Noen barn er grunnleggende utrygge. Hva er tilknytning og tilknytningsforstyrrelser? Plan for dagen. Hva skal til for å fremme læring?

Transkript

1 Plan for dagen Del 1: Hva er tilknytning og tilknytningsvansker? (BUPA) Pause ca kl 13 Del 2: Hvorfor påvirker tilknytningen oss? (Lisa Austhamn) Pause ca kl 14 Del 2: fortsetter Hva skal til for å fremme læring? Elever lærer når de er trygge, når de har skuldrene senket og kan ta inn inntrykk med hele seg (Spurkeland og Lysebo, 2016) Del 1 Noen barn er grunnleggende utrygge Hva er tilknytning og tilknytningsforstyrrelser? 1

2 Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser Del 2: Nevropsykologisk utvikling - Hvorfor påvirker vår tilknytning oss? Lisa Austhamn Psykolog PPT Tilknytningsmønstrene A. Unngående. Barnet har lært at omsorgspersonen ikke liker barnets avhengighetsbehov og undertrykker derfor slike følelsesuttrykk. B. Trygge. Barnet har en indre forvissning om at omsorgspersonen er der som en trygg havn når det trengs. C. Ambivalente. Barnet har lært seg at omsorgspersonen er uforutsigbar og i liten grad styres av barnets signaler. Det må derfor vekselvis overdrive sine signaler og forholde seg passivt. D. Desorganiserte. Barnet finner ikke noen fungerende strategi som garanterer en tilstrekkelig beskyttelse når fare truer. Den voksne er både den som utgjør trusselen/er lammet av redsel og den som skal gi beskyttelse. (Main & Solomon, 1990) Språkvansker Tilknytning ADHD Språkvansker Tilknytningsforstyrrelse / desorganisert tilknytning Autisme/asperger ADHD Usikker tilknytning /emosjonell forstyrrelse i barneårene Trygg tilknytning Psykisk utviklingshemming Autisme/asperger 2

3 Hva er risikofaktorer? Barnefaktorer: sensorisk følsomhet, vanskelig temperament prematuritet/signalsv akhet somatisk sykdom eller funksjonshemming Foreldrefaktorer: ubearbeidete traumer egen tilknytningsstil sykdom lav sosioøkonomisk status rusmisbruk alvorlige relasjonsproblemer mellom foreldre Samlet påvirkning viktigere enn enkeltfaktorer 3 eller flere reduserer antallet trygt tilknyttede til halvparten 3 eller flere påvirker intelligens, fysisk og psykisk helse negativt (Sameroff,2003) Læring skjer når barn er trygge Seksuelle overgrep Jenter 8-19% (Oslo undersøkelsen (2003) 8%, RVTS (2015) 13,3 %) Gutter 1-14% (Oslo undersøkelsen (2003) 4%, RVTS (2015) 3,7%) Opplev overgrep før 13 års alder: oftest i alderen 6-9 år Fysiske overgrep SSB, 2008 RVTS, % (en eller/flere ganger fra forelder) ca 10% 8 % rapporterer grov vold 3% rapporterer vold det siste året Oftest oppstart ved 6-9 år (RVTS, 2015) Omsorgsssvikt, RVTS, ca 8,5 % 3

4 Ikke bare traumer/overgrep leder til vansker Frykt og angst skapes ikke bare av truende og farlige ting, men også av fraværet av trygghetsskapende ting Fravær av trygghet er også traumatisk 4

5 Studier har vist at over halvparten av barn henvist til BUPA har opplevd traumer Bare en liten prosentandel av disse er opplyst i henvisningen Bare 0,5-2% hadde dette i sin diagnose Hvorfor påvirker tidligere erfaringer? En brukerstyrt hjerne Uhåndterbare påkjenninger i tidlige barneår Mangelfull omsorg Traumer Mangelfull emosjonell støtte Setter preg på hvordan hjernen utvikles En brukerstyrt hjerne Første leveår; oppkoblinger (kontakt mellom nerveceller) i timen Utviklingen av hjernen kan medføre følelsesmessig ubalanse som varer hele livet 5

6 Utviklingen er stimuleringsavhengig Trygghet og ro ved frustrasjon er den viktigste stimuleringen Hvordan brukes de opkoblingene? Følelses- og atferdsregulering i barnets utvikling: Felles regulering: Regulering ved hjelp av omsorgsperson Selvregulering av følelser og atferd Barnet utvikler seg i tre etasjer 3. etasje: Det kognitive 2. etasje: Det sosiale 1. etasje: Det emosjonelle Kognitiv Sosial Emosjonell De forskjellige etasjene bygger på hverandre, og lager fundament for neste etasje Tilknytningsforstyrrelse er skade i den første etasjen, altså en tidlig følelsesmessig skade (Joakim Haarklou) 6

