Årsberetning og regnskap 2005

Transkript

1 Årsberetning og regnskap 2005

2 Innhold 2 Hovedtall side 3 Administrerende direktørs kommentarer side 4 Historisk utvikling - eierforhold side 6 Styrets årsberetning for 2005 side 7 Resultatregnskap side 13 Balanse side 14 Kontantstrømanalyse side 16 Konsernresultat side 17 Noter side 18 Revisjonsberetning side 41 Summary side 42 Profit and Loss Account side 43 Grafisk design og image: APluss, Astrid N Lind, Lillehammer. Portrettfoto: Fotograf Lind, Lillehammer

3 Hovedtall Alle tall i hele kr Resultat Driftsinntekter Driftsresultat Resultat finansposter Skattekostnad Årsresultat Balanse Anleggsmidler Omløpsmidler Totalkapital Egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Soliditet Egenkapitalprosent 64,6 % 74,7 % 74,9 % Lønnsomhet Totalkapitalrentabilitet før skatt 9,3 % 9,7 % 7,0 % Egenkapitalrentabilitet før skatt 12,2 % 11,9 % 8,2 % Egenkapitalrentabilitet etter skatt 9,1 % 7,3 % 5,8 % Nøkkeltall Produksjon (GWh) Magasin (GWh) Timeoppløst spotpris (pr. MWh) 235 kr 242 kr 291 kr Faktisk oppnådd salgspris (pr. MWh) 245 kr 243 kr 228 kr Avkastning på plasseringer 2,6 % 4,2 % 5,9 % Kontantstrøm fra driften Årets investeringer Avsatt utbytte Definisjoner Totalkapitalrentabilitet: (Resultat før ekstraordinære poster + finanskostnader) x 100 / Gjennomsnittlig totalkapital Egenkapitalrentabilitet: Resultat før ekstraordinære poster x 100 / Gjennomsnittlig egenkapital Egenkapitalrentabilitet etter skatt: Årsresultat x 100 / Gjennomsnittlig egenkapital Egenkapitalprosent: Egenkapital x 100 / Totalkapital Produksjon: Produksjon i heleide og andel deleide kraftverk (GWh) Magasin: Energiinnhold i heleide og andel deleide magasin (GWh) ved utgang av perioden Timeoppløst spotpris: Gjennomsnittlig spotpris for hele prisområdet (kr / MWh) Faktisk oppnådd salgspris: Kraftsalgsinntekter korrigert for kraftkjøpskostnader dividert med produksjon (kr / MWh) Avkastning plasseringer: Tidsvektet avkastning for selskapets bankinnskudd og verdipapirportefølje Kontantstrøm fra driften: Driftsresultat korrigert for avskrivninger og tidsavgrensninger Årets investeringer: Årets investeringer i anleggsmidler

4 Administrerende direktørs kommentarer For kraftprodusenter har det vært nok et godt år med kraftpriser som har stabilisert seg på et høyere nivå enn tidligere perioder. I løpet av 2005 har vi tydelig fått dokumentert at helt andre faktorer enn hydrologien i det norske og nordiske vannkraftsystem har avgjørende betydning for prisdannelsen i det nordiske kraftmarkedet. Både generelt høye priser på fossile energibærere som olje, gass og kull og ikke minst innføring av kvotehandel med CO 2, har medført et høyere prisnivå selv i perioder med en meget god hydrologisk situasjon. Hvordan kraftmarkedet vil utvikle seg videre, er det betydelig grad av usikkerhet om, men det er god grunn til å tro at vi over tid vil se et høyere nivå enn tidligere. På den annen side skal vi være varsomme med å tro på et vedvarende stigende marked. Vi må også framover forvente høy volatilitet i kraftmarkedet, men den utviklingen vi har sett de siste årene tilsier både høyere kraftpriser og at periodene med svært lave priser vil komme sjeldnere. Vannkraftproduksjonen har hatt en stadig økende verdi, og det er viktigere enn noen gang at en både har kompetanse og ressurser for å ivareta en best mulig forvaltning av produksjonen i markedet. Det er også viktig at vi gjennom et systematisk og godt vedlikehold opprettholder en tilgjengelighet til aggregatene som gjør at en får utnyttet produksjonspotensialet optimalt. Vi i Oppland Energi ivaretar produksjonsforvaltning ikke bare for selskapets heleide kraftverk, men også for en rekke andre selskap. Dette medfører at vi utfører produksjonsplanlegging for kraftverk med en samlet produksjon på ca. 7 TWh og porteføljeforvaltning for nærmere 5 TWh. Utviklingen i kraftmarkedet og ikke minst den tettere integrasjon mot andre kraftmarkeder, medfører at det å ha kompetanse, om de faktorer som påvirker dette, både er viktigere og mer krevende enn tidligere. For å ivareta dette har vi over tid bygd opp en organisasjon med bred og god kompetanse på dette området. Som deleier i Opplandskraft har selskapet vært delaktig i utbyggingen av Øyberget og Framruste kraftverk i Øvre Otta. Begge kraftverkene ble satt i drift i løpet av Det er med stor tilfredshet vi som deleier har sett at dette store kraftutbyggingsprosjektet er gjennomført innenfor de forutsatte økonomiske og tidsmessige rammer. Allerede det første driftsåret har de nye kraftverkene bidratt med en betydelig kraftproduksjon og verdiskaping for eierne og for samfunnet totalt sett. Vi konstaterer også at et vannkraftprosjekt som var omstridt, er gjennomført uten at det har skapt nevneverdige reaksjoner lokalt. Det har derimot bidratt på en god og positiv måte i forhold til lokalt næringsliv og lokalsamfunnet ellers. Oppland Energi oppnådde i 2005 et driftresultat på 293 Mkr som er det høyeste i selskapets historie. Sett i lys av en samlet produksjonstilgang på ca. 1,7 TWh må dette sies å være et meget solid driftresultat. Det viktigste bidraget til dette gode driftresultatet er selvfølgelig prisnivået, men også en meget god og aktiv forvaltning av produksjonen i markedet har bidratt til dette. Vi har over lang tid også erfart at selskapets kraftverk har en teknisk tilstand som gjør at tilgjengeligheten er meget god og at behovet for større vedlikeholdsmessige tiltak er relativt begrenset i den fasen vi nå er inne i. Oppland Energi er nå i en finansiell situasjon som gjør at netto finanskostnader ligger på et lavt nivå. Dette sammen med at selskapet sammenlignet med mange andre, har kraftverk med høye skattemessige verdier som medfører moderat betaling av grunnrenteskatt, bidrar til at selskapet i 2005 oppnådde et resultat etter skatt på 210 Mkr som er det høyeste i selskapets historie. 4

