Årsmøtesak 1/2015 Styrets beretning for 2013 og 2014

Transkript

1 Årsmøtesak 1/2015 Styrets beretning for 2013 og 2014 Styrets forslag til vedtak: Årsmøtet 2015 godkjenner styrets beretning for 2013 og Det gjøres oppmerksom på at aktivitet i 2015 fram til årsmøtet er tatt med i beretningen. Innhold Styret og andre tillitsvalgte for Nordland Arbeiderparti Økonomi... 5 Faglig politisk samarbeid og nordnorsk samarbeid... 5 Utvalg nedsatt av styret... 6 Fiskeriutvalget i Nordland Arbeiderparti... 6 Nordland Arbeiderpartis valgkampledelse og valgkamputvalg... 6 Stortingsvalget Vedtatt listeforslag Forslag til Landsmøtet Nordområdene er en nasjonal satsing, i en internasjonal kontekst med et generasjonsperspektiv... 8 Sjømatnæringen viktig vekstnæring for Norge... 9 Et løft for breddeidretten, fysisk aktivitet og bedre folkehelse Uttalelser fra representantskapet mars Likestilling i revers Mødrehelse Petroleumsnæringen må gi større ringvirkninger Regjeringen truer verdiskapingen i nord Et sterkt forsvar i nord Nei til svekkelse av de lokale leveringsforpliktelsene Utdanning er grunnmuren i utviklinga i nord Lærerne er viktig for en god skole En helhetlig videregående opplæring Høyere utdanning i Nord-Norge Ja til sterk kommuneøkonomi Barnevern til barnas beste Nei til nedlegging av traumetilbudet i Bodø

2 Ja til målrettet næringspolitikk Uttalelser fra styret Regjeringens politikk er et angrep på Nordland Nordland Arbeiderparti er bekymret for konsekvensen av økt arbeidsgiveravgift for viktige sektorer i Nord-Norge Konsekvensutredning av områder utenfor Nordland og Troms Strategi Kompetanseplan/valgkamp Handlingsplan for likestilling Vedlegg: Beretning fra styringsgruppen for kvinnenettverket

3 Styret og andre tillitsvalgte for Nordland Arbeiderparti Nordland Arbeiderpartis styre består av 11 personer med stemmerett, i tillegg deltar en rekke personer med tale- og forslagsrett som følge av folkevalgte verv og tillitsverv i tilstøtende organisasjoner. Styret, som er referert nedenfor, har mellom årsmøtene ha 15 styremøter. I alt 78 saker har vært behandlet, i tillegg kommer ulike orienteringer til styret. Styret har følgende sammensetning: STYRE: 1. Bjørnar Skjæran, Lurøy (landsstyremedlem) AU 2. Anna Ljunggren, Narvik(landsstyremedlem) AU 3. Ida Pinnerød, Bodø, (vara landsstyret) AU 4. Martin Skjefstad, Vega (studieleder) (vara landsstyret) 5. Siv Larssen Aasvik, Hadsel, leder kvinnenettverk 6. Jan-Erik Arnøy, Rana 7. Siv Anita Brekke, Fauske 8. Arne H. Reiersen, Vestvågøy 9. Arild Kjerpeseth, Meløy 10. Tiltredende fra AUF, Først i perioden Anette Davidsen, deretter Helene Kaltenborn og Sandra Tønne. 11. Tiltredende, leder av Vesthavet samepolitiske forum. Først i perioden Geir Johnsen fra Salangen, deretter Siv Sara Vara til styret: 1. Wenche Solli, Vefsn 2. Rune Edvardsen, Narvik 3. Erik Andre Steinsland, Hamarøy 4. Helene Kaltenborn, Bodø, AUF 5. Ronny Sommerro, Nesna 6. Gunhild Stoltz, Sortland 7. Finn Obert Bentsen, Saltdal Andre tillitsvalgte: NOMINASJONSKOMITE: 1. Rita Lekang, Bodø, leder 2. Jann-Arne Løvdahl, Vefsn, nestleder 3. Helene Kaltenborn (utpekt av AUF) 4. Liv Lundahl Skjønnås, Vågan 5. Geir Waage, Rana 6. Morten Melå, Bodø 7. Anna Ljunggren, Narvik 8. Rune Pettersen, Saltdal 9. Anne Sofie Sand Mathisen, Dønna 3

4 Vara til nominasjonskomiteen: 1. Veronica Eidem, Vega 2. Almar Bergli, Meløy 3. Holger Pedersen, Vågan 4. Siri Vasshaug, Bodø 5. Gunhild Stoltz, Sortland AUF foreslår egen vara. VALGKOMITÉ: 1. Sonja A. Steen, Sortland, leder 2. Tomas Norvoll, Bodø, nestleder 3. Wenche Arntsen, Flakstad 4. Kjell-Idar Juvik, Hemnes 5. Rita Lekang, LO 6. AUF Vara til valgkomitéen: 1. Arnt Frode Jensen, Herøy 2. Hild Marit Olsen, Bodø 3. Rune Edvardsen, Narvik DELEGATER TIL LANDSMØTET 2013: 1. Odd Eriksen, Vefsn, fylkesrådsleder (delegasjonsleder) 2. Sonja Steen, Sortland, fylkesordfører 3. Tomas Norvoll, Bodø, gruppeleder fylkestinget 4. Lisbeth Berg Hansen, Bindal. 1.kandidat stortingslista 5. Eirik Sivertsen, Bodø, stortingsrepresentant 6. Rita Lekang, Bodø, LO i Nordland 7. Siv Larssen Aasvik, Hadsel, leder kvinnenettverk 8. Anette Davidsen, Hadsel, leder AUF i Nordland 9. Bård Anders Langø, Alstahaug 10. Jan-Erik Arnøy, Rana 11. Ida Pinnerød, Bodø 12. Jann- Arne Løvdahl, Vefsn 13. Wenche Arntsen, Flakstad 14. Rune Edvardsen, Narvik 15. Grete Bang, Brønnøy 16. Jarl Håkon Olsen, Bodø, AUF 17. Hild Marit Olsen, Bodø 18. Arne H. Reiersen, Vestvågøy 19. Finn Obert Bentsen, Saltdal 4