7 Kognitiv (fra 6 år) Opplæring/ pedagogikk Sosial (3-5 år) Emosjonell (0-2 år) Sosialisering- Oppdragelse Følelser Kaptein (Prefrontal Cortex) Den tenkende hjernen Maskinist (Det limbiske system) Følelseshjernen Fyrbøter Lillehjernen, øvre del av ryggmargen Den autonome, selvstyrte hjernen Sansehjernen 7

8 Hjerneforskning Sensitivt alarmsystem overdreven alarmreaksjon enda mindre kontakt med kapteinen Mindre kontakt mellom alarm og kaptein og mindre kontakt mellom hjernehalvdelene Utvidet emosjonshjerne og redusert språkhjerne» Redusert hukommelse og læringskapasitet 8

9 Forskningen tilsier nå at vi vet det finnes forskjeller i hjernen blant barn, unge og voksne som er utsatt for omsorgssvikt Men effekten av omsorgssvikt på hjernen avhenger også at genetikk (noen er mer motstandsdyktige) Uklart hvilket tidspunkt erfaringene må finne sted for å gi hvilken påvirkning på hjernen Situasjonen leses feil Bli svart i blikket? Hva skal til for å fremme læring? Elever lærer når de er trygge, når de har skuldrene senket og kan ta inn inntrykk med hele seg (Spurkeland og Lysebo, 2016) I en elev-lærer relasjon er det læreren som har ansvar for relasjonen (Spurkeland og Lysebø, 2016) Drøft: Hvilke barn utfordrer deg mest i voksenrollen? 9

10 Grad av stress Håndmodellen for den tredelte hjernen læring FIGHT FLIGHT Overaktivert Ikke kaptein Rasjonell (normal) Toleransevindu Kaptein FREEZE OVER- GIVELSE Lavaktivert Ikke kaptein 0 10

11 Grad av stress Toleransevindu FIGHT FLIGHT Overaktivert Ambvivalent Rasjonell (normal) Trygg tilknytning Toleransevindu Desorganisert Unnvikende FREEZE OVER - GIVELSE Lavaktivert Ambvivalent 0 Konsekvenser av komplekse traumer Fellesnevnere (van der Kolk, 2009, Nordanger, 2010) Vansker med regulering på alle områder! 11

12 På tomannshånd kunne Preben være «verdens hyggeligste gutt». Han skjønte at han hadde handlet galt og lovet dyrt og hellig å ta seg sammen. Men minuttet etterpå fikk han det svarte blikket sitt igjen, og begynte å slenge stoler og bord rundt seg mens han hylte ut banneord og tabuuttrykk. Lærerne opplevde at han ble «en annen», han var som to personer. En stund hadde de forsøkt å roe ham ved å legge ham i gulvet. Preben ble fullstendig krakilsk, sparket og bet, ropte om hjelp og brølte ut at han ble voldtatt. (Hentet fra HandleKraft Dag Nordanger) Vansker med regulering Atferdsvansker/uoppdragen /dramaqueen - Affekt eller angst? Veksling mellom affektive tilstander Vansker med å roe seg ned etter sterke følelsesmessige opplevelser Hypersensitivitet Fører ofte til reaktivt utløst aggresjon (intro/ekstro) Kroppslig For høy eller for lav fysisk aktivering Hypersensitivitet for lyder og berøring Bråkete/late eller uregulert? Uengasjert/late/ADHD Oppmerksomhet eller Svekket hukommelse kan ikke? Svekket impulskontroll Svekket evne til å holde fokus Paradigmeskifte 12

13 Evnen til følelsesregulering og atferds regulering læres via «samregulering» (Howard Bath, 2008) Utviklingsoppgave Utviklingsoppgave Nysgjerrig Frykt Sinne Tristhet Glede Skam 13

14 Sirkeloppgaven Hvilke følelser har vi selv fått støtte i? Har dette betydning for hvilke følelser vi klarer å være i, sammen med barna? læring Del 3 Hvordan jobbe med barn med tilknytningsvansker? 14

15 Plan for dagen Del 3: hvordan jobbe med barn med tilytningsvansker/emosjonelle vansker? (Lisa) Pause ca kl 13 Del 3 fortsetter (Solfrid) Pause ca kl 14 Oppsummering Elever må være trygge for å lære, men noen barn er grunnleggende utrygge Hjernen er brukerstyrt Vedvarende alarm? Triggere Når barn er utenfor toleransevinduet snakker vi ikke til tankehjernen dvs. autopilothjernen Muligheter - Den formbare hjernen Våre erfaringer har påvirket hvordan nervesystemet fungerer Hjernen er plastisk (formbar). Kan formes hele livet, men særlig tenårene er en viktig tid Samtidig utvikles det økt samarbeid mellom ulike deler av hjernen følelsessentra kobles tettere opp mot høyere tankemessige funksjoner som planlegging og impulskontroll Tygge omgivelser GIR endringer i barnets atferd 15

