Forord. Trondheim, 29. juni, Truls Nedregård avd.leder. TNS Gallup Tlf:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forord. Trondheim, 29. juni, Truls Nedregård avd.leder. TNS Gallup Tlf:"

Transkript

1 Forord Undersøkelsen er gjennomført blant internasjonale studenter i Trondheim, definert som studenter med annet statsborgerskap enn norsk, og kartlegger deres helse- og trivselssituasjon i bred forstand, men med hovedvekt på psykososiale forhold dvs. hvordan de har det psykisk og sosialt. Det ble gjennomført tilsvarende undersøkelser blant norske heltidsstudenter under år i 0 og 0. Hovedresultater fra de internasjonale studentene sammenlignes mot sistnevnte. Datainnsamlingen ble gjennomført i perioden fra 1. april til 2. mai 0. Postale skjema ble sendt til internasjonale studenter, der kom i retur pga feil adresse eller at de ikke lenger var studenter i Trondheim. svarte, noe som gir en svarandel på 1%. Svarandelen er tilnærmet den samme som i den tilsvarende undersøkelsen blant norske studenter i 0 (%). Svarandelen varierer med kjønn og hvilken region de internasjonale studentene kommer fra. Dataene er vektet på basis av disse dimensjonene for å gi et riktig bilde av internasjonale studenter generelt. Se ellers vedlegg 1 for en nærmere beskrivelse av utvalget. Undersøkelsene er gjennomført av TNS Gallup på oppdrag fra SiT, i samarbeid med Velferdstinget, NTNU, HiST og DMMH. Ansvarlig for gjennomføringen av undersøkelsen hos SiT er Kristin Færø og Linda Grønstad. Undertegnede er ansvarlig for gjennomføringen og rapporteringen av undersøkelsen i TNS Gallup. Trondheim, 2. juni, 0 Truls Nedregård avd.leder TNS Gallup truls.nedregaard@tns-gallup.no Tlf: + 1 2

2 SiT, Velferdstinget, NTNU, HiST, DMMH Helse- og trivsel blant internasjonale studenter i Trondheim

3 Innhold Hovedkonklusjon og sammendrag 1 1. Sivilstatus, sosiale relasjoner og innblikk i samfunnssystemer Sivilstatus Nye venner Kvalitet på sosiale relasjoner og nettverksstyrke Hjemlengsel 1 Barn og barnepass Innblikk i norske samfunnssystemer 1 2. Boligsituasjon 1 Hvordan de bor og trivsel 1 Husverter 1 Boutgifter. Økonomi Inntektskilder og inntekt Økonomisk sårbarhet 2. Aktiviteter 2 Fritidsaktiviteter og gjøremål 2 Oppfatning av tilgjengeligheten til organiserte aktiviteter i studentmiljøet 2 Tid brukt på studiet 2. Forholdene på studiestedet 0 Studieprogresjon 0 Meningsfylt studie og oppfatning av Trondheim som studieby 1 Oppfatning forhold på studiestedet 2 Tilpasning til rammebetingelser på studiet I hvilken grad spesielle forhold påvirker læringsmiljøet negativt Undervisningsspråk og mestring av norsk. Fysisk helse og ernæring 0 Fysisk helsetilstand 0 Fysisk aktivitet Ernæring Tannlegebesøk og tannhelse. Hvordan de har det følelsesmessig Mulige traumatiske opplevelser i løpet av livsløpet Bekymring for familie/venner i hjemlandet Psykisk robusthet/motstandskraft Problemsymptomer 2 SiT, Velferdstinget, NTNU, HiST, DMMH Helse- og trivsel blant internasjonale studenter i Trondheim

4 Hvordan de føler seg symptomer på angst og depresjon Konsekvenser av følelsesmessige problem for studiet Støtte og behandling i forbindelse med psykiske plager Trivselsforhold i studiesituasjonen 0. Tobakk, alkohol og narkotika Tobakk Alkohol AUDIT (The Alcohol Use Disorders Identification Test) Negative erfaringer med festing/alkoholkonsum Holdning til alkohol i studentmiljøet 0 Narkotika Vedlegg 1. Utvalgsbeskrivelse Vedlegg 2. Feilkilder SiT, Velferdstinget, NTNU, HiST, DMMH Helse- og trivsel blant internasjonale studenter i Trondheim

5 Hovedkonklusjon og sammendrag Undersøkelsens hovedformål er å kartlegge de internasjonale studentene i Trondheim sin trivsels- og psykososiale situasjon. Målgruppen er alle internasjonale studenter, dvs. de som ikke har norsk statsborgerskap. Tilsvarende undersøkelser har tidligere vært gjennomført i 0 og 0 blant norske heltidsstudenter. HOVEDKONKLUSJON: Undersøkelses gir inntrykk av et mangfold av personer, kulturer, oppfatninger og holdninger. Begrepet internasjonale studenter er problematisk som samlebetegnelse. De internasjonale studentene er en meget heterogen gruppe når det gjelder bakgrunn, rammebetingelser og psykososiale forhold. På mange forhold er det som forventet store forskjeller mellom vestlige studenter og ikke-vestlige. På noen områder er det stor forskjell internt mellom ulike grupper av disse hovedkategoriene. Det er betydelige kjønnsforskjeller på mange av områdene som kartlegges i undersøkelsen, - også internt i de geografisk definerte gruppene. Å snakke generelt om internasjonale studenter er i mange sammenhenger direkte misvisende, fordi viktige ulikheter både i forutsetninger, holdninger og atferd tilsløres. Hovedutfordringen knyttet til de internasjonale studentene og da først og fremst ikkevestlige, og i særdeleshet afrikanerne er bedre inkludering. Dette tilsier tiltak for å bygge ned følte og faktiske barrierer mot deltakelse i studentfellesskapet. På en måte er dette en parallell utfordring med integreringsproblematikken i storsamfunnet. På den andre siden er dette snakk om ressurspersoner som er her i en avgrenset periode, med sentrale forhold som bosted og hovedfinansiering tilrettelagt, og som er i et i utgangspunktet åpent studentmiljø. Forutsetningene burde derfor være gode. Et annet inntrykk fra undersøkelsen er at tiltakene for økt inkluderingen bør skje så tidlig som mulig i studieløpet. En stor andel av de internasjonale studentene som føler seg på siden av det ordinære studentmiljøet tar trolig dette for gitt - etablerer faste rutiner med jobb, studier, familieforhold og sementerer dermed situasjonen. - Hovedinntrykket er at de internasjonale studentene jevnt over har det bra og trives. - De er stort sett fornøyde med forholdene på lærestedene. - De sliter ellers med de samme utfordringene som norske studenter gjør ift. studier, fornuftig organisering av egen tid osv. - Det er vanskelig for mange ikke-vestlige å få innpass i det norske studentmiljøet, og det oppleves som utfordrende å få norske venner. De har et inntrykk av den norske væremåten som distansert. - Språk er en åpenbar barriere, også blant studenter som studerer på internasjonale program (i betydningen at også de kunne ønske seg språkkurs). - Depresjon er ikke veldig utbredt men, klart mer enn i den norske studentpopulasjonen. Mange ikke-vestlige internasjonale studenter føler seg ensomme, sliter med hjemlengsel og bekymring for forholdene hjemme. Side 1

6 - De internasjonale studentene som sliter mest ift. inkludering lever under stramme rammevilkår, dvs. studerer og jobber mye, og har i stor grad økonomisk ansvar for andre. - Norske studenters alkoholvaner deles men bare dels - av europeiske menn blant studentene. Andre internasjonale studenter ser på dette med stor undring, og en god del irritasjon. Side 2

7 OPPSUMMERING: De fleste internasjonale studentene har et sterkt sosialt nettverk, selv om andelen med svake nettverk er større enn blant norske studenter. Afrikanske menn er overrepresentert blant studenter med svakt nettverk. De aller fleste internasjonale studenter får nye og blant disse også nye nære venner under studieoppholdet. Disse vennene får de først og fremst i det internasjonale studentmiljøet. Mange knytter også vennskapsbånd til norske studenter, selv om disse i relativt liten grad oppfattes som nære. Nesten ¾ av de internasjonale studentene synes det er vanskelig å få norske venner, og det de oppfatter som en norsk reservert væremåte er en hovedårsak. Språkproblemer og ulik kultur er også viktige årsaker. Mange kunne nok tenkt seg bedre språkopplæring, selv om de går på internasjonale kurs. Mange afrikanske studenter og asiatiske menn føler seg lite integrert i byens kultur. Dette har en sterk sammenheng med at de synes det er vanskelig å bli kjent med nordmenn. Økt integrering forutsetter dermed tiltak for å bedre kontaktflaten og samhandlingen mellom internasjonale og norske studenter, med vekt på de nevnte gruppene. Mange afrikanere og asiatiske kvinner lider ofte av hjemlengsel. Om lag % av de internasjonale studentene har barn i Norge, mens % har barn i hjemlandet. Afrikanske studenter har i størst grad barn, studentene fra Asia er i en mellomposisjon, mens vestlige studenter i relativt liten grad har barn. De som ønsker det har barnehageplass. En stor andel av de internasjonale studentene synes det har vært vanskelig å lære om sentrale samfunnssystemer knyttet til helse, velferd, lønnsforhold og banker. Utdannings- og transportsystemet er det færre problemer med å få innblikk i. Disse resultatene synes naturlige i lys av studentenes hovedaktiviteter i Norge. % av de internasjonale studentene bor hos SiT. De fleste er fornøyde med boforholdene. Boutgiftene ligger for alle internasjonale studenter på et gjennomsnitt rundt.00,- kroner. De bruker i gjennomsnitt rundt 0% av det de mottar i lån og stipend til boligutgifter, på samme måte som norske studenter. Penger fra familie/slekt er hovedinntektskilde for om lag ½ av de europeiske studentene. Blant afrikanske studenter er kvoteprogram, lånekassen, Norad og deltidsjobb de viktigste inntektskildene. Europeiske menn og studenter fra har i mindre grad deltidsjobb enn andre internasjonale studenter. Den økonomiske sårbarheten blant de internasjonale studentene er lavere enn blant norske studenter (0). De internasjonale studentene har i mindre grad enn norske studenter hatt problemer med å betale løpende utgifter under oppholdet i Trondheim. Dette må ses i lys av at de internasjonale studentene er her i en tidsavgrenset periode, med en form for finansiering og andre tilrettelagte rammebetingelser (for eksempel bolig), og at europeiske studenter i stor grad er delfinansiert fra familien. Den økonomiske sårbarheten er størst blant de afrikanske studentene. En majoritet av de internasjonale studentene sier at de ikke ville klare å betale en uforutsett regning på.000,- kroner, slik det også er blant norske studenter. ¼ av de internasjonale studentene sier at de har store problemer med å tilpasse seg levekostnadene i Norge. Afrikanske og asiatiske studenter er overrepresentert blant disse. Side

8 1/ av de internasjonale studentene har erfart at det er meget vanskelig å skaffe seg deltidseller sommerjobb i Trondheim/Norge. Afrikanske kvinner og asiater av begge kjønn er kraftig overrepresentert blant disse. Afrikanske menn, dvs. gruppen som i størst grad har inntekt fra deltidsjobb, har også i klart størst grad økonomisk ansvar for familie i hjemlandet. Når det gjelder aktiviteter så er de internasjonale studentene ofte sammen venner, og en majoritet er aktive mht. trening og mosjon. Ikke-vestlige studenter er i mindre grad sammen venner enn vestlige studenter. Afrikanske kvinner driver mindre med trening og mosjon enn andre. Aktiviteter i studentmiljøet oppfattes i mindre grad som åpne og tilgjengelige, sammenlignet med norske studenter (0). Særlig synes mange afrikanske menn at disse aktivitetene er lite tilgjengelige, men denne holdningen deles også av mange andre ikke-europeere. De internasjonale studentene bruker i gjennomsnitt effektivt om lag timer på studiet i løpet av en vanlig studieuke (utenfor eksamensperioden). Dette er timer eller 10% - mer enn tilsvarende for norske studenter i 0. Det er store forskjeller mellom grupper, der Afrikanske studenter og asiatiske menn bruker klart mest tid. Europeiske studenter og de fra ligger på gjennomsnittet for norske studenter. Nesten 1 av blant de internasjonale studentene opplever studiet som lite meningsfylt, mot bare % blant norske studenter i 0. Disse andelene er høyest blant afrikanske studenter, asiatiske kvinner og europeiske menn. De internasjonale studentene er stort sett fornøyde med Trondheim som studieby. Det er noe misnøye med enkeltforhold på lærestedene, som veiledning om jobbmuligheter og fagalternativer, men det generelle inntrykket er at de internasjonale studentene gir en mer positiv evaluering av forholdene på lærestedene enn norske studenter (0). Særlig afrikanske kvinner, men også asiatiske kvinner og studenter fra avviker negativt i vurderingen av flere forhold på lærestedene. Ganske mange av de internasjonale studentene synes at det har vært vanskelig å tilpasse seg evalueringsmetodene og karaktersystemet. Dette gjelder i første rekke ikke-europeere, og særlig afrikanske studenter. Selve undervisningsformen er det relativt få problemer med. En betydelig andel av studentene opplever negativ påvirkning av læringsmiljøet gjennom konsentrasjonsproblemer, arbeidspress, problemer med å forstå undervisningen eller at arbeidsoppgavene er uklare. Hovedmønsteret i oppfatningen av læringsmiljøet er det samme for internasjonale studenter som for norske (0). De aller fleste studentene er ved god fysisk helse. % sier at de har dårlig fysisk helse, noe som tilsvarer situasjonen blant norske studenter (0). Det er bare unntaksvis at fysiske plager har vanskeliggjort daglige studieaktiviteter, eller hatt negativ innvirkning på muligheten til å gjennomføre studiet. Særlig afrikanske studenter, men også asiatiske kvinner, sier at de er mindre fysisk aktive under oppholdet i Norge enn hva de vanligvis er og en god del mener at de lever et inaktivt liv her. Mange av de internasjonale studentene synes at det er vanskelig å finne mat de liker i norske butikker, og mange er ikke fornøyde med maten på SiTs kafeer. Selv om mange sier at de spiser mindre ernæringsriktig under Norges-oppholdet, så mener relativt få at de spiser usunt. Side

9 av 10 internasjonale studenter går ikke regelmessig eller går sjeldnere enn hvert annet år til tannlege. Dette gjelder særlig afrikanske studenter, men også studenter fra Asia. De rapporterer likevel at de i stor grad har god tannhelse. Afrikanske studenter har i stor grad opplevd traumatiske hendelser som krig og hungersnød. En stor andel av dem bekymrer seg også for familie og venner i hjemlandet. Dette gjelder særlig afrikanske kvinner. De internasjonale studentene har som norske studenter stor grad av psykologisk robusthet knyttet til familieforhold. De har i mindre grad enn norske studenter robusthet knyttet til sosial kompetanse. Som norske studenter er de mindre robuste når det gjelder selvbilde, klare framtidsplaner og struktur i hverdagen. Ensomhet er et betydelig problem i grupper av de internasjonale studentene, særlig afrikanske menn. Mange internasjonale studenter om lag hver. har mulige angstlidelser iflg. en velbrukt målemetode. Dette er trolig til en viss grad relatert til forhold ved studiesituasjonen, og er ikke ulikt resultatene fra undersøkelser blant norske studenter. Asiatiske kvinner er kraftig overrepresentert blant studenter med angstsymptomer. Depresjonssymptomer er klart mer utbredt blant internasjonale studenter enn norske. Dette gjelder først og fremst blant internasjonale studenter som kommer fra ikke-europeiske land. De internasjonale studentene sier likevel i liten grad at psykiske plager, eller at de følelsesmessig ikke har det bra, har negativ innvirkning på muligheten til å gjennomføre studiet. Manglende fysisk aktivitet, økonomi, tiden som brukes på studiet og oppgavefordelingen mellom dem de bor sammen med er forhold som bekymrer en god del av de internasjonale studentene på samme måte som det bekymrer mange norske studenter. De internasjonale studentene er mer fornøyde med familierelasjonene, holdningen til studiet og mengden fritid enn norske studenter. En majoritet av studentene fra Asia og Afrika drikker alkohol sjeldnere enn månedlig eller er totalt avholdende. Vestlige studenter drikker i stor grad alkohol jevnlig. Den store forskjellen mellom internasjonale studenter som drikker alkohol og norske er mengden de drikker på en vanlig drikkedag. Drikkemønsteret (antall enheter) blant norske studenter er helt uvanlig blant internasjonale studenter også europeere og ses på med undring. Noen europeiske studenter har et drikkemønster som innebærer alvorlig risiko for helseskader og alkoholrelaterte problemer, men dette er ikke i nærheten av omfanget vi finner blant norske studenter. Blant ikke-vestlige studenter er dette problemet ikke-eksisterende. Både norske og internasjonale studenter mener i stor grad at det drikkes for mye i studentmiljøet og denne oppfatningen er mer utbredt blant internasjonale studenter enn norske. Hver fjerde student (gjelder både norske og internasjonale) har prøvd narkotika. Hasj og marihuana er klart mest utbredt. Det er studenter fra vestlige land som står for narkotikabruken. Side

