Samfunnsviteren. Organ for Samfunnsviternes fagforening Alt du ikke vet om EU, men ikke tør spørre om...

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samfunnsviteren. Organ for Samfunnsviternes fagforening 6 2002. Alt du ikke vet om EU, men ikke tør spørre om..."

Transkript

1 Samfunnsviteren Organ for Samfunnsviternes fagforening Alt du ikke vet om EU, men ikke tør spørre om... 1

2 redaktørens spalte Gunn Kvalsvik, redaktør EU?, er tilbakemeldinga eg får når eg «kvifor fortel at neste nummer av Samfunnsviteren skal omhandle EU. Andre kjem med nokre fraser om ja, jo.. før samtaleemne brått har endra seg. Underliggjande ligg bodskapen om at ingen les slikt om dagen - det er traudig, kjedeleg og uaktuelt. Det er ikkje fritt for at eg er litt eining. Eller kanskje eg skal seie var einige. Etter nokre veker med surfing på nettet, til meir konkrete intervju med ja og nei sida i saka, ser eg at EU er ikkje eit tema som bør støve vekk i krokane. Då tenkjer eg ikkje berre på å engasjere seg i ja eller nei sida i EU-debatten. Det skjer så mykje i resten av Europa i desse dagar. Endringar og prosessar som er i ferd med å endre det europeiske kontinentet er eller bør vere av interesse. Trass i at vi har valgt å stå utanfor. Mitt poeng er at EU er der. Det lever, endrar seg og overlever. Og at alt eller i allfall nesten alt, som skjer innan EU har innverknad på oss. Både fordi Noreg har omfattande handel med land i unionen, men også fordi vi er bunde gjennom EØS. - Det er nesten umogeleg å få blest om EU-saka i desse dagar!, klagar Sigurd Grytten, leiar i Europarørsla. Eit liknande hjartesukk kjem frå den andre leiren og organisasjonen Nei til EU! - Folk har rett på å vite det som skjer, og utan at EU vert debattert i større grad så er det vanskeleg for å oss å nå fram, hevdar generalsekretær Helle Hagenau. I fylje både ja og nei sida, er ein av hovudgrunnane til den dårlige interessa for EU, politikkarane si redsle for ein ny EU-debatt. Ei kvar spire til debatt vert dyssa ned av eit stille samtykkande Storting: dette vil vi ikkje snakke om. Slik eg har forstått det handlar det ikkje berre om ei redsle for kva side ein vil ende på ved ei eventuell folkeavstemning. Nei, partipolitikk er likså viktig kanskje viktigare. Skiljelinjene for dei som er imot og for EU går på tvers av parti, vanlige alliansepartnarar og vil for dei fleste politiske parti skape rot og oppvask. Såleis vil ein ny EU-debatt, med naudsynlege debattar slå ut negativt. Ein annan taus aktør er media. At det er så tyst om EU i mediebilete er faktisk endå rarare. For kvifor lagast det ikkje fleire kritiske eller gode analyser av det som skjer utanfor våre stovevindauge? Grunnane er nok mange. Kanskje det ikkje er sexy nok, tabloid nok eller for omfattande å setje seg inn i? Men det er faktisk ingen unnskyldning. Som ved så mange andre høve trur eg media undervurderer sine sjåarar og lesarar. Går ein litt etter i saumane er det nesten skremmande kva som har skjedd og skjer i EU, utan at andre enn spesielt interesserte har fått det med seg. Då tenkjer eg blant anna på utviklinga EØS avtala har vore gjennom og som i dag er noko heilt anna enn det vi skreiv under på for ti år sidan. Ei avtale som båe sider i EU-striden er negative til, fordi den undergraver all moglegheit til å påverke samstundes som den krev mykje av oss. Andre aspekt er utanriks- og tryggleikspolitikken og den monotære unionen. Kven veit kva implikasjonar utvidinga austover vil få? Og så var det EU-konventet, Europas nye grunnlov er i kjømda kva er innhaldet i denne? Synast nokon at dette vart for mange peikefingrar - så var ikkje det meininga. Det er mykje som er viktig i verda, og særleg i desse juletider er det mange som bør tenkjast på. Eg innrømmer så gjerne at det ikkje akkurat er soleklart at EU-saka skal prioriterast. Eit tips for den som kjenner at EU-kunnskapstørsten melder seg er å delta på Samfunnsviternes fagkonferanse den 6. februar neste år. - eller kvifor ikkje sjå nærare på det nye senteret for europiske studier ved Høgskulen i Agder. GOD JUL! 2 Redaktør: GUNN KVALSVIK Redaksjonsråd: GUNN KVALSVIK, SYNNØVE K. BØEN, ODD JENVIN og SILJE OPHEIM. Grafisk utforming: GUNN KVALSVIK Utkommer 6 ganger i året. Opplag Styret for 2002: SYNNØVE K. BØEN (leder), ODD JENVIN (nestleder), MONA HALSBAKK, SØLVI LERFALD, ARNT-EINAR LITSHEIM, FAMARA SANYANG, TERJE THUSETH og STEIN ELIASSEN. Ansvarlig utgiver: SAMFUNNSVITERNES FAGFORENING. Trykk: HAGEN OFFSET AS For annonser, ta kontakt med vårt sekretariat, tlf E-post: Forsidefoto: GUNN KVALSVIK

3 innhold les ja i vinden side 5 For ett år siden etablerte EU et konvent av representanter for unionens viktigste institusjoner og en håndfull erfarne europeiske politikere. Disse skal komme med forslag til en Europas Grunnlov i Tysklands utenriksminister Joska Fischer ble nylig tilknyttet konventet. Hans visjon er et Europas forente stater. Hvordan vil dette påvirke EUs utvikling og Norges fremtid? side 8 Laurdag 16. november Avisene fortel at for fyrste gong har ja-sida fleire stemmer enn nei-sida i EU debatten. Ein av dei som gleda seg mest er leiar for Europarørsla, Sigurd Grytten. Samfunnsviteren møtte han to dagar seinare, på Den Gode Cafe i Oslo. NEI til EØS og EU Grunnlegg- ende kvalitet F agkonferanse om EU side 11 På Stortinget snakker politikerne om de to alternativene, EU eller EØS. Det tredje alternativet blir aldri nevnt. Nemlig å si nei til begge deler. For Nei til EU er dette det beste og eneste valget. side 14 Generalsekretæren i Nei til EU gir deg fem gode grunner for å si nei til EU og leder i Europabevegelsen gir deg fem gode grunner for å si ja. side 16 Professor i statsvitenskap Bernt Hagtvet sparer ikke på kruttet når han i Aftenposten fyrer av mot Kvalitetsreformen innen høyere utdanning. «Kvalitetsreformen», Hagtvet insisterer på anførselstegn, har naturligvis intet med kvalitet å gjøre; den dreier seg om studentgjennomstrømming, fastslår professoren. Les Svein Skarheims, Universitetsforlagets bokforslag. side 18 Samarbeidsavtalen med Samfunnsviternes samarbeidspartner hittil, Gjensidige NOR, utløper ved årsskiftet 2002/2003. Alle medlemmer skal ha mottatt informasjon fra DnB/Vital om deres tilbud på bank- og forsikringstjenester. side 20 Samfunnsviternes fagkonferanse, 6. februar i 2003 blir den åttende i rekken av faglige konferanser arrangert av Samfunnsviternes fagforening. Programmet til den forestående konferansen inneholder flere områder som er ment å kunne bidra til å gi den enkelte deltaker en nærmere forståelse for hva som berører Norges forhold til EU. 3

4 styret Omstilling i arbeidslivet Stortinget har bedt Regjeringen om å legge frem en egen Stortingsmelding om de statlige tilsynene før jul. Statsråd Victor Norman har nylig luftet med Oslobenken i Stortinget at det kan bli aktuelt med sammenslåing og utflytting av flere statlige tilsyn. Dette møtte naturlig nok motstand. Målt i prosent er arbeidsledigheten høyest i Finnmark, Oslo og Aust- Agder. Regjeringens gjennomgang av tilsynsområdet er foranledningen for Samfunnsviternes og Akademikernes konferanse 14. januar om statlige tilsyn. Flytting av virksomheter vil medføre store konsekvenser for mange ansatte og må debatteres internt i Samfunnsviterne og Akademikerne. Samtidig hører vi stadig om nye og tøffe nedbemanninger i mange private virksomheter i Oslo og rundt omkring i landet. Kampen om de (tidligere så) sikre statlige arbeidsplassene er snart i gang! Synnøve Bøen leder Som en del av budsjettforliket mellom regjeringen og Fremskrittspartiet, har avtalepartene avtalt at sluttpakker bør være hovedregelen ved oppsigelser i staten istedenfor ventelønn. I motsetning til staten har dette vært et mye benyttet virkemiddel i privat sektor. Videre ber avtalepartene regjeringen jobbe videre for at arbeidet med ny arbeidslivslov skal føre til en felles lov for hele arbeidslivet. Ventelønn og fortrinnsrett til stillinger i staten er som kjent en særordning for statsansatte nedfelt i Tjenestemannsloven. Ordningen kan nå bli satt under ytterligere press. Avtalepartene er også positive til å innføre en ordning med bonusordning for formidling av ventelønnsmottagere, for å få disse raskere ut i arbeid. Noe av bakgrunnen for dette kan være å forbygge en ytterligere økning av utgiftene til ventelønn, sammen med et ønske om å få flere av disse ut i arbeid. 4 Synnøve K. Bøen kan nåes via e-post: eller på tlf: , mobil: Mange vil synes at økt bruk av sluttpakker er et godt tiltak. Det vil det også være for mange. Det vil imidlertid være viktig å vurdere ulike forhold: hvilke rettigheter har man ift fortrinnsrett til stillinger, hva er mulighetene for å få nytt arbeid, og er dette en sluttpakkeavtale som gir rett til dagpenger? Hvis ikke kan det som fremstår som en gunstig avtale bli en dyr fornøyelse. Det må imidlertid bemerkes at flytting ikke gir rett til bruk av sluttpakke, selv om det i følge Statskonsult er slik at flytting i praksis er snakk om nedleggelse av eksisterende virksomhet og nyetablering på det nye stedet, (rapport 2002:12). Her ønsker vi at AAD skal endre sin praksis. Kvalitetsreformen Stortinget har vedtatt å iverksette den såkalte kvalitetsreformen senest fra høsten I årets budsjett er det satt av 220 millioner kroner til gjennomføring av reformen. Med en overgang til et bruttobudsjettert system får ikke universitetene overført midler for å kompensere for neste års lønns- og prisvekst. Dette er anslått til 140 millioner og vil spise av de totale overføringene. Den samme ordningen vil gjelde for høyskolene fra Dette lover ikke bra for gjennomføring av reformen. Og dessverre ser hovedfagsavskrivningen ut til å forsvinne fra 2005 til tross for Samfunnsviternes og Akademikernes forsøk på å redde ordningen. Lokale lønnsforhandlinger Men jeg skal også nevne noe som er positivt: Samfunnviternes fagforening har mange dyktige tillitsvalgte som har gjort en kjempeinnsats rundt omkring i lokale forhandlinger, med nye forhandlingssystemer både i kommune og helse. Resultatene ser også ut til å bli gjennomgående bra. En stor takk til alle som har bidratt! Og snart er det jul Samfunnsviterne ønsker alle medlemmer en riktig god jul og et godt nytt år!