5 På eiersiden har det i løpet av 2005 avtegnet seg en utvikling der det regionale eierskapet i Oppland Energi søkes samlet i et fellesskap gjennom Eidsiva Energi. Foreløpig har de gjenværende 8 kommunale eierne lagt sitt eierskap inn i Mjøsenergi Invest, og det arbeides for at Mjøsenergi Invest skal legge sitt eierskap i Oppland Energi inn i Eidsiva Energi. Det tilsier en eiermessig utvikling der Oppland Energi i sin helhet blir eid av to andre vannkraftprodusenter, E-CO Energi Vannkraft og Eidsiva Energi. Som følge av denne eiermessige utviklingen har styret vedtatt å igangsette en utredningsprosess for å avklare om det vil være hensiktsmessig å endre selskapets virksomhet fra en selvstendig forretningsmessig enhet til et "andelsverk" der produksjonen løpende fordeles til eierne. Dette vil i så fall medføre en radikal endring av selskapets virksomhet, og vil ha stor betydning for organisasjonen og de ansatte. Den utførende produksjonsvirksomhet for en rekke felleseide produksjonsselskap ivaretas i dag av Vannkraft Øst og Oppland Energi på hhv. områdene teknisk drift vedlikehold og produksjonsforvaltning. Det er vedtatt å igangsette en utredningsprosess med målsetning å organisatorisk samordne den produksjonsvirksomhet som i dag ivaretas av Vannkraft Øst og Oppland Energi. Dette sammen med den eventuelle endringen av Oppland Energis virksomhet, medfører en radikal omstrukturering av produksjonsvirksomheten lokalisert på Lillehammer. Produksjonsvirksomheten på Lillehammer ivaretar en rekke felleseide selskap. For disse selskapene har en sett en betydelig eiermessig konsolidering ved at E- CO Energi Vannkraft og Eidsiva Energi nå ivaretar en stor del av eierskapet. Det er således hensiktsmessig at det settes i gang en prosess for å utrede hvordan en skal innrette den samlede virksomhet videre. Både for eiere og ansatte er dette en viktig prosess, og det er både med spenning og forventning vi ser fram til den videre utvikling. Til slutt vil jeg takke styret for et godt og utfordrende samarbeid og ikke minst våre medarbeidere som med meget god kompetanse og stor innsats bidrar til høy verdiskaping og gode resultater for våre eiere. 5 Lillehammer, 16. februar 2006 Oddleiv Sæle Administrerende direktør

6 Historisk utvikling - eierforhold Oppland Energis virksomhet ble etablert i Med virkning fra ble selskapet omdannet til aksjeselskap. Den 15. januar 2001 gjennomførte Oppland Energi AS en rettet emisjon mot E-CO Vannkraft as, som tilførte Oppland Energi AS Mkr i kontanter. E-CO Vannkraft as ble eier av 49 % av aksjene i Oppland Energi AS. Første halvår 2001 solgte 7 kommuner, med en eierandel på til sammen 16,17 %, seg ut av Oppland Energi AS. Oppland fylkeskommune overførte sine aksjer i Oppland Energi AS til Mjøsenergi Invest AS. Pr solgte ytterligere 7 kommuner, med en eierandel på til sammen 2,8 %, seg ut av Oppland Energi AS. Pr overførte Lillehammer og Gausdal kommuner sine aksjer i Oppland Energi AS til Eidsiva Energi AS. Pr overførte de gjenværende 8 kommuner sine aksjer i Oppland Energi AS til Mjøsenergi Invest AS. Aksjonærfordeling i Oppland Energi AS pr : Aksjonærer Eierandel E-CO Vannkraft as 61,351 % Mjøsenergi Invest AS 28,672 % Eidsiva Energi AS 9,977 % Sum 100 % E-CO Vannkraft as eier 61,4 % av aksjene i Oppland Energi AS, mens de regionale aksjonærene til sammen eier 38,6 %. Det er igangsatt en prosess med målsetting om å fusjonere Mjøsenergi Invest AS inn i Eidsiva Energi AS i løpet av E-CO Vannkraft as eies 100 % av E-CO Energi as som igjen eies 100 % av Oslo kommune. Ved årsskiftet eies Mjøsenergi Invest AS av Oppland fylkeskommune med 63,3 %, Eidsiva Energi AS med 15,1 % og 8 kommuner i Oppland med til sammen 21,6 %. Ved årsskiftet eies Eidsiva Energi AS av Hedmark Fylkeskraft AS med 26,7 %, Hamar Energi Holding AS med 24,8 %, Lillehammer og Gausdal Energiverk Holding AS med 18,7 %, 13 kommuner i Hedmark med til sammen 24,0 %, 2 kommuner i Oppland med til sammen 5,8 % 6

