PROGRAM FOR MILJØVENNLIG OG EFFEKTIV KOLLEKTIVTRAFIKK I TRONDHEIMSREGIONEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PROGRAM FOR MILJØVENNLIG OG EFFEKTIV KOLLEKTIVTRAFIKK I TRONDHEIMSREGIONEN"

Transkript

1 Sør-Trøndelag fylkeskommune PROGRAM FOR MILJØVENNLIG OG EFFEKTIV KOLLEKTIVTRAFIKK I TRONDHEIMSREGIONEN Styringsgruppa for prosjektet miljøvennlig og effektiv kollektivtrafikk i Trondheim og Trondheimsregionen.

2 2

3 3 Program for miljøvennlig og effektiv kollektivtrafikk i Trondheimsregionen S T Y R I N G S G R U P P A F O R P R O S J E K T E T M I L J Ø V E N N L I G O G E F F E K T I V K O L L E K T I V T R A F I K K I T R O N D H E I M O G T R O N D H E I M S R E G I O N E N Sør-Trøndelag fylkeskommune: Tore O. Sandvik (leder), Ola Huke, Torhild Aarbergsbotten, Harald Hegle Trondheim kommune: Håkon Grimstad Statens vegvesen: Kjetil Strand Jernbaneverket: Raymond Siiri Samarbeidsutvalget i Trondheimsregionen: Erling Bøhle Fagforbundet: Gunn Elin Flakne Sør-Trøndelag fylkeskommune Trondheim

4 4

5 5 FORORD Kollektivtrafikken i regionen er et viktig virkemiddel for å binde regionen sammen til et større felles bolig- og arbeidsmarked, og for å bidra til bedre lokalmiljø og mindre utslipp av klimagasser. Sør- Trøndelag fylkeskommune bestemte seg derfor for å utarbeide et handlingsprogram for å utvikle kollektivtrafikken i Trondheim og Trondheimsregionen. Dette er imidlertid ikke noe vi gjør alene, så det ble nedsatt en styringsgruppe med deltakere også fra Trondheim kommune, Statens vegvesen, Jernbaneverket, Samarbeidsutvalget for Trondheimsregionen og Fagforbundet. Videre ble det opprettet en referansegruppe med deltakere fra nabokommunene, operatørselskapene, interesseforeninger og fagforeninger. Det ble gjennomført tre seminar der referansegruppa fikk diskutert situasjonen, ulike typer tiltak og et samlet forslag til handlingsplan. Sør-Trøndelag fylkeskommune engasjerte Asplan Viak (Tor Medalen) og Transportøkonomisk institutt (Gustav Nielsen) til å utarbeide dette programmet og gjennomføre arbeidsprosessen. Som støtte for disse rådgiverne opprettet man en ekspertgruppe med representanter fra Sør-Trøndelag fylkeskommune (Odd Moldestad, Endre Rudolfsen), Trondheim kommune (Tore Langmyhr, Henning Lervåg) og Statens vegvesen (Steinar Simonsen). I løpet av prosessen er det utarbeidet en beskrivelse av dagens situasjon (Medalen og Nielsen) og foretatt tre utredninger: - Forslag til overordnet driftskonsept for kollektivtrafikken i Trondheimsregionen ved Gustav Nielsen, TØI - Intelligente transportsystemer ved Trond Foss og Eirik Skjetne, Sintef - Kvantifisering av mulige inntekter fra miljø- og parkeringsavgifter ved Tore Knudsen, Sintef. Disse fire dokumentene følger programmet som vedlegg. Sør-Trøndelag fylkeskommune presenterer her et program som et bidrag i utviklingen av kollektivtrafikken i Trondheimsregionen. Vi inviterer med dette til videre samarbeid om utviklingen av kollektivtrafikken. Tore O. Sandvik Fylkesordfører Sør-Trøndelag fylkeskommune

6 6

7 7 Innholdsfortegnelse FORORD... 5 BAKGRUNN OG UTFORDRINGER... 9 Bakgrunn for programmet... 9 Utfordringer og muligheter... 9 Forutsetninger AMBISJON, MÅL OG STRATEGI Ambisjon for Trondheimsregionen med hensyn til miljøvennlig og effektiv kollektivtrafikk Mål for kollektivtrafikken Strategi SAMARBEID OG ORGANISERING Samarbeid mellom myndighetene er en nødvendig forutsetning for å lykkes Organisering samarbeid om planlegging, tilrettelegging av drift og markedsføring HANDLINGSPLANER FOR PERIODEN Økonomiske rammebetingelser Handlingsplan for Handlingsplan for VEDLEGG Forsidebildet er tatt av Gustav Nielsen i Lemgo, Tyskland. Bilde på side 14 er fra Trondheim parkerings hjemmeside. Andre bilder er tatt av Tor Medalen

8 8

9 9 BAKGRUNN OG UTFORDRINGER Bakgrunn for programmet Fra 2008 overtok Sør-Trøndelag fylkeskommune igjen ansvaret for kollektivtrafikken i Trondheim. Fylkesutvalget behandlet 25. september 2007 saken Prosjekt for utvikling av effektiv og miljøvennlig kollektivtrafikk i Trondheimsregionen og vedtok at det arbeides videre for utvikling av kollektivtrafikken i Trondheimsregionen. Prosjektet ble gitt et mandat der en skulle utarbeide en situasjonsanalyse og skissere ulike muligheter og løsninger på kort sikt og lang sikt. Arbeidet ble påbegynt i januar Trondheim kommune intensiverte arbeidet med sin klimapolitikk i 2008 og vedtok 24. april en miljøpakke for transport som innebærer en viktig utvikling av kollektivtrafikken. Utfordringer og muligheter Trondheimsregionen opplever vekst. Steinkjer opplever stagnasjon. Bedre kollektivtrafikk kan redusere pendlingstida mellom Innherred og Trondheim, ja internt i hele regionen. På den måten vil Trondheimsregionen framstå som enda større og dermed mer konkurransedyktig i forhold til Bergen og Stavanger-Sandnes med hensyn til å tiltrekke seg virksomheter og arbeidstakere. Det er derfor viktig å se mulighetene for å utvikle det regionale busstilbudet og Trønderbanen. Gode kollektivtrafikktilbud vil virke regionforstørrende. Veksten i antall reisende på Nettbuss sine regionale ruter illustrerer poenget. En av grunnene til å lage en utviklingsplan er at kollektivtrafikken har for dårlig framkommelighet i Trondheimsregionen. En kjører i bilkøer på viktige lenker i linjenettet. Reisetida er nede i 15 km/t i sentrumsområdene i Trondheim og 22 km/t ellers i stamnettet. Rutetilbudet er også for dårlig sammenlignet med et tilbud som en normalt sett vet vil gi flere reisende. Det er for få avganger per time på stamlinjene. Det bør være minst seks avganger per time, mens det i Trondheim som regel ikke er mer enn fire avganger per time. (Se situasjonsbeskrivelsen for en utførlig diskusjon om utfordringene.) For å utvikle et klimavennlig Norge 1 er det nødvendig å redusere utslippene av CO 2 og transportsektoren må bidra. Lavutslippsutvalget sier at dette kan skje ved reduksjon i transportbehovet gjennom bedre logistikk og byplanlegging. Noe transport må en ha, men den må være mest mulig miljøvennlig. I tillegg er det viktig å redusere lokale miljø- og trafikkproblemer som NO x, støy, støv og kødannelser som har blitt forverret over tid. Dette er ingen liten utfordring for Trondheimsregionen når prognosene for transportsektoren tyder på fortsatt sterk vekst i biltrafikken som følge av økt bilhold, bilbasert livsmønster og befolkningsvekst. I Trondheimsregionen kan det forventes en biltrafikkvekst på over 20 % i årene fram mot Våre utfordringer er de samme som i Europa for øvrig, jamfør EUs memorandum Towards a new culture for urban mobility der en drøfter grønnere byer og smartere bytransport. Mulighetene for å redusere biltrafikken ligger i å øke attraktiviteten til miljøvennlig transport, deriblant kollektivtrafikken, og legge bedre til rette for at flere kan reise med kollektivtrafikk i tillegg til å gå og sykle. I tillegg må biltrafikken reguleres ned til et nivå som er bærekraftig blant annet ut fra prinsippet om at forurenseren betaler. For å oppnå økt andel miljøvennlig transport må det gjennomføres en pakke av gjensidig forsterkende tiltak, slik for eksempel den sørtyske byen Freiburg har gjort. For å oppnå mindre bilbruk og utslipp av CO 2 bør pakken inneholde bedre finansiering, bedre kollektivtilbud (blant annet økt frekvens), ny infrastruktur, markedsføring og kollektivtrafikkorientert arealbruksutvikling samt restriksjoner på bilbruk, jf. figuren nedenfor. 1 Lavutslippsutvalget: Norges offentlige utredninger (NOU) 2006:18 Et klimavennlig Norge.