5 EUs utvikling og Norges fremtid For ett år siden etablerte EU et konvent av representanter for unionens viktigste institusjoner og en håndfull erfarne europeiske politikere. Disse skal komme med forslag til en Europas Grunnlov i Tysklands utenriksminister Joska Fischer ble nylig tilknyttet konventet. Hans visjon er et Europas forente stater. Hvordan vil dette påvirke EUs utvikling og Norges fremtid? AV JAN ERIK GRINDHEIM Europas forente stater Konventet, som har litt over hundre medlemmer og ledes av den tidligere franske presidenten Valery Giscard d Estaing, ble etablert ti år etter at Maastricht-traktaten endret det europeiske samarbeidet fra et økonomisk fellesskap til en politisk union. To senere traktatrevisjoner, Amsterdam 1997 og Nice 2000, har ført EU ytterligere i retning av et politisk system på overstatlig nivå. Utvidelsen av Europaparlamentets politiske makt for å redusere EUs demokratiske underskudd er ett eksempel på dette; innlemmelsen av de internasjonalt anerkjente menneskerettighetene i unionens traktatgrunnlag et annet; innføringen av euroen som felles valuta fra 1. januar i år et tredje. En Europas Grunnlov i 2004 vil være det endelige steget mot et Europas forente stater. Skepsisen til denne utviklingen er likevel stor. Spesielt i de små landene i unionens geopolitiske periferi, og i Storbritannia, hvor flertallet av innbyggerne frykter at innføringen av en Europas Grunnlov vil gå på bekostning av deres nasjonale selvråderett. Europas politiske ledere har derfor sett at de denne gangen må sikre seg folkelig oppslutning i de enkelte medlemslandene før den store reformen eventuelt gjennomføres, og har derfor etablert dette konventet som også støtter seg på en utstrakt kommunikasjon med eksperter på utsiden av unionens politiske institusjoner. 5

6 Utviklingen mot et Europas forente stater er for alvorlig til at vi i Norge kan ha en regjering som ikke lar oss diskutere dette åpent og fordomsfritt av frykt for at spørsmålet om norsk medlemskap i EU nok en gang skal komme på dagsorden. Når politikerne svikter på denne måten, burde akademikerne kjenne sin besøkelsestid. De politiske utfordringene Det er fire politiske hovedutfordringer de europeiske stats- og regjeringssjefene og det europeiske konventet står overfor i denne sammenheng. Den første er økt bruk av flertallsavgjørelser fremfor enstemmighet i det viktigste lovgivende organet Unionsrådet, fordi dette sammen med økt makt til Europaparlamentet vil føre unionssamarbeidet i overstatlig retning og minske de nasjonale parlamentenes og politikernes makt. Dette fremmes av de største medlemslandene, men fryktes av de små. Den andre er direkte valg av Kommisjonens leder, fordi dette vil styrke den direkte kontakten mellom EUs borgere og de overstatlige politiske institusjonene, noe Beneluxlandene og Tyskland er for, men Frankrike og Storbritannia i mot. Her spiller historiske tradisjoner og erfaringer inn, om enn på forskjellig vis spesielt i de tre stormaktene i unionssamarbeidet. Den tredje er en sterkere koordinering av utenriksog sikkerhetspolitikken. Et argument som ble aktualisert etter NATOs møte i Praha i november i år, da det ikke ble nådd noen reell enighet om hva organisasjonens fremtid skal være innenfor de mer politiske samarbeidsområdene. Problemet er imidlertid at de ivrigste integrasjonsforkjemperne innen EU ser en felles utenriks- og sikkerhetspolitikk i sammenheng med utviklingen av en felles innenrikspolitikk, noe som i første rekke støttes av det føderale Tyskland, mens Frankrike og Storbritannia er skeptiske. Den fjerde er direkte skattlegging på overstatlig nivå i stedet for dagens nasjonalstatlige medlemsbidrag. Et forslag som naturlig nok har møtt skepsis i alle medlemsstatene. Betydningen for Norge Gjennom EØS-avtalen har Norge stilt seg i en håpløs demokratisk posisjon overfor EU ved at vi må godta de forordninger og direktiver som medlemslandene i EU vedtar, mens vi ikke har noen innflytelse på de politiske beslutningsprosessene i unionen. Denne situasjonen vil bli atskillig forverret når unionssamarbeidet utvides i både dybden og bredden, ved at ti nye medlemsland kommer til samme året som Europas Grunnlov etter all sannsynlighet blir vedtatt og vi får et Europas forente stater å forholde oss til. Kommisjonen i EU har i forbindelsen med den forestående utvidelsen også forlangt en omforhandling av EØSavtalen, som blant annet innbefatter en nær trettidobling av Norges kontingent til unionen (fra i underkant av 200 millioner i dag til ca. 5 milliarder etter 2004) og endringer i de avtalene vi i dag har i fiskeri- og landbrukssektoren. Økonomisk er dette uproblematisk da en økt kontingent fremdeles kun vil utgjøre under en prosent av det

7 norske statsbudsjettet og norske fiskerier og norsk landbruk sikkert kan ha godt av økt konkurranse og økte markeder. Men politisk sender det signaler om at Europa er i ferd med å bli samlet under ett felles styresett, og at Norge blir ytterligere marginalisert i denne utviklingen. Dette burde engasjere norske politikere og akademikere langt mer enn det gjør i dag. Utviklingen mot et Europas forente stater er for alvorlig til at vi i Norge kan ha en regjering som ikke lar oss diskutere dette åpent og fordomsfritt av frykt for at spørsmålet om norsk medlemskap i EU nok en gang skal komme på dagsorden. Når politikerne svikter på denne måten, burde akademikerne kjenne sin besøkelsestid. «Gjennom EØS-avtalen har Norge stilt seg i en håpløs demokratisk posisjon overfor EU ved at vi må godta de forordninger og direktiver som medlemslandene i EU vedtar, mens vi ikke har noen innflytelse på de politiske beslutningsprosessene i unionen» Jan Erik Grindheim underviser i europeisk integrasjon og offentlig administrasjon ved Høgskolen i Agder, og komparativ politikk ved Universitetet i Oslo. Nytt senter for Europeiske studier Høgskolen i Agder etablerte i september i år et Centre for European Studies. Senteret ledes av statsviteren Dr. polit. Jarle Trondal og har økonomiprofessor Arild Sæther som styreleder, og har som hovedoppgave å drive tverrfaglig forskning på europeiske integrasjonsprosesser. Jan Erik Grindheim er også tilknyttet senteret, og har blant annet fått midler fra EUs Jean Monnet Project til å videreutvikle høgskolens studier i europeisk integrasjon på masternivå. Høgskolen i Agder tilbyr undervisning om europeiske integrasjonsprosesser og Den europeiske union på både bachelor og mastergradsnivå, og har i mer enn ti år hatt en egen sommerskole i European Integration med internasjonale forelesere fra hele Europa. Jan Erik Grindheim skal gjennom senteret lede et forskningskonsortium med 50 universiteter under EUs sjette rammeprogram med tittelen Citizens of Europe.