5 Vara til landsmøtet: 20. Ida Lockert, Sortland 21. Kjell-Idar Juvik, Hemnes 22. Trude Hagland, Evenes 23. Martin Skjefstad, Vega 24. Wenche Solli, Vefsn 25. Helene Kaltenborn, Bodø, AUF 26. Ronny Sommerro, Nesna Økonomi Nordland Arbeiderparti har en solid økonomi. Årsresultatet for 2013 ble på kr Beløpet ble overført egenkapital. Egenkapitalen pr var kr Årsresultatet for 2014 legges fram i eget trykk. Innarbeides i endelig beretning. For ytterlig informasjon vises det til regnskap for 2013 og Nordland Arbeiderparti eier en leilighet, som brukes til pendlerbolig for fylkessekretær. Nordland Arbeiderparti har ikke fast ansatte medarbeidere, fylkessekretærene er tilsatt av Arbeiderpartiet sentralt. I forbindelse med tidsavgrensede prosjekt, som valgkamp, hender det at det ansettes medarbeidere midlertidig. Arbeidsforholdene termineres da når valgkampen er over. Nordland Arbeiderparti driver ikke med forurensende virksomhet. Faglig politisk samarbeid og nordnorsk samarbeid Styret har i perioden tatt initiativ til å vitalisere det nordnorske samarbeidet mellom fylkespartiene. I samarbeidet inngår partiledelsen/landsstyremedlemmene, de fremste fylkespolitikerne, sametingsrepresentanten og stortingspolitikerne. Fylkessekretærene deltar. Møtevirksomheten finner sted i forkant av Arbeiderpartiets landsstyremøter, det vil i praksis si to ganger i året. Sakene dreier seg ofte om koordinering i forhold til nordnorske interesser i saker til landsmøte, landsstyre og sentralstyre. Det faglig politiske samarbeidet i samarbeidskomiteen i Nordland omfatter de regionalt representerte forbund og sammenslutninger i LO på LO-Huset. Det vil si LO Stat, Fagforbundet, Handel og Kontor, Fellesforbundet og LOs distriktskontor. I tillegg har Industri Energe v/haugvik Industriarbeiderforening møtt fra og med høsten I dette samarbeidet inngår partiledelsen i Nordland Arbeiderparti, de fremste frikjøpte fylkespolitikerne, stortingsrepresentantene og fylkessekretærene. Sakene varierer etter behov, alt fra orienteringer av ulikt slag til valgkampkoordinering. Samarbeidskomiteen er en arena der deltakerne fra både politisk og faglig side kan ta opp aktuelle problemstillinger til drøfting. Samarbeidskomiteen er ikke en vedtaksfør komite, drøftingene som foregår preges av åpenhet og samarbeid knyttet til felles interesser av faglig politisk karakter. 5

6 Utvalg nedsatt av styret Fiskeriutvalget i Nordland Arbeiderparti Består av Lisbeth Berg-Hansen, leder (Bindal), Mikal Steffensen (Øksnes), Anne Mari Haugen (Bodø), Siv Dagny Aasvik (Hadsel) og Boy Asle Markussen (Vestvågøy). Fylkessekretærene er sekretærer for utvalget. Utvalget skal i første omgang utarbeide forslag til en fiskeriuttalelse til årsmøtet 2015 (styrebehandling 6. mars). Styret tar stilling til videre mandat i styremøtet 6. mars. Nordland Arbeiderpartis valgkampledelse og valgkamputvalg 1) Valgkampledelse: Fylkespartiets leder og nestleder, fylkessekretærene. 2) Valgkamputvalget: Arbeidsutvalget, de tre første kandidatene, fylkesrådene, gruppeleder fylket, stortingsrepresentantene, Rita Lekang (LO), en representant fra AUF og AUFs ungdomskandidat på fylkesvalglisten. 3) Mandat: Valgkamputvalget foretar overtar det organisatoriske og økonomiske ansvaret for valgkampen 2015 fram til den intensive valgkampen starter i august. Deretter vil valgkampledelsen overta. Valgkampledelsen og valgkamputvalget konferer med styret dersom det er økonomiske forhold eller andre vurderinger de mener bør foretas av styret. Stortingsvalget 2013 Nordland Arbeiderparti klarte å få inn fire av åtte distriktsmandat fra Nordland. Utjevningsmandatet (det 9. mandatet fra Nordland) gikk til Senterpartiet. De fire faste representantene fra Arbeiderpartiet i Nordland er: 1. Lisbeth Berg-Hansen 2. Eirik Sivertsen 3. Anna Ljunggren 4. Kjell-Idar Juvik I tillegg til disse har vararepresentantene Tone-Helen Toften og Tor Arne Bell Ljunggren møtt ved en del anledninger. Tone-Helen Toften møter i 2015 fast under Anna Ljunggrens permisjon fram til høsten Vedtatt listeforslag 2015 Fylkesvalglisten (vil bli avkortet til 51 kandidater pga endring i fylkestingets størrelse). 1. Tomas Norvoll, fylkesrådsleder, Bodø 2. Sonja Steen, fylkesordfører, Sortland 3. Bjørnar Skjæran, fylkesvaraordfører, Lurøy 4. Hild-Marit Olsen, Bodø 5. Knut Petter Torgersen, Vefsn 6. Trude Hagland, Evenes 6

