det eksister mange lokale intensiver og tiltak for etablering av ladepunkter, men ingen nasjonale tiltak som er styrt fra ett sentralt organ. Transnova fikk i 2009 NOK 50 millioner øremerkede midler til bygging av ladepunkter. Via Transnova kan en rekke aktører fra industri til borettslag søke om støtte til etablering av ladepunkter, og hvert punkt kan støttes med opp til kroner. Pr oktober 2009 viser tall fra innvilgede søknader at det i praksis vil utbetales noe mindre per punkt. Det er rimelig å anta at hele potten på 50 millioner vil kunne utbetales. Med støtte til hvert punkt på ,- i snitt, vil dette resultere i anslagsvis ladepunkter som vil oppføres i 2009 og I hovedsak dreier dette seg om ladepunkter med 220V 16A uttak som primært utplasseres i tettbebygde områder og ved knutepunkter, eksempelvis Oslo Lufthavn. De fleste av disse ladestasjonene er ikke tilrettelagt for betaling. Ladepunkter med e- teknologi og betalingsløsninger eksisterer, og for eksempel vil Tønsberg Parkering etablere ladepunkter med en smartkortløsning som muliggjør betaling. Utover disse ladepunktene, har det også tidligere vært plassert ut ladepunkter på ulike offentlige og private steder, men i ett mindre omfang. Et eksempel er parkeringshuset til Telenor på Fornebu, hvor det er satt opp ca 100 ladepunkter. Nettsiden tilbyr en oversikt over ladestasjoner for allmenn bruk, som per omfatter 120 punkter. Mellom byene eksisterer det i dag lite eller ingen ladeinfrastruktur. Et samarbeid mellom Sundsvall, Østersund og Trondheim har resultert i Green Highway, et prosjekt som skal gjøre det mulig å kjøre elbil mellom disse tre byene S I D E 14

15 P R O S P E K T, N O V E M B E R Det finnes lite eller ingen infrastruktur for hurtigladning, dvs. ladning med effekt over 220V * 16A. Transnova har mottatt søknader fra prosjekter som ønsker å teste ut ulike alternativer for hurtiglading, blant annet mellom byer. Kun et fåtall solgte elbiler i Norge kan benytte hurtiglading Forventet produkt- og markedsutvikling for ladbare kjøretøy frem mot Teknisk utvikling av personbiler Det er for tiden tre hovedtyper av elektrisk drevne kjøretøyer, Elektrisk Kjøretøy (EV), Hybrid Kjøretøy (HEV) og Plug-In Hybrid kjøretøy (PHEV). EV er utelukkende drevet av en elektrisk motor. Elektrisiteten lagres i batterier som må lades fra ladepunkter. Mange mindre bil produsenter har utviklet og selger EV. Blant de mest fremtredende er den norske produsenten Think. HEV har en forbrenningsmotor og en liten elektrisk motor, eller motsatt, og batteriene blir ladet under kjøring og ikke via strømnettet. Toyota er den mest fremtredende produsent av HEV og har solgt mer enn 1 million biler av modellen Prius. PHEV har en liten forbrenningsmotor og en stor elektrisk motor, eller motsatt. Det er i hovedsak to typer PHEV under utvikling. En type hvor begge motorene i stand til å kjøre bilen (for eksempel Toyota Prius plug-in), og en type der forbrenningsmotoren genererer elektrisitet som lagres i batteriene for bruk til den elektriske motoren (for eksempel Chevrolet Volt). Hovedforskjellen fra HEV er PHEV sin evne til å lade fra en elektrisk infrastruktur. En rekke volumprodusenter har annonsert intensjoner om å utvikle EV og PHEV kjøretøyer. Industrien forventer at hoveddelen av fremtidens biler vil være av typen EV eller PHEV. Det er flere faktorer som er avgjørende om EV eller PHEV blir den dominerende teknologien i personbil markede: Teknologiutvikling for batterier; pris utvikling av batterier og batterienes lade tid. I et elektrisk kjøretøy er batteriene en av de viktigste og dyreste komponentene. Nye el-kjøretøy blir i vesentlig grad utrustet med litium-ion (Li-ion) batterier. litium-ion (Li-ion) har den mest lovende kombinasjon av kraft og energitetthet, av de batteriene som er på markede nå, men ny batteri teknologi blir stadig utviklet, og man har gjort fremgang med forskning på batterier med nano teknologi. Foreløpig er det en elder type batteri, metallhydrid (NiMH) batterier, som er dominerende på markedet i eldre biler. S I D E 15

16 P R O S P E K T, N O V E M B E R En av utfordringene for batteribransjen er at mens et EV kjøretøy trenger et batteri med maksimal energitetthet, trenger et hybrid kjøretøy (HEV) et batteri med stor effekt og lagringskapasitet. En PHEV trenger et batteri som har begge egenskapene, da bilen kjører i EV modus over ett gitt antall km før den går over til HEV modus Globalt og Europeisk markedsutvikling Elektriske og hybrid biler har registrert en betydelig vekst i salgsvolumet. I løpet av , vokste det globale hybridbil markedet med en årlig vekstrate (CAGR) på 46,8 % i volum. Europa er nå en av de raskest voksende hybrid- og elbil markedene globalt sett og registrerte en vekst på 69,8 % i samme periode. Drivstoffpriser, knappe oljereserver og klima er identifisert som nøkkelen for drivere til etterspørselen for hybrid elektriske biler og rene elektriske biler i et globalt perspektiv, men noen lokale varianter. Økt produksjon av elektriske og hybride biler vil føre til nedgang i produksjonskostnadene og innkjøpspriser på sikt, og nye modeller vil bli lansert for å imøtekomme den voksende etterspørselen og utvide markedet. Undersøkelser viser at mangelen på ladeinfrastruktur er en av de største utfordringer for sektoren og mangel på ladeinfrastruktur er den største hindringen for å øke salgsvolumet av EV og PHEV kjøretøy ytterligere. S I D E 16

17 P R O S P E K T, N O V E M B E R Toyota og Honda er de ledende EV og PHEV bilprodusenter og sammen bidrar de med nesten 70 % av det totale salgsvolumet. Konkurransen mellom bilprodusentene forventes å forsterkes i fremtiden og en rekke bilprodusenter planlegger å gå inn i EVs og PHEVs markedet Utvikling av personbilparken i Norge Tabell 1: Den norske personbilparken mot Kilde: Handlingsplan for elektrifisering av veitransport Tall i 1000 biler Antall elbiler Antall PHEV Sum ladbare Antall fossilbiler Sum alle biler Tabellen viser en mulig sammensetning av den norske personbilparken i 2020, hentet fra Handlingsplan for elektrifisering av veitransport. Det forventes en økning i det totale antall biler fra ca 2.2 millioner i dag til ca 3 millioner. Av disse bilene antas det at ca vil være rene elbiler(ev), mens ytterligere vil være ladbare hybridbiler (PHEV), totalt sett ca ladbare hybridbiler. Videre forventes det at ca 2/3 av disse bilene vil selges i perioden Flere forhold vil påvirke antall ladbare biler på norske veier frem mot På tilbudssiden forutsettes det at ladbare biler vil være tilgjengelige i de nødvendige volumene i det norske markedet frem mot For at dette skal skje, må det finnes tilstrekkelig etterspørsel i form av kommersielle markeder og insentiver som gjør det lønnsomt for bilprodusentene å utvikle ladbare biler, samt å produsere disse i større skala. I en tidligfase vil det totale kostnadsbildet (Total Cost of Ownership, TCO) være høyere for en elbil enn for en tilsvarende fossilbil. Etter hvert som produksjonsvolumene økes frem mot 2020, antas det at ladbare biler vil bli billigere som følge av kostnadsreduksjoner. Dette er illustrert ved figuren til høyre. TCO for ladbare biler forventes å ligge over TCO for tilsvarende fossilbiler i Fase 1 og Fase 2. I denne perioden vil det være nødvendig med S I D E 17

18 P R O S P E K T, N O V E M B E R subsidier og/eller andre insentivordninger som bidrar til å redusere merkostnaden for bileiere som bytter ut fossilbiler med ladbare biler. Mot 2020 antas det at produksjonskostnaden for ladbare biler vil synke, slik at behovet for disse subsidiene gradvis reduseres mot Ladeteknologi Det er to tekniske løsninger for lading som er aktuelle i Norge: Ordinær lading (220V/16A) - hjemme, på jobb og på offentlige steder, og Hurtiglading - hurtigladestasjoner og depot lading for større bilflåter. en viktig utfordring ved lading er at hvis du øker - eller dobler - kjørelengden, mer eller mindre, dobler du også tiden det tar å lade opp batteriene etterpå, med den teknologien som er tilgjengelig i dag. Ladetiden blir dermed nesten lineær til strømstyrke, som vist i tabellen Ordinær Lading Ordinært lading er definert som lading som foregår med dagens eksisterende strømnett, opp til 230V/16A. Alle elektrisk drevne kjøretøyer vil ha en standard plugg for ordinær lading. Ladingen kan enten gjøres hjemme, på arbeidsgivers lokaler eller på offentlige ladepunkter (parkeringshus, kjøpesentre eller offentlige parkeringsplasser). Utviklingen av en internasjonal standard er en forutsetning for å ha samme fleksibilitet til å krysse landsgrenser som i dag, samt å redusere produksjonskostnader av kjøretøyene ved storskala produksjon. Normalt er det mulig å lade mellom 2 og 3 kwh per time ved ordinær lading (230V/16A) Dagens elbiler benytter ca 1 kwh pr mil. Dette er relativt små og lette biler. Basert på vekten til en typisk mellomklassebil i dag, kan man anta at morgendagens ladbare hybridbiler vil kreve ca 1,8kWh per mil. En rekkevidde på 40km vil dermed tilsvare et batteri med en kapasitet på ca 8kWh. Økes batterirekkevidden til 200km, vil man være oppe i ca 36kWh. Lading ved hjemsted Alle biler blir nå levert med en proprietær plugg i bilen, samt en overgangskabel til vanlig vegguttak for vanlig lading. Normalt vil ladingen skje på ettermiddagen eller på nattestid. Hvis brukerne har blitt S I D E 18

19 P R O S P E K T, N O V E M B E R gitt insentiver til å lade ved spesielle anledninger, f. eks løpet av natten, kan dette enkelt gjøres ved hjelp av et enkelt tidsur (for ikke å overbelaste nettet). Siden daglig gjennomsnittlig kjørelengde er mindre enn kapasiteten til de fleste batterier, vil mange av EV / PHEV kunne lade hjemme. Med økt kapasitet på batteriene, er det rimelig å forutse at andelen hjemmelading vil øke etter hvert som behovet for andre typer drivstoff og / eller hyppigheten av oppladingen er redusert. I byer og tettsteder hvor folk ikke har egen parkeringsplass, eller det ikke er mulig å sette opp ett privat ladepunkt, står sluttbrukerne ovenfor en annen problematikk. I disse områdene (for eksempel i borettslag) er det mer utfordrende å etablere ladeinfrastruktur, og det vil være en diskusjon om hvordan infrastrukturen skal bli betalt, samt betaling av energiforbruket, spesielt om det er flere eiere av parkeringsplassen. Lading på arbeidsplassen De fleste som kjører til jobb har tilgang til en parkeringsplass, spesielt ved arbeidsplasser utenfor bykjerner. I dag er det i veldig liten grad etablert infrastruktur for lading på disse parkeringsplassene. Den nødvendige infrastrukturen må være installert hvis EV og PHEV skal kunne lades, og det må på sikt etableres en avregning og betalingsløsning for ladestasjonene, på sikt, som gjør det mulig for arbeidsgiver å identifisere hvor mye strøm, med tilhørende kostnader, hver arbeidstager har brukt over ett bestemt tidsintervall, hvis arbeidsgiver ikke ønsker å subsidiere strømforbruket til sine ansatte Lading i offentlige rom Med offentlige rom mener vi; parkeringshus (borettslag etc.), kjøpesentre og offentlige parkeringsplasser (ofte eid av kommunen). På alle disse lokaliseringene vil det være behov for å etablere en infrastruktur for lading, samt betalingsløsninger. I større tettsteder og byer er det en stor utfordring at ikke alle har tilgang til ladeinfrastruktur for å lade bilen(e) sine hjemme. I Frankrike er det anslått at bare 20 % av alle potensielle brukere kan lade bilene sine med elektrisitet tilknyttet sin egen bolig (Cyriacus Bleijs, 2008). Det er trolig lignende tilstander i urbane områder i Norge der folk flest må parkere bilen sin i offentlige rom. Offentlige lading vil være viktig både for tilgang til ladepunkter for folk som bor i leiligheter og for lading ved kjøring til andre destinasjoner Hurtiglading Det er nå flere standarder for hurtigladning under utforsking og testing, men i fremtiden vil en standard bli etablert i Europa. For de standardene som er under utforskning ser man blant annet på en standardisert plugg som inneholder pinner for kraftoverføring og kommunikasjon. Flere aktører jobber med standarder på dette området. I skrivende stund er det særlig to som skiller seg ut: J1772: Nord Amerikansk standard. Fra 120/240V opptil 70A. Håndterer enfase og trefase. S I D E 19

20 P R O S P E K T, N O V E M B E R Mennekes - plugg: Dette vil mest sannsynlig bli standarden i EU. Fra 220V 16A enfase opp til 400V 63A trefase. Mennekes pluggen er pr i dag den standarden for hurtiglading som vil kunne tilby mest effekt. For 400V 63A trefase, vil potensiell effekt være ca 44kW. I Japan samarbeider et konsortium bestående av Tepco, Nissan, Mitsubishi og Fuji Heavy Industries (Subaru) om å utvikle en felles standard. Denne vil mest sannsynlig baseres på Mennekes plugg. I tillegg ble en Sveitsisk standard brukt under Viking rally Denne var basert på 230V, 32A. Induksjonslading benyttes i dag for ca 600 Toyota RAV4 i California, basert på et system utviklet av GM. Det er ikke kjent om det er planlagt noen hurtigladingstandard som støtter induksjonslading, men dette kan bli en mulighet i fremtiden. EV må lades når batterinivået er lavt, mens PHEV har en mye større fleksibilitet hvor de kan kjøre ved hjelp av en forbrenningsmotor og deres ladebehov vil være annerledes. Hvilke konsekvenser dette vil få for fremtidige kjøremønstre er vanskelig å forutse, men kjøremønsteret vil ha stor innflytelse på framtidige behov for hurtigladestasjoner både når det gjelder antall og plassering. For lengre turer vil det være nødvendig for ett EV kjøretøy å kunne hurtiglade. Uten hurtigladestasjoner vil ett rent EV kjøretøy forbli en bil nummer to for mange. I byer og tettsteder kan hurtiglading være en forutsetning for å kunne benytte elbiler i visse typer kjøremønster. Som eksempel kan nevnes drosjer, samt andre biler med daglig kjørelengde som overstiger bilens rekkevidde på fullt batteri For å være konkurransedyktig med kjøretøy med forbrenningsmotor bør ladetiden ikke overstige 30 min. Dette bør være ett kortsiktig mål. I ett lengre perspektiv er det ønskelig å redusere ladetiden til min. Dette krever bedre batteri teknologi enn hva som er tilgjenglig i dag. Batterier kan ikke bli full-ladet ved hjelp av hurtigladning, på grunn av kjemiske begrensninger i batteriene. De kan kun belastes med opptil 80 % av total kapasiteten ved hjelp av hurtigladning Kommersialisering av markedsplassen Ny infrastruktur for lading av elektrisk drevne biler vil ikke endre den finansielle verdikjeden for kraftprodusentene, distribusjonsselskaper eller kraftleverandørene hvis de ikke tar aktivt del i offentlige ladestasjoner og hurtigladestasjoner Den nye koblingen i den økonomiske verdikjeden vil bli etablert når ulike aktører begynner å selge kraften fra sine ladestasjoner til sluttbrukere. Det finnes flere modeller for fakturering av sluttbrukere, basert på lokasjon av ladepunktet. Kraftleverandørene må ta aktivt del i offentlige ladestasjoner, siden dette gir muligheten til å etablere seg i markedet, og det gir stor fleksibelhet i forhold til prissetting etc. S I D E 20

21 P R O S P E K T, N O V E M B E R El behov I rapporten Energi er Norges klimautfordring utarbeidet av Econ Pöyry på oppdrag fra EBL i 2008, anslås det at man ville hatt behov for ca 5 TWh ved en elektrifisering av den Norske personbilparken på 2.2 millioner biler ved hjelp av rene elbiler og ladbare hybridbiler. Basert på det mest sannsynlige scenarioet anslås det at ca biler vil være ladbare i 2020, eller om lag 10 % av bilparken på nivå. Man kan derfor anslå at kraftbehovet til ladbare biler i 2020 vil være på ca 500 GWh Marginer og betalingsvillighet Dersom man lader bilen sin hjemme, vil man kunne gjøre dette til samme kost per kwh som for resten av husholdningsforbruket. Velger man å lade i et rent kommersielt ladepunkt, er det rimelig å anta at operatøren av punktet ønsker å ta en noe høyere pris fra sluttbruker enn det brukeren vil betale ved hjemmelading. Denne marginen må dekke investeringen i ladepunktet, kraftkostnader, drift og vedlikehold, samt fortjeneste. Man kan anta at brukerens villighet til å betale mer for strømmen enn ved hjemmelading vil bestemmes av brukerens behov for strøm på det aktuelle stedet og tidspunktet. Dette tilsier at markedene for kommersielt salg av strøm til ladbare biler vil oppstå der brukeren har størst behov for strøm, for eksempel på grunn av rekkeviddebegrensninger til bilen Byer og tettsteder Beboere og virksomheter i byer og tettsteder vil sannsynligvis ønske å lade mest mulig på kvelden og natten, fortrinnsvis hjemme eller ved virksomhetens kontor, fremfor å betale for lading på dagtid. Dette fordi det antas at strøm i kommersielle ladepunkter vil være dyrere for disse brukerne. Man kan derfor anta at denne brukergruppen kun vil benytte kommersielle ladepunkter dersom dette er nødvendig på grunn av tomt batteri. For tilreisende med lenger reisevei, kan lading i byene være en forutsetning for å benytte ladbar bil inn til byen. Disse brukerne vil da ha en høyere betalingsvillighet, som begrenses oppad ved opplevd alternativkostnad for brukeren ved å benytte andre transportmidler eller ved å la være å foreta reisen. En mulighet i byer og tettsteder kan være at brukeren i stor grad betaler for parkering, og at lading kan tilbys som en tilleggstjeneste. Man kan se for seg at lading tilbys som et fast tillegg til prisen på parkeringsbilletten, uten å koble kostnad for lading til forbruk eller kraftpris i ladeøyeblikket. For enkelte brukergrupper i byer og tettsteder kan det være behov for hurtiglading. Eksempelvis kan dette være relevant for taxisjåfører, eller for andre brukere som går tom for strøm og av ulike grunner har behov for rask lading. Det kan derfor være behov for en infrastruktur for hurtiglading i byer og tettsteder, hvor betalingsvilligheten er høyere enn ved ladestasjoner med lavere effekt. Mange kommersielle parkeringsanlegg i byer og tettsteder står tomme om natten. Samtidig er det begrenset med lademuligheter i en rekke sameier og borettslag i byer og tettsteder. Det kan potensielt oppstå et marked for nattparkering, hvor operatører av parkeringsanlegg tilbyr en gunstig tariff for nattparkering inkludert lading. S I D E 21