8 ...å sove godt i EU natta! Laurdag 16. november Avisene fortel at for fyrste gong så har jasida fleire stemmer enn nei-sida i EU debatten. Ein av dei som gleda seg mest er leiar av Europarørsla, Sigurd Grytten. Samfunnsviteren møtte han to dagar seinare, på Den Gode Cafe i Oslo. - sjølvsagt er eg glad over resultatet av undersøkinga, men slett ikkje overraska. Dette er eindel av ei utvikling vi har sett kome. Det er ein smilande Grytten som møter oss i Fredenborgsveien i Oslo. På stamkafeen til Europarørsla og 2002 I 1994 opplevde Europarørsla sitt livs nederlag etter at Nei-sida atter eingong fekk fleirtal for at vi framleis skulle halde oss utanfor EU. Med Senterpartiet og distriktsforkjemparane i spissen måtte ja-sida stadfeste at kampen var tapt. I fylje dagens ja-leiar skuldast nederlaget delvis at dei ikkje var klåre over forarbeidet og profesjonaliteten til motstandarane. - Dei starta tidlegare enn oss. Og i ettertid ser vi at dei gjorde ein profesjonell og god jobb. Blant anna var dei systematiske i å legge negative tydingar i omgrepet union. Union vart med eitt det motsette av demokrati. Union det motsette av sjølvråderett. Union det motsette av distriktspolitikk. Altså vart unionsomgrepet sitt innhald knytt til omgrep som trefte nordmenn midt i magen. Ein annan grunn til at vi tapte var at ja-sida ikkje var ei eining, ja vi til og med krangla og opptredde som konkurrentar. I dag er vi samla, strukturerte og klare for kamp. - Kva faktorar er det som kan klårgjere endringa meiningsmålinga synar? - Fyrst og fremst trur eg folk har fått meir kunnskap om kva EU faktisk er og ikkje minst den tydinga AV GUNN KVALSVIK dei byrjar få på mange område. I tillegg er ikkje EU det same som det var i Euroen og tryggleikspolitikken er eksempel på større saker som opptek folk. - Kven er ein typisk EU-veljar? - Det vi veit er at folk med høgare utdanning vel oss, slik var det forresten også i Det nye er at kvinner er meir positive. Kanskje kan det ha noko med at kvinner faktisk har høgare utdanning enn dei hadde for åtte år sidan? Det bør også nemnast at eit større tverrsnitt av befolkninga er med oss i dag. Mannsbastion menn 50 pluss Når ein ser bileta på heimesidene til EU er det skremmande kor homogene dei folkevalte ser ut. Menn, grå dress og femtipluss ser ut til å vere gjennomgangstemaet. Altså ikkje eit representativt utval av Europas befolkning. Europarørsla mener også at dette er en utfordring. -Det er sjølvsagt ikkje eit utval som er representativt for befolkninga i Europa. Kven dei valte i EU er, må forståast ut ifrå at resten av Europa ikkje har kome så langt i likestilling som oss og at makthierarkiet er meir konservativt. Uannsett, vi kan ikkje gjere så mykje på den maktsituasjonen med å stå utanfor, for oss handlar det heller om å gå inn og prøve å endra også på det. Eit godt døme på at det ikkje treng å forsetje slik i framtida er vårt naboland sin representant på I tillegg til distriktsargumentet var mangel på innverknad 8

9 Leiar for EUroparørsla, Sigurd Grytten, håper at Norge om ikke så altfor lenge bestemmer seg for å søke på nytt om medlemsskap i EU: Til orientering er Grytten samfunnsviter med halvgjort hovedfag i Sosiologi fra Universitetet i Bergen. Bilder fra EUs pressesenter og Europabevegelsen. for eit lite land som Noreg eit av argumenta som klårt gjekk i nei-sida sin favør for åtte år sidan. Har du nokre kommentarar på dette? - Hmmm klart vi er små, men det betyr ikkje at vi ikkje vil få makt. For det fyrste så har EU ei valordning som liknar på den vi har i Noreg. Det tyder at folk i Finnmark får større representasjon på Stortinget enn det folketalet skulle tilseie. På same vis er det i EU Noreg vil sitje att med eit relativt stort tal representantar sett ut frå vårt folketal. Eit anna og viktig argument er at vi i mange spørsmål ikkje opptrer som land. Skulle til dømes kristligdemokratane sitje ved makta i Noreg og vi var eindel av EU, ville våre representantar gå saman med andre kristlig demokratar. Det eg prøver å seie er at ein skapar alliansar frå sak til sak på same vis som vi ser i norsk politikk. Flygande kyr over Europa Det er umogleg å snakke om EU utan å snakke om landbrukspolitikk. Det var med landbrukssamarbeid det starta og ser ein på budsjettet til EU, finn ein at 1/ 3 av budsjettet går til direkte overføringar til landbruk i medlemslanda. Eit intervju utan å kome inn på landbrukspolitikk er derfor uunngåeleg. - For ikkje så lenge sidan såg eg ein reklamesnutt som bistandsorganisasjonen Cavod i Storbritannia hadde lagt på sine heimeside, ler Grytten. - Her flaug kyr fyrsteklasse kring i Europa på helgeturar eller på luksusbehandlingar. Poenget var at er ein ku får meir pengar overført frå unionen enn det ein får som EUborgar. Morosamt, eg la link til han på våre heimesider! Med eit underliggande poeng om at norske kyr har det endå betre enn EU-kua. - Altså eit klart paradoks. Men sjølv om Noreg er versting som kuhjelpar, så forsvarar det vel ikkje det enorme fokuset på landbruk i EU? - Nei, sjølvsagt ikkje. Eg trur for så vidt ikkje at vi treng å arbeide så hardt for å endre mønsteret. Med utvidinga austover og ei auke i medlemstal frå 350 millionar til 500 må landbrukspolitikken endrast. EU har ikkje råd til å fortsette med så store overføringar. - Kva med distriktspolitikk? Har Europarørsla nokre triumfkort som kan snu nei-menneska? - Vi trur ikkje på kunstig oppretting av distrikta, men det betyr ikkje at vi ikkje vil ha levande distrikt. Der skjer positive vendingar i EU som kan kome også norske distrikt til gode. Dersom vi vert medlem av EU. Ei ekspansiv EU-satsing på oppdrettsnæringa gjer at om ikkje så lenge vil tonn med fisk produsert i oppdrettsnæringa overgå det som vert fiska vilt. I tillegg til innteningsmoglegheiter ved at meir fisk også kan foredlast på staden, vil dette føre til at kystsuverenitet ikkje lenger er så viktig å forsvare. Konklusjon: fiske som er så viktig for norsk distriktspolitikk vil få betre vilkår under EU, og dermed vil distrikta få det betre under EU. Tryggleikspolitikk og USA Ein av dei største endringane i EU kom med den såkalla Schengenavtala. Her underteikna medlemslanda ei avtale om utvida samarbeid i tryggleiks- og utanrikspolitikk (FUSF). At Noreg står utanfor denne meinar Europarørsla ikkje berre er synd, men det gjev også konsekvensar vi ikkje var klar over. - Det vi ser som eit resultat av FUSF er at NATO som instans får mindre makt, klargjev ja-leiaren. I dag 9