7 7. Tom Vidar Karlsen, Fauske 8. Hanne Wika, Rana 9. Hans Ola Pedersen, Narvik 10. Anne-Lise Evjen Lillegård, Sørfold 11. Simon Johnsen, AUF, Vestvågøy 12. Grete Bang, Brønnøy 13. Per Christian Brennvik Jacobsen, Bodø 14. Siv Sara, Vestvågøy 15. Martin Skjefstad, Vega 16. Trud Berg, Bodø 17. Kjell Are Johansen, Andøy 18. Maria Turmo Hatten, Vefsn 19. Geir Tore Klæbo, Rana 20. Turid Ringstad, Vågan 21. Rolf B. Nilsen, Meløy 22. Sandra Tønne, Træna 23. Arne Reiersen, Vestvågøy 24. Anne Wiik, Gildeskål 25. Frank Karlsen, Alstahaug 26. Aina Instanes, Tjeldsund 27. Trond Andreassen, Saltdal 28. Linn Normann Godtfredsen, Fauske 29. Nicolai Szewczyk, Sømna 30. Maria Bostad Dahl, Narvik 31. Andreas Johnsen, Fauske 32. Siv Helen Sigerstad, Alstahaug 33. Edgar Henriksen, Vågan 34. Linda T. Moen, Beiarn 35. Truls Bang, Hemnes 36. Liv Lundal Skjønnås, Vågan 37. Ulf Ulriksen, Vefsn 38. Wenche Arntzen, Flakstad 39. Tor Arne Ankjell, Sørfold 40. Gro Sæten, Rana 41. Ståle Torsteinsen, Bodø 42. Sunniva Dahl, Bø 43. Svenn Morten Reiersen, Herøy 44. Anne Marit Olsen, Meløy 7

8 45. Hans Gunnar Hansen, Hadsel 46. Siw Østerdal,, Rana 47. Trond Viggo Nilssen, Lødingen 48. Emelie Johansen, Gildeskål 49. Eilif Benjaminsen, Bodø 50. Guri Bendiksen, Andøy 51. Bård Leirvik,, Dønna 52. Lisbeth Herring, Bodø 53. Tor Inge Lillestøl, Vega 54. Ragne Mohn Sneve, Narvik Forslag til Landsmøtet 2015 Vedtatt i representantskapet november 2014 Nordområdene er en nasjonal satsing, i en internasjonal kontekst med et generasjonsperspektiv For Arbeiderpartiet er nordområdene det viktigste strategiske satsingsområdet i utenrikspolitikken. Den overordnede målsettingen er å skape økt kunnskap, aktivitet og nærvær i nord og legge grunnlaget for en bærekraftig økonomisk og sosial utvikling. Gjennom en systematisk nordområdedialog i åtte år i regjering, oppnådde viktige resultater. Arbeiderpartiet har fortsatt ambisjoner for nordområdene, og vil videreutvikle poltikken for å møte morgendagens utfordringer. I nordområdene er den overordnede målsettingen å videreutviklefreden og stabiliteten i regionen, gjennom god forvaltning og styring. Nøkkelen for å lykkes med dette er fortsatt videreutvikling av det internasjonale samarbeidet. Det aller viktigste redskapet er et fortsatt dynamisk Arktisk råd. Klimaendringer, ny teknologi og økt etterspørsel etter de ressursene som finnes i nordområdene er sterke grunner til økt oppmerksomhet og økende aktiviteter i nord. Norge er en havnasjon, og havarealene er seks ganger større enn landarealene. Dette har vært grunnlaget for det meste av norsk økonomisk og politisk virksomhet gjennom tidene. Også i framtiden ligger de største mulighetene i havet. Norge skal ha et tydelig nærvær og tilstedeværelse i nordområdene. Norges rolle som sentral makt i nordområdene må derfor sikres i et geopolitisk perspektiv, der kunnskapsutvikling, folk til folk samarbeid, en bærekraftig klimapolitikk, bosetting og infrastruktur bidrar til nærvær og tilstedeværelse. Med utgangspunkt i nedenfor stående føringene ber landsmøtet om at det utarbeides en egen plattform for prioriteringene i videre utvikling av nordområdene: Miljø- og klimaendringer -Norge skal ha en ledende rolle innenfor forskning på miljø og klima i nord. Satsingen skal videreutvikles på basis av de miljøene som finnes. 8

9 -Utvikle strategier for å møte og tilpasse virksomhet i Arktis til konsekvensene av klimaendringene. -Klimaendringene vises tidlig og har stor effekt i nordområdene. Tiltak som begrenser de globale klimautslippene. -Verdens klimautfordringer vil kreve ny kunnskap om matproduksjon også innenfor marin sektor, og Norge skal utvikle e ledende posisjon innenfor marin sektor. 5 Økonomisk utvikling og samfunnsbygging -Videreutvikling av nordområdene skal være kunnskapsbasert. Utvikling av kunnskap om nordområdene, i nordområdene, skal prioriteres. -Utveksling av elever, studenter, lærere og forskere bidrar til kunnskapsutvikling i nord. Det må derfor være et mål å øke utvekslingen over landegrensene. -Utbygging av infrastruktur for transport, samferdsel og kommunikasjon må prioriteres. -Legge til rette for, og forvente, at norsk næringsliv over hele landet tar en aktiv og strategisk rolle i nordområdene. Styring, forvaltning og demokrati -Videreutvikling av Arktisk råd, barentssamarbeidet, nordkalottsamarbeidet og politisk kontakt som sikrer fred, stabilitet og samarbeid i regionen. -Utvikle mekanismer som sikrer deltakelse for urfolk, lokale og regionale myndigheter i hvordan nordområdene skal videreutvikles. -Utvikling av ny virksomhet i nord skal baseres på bærekraft. Det er behov for å utvikle modeller som ivaretar hensynet til lokale og regionale ringvirkninger, økologiske og sosiale konsekvenser av virksomheten. Varige og lønnsomme arbeidsplasser er den viktigste målbare effekten av en vellykket næringspolitikk. -Styrke mulighetene for kultursamarbeid i nordområdene, og derigjennom sikre mulighetene for lokalsamfunn til å håndtere økologiske, sosiale, økonomiske og kulturelle utfordringer framover. Særlig er folk til folk samarbeid over landegrensene viktig. Sjømatnæringen viktig vekstnæring for Norge Norsk sjømatnæring spiller en viktig rolle både nasjonalt og internasjonalt. Internasjonalt som en viktig bidragsyter til verdens matforsyning. Hver eneste dag, året rundt blir det spist 14 millioner sjømatmåltid som kommer fra Norge. Nasjonalt er næringa viktig, både ved å bidra med eksportinntekter til landet, og til sysselsetting. Langs kysten er sjømatbedrifter hjørnestensbedrifter i mange små og store kystsamfunn. Stort vekstpotensial Norsk sjømatnæring har potensiale til å spille en enda viktigere rolle. Både som leverandør av sunn mat til verdens befolkning og til å skaffe landet større eksportinntekter, mere verdiskaping og flere arbeidsplasser. I stortingsmeldinga «Verdens fremste sjømatnasjon» som regjeringen Stoltenberg la fram våren 2013 anslås en seksdobling av omsetningen til 550 mrd i Skal sjømatnæringen gis mulighet til å realisere dette potensialet må det føres en aktiv næringspolitikk der man legger til rette for de næringer der Norge har spesielle fortrinn. Vi må bort fra H/FrPregjeringens næringsnøytralitet. For Arbeiderpartiet er distriktspolitikken en del av en aktiv næringspolitikk. Sjømatnæringen har store avstandsulemper. Samferdselsprosjekt 9

