SANDE KOMMUNE Planprogram PLANPROGRAM for kommuneplan

Transkript

1 SANDE KOMMUNE Planprogram PLANPROGRAM for kommuneplan Kommunestyrets høringsforslag 13.juni 2012

2 SANDE KOMMUNE Planprogram Innhold INNLEDNING... 3 BAKGRUNN OG FØRINGER FOR PLANARBEIDET... 3 FAKTAGRUNNLAG OG UTVIKLINGSTREKK... 3 SAMFUNNSDELEN... 5 AREALDELEN... 6 ORGANISERING OG PROSESS... 8 FRAMDRIFTSPLAN... 9 Forside: Tegning av Britt Sonja Moen Helgesen (fra idékonkurranse blant barn i Sande)

3 SANDE KOMMUNE Planprogram INNLEDNING Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument og skal innehold mål og strategier for utviklingen av kommunen både som lokalsamfunn og som organisasjon de nærmeste 12 årene. Kommuneplanen skal bestå av en samfunnsdel og en arealdel. Det kommunale plansystemet framgår av illustrasjonen til høyre. Kommuneplanen starter med et planprogram (PBL og 4-1), som beskriver hvilke temaer kommuneplanen skal omhandle og hvordan prosessen blir gjennomført. Forslag til planprogram skal vedtas samtidig med at kommunen kunngjør formell oppstart av kommuneplanleggingen. Forslag til planprogram kan også vedtas samtidig med planstrategien (PBL 10-1) for valgperioden. En slik framdrift foreslås i Sande. Forslag til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i minst 6 uker. Etter høringen bearbeides planprogrammet og vedtas endelig av kommunestyret som grunnlag for kommuneplanprosessen. BAKGRUNN OG FØRINGER FOR PLANARBEIDET Arbeidet med Sandes kommuneplan for ble av ulike årsaker sterkt forsinket. En forenklet plan med få utbyggingsområder ble vedtatt av kommunestyret 2.mai Planen inneholder imidlertid samfunns- og arealstrategier som danner grunnlag for ny planstrategi og dette forslag til planprogram. Regjeringens Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (T-1497) beskriver forventninger innen klima og energi, byog tettstedsutvikling, samferdsel, næringsutvikling, natur og kulturmiljø samt helse, livskvalitet og oppvekst. Sammen med statlige planretningslinjer og rikspolitiske retningslinjer danner dette grunnlag for nasjonale føringer for kommunens planlegging. Nærmere informasjon om styringsdokumentene er gitt på Vestfold fylkeskommune utarbeider Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) med tidshorisont fram mot år I kunnskapsgrunnlaget for RPBA er det utarbeidet kommunevise temakart for landbruk, rekreasjon, naturkart og landskap. På fylkesnivå er det utarbeidet temakart for grønnstruktur, kollektivakser, næringsarealer og flomsoner/stormflo Sande vil bruke dette kunnskapsgrunnlaget i arbeidet med kommuneplanen. Nærmere informasjon om regionale styringsdokumenter er gitt på Kommuneplan konkluderer med at arealdelen bør få et hovedfokus i neste kommuneplanrullering. Med den vekst som forventes i Sande, legge planprogrammet til grunn at framtidig arealbruk bør vurderes i et lengre tidsperspektiv enn kommuneplanens tolvårsperiode. FAKTAGRUNNLAG OG UTVIKLINGSTREKK Befolkning Sande har over tid hatt en sterk befolkningsvekst. De siste fem årene har årlig vekst vært på 2,1% i gjennomsnitt. Befolkningsprognosene tilsier en fortsatt jevn vekst fram til 2026, da folketallet er be-