10 går debattane mellom EU og USA medan Noreg står på sidelinja utan moglegheit til å ha innverknad på resultatet. Vi får det som på fint kallas orienteringsrett. Det vi ser er at Sverige som ikkje er med i NATO får større innverknad på tryggleikspolitikken enn det vi som NATO land har. Grytten tenkjer seg litt om før han fortsetter: - Det verste er at Noreg med å stå utanfor på dette området er gissel for USA. Utan alliansepartnarar i Europa vert vi i endå større grad knytt opp mot USA noko som konkret viser seg til dømes i Irak spørsmålet der Jan Pettersen vel å ikkje uttale seg. Kontrasten er stor til nabolandet Sverige som kan flagge misnøye og eigne meiningar. Euro - Då ein drøfta innføringa av ein felles pengeeining i EUlanda var det fleire medlemsland som sa nei, blant anna peika dei på redsla for å gje frå seg retten til å kunne styre økonomien ved hjelp av pengepolitiske tiltak. I dag er euroen ein realitet kva funksjon har den? - Det fyrste, fyrst. Både Sverige og Danmark er i dag positive til å ha felles valuta med resten av EU og kjem til å kome med i pengesamarbeidet innan neste år. Det viktigaste med felles valuta er stabilitet og forutsigbarhet. Bedrifter i Europa veit kva renta er, kva prisen på pengane er - og dermed kan dei lettare gjere avtalar om pris. Norske bedrifter er nok misunneleg på akkurat dette. Eit anna forhold er at EU har bestemt at Euroen skal ha ei låg rente for å ha ein større flyt av pengar. Dersom vi skal inn betyr det at vi nok vil oppleve ein viss uro før ein binder oss opp men på sikt trur eg det vert bra. Ja vel - ja Grytten er overtydd nesten litt mistenkeleg overtydd. Det er derfor freistande å spørje om der ikkje finst nokon spøkelse i skapet som øydelegg nattesøvnen eller iallfall ein liten spore av tvil: - Sjølvsagt er der negative forhold i EU. Men eg er overtydd at vi gjer rett i å gå inn og søv faktisk godt om natta. Det mest negative med EU er vi faktisk allereie ein del av gjennom EØS avtala, og kvifor ikkje prøve å påverke heller enn å vere nikkedokkar. Det er vel heilt logisk, ikkje sant? EUs institusjoner Europaparlamentet - Verdens største flernasjonale parlament velges hvert femte år med direkte valg fra medlemslandene. De 626 representantene vedtar lover, godkjenner EUs budsjett, nye medlemsland og Europakommisjonen. Etter ikrafttredelsen av Amsterdamtraktaten er medbestemmelsesprosedyren blitt den mest brukte beslutningsprosedyren. Når denne brukes har Ministerrådet og Europaparlamentet like stor makt, og Europaparlamentet kan forkaste forslag de ikke vil godkjenne. Parlamentet møtes i Strasbourg og Brussel. Det europeiske råd - Består av medlemslandenes statsog regjeringssjefer, samt Kommisjonens president. Trekker opp de politiske retningslinjene og driver samarbeidet framover. Tar avgjørelser i de viktigste sakene, eller der fagministrene ikke har klart å bli enige. Ministerrådet - EUs lovgivende organ sammen med Europaparlamentet. Består av en minister fra hvert medlemsland (i f.eks fiskerispørsmål møtes fiskeriministrene). Vedtak gjøres med simpelt flertall (51%), kvalifisert flertall (71%) eller enstemmighet (100%.) Landene har ulik stemmevekt utfra størrelsen. Totalt 87 stemmer, kvalifisert flertall krever 62 stemmer. Fra 1. januar 2005 trer en ny stemmevektsfordeling i kraft som følge av Nicetraktaten. Gjennom de ulike traktatforhandlingene har bruken av kvalifisert flertall blitt utvidet, men noen områder krever fremdeles enstemmighet. Rådet for generelle anliggender (utenriksministrene) har et overordnet ansvar for å koordinere EUs politikk. Formannskapet går på omgang mellom landene hvert halvår. Europakommisjonen EUs utøvende organ. Består av 20 kommissærer som utpekes av medlemslandene og godkjennes av Parlamentet. De 5 største landene har to kommissærer, mens de øvrige har én. Fra 2005 vil alle landene ha én kommissær. Kommisjonen leder forvaltningen i Brussel på ca ansatte. President siden 1999: Romano Prodi. Kommisjonen har enerett på å fremme forslag til ny lovgivning. Den har ansvaret for at det endelige vedtaket bli iverksatt og etterlevd og har myndighet til å fatte vedtak innenfor visse områder, f.eks konkurransepolitikk. EF- domstolen Er satt til å tolke traktater og lovverk. Kan dømme i alle typer saker som dekkes av de felles lover og regler, og kan dømme enkeltpersoner, bedrifter og land. Kommisjonen kan anlegge saker og kan selv bli dømt. Domstolen har femten dommere en fra hvert land- som utnevnes for 6 år av gangen. Dommerne utpekes av regjeringene i fellesskap. Dommerne blir assistert av ni generaladvokater. Førsteinstansretten opprettet i 1989 for å avhjelpe den store arbeidsmengden. Domstolen har sete i Luxemburg. Den europeiske sentralbanken - Den europeiske sentralbank (ESB) har ansvar for pengepolitikken til de 12 landene som deltar i eurosamarbeidet. Den ble opprettet i 1998 og har sete i Frankfurt. Sentralbanken skal føre en valutapolitikk som bidrar til lav inflasjon og den kan endre rentenivået for å oppnå dette. ANDRE VIKTIGE ORGAN Den økonomiske og sosiale komité består av representanter for fagbevegelsene og organisasjonslivet og avgir særlig synspunkter på spørsmål om arbeidsliv og sosialpolitikk. Regionskomiteen består av representanter for lokale og regionale myndigheter og uttaler seg blant annet i kommunal- og regionalpolitiske spørsmål. Revisjonsretten kontrollerer bruken av EUs budsjettmidler. Ombudsmannen tar i mot klager fra EU-borgere som føler seg urettmessig behandlet av administrasjonen i EUs institusjoner. 10

11 Nei til EU - vil ut av EØS På Stortinget snakker politikerne om de to alternativene, EU eller EØS. Det tredje alternativet blir aldri nevnt. Nemlig å si nei til begge deler. For Nei til EU er dette det beste og eneste valget. AV GUNN KVALSVIK -b eklager rotet, sier generalsekretær i Nei til EU Helle Hagenau. Vi har nettopp avsluttet landsmøtet og da blir det litt rot. Mye mennesker, lite plass og i tillegg har mange av de ansatte avspasert de siste dagene. - Gikk det bra? Landsmøtet? - Ja, det gjorde vel det. For meg med min jobb ble det en del å holde styr på. Det skal skrives og refereres. Men jeg tror det gikk bra. De viktigste brikkene falt på plass, og heldigvis hadde vi bare noen små uoverensstemmelser. Danske på toppen Generalsekretæren i Nei til EU er dansk. På CV-en kan hun vise til mange år med det eneste for øye: å kjempe mot EUs vekst og fremmarsj. - På en aller annen underfundig måte har EU motstand blitt mitt lodd her i livet, ler Hagenau. Det ene har tatt det andre. Først var jeg aktiv i Danmark og i 1994 dro jeg til Brussel. Her var jeg blant annet med på å danne et nettverk av Nei til EU organisasjoner. Et nettverk som i dag består av rundt 50 organisasjoner. Så reiste jeg til Birmingham, i Storbritannia, og jobbet for arbeiderbevegelsens motstand mot innføringen av EURO. Så til sist så kom jeg altså til Norge. - Blir du aldri lei EU? Streifet det deg ikke å ta et hvileår på en pub i Birmingham? - Jeg hadde faktisk ikke så veldig lyst til å flytte den siste gangen, stortrivdes i England. Men jeg må arbeide for en sak noe jeg brenner for. Og når mid- lene tok slutt over there så lå det i kortene at jeg måtte videre. EØS, solidaritet og mot føderasjon De tre viktigste sakene Nei-bevegelsens landsmøte ble enige om er å få kansellert EØS-avtalen, å jobbe for solidaritet og så godt det lar seg gjøre, trenere europakonventet. - Vårt viktigste fokus ligger i å arbeide mot EØSavtalen. Jeg tror det er få som er klar over hvordan den har utviklet seg i løpet av de ti årene den har vært i bruk. Det at ikke flere forstår at vi kan kansellere den - er ikke bare irriterende, men direkte dumt. Slik som det er nå bare vikler vi oss mer og mer inn i nettet nesten uten å protestere. EU er vinneren. - Solidaritet er et positivt ord - noe de fleste organisasjoner smykker seg med, hva mener dere med solidaritet? - Ja-siden hevder at de er opptatt av solidaritet når de for eksempel utvider østover og inkluderer fattige land. På sett og vis har de rett, poenget er at for EU er ikke solidaritet et mål men kan være et resultat av andre målsettinger. Målet er handelssamarbeid marked, fire friheter og økonomisk union. EU er usolidarisk mot den tredje verden. EU er usolidariske mot kvinner. EU er usolidariske mot miljøet. Dette står sterkt i kontrast til oss der solidaritet et mål i seg selv. Nei til EU vil ha en verden som er basert på andre krefter enn profitt og vekst, derfor blir solidaritet et viktig fokus for oss. 11

12 Nei til EU sier ikke bar nei til EU - de vil også ut av EØS samarbeidet. Foto: EUs pressearkiv Forslag til nytt EU flagg? Europakonventet - Det tredje punktet vi har valgt å sette fokus på er arbeidet mot konventet som medlemsland i EU diskuterer akkurat nå. Essensen eller resultatet i konventet er det få som faktisk er klar over. Det legges opp til at EU skal etableres som en europeisk føderasjon. Altså, en slags amerikansk modell, med egen grunnlov og med stater med begrenset selvråderett. - Er det god oppslutning om dette i EU? - Tja, det gjenstår å se. Men jeg regner med at vår motstander får litt problem med å forklare at de ikke bare ønsker å gå inn i en union, men at det faktisk er snakk om å bli en del av en europeisk enhet av langt større dimensjoner. Påvirke eller påvirkes Et av de gjennomgående argumentene i 1994 og som fremdeles er aktuelt, er påvirkning. Europabevegelsen sier vi må inn for å påvirke, mens nei-siden poengterer at vi pga vår størrelse aldri kan få noen innflytelse på det som skjer i EU. - Et av ja-sidens viktigste grunngiving for å bli med i EU er at vi skal inn for å påvirke. For noe tull. Praksis er som følger: hele EU består av 87 stemmer, dersom Norge skal med får vi tre av disse stemmene. Er det å påvirke? Jeg mener at det vi snakker om er det motsatte. Går vi med i EU så gjør vi det for å bli påvirket. Generalsekretæren tenker seg litt om, før hun fortsetter ivrig: - At vi har mer makt utenfor unionen har til og med vår statsminister proklamert. Under FNs toppmøte i Johannesburg konkluderte han med at Norge neppe kunne ha forhandlet frem at miljøhensyn skulle sidestilles med handel, dersom vi var en del av den Europeiske Unionen. Dette har vi svart på kvitt, sier hun overbevisende. Utvidelsen østover og EURO - Hva synes du om utvidelsen østover? - Helt ærlig, så synes jeg det er trist. He, he, selvfølgelig. Jeg mener det på mange måter handler om at de på død og liv vil inn i det gode selskap. Markere sin tilhørighet med Europa. Definere seg vekk fra Russland. Det er likevel et faktum at når de forstår hva de får, eller hva det går i så vil flere bli mer skeptiske. Denne utviklingen ser vi blant annet i Polen der særlig bønder protesterer mot et eventuelt medlemskap. - Mange hevder at vi taper i konkurransen med andre europeiske land siden vårt land ikke har EUROens stabilitet og styrke? - Det er to negative effekter med EUROen. For det første fraskriver en seg mulighetene til å bruke finanspolitiske tiltak for å stabilisere et lands økonomi. En annen, og kanskje viktigere grunn, er EUs bestemmelser om at medlemslandene bare får lov til å ha et minimum i underskudd i budsjettene sine. Dette fører igjen til at mange land blir tvungne til å skjære i offentlige utgifter. Altså snakker vi om privatisering, dårligere offentlige tilbud, nedprioritering av skoler osv. Å spille på lag med media EU kampen er ingen sak i det norske mediebildet for øyeblikket. Vi får noen få drypp når Jagland sier noen velvalgt ord, likeså når nye meningsmålinger kommer på bordet. Ellers er det stille. - Vi er selvsagt skuffet over mediedekningen. I løpet av det siste året har vi sendt ut langt flere pressemeldinger enn tidligere, med noen få unntak uten resultat. Nationen, Klassekampen og kanskje Syn og Segn, er unntak. De store avisene bryr seg sjelden. En av grunnene er nok at de ikke sympatiserer med våre kritiske utspill, men det viktigste er nok at det ikke er sexy nok. Et eksempel på dårlig mediedekking er 12

