Innst. 200 S. ( ) Innstilling til Stortinget frå utenriks- og forsvarskomiteen. Samandrag. Meld. St. 8 ( )

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innst. 200 S. ( ) Innstilling til Stortinget frå utenriks- og forsvarskomiteen. Samandrag. Meld. St. 8 ( )"

Transkript

1 Innst. 200 S ( ) Innstilling til Stortinget frå utenriks- og forsvarskomiteen Meld. St. 8 ( ) Innstilling frå utenriks- og forsvarskomiteen om Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2014, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid Til Stortinget Samandrag Bakgrunn Med denne meldingen til Stortinget legger regjeringen frem den 20. årlige meldingen om eksporten av forsvarsmateriell, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid. Regjeringen påpeker at forsvarsindustrien er en integrert del av norsk sikkerhetspolitikk. Samtidig er kontroll med eksport av forsvarsmateriell nødvendig for å oppfylle både nasjonale målsettinger og internasjonale forpliktelser. Eksportkontrollen skal bl.a. sikre at forsvarsmateriell som utføres fra Norge, bare går til mottakere som er akseptable etter de fastsatte retningslinjene for Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksport av forsvarsmateriell. Hovedprinsippet i denne sammenheng er Stortingets vedtak av 11. mars Regjeringen ønsker å legge til rette for at norske bedrifter fortsatt skal ha tydelige og forutsigbare rammevilkår for sin eksportaktivitet. Samtidig er regjeringen opptatt av å gi så godt innsyn om eksporten av forsvarsmateriell, eksportkontrollpolitikken og praktiseringen av retningslinjene, som mulig. Regjeringen har som mål å utvise størst mulig åpenhet om omfanget av eksporten av forsvarsmateriell, samt om regelverk og Utenriksdepartementets praktisering av retningslinjene. Meldingen gir informasjon om verdien av den faktiske eksporten av forsvarsmateriell i Videre gis informasjon om utførselen av relatert teknologi, tjenester for militære formål, overføring av produksjonsrettigheter og formidling. Det gis også innsyn i avslag på søknader om eksportlisens. Videre redegjøres det for utførsel av håndvåpen fra Norge, forsvarsmyndighetens bruk av eget materiell i utlandet, samt om utførsel av sivile varer til militære sluttbrukere og om utførsel av utstyr for bruk i humanitære mineryddingsaksjoner. I meldingen gis en grundig omtale av regelverket som ligger til grunn for den strategiske eksportkontrollen og for gjennomføringen av sanksjoner, våpenembargo og restriktive tiltak. Det redegjøres også for praktiseringen av Utenriksdepartementets retningslinjer for behandlingen av søknader om eksportlisens for forsvarsmateriell og tjenester for militære formål, herunder den konsoliderte kriterielisten som ble tatt inn i oppdaterte retningslinjer og publisert 28. november Det er lagt vekt på å omtale Utenriksdepartementets overgang til de multilaterale kontrollistene og til elektronisk lisensiering. Videre redegjøres det for det omfattende multilaterale samarbeidet om ikke-spredning og eksportkontroll, som i stor grad setter rammene for Norges eksportkontroll når det gjelder strategiske varer og teknologi. Beslutninger om å tillate eksport av forsvarsmateriell tas suverent av det enkelte land. Samtidig har det de siste årene utviklet seg et økende internasjonalt samarbeid på dette området. Wassenaar-samarbeidet (WA) og EU har vært pådrivere. Regjeringen mener det er viktig at Norge deltar aktivt i det internasjonale samarbeidet, der rammeverket for vår egen eksportkontroll i stor grad settes. I meldingen er det lagt vekt på å omtale den strategiske eksportkontrollen i et sikkerhetspolitisk pers- Beriktiget

2 2 Innst. 200 S pektiv. Norges formannskap i regimet for kontroll med missilteknologi (MTCR) og forsterkede forhandlinger som skal finne sted innenfor Wassenaarsamarbeidet (WA) i 2016 er særlig omtalt. Den viktigste nyutviklingen internasjonalt er etablering av FN-avtalen om handel med våpen (Arms Trade Treaty, ATT). Den trådte formelt i kraft 24. desember Åpenhet om eksporten av forsvarsmateriell Siden den første meldingen ble fremlagt i 1996, har åpenheten blitt betydelig styrket. Informasjon om eksporten i meldingens kapittel 9 er fremstilt i ti tabeller og fire grafiske figurer. Det er lagt vekt på å beskrive de militære varene som er utført så tydelig som mulig. Informasjonen om eksporten bygger på eksportørenes egne rapporter om utførsel som er foretatt på grunnlag av de enkelte eksportlisenser. Utenriksdepartementet har tatt i bruk et elektronisk lisensieringsverktøy som forutsetter at bedriftene selv rapporterer om sin eksport direkte i systemet. På denne måten blir informasjonen automatisk kontrollert opp mot de eksporttillatelsene som er gitt. Rapportene fra de enkelte eksportørene inneholder betydelige mengder sensitiv og taushetsbelagt informasjon om eksportaktivitetene. Parallelt med målsettingen om å utvise størst mulig åpenhet om eksporten av forsvarsmateriell fra Norge, er det også nødvendig å sikre at innsyn skjer innenfor rammen av de begrensninger som taushetsplikten i eksportkontrolloven setter. I henhold til loven plikter enhver å gi Utenriksdepartementet den bistand som kreves for å kontrollere at bestemmelsene i loven eller forskriftene blir fulgt. En slik vid rett til innhenting av bedriftsfølsom informasjon har sitt motstykke i de strenge taushetsbestemmelsene i loven. Regjeringen påpeker at Norge ligger i det internasjonale tetsjiktet når det gjelder å utvise åpenhet om eksporten av forsvarsmateriell. Fra norsk side arbeides det i en rekke fora for at også andre land skal utvise større åpenhet om sin forsvarsmaterielleksport. Det er en etablert praksis å konsultere Stortinget om eksportkontrollsaker av særlig utenrikspolitisk eller prinsipiell betydning. Regjeringen viderefører denne linjen, og legger vekt på å vise størst mulig åpenhet overfor Stortingets organer og bidra til å avklare om eksport har skjedd i henhold til eksportkontrollreglene. I 2014 tok kontroll- og konstitusjonskomiteen initiativ til høring om en konkret sak. Fra utenriksdepartementets side er det lagt vekt på å bidra til å opplyse saken på best mulig måte. Eksporten i 2014 Den samlede verdien av eksporten i 2014 var i overkant av 3,6 mrd. kroner, hvorav ca. 2,9 mrd. kroner utgjorde salg av militære varer. Av dette utgjorde eksporten av A-materiell om lag 2,3 mrd. kroner og B-materiell ca. 645 mill. kroner. Verdien av forsvarsrelaterte tjenesteytelser til utenlandske mottakere var ca. 450 mill. kroner. Eksporten av flerbruksvarer omfattet av Liste II til militær sluttbruk beløp seg til ca. 196 mill. kroner. Til sammenligning var den samlede verdien av eksporten i 2013 ca. 4,2 mrd. kroner, hvorav nær 3,3 mrd. kroner utgjorde salg av militære varer. I forhold til i 2013 var det i 2014 en nedgang i verdien av den totale eksporten på om lag 15 pst. Medlemslandene i NATO, Sverige og Finland er de største mottakerne av forsvarsmateriell fra Norge. I 2014 utgjorde eksporten av A-materiell til NATO landene, Finland og Sverige 94 pst. og B-materiell 95 pst. I 2014 ble det innvilget 1301 lisenser for eksport av forsvarsmateriell, og det ble gitt 20 avslag. Av disse ble 7 avslag begrunnet delvis i en uakseptabel risiko for bruk i interne undertrykkingsformål i mottakerlandet (retningslinjenes kriterium 2, K-2). I meldingens kapittel 9 fremgår omfanget av eksporten samt informasjon om avslag på eksportsøknader i Eksporten av forsvarsmateriell i et sikkerhetspolitisk perspektiv Forsvarsindustrien er viktig for vår evne til å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser. Det er derfor av stor betydning for regjeringen å fortsatt legge til rette for at norske bedrifter sikres tydelige og forutsigbare rammevilkår for sin eksportaktivitet. I årene etter 2. verdenskrig har det vært et politisk mål å opprettholde og legge til rette for norsk forsvarsindustri, noe som bl.a. innebærer muligheten til å eksportere. Norske bedrifter deltar i en rekke store internasjonale utviklings- og produksjonsprogrammer med nærtstående land. Hovedhensikten er å sikre forsvarsbehov innenfor NATO, de nordiske og andre land som kan motta forsvarsmateriell fra Norge. Innsatsvarer i form av komponenter og deler til større utenlandske systemer utgjør en betydelig del av norsk eksport. Internasjonale økonomiske nedgangstider utfordrer rammene for forsvarssektorens vilkår. Reduksjonen av forsvarsbudsjettene blant Norges allierte og partnerland vil føre til at de prioriterer oppdateringer og moderniseringer av eksisterende systemer, fremfor investeringer i nye. Den teknologiske utviklingen har også medført at det er blitt stadig dyrere å utvikle moderne forsvarsmateriell.