16 Bruk av toleransevidnuet Hvordan få eleven tilbake i toleransevinduet? Hvordan finne ut hva som er triggere for at de kommer ut, tilrettelegge FÅ ELEVENE INN I TOLERANSEVINDU OG HVORDAN HOLDE DEM DER LENGER? Trygghetssirkelen Circle og security/trygghetssirkelen (Hoffman, Cooper og Powell, ) Tilknytningsteoretisk forankret behandlingsmodell Kunnskap basert på 50 år med forskning om hvordan man ivaretar trygghet Mål å fremme forståelse for barnet innenifra Hvordan få til samregulering 16

17 Vanlige spørsmål: Hvordan kan jeg få barnet til å slutte å oppføre seg slik? Hva er galt med barnet? Hva kan vi gjøre for å styre barnet? Hvorfor gjør barnet alt det kan for å få oppmerksomhet? Paradigmeskifte Hva prøver barnet å fortelle meg? Er det spørsmålene våre det er noe galt med? Hvorfor trenger barnet å oppføre seg slik? Hvordan kan jeg forbedre mitt forhold til barnet? 17

18 Utforskning Opplæring Selvstendighet Sett inn ungdomssirkelen Frustrasjonspunkt Avhengighet Samregulering Hvorfor trenger barnet å oppføre seg slik? Trygghetssirkelen Handler om at vi har noen grunnleggende behov som er naturgitte Behov for å ses, «connection», dele gleder/sorger og hjelp til trøst og å organisere følelser For faktisk læring må barnet møtes både oppe og nede på sirkelen, for læring må man ned på sirkelen før man kan få barnet opp igjen Sett inn ungdomssirkelen I toleransevinduet På vei ut, eller ute av vinduet 18

19 Noen barn uttrykker ikke behovene oppe eller nede på sirkelen tydelig Noen barn tør lite å utforske Noen barn søker lite voksne når de er nede på sirkelen Noen barn søker ikke andre, men dytter heller andre vekk Hvordan møte barn nede på sirkelen? En sentral del av det å organisere følelser er å kunne tåle å være med barnet i følelsene Å kunne gjenkjenne følelser og IKKE gi råd eller forklare er sentralt Ikke snakk barnet vekk fra følelsene Hva gjør vi når vi selv er i vinduskarmen og ikke karer å regulere våre følelser Hvordan ser vår sirkel ut? Å organisere følelser Enkelte følelser er lettere å være sammen med enn andre 6 kjernefølelser som alle barn er nødt til å lære seg å organisere: SINNE SORG GLEDE FRYKT NYSGJERRIGHET SKAM 19

20 Utviklingsoppgave Sirkeloppgaven Hvilke følelser har vi selv fått støtte i? Har dette betydning for hvilke følelser vi klarer å være i, sammen med barna? Trygghetsformelen Mantra STØRRE STERKERE KLOKERE GOD NÅR DET ER MULIG FØLG BARNETS BEHOV NÅR DET ER NØDVENDIG, TA TAK 20

21 Haimusikk (vår autopilot) Alt i oss som hindrer oss i å følge barnets behov, men heller fokusere på egne behov i vår sirkel - Barnet blir bortskjemt - Barnet kommer til å bli uselvstendig - Det vil være slik for alltid kommer aldri til å lære - Barnet må slutte å være så sint - Dette håndterer jeg ikke - Uff, nå igjen. Alltid skal det være slik - Ja, nå er vi der igjen ja Haimusikk forts Haimusikk del 1 Haimusikk del 2 Ingen forventer perfeksjon Alle har haimusikk Alle har sitt toleransevindu, vil vil noen ganger være utenfor vårt eget vindu Skolehverdagen er ikke fullstendig forutsigbar 21

22 Vi trenger også hender Er vi med på å øke haimusikken? Du må jo bare gjøre, bare skjønne Jeg hører at. Hva kan jeg gjøre for å hjelpe? Tar vi i mot og organiserer følelsene? Sett inn ungdomssirkelen Fagstoff Artikler: Glassjenta, frykten som ligger bak Samregulering God artikkel for fagpersoner Reduserer tvang - Stavanger Aftenblad Videoer: Hvordan traumer påvirker hjernen Toleransevinduet Den tredelte hjernen Nordanger 22

23 Folkom.no Den tredelte hjernen Toelransevindu Dag Nordanger 23