10 i distriktene må prioriteres slik at framkommeligheten bedres og transportkostnadene reduseres for sjømatnæringa. Marin ressursforvaltning Det må også føres en helhetlig politikk der man ivaretar hele verdikjeden, fra fjord til bord. Grunnmuren i en slik helhetlig politikk ligger i ressursforvaltningen. Norge er ved flere anledninger kåret til verdens beste innen marin ressursforvaltning. Det har vi blitt fordi vi har brukt store offentlige ressurser på marin forskning. Arbeiderpartiet vil øke den offentlige finansieringen av marin forskning. Vi vil også gjennom å dele denne kompetansen bidra til å øke den globale produksjonen av sjømat innenfor bærekraftige rammer. Utviklingssamarbeid innenfor fiskeri og havbruk bør være en sentral pilar norsk internasjonalt utviklingssamarbeid. Miljømessig bærekraft En forutsetning for å lykkes med visjonen om Norge som verdens fremste sjømatnasjon er å opprettholde rene, rike og produktive økosystemer hvor naturmangfoldet tas vare på. Fiskebestandene må forvaltes i evighetens perspektiv, slik at de kan gi stabil og høy fangst også til kommende generasjoner. Havbruksnæringen må forvaltes i samme evighetens perspektiv noe som betinger at en må få kontroll med lus og rømming. Økt verdiskaping Et annet viktig punkt i en helhetlig politikkutforming er at reguleringene av de enkelte fiskerier må hensynta landindustriens behov for råstoff. I dag er Norge en stor råstoffleverandør til industri i andre land. Ved en bedre samhandling mellom flåte- og industriledd har vi store muligheter til å øke verdiskapinga i Norge. Da er det avgjørende at myndighetene ikke bidrar til det stikk motsatte, slik H/FrP regjeringen gjør. I havbruksnæringa vil vi sette krav til de største aktørene om aktivitet. Vi mener det er rimelig at for å få båndlegge store fellesareal må man gi noe tilbake til lokalsamfunnene. Arbeiderpartiet bidro til at lokalsamfunnene får betalt for å stille areal til disposisjon ved at en andel av vederlaget fra nye konsesjoner tilfaller kommunene. Arbeidsplasser innen bearbeiding, bidrag til FOU, lærling- eller traineeplasser er også gode eksempler på positive ringvirkninger for lokalsamfunnene. Med H/FrP-regjeringens politikk risikerer vi at vi blir husmenn for utenlandske kapitalister. For Arbeiderpartiet er det viktig å arbeide for lokale, aktive eiere i havbruksnæringa. Ny marin vekst Potensiale for verdiskaping innen nye marine arter er stort. Vi har Europas største bestander av tare, og både innen marin bioteknologi, og marin bioprospektering har vi store naturgitte fortrinn. Arbeiderpartiet vil styrke kunnskapsgrunnlaget på strategisk viktige kunnskapsområder for å realisere den verdiskapingen. Målrette forskningsmidler og forbedre markedsadgangen Sjømatindustrien deltar hver eneste dag i en knalltøff internasjonal konkurranse. Skal de vinne den konkurransen må virkemidlene målrettes. Det betyr blant annet at forskningsmidler må prioriteres og målrettes mot markeds-, teknologi- og produktutvikling. Norge må også jobbe aktivt for en forbedret markedsadgang for norske sjømatprodukter, der reduksjon i tollsatser på bearbeidede produkter må prioriteres. 10

11 Marint kunnskapsløft Arbeiderpartiet vil arbeide for et marint kunnskapsløft. I tillegg til å øke den offentlige finansierte marine forskningen vil vi også styrke næringens forskningsfinansiering. Det er også avgjørende viktig for å nå målet om å bli verdens fremste sjømatnasjon at man lykkes i rekrutteringen. Vi vil derfor bidra til at marine temaer og sjømatnæringen blir mer synlige i skolen. I lag med næringa vil vi også arbeide med framskrivinger av kompetansebehov som kan bidra til bedre informerte utdanningsvalg. Sjømatnæringen har behov for kompetanse innen de fleste fagområder. Et løft for breddeidretten, fysisk aktivitet og bedre folkehelse Arbeiderpartiet ønsker å satse sterkere på breddeidrett og økt fysisk aktivitet. Statistikk viser at Norge er blant de desidert dårligste nasjonene i Europa hva angår fysisk aktivitet i befolkningen. Av tolv sammenlignbare europeiske nasjoner, ligger Norge tredje sist når det gjelder fysisk aktivitet målt i tidsbruk. Bare Belgia og Storbritannia ligger dårligere an enn oss. Å legge til rette for breddeidrett og fysisk aktivitet for alle har flere begrunnelser. Et mål må være å ta igjen det store etterslepet på idrettsanlegg som har økt de siste årene. I 2016 vil dette kunne beløpe seg til i underkant av 2,5 mrd kroner. Etterslepet vil i henhold til prognosene også øke de kommende årene, selv om idrettens andel av tippemidlene har økt og vil utgjøre 64 prosent fra Med en ekstra statlig bevilgning til idretts- og flerbruksanlegg vil mange gode tiltak over hele landet raskere få nødvendig finansiering, i tråd med lokale planer og behov. Samtidig vil vi kunne høste en viktig helsegevinst ved å legge til rette for at folk kan leve aktive liv. Et ekstra løft vil vi kunne gi flere anlegg og arenaer over hele landet, som igjen vil kunne bidra til større aktivitet i hele folket - ikke minst blant barn og unge. Det vil være et skikkelig håndslag for folkehelsa og for breddeaktivitet, og samtidig gi mulighet for talenter som vil satse på toppidrett. Arbeiderpartiet vil foreslå at det fra og med 2016 bevilges 0,5 mrd kr årlig til idretts-og flerbruksanlegg over hele landet og til styrking av breddeidrett generelt. Bevilgningen må komme i tillegg til ordinære spillemidler og kommunale tilskudd. Det er viktig at slike anlegg og arenaer blir bredt og allment tilgjengelig, også for uorganisert idrett og generell fysisk aktivitet. Uttalelser fra representantskapet mars 2014 Likestilling i revers 2014 ser ut til å bli det året vi må kjempe nye kamper for gamle likestillingssaker. Etter 100 dager i regjering begynner vi å se hva Høyre og Frps politikk betyr i praksis: Dyrere barnehageplasser færre barnehageplasser Avlyst to barnehageopptak i året Økning og utvidelse av kontantstøtte i stedet for satsing på barnehager 11