22 P R O S P E K T, N O V E M B E R Lengre distanser Mellom byer og tettsteder vil det primært være behov for hurtiglading. For rene elbiler vil disse hurtigladestasjonene være en forutsetning for å kunne benytte bilen til reiser mellom to punkter som overstiger bilens rekkevidde med fulladet batteri. Man kan derfor anta at det vil være mulig hente ut en margin på salg av kraft i slike ladepunkter. Ladbare hybridbiler vil ha en alternativ motor som gir et alternativ til hurtiglading. Hvorvidt ladbare hybridbiler vil benytte hurtiglading mellom byer, og hvilken betalingsvillighet disse vil ha, vil sannsynligvis avhenge av forholdet mellom bilens elmotor og sekundærmotor, samt kostnadene for strøm kontra kostnadene for bilens sekundære kraftbærer. Dersom bilen primært er lagt opp for eldrift, og den alternative motoren har lav effekt og kun er ment som en hjelpemotor, vil brukeren sannsynligvis ønske å benytte el som kraftkilde dersom mulig. Om bilen har en sekundærmotor som gir tilsvarende effekt som elmotoren, vil brukerens valg av kraftbærer i stor grad avhenge av pris og tilgjengelighet. Etter hvert som sekundærmotorens effekt øker relativt til elmotorens effekt, vil brukeren sannsynligvis i mindre grad ønske å benytte el som kraftbærer på langturer. S I D E 22

23 P R O S P E K T, N O V E M B E R Selskapsoversikt GRØNN KONTAKT AS Visjon: Selskapet skal være en ledende aktør i verdikjeder innenfor ladeinfrastruktur for ladbare kjøretøy i Norge Misjon: Selskapet skal fremme eiernes kommersielle interesser i det eksisterende og framtidige markedet for tjenester knyttet til ladbare biler Målsettinger: 1. Etablere en Grønn Profil for eierne 2. Være den eneste tilbydere av back-office funksjoner innenfor sektoren 3. Være en pådriver for at brukerne av ladbare biler får hensiktsmessig infrastruktur. 4. Etablere en helhetlig plattform for samarbeid, mellom eierne av Grønn Kontakt AS, innenfor sektoren ladeinfrastruktur Forretningsmodell: 1. Lav kostnadsbase, hvor Grønn Kontakt AS ønsker å bruke prosjekt ressurser fra eierselskapene. 2. Sterke relasjoner til energibransjen, samt parkerings- og eiendoms bransjen Organisasjon: Grønn Kontakt AS styrende organ Ledelse ved avtale med Energi Norge AS prosjekt koordinator Styret Daglig Leder Mona Askmann Rådgiver Andreas Thalund- Fossen Strategier: 1. Utvikle en avregnings- og fakturerings modell for elektrisitet til ladepunkt 2. Skape en sterk miljøprofil for eierne 3. Koordinere eiernes prosjekter innenfor ladeinfrastruktur 4. Etablere, eie (om ønskelig) og drifte ladeinfrastruktur 5. Være en pådriver for standardisering innenfor ladeinrastruktur Prosjekter og prosjektgrupper Prosjekt 1 Prosjekt 2 Prosjekt 3 6. Aktivt samarbeid på tvers av kommune- og fylkesgrensene i Norge S I D E 23

24 P R O S P E K T, N O V E M B E R Tjenesteskisse Grønn kontakt AS har to definerte kundesegmenter med forskjellige behov og muligheter Sluttbrukermarked, her definert som etablerere og operatører av ladepunkter; Leverandørmarked, her definert som leverandører av strøm og infrastruktur Avregning Markedsføring Sentralisering av aktiviteter Informasjon Eierskap av ladeinfrastruktur Eiere Grønn Kontakt AS - Tjenester - Grønn Kontakt AS Infromasjon Veiledning Support Prosjekt samarbeid FOU samarbeid Prosjektledelse Realisere synergier Informasjonshus Konsulent tjenester GO TO destinasjon Media kontakt Brukere og andre aktører S I D E 24

25 P R O S P E K T, N O V E M B E R Forretnings idé Elektrifisering av veitransport gir nye forretningsmuligheter og derfor etableres selskapet Grønn Kontakt AS som et verktøy for å hjelpe både kraftprodusenter, kraftleverandører, nettselskaper, operatører av ladepunkter og sluttbrukere til å muliggjøre potensielle kommersielle aspekter ved denne nye industrien. Selskapet skal bidra med informasjon og kompetanse, samt være en pådriver og koordinator i prosjekter relatert til etablering og drifting av ladepunkter for ladbare biler. I et marked med flere tilbydere av elektrisitet ønsker Grønn Kontakt AS, i samarbeid med kraftleverandører og nettselskaper, å utvikle en felles forståelse og modell for avregning og fakturering av strøm i ladepunkter. Grønn Kontakt AS ønsker på sikt også å tilby avregning og faktureringstjenester, og dermed være en essensiell brikke for at et kommersielt marked for salg av strøm til ladbare biler. Selskapet ønsker å bidra med informasjon og kompetanse, samt å være en pådriver og koordinator i prosjekter relatert til etablering og drifting av ladepunkter for ladbare biler. Grønn Kontakt AS skal samarbeide med statlige tilskuddsordninger for etablering av ladepunkter og gjøre informasjon angående disse ordningene lettere tilgjenglig, samt eie (om ønskelig), deleie og drifte ladepunkter. Samarbeid med nettselskapene både lokalt og nasjonalt er viktig når ladepunkter etableres. Spesielt gjelder dette der man ønsker å etablere større ladeanlegg eller stasjoner for hurtiglading, grunnet økt belastning på strømnettet. Grønn Kontakt AS vill kunne tilby nettselskapene og produsenter av strøm et felles forum for diskusjon og handling rundt problemstillinger som disse selskapene står ovenfor. Grønn Kontakt AS ønsker blant annet å: Jobbe for å skape et kommersielt marked for salg av kraft til ladbare biler. Tilby nødvendige fellestjenester for operatører av ladepunkter, eksempelvis avregnings og faktureringstjenester. Tilrettelegge for infrastruktur som muliggjør bruk av ladbare biler på tvers av landegrenser. Ligge i forkant av markedsutviklingen, og tilpasse sine tjenesteleveranser til utviklingen i markedet. Nedenfor følger en nærmere beskrivelse av et utvalg av tjenester Grønn Kontakt AS ønsker å tilby: Avregning og fakturer av elektrisitet I et marked med flere tilbydere, kan det være naturlig å opprette en avregningsfunksjon mellom disse tilbyderen, samt mellom kraft produsentene, kraftleverandørene og nettselskapene og mellom kraft bransjen og andre aktører i inn og utland. Det finnes flere modeller for hvordan et slikt marked kan se ut i fremtiden, og hvordan disse kan avregnes. S I D E 25

26 P R O S P E K T, N O V E M B E R Dersom kraftleverandøren følger kunden, vil det si at kunden kjøper kraft fra samme leverandør uavhengig av hvilket ladepunkt som benyttes. I dette tilfellet vil kraftleverandøren kunne fakturere kunden samlet for alle ladinger innen en gitt periode. Dersom kunden også kjøper kraft til privat bolig eller næringsformål av samme kraftleverandør, kan kunden få én samlet faktura for sitt totale kraftforbruk. Avregningsmodell: Strømleverandør følger kunde Kunde Registrere mobilnummer eller annen ID (smartkort etc) hos strømleverandør Lade bil på målepunkt ved hjelp av ID (mobil, smartkort) Avregningssentral Registrere kunde, ladevolum, kraftleverandør, nettleverandør Beregne kostnad for ladet volum - strømleverandør Beregne kostnad for ladet volum - netteier Aggregere kostnad med tidligere kostnader for samme kunde i inneværende periode Aggregere kostnad med tidligere kostnader for samme kunde i inneværende periode Sende periodisk oversikt over aggregerte kostnader per kunde til kraftleverandør Sende periodisk oversikt over aggregerte kostnader per kunde til nettleverandør Nettleverandør Fakturere aggregert nettleie for ladevolum i perioden sammen med ordinær faktura for nettleie Kraftleverandør Fakturere aggregert strømkostnad for ladevolum i perioden sammen med ordinær strømfaktura Dersom kraftleverandøren følger ladepunktet, vil dette bety at en kunde vil benytte ulike kraftleverandører avhengig av hvilket ladepunkt som benyttes. Dette kan medføre at kunden betaler for ladingen umiddelbart med for eksempel bankkort, alternativt at kunde mottar samlefaktura på gitte intervaller fra alle kraftleverandører som har levert kraft til kunden i en gitt periode. En variant av dette alternativet kan være at kunden kan velge strøm fra flere leverandører i et enkelt ladepunkt. Begge disse alternativene vil mest sannsynlig medføre høyere kostnader knyttet til avregning og fakturering enn dersom kraftleverandøren følger kunden. S I D E 26

27 P R O S P E K T, N O V E M B E R Strømleverandør følger ladepunkt Avregningssentral Kunde Lade bil på målepunkt Registrerer volum, målepunkt-id, strømleverandør, nettleverandør Betale for lading (mobil, bankkort etc) Motta betaling Gjennomføre periodisk avregning av nettleie pr nettleverandør Gjennomføre periodisk avregning av solgt kraft pr kraftleverandør Kraftleverandør Motta betaling for levert kraft Nettleverandør Motta betaling for nettleie Dersom man ønsker å benytte sin ladbare bil på tvers av landegrenser, kan dette medføre et behov for en form for roaming avtale lik systemet som eksisterer mellom mobiltelefonoperatører i dag. I et slikt system kan du velge å lade i andres nettverk av ladepunkter, og allikevel motta faktura fra din vanlige leverandør. Dette fordrer at fakturagrunnlag utveksles på tvers av landegrenser. Man kan se for seg at en avregningssentral kan operere på tvers av landegrenser, og at ulike avregningssentraler også foretar avregning seg i mellom. Dersom man lykkes med å etablere en norsk avregningssentral på et tidlig stadium, er det mulig å se for seg at denne sentralen også kan ta markedsandeler og foreta avregning i andre land Miljøprofil & innovasjon Ifølge TNS Gallup s energibarometer nr 47 (januar 2010) fremgår det at Kraftnæringen utnytter ikke sitt potensial som klimaløser. Undersøkelser viser at det ikke er mer enn 13 % av forbrukerne som mener kraftbransjen er opptatt av å løse klimaproblemene i stor eller svært stor grad. Samtidig mener nesten 33 % at S I D E 27

28 P R O S P E K T, N O V E M B E R bransjen har mulighet til å bidra i stor eller svært stor grad. Bransjen honoreres dermed med en skår på 46 poeng for sin innsats, mens potensialet tallfestes til 57 poeng. Disse to verdiene er satt inn i diagrammet til høyre og gir et inntrykk av hvilken rolle forbrukerne tildeler kraftbransjen i klimaproblematikken, samt hvordan de mener bransjen innfrir i forhold til dette. Forbrukerne plasserer bransjen litt til høyre for sentrum. Av dette kan vi tolke at bransjen ikke er særlig tydelige i sitt klimaarbeid og det er heller ikke helt klart for folk flest hva bransjen kan bidra med. Målet må være å bringe bransjen opp i øvre høyre kvadrant. Energi Norge og Grønn Kontakt AS har tro på at informasjoner en viktig innsatsfaktor i dette arbeidet. Grønn Kontakt AS vil representere en bred og sterk miljøprofil for sine eiere og kan bli brukt som ett markedsførings tiltak/kanal for eiernes grønne profil samt at selskapet har en målsetning om å være en tydelig medieaktør innenfor de rammene som selskapets strategi setter. Energibarometeret tydeliggjør også at innovasjon og nytenkning seiler opp som den tredje viktigste driveren for bransjens omdømme. Tidligere har dette hatt relativt lite å si for hvordan forbrukerne ser på bransjen totalt sett. Lykkes næringen med å fremstå som innovativ og fremtidsrettet vil dette virke positivt inn på det inntrykket bransjen etterlater seg hos befolkningen. Noe som igjen vil gjøre det enklere for bransjen å oppnå ønsket rekruttering og videre utvikling. Grønn Kontakt muliggjør for profilering innenfor området innovasjon og nytenkning for sine eiere Eierskap og drifting av ladestasjoner i samarbeid med andre aktører All informasjon tyder på at det markede med størst potensialet for innenfor sektoren, er hvor en tredjepart blir fakturert for elektrisiteten de bruker. Derfor skal Grønn Kontakt AS aktivt søke samarbeid med andre aktører, hvor Grønn Kontakt skal eie (om ønskelig), deleie og drifte ladepunkter etablert på tredjepart sin eiendom. Grønn Kontakt AS skal samarbeid med partnere som er eiere innenfor: S I D E 28

29 P R O S P E K T, N O V E M B E R Parkerings-hus Opprettelse av ladepunkter i fritt stående parkeringshus og parkeringshus tilknyttet handelssenter og borettslag kan skje med relativt små investeringer, og det eksisterer flere muligheter for betalingsløsninger samt det er mulig å prise kraften mer aggressivt enn strøm levert til en vanlig husstand. Grønn Kontakt AS ønsker å etablere samarbeid med parkeringsselskaper / grunneiere for etablering og drifting av ladestasjoner hvor man tar en Premium for ladingen. Offentlige rom (kommuner, parkeringsselskaper og grunneiere primært) Grønn Kontakt AS ønsker, sammen med kommuner og andre grunneiere, å etablere og drifte ladepunkter. Grønn Kontakt AS skal være eier av ladepunktet på samme måte som ett parkerings selskap eier infrastrukturen og drifter parkeringsplasser i det offentlige rom. Hurtiglading PHEVs vil være de viktigste elektriske bilene på kort sikt. Denne bilen trenger å lade batteriene og å fylle bensin / bio drivstoff, og ingen vil ønske å stoppe mer eller lengre enn nødvendig. Kraftleverandørene kan se dette som en mulighet til å profitere på hurtiglading av biler, men også bruke dette som en markedsføringskanal for å øke sine markedsandeler i hjemmemarkedet. Det vill være mulig å fakturere strømmen levert via ett hurtiglading anlegg på samme pris nivå som bensin / diesel. Dette vil føre til at prisen på strøm tilbudt i et hurtigladingsanlegg vil bli priset på bakgrunn av effekten anlegge kan lade bile med og ikke faktisk strøm pris. Depotlading Depotlading vil være viktig for enhver bedrift med en flåte bestående av EV og PHEV kjøretøy i daglig bruk. Dette kan være biler til distribusjon av post, håndtering av kommunalt avfall, busser, budbiler, håndverkere osv. Mange av dem vil trolig ha en størrelse som gjør det rimelig å ha sine egne stasjoner for å parkere og lade bilene i løpet av natten eller i løpet av dagen om nødvendig. Depotlading kan være eiet og drevet av flåteeieren, eller av en kommersiell aktør som tilbyr denne tjenesten. Det kan også være økonomi i storskala, spesielt hvis depotlading kan gjøres for flere selskaper med samme type elektrisk drevne kjøretøy. Grønn Kontakt AS, skal i samarbeid med flåteeiere, eie og drifte ladestasjoner på kommersiell basis, og opprette strategiske hurtigladestasjoner Branding Gjennom Grønn Kontakt AS har Selskapets eiere en unik mulighet til å bygge et bærekraftig merkenavn og muligheten til å posisjonere seg som et fremtidsrettet og grønt selskap som tar miljøspørsmål på alvor. S I D E 29

30 P R O S P E K T, N O V E M B E R Gjennom Grønn Kontakt AS tilbyr eierne av Selskapet et enestående og differensiert produkt som det vil være et markedsbehov for og som tilbyr noe unik i markede. Grønn Kontakt AS ønsker å operere på en så miljøvennlig og miljøskånsom måte som mulig og vil bygge en miljøprofil i markede som reflekterer dette Prosjekt koordinering Grønn Kontakt AS vil tilby en plattform for koordinering og samkjøring av prosjekter og etablering av ladeinfrastruktur mellom de forskjellige aktørene i kraftbransjen, slik at ikke alle kraftselskaper vil arbeide med det samme på hver sin kant. Grønn Kontakt AS skal også fungere som et idé hus for kraftbransjen, hvor de ulike selskapene og bransjen kan dele erfaringer og fremme nye idéer. Det er mange modeller som kan benyttes for samkjøring av prosjekter og idé generering innenfor sektoren ladepunkter. Igjennom Energi Norge AS sitt prosjekt GrønnBil er det også mulig å bistå ved innkjøp / leasing av elbiler ved å lage en ordrepool, noe som vil bidra til å gjøre Norge til ett prioritert område for leveranse fra bilprodusentene Teknologisk standardisering Grønn Kontakt AS skal være en pådriver i spørsmål vedrørende el-kjøretøy, ladepunkter og ladeindustrien generelt, samt miljø spørsmål. Som et ledd i dette ønsker Grønn Kontakt AS å være en pådriver for etablering av standarder for infrastruktur, i alle områder av sektoren, men spesielt innenfor hurtiglading Kommunikasjon Grønn Kontakt AS ønsker å være et informasjons og kommunikasjons hus og fungere som en Go To destinasjon for informasjon angående ladestasjoner, teknologi og kommersielle muligheter for både bedrifter i kraftsektoren og bedrifter som opererer mot tredjepart og sluttbrukere. Dette kan være i form av gratis informasjonsformidling og betalte konsulent oppdrag Revisor Selskapets revisor er BDO Noraudit AS, org. nr , Munkedamsveien 45, 0121 Oslo. Ansvarlig revisor er medlem i Den Norske Revisorforeningen. S I D E 30

