Innledning. Viktige trender og utviklingstrekk

Transkript

1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg på Helgeland Regionråd Sandnessjøen, 21. mars 2013 Fylkeskommunens arbeid med næringsutvikling og med Helgeland i tankene (Bilde 1) Innledning Vel møtt, gode kolleger og samarbeidspartnere fra Helgeland! Jeg velger innledningsvis, med en smule omtanke, å minne om nettopp dette. Vi er alle i et viktig fellesskap, med noe forskjellige roller, der hensikten med vårt arbeid er å bidra til positiv utvikling, til vekst og velstand. Ikke bare for befolkning og næringsliv på Helgeland, men indirekte også for større deler av fylket og landsdelen. Det er av og til lett å miste de større perspektivene av syne når lokale utfordringer dominerer dagsorden og debatt. Men dette er et poeng jeg vil komme tilbake til. Viktige trender og utviklingstrekk Hva slags utvikling er det vi ser konturene av på Helgeland for tiden? Hva slags situasjonsbeskrivelse må vi ha med oss i drøfting av utviklingsmuligheter og vegvalg for arbeidet med næringsutvikling i denne regionen i tiden som kommer? 1

2 (Bilde 2) Jeg velger bl.a. å støtte meg på den relativt ferske rapporten fra Norut «Etter Toven» som dere i Helgeland Regionråd så prisverdig tok initiativ til og som ble fremlagt i fjor høst. Når dere ga dette oppdraget til Norut, vitner det om en genuin interesse fra Helgeland Regionråds side til å utforske og bevisstgjøre dere om tenkelige fremtidsbilder for regionen. Kanskje også et ønske om å utvikle en politikk som ivaretar noen av de mulighetene som beskrives i Noruts scenarier? Det er av spesiell interesse å synliggjøre de mulighetene for regional utvikling som bl.a. ligger i vesentlige endringer i viktige transportkorridorer. Det har dere selvfølgelig sett. Derfor Etter Toven. Vi vet alle hvor viktig samferdsel og transport er for næringslivet. Derfor synes jeg også det er naturlig å legge situasjonsbeskrivelsen og scenarietenkingen i Norut-rapporten til grunn for en diskusjon om aktuelle utfordringer og mulige grep i den politiske samhandlingen i regionen. Jeg skal ikke plage dere unødig med statistikk som dere alle trolig er vel kjent med, bare kort oppsummere noe av det viktigste. Følgende hovedtrekk knyttet til utviklingen i folketall og næringsliv ble poengtert i rapporten: (Bilde 3) 2

3 (Bilde 4) Vi ser at Folketallsutviklingen i BA-regionene Rana og Vefsn har de siste 25 årene vært noenlunde stabil, men Vefsnregionen har hatt en klar folketallsnedgang siden 2007 BA-regionen Alstahaug har i samme periode inntil 2010 hatt en gradvis nedgang i folketall på mer enn 10 %, men etter 2010 en markert vekst (Bilde 5) (Bilde 6) Vi merker oss bl. a. følgende: Vekst i BA-regionene Rana og Alstahaug i perioden , ikke i Vefsn BA-region I Alstahaug har det vært vekst i fiskeoppdrett, olje/gass, bygg og anlegg, varehandel, hotell og restaurant, annen privat tjenesteyting og statlig tjenesteyting. 3

4 Vefsn BA-region har hatt lite vekst etter 2005 selv om noen næringer har vokst, i hovedsak bygg og anlegg, transport, annen privat tjenesteyting og kommunal tjenesteyting. Sterk nedgang i andre næringer har bidratt til svak sysselsettingsutvikling i denne regionen. Dette er noe av bakteppet for Noruts scenariebeskrivelser og selvsagt også noe av bakteppet for arbeidet med den strategiske tilretteleggingen for næringsutvikling som kommuner, fylkeskommune og andre utviklingsaktører må bygge på i denne regionen. Situasjonsbeskrivelsen har ikke endret seg vesentlig den senere tid. Strategisk næringsplan Det er på denne bakgrunn gledelig at regionen har tatt initiativ til et neste skritt i arbeidet med å samle krefter om det regionale utviklingsarbeidet. Beslutningen om å starte arbeidet med en strategisk næringsplan for kommunene Alstahaug, Leirfjord, Dønna, Herøy og Vefsn er et lovende grep. Det uttrykte formålet om å styrke samhandlingen mellom kommunene, og utvikle en sterkere og mer bærekraftig og utviklingsorientert BA-region er gode toner i mine 4

5 ører. Det mangeårige HALD-samarbeidet har vært et naturlig og konstruktivt forsøk på å ta konsekvensen av relasjonene mellom kommunene i Alstahaug BA-region. Toven-tunnelen gjør det nærliggende å inkludere Vefsn i denne regionale samhandlingen, også fordi Vefsn er del av regionrådssamarbeidet med HALD-kommunene. Nordland fylkeskommune vil følge dette arbeidet med stor interesse. Vi har spesielt merket oss med tilfredshet at de langsiktige perspektivene skal ivaretas, noe som er grunnleggende i denne typen krevende utviklingsarbeid. Det er videre viktig at ikke minst næringsaktørene involveres på en tilfredsstillende måte. Dette som del av partnerskapstenkingen og i tråd med fylkeskommunens forutsetning for medvirkning gjennom de regionale næringsfondene. Fremtidsbilder Så hva slags fremtid kan vi se for oss i denne delen av Helgeland? Stikkordsmessig beskrevet er det følgende scenariealternativer Norut skisserer: (Bilde 7) Scenariealternativer: Petroleum trumfer 5

6 Tilhørighet, natur og kultur Kompetansesatsing og samarbeid. Det er en interessant og tankevekkende øvelse Norut har gitt seg inn på. For en forskningsinstitusjon må det være krevende, og kanskje litt skummelt, å legge til side vitenskapelige metoder og analyseverktøy og slippe seg løs i spekulasjoner og mer eller mindre hypotetiske visjoner. Men la oss nå ha denne metodens muligheter og begrensninger klart for oss. Vi gir oss i kast med tankeeksperimenter som alle har det til felles med de vanskelige spådommene om fremtiden at sannsynligheten er meget stor for at utviklingen blir annerledes enn den vi beskriver. Men beskrivelsen av mulige fremtidsbilder har den besnærende kvalitet i seg at de utfordrer vår fantasi og kreativitet. Bildene gir oss en mulighet til å synliggjøre alternative veivalg i samfunnsplanleggingen og til å konkretisere våre strategier og planer. Deler av scenariene kan være himmelropende urealistisk, men de har alle grunnleggende positive utviklingsmuligheter i seg. Disse må tas alvorlig. Og det er denne positive tenkingen som jeg vil oppfordre regionråd og kommuner til å ta tak i. For jeg tror ikke det er slik at denne scenarieøvelsen trenger være kun en artig og underholdende happening i den rutinemessige politiske hverdagen. Jeg vil oppfordre 6

7 regionen til etter beste evne å ta et skritt videre i å kultivere denne fremtidstenkingen. Litt flåsete og kanskje naivt uttrykt: (Bilde 8) Velg framtid! Politikk er det muliges kunst. Gjør den nødvendige «shopping» i Noruts scenarier og ikke vær redd for også å tenke de store tankene. Bestem dere for hva dere i fellesskap skal ha som fremtid på Helgeland. Vis raushet i prosessen og ta de nødvendige konsekvensene av veivalg og prioriteringer. Stå sammen om konklusjonene og søk allianser og konstruktive samarbeidspartnere der disse kan finnes. Jeg vet det er lettere sagt enn gjort. Men hvem hadde for eksempel tenkt seg at vestlandsfylkene kunne samle seg om et krav om fergefri kystvegforbindelse mellom Kristiansand og Trondheim? Og få tilslutning i Nasjonal Transportplan til realisering av prosjektet i løpet av 20 år? Nordland fylkeskommunes rolle Det er i denne sammenheng naturlig å si en del om fylkeskommunens muligheter til å bistå kommunene og regionene. 7

8 Nordland fylkeskommune har ulike roller og virkemidler knyttet til det regionale utviklingsarbeidet. Siden vi nylig har hatt en viss justering av den politiske kursen i fylkeskommunen, vil jeg trekke frem noen punkter fra vår politiske plattform: (Bilde 9) I tillegg til den politiske plattformen er den nylig vedtatte fylkesplanen, med tilhørende handlingsprogram (Utviklingsprogram Nordland) viktige grunnlagsdokumenter for samhandling mellom fylkeskommunen, regionrådene og kommunene. (Bilde10) Det vil føre for langt å gå detaljert inn i alle de ulike målområdene og strategiene, men noen av tiltakene er kanskje av spesiell interesse i denne forsamling: Fylkeskommunen skal bl.a. Utvikle en by- og regionsenterpolitikk for Nordland Utarbeide et boligprogram for Nordland 8

9 Begge oppgavene er relativt krevende. En by- og regionsenterpolitikk for de 10 utpekte regionsentrene i fylket må utformes på en slik måte at vi oppnår en «vinn-vinn»-situasjon mellom regionsenterkommuner og omegnskommuner. Arbeidet bør samkjøres med regjeringens varslede satsing på å utvikle og utvide småbyregionene slik dette kommer til uttrykk i Meld. St. 13 ( ) Ta heile Noreg i bruk. (Bilde 11) Samkjøringen må skje på en slik måte at en eller flere regioner i fylket kan inngå i departementets prosjekt. Helgeland Regionråd vil for øvrig være vel kjent med undersøkelsen som pågår i disse dager i regi av firmaet Reputation in Mind AS. Formålet med dette arbeidet er å identifisere kritiske suksessfaktorer som er viktige for måloppnåelse i arbeidet med å styrke regionsentrene på Helgeland som lokomotiver i den regionale utviklingen. Samtidig skal gjensidige forventninger og forpliktelser identifiseres i realiseringen av tiltak. Jeg ber om at dere tar vel imot firmaets representant når han oppsøker kommunene for å gjennomføre den nødvendige intervjurunden. Et boligprogram for Nordland høres kanskje vel luftig ut. Det må nødvendigvis utformes innenfor det mulighetsrom som fylkeskommunen har på det boligpolitiske området. Mye vil dreie seg 9

10 om ulike stimuleringstiltak innrettet mot kommunene og et nært samarbeid med Husbankens avdeling i Bodø. Generelt om fylkeskommunens rolle og mulige bidrag Dere kjenner alle temmelig godt til den rollen fylkeskommunen kan spille i samarbeid med kommunene og regionrådene, men jeg kan for ordens skyld minne om noe av det mest sentrale. (Bilde 12) Det er nettopp viktig å understreke at hovedansvaret for lokalt utviklingsarbeid også må ligge lokalt. Samtidig vet dere at det ofte er både viktig og nødvendig å trekke veksler på den kunnskap og innflytelse som kan finnes hos myndigheter og institusjoner utenfor det lokale miljø. Distriktssenteret her i Sandnessjøen er et slikt eksempel. De har kompetanse og nettverk som kan være av uvurderlig betydning for lokalt og regionalt utviklingsarbeid. Innovasjon Å skape gode miljø for regional innovasjon og nyskaping står sentralt i Nordland fylkeskommune sine utviklingsstrategier. Det har derfor 10

11 vært et sterkt fokus fra fylkeskommunen sin side på å styrke innovasjonsstrukturen i Nordland. For Helgeland er dette knyttet til Kystinkubatoren på Lovund, Torgar Næringshage, Sentrum Næringshage, Inkubator Helgeland og Kunnskapsparken Helgeland. Disse innovasjonsselskapene representerer en infrastruktur for innovasjon og nyskaping på hele Helgeland. Den primære målgruppen til disse selskapene er gründere og bedrifter i etableringsfasen. Det betyr at de i liten grad retter seg mot et marked med høg betalingsevne. Dette er også grunnen til at SIVA og fylkeskommunen har valgt å inngå utviklingsavtaler med noen av disse selskapene. Det må jobbes med å videreutvikle innovasjonsselskapene slik at de representerer robuste innovasjonsmiljø i sine regioner. Nordland fylkeskommunen bruker ca. 3,5 mill. kr i året for å støtte denne infrastrukturen på Helgeland. I tillegg støtter fylkeskommunen enkeltprosjekter fra de samme selskapene. Leverandørutvikling og FoU Nordland fylkeskommune ønsker å bidra mer til samarbeid mellom bedrifter og kompetansemiljøer (FoU). Fylkeskommunen har ulike 11

12 virkemidler for å stimulere til slikt samarbeid. I tillegg samhandler vi ofte med Innovasjon Norge om bedriftsfinansiering og ulike næringsrettede programmer. Men disse temaene går jeg ut fra at direktør Karsten Nestvold vil komme nærmere inn på. (Bilde 13) Samarbeid Jeg ønsker til slutt å si noe om min opplevelse av de politiske motsetningene som fra tid til annen kommer for dagen mellom enkelte av kommunene på Helgeland. Ulike medieoppslag over tid om viktige lokaliseringsspørsmål og infrastrukturtiltak i regionen gir inntrykk av vedvarende uforsonlige politiske fronter. Flyplassdiskusjonen er selvsagt den mest aktuelle saken. Jeg opplever den politiske kommunikasjonen og arbeidsmåten i denne situasjonen som uholdbar, nesten uverdig, i samhandlingen mellom nære naboer i regionen. Jeg har forståelse for at Vefsn kommune ønsker å kjempe for å beholde den lokale flyplassen. Men på et tidspunkt tror jeg det vil være formålstjenlig å sette sluttstrek for kravet om omkamp og heller velge andre strategier for arbeidet med å styrke Vefsn kommunes interesser. Jeg er overbevist om at slike strategier kan finnes som kan være mer fruktbare for kommunen og regionen. Sett fra Nordland fylkeskommunes ståsted vurderes det som svært uheldig at ordføreren truer med å motarbeide den planlagte 12

13 oppgraderingen av stamvegnettet gjennom Helgelandspakken, en utbygging som er av den største viktighet for næringsliv og befolkning, ikke bare på Helgeland, men langt på veg også i fylket og landsdelen som helhet. (Bilde 14) Trekantforbindelsen mellom Mosjøen, Sandnessjøen og Mo i Rana vil med tunnelen gjennom Korgfjellet og den kommende tunnelen gjennom Toven være dramatisk forbedret. Den videre utbedring av E6 vil innebære ytterligere reduksjon i reisetid mellom de tre byene. Mye tyder på at vekstimpulsene vi nå ser i regionen kan gi næringsutviklingen i både Vefsn, Rana og Alstahaug betydelig vind i seilene. Det innebærer også interessante muligheter for de mindre kommunene i området. Bedriftene i regionen vil som regel finne sammen der forutsetningene ligger til rette og der fellesinteressene er sterke nok. Men nødvendig tilrettelegging for positiv utvikling av næringslivet er i stor grad det offentliges ansvar. Dette dreier seg bl.a. om å bidra til gunstige rammevilkår og fremtidsrettet planlegging og utbygging av viktig infrastruktur. Her må vi som politikere på ulike nivå i fellesskap ta ansvar. Vi er på et vis et slags orkester av ulike utøvere og med ulike instrumenter. Utfordringen ligger i samspillet. Det blir sjelden bra 13

14 musikk om vi ikke i den større sammenhengen spiller den samme melodien. Takk for oppmerksomheten! 14