13 året landsmøte. Et eller to presseklipp er vi slett ikke fornøyde med når vi vet hvor viktig vårt budskap er. Helle Hagenau legger til at en større mediedebatt om EU helt sikkert ville gå i Nei til EUs favør. Norge et EU tilpasset land Ifølge Nei til EU er skadene av EØS avtalen store. Lover og regler er ført inn, og litt etter litt har vi tilpasset oss. Faktum er at vi er et meget EU tilpasset land. - Jeg tror at vår allerede EU tilpasning er forklaringen på at Ja siden under siste meningsmåling fikk flertal. La meg forklare: Det som en ser i EU land er nemlig at folk blir passive, slutter å tro at en kan få innvirkning på noe og overlater alt til Brussels eldre menn. Argumentene nye ja velgere kommer med ligner på dette mønsteret; det er ingen vei utenom. Det er dette landskapet Nei til EU gjør seg klare for etter landsmøtet. Et nytt år med konferanser, opplysningsarbeid og lobbyering. Om EØS Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde - EØSavtalen er en folkerettslig avtale som omfatter de 15 EU-landene og EFTA-landene Island, Liechtenstein og Norge. (Ikke EFTA-landet Sveits.) Hovedformål med EØS-avtalen er å utvide EUs indre marked til også å omfatte EFTA-statene. EØS-avtalen omfatter derfor varer, tjenester, arbeidskraft og kapital. I tillegg har avtalen utvidet EFTA-landenes og EU-landenes organiserte samarbeid til en rekke områder av felles interesse. Blant annet har en etablert samarbeid knyttet til miljøvern, arbeidsmiljøog likestillingsspørsmål, forbrukervern, forskning og utvikling, utdanning, opplæring, kultur, selskapsrett, tiltak for små og mellomstore bedrifter, samarbeid om audiovisuelle tjenester, turisme, statistikk, informasjonstjenester og katastrofeberedskap. EØS-avtalen omfatter imidlertid ikke: - felles handelspolitikk eller tollunion utad - skatte- og avgiftspolitikken - landbruks- og fiskerisektoren - økonomisk og monetær union - utenriks- og sikkerhetspolitikk - justis- og politisamarbeid EØS-avtalen ble til etter forslag fra Gro Harlem Brundtland, og ble ferdig forhandlet i 1991 og inngått i mai 1992, og innført, etter en del tilføyelser, 1. januar EØS-avtalen er den største folkerettslige avtalen Norge noen gang har inngått. Juridiske forhold Når det gjelder forholdet til EU-retten står to begreper sentralt. Samarbeidet i EØS skal være: 1. Dynamisk. Lovgivningen skal videreutvikles over tid. - Nye og endrede rettsakter fra EU skal også omfatte EFTA-landene 2. Ensartet. Alle rettsakter skal gjelde likt både i EU og i EØS. Hovedprinsippet i EØS er at EFTA og EU utgjør to pilarer i samarbeidet, og at hver pilar taler med én stemme. Når nye EØS-regler skal vedtas, er det en løpende dialog mellom EFTA- og EU-pilaren helt fram til det gjøres vedtak. Når Europakommisjonen utarbeider forslag til nye EU-regler som vil være av betydning for EØS, blir sakkyndige fra EFTA koblet inn på samme måte som sakkyndige fra EU-landene. For at et forslag skal bli vedtatt som en EØS-regel, kreves det at både EFTA-siden og EU sier ja i EØS-komiteen. Reglene må gjennomføres i norsk rett ved lov eller forskrift for å bli bindende for norske borgere og bedrifter. Øvrige juridiske grunntrekk: - Lovgivning skjer ikke i EØS, det skjer i EU. Kun en prosess hvor det avgjøres om EØS-avtalen skal implementeres i nasjonal rett eller ikke. - Forvaltningen av retten skjer, som i EU, av de nasjonale statsforvaltningene. - EØS retten pådømmes, som EU rett i EU land, i hovedsak ved nasjonale domstoler. - Fortolkning av EØS avtalen er mer innfløkt: EFTA-domstolen har ikke samme autoritet som EU-domstolen, og nasjonale domstoler har rett men ikke plikt til å spørre EFTA-domstolen, og rådet er ikke bindende, men rådgivende. Organisering EFTA og EU har ulik oppbygging og fungerer etter ulike prinsipper. EFTA-landene har hatt et tradisjonelt samarbeid om frihandel, hvor vedtak fattes ved enstemmighet. EU-landene har bredere politiske og økonomiske mål for sitt samarbeid og fatter på mange områder flertallsvedtak. EØS-organene Det er opprettet flere felles EØS-organer for å gjennomføre samarbeidet mellom EFTA og EU: - EØS-rådet møtes på ministernivå med en representant for hvert EØS-land og fra Europakommisjonen og trekker opp de politiske retningslinjene for samarbeidet. EØS-rådet skal også fatte de politiske beslutninger som fører til eventuelle endringer av EØSavtalen. Beslutninger fattes ved enstemmighet. - EØS-komiteen vedtar nye EØS-regler. EØS-komiteen består av embetsmenn. Beslutninger fattes ved enstemmighet. - Parlamentarikerkomiteen består av representanter for Europaparlamentet og EFTA-landenes nasjonalforsamlinger. Komiteen har en rådgivende funksjon. - Den rådgivende komité for partene i arbeidslivet har en rådgivende funksjon. EFTA-organene EFTA-landene skal ivareta sine interesser gjennom følgende organer: - EFTAs faste komité forbereder og samordner EFTA-landenes syn slik at de kan komme til enighet før behandlingen av saker i EØS-komiteen, hvor de taler med én stemme. - EFTAs overvåkningsorgan ESA påser at EFTA-landene følger EØS-reglene i EFTA-området. I EU har Europakommisjonen tilsvarende overvåkningsoppgaver. - EFTA-domstolen kommer med uttalelser og avsier dom i saker som gjelder EFTA-landenes avtaleforpliktelser, eller i saker som har vært behandlet i EFTAs overvåkningsorgan. Denne fungerer side om side med EF-domstolen. Innenfor EØS-avtalen finnes det også en egen voldgiftsdomstol for tvisteløsning mellom avtalepartene. Voldgiftsmekanismen kan benyttes i forbindelse med tvister om omfang og varighet av beskyttelsestiltak. Videre kan den benyttes for å vurdere forholdsmessigheten ved mottiltak. Hittil har ikke voldgiftsmekanismen vært benyttet. 13

14 5 GODE GRUNNER FOR Å SI JA! Leder i Europabevegelsen, Sigurd Grytten. 1. Demokrati: Vi er i dag det mest EU-tilpassede landet i Europa gjennom EØS-avtalen, men vi har ingen innflytelse på de lover og regler som vedtas i EU og passivt innføres i Norge. Det ville vært bedre for å Norge å ha stemmerett i EU, fremfor å være passive mottakere av politikk fra EU som i dag. 2. Solidaritet: EU vil i mai 2004 bli utvidet med inntil ti nye land. Dette er den største begivenheten i EU sin historie. Utvidelsen av EU vil sikre stabilitet, fred og sikkerhet i Europa, men utvidelsen har en pris. De rike landene vest må bidra med mer til de nye fattige medlemmene fra øst. Dette er solidaritet og Norge har som Europas rikeste land en plikt til å bidra i dette historiske prosjektet. 3. Miljø: Miljøproblemene er grenseoverskridende. Vi trenger derfor overnasjonale løsninger for å redde miljøet. 4. Sikkerhet: Etter utvidelsen vil det i Europa kun være Norge, Island og Tyrkia som er medlem av NATO og ikke i EU. Så lenge Norge står utenfor EU er vi ikke med i EU sin felles forsvars- og sikkerhetspolitikk (FUSP). Norge sine sikekrhetspolitiske interesser vil derfor ivaretas dårligere. For det er gjennom den felles forsvars- og sikkerhetspolitikken i EU hvor den politikken Europa skal føre i NATO avgjøres. 5. Økonomi: Som medlemmer av EU ville vår viktigste vekstnæring, fiskerinæringen, fått tollfri adgang for foredlete fiskeprodukter til det Europeiske markedet. Uten markedsadgang til det Europeiske markedet vil ikke fiskerinæringen kunne oppfylle sitt vekstpotsensial og bli den næringen vi skal leve av etter oljen. I tillegg ville vi som medlemmer av EUs felles valuta (EURO) hatt en mer stabil valuta og vi hadde hatt lavere rente. Dette ville hele den norske eksportindustrien tjent på. 5 GODE GRUNNER FOR Å SI NEI! Generalsekretær i Nei til EU, Helle Hageneu. 1. Kampen mot EU er en kamp for folkestyre. Vi vil styre vår egen hverdag og forme vår egen framtid. Hvis vi går med i EU aksepterer vi at EUs lover går foran Grunnloven og alle andre norske lover. EU beveger seg mot å bli en føderasjon, en superstat. Det lages felles regler på flere og flere områder, uavhengig av de stor forskjellene i kultur, språk, klima, næringsgrunnlag og politisk tradisjon. Medlemslandene blir i stadig sterkere grad underlagt de overnasjonale unionsorganene. Slik flyttes makten lenger bort fra de som beslutningene angår, bort fra folk flest. 2. I EU blir lovene vedtatt av Ministerrådet som ikke er et folkevalgt organ, men består av en statsråd fra hvert medlemsland. Rådet fatter vedtak bak lukkede dører uten at velgerne har innsyn i beslutningsprosessen. Det står ikke ansvarlig overfor noe folkevalgt organ, verken i EU eller medlemsstatene. Ministerrådet kan heller ikke stilles til ansvar eller kastes av velgerne i EU. Dette bryter med grunnleggende demokratiske prinsipp. 3. Vi må sikre våre etterkommere et levende miljø. EU setter hensynet til markedskreftene foran hensynet til miljøet og folks helse, og derfor er ikke EU et egnet redskap til å løse miljøproblemerne. EUs økonomiske politikk og det indre marked gir mer forurensning og utarmer naturressursene. 4. Vi må redusere forskjellen i levekår mellom folkegrupper innad i land og mellom land. EU viser ingen evne til å løse disse problemene, men bidrar tvert imot til å forsterke dem. Innad i EU øker forskjellene mellom folk og det er høy arbeidsledighet. EU er først og fremst en konstruksjon som skal sikre økonomisk vekst i EU. Den internasjonale solidariteten må vike for dette målet. Som et lite og selvstendig land har Norge særlige forutsetninger for å spille en aktiv meglerrolle i internasjonale konflikter. EU-medlemskap vil begrense denne muligheten. 5. EUs pengeunion (ØMU) legger gjennom den såkalte vekstog stabilitetspakten klare føringer på nasjonal budsjettpolitikk. Her forplikter landene seg blandt annet til ikke å ha budsjettunderskudd som overstiger tre prosent av BNP. Rentenivået skal ikke lenger bestemmes nasjonalt, men derimot av en felles sentralbank som skal være uavhengig av politiske styringssignal. Dette er alvorlige inngrep i det enkelte land sin økonomiske handlefrihet.