4 SANDE KOMMUNE Planprogram regnet å være drøye SSBs prognose for høy vekst benyttes, fordi prognosene ikke er korrigert for utbyggingen ved Nordre Jarlsberg Brygge. Befolkningsveksten vil derfor trolig være enda høyere. Befolkningsprognose: Vekst i ulike aldergrupper: Det beregnes vekst i alle aldersgrupper i planperioden. Antall barn i alderen 0-5 år vil vokse fra 660 til 940 i Antall barn på skolens barnetrinn vil vokse fra 820 til 1.140, mens antall ungdomsskoleelever vil øke fra 360 til 460 i Antall eldre over 80 år vil etter prognosene være relativt stabilt de først årene, men vil vokse sterkere fra ca Det understrekes at dette er prognosetall. Faktisk økning for de ulike aldersgruppene vil avhenge av tilbudet av nye boliger de nærmeste årene. Økonomi Sande kommune har frie inntekter (skatt og rammetilskudd) under landsgjennomsnittet. Forskjellen er blitt noe mindre de siste årene, i takt med befolkningsutviklingen i kommunen. Kommunens inntektsnivå innebærer stramme økonomiske rammer i forhold til tjenestetilbud og innbyggernes forventninger til dette. Ved inngangen til 2012 har kommunen et disposisjonsfond på rundt 20 mill kr, som til en viss grad vil kunne dekke uforutsette hendelser i noen år fremover. Kommunen har imidlertid store utfordringer knyttet til investeringsbehov de nærmeste årene. Disse må hovedsakelig finansieres gjennom låneopptak, og må antas å medføre behov for tilpasninger i driftsrammer og tjenestetilbud. Folkehelse Sande har over tid hatt høyt fokus på folkehelse, levekår og trygge lokalsamfunn. Det arbeides bredt innen mange områder med tiltak som fremmer helsen både for befolkningen generelt og for spesielle grupper som barn, unge, eldre og flyktninger. Kommunestyret vedtar hvert år status og handlingsprogram for folkehelsen. Kommunehelseprofilen for Sande (Folkehelseinstituttet 2012) bekrefter at kommunen er lik eller litt bedre enn landet på mange områder (f.eks forventet levealder, arbeidsledighet, uføretrygd og personer med lav inntekt). Utdanningsnivået i kommunen er lavere enn gjennomsnittet for øvrig i landet. Forventet befolkningsvekst kommer i de aldersgruppene (unge og eldre) som har størst behov for offentlige tjenester. Det har vært en liten tendens de siste årene til en økning i antall barn som lever i familier under fattigdomsgrensen. For å kunne motvirke sosial ulikhet i helse vil det være behov for å følge utviklingen nøye og å planlegge og igangsette tiltak så tidlig som mulig. Nærmere informasjon om folkehelseprofilen m.v. er gitt på;

5 SANDE KOMMUNE Planprogram SAMFUNNSDELEN Sandes kommuneplan for ble vedtatt i kommunestyret 2.mai I samfunnsdelen er følgende satsingsområder vedtatt: Sande som naturbasert opplevelseskommune Næring og stedsutvikling Oppvekst Helse og velferd Trafikk og infrastruktur Miljø og klima Til hvert av satsingsområdene er det utarbeidet utfordringer, mål og strategier. I tillegg inneholder samfunnsdelen et avsnitt om den kommunale organisasjonen. Gjennom planprosessen er samfunnsdelen godt forankret og gjennomarbeidet. I høringsrunden var det stor tilslutning og få merknader til samfunnsdelen. Kommunestyrets drøftinger i forbindelse med planstrategien konkluderte med at det ikke er behov for en stor revidering av samfunnsdelen. Planprogrammet legger derfor til grunn at det ikke skal foretas en omfattende prosess om samfunnsdelen. Følgende planprosesser skal likevel gjennomføres: Visjon Sande har siden 2007 hatt visjonen Sande sammen skaper vi trygghet og trivsel! I forrige planprosess ble behovet for ny visjon vurdert. Det ble blant annet drøftet om Sande som vekstkommune burde ha en mer utviklingsorientert visjon. Kommunestyret vedtok å opprettholde visjonen, men forutsatte samtidig at ny visjon skal vurderes i neste kommuneplanrullering. Mål og strategier Selv om det ikke er behov for en ny og omfattende revidering av samfunnsdelen, har drøftingene vist at det er behov for en spissing og økt presisering av mål og strategier i samfunnsdelen. På denne måten kan kommuneplanen bedre fungere som et strategisk styringsdokument for økonomiplan, budsjett og virksomhetsplaner. Planprogrammet legger derfor opp til at det foretas en samlet gjennomgang av mål og strategier i samfunnsdelen. Videre vil avsnittet om den kommunale organisasjonen bli vurdert med sikte på å utarbeide mål og strategier for utvikling av organisasjonen. Samfunnsdelen består av seks satsingsområder, som i noen grad er overlappende. I forbindelse med gjennomgangen av mål og strategier vil det derfor foretas en vurdering av mulighetene for å samordne satsingsområdene. Videre vil det bli vurdert om miljø/klima bør innarbeides som et gjennomgående tema i hele planen, i stedet for et eget satsingsområde. Sandes klima- og energiplan skal revideres i etterkant av kommuneplanen. Utforming av arealdelen i kommuneplanen er kanskje det viktigste tiltaket for å nå klimamålene. I alle fag- og temaplaner skal det innarbeides en egen del som beskriver miljø-, klima- og energiutfordringer innenfor virkeområdet. Sande i det regionale bildet Sande har til nå deltatt i Rådet for Drammensregionen, som i 2012 er vedtatt oppløst. Med unntak av innkjøpssamarbeidet VOIS og ordning for Miljørettet helsevern har Sande vært orientert mot Drammensregionen i alt interkommunalt samarbeid. Sande er også en del av den felles bo-, arbeids- og serviceregion som Drammensområdet representerer. Sande deltar ikke i 12K-samarbeidet i Vestfold. Holmestrand, Re og Hof kommuner har på en del områder inngått et 3K-samarbeid. Når den overbygning som Rådet for Drammensregionen representerer nå er vedtatt oppløst, er det naturlig at kommunestyret drøfter og avklarer Sandes plass i det regionale bildet som en del av kommuneplanprosessen. Samfunnssikkerhet (ROS-analyse) Kommunens analyse for risiko og samfunnssikkerhet er fra Endrede nasjonale forutsetninger, ny kunnskap om klimautfordringer, utfordringer knyttet til vekst og arealbruk osv. medfører et behov for å revidere ROS-analysen.

6 SANDE KOMMUNE Planprogram Til drøfting i kommuneplanens samfunnsdel: Skal det utarbeides ny visjon for Sande og hvordan bør denne i tilfelle utformes? Hvordan kan mål og strategier i samfunnsdelen utformes slik at kommuneplanen blir et strategisk styringsdokument for økonomiplan, budsjett og virksomhetsplaner? Bør det foretas en samordning og forenkling av satsingsområdene i kommuneplanen? Bør satsingsområdet Miljø og klima endres til et gjennomgående tema i kommuneplanen? Hvordan kan mål og strategier for utvikling av den kommunale organisasjonen utformes? AREALDELEN Samfunnsutviklingen i Sande er preget av vekst men de disponible arealene vokser ikke. Befolkningsveksten krever nye utbyggingsområder til bolig. Ønsket om en høyere sysselsettingsandel i Sande krever nye næringsarealer. Utfordringer knyttet til økt utslipp av klimagasser, transportvekst, levekår og folkehelse, sentrumsutvikling, demografisk utvikling, samfunnssikkerhet osv. innebærer at framtidig arealbruk må planlegges nøye og på lang sikt. Jordvernet står sterkt i Sande og dyrkbar mark skal ikke bygges ned. De kryssende interesser mellom vekst og vern må finne sin løsning gjennom kommuneplanarbeidet. Kommuneplan fastsetter at utviklingsstrategien senterstruktur med fortettingsområder i nord og sør skal legges til grunn i Sande. Planen beskriver følgende arealstrategier for boligbygging: Sande sentrum styrkes som kommunens naturlige senter. Arbeid med helhetlig områdeplan startes opp. Noe utbygging i sentrumsnære boligområder tillates. Utbyggingsstrukturen i aksen Sande sentrum Selvik videreføres. I neste kommuneplan innarbeides områderegulering for et større område i Skafjellåsen. Det legges opp til et levekraftig fortettingsområde sør i kommunen gjennom Nordre Jarlsberg brygge og områdeplan for området Bjørnstad/Lyngstad Det legges opp til levekraftige fortettingsområder nord i kommunen (Kjeldås og Galleberg). I neste kommuneplan vurderes hvordan fortetting kan skje i et helhetlig perspektiv. Områder for spredt utbygging vurderes i neste kommuneplan ( PBL nr 2). Arealer til næring og fritidsbebyggelse skal vurderes i neste kommuneplan. Tidligere i planprosessen ble det åpnet for en rekke private innspill til arealdelen, uten at disse var tilstrekkelig forankret verken i overordnede arealstrategier, hos politikerne eller hos regionale myndigheter. Kommunestyret forkastet ingen innspill, men vedtok at disse skal bearbeides i henhold til en ny veileder for arealinnspill og vurderes i neste kommuneplan. Alle innspill skal vurderes i forhold til RPBA. Kommuneplan og drøftingsmøter om planstrategien konkluderer derfor med at arealdelen bør få et hovedfokus i neste kommuneplanrullering. Det anbefales i planprogrammet at følgende planprosesser gjennomføres: Veileder private arealinnspill Forrige kommuneplanprosess førte til at det kom inn private arealinnspill av svært ulik karakter og kvalitet. For å gi administrasjonen og folkevalgte et bedre vurderings- og beslutningsunderlag er det derfor ønskelig å utarbeide en veileder for arealinnspill. Gjennom veilederen vil private aktører bli bedt om å vurdere innspillet i forhold til kommunens arealstrategier, infrastruktur, kunnskapsgrunnlaget for området osv. Alle forslagsstillere fra forrige prosess skal bearbeide sine innspill i henhold til ny veileder. Arealscenarier Sande mot år 2040 Med den befolkningsvekst som forventes i Sande, bør framtidig arealbruk vurderes i et lengre tidsperspektiv enn kommuneplanens 12-årsperiode. Det vil være naturlig å knytte planprosessen til kunn-

7 SANDE KOMMUNE Planprogram skapsgrunnlag og planperspektiv i RPBA. Planprogrammet legger derfor til grunn at det gjennomføres et medvirkningsbasert scenarieprosjekt for langsiktig arealbruk i Sande Sande mot år I et planverksted med folkevalgte, administrasjonen og inviterte deltakere fra regionale myndigheter, næringslivet og frivillige organisasjoner skal det beskrives arealscenarier og utviklingsstrategier for å dekke framtidig behov for arealer til bolig-, nærings- og fritidsbebyggelse i Sande. Om mulig bør planverkstedet gjennomføres høsten 2012 som en del av arbeidet med kommunens høringsuttalelse til plankartet i RPBA. Arealstrategier På grunnlag av arealscenariene i Sande mot år 2040 bearbeides og presiseres overordnede arealstrategier for Sande på kort og lang sikt. Kommunens kryssende interesser mellom vekst og vern skal avklares i arealstrategiene. Målsettingen er at planlagt arealbruk på kort sikt må henge sammen med ønsket arealutvikling på lang sikt. Alle private arealinnspill skal vurderes opp mot de overordnede arealstrategiene. Grønnstruktur I kunnskapsgrunnlaget for RPBA er det utarbeidet kommunevise temakart for landbruk, rekreasjon, naturkart og landskap. På fylkesnivå er det utarbeidet temakart for bl.a. grønnstruktur. Dette kunnskapsgrunnlaget vil bli brukt i arbeidet med kommuneplanen. Med kommunens fokus på folkehelse og med den befolkningsvekst og økt bruk av arealer til boliger som påregnes, er det behov for særskilt å vurdere grønnstruktur i og nær boligområdene og sentrum samt forbindelseslinjene mellom boligområder og større rekreasjonsområder. Med grønnstruktur menes friområder, lekeplasser, badeplasser, kyststi og andre vegetasjonspregete områder brukt til rekreasjon. Kommunen har barnetråkkregistreringer fra alle skolene og vil få dem kvalitetssikret og digitalisert. Det blir ikke utarbeidet en egen temaplan for grønnstruktur, men bruken av en del av områdene vil bli omhandlet i temaplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Kystsonen og statlige planretningslinjer Statlige planretningslinjer for forvaltning av strandsonen fra 2011 har som formål å tydeliggjøre nasjonal arealpolitikk i 100-metersbeltet langs sjøen. Retningslinjene innebærer en differensiering med strengest vernet i sentrale områder der presset på arealene er stort (Oslofjordregionen). I plan- og bygningsloven er bestemmelsen om forbud mot bygging i 100-metersbeltet strammet inn. Forbudet i 100- metersbeltet gjelder ikke der annen byggegrense er fastsatt i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan. Etter retningslinjene skal kommunene i kommuneplanarbeidet vurdere om tiltak som tidligere er godkjent i kommuneplan eller reguleringsplan, er i samsvar med disse retningslinjene. Eldre planer som gir mulighet for utbygging i strid med retningslinjene, skal revideres eller oppheves. Vurdering og eventuell oppheving eller revidering av eldre planer skal inngå i den ordinære rulleringen av kommuneplanens arealdel. I kommuneplan hadde Sande ikke kapasitet til å foreta en slik vurdering og det ble ikke innarbeidet byggegrense som angitt. Dette innebærer at alle saker må behandles som dispensasjonssaker fra disse bestemmelser. I rulleringen av kommuneplanen er det derfor nødvendig at Sande foretar en fullstendig gjennomgang av kystsonen og at byggegrenser blir fastsatt i denne forbindelse. Utredningen om kystsonen gjennomføres som del av arbeidet med arealdelen og ikke som egen temaplan/kommunedelplan, jfr planstrategien. Planbeskrivelse, konsekvensutredninger, bestemmelser m.v. Etter PBL 4-2 skal kommuneplanen ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og samlede virkninger. Planbeskrivelsen skal gi en særskilt vurdering og beskrivelse konsekvensutredning av planens virkninger for miljø og samfunn. Arbeidet med kommuneplanen forutsettes i hovedsak å bygge på kjent informasjon, men det kan også være behov for å innhente ny kunnskap. I tillegg vil prosessen i seg selv fremskaffe nyttig informasjon. Omfang av beskrivelse og konsekvensutredninger i forbindelse med arealdelen vil avklares etter hvert som planforslaget utarbeides.

8 SANDE KOMMUNE Planprogram Rettsvirkningen av kommuneplanens arealdel fastsettes i plankart, bestemmelser og planbeskrivelse i medhold av PBL 11-5 til I kommuneplan ble det utarbeidet følgende temakart: Temakart for reguleringsplaner som fortsatt skal gjelde Temakart for faresoner Temakart hensynssoner for kulturminner Temakart støy Foruten en digitalisering av barnetråkkregistreringene vil det ikke bli utarbeidet nye temakart i rulleringen. Nødvendige justeringer i temakart for reguleringsplaner vil bli gjort. Videre ble det i kommuneplan startet opp et arbeid for å fornye og modernisere bestemmelsene til kommuneplanen. I planprogrammet legges det opp til at dette arbeidet videreføres i kommuneplanrulleringen. Til drøfting i kommuneplanen: Hvordan bør scenarieprosjektet Sande mot år 2040 gjennomføres som grunnlag for gode arealog utviklingsstrategier i Sande? Hvordan bør overordnede arealstrategier utformes for å dekke framtidig behov for arealer til bolig-, nærings- og fritidsbebyggelse i Sande? Hvordan kan kryssende interesser mellom vekst og vern avklares i arealstrategiene? Hvilke kvaliteter vil Sande kommune ha i sine boligområder og hvordan kan denne kvaliteten sikres? Hvordan kan det sikres at private arealinnspill fremmes med tilstrekkelig kvalitet? Hva skaper sosial ulikhet i helse i Sande-samfunnet og hvordan kan boligpolitikken bidra til at forskjellene ikke