3 Innst. 200 S En rekke norske forsvarsindustribedrifter har nisjekompetanse som har muliggjort et bredt engasjement av norske bedrifter som underleverandører til produsenten av Norges neste kampfly F-35. Internasjonal markedsadgang er helt avgjørende for norsk forsvarsindustris evne til å opprettholde kompetanse og teknologiutvikling, og til å sikre tilstrekkelige produksjonsvolum. Forsvarsdepartementet arbeider aktivt for at norsk forsvarsindustri skal komme i betraktning som leverandør ved større materiellkjøp i utlandet. Gjennom industrisamarbeid har norske og utenlandske bedrifter i fellesskap bidratt til ny teknologiutvikling, produksjon og viktig verdiskaping. Industrisamarbeid har vært et avgjørende strategisk virkemiddel for å oppnå markedsadgang for norske forsvarsprodukter og bedrifter, og dette vil bli opprettholdt så lenge andre lands forsvarsmarkeder fremdeles er reelt lukkede. Innenfor rammen av de til enhver tid gjeldende retningslinjer vil industrisamarbeid bli benyttet som et sentralt virkemiddel der dette er nødvendig for å åpne opp viktige deler av det internasjonale forsvarsmarkedet for norsk industri. Lov og forskrift Eksportkontrollen er hjemlet i lov og forskrift. Lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi mv. av 18. desember 1987 gir hjemmel for å kontrollere eksport av varer og teknologi som kan være av betydning for andre lands utvikling, produksjon eller anvendelse av produkter til militær bruk eller som direkte kan tjene til å utvikle et lands militære evne, samt varer som kan benyttes til å utøve terrorhandlinger. Utenriksdepartementets forskrift av 19. juni 2013 utgjør hjemmelsverket for den operative utøvelsen av kontrollen. Forskriften angir nærmere bestemmelser om lisensplikt, herunder unntak fra lisensplikt og om gjennomføring av et EØS-relevant direktiv om forenklet lisensiering. Forskriften angir to kontrollister for strategiske varer, hhv. forsvarsrelaterte varer og flerbruksvarer. Listene som brukes er identiske med EUs felles militære liste og flerbruksliste, men er i praksis fremforhandlet innenfor de multilaterale eksportkontrollregimene som Norge deltar i. I tillegg til lisensplikten som gjelder for alle varer som er beskrevet på listene, gir forskriften også regler om lisensplikt for utførsel av teknologi, tjenester, samt formidling mellom to tredjeland. Dersom departementet kommer til at en vare som ikke er oppført på noen liste allikevel skal underlegges lisensplikt, er hensikten i utgangspunktet å kunne avslå eksport fordi varen er ment for militær bruk i et land hvor det er krig, krig truer eller det er borgerkrig; mottakerlandet er gjenstand for våpenembargo eller restriktive tiltak som gjennomføres i norsk rett; det foreligger en uakseptabel risiko for at varen er ment for et masseødeleggelsesvåpen-program, eller at den direkte kan tjene til å utvikle et lands militære evne på en måte som ikke er forenlig med vesentlige norske sikkerhets- og forsvarsinteresser. Utenriksdepartementet foretok en forskriftsendring i 2014 for å styrke lisensplikten for materiell som har vært særlig konstruert eller modifisert for militært formål, uavhengig av materiellets tilstand på eksporttidspunktet. Slik kontroll kommer i tillegg til lisensplikten som gjelder for varene og teknologien som er beskrevet i forskriftens liste 1 (forsvarsmateriell), og innebærer en vesentlig styrking av kontrollen. Utenriksdepartementets retningslinjer for eksportkontroll av forsvarsmateriell Hovedprinsippet for vurderinger av eksportsøknader for våpen og militært utstyr er Stortingets 1959-vedtak, hvor det heter at «hovedsynspunktet bør være at Norge ikke vil tillate salg av våpen og ammunisjon til områder hvor det er krig eller krig truer, eller til land hvor det er borgerkrig». Regjeringen anser Stortingets vedtak som bindende pålegg, og eksportreguleringen skal sikre at det blir fulgt. I 1997 samlet Stortinget seg om en presisering om at Utenriksdepartementets vurdering omfatter en rekke politiske spørsmål, herunder knyttet til demokratiske rettigheter og respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Vurderingen av lisenssøknader skjer videre på grunnlag av EUs adferdskriterier. Siden 2014 vurderes lisenssøknader også på bakgrunn av relevante kriterier i FNs våpenhandelsavtale, Arms Trade Treaty (ATT). 28. november 2014 publiserte Utenriksdepartementet oppdaterte retningslinjer. Hovedformålet med å oppdatere retningslinjene var å gi en tydelig og samlet oversikt over de prinsipper og kriterier som søknader om eksportlisens vurderes etter. Det er i denne anledning etablert en konsolidert liste som består av åtte adferdskriterier som er avledet fra EUs felles handling om våpeneksport, samt artikkel 6 og 7 fra FNs avtale om handel med våpen (ATT). Kriteriene er ytterligere utdypet i retningslinjenes vedlegg A og vedlegg B. Hensynet til risikoen for at utstyr kan benyttes til interne undertrykkingsformål i mottakerstaten, er styrket gjennom innarbeidelsen av den konsoliderte listen i retningslinjene. Målet er å sikre at behandlingen av søknader om eksporttillatelse ivaretar de aktuelle utenriks- og innenrikspolitiske hensyn, herunder hensynet til menneskerettighetene og risikovurderinger knyttet til

4 4 Innst. 200 S intern undertrykking i forbindelse med eksport av militært utstyr. De oppdaterte retningslinjene innebærer at kravet til myndighetsgodkjent sluttbrukererklæring med reeksportklausul er styrket overfor land som etter regjeringsbehandling er godkjent som mottakere. Av særlig betydning for norsk forsvarsindustri er retningslinjenes kapittel 6 om delleveranser, dvs. varer som ikke har noen selvstendig funksjon. Det ble redegjort for departementets arbeid med oppdateringen av retningslinjene i Meld. St. 49 ( ) og Meld. St. 8 ( ). Selv om de viktigste eksportlandene har sluttet seg til samme kriterier og standarder, skjer vurderinger og endelige beslutninger om konkrete eksportsaker på nasjonalt plan. For Norges vedkommende er det viktig å føre en løpende dialog med nærstående land for å utveksle informasjon, samt erfaringer og synspunkter i den hensikt å oppnå en mest mulig enhetlig forståelse og anvendelse av de felles kriteriene. I meldingens kapittel 4.1 er det redegjort nærmere for retningslinjene. Kontrollen med eksport av flerbruksvarer Spørsmål om å hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen (MØV) har lenge stått høyt på den internasjonale dagsordenen. Selv om det ikke er en juridisk definisjon av hva som er MØV, så anses slike våpen å omfatte kjernefysiske, kjemiske og biologiske våpen. I tillegg omfattes også visse missiler, dvs. bæremidler til slike våpen, som ballistiske missiler med lang rekkevidde og kryssermissiler. Med sikte på å styrke kontrollen med eksport av kjernefysiske varer inngikk Utenriksdepartementet og Statens strålevern i 2014 et nærmere samarbeid. Utenriksdepartementet kan i tillegg til egen teknisk ekspertise også trekke veksler på eksperter fra Forsvaret eller andre teknologimiljøer etter behov. Det er viktig for norske bedrifters konkurranseevne at søknader om eksport av flerbruksvarer behandles mest mulig effektivt innenfor rammen av en målrettet risikohåndtering, og at legitim eksport ikke blir unødvendig hindret. Kontroll med eksport av immateriell teknologi, herunder kunnskap Lisensplikten som gjelder for teknologi, omfatter også immaterielle ytelser. Kontrollen retter seg således mot visse typer opplæring og muntlig overføring av kunnskap. De siste årene har oppmerksomheten om immateriell teknologi- og kunnskapsoverføring og ikke-spredning blitt sterkere. Innenfor eksportkontrollregimene står spørsmålet høyt på dagsordenen, og det utveksles erfaringer og informasjon om nasjonale tiltak i økende grad. I samarbeid med Kunnskapsdepartementet (KD), Justis- og beredskapsdepartementet (JD) og Politiets sikkerhetstjeneste (PST), har Utenriksdepartementet i 2015 utarbeidet nærmere retningslinjer for utdanningsinstitusjonenes arbeid med opptak og ansettelser av utenlandske personer innenfor særlig sensitive fagområder. Hensikten er å redusere risiko for utilsiktet overføring av kunnskap som kan bidra til spredning av masseødeleggelsesvåpen eller leveringssystemer for slike våpen. Det er holdt flere møter for å gi informasjon til læresteder og virksomheter for å styrke deres bevissthet og årvåkenhet om det lovpålagte ansvaret de har og om teknologiområder som er relevante i forhold til gjeldende forbud og gjennomføring av den strategiske eksportkontrollen. Utdanningsinstitusjonene kan ved behov også søke nærmere råd hos Utenriksdepartementet eller PST. Gjennomføring av sanksjoner og våpenembargo Norge gjennomfører som hovedregel sanksjoner som er vedtatt av FNs sikkerhetsråd i norsk rett ved forskrifter vedtatt med hjemmel i lov 7. juni 1968 nr. 4 til gjennomføring av bindende vedtak av De Forente Nasjoners Sikkerhetsråd (sanksjonsloven). Når det gjelder EUs tiltaksregimer eller andre internasjonale ikke-militære tiltak som Norge har sluttet opp om, kan slike gjennomføres ved forskrift gitt med hjemmel i lov 27. april 2001 nr. 14 om iverksetjing av internasjonale, ikkje-militære tiltak i form av avbrot eller avgrensing av økonomiske eller anna samkvem med tredjestatar eller rørsler (tiltaksloven). Russland Forskrift om restriktive tiltak vedrørende handlinger som undergraver eller truer Ukrainas territoriale integritet, suverenitet, uavhengighet og stabilitet, ble iverksatt 15. august Forskriften innebærer bl.a. forbud mot import og eksport av våpen og forsvarsmateriell fra og til Russland, forbud mot eksport av flerbruksvarer og -teknologi som kan være beregnet for militær bruk eller til militær mottaker, forbud mot handel mv. med russiske verdipapirer og pengemarkedsinstrumenter, samt begrensninger i eksporten av visse varer og tjenester til russisk oljeindustri. Ved slik eksport kreves forhåndstillatelse fra Utenriksdepartementet. Forskriften ble endret 10. oktober 2014 og 14. april 2015, og er på linje med EUs restriktive tiltak mot Russland. Iran Gjeldende sanksjoner og tiltak mot Iran gjennomføres i forskrift 9. februar 2007 nr USA, Storbritannia, Frankrike, Russland, Kina og Tyskland inngikk 14. juli 2015 en avtale med Iran om deres

5 Innst. 200 S kjernefysiske program. FNs sikkerhetsråd anerkjente avtalen 20. juli 2015 gjennom resolusjon Avtalen legger til grunn at sanksjonene mot Iran vil bli gradvis opphevet mot at Iran aldri utvikler atomvåpen. Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) vil overvåke og kontrollere de atomrelaterte tiltak som avtalen beskriver. Sanksjonene kan først heves når IAEA har verifisert og kan bekrefte at Iran har oppfylt sine forpliktelser. Norge vil iverksette lettelser i tråd med eventuelle vedtak fattet av FNs sikkerhetsråd og EU. Søknader og henvendelser behandles til enhver tid etter gjeldende Iran-forskrift. Utenriksdepartementet legger stor vekt på å gi god informasjon om gjeldende sanksjoner og tiltak. Utenriksdepartementets oppgaver Utenriksdepartementet er ansvarlig myndighet for den strategiske eksportkontrollen. Departementets portefølje omfatter norsk politikkutvikling, regelverk, et omfattende internasjonalt samarbeid og lisensiering. I tillegg er departementet ansvarlig for gjennomføring av sanksjonsregimer og relevante restriktive tiltak som er vedtatt i FNs sikkerhetsråd eller av EU og som gjennomføres i norsk rett. Utenriksdepartementet har de siste årene styrket eksportkontrollarbeidet. Departementet er avhengig av særskilt ekspertise for å utføre de lovpålagte lisensieringsoppgavene, som både krever juridisk og teknisk kompetanse samt godt politisk skjønn. Nasjonal evne til etterlevelse av forpliktelsene som er inngått i de multilaterale regimene har fått stadig større betydning for både eksportlands- og eksportørers troverdighet og omdømme som handelspartnere. PST er med hjemmel i politiloven ansvarlig for å forebygge og etterforske brudd på regelverket. Tollvesenet er ansvarlig for vare- og dokumentkontroll ved eksport. I tillegg trekker departementet ved behov veksler på teknisk og faglig ekspertise fra Forsvaret og Statens strålevern i konkrete eksportsaker. For å sikre kompetanse og effektivitet i det nasjonale gjennomføringsapparatet, samt muligheten for å dele norske erfaringer, informasjon og synspunkter, er det viktig med bred deltakelse på ekspertmøter innenfor de multilaterale eksportkontrollregimene. I meldingens kapittel 8.1 er det redegjort nærmere om regimene. Informasjonsarbeidet overfor næringslivet er en viktig og prioritert oppgave. Departementet legger vekt på en forebyggende dialog med de enkelte bedrifter ved behov. Regjeringen vil fortsatt sikre tilstrekkelige ressurser for å kunne ivareta de omfattende oppgavene på eksportkontrollområdet, herunder med sikte på å tilby norske bedrifter konkurransedyktige vilkår på grunnlag av en kompetent og tidsmessig lisensiering. Innføring av sikkert, elektronisk saksbehandlingssystem Utenriksdepartementet tok våren 2015 i bruk en digitalisert tjeneste for effektivisering og modernisering av eksportkontrollen. Den digitale tjenesten vil oppfylle regjeringens krav om digitalisering av offentlige tjenester. I tillegg til effektivisering av selve lisensieringsarbeidet vil tjenesten innebære en betydelig økt sikkerhet knyttet til bedriftenes rapporter og kvalitetssikring av det omfattende og sensitive tallmaterialet som ligger til grunn for de årlige meldingene om eksporten av forsvarsmateriell til Stortinget. Målsettingen er at alle bedrifter som foretar løpende eksport skal benytte systemet innen utgangen av FNs avtale om handel med våpen (ATT) Avtalen om våpenhandel ble vedtatt av FNs generalforsamling 2. april 2013, og trådte i kraft 24. desember Avtalen er den første juridisk bindende avtalen som regulerer internasjonal våpenhandel. Målsettingen med avtalen er å etablere så høye felles internasjonale standarder for internasjonal handel med konvensjonelle våpen som mulig. Videre skal ATT forhindre ulovlig handel med slike våpen, bl.a. med sikte på å bidra til fred, sikkerhet og stabilitet og å redusere menneskelige lidelser. Avtalen forhindrer ikke statsparter fra å beholde strengere nasjonale eksportkontrollregimer og å styrke disse utover avtalens krav. Det første statspartsmøtet fant sted i Mexico august Ved møtets start hadde 130 stater undertegnet avtalen og 72 stater ratifisert. Fra norsk side vil man arbeide for størst mulig tilslutning blant stater og oppfordre stater som har undertegnet om å ratifisere så snart som mulig. ATTs sekretariat ble lagt til Genève. Sør-Afrika vil virke som sekretariatsleder i ett år, og Nigeria skal lede arbeidet frem mot og under statspartskonferansen i Genéve i Med dette går FNs våpenhandelsavtale inn i en ny fase. Arbeidet for å få flere stater til å signere og ratifisere avtalen vil være sentralt fremover. Norge samarbeider med EU ved å gi assistanse til ATT-land som ønsker det. Norge støtter også sikring og destruksjon av våpenlagre og ammunisjon gjennom Norsk Folkehjelp i flere land. Internasjonalt samarbeid om eksportkontroll og ikke-spredning Gjennom nasjonal eksportkontroll tar leverandørland et særlig ansvar for å sikre etterlevelse av folkerettslige avtaler på ikke-spredningsområdet, særlig avtalen om ikke-spredning av kjernevåpen (NPT),