15 - Utlysning - Samfunnsviternes kompetanseutviklingsfond Samfunnsviternes kompetanseutviklingsfond ble opprettet etter vedtak på foreningens landsmøte i Fondets formål er å bidra til økt kompetanseutvikling for foreningens medlemmer. Fondet kan gi støtte til delvis dekning av studieavgifter, innkjøp av faglitteratur, utgifter til reise og opphold i forbindelse med etter- og videreutdanning. Tildeling skjer på bakgrunn av følgende kriterier: - Det gis ikke støtte til kompetanseutvikling som faller inn under arbeidsgivers opplæringsansvar. - Flere medlemmer kan søke sammen som gruppe. - Maksimal tildeling pr. person pr. søknad er kr ,-. - Maksimal tildeling pr. person pr. søknad er 50 % av de totale kostnadene. - Et medlem som har fått støtte kan ikke på nytt søke om støtte før etter 2 år. - Dersom søkere stiller likt ved prioritering, foretrekkes den med lengst ansiennitet i foreningen. Søknadsfrist gjeldende for denne utlysningen er: 27. januar 2003 Foreningen beregner seks ukers behandlingstid fra søknadsfristen. Ta kontakt med Samfunnsviternes sekretariat for nærmere opplysninger og tilsendelse av søknadsskjema. Se også

16 Thomas Hylland Eriksen Små steder store spørsmål. Innføring i sosialantropologi Universitetsforlaget 1998 (2. utgave) Grunnleggende kvalitet -ustatsvitenskap Bernt Hagtvet sparer ikke på kruttet niversitetenes langsomme harakiri. Universitetene kaster blår i øynene på studentene. Professor i når han i Aftenposten fyrer av mot Kvalitetsreformen innen høyere utdanning. «Kvalitetsreformen», Hagtvet insisterer på anførselstegn, har naturligvis intet med kvalitet å gjøre; den dreier seg om studentgjennomstrømming, fastslår professoren. De fleste har vel fått med seg at den fireårige cand.mag.-graden er historie fra og med neste høst. Den erstattes med en treårig bachelor. Hovedfagsstudiet byttes ut med en mastergrad. Grunn- og mellomfag forsvinner selvfølgelig, og det nye studieopplegget blir bygd opp av små emner, med en normalstørrelse på mellom 5 og 20 studiepoeng. Ett års studier tilsvarer 60 studiepoeng. Studentene skal ikke lenger holde seg til de 20 vekttallene et grunnfag ga, men plukke poeng fra ulike kurs med 180 poeng har du en bachelorgrad. Det er St.meld. nr. 27 ( ) «Gjør din plikt Krev din rett» som ligger til grunn for denne endringene av høyere utdanning. Ifølge meldingens visjon skal reformen gjøre Norge til en ledende kunnskapsnasjon. AV SVEIN SKARHEIM Antropologiske spørsmål Kan et lite, ukjent steinalderfolk dypt i Ny-Guineas fjellskoger kanskje lære oss noe allment om hvordan kunnskap forvaltes og overføres i samfunn, er et spørsmål Thomas Hylland Eriksen stiller i Små steder store spørsmål. Innføring i sosialantropologi. Denne grunnbokens 460 sider preges av ekspert Eriksens enorme engasjement. Her finnes alt fra det ganske elementære som enhver samfunnsviter egentlig bør vite om antropologi, til de kompliserte sammenhengene om f.eks. kulturforståelse eller ideen om én fellesmenneskelig logikk. Boken starter med fremveksten av moderne antropologi. Der kan det strekkes et skille i forskningen gjennom Atlanterhavet. Amerikansk antropologi tenderer til å være mer opptatt av kultur og er i større grad arkeologisk orientert. Det er tyskeren Franz Boas som regnes som grunnleggeren av den amerikanske kulturantropologien, og opphavsmann til begrepet kulturrelativisme. På denne siden av havet regnes Krakowfødte Bronislaw Malinowski som grunnleggeren av den britiske (og den skandinaviske) sosialantropologien. Her finnes det en sterkere orientering mot studiet av makt, 16

17 politikk og sosial struktur. Antropologer på feltarbeid kan sende Malinowski en vennlig tanke, for det var han som først fokuserte på viktigheten av deltagende observasjon, langvarig feltarbeid, det at forskere måtte sette seg inn i alle sider ved det sosiale livet, samt snakke de innfødtes språk flytende. I det siste kapitlet som Hylland Eriksen har kalt «Det lokale og det globale», forstår vi at slike begrepspar ikke er noe nytt fenomen: Etter at de første antropologene hadde reist tilbake til Bali i 1920-årene, ble det skrevet mye om hvordan den balinesiske kulturen var i ferd å bli fullstendig ødelagt av masseturisme. Mon tro om ikke Bali-turismen har tatt seg noe opp siden den gang. Kort sagt, ønsker du å friske opp innsiktene fra grunnfagsstudiet, eller dersom du ved en feiltagelse tok sosialøkonomi, så er dette boken du rett og slett bør lese. Det er et kvalitetsstempel å bli utgitt på engelsk; Small places, large issues: an introduction to social and cultural anthropology. Boklige svar Nytt fra samfunnsforskning Grunnfagets omfang innebar en pensummessig helhetstenkning og gjorde det mulig, i hvert fall innenfor samfunnsfagene, å lage slike store, rikt illustrerte grunnbøker på norsk. Bøker som våre naboland, med et annet studiesystem, ikke klarte å utvikle selv, men har kunnet høste av. Interessen fra våre naboland viser at lesergrunnlaget for grunnbøkene ikke helt vil bli reformert bort. Ideelt sett burde behovet for, og betydningen av, en fremstilling av fagets hovedlinjer øke i takt med moduliseringen. Det vil ikke være noen tvil om at en visjon om å bli en ledende kunnskapsnasjon vil forutsette egne fagog lærebøker det er en velprøvd metode for kunnskapsoverføring. Foto: UiO. Foto: UiO. Statsvitenskapelige analyse Ved flere danske universiteter sitter studentene i «statskundskab» og leser Øyvind Østeruds Statsvitenskap. Innføring i politisk analyse. Mens studentene over kjølen trengte boken på sitt eget språk, og leser derfor Statsvetenskap: introduktion i politisk analys. Og igjen, det engelske forlaget Sage har vist interesse for å oversette boken. Maktutreder Østerud skriver selvfølgelig noe om makt. Han bruker et ikke uinteressant eksempel: forholdet mellom lærere og studenter. Lærerne har innen visse rammer kontroll over eksamensresultatet. Dette gir makt i den grad studentene er interessert i utfallet. Studentene kontrollerer derimot lærernes pedagogiske omdømme, og har makt i den grad lærerne er interessert i det. Og, universiteter kan selge et utdanningstilbud og konkurrere om studenter og deres eller statens skolepenger, men de kan ikke selge grader til høystbydende. Eksamenspapirer må utstedes på bakgrunn av faglige evalueringer, avslutter professoren lærebokeksempelet med. Mange av Kvalitetsreformens motstandere hevder imidlertid at utdanningsinstitusjonenes gjennomstømmingsgevinst kan gi incentiver i denne retning. Uansett viser eksemplet at innsikt i grunnleggende statsvitenskapelig analyse er tilnærmet uunnværlig i våre daglige samfunnsliv. De av oss som dessverre tok grunnfaget før Østeruds bok forelå for første gang, ble snytt for en grundig innføring i de overgripende linjene i faget. Boken viser på en innsiktsfull måte sammenhengene mellom fagets ulike områder og de analytiske fellesnevnerne for dem. Boken har nettopp kommet i revidert og oppdatert utgave, der endringene spesielt innenfor internasjonal politikk belyses på nytt. Svein Skarheim er forlagsredaktør for historie og samfunnsfag i Universitetsforlaget Øyvind Østerud, Statsvitenskap. Innføring i politisk analyse Universitetsforlaget 2002 (3. utgave) 17