7 Styrets årsberetning for 2005 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE Oppland Energi er organisert som et konsern. Morselskapet i konsernet er holdingselskapet Oppland Energi AS. Produksjons- og engrosvirksomheten ivaretas av det heleide datterselskapet Oppland Energi Produksjon AS og nettvirksomheten ivaretas av det heleide datterselskapet Oppland Energi Nett AS. Oppland Energi Produksjon AS eier 9 kraftverk i Dokka- og Begnavassdraget, har eierandeler i Opplandskraft DA, som er eier av 8 kraftverk i Glomma- og Lågenvassdraget, og har eierandeler i Bagn Kraftverk DA, som eier 1 kraftverk i Begnavassdraget. I tillegg til produksjonsforvaltning av egne kraftverk, forestår selskapet også forvaltning i varierende omfang for selskapene Opplandskraft DA, Øvre Otta DA, Vinstra Kraftselskap DA, Eidsiva Vannkraft AS og AL Nord- Østerdal Kraftlag. Oppland Energi Nett AS eier regionalnett i Vest- Oppland og Valdres. Regionalnettet består av 132 kv kraftledninger med en samlet trasélengde på 247 km og 7 transformatorstasjoner. Oppland Energi Nett AS er operatør for det regionale fellesnettet i Vest-Oppland og Valdres. I 2005 hadde konsernet 25 ansatte, hvorav 10 ansatte i holdingselskapet og 15 i datterselskapene. Holdingselskapet forestår strategiske, økonomiske og administrative funksjoner. Oppland Energi AS med datterselskaper har sine kontorer på Lillehammer. Pr overførte kommunene Nord-Fron, Ringebu, Øyer, Øystre Slidre, Vestre Slidre, Vang, Lesja, og Skjåk sine aksjer i Oppland Energi AS til Mjøsenergi Invest AS. EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE Det er etablert en norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse spesielt rettet mot selskaper med aksjer notert på norsk børs. Oppland Energi og dets datterselskaper følger denne anbefalingen så langt den passer. Oppland Energis formål er gjennom heleller deleide selskaper eller ved å samarbeide med andre virksomheter å drive produksjon, omsetning, overføring og transformering av elektrisk kraft og annen virksomhet beslektet med dette. Selskapets aksjer er inndelt i A-aksjer (2/3) og B- aksjer (1/3). Aksjer i klasse A kan bare eies av norske kommuner, fylkeskommuner, statsforetak eller andre juridiske personer som regnes som offentlig eiet. For øvrig har aksjeklassene like rettigheter. Dagens aksjonærer har alle 2/3 A-aksjer og 1/3 B-aksjer og er alle å anse som offentlig eiet. Selskapet har ingen egne aksjer. Forvaltningen av selskapets anliggender hører inn under styrets myndighet. Styret består av 8 medlemmer. Med dagens eierstruktur har E-CO Vannkraft as rett til å oppnevne 4 av styrets medlemmer og de øvrige aksjonærer har i fellesskap rett til å oppnevne 3 av styrets medlemmer. Et styremedlem velges av og blant de ansatte. Styrets leder Odd Øygarden er administrerende direktør i E-CO Vannkraft as. Det er etablert en egen instruks for selskapets styre. Konsernet Oppland Energi ledes av administrerende direktør Oddleiv Sæle. Ledergruppen i konsernet består av administrerende direktør, produksjonssjef, finanssjef og økonomisjef. Egenkapitalandelen i konsernet ved utgangen av 2005 utgjør 65 % (86 % i selskapsregnskapet til Oppland Energi AS), noe som må anses som svært høyt. Utbyttepolitikken har de 3 foregående årene vært en utdeling av 50 % av konsernets årsresultat etter skatter. For 2005 avsettes maksimalt utbytte innenfor aksjelovens regler. 7

8 RESULTATER Konsernet oppnådde et driftsresultat på 293,0 Mkr, som er på tilnærmet samme nivå som i Produksjonen ble 45 GWh lavere i 2005 sammenlignet med 2004, mens oppnådd gjennomsnittlig netto salgsinntekt pr. produsert MWh ble kr 245 sammenlignet med kr 243 i Samlet kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter i konsernet var 271 Mkr. Konsernet hadde i 2005 netto finansielle kostnader på 9,8 Mkr mot 6,9 Mkr i Endringen fra 2004 skyldes noe lavere avkastning på plasserte midler. Konsernets beholdning av likvide midler var ved utgangen av 2005 på 665 Mkr sammenlignet med 538 Mkr pr Inkludert inntektsavhengig eiendomsskatt på konsernets kraftanlegg på 20,3 Mkr, ble konsernets samlede regnskapsførte skatter 72,7 Mkr i Konsernet oppnådde et årsresultat etter skatter på 210,5 Mkr som er 37,3 Mkr høyere enn i Morselskapet oppnådde et årsresultat, etter skatter og inntektsført utbytte fra datterselskap, på 185,7 Mkr. KRAFTPRODUKSJON OG OMSETNING Prisutvikling Gjennomsnittlig systempris for året 2005 ble 235 kr/mwh. Dette er 7 kr/mwh lavere enn tilsvarende pris for Prisutviklingen i 2005 har vist en stigende trend. Laveste pris målt over en uke ble registret i uke 3 med 180 kr/mwh mens høyeste pris målt over en uke ble registret i uke 49 med 275 kr/mwh. Figur 1 Prisutvikling Innføring av kvotesystem for utslipp av CO 2 samt gjennomgående høye priser på fossile energibærere som olje, gass og kull, har medført høye marginale produksjonskostnader for fossilbasert produksjon. Dette medførte at til tross for en sterk hydrologisk ressurssituasjon, fikk vi en betydelig oppgang i kraftprisen fra ca. ultimo februar. Prisen falt i vårperioden, hovedsakelig som følge av avsmelting og tilsig i kombinasjon med lavere forbruk, for deretter å stige i løpet av sommer- og høstperioden på grunn av redusert tilsig. Høye temperaturer, mye nedbør og avsmelting av snø utløste en periode med høye tilsig i overgangen oktober/november. Dette medførte et kortvarig betydelig prisfall. Mot slutten av året har nedbøren vært noe under normalt, og det er ved årsskiftet akkumulert et underskudd i den hydrologiske balansen på ca. 2 TWh. Avviket fremkommer som lavere snømagasin enn normalt. Lave temperaturer, spesielt i Europa med tilhørende høyt forbruk i kombinasjon med høye brenselspriser, utløste et betydelig løft i prisnivået i Tyskland. Dette medvirket til at systemprisen i Norden holdt seg på et relativt høyt nivå. I Produksjon For Oppland Energi har 2005 vært et tilnærmet normalt år med hensyn til tilsig. Produksjonsvolumet er noe lavere enn for 2004 og lavere enn gjennomsnittet for perioden Hovedårsaken er økt magasinnivå ved inngangen til 2006 som følge av forventninger til høyere priser. Det ble totalt produsert 1716 GWh i hel- og deleide kraftverk. Tilsvarende for 2004 var 1761 GWh. Produksjonen er 30 GWh lavere enn gjennomsnittet for perioden Figur 2 Produksjon Produksjon GWh-måned Jan Feb Mars Apr May Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Ved inngangen til 2005 var den hydrologiske ressursen i børsområdet ca. 7 TWh høyere enn normalt for årstiden. Sammen med betydelig høyere temperaturer enn normalt og fall i kullprisen bidro dette til en relativt lav systempris i de to første månedene av året. Fra ble det i EU/EØS-landene innført restriksjoner på utslipp av CO 2 i form av et markedsbasert kvotehandelssystem for utslippsrettigheter. CO 2 - kvoter påvirker direkte marginalkostnaden for produksjon basert på fossilt brensel og vil således i betydelig grad påvirke prisen på elektrisitet. CO 2 - kvoter ble i januar omsatt til mellom 5-10 EUR/tonn. Prisen på CO 2 -kvotene steg kraftig gjennom 1. halvår. Ved halvårsskiftet ble kvoter omsatt til ca. 30 EUR/ tonn. Deretter falt kvoteprisen noe, og ble i 2. halvår omsatt til mellom EUR/tonn. Magasinnivået ved utgangen av året er på ca. 73 %, som er ca. 18 % høyere enn ved inngangen til året. Figur 3 Magasinutvikling Magasinfylling 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 %