10 Side

11 1. Sivilstatus, sosiale relasjoner og innblikk i samfunnssystemer Dette kapitlet beskriver de internasjonale studentenes sivilstatus, om de har barn og i så fall om de har nødvendig pass av disse barna, samt deres omgang med venner. Dette forteller om studentenes sosiale nettverk i studiesituasjonen. Sivilstatus Figuren viser studentenes sivilstatus, totalt og i aldersgrupper. Svaralternativene avviker fra undersøkelsen blant norske studenter. Sivilstatus What is your marital status? % Singel Gift/samboer i hjemland Gift/samboer i Norge Kjæreste i hjemland Kjæreste i Norge Skilt Singel/Enslig Gift/registrert partner Samboer Har fast kjæreste, bor alene Norge 0 2 Halvparten av de internasjonale studentene er single/enslige, mot i overkant av 0% blant norske studenter. Andelen enslige er lavest blant afrikanske og europeiske kvinner. Andelen med ektefelle/samboer i hjemlandet er generelt høyest blant afrikanske studenter. Afrikanske kvinner har i relativt høy grad ektefelle/samboer i Norge. Denne andelen er også relativt høy blant afrikanske menn og asiatiske kvinner. Merk at svaralternativene kjæreste og gift/samboer i Norge er litt uklart. Det kan dels bety at de har med samboer/kjæreste til Norge, og dels at de har norsk samboer/kjæreste. Side

12 Nye venner De internasjonale studentene har først og fremst fått nye venner blant andre internasjonale studenter, men av 10 sier også at de har fått nye venner blant norske studenter. Nye venner Approximately how many new friends have you made during your stay in Norway? % Norske studenter Internasjonale studenter Ingen Mer enn Andre nordmenn Andre utenlandske Afrikanske menn og internasjonale studenter fra har i minst grad fått nye venner fra Norge, mens dette i størst grad gjelder for mannlige europeiske studenter. Som vist på neste side så har av 10 internasjonale studenter ikke fått noen nye venner blant nordmenn som de karakteriserer som nære i løpet av tiden de har vært i Norge. På den andre siden hvis vi ser bort fra kategoriene - så har av 10 blant de internasjonale studentene fått minst en ny nær venn i løpet av oppholdet. Tilnærmet alle har fått nye venner og de aller fleste et stort antall slike. Relativt overraskende så viser bakgrunnsmaterialet ingen sammenheng mellom studieansiennitet i Trondheim og nye venner. Andre forhold, som kulturbakgrunn o.a., er altså viktigere forklaringsfaktorer enn hvor lenge de har vært her. Side

13 Nye nære venner How many of these would you consider your close personal friends? % Ingen Mer enn 10 Norske studenter 2 De som oppgir at de ikke har fått nye venner er lagt inn med verdien Ingen på hver av disse spørsmålene 1 Internasjonale studenter Andre nordmenn Andre utenlandske Nye venner uavhengig av hvem Nye venner Ingen Mer enn Nye nære venner Side

14 De internasjonale studentene i Trondheim synes i stor grad at det er vanskelig å få norske venner, slik figurene nedenfor viser. Hele 2% har en oppfatning om at det er ganske eller meget vanskelig å få norske venner. Blant disse oppgir ¾ nordmenns reserverte holdninger som en årsak. Andelen som mener at det er meget vanskelig å få norske venner er høyeste blant afrikanske studenter, samt blant de som kommer fra. Blant afrikanske og asiatiske studenter som synes det er vanskelig å få norske venner, er det relativt mange som oppgir kulturelle forskjeller som en årsak. Språkproblemer er generelt en viktig årsak til at mange internasjonale studenter synes det er vanskelig å få norske venner. Side 10

15 På spørsmål om hvor integrert de føler seg i Trondheims kultur er bildet mer positivt, selv om 1 av oppgir negative svar. av 10 oppfatter seg verken isolert eller integrert, mens en tilsvarende andel føler seg integrert. Oppfatning av egen integrering How integrated do you feel with Trondheims culture? % Meget isolert Verken/eller Meget integrert Ganske isolert Ganske integrert 1 Sammenhengen mellom hvor enkelt de synes det er å få norske venner, og oppfatning av integrering i Trondheims kultur Hvor enkelt det er å få norske venner Hvor integrert de føler seg Meget isolert Ganske isolert Verken/eller Ganske integrert Meget integrert 0 2 Meget enkelt 2 1 Ganske enkelt Verken/eller 0 1 Ganske vanskelig Meget vanskelig Som vist i figuren til høyre så er det en klar sammenheng mellom hvor lett eller vanskelig de synes det er å få norske venner, og i hvilken grad de oppfatter seg som integrert i Trondheims kultur. Økt integrering forutsetter tilsynelatende tiltak for å bedre kontaktflaten og samhandling mellom internasjonale og norske studenter. Side

16 Kvalitet på sosiale relasjoner og nettverksstyrke Respondentene er presentert for en del utsagn 1 om sosiale relasjoner. Svarfordelingen er vist i figuren nedenfor. Andelen som ofte opplever negative forhold i tilknytning til sosiale relasjoner er for de fleste områdene mellom 10% og %. Motsatt så sier en stor majoritet blant de internasjonale studentene at de tilhører et nettverk av venner og kan regne med noen når de ønsker selskap, at vennene forstår deres synspunkt og holdninger, samt at menneskene de bruker tid sammen er ærlige mot dem. Kvaliteten på sosiale relasjoner The following questions deals with the quality of your social relations. How often have the following statements applied to you during your stay in Norway? Aldri Sjelden Av og til Ofte Veldig ofte Mennesker rundt meg virker som fremmede Har ikke lenger glede av ting jeg vanligvis er involvert i 10 2 Nettverksstyrke Svakt nettverk Sterk nettverk 1 2 Middels sterkt nettverk Meget sterkt nettverk Mennesker jeg bruker tid sammen med er ærlige mot meg Vennene mine forstår mine synspunkt og holdninger Har ikke stått noen nær på lenge 2 Har livsledsager som gir meg støtte Jeg tilhører et nettverk av venner Kan regne med noen når jeg ønsker selskap Kan ikke gå til noen, hvor jeg blir forstått Jeg er en viktig del av en annens velvære Jeg har et dypt forhold til noen Norge 0 10 = Negative relasjonelle utsagn Inndeling: Snittskår positive relasjonelle utsagn snittskår negative relasjonelle utsagn. Negative verdier < -0,0 = Svakt nettverk. Positive verdier mellom 0 og 1 = Middels sterkt nettverk. Positive verdier over = Sterkt nettverk. 1 I feel that most people around me are strangers I no longer enjoy participating in groups and events that I am usually involved in I trust that the people I spend time with are honest with me My friends understand my views and opinions I feel that I have not been close with anyone in a long time My romantic partner offers support and cheers me up when I am down I belong to a network of friends There are people I can count on when I want company I do not feel there is anyone I can go to where I am understood I am an important part of another person s emotional wellbeing I have a deep relationship with a significant other Side

17 Grafikken til høyre i forrige figur viser et mål på nettverksstyrke basert på utsagnene. Verdiene på svaralternativene varierer fra 1 (aldri) til (veldig ofte). Snittskåren for positive utsagn er fratrukket snittskåren for negative utsagn. Negative verdier angir svakt nettverk. Verdier mellom 0 og 1 er definert som middels sterkt nettverk, verdier mellom 1 og angir sterkt nettverk, mens verdier over viser et meget sterkt nettverk. I undersøkelsen blant norske studenter i 0 hadde 1 av 10 studenter iht. denne definisjonen et svakt nettverk, mens / hadde sterke sosiale nettverk. Tilsvarende for de internasjonale studentene i 0 er hhv. 1% og 2%. De fleste internasjonale studenter har altså et sterkt nettverk, mens andelen som har et svakt nettverk er noe høyere enn i den norske studentpopulasjonen. Afrikanske menn er overrepresentert blant de internasjonale studentene som har et svakt nettverk. Hjemlengsel % av de internasjonale studentene opplever ofte hjemlengsel, mens av 10 aldri gjør det. Hjemlengsel Have you experienced homesickness since your arrival in Norway? % Veldig ofte Ganske ofte Noen ganger Aldri Afrikanere og asiatiske kvinner opplever i størst grad hjemlengsel. Side 1

18 Barn og barnepass 1% av de internasjonale studentene har barn, og en av tjue (%) har barn i Norge. Andelen med barn er høyest blant afrikanere og generelt lav blant europeere og internasjonale studenter fra. En relativt stor andel av afrikanske menn har barn i Norge. Barn Do you have children? % Nei Ja, i Norge Ja, i hjemlandet 2 1 Norge (0) De prosentene med barn i Norge representerer 0 personer med til sammen barn (2 av dem har ett barn, har to, 1 har hhv. tre og fem barn). Av disse har 2 personer til sammen barn under år (1 har ett barn, har to barn og en har fire barn). Merk at en feilkilde kan være at flere i samme husholdning med felles barn kan ha svart, hvis begge er internasjonale studenter, noe som kan medføre overrapportering. Av de 2 personene med barn under år sier én at han/hun har søkt om plass hos SiT i løpet av det siste året, men ikke mottatt det, mens to sier de har søkt om barnehageplass, og venter på svar. Ellers rapporterer ingen om problemer med å få barnehageplass. Side

19 Tabellen viser hvordan de barna (under år) til de foresatte som undersøkelsen omfatter passes på. av barna rapporteres å være i SiT-barnehage, mens 1 er i kommunal- eller privat barnehage. En feilkilde kan være hvis de internasjonale studentene ikke er seg bevisst forskjellen mellom SiTs barnehager og kommunale/private. Innblikk i norske samfunnssystemer En stor andel av de internasjonale studentene synes det har vært vanskelig å lære om sentrale samfunnssystemer knyttet til helse, velferd, lønn og bank. Utdannings- og transportsystemet har det naturlig nok vært lettere å få innblikk i. Innblikk i viktige samfunnssystemer How easy has it been to learn about the following Norwegian systems? % Meget vanskelig Ganske vanskelig Ganske lett Meget lett Ubesvart Utdanningssystemet 1 2 Helsesystemet 10 Transportsystemet 1 Banksystemet Lønnssystemet 10 Velferdssystemet Side 1

20 Figuren nedenfor viser prosentandelen i undergrupper som sier at det har vært meget eller ganske vanskelig å lære om de ulike samfunnssystemene. Andel som synes det var vanskelig å lære om viktige samfunnssystemer Utdanning Alle Afrikanske menn Afrikanske kvinner Alle Asiatiske menn Asiatiske kvinner Utdanning Helse Helse Transport 1 Transport 1 Bank 1 1 Bank 2 Lønn 0 Lønn 1 Velferd Utdanning Velferd Alle Europeiske menn Europeiske kvinner Helse Transport 1 0 Prosentandel meget vanskelig + ganske vanskelig Bank Lønn 0 Velferd 0 Det er særlig studenter fra som opplever det vanskelig å forstå sentrale samfunnssystemer som utdanning, helse, transport, velferds- og lønnssystemet. Afrikanske - og asiatiske kvinner har i større grad enn menn fra de samme regionene problemer med å forstå banksystemet. Dette kan skyldes at menn i større grad administrerer økonomien. Side 1

21 2. Boligsituasjon Undersøkelsen omhandler noen spørsmål om de internasjonale studentenes boligsituasjon. Resultatene fra disse dokumenteres i dette kapitlet. Hvordan de bor og trivsel Figuren og tabellen viser hvordan de internasjonale studentene bor. % oppgir at de bor hos SiT. En del kvinner fra Asia og Europa bor i eget bosted/hos familie. Dette kan dels være kvinner med norsk ektefelle/samboer/kjæreste. Bosituasjon Which type of accommodation do you live in? (%) Eget/hos familie Privat hybel 2 Privat leilighet Kollektiv SiT-hybel SiT-dublett/-parleil. SiT-famileleil. Hybel i priv. stud.by 0, Afrikanske og asiatiske internasjonale studenter oppgir ellers unntaksvis at de leier privat. Side 1

22 Som figuren nedenfor viser er de fleste fornøyde med boforholdene. 1 av 10 er misfornøyde blant de internasjonale studentene. Tilfredsheten med boforholdene er noe lavere enn blant norske studenter, men dette må ses i lys av ulike boformer. Tilfredshet med boforholdene Speaking in general, how do you feel about your housing-situation? % Meget misfornøyd Verken/eller Meget fornøyd 1 1 Ganske misfornøyd Ganske fornøyd 0 Tilfredshet avhengig av bosituasjon. Snitt (Norge 0) Eget/hos familie Privat leilighet Kollektiv SiT-hybel n= n= n= SiT-dublett/- parleil. SiT-famileleil. n= n= 1 SiT-hybel (Norge 0) SiT-dubl./-par. (Norge 0) Norge (0) 2 0 SiT-fam. (Norge 0) 1 Internasjonale studenter som bor på hybel hos SiT er i gjennomsnitt like fornøyde som norske studenter som bor på samme måte. Hvis vi bare hadde sammenlignet med norske studenter som bor på hybel på Moholt (der de fleste internasjonale studentene bor) så ville de internasjonale studentene avveket positivt. Basene er små i mange av kategoriene. Tilfredsheten med boforholdene er lav blant de internasjonale studentene i utvalget som bor i dublett eller parleilighet hos SiT. Side 1

23 Husverter SiT har et tilbud med husverter som bistår de internasjonale studentene som bor hos SiT ved behov, og dels på eget initiativ. Studentene som bor hos SiT er spurt om de har diskutert sin situasjon med husvert. 2 Som tabellen viser så har av 10 internasjonale studenter som bor hos SiT aldri hatt kontakt med husvert, eventuelt at de ikke er seg bevisst kontakt med personer som har denne funksjonen. Kvinnelige beboere har i større grad hatt slik kontakt enn menn. 2 If you live in one of SiTs residencies, have you ever visited or talked to a Resident Assistant to discuss issues concerning your situation? Side 1

24 Boutgifter Studentene er spurt om hvor mye de betaler per måned for å bo, inklusive husleie og gjennomsnittlige utgifter til elektrisitet, samt hvor stor andel av studielån/stipend de bruker på å bo. Resultatene er sammenstilt mot tilsvarende for norske studenter to år før (0). Månedsutgiftene til bolig blant de internasjonale studentene er i gjennomsnitt om lag kr..00,-. At utgiftene er lavere enn gjennomsnittet blant norske studenter to år før må ses i lys av forskjell i boformer, der de fleste internasjonale studentene bor på hybel hos SiT. Boligutgifter What is the monthly amount you spend on accommodation in Norway? Please include rent and the average cost of electricity in your estimate. Gjennomsnitt NOK What fraction of your loan or scholarship would you approximate you spend on your monthly housing bill? Please include rent, electricity and access to internett to estimate your housing bill? Gjennomsnitt %. t t 0 Eget/hos familie n= 2 Eget/hos familie 1 Privat leilighet n= Privat leilighet Kollektiv n= 2 Kollektiv 2 SiT-hybel 2 2 Int.nasj. 0 Norske 0 SiT-hybel SiT-dublett/- parleil. n= 1 SiT-dublett/- parleil. SiT-famileleil. n= SiT-famileleil. Den gjennomsnittlige kostnaden blant de som bor på SiT-hybel er om lag den samme som for norske studenter i 0. At de internasjonale hybelboerne ikke ligger høyere enn de norske, på tross av to års etterslep i tid, må ses i lys av at de fleste internasjonale studentene bor på Moholt studentby. Som blant norske studenter ligger utgiftsandelen til bolig rundt 0% av det de mottar i lån og stipend. Side

25 Som tabellen nedenfor viser så er det de europeiske studentene som benytter størst andel av lån/stipend til boutgifter. Side

26 . Økonomi Økonomi er viktig for levekår og et naturlig tema i en helse- og trivselsundersøkelse. Undersøkelsen omfatter spørsmål om inntekt, inntektskilder og økonomisk sårbarhet. Inntektskilder og inntekt Penger fra foreldre/slekt er hovedinntektskilde for 1/ av de internasjonale studentene. Det er de europeiske studentene som trekker dette tallet opp, med en andel rundt ½. Inntektskilder Which of the following sources of income have you received in the past year? % Hovedinntekskilde Binntekskilde Offentlig støtte fra hjemland Fra bedrift i hjemland Lån/stipend fra Lånekassen LEONARDO 1 1 NORAD fellowship NORDPLUS NUFU programme 2 2 Quota programme 1 2 SOCRATES Feriejobb Deltids-/ekstrajobb Fra samboer/livsledager 2 2 Fra foreldre/slekt 2 1 Annet Blant afrikanske studenter er kvoteprogram, lånekassen, Norad og deltidsjobb de viktigste inntektskildene. I underkant av 0% av de internasjonale studentene har deltidsjobb. Andelen som jobber ved siden av studiene er lavest blant europeiske menn og studenter fra. Side

27 Tabellen nedenfor gjennomsnittlig inntekt fra ulike kilder i hele 1000 kroner, basert på alle internasjonale studenter (dvs. at de som ikke jobber ligger inne med 0 osv.). Gjennomsnittlig halvårlig bruttoinntekt fra arbeid er.000,- kroner blant de internasjonale studentene. Tilsvarende inntekt blant norske studenter i undersøkelsen fra 0 var om lag 2.00,- kroner. Europeiske studenter mottar i klart større grad pengestøtte fra familien enn andre internasjonale studenter. De internasjonale studentene har i gjennomsnitt en disponibel inntekt i semesteret på i underkant av 0.000,- kroner. Afrikanske menn og europeiske kvinner har større inntekter fra deltids-/feriejobber enn andre, og ligger derfor på et snitt rundt 0.000,- kroner. Side 2