6 6 Innst. 200 S kjemivåpenkonvensjonen (CWC) og konvensjonen om forbud mot biologiske våpen (BWC). Siste NPT-tilsynskonferanse fant sted i Norge engasjerte seg aktivt i arbeidet med alle avtalens tre pilarer (nedrustning, ikke-spredning og fredelig bruk). En troverdig nedrustningsprosess er avhengig av at kjernevåpenstatene deltar aktivt. Dette vektla også Norge i sitt hovedinnlegg under tilsynskonferansen. Videre fremmet Norge konklusjonene fra Oslo-konferansen om humanitære konsekvenser av en kjernevåpen-detonasjon. NPT forblir fundamentet for det internasjonale ikke-spredningsregimet, og fra regjeringens side er det identifisert viktige tiltak for å videreføre arbeidet med å fremme det globale ikke-spredningsregimet. Disse er ytterligere omtalt i meldingens kapittel 8. Haag-kodeksen (HCOC) er et politisk bindende og tillitskapende instrument hvor signaturstatene påtar seg å utstede forhåndsnotifikasjoner om relevante utskytninger og testflyvninger av ballistiske missiler og bæreraketter, samt legge frem en årlig deklarasjon om sin praksis innenfor kodeksens virkeområde. Pr. utgangen av mai 2015 har 137 land sluttet seg til kodeksen. For å styrke og effektivisere gjennomføringen av de internasjonale avtalene om ikke-spredning av masseødeleggelsesvåpen samarbeider sentrale leverandørland innenfor fem eksportkontrollregimer om felles varelister og retningslinjer. De multilaterale eksportkontrollregimene støtter opp under de multilaterale avtalene som forbyr kjernefysiske, kjemiske og biologiske våpen og bidrar til å etablere ansvarlighet når det gjelder leveranser av strategiske varer og teknologi. Nye spredningstrusler og teknologisk utvikling har ført til at eksportkontrollen har fått en økende anerkjennelse og betydning. Dette gjelder bl.a. ved at FNs sikkerhetsråd bruker regimenes retningslinjer og varelister i sine sanksjonsregimer mot bl.a. Iran og Nord-Korea og i forbindelse med resolusjon 1540 om tiltak for å hindre spredning av MØV. Missilkontrollregimet MTCR Norge har innehatt formannskapet i MTCR siden oktober 2014, og i oktober 2015 overtok Nederland og Luxembourg formannskapet i fellesskap. Det årlige formannskapet forutsetter at man også deltar i en formannskapstroika som inngående og utgående formannskap. Således strekker formannskapsarbeidet seg over tre år. Dette er andre gangen Norge har ledet MTCR. Som formannskap har Norge lagt til rette for målrettede konsultasjoner og prosesser. For første gang på flere år har det lyktes å gjennomføre substansielle drøftelser om utvidelse av regimet samt om konkrete potensielle medlemsland. Det har lyktes Norge å bevege medlemskapsspørsmålet fremover og inn i et konstruktivt spor. Fra norsk side legges det som utgående formannskap vekt på å videreføre et aktivt arbeid innenfor MTCR-troikaen. På generelt grunnlag vil Norge også legge vekt på å videreføre arbeidet for å styrke regimets relevans ytterligere når det gjelder teknologiske og politiske trender, og på denne måten bidra til å hindre spredning av MØV og leveringsmidler for slike våpen. Foruten Norge, Nederland og Luxembourg vil troikaen bestå av Sør-Korea, som tar over i Wassenaar-samarbeidet Wassenaar-samarbeidet (WA) gjelder kontroll med konvensjonelle våpen og tilhørende militære varer og teknologi, samt strategiske flerbruksvarer som ikke er dekket av de MØV-rettede regimene. Varer som er beskrevet på WAs lister utgjør hoveddelen av de kontrollerte varene som eksporteres fra Norge. Det finner sted et årlig ekspertmøte om lisensiering- og håndhevelse (LEOM). Her deler WA-landene erfaringer og informasjon om WA-relevant eksportkontroll. LEOM tar for seg operative og praktiske temaer knyttet til gjennomføring av kontrollen på nasjonalt plan. Norge ledet LEOM i Cyber-teknologi er nylig blitt inkludert i flerbrukslisten til WA. Slik teknologi utgjør et helt nytt teknologisk konsept, og forhandlinger om en målrettet og tydelig kontrolltekst har vært krevende. For tiden pågår et omfattende revisjonsarbeid av kontrollteksten for romrelatert teknologi. Behovet for revisjon på dette området er særlig den pågående kommersialiseringen av rommet. Det pågår også forhandlinger om en effektiv kontrolltekst når det gjelder 3D-printing. Merknader frå komiteen Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Svein Roald Hansen, leiaren Anniken Huitfeldt, Marit Nybakk, Kåre Simensen og Jonas Gahr Støre, frå Høgre, Elin Rodum Agdestein, Regina Alexan drova, Sylvi Graham, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, frå Framstegspartiet, Harald T. Nesvik, Jørund Rytman og Christian Tybring- Gjedde, frå Kristeleg Folkeparti, Knut Arild Hareide, frå Senterpartiet, Liv Signe Navarsete, frå Venstre, Trine Skei Grande, og frå Sosialistisk Venst r e p a r t i, B å r d V e g a r S o l h j e l l, viser til at meldinga gjer greie for omfanget av eksporten av forsvarsmateriell i Meldinga viser kva slags varer,

7 Innst. 200 S tenester og teknologi knytt til desse varene som blei eksportert, til kva mottakarland, og verdien av eksporten. Meldinga gjer også greie for norsk eksportkontrollpolitikk, regelverket og det internasjonale arbeidet når det gjeld eksportkontroll og ikkje-spreiing. K o m i t e e n noterer seg at den samla verdien av eksporten av forsvarsmateriell i 2014 var i overkant av 3,6 mrd. kroner. Av dette utgjorde sal av militære varer 2,9 mrd. kroner. K o m i t e e n viser til at eksporten av A-materiell var på om lag 2,3 mrd. kroner, medan eksporten av B-materiell var på om lag 645 mill. kroner. Eksporten av fleirbruksvarer omfatta av Utanriksdepartementet si liste 2 til militært sluttbruk svara til om lag 196 mill. kroner, medan Noreg eksporterte forsvarsrelaterte tenesteytingar for om lag 450 mill. kroner i K o m i t e e n merker seg at den samla verdien av eksporten av forsvarsmateriell sank med om lag 600 mill. kroner frå 2013 til 2014, medan eksporten av flerbruksvarer til militært bruk sank med om lag 400 mill. kroner. K o m i t e e n registrerer at den samla eksporten av norsk forsvarsmateriell sank med vel 15 pst. i 2014 samanlikna med K o m i t e e n merker seg at medlemslanda i NATO samt Sverige og Finland er dei største mottakarane av forsvarsmateriell frå Noreg. I 2014 gikk 94 pst. av alt eksportert A-materiell til desse landa, mens 95 pst. av alt B-materiell blei eksportert til desse landa. K o m i t e e n merker seg at det i 2014 blei innvilga lisensar for eksport av forsvarsmateriell, medan det vart gitt 20 avslag på slike lisensar. K o m i t e e n merker seg at 7 av desse avslaga vart grunngjeven i faren for at materialet ville bli nytta til interne undertrykkingsformål i mottakarlandet. K o m i t e e n viser til at forsvarsindustrien er ein betydeleg arbeidsgjevar som i dag sysselsett om lag årsverk i Noreg. Omsetninga til industrien har lege stabilt mellom 11 og 13 mrd. kroner dei siste åra, og forsvarsindustrien er gjennom dette ein viktig bidragsytar til offentlege budsjett og gjennom det norsk velferd. K o m i t e e n viser til at forsvarsindustrien har betydelig innovasjonskraft og at den medverkar til å oppretthalde og utvikle kompetanse også til andre høgteknologiske næringar. K o m i t e e n vil understreke at produksjon og eksport av forsvarsmateriell står for ei stor verdiskaping i Noreg og medverkar til utvikling av teknologi som også kan brukast sivilt. K o m i t e e n viser til at mange av dei mindre bedriftene er lokalisert i dei same områda, men det finst underleverandørar i nesten alle fylka. For desse bedriftene er produksjon av forsvarsmateriell avgjerande for næringsutvikling og arbeidsplassar lokalt. Slik produksjon bidreg til å halde oppe verdfulle kompetansearbeidsplassar i distrikta. K o m i t e e n understreker at det ved større materiellkjøp frå utlandet er avgjerande viktig at norske styresmakter krev industrielle samarbeidsavtalar for å sikre norsk forsvarsindustri tilgang til andre utanlandske marknader. K o m i t e e n understreker at norsk forsvarsindustri må ha føreseielege vilkår i høve at industrien i Noreg vil bli involvert ved nye innkjøp til Forsvaret. K o m i t e e n understreker tydinga av å sikre norsk eigarskap til forsvarsindustrien i Noreg. K o m i t e e n viser til at ein har sett ei utvikling der dei vestlege forsvarsindustriselskapa kjøper seg opp i kvarande sine eigarstrukturer for å sikre betre tilgang til andre land sine forsvarsmarknader. K o m i - t e e n viser til at bruken av EUs forsvarsdirektiv har hatt svak effekt på marknaden for forsvarsmateriell, og at tydinga av forsvarssamarbeid ikkje er redusert som følgje av direktivet. K o m i t e e n peiker på at industrisamarbeid har vore avgjerande for å sikre marknadstilgang for norske forsvarsprodukt og bedrifter, og at Noreg må oppretthalde slike samarbeid. Komiteens medlemmer fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til at denne praksisen i enkelte tilfeller blir benyttet til å omgå norsk eksportregelverk, og ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til hvordan norske bedrifter med utenlandske datterskaper ikke kan bruke disse til å omgå norsk regelverk. Disse medlemmer mener Norge også må bruke denne markedsmakten til å fremme etisk handel med militært materiell. K o m i t e e n viser til at Noreg kjøper inn meir enn 70 pst. av forsvarsmateriellet frå utanlandske leverandørar og har allereie ein av dei mest opne forsvarsøkonomiar i verda, noko som gjer det norske forsvaret til ein viktig kunde på den internasjonale marknaden. K o m i t e e n understrekar at denne kundemakta må verte nytta til å sikre marknadstilgang for norsk forsvarsindustri ved at det blir stilt krav om forpliktande industrisamarbeidsavtalar ved alle store anskaffingar til Forsvaret frå utanlandske leverandørar. K o m i t e e n viser til at eit sterkt norsk forsvar med truverde til å forsvare norsk territorium er avhengig av ein nasjonal forsvarsindustri. Utan ein nasjonal forsvarsindustri blir det vesentleg vanskelegare for Forsvaret å sikre tilgang til forsvarsmateriell som møter Forsvarets behov. Forsyningstryggleiken til Forsvaret ville ha vore vesentlig svekka utan nasjonale våpenprodusentar. K o m i t e e n understreker viktigskapen av eit vidare tett og godt samarbeid mellom norsk forsvarsindustri, Forsvaret og Forsvarets forskningsinstitutt.