31 P R O S P E K T, N O V E M B E R EMISJONSTEKNISKE DATA 4.1. Forhøyelse av aksjekapitalen I Selskapets ordinære generalforsamling den 30. november 2009 fikk styret i Grønn Kontakt AS i oppdrag å invitere medlemsbedriftene i Energi Norge å delta i en forhøyelse av aksjekapitalen med inntil NOK ved utstedelse av inntil 400 nye aksjer, hver pålydende NOK , til kurs NOK Overkursen tillegges Selskapets overkursfond. Investorene, medlems bedrifter til Energi Norge tilbys å bestille nye aksjer i Selskapet Generelt om bestilling av aksjer Aksjene bestilles ved å utfylle særskilt Bestillingsblankett vedlagt Prospektet som vedlegg 1. Ved å gjøre dette gis det fullmakt til styrets formann, Steinar Bysveen, til å møte på Selskapets generalforsamling og tegne aksjene på vegne av Bestiller Bestillingsperiode Bestilling av aksjer i Emisjonen vil finne sted i perioden fra og med 01. februar 2010 til og med 28. februar Bestillingsperioden kan av styret i Selskapet bli besluttet utvidet med inntil tre måneder eller avsluttes tidligere ved eventuell fulltegning før bestillingsperiodens utløp Bestillingssted Korrekt utfylt og undertegnet Bestillingsblankett må være mottatt av Grønn Kontakt AS innen utløpet av Bestillingsperioden, til selskapets adresse: POST: OPPMØTE: Att: Andreas Thalund-Fossen Andreas Thalund-Fossen Grønn Kontakt AS Grønn Kontakt AS c/o Energi Norge AS c/o Energi Norge AS Postboks 7184 Majorstuen Næringslivets Hus 0307 OSLO Middelthunsgate 27 Majorstuen, OSLO E-POST: TELEFON: atf@energinorge.no S I D E 31

32 P R O S P E K T, N O V E M B E R Bestilleren bærer selv risikoen for at Bestillingsblanketten ikke mottas av Selskapet i rett tid som følge av forsinkelser i postgangen og/eller utilgjengelig fakslinje. Selskapet står fritt til å akseptere eller forkaste for sent ankomne, mangelfulle eller feilaktig utfylte Bestillingsblanketter. Bestillingsblanketter som har kommet frem til tegningsstedet er rettslig bindende for Bestilleren og kan ikke trekkes tilbake Maksimums- og minimumsbestilling Minstebestilling i forbindelse med Emisjonen er 1 aksje, tilsvarende NOK Maksimumsbestilling i forbindelse med Emisjonen er 20 aksjer, tilsvarende NOK Maksimumsgrensen er satt på konsernnivå, hvor et konsern er definert som mor selskap og heleide datterselskaper. Selskaper hvor mor selskapet har eierskap i, men ikke 100 %, er ikke regnet som en del av konsernet i denne relasjonen. Ett konsern kan eie opp til 5 % av Selskapet ved tegningstidspunktet. Maksimumsbegrensingen berører kun antall aksjer som det er mulig å tegne ved denne Emisjonen og vil ikke påvirke videresalg av aksjene i Selskapet eller senere eierforhold Oppgjør for aksjene De som tildeles aksjer vil bli underrettet om antall aksjer som er tildelt, og beløpet som skal betales. Oppgjør finner sted ved at Bestilleren overfører betalingen for de tildelte aksjene til Selskapets konto. Dersom beløpet ikke er overført forbeholder Styret seg retten til enten å fastholde eller annullere bestillingen. Av for sent innbetalt beløp svares forsinkelsesrente i henhold til lov om forsinkelsesrente 3, for tiden 12,25 % p.a Tildeling av aksjer og gjennomføring av kapitalforhøyelse Straks betalingsfristen er utløpt, vil det bli avholdt en generalforsamling som treffer vedtak om kapitalforhøyelse. Kapitalforhøyelsen vil bli søkt registrert i Foretaksregisteret snarest mulig etter at melding om tildeling er blitt sendt til aksjonærene. Så snart kapitalforhøyelsen er registrert i Foretaksregisteret, vil Bestiller bli notert som eier i aksjeboken og en meddelese vil bli sent til Bestiller. Ved overbestilling vil tidspunkt for mottak av korrekt utfylt bestillingsblankett bli vektlagt, dog slik at styret forbeholder seg retten til å redusere eller se bort fra enhver bestilling eller kansellere hele Emisjonen. Bestillerens tegningsforpliktelse er ikke betinget av at bestilleren får tildelt ønsket antall S I D E 32

33 P R O S P E K T, N O V E M B E R aksjer. Styret vil i tildelingen kunne legge vekt på å få med investorer som antas å kunne bidra til Selskapets virksomhet. Aksjene gir formelt rett til utbytte fra og med regnskapsåret Selskapet vil være i en oppstartsfase i en rekke år fremover, og utbytte planlegges ikke utdelt i overskuelig fremtid Skatt Bestiller må selv bedømme sin skattesituasjon i forbindelse med erverv av aksjene. Selskapets aksjer er ordinære ikke-børsnoterte aksjer. Kildeskatt trekkes ved utbytteutbetalinger til personer i utlandet, i henhold til norsk internrett og skatteavtalene. Utbytte planlegges ikke utdelt i overskuelig fremtid, og aksjene tilbys ikke utenlandske personer ved emisjonen Kostnader ved Emisjonen Tilretteleggingsomkostninger ved utarbeidelse av Prospektet, samt øvrige direkte henførbare kostnader i forbindelse med Tilbudet, er betalt av Energi Norge AS. Grønn Kontakt AS vil tilbakebetale alle kostnader Energi Norge AS har hatt ved Tilretteleggingen av Prospektet. Energi Norge har også hatt indirekte kostnader ved ide opparbeidelse og ide realisering som vil bli dekket av Grønn Kontakt AS. Total kostnads ramme er estimert til NOK , inklusive påløpte driftskostnader og etableringskostnader Tidsplan Bestillingsperioden løper fra og med 01. februar 2010 til og med 28. februar 2010 kl. 16. Styret kan også velge å kansellere hele Tilbudet før utløpet av Bestillingsperioden, samt forlenge Bestillingsperioden med inntil tre måneder. Dersom Bestillingsperioden avsluttes før ordinært utløp eller Tilbudet kanselleres, vil dette bli kunngjort innen kl 16:00 den dagen kunngjøringen skjer. Hvis bestillingsperioden forlenges, vil det bli kunngjort hvor det nye tidspunktet for Bestillingsperiodens utløp vil bli. Ved en utvidelse av Bestillingsperioden forskyves tildelingstidspunktet for aksjene, betalingsfristen for aksjene, samt tidspunktene for registrering av kapitalforhøyelsen i Foretaksregisteret. Tildeling vil bli foretatt av Styret rett etter at Bestillingsperioden er avsluttet. Styremøtet hvor tildeling foretas, forventes å bli avholdt i mars Tildelingen meddeles alle Bestillere av aksjer, med frist for betaling. Ved betalingsfristens utløp vil det bli avholdt en generalforsamling som vil treffe vedtak om kapitalforhøyelse. S I D E 33

34 P R O S P E K T, N O V E M B E R Kapitalforhøyelsen vil bli søkt registrert i Foretaksregisteret snarest mulig etter at melding om endelig tildeling er blitt sendt til aksjonærene. Så snart kapitalforhøyelsen er registrert i Foretaksregisteret, vil Bestiller bli notert som eier i aksjeboken og en meddelese vil bli sent til Bestiller. S I D E 34

35 P R O S P E K T, N O V E M B E R FINANSIELL INFORMASJON 5.1. Innledning Selskapet ble stiftet 19. oktober 2009, og det foreligger derfor begrenset relevant finansiell informasjon. Det har ikke vært noen aktivitet i Selskapet med unntak av utvikling av prospektet for denne rettede emisjon. Balansen er således ikke representativ for fremtiden. Selskapet har ikke hatt noen forretningsaktiviteter, foruten de beskrevet over, før Emisjonen og siden stiftelsen har selskapet ikke vært involvert i eller blitt varslet om noen rettssaker, voldgiftssaker eller tvister med offentlig forvaltning og Selskapets regnskapstall eller finansielle posisjon er således ikke påvirket av noen slike forhold. Fremover er det ventet at inntektssiden hovedsakelig vil bestå av inntekter fra rente avkastning på emisjonsbeløpet og avgift for transaksjoner behandlet i avregningssentralen, og i fremtiden inntekter generert fra ladepunkter og konsulent oppdrag. Kostnadssiden hovedsakelig vil bestå av driftskostnader og investeringer i ladeinfrastruktur. I tillegg kommer kostnader knyttet til rådgivning og revisjon. Selskapets eiendeler vil bestå av eierskap til ulike aktiva. Selskapets drift og investeringer vil hovedsakelig finansieres gjennom genererte omløpsmidler og egenkapital, men kan også finansieres gjennom opptak av fremmedkapital (gjeld). Se vedlegg 3, urevidert, Årsregnskap for Regnskapsprinsipper Selskapet vil til enhver tid utarbeide selskapsregnskaper og konsernregnskaper i overensstemmelse med lover og prinsipper for god regnskapsskikk i Norge Rapportering Investorene vil motta rapportering minimum halvårlig. Halvårsrapporten vil inneholde finansielle- og markedsoppdateringer. I tillegg vil Selskapet utarbeide årsregnskap som vil bli distribuert til alle aksjonærer. S I D E 35

36 P R O S P E K T, N O V E M B E R STYRE OG LEDELSE 6.1. Styret Styret i Selskapet består av Steinar Bysveen (styreleder) med Einar Westre som varamedlem. Begge har kontoradresse Energi Norge AS Næringslivets Hus, Middelthunsgate Oslo. Styret ble etablert ved stiftelses møte 19. oktober Styrets viktigste oppgave er å påse at Selskapet opptrer og forvaltes forsvarlig i henhold til lovpålagte krav Daglig ledelse og ansatte Selskapet har inngått en foreløpig avtale med Energi Norge AS (merkenavn: EnergiAkademiet) om forretningsførsel. I dette ligger at Energi Norge AS sammen med daglig leder forestår den daglige oppfølgingen av virksomheten i Selskapet, herunder sørger for pålagt rapportering til Selskapets styre, samt oppfølging av Selskapets øvrige sentrale avtaleparter. Energi Norge forestår i tillegg Selskapets regnskapsførsel, finansiell oppfølging samt er kontofører for Selskapets aksjer. Selskapet har på tidspunktet for godkjennelsen av Prospektet ingen ansatte, og det er foreløpig ikke planlagt at ansatte eller andre skal ha formelle posisjoner i Selskapet utover lovpålagte krav. Den formelle posisjon som daglig leder innehas av Mona Askmann som er ansatt i Energi Norge AS, kontoradresse Næringslivets Hus, Middelthunsgate Oslo. Gjennomføringen av Selskapets strategi og operative oppgaver er basert på tjenesteleveranser fra eksterne aktører. Posisjonen som daglig leder er midlertidig og skal revideres ved første styremøte Godtgjørelse Daglig leder mottar ingen godtgjørelse fra Selskapet Interessekonflikter, vandel m.v. Verken personer i Styret eller daglig leder er i løpet av de siste fem år tiltalt eller domfelt for straffbare forhold, ilagt sanksjoner eller anklager fra forvaltningsorganer eller bransjeorganer eller fradømt retten til å sitte i ledende posisjoner. Videre har verken daglig leder eller noen av styremedlemmene i Selskapet de siste fem årene sittet i ledende posisjoner i selskaper som har gått konkurs, er blitt overtatt av midlertidig bobestyrer eller er blitt likvidert under personens periode i selskapet Organisasjonsstruktur Selskapet har ingen datterselskaper. S I D E 36

37 P R O S P E K T, N O V E M B E R Selskapet er for tiden et heleid datterselskap av Energi Norge AS. 7. AKSJEKAPITAL, AKSJONÆRFORHOLD OG VEDTEKTER 7.1. Aksjekapital Selskapets aksjekapital forut for Emisjonen er NOK fordelt på 100 aksjer, hver pålydende NOK Samtlige aksjer er eiet av Energi Norge AS. Som en del av emisjonen vil aksjene eiet av Energi Norge, 100 stk med pålydende NOK bli konvertert til to (2) aksjer med pålydende NOK , i samsvar med alle aksjer utstedt via emisjonen. Det søkes ikke etter noen dominerende eier gjennom Tilbudet. Selskapet er finansiert med egenkapital. Ved emisjonen som planlegges ved dette tilbudet vil Selskapets aksjekapital økes med mellom NOK og NOK , ved utstedelse av minimum 100 aksjer og maksimum 400 aksjer. Pålydende verdi per aksje er NOK Overkursen, NOK pr aksje, tillegges selskapets overkursfond. Hver aksje gir rett til én stemme på Selskapets generalforsamling. Selskapet er ikke børsnotert og aksjene vil ikke bli registrert i VPS Rettigheter, begrensninger og omsettelighet av Selskapets aksjer Selskapet har ikke vedtektsbestemmelser om begrensninger i adgangen til å eie aksjer i Selskapet, og slike begrensninger følger heller ikke av gjeldende lovgivning. Selskapets aksjer er fritt omsettelige. Aksjene er likeberettiget i enhver henseende, og hver aksje gir én stemme på Selskapets generalforsamling. Det er ingen begrensninger i Selskapets vedtekter med hensyn til utbetalinger til aksjonærene. Alle aksjene har lik rett til utdeling av overskudd og aksjonærenes rettigheter er ellers regulert av Aksjeloven Aksjonærstruktur Per dato for Prospektet har Selskapet kun én aksjonær, Energi Norge AS Opsjoner, tegningsretter etc. Selskapet har ikke utstedt opsjoner til tegning eller kjøp av Selskapets aksjer. Ingen av styremedlemmene eier aksjer eller opsjoner i Selskapet. S I D E 37

38 P R O S P E K T, N O V E M B E R Vedtekter Selskapets vedtekter finnes i vedlegg 2. S I D E 38

39 P R O S P E K T, N O V E M B E R TVISTER Selskapet har ikke vært involvert i eller blitt truet med noen rettssaker, voldgiftssaker eller tvister med offentlig forvaltning siden dets stiftelse. Selskapets regnskapstall og finansielle posisjon er således ikke påvirket av slike forhold. S I D E 39

40 P R O S P E K T, N O V E M B E R RISIKOANALYSE 9.1. Innledning Verdien av aksjene i Grønn Kontakt AS vil påvirkes av en rekke forhold og enhver investering er forbundet med risiko. For Selskapet er det naturlig å påpeke og redegjøre for enkelte risikomomenter særlig hvor de risikofaktorer som ansees å ha størst betydning er redegjort for nedenfor. Oversikten over risikofaktorene beskrevet nedenfor er ikke uttømmende og er ikke gir en fullstendig oversikt over risikoforholdene Kunnskap Selskapets suksess er til en viss grad knyttet til kompetansen og erfaringsbakgrunnen til nøkkelpersonell hos Prosjektleder, Prosjekt deltagere og Selskapets daglig leder, samt Styret i Selskapet. Selskapets utvikling og resultater er således avhengig av disse personers vurderingsevne. Risikoen søkes redusert ved at Selskapet i stor utstrekning anvender lokale rådgivere, gjerne fra framtidige eierselskaper, med høy kompetanse innen sine respektive fagfelt Annenhåndsomsetning Det er begrenset likviditet i markedet for omsetning av aksjer i ikke-børsnoterte selskaper, og det kan ikke garanteres at aksjer i Grønn Kontakt AS lar seg omsette. Selskapet vil imidlertid etter oppbyggingsfasen søke å legge til rette for omsetningsmulighet i aksjen. Selskapet vil i denne forbindelse kunne bistå Investorer som ønsker å selge aksjer ved å formidle informasjon om eksisterende kjøpsinteresser, men kan ikke garantere at omsetning av aksjen finner sted, eller til hvilken kurs omsetningen eventuelt finner sted. Investering i Grønn Kontakt AS bør vurderes som et langsiktig investeringsalternativ. S I D E 40

41 P R O S P E K T, N O V E M B E R Selskapsspesifikk risiko SWOT analyse Tidlig markeds penetrering Nytt og uetablert marked Sektor kunnskap Innovasjons - og forandringsdyktig Høyt behov for kapital Batteri teknologien Mangler et kontakt nettverk rundt GK Usikkert markedspotensial og markedsutvikling Påvirke og forme markede Utvikle løsninger og standarder for sektoren Vanskelig for andre å penetrere markedet Forandringer i insentiver gitt fra myndigheter Utenlandske aktører Nye teknologier Hastigheten av innfasing av el-kjøretøy Innfasing av El-kjøretøy Selskapet har brukt Samferdsels departementets estimater angående takten av innfasing av elbiler til Norge og alle markeds estimater er gjort basert på tallene presentert fra samferdsels departementet. Hvis faktiske forhold fraviker, i vesentlig grad, fra disse tallene vil estimatene for energibehov etc. bli misvisende. Selskapet tror ikke takten av innfasing av ladbare biler er avgjørende for selskapets eksistens, men det vil være avgjørende for tidsperspektivet før selskapet vil ha en bærekraftig inntekt og være selv finansierende Markedsrisiko Storbritannia, Frankrike, Sverige og Danmark er eksempler på land hvor myndighetene bruker store summer på å etablere ladeinfrastruktur for el-kjøretøy. Både ved å oppføre fysiske ladepunkter og ved å opprette selskaper som administrerer ladepunkter. Per dags dato er barrierene for å S I D E 41