28 Økonomisk sårbarhet Den økonomiske sårbarheten blant norske studenter økte fra 0 til 0. I 0 var andelen som hadde opplevd problemer med å betale løpende regninger %, og andelen som ville klare en uforutsett regning på kr..000 % blant norske studenter. Andelen som ville hatt problemer med å klare en uforutsett utgift på.000,- kroner avviker lite mellom internasjonale studenter i 0 og norske studenter i 0. Økonomisk sårbarhet During your stay in Trondheim (during the last year, or until now if you have not been here so long), have you or any members of your household had difficulties in paying for food, transportation, and / or housing? % Økonomisk sårbarhet Sårbar Verken/eller Trygg 1 Aldri 0 0 Sjelden Av og til 1 1 Int.nasj. 0 Norge Ofte During most of your stay in Trondheim (during the last year, or until now if you have not been here so long), would the finances of your household have been able to handle an unforeseen bill of 000 kroner? % 1 Ja 2 1 Nei Norge Inndeling: Trygg= Sjelden/aldri problemer, ville klart regning Verken/eller= Sjelden/aldri problemer, ville ikke klart regning eller Av og til/ofte problemer, ville klart regning. Sårbar= Av og til/ofte problemer, ville ikke klart regning Når det gjelder andelen som har opplevd problemer med å betale løpende regninger så er den lavere blant internasjonale studenter i 0 enn den var blant norske studenter i 0. Dette må dels ses i lys av at mange internasjonale studenter er her i en avgrenset periode, med tilrettelagte økonomiske rammebetingelser, og at de generelt sett har mindre utgifter til for eksempel bolig. Svarene kan eventuelt også tolkes i lys av ulike forventninger, hva de er vant til av levestandard, og hva som legges i begrep som problemer med. Basert på den ovenforstående definisjonen kan 1% av de internasjonale studentene kategoriseres som å være i en sårbar økonomisk situasjon, mot 2% blant norske studenter i 0. Den økonomiske sårbarheten er størst blant afrikanske studenter og asiatiske menn, der andelen med en trygg økonomisk situasjon også er relativt lav. Side 2

29 Neste figur viser svarene på spørsmål om tilpasning til norske levekostnader, vanskeligheter med å få ekstrajobb og om de har økonomisk ansvar for familie i hjemlandet. Økonomiske forhold Have you experienced difficulties in adjusting to the living-expenses in Trondheim/Norway? % Ja, store Ja, i noen grad Nei Have you experienced difficulties in finding a part-time job or summerjob in Trondheim/Norway? % Ja, store Nei Ja, i noen grad Ikke aktuelt Do you have financial responsibility for any family in your home country? % Nei Ja, i noen grad Ja, men lite Ja, i stor grad ¼ av de internasjonale studentene sier at de har store problemer med å tilpasse seg levekostnadene i Norge, mens det bare er 1 av som ikke opplever slike problemer. Afrikanske og asiatiske studenter opplever i større grad slike problemer enn andre internasjonale studenter. Det er de samme gruppene (afrikanere og asiater) som i størst grad har prøvd - og opplevd problemer med å skaffe seg deltids- eller sommerjobb. Særlig afrikanske menn, men også afrikanske kvinner og asiatiske menn, har i tillegg økonomiske forpliktelser overfor familie i hjemlandet. Side 2

30 . Aktiviteter De internasjonale studentene er presentert for et utvalg aktiviteter og gjøremål, og er spurt om hvor ofte de deltar i slike. De er også spurt om hvordan de oppfatter åpenheten og tilgjengeligheten til organiserte aktiviteter og arrangementer i studentmiljøet. Fritidsaktiviteter og gjøremål Figuren viser hvor ofte de internasjonale studentene utøver ulike fritidsaktiviteter. De er ofte sammen venner, og en majoritet er aktive mht. trenings- og mosjonsaktiviteter. Fritidsaktiviteter How often have you participated/do you participate in the following activities/facilities during your stay in Trondheim? % Aldri Sjeldnere enn mnd. Månedlig Ukentlig Flere dgr/uke Rekreasjonsaktiviteter utendørs Trening 1 2 Sammen med venner Studentpolitikk 2 Studentforeninger Restaurant, kafe, pub Treningssenter Religiøse aktiviteter 1 Kino, konsert, teater, museum Offentlig bibliotek 0 1 Frivillig arbeid (Studentersamf.) Det er få som driver studentpolitisk eller frivillig arbeid i studentmiljøet (i tilknytning til Studentersamfundet). % av de internasjonale studentene deltar ukentlig i religiøse aktiviteter På neste side er disse svarene regnet om til antall dager per uke for hver aktivitet, og gjennomsnittstall vist for undergruppene (region/kjønn) ift. det totale gjennomsnittet. Dette viser hvordan gruppene avviker fra dette gjennomsnittet når det gjelder de ulike aktivitetene, for eksempel hvordan afrikanske studenter og asiatiske kvinner hyppigere enn andre deltar i religiøse aktiviteter, og at ikke-vestlige studenter sjeldnere er sammen med venner enn andre internasjonale studenter. Side 2

31 Fritidsaktiviteter gjennomsnittlig antall dager per uke Beregnet antall dager med fritidsaktiviteter: Flere ganger per uke = dager Ukentlig = 1 dag Månedlig = 0,2 dager Sjeldnere = 0,0 dager Aldri = 0 dager Gjennomsnitt int.nasj. studenter Afrikanske menn Afrikanske kvinner 0 0, 1 1, 2 2, Rekreasjon utendørs 0,10, 0, Gjennomsnitt int.nasj. studenter Asiatiske menn Asiatiske kvinner 0 0, 1 1, 2 2, 0, 0, 0, Trening 0, 1,1 1,2 1,01,2 Sammen med venner 1, 1, 1, 1, Studentpolitikk 0,10,2 0,1 0,0 Studentforeninger 0,2 0, 0, 0,2 0, Restaurant, kafe, pub 0,2 0, 0, 0,2 0, Treningssenter 0, 0, 0, 0,0, Religiøse aktiviteter 0, 1,01,1 0,, 0, Kino, konsert, teater, museum 0,1 0,0 0,1 Offentlig bibliotek 0,10,2 0, 0,2 0, Frivillig arbeid (Studentersamf.) 0,1 0,0 0,1 0,0 Fritidsaktiviteter gjennomsnittlig antall dager per uke Rekreasjon utendørs Gjennomsnitt int.nasj. studenter Europeiske menn Europeiske kvinner 0 0, 0, 0, 0, Beregnet antall dager med fritidsaktiviteter: Flere ganger per uke = dager Ukentlig = 1 dag Månedlig = 0,2 dager Sjeldnere = 0,0 dager Aldri = 0 dager 0, 1 1, 2 2, Trening 1,1 1,2 1,2 1, Sammen med venner 1, 1, 2,02,1 Studentpolitikk 0,0 0,1 0,10,2 Studentforeninger 0,1 0,2 0, Restaurant, kafe, pub 0, 0, 0, 0, Treningssenter 0, 0, 0, Religiøse aktiviteter 0,1 0,2 0,2 0, Kino, konsert, teater, museum 0,1 0,1 Offentlig bibliotek 0,1 0,2 0,2 Frivillig arbeid (Studentersamf.) 0,0 0,1 0,1 Side 2

32 Oppfatning av tilgjengeligheten til organiserte aktiviteter i studentmiljøet Studentene er spurt om de synes organiserte aktiviteter og arrangementer i studentmiljøet er åpne og tilgjengelige, dvs. om hvor lett det er å delta hvis de ønsker det. Som figuren viser var det få norske studenter som syntes det var vanskelig å delta i 0. Oppfatning av åpenheten i studentmiljøet How easy/hard do you find it to participate in activities organized in the student community? % Meget vanskelig å delta Ganske vanskelig å delta Verken/eller Ganske lett å delta Meget lett å delta Norge Aktivitetene oppfattes ikke som like lett tilgjengelige blant internasjonale studenter som kommer fra ikke-europeiske land. Særlig synes afrikanske menn at disse aktivitetene er lite tilgjengelige, men dette er også en holdning som deles av mange i de andre gruppene av ikkeeuropeere. Side 2

33 Tid brukt på studiet Figuren viser beregnet effektiv tid brukt på studiet basert på spørsmål om antall timer brukt per vanlige studieuke (ikke eksamensperioden) på hhv. obligatorisk undervisning, selvstendige studieaktiviteter hjemme og antall timer brukt på studiestedet totalt. Måten total tidsbruk er beregnet på framgår i figuren. Tiden på studiestedet som ikke er knyttet til obligatorisk undervisning er skjønnsmessig fratrukket 2% til pauser, sosiale aktiviteter osv. De internasjonale studentene bruker i gjennomsnitt effektivt om lag timer per uke på studiet i løpet av en vanlig studieuke, dvs. utenfor eksamensperioden. Dette er noe høyere enn for norske studenter i 0 (1 timer). Tidsbruk (gj.snitt timer) på studiet i en normaluke How many hours do you spend on campus during a typical school week (not during the examination period) here in Trondheim? 2 How many hours do you study off-campus during a typical school week (not during the examination period)? 1 Norge Norge Beregnet antall timer brukt på studiet: Antall timer obligatorisk undervisning + antall timer selvstendige studieaktiviteter hjemme + (antall timer på studiestedet antall timer med obligatorisk undervisning)*% How many hours of scheduled lecture, laboratory, and tutorial do you have during a typical school week (not during the examination period)? 1 Beregnet antall timer brukt på studiet Norge 0 Norge 0 1 Afrikanske studenter og menn fra Asia bruker mest tid på studiene, mens de andre gruppene ligger rundt gjennomsnittet for norske studenter. Antall timer som brukes på studiet blant norske studenter varierer mye med campus og fag. Legestudentene rapporterte at de brukte timer per uke, mens studentene på Gløshaugen, AMMT, AFT og AIT lå på snittet for internasjonale studenter ( timer). ALT, ASP, AHS og DMMH lå lavest med 2-2 timer per uke. Side 2

34 . Forholdene på studiestedet Undersøkelsen omfatter noen spørsmål om studentenes opplevelse av ulike forhold på studiestedet, som rapporteres i dette kapitlet. Studieprogresjon Det er en del ubesvart/vet ikke-svar på spørsmålene om studieprogresjon, og andelen varierer mellom gruppene. Det er litt uklart om dette betyr at de er usikre eller om det egentlig betyr at dette ikke er relevant dette semesteret. 1% sier at de ikke har hatt full studieprogresjon hittil i studiet (tilsvarende andel blant norske studenter i 0 var 10%). Om lag samme andel sier at de ikke skal følge normal studieprogresjon i det inneværende semesteret (1% blant norske studenter i 0). Studieprogresjon Tidligere i studiet Have you obtained/will you obtain the planned number ofcredits (0 credits) per semester? Inneværende semester Ja Nei Ubesvart Ja Nei Vet ikke Det er europeiske studenter og særlig europeiske menn - som i størst grad sier at de ikke kommer til å følge normal studieprogresjon i inneværende semester. Side 0

35 Meningsfylt studie og oppfatning av Trondheim som studieby 1% av de internasjonale studentene oppfatter studiet som lite meningsfullt, noe som er en klart høyere andel enn tilsvarende for norske studenter (basert på resultater fra 0). Andelen som ikke oppfatter studiet som meningsfylt er høyest blant afrikanske studenter, asiatiske kvinner og europeiske menn. Meningsfylt studie og Trondheim som studieby How meaningful/significant do you find your studies? % Meget lite meningsfullt Ganske lite meningsfullt Verken/eller Ganske meningsfullt Meget meningsfullt 2 How satisified are you with Trondheim as a city to be studying in? % Meget misfornøyd Verken/eller Meget fornøyd 10 0 Ganske misfornøyd Ganske fornøyd Norge Norge 0 1 De internasjonale studentene er stort sett fornøyde med Trondheim som studieby, selv om en noe større andel er misfornøyde enn blant norske studenter i 0. Tilfredsheten med Trondheim som studieby er relativt høy på tvers av gruppene blant de internasjonale studentene. Studieprogram med minst to personer i utvalget, som opplever studiet som lite meningsfylt (de utgjør til sammen om lag 0% av alle som har en slik oppfatning av studiet): IMEDIV/MN 10 EMNE/SV MSB1 MSELPOWER MSN1 NFUT AHS 2 IVTDIV 2 Side 1

36 Oppfatning forhold på studiestedet De internasjonale studentene har evaluert ulike forhold på studiestedet, som vist i figuren nedenfor. De fleste er fornøyde med forhold som tilgang på ulike fasiliteter, undervisningsklima, - struktur og kvaliteten på undervisningen/forelesningene. Tilfredshet med ulike forhold på studiested How satisfied are you with the following contitions regarding your studies? Meget misfornøyd Ganske misfornøyd Verken/eller Ganske fornøyd Meget fornøyd Uaktuelt/Vet ikke Kvalitet undervisning/forelesninger Undervisningsstruktur/-opplegg 2 1 Undervisningsklima Gruppearbeid/-undervisning 10 Problembasert læring i grupper Tilgang fasiliteter (grupperom, dataplass o.a.) 2 1 Studieveiledning om fagalt. og jobbmuligheter Medstudentenes motivasjon og innsats Smaken på maten i SiTs kafeer En majoritet er fornøyde med arbeidet som foregår i grupper, samt med medstudentenes motivasjon og innsats. Det er en del misnøye med studieveiledningen, og 1/ av de internasjonale studentene gir uttrykk for misnøye med smaken på maten i SiTs kafeer. Quality of teaching and lectures Structure of teaching and lectures Educational climate (formal vs. non-formal) Group work Problem-based learning in smaller groups Availability of study space, libraries, and computer labs Counselling regarding job opportunities and course specializations Motivation and attitudes of peers How the food purchased at campus cafes / restaurants tastes Side 2

37 Neste figur viser tilfredsheten (på skala 0 100) med forhold på studiestedet blant internasjonale studenter i 0 og norske studenter i 0. av de elementene som inngår i 0 var også med i undersøkelsen blant norske studenter i 0. Tilfredshet med ulike forhold på studiested Gjennomsnitt int.nasj. studenter Norske studenter 0 Kvalitet undervisning 0 Skalagjennomsnitt Gruppearbeid/-undervisning 1 Problembasert læring i grupper Tilgang fasiliteter 0 Studieveiledning Medstudentenes innsats Tilfredsheten med studieveiledningen og medstudentenes motivasjon og innsats er litt lavere blant de internasjonale studentene enn for norske studenter i 0. På de andre områdene avviker de internasjonale studentene positivt. Dette gjelder særlig for oppfatningen av tilgangen på fasiliteter som studieplass, dataplasser og biblioteksplasser. Figurene på neste side viser tilfredsheten med forhold på studiestedet i undergrupper av internasjonale studenter (kjønn/region, samt NTNU vs. HiST). Her kan en bl.a. se hvordan afrikanske kvinner har en mer negativ oppfatning enn afrikanske menn, særlig knyttet til synet på studieveiledningen og vurderingen av maten i SiTs kafeer. Tilfredsheten med tilgangen på slike fasiliteter varierte mye mellom studiestedene i 0-målingen blant norske studenter; fra poeng på Øya til 1 poeng på ALT. Gjennomsnittet for de internasjonale studentene er likevel meget høyt, også om en sammenligner mot studiestedene med høyest tilfredshet blant norske studenter i 0. Side

38 Tilfredshet med ulike forhold på studiested Skalagjennomsnitt Kvalitet undervisning 0 Gjennomsnitt int.nasj. studenter Afrikanske menn Afrikanske kvinner Gjennomsnitt int.nasj. studenter Asiatiske menn Asiatiske kvinner Undervisningsstruktur/-opplegg Undervisningsklima Gruppearbeid/-undervisning 2 Problembasert læring i grupper 0 2 Tilgang fasiliteter 2 0 Studieveiledning 0 1 Medstudentenes innsats Smaken på maten i SiTs kafeer Tilfredshet med ulike forhold på studiested Skalagjennomsnitt Kvalitet undervisning 0 Gjennomsnitt int.nasj. studenter Europeiske menn Europeiske kvinner Gjennomsnitt int.nasj. studenter NTNU HiST Undervisningsstruktur/-opplegg 2 Undervisningsklima 2 2 Gruppearbeid/-undervisning Problembasert læring i grupper 0 Tilgang fasiliteter Studieveiledning 1 Medstudentenes innsats Smaken på maten i SiTs kafeer Side

39 Tilpasning til rammebetingelser på studiet Figuren viser i hvilken grad de internasjonale studentene syntes det var vanskelig å tilpasse seg rammebetingelser som evalueringsmetoder og karaktersystem. Tilpasning til rammebetingelser for studiet How difficult did you find it to adjust to the following conditions when you first began your studies in Trondheim? Evalueringsmetoder (tester, eksamener, presentasjoner) Meget vanskelig Ganske vanskelig Verken/eller Ganske lett Meget lett Undervisningsform ( lecture style ) Karaktersystem Andre studenters forventninger Mange har følt det vanskelig å tilpasse seg evalueringsmetodene og karaktersystemet. Dette gjelder i første rekke studenter som kommer fra land utenfor Europa, og særlig for afrikanske studenter og studenter fra. En god del av de internasjonale studentene synes også at det har vært utfordrende å tilpasse seg andre studenters forventninger. Undervisningsformen er det færre problemer med. Side

40 I hvilken grad spesielle forhold påvirker læringsmiljøet negativt Studentene er presentert for en del forhold og spurt om i hvilken grad de opplever at disse påvirker læringsmiljøet negativt for dem. Figuren nedenfor viser både svarfordelingen blant internasjonale studenter i 0 og norske studenter i 0. Et gledelig funn fra begge undersøkelser er at seksuell trakassering eller mobbing fra hhv. ansatte eller medstudenter er tilnærmet ikke-eksisterende blant norske studenter, og svært lite utbredt også blant internasjonale studenter. Forhold med negativ innvirkning på læringsmiljøet To wich extent do the following conditions NEGATIVELY INFLUENCE your learning environment? Internasjonale studenter 0 Norske studenter 0 Arbeidspresset på studiestedet Arbeidspresset på studiestedet 2 Press fra familie 2 Press fra familie 1 2 Press fra medstudenter Press fra medstudenter 1 1 Konsentrasjonsproblemer 1 0 Konsentrasjonsproblemer Forståelse av forelesere/underv. 1 2 Forståelse av forelesere/underv. 10 Uklare arbeidsoppgaver 10 Uklare arbeidsoppgaver 1 2 Seksuell trakassering fra medstudenter Seksuell trakassering fra medstudenter 1 Seksuell trakassering fra ansatte 0 1 Seksuell trakassering fra ansatte Mobbing fra medstudenter 1 1 Mobbing fra medstudenter Mobbing fra ansatte på lærestedet 1 1 Mobbing fra ansatte på lærestedet Det norske klimaet Ikke spurt om Aldri Sjelden Av og til Ofte Average workload Pressure from family to succeed Pressure from peers to succeed Concentration during lectures or studying Comprehension of lectures Unclear work tasks Sexual harassment from students Sexual harassment from faculty or other employees Bullying from students Bullying from faculty or other employees The Norwegian climate (temperature, rain-/snowfall, amount of daylight) Side