10 10 Ekstra finansiering Bedre fremkommelighet for gjenværende trafikk Restriksjoner på bilbruk Bedre økonomi i operatørselskap Mer kollektivtrafikk Mindre bilbruk Reduserte CO 2 -utslipp Bedre kollektivtilbud Lettere å reise kollektivt Mindre behov for bil Ny infrastruktur -Prioritering i kryss og på strekninger -Terminaler -Knutepunkt og holdeplasser -Bussveger Kort sikt: - Informasjon før og under reisen Lang sikt: - Kollektivtransportorientert arealbruksplanlegging og eiendomsutvikling Siden ansvaret for tiltak i en slik pakke er spredt på flere myndigheter, særlig Statens vegvesen, Sør- Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune som den største kommunen i Trondheimsregionen, er det viktig at en har felles mål for transportpolitikken og at virkemiddelbruken kan samordnes. Mulighetene for å lykkes i satsingen på kollektivtrafikken er avhengig av at en får til en slik samordning. Det krever samarbeid. Forutsetninger Programarbeidet bygger videre på Statens vegvesen sin Byanalyse fra , Jernbaneverkets utviklingsplan 3, Trondheim kommunes transportplan fra 2007 og nylig vedtatte miljøpakke for transport 4 og Sør-Trøndelag fylkeskommunes areal- og transportpolitikk 5. Det ligger derfor til grunn at 2 Statens vegvesen, 2006: Byanalyse. Trondheim og Trondheimsregionen. Innspill fra transportetatene til nasjonal transportplan Trondheim, 22. desember Jernbaneverket, 2008: Utviklingsplan for Trønderbanen. Strategi mot Dok.nr. IUP-00-A Mars Trondheim kommune, 2007: Transportplan for Trondheim Kortversjon basert på bystyrets vedtak februar Trondheim kommune, 2008: Trondheim kommunes miljøpakke for transport et forlik mellom 6 partier i Trondheim bystyre. Trondheim, 22. april, Sør-Trøndelag fylkeskommune, 2003: Ny giv for Trondheimsregionen (2030). Fylkesdelplan for arealbruk og transport med retningslinjer for kommunal planlegging.

11 11 programmet skal bidra til at nasjonale mål om bærekraftig utvikling nås, og at det samordner tidligere og nylig vedtatte politiske mål og tiltak på regionalt nivå. I tillegg baserer programmet seg på prosjektets situasjonsanalyse, utredninger om intelligente transportsystemer, finansiering og linjenett og seminarene om disse. Trondheimsregionen er i dette tilfelle hovedsaklig å forstå som kommunene Trondheim, Klæbu, Malvik, Melhus, Skaun, Orkdal og Stjørdal. Regionbegrepet utvides i et par sammenhenger, blant annet når det gjelder tog der en trekker inn strekningen fra Støren til Steinkjer. I tillegg trekkes pendlingen til Fosen (Leksvik og Rissa) inn.

12 12 AMBISJON, MÅL OG STRATEGI Ambisjon for Trondheimsregionen med hensyn til miljøvennlig og effektiv kollektivtrafikk Trondheimsregionen skal ha et moderne, miljøvennlig og effektivt kollektivtransportsystem som gir god tilgjengelighet, begrenser miljøulempene og fremmer næringslivet og livskvaliteten i regionen. Ved å sette kundens behov i fokus ønsker en å utvikle hele reisen slik at den blir attraktiv for de reisende, også de som ikke reiser kollektivt i dag. Kollektivtransporttilbudet i regionen skal framstå som integrert, samordnet og forståelig. Trondheimsregionen skal ha god tilgjengelighet for de ulike transportmidlene, der miljøvennlige transportmidler - gange, sykkel og kollektivtrafikk - prioriteres. Hele reisen og litt til Familien Kolle/Bussevold spiste frokost og diskuterte dagens gjøremål. Mor hadde mye å gjøre og antydet overtidsjobbing. Samtidig kunne hun tenke seg å slappe av med et kinobesøk etter arbeidsøkta. Far sa at han kunne ordne middag og bestille billetter til 21-forestillingen. Jacques Tatis gamle klassiker Trafikk gikk da. Torill på 17 ville ikke på kino, men skulle komme hjem samtidig som faren for å hjelpe til med middagen og spurte når bussen hans gikk og når han regnet med å være hjemme. Rute 5 går fra sentrumsterminalen og er ved Nardosenteret 10 minutter senere. Torill klikket seg inn på kjøkkenskjermen og fikk av svarservicen til Trafikanten Midt-Norge vite at rute 4 fra Ringve ville stoppe ved Nardokrysset slik at hun ville være hjemme ca Oddvar gikk inn på nettet og bestilte kinobilletter, betalte med kollektivtrafikk-kortet og fikk 20 % rabatt. Du kan møte med like før sa han til kona Berit for kinobillettene ligger i kortet så vi trenger ikke stå i kø. Fint sa hun, da finner jeg ut når jeg må dra fra kontoret når jeg kommer dit. Torill skulle trene med idrettslaget i Husebyhallen om kvelden og hun syklet til Sluppen, parkerte sykkelen i det store knutepunktet som var etablert der, og etter 5 minutter kom første buss hun kunne ta. Knutepunktet var designet for en stor andel sykkelparkering og området var videoovervåket for å begrense sykkeltyveri. Prisen for å reise med buss på kveldstid var rabattert i forhold til rushtidsprisen. Kinoforestillingen ble avrundet med informasjon om bussrutenes avgangstider. Det var også skjermer med disse opplysningene i gangene ut fra kinoen. Oddvar og Berit fikk det likevel ikke travelt fordi de kunne bruke en av de nye superbusslinjene med høy frekvens. De gikk rolig ut av kinoen, hoppet på første buss som gikk gjennom sentrum bort til knutepunktet i Prinsenkrysset der de kunne ta overgang til Gul rute/risvollanbussen. Overgangen i Prinsenkrysset tok ikke mer enn 3 minutter. På bussen møtte de sønnen Geir som hadde vært på arbeid på Trondheim Lufthavn, Værnes. Regionbussen han tok fra Værnes var samordnet med superbusslinjenes avgangstider fra Prinsenkrysset. Han pendlet med buss noen ganger og noen ganger tok han toget. Uansett kunne han bruke betalingskortet sitt. Hva han valgte var avhengig av hva som korresponderte best med superbusslinjen eller den ordinære lokalbussen han også kunne bruke hjemmefra og forbi de aktuelle knutepunktene.