42 P R O S P E K T, N O V E M B E R videreutvikle disse selskapene og etablere dem i Norge meget lav. Grønn Kontakt AS ønsker derfor å etablere seg hurtig, for øke terskelen for etablering av andre selskaper i Norge, samt å sørge for at kraftbransjen er førende i spørsmål om pris og nettkapasitet etc. S I D E 42

43 P R O S P E K T, N O V E M B E R DEFINISJONER Bestiller Fysisk eller juridisk person som bestiller aksjer i Selskapet på Bestillingsblanketten. Bestillingsbeløp Antall aksjer som er bestilt, multiplisert med Bestillingskursen. Bestillingsblankett Blankett for bestilling av aksjer i Selskapet, vedlagt Prospektet som vedlegg 1. Bestillingskurs Prisen som skal betales for hver aksje som bestilles i henhold til Tilbudet, og som er fastsatt til NOK Bestillingsperiode Fra og med 01. februar 2010 til og med 28. februar 2010 kl. 16:00. Bestillingsperioden kan forlenges med inntil tre måneder, dersom Styret finner det hensiktsmessig. Emisjonen Investor Prospektet Den emisjonen Investorene tilbys å delta i gjennom Tilbudet Fysisk eller juridiske selskaper eller personer som bestiller og får tildelt aksjer i Emisjonen. Dette prospekt, med bilag. Selskapet Grønn Kontakt AS, organisasjonsnr Styret Tilbudet Styret i Grønn Kontakt AS Tilbudet til spesifikke investorer om å bestille inntil 400 nye aksjer i Selskapet. Verdipapirhandelloven Lov om verdipapirhandel av 29. juni 2007 nr. 75 S I D E 43

44 P R O S P E K T, N O V E M B E R DIVERSE Videre informasjon For videre informasjon vedrørende Emisjonen eller Prospektet, kontakt; POST: OPPMØTE: Att: Andreas Thalund-Fossen Andreas Thalund-Fossen Grønn Kontakt AS Grønn Kontakt AS co/energi Norge AS co/energi Norge AS Postboks 7184 Majorstuen Næringslivets Hus 0307 OSLO Middelthunsgate Majorstuen, OSLO E-POST: TELEFON: atf@energinorge.no S I D E 44

45 P R O S P E K T, N O V E M B E R VEDLEGG S I D E 45

46 P R O S P E K T, N O V E M B E R Vedlegg 1: Bestillingsblankett BESTILLINGSBLANKETT OG FULLMAKT for tegning av aksjer i GRØNN KONTAKT as (org.nr ) BESTILLINGSperiode FRA 1. FEBRUAR TIL 28. FEBRUAR 2010 MINIMUM 1 OG MAKSIMUM 20 AKSJER KAN BESTILLES Vi gir herved Steinar Bysveen eller den han måtte bemyndige, fullmakt til å møte på ekstraordinær generalforsamling i selskapet og tegne aksjer på våre vegne for de aksjer vi måtte tildeles ved emisjonen. Vi har lest Prospektet og er klar over at antall aksjer kan bli redusert ved overtegning, og at fristen for å bestille aksjer kan utvides av Styret i Selskapet med inntil tre måneder. Vi vil innbetale beløpet for de tildelte aksjer så snart dette er innkrevet av Selskapet. Antall aksjer som bestilles Innbetalingsbeløp per aksje Maks beløp å betale Vi bestiller herved aksjer som følger: NOK NOK Firma: Gateadresse: Postnummer og sted: Organisasjonsnummer: Skattekommune: Kontaktperson hos bestiller: Navn: Stilling: Telefon: E-postadresse:, den 2010 (dato må være i tegningsperioden) S I D E 46 Forpliktende underskrift Utfylt blankett returneres innen den 28. februar 2010 til: Grønn Kontakt AS, Att: Andreas Thalund-Fossen, c/o Energi Norge AS Postboks 7184 Majorstuen, 0307 OSLO. E-postadresse: atf@energinorge.no: Telefon:

47 P R O S P E K T, N O V E M B E R Vedlegg 2: Selskapets vedtekter VEDTEKTER FOR Grønn Kontakt AS (sist endret ) 1 Foretaksnavn Selskapets foretaksnavn er Grønn Kontakt AS. Selskapet er et aksjeselskap. 2 Forretningskontor Selskapets forretningskontor er i Oslo kommune. 3 Virksomhet Selskapets virksomhet er å fremme eiernes kommersielle interesser i eksisterende og fremtidige markeder for tjenester knyttet til ladbare biler. 4 Aksjekapital Selskapets aksjekapital er NOK fordelt på 100 aksjer, hver pålydende NOK Ledelse Selskapets styre består av 1 til 5 styremedlemmer etter generalforsamlingens nærmere beslutning. Selskapets firma tegnes av styrets leder eller av to styremedlemmer i fellesskap Selskapet skal ha en daglig leder. 6 Generalforsamling Den ordinære generalforsamling skal behandle: 1. Godkjennelse av årsregnskapet og årsberetningen, herunder utdeling av utbytte. 2. Andre saker som etter loven eller vedtektene hører under generalforsamlingen. 7 Aksjeeierregistrering Selskapet registrerer aksjeeierne i aksjeeierboken. 8 Overdragelse av aksjer Ved overdragelse av aksjer har de øvrige aksjeeiere ingen forkjøpsrett. 9 Forholdet til aksjeloven For øvrig henvises til den til enhver tid gjeldende aksjelovgivning S I D E 47

48 P R O S P E K T, N O V E M B E R Vedlegg 4: Regnskap for 2009 Grønn Kontakt AS 2009 Urevidert regnskap Driftsinntekter Sum driftsinntekter 0 Driftskostnader Husleie ,00 Konsulent ,00 Etablering ,00 Sum driftskostnader ,00 Driftsresultat ,00 Finansinntekter/kostnader Renteinntekter 359,43 Resultat før eo poster ,57 S I D E 48

49 P R O S P E K T, N O V E M B E R Vedlegg 5: Budsjett for Budsjett Driftsinntekter Salgsinntekter Energi Norge Prosjekt tilskudd Annen Driftsinntekt Sum Driftsinntekter Driftskostnader Lønnskostnader m.m Prosjktstøtte Prosjektutvikling Profiliering FoU Avskrivninger Andre Driftskostnader Sum Driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter Rente intekter Sum Finansinntekter Finanskostnader Annen finanskostnad Sum Finanskostnader Sum Finansposter SUM BUDSJETT S I D E 49

50 P R O S P E K T, N O V E M B E R Vedlegg 6: Elbil og ladeinfrastruktur, Drivere mot 2020 Elbiler og ladeinfrastruktur, Drivere mot 2020 Utviklet av Energi Norge, oktober S I D E 50

51 P R O S P E K T, N O V E M B E R Innledning Veitransporten står foran et paradigmeskifte, både i Norge og internasjonalt. Dagens karbonbaserte transportsystem vil ikke være bærekraftig i fremtiden: CO2 utslippene fra forbrenningsmotorer må reduseres eller fjernes for å nå vedtatte klimamålsetninger og bremse global oppvarming. Olje er en begrenset ressurs som før eller senere vil bli for dyr til å opprettholde dagens transportmønster. Som en følge av dette, vil det være behov for å fase inn nye energibærere for å erstatte fossilt brensel i veitransporten i de kommende årene. Historien har vist at slike teknologiskifter først og fremst drives frem av kommersielle faktorer. Dagens behov for en rask reduksjon av CO2 utslipp tilsier dog en akselerert innfasing av nye energibærere, raskere enn det som ville vært tilfelle dersom dette teknologiskiftet primært skulle vært drevet fram av en stigende oljepris. Elektrisitet fremstår som en meget god energibærer i transportsektoren, ikke minst i Norge. En elmotor har en meget høy grad av energieffektivitet, samt at det norske produksjons og distribusjonssystemet for elektrisitet allerede er godt nok til å håndtere en full-elektrifisering av personbilparken med kun relativt små forsterkninger. Hovedbarrierene for elektrifisering av veitransporten er at kostnadene for batteripakker er for høye samtidig som energitettheten i batteripakkene er for lav. En av de viktigste driverne for elektrifisering av veitransporten fremover vil derfor være utvikling av kommersielt tilgjengelige batteripakker med høyere energitetthet og lavere produksjonskostnader. Innfasingstakten for ladbare biler vil i tillegg avhenge av hvilke tiltak myndighetene setter i verk for å gjøre disse bilene mer økonomisk attraktive. Dersom elektrisitet blir en vesentlig energibærer i morgendagens transportsystem, vil dette åpne for nye markeder knyttet til salg og distribusjon av strøm til ladbare biler. Energibransjen ønsker å ligge i forkant av denne utviklingen, og å være en pådriver for elektrifisering av veitransporten. Som et ledd i dette arbeidet oppretter Energi Norge et aksjeselskap hvor medlemsbedriftene inviteres inn som aksjonærer. Formålet med selskapet vil være å posisjonere aksjonærene for fremtidige forretningsmuligheter knyttet til ladbare biler. Selskapet vil initielt jobbe for å kartlegge aktuelle satsningsområder, samt å utarbeide en handlingsplan for disse. Dette prospektet omfatter en initiell analyse av nåsituasjonen for ladbare biler i Norge, samt en overordnet gjennomgang av aktuelle drivere for elektrifisering av transportsektoren og markedet for lading av kjøretøy frem mot Det er meget store usikkerheter knyttet til mange av disse driverne, og prospektet må derfor ikke betraktes som en fullverdig markedsanalyse. 2: Nå-situasjon 2.1 Ladbare kjøretøy S I D E 51

52 P R O S P E K T, N O V E M B E R Elbiler Det er registrert elbiler i Norge pr 30. September Hovedgruppen av disse bilene eies og benyttes av privatpersoner i Oslo - regionen, i hovedsak fordi dagens virkemidler for kjøp av elbil gjør disse attraktive som pendlerbiler. 685 av bilene er registrert som firmabiler. Fylke Antall Akershus 951 Oslo 758 Hordaland 306 Rogaland 162 Sør-Trøndelag 130 Buskerud 123 Vest-Agder 76 Vestfold 46 Østfold 40 Møre og Romsdal 37 Aust-Agder 23 Troms 20 Telemark 16 Hedmark 12 Nord-Trøndelag 10 Nordland 9 Oppland 8 Sogn og Fjordane 7 Finnmark 2 Svalbard 1 SUM 2737 S I D E 52

53 P R O S P E K T, N O V E M B E R Ikke oppgitt 21 Renault 68 Reva 221 Citroen 304 Elbiler pr produsent Volkswagen Vectrix Micro-Vett 8 Annet 22 Think 917 Peugeot 369 Kewet 775 Figur 2: Antall registrerte elbiler pr produsent pr Kilde: Opplysningsrådet for Veitrafikken Elbiler per kjøretøyklasse Varebil klasse 2 42 Varebil klasse 1 23 Lett MC 7 Tung MC 903 Personbil 1762 Figur 3: Elbiler pr kjøretøyklasse pr Kilde: Opplysningsrådet for Veitrafikken Bilene som er produsert av Reva og Kewet er for det meste klassifisert som Tung MC. Det er i dag etablert følgende insentiver for elbiler i Norge fra myndighetenes side: Fritak for engangsavgift Nullsats for merverdiavgift ved kjøp Sterkt redusert årsavgift S I D E 53

54 P R O S P E K T, N O V E M B E R Gratis parkering på kommunale parkeringsplasser Fritak fra bompenger Adgang til å kjøre i kollektivfelt Fritak for avgift for bilen (ikke føreren) på riksferger Andre typer el-kjøretøy 201 Buss, reg i Norge før Buss, mindre enn 17 passasjerplasser Buss klasse 1, bybuss Buss klasse 3, turistbuss 1 320/360/380 Lastebil m/plan, kasse eller rom for gods 2 321/361/381 Lastebil med lukket godsrom Traktor ATV Annen motorredskap Moped 396 Figur 4: El-kjøretøy i Norge pr utover kjøretøy som kan anses som personbil. Kilde: Opplysningsrådet for Veitrafikken Trolleybusser inngår i 211 Buss klasse 1, bybuss. 2.2 Ladeinfrastruktur Transnova har i 2009 fått 50 millioner i midler øremerket bygging av ladepunkter. Hvert punkt kan støttes med opp til kroner. Pr oktober viser tall fra innvilgede søknader at det i praksis vil utbetales noe mindre per punkt. Det er rimelig å anta at hele potten på 50 millioner vil kunne utbetales. Med en støtte til hvert punkt på ,- i snitt, vil dette resultere i anslagsvis ladepunkter som vil oppføres i 2009 og I hovedsak dreier dette seg om ladepunkter med 220V 16A uttak som primært utplasseres i tettbebygde områder og ved knutepunkter, eksempelvis Oslo Lufthavn. De fleste av disse ladestasjonene er ikke tilrettelagt for betaling. Tønsberg Parkering vil sette opp ladepunkter fra Scandinavian Electric, med en smartkortløsning som muliggjør betaling. Denne løsningen krever administrasjon av smartkort, men krever ikke en egen avregningsfunksjon. Utover disse ladepunktene, har det også tidligere vært plassert ut ladepunkter på ulike offentlige og private steder i mye mindre omfang. Et eksempel er parkeringshuset til Telenor på Fornebu, hvor det er satt opp ca 100 ladepunkter. Nettsiden Ladestasjoner.no tilbyr en oversikt over ladestasjoner for allmenn bruk, som per omfatter 120 punkter. Mellom byene eksisterer det i dag lite eller ingen ladeinfrastruktur. Et samarbeid mellom Sundsvall, Østersund og Trondheim har resultert i Green Highway, et prosjekt som skal gjøre det mulig å kjøre elbil mellom disse tre byene. Det finnes lite eller ingen infrastruktur for hurtiglading, dvs lading med effekt over 220V * 16A. Transnova har mottatt søknader fra prosjekter som ønsker å teste ut ulike alternativer for hurtiglading, blant annet mellom byer. Da det p.t. ikke eksisterer noen standard for hurtiglading, vil de hurtigladepunktene som bygges på kort sikt kun fungere sammen med proprietære ladesystemer. S I D E 54

55 P R O S P E K T, N O V E M B E R Kun et fåtall solgte elbiler i Norge kan benytte hurtiglading. I praksis dreier det seg om Fiat modeller som konverteres av MicroVett i Italia og så importeres til Norge, samt Tesla Roadster. 3 Markedet for ladbare biler og relaterte tjenester frem mot 2020 Under følger en oversikt over det som antas å være hoveddrivere for markedsvolumet på ladbare biler frem mot 2020, og potensialet for salg av strøm og relaterte tjenester til disse bilene. Det er så langt som mulig innhentet grunnlagsdokumentasjon for de estimatene som presenteres her. Dog er dette er marked i rask utvikling, og det er meget vanskelig å spå utviklingen frem mot 2020 basert på det vi vet i dag. Det gjøres derfor en rekke antagelser i estimatene. Disse antagelsene er i hovedsak basert på samtaler med markedsaktører, eksperter og annen uformell informasjon. For kvantitative drivere oppgis det en antatt verdi i Da det hefter meget stor usikkerhet ved estimatene, er det også satt en estimert minimums og maksimumsverdi for disse. 3.1 Sammensetningen av personbilparken Tabell 2: Den norske personbilparken mot Kilde: Handlingsplan for elektrifisering av veitransport Tall i 1000 biler Antall elbiler Antall PHEV Sum ladbare Antall fossilbiler Sum alle biler Tabellen viser en mulig sammensetning av den norske personbilparken i 2020, hentet fra Handlingsplan for elektrifisering av veitransport. Det forventes en økning i det totale antall biler fra ca 2.2 millioner i dag til ca 3 millioner. Av disse bilene antas det at ca vil være rene elbiler, mens ytterligere vil være ladbare hybridbiler (PHEV), totalt sett ca ladbare hybridbiler. Videre forventes det at ca 2/3 av disse bilene vil selges i perioden Prosjektet Grønn Bil Norge opererer med et noe mer forsiktig anslag på ladbare biler i Basert på forholdet mellom elbiler og ladbare hybridbiler i Handlingsplanen, vil dette tilsvare ca elbiler og ladbare hybridbiler i Flere forhold vil påvirke antall ladbare biler på norske veier frem mot På tilbudssiden forutsettes det at ladbare biler vil være tilgjengelige i de nødvendige volumene i det norske markedet frem mot For at dette skal skje, må det finnes tilstrekkelig S I D E 55 Figur 5: Innfasing av ladbare biler frem mot 2020