12 Kutter i pappapermisjonen Fastlegers reservasjon mot å hjelpe kvinner i en sårbar situasjon 30 % kvinner og 70 % menn i regjeringsapparatet I flere departement er kun menn representert i politisk ledelse Likestillingsministeren sier at hun er mot kvotering Sexkjøpsloven foreslås reversert Høyre og FrP- regjeringens politikk gir mindre likestilling og dårligere integrering, og fører til at det blir mindre lønnsomt å jobbe. Det er ikke bare en umoderne politikk, men en veksthemmende politikk. At flest mulig deltar i arbeidslivet er viktig ikke bare for Norges økonomi, men også for den enkeltes økonomi. Nettopp deltakelse i arbeidslivet er det som skaper likestilling mellom kjønnene og ikke minst gir kvinner økonomisk frihet til å bestemme over eget liv. Når regjeringen legger opp til at kvinner skal ta en større del av permisjonen og at flere skal være lengre hjemme med kontantstøtte, vil dette bidra til å forsterke lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. I tillegg til dyrere og færre barnehageplasser, innebærer dette en svekkelse av valgfriheten til familiene. -Vi vil jobbe for løsninger som gir kvinner reelle muligheter til å både kunne velge familie og jobb. -Vi vil sikre kvinner fortsatt reell rett til lik helsehjelp i hele landet, ved at fastleger ikke får reservasjonsrett. -Vi vil jobbe for at kvinner er bedre representert der beslutningene tas, ved å støtte flere kvinner til å ta gjenvalg til kommunestyrer og fylkesting og ved å jobbe for flere kvinnelige ordførerkandidater. For at vi skal oppnå likestilling, må regjeringen vise bevissthet og politisk handling. Nordland Arbeiderparti krever at Solbergregjeringa tar likestilling på alvor. Mødrehelse Mange steder i verden er det å føde noe av det farligste en gjør. Alt for mange mødre og nyfødte dør på grunn av mangel på helsetjenester og enkle, billige medisiner. Dette er en tragedie for familiene det gjelder, men også for verdenssamfunnet. Over seks millioner kvinner og barn vil dø de neste fem årene hvis de ikke får enkle og billige livreddende medisiner. Bare halvparten av kvinner i de fattigste landene føder på fødestue eller sykehus. Bare halvparten av disse fødestuene har sikker tilgang på medisin som forhindrer at kvinner blør i hjel i barsel. Derfor må Norge fortsette med arbeidet for å sikre barne- og mødrehelse. Over 200 millioner jenter og kvinner har i dag ikke tilgang på familieplanleggingsmetoder de selv ønsker. Bedre innkjøpsordninger, bedre tilgang, og forbedret informasjon til kvinnene, må være blant tiltakene. Prevensjon, eller å undervise i bruken av det, er tabu i mange av våre samarbeidsland. Men for Arbeiderpartiet er retten til informasjon om reproduksjon og prevensjon et viktig arbeidsområde. Prevensjon hindrer også spredningen av seksuelt overførbare sykdommer. Tilgang på prevensjon må til for at kvinner skal få bestemme over egen kropp og når de vil ha barn. Minst kvinner dør hvert år av abort-komplikasjoner. Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at det hvert år utføres 42 millioner aborter. Rundt halvparten av disse anses som utrygge fordi de er utført av personer som mangler nødvendig kompetanse til 12