13 13 Mål for kollektivtrafikken 1. Andelen som reiser kollektivt i Trondheimsregionen (fra nabokommunene til Trondheim og omvendt og i og mellom nabokommunene) skal økes fra 6 % til 7 % innen Andelen som reiser kollektivt i Trondheim skal økes fra 11 % til 15 % innen Kollektivtrafikken skal ha svært god standard, det vil si høy frekvens på rutetilbudet, høy reisehastighet, oversiktiglig linjenett og rutesystem, enkel billettering og lavutslipp. 4. Kollektivtrafikksystemet skal utformes i tråd med prinsippene om universell utforming. Strategi Strategien som beskrives nedenfor er avhengig av finansiering og tiltak som i noen tilfelle vil kreve endringer i lover og retningslinjer. Det er opptil staten ved ulike departement å legge til rette for disse endringene. De nevnes derfor først. En ønsker staten bidrar til at følgende tiltak kan gjennomføres 1. Innføring av miljøavgift på drivstoff i Trondheim og/eller Trondheimsregionen (med merverdikompensasjon). 2. Opprettelse av bompengesystem for gjennomføring av konkrete vegprosjekt der inntektene også kan gå til drift av kollektivtrafikken. 3. Endre skattereglene ved å innføre fordelsbeskatning gratis parkeringsplasser ved arbeidsplassen og skattefradrag ved bruk av miljøvennlig transportmidler. 4. Øke belønningsmidlene ut over det som er sagt i klimaforliket på Stortinget (nivået skal fordobles til ca. 320 millioner kroner fra ca. 160 millioner). 5. Investeringsmidler til Trønderbanen/satsing på det regionale togtilbudet Begrunnelsen er at (1) sikrer inntekter til forbedret kollektivtilbud (for eksempel økt frekvens eller redusert billettpris), (2) bidrar til noe redusert personbiltrafikk over disse snittene (og til inntekter som kan brukes på kollektivtrafikk), (3) bidrar til å vri fordelene en i dag har ved å bruke bilen blir snudd til fordeler ved å reise kollektivt/miljøvennlig. Kollektivtrafikken er generelt underfinansiert. 8 Det er et stort behov for tiltak og med dagens bevilgninger til fylkeskommunen og belønningsordning er det ikke nok ressurser til å utvikle et tilbud som 6 Vi baserer dette på RVU fra 2001, der de fire nærmeste nabokommunene hadde en kollektivandel på 6,1 % av reisene. En økning i kollektivtrafikkandelen til 7 % innebærer en vekst i kollektivtrafikken på 37 %. 7 Dette er ca. halvparten av den veksten i miljøvennlig transport som Trondheim kommune har satt som mål i sin miljøpakke for transport. Det øvrige skal oppnås ved økt andel gange og sykling. Målet i pakken er at biltrafikken skal reduseres fra 58 % til 50 % og miljøvennlig trafikk skal øke fra 42 % til 50 %. Målet innebærer en økning i kollektivtrafikken på ca. 36 %. 8 Urbanet analyses rapport Kollektivtransport i nordiske byer markedspotensial og utfordringer framover (rapport 2/2006) gir i tabell 4.3 s. 51 en oversikt over andelen linjenett-tilskudd og indirekte tilskudd i en del europeiske land Norge ligger på 32 %, mens Danmark og Sverige ligger på 54 %. Østerrike og Sveits har 43 %, mens Nederland er opp i 65 %.

14 14 kan konkurrere med personbilen (4). Infrastrukturbehovet for å utvikle togtilbudet i Trøndelag er stort (5). Uten krysningsspor m.m. vil en vanskelig kunne utnytte togets fordeler stor hastighet - fullt ut. Også restriktive tiltak i forhold til biltrafikken må anvendes Programnotatet dreier seg om utvikling av kollektivtrafikken i Trondheimsregionen fram mot For at kollektivtrafikken skal bidra til en samlet sett grønnere transport i regionen må også andre tiltak gjennomføres. For det første må biltrafikken ikke få så gode vilkår at den alltid er den beste eller eneste muligheten. Forurenseren skal betale heter det. Det betyr at kostnadene for å bruke bilen bør øke. Miljøavgiften på drivstoff er et tiltak og bompengeinnkreving er et annet. Men ikke minst bør det bli dyrere å parkere og parkeringsreguleringer bør vurderes innført i større deler av regionen (se boksen om parkeringspolitikken i Trondheim). For det andre må en bygge ut byene og tettstedene slik at kollektivtrafikken får en naturlig rolle som transporttilbud for innbyggerne. Dette må skje gjennom fortetting både sentralt i Trondheim og i nabokommunene. (se boksen om arealpolitikken i Trondheimsregionen). Plussen er Nordens eneste elbuss. Plussen og går i rute mellom p- plassene på Marienborg og sykehusområdet. Elektrifisering av det regionale togtilbudet er viktig

15 15 Strategien er en tiltakspakke der regionale og lokale myndigheter og virksomheter bidrar Programmets strategi er basert på en pakke med gjensidig forsterkende tiltak. Pakken består av tiltak av regional, lokal og virksomhetsmessig karakter. Strategien er derfor organisert slik at en omtaler tiltak - som regionalt nivå har ansvar for - som kommunene har ansvar for - som virksomheter kan gjennomføre, og endelig - som operatørselskapene kan gjøre Tiltak på regionalt nivå Dette er tiltak som Sør-Trøndelag fylkeskommune, Statens vegvesen og Jernbaneverket/NSB har ansvar for. 1. Utvidet regionalt buss- og togtilbud a. Standardindikator: Det etableres ekspresslinjer i pendel Orkdal-Stjørdal (buss) og Støren-Stjørdal (buss) og Støren Steinkjer (tog) 9 b. Standardindikator: Frekvensen på det regionale stamrutetilbudet økes (til fire ganger per time i rushtida). 2. Takst- og billetteringssystem samordnes fullt ut slik at NSB også deltar 10 og ny teknologi utnyttes så snart den er kommersielt tilgjengelig. 3. Ekspressbussrutene som går parallelt med NSBs Trønderbanetilbud, samordnes (spres) 11 slik at frekvensen øker fra stasjonene 4. Hurtigbåttilbudet fra Fosen sikres korrespondanse med lokale bussruter. 5. Det skal utvikles lokale knutepunkt som kopler det lokale busstilbudet med det regionale kollektivtrafikktilbudet. 6. Samordningen av arealpolitikken i Trondheimsregionen (Ny Giv) opprettholdes og videreutvikles med forpliktende samarbeid kommunene i mellom. Fylkeskommunen skal følge opp arealpolitikken slik at en kan utvikle et utbyggingsmønster som støtter bedre opp rundt kollektivtrafikken. 7. Som et tillegg til arealpolitikken på regionalt nivå bør det utvikles felles retningslinjer for lokal parkeringspolitikk. 8. Økt og forbedret markedsføring av det regionale kollektivtrafikktilbudet (buss, tog, hurtigbåt) (samordnes med den lokale markedsføringen) 9 Her må en vurdere om det er behov for parallelle tilbud buss og tog mellom Støren og Melhus. 10 Dette skjer , men inkluderer ikke NSB, som har sitt eget takst- og billettsystem, fullt ut. 11 En bør sørge for at rutenes avgang ses i sammenheng og fordeles systematisk over tid slik at frekvensen økes (i stedet for å ha omtrent samme avgangstid). Eksempel: avganger som er systematisk spredt går 07.00, 07.15, og I dag er avgangene samlet rundt samme klokkeslett.

16 16 9. Billettprisene i Trondheimsregionen skal bidra til økt andel kollektivtrafikkreisende og over tid ikke ligge høyere enn de øvrige storbyregionene i Norge. 10. Innen 2015 skal alle busser være hybridbusser eller andre typer lavutslippsbusser Skal bilen få konkurranse må kollektivtilbudet utvides og forbedres (1). For det regionale busstilbudet betyr dette at en må betjene viktige reisemål som for eksempel Trondheim Lufthavn, Værnes. Det betyr også at en må få kortest mulig reisetid, noe som kan innebære færre holdeplasser. For jernbanen betyr dette at tunnelen gjennom Gjevingåsen må følges opp med investeringer i krysningsspor og elektrifisering til Steinkjer (jfr. vedlegg 1 og 2). Skal hele reisen legges opp slik at folk ønsker å reise kollektivt må en få etablert et system som gjør at en kan bruke samme betalingsmiddel på regionale Eksempel på regionalt kollektivtilbud Omleggingen av det regionale stamlinjenettet skal påbegynnes alt til høsten 2008 med pendel mellom Orkanger og Stjørdal som vist i eksempelet. Denne pendelen bør ta mål av seg til å betjene Værnes. Eksempelet viser ellers en regional rute som kan ses som en utvidet flybussrute fra Melhus til Værnes via Omkjøringsvegen. Trønderbanen er vist med rødt og det er illustrert at den kan spille en rolle mellom Støren og Steinkjer. Skal jernbanen utvikles til å spille en regional rolle må hastigheten økes og det kan skje gjennom færre stopp og investeringer i krysningsspor, elektrifisering og Gjevingåsen tunnel