8 8 Innst. 200 S K o m i t e e n meiner det er viktig at Noreg praktiserer eit strengt eksportkontrollregelverk. K o m i - t e e n meiner det er viktig å ha felles internasjonale reglar om sal av våpen og teknologi. K o m i t e e n understrekar at Noreg må jobbe kontinuerleg og målretta i relevante fora for å fremje høge internasjonale kontrollstandardar når det gjeld eksport av forsvarsmateriell. K o m i t e e n ber regjeringa frå norsk side arbeide vidare i relevante internasjonale fora for å oppnå ein felles norm for sluttbrukardokumentasjon, og arbeide for at dette blir norm i NATO. K o m i - t e e n ber regjeringa melde attende til Stortinget om framdrifta i dette arbeidet på eigna måte. K o m i t e e n understreker at eksportkontrollen skal sikre at forsvarsmateriell som blir utført frå Noreg, berre skal gå til mottakarar som er akseptable etter fastsette retningsliner hos Utanriksdepartementet. K o m i t e e n viser her til at hovudprinsippet i denne samanhengen er Stortingets vedtak av 11. mars Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, har registrert at eksportoversikten for 2014 viser at det har vært eksport av A- eller B-materiell til flere av landene som i 2015 deltok i den saudi-arabisk-ledede koalisjonen som er part i krigen i Jemen. F l e r t a l l e t ser med bekymring på at det foreligger rapporter som tyder på alvorlige brudd på krigens folkerett i denne væpnede konflikten. Krigen gir også økt risiko for at materiell fra Norge kan være brukt i slik sammenheng. F l e r t a l l e t ser fram til at det senest i neste melding til Stortinget redegjøres nærmere for hvilke konsekvenser krigen i Jemen har for norsk eksport til de involverte landene. F l e r t a l l e t viser til at det er knyttet utfordringer til at norsk forsvarsmateriell har endt opp hos autoritære regimer. På sikt risikerer det å undergrave forsvarsindustriens legitimitet. Det er derfor viktig å merke seg at eksporten til autoritære regimer utgjør en liten andel av den samlede eksporten av forsvarsmateriell. Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstr e p a r t i forventer at den kommende stortingsmelding om eksport av forsvarsmateriell i 2015 vil bekrefte at eksport som er i strid med Norges strenge regelverk, ikke forekom i Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser videre til at Norge for noen år siden innførte en sjekkliste, utarbeidet i samarbeid med SIPRI, for å sikre en mer systematisk vurdering av menneskerettighetssituasjonen i kjøperland for å unngå at salg av militært materiell blir misbrukt til intern undertrykking eller brudd på menneskerettighetene. Innføringen av sjekklisten ble bedømt som et viktig framskritt fra komiteens side. F l e r t a l l e t ser fram til at departementet i neste årsmelding går igjennom erfaringene med bruken av sjekklisten i forhold til de eksportlisenser som er gitt de siste årene, blant annet til stater som har vært parter i Jemen-konflikten. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at departementets utdypning av regelverkets implikasjoner for eksport av strategiske varer til Saudi-Arabia vil være av særlig interesse. Dersom erfaringene tilsier det, må retningslinjene, inklusive sjekklisten, strammes opp og praktiseringen innskjerpes. F l e r t a l l e t vil understreke betydningen av å unngå at strategiske varer eksportert fra Norge blir brukt til intern undertrykking, brudd på menneskerettighetene eller på en måte som bryter med krigens folkerett. Komiteens medlemmer fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti merker seg at det har blitt eksportert strategiske varer til en rekke land som jevnlig og over tid har begått grove menneskerettighetsbrudd mot og systematisk undertrykking av egen befolkning. Disse medlemmer bemerker at dette har skjedd på tross av, og etter at retningslinjene for behandling av søknader om eksport har blitt skjerpet. På denne bakgrunn mener disse medlemmer at det er nødvendig med en ytterlig innstramning av regelverkets tolkning, slik at styresmakter som begår intern undertrykking, og begår alvorlige brudd på menneskerettighetene, ikke får motta norske strategiske varer. Disse medl e m m e r viser til at flertallsmerknaden i Innst. 62 S ( ) ikke har bidratt til å stoppe eksport til land hvor myndighetene begår alvorlige brudd på menneskerettighetene. Disse medlemmer påpeker at operasjonaliseringen av regelverket ikke opprettholder de hensyn som er omfattet av sjekklisten utarbeidet i samarbeid med SIPRI, og ber derfor regjeringen skjerpe regelverket slik at menneskerettighetssituasjonen i mottakerlandet blir tilstrekkelig avslagsgrunnlag. Disse medlemmer påpeker at intensjonen bak tidligere innstramninger utvetydig har vært å stanse eksport av militært materiell til land til land hvor myndighetene begår alvorlige brudd på menneskerettighetene. På denne bakgrunn fremmer disse medlemm e r følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen stramme inn regelverket for eksport av forsvarsmateriell ved at Norge

9 Innst. 200 S ikke vil tillate salg av strategiske varer (som inkluderer A- og B-materiell og flerbruksvarer) til land hvor myndighetene begår alvorlige menneskerettighetsbrudd mot og systematisk undertrykking av egen befolkning.» Komiteens medlemmer fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti understreker at regjeringen bør utforme regelverket slik at det inkluderer en unntaksregel som muliggjør salg av slikt materiell i særskilte tilfeller gjennom enkeltvedtak med offentlig begrunnelse. K o m i t e e n viser til etableringa av FN-avtalen om handel med våpen, Arms Trade Treaty (ATT), som formelt tredde i kraft 24. desember Noreg har vore ein pådrivar i arbeidet for eit sterkt ATT. K o m i t e e n viser til at dette er den første juridisk bindande avtala som regulerer internasjonal våpenhandel, og at dette er eit viktig framsteg i arbeidet med å regulere den globale våpenhandelen. ATT fastset konkrete forpliktingar knytte til eksportkontroll, retten til å krevje og plikta til å skrive ut tilfredsstillande sluttbrukardokumentasjon. K o m i t e e n peiker på tydinga dette kan ha i arbeidet med å skape ein internasjonal norm for sluttbrukarerklæringar. K o m i t e e n viser til at lisenssøknader no også blir vurdert på bakgrunn av relevante kriterium i ATT. K o m i t e e n understreker tydinga av at norsk våpeneksport etterlever og styrker ATT-avtalen i åra framover. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterp a r t i e t ser det som et betydelig framskritt at den internasjonale våpenhandelskonvensjonen Arms Trade Treaty (ATT) trådte i kraft i Forbud og føringer fra konvensjonens art. 6 og 7 ble samme år tatt inn i vurderingskriteriene i Utenriksdepartementets retningslinjer. Disse medlemmer mener avtalen er av stor betydning internasjonalt. På grunn av Norges strenge regelverk har ikke avtalen omfattende konsekvenser i Norge. Blant andre Røde Kors har i høringen om meldingen likevel påpekt at Norge kan bidra til bedre implementering av avtalen internasjonalt ved å ta sentrale bestemmelser fra avtalen inn i norsk lov. Disse medlemmer ber departementet utrede hvorvidt innholdet i ATT-avtalens artikler 6 og 7 kan innpasses i norsk lov eller forskrift, slik at det får en sterkere juridisk forankring og ikke bare gjenspeiles i departementets egne retningslinjer. Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener Norge med en slik juridisk forankring mer offensivt kan presentere en modell for robust etterlevelse av ATT ikke bare i Norge, men også i andre land som ikke i samme grad har et ansvarlig embetsverk, og hvor betydningen av lovfesting dermed blir større. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterp a r t i e t fremmer derfor følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt innholdet i ATT-avtalens artikler 6 og 7 kan innpasses i norsk lov eller forskrift, slik at det får en sterkere juridisk forankring og ikke bare gjenspeiles i departementets egne retningslinjer.» Komiteens medlemmer fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener våpenkontroll er viktigere enn noensinne. Den internasjonale våpenhandelskonvensjonen Arms Trade Treaty (ATT) trådte i kraft 24. desember Formålet med den juridisk bindende FN-traktaten er å etablere høyest mulige standarder for eller forbedre regulering av den globale handelen med konvensjonelle våpen, forebygge og stanse «illicit» våpenhandel og hindre at våpen havner på avveie. Det er positivt at regjeringen i 2014 inkluderte forbud og føringer som følger av FN-traktatens artikkel 6 og 7 som del av vurderingskriterier i Utenriksdepartementets retningslinjer. D i s s e m e d l e m m e r mener dette imidlertid ikke er nok siden retningslinjene ikke er juridisk forpliktende. Gjennom å inkludere artikkel 6 og 7 i lov eller forskrift kan regjeringen sikre at Norge bedre ivaretar sine globale forpliktelser og gjøre det klart når eksport ikke skal tillates. Det vil også være et eksempel til etterfølgelse for andre land. På denne bakgrunn fremmer disse medlemm e r følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen komme til Stortinget med en sak som sikrer at ATT artikkel 6 og 7 inkluderes i lov/forskrift, ikke bare i retningslinjene.» Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at den etablerte ordningen med sluttbrukererklæringer skal sikre at våpen, ammunisjon eller annet forsvarsmateriell som er eksportert fra Norge, ikke havner på avveie. Den viktigste sikring mot dette er å fastholde et strengt regelverk for eksport av forsvarsmateriell, med grundig forhåndsvurdering av risiko og sluttbruker. I tillegg vil flertallet be departementet utrede muligheten for å videreutvikle kontrollmekanismer for å sjekke at våpen, ammunisjon eller annet forsvarsmateriell ikke senere kommer på avveie, for eksempel ved at det etter en tid kan gjennomføres stikkprøver. Det vil være relevant å se på erfaringene