41 Resultatene viser at en betydelig andel av studentene i alle fall av og til opplever at konsentrasjonsproblemer, arbeidspress, problemer med å forstå undervisningen eller at arbeidsoppgavene er uklare virker negativt på læringsmiljøet. Hovedmønsteret i resultatene er det samme for internasjonale studenter, som for norske. De største avvikene gjelder arbeidspress og uklare arbeidsoppgaver, der de internasjonale studentene i større grad enn norske rapporterer at slike forhold har negativ innvirkning på læringsmiljøet. De to neste figurene viser prosentandelen som svarer at de ulike forholdene av og til eller ofte har negativ innvirkning på læringsmiljøet i undergrupper basert på kombinasjonen av kjønn og region. En stor andel blant internasjonale studenter fra Afrika og Asia opplever problemer med å forstå forelesninger/undervisningen. Dette gjelder særlig blant asiatiske kvinner. Afrikanske studenter (særlig menn) og asiatiske kvinner føler i større grad enn andre at press fra familie og medstudenter har negativ innvirkning på læringsmiljøet. Det norske klimaet har først og fremst negativ betydning for afrikanske studenter og asiatiske menn. Europeiske menn rapporterer i større grad enn andre internasjonale studenter at uklare arbeidsoppgaver påvirker læringsmiljøet negativt. Forhold med negativ innvirkning på læringsmiljøet Prosentandel Av og til + Ofte 0 Arbeidspresset på studiet Int.nasj. studenter Afrikanske menn Afrikanske kvinner Int.nasj. studenter Asiatiske menn Asiatiske kvinner Press fra familie Press fra medstudenter Konsentrasjonsproblemer 0 Forståelse av forelesere/underv. 0 Uklare arbeidsoppgaver Seksuell trak. medstudenter 0 0 Seksuell trakassering ansatte Mobbing fra medstudenter Mobbing fra ansatte på l.stedet Det norske klimaet Side

42 Forhold med negativ innvirkning på læringsmiljøet Prosentandel Av og til + Ofte 0 Arbeidspresset på studiet Int.nasj. studenter Europeiske menn Europeiske kvinner Press fra familie Press fra medstudenter 0 1 Konsentrasjonsproblemer Forståelse av forelesere/underv. 2 Uklare arbeidsoppgaver 2 Seksuell trak. medstudenter 02 Seksuell trakassering ansatte 0 1 Mobbing fra medstudenter 0 1 Mobbing fra ansatte på l.stedet 01 2 Det norske klimaet 2 Side

43 Undervisningsspråk og mestring av norsk Det er naturlig nok få internasjonale studenter som behersker norsk språk godt, særlig blant de som kommer fra land utenfor Europa. Undervisningsspråk og mestring av norsk How would you rate your level of comfort with the Norwegian language? % Meget ukomfortabel Verken/eller Meget komfortabel 2 Ganske ukomfortabel Ganske komfortabel 2 1 What percentage of your courses are offered in English? Prosentgjennomsnitt Studentene som i liten grad behersker norsk har tilnærmet utelukkende undervisning på engelsk. Undersøkelsen omfatter ikke spørsmål om hvor godt de behersker engelsk. Side

44 . Fysisk helse og ernæring De internasjonale studentene er spurt om sin fysiske helsetilstand, om eventuelle fysiske plager har medført problemer ift. studieprogresjonen, samt et par spørsmål om ernæring. Fysisk helsetilstand De aller fleste av de internasjonale studentene er ved god fysisk helse. Bare rent unntaksvis oppfatter noen den fysiske helsen som dårlig. De norske studentene egenrapporterte i 0 i noe mindre grad at den fysiske helsetilstanden var svært god, og i noe større grad at den verken var god eller dårlig. % av både internasjonale og norske (0) studenter oppgir at de har dårlig fysisk helse. Vurdering av egen fysisk helsetilstand How easy/hard do you find it to participate in activities organized in the student community? % Svært dårlig Dårlig Verken god eller dårlig God Svært god Norge De som oppgir å ha dårlig fysisk helse tilhører i hovedsak gruppen asiatiske studenter og afrikanske menn. Side 0

45 Figuren nedenfor viser andelen som oppgir å lide av ulike fysiske plager. Nedsatt syn, allergi/astma eller eksem, samt hodepine/migrene er de vanligste lidelsene. Fysiske plager Do you have anyofthe following ailments? % Nedsatt syn Allergi/astma/eksem Hodepine/migrene Problem mage/tarm Muskelplager Bevegelseshemming Nedsatt hørsel Anoreksi/bulimi Dysleksi Andre plager Int.nasj. 0 Norske 0 Internasjonale studenter sier i større grad enn norske at de har nedsatt syn og plages med hodepine/migrene. Det er særlig afrikanske kvinner som er overrepresentert blant de som lider av de vanligste fysiske lidelsene. Særlig er andelen blant dem som opplever hodepine/migrene høy. Side 1

46 Det er bare rent unntaksvis at fysiske plager ofte har gjort det vanskelig å gjennomføre daglige studieaktiviteter blant de internasjonale studentene, eller at det har hatt negativ innvirkning på muligheten til å gjennomføre studiet. Det er det samme bildet som blant norske studenter i 0. Konsekvenser for studiet av fysiske plager Have any physical ailments made it difficult to participate in studying activities during the past year? Have any physical ailments prevented you from successfully completing the necessary requirements to obtain your degree? Nei, aldri Ja, men unntaksvis Ja, noen ganger Ja, ofte Norge Norge 0 En andel på -% blant afrikanske - og asiatiske kvinner sier at de ofte har hatt problemer med å delta i studieaktiviteter som følge av fysiske lidelser. Side 2

47 Fysisk aktivitet Endringene i det fysiske aktivitetsnivået under oppholdet i Norge sammenlignet med i hjemlandet er meget spredt. av 10 sier at de er mindre fysisk aktive i Norge, mens 1/ er mer i fysisk aktivitet. Det er særlig afrikanske kvinner som sier at de er mindre fysisk aktive, men også afrikanske menn og asiatiske kvinner. Fysisk aktivitet How would you rate your degree of physical activity during your stay in Norway? % Would you say that you are more or less physically active during your stay in Norway than you were in your native country? % Meget inaktiv Verken/eller Meget aktiv Ganske inaktiv Ganske aktiv Mindre aktiv Som før Mer aktiv Studenter fra Europa og oppgir i større grad enn andre internasjonale studenter at de har et ganske eller meget høyt fysisk aktivitetsnivå. Side

48 Ernæring De fleste internasjonale studenter sier at de spiser sunt mens de er i Norge, men 1/ mener at de spiser mindre næringsrik mat enn i hjemlandet. Dette gjelder i mindre grad for afrikanske menn enn andre grupper blant de internasjonale studentene. Ernæring How would you rate your degree of healthy nutrition during your stay in Norway? % Would you say that you are eating more or less nutritious foods than in your home country since you have arrived in Norway? % How difficult is it for you to find food you like in Norwegian grocery shops? % Meget usunn Verken/eller Meget sunn Ganske usunn Ganske sunn Mindre Som før Mer Meget vanskelig Verken/eller Meget lett Ganske vanskelig Ganske lett ¼ sier at de spiser sunnere i Norge enn det de vanligvis gjør i hjemlandet. Denne andelen er høyest blant afrikanske kvinner og studenter fra. Mange internasjonale studenter har problemer med å finne mat de liker i norske dagligvarebutikker. Dette gjelder i første rekke internasjonale studenter som kommer fra andre regioner enn Europa. Side

49 Tannlegebesøk og tannhelse av 10 internasjonale studenter går ikke regelmessig til tannlege, mens av 10 går enten ikke regelmessig eller sjeldnere enn annethvert år. Denne andelen er klart høyest blant afrikanske studenter, og klart nest høyest blant studenter fra Asia. Disse andelene er lave blant internasjonale studenter fra Europa og. Tannlegebesøk How often do you go to see a dentist? % If you og to the dentist less than every two years, what is the reason for this? How would you evaluate your overall tooth- and gum-health? % Minst årlig Sjeldnere Annethvert år Ikke regelmessig For dyrt Ikke behov/har meget god tannhelse Meget god Verken/eller Meget dårlig 2 Ganske god Ganske dårlig Tannlegeskrekk Int.nasj. 0 Norske Den faste tannlegen er lite tilgjengelig Norge Annet Norge Selv om afrikanske studenter i liten grad går regelmessig til tannlege, så rapporterer de i stor grad god tannhelse. Dette bildet er noe mindre positivt blant asiatiske studenter. Side

50 . Hvordan de har det følelsesmessig Undersøkelsen inneholder en del spørsmål som skal beskrive hvordan de internasjonale studentene føler seg til vanlig, og om personlige trivselselementer. Mulige traumatiske opplevelser i løpet av livsløpet Studentene er spurt om de i løpet av livet har opplevd ulike forhold som en kan tenke seg kan påvirke deres psykiske helsetilstand og motstandskraft eller robusthet. Noen av disse spørsmålene ble også stilt på samme måte til norske studenter i 0. De internasjonale studentene har i større grad enn norske opplevd trakassering og høyt konfliktnivå i familien. Mulige traumatiske opplevelser In the course ofyour life, have you experienced any ofthe following? % Krig Hungersnød Int.nasj. 0 Norske 0 0 Krig 2 Hungersnød 0 % blant int.nasj. studenter Europeiske menn Europeiske kvinner Dødsfall nære 1 Dødsfall nære 1 2 Tvunget til å forlate landet Tvunget til å forlate landet 02 Seksuelle overgrep Seksuelle overgrep 0 Psykisk/fysisk trakassering 1 2 Psykisk/fysisk trakassering 2 Egen alvorlig sykdom/skade 1 Egen alvorlig sykdom/skade Alvorlig sykdom/skade hos nære Høyt konfliktnivå i fam. Foreldre arbeidsløse Alvorlig sykdom/skade hos nære Høyt konfliktnivå i fam Foreldre arbeidsløse War Famine Death of a family member or close friend Forced to leave country Sexual offenses (e.g assault, unwanted sex, indecent exposure) Physical or emotional harassment Serious illness or injury Serious illness or injury of family member or close friend Tense family relations (e.g constant arguing, alcohol or narcotics misuse, physical or emotional abuse) Parents have become unemployed Side

51 Som figuren nedenfor viser har en stor andel blant de afrikanske studentene opplevd krig og hungersnød i løpet av livet. Mulige traumatiske opplevelser Krig 0 % blant int.nasj. studenter Afrikanske menn Afrikanske kvinner % blant int.nasj. studenter Asiatiske menn Asiatiske kvinner Hungersnød 0 0 Dødsfall nære 1 1 Tvunget til å forlate landet Seksuelle overgrep Psykisk/fysisk trakassering Egen alvorlig sykdom/skade 1 2 Alvorlig sykdom/skade hos nære 2 2 Høyt konfliktnivå i fam Foreldre arbeidsløse Afrikanske kvinner har i stor grad, både i absolutt og relativ forstand, opplevd seksuelle overgrep, psykisk/fysisk trakassering, alvorlig sykdom/skade på dem selv og høyt konfliktnivå i familien. Side

52 Bekymring for familie/venner i hjemlandet Det er bare 1 av afrikanske studenter som ikke bekymrer seg for familie/venner i hjemlandet. Særlig afrikanske kvinner bekymrer seg relativt mye for slekten hjemme. Bekymringer for familie eller venner i hjemlandet Are you currently anxious about the state of a family or friend in your home country? % Nei, ikke i det hele tatt Ja, litt Ja, mye Blant europeere og studenter fra er det få som bekymrer seg mye for familier og venner i hjemlandet. Side

53 Psykisk robusthet/motstandskraft Begrepet i overskriften kommer fra det engelske resilience, og betegner en måleskala som er brukt for å måle psykisk robusthet i ulike studier. Skalaen omfatter utsagn om hvordan de i løpet av den siste måneden har tenkt og følt om seg selv, og er inkludert i sin helhet i den foreliggende undersøkelsen. Svarene er avgitt på en skala fra 1 til, der betydningen av ytterpunkene er presisert. Retningen negativ vs. positiv varierer mellom utsagnene og svaralternativene. I presentasjonen er utsagn omkodet slik at 1 for alle er det mest negative svaralternativet, og det mest positive. Figurene på neste side viser gjennomsnittsskåren på hvert av utsagnene for hhv. internasjonale og norske studenter (sistnevnte fra 0- målingen). Utsagnene er omskrevet og forkortet. Fullstendige formuleringer kan leses ut av spørreskjemaet. De enkelte utsagnene er ikke så interessante hver for seg. Dataomfanget er redusert gjennom en faktoranalyse, basert på den norske målingen fra 0, som ga samme faktorløsning som i referansestudier: familiesamhold, selvbilde, sosial kompetanse, framtidsplaner, sosiale ressurser og strukturert stil. Figurene på neste side viser hvilke indikatorer/spørsmål som inngår i hver av de gruppene. På noen enkeltspørsmål avviker de internasjonale studentene samlet en del fra norske studenter (0). Blant annet rapporterer norske studenter i mindre grad at familien har felles forståelse av hvilke forhold som er viktige i livet, at de selv vet hvordan de skal løse sine personlige problemer og at de er flinke til å organisere tiden sin. Internasjonale studenter avviker negativt fra norske (0) på de fleste indikatorene knyttet til sosial kompetanse, når det gjelder vurdering av egen gjennomføringsdyktighet, samt det å innfinne seg med forhold som en ikke kan påvirke. Som figuren nedenfor viser er forskjellene likevel ikke store på indeksnivå når svarene kategoriseres (størst mht. sosiale forhold). Psykisk motstandskraft/robusthet - hovedområder Inndeling: Snittverdi på utsagnene som inngår i faktoren. 1-2=passer ikke, 2-=passer i liten grad, -=passer til Robusthetsfaktorer kategorier % en viss grad, -=Passer i stor grad. Familiesamhold Norske 0 Selvbilde 1 1 Svært liten I noen grad I liten grad I stor grad 1 Norske Sosial kompetanse 0 Norske Fremtidsplaner Norske Sosiale ressurser 1 Norske Strukturert stil Norske Se spørsmål 0 i spørreskjemaet. Side

54 Psykisk motstandskraft/robusthet - 1 Familiesamhold Familen verdsetter ens egenskaper Gjennomsnitt int.nasj. studenter Norske studenter 0 1 2,1,2 Får raskt beskjed hvis krise i familien,, Liker å finne på fellesaktiviteter i familien,, Familen lojal ovenfor hverandre Familien optimistisk i vanskelige perioder,,, Lik fam.forståelse om hva som er viktig,, Samhold i familien, Selvbilde Trives i familien Vet hvordan løse personlige problem,1,,1 Selvtillit i vanskelige perioder,,2 Tillit til egne besluttninger,, Innfinner seg med det man ikke kan påvirke,,1 Vokser i motgang,0,0 Sosiale ressurser Finner alltid en løsning Lett å komme på gode samtaleemner,,0, Lett for å komme i kontakt med andre Knytter vennskap lett,,,, Psykisk motstandskraft/robusthet - 2 Sosial kompetanse 1 Har alltid noen som kan hjelpe Gjennomsnitt int.nasj. studenter Norske studenter 0 2,, Latteren sitter løst sammen andre,,1 Samhold blant venner,2, Kan ta opp personlige tema med noen,2, Trives best sammen andre,,2 Har venner/familie som oppmuntrer,,2 Fleksibel i sosiale sammenhenger,, Får støtte fra familie/venner Fremtidsplaner Gjennomføringsdyktig,,,2, Har klare mål for framtiden Vet hvordan egne mål skal nås,,,, Strukturert stil Optimistisk for framtiden Organiserer tiden sin,2,,1,2 Planlegger,, Målbevisst,2, Har faste rutiner i hverdagen,, Side 0

55 Det er noen interessante forskjeller mellom undergrupper blant internasjonale studenter når det gjelder deres psykiske robusthet i hverdagen. Kvinner har generelt svakere selvbilde enn menn, men har samtidig generelt større sosial kompetanse. Robusthetskategorier i undergrupper 1 Fam.samhold Alle Afrikanske menn Afrikanske kvinner 2,,, Alle Asiatiske menn Asiatiske kvinner Fam.samhold,, Selvbilde,,,2 Selvbilde,,,1 Sosial komp.,2,, Sosial komp.,,, Fremtidsplaner,,2, Fremtidsplaner,,,0 Sos. ressurser,, Sos. ressurser,,0,,,2 Strukturert stil Strukturert stil Alle Europeiske menn Europeiske kvinner Fam.samhold,2,,,, Selvbilde,,,,1 Sosial komp.,1,, Gjennomsnitt på skala 1 - Fremtidsplaner,,,,0 Sos. ressurser,,, Strukturert stil,, Asiatiske menn rapporterer i større grad enn kvinner sterke sosiale ressurser, sterkt selvbilde og klare fremtidsplaner. Generelt så representerer manglende sosiale ressurser den sterkeste utfordringen. Dette tilsier tiltak som fokuserer på sosiale tilstelninger som kan bidra til økt kontakt mellom studentene, og bidra til flere kjennskapsbånd. I tillegg sliter en del med noe lavt selvbilde, uklare fremtidsplaner og manglende struktur på hverdagen. Side 1