17 17 buss- og togtilbud som på de lokale bussene og trikken, og at taksten reflekterer at det er en sammenhengende reise og ikke en kjedet reise der hvert ledd tar full takst for sin del (2). Dersom buss- og togtilbud blir samordnet vil en ved flere stasjoner oppleve økt frekvens i det samlede kollektivtilbudet (3). En samordning av hurtigbåttilbudet og lokale bussruter vil forbedre forholdene for pendlerne fra Fosen (4) 12. Begrunnelsen for (5), (6) og (7) er at den langsiktige tilrettelegging for bolig- og næringsutbygging må bygge opp under mulighetene for å reise kollektivt, og ikke å videreutvikle det sterkt bilbaserte lokaliseringsmønsteret vi har utviklet de siste 40 årene. En ønsker å utvikle et tydelig og høyfrekvent kollektivtrafikknett som ryggrad for bolig- og næringsutvikling. Det er alt for lite ressurser satt av til markedsføring i dag (8). Kollektivtilbudet er sørgelig lite kjent. Personbilbrukerne tror ofte at det er dårligere og dyrere enn et faktisk er. I Lund i Sverige har de utviklet noe de kaller Pendlometern 13 for at folk selv skal kunne sjekke alternative reisemåter mellom hjemmet og arbeidsplassen. Dersom Trondheim skal opprettholde sin status som studentvennlig by og et attraktivt sted å etablere seg for næringslivet der arbeidstakerne kan ha høy livskvalitet, må kollektivtrafikktilbudets kvalitet være den beste i landet. Likevel bør ikke billettprisen på kollektivtrafikken i Trondheimsregionen ligge vesentlig høyere enn i konkurrerende storbyområder over lang tid (9). Det vil bli nødvendig å fase inn nye busser med lavere utslipp enn dagens dieselbusser (10). Det er nødvendig både fordi bussene er betydelige forurensere og for å styrke miljøprofilen til et av alternativene til bilen. Universell utforming Holdeplasstilbudet Buss, tog og trikk har mange spreke kunder. Men ikke alle er det. Utfordringene er store med hensyn til universell utforming. De fleste holdeplassene har leskur, men fortsatt ikke alle. 12 Det regnes ikke her som noe kollektivtrafikktiltak å etablere en ferge til Nyhavna i Trondheim sentrum fra Fosen. For det første er det et hurtigbåttilbud med langsiktig kontrakt i drift. For det andre reiser et slikt fergetilbud en bred byplanmessig diskusjon i Trondheim som ligger utenfor dette prosjektets ansvarsområde aspx

18 18 Tiltak på lokalt nivå Dette er tiltak som Trondheim kommune, nabokommunene, samt Statens vegvesen og Sør-Trøndelag fylkeskommune har ansvar for. 1. Stamlinjenettet, inklusive trikketilbudet, og rutetilbudet utvikles (linjenettsomlegging og høyere frekvens) a. Standardindikator: Det skal være fem stamlinjer med buss av god standard innen 2010 og seks stamruter innen 2020, hvorav minst en med svært god standard (superbuss). b. Standardindikator: Frekvensen på de lokale stamrutene skal være minst seks avganger per time på dagtid mellom og innen 2010 Eksempelet (neste side) er en illustrasjon på fire av de fem stamrutene som kan etableres i en utvikling av stamlinjenettet (jfr. pkt 1 a ovenfor). Det er også besluttet å utrede bybanekonsept for Trondheim. 2. Framkommeligheten forbedres i sentrale og perifere strøk (egne felt, prioritering i kryss, egne veger) a. Standardindikator: Framkommeligheten for kollektivtrafikken skal bedres i de sentrale byområdene ( kollektivbuen ). Gjennomsnittlig reisehastighet skal være 18 km/t innen b. Standardindikator: Framkommeligheten for kollektivtrafikken skal bedres i hele stamlinjenettet. Innen 2020 skal gjennomsnittlig reisehastigheten være 25 km/t 3. Arealplanleggingen i kommunene har lagt økt vekt på fortetting. Denne politikken må fortsettes, særlig rundt skysstasjoner, jernbanestasjoner og større knutepunkt. Nærings- og boligutbygging bør basere seg på eksisterende kollektivtilbud og/eller være grunnlag for utvidet eller nye kollektivtilbud. 4. Utvikling av terminaler og knutepunkt (god tilgjengelighet til knutepunkt med sykkel og for gående, god beskyttelse for vær og vind og helst også for annen trafikk, billettkjøp før ombordstigning bør være mulig, sanntidsinformasjon på skjerm, universell utforming, sykkelparkering og kiss & ride -muligheter) 5. Utvikling av holdeplasser (god tilgjengelighet til holdeplasser for gående og syklende, universell utforming og sykkelparkering) 6. Utvikling av park & ride i utkanten av sentrum av Trondheim for bilistene fra nabokommunene og perifere strøk av Trondheim for overgang til lokal buss 7. Markedsføring av det lokale kollektivtrafikktilbudet (samordnes med den regionale markedsføringen) 8. Utvikling av terminaler og knutepunkt i nabokommunene til Trondheim (det etableres park & ride tilbud for både sykkel og bil ved stasjoner og holdeplasser for det regionale tog- og busstilbudet). 14 Dagens reisetid er ca. 15 (13,5-16) km/t i kollektivbuen i rushet. For stamlinjene er tilsvarende tall ca. 22 km/t.

19 19 Stamlinjenettet trenger et løft for å framstå som mer attraktivt i forhold til det å bruke personbil (1). Høyere frekvens er gunstig fordi det forbedrer fleksibiliteten ved tilbudet. Ved høy frekvens på stamlinjene er det liten vits i å takte disse rutene i forhold til hverandre fordi overgangsmulighetene mellom dem vil være gode uansett. Det er imidlertid et poeng å takte de andre lokalrutene og også de regionale stamlinjene i forhold til stamrutene/-linjene i Trondheim for å få til mest mulig sammenhengende reiser 15. Bedre framkommelighet vil gi kortere reisetid (2). Dette er sentralt for å holde på dagens brukere og tiltrekke seg nye. Den langsiktige tilrettelegging for kollektivtrafikken skjer i stor grad nedenfra gjennom kommunenes tilrettelegging for bolig- og næringsutbygging. (3)For at regionen som helhet skal ha et tydelig og høyfrekvent kollektivtrafikknett som ryggrad for bolig- og næringsutvikling må hver kommune legge til rette for dette. Bedre terminaler, knutepunkt og holdeplasser sikrer at hele reisen blir bedre (4), (5), (6) og (8) og bedre markedsføring gjør at brukerne velger det beste tilbudet til den gunstigste prisen (7). Hvis den reisende opplever at overgangen mellom personbil (eller sykkel) og tog/buss er vanskelig, for eksempel at en ikke er sikker på å få parkert på en trygg og god måte, så blir det letter å velge bort det kollektive transportmiddelet (8). Intelligente transportsystemer med sanntidsinformasjon på holdeplassene hører hjemme i et moderne kollektivtrafikktilbud (Kurfürstendamm, Berlin) 15 Å takte rutene betyr at de ankommer samme knutepunkt/terminal i samme tidsrom som andre skal kjøre derfra slik at det blir kort ventetid mellom ruteankomst og ruteavreise. For eksempel kan rute 99, 100 og 101 ankomme Prinsenkrysset og alle stamrutene kjøre derfra kl Da vil en si at disse rutene er taktet.

20 20 Eksempel på lokalt stamlinjenett Det er et stort arbeid å legge om linjenettet og endre rutetabeller. Nedenfor er et eksempel på noen mulige nye stamlinjer der linje E representerer noe det er lite av i Trondheim i dag, nemlig en linje fra periferien til periferien uten å gå gjennom sentrum.