9 Omsetning Oppland Energis produksjonsportefølje skal søkes verdioptimalisert hensyntatt de krav og rammer eierne setter til risiko og forutsigbarhet. Konsernets sikringsgrad er stigende fra 0 % til 70 % av det til enhver tid forventede produksjonsvolum. Nord Pools produktspekter benyttes som utgangspunkt for oppløsning. Sikringshorisonten har i 2005 vært 3 år. I all hovedsak benyttes standard terminprodukter. Sikringen kan avvikes innenfor definerte rammer for å kunne tilpasse porteføljen til den aktuelle markedssituasjonen. Totalt for konsernets kraftportefølje ble det i 2005 oppnådd en gjennomsnittlig netto salgsinntekt pr. produsert MWh på 245 kr/mwh mot 243 kr/mwh i Drift og vedlikehold Drift og vedlikehold av konsernets hel- og deleide kraftverk ivaretas av Vannkraft Øst as (VKØ). Vedlikehold av anleggene er utført i henhold til plan for systematisk vedlikehold. Fra 2005 ble det etablert et driftsmessig samarbeid mellom VKØ, Skagerak Kraft AS og Foreningen til Bægnavassdragets Regulering (FBR) i Dokka- og Valdresområdet. Tilgjengeligheten til driftsklar ytelse har i 2005 vært meget tilfredsstillende. Det er ikke registrert større hendelser som hyppig eller over lengre tid har medført redusert produksjonsmulighet. Gjennomsnittlig tilgjengelighet til aggregatene har vært på 96 %. Nytteverdijustert tilgjengelighet som måler faktisk tilgjengelighet i de perioder hvor aggregatet ut i fra et markedssynspunkt er ønsket tilgjengelig, har vært på 100 %. Figur 4 Driftsklar ytelse 120 % 100 % 90 % Oppland Energi Produksjon NETTVIRKSOMHET Konsernets nettvirksomhet ivaretas av datterselskapet Oppland Energi Nett AS. Selskapets overføringsanlegg danner, sammen med anlegg tilhørende Eidsiva Nett AS, Skagerak Kraft AS, VOKKS Nett AS og Statnett SF, et felles regionalnett, der Oppland Energi Nett AS fungerer som ansvarlig regionalnettsoperatør. Oppland Energi Nett AS har i tillegg til å være anleggseier i dette fellesnettet ansvar for tariffering, tapsavregning og administrasjon av hele fellesnettet. Selskapets virksomhet er regulert gjennom inntektsrammer fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Inntektsrammen sammen med belastninger for kostnader i overliggende og innleide nettanlegg, setter tak på hvor høye tariffer selskapet kan belaste sine nettkunder. Selskapets inntektsramme for 2005 er 25,2 Mkr mot 29,2 Mkr i I inntektsrammen for 2005 inngår en avsetning av merinntekt på KILE (kvalitetsjustert inntektsrammer ved ikke levert energi) som reduserer inntektsrammen med 2,2 Mkr. Avsetningen av KILE skyldes ILE (ikke levert energi) på til sammen 4,1 Mkr (125 MWh) i løpet av året. Selskapets inntektsramme for KILE er 0,7 Mkr. Hovedårsaken til dette var utfall av "132 kv ledning" mellom Åbjøra og Heggenes på grunn av trefall som medførte lengre driftsstans for Valdres Energiverk AS og Vang Energi KF. Den ordinære inntektsrammen reduseres hvert år med et generelt effektiviseringskrav på 1,5 %. I tillegg foretas det en reduksjon på inntil 5 % i individuelt effektiviseringskrav avhengig av nettselskapenes effektivitet. Fra 2002 er Oppland Energi Nett AS vurdert å være 94 % effektiv. Det medfører at selskapet har fått et individuelt årlig effektiviseringskrav på 0,6 %. I tillegg til effektiviseringskravet kan nedgangen i inntektsrammen fra 2004 til 2005 tilskrives lavere nettapspris i 2005 enn i 2004 og en nedgang i NVErenten fra 6,53% til 5,36% % 70 % 60 % 50 % GJS NVJ Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des ,9% 100% 100% 91,6% 72,7% 98,0% 92,5% 100% 100% 100% 99,7% 99,6% 96,2% 99,9% 100% 100% 100% 100% 99,7% 99,5% 100% 100% 100% 99,7% 99,6% 99,8% Virksomheten oppnådde en avkastning i forhold til bokført nettkapital på 6,3 % inklusive KILE-avsetningen mot 7,6 % i Fallet i avkastning skyldes redusert inntektsramme som følge av et fallende rentenivå kombinert med KILE-avsetningen. I motsatt retning trekker lavere driftskostnader, lavere nettapsvolum og høyere prisstigning enn i 2004.