økes? Hvordan kan kommunen gjennom fysisk planlegging tilrettelegge for at barn og unge får gode oppvekstvilkår og trives i sine nærmiljø og skole/barnehage miljøer? Hvordan bør en helhetlig og langsiktig grønnstruktur utredes og innarbeides i arealdelen? Hvordan bør kystsonen i Sande gjennomgås slik at krav til mål og byggegrenser i statlige planretningslinjer innfris, samtidig som kommunens interesser ivaretas? Hvordan bør planbestemmelsene utformes slik at disse fungerer som et hensiktsmessig styringsredskap for både utbyggere og kommunen? ORGANISERING OG PROSESS Etter PBL 4-1 skal planprogrammet også beskrive planprosess med frister og deltakere, opplegg for medvirkning (spesielt i forhold til berørte grupper) og organisering av planarbeidet. I samsvar med praksis i Sande legger planprogrammet opp til at planarbeidet ledes av kommuneplanutvalget (formannskapet) som politisk styringsgruppe. Møteplan for kommuneplanutvalget vil bli fastsatt høsten På administrativt nivå er det ønskelig å aktivisere rådmannens ledergruppe som en administrativ styringsgruppe. Det legges opp til et prosjekt som vist på skissen. Prosjektorganiseringen bygger på prinsipper som nå er fastsatt for tverrfaglige oppgaver og utredninger i kommunen, og skal sikre

9 SANDE KOMMUNE Planprogram økt tverrfaglighet og bedre kvalitet i utredningen. Planprogrammet legger opp til følgende medvirkning: Arealscenarieprosjektet Sande mot år 2040 gjennomføres som et planverksted høsten 2012 med folkevalgte, administrasjonen og inviterte deltakere fra regionale myndigheter, næringslivet og frivillige organisasjoner. Det gjennomføres to ordinære åpne folkemøter, henholdsvis våren 2013 (når arealstrategier og hovedtrekk i arealdelen foreligger) og høsten 2013 (når kommuneplanforslaget sendes på høring). Det nyvalgte ungdomsrådet aktiviseres i planprosessen og skal sammen med barnerepresentanten ivareta barn og unges interesser i planarbeidet. I planprosessen vurderes i tillegg behovet for særskilte medvirkningsopplegg for andre grupper. Det inviteres til møte i regionalt planforum når kommuneplanforslaget sendes på høring. Møter i regionalt planforum gjennomføres ellers etter behov. Formell høring og offentlig ettersyn gjennomføres i henhold til PBLs bestemmelser. For private arealinnspill legges opp til følgende framdriftsplan: Ny veileder for arealinnspill og overordnede arealstrategier fastsettes innen 1.jan Frist for private arealinnspill settes til 15.mars Dette omfatter både revidering av tidligere arealinnspill og helt nye arealinnspill. FRAMDRIFTSPLAN Planprogrammet legger opp til at ny kommuneplan for skal vedtas endelig i kommunestyrets første møte i 2014 (februar). Hoveddelen av planarbeidet må derved gjennomføres høsten 2012 og 1.halvår Forslag til kommuneplan vedtas og sendes ut på høring i august/september Planprogrammet legger dermed opp til følgende framdriftsplan: Aktivitet M J J A S O N D J F M A M J J A S O N D J F Planstrategi x x Planprogram; Planprogram - førstegangsbehandling x x Høring planprogram x x Planprogram - andregangsbehandling x x Samfunnsdel; Vurdere visjon x x Sande i det regionale bildet x x Presisering mål og strategier x x x x Revidering ROS-analyse x x x Arealdel; Veileder for private arealinnspill x x Scenarier for arealbruk "Sande mot år 2040" x x x Arealstrategier x x x Grønnstruktur x x x x Kystsonen (statlige planretningslinjer) x x x x x x Tidligere og nye arealinnspill (iht veileder) x x x x x Vurdering og anbefaling arealdel x x x x x x Kommuneplan - førstegangsbehandling x x Høring kommuneplan x x x Behandling av høringsuttalelser x x x Kommuneplan - endelig behandling x x