21 21 Superbuss i Trondheim Transportøkonomisk institutt har oversatt begrepet Bus rapid transit (BRT) til superbuss. BRT er definert som et kollektivtransportsystem på gummihjul som kombinerer holdeplasser, kjøretøy, bussveger og bussfelt og ITS (intelligente transportsystemer) til et integrert system med en egen identitet. BRT er etablert som et alternativ til light rail transit, eller forstadsbaner, med mindre investerings- og driftskostnader og større fleksibilitet. Holdeplassene varierer mellom de enkle som finnes i Trondheim med leskur og enkle informasjonstavler, de velutstyrte holdeplassene med leskur, sanntidsinformasjons på skjermer, billettkjøpsmuligheter og sykkelparkering, og knutepunkt og terminaler med overgangsmuligheter mellom flere plattformer og service av ulike typer slik vi finner på Trondheim sentralstasjon i dag. Kjørevegene varierer mellom egne felt i veger med annen trafikk til adskilte felt i slike veger, og til egne traséer/ veger slik forstadsbanene har. Feltene kan være lagt med egen farget asfalt. Vegene er ofte fysisk adskilt fra øvrig vegnett. Kjøretøyene varierer fra standard busser til skreddersydde busser avhengig av kjørevegene som stilles til rådighet. Lange flerleddede busser finnes for eksempel i Curitiba. Kjøretøyene kan gis en design som signaliserer hvilken rute det er for eksempel den svarte ruta. ITS er ikke brukt av alle de byene som har innført BRT, men i Trondheim vil en bruke t:kort som betalingssystem, en bruker aktiv signalprioritering og sanntidsinformasjonssystem uavhengig av om superbuss blir innført eller ikke. Superbuss kan innføres skrittvis og en svart rute mellom City Syd og Leangen kan utvikles ved at en del stamlinjer med høy frekvens samkjøres på denne strekningen selv om de begynner og slutter lenger ut enn dette, for eksempel Tiller og Brundalen. Etter hvert kan en legge til fiolett og oransje superbussruter. De fleste superbussruter i verden går via sentrum, men en kan også legge dem utenom. I Trondheim kan oransje rute enten legges via sentrum som vist med hel strek på figuren, eller over Ceciliebrua og via Øya/Elgeseter og de store arbeidsplassene der, eventuelt via ny øst-vest forbindelse og ny bru på Sluppen (vist med stiplet strek). Kattem Rydningen Lade Ranheim City Syd Sluppen Elgeseter Midtbyen Buran Leangen Nardokrysset Tiller Brundalen Vikåsen Risvollan Dragvoll

Høystandard kollektivtransport i Trondheim

Høystandard kollektivtransport i Trondheim Høystandard kollektivtransport i Trondheim Innlegg på Tekna s konferanse om høystandard kollektivtransport i norske byområder Bergen, 10.02.-11.02 2009 Fylkesordfører Tore O. Sandvik Sør-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

Miljø- og transportpakke i Trondheim

Miljø- og transportpakke i Trondheim Miljø- og transportpakke i Trondheim Et klimaforlik som omfatter en helhetlig pakke av tiltak 6 partier i Trondheim bystyre har underskrevet en avtale om: Trafikkbegrensende arealbruk Restriktiv parkeringspolitikk

Detaljer

Miljøpakke for transport i Trondheim. m/økonomisk tilbehør

Miljøpakke for transport i Trondheim. m/økonomisk tilbehør Miljøpakke for transport i Trondheim m/økonomisk tilbehør Et klimavedtak som omfatter en helhetlig pakke av tiltak 6 partier i Trondheim bystyre har underskrevet en avtale om: Trafikkbegrensende arealbruk

Detaljer

Miljø- og transportpakke i Trondheim. Ordfører Rita Ottervik

Miljø- og transportpakke i Trondheim. Ordfører Rita Ottervik Miljø- og transportpakke i Trondheim Ordfører Rita Ottervik Et klimaforlik som omfatter en helhetlig pakke av tiltak 6 partier i Trondheim bystyre har underskrevet en avtale om: Trafikkbegrensende arealbruk

Detaljer

Saksframlegg. BELØNNINGSORDNING FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK Arkivsaksnr.: 05/00495 Saksbehandler: Tore Langmyhr

Saksframlegg. BELØNNINGSORDNING FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK Arkivsaksnr.: 05/00495 Saksbehandler: Tore Langmyhr Saksframlegg BELØNNINGSORDNING FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK Arkivsaksnr.: 05/00495 Saksbehandler: Tore Langmyhr Forslag til vedtak: 1) Trondheim kommune prioriterer følgende områder for

Detaljer

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak Målene for reduksjon av klimagassutslipp

Detaljer

MELDING. Møts. oe d. presiseringer som fras a. de " arie ' ""'"""" '"''"^'^^ '" "''"'""'' "«-«l'<»-2009

MELDING. Møts. oe d. presiseringer som fras a. de  arie ' ' '''^'^^ ' ''''' «-«l'<»-2009 MELDING 1. Generelt Møts "" WS^Sl^^^^^^^ S Trondheimsregionen belønningstosd «^^^^^^ ^ Trondheim kommunf om ønnmgstilskudd til bedre kollektivtransport og mindre bilbruk 2009-2012 onno. 2009.... 60 mill.

Detaljer

Miljøpakken for transport i Trondheim

Miljøpakken for transport i Trondheim Miljøpakken for transport i Trondheim Mål Resultat så langt Hva skjer framover Organisering September 2014 Tore Langmyhr Miljøpakken: Både politiske forpliktelser og investeringsprogram Politiske virkemidler:

Detaljer

Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder. Transportanalyser i byområder

Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder. Transportanalyser i byområder Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder Transportanalyser i byområder Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? Transportanalyser i byområder Tilgjengelighet Tilgjengelighet

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Miljøpakken i Trondheim - Et byutviklingsprosjekt med hårete mål

Miljøpakken i Trondheim - Et byutviklingsprosjekt med hårete mål Miljøpakken i Trondheim - Et byutviklingsprosjekt med hårete mål Adm. & politiske prosesser Vekting av kollektivtrafikk Innholdet i pakken Hva M&R kan lære Henning Lervåg Prosjektleder Trondheim kommune

Detaljer

Samordna areal- og transportplanlegging: Infrastruktur, knutepunkt, kollektivløsninger med mer.

Samordna areal- og transportplanlegging: Infrastruktur, knutepunkt, kollektivløsninger med mer. Samordna areal- og transportplanlegging: Infrastruktur, knutepunkt, kollektivløsninger med mer. Steinar Simonsen Statens vegvesen Region midt Regional kollektivtransportkoordinator Innhold NTP 2014-23

Detaljer

Saksframlegg. BELØNNINGSTILSKUDD TIL BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK 2009-2012 Arkivsaksnr.: 09/27972

Saksframlegg. BELØNNINGSTILSKUDD TIL BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK 2009-2012 Arkivsaksnr.: 09/27972 Saksframlegg BELØNNINGSTILSKUDD TIL BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK 2009-2012 Arkivsaksnr.: 09/27972 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet er fornøyd

Detaljer

Kollektivtransporten i

Kollektivtransporten i Kollektivtransporten i Grenland Hvor står vi? Hva vil vi? Muligheter Utfordringer Status hvor står vi? Reisevaner: Godt over 50 % av turene våre er som bilfører Kollektivtransport benyttes for ca 1 av

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing i Miljøpakken Bedre hurtigbåt Fosen Trondheim

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Sammendrag. November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Oppsummering

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing i Miljøpakken Dobbeltspor til Stjørdal og elektrisk

Detaljer

MØTEREFERAT. Møte i Kontaktutvalget for Miljøpakken. Dato og tid: 20.03.2013, 10:00 14:00. Saksliste. Godkjenning av referat fra møte 14.12.