10 10 Innst. 200 S med de ordninger som benyttes av større medlemsstater i NATO og mindre land som Finland, Sverige og Sveits. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterp a r t i e t fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å videreutvikle dagens ordning med sluttbrukererklæring ved eksport av strategiske varer, for eksempel ved at det i enkelte saker kan iverksettes stikkprøvekontroll på oppgitt sluttbrukerdokumentasjon etter en tid.» Komiteens medlemmer fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener kontrollmekanismene for håndheving og etterlevelse av sluttbrukererklæring bør styrkes. På denne bakgrunn fremmer disse medlemm e r følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å utvikle kontrollmekanismer som kan muliggjøre håndheving av sluttbrukererklæring.» «Stortinget ber regjeringen om at det innføres stikkprøvekontroller på oppgitt sluttbrukerdokumentasjon.» «Stortinget ber regjeringen om at re-eksportklausuler blir praksis ved all eksport av militært materiell, også til NATO-land og nære allierte.» K o m i t e e n noterer seg at Utanriksdepartementet gjorde ei forskriftsendring i 2014 for å styrkje lisensplikta for materiell som har vore spesielt konstruert eller modifisert for militære føremål, uavhengig av materialets tilstand på eksporttidspunktet. K o m i t e e n viser til at slik kontroll kjem i tillegg til lisensplikta som gjeld for varene og teknologien som er omskrive i forskrifta si liste 1 (forsvarsmateriell), og medfører ei styrking av kontrollen. K o m i t e e n merker seg at Utanriksdepartementet 28. november 2014 publiserte oppdaterte retningslinjer for handsaming av søknader om eksportlisens for forsvarsmateriell. Med dette vert det gitt eit meir tydeleg oversyn over dei prinspip som søknadar etter eksportlisens vert vurdert etter. K o m i t e e n noterer seg at Utanriksdepartementet, i samarbeid med Kunnskapsdepartementet (KD), Justis- og beredskapsdepartementet (JD) og Politiets sikkerheitsteneste (PST), i 2015 utarbeidde nærare retningsliner for utdanningsinstitusjonane sitt arbeid med opptak og tilsetjingar av utanlandske personar innanfor særleg sensitive fagområde. K o m i t e e n viser til at dette er gjort for å redusere risiko for utilsikta overføring av kunnskap som kan bidra til spreiing av masseøydeleggingsvåpen eller leveringssystem for slike våpen. K o m i t e e n viser til at forskrift om restriktive tiltak som omhandlar handlingar som undergrev eller truar Ukraina sin territoriale integritet, suverenitet, uavhengigheit og stabilitet, vart iverksett 15. august Forskrifta medfører bl.a. forbod mot import og eksport av våpen og forsvarsmateriell frå og til Russland, forbod mot eksport av fleirbruksvarer og -teknologi som kan vere meint for militær bruk eller til militær mottakar, forbod mot handel mv. med russiske verdipapir og pengemarknadsinstrument, samt avgrensingar i eksporten av visse varer og tenester til russisk oljeindustri. K o m i t e e n noterer seg at forskrifta vart endra 10. oktober 2014 og 14. april 2015, og er på linje med EU sine restriktive tiltak mot Russland. K o m i t e e n merker seg at USA, Storbritannia, Frankrike, Russland, Kina og Tyskland 14. juli 2015 gjekk inn i ei avtale med Iran om deira kjernefysiske program. Atomavtalen er kjend som Joint Comprehensive Plan of Action (JCPOA). FNs sikkerhetsråd godkjende avtalen 20. juli 2015 gjennom resolusjon Avtalen seier at sanksjonane mot Iran vil bli gradvis oppheva mot at Iran aldri søkjer atomvåpen. K o m i t e e n noterer seg at sanksjonane først kan hevast når IAEA har verifisert og kan bekrefte at Iran har oppfylt sine forpliktingar. K o m i t e e n noterer seg at Noreg vil setje i verk lettingar i tråd med eventuelle vedtak fatta av FNs sikkerheitsråd og EU. K o m i t e e n støtter dette, og viser til at eit Iran utan atomvåpen og med påfølgjande betra handelssamband kan vere eit positivt bidrag for å dempe spenninga i regionen, og minske sjansen for svært øydeleggjande bruk av atomvåpen. K o m i t e e n merker seg at Utanriksdepartementet våren 2015 tok i bruk ei digitalisert teneste for effektivisering og modernisering av eksportkontrollen. Dette vil kunne medføre ei effektivisering av lisensieringsarbeidet og ei betre kvalitetssikring av talmaterialet som dannar grunnlaget for dei årlege meldingane om eksport av norsk forsvarsmateriell. K o m i t e e n viser til at Noreg hadde formannskapet i MTCR mellom oktober 2014 og oktober K o m i t e e n viser til at det i dag ikkje finst nokon annan internasjonal arena der missilspreiing vert drøfta eller noka internasjonal avtale knytt til å hindre spreiing av leveringsmidlar for MØV, noko som gjer MTCR til ein viktig arena i dette arbeidet. K o m i t e e n viser til at Noreg leia LEOM i 2015, eit årleg ekspertmøte om lisensiering og handheving der Wassenaar-landa deler erfaringar og informasjon om Wassenaar-relevant informasjon.

11 Innst. 200 S K o m i t e e n viser til at det i fjor vart etterlyst større openheit rundt eksportkontrollmeldinga, og rapportering av konkrete tal ved sal av fleirbruksvarer. K o m i t e e n ser det som positivt at dette blir rapportert i år, noko som gir eit vesentleg betre oversyn over den fullstendige eksporten av militært materiell. Komiteens medlemmer fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti påpeker at det er behov for økt åpenhet og innsyn i begrunnelser for avslag på og innvilgelser av søknader om eksportlisens, og spesifisering av hvilke kriterier som legges til grunn for hvert enkelt avslag. Dette er en nødvendig forutsetning for å kunne etterprøve vurderingene på en hensiktsmessig måte. Disse medlemmer etterlyser derfor begrunnelser fra Utenriksdepartementet for avslag på og innvilgelser av søknader om eksportlisens for søknader som gjelder eksport til land utenfor NATO. Disse medlemmer understreker behovet for å forsterke det parlamentariske ansvaret for norsk eksport av strategiske varer. Disse medlemmer understreker at Stortinget er ansvarlig for å føre kontroll med regjeringens eksportpraksis. Mangelen på debatt om eksporten skyldes blant annet mangel på innsyn i eksportkontrollen. Stortinget har ikke innsyn i lisenssøknader som ligger inne til behandling i UD. Politikere får innsyn kun gjennom eksportkontrollmeldingen som offentliggjøres nesten et år etter eksportårets slutt. Det manglende politiske innsynet i den løpende eksportkontrollen skyldes begrensninger som taushetsbestemmelsene i eksportloven gir. Som følge av dette har ikke Stortinget påvirkning på den løpende eksporten. Informasjonen i meldingen gir heller ikke tilstrekkelig begrunnelse for godkjente lisenssøknader eller avslag. Stortingets manglende innsyn i både den løpende eksportkontrollen og hvilke vurdering som ligger til grunn, svekker Stortingets evne til å føre kontroll over regjeringens eksportpraksis. Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk V e n s t r e p a r t i fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen utrede en ordning med et parlamentarisk utvalg eller etikkråd for eksport av norsk forsvarsmateriell. I en slik utredning er det naturlig å se nærmere på erfaringene fra Sverige, England, Belgia og andre land med ordninger for økt parlamentarisk innsyn.» Komiteens medlemmer fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen spesifisere hvilke kriterier som legges til grunn for hvert enkelt avslag.» «Stortinget ber regjeringen offentliggjøre begrunnelser for avslag på og innvilgelser av lisenssøknader til land utenfor NATO.» Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk V e n s t r e p a r t i, fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen vurdere å legge frem eksportkontrollmeldingen senest i løpet av andre kvartal etter at eksportåret er gjennomført, hvis dette er praktisk gjennomførbart.» Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet ser det som positivt at det er blitt større åpenhet om norsk eksport av forsvarsmateriell og at det gis mer informasjon, noe som gir et bedre bilde av søknadsmassen og den samlede eksporten. Disse medlemmer vil be departementet vurdere å utvide denne informasjonen ytterligere fra og med neste melding, slik at det opplyses hvilken hjemmel som ligger til grunn for beslutningen i de ulike sakene. Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen vurdere en utvidelse av den informasjon som gis i den årlige meldingen ved at det i opplistingen av innvilgede og avslåtte søknader om eksportlisens oppgis hvilken hjemmel som er brukt for beslutningen i de ulike sakene.» Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk V e n s t r e p a r t i anser det viktig å fastholde det prinsipielle skillet mellom Stortingets lovgivende og kontrollerende myndighet og regjeringens utøvende myndighet. Det kan imidlertid være grunn til å få utredet om det også kan finnes andre tjenlige modeller for parlamentarisk innsyn, eller om en ordning med et etisk råd for eksport av norsk forsvarsmateriell kan være et nyttig, supplerende instrument for departementets arbeid på feltet. Komiteens medlem fra Kristelig Folk e p a r t i mener arbeidet for rustningskontroll og bedre kontroll av våpenhandel er viktig fra et sikkerhetspolitisk perspektiv. D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkepartis program støtter en «sluttbrukererklæring fra alle land Norge selger våpen til for å

Innst. 103 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen. Sammendrag. Meld. St. 49 ( )

Innst. 103 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen. Sammendrag. Meld. St. 49 ( ) Innst. 103 S (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Meld. St. 49 (2012 2013) Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om eksport av forsvarsmateriell fra Norge i

Detaljer

Innst. 222 S. ( ) Innstilling til Stortinget frå utenriks- og forsvarskomiteen. Samandrag. Meld. St. 8 ( )

Innst. 222 S. ( ) Innstilling til Stortinget frå utenriks- og forsvarskomiteen. Samandrag. Meld. St. 8 ( ) Innst. 222 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget frå utenriks- og forsvarskomiteen Meld. St. 8 (2014 2015) Innstilling frå utenriks- og forsvarskomiteen om eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2013,

Detaljer

Meld. St. 8. Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2013, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid

Meld. St. 8. Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2013, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid Meld. St. 8 (2014 2015) Melding til Stortinget Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2013, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid Innhold 1 Bakgrunn og sammendrag... 7 2 Utenriksdepartementets

Detaljer

Den strategiske eksportkontrollen -norsk politikk, internasjonale rammebetingelser, nasjonal gjennomføring

Den strategiske eksportkontrollen -norsk politikk, internasjonale rammebetingelser, nasjonal gjennomføring Den strategiske eksportkontrollen -norsk politikk, internasjonale rammebetingelser, nasjonal gjennomføring g Anne Kari Lunde Seniorrådgiver Seksjon for nedrustning, ikke-spredning og eksportkontroll Tre

Detaljer

Meld. St. 49. (2012 2013) Melding til Stortinget

Meld. St. 49. (2012 2013) Melding til Stortinget Meld. St. 49 (2012 2013) Melding til Stortinget Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2012, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid Meld. St. 49 (2012 2013) Melding til Stortinget

Detaljer

Meld. St. 25. Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2010, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid

Meld. St. 25. Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2010, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid Meld. St. 25 (2010 2011) Melding til Stortinget Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2010, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid Innhold 1 Bakgrunn og sammendrag... 7 2 Utenriksdepartementets

Detaljer

Meld. St. 36. ( ) Melding til Stortinget

Meld. St. 36. ( ) Melding til Stortinget Meld. St. 36 (2015 2016) Melding til Stortinget Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2015, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid 2 Meld. St. 36 2015 2016 Innhold 1 Bakgrunn og

Detaljer

Meld. St. 8. ( ) Melding til Stortinget

Meld. St. 8. ( ) Melding til Stortinget Meld. St. 8 (2012 2013) Melding til Stortinget Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2011, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid Innhold 1 Bakgrunn og sammendrag... 7 2 Utenriksdepartementets

Detaljer

1.3 Adgang til fravikelse Departementet kan fravike retningslinjene i enkeltsaker der særlige hensyn gjør seg gjeldene.

1.3 Adgang til fravikelse Departementet kan fravike retningslinjene i enkeltsaker der særlige hensyn gjør seg gjeldene. Retningslinjer for Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksport av forsvarsmateriell, samt teknologi og tjenester for militære formål av 28. februar 1992 Sist revidert: 28. november 2014 1.1