10 INVESTERINGER Konsernets samlede investeringer i løpet av året er aktivert med 61 Mkr, hvorav andelen i Øvre Ottaprosjektet med Øyberget og Framruste kraftverk inklusive aktiverte byggelånsrenter utgjør tilnærmet hele beløpet. Opplandskraft DA og Tafjord Kraftproduksjon AS startet i 2002 utbyggingen av Øyberget og Framruste kraftverk i Skjåk. Kraftverkene er organisert i et eget selskap, Øvre Otta DA, hvor Opplandskraft DA eier 78,9 % og Tafjord Kraftproduksjon AS eier 21,1 %. Arbeidet med Øyberget kraftverk ble ferdigstilt og satt i kommersiell drift i juni Produsert kraft regnet fra prøveperiodens start og ut året ble 360 GWh. Dette tilsvarer hele den beregnede produksjonen i et normalt driftsår. For perioden fra juni og ut året er dette 20 % over beregnet produksjon i et normalår. Tilsvarende ble Framruste kraftverk satt i kommersiell drift i desember Begge kraftverkene ble satt i drift i henhold til framdriftsplanen. Kraftverkene forventes å gi en samlet årlig produksjon på ca. 525 GWh. Samlet utbyggingskostnad inklusive 132 kv overføringsledning ble ca. 900 Mkr, hvorav Oppland Energi Produksjon AS gjennom sitt eierskap i Opplandskraft DA har dekket 18,3 % av utbyggingskostnaden og mottar tilsvarende andel kraftmengde fra kraftverkene. I forlengelsen av Øvre Otta-utbyggingen ble det sommeren 2005 igangsatt et prosjekt for å kunne overføre vann fra Breidalsmagasinet til Raudalsmagasinet for å kunne utnytte Breidalsreguleringen også i Framruste kraftverk. Prosjektet er kostnadsberegnet til 360 Mkr og planlegges ferdigstilt i februar Det forventes en økt produksjon i Framruste kraftverk på ca. 125 GWh. FINANS Oppland Energi forvalter en betydelig finansportefølje av rentebærende gjeld og plasseringer. Kraftnæringen er en langsiktig og kapitalintensiv virksomhet som bør ha langsiktig finansiering. Konsernet har en konservativ profil i sin finansiering, likviditetsforvaltning samt ved styring av valuta- og renterisiko. Konsernets risikopolicy fremlegges og godkjennes årlig av konsernets styre. Konsernet er gjennom lån og investeringer i rentebærende verdipapirer eksponert mot endringer i rentenivået, og således vil finansresultatet påvirkes når rentene stiger eller synker. Etter rentefallet i 2004 har korte renter steget igjen i løpet av måneders Nibor har i løpet av året økt med 0,6 prosentpoeng. Lange renter har imidlertid fortsatt å falle i løpet av års stat er ved utgangen av 2005 nede på 3,6 prosent mot 4,0 prosent ved inngangen til Konsernet hadde pr. utgangen av året 665 Mkr plassert i bank og rentebærende instrumenter, mens samlede lån utgjorde 424 Mkr. Tilsvarende tall ved inngangen til 2005 utgjorde henholdsvis 538 Mkr i plasseringer og 428 Mkr i lån. Konsernet har ingen egne obligasjoner i eie pr. utgangen av Konsernet oppnådde en avkastning på plasserte midler på 16,2 Mkr tilsvarende 2,6 %. Samlede kostnader på konsernets lån utgjorde 27,4 Mkr. Konsernet har i 2005 hatt lån med fast rente. Ved utgangen av 2005 er gjennomsnittlig rentesats for gjenværende lån 5,9 %. Konsernets netto finanskostnader hensyntatt aktiverte byggelånsrenter med mer, ble 9,8 Mkr i 2005 mot 6,9 Mkr i

11 FINANSIELL RISIKO I sin hovedvirksomhet er Oppland Energi utsatt for ulike former for risiko. De viktigste typer risiko er knyttet til produksjon av og handel med kraft, samt finansiell markedsrisiko knyttet til konsernets lån og plasseringer. I tillegg har konsernet operasjonell risiko knyttet til forvaltningen av kraft- og finansporteføljen og driften av de enkelte kraftverk og overføringsanlegg. Oppland Energis hovedvirksomhet er produksjon av og handel med kraft. I et marked med stort innslag av vannkraft, der ressurstilgangen varierer sterkt fra år til år, vil også konsernets produksjonsevne variere betydelig. Variasjoner i produksjonsevne vil også kunne gi betydelige utslag på konsernets resultat. Konsernet har små muligheter til å kompensere for volumusikkerheten knyttet til varierende tilsig. Utover produksjonens volumrisiko er handel med kraft særlig utsatt for risiko knyttet til pris- og valutasvingninger. Omlegging til Euro ( ) som handelsvaluta på den nordiske kraftbørsen Nord Pool, har medført at Oppland Energi har en valutaeksponering i. For å redusere risiko knyttet til pris og valuta inngår konsernet sikringsforretninger for hhv. 3 og 2 år. Innen finans er konsernet eksponert for endringer i rentenivå. Likviditeten i konsernet er svært god. Finansaktiva plassert i likvide papirer overstiger konsernets lån. Konsernets kredittrisiko er sterkt begrenset ved at det alt vesentlige av kraftporteføljen avregnes gjennom Nord Pool. Konsernets finansielle risiko beskrevet over vurderes å være på et akseptabelt nivå i forhold til konsernets egenkapital. YTRE MILJØ OG ARBEIDSMILJØ Vannkraft er en energiform som har miljømessige fortrinn fremfor alle andre former for energiproduksjon. Utbygging og drift av vannkraftanlegg medfører imidlertid inngrep i naturen og påvirkning av miljøet. Konsernet er gjennom konsesjonsbetingelsene for det enkelte anlegg, pålagt tiltak for å begrense uheldige konsekvenser for det ytre miljø. Konsernet har ingen pålegg fra offentlige myndigheter om forbedringer i forhold til det ytre miljø. Konsernet har 7 kvinnelige ansatte av totalt 25 ansatte. I morselskapet utgjør antall kvinner 4 av totalt 10 ansatte. Bransjen er generelt preget av lav kvinneandel. Det er ikke gjennomført spesielle likestillingstiltak gjennom året. Ved nyansettelser er konsernet bevisst på å ivareta likebehandling mellom kjønnene. Det har ikke vært registrert ulykker med personskader for ansatte i hel- og deleide anlegg i Konsernet hadde et sykefravær på 7 % i 2005, hvorav andel langtidssykemeldte utgjorde to tredjedeler, mens sykefraværet i Oppland Energi AS var 3 %. FREMTIDIG UTVIKLING Oppland Energi er som selskap inne i en fase der det er endringer på eiersiden ved at de regionale eiere arbeider for å samle sitt eierskap i Eidsiva Energi. En slik eiermessig utvikling medfører at Oppland Energi vil bli eid av to andre kraftprodusenter, E-CO Energi Vannkraft og Eidsiva Energi. Denne utviklingen på eiersiden har medført at det er satt i gang en utredningsprosess for å avklare om det vil være hensiktsmessig å endre selskapets virksomhet fra å være en selvstendig forretningsmessig enhet til å bli et selskap der produksjonen løpende fordeles til eierne. Dette vil bety en endring av selskapets virksomhet og vil ha avgjørende betydning for hvordan selskapet Oppland Energi vil utvikle seg videre. Den eventuelle omstruktureringen av selskapets virksomhet vil medføre at Oppland Energis rolle som selskap vil bli sterkt endret. Den markedsmessige forvaltningen av produksjonen vil flyttes fra selskapet til eierne, og eierne vil i stedet for utbytte basert på et forretningsmessig resultat, motta sin andel av den løpende produksjon. Selskapets rolle i forhold til videre utvikling på vannkraftområdet vil også bli endret som følge av dette. Med to kraftprodusenter som eiere vil det i mindre grad være sannsynlig at eierne vil velge å bruke selskapet ved eventuell videre utbygging, oppkjøp av kraftverk osv. Det vil likevel være slik at tiltak knyttet til eksisterende kraftverk og de fallrettigheter som selskapet allerede innehar, vil skje i regi av selskapet. De ansatte i dagens Oppland Energi vil mest sannsynlig bli overført til Eidsiva Vannkraft, og Oppland Energi vil ikke lenger ha egne ansatte utover daglig leder i en deltidsfunksjon. Totalt sett vil en slik endring av selskapets virksomhet medføre at selskapet Oppland Energi endres fra å være et operativt aktivt selskap til å bli et passivt eierselskap. Det er også iverksatt en utredningsprosess med målsetning å organisatorisk samordne den produksjonsvirksomhet som i dag ivaretas av Vannkraft Øst og Oppland Energi. Vannkraft Øst ivaretar i dag teknisk drift og vedlikehold av ca. 45 kraftverk med en samlet produksjon på nærmere 7 TWh, mens Oppland Energi utfører produksjonsforvaltning for stort sett den samme kraftverksporteføljen. En organisatorisk samordning av virksomheten i disse to selskapene vil medføre at det etableres en betydelig produksjonsenhet som vil skape grunnlag for å kunne opprettholde og videreutvikle nødvendig kompetanse og ressurser på vannkraftområdet. Gjennomføring av denne omstruktureringen vil ha stor betydning både for eiere og ansatte i Oppland Energi og Vannkraft Øst. 11