56 P R O S P E K T, N O V E M B E R etterspørsel i form av kommersielle markeder og insentiver som gjør det lønnsomt for bilprodusentene å utvikle ladbare biler, samt å produsere disse i større skala. I en tidligfase vil det totale kostnadsbildet (Total Cost of Ownership, TCO) være høyere for en elbil enn for en tilsvarende fossilbil. Etter hvert som produksjonsvolumene økes frem mot 2020, antas det at ladbare biler vil bli billigere som følge av kostnadsreduksjoner. Dette er illustrert ved figuren til høyre. TCO for ladbare biler forventes å ligge over TCO for tilsvarende fossilbiler i Fase 1 og Fase 2. I denne perioden vil det være nødvendig med subsidier og/eller andre insentivordninger som bidrar til å redusere merkostnaden for bileiere som bytter ut fossilbiler med ladbare biler. Mot 2020 antas det at produksjonskostnaden for ladbare biler vil synke, slik at behovet for disse subsidiene gradvis reduseres mot 0. Noen hovedfaktorer bidrar til høyere TCO for ladbare biler enn for tilsvarende fossilbiler. Høyere kostnader knyttet til utvikling, batterier og produksjon gjør at listeprisen for en elbil i Norge pr i dag ligger på cirka 2 ganger innkjøpsprisen for en tilsvarende fossilbil i snitt. Videre hefter det stor usikkerhet rundt restverdien på elbiler, kombinert med usikkerhet rundt bilens faktiske levetid. Nye elbiler selges i dag med batteripakker som har en forventet levetid på 7-10 år. Det er usikkert om det vil være mulig og / eller kommersielt interessant å bytte batteripakke på bilen etter denne perioden. Dersom man ikke bytter batteripakke, vil hele bilens verdi i praksis måtte nedskrives til 0 over den forventede levetiden til batteripakken. Dette illustreres i tabellen under, eksemplifisert ved en eldreven Fiat e500 sammenlignet med en tilsvarende bensindrevet Fiat 500: Fiat 500 Lounge 1,2 Bensin Fiat e500 Listepris inkl. registrering og engangsavgift Forventet restverdi etter 10 år Årlig avskrivning (lineært) Figur 6: Årlig avskrivning uten bytte av batteripakke for Fiat e500, sammenlignet med Fiat Bensin Prosjektet Grønn Bil Norge jobber med å utarbeide en oversikt over merkostnadene ved å fase inn elbiler i takten som forutsettes i Handlingsplan for elektrifisering av veitransport sammenlignet med tilsvarende fossilbiler. Dette regnestykket forventes å være klart rundt årsskiftet 2009/2010. I det korte bildet er det vanskelig å kjøpe elbil i Norge. Pr oktober 2009 er det i hovedsak Elbil Norge (Buddy) og Reva som tilbyr biler. Det er i tillegg mulig å få kjøpt enkelte konverterte franske biler, blant annet gjennom Enviro bilsalg, samt leasing av ulike konverterte Fiat modeller. I de nærmeste årene er det også knyttet stor usikkerhet til hvor store volumer av ladbare biler som vil bli tilbudt i Norge. Mitsubishi vil produsere sin imiev fra 2010, med en forventning om totalt biler pr år. Nissan Leaf vil være klar i 2011, og skal etter planen produseres i eksemplarer pr år. Think holder på å bygge opp igjen produksjon hos Valmet i Finland. Miljøbil Grenland planlegger for produksjonsstart av sin konverterte Tata Indica i 2010, og forventer i løpet av 2011 å kunne levere i overkant av biler i det norske markedet. Noen andre aktuelle produsenter er Tazzari, Tesla, Toyota, Renault og Opel, samt minst én potensiell Kinesisk ousider: BYD. Det er meget usikkert hvor mange biler de internasjonale bilprodusentene vil velge å sende til Norge. Dersom det åpner seg kommersielle muligheter i andre, større markeder som følge av offentlige støtteordninger, kan det vise seg vanskeligere for de norske importørene å få attraktive ladbare biler til det norske markedet. Elbiler er i dag i all hovedsak relativt små biler som kan sammenlignes med en klasse A bil eller mindre. Frem mot 2020 forventes det at det også vil bli større biler tilgjengelig, som kan konkurrere S I D E 56

57 P R O S P E K T, N O V E M B E R med dagens stasjonsvogner og familiebiler hva angår plass. Eksempelvis vil Nissan Leaf være på størrelse med dagens VW Golf. En vesentlig forskjell mellom dagens småbiler og fremtidens elsmåbiler kan dog være at fremtidens små elbiler har mindre batteripakker og en mer begrenset rekkevidde enn fremtidens større elbiler eller ladbare hybridbiler. Dette kan frembringe et mer tydelig bybil segment enn i dag, hvor små, billigere elbiler benyttes til kortere kjøreturer i bynære områder. Denne utviklingen underbygges av dagens insentivpakke for elbiler, som gjør det gunstig å benytte elbil inn mot bykjernene. Se elbils-och-ladd-hybrid-guide for en oversikt over eksisterende og kommende ladbare biler. Antall ladbare personbiler på norske veier i 2020 Antatt minimum Antatt maximum Antatt verdi Figur 7: Estimater for antall ladbare personbiler på norske veier i Antall ladbare lastebiler og busser Det er meget vanskelig å anslå antall ladbare, tyngre kjøretøy på norske veier frem mot Pr i dag fremstår rene el-drevne tyngre kjøretøy som en lite aktuell storskala-løsning i I samtaler med ulike aktører kan det virke som om en tommelfingerregel er at jo tyngre et kjøretøy er, jo mindre egnet er det for ren el-drift basert på batterier. Miljøtiltak på lastebil og bussiden virker i hovedsak å fokusere på innblanding av biodiesel eller gassdrift. På tross av dette finnes det praktiske eksempler hvor strøm fungerer som kraftkilde i tyngre kjøretøy. Noen av disse er: Volvo har utviklet en ladbar hybridbuss hvor formålet er å benytte eldrift ved stopp og start i bymiljøer. Bussen vil benytte regenerativ bremsing som strømkilde, og vil ikke kunne lades. Det er mulig å se for seg fremtidige versjoner av slike busser med vesentlig større batteripakke, og dermed også et ladebehov. Den kinesiske produsenten Zongthong leverte helelektriske busser som ble brukt til å frakte utøvere og funksjonærer under OL i Beijing. I Reggio Emilia, Italia, går det 12 elektriske hybridbusser i bykjernen. Produsenten Van Hool har utviklet en hybridbuss som benytter en hydrogenbrenselcelle i kombinasjon med batteri og elmotor. Selskapet Proterra har utviklet en helelektrisk bybuss som skal kunne fullades på 5-10 minutter ved hjelp av en egen ladestasjon. Rekkevidden på én lading skal etter sigende være på mellom 50 og 65 km. Slike busser vil dermed kunne erstatte dagens dieselbusser på de aller fleste strekninger i byen, så fremt det står en ladestasjon på utvalgte endestasjoner. Ladbare tyngre kjøretøy, særlig busser i bytrafikk, kan utvikles til å bli et spennende alternativ frem mot 2020 dersom det utvikles batteripakker med tilstrekkelig kapasitet og effekt til en konkurransedyktig pris. Antall ladbare lastebiler og busser på norske veier i 2020 S I D E 57

58 P R O S P E K T, N O V E M B E R Antatt minimum 0 Antatt maximum Antatt verdi 100 Figur 8: Estimater for antall ladbare lastebiler og busser på norske veier i Gjennomsnittlig batterikapasitet i ladbare biler Gjennomsnittlig batterikapasitet vil, i kombinasjon med bilenes egenvekt og motoreffekt, ha stor betydning for kjøremønsteret og ladebehovet til ladbare biler Ladbare hybridbiler Det er høyst usikkert hvordan kombinasjonen av batterikapasitet og størrelse på forbrenningsmotor vil være i disse bilene frem mot Man kan se for seg to ytterpunkter: Biler med store batterier og liten forbrenningsmotor o Disse bilene vil i stor grad fungere som rene el-biler, hvor forbrenningsmotoren fungerer nærmest som et nødaggregat dersom man går tom for strøm. Bilene vil være basert på el-drift og lading, også på turer som overskrider rekkevidden til et fulladet batteri. Biler med store forbrenningsmotorer og små batterier o Disse bilene vil fungere med forbrenningsmotoren som hovedkraftkilde. Elmotor og batteri er primært til stede for å ta imot kraft fra regenerativ bremsing og å benytte denne energien ved oppstart og kjøring i lav fart, typisk i byområder. Bilene vil ha lite eller ikke noe ladebehov. En mellomløsning, med stort batteri og stor forbrenningsmotor, fremstår som et forholdsvis dyrt alternativ samtidig som bilens egenvekt vil øke som følge av vekten fra både et tungt batteri og en tung forbrenningsmotor. Professor Ståle Eskeland ved NHH i Bergen argumenterer for at optimal batterirekkevidde for ladbare hybridbiler i Norge vil være 40 km. Dette baseres på dagens kjøremønster, hvor normal kjørelengde ligger under 40 km på en vanlig dag. Hver 14. dag kjører man derimot en lengre tur, som er ca 120 kilometer i snitt. På disse turene vil de første 40 km kunne kjøres med eldrift, og de siste 80 km på forbrenningsmotoren. Totalt sett vil disse langturene utgjøre ca 40% av en normal bils totale kjørelengde. Dersom man tar høyde for at bilen kjører 1/3 av langturene på el, vil dette bety at en ladbar hybridbil med normalt kjøremønster og 40 km rekkevidde på batteriet vil kunne benytte ren eldrift for ca 74% av sine kjørte kilometer. Dersom denne prosenten skal økes, vil det måtte medføre en betydelig økning i størrelsen på batteriet, siden hele økningen må hentes på langturer. I et kost/nytteperspektiv mener derfor Eskeland at 40 km rekkevidde på batteripakken er optimalt. Dagens elbiler benytter ca 1 kwh pr mil. Dette er relativt små og lette biler. Basert på vekten til en typisk mellomklassebil i dag, kan man anta at morgendagens ladbare hybridbiler vil kreve ca 1,8kWh per mil. En rekkevidde på 40km vil dermed tilsvare et batteri med en kapasitet på ca 8kWh. Økes batterirekkevidden til 200km, vil man være oppe i ca 36kWh. Dagens Lithium-Ion batteriteknologi har antatt kjemiske begrensninger på hvor høy energitetthet det er mulig å oppnå. På tross av dette, er det flere produsenter som planlegger biler med rekkevidde og vekt som ser ut til å overgå det man har antatt å være praktiske og kommersielle begrensninger for S I D E 58

59 P R O S P E K T, N O V E M B E R Li-Ion batterier i dag. Et eksempel på dette er Tesla Model S. Bilens innstegsmodell har oppgitt egenvekt på ca 1.800kg, og vil leveres med en batteripakke på 42kWh. Dette oppgis å gi en rekkevidde på ca 260km. På tross av størrelsen på batteripakken og kostnadene som normalt ville følge av en slik pakke, oppgis prisen på bilen til å ligge på ca US$ ,- eller om lag NOK ,- når den vil leveres fra midten av Dersom dette viser seg å stemme, har man oppnådd kostnadsreduksjoner på batteripakkene av en helt annen art enn det man har ansett som realistisk frem til nå. Det hersker usikkerhet rundt hvilken teknologi som etter hvert vil erstatte Li-Ion teknologien i batterier. Den mest aktuelle kandidaten ser p.t. ut til å være nanoteknologi. Denne teknologien er fortsatt på laboratoriestadiet, og det er uklart hvor stor energitetthet man vil kunne få i nanobatterier. Det er også uklart om og når slike batterier vil være kommersielt tilgjengelige. Gjennomsnittlig batterikapasitet i ladbare hybridbiler i 2020 Antatt minimum 5kWh Antatt maximum 80kWh Antatt verdi 10kWh Figur 9: Estimat for gjennomsnittlig batterikapasitet i ladbare hybridbiler i Elbiler Se også avsnittet om batterikapasitet for ladbare hybridbiler. Det forventes at gjennomsnittlig batterikapasitet i rene el-biler vil ligge noe over kapasiteten i ladbare hybridbiler i Dog er det mulig at en relativt stor andel av de rene el-bilene i 2020 vil være småbiler ment til ren bybruk, hvor batterikapasiteten ikke behøver å være spesielt stor. Det er også mulig å se for seg at utvikling i batteriteknologi kombinert med en godt utbygd ladeinfrastruktur gjør at rene elbiler vil kunne benyttes også på langturer. Gjennomsnittlig batterikapasitet i elbiler i 2020 Antatt minimum 20kWh Antatt maximum 80kWh Antatt verdi 50kWh 3.4 Mulighet for batteribytte Selskapet Better Place er pr. i dag etablert i Israel, Danmark, USA, Canada, Australia og Japan. Selskapet promoterer batteribytte som løsningen på rekkeviddeutfordringene til elbiler. Batteribytte vil kreve stor grad av standardisering av batteripakker på tvers av bilmodeller og billeverandører for å være praktisk gjennomførbart. Selve byttet er tenkt gjennomført på en form for servicestasjon, hvor bilen kjører opp på en automatisert rampe som bytter bilens batteri fra undersiden. Dette konseptet krever dermed at man på disse servicestasjonene har relativt store mengder fulladede batterier tilgjengelig, potensielt også ulike typer batterier til ulike typer biler. Da batterier p.t. utgjør cirka halve verdien av en elbil, vil dette medføre at Better Place vil måtte binde opp mye kapital i batteripakker. I land med liten kapasitet for regulerkraft i egen kraftforsyning, som for eksempel Danmark, kan slike servicestasjoner med mange batteripakker potensielt benyttes som en effektreserve i nettet ved behov. S I D E 59

60 P R O S P E K T, N O V E M B E R Batteribytte kan være et alternativ til hurtiglading på langtur, men krever at bilprodusentene tilrettelegger for bytte av batterier. Da batteripakkene er et av de viktigste konkurranseelementene i ladbare biler, er det høyst usikkert om bilprodusentene vil ønske å standardisere batteripakkene på tvers av merker og modeller. Renault har annonsert at de vil produsere en egen modell av Renault Laguna tilpasset eldrift og batteribytte basert på Better Place teknologi. I Kina holder selskapet China National Offshore Oil Coropration (CNOOC), et av tre statseide oljeselskaper i Kina, på å utrede bygging av et nettverk for batteriskifte ikke ulikt konseptet til Better Place. En variant av batteribytte kan være å bytte kun elektrolytten i batteriet. Dette kan gjøres raskt og sikkert på ved spesielle stasjoner, og vil i praksis fungere omtrent på samme måte som å fylle tanken på dagens biler. % av ladbare biler i Norge som kan bytte batteri i 2020 Antatt minimum 0 % Antatt maximum 100 % Antatt verdi 5 % Figur 10: Batteribyttesom utbredt mulighet i 2020? 3.5 Hurtiglading Med hurtiglading menes all lading som krever mer enn 220V 16A Standarder Det antas at det i løpet av de kommende årene vil etableres flere standarder for hurtigladning. Disse vil blant annet omfatte en standardisert plugg som inneholder pinner for kraftoverføring og kommunikasjon. Flere aktører jobber med standarder på dette området. I skrivende stund er det særlig to som skiller seg ut: J1772: Nord Amerikansk standard. Fra 120/240V opptil 70A. Håndterer enfase, tofase og trefase. Mennekes - plugg: Dette vil mest sannsynlig bli standarden i EU. Fra 220V 16A enfase opp til 400V 63A trefase. Mennekes pluggen er pr i dag den standarden for hurtiglading som vil kunne tilby mest effekt. For 400V 63A trefase, vil potensiell effekt være ca 44kW. I Japan samarbeider et konsortium bestående av Tepco, Nissan, Mitsubishi og Fuji Heavy Industries (Subaru) om å utvikle en felles standard. Denne vil mest sannsynlig baseres på Mennekes plugg. I tillegg ble en Sveitsisk standard brukt under Viking rally Denne var basert på 2-fase 230V, 32A. Induksjonslading benyttes i dag for ca 600 Toyota RAV4 i California, basert på et system utviklet av GM. Det er ikke kjent om det er planlagt noen hurtigladingsstandard som støtter induksjonslading, men dette kan bli en mulighet i fremtiden. Det er lite trolig at vi vil se en utbygging av hurtigladestasjoner i større skala i Norge før en standard for hurtiglading er etablert. S I D E 60

61 P R O S P E K T, N O V E M B E R Plassering og effekt For rene el-biler vil hurtiglading være en forutsetning for dagsturer som overskrider batteriets rekkevidde. For slike turer vil ladetid mest sannsynlig være den viktigste faktoren for brukeren i fremtiden. Dersom det skal være praktisk gjennomførbart å kjøre for eksempel fra Oslo til Trondheim i en elbil, må bilen enten ha et batteri som er stort nok til å klare turen uten lading, eller være i stand til å lade raskt. Dersom vi legger til grunn at fremtidens ladbare biler vil benytte ca 1.8kWh per mil, vil man med den foreslåtte Mennekes standarden som tilbyr opptil 44kW effekt teoretisk kunne lade opp til 24 mils kjørelengde på en times lading. Oslo Trondheim er ca 50 mil. En ladbar bil med batteri på 50kWh og 1,8kWh forbruk per mil ville dermed teoretisk vært i stand til å klare turen med en times ladestopp midtveis. For å klare turen uten ladestopp, måtte batteriets kapasitet vært nærmere 100kWh. Med mindre fremtidens batterier ladbare biler har en batterkiapasitet og / eller en forbrenningsmotor som gjør det mulig å kjøre kontinuerlig en hel dag uten behov for å lade batteriet, vil det sannsynligvis være behov for et nettverk av hurtigladestasjoner mellom norske byer, tilsvarende dagens nettverk av bensinstasjoner utenfor byer og tettsteder. På disse ladepunktene er det rimelig å anta at brukere vil ønske å stoppe så kort som mulig, etter mønster fra dagens bensinstasjoner. Dette tilsier at disse ladepunktene bør kunne tilby så høy effekt som mulig. Avhengig av batterikapasitet og forbruk i morgendagens ladbare biler, kan selv 400V 63A trefase vise seg å være for lite. A B C Figur 11: Randsoner - rekkevidde for elbil med ulike lademuligheter I byer og tettsteder kan hurtiglading være en forutsetning for å kunne benytte elbiler i visse typer kjøremønster. Som eksempel kan nevnes drosjer, samt andre biler med daglig kjørelengde som overstiger bilens rekkevidde på fullt batteri. Man kan også se for seg en randsone som representerer yttergrensen for hvor langt man kan komme tur/retur utgangspunktet uten å lade. Dette er representer ved den grønne sirkelen i figuren til høyre. En tur til byen A kan dermed foretas uten behov for lading. En tur til byen B kan foretas med et ladestopp. Hvor langt dette stoppet må være for å klare returen vil avhenge av effekt og tid for stoppet. Dersom man ser for seg at arbeidsplassen til en bruker ligger i B, vil brukeren kunne benytte elbil til pendling dersom det finnes en ladestasjon på arbeidsplassen. Hvis vi antar at bilen står parkert på arbeidsplassen 8 timer om dagen, vil effekten på ladestasjonen bestemme hvor langt unna B brukeren kan bo og fortsatt benytte S I D E 61

62 Rekkevidde (mil) G R Ø N N K O N T A K T A S P R O S P E K T, N O V E M B E R elbil. Diagrammet under illustrerer dette. Her forutsetter man en elbil med 50kWh tilgjengelig batterikapasitet og 1,8kWh forbruk per mil: 58 Teoretisk rekkevidde ved ulike ladetider og effekter 50kWh batteri, 1,8kWh per mil, fullt batteri i utgangspunktet timers ladetid 4 timers ladetid 1 times ladetid Effekt (kw) 220V 16A enfase 400V 32A trefase 400V 63A trefase Figur 12: Teoretisk rekkevidde ved ulike ladetider og effekter Diagrammet illustrerer 8, 4 og 1 times ladetid, og hvor lang total rekkevidde som oppnås ved økende effekt. Diagrammet viser at man på 8 timers ladetid teoretisk vil kunne fullade et batteri på 50kWh med ca 7kW effekt, noe som tilsvarer ca 220V 32A enfase. I virkeligheten vil fullading ta noe lengre tid enn dette på grunn av kjemiske begrensninger i batteriene. I eksempelet vil alle turer kortere enn 28 mil kunne gjennomføres uten ladebehov. Biler med lavere batterikapasitet enn i eksempelet vil kunne fullades fortere, men vil også ha kortere total rekkevidde både med og uten lading. På generelt grunnlag kan man anta at der bilene skal stå parkert over lengre tid, eksempelvis ansattparkering på arbeidsplasser, vil det være mindre behov for høy effekt i ladepunktet enn der bilene skal stå parkert i kortere tid. Eksempler på slike steder kan være for eksempel gjesteparkeringsplasser ved kontorbygg eller parkeringsanlegg ved kjøpesenter. Tokyo Electric Power Company (TEPCO) introduserte elbiler i sin flåte i oktober Det var lagt opp til at disse bilene skulle lades over natten, og så kjøre hele dagen uten lading. Det viste seg at den praktiske bruken av bilene begrenset seg til et ganske liten del av serviceområdet til TEPCO. Bilene ble i stor grad levert tilbake med mer enn 50% strøm igjen på batteriet. Etter at TEPCO installerte hurtigladere på utvalgte steder i sitt serviceområde, ble bilene benyttet i hele serviceområdet selv om de nye hurtigladestasjonene i liten grad ble benyttet. Derimot førte introduksjonen av hurtigladestasjoner til at elbilbrukerene ikke lenger var redde for å gå tom for strøm, og dermed S I D E 62

63 P R O S P E K T, N O V E M B E R leverte bilene med mye mindre strøm igjen på batteriet. Dette er illustrert i figuren under. Til venstre i figuren vises bruksområdet for elbilene før hurtiglading ble introdusert. I figuren til venstre vises bruksområdet etter at hurtiglading ble introdusert. Før hurtigladestasjoner Etter hurtigladestasjoner Figur 13: Bruksområde for elbil hos TEPCO før og etter introduksjon av hurtiglading 3.6 Vehicle to Grid (V2G) Selv om det isolert sett er lite behov for å benytte batteriene i elbiler som kraftreserve i Norge, er det sannsynlig at fremtidens ladbare biler vil kunne støtte tilbakeføring av kraft til nettet. Dersom man ønsker å benytte seg av denne muligheten, vil det stille andre krav til ladestasjoner og bakenforliggende styringssystemer enn det som er tilfellet dersom ladestasjonene kun skal levere strøm til bilene. Dersom man ønsker å trekke effekt ut av bilene i løpet av tiden de står plugget inn, kan det medføre at man har behov for å kunne fullade bilen på kortere tid enn dersom bilen fikk lade hele tiden den sto plugget på nettet. Dette kan igjen bety et behov for høyere ladeeffekt i et V2G system enn i et system hvor bilen kun skal trekke strøm. 3.7 Kommersielle markedsplasser for salg av strøm til ladbare biler Marginer og betalingsvillighet Dersom man lader bilen sin hjemme, vil man kunne gjøre dette til samme kost per kwh som for resten av husholdningsforbruket. Velger man å lade i et rent kommersielt ladepunkt, er det rimelig å anta at operatøren av punktet ønsker å ta en noe høyere pris fra sluttbruker enn det brukeren vil betale ved hjemmelading. Denne marginen må dekke investeringen i ladepunktet, kraftkostnader, drift og vedlikehold, samt fortjeneste. Man kan anta at brukerens villighet til å betale mer for strømmen enn ved hjemmelading vil bestemmes av brukerens behov for strøm på det aktuelle stedet og tidspunktet. Dette tilsier at markedene for kommersielt salg av strøm til ladbare biler vil oppstå der brukeren har størst behov for strøm, for eksempel på grunn av rekkeviddebegrensninger til bilen Byer og tettsteder Beboere og virksomheter i byer og tettsteder vil sannsynligvis ønske å lade mest mulig på kvelden og natten, fortrinnsvis hjemme eller ved virksomhetens kontor, fremfor å betale for lading på dagtid. Dette fordi det antas at strøm i kommersielle ladepunkter vil være dyrere for disse brukerne. Man S I D E 63

64 P R O S P E K T, N O V E M B E R kan derfor anta at denne brukergruppen kun vil benytte kommersielle ladepunkter dersom dette er nødvendig på grunn av tomt batteri. For tilreisende med lenger reisevei, kan lading i byene være en forutsetning for å benytte ladbar bil inn til byen. Disse brukerne vil da ha en høyere betalingsvillighet, som begrenses oppad ved opplevd alternativkostnad for brukeren ved å benytte andre transportmidler eller ved å la være å foreta reisen. En mulighet i byer og tettsteder kan være at brukeren i stor grad betaler for parkering, og at lading kan tilbys som en tilleggstjeneste. Man kan se for seg at lading tilbys som et fast tillegg til prisen på parkeringsbilletten, uten å koble kostnad for lading til forbruk eller kraftpris i ladeøyeblikket. For enkelte brukergrupper i byer og tettsteder kan det være behov for hurtiglading. Eksempelvis kan dette være relevant for taxisjåfører, eller for andre brukere som går tom for strøm og av ulike grunner har behov for rask lading. Det kan derfor være behov for en infrastruktur for hurtiglading i byer og tettsteder, hvor betalingsvilligheten er høyere enn ved ladestasjoner med lavere effekt. Mange kommersielle parkeringsanlegg i byer og tettsteder står tomme om natten. Samtidig er det begrenset med lademuligheter i en rekke sameier og borettslag i byer og tettsteder. Det kan potensielt oppstå et marked for nattparkering, hvor operatører av parkeringsanlegg tilbyr en gunstig tariff for nattparkering inkludert lading Mellom byer og tettsteder Mellom byer og tettsteder vil det primært være behov for hurtiglading. For rene elbiler vil disse hurtigladestasjonene være en forutsetning for å kunne benytte bilen til reiser mellom to punkter som overstiger bilens rekkevidde med fulladet batteri. Man kan derfor anta at det vil være mulig hente ut en margin på salg av kraft i slike ladepunkter. Ladbare hybridbiler vil ha en alternativ motor som gir et alternativ til hurtiglading. Hvorvidt ladbare hybridbiler vil benytte hurtiglading mellom byer, og hvilken betalingsvillighet disse vil ha, vil sannsynligvis avhenge av forholdet mellom bilens elmotor og sekundærmotor, samt kostnadene for strøm kontra kostnadene for bilens sekundære kraftbærer. Dersom bilen primært er lagt opp for eldrift, og den alternative motoren har lav effekt og kun er ment som en hjelpemotor, vil brukeren sannsynligvis ønske å benytte el som kraftkilde dersom mulig. Om bilen har en sekundærmotor som gir tilsvarende effekt som elmotoren, vil brukerens valg av kraftbærer i stor grad avhenge av pris og tilgjengelighet. Etter hvert som sekundærmotorens effekt øker relativt til elmotorens effekt, vil brukeren sannsynligvis i mindre grad ønske å benytte el som kraftbærer på langturer Identifikasjon av bruker Det er mulig å se for seg flere alternativer for identifikasjon av brukere ved ladepunkter. Fremtidens standard for hurtiglading vil mest sannsynlig inneholde mulighet for å identifisere bilen automatisk i det den kobles til ladepunktet. Dette vil gjøre det mulig å fakturere eier av bilen direkte. Dog kan det være at dette ikke alltid er ønskelig, og at man heller ønsker å identifisere og fakturerer bilfører. Dette vil i så fall kreve at bilfører identifiserer seg ved ladestasjonen. Dette kan gjøres på flere ulike måter, for eksempel ved hjelp av bankkort, mobiltelefon, RFID kort eller andre løsninger Avregning S I D E 64

65 P R O S P E K T, N O V E M B E R I et marked med flere tilbydere, kan det være naturlig å opprette en avregningsfunksjon mellom disse tilbyderene etter modell fra for eksempel Bankenes betalingssentral (BBS). Det finnes flere modeller for hvordan et slikt marked kan se ut i fremtiden, og hvordan disse kan avregnes. Dersom kraftleverandøren følger kunden, vil dette si at kunden kjøper kraft fra samme leverandør uavhengig av hvilket ladepunkt som benyttes. I dette tilfellet vil kraftleverandøren kunne fakturere kunden samlet for alle ladinger innen en gitt periode. Dersom kunden også kjøper kraft til privat bolig eller næringsformål av samme kraftleverandør, kan kunden få én samlet faktura for sitt totale kraftforbruk. Avregningsmodell: Strømleverandør følger kunde Kunde Registrere mobilnummer eller annen ID (smartkort etc) hos strømleverandør Lade bil på målepunkt ved hjelp av ID (mobil, smartkort) Avregningssentral Registrere kunde, ladevolum, kraftleverandør, nettleverandør Beregne kostnad for ladet volum - strømleverandør Beregne kostnad for ladet volum - netteier Aggregere kostnad med tidligere kostnader for samme kunde i inneværende periode Aggregere kostnad med tidligere kostnader for samme kunde i inneværende periode Sende periodisk oversikt over aggregerte kostnader per kunde til kraftleverandør Sende periodisk oversikt over aggregerte kostnader per kunde til nettleverandør Nettleverandør Fakturere aggregert nettleie for ladevolum i perioden sammen med ordinær faktura for nettleie Kraftleverandør Fakturere aggregert strømkostnad for ladevolum i perioden sammen med ordinær strømfaktura Dersom kraftleverandøren følger ladepunktet, vil dette bety at en kunde vil benytte ulike kraftleverandører avhengig av hvilket ladepunkt som benyttes. Dette kan medføre at kunden betaler for ladingen umiddelbart med for eksempel bankkort, alternativt at kunde mottar samlefaktura på gitte intervaller fra alle kraftleverandører som har levert kraft til kunden i en gitt periode. En variant av dette alternativet kan være at kunden kan velge strøm fra flere leverandører i et enkelt ladepunkt. Begge disse alternativene vil mest sannsynlig medføre høyere kostnader knyttet til avregning og fakturering enn dersom kraftleverandøren følger kunden. S I D E 65

66 P R O S P E K T, N O V E M B E R Strømleverandør følger ladepunkt Avregningssentral Kunde Lade bil på målepunkt Registrerer volum, målepunkt-id, strømleverandør, nettleverandør Betale for lading (mobil, bankkort etc) Motta betaling Gjennomføre periodisk avregning av nettleie pr nettleverandør Gjennomføre periodisk avregning av solgt kraft pr kraftleverandør Kraftleverandør Motta betaling for levert kraft Nettleverandør Motta betaling for nettleie Roaming Dersom man ønsker å benytte sin ladbare bil på tvers av landegrenser, kan dette medføre et behov for en form for roaming avtale lik systemet som eksisterer mellom mobiltelefonoperatører i dag. I et slikt system kan du velge å lade i andres nettverk av ladepunkter, og allikevel motta faktura fra din vanlige leverandør. Dette fordrer at fakturagrunnlag utveksles på tvers av landegrenser. Man kan se for seg at en avregningssentral kan operere på tvers av landegrenser, og at ulike avregningssentraler også foretar avregning seg i mellom. Dersom man lykkes med å etablere en norsk avregningssentral på et tidlig stadium, er det mulig å se for seg at denne sentralen også kan ta markedsandeler og foreta avregning i andre land. 4 Ladebehov 4.1 Totalt kraftbehov til ladbare biler i 2020 I rapporten Energi er Norges klimautfordring utarbeidet av Econ Pöyry på oppdrag fra EBL i 2008, anslås det at man ville hatt behov for ca 5 TWh ved en elektrifisering av den Norske personbilparken på 2.2 millioner biler ved hjelp av rene el-biler og ladbare hybridbiler. Basert på det mest sannsynlige scenarioet anslås det at ca biler vil være ladbare i 2020, eller om lag 10 % av bilparken på nivå. Man kan derfor anslå at kraftbehovet til ladbare biler i 2020 vil være på ca 500 GWh Kommersiell andel av totalt kraftbehov til ladbare biler i 2020 Det er vanskelig å anslå hvor stor del av markedet på 500 GWh som vil betjenes av kommersielle ladestasjoner i Man kan se for seg tre forskjellige hovedsegmenter: S I D E 66

67 P R O S P E K T, N O V E M B E R Lading hjemme eller på arbeidsplass Dette ladevolumet vil i stor grad betjenes av eksisterende infrastruktur, uten mulighet for ekstra marginer, og uten behov for ekstra avregnings eller faktureringsløsninger. Et mulig unntak kan være ansattparkering på arbeidsplass, hvor arbeidsgiver potensielt kan ønske å videreføre kostnader knyttet til lading til den ansatte Lading med lav til moderat effekt ved parkering Dette markedet vil primært finnes i byer og tettsteder, eller ved knutepunkter som for eksempel innfartsparkeringer. Her selges strøm til fastpris pr time eller pr kwh, for eksempel som en del av parkeringsbilletten, og effektbehovet er moderat. Brukeren betaler en viss margin slik at kostnaden for brukeren blir høyere pr kwh enn ved hjemmelading, men lavere enn ved hurtiglading Hurtiglading Dette markedet vil primært eksistere mellom byene, men også i noen grad i byer og tettsteder. Her vil brukeren ønske å stå stille så kort tid som mulig, og vil dermed ønske så høy ladeeffekt som mulig. For dette er det rimelig å anta at brukeren vil ha relativt høy betalingsvillighet pr kwh. S I D E 67

68 P R O S P E K T, N O V E M B E R Vedlegg 7: Veileder for etablering av ladepunkter S I D E 68

69 P R O S P E K T, N O V E M B E R S I D E 69

70 P R O S P E K T, N O V E M B E R S I D E 70

71 P R O S P E K T, N O V E M B E R S I D E 71

72 P R O S P E K T, N O V E M B E R S I D E 72

73 P R O S P E K T, N O V E M B E R S I D E 73

74 P R O S P E K T, N O V E M B E R S I D E 74

75 P R O S P E K T, N O V E M B E R S I D E 75

76 P R O S P E K T, N O V E M B E R S I D E 76

77 P R O S P E K T, N O V E M B E R S I D E 77

78 P R O S P E K T, N O V E M B E R S I D E 78

79 P R O S P E K T, N O V E M B E R S I D E 79

80 P R O S P E K T, N O V E M B E R S I D E 80

81 P R O S P E K T, N O V E M B E R S I D E 81

82 P R O S P E K T, N O V E M B E R S I D E 82

83 P R O S P E K T, N O V E M B E R S I D E 83

84 P R O S P E K T, N O V E M B E R S I D E 84

85 P R O S P E K T, N O V E M B E R S I D E 85

86 P R O S P E K T, N O V E M B E R S I D E 86

87 P R O S P E K T, N O V E M B E R Vedlegg 8: Hva er en elbil? S I D E 87

88 P R O S P E K T, N O V E M B E R S I D E 88

89 P R O S P E K T, N O V E M B E R S I D E 89

Smarte biler + smarte nett = sant?

Smarte biler + smarte nett = sant? Vurderer dere elbil? Grønn Bil kan hjelpe ta kontakt! Smarte biler + smarte nett = sant? Ole Henrik Hannisdahl, Prosjektleder Om prosjektet Grønn Bil Mål: 200.000 ladbare biler i 2020 Tilby praktisk hjelp

Detaljer

Grønn Bil Norge. 200.000 ladbare biler i 2020

Grønn Bil Norge. 200.000 ladbare biler i 2020 Grønn Bil Norge 200.000 ladbare biler i 2020 Riktig klima for ladbare biler Elbiler i Norske papiraviser fra 1990 t.o.m 2. kvartal 2009 Elbiler er ikke noe nytt fenomen Kombinasjonen klimakrise og finanskrise

Detaljer

Grønn Bil: Status for ladbare biler I Norge

Grønn Bil: Status for ladbare biler I Norge Vurderer dere elbil? Grønn Bil kan hjelpe ta kontakt! Grønn Bil: Status for ladbare biler I Norge Ole Henrik Hannisdahl, Prosjektleder Om prosjektet Grønn Bil Mål: 200.000 ladbare biler i 2020 Tilby praktisk

Detaljer

200.000 ladbare biler i 2020? Realisme eller fantasi?

200.000 ladbare biler i 2020? Realisme eller fantasi? Vurderer dere elbil? Grønn Bil kan hjelpe ta kontakt! 200.000 ladbare biler i 2020? Realisme eller fantasi? Ole Henrik Hannisdahl, Prosjektleder Om prosjektet Grønn Bil Mål: 200.000 ladbare biler i 2020

Detaljer

Dagens status for elbiler i Norge og hvordan ser framtiden ut?