18 Ny samarbeidspartner på bank- og forsikringstjenester fra 1. januar 2003 Samfunnsviternes fagforening har inngått samarbeidsavtale med DnB/ Vital. Samarbeidsavtalen med Samfunnsviternes samarbeidspartner hittil, Gjensidige NOR, utløper ved årsskiftet 2002/2003. Alle medlemmer skal ha mottatt informasjon fra DnB/Vital om deres tilbud på bank- og forsikringstjenester. Dersom du allikevel ikke har mottatt denne informasjonen ber vi deg kontakte sekretariatet for tilsendelse. S amfunnsviternes samarbeidsavtale med Gjensidige NOR om leveranse av gunstige bank- og forsikringstilbud til medlemmer av foreningen utløper ved årsskiftet, og det var derfor et naturlig tidspunkt å sammenligne et videre samarbeid med tilbud fra øvrige leverandører i bransjen. Akademikerne har med utgangspunkt i et forhandlingsutvalg, og ut i fra en anbudsrunde, vurdert ulike tilbud fra leverandører i bank- og forsikringsbransjen. Det er foretatt en totalvurdering av det Gjensidige NOR kunne tilby videre kontra det tilbudet øvrige tilbydere presenterte. På bakgrunn av dette har Samfunnsviterne og hovedtyngden av Akademikerforeningene vurdert det dit hen at det DnB/Vital kunne levere var gunstigere. Et av hovedkriteriene for valget har vært pris, og i tillegg har DnB/Vital kommet med et godt opplegg for kundebetjening og tilgjengelighet. Det har vært umulig for oss å gå inn på hvert enkelt tilfelle for å foreta en sammenligning, men i det kommende informasjonsmaterialet fra DnB/Vital vil du selv ha mulighet til å foreta en vurdering ut i fra egne behov. Kundebetjening Som en del av samarbeidet lanseres Medlemsrådgiveren (tel 04700) som et ledd i å gjøre DnB-konsernets leverandører Vital Forsikring, Vital Skade, og Postbanken sine ulike tilbud så tilgjengelige som mulig. Ringer du Medlemsrådgiveren og oppgir ditt medlemskap i Samfunnsviterne vil du få tilgang til informasjon om de ulike produktene og mulighet for personlig rådgivning. For alle spørsmål knyttet til pris, flytting av avtaler og øvrige tilbud henvises det til Medlemsrådgiveren, tel

19 Kun for medlemmer Medlemsrådgiveren er et helt nytt betjeningskonsept fra DnB-konsernet, spesielt utviklet for å ivareta dine finansielle interesser som foreningsmedlem. Medlemsrådgiveren er en del av samarbeidsavtalen mellom din forening og DnB-konsernet, med sine leverandører: Den norske Bank, Postbanken, Vital Skade og Vital Forsikring. Her får du alle bank- og forsikringstjenestene samlet på ett sted. Medlemsrådgiveren tilbyr faglig kompetanse på de produkter og tjenester avtalen omfatter og kjennskap til dine gunstige betingelser som medlem. Avtalen gir deg et langt bedre tilbud enn om du skulle forhandlet på egenhånd. Ring så vet du mer Medlemsrådgiveren Bank- og forsikringstjenester levert av DnB-konsernet. 19

20 Fagkonferanse om Norges forhold til EU Samfunnsviternes fagkonferanse, 6. februar i 2003 blir den åttende i rekken av faglige konferanser arrangert av Samfunnsviternes fagforening. Programmet til den forestående konferansen inneholder flere områder som er ment å kunne bidra til å gi den enkelte deltaker en nærmere forståelse for hva som berører Norges forhold til EU. Videre følger en nærmere omtale av programmet og innlederne. The Convention - shaping a new and enlarged Union EU har så langt gjennomgått fire forskjellige utvidelser (i 1973, 1981, 1986 og 1995), noe som har resultert i en økning fra seks til 15 medlemmer. Men med 13 søkerland, fra Estland i nord til Tyrkia i sør, er denne omgangen særdeles ambisiøs. Gerhard Sabathil er ambassadør og leder av Europakommisjonens Delegasjon i Oslo. Sabathils innlegg vil naturlig nok dreie seg om de pågående prosessene for å tilpasse unionen nye krav om effektivitet, demokratisk legitimitet, åpenhet og nærhet til innbyggerne som følge av den pågående utvidelsen. Professor i internasjonal politikk ved Universitetet i Oslo, Janne Haaland Matlary er invitert til å komme med sine betraktinger rundt utvidelsen. Matlary sitt forskningsfelt baserer seg på EU og europeisk utenriks- og sikkerhetspolitik, i tillegg har hun politisk erfaring som tidligere statssekretær i Utenriksdepartementet ( ). Norsk regionalpolitikk kontra regionenes Europa Temaet er valgt med utgangspunkt i ønsket om å få belyst hvordan dagens norske regionalpolitikk tar opp i seg eller møter utfordringen fra utviklingen ellers i Europa. Det har vært ønskelig at statssekretær i Utenriksdepartementet, Kim Traavik, kunne gi noen betraktninger omkring hvordan samarbeidsregjeringen vurderer det regionale nivåets betydning i dag og framover i Norge, sett i lys av den regionale politikken som føres innefor EU. Det vil således være interessant å få belyst hvordan deler av det akademiske miljøet betrakter dagens norske regionalpolitikk og konsekvenser ved den, sett i forhold til den regionale politikk og utvikling som i dag finner sted, og som kan forventes, innenfor EU. Tor Selstad, professor ved Høgskolen i Lillehammer vil komme med den akademiske betraktningen. Ulf Sverdrup, forsker ved ARENA vil belyse Norges evne og vilje til implementering av direktiv. I tillegg til en slik analyse presenteres det noen aktuelle eksempler som viser hvilke konsekvenser dette kan ha for vår tilpasning innenfor ulike forvaltningsområder, og hvordan dette kan stå i motstrid til norsk praksis. Islands forhold til EU - hva betyr det for den norske EU-debatten? Det skal avholdes parlamentsvalg på Island våren Det er voksende usikkerhet i den islandske opinionen om EØS-avtalens fremtid. Mye tyder på at den forestående valgkampen vil gi økt debatt om Islands EØS-EU tilknytning, og frembringe klarere partipolitiske standpunkt i forhold til et mulig EU-medlemskap. Eirikur Bergmann Einarsson er tilknyttet Universitetet på Island, men har de siste årene jobbet for Europakommisjonens delegasjon i Oslo med særlig vekt på Island sine interesser i forhold til EU. Opinionsmålinger blant det islandske folk har vist at flertallet er for et EU-medlemskap, mens det blant partiene er et parlamentarisk mindretall for dette. Hvis Island skulle innta et standpunkt for å starte medlemskapsforhandlinger med EU, hvilken betydning vil dette ha for videreføringen av dagens EØS-avtale? Åslaug Haga er stortingsrepresentant for Senterpartiet, og innehar blant annet vervet som andre nestleder i Stortingets delegasjon for forbindelser med Europaparlamentet. I tillegg er hun sekretær i både utenrikskomiteen og den utvidede utenrikskomité, Haga vil bidra med hvilke tanker norske politikere gjør seg rundt utviklingen. Steinar Hansson vil lede oss gjennom konferansen. Vel møtt til en innsiktsfull dag, se for mer informasjon og påmelding. P Å M E L D I N G Meld deg på konferansen via påmeldingsskjema på med påmeldingsfrist 27. januar 2003 (dersom du ikke har tilgang til internett kan du fakse påmelding via ). Medlemmer som melder seg på innen 15. januar betaler (ordinær avgift 400.-) Medlemmer: Studentmedlemmer: (inkluderer årskontingent for 2003) Ikke-medlemmer: For spørsmål knyttet til konferansen kontakt tlf

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft

Detaljer

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge SSSSSSSSSSSSSSSSSS SSSSSSSSSSSSSSSSSS EU delegasjonens rolle Diplomatisk forbindelse EU-Norge Ledes av ambassadør János Herman Hva gjør vi? EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei?

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Vi krever at folkestyret respekteres! Det norske folk har sagt nei til EU-medlemskap i folkeavstemming to ganger, og i over ti år har det vært

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Grunnlaget for det europeiske samarbeidet

Grunnlaget for det europeiske samarbeidet Grunnlaget for det europeiske samarbeidet Den Europeiske Union Det er traktatane frå Roma-traktaten av 1958 til Nice-traktaten av 2003 som legg grunnlaget for Den europeiske union me har i dag. Samarbeidet

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform Godt Lokaldemokrati ei plattform Godt lokaldemokrati ei plattform Norsk lokaldemokrati er godt men kan og bør bli betre. KS meiner ei plattform vil vere til nytte i utviklingsarbeidet for eit betre lokaldemokrati.

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar.

Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar. Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar. Trude Bukve Institutt for lingvistikk, litteratur og estetiske fag Kort om masteroppgåva.. Ei undersøking av finansterminologi

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Forsøk på å flytte ein koloss EU/Norge landbruk 1993/94. Presentasjon NILF 1. mars 2007 Alf Vederhus

Forsøk på å flytte ein koloss EU/Norge landbruk 1993/94. Presentasjon NILF 1. mars 2007 Alf Vederhus Forsøk på å flytte ein koloss EU/Norge landbruk 1993/94 Presentasjon NILF 1. mars 2007 Alf Vederhus KVA ER DETTE? Ein analyse av medlemskapsforhandlingane EU/Norge på landbruksområdet 1993/94 Basert på

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)

Detaljer

Medlemskap eller handelsavtale?

Medlemskap eller handelsavtale? Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Rettleiing for revisor sin særattestasjon

Rettleiing for revisor sin særattestasjon Rettleiing for revisor sin særattestasjon Om grunnstønad til nasjonalt arbeid til frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar, statsbudsjettets kap. 857, post 70 (Jf. føresegn om tilskot til frivillige

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET ADMINISTRASJONSUTVALET MØTEINNKALLING Møtedato: 03.09.2015 Møtestad: Heradshuset Møtetid: Kl. 16:00 Merk deg møtetidspunktet! Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå

Detaljer

Brukarrettleiing. epolitiker

Brukarrettleiing. epolitiker Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til

Detaljer

2012 Den europeiske union EU

2012 Den europeiske union EU 1 2012 Den europeiske union EU Dersom det blir en oppløsning av EU vil ekstremistiske og nasjonalistiske krefter få større spillerom. Derfor vil vi minne folk i Europa på hva som kan gå tapt hvis prosjektet

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Skrevet av Johan I. Holm fredag 07. november 2008 14:24 - Sist oppdatert fredag 07. november 2008 14:36

Skrevet av Johan I. Holm fredag 07. november 2008 14:24 - Sist oppdatert fredag 07. november 2008 14:36 Alt tyder på at Storbritannia ikke blir med i pengeunionen og Euroland, hvor heller ikke Danmark og Sverige befinner seg. Hva burde dette bety for Norge? Å dømme etter mangelen på balansert informasjon

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

EUs utvikling og utfordringer for Norge. To år etter europautredningen

EUs utvikling og utfordringer for Norge. To år etter europautredningen EUs utvikling og utfordringer for Norge. To år etter europautredningen Ulf Sverdrup Direktør NUPI og Professor BI Grafer er hentet fra NOU 2012:2 «Utenfor og innenfor Norges avtaler med EU» Disposisjon

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 06.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Ingvill Skogseth SAKA GJELD: Høyring - Stønad til helsetenester mottatt i eit anna EØS-land- Gjennomføring av pasientrettighetsdirektivet

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

Den europeiske union (EU)

Den europeiske union (EU) Kapittel 21 Den europeiske union (EU) I 2007 ble Romania og Bulgaria ønsket velkommen som nye medlemmer i Den europeiske union (EU). Det var et historisk veiskille. For første gang var 27 vesteuropeiske

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett

Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett ÅRSPLAN i Samfunnsfag Skuleåret: 2010/2011 Klasse: 8 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: / Fagbokforlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald Læreverk/læremiddel

Detaljer

Kampen om spelemarknaden

Kampen om spelemarknaden Kampen om spelemarknaden 2007 eit spesielt år Regulerte norske pengespel vart frå 1. juli meir enn halvert over natta Brutto omsetning i år vil bli nesten nede på nivå med 2001 Vi estimerer brutto omsetning

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN

LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN Lov for Jotun, skipa 30.03.1923. Vedteken den 10.06.1945, med seinare endringar seinast av 29.06.2000. Revidert etter årsmøte i 2007 og 2011. Godkjend av Idrettsstyret: 18.02.02

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Lotteri- og stiftingstilsynet

Lotteri- og stiftingstilsynet www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10. årstrinn Våren 2015 Åndalsnes 29.06.15 Anne Mette Korneliussen

Detaljer

Habilitetsavgjerder for tilsette, styremedlemmer og andre som utfører arbeid eller tenester for KORO. Gjeld frå 1. januar 2015

Habilitetsavgjerder for tilsette, styremedlemmer og andre som utfører arbeid eller tenester for KORO. Gjeld frå 1. januar 2015 Habilitetsavgjerder for tilsette, styremedlemmer og andre som utfører arbeid eller tenester for KORO Gjeld frå 1. januar 2015 1 Innhald Innleiing... 3 Del 1: Reglar om inhabilitet... 4 1.1. Automatisk

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Strategisk internasjonalt arbeid

Strategisk internasjonalt arbeid Strategisk internasjonalt arbeid 2014-2019 1 S i d e Internasjonalt elevengasjement Samarbeid og erfaringsutveksling er to esensielle deler av det internasjonale arbeidet vi gjør i Elevorganisasjonen.

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innspelsundersøking Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Status og mål... 3 1.2 Vurderingar av mål knytt til kommunesamanslåing... 4 1.3 Haldningar

Detaljer

Bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap

Bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap Fakultet for samfunnsfag Bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap Kunnskapsorganisasjon 3 Bokmål / Nynorsk Dato: Mandag 29. april 2013 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Oppgavesettet består av: 11 sider Antall

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

Auka finansiering av Interreg-programma i Norge 2014-2020

Auka finansiering av Interreg-programma i Norge 2014-2020 VR-sak 4/13 Vedlegg Auka finansiering av Interreg-programma i Norge 2014-2020 Bakgrunn Interreg-programma er EU-finansierte samarbeidsprogram som gir midlar til prosjekt som fremjar sosial, økonomisk og

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa?

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Seksjon for intervjuundersøkelser Oslo, august 2006 Saksbehandler: Telefon 800 83 028 (gratis) Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre Du vil i løpet av kort tid bli kontaktet

Detaljer

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det 1 Ordfører Det er alltid spesielt når et nytt kommunestyre skal debattere årsbudsjett og økonomi og handlingsplan for første gang. Mange av føringene er lagt fra forrige kommunestyre og den representant

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

EF. Assosiering som mulig tilknytningsform

EF. Assosiering som mulig tilknytningsform 14.09.82. Odd Gunnar Skagestad: EF. Assosiering som mulig tilknytningsform (Utarbeidet i form av notat fra Utenriksdepartementets 1. økonomiske kontor til Statssekretæren, 14. september 1982.) Historikk

Detaljer

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014)

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje

Detaljer

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto TILSYNSRAPPORT første halvår 2012 - ei evaluering av marknadsføring frå januar til og med juni månad 2012 Tilsynsrapport marknadsføring nr. 2012-12 Lotteritilsynet

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

OM UTVALGET. Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig. 12 medlemmer Sekretariat

OM UTVALGET. Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig. 12 medlemmer Sekretariat OM UTVALGET Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig 12 medlemmer Sekretariat STORT MANDAT (UTDRAG) utvalget skal foreta en bred og grundig vurdering

Detaljer

Holdninger til Europa og EU

Holdninger til Europa og EU Holdninger til Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 14. oktober 2015 Oppdragsgiver: Europabevegelsen Prosjektinformasjon Formål: Måle holdninger til Europa og EU Dato for gjennomføring: 12. 14. oktober

Detaljer

Stråling frå elektronisk kommunikasjon

Stråling frå elektronisk kommunikasjon Stråling frå elektronisk kommunikasjon Ei orientering frå Statens strålevern og Post- og teletilsynet Kva er stråling? I kvardagen omgjev vi oss med ulike typar stråling, frå både naturlege og menneskeskapte

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård

Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.»

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.» Valle Venstre «Menneska er viktigare enn systemet.» Dette er Valle Venstre: Venstre er eit liberalt parti. Ein liberal politikk tek utgangspunkt i det enkelte mennesket, samstundes med at alle har ansvar

Detaljer

Matematisk samtale og undersøkingslandskap

Matematisk samtale og undersøkingslandskap Matematisk samtale og undersøkingslandskap En visuell representasjon av de ulike matematiske kompetansene 5-Mar-06 5-Mar-06 2 Tankegang og resonnementskompetanse Tankegang og resonnementskompetansen er

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Kap 1 Innleiande fastsettingar

Kap 1 Innleiande fastsettingar Kap 1 Innleiande fastsettingar 1-1 Organisasjon og virkeområde Namnet til klubben er Kvam Hundeklubb, og vert forkorta til KHK. Klubben er sjølvstendig rettssubjekt og er å rekna som eiga juridisk eining.

Detaljer

Originalens tittel: Cœur de Lion 2007, 2011 Ariana Reines/Fence Books Det Norske Samlaget 2015 www.samlaget.no

Originalens tittel: Cœur de Lion 2007, 2011 Ariana Reines/Fence Books Det Norske Samlaget 2015 www.samlaget.no Originalens tittel: Cœur de Lion 2007, 2011 Ariana Reines/Fence Books Det Norske Samlaget 2015 www.samlaget.no Omslag: Jesper Egemar Tilrettelagd for ebok av BookPartnerMedia, København 2015 ISBN 978-82-521-8837-0

Detaljer

EØS-avtalen og EØS-organene

EØS-avtalen og EØS-organene EØS-avtalen og EØS-organene Brussel, 19. oktober 2010 Tore Grønningsæter Informasjon- og kommunikasjonsrådgiver EFTA-sekretariatet EØS-avtalen - utvider EUs indre marked Fire friheter Fri bevegelse av

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer