Kvalitetsplan for skoleanlegg i Sandnes kommune. 2010

Transkript

1 Kvalitetsplan for skoleanlegg i Sandnes kommune Gode skoleanlegg Opplæringslovens 9-5 har en generell bestemmelse om at kommunen skal sørgje for tenlege grunnskolar. Tjenelige grunnskoler vil i første rekke si at skoleanlegget skal fungere i forhold til den opplæringen som læreplanen, lover og forskrifter beskriver. Et godt skoleanlegg må derfor gi mulighet for variasjon og fleksibilitet i arbeidsformer. Skolebyggene må gi rom for: Lek Prosjektarbeid Selvstendig arbeid og faglig fordypning Undervisning i klasser Undervisning og opplevelser for flere klasser samtidig Undervisning i mindre grupper Praktisk arbeid Skapende virksomhet Kreative uttrykksformer For å lykkes med dette må skolebygget inneholde: klasserom med tilliggende grupperom klasserom som kan variere i størrelse mediatek med omkringliggende rom musikkrom i tilnytning til fellesrom ganger/korridorareal som kan utnyttes til fellesareal rom for heimkunnskap tilrettelegges for elevkantine aula bør planlegges slik at denne med letthet kan utvides/utbygges med tanke på flerbruk De siste årene har det vært økt fokus på fysisk aktivitet i skolen. Fra skal elevene på 5.-7.trinn ha 2 timer fysisk aktivitet i uka (utenom kroppsøvingstimene). Dette stiller krav til skolenes uteanlegg. Et godt uteanlegg må inneholde: Områder som gir elevene mulighet for å henge, slenge, klatre og balansere Arealer for idrettslig aktivitet blant annet ulike former for ballspill Arealer for lek Arealer for opphold Areal for undervisning Grønne arealer med gress, beplantning og trær Trafikkarealer og parkeringsplasser 9a i opplæringsloven kalles ofte elevenes arbeidsmiljølov. Her finnes det bestemmelser om det fysiske miljøet på skolene. Opplæringsloven setter ikke bare minimumsstandarder, men setter i 9a-1 krav om at det fysiske miljøet skal være slik at det fremmer helse, trivsel og læring. Kravene til det fysiske miljøet gjelder både for planleggingen, byggingen og driften av skolene.

2 9a-2 i opplæringsloven sier at det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler. Det to viktigste veiledningene fra fagmyndigheter er i denne sammenheng Anbefalt faglige normer for inneklima utgitt av Folkehelsa og Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v fra Statens helsetilsyn. Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v ligger blant annet til grunn for arealnormene for skolebygg. Barneskoler, ungdomsskoler og kombinerte barne- og ungdomsskoler. I Sandnes kommune var det skoleåret barneskoler for 1.-7.trinn 2 barneskoler for trinn 8 ungdomsskoler 2 kombinerte barne- og ungdomsskoler Bystyret har besluttet at Bogafjell barne- og ungdomsskole skal omgjøres til ren barneskole fra skoleåret Fra skoleåret vil Høle skole være den eneste kombinerte barne- og ungdomsskolen i Sandnes. Ved planlegging av nye skoleanlegg vil hovedregelen i Sandnes kommune være at det bygges rene barneskoler og rene ungdomsskoler. Skolestørrelse Statisk Sentralbyrå deler skolene inn etter størrelse på denne måten: - Små skoler med under 100 elever - Middels store skoler med mellom 100 og 300 elever - Store skoler med over 300 elever Opplæringsloven har en veiledende bestemmelse om at ingen skoler bør ha over 450 elever. Bystyret i Sandnes har gitt sin tilslutning til dette. Utdanningsdirektoratet skriver i Utdanningsspeilet 2009 at det blir stadig færre grunnskoler med under 100 elever, men det blir flere skoler med mer enn 300 elever. Denne utviklingen skyldes flere forhold. Store skoler er mer kostnadseffektive enn små skoler. En elevplass på den største barneskolen i Sandnes hadde skoleåret en basiskostnad på kr ,- På den minste barneskolen var kostnaden for en elevplass kr ,- Det finnes også faglig grunner for å ikke bygge for små skoler. Det pedagogiske og sosiale miljøet for elevene blir mer stimulerende på større skoler. Det faglig pedagogiske miljøet for de ansatte blir mer variert på større skoler. En barneskole med én klasse på hvert trinn vil lett får et lite stimulerende faglig miljø. En barneskole med 3 klasser på hvert trinn vil med 28 elever i hver klasse ha 588 elever. En ungdomsskole med 6 klasser på hvert trinn og 28 elever i hver klasse vil ha 508 elever. Flere barneskoler i Sandnes er i dag bygget for 3 klasser på 7 trinn og Lundehaugen ungdomsskole vil kunne romme opp mot 550 elever. Hvor stor en skole skal være vil måtte avgjøres i hvert enkelt tilfelle. Lokale forhold vil selvsagt spille en stor rolle.

3 Etter rådmannens vurdering bør planleggingen av nye skoleanlegg i Sandnes ta utgangspunkt i at en barneskole skal planlegge for 14 eller 21 klasser. En ungdomsskole skal planlegges for 12 klasser (U12), 15 klasser (U15) eller og 18 klasser (U18). Tomtestørrelsen Tomtestørrelsen vil også i stor grad påvirke mulighetene. Det finnes ingen vedtatte nasjonale normer for hvor store utearealene ved ulike skoleanlegg skal være. I skolebyggprogrammet 1993 for Sandnes kommune ble det imidlertid satt en egen kommunal norm for skolebygg. Arealnormen for uteanlegg tok utgangspunkt i et fast areal per klasse. Det var varierende normer for ulike skolestørrelser. Arealnormen var satt mellom 1,5 og 1,66 daa per klasse. I 1993 hadde lovverket bestemmelser om at en klasse på barnetrinnet maksimalt kunne ha 28 elever. En klasse på ungdomstrinnet kunne ha maksimalt 30 elever. I dag finnes ikke lenger disse bestemmelsene. Opplæringslovens 8-2 sier at klassene eller basisgruppene ikke må være større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. I dag vil det derfor være mer i tråd med lovverket med arealnormer per elev. Som nevnt over sier 9a-2 i opplæringsloven at det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler. Helsedirektoratet anbefalte i 2003 å bruke 50 m2 per elev for skoler med inntil 300 elever. For hver elev over 300 legges til 25 m2. I vår sammenheng vil dette gi følgende arealnormer: Type skole Antall elever Areal i m2 B B U U U Arealnormer og normer for IKT Dokumentet Kvalitet i skoleanleggene fra Skolebyggprogram inneholdt retningsgivende normer for areal, planløsninger, uteområde og IKT, og inventar ved nybygg og rehabilitering av skoleanlegg i Sandnes kommune. Rådmannen er av den oppfatning at disse veiledende normene fortsatt kan gjelde for nyoppføring og rehabilitering av skoleanlegg i Sandnes kommune. Ved bystyrets behandling av skolebyggprogram for ble retningsgivende arealnorm for klasserom økt fra 60m2 70m2 for nye skoleanlegg. I den foreliggende plan foreslår rådmannen at veiledende arealnorm for skoleanlegg settes til 50 m2 per elev for de 300 første elevene på en skole og 25m2 for elever utover 300. Disse normene innarbeides.

4 OPPSUMMERING Bygging av nye skoleanlegg og rehabilitering av gamle skoleanlegg i Sandnes kommune skal følge følgende punkter: 1. Skoleanlegg i Sandnes kommune skal utformes i henhold til gjeldende lover og retningslinjer, blant annet Opplæringslovens 9A, Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager, Plan og bygningsloven og Diskriminerings- og inkluderingsloven. 2. Skolebygg skal gi rom for variasjon i arbeidsformer og aktiviteter. 3. Uteanlegget skal gi mulighet for variert fysisk aktivitet. Uteanlegget skal kunne og brukes til opplæring og fritidsaktiviteter. 4. Hovedregelen er at det bygges rene barneskoler og rene ungdomsskoler. Barneskoler planlegges med enten 14 eller 21 klasser. Ungdomsskoler planlegges med 12, 15 eller 18 klasser. 5. Skoletomten skal planlegges ut fra et areal på 50 m2 per elev for de 300 første elevene og 25m2 for hver elev over Retningsgivende arealnormer med utfyllende merknader legges til grunn for skolebygget. 7. Retningsgivende norm IKT legges til grunn ved planleggingen av IKT-løsninger for skolebyggene.

5 RETNINGSGIVENDE AREALNORMER Vedlegg 1 Skjematisk oversikt retningsgivende arealer Sortert pr. romtype Type rom BARNETRINN UNGD.TRINN BARNETRINN UNGD.TRINN Norm pr. rom Norm pr. rom Norm pr. rom Merknad Klasserom 70 m² Grupperom pr. kl.rom 15 m² Grupperom for spes.uv 8 m² 1 grupperom à 8 m² pr. 3 klasser Rom 6 -åringer (1.kl.) 80 m² m² pr. kl. SFO 50 m² Inntil B14-skole = 50 m² 60 m² B21-skole = 60 m² Elevgarderober m/ toal. 15 m² pr. klasse Heimkunnskap 1-10/ m² 1-10/ m² B7 110 m² B m² B m² Naturfag 1-10/ m² 1-10/ m² 0 Kunst / håndverk 1-10/ m² 1-10/ m² B7 160 m² B m² B m² U m² U m² U m² U m² U m² U m² U m² U m² U m² Musikk / Drama 110 m² Mediatek 20 m² pr. klasse 23 m² pr. klasse For skoler som ikke har gym.sal anvendes areal for en parallell større enn skolens egentlige størrelse. EDB-rom/IT-rom 60 m² Rom for server 6 m² Kroppsøving =250m² I tillegg kommer garderober, toal. o.a. Garderobe / dusj 15 m² pr. klasse Foaje 30 m² Melkerom 8 m² Redskapsbod 16 m² Forkontor 30 m² Kontor Rektor 20 m² Kontor Underv. insp. 15 m² Kontor Rådg./sos.lærer 15 m² Kontor Leder SFO 15 m² Konferanserom 30 m² Arb. rom lærere 2 ans. pr. kl. x klassetall x 6 m² 2,65 ans. pr. kl. x klassetall x 6 m² Personalrom 3 ans. pr. kl x klassetall x 3 m² På et personalrom må det alltid være plass til noen flere enn ant. ansatte. Pause/hvilerom renholdere 15 m² Garderobe/toalett ansatte 3 m² pr. klasse Totalarealet fordeles på begge kjønn. Dusj ansatte 4 m² pr kjønn Foaje 30 m² Melkerom 8 m² Redskapsbod 16 m² Rengjøring/Mopperom 20 m² Planløsning kan også utløse behov for bøttekott. Arealer for vaktmester Kontor Verksted 10 m² 20 m² Skolehelsetjeneste Rom lege (20 m²) Rom helsesøster (15 m²) 50 m² Venterom (15 m²) Leskur 10 m² pr. klasse Noe av dette arealet kan dekkes inn i form av takutstikk..

6 Utfyllende merknader noen typer rom ROMTYPE MERKNAD Klasse-/baserom Klasse-/Baserommene har norm på 60 m². Grupperom 1 grupperom à 15 m² pr. klasse. Til klasse-/baserom Grupperom 1 grupperom à 8 m² til spesialundervisning pr. 3 klasser. Til spesialu.v. Rom for 1.klasse Retningsgivende areal er satt til 60 m m 2 = 80 m 2 pr. klasse. = 6 åringer Arealet er beregnet ut fra hensyn til fri lek og friere aktiviteter. Det er ønskelig at det legges til rette for kokemuligheter i eller ved 6-åringenes rom. Tilleggsarealet på 20 m 2 er ment som grupperom/hvilerom, men kan slås sammen med baserommet til et stort rom på 80 m 2. Rommet kan igjen deles opp i mindre enheter etter behov ved hjelp av lettvegger, møbler ol.. Rom for skolefritidsordning (SFO) For barneskoler med 14 klasser bygges baserom på 50 m². For barneskoler med 21 klasser bygges baserom på 60 m². I tillegg kommer kontor til leder for SFO på 15 m 2 og areal til garderobe og toaletter for SFO. SFO skal forøvrig kunne benytte 1. klasse sine arealer før og etter skoletid. Utover dette benyttes de mulighetene skolen har i spesialrom (heimkunnskapsrom, formingsrom, grupperom, gym.sal o.a.) Elevgarderober m/ toaletter Retningsgivende areal settes til 15 m 2 pr. klasse. Det legges opp til desentraliserte elevgarderober. Heimkunnskap Både barne- og ungdomsskoler har dette arealet. Arealet er inkl. lager for heimkunnskap. Naturfag I Sandnes kommune er det spesialrom for naturfag kun på ungdomstrinnet. Kunst- og håndverk Dette arealet avhenger av skolestørrelse. Formingsarealet er inkludert lager, rom for overflatebehandling, materialrom og areal for keramikk. Hvilke type rom som utgjør arealer til kunst- og håndverk avgjøres i romprogramfasen. På