Tale til Årsmøtet 24. april 2013 Trond Reierstad, styreleder TINE SA

Transkript

1 Tale til Årsmøtet 24. april 2013 Trond Reierstad, styreleder TINE SA Ordfører, årsmøtet, gjester For et år siden gratulerte vi hverandre med tidenes beste resultat for TINE. Vi kan i år igjen presentere et anstendig resultat. Ikke bedre enn det må være, men likevel et resultat vi må kunne si oss fornøyd med i et år med svært store endringer. Det har vært endringer både i markedet, for industrien vår, og i organisasjonen. Det er helt avgjørende for utviklingen i melkeproduksjon at vi har en konkurransedyktig og bondeeid meieriindustri som både kan sikre prisuttak og føre merverdi tilbake til bonden. Vi skal bruke årsmøtet til å kommentere utviklingen i året som har gått. Det er viktig at vi som eiere gir vårt syn på det som har skjedd. Jeg har deltatt på regionmøter, årssamlinger og andre møter i hele landet gjennom det siste året og vet at dere har mange synspunkt. Det setter jeg pris på. En god evaluering av fortida er et grunnlag og en forutsetning for forbedringer. Og vi skal bruke årsmøtet til å snakke om framtida. Det er framtida vi kan gjøre noe med og det er utviklingen framover vi kan påvirke. Årsmøtet er TINEs høyeste organ og vi må bruke anledningen til å gi signaler framover. Bonden er blant Norges mest endringsvillige bedriftseiere og det er få, om noen, som kan dokumentere større vekst i produktivitet. Vi har dokumentert dette til fulle også i året som gikk. I 2012 ba vi om mer melk, vi fikk 55 millioner liter. En fantastisk respons i en næring som har så lang planhorisont som vår. I 2013 ba vi om mer fett. Vi ligger nå an til å få en økning på en tiendedel. Det høres lite ut, men utgjør på årsbasis 1200 tonn fett, eller 1500 tonn smør. Dersom dette varer ut året, har vi skaffet til veie 50 vogntog med smør. På geitesiden er vi i ferd med å avslutte et kjempearbeid for å bedre dyrehelse og melkekvalitet. Dette viser at vi som næring evner å ta tak i problemene og løse dem! 1

2 Først noen ord om resultatet Jeg sa vi leverer et anstendig resultat. Vi vet at behovet for melkepris er stort, og vi vet at mange er utfordret både av endringene i basispris og av økningen i omsetningsavgift. Det har vært mye fokus både på basispris, fettbetaling og økt omsetningsavgift på årssamlingene og jeg skal ikke gjenta forklaringene her. Jeg vil likevel understreke at endringen er et resultat av konkrete utfordringer i markedet. Vi drøftet utfordringene i organisasjonen og konkluderte med å gjøre vårt ytterste for å forsyne det norske markedet med produkter basert på norsk melk, selv om det i perioder kan være krevende og gi økte kostnader. Vi har satt inn tiltak på alle ledd. Tiltakene virker og jeg håper vi på neste årsmøtet skal kunne konkludere med at denne utfordringen er løst. Vi har som årsmøte ansvar for å forvalte milliardverdiene som ligger i TINE til beste for dagens og framtidens melkeprodusenter. Styret har ansvar for å tilrå en disponering av resultatet til etterbetaling og til styrking av egenkapitalen. Vi har som vedtatt strategi at egenkapitalen skal være minst 40 %. Jeg er helt sikker på at det for et selskap som TINE er avgjørende å ha en solid egenkapital. Vi utsettes for stadig sterkere konkurranse og våre rammebetingelser kan endres raskt. Et solid selskap har langt bedre forutsetninger for å kunne møte disse utfordringene og er bedre rustet til å ta nødvendige valg. Det er også en forutsetning i våre bankavtaler og en del av grunnlaget for våre rentevilkår at vi opprettholder en egenkapital på minst 40 prosent. Årets disponering av resultatet bringer oss helt ned mot 40 prosent. Dette er i tråd med de planer vi hadde da de store investeringene våre ble igangsatt. Fremover betyr dette at vi må bygge egenkapitalprosenten noe opp igjen for å møte nye investeringsbehov. Så til hva som har skjedd siden forrige årsmøte? Blant annet har det kommet nye tillitsvalgte til Årsmøtet. Det er flott å se dere her for første gang. Og vi trenger engasjement! Jeg kan love dere: Det gir mening å være tillitsvalgt Velkommen! Nye anlegg Vi har kommet et langt stykke videre med ferdigstillelsen av fire flotte industrianlegg. De nye anleggene representerer et stort løft og vil være med å styrke konkurransekraften i mange år framover. Jeg vet dere har spørsmål om overskridelser, jeg vet dere har spørsmål om 2

3 forsinkelser og jeg vet dere har spørsmål om dobbeltkjøring. Jeg vet derfor at dere er utålmodige. Og det er jeg og! Men jeg er også helt trygg på at de beslutningene vi har tatt om investeringer var riktige. Som bønder vet vi at den som skal være med og vokse videre, må investere. Vi vet at ikke alt har gått etter planene. Det viktige er at vi skal lære av de feil som har vært gjort, men det er ikke tale om at vi skal Angre på at vi satser på meierivirksomhet i Norge! Vi blir aldri ferdig med å investere. Vi bønder investerer hundretusenvis av kroner i året. Vi vet alle at det ligger viktige prosjekt foran oss i løypa. Nå blir jobben å få på plass en effektiv drift på de nye anleggene. Jobben blir kort fortalt å få alt til å gå som det skal. En effektiv drift her er en forutsetning for å nå de målene vi har satt. Ny driftsorganisasjon Driften i TINE er omorganisert og inndelt etter funksjoner. Vi har forlatt den regionale inndelingen av industrien. Som eiere skal vi være forsiktige med å blande oss inn i hvordan konsernsjefen organiserer driften, men jeg må si at jeg er glad for at vi nå også i den praktiske virksomheten er et reelt konsern. Jeg tror dette vil gi oss en bedre drift og jeg håper at det kan gjøre det enda tydeligere for oss som eiere at vi står sammen om en nasjonal bedrift. Meieriet i Alta, Bergen og Oslo, er alle en del av samme selskap. For meg som eier er det akkurat like gledelig at meieriet på Byrkjelo setter produksjonsrekord som på Sømna. Som eiere og tillitsvalgte må vi ha fokus på helheten. Vi må se TINE som en helhet, der det er like viktig for dere fra region Øst at det går bra i region Nord, som motsatt. Det spesielle med TINE er at selskapet er plassert over hele landet, selskapet frakter varer inn og ut av alle disse plasseringene, og alle eiere har en følelse av nærhet til selskapet vi eier. Samtidig vil det som er nært for deg nordfra, være langt unna for deg sørfra. Men dere er begge eiere av det samme selskapet, og dere er begge avhengige av at det går bra over hele landet. Det gir mening å utvikle norsk industri på en måte som sikrer framtidige generasjoner Nye produkter Stål og betong er gøy! Vi ser spor etter oss og vi ser hva pengene brukes til. Men investeringer i marked og merkevarer er minst like viktig. TINEs melkevolum er redusert fra 1850 millioner liter til 1300 millioner liter på 20 år. Likevel har TINE økt sin omsetning. 3

4 Hvordan? Gjennom innovasjon og merkevarebygging. TINE lanserer mellom 60 og 90 nye produkter og produktvarianter hvert år. Det koster penger og vi vet at mange vil floppe. Men vi vet ikke hvilke, og vi vet at ikke å investere i innovasjon, merkevarebygging og forskning, vil ha nøyaktig samme konsekvens som å slutte å investere og vedlikeholde våre anlegg. TINE skal også framover være en innovativ og framtidsrettet merkevarebygger! STYRK og E+ er noen eksempler. Det er nye spennende produkter på gang, og før noen spør; også geitemelksprodukt og økologiske varianter. Vi skal jobbe hardt for at vi skal kunne presentere nye suksesshistorier på kommende årsmøter. Det gir mening å utvikle merkevarer til glede for forbrukere! Nytt marked Også markedet endrer seg. Avtalen mellom ICA og NorgesGruppen synliggjorde for alle, det vi har sagt lenge, nemlig at matvarekjedene i Norge har svært stor makt og at deres makt fortsatt øker. Maktkonsentrasjonen er ikke ny. Det nye er at stadig flere får opp øynene for hva som har skjedd, og skjer. Kjedemakten utfordrer oss som leverandørindustri. For oss som råvareprodusenter er det viktig å ta del i så mye av verdikjeden som mulig. Det er her veien til økte etterbetalinger ligger, og det er her kontakten med butikker og forbrukere ligger. Kjedenes ambisjon er den samme. Det er ikke noe umoralsk eller feil ved kjedenes ambisjoner, men sett fra et samfunnsøkonomisk perspektiv er jeg overbevist om at pengene gjør større nytte når de føres ut til melkeprodusenter. Det er bare én måte vi kan sikre vår del av denne verdiskapningen på. Og det er ved å fortsette vår kontinuerlige forbedring av TINEs drift i alle ledd. Vi må bygge på innovasjoner og vi må sørge for at vi er konkurransedyktige langs hele verdikjeden. Det gir mening å delta i arbeidet med å styrke landbrukets konkurransekraft! Ny kunnskap Hva er det som gjør det mulig å løfte TINE framover? Hva er fellesnevneren for å øke fettprosent i leverandørmelk, bringe fram nye produkter og merkevarer og utvikle vår industri? Det er kompetanse! TINE er en Kompetansebedrift. Vi bruker ressurser på å bygge kompetanse i bedriften vår, blant leverandørene våre og i eierorganisasjonen. 4

5 Kompetansebehovet vil ikke bli mindre framover. Framtiden er avhengig ikke bare at vi bygger kompetanse innenfor hver enkelt sektor, men at vi klarer å utnytte summen av både bondens og TINE-ansattes kunnskap på en best mulig måte. Det handler om å bygge kompetanse, men det handler også om tillit til andres kompetanse. Alle vil ikke ha den samme kompetansen om alt, men vi må utnytte summen av all kompetanse. Her har vi som samvirkeorganisasjon en kjempefordel. Hele verdikjeden har en fellesinteresse og et felles ansvar for utviklingen. Nye rammevilkår Næringspolitikk har alltid vært viktig i landbruket og næringsmiddelindustrien. Året som har gått ble først preget av brudd i jordbruksforhandlingene og tydelige aksjoner, deretter et løft gjennom styrking av importvernet. Vi skal ikke overvurdere den kortsiktige økonomiske effekten av prosenttoll. Den økonomiske verdien av tiltaket, er først og fremst at den bidro til å sikre opprettholdelse av viktige volumer. Uten prosenttoll ville gradvis en stadig større andel av volumprodukter blitt tatt inn fra andre land. Norsk melkeproduksjon og norsk meieriindustri ville gradvis krympet. Dette er selvsagt den viktigste effekten av tiltaket. For meg er det likevel to andre sider ved denne beslutningen som gjør meg minst like glad. Prosenttoll synliggjør for det første en regjering som faktisk har et ønske om å beholde et norsk jordbruk og å utvikle det. De tør også å ta standpunkt for dette, selv om det gir noen negative reaksjoner fra Brussel. For det andre var det et resultat av en bred jobbing fra NNN, fra Bondelaget, fra NHO, fra landbrukssamvirket og mange flere. Det viser vår støtte OG vår kraft når vi jobber sammen. Nå har vi noen spennende måneder foran oss rent politisk. Først er det et jordbruksoppgjør og deretter et stortingsvalg. Mitt budskap inn i jordbruksoppgjøret har vært enkelt: MELK MÅ PRIORITERES! Melkeproduksjon og storfekjøtt står for hoveddelen av verdiskapningen og sysselsettingen i norsk landbruk. Dette utgjør dermed hoveddelen av arealbruken og er det viktigste distriktspolitiske verktøyet i landbruket. Mer enn melkebruk er avviklet siden Hoveddelen av dette produksjonsvolumet er absorbert i eksisterende bygg ved å øke avdråtten og fylle opp båsplasser. Nå er fjøsa fulle! 5

6 Undersøkelser viser at 30 prosent av melkeprodusentene vil slutte eller er usikre på om de vil drive videre om fem år. Dette volumet vil ikke uten videre absorberes dersom det ikke kommer klare forbedringer i rammebetingelser som gir økt investeringsvilje. Melkekvoter er i mange fylker ikke lenger begrensende. På «rødlista ligger, Troms, Hordaland, Buskerud. Her får du det du vil av kvote til statlig pris. Det lyser også gult på resten av Vestlandet, Sør-Trøndelag, Aust-Agder, Telemark og fjellbygdene. Dette må avtalepartene ta inn over seg. Uten et godt melkeoppgjør vil IKKE jordbruksoppgjøret levere på de landbrukspolitiske målsettingene. Dette må gjøres helt klart og vi får en god anledning til å gjenta budskapet til landbruksministeren i morgen. TINE tar sin del av ansvaret gjennom å styrke melkeprisen. Selv om konkurransesituasjonen er utfordrende har vi valgt å foreslå en markert økning i målpris på melk. Vi vet at importen fortsatt øker Vi vet at en stadig større del av melka kommer som bearbeidede produkt med svakt tollvern Vi vet at våre industrikunder er under sterkt press og at det ikke er noen selvfølge at Grandiosa produseres på norsk ost. Vi vet at drikkemelka utfordres av stadig flere juice og fruktdrikker til frokosten og at brunosten ikke lenger er noen selvfølge på matpakka Og vi vet at verken frokosten eller matpakka er noen selvfølge lenger. Nye måltidstyper oppstår der melk og ost ikke er representert som før. Vi vet altså at en prisøkning på melk er med å svekke vår konkurransekraft. Men konkurransekraft er ikke til hjelp hvis en ikke har råvarer. Uansett MÅ det også budsjettmidler til for å få en utvikling i melkeproduksjon i tråd med landbrukspolitiske mål. Vi er derfor helt klare i våre forventninger til avtalepartene. Det er opplagt også andre deler av landbruket har sine legitime krav og som selvsagt må tilgodesees. Men melkeprodusenten er heltidsprodusenter og kan ikke hvile på inntekter utenfra. Vi tåler ikke selv korte hvileskjær i arbeidet med å løfte økonomien i melk. Derfor må vi gjenta vårt tydelige budskap: Melk på prioriteres! Det gir mening å bidra til et landbruk i hele landet! Nytt storting Vi vil få et nytt storting til høsten. Vi kjenner igjen valggampen. Hadde vi kunnet utvinne fettet fra valgløftene måtte vi nok også ha gjenopptatt smøreksporten nokså umiddelbart. 6

7 Alle meningsmålinger tilsier at det kan bli ganske store endringer i forhold til det vi har hatt de siste åtte årene. Vi tar selvsagt ikke del i selve valgkampen, men vi skal være tydelige på hvilke forventninger vi har til politikerne i alle politiske partier. Sikker og trygg matforsyning til egen befolkning er tross alt en av de aller mest grunnleggende oppgavene i et samfunn. Så grunnleggende at jeg tror mange politikere har glemt det. De fleste partiene har ambisiøse mål men det kan være krevende å se sammenhengen mellom mål og virkemiddel. Kanskje tar nordmenn flest norsk matproduksjon som en selvfølge. Vi skal minne politikerne om betydningen av egen matproduksjon. Vi skal minne dem om at det ligger bevisste valg bak der vi er i dag, og det krever bevisste valg å sikre norsk matproduksjon i framtiden. Så skal vi på vår side dokumentere at melkeproduksjon og meieriindustri i Norge er effektiv, innovativ og framtidsrettet. Det er en vinnersak. Våre forventninger til politikerne er at de sikrer oss stabile og forutsigbare rammevilkår, gjennom et fungerende importvern, gjennom effektive markedsordninger, og vi forventer at de ser helheten i verdikjeden. Vi har ikke en norsk næringsmiddelindustri uten et landbruk og heller ikke noe norsk landbruk uten en effektiv næringsmiddelindustri. Og til politikerne: Det gir mening å produsere mat i Norge Ny konsernstrategi Som nevnt tidligere endrer TINEs virkelighet seg hver dag. Noe av dette kan vi påvirke, og noe av dette har vi ikke kontroll over. Det vi ikke kan påvirke må vi i det minste ha kunnskap om for å kunne tilpasse oss til vår fordel. Vi arbeider med å revidere konsernstrategien. Strategier blir ofte uttrykt med altfor mange ord og i altfor lange setninger. Framtidsbildet mitt er: Tøffere konkurranse Mindre regulering Svakere beskyttelse Dette er bare mer av det samme vi har opplevd de siste 15 år. Vi utfordres stadig tøffere på våre kjernestrategier. Vår posisjon er å fortsette å investere: I produksjon Innovasjon Merkevarebygging 7

8 Men må også være beredt til å gjøre krevende strategiske valg innenfor sentrale områder av vår virksomhet. En sterk og kompetent eierorganisasjon er en forutsetning for å kunne ha gode prosesser og ta gode avgjørelser. Jeg snakket også i fjor om troen på de manges gode skjønn. Jeg har stor tillit til at TINEs eierorganisasjon vil bidra til at styret tar de beslutninger som er nødvendige for å utvikle vår industri. Vi har hatt gode rådsmøter, vi har hatt gode regionmøter, og i alle de produsentlagssamlingene jeg har deltatt på, har jeg fått dokumentert stor innsikt og møtt saklig argumentasjon. Dette er et flott utgangspunkt for å utvikle organisasjonen videre og vi vil uten tvil trenge denne endringsviljen. Vi vil få mindre forutsigbarhet framover! Ikke et ønske, men en realistisk prognose. Fettsituasjonen er et eksempel på at problemstillinger blir snudd på hodet. Fra mye fett til mye pulver. Når industrien og bonden endrer seg i takt får vi effektivitet, og ikke minst kaprer vi ballets Dronning nemlig forbrukeren. Marginene vil bli mindre. Kvalitetskravene vil bli tøffere. OG vi vil klare å levere Jeg kan altså ikke love et roligere år, men jeg kan tvert imot love at det helt sikkert er nye endringer rundt neste sving som vil sette både oss som leverandører, og industrien vår, på nye prøver. Og jeg kan love at vi skal gjøre det vi kan både som bønder og industri for å løse oppgavene. Takker og bukker TINE er en stor bedrift. Vi har 5500 ansatte i Norge og utland som fortjener takk for innsatsen i året som gikk. Vi er eiere og leverandører som har stått på for å levere volum og kvalitet. De skal selvsagt alle ha en takk for en fantastisk respons. Vi har 2000 engasjerte tillitsvalgte som gjør en kjempeinnsats for å sikre en god og effektiv eierstyring. Det er samspillet mellom disse som avgjør om vi lykkes. Vi har dessuten 5 millioner forbrukere i Norge med sterke synspunkt og høye krav til både selskap og produkter, og vi har flere millioner forbrukere utenfor Norge som kjenner Jarlsberg-navnet. Jeg kan love et TINE som fortsatt fokuserer på innovasjon, effektivitet og merkevarebygging for best mulig å betjene forbrukerne. 8

9 Tre hovedpunkt I fjor oppsummerte jeg med tre områder hvor vi som eiere skal ha spesiell fokus. Jeg fokuserte på Behov for kontinuerlig fornying Behov for sterkt fokus på volum Og behov for gjennomføringskraft Det er de samme tre områdene som gjelder framover. Vi MÅ sikre volum og ta vår del av markedsveksten. Vi MÅ ta ut gevinstene av de store investeringene og organisasjonsendringene som er gjennomført, men mest av alt MÅ vi være enda tydeligere på endringsvilje og fornying. Ikke fordi det er spesielt gøy med endringer, men fordi det blir enda viktigere framover. Oppsummering Det gir mening å produsere mat Det gir mening å utvikle norsk industri på en måte som sikrer framtidige generasjoner Det gir mening å utvikle merkevarer til glede for forbrukere Det gir mening å bidra til et landbruk i hele landet Det gir mening å være tillitsvalgt Og for ordens skyld helt til slutt, I tilfelle jeg ikke var tydelig nok på hva som må være avtalepartenes fokus under jordbruksoppgjøret: Melk MÅ prioriteres! Godt og meningsfullt årsmøte! 9