13 å utføre inngrepet. De aller fleste utrygge aborter utføres i land i lav- og mellominntektsland. Paradoksalt nok er det landene med strengest abortlover, eller totalforbud mot abort, som har høyeste aborttall. Mens noen land har liberalisert abortloven, har andre land, som El Salvador og Nicaragua, innført totalforbud mot abort. Arbeiderpartiet mener at en viktig del av norsk utenrikspolitikk må være å ta lederskap i disse spørsmålene. Nordland Arbeiderparti krever at det internasjonale arbeidet for å sikre kvinners reproduktive helse og for å avkriminalisere abort intensiveres. Petroleumsnæringen må gi større ringvirkninger Havområdene utenfor Nordland er rike på petroleumsressurser. Nordland Arbeiderparti mener at utvinning av olje og gass i våre havområder må medføre sterke lokale ringvirkninger og ilandføring i Nordland. Med ringvirkninger menes arbeidsplasser, tilknyttet industrivirksomhet, etablering av servicenæringer samt teknologioverføring til andre bransjer. Mer utvinning skal gi større ringvirkninger. Regjeringen har skuffet både befolkning og næringsliv i Nord-Norge ved legge konsekvensutredning av Nordland 6, Nordland 7 og Troms 2 på is. Dette medfører blant annet at kapasiteten i Sandnessjøen ikke blir utnyttet for fullt, og at arbeidstakere permitteres. Nordland Arbeiderparti mener tiden er inne for å iverksette en konsekvensutredning av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, med sikte på petroleumsvirksomhet. Regjeringen truer verdiskapingen i nord Det framtidige arbeidslivet må basere seg på vekst i nord. Den demografiske utviklingen stiller nye krav til oss, og tilgjengelig arbeidskraft og kapital er ikke en selvfølge. For Nordlands er utnyttelse av naturressursene det viktigste grunnlaget for vekst og utvikling, både i næringslivet og i offentlig sektor. Et bærekraftig arbeidsliv betinger derfor både befolkningsgrunnlag for rekruttering til arbeidslivet, og at ny næringsutvikling ivaretar både vekst og miljøhensyn. Naturressursene tilhører fellesskapet, og Arbeiderpartiet mener de skal gi grunnlag for bærekraftige lokalsamfunn. Tilstedeværelse er en forutsetning for å få til bærekraftig utnyttelse av ressursene. For å imøtekommet målet om bærekraftige lokalsamfunn må det sikres lokale ringvirkninger når naturressursene tas i bruk. Dette gjelder energiproduksjon, petroleum, fiskeri, landbruk, skogbruk, reiseliv, mineral- og bergverk og andre næringer som kan være grunnlag for vekst i framtiden. I tillegg de øvrige politiske virkemidlene er næringspolitikken avgjørende. Solbergregjeringen har kuttet i de regionale utviklingsmidlene, og dermed redusert kommunenes, fylkeskommunenes og Innovasjon Norges muligheter til å drive aktiv lokal og regional næringsutvikling. Når virkemiddelapparatets økonomiske handlingsrom reduseres på denne måten blir også næringspolitikkens treffsikkerhet redusert. Den demografiske utviklingen har vist oss at befolkningens personlige valg med hensyn til flytting og utdanning er avgjørende for våre muligheter til å prioritere og utvikle arbeidslivet. Det politiske bidraget til vekst er derfor å legge til rette med forskning, 13

14 utdanningstilbud på videregående og høyere nivå, læreplasser, næringsutvikling, interessante arbeidsplasser og rett dimensjonert infrastruktur. I tillegg til en balansert utvikling av ressursbaserte næringer må infrastruktur som vei, havner, jernbane og telekommunikasjon dimensjoneres til å møte den forventede volumøkningen innenfor de ulike næringene og den demografiske utviklingen. Dette betinger at vi utvikler forståelse for den gjensidige avhengigheten mellom kommuner/regioner og by og land. I næringssvake regioner og kommuner vil næringslivets muligheter til innovasjon og entreprenørskap bli redusert på grunn av Solbergregjeringens politikk. Dette vil bidra til større forskjeller mellom kommuner og regioner, og det vil på sikt medføre at balansen i arbeidslivet forrykkes ytterlig. Et sterkt forsvar i nord Etter en grundig prosess vedtok Stortinget en helhetlig langtidsplan for forsvaret i Forsvarets tilstedeværelse i nord ble styrket, med Bodø som landets forsvars- og beredskapshovedstad, CRC Sørreisa og oppbygging i Indre Troms. Stortinget har vedtatt at Generalinspektøren for Luftforsvaret, Luftforsvarsstaben, Luftoperativt inspektorat og Luftforsvarets utdanningsinspektorat skal lokaliseres til Reitan utenfor Bodø. Etableringen må sees i sammenheng med etableringen av et luftoperasjonssenter samme sted, slik Stortinget også har vedtatt. Etablering av et robust luftmilitært fagmiljø ved Reitan med luftforsvarets staber, gir fremtidsrettede utviklingsmuligheter for evnen til å styrkeprodusere luftkapasiteter og lede luftoperasjoner i en fellesoperativ ramme. I dette ligger det at styrkeproduksjonsorganisasjonen i større grad kan bidra i en operativ rolle, og at løsningen gir synergi mellom Luftforsvarets ledelse og Forsvarets operative hovedkvarter. Dette ivaretar de hensyn og mål som ble trukket opp knyttet til lokalisering og organisering av ledelsesfunksjoner i St.prp. nr. 48 ( ), og er en naturlig oppfølging til flytting av generalinspektøren for Hæren til Troms og generalinspektøren for sjøforsvaret til Bergen. I Bodø finnes en vesentlig klynge av kompetansemiljøer knyttet til forsvar og beredskap. Dette er for eksempel 330-skvadronen, hovedredningssentralen, politimesteren m.fl. Videreutviklingen av forsvarets ledelseselementer ved FOH på Reitan vil bygge opp under Bodø som landets forsvars- og beredskapshovedstad. I Stortingets helhetlige vedtak inngår CRC Sørreisa som framtidig senter for daglig drift av Kontroll og varsling, med NAOC Reitan som backup-løsning, og motsatt Luftoperasjonssenteres (NAOC) på Reitan med CRC Sørreisa som backup-løsning ved eventuelt utfall. Det er viktig å presisere at i denne helheten inngår også QRA ved Evenes som framskutt base etter etableringen av basen på Ørlandet. Nordområdene er Norges viktigste utenrikspolitiske satsingsområde, med store ressurser. Norge må håndheve sin suverenitet tydelig. Forsvaret må derfor ha en sterk tilstedeværelse i regionen. Troms og Nordland Arbeiderparti er opptatt av at man følger opp Stortingets allerede vedtatte langtidsplan. Nordland og Troms Arbeiderparti krever at regjeringen følger opp helheten i Langtidsplanen for Forsvaret. Tilstedeværelsen i nord må ikke svekkes. Nordland og Troms Arbeiderparti krever at regjeringen gjennomfører flyttingen av Generalinspektøren for Luftforsvaret, Luftforsvarsstaben, Luftoperativt inspektorat 14