Dagens status for elbiler i Norge og hvordan ser framtiden ut? Dagens status for elbiler i Norge og hvordan ser framtiden ut? EU og elektrifisering av transportsektoren? Elbilmøte NVE 04.04.2014 Asbjørn Johnsen Utvikling og status pr. mars 2014 Utvikling framover

Detaljer

Vurderer dere elbil? Grønn Bil kan hjelpe ta kontakt! Elbil - status. Ole Henrik Hannisdahl, Prosjektleder

Vurderer dere elbil? Grønn Bil kan hjelpe ta kontakt! Elbil - status. Ole Henrik Hannisdahl, Prosjektleder Vurderer dere elbil? Grønn Bil kan hjelpe ta kontakt! Elbil - status Ole Henrik Hannisdahl, Prosjektleder Om prosjektet Grønn Bil Mål: 200.000 ladbare biler i 2020 Tilby praktisk hjelp og informasjon til

Detaljer

Når stikkontakten erstatter bensinstasjonen

Når stikkontakten erstatter bensinstasjonen Vurderer dere elbil? Grønn Bil kan hjelpe ta kontakt! Når stikkontakten erstatter bensinstasjonen Ole Henrik Hannisdahl, Prosjektleder Om prosjektet Grønn Bil Mål: 200.000 ladbare biler i 2020 Tilby praktisk

Detaljer

Ladbare biler: Noe for offentlige innkjøp?

Ladbare biler: Noe for offentlige innkjøp? Vurderer dere elbil? Grønn Bil kan hjelpe ta kontakt! Ladbare biler: Noe for offentlige innkjøp? Ole Henrik Hannisdahl, Prosjektleder Om prosjektet Grønn Bil Mål: 200.000 ladbare biler i 2020 Tilby praktisk

Detaljer

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m.

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Hans Skjelbred ETTERMARKEDSFORUM 2011 Laholmen hotell,strömstad 9. juni 2011 Innhold Hvem er jeg Om Transnova Mine erfaringer med el-bil El-biler som kommer. Eksempler

Detaljer

Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi

Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi Innhold Utfordringene Kort om Transnova Status kjøretøypark, transportarbeid Muligheter Virkemidler Konklusjoner

Detaljer

Enkel og trygg lading av din elbil med mobilitetsavtale fra EV POWER

Enkel og trygg lading av din elbil med mobilitetsavtale fra EV POWER Ubegrenset MOBILITET for privatkunder kun 299/mnd inkl. mva TEST EN ELBIL Se side 11 Enkel og trygg lading av din elbil med mobilitetsavtale fra EV POWER TRYGGHET - MOBILITET - MILJØ Å kjøre elbil er et

Detaljer

Grønn Bil: 200.000 ladbare biler i 2020

Grønn Bil: 200.000 ladbare biler i 2020 Vur der er der e elbil? Gr ønn Bil kan hjelpe t a kont akt! Grønn Bil: 200.000 ladbare biler i 2020 Ole Henrik Hannisdahl, Prosjektleder Om prosjektet Grønn Bil Mål: 200.000 ladbare biler i 2020 Tilby

Detaljer

EL varebiler med tilhørende ladepunkt

EL varebiler med tilhørende ladepunkt KLIMASATS SØKNAD OM STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2018 Organisasjonsnummer: 943485437 Foretaksnavn: Vestby kommune Navn: Irene Beatrice Brevad Kontonummer: 16130700342 Adresse: Rådhusgata 1 Postnr.:

Detaljer

Kommersielle løsninger for lading av elbiler. 17.09.2011 Gøran Vollan

Kommersielle løsninger for lading av elbiler. 17.09.2011 Gøran Vollan Kommersielle løsninger for lading av elbiler 17.09.2011 Gøran Vollan EV Power AS, stiftet 15. april 2011 Aksjekapital MNOK 1,1 Daglig leder Gøran Vollan Gründer Eiere NTE Holding ASA 93,2% Proneo AS 2,2%

Detaljer

Utlån av elbil til virksomheter i Trondheim. Sluttrapport februar 2015 - KORTVERSJON

Utlån av elbil til virksomheter i Trondheim. Sluttrapport februar 2015 - KORTVERSJON Utlån av elbil til virksomheter i Trondheim. Sluttrapport februar 2015 - KORTVERSJON SAMMENDRAG 24 private og offentlige virksomheter i Trondheim fra 8 ulike bransjer deltok i perioden mai oktober 2014

Detaljer

Utbygging av ladeinfrastruktur for ladbare kjøretøy - tilskuddskriterier normalladere

Utbygging av ladeinfrastruktur for ladbare kjøretøy - tilskuddskriterier normalladere Saknr. 14/512-4 Saksbehandler: Rune Hoff Utbygging av ladeinfrastruktur for ladbare kjøretøy - tilskuddskriterier normalladere Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet i Hedmark vedtar at inntil kr 2 millioner

Detaljer

Framtidig elektromobilitet i Norge aktørenes perspektiver

Framtidig elektromobilitet i Norge aktørenes perspektiver Sammendrag: Framtidig elektromobilitet i Norge aktørenes perspektiver TØI rapport 1385/2014 Forfattere: Terje Assum, Marika Kolbenstvedt og Erik Figenbaum Oslo 2014, 59 sider, engelsk språk Intervjuer

Detaljer

NTE Holding ASA 93,2%

NTE Holding ASA 93,2% NTE Holding ASA 93,2% Energiselskap Proneo AS 2,2% Utviklingsselskap Gøran Vollan 4,6% Daglig leder NTEs strategiske virksomhetsområder Nett Energi Marked Forr.utvikling Leverings-sikkerhet Infrastruktur

Detaljer

4. El-, hybrid- og hydrogenbiler

4. El-, hybrid- og hydrogenbiler 4. El-, hybrid- og hydrogenbiler 80 70 60 50 40 30 20 10 0 2011 2012 2013 2014 2015 2016 apr.17 Kun bensindrift Kun dieseldrift Hybrid Ladbar hybrid Helelektrisk Nybilsalget. Markedsandeler etter fremdriftstype

Detaljer

Ladbare biler hvorfor og hvordan?

Ladbare biler hvorfor og hvordan? Ladbare biler hvorfor og hvordan? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Tom Wigdahl Rådgiver, EBL Kompetanse AS Bergen, seminar, 19.10.09 Agenda Norges klimamål mot 2020 2050 Handlingsplan

Detaljer

Styret foreslår at generalforsamlingen godkjenner årsregnskapet for 2007 for selskapet og konsernet samt styrets årsberetning.

Styret foreslår at generalforsamlingen godkjenner årsregnskapet for 2007 for selskapet og konsernet samt styrets årsberetning. Forslag til vedtak Til innkallingens punkt 5: Styret foreslår at generalforsamlingen godkjenner årsregnskapet for 2007 for selskapet og konsernet samt styrets årsberetning. Til innkallingens punkt 6: Styret

Detaljer

Høring - Transnovas forslag til nasjonal strategi og finansieringsplan for infrastruktur for elbiler

Høring - Transnovas forslag til nasjonal strategi og finansieringsplan for infrastruktur for elbiler Saknr. 14/4334-2 Saksbehandler: Rune Hoff Høring - Transnovas forslag til nasjonal strategi og finansieringsplan for infrastruktur for elbiler Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne

Detaljer

Høring: Nytt felles parkeringsregelverk for offentlig og privat parkering

Høring: Nytt felles parkeringsregelverk for offentlig og privat parkering Samferdselsdepartementet Postboks 8010 dep 0030 Oslo Vår dato: 1.9.2014 Deres dato: 30.05.2014 Deres ref: 14/107- Høring: Nytt felles parkeringsregelverk for offentlig og privat parkering Innledning ZERO

Detaljer

Vårt hovedkontor i Bergen

Vårt hovedkontor i Bergen Geir Nilsen Aksdal Vårt hovedkontor i Bergen Etablert i 1984 i Bergen 18 ansatte Leverandør av smarte løsninger og produkter for effektiv energibruk Salgskontorer i Oslo, Tønsberg og Ålesund Vår virksomhet.

Detaljer

Elektrifisering av persontransporten

Elektrifisering av persontransporten Elektrifisering av persontransporten sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Erik Figenbaum, TØI CO 2 -utslippsmål 2020 85 g/km Side 2 Elbil eller ladbar hybridbil er nødvendig TØIs 85 g/km

Detaljer

Hvilken holdning har strømkundene til automatisk måleravlesning? eva.fosby.livgard@tns-gallup.no

Hvilken holdning har strømkundene til automatisk måleravlesning? eva.fosby.livgard@tns-gallup.no Hvilken holdning har strømkundene til automatisk måleravlesning? eva.fosby.livgard@tns-gallup.no Automatisk måleravlesning AMR 2VK Toveiskommunikasjon Automatic Meter Reading AMS Avanserte måleravlesningssystemer

Detaljer

Høring: Nytt felles parkeringsregelverk for offentlig og privat parkering

Høring: Nytt felles parkeringsregelverk for offentlig og privat parkering Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Vår dato: 1.9.2014 Vår ref: CB Deres dato: 30.5.2014 Deres ref: 14/107- Høring: Nytt felles parkeringsregelverk for offentlig og privat parkering Norsk

Detaljer

Treffpunkt Kviven 2010. Pure Urban

Treffpunkt Kviven 2010. Pure Urban Treffpunkt Kviven 2010 Pure Urban Innhold 1. Bakgrunn Autogruppen Elbil Norge / Buddy 2. Status elbil i Norge i dag 3.Utfordringer for elektriske kjøretøy i Norge 4. Hvordan takle utfordringene Autogruppen

Detaljer

Oslo Taxi. Fremtidens taxidrift utfordringer og muligheter

Oslo Taxi. Fremtidens taxidrift utfordringer og muligheter Oslo Taxi Fremtidens taxidrift utfordringer og muligheter Sundvollenerklæringen «Drosjepolitikken skal ses på som en del av kollektivpolitikken, og bransjen har et viktig sammfunnsoppdrag.» «utarbeide

Detaljer

2. Fylkesrådet bevilger (inntil) kr 295 000 til kjøp av elbil fra fylkesrådets disposisjonspost.

2. Fylkesrådet bevilger (inntil) kr 295 000 til kjøp av elbil fra fylkesrådets disposisjonspost. Saknr. 12/1190-7 Ark.nr. K20 Saksbehandler: Therese Håkonsen Karlseng Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet vedtar at det kjøpes en elbil til

Detaljer

Tilskuddsordning ladestasjon Overhalla kommune.

Tilskuddsordning ladestasjon Overhalla kommune. Tilskuddsordning ladestasjon Overhalla kommune. 1. Bakgrunn Overhalla kommune har som målsetning å legge til rette for bruk av ladbare biler, både rene elbiler og plug-in hybridbiler. Ladbare biler gjør

Detaljer

Elbil i Norge er konge

Elbil i Norge er konge Elbil i Norge er konge 31.mai 2012, Fredericia/Danmark Hans Håvard Kvisle, prosjektleder i Norsk Elbilforening Foreningens formål er å fremme energieffektive, ladbare kjøretøy som helt eller delvis er

Detaljer

Firmabil - når du trenger det

Firmabil - når du trenger det Firmabil - når du trenger det Firmabil som skreddersøm Er din bedrift avhengig av bil daglig, eller kun i perioder? Ønsker bedriften å kutte kostnader til bruk av egen bil, leiebil og taxi, men allikevel

Detaljer

En nybilpark som slipper ut 85 g/km i 2020

En nybilpark som slipper ut 85 g/km i 2020 En nybilpark som slipper ut 85 g/km i 2020 Foreløpige resultater og vurderinger Tempokonferansen 28. feb 2013, Erik Figenbaum Oppdraget fra Miljøverndepartementet Hvordan skal målet i Klimameldingen om

Detaljer

Nasjonal Innovasjonscamp 2016 Rev EL usjonen

Nasjonal Innovasjonscamp 2016 Rev EL usjonen Nasjonal Innovasjonscamp 2016 Rev EL usjonen Vår løsning på oppgaven er et helhetlig konsept, som vil fungere både i nåtiden og i framtiden. RevELusjonen sitt hovedfokusområde er å forbedre tilbudet som

Detaljer

Fortrinnsrettsemisjon i SpareBank 1 Nord-Norge 2013

Fortrinnsrettsemisjon i SpareBank 1 Nord-Norge 2013 Kort om tegningsretter og fremgangsmåten ved tegning Fortrinnsrettsemisjon i SpareBank 1 Nord-Norge 2013 Tegningsperiode: 13. 27. september 2013 kl. 16:30 Bank. Forsikring. Og deg. Fortrinnsrettsemisjon

Detaljer

Lading av elbil. fortum.no

Lading av elbil. fortum.no Lading av elbil fortum.no FORTUM CHARGE & DRIVE LADELØSNINGER FOR ELBIL Lading av elbil DESTINASJON HJEMME OFFENTLIG Hjemme Mesteparten av elbilladingen foregår hjemme, for elbilister som har mulighet

Detaljer

Infrastruktur for plugg inn biler (PIB)

Infrastruktur for plugg inn biler (PIB) EBL prosjekt Infrastruktur for plugg inn biler (PIB) EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Tom Wigdahl EBL Kompetanse AS 6.11.08 Innhold: 1. Prosjektbeskrivelse 2. Organisering 3. Samarbeid

Detaljer

Elektrifisering av transport: Norske erfaringer Gabriel Wergeland Krog

Elektrifisering av transport: Norske erfaringer Gabriel Wergeland Krog Elektrifisering av transport: Norske erfaringer Gabriel Wergeland Krog Rådgiver Norsk elbilforening Om Elbilforeningen >35.000 medlemmer. 14 ansatte, og frivillige i 15 fylker (9 lokalforeninger). Jobber

Detaljer

Lading av elbil. fortum.no

Lading av elbil. fortum.no Lading av elbil fortum.no Lading av elbil DESTINASJON OFFENTLIG HJEMME FORTUM CHARGE & DRIVE LADELØSNINGER FOR ELBIL Hjemme Destinasjon Offentlig Mesteparten av elbilladingen foregår hjemme, for elbilister

Detaljer

«Væn dig til elbilerne» Stig Morten Nilsen, Norges Bilbransjeforbund

«Væn dig til elbilerne» Stig Morten Nilsen, Norges Bilbransjeforbund «Væn dig til elbilerne» Stig Morten Nilsen, Norges Bilbransjeforbund Norges Bilbransjeforbund Arbeidsgiver- og bransjeorganisasjon (1928) En del av NHO som representerer 25.000 bedrifter i Norge med 570.000

Detaljer

Elbiler tekniske løsninger og ladesystemer

Elbiler tekniske løsninger og ladesystemer Næringspolitisk verksted 06.11.2008 Elbiler tekniske løsninger og ladesystemer Egil Mollestad CTO Think Global as Page 1 17 år med El-bil erfaring Page 2 TH!NK city spesifikasjoner Antall seter 2 (opsjon

Detaljer

SMARTE ladepunkt. 31.mai 2012, Eliaden Hans Håvard Kvisle, prosjektleder NOBIL

SMARTE ladepunkt. 31.mai 2012, Eliaden Hans Håvard Kvisle, prosjektleder NOBIL SMARTE ladepunkt 31.mai 2012, Eliaden Hans Håvard Kvisle, prosjektleder NOBIL Norsk Elbilforenings formål er å fremme energieffektive, ladbare kjøretøy som helt eller delvis er drevet av elektrisitet fra

Detaljer

Lading for en elektrisk framtid!