større skoler behøver ikke alt arealet for kunst- og håndverk legges til spesialrommene. Noe kan vurderes lagt som en del av eller opp mot aktuelt baseareal/klasserom. Musikk/Drama Retningsgivende norm for alle skoletyper er 110 m². Innenfor dette arealet skal også et evt. øvingsrom og instrumentlager ligge. Ved en rekke nye skoler legges dette arealet opp mot mediateket og aulafunksjonen der. Mediatek Barnetrinnet Retningsgivende areal settes til 20 m 2 pr. klasse. Ungdomstrinnet Retningsgivende areal settes til 23 m 2 pr. klasse. For begge skoleslag er det et unntak for skoler uten egen gymsal. For å kunne romme flere elever anvender skoler uten gym.sal normareal for en parallell større enn skolen egentlig er. Mediateket er viktig areal for utvikling av selvstendighet og samarbeidsevne hos elevene. Her skal oppgaver analyseres av den enkelte og i fellesskap, data innsamles og bearbeides, løsninger og presentasjoner produseres. Ved mange skoler legges en form for aulafunksjon til mediateket. Aula er ikke en del av arealnormen, og må evt. løses innenfor gjeldende totalareal og bruttofaktor (totalt nettoareal ganges med 1,4). Ved en rekke nye skoler legges også arealer til musikk/drama opp mot mediateket og aulafunksjonen der. Skolens bibliotek har sin naturlige plass i mediateket. Mediateket vil også være en god ramme for fellesopplevelser. Det er framtidsrettet å legge vekt på å bygge funksjonelle mediatek.

7 Utfyllende merknader noen typer rom ROMTYPE MERKNAD Datarom/IT-rom Sandnes kommune har arealnorm for datarom/it-rom på 60 m². Det er en løpende diskusjon om arealene til IT bør legges til klasserommene ved å utvide disse noe eller om det skal bygges et eget datarom. I Sandnes kommune har en så langt valgt å bygge et eget datarom, men ved Sørbø skole legges ikke dette arealet til et eget datarom. I planløsningen er det en god idè at et evt. datarom legges i tilknytning til mediateket/biblioteket og oppleves som en del av dette. IT-rommet blir til felles bruk for elever, lærere og skolebiblioteket. Plassering i tilknytning til mediateket betyr også at en legger til rette for fornuftig bruk av lønnsmidler og god bemanning av datarom og mediatek. Rom for server Arealer kroppsøving Sal/Hall Arealer kroppsøving Garderobe/dusj Kontorer Konferanserom Arbeidsrom lærere Personalrom Ved større ombygginger og utbygginger ved eldre skoler er det også lagt normareal for datarom/it-rom ved skolen. Det bygges et eget rom på 6 m² for plassering koblingsskap IT og server. Datakabling omtales i vedlegg til skolebyggprogrammet. Kroppsøvingsarealet er i økonomiplansammenheng normalt meldt opp med gym.sal 10x20 m² og scene 50 m 2 = totalt 250 m². Ved større skoler er det behov for større arealer. Om det er behov for idrettshall er primært en sak for avdeling for kultur å vurdere. Også skolen vil være tjent med større areal enn 10x20 m² til kroppsøving. Begrunnelse for scene i en evt. gym.sal er bl.a. at musikk / drama har en sentral plass i ny læreplan og skolens virksomhet. Det er ønskelig at alle skoler har tilgang til scene for framføring av musikk og drama. Med en scene ligger det også til rette for sambruk av lokaler med avdeling for kultur. For gym.sal 250 m² er det behov for totalt 120 m² til garderober/dusj. For dobbel gym.sal er det behov for totalt 240 m² til dette bruk. Sandnes kommune har vedtatt følgende retningsgivende normarealer for kontorer til disse formål i skolebygg: Forkontor 30 m² Kontor rektor 20 m² Kontor undervisningsinspektør 15m² Kontor leder for SFO 15 m² Rådgiver/sosiallærer 15 m² Norm for dette er 25 m² alle skoletyper. Ved større skoler bør en søke å tilrettelegge for flere konferanserom. Se også rom for Skolehelsetjenesten. Retningsgivende areal barneskole: 2 ansatte pr. klasse x klassetall x 6m 2 Retningsgivende areal ungdomsskole 2,65 ansatte pr. klasse x klassetall x 6 m 2 Antall ansatte har økt de siste årene, pga. økning av rammetimer. Videre er tilstedeværelsen på skolen betydelig utvidet i tid for de ansatte. Nye yrkesgrupper er også kommet til ( assistenter og annet fagpersonell). Arealene er retningsgivende. Noen skoler vil ha større lærertetthet pr. klasse (forsterket skole med mange spesialelever) enn det de retningsgivende forholdstallene tilsier. Ved slike skoler må arealene tilpasses de faktiske forholdene, og normen er da ikke tilstrekkelig. Se også kp. 2.1 Om arealnormer. Retningsgivende areal barne- og ungdomsskoler er satt til formel 3 ansatte pr. klasse x klassetall x 3m 2. Arealene er retningsgivende. Noen skoler vil ha større lærertetthet pr. klasse (forsterket skole med mange spesialelever) enn det de retningsgivende forholdstallene tilsier. Ved slike skoler må også disse arealene tilpasses de faktiske forholdene.

8 Pause- /hvilerom renholdere Garderobe/toalett ansatte Dusj ansatte Foaje Melkerom Redskapsbod Rengjøring /mopperom Arealer vaktmester Skolehelse tjenesten Leskur På et personalrom må det alltid være plass til noen flere enn det er ansatt på skolen. Retningsgivende areal er 15 m². Begrunnelsen for eget pauserom for renholdere har vært at skolenes personalrom ofte er opptatt til møter i tiden vaskepersonalet skal ha pauser. Der skolens møtevirksomhet ikke legges til personalrommet kan også renholdere benytte skolens personalrom, og arealet planlagt som pause/hvilerom for renholdere kan utgå for dette bruk. Arealet børs søkes lagt til personalrommet. Faktor for areal ble i 1998 satt til 3 m² pr. klasse ved skolen. Sum m² ved bruk av denne formelen utgjør totalareal for garderobe/toalett menn og kvinner. På alle nye skoler skal det for ansatte være en dusj à 4 m² pr. kjønn. Dusj bør ligge i tilknytning til garderobe og toalett. Ved ankomst til skolen og/eller administrasjon bør det være en foaje/et venteareal. I romprogrammet legges det ved all nye skoler inn et areal på 30 m² til dette formålet Retningsgivende areal for dette er 8 m². Retningsgivende areal for dette er 16 m². Det må være tilgang til dette rommet fra utsiden. Retningsgivende areal for dette er 20 m². Retningsgivende areal for vaktmesterfunksjonen er på totalt 30 m². Vaktmester har behov for kontor ca. 10 m² og verksted ca. 20 m². Vaktmester kan om mulig også benytte skolens arealer for kunst og håndverk til noen arbeider. Retningsgivende areal for dette er totalt 50 m². Begrunnelsen for normen er et rom for lege (20 m²), et rom helsesøster (15 m²) og venterom (15 m²). Arealene bør disponeres på annen måte enn i begrunnelsen for normen. Helsesøster har behov for et eget kontor, men de øvrige arealene bør være til felles bruk for skole og helse. Ved flere byggeprosjekter brukes arealene utover rom for helsesøster til et ekstra konferanserom. På ungdomstrinnet bør det vurderes å legge et toalett opp mot og som en del av dette arealet. Det er viktig at skolen gjør avtale med skolehelsetjenesten om sambruk av lokalene. Dette kan også få konsekvenser for noe av inventarvalget disse rom. Faktor elevskur er 10m2 pr. klasse. Arealet kan disponeres også ved å anlegge leskur under takutstikk på skolebygningen.

9 RETNINGSGIVENDE NORM IKT Vedlegg 2 Innledning Ved ferdigstillelse av byggeprosjekter skal disse være datakablet, og dette er grunnleggende for bruk av IT i skolen. Her er retningsgivende norm for IT budsjettering og planlegging av tilrettelegging for bruk av data i skolebyggeprosjekter. 1. Finansiering av IKT-utstyr i skolen IKT-utstyr som PC-er, skrivere, scannere o.a. må finansieres som en del av byggeprosjektet ved oppføring av nybygg/påbygg eller rehabilitering. Gjeldende strategiplan for IKT i skolen sier at PC-tetthet skal tilsvare en PC pr lærer og -for barneskole; en PC pr 5 elever -for ungdomsskole; en PC pr 3 elever Det skal ved etablering av utstyrspark tas hensyn til en tilrettelagt fleksibel bruk av IKT-utstyr slik at maskiner normalt benyttet av lærere også kan plasseres i elevsoner ved behov, og vice versa. 2. Noen spesifikasjoner Telekontakt 1 stk. RJ-45 Datakontakt 1 stk. RJ-45 Data/Telekontakt 1 stk. RJ45 tele og 1 stk. RJ-45 data Stikkontakt 220 V kontakt Telefon Intern/ekstern telefon Alle rom har ikke behov for ekstern telefon 3. Retningslinjer datakabling skolebygg Retningslinjene for datakabling av byggeprosjekter tilpasses den gjeldende standard for datapunkter og telekontakter i Sandnes-skolen. IKT-driftsavdelingen har hovedansvaret for spesifisering av standarder. Retningslinjene bør med jevne mellomrom revideres for i størst mulig grad å tilfredsstille de gjeldende pedagogiske behov. Ved aktuelle byggeprosjekter må det også planlegges tilstrekkelig antall elektriske kontakter. På alle skoler skal det legges til rette for et funksjonelt internt datanett og tilstrekkelig kraftig forbindelse fra dette til kommunens sentrale knutepunkt der også forbindelse med internett etableres. Disse etableringene og eventuelt spesifiseringer gjøres via IKT-driftsavdeling sentralt i kommunen. Felles retningslinjer og opplegg for datakabling i skolen vil også bidra til at aktuelle leverandører kan gi priser ut fra en ryddig, enhetlig og detaljert kravspesifikasjon. Datakabling på skolene skal gjøres etter følgende standard: Klasserom 2 datapunkt pr. rom Grupperom 2 datapunkt pr. rom Spesialrom 2 datapunkt pr. rom Mediatek 4 datapunkt (Må vurderes i det enkelte prosjekt, ofte kombinertbruk som datarom ) PC-skranke I noen områder vil det kunne plasseres PC-skranker eller PCkiosker permanent for felles elevbruk. Her bør tilstrekkelig

10 Arb. plass lærere Administrasjonen Skrivere Trådløst aksesspkt: antall datapunkter kables frem til terminering i himling. Evnt kan datapunkter plasseres i vegg om oppsettets plassering er entydig avklart dog er dette mer sårbart vedlikeholdsmessig. 1 datapunkt pr. arbeidsplass 1 datapunkt pr. kontorplass 1 datapunkt i alle fellesarealer der skrivere tenkes oppsatt, som norm et ekstra punkt pr 6. klasserom. Datapunkt i himling ved hver plassering der det på forhånd er avklart ved dekningssimulering eller faktiske måling av dekningsgrad. IKT-driftsavdeling håndterer dekningsspesifikasjoner. 4. Installasjon av elektriske punkter Nye skoler bruker jordet 220V-kontakter. Hver PC, skriver og scanner trenger 1 stk. dobbel stikkontakt. I kontor for sekretær bør det være 10 stikkontakter. I alle rom må det være et tilstrekkelig antall stikkontakter. Antall kontakter må søkes å enkelt kunne utvides i alle rom. Et evt. datarom må sikres nok stikkontakter i forhold til planlagt antall PC-er og eventuelt tilbehør. I hvert klasserom må det plasseres kontaktpunkt i himling med kontinuerlig spenning til fast tilknytning av eventuelt tak-montert projektor. Plassering må gjøres etter plasseringsdirektiv fra skolens ledelse eller bemyndiget person. I fellesarealer der det planlegges mulige PC-kiosker eller PC-skranker for elevbruk bør tilstrekkelig antall elektriske punkt plasseres i himling for nedtrekk av strøm sammen med nettkabel. Eventuelt kan kontaktpunkter plasseres i vegg om oppsettets plassering er entydig avklart. Det må sikres tilstrekkelig elektrisk kapasitet til alle kurser. Datarom utstyres med jordfeilvarsler. På øvrige kurser med datateknisk utstyr bør det også vurderes jordfeilvarsler i stedet for jordfeilbryter. 5. Telekontakter Hver telefon trenger 1 stk. telekontakt. I kontor for sekretær skal det være 1 stk. dobbel telekontakt. Den ene er tenkt benyttet til telefax. Hvert klasserom utstyres med 1 stk. telekontakt. Også i alle andre rom der det foregår undervisning skal det være 1 stk. telekontakt. I arealer beregnet for opphold ansatte må det være 1 stk. telekontakt for hver telefon. På arbeidsrom for lærere må det legges til rette for utvidelse av antall telefoner. Telenettet brukes også for å formidle informasjon til alle i skolebygget. Det er ikke nødvendig at det til enhver tid er tilgang til ekstern telefon i alle rom. 6. Datarom og server-rom Som følge av ny læreplan og ønsket om å bygge framtidsrettede skolebygg har Sandnes kommune arealnorm på 60 m² for datarom. Det er en løpende diskusjon om dette skal lokaliseres til et eget datarom - eller om arealet skal disponeres på annet vis. Det bør ved etablering av datarom tilrettelegges for minst16 PC-er, skrivere og skanner, eventuelt

11 multifunksjonsmaskiner. Ved større ombygginger og utbygginger ved eldre skoler gjøres det vurderinger om det skal legges inn areal for datarom ved skolen. 7. Plassering av et datarom I flere kommuner har det vært diskutert om arealene som behøves for IKT-utstyr bør legges til base-/klasserommene ved å utvide disse noe eller om det skal bygges et eget datarom. I Sandnes kommune har man de siste år valgt å legge dette arealet i større grad ut i baseromsarealene, men det er uansett en kjensgjerning av det må være mulig, i en fleksibel bruk, å plassere minst 15 samtidige brukere på et begrenset areal der man gjennomfører undervisning og arbeid med vesentlig IKT-anvendelse. I planløsningen er det en god idè at et eventuelt datarom legges i tilknytning til mediateket/biblioteket og blir til felles bruk for elever, lærere og skolebiblioteket. Plassering i tilknytning til mediateket betyr også at en legger til rette for fornuftig og god bemanning av datarommet og mediateket. Et eget datarom bidrar til å kunne gi elevene opplæring i bruk av data og programvare, men dette kan også løses på annen måte. Et datarom utelukker ikke at IKT-hjelpemidler skal kunne brukes på andre klasserom i utstrakt grad. Det må da legges til rette for dette. Kontakter datarom Det må være mulig å koble opp 16 PC-er i datarommet. Ut fra dagens teknologi utstyres rommet med 16 stk. datakontakter. I tillegg må datarommet utstyres med 1 data/telekontakt for telefon og andre enheter som tilknyttes nettverket, f.eks. skriver og skanner. I tillegg må minst 20 dobbelkontakter 220V settes opp med jordfeilvarsler på kursen. Rom for server og koblingsskap IT Det bygges et eget rom på 6 m² for plassering av koblingsskap for datanettverk og eventuell server eller lignende fellesmaskin som skal hindres adgang til. Skoler som blir store i utstrekning kan få behov for flere koblingsskap. Dette gjelder dersom kablingsavstander fra koblingsskap til periferpunkter overstiger ca. 90 meter. Ventilasjon med inn- og utblåsing av luft er nødvendig. Alternativt - ved store utstyrsansamlinger på få kvadratmeter - må egen kjøling finne sted. Dette rommet skal inneholde minimum: * Patchepanel som dekker hele skolen. * Minst 2 data-switcher (1 for administrasjonnettverk, 1 for læringsnettverk). Her må det utbygges til dekning av det spesifiserte antall punkter etter byggenorm. IKT-driftsavdeling spesifiserer utstyr. * 10 stikkontakter pluss en ekstra kontakt for hver switch. Stab for byggeprosjekter må budsjettere alle kostnader knyttet til innholdet i serverrommet. Dersom andre enheter skal inn her, f.eks. telefonsentral, så må det settes inn ekstra stikkontakter. Dette rommet bør kun være tilgjengelig for personell som driver med IKTdrift.