15 og Luftforsvarets utdanningsinspektorat til Reitan, i tråd med anbefalingen i st. meld. 73 Et forsvar for vår tid innen utgangen av Nei til svekkelse av de lokale leveringsforpliktelsene Befolkningene i mange kystsamfunn går nå i fakkeltog for å protestere mot at råstoffgrunnlaget knyttet til leveringspliktig trålfisk i stadig større grad blir svekket. For Nordland Arbeiderparti er det ufravikelig at naturressursene tilhører fellesskapet. Dette gjelder selvsagt også fiskeriressursene. Fisken skal forvaltes i evighetens perspektiv, slik at våre barn og barnebarn også kan livnære seg på denne rikdommen vi har rett utenfor vår langstrakte kyst. Det er overordnet at utnyttelsen av ressursene skal komme fellesskapet til gode, gjennom verdiskapning og ringvirkninger. H/Frp-regjeringen varsler endringer i regelverket som skal sikre at råstoffet kommer til anleggene på land og sikre lokal aktivitet og verdiskaping. Vi er sterkt i mot at H/Frpregjeringens vil regionalisere leveringsforpliktelsene, som bidrar til at anlegg blir lagt ned og arbeidsplasser forsvinner. Forbindelsen mellom landanlegg og trålere med leveringsplikt, der man har fått unntak fra deltakerloven, er uløselig. Hele begrunnelsen for dispensasjonen er nettopp å sikre råstoffgrunnlaget for tilgodesett fiskeindustri. Denne saken viser en dreining i fiskeripolitikken. Den rødgrønne regjeringa arvet i 2005 svekkede leveringsforpliktelser fra Høyres fiskeriminister, men har holdt fast på en streng tolkning, og jobbet for å styrke forpliktelsene, også etter valget i høst. H/Frpregjeringen viser nå dessverre en politikk for ytterligere svekking av de lokale leveringsforpliktelsene. Samtidig varsler regjeringen at de skal privatisere kvoterettighetene. Dette er alvorlig for kystsamfunnenes framtid Nordland Arbeiderparti forutsetter at ordningen med leveringsvilkår skal fungere og bidra til verdiskaping og arbeidsplasser langs kysten. Torsketrålere med leveringsplikt skal lande fisken i lokalsamfunnene de har forpliktelser overfor. Dette skal gjelde selv om tråleierne ikke lenger eier eller driver landanlegget selv. Utdanning er grunnmuren i utviklinga i nord. Nord-Norge vil de neste årene oppleve vekst i både nye og etablerte næringer. Arbeidslivet har samtidig et stort behov for flere fagarbeidere og flere med relevant høyere utdanning. Tilbudet og kvaliteten i grunnskole, videregående og høyere utdanning vil være avgjørende for å sette landsdelen i stand til å utnytte mulighetene den nye veksten gir. Det er viktig å sikre gode utdanningstilbud over hele fylket. Nordland Arbeiderparti vil ruste opp landsdelens utdanningssystem slik at nordnorsk ungdom settes i stand til å bekle framtidas arbeidsplasser. Lærerne er viktig for en god skole Utgangspunktet for all diskusjon om skolen i Norge må være hvordan vi skal skape en best mulig skole. Den viktigste ressursen for å nå dette målet er motiverte lærere som er til stede når elevene trenger det, som har tid til for- og etterarbeid gjennom skoleåret, og som samarbeider om faglige og pedagogisk utviklingsoppgaver. Læreren er den viktigste enkeltfaktoren i skolen, og må gis mulighet til å gjøre jobben sin godt. Satsinga på etterog videreutdanning må fortsette, og lærerutdanningen gis et løft. Læreren må gis tid til å 15

16 være lærere gjennom å fjerne tidstyver, få flere yrkesgrupper inn i skolen og la pedagogene styre den pedagogiske utviklinga. Partene i vårens forhandlinger må søke å komme til enighet om ordninger som sikrer god utnyttelse av lærerkreftene, som ivaretar elevers rett til god opplæring og bidrar til stimulerende og gode arbeidsvilkår for lærerne. En helhetlig videregående opplæring Nordland Arbeiderparti mener det fortsatt skal være fylkeskommunens oppgave å drive de videregående skolene, og at Høyre og Frps skoleeksperiment må stanses. Vi kan ikke akseptere at et fåtall kommuner skal styre tilbudet til resten av fylket. Koordinering av tilbudet på videregående skoler må skje på et nivå over kommunene. Dersom kommunene skal være skoleeier, vil styring av linjetilbudet raskt bli overført statlig byråkrati, enten direkte fra Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet eller et regionalt byråkrati på linje med helseregionene. Dette vil bety mindre folkevalgt, nordnorsk kontroll over utdanningssystemet i landsdelen. For mange elever faller fra i den videregående skolen. Resultatene for de nordnorske fylkene er under landsgjennomsnittet. Det generelle utdanningsnivået bør økes og utdanning og arbeidslivets behov må kobles bedre sammen. Samtidig ser vi flere lyspunkter, ikke minst på grunn av godt arbeid på mange skoler. Elever på yrkesfag må få en bedre tilpassa teoriopplæring, mer praksisnær undervisning og riktig praksis i arbeidslivet allerede i løpet av første skoleår. Yrkesfagelever bør gis bedre mulighet til å ta høyere utdanning etter endt fagbrev. Rådgivere og foreldre må få vite om mulighetene innen yrkesfag. Det største frafallet er blant elever som ikke får læreplass. Det offentlige må gå foran i å tilby nok læreplasser, og samarbeidet med næringslivet må styrkes. Nordland Arbeiderparti mener at det må jobbes aktivt for å få nok læreplasser, og at tilgjengelige læreplasser er med på å styrer utdanningstilbudet. Tilbud til elevene må være i tråd med samfunnets behov, samtidig som det er viktig å ivareta enkelte smale linjer. På noen områder kan det være lurt å søke bredere samarbeid i landsdelen, eksempelvis innen landbruk, blå linjer og maritim utdanning. Fylkeskommunene i Finnmark, Troms og Nordland bør samarbeide tettere for å sikre en best mulig koordinering og samlet dimensjonering av linjetilbudet i Nord-Norge, og gjennomføre felles tiltak for å heve kvaliteten i utdanninga. Gjennom tettere samarbeid kan arbeidslivets behov for fagarbeidere dekkes bedre, resultatene øke og frafallet reduseres. Alle skal ha lik rett til utdanning uavhengig av foreldrenes økonomi. For studenter og elever i videregående er bokostnader den største enkeltutgiften. Nordland Arbeiderparti mener derfor at stipendet bedre må avspeile de faktiske kostnadene ungdommene har, og at det må jobbes for en bedre bosituasjon for unge mennesker i et utdanningsløp. Høyere utdanning i Nord-Norge Kompetansemiljøer er viktige for å få tatt ut potensialet store vekstsektorer som sjømat, mineraler, reiseliv, industri, energi og petroleumsvirksomhet, samt en mer offensiv klimapolitikk. Regjeringen har signalisert at de i løpet av høsten 2014 vil legge fram en langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Det er avgjørende at nordområdene blir 16