56 Problemsymptomer Studentene er presentert for en liste med symptomer eller problemer folk av og til har. De har gitt en vurdering av hvor mye hvert symptom har vært til plage for dem i løpet av den siste tiden. Symptomer på mistrivsel Below is a list of sensations people sometimes experience. Please indicate how often the following sensations have impacted you in the past week. % Aldri Noen ganger Ofte Veldig ofte Engstelig Anspent Uten energi Lett for å gråte Tap av seksuell int. Dårlig appetitt Prosentandel Ofte + Veldig ofte Gjennomsnitt int.nasj. studenter Norske studenter (0) Redd eller engstelig Anspent eller opphisset Slapp og uten energi Lett for å gråte Tap av seksuell interesse Dårlig appetitt Vanskelig for å sove 0 0 Vanskelig for å sove 1 Håpløshet 0 2 Håpløshet Ensom Føler deg ensom 1 2 Tanker om å ta eget liv 1 Tanker om å ta ditt eget liv 2 Ikke interesse for noe 2 2 Føler ikke interesse for noe Alt krever stor anstrengelse 1 Alt krever stor anstrengelse 101 Er ikke er noe verd 2 1 Føler at du ikke er noe verd Misnøye med vekt 2 Misnøye med vekt 1 Ikke spurt om blant norske studenter Som grafikken til høyre viser så skiller de internasjonale studentene seg først og fremst fra norske ved at de i større grad opplever ensomhet. Det er motsatt når det gjelder søvnproblemer. Om lag hver fjerde internasjonale student har opplevd slapphet og mangel på energi gjennom en god del eller store deler av perioden. En tilsvarende andel blant de internasjonale studentene gir uttrykk for at de opplever ensomhet. Som vist på neste side er det relativt store forskjeller mellom både internasjonale studenter fra ulike regioner og kjønn når det gjelder dette. Side 2

57 Symptomer på mistrivsel Gjennomsnitt int.nasj. studenter Prosentandel Av og til + Ofte Afrikanske menn Afrikanske kvinner 0 Redd eller engstelig Gjennomsnitt int.nasj. studenter Asiatiske menn Asiatiske kvinner Anspent eller opphisset Slapp og uten energi 1 0 Lett for å gråte 2 Tap av seksuell interesse Dårlig appetitt 0 1 Vanskelig for å sove 2 Håpløshet 2 Føler deg ensom Tanker om å ta ditt eget liv 2 2 Føler ikke interesse for noe 1 Alt krever stor anstrengelse Føler at du ikke er noe verd 0 Misnøye med vekt Symptomer på mistrivsel Prosentandel Av og til + Ofte Redd eller engstelig Gjennomsnitt int.nasj. studenter Europeiske menn Europeiske kvinner Anspent eller opphisset 10 1 Slapp og uten energi 1 2 Lett for å gråte Tap av seksuell interesse 10 Dårlig appetitt 0 Vanskelig for å sove Håpløshet 1 1 Føler deg ensom 1 2 Tanker om å ta ditt eget liv 02 Føler ikke interesse for noe 2 Alt krever stor anstrengelse 10 1 Føler at du ikke er noe verd 0 Misnøye med vekt Side

58 Hvordan de føler seg symptomer på angst og depresjon Angst og depresjon er registrert med The Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS) se spørsmål i spørreskjemaet. Hvert spørsmål skåres fra null (fraværende) til tre (markert tilstede), og skåringene summeres til en depresjonsskåre (HADS-D) og en angstskåre (HADS- A). En sumskåre på åtte eller mer på en av de to delskårene regnes som grenseverdi for mulig klinisk angstlidelse eller depresjon. Hver dimensjon inneholder spørsmål. I figuren nedenfor er spørsmålene som kartlegger angst merket omrisset, mens resten måler depresjon. Merk at utsagnene i figuren er forenklet og dels omskrevet med essensen i meningsinnholdet. Verbalskalaen er i utgangspunktet ulik for utsagnene, og påstandene er opprinnelig dels positivt og dels negativt ladet. Symptomer på angst og depresjon Now some questions on how you feel. Please indicate a cross next to the reply that comes closest to what you have been feeling in the past week. Please do not spend too long when thinking of your response % Uro om at noe forferdelig vil skje Trist/ser ikke det morsomme i sit. Har hodet fullt av bekymringer Er i dårlig humør 1 2 Trist/ser ikke det morsomme i sit = angstsymptomer, mens resten er symptomer på depresjon 1 Prosentandel + Symptom betydelig tilstede Int.nasj. studenter Norske studenter (0) Fraværende 2 Markert tilstede Nervøs og urolig Nervøs og urolig Gleder meg ikke over ting 1 Jeg gleder meg ikke over ting slik Uro om at noe forferdelig vil skje 1 1 Har hodet fullt av bekymringer Er i dårlig humør 2 1 Kjenner meg ikke avslappet 0 0 Kjenner meg ikke avslappet 2 Føler at alt går langsommere 0 2 Føler at alt går langsommere 1 Urolig/sommerfugler i maven Urolig/sommerfugler i maven Bryr meg ikke om eget utseende 1 Bryr meg ikke om eget utseende Ser ikke med glede frem til hendelser 2 2 Ser ikke med glede frem til ting Plutselig få en følelse av panikk 1 Plutselig få en følelse av panikk 10 1 Gleder seg ikke over gode 2 1 Gleder seg ikke over bøker o.a. 1 Rastløs 2 Rastløs 2 2 De hyppigste symptomene er knyttet til angst-dimensjonen, slik det også var blant norske studenter i 0. Norske studenter oppga i større grad enn internasjonale at de bekymret seg, mens de internasjonale studentene på de fleste andre områdene i større grad sier at de har opplevd symptomene i løpet av den siste uka. Særlig er det en større andel som oppgir at de sjelden er i godt humør. Figurene på neste side viser prosentandelen med ulike symptomer i den siste uka i undergrupper blant de internasjonale studentene. Kvinner generelt og kvinner fra Asia spesielt er overrepresentert for de fleste symptomene. Side

59 Symptomer på angst og depresjon Prosentandel + Symptom betydelig tilstede Gjennomsnitt int.nasj. studenter Afrikanske menn Afrikanske kvinner Nervøs og urolig 2 = angstsymptomer, mens resten er symptomer på depresjon Gjennomsnitt int.nasj. studenter Asiatiske menn Asiatiske kvinner Gleder meg ikke over ting Uro om at noe forferdelig vil skje Trist/ser ikke det morsomme i sit. 1 2 Har hodet fullt av bekymringer Er i dårlig humør Kjenner meg ikke avslappet Føler at alt går langsommere Urolig/sommerfugler i maven 1 Bryr meg ikke om eget utseende Ser ikke med glede frem til ting 0 1 Plutselig få en følelse av panikk Gleder seg ikke over bøker o.a. 1 Rastløs 2 2 Symptomer på angst og depresjon Prosentandel + Symptom betydelig tilstede Nervøs og urolig Gjennomsnitt int.nasj. studenter Europeiske menn Europeiske kvinner = angstsymptomer, mens resten er symptomer på depresjon Gleder meg ikke over ting Uro om at noe forferdelig vil skje 1 Trist/ser ikke det morsomme i sit. 01 Har hodet fullt av bekymringer 1 1 Er i dårlig humør 1 1 Kjenner meg ikke avslappet 2 2 Føler at alt går langsommere 1 Urolig/sommerfugler i maven Bryr meg ikke om eget utseende Ser ikke med glede frem til ting 1 Plutselig få en følelse av panikk 0 1 Gleder seg ikke over bøker o.a. 1 Rastløs 2 Side

60 Som figuren nedenfor viser er angstsymptomene mer utbredt enn depresjon. Figuren viser prosentandelen med verdier under -, på og over grenseverdien ( poeng) på HADS-A og HADS-D. Symptomer på angst og depresjon (%) Angst Depresjon 1 1 Under grenseverdi Grenseverdi Over grenseverdi Norge 0 1 Norge 0 2 Ifølge denne beregningsmåten så har % av de internasjonale studentene grenseverdien og % ligger over denne mht. en mulig angstlidelse. Målemetoden HADS gir altså et svært høyt estimat for denne andelen, slik tilfellet også var i undersøkelsen blant norske studenter i 0. Blant de internasjonale studentene er potensielle angstlidelser særlig utbredt blant asiatiske kvinner, men er generelt utbredt hvis en ser bort fra europeiske menn. Undersøkelsen blant norske studenter i 0 dokumenterte at symptomspørsmålene i stor grad besvares med referanse til studiesituasjonen (kombinasjonen av å oppfatte studiet som lite meningsfylt og et problematisk forhold til alkohol økte sannsynligheten for å ha en mulig angstlidelse svært mye). Det er grunn til å tro at studiesituasjonen, mestring og meningsfullheten av denne, også er en sentral faktor blant internasjonale studenter. Trolig er sammenhengene mer kompliserte, og til dels forskjellig fra norske studenter. Det er likevel vanskelig å foreta en mer omfattende analyse av dette, fordi basene er så små når det skal kjøres separate analyser basert på kombinasjonen av kjønn og opprinnelsessted (region). Side

61 Andre del av figuren på forrige sider viser omfanget av mulige depresjonslidelser. Dette er mindre utbredt enn symptomer på angst, men klart mer utbredt enn tilsvarende blant norske studenter (0). Indikasjoner på depresjon er mest utbredt blant internasjonale studenter som kommer fra regioner utenfor Europa. Konsekvenser av følelsesmessige problem for studiet De internasjonale studentene er spurt om følelsesmessige problem har medført problemer for dem i studiesituasjonen. Som figuren nedenfor viser er det kun få som ofte opplever at det er tilfelle. Konsekvenser av følelsesmessige problem for studiet og fritidsaktiviteter Have you had any difficulties participating in study activities because of any emotional anxieties? Aldri Unntaksvis Av og til Ofte In the last year, have these emotional anxieties led to reduced activity in your leisure time? Norge 0 Have you failed to complete any of the requirements needed to obtain your degree because of any emotional anxieties? 10 2 Norge If you have experienced emotional anxieties, have these occurred in connection to the examination-period? Har opplevd problemer knyttet til eksamen Norge En stor andel av de internasjonale studentene (%) sier at de har opplevd følelsesmessige problem eller psykiske plager i forbindelse med eksamensperioden. Denne andelen er klart høyest blant studenter fra Asia. Er det slik at disse har en annen prestasjonskultur enn studenter fra andre regioner? Side

62 Støtte og behandling i forbindelse med psykiske plager % av de internasjonale studentene sier at de har søkt profesjonell hjelp for følelsesmessige problemer i løpet av det siste året. Om lag % har brukt SiTs psykososiale helsetjeneste. Denne andelen er høyest blant afrikanske kvinner og blant studenter fra. Støtte og behandling i forbindelse med følelsesmessige problem During the last year, have you seeked professional help for any emotional anxieties? Fra SiT Fra tj. utenfor SiT Både/og Resten (opp til 100%) har ikke Søkt profesjonell hjelp In the past year, have you confided in study counsellors, lecturers, or any other employees at your campus regarding any emotional anxieties you have experienced? Nei, ikke behov Nei, valgte å ikke Unntaksvis Få ganger Ofte In the past year, have you confided in friends, family, or other acquaintances regarding any emotional anxieties you have experienced? av 10 har snakket med studieveiledere, forelesere eller andre ansatte på lærestedet om følelsesmessige problemer, mens 1% sier at de har valgt å ikke gjøre dette. Venner og familie er en sentral ressurs for å snakke om slike problemer. Halvparten av de internasjonale studentene har snakket med disse om følelsesmessige problemer i løpet av det siste året. % sier at de valgte å ikke gjøre det, selv om de underforstått følte behov for det. Denne andelen er høyest blant studenter fra. Side

63 Omfanget av medisinbruk i forbindelse med psykiske lidelser er tilsynelatende lite, slik neste figur viser. Medikamenter In the past year, have you taken any medication related to any psychological ailments? Ikke behov Ikke brukt Mild sovemedisin/innsovning Sovemedisin Antidepressiva Annet De aller fleste har ikke følt behov for medisiner i forbindelse med slike problemer, eller har ikke brukt det i situasjoner hvor det kunne vært aktuelt. Side

64 Trivselsforhold i studiesituasjonen Mange forhold er av betydning for trivselen totalt i studiesituasjonen. De internasjonale studentene er presentert for flere slike 10, og spurt om hvor fornøyd de er med disse forholdene i løpet av den siste studieperioden. Trivselsforhold i studiesituasjonen Skalagjennomsnitt A number of conditions may have impact on one s wellbeeing when studying. How satisfied have you been with the following during this semester? % Gjennomsnitt int.nasj. studenter Meget misfornøyd Ganske misfornøyd Norske studenter (0) Verken/eller Ganske fornøyd Meget fornøyd Aktiviteter /gjennomføringsevne Gjennomføring av planer 0 Gjennomføring av planer Fysisk aktivitet 2 Fysisk aktivitet Tid brukt på studieakt Tid brukt på studieakt. 2 Måten tiden brukes på 1 1 Måten tiden brukes på 0 Mengden av oppg. hjemme 2 Mengden av oppg. hjemme 1 Arb.mengde på studiet Arb.mengde på studiet Oppg.fordeling ift. samboere Deltakelse sosiale akt Oppg.fordeling ift. samboere Relasjoner/sosiale forhold Deltakelse sosiale akt. Forhold til familie Forhold til familie 0 Forhold til venner Forhold til venner Fam. holdning til dine valg 1 Fam. holdning til dine valg Forhold til kjæreste Søvn og hvile Forhold til kjæreste Avkobling Søvn og hvile 2 Maten du spiser 1 2 Maten du spiser 0 Holdning til studiene Mengde fritid Din økonomiske situasjon Holdning til studiene Mengde fritid Økonomi Din økonomiske situasjon 10 Your implementation of planned activities The amount of physical activity The amount of time you spend on studying The way you spend your time The tasks awaiting you upon arrival at home from school The workload demanded of your studies The distribution of household tasks between you and the people you live with Your participation in social and cultural activities Your relationship with your family Your relationship with your friends Your family s attitude towards your choices (both study-related and personal) Your relationship with your romantic partner Your sleep and rest The food you eat Your attitude towards your studies The duration of time off school (including weekends and holidays) Your economic situation Side 0

65 De internasjonale studentene bekymrer seg i størst grad over manglende fysisk aktivitet, økonomien, tiden som brukes på studiet og oppgavefordelingen mellom dem de bor sammen med. Sammenlignet med undersøkelsen blant norske studenter i 0, så er de internasjonale studentene mer fornøyd med familierelasjonen, holdningen til studiet og mengden av fritid. De norske studentene (0) avviker særlig positivt når det gjelder deltakelse på sosiale og kulturelle aktiviteter, noe som ikke er overraskende. De er i gjennomsnitt også mer fornøyde med forhold som arbeidsdelingen hjemme (der de bor), mengden av oppgaver hjemme og forholdet til livsledsager/kjæreste. Figurene på neste side viser skalagjennomsnitt på spørsmålene blant grupper av internasjonale studenter, basert på kjønn og region. Her kan en blant annet se at afrikanske kvinner i liten grad er fornøyde med eget fysiske aktivitetsnivå, og at det er utbredt misnøye med egen økonomiske situasjon i denne gruppen. Studenter fra er relativt lite fornøyde med tiden de bruker på studieaktiviteter. Det tas forbehold om ulikt meningsinnhold ift. den norske formuleringen som er: At du bruker nok tid på studieaktiviteter. Side 1

66 Trivselsforhold i studiesituasjonen Skalagjennomsnitt Aktiviteter /gjennomføringsevne Gjennomføring av planer Fysisk aktivitet Tid brukt på studieakt. Gjennomsnitt int.nasj. studenter Afrikanske menn Afrikanske kvinner Gjennomsnitt int.nasj. studenter Asiatiske menn Asiatiske kvinner Måten tiden brukes på Mengden av oppg. hjemme Arb.mengde på studiet 2 Oppg.fordeling ift. samboere Relasjoner/sosiale forhold Deltakelse sosiale akt. 0 0 Forhold til familie Forhold til venner Fam. holdning til dine valg Forhold til kjæreste Avkobling Søvn og hvile Maten du spiser Holdning til studiene Mengde fritid Økonomi Din økonomiske situasjon 0 Trivselsforhold i studiesituasjonen Skalagjennomsnitt Gjennomsnitt int.nasj. studenter Europeiske menn Europeiske kvinner Aktiviteter /gjennomføringsevne Gjennomføring av planer 0 Fysisk aktivitet Tid brukt på studieakt. Måten tiden brukes på 0 Mengden av oppg. hjemme Arb.mengde på studiet 1 1 Oppg.fordeling ift. samboere 0 Relasjoner/sosiale forhold Deltakelse sosiale akt. 0 Forhold til familie 1 Forhold til venner 0 Fam. holdning til dine valg 2 Forhold til kjæreste Avkobling Søvn og hvile Maten du spiser 0 Holdning til studiene Mengde fritid Økonomi Din økonomiske situasjon 1 2 Side 2