MØTEREFERAT. Møte i Kontaktutvalget for Miljøpakken. Dato og tid: 20.03.2013, 10:00 14:00. Saksliste. Godkjenning av referat fra møte 14.12. MØTEREFERAT Vår referanse Vår dato 25.04.2013 Gjelder: Møte i Kontaktutvalget for Miljøpakken Dato og tid: 20.03.2013, 10:00 14:00 Sted: Ordførerens møterom Til stede: Referent: Rita Ottervik, TK Tore

Detaljer

Miljøpakken i Trondheim

Miljøpakken i Trondheim Planlegging på tvers av organisasjonsgrenser - Hva gir suksess? Samarbeid mellom areal- og transportmyndighet Oslo 24. november 2014 Miljøpakken i Trondheim Henning Lervåg Leder Miljøpakken Samarbeid under

Detaljer

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Transport i by 19. september 2005 Vegpakke Tønsberg Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Helhetlige transportløsninger Definere klare mål/strategier Kollektivtrafikk og

Detaljer

Miljøpakke for Transport i Trondheim. Juni 2011 Henning Lervåg Prosjektleder

Miljøpakke for Transport i Trondheim. Juni 2011 Henning Lervåg Prosjektleder Miljøpakke for Transport i Trondheim Juni 2011 Henning Lervåg Prosjektleder 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Utfordringer: Byvekst Klimautfordringer 5 000 4 500 4 000 Årlig befolkningsvekst

Detaljer

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen Bypakker krav til dokumentasjon og effekter Gyda Grendstad Statens vegvesen Byene Veksten må tas av kollektivtrafikk, gåing og sykling Konsentrert arealbruk Kraftig satsing på Buss Bybane, trikk, metro

Detaljer

Veolia Transports innspill til: Fremtidens løsninger for kollektivtrafikken i Trondheim

Veolia Transports innspill til: Fremtidens løsninger for kollektivtrafikken i Trondheim Veolia Transports innspill til: Fremtidens løsninger for kollektivtrafikken i Trondheim Bakgrunn Formannskapet utfordret i april 2009 de sentrale kollektivselskapene i regionen og byen til å presentere

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan 2014 2023

Detaljer

Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen

Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen 1. Sammendrag Drammensområdet hadde en positiv utvikling i kollektivtrafikken i Ny Giv perioden på 1990 tallet. Etter dette har utviklingen

Detaljer

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ Om 20 år har Tromsøs befolkning økt fra 68.000 til 85.000 mennesker, og biltrafikken vil i samme tidsrom øke 20%. Dette krever både boligutbygging og smarte trafikktiltak.

Detaljer

Kollektivtransporten i Trondheim

Kollektivtransporten i Trondheim Kollektivtransporten i Trondheim Steinar Simonsen Statens vegvesen Region midt Regional kollektivtransportkoordinator Kollektivtransporten i Trondheim Organisering, utvikling, tiltak, spesielt framkommelighets-

Detaljer

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. november 2012 Agenda Dagens reisevaner og markedsandeler for kollektivtransporten Hvordan

Detaljer

Byene i lavutslippssamfunnet

Byene i lavutslippssamfunnet Byene i lavutslippssamfunnet Kort om presentasjonen Sammenhengen mellom bystruktur og klimautslipp Sammenhengen mellom klimamål og transportplaner Økonomiske rammebetingelser og muligheter for å satse

Detaljer

Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14. Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.

Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14. Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas. Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14 Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.no Utfordringer fra Samling 1 Ny E6 og kopling mellom Strandtorget og

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus Arkivsak: 2012/2994-3 Arkiv: Q50 Saksbehandler: Thor Albertsen SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet 04.03.2014 Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus Rådmannens

Detaljer

Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23.

Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23. september 2014: «Endring av reisevaner» Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy Eva Larsen Statens vegvesen Region

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Status i NTP-forslag frå transpoertetatene inntatt Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Status i NTP-forslag frå transpoertetatene inntatt Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Status i NTP-forslag frå transpoertetatene inntatt Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing

Detaljer

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet - Innspill fra Skyss Oddmund Sylta, direktør i Skyss Om Skyss Buss 11 kontrakter 762 busser Bybane Ferge 1 kontrakt 17 bybanevogner 4

Detaljer

KVU Trondheim - Steinkjer

KVU Trondheim - Steinkjer KVU Trondheim - Steinkjer Samfunnsmålet I 2040 har regionen mellom Trondheim og Steinkjer et effektivt, pålitelig og fleksibelt transportsystem for personer og gods. Effektivt Med effektiv transport menes

Detaljer

Regionrådet høringsutkast IKAP-2. 19. september 2014 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers

Regionrådet høringsutkast IKAP-2. 19. september 2014 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers Regionrådet høringsutkast IKAP-2 19. september 2014 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers Høringsdokumenter høringsutkast IKAP-2 indikatorer måloppnåelse felles saksframlegg for behandling i kommune-/bystyre,

Detaljer

NTP Ønsker fra Sør-Trøndelag

NTP Ønsker fra Sør-Trøndelag NTP Ønsker fra Sør-Trøndelag Er de innfridd? 1. E6 sør/rv3. som ett prosjekt første del i perioden. Ivaretatt, bompenger dominerende finansiering. 2. Tidlig elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen

Detaljer

Reisevaner i Region sør

Reisevaner i Region sør 1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som

Detaljer

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland Trafikk på Lillehammer Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland ÅDT 2012 Fylkesveger og E6 Blå tall tellinger 2005 12077 10000 6103 9257 10151 13131 10000 13 872 10300

Detaljer

Miljøpakken for transport i Trondheim, seminar Miljøringen 12.november 2014, kommunikasjonsrådgiver Hans Kringstad

Miljøpakken for transport i Trondheim, seminar Miljøringen 12.november 2014, kommunikasjonsrådgiver Hans Kringstad Miljøpakken for transport i Trondheim, seminar Miljøringen 12.november 2014, kommunikasjonsrådgiver Hans Kringstad Bred politisk allianse Mål: Endre reisevaner til 50 % bil, 50 % miljøvennlig Finansiering:

Detaljer

IKAP-2. Areal- og transportutvikling i Trondheimsregionen. 04. mai 2015 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers

IKAP-2. Areal- og transportutvikling i Trondheimsregionen. 04. mai 2015 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers IKAP-2 Areal- og transportutvikling i Trondheimsregionen 04. mai 2015 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers Trondheimsregionen Hvorfor samarbeid i Trondheimsregionen Styrke Trondheimsregionens utvikling

Detaljer

HØRING FORSLAG TIL NY TAKSTMODELL FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN

HØRING FORSLAG TIL NY TAKSTMODELL FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN Saksframlegg HØRING FORSLAG TIL NY TAKSTMODELL FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN Arkivsaksnr.: 10/32778 Saksbehandler: Tore Langmyhr ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: 1) Trondheim

Detaljer

Nullvekstmålet Målsetting og gjennomføring av de nye bymiljøavtalene. Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet

Nullvekstmålet Målsetting og gjennomføring av de nye bymiljøavtalene. Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet Nullvekstmålet Målsetting og gjennomføring av de nye bymiljøavtalene Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet Problemstillinger Hva er status for ordningen? Hvilke tiltak bør det legges vekt på? Hvordan

Detaljer

Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013

Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013 Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013 Behandling i Bystyrekomiteen og Bystyret i juni Ansvarsdeling for kollektivtilbudet Fylkeskommunen:

Detaljer

Regionale areal og transportplaner som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Regionale areal og transportplaner som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Regionale areal og transportplaner som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Nettverkssamling Oslo 1. desember 2014 Bård Norheim Bymiljøavtaler Bakgrunn Byene vokser kraftig Staten klarer ikke å finansiere

Detaljer

Uttalelse til forslag til handlingsprogram 2016-2019 (2024) for Miljøpakke for transport i Trondheim

Uttalelse til forslag til handlingsprogram 2016-2019 (2024) for Miljøpakke for transport i Trondheim Arkiv: K00 Arkivsaksnr: 2015/4020-2 Saksbehandler: Rolf Brovold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Uttalelse til forslag til handlingsprogram 2016-2019 (2024) for Miljøpakke for transport

Detaljer

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Rapporttype Flintegaten eiendom as Mobilitetsplan Dato 17.09.15 Utarbeidet av Sivilarkitekt Ivar Egge Kontrollert av hb Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1

Detaljer

Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale?

Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale? Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet ATP-nettverkssamling Fremtidens byer Tromsø 25. mars 2014 1 Felles mål Målet om nullvekst i

Detaljer

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 1. Denne samarbeidsavtalen om areal- og transportutvikling i region Nedre Glomma er inngått mellom følgende

Detaljer

Kollektivtransportens finansieringsbehov:

Kollektivtransportens finansieringsbehov: Kollektivtransportens finansieringsbehov: Er løsningen mer av det samme, eller finnes det mer effektive måter å finansiere kollektivtransporten på? Bård Norheim Befolkningsvekst og transportbehov 9 største

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Øistein Brinck Arkiv: Q50 &13 Arkivsaksnr.: 14/680

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Øistein Brinck Arkiv: Q50 &13 Arkivsaksnr.: 14/680 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Øistein Brinck Arkiv: Q50 &13 Arkivsaksnr.: 14/680 Fremming av høringsforslag - endringer i parkeringsordning og parkeringspolitikk for Kongsberg kommune ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Miljøpakken for transport i Trondheim

Miljøpakken for transport i Trondheim Status for prosjekter i Trøndelag Miljøpakken for transport i Trondheim 19.09.12 Henning Lervåg Prosjektleder Både investeringsprogram og politiske forpliktelser Politiske virkemidler: Investeringsprogram:

Detaljer

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet 1 Oslopakke 3 økt satsing 2008-2032 Samlet plan for økt satsing

Detaljer

Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by. Bård Norheim

Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by. Bård Norheim Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by Bård Norheim Utfordringer Hvorfor er det så få kollektiv- og sykkeltiltak som virker? Er det mulig å ta bedre hensyn til komfortelementer i analysene?

Detaljer

04.09.2014. Buskerudbypakke 2

04.09.2014. Buskerudbypakke 2 04.09.2014 Buskerudbypakke 2 Felles areal- og transportplan er vedtatt Fremlagt skisse er grunnlag for drøfting og forhandling med staten Buskerudbypakke 2 finansiering Statlige midler Bymiljøavtalemidler

Detaljer

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere Sammendrag: Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere TØI rapport 1367/14 Forfatter(e): Petter Christiansen og Jan Usterud Hanssen Oslo 14, 51 sider Mange av de 75 undersøkte innfartsparkeringsplassene

Detaljer

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Innlegg for kontrollutvalget for de fire vestlandsfylkene, Hotell Thon Opera 19.03.2013 Avdelingsleder Frode Longva, TØI flo@toi.no Vi blir flere,

Detaljer

Når bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser?

Når bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser? Når bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser? Hvordan påvirkes trafikkarbeidet når vi tilrettelegger for parkering ved stasjoner, holdeplasser og fergekaier? Kollektivtransportforums

Detaljer

Trondheim i vekst. Byomforming og fortettingspolitikk i praksis. Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen. Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014

Trondheim i vekst. Byomforming og fortettingspolitikk i praksis. Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen. Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014 Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014 Trondheim i vekst Byomforming og fortettingspolitikk i praksis Foto: Carl-Erik Eriksson Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen Trondheim er attraktiv! Rangeres høyt internasjonalt

Detaljer

Klimameldingen/NTP Problemstillinger gjennom forpliktende avtaler

Klimameldingen/NTP Problemstillinger gjennom forpliktende avtaler Bakgrunn: Klimameldingen/NTP 1. Kollektivtransport og gang/sykkel skal ta transportveksten 2. Gi kollektivtransporten en viktig plass i NTP 3. Øke statens bidrag til fylkeskommunal kollektivtransport gjennom

Detaljer

Kollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde

Kollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde Kurs i kollektivtrafikk Statens vegvesen 27. - 28. Januar 2015 ; Eksempler fra Kristiansund og Molde Sivilingeniør Jørgen Rødseth Disposisjon Bakgrunn, mål og strategier Dagens situasjon Kommuneplan og

Detaljer

Kollektivtransport i byområder

Kollektivtransport i byområder Kollektivtransport i byområder Europapolitisk Forum 6. 7. november 2007 Presentasjon av Interreg IIIB prosjektet HiTrans ved Hans Magnar Lien leder for bybanekontoret på Nord Jæren HiTrans Bakgrunn Biltrafikkens

Detaljer

Næringslivets utfordringer. Kjetil Førsvoll, CEO Boreal Transport Norge

Næringslivets utfordringer. Kjetil Førsvoll, CEO Boreal Transport Norge Næringslivets utfordringer Kjetil Førsvoll, CEO Boreal Transport Norge Stavanger, 13. november 2012 Boreal Transport Norge Honningsvåg Hammerfest Lakselv Alta Tromsø Harstad Sortland Leknes Vadsø Kirkenes

Detaljer

NSB Persontog. Modellering av Trønderbanen. Presentasjon for Samferdsel i Trøndelag 3. mars 2014

NSB Persontog. Modellering av Trønderbanen. Presentasjon for Samferdsel i Trøndelag 3. mars 2014 NSB Persontog Modellering av Trønderbanen Presentasjon for Samferdsel i Trøndelag 3. mars 2014 Utfordring: Befolkningen og etterspørselen etter transport øker 30 % i Trønderbanens nedslagsfelt innen 2040

Detaljer

Tilgjengelighet til kollektivtilbud

Tilgjengelighet til kollektivtilbud Tilgjengelighet til kollektivtilbud Orientering i PSN 7. november 2013 Politisk vedtak av 28. februar 2012 TILTAK 1 Handlingsplan for innfartsparkeringsplasser, innenfor rammen av gjeldende eier- og planstrukturer

Detaljer

Hvordan realisere effektive og miljøvennlige transportløsninger i storbyene?

Hvordan realisere effektive og miljøvennlige transportløsninger i storbyene? Hvordan realisere effektive og miljøvennlige transportløsninger i storbyene? Bymiljøavtaler og andre statlige virkemidler ALBERTE RUUD Statens vegvesen Vegdirektoratet NTP-sekretariatet Frokostmøte Analyse

Detaljer

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater!

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! NVTF-Østlandet 19. november Kjersti Midttun, Ruter millioner flere påstigninger sammenlignet med 2012 Fra 2012 til 2013 har veksten i trafikken

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023- Verran kommunes innspill til fylkestingsbehandlingen. Med hilsen VERRAN KOMMUNE

Nasjonal transportplan 2014-2023- Verran kommunes innspill til fylkestingsbehandlingen. Med hilsen VERRAN KOMMUNE Verran kommune Plan og utvikling Vår dato Saksnummer 05.06.2012 2012/761-3 Saksbehandler Deres referanse Per Morten Bjørgum, 98 25 34 27 Nord- Trøndelag fylkeskommune Fylkets Hus 7735 STEINKJER Melding

Detaljer

Ullensaker kommune Plan og næring

Ullensaker kommune Plan og næring Ullensaker kommune Plan og næring SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 223/12 Hovedutvalg for overordnet planlegging 24.09.2012 HØRING- UTKAST TIL LOV OM KOMMUNALT PÅLEGG OM BETALINGSPARKERING Vedtak

Detaljer

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Prosjekt utført for KS Grønne Energikommuner av Transportøkonomisk institutt ved Tanja Loftsgarden, Petter Christiansen, Jan Usterud Hanssen og Arvid Strand Innhold

Detaljer

Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler

Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler Sammendrag: Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler TØI rapport 1439/015 Petter Christiansen, Øystein Engebretsen og Jan Usterud

Detaljer

Areal- og parkeringspolitikk i Trondheim

Areal- og parkeringspolitikk i Trondheim Areal- og parkeringspolitikk i Trondheim 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Trender: Byvekst Klimautfordringer 5 000 4 500 4 000 Årlig befolkningsvekst i Trondheim og Trondheimsregionen

Detaljer

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Beskrivelse av prosjektet Østfold fylkeskommune satser på biogass når nye avtaler om busstrafikk startet i Nedre Glomma 1. juli 2013. Avtalen er en viktig satsing

Detaljer

Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp?

Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp? Sammendrag: Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp? TØI rapport 1366/2014 Forfatter(e): Jan Usterud Hanssen, Aud Tennøy, Petter Christiansen, Kjersti Visnes Øksenholt Oslo 2014,

Detaljer

SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN, KOMMUNENS UTTALELSE

SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN, KOMMUNENS UTTALELSE ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 212/15 Hovedutvalg for overordnet planlegging 10.11.2015 81/15 Kommunestyret 17.11.2015 SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN,

Detaljer

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen

Detaljer

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i NAFs visjon Kommunevegdagene Steinkjer, 2.oktober 2007 Kristine Lind-Olsen, NAF Region Nord NAF - Norges Automobil-Forbund 08.10.2007

Detaljer

NVF-seminar 7. april 2011

NVF-seminar 7. april 2011 NVF-seminar 7. april 2011 Utfordringer nasjonal transportplanlegging i Norge Jan Fredrik Lund, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Sektorvise stamnettutredninger

Detaljer

Kollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim

Kollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim Kollektivtransportens potensial i byområdene Bård Norheim Kort om presentasjonen 1) Strategier for å møte befolkningsutviklingen 2) Strategier for økt kollektivtransport 3) Behov for målrettet arealplanlegging

Detaljer

Fish Farming Sushi from the islands

Fish Farming Sushi from the islands Skog- og landbruk Fish Farming Sushi from the islands Pilegrim Petroleum og energi Trondheim Trøndelagsplanen MÅL 1: Redusere utslippene av klimagasser i Trøndelag med 30 % innen 2020 sammenlignet med

Detaljer

30.05.2013 Kollektivtiltak og framkomst. Kollektivtiltak og fremkommelighet

30.05.2013 Kollektivtiltak og framkomst. Kollektivtiltak og fremkommelighet 30.05.2013 Kollektivtiltak og framkomst Kollektivtiltak og fremkommelighet Seminar for erfaringsdeling Litteraturhuset i Bergen, 30. mai 2013 Bakgrunn for dagens seminar Skyss/HFK er i gang med et arbeid

Detaljer

Er Park & Ride et miljøtiltak?

Er Park & Ride et miljøtiltak? Er Park & Ride et miljøtiltak? Eller: Blir biltrafikkarbeidet redusert hvis vi øker antall parkeringsplasser? Trafikkdage Aalborg 2012 Jan Usterud Hanssen Overskrifter for presentasjonen Foreløpig: Få

Detaljer

9Kollektivtransport. 9.1 Styrket kollektivtransport

9Kollektivtransport. 9.1 Styrket kollektivtransport 9Kollektivtransport Regjeringen la våren 2002 fram en stortingsmelding om kollektivtransport 1. Her presenteres regjeringens kollektivtransportpolitikk som legger til rette for et tilbud som er tilpasset

Detaljer

39/15 Orientering om forenklet analyse av kostnader for å nå nullvekstmålet

39/15 Orientering om forenklet analyse av kostnader for å nå nullvekstmålet MØTEREFERAT Vår dato 6.10.2015 Gjelder: Møte i Kontaktutvalget for Miljøpakken Dato og tid: 2.10.2015, 8 10:30 Sted: Miljøpakkens prosjektrom Til stede: Rita Ottervik, TK Lars Aksnes, SVV Tore Sandvik,

Detaljer

Sømløst i sør. Mobilitet 2015. Plandirektør Tore Kåss. 6.4.2015

Sømløst i sør. Mobilitet 2015. Plandirektør Tore Kåss. 6.4.2015 Sømløst i sør Mobilitet 2015. Plandirektør Tore Kåss. 6.4.2015 Sør Oslo syd Follo i Akershus Østfold Ca. 470 000 innbyggere Ca. 50 millioner kollektivtrafikkreiser årlig Kostnad ca. 2,5 milliarder kroner

Detaljer

Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder

Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder Sammendrag: Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder TØI rapport 1178/11 Forfattere: Øystein Engebretsen og Petter Christiansen Oslo 11, 64 sider I byområder er reisemønster

Detaljer

Kollektivbetjening av nytt sykehus på Kalnes fra 2015

Kollektivbetjening av nytt sykehus på Kalnes fra 2015 Saksnr.: 2013/2695 Løpenr.: 19006/2013 Klassering: N02 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdsel, miljø og klimakomiteen 24.04.2013 Fylkesutvalget

Detaljer

Trønderbanens muligheter og utfordringer

Trønderbanens muligheter og utfordringer Trønderbanens muligheter og utfordringer By- og regionkonferanse, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Onsdag 6. mai 2015 v/anne Skolmli Regional direktør Jernbaneverket Strategi og samfunn Lokaltog i Trøndelag

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/4138-2 Arkiv: Q10 &20 Sakbeh.: Tom F. Hansen Sakstittel: KOLLEKTIVSATSING I ALTA OG ALTA SOM SYKKELBY

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/4138-2 Arkiv: Q10 &20 Sakbeh.: Tom F. Hansen Sakstittel: KOLLEKTIVSATSING I ALTA OG ALTA SOM SYKKELBY Saksfremlegg Saksnr.: 09/4138-2 Arkiv: Q10 &20 Sakbeh.: Tom F. Hansen Sakstittel: KOLLEKTIVSATSING I ALTA OG ALTA SOM SYKKELBY Planlagt behandling: Hovedutvalg for drift og miljø Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge Sammendrag: Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge TØI-rapport 1050/2009 Forfatter(e): Liva Vågane Oslo 2009, 57 sider Resultater fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene

Detaljer

Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren god nok som avtale med staten? Transportplansjef Håkon Auglend

Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren god nok som avtale med staten? Transportplansjef Håkon Auglend Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren god nok som avtale med staten? Transportplansjef Håkon Auglend Regionalt samarbeid om areal og transport på Jæren Felles planlegging for felles mål Utfordringer:

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen. Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen. Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010 Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010 Kort om presentasjonen Utfordringer i Buskerudregionen Mulige strategier for kombinert virkemiddelbruk

Detaljer

Reisevaneundersøkelser -en

Reisevaneundersøkelser -en Reisevaneundersøkelser -en kunnskapskilde RVU møte Oslo 23. sept. 2008 TAO Statens vegvesen Region sør skal bidra til attraktive byområder, bærekraftig samfunnsutvikling og helhetlig areal- og transportutvikling

Detaljer

Kollektivtrafikken i Trondheim de 3 siste årene er en suksess Hvorfor?

Kollektivtrafikken i Trondheim de 3 siste årene er en suksess Hvorfor? Kollektivtrafikken i Trondheim de 3 siste årene er en suksess Hvorfor? Innlegg på kollektivkonferanse i Kristiansand 19.04.12 v/torbjørn Finstad,, leder av kollektivgruppen i Miljøpakken Ansvarsdeling,

Detaljer

Flere eksempler på praktisk bruk av ATP-modellen innenfor kollektivtrafikk

Flere eksempler på praktisk bruk av ATP-modellen innenfor kollektivtrafikk 19.11.2009 Flere eksempler på praktisk bruk av ATP-modellen innenfor kollektivtrafikk Kari Skogstad Norddal Asplan Viak Work-shop Kollektivtrafikk ATP-modellen: (Areal- og transportplanleggingsmodellen)

Detaljer

FYLKESVEGER OG KOLLEKTIVTRANSPORT I MODUM, SIGDAL OG KRØDSHERAD GRO R. SOLBERG 23.OKTOBER 2014

FYLKESVEGER OG KOLLEKTIVTRANSPORT I MODUM, SIGDAL OG KRØDSHERAD GRO R. SOLBERG 23.OKTOBER 2014 FYLKESVEGER OG KOLLEKTIVTRANSPORT I MODUM, SIGDAL OG KRØDSHERAD GRO R. SOLBERG 23.OKTOBER 2014 Samferdsel - organisering i fylkeskommunen Politisk: Hovedutvalg for samferdsel bestående av 15 politikere

Detaljer

Buskerudbyen: Regionalt samarbeid om bærekraftig areal- og transportpolitikk

Buskerudbyen: Regionalt samarbeid om bærekraftig areal- og transportpolitikk Buskerudbyen: Regionalt samarbeid om bærekraftig areal- og transportpolitikk Avtalepartnerne i Buskerudbyen Drammen kommune Lier kommune Kongsberg kommune Nedre Eiker kommune Øvre Eiker kommune Buskerud

Detaljer

Miljøpakken. Hva skjer i Trondheim og hvordan har de fått det til? Oppturer og nedturer underveis i arbeidet. Henning Lervåg, Leder Miljøpakken

Miljøpakken. Hva skjer i Trondheim og hvordan har de fått det til? Oppturer og nedturer underveis i arbeidet. Henning Lervåg, Leder Miljøpakken Miljøpakken Hva skjer i Trondheim og hvordan har de fått det til? Oppturer og nedturer underveis i arbeidet. Henning Lervåg, Leder Miljøpakken Miljøpakken: Både politiske forpliktelser og investeringsprogram

Detaljer