12 RESULTATDISPONERING 12 Etter styrets oppfatning gir det fremlagte resultatregnskap og balanse med tilhørende noter fyllestgjørende informasjon om driften og stillingen ved årsskiftet. Styret bekrefter at forutsetninger om fortsatt drift er til stede og at konsernets regnskaper er avlagt under en slik forutsetning. Regnskapet gir etter styrets oppfatning et rettvisende bilde av virksomheten. Konsernet Oppland Energi hadde i 2005 et årsoverskudd etter skatt på kr Morselskapet Oppland Energi AS hadde i 2005 et årsoverskudd etter skatt på kr Styret foreslår følgende disponering av resultatet i Oppland Energi AS: Utdeling av utbytte kr Overføring fra annen egenkapital kr Sum disponert kr Oppland Energi AS har pr fri egenkapital på kr hensyntatt balanseført utsatt skattefordel på kr Styret takker administrasjonen og ansatte for god innsats gjennom året. Lillehammer, 16. februar 2006 Styret i Oppland Energi AS Odd Øygarden leder Tore Kolstad Egil Skøien Oddbjørn Skaare nestleder Audun Tron Sigmund Thue Ola Mørkved Rinnan Terje Sørlie Oddleiv Sæle adm. direktør

13 Resultatregnskap Alle tall i hele kr. Konsern Morselskap Noter Kraftsalgsinntekter Overføringsinntekter Tjenester til konsernselskaper Andre driftsinntekter Sum inntekter Kraftkjøpskostnader Overføringskostnader Lønnskostnader 2, 3, Driftskostnader felleseide kraftverk Avgifter og erstatninger Andre driftskostnader 5, Avskrivninger Sum driftskostnader Driftsresultat Annen renteinntekt Renteinntekt fra konsernselskaper Mottatt utbytte fra konsernselskaper Verdiendring finansielle aktiva Rentekostnad til konsernselskaper Annen rentekostnad 8, Netto finansielle poster Ordinært resultat før skattekostnad Eiendomsskatt Naturressursskatt Overskuddsskatt Grunnrenteskatt Skattekostnad på ordinært resultat Ordinært resultat Årsresultat Disponering av årsresultat: Utdeling av utbytte Overføring fra annen egenkapital Sum disponert

14 Balanse Alle tall i hele kr. Konsern Morselskap EIENDELER Noter Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Bygninger, anlegg, transportmidler m.v. 9, Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler 0 0 Aksjer i konsernselskaper Langsiktig fordring på konsernselskaper Andre finansielle anleggsmidler Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer Kortsiktig fordring på konsernselskaper Andre kortsiktige fordringer Sum fordringer Investeringer Kortsiktige finansinvesteringer Sum investeringer 0 0 Bankinnskudd, kontanter og lignende Bankinnskudd, kontanter m.v Sum bankinnskudd, kontanter m.v Sum omløpsmidler Sum eiendeler

15 Balanse Alle tall i hele kr. Konsern Morselskap EGENKAPITAL OG GJELD Noter Egenkapital Innskutt egenkapital Selskapskapital Overkursfond Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Avsetning for forpliktelser Utsatt skatt Avsetning for forpliktelser Sum avsetning for forpliktelser Annen langsiktig gjeld Innenlandske lån 15, Sum annen langsiktig gjeld 0 0 Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldig skattetrekk, off. avg. mv Kortsiktig gjeld til konsernselskaper Avsatt utbytte Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld Lillehammer, 16. februar 2006 Odd Øygarden leder Tore Kolstad Egil Skøien Oddbjørn Skaare nestleder Audun Tron Sigmund Thue Ola Mørkved Rinnan Terje Sørlie Oddleiv Sæle adm. direktør

16 Kontantstrømanalyse Alle tall i hele kr. 16 Konsern NOTER Morselskap KONTANTSTRØMMER FRA OPERASJONELLE AKTIVITETER Innbetalinger fra salg av varer og tjenester 11, 12, 17, ( ) ( ) Utbetalinger for kjøp av varer og tjenester 4, 5, 6, 14 (6 613) (4 609) (15 867) (15 704) Utbetalinger til lønn, pensjon, arbeidsgiver- - 2, 3, 17, 17.2 (5 831) (7 092) avgift og skattetrekk m.v Innbetalinger av renter og gevinster 7, 19, (32 704) (32 490) Utbetalinger av renter og tap 8, 15, 19, 20.2 (898) (709) (58 417) ( ) Utbetalinger av skatter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter KONTANTSTRØMMER FRA INVESTERINGSAKTIVITETER (57 673) (55 095) Utbetaling ved kjøp av varige driftsmidler 9 (386) (567) Innbetaling ved salg av varige driftsmidler Utbetaling ved kjøp av andre anleggsmidler Utbetaling vedrørende datterselskaper 19 ( ) (99 582) Innbetaling fra investering i langsiktige fordringer (52 872) (53 984) Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter ( ) (99 919) KONTANTSTRØMMER FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER (3 935) (3 934) Nedbetaling av langsiktig gjeld 15, (67 000) (86 000) Utbetaling av utbytte 23 (86 000) (67 000) 0 0 Innbetaling av egenkapital 0 0 (70 935) (89 934) Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter (86 000) (67 000) Netto endring i likvider (4 470) Beholdning likvider Beholdning likvider * Avstemming Resultat før skattekostnad (58 417) ( ) Betalte skatter Korrigert for avskrivninger (14 438) Endring i kundefordringer 631 (823) 626 (326) Endring i forskuddsbetalinger med mer 0 (23 998) Endring i leverandørgjeld (608) 172 (1 996) Endring i annen gjeld og forpliktelse Endring i andre kortsiktige fordringer (92) (37) Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter * inkluderer sertifikater og markedsbaserte obligasjoner Det har ikke vært større finansielle transaksjoner i perioden fra til Driftsresultatet for konsernet var 293 Mkr som er 22 Mkr høyere enn netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter.

17 Konsernresultat Alle tall i hele kr. 17 Oppland Oppland Energi Energi Oppland Avstemming Konsern Produksjon AS Nett AS Energi AS Eliminering Driftsinntekter Driftskostnader Driftsresultat Netto finansposter Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat Årsresultat

18 Noter Note 1 Regnskapsprinsipper 18 Generelt Konsernregnskapet til Oppland Energi AS med datterselskaper er utarbeidet i samsvar med bestemmelsene i regnskapsloven, og i samsvar med god regnskapsskikk, herunder anbefalinger i eget regnskapssirkulære for energiverk fra Oslo Børs. Oppland Energi konsernetablerte seg med regnskapsmessig virkning pr Produksjons- og engrosvirksomheten, med tilhørende eiendeler og forpliktelser, ble overført til det heleide datterselskapet Oppland Energi Produksjon AS ved tingsinnskudd mot vederlag i aksjer og fordringer. Nettvirksomheten, med tilhørende eiendeler og forpliktelser, ble overført til det heleide datterselskapet Oppland Energi Nett AS ved tingsinnskudd mot vederlag i aksjer og fordringer. I denne forbindelsen ble alle eiendeler og forpliktelser verdsatt til virkelig verdi pr Virkelige verdier ble fastsatt ved takst av et uavhengig eksternt konsulentselskap. Virkelige verdier var 848 Mkr høyere enn tidligere bokførte verdier i morselskapet. Under regnskapsprinsipper og etterfølgende noter benevnes Oppland Energi AS som morselskap. Oppland Energi AS med datterselskapene Oppland Energi Produksjon AS og Oppland Energi Nett AS benevnes som konsern. Det er benyttet de samme regnskapsprinsipper i alle selskaper i konsernet. Interne fordringer og gjeldsposter samt inntekter og kostnader er eliminert i konsernregnskapet. Aksjer i datterselskaper er i morselskapets regnskap medtatt til kostprismetoden. Innføring av IFRS Etter vedtak i EU-kommisjonen skal alle børsnoterte selskaper utarbeide konsernregnskap i henhold til International Financial Reporting Standards fra 1. januar 2005 (IFRS, tidligere International Accounting Standards, IAS). Gjennom EØS-avtalen gjelder vedtaket også for norske selskaper. Som foretak med børsnoterte obligasjonslån planlegger konsernet Oppland Energi ved Oppland Energi Produksjon AS å avlegge regnskap etter IFRS fra Konsernet Oppland Energi skal ved overgang til IFRS utarbeide en åpningsbalanse basert på det nye regelverket. Dette innebærer en full revurdering av alle balanseposter. Konsekvensen av en slik revurdering er ikke beregnet IAS 39 inndeler finansielle eiendeler og forpliktelser i fire kategorier som verdsettes ulikt. Konsernets aktivitet innen prissikring av kraft, valutasikring av kraft og øvrig renteforvaltning forventes å bli berørt av IAS 39. Innføringen av IAS 39 forventes å medføre større svingninger i konsernets bokførte egenkapital og resultat enn det dagens regnskapsregler tilsier. Konsernet Oppland Energi har iverksatt et IFRS-prosjekt som skal avklare regnskapsmessige og systemmessige effekter av de nye prinsippene. Konsernet har en ambisjon om i størst mulig grad å oppfylle kravene til sikringsbokføring for å unngå store resultatmessige svingninger i regnskapene. Dette begrunnes med konsernets hovedmålsetting for sikring som er å oppnå forutsigbare netto kontantstrømmer fra konsernets virksomhet, og ønske om at denne stabilitet skal gjenspeile seg i resultatregnskapet. Klassifisering Eiendeler knyttet til varekretsløpet klassifiseres som omløpsmidler. Samme regel gjelder for kortsiktig gjeld. Fordringer og gjeld som ikke er knyttet til varekretsløpet klassifiseres som omløpsmidler/kortsiktig gjeld dersom de forfaller innen ett år etter balansedagen. Øvrige eiendeler klassifiseres som anleggsmidler og øvrig gjeld som langsiktig. Inntektsføring/kostnadsføring Kraftsalg og kraftkjøp Produksjon og fysiske og finansielle leveringsforpliktelser blir resultatført i leveringsperioden til faktiske oppnådde priser. Ved vesentlige forskuddsbetalinger for kraftkontrakter blir kontrakten inntektsført lineært over leveringsperioden. Kalkulatoriske renteinntekter fra forskuddet er klassifisert som kraftsalgsinntekt, og belastes finansresultatet.

19 Nettvirksomhet Oppland Energi Nett AS bokfører overføringsinntekter- og kostnader i den perioden energien leveres. Med virkning fra 2002 har Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) innført et reguleringsregime for nettvirksomheten som innebærer at det ved enkeltvedtak fastsettes en årlig tillatt inntekt for netteieren. Hvert år beregnes avviket mellom faktiske tariffinntekter og tillatt inntekt, i form av en mer/mindreinntekt. En merinntekt bokføres det enkelte år som en inntektsreduksjon, og presenteres som en gjeld i balansen. En mindreinntekt bokføres det enkelte år som opptjent inntekt, og presenteres som en fordring i balansen. Akkumulert mer/mindreinntekt renteberegnes iht. rente fastsatt av NVE. Merinntekt utover inntektsrammen skal tilbakeføres kundene gjennom fremtidige lavere tariffer. Mindreinntekt belastes kundene gjennom fremtidige økte tariffer. 19 Konsesjonærens inntektsramme gis årlig et fradrag eller tillegg basert på nettselskapets avsetting eller aktivering på grunn av kvalitetsjustert inntektsramme ved ikke levert energi (KILE). Årets mer-og mindreinntekt på grunn av KILE beregnes som differansen mellom forventet årlig KILE-beløp og faktisk KILEbeløp. Overføringer mellom konsernselskaper Utbytte fra datterselskaper inntektsføres under finansinntekt i morselskapet i samme år som utbyttet avsettes i datterselskapet. Prinsipper for innarbeidelse av andeler i andre anlegg Konsernet har andeler i Opplandskraft DA, andeler i Foreningen til Bægnavassdragets Regulering og andeler i Storbrofoss Kraftanlegg DA. Disse er innarbeidet etter bruttometoden. Andelene i Opplandskraft DA og andelene i Foreningen til Bægnavassdragets Regulering ble overført fra Oppland Energiverk DA til Oppland Energi Produksjon AS til virkelig verdi med regnskapsmessig virkning pr Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringer. Obligasjoner, sertifikater o.l. Obligasjoner og sertifikater er klassifisert som omløpsmidler. Ved utgangen av 2005 har konsernet ingen egne obligasjoner i eie. Langsiktig lån Mer/mindreverdier som skyldes forskjell på pålydende rente og markedsrente er for langsiktige lån ikke resultatført på balansedagen. Kraftkontrakter - porteføljevurdering Alle fysiske og finansielle kraftkontrakter med fremtidig utveksling samt forventet egenproduksjon vurderes samlet etter porteføljeprinsippet. Alle kraftkjøpskontrakter og kraftsalgskontrakter er vurdert i henhold til Nord Pools terminpriser på balansedagen. Egenproduksjonen er i porteføljevurderingen medtatt til pris lik selvkost. Leveringsperiodene er vurdert samlet.

20 Eiendeler i utenlandsk valuta Konsernet benytter dagskursprinsippet ved vurdering av pengeposter i utenlandsk valuta. Dette innebærer at kortsiktige og langsiktige poster i valuta er vurdert til valutakursen på balansedagen. Mer/mindreverdier som skyldes forskjell mellom bokført valutakurs og valutakurs på balansedagen er dermed resultatført. Resultater tilknyttet valuta er presentert under posten finansposter. 20 Valutaterminkontrakter Terminkontrakter er bindende kontrakter om kjøp og salg av valuta, og blir benyttet til å oppnå ønsket valutaeksponering for balanseførte poster eller fremtidig kontantstrøm. Konsernet benytter valutaterminkontrakter til kontantstrømsikring. Med kontantstrømsikring menes at konsernet har valutasikret en del av sin kjente fremtidige kontantstrøm i utenlandsk valuta fra kraftsalg. Aktivert tap/gevinst eller mer/mindreverdi på slike valutaterminkontrakter vil bli regnskapsført i samme periode som levering av kraften. Kontantstrømsikring av kraftsalg blir presentert som en korreksjon til oppnådd salgsinntekt. Varige driftsmidler aktivering Ved etablering av Oppland Energi Produksjon AS og Oppland Energi Nett AS ble det gjort tingsinnskudd i selskapene ved overføring av eiendeler til virkelig verdi fra Oppland Energiverk DA. Ved beregning av virkelig verdi for kraftproduksjonen ble fremtidige forventede inntekter lagt til grunn, fratrukket fremtidige forventede kostnader tilknyttet drift, vedlikehold mv. Avskrivninger basert på de virkelige verdiene er foretatt lineært over den antatte økonomiske levetiden. Påkostninger som øker anleggsmiddelets levetid eller inntjeningsevne betraktes som investeringer og aktiveres. Kostnadene som aktiveres omfatter faktiske kostnader og kalkulatoriske rentekostnader. Avskriving av aktiveringen foretas over forventet økonomisk levetid. Aktivering av direkte kostnader føres som en reduksjon av driftskostnadene. Aktivering av rentekostnader føres som en reduksjon av finanskostnadene. Erstatninger Løpende årlige erstatninger til grunneiere i tilknytning til kraftutbygging kostnadsføres når de utbetales. Kapitalisert verdi av forpliktelsen er ikke beregnet, og er følgelig ikke medtatt som forpliktelse i balansen. Vedlikehold Kostnadsføring av vedlikehold skjer i det året vedlikeholdet har funnet sted. Magasinbeholdning Magasinbeholdninger og beholdningsavvik i forhold til normalbeholdninger er ikke balanseført.