Detaljer

Meld.St.21. EksportavforsvarsmateriellfraNorge. i2009,eksportkontrolloginternasjonalt. ikke-spredningssamarbeid. (2009 2010) MeldingtilStortinget

Meld.St.21. EksportavforsvarsmateriellfraNorge. i2009,eksportkontrolloginternasjonalt. ikke-spredningssamarbeid. (2009 2010) MeldingtilStortinget Meld.St.21 (2009 2010) MeldingtilStortinget EksportavforsvarsmateriellfraNorge i2009,eksportkontrolloginternasjonalt ikke-spredningssamarbeid Utenriksdepartementet Meld. St. 21 (2009 2010) Melding til

Detaljer

St.meld. nr. 42 (2008 2009) Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2008, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid

St.meld. nr. 42 (2008 2009) Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2008, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid St.meld. nr. 42 (2008 2009) Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2008, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid Utenriksdepartementet St.meld. nr. 42 (2008 2009) Eksport av forsvarsmateriell

Detaljer

Sanksjoner og restriktive tiltak med særlig fokus på Iran etter atomavtalen

Sanksjoner og restriktive tiltak med særlig fokus på Iran etter atomavtalen Utenriksdepartementet Sanksjoner og restriktive tiltak med særlig fokus på Iran etter atomavtalen Erik Furu, Rettsavdelingen UD Seminaret «Fokus på politisk og juridisk rammeverk i Iran», GCE NODE, Kristiansand,

Detaljer

I. Formål og anvendelsesområde

I. Formål og anvendelsesområde Retningslinjer for Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksport av forsvarsmateriell, samt teknologi og tjenester for militære formål 1, som revidert 16. september 2013 I. Formål og anvendelsesområde

Detaljer

Innst. 93 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen. 2. Komiteens merknader. 1. Sammendrag. Prop.

Innst. 93 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen. 2. Komiteens merknader. 1. Sammendrag. Prop. Innst. 93 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Prop. 22 S (2014 2015) Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om endringer i statsbudsjettet 2014 under Forsvarsdepartementet

Detaljer

Innst. 62 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen. 1. Bakgrunn og sammendrag. Meld. St.

Innst. 62 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen. 1. Bakgrunn og sammendrag. Meld. St. Innst. 62 S (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Meld. St. 25 (2010 2011) Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2010,

Detaljer

St.meld. nr. 19. eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid. Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2005, (2005 2006)

St.meld. nr. 19. eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid. Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2005, (2005 2006) St.meld. nr. 19 (2005 2006) Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2005, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid 2005 2006 St.meld. nr.? 2 Om helhetlig forvaltning av det marine miljø

Detaljer

St. meld. nr. 33. Eksport av forsvarsmateriell frå Noreg i 2006, eksportkontroll og internasjonalt ikkje-spreiingssamarbeid (2006 2007)

St. meld. nr. 33. Eksport av forsvarsmateriell frå Noreg i 2006, eksportkontroll og internasjonalt ikkje-spreiingssamarbeid (2006 2007) Det Kongelege Utanriksdepartement St. meld. nr. 33 (2006 2007) Eksport av forsvarsmateriell frå Noreg i 2006, eksportkontroll og internasjonalt ikkje-spreiingssamarbeid 2006 2007 St.meld. nr. 00 1 Innhald

Detaljer

Innst. 278 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen. Sammendrag. Prop. 98 S ( )

Innst. 278 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen. Sammendrag. Prop. 98 S ( ) Innst. 278 S (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Prop. 98 S (2013 2014) Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om endringer i statsbudsjettet for 2014 under

Detaljer

St.meld. nr. 41 ( ) Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2003, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid

St.meld. nr. 41 ( ) Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2003, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid St.meld. nr. 41 (23 24) Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 23, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid 22-23 St.meld. nr.? 2 Om innenlands bruk av naturgass mv. 3 Innhold 1 Innledning

Detaljer

Innst. 185 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen. 1. Sammendrag. Meld. St. 9 ( )

Innst. 185 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen. 1. Sammendrag. Meld. St. 9 ( ) Innst. 185 S (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Meld. St. 9 (2015 2016) Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om nasjonal forsvarsindustriell strategi Til

Detaljer

St.meld. nr. 29 (2001-2002)

St.meld. nr. 29 (2001-2002) St.meld. nr. 29 (2001-2002) Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2001, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid Tilråding fra Utenriksdepartementet av 3. mai 2002, godkjent i statsråd

Detaljer

Utenriksminister Børge Brende. Ref. nr: Saksnr: 14/02363 Dato: 10. oktober 2014. Vedlegg

Utenriksminister Børge Brende. Ref. nr: Saksnr: 14/02363 Dato: 10. oktober 2014. Vedlegg UTENRIKSDEPARTEMENTET Utenriksminister Børge Brende KONGELIG RESOLUSJON Ref. nr: Saksnr: 14/02363 Dato: 10. oktober 2014 Vedlegg FORSKRIFT OM ENDRING I FORSKRIFT 15. AUGUST 2014 NR. 1076 OM RESTRIKTIVE

Detaljer

Retningslinjer for Norges Banks arbeid med ansvarlig forvaltning og eierskapsutøvelse

Retningslinjer for Norges Banks arbeid med ansvarlig forvaltning og eierskapsutøvelse Retningslinjer for Norges Banks arbeid med ansvarlig forvaltning og eierskapsutøvelse 1 Norges Banks arbeid med ansvarlig forvaltning (1) Forvaltningen av fondsmidlene skal bygge på at kravet om høyest

Detaljer

St.meld. nr. 29 ( ) Eksport av forsvarsmateriell frå Noreg i 2007, eksportkontroll og internasjonalt ikkjespreiingssamarbeid

St.meld. nr. 29 ( ) Eksport av forsvarsmateriell frå Noreg i 2007, eksportkontroll og internasjonalt ikkjespreiingssamarbeid St.meld. nr. 29 (2007 2008) Eksport av forsvarsmateriell frå Noreg i 2007, eksportkontroll og internasjonalt ikkjespreiingssamarbeid Innhald 1 Innleiing og samandrag........ 7 9.2 Eksporten av kategori

Detaljer

Innst. S. nr. 41. ( ) Innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen. St. meld. nr. 35 ( )

Innst. S. nr. 41. ( ) Innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen. St. meld. nr. 35 ( ) Innst. S. nr. 41 (2003-2004) Innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen St. meld. nr. 35 (2002-2003) Innstilling fra utenrikskomiteen om eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2002, eksportkontroll

Detaljer

St.meld. nr. 35 (2002 2003) Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2002, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid

St.meld. nr. 35 (2002 2003) Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2002, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid St.meld. nr. 35 (2002 2003) Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2002, eksportkontroll og internasjonalt ikkespredningssamarbeid Innhold Innledning og sammendrag... 5 5 Norsk forsvarsindustri og internasjonalt

Detaljer

St.meld. nr. 36 (2004 2005) Eksport av forsvarsmateriell frå Noreg i 2004, eksportkontroll og internasjonalt ikkje-spreiingsamarbeid

St.meld. nr. 36 (2004 2005) Eksport av forsvarsmateriell frå Noreg i 2004, eksportkontroll og internasjonalt ikkje-spreiingsamarbeid St.meld. nr. 36 (2004 2005) Eksport av forsvarsmateriell frå Noreg i 2004, eksportkontroll og internasjonalt ikkje-spreiingsamarbeid Innhald 1 Innleiing og samandrag... 5 7.4 Eksporten fordelt på vareposisjonane

Detaljer

Mulige sanksjonslettelser under Joint Comprehensive Plan of Action (Iran-avtalen)

Mulige sanksjonslettelser under Joint Comprehensive Plan of Action (Iran-avtalen) Mulige sanksjonslettelser under Joint Comprehensive Plan of Action (Iran-avtalen) Joint Comprehensive Plan of Action (JCPOA) og Resolution 2231 (2015) E3+3 og Iran ble 14. juli 2015 enig om en omfattende

Detaljer

Nasjonal eksportkontroll i praksis. Ole-Morten Parelius Seniorrådgiver

Nasjonal eksportkontroll i praksis. Ole-Morten Parelius Seniorrådgiver Nasjonal eksportkontroll i praksis Ole-Morten Parelius Seniorrådgiver Utenriksdepartementet Tema Lisensplikt Varelistene Statistikk Henvendelser tildepartementet t t Produktvurderinger, behandling av søknader,

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

NOTAT. Stortingets Utenriks- og Forsvarskomité Forsvars- og Sikkerhetsindustriens forening/nho. Kopi:

NOTAT. Stortingets Utenriks- og Forsvarskomité Forsvars- og Sikkerhetsindustriens forening/nho. Kopi: FORSVARS- OG SIKKERHETS- INDUSTRIENS FORENING NOTAT Til: Fra: Kopi: Stortingets Utenriks- og Forsvarskomité Forsvars- og Sikkerhetsindustriens forening/nho Dato: 30. januar 2015 Sak: Meld. St. 8 (2014-2015)

Detaljer

SEKSJON FOR IKKE-SPREDNING

SEKSJON FOR IKKE-SPREDNING Hemmelig 12 SEKSJON FOR IKKE-SPREDNING Foredragsholder: Gradering: Jørn Presterudstuen Politiinspektør Seksjon for ikke-spredning Ugradert 1. Juni 2010 2 Politiets Sikkerhetstjeneste Den Sentrale Enhet

Detaljer

Innst. 17 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen

Innst. 17 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Innst. 17 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Prop. 1 S (2014 2015) Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om svalbardbudsjettet 2015 Til Stortinget Komiteen,

Detaljer

Eksportkontroll Forvaltning. Asgeir BERG Seniorrådgiver Seksjon for Eksportkontroll

Eksportkontroll Forvaltning. Asgeir BERG Seniorrådgiver Seksjon for Eksportkontroll Eksportkontroll Forvaltning Asgeir BERG Seniorrådgiver Seksjon for Eksportkontroll Innhold Hvorfor eksportkontroll? Regelverk (lov og forskrift) Vurdering av lisensplikt Varelister og andre forhold som

Detaljer

St.meld. nr. 45 (2000-2001)

St.meld. nr. 45 (2000-2001) St.meld. nr. 45 (2000-2001) Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2000, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid Tilråding fra Utenriksdepartementet av 11. mai 2001, godkjent i statsråd

Detaljer

St.meld. nr. 29 ( ) Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2001, eksportkontroll og internasjonalt ikkespredningssamarbeid

St.meld. nr. 29 ( ) Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2001, eksportkontroll og internasjonalt ikkespredningssamarbeid St.meld. nr. 29 (2001-2002) Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2001, eksportkontroll og internasjonalt ikkespredningssamarbeid Tilråding fra Utenriksdepartementet av 3. mai 2002, godkjent i statsråd

Detaljer

Sak: Høringer i Stortingets utenriks- og forsvarskomité 12. januar

Sak: Høringer i Stortingets utenriks- og forsvarskomité 12. januar FORSVARS- OG SIKKERHETS- INDUSTRIENS FORENING NOTAT Til: Stortingets Utenriks- og Forsvarskomité Fra: Forsvars- og Sikkerhetsindustriens forening/nho Kopi: Dato: 6. januar 2016 Sak: Høringer i Stortingets

Detaljer

Retningslinjer for behandling av saker om utelukkelse og observasjon av selskaper i Statens pensjonsfond utlands portefølje

Retningslinjer for behandling av saker om utelukkelse og observasjon av selskaper i Statens pensjonsfond utlands portefølje Retningslinjer for behandling av saker om utelukkelse og observasjon av selskaper i Statens pensjonsfond utlands portefølje Fastsatt av Finansdepartementet x.x.2010 i medhold av lov 21. desember 2005 nr.

Detaljer

PP:«SV går imot (...) NATOs atomstrategi" 1

PP:«SV går imot (...) NATOs atomstrategi 1 Parli nr 7: SVs fredspolitikk Konvensjonell nedrustning PP: «Atomvåpen og kjemiske våpen må forbys og avskaffes. og Forhandlinger om en konvensjon som forbyr atomvåpen etter mønster Bakgrunn for indikator:

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet Statsråd Monica Mæland. KONGELIG RESOLUSJON Ref nr: Saksnr: 14/3880 Dato:

Nærings- og fiskeridepartementet Statsråd Monica Mæland. KONGELIG RESOLUSJON Ref nr: Saksnr: 14/3880 Dato: Nærings- og fiskeridepartementet Statsråd Monica Mæland KONGELIG RESOLUSJON Ref nr: Saksnr: 14/3880 Dato: 28.03.2014 Kongelig resolusjon om endringer i anskaffelsesregelverket som følge av revidert WTO/GPA-avtale

Detaljer

Anskaffelse av materiell og tjenester til Forsvaret

Anskaffelse av materiell og tjenester til Forsvaret Anskaffelse av materiell og tjenester til Forsvaret 28.11.2011 Slide: 1 Innhold Dagens regelverk Framtidig regelverk: Direktiv 2009/81/EF (Direktiv om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser) Bakgrunn Formål

Detaljer

SØKNAD OM EKSPORT TIL RUSSLAND

SØKNAD OM EKSPORT TIL RUSSLAND SØKNAD OM EKSPORT TIL RUSSLAND Skjemaet fylles ut elektronisk og sendes til: Seksjon for eksportkontroll lisens@mfa.no Utenriksdepartementet behandler mottatte søknad om eksport til Russland når nedenstående

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

Intervensjon i konflikter

Intervensjon i konflikter Intervensjon i konflikter SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 6. november 2003 Tanja Ellingsen Definisjon intervensjon (av lat. intervenire, komme mellom), det

Detaljer

Søknad om Anbodsgaranti

Søknad om Anbodsgaranti Søknad om Anbodsgaranti (For GIEK) Aktørnr. (Garantimottakar) Garantinummer I samsvar med EØS-avtala artikkel 61 (1) er den som mottek middel under anbodsgarantiordninga pålagd å gi opplysningar om all

Detaljer

Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet

Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet 1 Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet 1. Innledning og bakgrunn Mange land i Europa har de senere årene forenklet sine

Detaljer

Retningslinjer for observasjon og utelukkelse fra Statens pensjonsfond utland

Retningslinjer for observasjon og utelukkelse fra Statens pensjonsfond utland Retningslinjer for observasjon og utelukkelse fra Statens pensjonsfond utland Fastsatt av Finansdepartementet 18. desember 2014 med hjemmel i kgl. res. 19. november 2004 og lov om Statens pensjonsfond

Detaljer

VEDLEGG V OMTALT I ARTIKKEL 2.10 HANDELSFASILITERING

VEDLEGG V OMTALT I ARTIKKEL 2.10 HANDELSFASILITERING VEDLEGG V OMTALT I ARTIKKEL 2.10 HANDELSFASILITERING - 2 - VEDLEGG V OMTALT I ARTIKKEL 2.10 HANDELSFASILITERING Artikkel 1 Generelt Avtalepartene er, med sikte på å legge forholdene til rette for sine

Detaljer

Posisjonsdokument Norske myndigheter må ta ansvar: Nasjonale retningslinjer og Ombudsmann for bedriftenes samfunnsansvar

Posisjonsdokument Norske myndigheter må ta ansvar: Nasjonale retningslinjer og Ombudsmann for bedriftenes samfunnsansvar Posisjonsdokument Norske myndigheter må ta ansvar: Nasjonale retningslinjer og Ombudsmann for bedriftenes samfunnsansvar Et stort antall norske bedrifter har virksomhet i land og områder der det foregår

Detaljer

Gjennomgang av fredspolitikken i Venstres program:

Gjennomgang av fredspolitikken i Venstres program: Gjennomgang av fredspolitikken i Venstres program: Konvensjonell nedrustning og atomnedrustning Bakgrunn for indikator: Behovet for konvensjonell og ikke-konvensjonell nedrustning er opplagt for alle fredsaktivister.

Detaljer

TRUSSELVURDERING 2008

TRUSSELVURDERING 2008 Politiets sikkerhetstjenestes (PST) årlige trusselvurdering er en analyse av den forventede utvikling innenfor PSTs hovedansvarsområder, med fokus på forhold som kan påvirke norsk sikkerhet og skade nasjonale

Detaljer

Innst. 214 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:6 S (2010 2011)

Innst. 214 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:6 S (2010 2011) Innst. 214 S (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument 8:6 S (2010 2011) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Innst. 17 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen

Innst. 17 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Innst. 17 S (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Prop. 1 S (2015 2016) Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om svalbardbudsjettet 2016 Til Stortinget Komiteen,

Detaljer

VEDLEGG III OMTALT I ARTIKKEL 13 HANDELSFORENKLINGER

VEDLEGG III OMTALT I ARTIKKEL 13 HANDELSFORENKLINGER VEDLEGG III OMTALT I ARTIKKEL 13 HANDELSFORENKLINGER Artikkel 1 Generelt Avtalepartene er, med sikte på å legge forholdene til rette for sine respektive næringsliv og skape et miljø for handel som gir

Detaljer

VEDLEGG VI OMTALT I ARTIKKEL 2.3 VEDRØRENDE GJENSIDIG ADMINISTRATIV BISTAND I TOLLSAKER

VEDLEGG VI OMTALT I ARTIKKEL 2.3 VEDRØRENDE GJENSIDIG ADMINISTRATIV BISTAND I TOLLSAKER VEDLEGG VI OMTALT I ARTIKKEL 2.3 VEDRØRENDE GJENSIDIG ADMINISTRATIV BISTAND I TOLLSAKER VEDLEGG VI OMTALT I ARTIKKEL 2.3 VEDRØRENDE GJENSIDIG ADMINISTRATIV BISTAND I TOLLSAKER I dette vedlegg forstås med:

Detaljer

Våpenhandel og menneskerettigheter - Lærdom for å fremme Fairtrade

Våpenhandel og menneskerettigheter - Lærdom for å fremme Fairtrade Våpenhandel og menneskerettigheter - Lærdom for å fremme Fairtrade Hilde Wallacher Faitradekonferansen i Sauda, 20.09.2012 Menneskerettigheter som rettesnor Hva er en rettighet? En rettighet er et rettmessig

Detaljer

KONVENSJON NR. 179 OM REKRUTTERING OG ARBEIDSFORMIDLING AV SJØFOLK

KONVENSJON NR. 179 OM REKRUTTERING OG ARBEIDSFORMIDLING AV SJØFOLK KONVENSJON NR. 179 OM REKRUTTERING OG ARBEIDSFORMIDLING AV SJØFOLK Den internasjonale arbeidsorganisasjons generalkonferanse, som Styret for Det internasjonale arbeidsbyrå har sammenkalt i Genève, og som

Detaljer

Innst. 10 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Innledning. 2, Regjeringens budsjettforslag

Innst. 10 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Innledning. 2, Regjeringens budsjettforslag Innst. 10 S (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Prop. 1 S (2015 2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015 2016) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om

Detaljer

Meningsmålinger om Forsvaret og internasjonalt samarbeid

Meningsmålinger om Forsvaret og internasjonalt samarbeid Meningsmålinger om Forsvaret og internasjonalt samarbeid For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, august 2017 OPPDRAGSGIVER METODE Folk og Forsvar Kvantitativ webundersøkelse Anne Marie Kvamme FORMÅL

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /16

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /16 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag SAKSUTSKRIFT Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 05.12.2016 204/16 Høringsinnspill til Lov om klimamål Fylkesrådet i Nord-Trøndelag har behandlet saken i

Detaljer

JUS121 NORSKE OG INTERNASJONALE RETTSLIGE INSTITUSJONER

JUS121 NORSKE OG INTERNASJONALE RETTSLIGE INSTITUSJONER BOKMÅL UNIVERSITETET I BERGEN MASTERSTUDIET I RETTSVITENSKAP JUS121 NORSKE OG INTERNASJONALE RETTSLIGE INSTITUSJONER Torsdag 13. mars 2014 kl. 09.00 13.00 Oppgaven består av 3 ark inkludert denne forsiden.

Detaljer

St.meld. nr. 45 (1999-2000)

St.meld. nr. 45 (1999-2000) St.meld. nr. 45 (1999-2000) Eksport av forsvarsmateriell frå Noreg i 1999 Tilråding frå Utanriksdepartementet av 16. juni 2000, godkjend i statsråd same dagen. AG BWC COCOM CWC EAPC ECOWAS FFI IAEA MTCR

Detaljer

Instruks om utredning av statlige tiltak (utredningsinstruksen)

Instruks om utredning av statlige tiltak (utredningsinstruksen) Instruks om utredning av statlige tiltak (utredningsinstruksen) Fastsatt ved kongelig resolusjon 19. februar 2016 med hjemmel i instruksjonsmyndigheten. Fremmet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Detaljer

Oversikt over oppfølging av FD Led IRs observasjoner og anbefalinger knyttet til rapporten «Avhending av F-5 jagerfly»

Oversikt over oppfølging av FD Led IRs observasjoner og anbefalinger knyttet til rapporten «Avhending av F-5 jagerfly» Oversikt over av FD Led IRs observasjoner og anbefalinger knyttet til rapporten «Avhending av F-5 jagerfly» Trinn i Innledende behovsvurderinge r og plan for avhending FD Led IR etterlyser en aktiv bruk

Detaljer

Innst. O. nr. 28. (2002-2003) Innstilling til Odelstinget. Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen. Dokument nr.

Innst. O. nr. 28. (2002-2003) Innstilling til Odelstinget. Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen. Dokument nr. nnst. O. nr. 28 (2002-2003) nnstilling til Odelstinget fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen Dokument nr. 8:10 (2002-2003) nnstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om forslag

Detaljer

St.meld. nr. 9 ( )

St.meld. nr. 9 ( ) St.meld. nr. 9 (2000-2001) Kraftutvekslinga mellom Noreg og Danmark Tilråding frå Olje- og energidepartementet av 27. oktober 2000, godkjend i statsråd same dagen Kapittel 1 St.meld. nr. 9 2 1 Bakgrunn

Detaljer

VEDLEGG V REFERERT TIL I ARTIKKEL 2.8 HANDELSFASILITERING

VEDLEGG V REFERERT TIL I ARTIKKEL 2.8 HANDELSFASILITERING VEDLEGG V REFERERT TIL I ARTIKKEL 2.8 HANDELSFASILITERING VEDLEGG V REFERERT TIL I ARTIKKEL 2.8 HANDELSFASILITERING Artikkel 1 Generelt Partene er, med sikte på å legge forholdene til rette for sine respektive

Detaljer

Her har vi samlet en del vanskelige begreper du vil støte på i forberedelsene til FNrollespill:

Her har vi samlet en del vanskelige begreper du vil støte på i forberedelsene til FNrollespill: Ordliste Her har vi samlet en del vanskelige begreper du vil støte på i forberedelsene til FNrollespill: Bilateral Noe som gjelder/forplikter to land/parter "Norge har inngått en bilateral avtale med Indonesia".

Detaljer

Retningslinjer. ansvarlige investeringer. KLP-fondene

Retningslinjer. ansvarlige investeringer. KLP-fondene Retningslinjer ansvarlige investeringer 20 15 KLP-fondene Dato: 19.06.2015 KLP-fondenes retningslinjer for ansvarlige investeringer er basert på KLP-konsernets tilslutning til FNs Global Compact I og FNs

Detaljer

Lov 19. mai 2006 nr. 16 om rett til innsyn i offentleg verksemd (offentleglova)

Lov 19. mai 2006 nr. 16 om rett til innsyn i offentleg verksemd (offentleglova) Lov 19. mai 2006 nr. 16 om rett til innsyn i offentleg verksemd (offentleglova) Seminar i Utenriksdepartementet 24. november 2008 Gjennomgang ved lovrådgiver Magnus Hauge Greaker 1 1. Innledning - bakgrunn

Detaljer

VEDLEGG IV OMTALT I ARTIKKEL 14 HANDELSFORENKLINGER

VEDLEGG IV OMTALT I ARTIKKEL 14 HANDELSFORENKLINGER VEDLEGG IV OMTALT I ARTIKKEL 14 HANDELSFORENKLINGER Artikkel 1 Generelt Avtalepartene er, med sikte på å legge forholdene til rette for sine respektive næringsliv og skape et miljø for handel som gir muligheter

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet

Justis- og beredskapsdepartementet Justis- og beredskapsdepartementet 1 Justis- og beredskapsdepartementets budsjett og regnskap for 2015 (tall i mill. kroner) * Overført fra forrige år Bevilgning 2015 Samlet bevilgning Regnskap Overført

Detaljer

Kommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF

Kommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF Originaltekst: Norsk Kommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF 1. Innledning Statskog SF og Sametinget: Inngår denne Samarbeidsavtalen uten at dette kan forstås å innebære en

Detaljer

Totalforsvaret, hvorfor er det så vanskelig?

Totalforsvaret, hvorfor er det så vanskelig? Totalforsvaret, hvorfor er det så vanskelig? Forsvarsdepartementet er ansvarlig for militær beredskap. Justis- og beredskapsdepartementet er ansvarlig for samordning av sivil beredskap, og har i tillegg

Detaljer

Søknad om sertifisering

Søknad om sertifisering Søknad om sertifisering Jf. forskrift om eksport av forsvarsmateriell, flerbruksvarer, teknologi og tjenester av 14. mai 2013. Alle spørsmål skal besvares. PDF-versjon av søknadsskjemaet sendes lisens@mfa.no.

Detaljer

VEDLEGG VII OMTALT I ARTIKKEL 2.4 VEDRØRENDE HANDELSFASILITERING

VEDLEGG VII OMTALT I ARTIKKEL 2.4 VEDRØRENDE HANDELSFASILITERING VEDLEGG VII OMTALT I ARTIKKEL 2.4 VEDRØRENDE HANDELSFASILITERING VEDLEGG VII OMTALT I ARTIKKEL 2.4 VEDRØRENDE HANDELSFASILITERING Artikkel 1 Internasjonale konvensjoner, rekommandasjoner og standarder

Detaljer

Offentlig journal. Sikkerhetstiltak H7 - risikovurdering av Stortingets virksomhet. Rapport ifm hendelser 220711 2011/1188-21 6794/2012 13.06.

Offentlig journal. Sikkerhetstiltak H7 - risikovurdering av Stortingets virksomhet. Rapport ifm hendelser 220711 2011/1188-21 6794/2012 13.06. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert:, Dokumenttype:,U,n,x, Status: J,A 22.06.2012 Sikkerhetstiltak H7 - risikovurdering av Stortingets virksomhet Rapport ifm hendelser 220711 2011/1188-21 6794/2012

Detaljer

1 Innledning og bakgrunn. 2 Problemstilling. 3 Gjeldende rett

1 Innledning og bakgrunn. 2 Problemstilling. 3 Gjeldende rett Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 1 Innledning og bakgrunn...2 2 Problemstilling...2 3 Gjeldende rett...2 3.1 Overenskomst om felles nordisk arbeidsmarked for visse yrkesgrupper innen helsevesenet

Detaljer

POLITIDIREKTORATETS HØRINGSUTTALELSE OM FORSLAG TIL ENDRINGER I POLITIREGISTERFORSKRIFTEN KAP 70

POLITIDIREKTORATETS HØRINGSUTTALELSE OM FORSLAG TIL ENDRINGER I POLITIREGISTERFORSKRIFTEN KAP 70 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO NATIONAL POLICE DIRECTORATE Deres referanse: 16/6645-NNO Vår referanse: 201604312-15 008 Sted, Dato Oslo, 02.02.2017 POLITIDIREKTORATETS HØRINGSUTTALELSE

Detaljer

Innst. 296 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen. Bakgrunn. Komiteens merknader. Dokument 8:72 S ( )

Innst. 296 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen. Bakgrunn. Komiteens merknader. Dokument 8:72 S ( ) Innst. 296 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Dokument 8:72 S (2014 2015) Innstilling frå utenriks- og forsvarskomiteen om representantforslag frå stortingsrepresentantane

Detaljer

Høringsnotat. Forslag til endring i utlendingsforskriften varighet av innreiseforbud.

Høringsnotat. Forslag til endring i utlendingsforskriften varighet av innreiseforbud. Justis- og beredskapsdepartementet, 18. november 2015 Høringsnotat. Forslag til endring i utlendingsforskriften varighet av innreiseforbud. 1. Innledning Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette

Detaljer

FFIs STRATEGI. ω2 = ω 0. + αt θ = θ 0. t + ½αt α(θ θ0) ω = ½(ω + ω 0

FFIs STRATEGI. ω2 = ω 0. + αt θ = θ 0. t + ½αt α(θ θ0) ω = ½(ω + ω 0 FFIs STRATEGI ω = ω 0 + αt θ = θ 0 + ω 0 t + ½αt 2 ω2 = ω 0 2 + 2α(θ θ0) ω = ½(ω + ω 0 ) VISJON INNLEDNING Vi gjør kunnskap og ideer til et effektivt forsvar FFIs MÅLBILDE FORSVARET ER EFFEKTIVT OG RELEVANT

Detaljer

Direktiv Krav til sikkerhetsstyring i Forsvaret

Direktiv Krav til sikkerhetsstyring i Forsvaret Direktiv Krav til sikkerhetsstyring i Forsvaret Forsvarssjefen fastsetter Direktiv Krav til sikkerhetsstyring i Forsvaret til bruk i Forsvaret Oslo, 10. desember 2010 Harald Sunde General Forsvarssjef

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på møter (folkemøter, i partier, foreninger osv.), særlig da om vedtak av politisk natur.

Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på møter (folkemøter, i partier, foreninger osv.), særlig da om vedtak av politisk natur. Rebekka Jynges blogginnlegg fra FNs Generalforsamling i New York: 18. oktober 2012: Resolusjon, mottakelse og barns rettigheter: Fra det norske leksikon: Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på

Detaljer

Ot.prp. nr. 103 ( )

Ot.prp. nr. 103 ( ) Ot.prp. nr. 103 (2001-2002) Om lov om endringar i lov om elektronisk signatur Tilråding frå Nærings- og handelsdepartementet av 21. juni 2002, godkjend i statsråd same dagen. (Regjeringa Bondevik II) Kapittel

Detaljer

Strategien for ansvarlig investeringspraksis i Statens pensjonsfond utland - høringsuttalelse

Strategien for ansvarlig investeringspraksis i Statens pensjonsfond utland - høringsuttalelse Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 24.01.2014 Vår ref.: 13-1730 Deres ref.: 13/632 EEr Strategien for ansvarlig investeringspraksis i Statens pensjonsfond utland - høringsuttalelse

Detaljer

Veiledning for praktisering av dokumentinnsyn i samsvar med lov og instruks for Riksrevisjonen

Veiledning for praktisering av dokumentinnsyn i samsvar med lov og instruks for Riksrevisjonen Veiledning for praktisering av dokumentinnsyn i samsvar med lov og instruks for Riksrevisjonen Utarbeidet av Riksrevisjonen mars 2010 Forord Riksrevisjonen må som uavhengig revisjons- og kontrollorgan

Detaljer

Innst. 488 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Prop.

Innst. 488 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Prop. Innst. 488 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Prop. 167 S (2012 2013) Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om endringar i «Regulativ for tillegg mv. til

Detaljer

Kommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF

Kommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF Originaltekst: Norsk Kommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF 1. Innledning Statskog SF og Sametinget: Inngår denne Samarbeidsavtalen uten at dette kan forstås å innebære en

Detaljer

MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL

MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL STRATEGI 2015-18 Innledning FN-sambandet skal være ledende på FN informasjon i Norge. I snart 70 år har FN-sambandet vært en støttespiller og kilde til informasjon om FN, og en viktig bidragsyter til at

Detaljer

St.meld. nr. 24 ( ) Om forvaltningen av Statens pensjonsfond i Finansminister Kristin Halvorsen 13. april 2007

St.meld. nr. 24 ( ) Om forvaltningen av Statens pensjonsfond i Finansminister Kristin Halvorsen 13. april 2007 St.meld. nr. 24 (2006-2007) Om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2006 Finansminister Kristin Halvorsen 13. april 2007 1 Et av verdens største enkelteide fond, og det vokser fortsatt raskt 6000 Samlet

Detaljer

Handlingsplan for ungdom, fred og sikkerhet

Handlingsplan for ungdom, fred og sikkerhet Handlingsplan for ungdom, fred og sikkerhet Innspill til Norges oppfølging av sikkerhetsrådsresolusjon 2250 SIKKERHETSRÅDS- RESOLUSJON 2250 FNs sikkerhetsråd skrev desember 2015 historie ved å vedta resolusjon

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

HØRING NOU 2003:22 FORVALTNING FOR FREMTIDEN. Norges Naturvernforbund vil herved, som høringsinstans, avgi en uttalelse til NOU 2003:22.

HØRING NOU 2003:22 FORVALTNING FOR FREMTIDEN. Norges Naturvernforbund vil herved, som høringsinstans, avgi en uttalelse til NOU 2003:22. Oslo, 15.1.2004 Finansdepartementet Økonomiavdelingen Postboks 8008 Dep. 0030 OSLO HØRING NOU 2003:22 FORVALTNING FOR FREMTIDEN Norges Naturvernforbund vil herved, som høringsinstans, avgi en uttalelse

Detaljer

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN Kongeriket Norges regjering og Den islamske republikk Afghanistans regjering (heretter kalt «partene»), som

Detaljer

2013/2810 m.fl. 13/1359-21.11.2013

2013/2810 m.fl. 13/1359-21.11.2013 Sivilombudsmannen Postboks 3 Sentrum 0101 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2013/2810 m.fl. 13/1359-21.11.2013 Sak om innsyn i liste over statsråd Listhaugs kunderelasjoner Det vises til Sivilombudsmannens brev

Detaljer

Høyringsuttale - Forslag til endringar i fagskulelova og studiekvalitetsforskrifta

Høyringsuttale - Forslag til endringar i fagskulelova og studiekvalitetsforskrifta OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2015/8234-2 Saksbehandlar: Adeline Berntsen Landro Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Opplærings- og helseutvalet 10.11.2015 Fylkesutvalet 18.11.2015 Høyringsuttale

Detaljer

Lars Løken. Intra Community Transfer Directive ICT Direktivet

Lars Løken. Intra Community Transfer Directive ICT Direktivet Lars Løken Intra Community Transfer Directive ICT Direktivet ICT direktivet Innhold: Målsetting De aktuelle dokumentene Konsept og oversikt Utfordringer Nasjonal kontroll Innpassing i norsk regelverk Operative

Detaljer

Innst. 338 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:90 S ( )

Innst. 338 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:90 S ( ) Innst. 338 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Dokument 8:90 S (2014 2015) Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om representantforslag frå stortingsrepresentantane

Detaljer