67 . Tobakk, alkohol og narkotika Dette kapitlet beskriver de internasjonale studentenes bruk av tobakk, alkohol og narkotika. Tobakk % av de internasjonale studentene oppgir at de er faste røykere, mens % røyker av og til. Disse tallene avviker ikke mye fra undersøkelsen blant norske studenter i 0. Røyking Do you smoke? % Fast Av og til Har sluttet Nei 100 How many cigarettes a day do you normally smoke? Gjennomsnitt. Fast Av og til 0 1 Int.nasjonale 0 Norge 0 Norge 0 10 De internasjonale studentene som røyker fast oppgir i gjennomsnitt sigaretter som et vanlig dagsforbruk, mot sigaretter i samme gruppe blant norske studenter i 0. Det er særlig europeiske og asiatiske menn som står for røykingen blant de internasjonale studentene. Afrikanske menn og studenter fra røyker i liten grad. Side

68 Alkohol Om lag 0% av norske studenter (0) drikker alkohol minst ukentlig, mens om lag hver 10. student drikker alkohol minst 2 ganger per uke. Disse andelene er ikke så ulike for internasjonale studenter, selv om det er store forskjeller mellom undergruppene. En majoritet av studentene fra Asia og Afrika drikker sjeldnere enn månedlig eller er totalt avholdende. Vestlige internasjonale studenter drikker i stor grad alkohol, i alle fall annenhver uke. Alkohol How often do you drink alcohol? % - dgr. per uke 2- dgr. per uke Ukentlig Annenhver uke Månedlig Sjeldnere Aldri How many units of alcohol do you normally consume during a typical drinking occasion? (one unit is ounces/0, litres of beer, ounces/2 dl of wine, or 1, ounces/ cl of spirits) 1-2 u. - u. - u. - u u Norske Norske Menn Menn 1 2 Kvinner 2 1 Kvinner Den store forskjellen mellom internasjonale studenter inklusive de vestlige og norske ser en på spørsmålet om hvor mye de normalt drikker på en typisk drikkedag. En stor andel av de norske studentene, og særlig blant menn, drikker gjerne minst alkoholenheter på en slik dag/kveld. Med et lite unntak for studenter fra, så er dette helt uvanlig for internasjonale studenter. Dette er nok et meget godt bilde av det som generelt kalles den norske drikkekulturen, og studentversjonen av denne. Side

69 AUDIT (The Alcohol Use Disorders Identification Test) AUDIT er en internasjonalt brukt risikoskala for alkoholrelaterte helseskader som ble utviklet for WHO, og siden blant annet er brukt i undersøkelser blant studenter ved UiO (HELT 0, HELT 0 og Student 0) og SiT (0). Måleinstrumentet omfatter 10 spørsmål med formål å fange opp grad av risiko i forhold til forbruksmønster, ubehag og konsekvenser av drikking. Målet er å avdekke problemdrikking i en tidlig fase. Beskrivelsen er basert på SIRUS-rapport nr. /0: Studenter og rusmidler, av Tefre, Amundsen, Nordlund og Lund. Spørsmål Svaralternativer Skåring Hvor ofte drikker du alkohol? aldri månedlig eller sjeldnere to til fire ganger i måneden to til tre ganger i uken fire ganger i uken eller mer 2 Hvor mange alkoholenheter tar du på en typisk drikkedag? (En alkoholenhet er 10-1 gram etanol, dvs. en halvliter pils, ett glass rødvin, en vanlig drink e.l). Hvor ofte drikker du seks alkoholenheter eller mer? Hvor ofte har du i løpet av det siste år ikke vært i stand til å stoppe å drikke etter at du hadde begynt? Hvor ofte har du i løpet av det siste år unnlatt å gjøre ting du skulle gjort på grunn av drikking? Hvor ofte har du i løpet av det siste år trengt en drink om morgenen for å komme i gang etter en sterk drikking dagen før? Hvor ofte har du i løpet av det siste år hatt skyldfølelse eller samvittighetsnag på grunn av drikking? Hvor ofte har du i løpet av det siste år ikke husket hva som hendte kvelden før på grunn av drikking? Har du eller noen annen blitt skadet som følge av din drikking? 10 Har en slektning eller venn, eller lege (eller annen helsearbeider) engstet seg over drikkingen din, eller antydet at du burde redusere? eller flere aldri sjeldnere enn månedlig noen ganger i måneden noen ganger i uken daglig eller nesten daglig nei ja men ikke i løpet av siste år ja i løpet av siste år Side

70 Figuren viser svarfordelingen på symptomspørsmålene som, i tillegg til spørsmålene om hvor ofte og hvor mye de drikker, inngår i AUDIT (figuren viser også svarfordelingen på spørsmål om hvor ofte de drikker alene, som ikke inngår i AUDIT). Symptomer på problematisk forhold til alkohol In the last year, how often have the following statements applied to you? % Internasjonale studenter 0 Aldri Sjeldnere enn månedlig Noen ganger i måneden Noen ganger i uka Daglig eller nesten daglig Norske studenter 0 Drukket mer enn alkoholenheter 1 1 Drukket mer enn alkoholenheter Ikke klart å stoppe 1 Ikke klart å stoppe 2 1 Unnlatt å gjøre ting du skulle ha gjort 1 1 Unnlatt å gjøre ting du skulle ha gjort 0 2 'Reparert' 100 'Reparert' Skyldfølelse 2 Skyldfølelse 0 'Black out' 2 1 'Black out' 1 1 Drukket alene 2 1 Drukket alene 2 1 Have you or someone you know become injured due to your drinking? Has a friend, family member, doctor, or other health-care professional expressed concern over your drinking habits and indicated you should reduce your alcohol consumption?% Nei Ja, men ikke siste år Ja, i løpet av siste år Egen eller andre blitt skadet som følge av din drikking Bekymring fra slekt, venn, lege, helsepersonell 2 Egen eller andre blitt skadet som følge av din drikking Bekymring fra slekt, venn, lege, helsepersonell 2 De norske studentene rapporterer i større grad problemsymptomer enn de internasjonale studentene. Det som særlig skiller dem er hvor ofte de drikker mye, altså mer enn alkoholenheter. Side

71 Studentenes drikkeatferd er inndelt i fire kategorier: ingen eller liten risiko, noe risiko, høyrisiko og alvorlig risiko for deres helse. Risikogrensene er satt lavere for kvinner enn for menn, fordi forskning har vist at kvinner har en høyere grad av sårbarhet for alkoholskader enn menn. Grensene for inndeling er slik: Kvinner: Ingen eller liten risiko 0-, Noe risiko -, Høyrisiko -10, og Alvorlig risiko +. Menn: Ingen eller liten risiko 0-, Noe risiko -10, Høyrisiko -, og Alvorlig risiko 1 +. Graderingen er relativ og må tolkes med forsiktighet. Grensene for når et alkoholkonsum og drikkemønster blir risikofylt kan ikke settes eksakt, men skalaen har vist god sensitivitet (antall i risikogruppen identifisert / totalt antall i risikogruppen) og spesifisitet (antall uten risiko riktig plassert / totalt antall uten risiko) eller at en vil fange opp de fleste med problematisk alkoholatferd, og samtidig ikke få med særlig mange som ikke har slike problemer. AUDIT-skåre for studenter i undergrupper (%) Ingen eller liten risiko Noe risiko Høy risiko Alvorlig risiko Norske (0) Mann Kvinne 2 1 av 10 (%) av de internasjonale studentene plasseres i de to laveste risikogruppene. I SiTs undersøkelse fra 0 var denne andelen %, og i undersøkelsen på UiO i 0 var den %. En klar konklusjon er at risikoen for helseskader og alkoholrelaterte problemer er langt mer utbredt blant norske enn internasjonale studenter, og at ikke-vestlige studenter i meget liten grad er berørt av dette problemkomplekset. Side

72 Negative erfaringer med festing/alkoholkonsum I tråd med lavere drikkevolum så rapporterer de internasjonale studentene også i klart mindre grad negative konsekvenser for dem selv av egen drikking, sammenlignet med norske studenter (0). Negative konsekvenser av egen drikking During your period ofstudy, have you, in connection with your own alcohol consumption Aldri 1-2 ganger - ganger ganger eller mer For de som har en slik opplevelse; Has this happened at a student party? Merk lave baser for int.nasjonale studenter, siden dette gjelder få Vært borte fra undervisning Norske (0) Vært borte fra undervisning Fått uønsket seksuell oppmerksomhet Norske (0) Hatt ubeskyttet sex Norske (0) Fått uønsket seksuell oppmerksomhet Hatt ubeskyttet sex 1 Int.nasj. 0 Norske 0 Blitt innblandet i krangel Norske (0) Blitt innblandet i krangel 2 Blitt innblandet i slossing Norske (0) Blitt innblandet i slossing 0 2 Gjort noe straffbart Norske (0) 10 2 Gjort noe straffbart 0 1 av internasjonale studenter har vært borte fra undervisning, forelesning, kurs eller grupper som følge av egen drikking, men dette har i hovedsak vært enkeltstående tilfeller. Andre konsekvenser rapporteres i liten grad i denne gruppen. Side

73 Når det gjelder negative konsekvenser i tilknytning til andres alkoholkonsum, så er også dette noe som internasjonale studenter har opplevd i mindre grad enn norske. Dette skyldes nok også i hovedsak at de har et annet drikkemønster, og i mindre grad deltar på utagerende festing. Negative konsekvenser av andres drikking During your period ofstudy, have you, in connection with someone else s alcohol consumption Aldri 1-2 ganger - ganger ganger eller mer For de som har en slik opplevelse; Has this happened at a student party? Merk lave baser for int.nasjonale studenter, siden dette gjelder få Fått ødelagt en hyggelig kveld Norske (0) Fått ødelagt en hyggelig kveld Vært utsatt for vold Norske (0) Vært utsatt for vold 1 Int.nasj. 0 Norske 0 Fått uønsket seksuell oppmerksomhet Norske (0) 2 1 Fått uønsket seksuell oppmerksomhet 1 2 Sluttet å omgås noen som drikker mye Norske (0) 1 Sluttet å omgås noen som drikker mye 0 Likevel sier ¼ av de internasjonale studentene at de har opplevd å få ødelagt en hyggelig kveld i forbindelse med andres alkoholkonsum. Om lag hver. Internasjonale student har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet i slike sammenhenger. Figuren på neste side viser at dette i liten grad gjelder for studenter fra Asia. Side

74 Negative konsekvenser av andres drikking i undergrupper Fått ødelagt en hyggelig kveld Fått uønsket seksuell oppmerksomhet Aldri 1-2 ganger - ganger ganger eller mer Vært utsatt for vold Sluttet å omgås noen som drikker for mye Holdning til alkohol i studentmiljøet Studentene ble presentert for noen utsagn om alkoholbruk, som de skulle si seg mer eller mindre enig i. Neste figur viser hovedresultatene fra denne delen av undersøkelsen for internasjonale studenter til venstre og norske studenter (0) til høyre. Både norske og internasjonale studenter er i stor grad enige i at det drikkes for mye i studentmiljøet, og de internasjonale studentene i enda større grad enn norske studenter. De internasjonale studentene gir klart uttrykk for at de foretrekker en partner som ikke drikker for mye. 1 There is too much drinking among students in Trondheim Many students become unpleasant when they are drinking Parties become more fun when alcohol is consumed There should be more alcohol-free events for students If I drink, I have more courage to break the ice with a member of the opposite sex I believe it is important to express concern when a friend is drinking too much If I drink alcohol I feel that I am more attractive as a romantic partner I prefer a romantic partner who does not drink too much 1 Merk at formuleringen i den norske undersøkelsen er Jeg liker best en partner som holder seg edru, mens formuleringen i inneværende undersøkelse framgår av siste linje i fotnoten ovenfor. Det er en nyanseforskjell i meningsinnholdet i de to formuleringene som gjør at en ikke uten videre kan sammenligne svarene. Side 0

75 Holdning til alkohol i studentmiljøet To what extent do you agree with the following statements (%) Internasjonale studenter 0 Norske studenter 0 Helt uenig Litt uenig Litt enig Helt enig Det drikkes for mye i studentmiljøet Det drikkes for mye i studentmiljøet 2 1 Mange blir ubehagelige når de drikker 2 2 Mange blir ubehagelige når de drikker 1 Fester blir morsommere når det drikkes alkohol Fester blir morsommere når det drikkes alkohol 10 Det burde være flere alkoholfrie studenttilbud 2 0 Det burde være flere alkoholfrie studenttilbud 2 2 Blir modigere ift. 'sjekking' hvis jeg drikker 1 Blir modigere ift. 'sjekking' hvis jeg drikker Tar opp med venner når de drikker for mye 1 1 Tar opp med venner når de drikker for mye 0 Blir mer 'ettertraktet' hvis jeg drikker 2 1 Blir mer 'ettertraktet' hvis jeg drikker 1 1 Liker best en edru partner 2 1 Liker best en edru partner Både internasjonale og norske studenter mener i relativt stor grad at fester blir morsommere når det drikkes alkohol, men de norske studentene mener i langt større grad at dette er tilfelle. Om lag av 10 i begge grupper sier at mange blir ubehagelige når de drikker. 2/ av de norske studentene synes at det burde være flere alkoholfrie studenttilbud, mens ½ av de internasjonale studentene mener dette. Figurene på neste side viser andelen som er helt eller litt enige i utsagnene i undergrupper blant internasjonale studenter basert på kjønn og opprinnelsessted (region). Europeiske menn og studenter fra er mest avvikende. Mest slående er hvordan europeiske kvinner avviker fra europeiske menn i synet på disse forholdene, og har holdninger som bedre korresponderer med afrikanske og asiatiske studenter. Side 1

76 Holdning til alkohol i studentmiljøet Prosentandel helt og litt enig 0 Det drikkes for mye i studentmiljøet Int.nasj. studenter Afrikanske menn Afrikanske kvinner Int.nasj. studenter Asiatiske menn Asiatiske kvinner Mange blir ubehagelige når de drikker Fester blir morsommere når det drikkes 2 Flere alkoholfrie studenttilbud 0 Blir modigere ift. 'sjekking' hvis jeg drikker 10 1 Tar opp med venner når de drikker for mye 2 0 Blir mer 'ettertraktet' hvis jeg drikker 1 0 Liker best en edru partner Holdning til alkohol i studentmiljøet Prosentandel helt og litt enig Int.nasj. studenter Europeiske menn Europeiske kvinner Det drikkes for mye i studentmiljøet 0 Mange blir ubehagelige når de drikker Fester blir morsommere når det drikkes 2 Flere alkoholfrie studenttilbud 0 Blir modigere ift. 'sjekking' hvis jeg drikker 1 Tar opp med venner når de drikker for mye 100 Blir mer 'ettertraktet' hvis jeg drikker 0 Liker best en edru partner Side 2

77 Narkotika Hver fjerde student (gjelder både norske og internasjonale studenter) har prøvd narkotika i løpet av livsløpet. Hasj og marihuana er dominerende som narkotisk rusmiddel. Narkotika Have you ever tried narcotics? % Ja Nei If you have used narcotics, howmany times have you used the following during the past year? Base: de som har brukt narkotika 2 Int.nasjonale 0 Aldri 1- ganger -0 ganger Mer enn 0 ganger 100 Hasj, Marihuana Amfetamin Kokain/Crack Heroin Ecstacy Legemidler benyttet til beruselse Andre narkotiske stoffer Norske 0 2 Hasj, Marihuana Amfetamin Kokain/Crack Heroin 100 Ecstacy 1 t 0 2 Legemidler benyttet til beruselse Andre narkotiske stoffer 2 Blant de internasjonale studentene så er det studenter fra vestlige land som har erfaring med narkotika. Blant disse er det også en del som har erfaring med tyngre stoffer som Ecstasy og Kokain i løpet av det siste året. Det er likevel tilnærmet ingen som bruker slike stoffer jevnlig. Side

78 Vedlegg 1. Utvalgsbeskrivelse Målgruppen er internasjonale studenter, dvs. studenter som ikke er norske statsborgere, på læresteder i Trondheim. Populasjonen ble oversendt fra lærestedene. Tabellen nedenfor viser fordelingen av studentene - og svarandeler per lærested. Det opprinnelige registeret fra NTNU inneholdt både dubletter og studenter som ennå ikke hadde kommet til Norge. Registeret besto deretter av studenter. Av disse fikk vi skjema i retur på grunn av adresse- og andre feil. Det er totalt gjennomført intervju, som gir en netto svarandel på 1%. Det er altså gjennomført intervju med nesten 1/ av hele populasjonen, noe som gir et godt grunnlag for kartleggingen av situasjonen. Internasjonale studenter - fra register til utvalg - N Oppr. Register Etter kontroll Etter retur/ny kontroll Svar Svar (%) NTNU 1 2 HiST 2 1 DMMH Svarandelen er svært lav på DMMH, lav på HiST og bra på NTNU. Antall svar på HiST er bare 2, men siden de utgjør 1/ av populasjonen vises noen hovedresultater som gjelder lærestedene for disse også. Tabellen nedenfor viser over og underrepresentasjon basert på kjønn og region. Over-/underrepresentasjon basert på kjønn og region Registerdata % Intervjudata % N Over-/underrepr. Menn Afrika 1,0, 1, Asia 1,, 0, Skandinavia 1, 1,1 0, Europa (unntatt Skandinavia) 2, 1,2 0,0 USA/Canada 1,0 1,1 1,1 Sør-/Latin-Amerika 1, 1, 0,0 Oseania 0, 0, 1 0, Kvinner Afrika,,1 1 1, Asia 10,0 1, 1, Skandinavia 2,1 2, 1,0 Europa (unntatt Skandinavia) 1,2 2, 1,2 USA/Canada 1,2 0, 1 0,2 Sør-/Latin-Amerika 1,0 1, 1, Oseania 0,1 0 Side

79 Kvinner er generelt overrepresentert. Afrikanere er overrepresentert særlig kvinner. Menn fra Asia er underrepresentert, mens det er motsatt for asiatiske kvinner. Europeiske menn er kraftig underrepresentert i utvalget. På bakgrunn av dette er det laget en produktvekt som tar hensyn til kjønns- og regionfordelingen, for å bidra til at totalresultatene gir et representativt bilde av internasjonale studenter i Trondheim. Neste tabell viser enkeltland, med minst internasjonale studenter i populasjonen, som er kraftig underrepresentert i utvalget. Land med minst int. studenter og svarandel < % N - populasjon N - utvalg Svarandel (%) SPANIA SVERIGE INDIA 1 1 DANMARK 1 HELLAS 1 ASERBAJDSJAN 0 0 AUSTRALIA 1 1 Vekten tar ikke hensyn til forskjeller internt i regionene, da dette ville gi meget store eller små vekteverdier for enkeltrespondenter, og dermed ville innebære en uforsvarlig stor manipulering med dataene. Vekten som brukes har verdier fra 0, (2 respondenter har vekteverdi under 0,) til 2,2 ( respondenter har vekteverdi over 1,). Tabellen nedenfor viser hvor stor andel utvalget utgjør av populasjonen i de ulike regionene, og hvordan grupperinger er foretatt ved nedbrytning av resultatene på region. Antall intervju per region, og som andel av populasjonen N % av pop. Afrika Asia Skandinavia 10 Europa (unntatt Skandinavia) 1 2 USA/Canada Sør-/Latin-Amerika Oseania Det amerikanske kontinent og Oseania (= Australia) er en sammensatt gruppe, men antall intervju i hver av undergruppene gjør en slik grov sammenslåing nødvendig. Side

80 Som tabellen nedenfor viser så er internasjonale studenter som kommer fra land utenfor Europa i liten grad representert i HiST-utvalget. Nedbrytninger på lærested er derfor i første rekke interessant for spørsmål som gjelder lærestedene direkte, dvs. evaluering av forhold på lærestedene. Antall intervju per region på læresteder NTNU HiST DMMH Afrika Asia Skandinavia Europa (unntatt Skandinavia) USA/Canada Sør-/Latin-Amerika Oseania Figuren viser foreldrenes høyeste utdanning, totalt og fordelt på undergrupper. Foreldrenes utdanningsnivå er generelt lavest for afrikanske studenter. Foreldrenes høyeste utdanning Foreldre med høyere utdannelse Univ./h.skole What is the highest form of education that your father has completed? % Begge En Ingen 2 Vid.gående Grunnskole Univ./h.skole What is the highest form of education that your mother has completed? % Vid.gående 0 1 Grunnskole 1 Norge (0) 2 I alle gruppene er det forskjell mellom kjønnene. Kvinnene blant de internasjonale studentene har i større grad foreldre med høy utdanning enn menn fra samme region. Side

81 Tabellen viser studieansiennitet i Trondheim, totalt og i undergrupper. Afrikanske studenter generelt, samt Asiatiske menn, har i større grad enn andre grupper studert i Trondheim mer enn 2 semestre. På grunn av slike systematiske forskjeller mellom gruppene som er definert på basis av kombinasjonen av kjønn og kulturbakgrunn, så er det i utgangspunktet problematisk å bryte ned hovedresultater på bakgrunnsvariabler som for eksempel studieansiennitet. Forskjellene vi i så fall tildekkes eller i realiteten skyldes en felles bakenforliggende variabel (kjønn/region). Slike variabler burde brukes til nedbrytninger innen for hver hovedkategori (for eksempel studieansiennitet i kombinasjon med opprinnelsesland), men slike nedbrytninger er problematiske pga. lave baser. Side

Truls Nedregård avdelingsleder, TNS Gallup. Presentasjon 10. nasjonale konferanse om inkluderende læringsmiljø, Trondheim 21.

Truls Nedregård avdelingsleder, TNS Gallup. Presentasjon 10. nasjonale konferanse om inkluderende læringsmiljø, Trondheim 21. Truls Nedregård avdelingsleder, TNS Gallup Presentasjon. nasjonale konferanse om inkluderende læringsmiljø, Trondheim 1. oktober 0 SHoT 0 Norge største undersøkelse om studenters helse og trivsel. Målgruppe:

Detaljer

Helse- og trivselsundersøkelse blant studenter i Trondheim 2007

Helse- og trivselsundersøkelse blant studenter i Trondheim 2007 SiT, Velferdstinget, NTNU, HiST, DMMH Helse- og trivselsundersøkelse blant studenter i Trondheim 00 Notat av Truls Nedregård, TNS Gallup Forord Undersøkelsen er gjennomført blant norske heltidsstudenter

Detaljer

Helse- og trivselsundersøkelse (HTU) blant studenter i Stavanger/Sandnes Mars Oppsummering

Helse- og trivselsundersøkelse (HTU) blant studenter i Stavanger/Sandnes Mars Oppsummering Helse- og trivselsundersøkelse (HTU) blant studenter i Stavanger/Sandnes Mars 2015 Oppsummering Om HTU Formålet med undersøkelsen er å kartlegge helse og trivsel blant studenter i Stavanger/Sandnes. Gjennomført

Detaljer

Oppsummering - Studentenes helse- og trivselsundersøkelse 2014

Oppsummering - Studentenes helse- og trivselsundersøkelse 2014 Oppsummering - Studentenes helse- og trivselsundersøkelse 2014 Del 1: Hovedfunn -UiB tall Del 2: Hovedpunkter - nasjonalt Del 1: Hovedfunn UiB tall Alle figurer er innhentet fra «SHoT 2014 Grafikkrapport

Detaljer

Helse- og trivselsundersøkelse blant studenter i Trondheim. Mai/Juni 2004

Helse- og trivselsundersøkelse blant studenter i Trondheim. Mai/Juni 2004 Helse- og trivselsundersøkelse blant studenter i Trondheim Mai/Juni 00 Fakta om undersøkelsen 00 skjema fordelt på læresteder. svar, dvs. % Målgruppe: norske studenter under år på læresteder i Trondheim

Detaljer

Tema i undersøkelsen:

Tema i undersøkelsen: Om undersøkelsen: - Norges største undersøkelse om studenters helse og trivsel - Formål: kartlegging av helse og trivsel blant norske studenter. Oppfølging av SHoT 2010 som er mye brukt og referert til.

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer Stud.mag 2007 (data samlet inn høsten 2006)

Høgskolen i Lillehammer Stud.mag 2007 (data samlet inn høsten 2006) Høgskolen i Lillehammer Stud.mag 2007 (data samlet inn høsten 2006) 1. Generell trivsel og tilfredshet Hvis du skal gi en samlet vurdering av ditt lærested, hvor fornøyd vil du da si at du er? Psykologi

Detaljer

Læringsmiljøundersøkelse 2012

Læringsmiljøundersøkelse 2012 Læringsmiljøundersøkelse 0 Om undersøkelsen Om undersøkelsen Læringsmiljø er alt som virker inn på studentenes mulighet til å tilegne seg kunnskap og gjennomføre studieløpet, herunder fysisk og psykisk

Detaljer

Grafikkrapport KHIB 1

Grafikkrapport KHIB 1 1 Grafikkrapport SHOT 2014 Svarandel SHoT 20 Formål: kartlegging av helse og trivsel blant norske studenter. Denne undersøkelsen er en oppfølging av SHoT 20. Undersøkelsen i 2014 dekker i all hovedsak

Detaljer

Markedsundersøkelse studentmedier

Markedsundersøkelse studentmedier Markedsundersøkelse studentmedier Dekning og holdninger blant studenter April/mai 00 Fakta om undersøkelsen Den foreliggende medieundersøkelsen er gjennomført blant norske heltidsstudenter på NTNU, HiST

Detaljer

Grafikkrapport NTNU 1

Grafikkrapport NTNU 1 Grafikkrapport SHOT 0 Svarandel SHoT 0 Formål: kartlegging av helse og trivsel blant norske studenter. Denne undersøkelsen er en oppfølging av SHoT 0. Undersøkelsen i 0 dekker i all hovedsak samme temaer,

Detaljer

SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014

SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014 SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014 Om emnet SAMPOL 270 ble avholdt for førsten gang høsten 2013. Det erstatter til dels SAMPOL217 som sist ble avholdt høsten 2012. Denne høsten 2014 var Michael Alvarez

Detaljer

Kartleggingsskjema / Survey

Kartleggingsskjema / Survey Kartleggingsskjema / Survey 1. Informasjon om opphold i Norge / Information on resident permit in Norway Hvilken oppholdstillatelse har du i Norge? / What residence permit do you have in Norway? YES No

Detaljer

SOS109. The Scandinavian Welfare Model and Gender Relations. Oppsummering av studentevaluering. av Hanne Widnes Gravermoen

SOS109. The Scandinavian Welfare Model and Gender Relations. Oppsummering av studentevaluering. av Hanne Widnes Gravermoen SOS109 The Scandinavian Welfare Model and Gender Relations Oppsummering av studentevaluering av Hanne Widnes Gravermoen Sosiologisk institutt våren 2012 Innledning... 3 Beskrivelse av emnet... 3 Beskrivelse

Detaljer

Studentenes helse- og trivselsundersøkelse SHoT 2010

Studentenes helse- og trivselsundersøkelse SHoT 2010 Forord Studentenes helse- og trivselsundersøkelse SHoT 2010 Truls Nedregård, TNS Gallup Rune Olsen, SiO Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus Forord Undersøkelsen kartlegger studentenes helse- og trivselssituasjon

Detaljer

Det er også andre sammenhenger, som en tendens til mer negative svar fra de eldste studentene.

Det er også andre sammenhenger, som en tendens til mer negative svar fra de eldste studentene. Læringsmiljøundersøkelsen 2012. Hovedfunn Om undersøkelsen Læringsmiljø er alt som virker inn på studentenes mulighet til å tilegne seg kunnskap og gjennomføre studieløpet, herunder fysisk og psykisk helse,

Detaljer

SIU Ph.d.-mobilitet. UiB 2. februar Arne Haugen

SIU Ph.d.-mobilitet. UiB 2. februar Arne Haugen SIU Ph.d.-mobilitet UiB 2. februar 2011 Arne Haugen 2 SIUs undersøkelse av mobilitet på ph.d.nivå SIUs rolle som kompetansesenter, rådgiver Stor interesse fra lærestedene Rapport på engelsk ferdig våren

Detaljer

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning 1 Samarbeid mellom Internationella programkontoret, Sverige CIMO, Finland Senter for internasjonalisering av utdanning,

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Kundeundersøkelsen 2016

Kundeundersøkelsen 2016 Styresak D 96 / 2016 Kundeundersøkelsen 2016 I denne saken presenteres resultatene av to kundeundersøkelser som er gjennomført i høst. En undersøkelse rettet mot alle de norske studentene, og en mot de

Detaljer

GEO326 Geografiske perspektiv på mat

GEO326 Geografiske perspektiv på mat U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for geografi Emnerapport høsten 2015: GEO326 Geografiske perspektiv på mat Innhold: 1. Informasjon om emnet 2. Statistikk 3. Egenevaluering 4. Studentevaluering

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

Tuberkulosescreening fra et brukerperspektiv. Frokostmøte LHLI,

Tuberkulosescreening fra et brukerperspektiv. Frokostmøte LHLI, Tuberkulosescreening fra et brukerperspektiv. Frokostmøte LHLI, 06.06.2016 Samarbeid med Kaalmo Oppsøkende informasjonsarbeid Seminarer og diskusjonsgrupper 13.06.2016 2 Betydningen av god informasjon

Detaljer

Læringsmiljøundersøkelsen 2011 UiT. Grafikkrapport Studieprogram M-PSY Institutt for psykologi (IPS) Det helsevitenskapelige fakultet

Læringsmiljøundersøkelsen 2011 UiT. Grafikkrapport Studieprogram M-PSY Institutt for psykologi (IPS) Det helsevitenskapelige fakultet Læringsmiljøundersøkelsen 1 UiT Grafikkrapport Studieprogram M-PSY Institutt for psykologi (IPS) Det helsevitenskapelige fakultet Indeks 1 Om undersøkelsen 3 2 Status for studieforløpet 4 3 Tidsbruk 9

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Giske

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Giske Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Giske Tidspunkt: Uke 13 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 344 Svarprosent: 89% Skole Er du enig eller uenig i

Detaljer

Læringsmiljøundersøkelsen 2011 UiT. Grafikkrapport Studieprogram PSYKPRO Institutt for psykologi (IPS) Det helsevitenskapelige fakultet

Læringsmiljøundersøkelsen 2011 UiT. Grafikkrapport Studieprogram PSYKPRO Institutt for psykologi (IPS) Det helsevitenskapelige fakultet Læringsmiljøundersøkelsen 211 UiT Grafikkrapport Studieprogram PSYKPRO Institutt for psykologi (IPS) Det helsevitenskapelige fakultet Indeks 1 Om undersøkelsen 3 2 Status for studieforløpet 4 3 Tidsbruk

Detaljer

Hva sier Ungdata om norsk ungdom og hvordan bruke resultatene lokalt?

Hva sier Ungdata om norsk ungdom og hvordan bruke resultatene lokalt? Hva sier Ungdata om norsk ungdom og hvordan bruke resultatene lokalt? Anders Bakken Leder for Ungdatasenteret på OsloMet storbyuniversitetet Te ka slags nøtte? Narvik, 10. oktober 2018 Hva er Ungdata?

Detaljer

The Norwegian Citizen Panel, Accepted Proposals

The Norwegian Citizen Panel, Accepted Proposals PROGRAMMER NOTE: There are 4 ways question is asked. That is, each of these one of these 4 questions. Please be sure to use a truly random assignment method to determine

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Giske

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Giske Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Giske Tidspunkt: Uke 13 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 344 Svarprosent: 89% Skole Er du enig eller

Detaljer

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU)

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Multilingualism in Trondheim public schools: Raising teacher awareness in the English as a Foreign Language classroom Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Problemstilling

Detaljer

Nordre Land kommune Utflytteres holdninger til Nordre Land. TNS Gallup 11.09.06 Politikk, samfunn, offentlig

Nordre Land kommune Utflytteres holdninger til Nordre Land. TNS Gallup 11.09.06 Politikk, samfunn, offentlig Nordre Land kommune Utflytteres holdninger til Nordre Land TNS Gallup 11.09.06 Innhold Om undersøkelsen s. 4 Oppsummering s. 5 Viktigste funn s. 6 Funn etter bakgrunn s. 7 Oppfølging s. 8 Hovedresultater

Detaljer

Undersøkelse om læringsmiljø, helse og trivsel på fagskoler Oktober-november 2018

Undersøkelse om læringsmiljø, helse og trivsel på fagskoler Oktober-november 2018 Undersøkelse om læringsmiljø, helse og trivsel på fagskoler Oktober-november 201 Presentasjon på dagseminar om inkludering og tilrettelegging i fagskolen, Oslo 12. juni 2019 Truls Nedregård, tnanalyse

Detaljer

Kundetempen Studentenes tilfredshet med Sammen. Mars, 2019 rapport (del 1)

Kundetempen Studentenes tilfredshet med Sammen. Mars, 2019 rapport (del 1) Kundetempen 2019 Studentenes tilfredshet med Sammen Mars, 2019 rapport (del 1) Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført blant hhv. norske og internasjonale studenter som er tilknyttet Sammen. SiB

Detaljer

Slope-Intercept Formula

Slope-Intercept Formula LESSON 7 Slope Intercept Formula LESSON 7 Slope-Intercept Formula Here are two new words that describe lines slope and intercept. The slope is given by m (a mountain has slope and starts with m), and intercept

Detaljer

Oppsummering av resultater

Oppsummering av resultater Stavanger kommunes innbyggerundersøkelse 2009 Oppsummering av resultater Presentasjon på Stavanger kommunes framtidsseminar, 01.04.09, Roar Hind, avdelingsleder Politikk & samfunn, TNS Gallup 1 Om undersøkelsen

Detaljer

Befolkningenes holdninger til barnevernet. Gjennomført av Sentio Research Norge

Befolkningenes holdninger til barnevernet. Gjennomført av Sentio Research Norge Befolkningenes holdninger til barnevernet Gjennomført av Sentio Research Norge Innhold Om undersøkelsen... 2 Hovedfunn... 2 Beskrivelse av utvalget... 4 Bekymringsmelding ved omsorgssvikt... 5 Inntrykk

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Lindesnes 2016

Ungdata-undersøkelsen i Lindesnes 2016 Ungdata-undersøkelsen i Lindesnes 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10-11 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 174 Svarprosent: 90 Standardrapport svarfordeling (ungdomsskolen) 01 Ressurser Økonomi,

Detaljer

Information search for the research protocol in IIC/IID

Information search for the research protocol in IIC/IID Information search for the research protocol in IIC/IID 1 Medical Library, 2013 Library services for students working with the research protocol and thesis (hovedoppgaven) Open library courses: http://www.ntnu.no/ub/fagside/medisin/medbiblkurs

Detaljer

Geir Lieblein, IPV. På spor av fremragende utdanning NMBU, 7. oktober 2015 GL

Geir Lieblein, IPV. På spor av fremragende utdanning NMBU, 7. oktober 2015 GL Å ta ansvar refleksjon som grunnlag for læring Geir Lieblein, IPV På spor av fremragende utdanning NMBU, 7. oktober 2015 GL 11.08.2014 Refleksjon Individuelt og sammen Agroecology MSc vårt konseptuelle

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016 Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 6-9 Klassetrinn: VG1 VG2 Antall: 371 Standardrapport svarfordeling Svarprosent: 83 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

Læringsmiljøundersøkelsen 2011 UiT. Grafikkrapport Studieprogram ST-PSYK Institutt for psykologi (IPS) Det helsevitenskapelige fakultet

Læringsmiljøundersøkelsen 2011 UiT. Grafikkrapport Studieprogram ST-PSYK Institutt for psykologi (IPS) Det helsevitenskapelige fakultet Læringsmiljøundersøkelsen 20 UiT Grafikkrapport Studieprogram ST-PSYK Institutt for psykologi (IPS) Det helsevitenskapelige fakultet Indeks Om undersøkelsen 3 2 Status for studieforløpet 4 3 Tidsbruk 9

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016 Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 6-9 Klassetrinn: VG1 VG2 Antall: 371 Standardrapport kjønn Svarprosent: 83 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære

Detaljer

Eksamensoppgave i GEOG Menneske og sted I

Eksamensoppgave i GEOG Menneske og sted I Geografisk institutt Eksamensoppgave i GEOG1000 - Menneske og sted I Faglig kontakt under eksamen: Britt Engan Dale Tlf.: 73 59 19 14 Eksamensdato: 18.12.2014 Eksamenstid: 4 timer Studiepoeng: 7.5 Sensurdato:

Detaljer

Styret i Sit Styresak D 98 / november Styresak D 98 / Kundeundersøkelsen 2017

Styret i Sit Styresak D 98 / november Styresak D 98 / Kundeundersøkelsen 2017 Styresak D 98 / 2017 Kundeundersøkelsen 2017 I denne saken presenteres resultatene av to kundeundersøkelser som er gjennomført i høst. En undersøkelse rettet mot alle de norske studentene, og en mot de

Detaljer

FOLKEHELSEUNDERSØKELSEN I HEDMARK. Livskvalitet og nærmiljø

FOLKEHELSEUNDERSØKELSEN I HEDMARK. Livskvalitet og nærmiljø FOLKEHELSEUNDERSØKELSEN I HEDMARK Livskvalitet og nærmiljø 1 Hvordan vurderer du helsen din, alt i alt? Svært god God Verken god eller dårlig Dårlig Svært dårlig 2 Hvor ofte, i løpet av de siste 14 dagene,

Detaljer

Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) INF247 Er du? Er du? - Annet Ph.D. Student Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen,

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 015 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 150 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Snillfjord kommune. Datamaterialet

Detaljer

Drivkrefter til endring og konsekvenser for fristasjon og samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og samskipnad

Drivkrefter til endring og konsekvenser for fristasjon og samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og samskipnad Drivkrefter til endring og konsekvenser for fristasjon og samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og samskipnad Tema Litt rundt det formelle Fristasjon et verdifullt prinsipp og ikke en sovepute Drivkrefter

Detaljer

GEOV219. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd

GEOV219. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd GEOV219 Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd Mener du at de anbefalte forkunnskaper var nødvendig? Er det forkunnskaper du har savnet? Er det forkunnskaper

Detaljer

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011 Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim April 0 Svar fordelt på studiested: NTNU Gløshaugen: NTNU Dragvoll: NTNU annet: HiST: BI: Uspesifisert: Total: Undersøkelsen

Detaljer

Eksamen ENG1002/1003 Engelsk fellesfag Elevar og privatistar/elever og privatister. Nynorsk/Bokmål

Eksamen ENG1002/1003 Engelsk fellesfag Elevar og privatistar/elever og privatister. Nynorsk/Bokmål Eksamen 22.11.2012 ENG1002/1003 Engelsk fellesfag Elevar og privatistar/elever og privatister Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Eksamen varer i 5 timar. Alle hjelpemiddel

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Levanger

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Levanger Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Levanger Tidspunkt: Uke 16-18 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 727 Svarprosent: 94% Skole Er du enig

Detaljer

Brukerundersøkelser helse og omsorg 2017

Brukerundersøkelser helse og omsorg 2017 Brukerundersøkelser helse og omsorg 2017 Antall respondenter og svarprosent pr. undersøkelse 2017: Brukerundersøkelse Respondenter Svar Svarprosent Ergo- og fysioterapitjenesten - brukere 68 15 22 Helsestasjon

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016 Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 6-9 Klassetrinn: VG1 VG2 Antall: 371 Standardrapport klassetrinn Svarprosent: 83 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Sammenslåingsrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Tidspunkt: Uke 9-18 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 3577 Svarprosent:

Detaljer

Læringsmiljøundersøkelse 2012

Læringsmiljøundersøkelse 2012 Læringsmiljøundersøkelse 2012 1 Om undersøkelsen 1 2 Om undersøkelsen Læringsmiljø er alt som virker inn på studentenes mulighet til å tilegne seg kunnskap og gjennomføre studieløpet, herunder fysisk og

Detaljer

Studiekvalitetsundersøkelsen ved HiL SKU. C. Thrane 1

Studiekvalitetsundersøkelsen ved HiL SKU. C. Thrane 1 Studiekvalitetsundersøkelsen ved HiL 2005 - SKU C. Thrane 1 Hvem har svart på SKU? Noen forbehold Denne rapporten presenterer de første resultatene fra SKU-05. Analysene/presentasjonen er utført/skrevet

Detaljer

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 1 The law The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 2. 3 Make your self familiar with: Evacuation routes Manual fire alarms Location of fire extinguishers

Detaljer

Han Ola of Han Per: A Norwegian-American Comic Strip/En Norsk-amerikansk tegneserie (Skrifter. Serie B, LXIX)

Han Ola of Han Per: A Norwegian-American Comic Strip/En Norsk-amerikansk tegneserie (Skrifter. Serie B, LXIX) Han Ola of Han Per: A Norwegian-American Comic Strip/En Norsk-amerikansk tegneserie (Skrifter. Serie B, LXIX) Peter J. Rosendahl Click here if your download doesn"t start automatically Han Ola of Han Per:

Detaljer

Presentasjon av noen av funnene for Gjøvikregionen

Presentasjon av noen av funnene for Gjøvikregionen Presentasjon av noen av funnene for Gjøvikregionen v/wibeke Børresen Gropen og Ane Bjørnsgaard Oppland fylkeskommune www.oppland.no/folkehelse Hvorfor? Folkehelseloven stiller krav til fylkeskommuner og

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 17 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 545 Svarprosent: 91% Skole Er du enig eller

Detaljer

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013 Resultater fra Ungdata i Nordland 213 1.1.213 Ungdata-undersøkelsen i Nordland 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 14 24 Klassetrinn: VG1 VG3 Antall: 5862 Svarprosent: 67 Fordeling etter skole,

Detaljer

Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition)

Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Allen Carr Click here if your download doesn"t start automatically Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Allen Carr Endelig ikke-røyker

Detaljer

FASMED. Tirsdag 21.april 2015

FASMED. Tirsdag 21.april 2015 FASMED Tirsdag 21.april 2015 SCHEDULE TUESDAY APRIL 21 2015 0830-0915 Redesign of microorganism lesson for use at Strindheim (cont.) 0915-1000 Ideas for redesign of lessons round 2. 1000-1015 Break 1015-1045

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 17 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 545 Svarprosent: 91% Skole Er du enig eller uenig

Detaljer

Kartlegging av datingkulturen i Filadelfiakirken

Kartlegging av datingkulturen i Filadelfiakirken Kartlegging av datingkulturen i Filadelfiakirken Funn fra spørreundersøkelsen Bakgrunn og metode 2 Bakgrunn for presentasjonen I februar 2018 ble det gjennomført et arbeid for å kartlegge datingkulturen

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 for Selsbakk skole

Ungdata-undersøkelsen 2017 for Selsbakk skole Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 for Selsbakk skole Tidspunkt: Uke 10-13 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 348 Svarprosent: 86% Skole Er

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Standardrapport kjønn

Detaljer

TRONDHEIM KOMMUNE. Tilbud på gård. Brukerundersøkelse

TRONDHEIM KOMMUNE. Tilbud på gård. Brukerundersøkelse TRONDHEIM KOMMUNE Tilbud på gård Brukerundersøkelse 16 Sommeren 16 gjennomførte Enhet for service og internkontroll en brukerundersøkelse overfor brukere som har aktivitetstilbud på de fire gårder som

Detaljer

Studiekvalitetsundersøkelsen 2012 Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) Merete Sandnes Råen

Studiekvalitetsundersøkelsen 2012 Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) Merete Sandnes Råen Studiekvalitetsundersøkelsen 2012 Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) Merete Sandnes Råen Metode og gjennomføring Målgruppen for studiekvalitetsundersøkelsen er 2., 3. og 4. års -studenter ved høgskolens

Detaljer

Sammendrag av studentevalueringen våren 2009

Sammendrag av studentevalueringen våren 2009 Sammendrag av studentevalueringen våren 2009 Historie bachelor Undersøkelse gjort våren 2009 Bakgrunn 76 svarte på undersøkelsen. (76 respondenter). 36,8 % er 19-21 år, og 32,9 % er 22-25 år. 60,8 % av

Detaljer

Rapport fra «Underveisevaluering av masterprogrammet i historie» Underveisevaluering av masterprogrammet i historie

Rapport fra «Underveisevaluering av masterprogrammet i historie» Underveisevaluering av masterprogrammet i historie Rapport fra «Underveisevaluering av masterprogrammet i historie» Innhentede svar leverte svar: 62 påbegynte svar: 0 invitasjoner sendt: 164 Svarprosent: 38 % * er obligatoriske spørsmål Uten fritekstsvar:

Detaljer

FIRST LEGO League. Härnösand 2012

FIRST LEGO League. Härnösand 2012 FIRST LEGO League Härnösand 2012 Presentasjon av laget IES Dragons Vi kommer fra Härnosänd Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 4 jenter og 4 gutter. Vi representerer IES i Sundsvall

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Svarfordeling (ungdomsskolen)

Detaljer

SHOT Formål: kartlegging av helse og trivsel blant norske studenter.

SHOT Formål: kartlegging av helse og trivsel blant norske studenter. 1 SHOT Formål: kartlegging av helse og trivsel blant norske studenter. Lignende undersøkelser på UiO i 2003 og 2005. I Trondheim 200, 2007, 200 (sistnevnte blant internasjonale studenter). Se referanseliste

Detaljer

SIU Internasjonal mobilitet blant ph.d.- kandidater Bergen, 20. mai 2011 Forskerutdann.administr-seminar Arne Haugen

SIU Internasjonal mobilitet blant ph.d.- kandidater Bergen, 20. mai 2011 Forskerutdann.administr-seminar Arne Haugen 2 SIU Internasjonal mobilitet blant ph.d.- kandidater Bergen, 20. mai 2011 Forskerutdann.administr-seminar Arne Haugen SIUs hovedoppgaver Programforvaltning Profilering av Norge som studie- og forskningsland

Detaljer

UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018

UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018 UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018 Innhold Voksne... 2 Befolkningssammensetning... 2 Levekår... 2 Helserelatert atferd... 2 Helsetilstand... 2 Barn og unge... 3 Økende sosial ulikhet

Detaljer

Ungdata 2018 hovedfunn og utviklingstrekk

Ungdata 2018 hovedfunn og utviklingstrekk Ungdata 2018 hovedfunn og utviklingstrekk Anders Bakken Leder for Ungdatasenteret på OsloMet storbyuniversitetet Ung i Telemark 2018 Ungdommens stemmer Langesund, 20. november 2018 Hvem står bak Ungdata?

Detaljer

Bergen kommune Brukerundersøkelse i barnehagene 2019 HOVEDRAPPORT

Bergen kommune Brukerundersøkelse i barnehagene 2019 HOVEDRAPPORT Bergen kommune Brukerundersøkelse i barnehagene 2019 HOVEDRAPPORT INNHOLD SAMMENDRAG OM UNDERSØKELSEN DEL 1 SAMLEDE RESULTATER 01 02 03 DEL 2 RESULTATER PÅ TVERS DEL 3 - INSPIRASJON 04 05 06 SAMMENDRAG

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 207 Svarprosent: 90 Standardrapport kjønn (ungdomsskolen) 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

Konsernstyret 7. januar 2016

Konsernstyret 7. januar 2016 Styresak B 02 / 2016 Kundesundersøkelsen 2015 I denne saken presenteres resultatene av to kundeundersøkelser som er gjennomført i høst. En undersøkelse rettet mot alle de norske studentene, og en mot de

Detaljer

Flest nordmenn ferierte i eget land i 2013, mens 84 prosent av befolkningen også var på utenlandsreise

Flest nordmenn ferierte i eget land i 2013, mens 84 prosent av befolkningen også var på utenlandsreise Norge 2013 Informasjon hentet fra: Reisevaneundersøkelsen, SSB Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Scandinavian Travel Trend Survey, Kairos Future Innhold Andel av befolkningen

Detaljer

Ditt svar er anonymt Les om anonymitet her... Kjære UMB student.

Ditt svar er anonymt Les om anonymitet her... Kjære UMB student. Trivselsundersøkelse ved UMB 2011 Ditt svar er anonymt Les om anonymitet her... Kjære UMB student. Læringsmiljøutvalget ved UMB ønsker å vite mer om hvordan du som student opplever din studiehverdag her

Detaljer

Frankrike 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB

Frankrike 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Frankrike 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Hotellgjestedøgn Turistundersøkelsen,

Detaljer

Emneevaluering GEOV272 V17

Emneevaluering GEOV272 V17 Emneevaluering GEOV272 V17 Studentenes evaluering av kurset Svarprosent: 36 % (5 av 14 studenter) Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet PhD Candidate Samsvaret mellom

Detaljer

Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis)

Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis) Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis) 1. Gå til print i dokumentet deres (Det anbefales å bruke InDesign til forberedning for print) 2. Velg deretter print

Detaljer

PATIENCE TÅLMODIGHET. Is the ability to wait for something. Det trenger vi når vi må vente på noe

PATIENCE TÅLMODIGHET. Is the ability to wait for something. Det trenger vi når vi må vente på noe CARING OMSORG Is when we show that we care about others by our actions or our words Det er når vi viser at vi bryr oss om andre med det vi sier eller gjør PATIENCE TÅLMODIGHET Is the ability to wait for

Detaljer

Emnedesign for læring: Et systemperspektiv

Emnedesign for læring: Et systemperspektiv 1 Emnedesign for læring: Et systemperspektiv v. professor, dr. philos. Vidar Gynnild Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. 2 In its briefest form, the paradigm that has governed

Detaljer

Ungdom om foreldre. Gjennomført av Sentio Research Norge

Ungdom om foreldre. Gjennomført av Sentio Research Norge Ungdom om foreldre Gjennomført av Sentio Research Norge Juli 2018 Innhold Om undersøkelsen... 2 Hovedfunn... 2 Beskrivelse av utvalget... 3 Resultater... 4 Kontakt med mor og far... 4 Aktiviteter med mor

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 13-17 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 525 Svarprosent: 78% Skole Er du enig eller uenig i følgende

Detaljer

2018 ANNUAL SPONSORSHIP OPPORTUNITIES

2018 ANNUAL SPONSORSHIP OPPORTUNITIES ANNUAL SPONSORSHIP OPPORTUNITIES MVP SPONSORSHIP PROGRAM CALLING ALL VENDORS! Here is your chance to gain company exposure while strengthening your dealer Association at the same time. Annual Sponsorship

Detaljer

Hva skal til for at vi skal leve som andre? Levekårsundersøkelse blant personer med utviklingshemming i samiske områder

Hva skal til for at vi skal leve som andre? Levekårsundersøkelse blant personer med utviklingshemming i samiske områder Hva skal til for at vi skal leve som andre? Levekårsundersøkelse blant personer med utviklingshemming i samiske områder Kristin Dalsbø Jensen Karl-Johan Sørensen Ellefsen Leif Lysvik Line Melbøe Bakgrunn

Detaljer

Bibliotekundervisningens fremtid nytt fokus på metodikk og digitalisering

Bibliotekundervisningens fremtid nytt fokus på metodikk og digitalisering Bibliotekundervisningens fremtid nytt fokus på metodikk og digitalisering PhD on Track som nettressurs i bibliotekkurs for ph.d.-kandidater VIRAK-konferansen for universitets- og høgskolebibliotek, Stavanger

Detaljer

Ungdomsskoleelever i Levanger kommune

Ungdomsskoleelever i Levanger kommune Ungdomsskoleelever i Levanger kommune Kommunestyret 22. november 2017 Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Levanger 2017 Hvor mange deltok i undersøkelsen? Antall gutter

Detaljer

Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt

Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt Levekår på Svalbard Befolkningen i har gjenomgående færre helseplager enn befolkningen på fastlandet. Kun 1 prosent i vurderer egen helsetilstand som dårlig

Detaljer

Om konfliktrådenes brukerundersøkelse

Om konfliktrådenes brukerundersøkelse Om konfliktrådenes brukerundersøkelse Brukerundersøkelsen er del av konfliktrådets arbeid for å kvalitetssikre tjenesten. Alle svar er anonymisert. Tilbakemeldingene fra brukerne gir verdifulle innblikk

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 for videregående skoler i Buskerud

Ungdata-undersøkelsen 2017 for videregående skoler i Buskerud Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen for videregående skoler i Buskerud Tidspunkt: Uke 10-13 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 9113 Svarprosent: 74% Skole Er du enig eller

Detaljer

Så levde de lykkelig alle sine dager.

Så levde de lykkelig alle sine dager. Så levde de lykkelig alle sine dager. Forelesing M44 4.92.2016 Stig Heskestad Hva sa romerne? «Alle ønsker å bli gamle, men klager når de blir det» (Cicero, 106 43 f.kr.) Hva sier svigermor? Hvordan det

Detaljer

Vernepliktsundersøkelsen 2009 del III

Vernepliktsundersøkelsen 2009 del III ØF- notat nr.: 01/2011 Vernepliktsundersøkelsen 2009 del III Tina Mathisen ØF- notat nr.: 01/2011 Vernepliktsundersøkelsen 2009 del III Tina Mathisen Tittel: Forfattere: Vernepliktsundersøkelsen 2009

Detaljer