Lading for en elektrisk framtid! Lading for en elektrisk framtid! Polyteknisk Forening Johan Chr. Hovland, direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt, Hafslund AS 1 Norge har og vil ha nok elektrisitet Med 200 000 ladbare biler i 2020,

Detaljer

Bilbransjens tilpasning og framtidsbilde. Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening

Bilbransjens tilpasning og framtidsbilde. Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening Bilbransjens tilpasning og framtidsbilde Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening Bilenes andel av CO 2 -utslippet i Norge Av Norges samlede klimagassutslipp står personbilene for 10 prosent Kilde:

Detaljer

Hydrogenstrategi 2014-25

Hydrogenstrategi 2014-25 Fylkesordfører Anette Solli, 14. oktober 2014 Hydrogenstrategi 2014-25 for Oslo og Akershus GO-tinget Ønsket resultat av strategien 10.000 hydrogenbiler i Oslo og Akershus i 2025 + 500 i nabofylkene 100

Detaljer

Ladbare hybridbiler Utslippsreduksjoner og barrierer for bruk av en ladbar Toyota Prius

Ladbare hybridbiler Utslippsreduksjoner og barrierer for bruk av en ladbar Toyota Prius Sammendrag: Ladbare hybridbiler Utslippsreduksjoner og barrierer for bruk av en ladbar Toyota Prius TØI rapport 1226/2012 Forfatter(e): Rolf Hagman og Terje Assum Oslo 2012 40 sider Ladbare hybridbiler

Detaljer

Analyse av bilparken i Sørum kommune med tanke på utskifting til ladbare biler

Analyse av bilparken i Sørum kommune med tanke på utskifting til ladbare biler Vår dato: 22.09.2017 Analyse av bilparken i Sørum kommune med tanke på utskifting til ladbare biler 0. Generelt Sørum kommune har gjort de viktige politiske prioriteringene som skal ligge til grunn for

Detaljer

Introduksjon og priser av eogenius fra EOCharging levert av Ladefabrikken AS

Introduksjon og priser av eogenius fra EOCharging levert av Ladefabrikken AS Introduksjon og priser av eogenius fra EOCharging levert av Ladefabrikken AS EoGenius Er en enkel, robust og sikker ladestasjon. Tilkoblingen er en lek og stasjonen passer til alle biler produsert etter

Detaljer

INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING I MONOBANK ASA (Org.nr )

INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING I MONOBANK ASA (Org.nr ) INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING I MONOBANK ASA (Org.nr. 913 460 715) Det innkalles herved til ekstraordinær generalforsamling i Monobank ASA ( Banken ) i Bankens lokaler i Torgallmenningen

Detaljer

INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING I ROCKSOURCE ASA

INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING I ROCKSOURCE ASA Til aksjonærene i Rocksource ASA INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING I ROCKSOURCE ASA Ekstraordinær generalforsamling vil bli avholdt Onsdag, 23. februar 2011 kl 1100 CET i Shippingklubben,

Detaljer

Fossilfri

Fossilfri Fossilfri 2020 10.10.2016 To store målsetninger som begge er viktige for miljøet Ta trafikkveksten Kun fornybar energi i 2020 Kjernevirksomhet - Kapasitet - Kvalitet - Annen kundenytte Miljøtiltak - Fornybar

Detaljer

FORTRINNSRETTSEMISJON I NTS ASA

FORTRINNSRETTSEMISJON I NTS ASA FORTRINNSRETTSEMISJON I NTS ASA KORT OM TEGNINGSRETTER OG FREMGANGSMÅTE VED TEGNING Tegningsperiode: 20. november 2014 4. desember 2014 kl. 16:30 VIKTIG INFORMASJON Denne informasjonsbrosjyren skal ikke

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Lohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid

Lohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid Lohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid T-Ford masseproduksjon Forbrenningsmotor enorm teknisk fremgang Billig Bensin/Olje Ny teknologi må være teknisk bedre enn den gamle, billigere å lage,

Detaljer

Strategier og virkemiddelbruk for utslippsreduksjon fra transport. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI)

Strategier og virkemiddelbruk for utslippsreduksjon fra transport. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI) Strategier og virkemiddelbruk for utslippsreduksjon fra transport Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI) 20.03.2018 Hvordan redusere biltrafikken? Ved at reisene: blir sjeldnere (hvor ofte

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energi og vassdrag i et klimaperspektiv EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Næringspolitisk Direktør, EBL Vassdragsdrift og mjløforhold 15.10.2008 Vi må bruke mindre energi

Detaljer

Innkalling. Eitzen Chemical ASA

Innkalling. Eitzen Chemical ASA Til aksjonærene i Eitzen Chemical ASA 5. november 2009 Innkalling til ekstraordinær generalforsamling i Eitzen Chemical ASA Det innkalles til ekstraordinær generalforsamling i Eitzen Chemical ASA ( Selskapet

Detaljer

Elbil og annen elektrifisering av transport

Elbil og annen elektrifisering av transport Elbil og annen elektrifisering av transport Undertegnede har sitt daglige fokus på den norske ladeinfrastrukturen i Salto Ladestasjoner AS, og er formann i NK 69 Egil Falch Piene Spørsmålstilling 1. Hvordan

Detaljer

Det innkalles til ordinær generalforsamling i Itera ASA, mandag 22. mai 2017 kl i selskapets lokaler, Nydalsveien 28, Oslo.

Det innkalles til ordinær generalforsamling i Itera ASA, mandag 22. mai 2017 kl i selskapets lokaler, Nydalsveien 28, Oslo. Til aksjonærene i Itera ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING Det innkalles til ordinær generalforsamling i Itera ASA, mandag 22. mai 2017 kl. 17.00 i selskapets lokaler, Nydalsveien 28, Oslo. Styret

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 7707/15 Arkivsaksnr.: 15/1675-1 GAUSDAL KOMMUNE OG EMISJON I LILLEHAMMER OG GUDBRANDSDAL KUNNSKAPSPARK AS

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 7707/15 Arkivsaksnr.: 15/1675-1 GAUSDAL KOMMUNE OG EMISJON I LILLEHAMMER OG GUDBRANDSDAL KUNNSKAPSPARK AS Saksframlegg Ark.: Lnr.: 7707/15 Arkivsaksnr.: 15/1675-1 Saksbehandler: Dag Høiholt-Vågsnes GAUSDAL KOMMUNE OG EMISJON I LILLEHAMMER OG GUDBRANDSDAL KUNNSKAPSPARK AS Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter

Detaljer

KONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø

KONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø KONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø En presentasjon av hvorfor bilavgiftene bør flyttes fra kjøp til bruk, og hvordan dette kan gjennomføres Innhold Dagens bilavgifter Bil og miljø Svakhetene ved dagens

Detaljer

Dagens lavutslippsalternativer drivstoff, teknologi og infrastruktur. Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening

Dagens lavutslippsalternativer drivstoff, teknologi og infrastruktur. Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening Dagens lavutslippsalternativer drivstoff, teknologi og infrastruktur Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening Kort om BIL BIL er bilimportørenes medlemsorganisasjon og fremmer bransjens interesser (28

Detaljer

INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING MEDSAFE ASA. (Org. nr.: 976 800 842)

INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING MEDSAFE ASA. (Org. nr.: 976 800 842) INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING I MEDSAFE ASA (Org. nr.: 976 800 842) 1 Innkalling til ekstraordinær generalforsamling Styret innkaller med dette til ekstraordinær generalforsamling i Medsafe

Detaljer

El-biler og infrastruktur. EBL 10. september 2009 Eva Solvi

El-biler og infrastruktur. EBL 10. september 2009 Eva Solvi El-biler og infrastruktur EBL 10. september 2009 Eva Solvi Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene Fra 1990 til 2005 økte CO2-utslippene fra vegtransporten med over 25 prosent

Detaljer

Ladeinfrastrukturens betydning for elbilistene

Ladeinfrastrukturens betydning for elbilistene Ladeinfrastrukturens betydning for elbilistene Polyteknisk Forening, 24.november 2011 Benjamin Myklebust, teknologisk rådgiver transport, ZERO Hans Håvard Kvisle, prosjektleder NOBIL, Norsk Elbilforening

Detaljer

NRP EIENDOM 2015 INVEST AS TILLEGGSPROSPEKT. Minimumsbestilling: NOK 100.000. Antall aksjer: Minimum 400.000 og maksimum 15.325.367.

NRP EIENDOM 2015 INVEST AS TILLEGGSPROSPEKT. Minimumsbestilling: NOK 100.000. Antall aksjer: Minimum 400.000 og maksimum 15.325.367. NRP EIENDOM 2015 INVEST AS TILLEGGSPROSPEKT NRP Ness, Risan & Partners Minimumsbestilling: NOK 100.000 Antall aksjer: Minimum 400.000 og maksimum 15.325.367 Emisjonsproveny: Minimum NOK 10.000.000 og maksimum

Detaljer

INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING I NORDIC MINING ASA. Ekstraordinær generalforsamling i Nordic Mining ASA avholdes

INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING I NORDIC MINING ASA. Ekstraordinær generalforsamling i Nordic Mining ASA avholdes Til aksjonærene i Nordic Mining ASA INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING I NORDIC MINING ASA Ekstraordinær generalforsamling i Nordic Mining ASA avholdes 1. mars 2010, klokken 16.30 i Thon Conference

Detaljer

Elektrifisering av transport: Hvilke forventninger har elbilistene til rask og effektiv lading? Christina Bu

Elektrifisering av transport: Hvilke forventninger har elbilistene til rask og effektiv lading? Christina Bu Elektrifisering av transport: Hvilke forventninger har elbilistene til rask og effektiv lading? Christina Bu Generalsekretær, Norsk elbilforening Om Elbilforeningen 30.000 medlemmer. 10 ansatte og frivillige

Detaljer

Bygging av hurtigladestasjon for elbil i Overhalla Kommune. Søknad om investeringsstøtte til realisering av infrastruktur for lading av elbiler

Bygging av hurtigladestasjon for elbil i Overhalla Kommune. Søknad om investeringsstøtte til realisering av infrastruktur for lading av elbiler Bygging av hurtigladestasjon for elbil i Overhalla Kommune Søknad om investeringsstøtte til realisering av infrastruktur for lading av elbiler September 2013 B A K G R U N N 2 Handlingsplan for elektrifisering

Detaljer

Statens vegvesen. Vi viser til søknad om tilskudd under P6-2012, registrert hos oss den 14.12.2012, vår referanse 2012086303-13.

Statens vegvesen. Vi viser til søknad om tilskudd under P6-2012, registrert hos oss den 14.12.2012, vår referanse 2012086303-13. Statens vegvesen østfold fylkeskommune Pb 220 1702 SARPSBORG Att: Joakim Sveli Behandlende enhet. Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse Deres referanse: Vår dato: Vegdirektoratet Petter Øyn -

Detaljer

Saknr. 15/8497-4. Saksbehandler: Grethe Blystad. Innstilling til vedtak:

Saknr. 15/8497-4. Saksbehandler: Grethe Blystad. Innstilling til vedtak: Saknr. 15/8497-4 Saksbehandler: Grethe Blystad Høring - Utkast til endring i yrkestransportloven - hjemmel for løyvemyndigheten til å kunne kreve at det brukes lav- eller nullutslippskjøretøy i drosjenæringen

Detaljer

SAK 4: PÅ DAGSORDEN: STYRETS ERKLÆRING OM LØNN OG ANNEN GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE

SAK 4: PÅ DAGSORDEN: STYRETS ERKLÆRING OM LØNN OG ANNEN GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE SAK 4: PÅ DAGSORDEN: STYRETS ERKLÆRING OM LØNN OG ANNEN GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE Erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i Lerøy Seafood Group ASA. HOVEDPRINSIPPER

Detaljer

ENKEL LADING DER DU ER JESSENLØKKEN BOLIGSAMEIE

ENKEL LADING DER DU ER JESSENLØKKEN BOLIGSAMEIE ENKEL LADING DER DU ER JESSENLØKKEN BOLIGSAMEIE KOM I GANG Dersom du er interessert, send en e-post med Jessenløkken til kontakt@circlekcharge.no. Vi vil da sende deg bestillingsskjema. Ladebrikke blir

Detaljer

Mot en ladbar framtid? Om elbil i den norske kommunale bilflåten

Mot en ladbar framtid? Om elbil i den norske kommunale bilflåten Mot en ladbar framtid? Om elbil i den norske kommunale bilflåten Helene Egeland Grønn bil konferanse, Gardermoen 22. mai 2012 1 Struktur for presentasjonen Om prosjektet E-car og om delstudien om den kommunale

Detaljer

Dagsorden. 1 Åpning av møtet ved styreleder Harald Ellefsen, og opptak av fortegnelse over møtende aksjeeiere

Dagsorden. 1 Åpning av møtet ved styreleder Harald Ellefsen, og opptak av fortegnelse over møtende aksjeeiere 31. mars 2000 INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING Aksjeeierne i Nethouse AS innkalles til ordinær generalforsamling Onsdag 12. april 2000 kl 10.00 i Oslo Konserthus, Lille sal, hovedinngang fra Ruseløkkveien,

Detaljer

Hvilke rammebetingelser påvirker elbilsalget? En sammenligning av Oslo og Trondheim. Frokostseminar 19. juni 2018

Hvilke rammebetingelser påvirker elbilsalget? En sammenligning av Oslo og Trondheim. Frokostseminar 19. juni 2018 Hvilke rammebetingelser påvirker elbilsalget? En sammenligning av Oslo og Trondheim Frokostseminar 19. juni 2018 Markedsundersøkelse i Oslo- og Trondheimsområdet Hvordan påvirker ulike faktorer valget

Detaljer

Elektrifisering av veitransport Plugg inn biler

Elektrifisering av veitransport Plugg inn biler Elektrifisering av veitransport Plugg inn biler EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Einar Wilhelmsen Rådgiver, EBL Teknaseminar 30.10 Agenda Kort om energi og klimagassutslipp Kort om

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Fremtiden er elektrisk. Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi

Fremtiden er elektrisk. Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi Fremtiden er elektrisk Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene Fra 1990 til 2005 økte CO2-utslippene fra vegtransporten med over 25 prosent Utslippene

Detaljer

HØRINGSSVAR- Forslag til endring i forskrift om kontroll av nettvirksomhet

HØRINGSSVAR- Forslag til endring i forskrift om kontroll av nettvirksomhet Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Deres ref.: 201835963 Vår ref.: AS Vår dato: 12.10.2018 HØRINGSSVAR- Forslag til endring i forskrift om kontroll

Detaljer

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O M L A N G S I K T I 2015 bidro medlemsbedriftene til

Detaljer

Til aksjonærene i Norske Skogindustrier ASA

Til aksjonærene i Norske Skogindustrier ASA Til aksjonærene i Norske Skogindustrier ASA Ekstraordinær generalforsamling i Norske Skogindustrier ASA avholdes torsdag 22. september 2005 kl. 1300 i selskapets forretningslokaler i Oksenøyveien 80, 1326

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Norsk elbilforening Fremtidens ladesystemer

Norsk elbilforening Fremtidens ladesystemer Norsk elbilforening Fremtidens ladesystemer Tormod H. Bergheim Senior rådgiver Ladeinfrastruktur Agenda 1. Elbilforeningen 2. Elbilen i Norge 3. Brannsikkerhet 4. Ladebokser, kontakter, 5. Smarte ladeanlegg,

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Møte med Olje- og energiministeren EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm dir, EBL Møte i OED, 9. november

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING Til Aksjonærene i Aktiv Kapital ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING 2005 Det innkalles herved til ordinær generalforsamling i Aktiv Kapital ASA således:

Detaljer

Funn fra elbilundersøkelsen Hedmark og Oppland

Funn fra elbilundersøkelsen Hedmark og Oppland Funn fra elbilundersøkelsen Hedmark og Oppland Innhold Figur- og tabelloversikt... 2 Elbil-rapport Eidsiva... 3 Bør elbilfordelene bestå?... 3 Hvilke fordeler er viktigst?... 4 Hedmark - Lav årsavgift

Detaljer

Fossilfri energiregion!? Scenario utslippsfri veitrafikk i Trøndelag og Midtnorden. Seminar 08.05.2014, Rolf Hagman, Forsker TØI rha@toi.

Fossilfri energiregion!? Scenario utslippsfri veitrafikk i Trøndelag og Midtnorden. Seminar 08.05.2014, Rolf Hagman, Forsker TØI rha@toi. Fossilfri energiregion!? Scenario utslippsfri veitrafikk i Trøndelag og Midtnorden Seminar 08.05.2014, Rolf Hagman, Forsker TØI rha@toi.no Hvor skal vi? Klimaforliket juni 2012 Stortingsmelding om klima-politikken

Detaljer

RAPPORT 2. KVARTAL 2005

RAPPORT 2. KVARTAL 2005 WINDER ASA RAPPORT 2. KVARTAL 2005 Winder ASA, Fr. Nansens pl. 4, Postboks 35 Sentrum, 0101 Oslo Tel. 23100700 Fax. 23100701 www.winder.no Org.nr. 983 670 067 KVARTALSRAPPORT FOR WINDER ASA - 2. KVARTAL

Detaljer

Hva er hemmeligheten bak fornøyde kunder og et godt omdømme? Energi Norge 21. september 2011 eva.fosby.livgard@tns-gallup.no

Hva er hemmeligheten bak fornøyde kunder og et godt omdømme? Energi Norge 21. september 2011 eva.fosby.livgard@tns-gallup.no Hva er hemmeligheten bak fornøyde kunder og et godt omdømme? Energi Norge 21. september 2011 eva.fosby.livgard@tns-gallup.no Hva er kundetilfredshet? "En følelse av glede eller skuffelse over hvordan man

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Dag Høiholt-Vågsnes Arkiv: / Dato:

Saksframlegg. Saksb: Dag Høiholt-Vågsnes Arkiv: / Dato: Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Dag Høiholt-Vågsnes Arkiv: 255 15/5279-2 Dato: 17.09.2015 LILLEHAMMER KOMMUNE OG EMISJON I LILLEHAMMER OG GUDBRANDSDAL KUNNSKAPSPARK AS Vedlegg: Ingen Sammendrag:

Detaljer

INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING I MONOBANK ASA (Org.nr )

INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING I MONOBANK ASA (Org.nr ) INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING I MONOBANK ASA (Org.nr. 913 460 715) Det innkalles herved til ekstraordinær generalforsamling i Monobank ASA ( Banken eller "Selskapet") i Bankens lokaler

Detaljer

Status kraftkrevende industri. Ringerikskraft satsing på regional næringsutvikling. Rådet for Ringeriksregionen Campus Ringerike, 20.2.

Status kraftkrevende industri. Ringerikskraft satsing på regional næringsutvikling. Rådet for Ringeriksregionen Campus Ringerike, 20.2. Status kraftkrevende industri Ringerikskraft satsing på regional næringsutvikling Rådet for Ringeriksregionen Campus Ringerike, 20.2.2019 Agenda 1. Ringerikskraft 2. Datasenter og annen kraftkrevende industri

Detaljer

GENERALFORSAMLING i Torghatten ASA

GENERALFORSAMLING i Torghatten ASA GENERALFORSAMLING i Torghatten ASA holdes tirsdag 12.mai 2015 kl. 13:00 på Thon Hotel i Brønnøysund SAKSLISTE 1. Konstituering 2. Godkjennelse av årsregnskap, årsberetning og utbytte for 2014 3. Forslag

Detaljer

Til aksjonærene i Grégoire AS

Til aksjonærene i Grégoire AS Til aksjonærene i Grégoire AS INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING Ekstraordinær generalforsamling i Grégoire AS vil bli avholdt torsdag 25. november 2010 kl 09.00 i selskapets lokaler i Jåttåvågveien

Detaljer

Ot.prp. nr. 47 (2000-2001)

Ot.prp. nr. 47 (2000-2001) Ot.prp. nr. 47 (2000-2001) Om lov om garantistillelse fra Statoil ASA ved emisjon og salg av statens aksjer Tilråding fra Olje- og energidepartementet av 9. mars 2001, godkjent i statsråd samme dag. Kapittel

Detaljer

Kraftbransjen sett utenfra

Kraftbransjen sett utenfra Kraftbransjen sett utenfra Markedskonferansen 22. 23. september 2009 eva.fosby.livgard@tns-gallup.no Hva er situasjonen i dag? Hvorfor er det slik? Hva er viktig for bransjen å fokusere på? Kraftbransjen

Detaljer