17 tungt vektlagt i en slik melding. En helhetlig satsing på kunnskap, næringsutvikling, infrastruktur og sikkerhet/beredskap er ikke en oppgave for én enkelt aktør. Landsdelens universiteter og høyskoler må bidra til å sette det nordnorske fotavtrykket, og ett element i dette vil være å sørge for at de nye universitetene får lik finansieringsmodell som de øvrige. Nordområdene må betraktes som en kunnskapsbase og politisk ressurs, og ikke bare som et sted med utnyttbare naturressurser. De høyere utdanningsinstitusjonene utgjør ryggraden i landsdelen. De bidrar med kunnskap og kompetanse som hele landsdelen etterspør. Nordland Arbeiderparti arbeidet for at Høgskolen i Bodø skulle få universitetsstatus. Vi mener at Universitetet i Nordland skal bestå som selvstendig institusjon. Universitetet i Nordland har tatt og må i fremtiden ta et ansvar for å heve utdanningsnivået i Nord- Norge og fortsette det gode samarbeidet med Høgskolen i Narvik og Høgskolen i Nesna, i tillegg til Universitetet i Tromsø. Høgskolen i Narvik, Nord-Norges Teknologiske Høgskole, gir hele landsdelen tilgang på arbeidstakere med etterspurt teknisk og naturvitenskapelig kompetanse. Ved å utdanne ingeniører fyller de et stort behov i landsdelen. Både Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Narvik utdanner de som er med på å drive velferdsstaten videre, som for eksempel sykepleiere, barnehagelærere og grunnskolelærere. Gjennom et godt samarbeid mellom fylkets to høgskoler og UiN øker utdanningsnivået i Nordland og landsdelen, og ungdom i Nordland gis tilgang til mange utdanninger som samfunnet etterspør. Ja til sterk kommuneøkonomi I velferdssamfunnet er det gjennom kommunene at folk får tilgang på de nære velferdstjenestene. Den offentlige fellesskolen, eldreomsorgen, fastlegetjenesten og barnehager er blant det som styres lokalt, og kommuneøkonomien avgjør hvor gode tjenester kommunene kan tilby. Kommunene må tilpasse tjenestetilbudet etter inntektene, og for å sikre likeverdige tjenester er det viktig med en fortsatt styrking av kommuneøkonomien. Slik at kommunene også i fremtiden kan gi sine innbyggere gode tilbud. Erfaringene fra forrige gang Høyre var i regjeringskontoret tegner et dystert fremtidsbilde for kommuneøkonomien landet over, og særlig i distriktene. Nordland Arbeiderparti skal jobbe aktivt for at Storting og regjering skal prioritere å styrke kommuneøkonomien slik at landets innbyggere også i fremtiden kan få de tjenestene de fortjener. Barnevern til barnas beste Da Bufetat ble opprettet, for å sikre et likeverdig barnevern for 10 år siden, var det viktig at staten gikk inn og tok styringen. Det var viktig at det ble likhet og forutsigbarhet i hvordan utsatte barn og unge over hele landet fikk den hjelpen de trengte. Fortsatt er ikke dette målet nådd. Bufetat Region Nord startet for to år siden en omstilling, hvor tilbud til barn, ungdom og familier med store utfordringer ble redusert. Nå er det nye omstillinger i regionen. 110 årsverk i statlig barnevern skal fjernes og dette vil i ulik grad berøre hele regionen i 17

18 Nord-Norge, gjennom blant annet nedleggelser, nedjustering av antall plasser ved enkelte institusjoner og effektivisering av turnus. Særlig bekymringsverdig er den forespeilede nedleggelsen av familietilbudet ved Sollia barnehjem på Sortland og barnehjemsplasser i Leirfjord i Nordland. Dette gir store konsekvenser for hvordan det kommunale barnevernet kan yte rett hjelp til rett tid for de barna som trenger det. Dagens kommunale barnevern sliter med kapasiteten på grunn av flere og mer alvorlige saker, uten at dette er kompensert fullt ut med kompetanse, kapasitet og tilgang til ressurser. Fylkesmannens tilsynsrapporter viser blant annet at Nordlands kommunene ligger på fristoverskridelser på over 40%, mens landsgjennomsnittet er på cirka 14 %. En presset kommuneøkonomi fører med seg vanskelige valg om prioriteringer i kommunene. Det kan gå ut over noen av de svakeste i samfunnet barnevernsbarna. Nordland Arbeiderparti mener at en trygg økonomi til barnevernsarbeidet vil være nøkkelen til et godt tilbud for alle barn og voksne som har en utfordrende hverdag. Nei til nedlegging av traumetilbudet i Bodø Ledelsen i Helse Nord RHF har foreslått å legge ned traumetilbudet ved Nordlandssykehuset i Bodø til tross for stort engasjement og motstand blant brukere og politikere. Nordland Arbeiderparti ber styret i Helse Nord si nei til denne nedlegging på sitt styremøte 27. mars. Traumesentret ved Nordlandssykehuset er et spesialisttilbud med regionalt ansvar. Dette er et spesialisttilbud som i dag vanskelig kan desentraliseres til de distriktspsykiatriske sentrene rundt om i Nordland. Nordland Arbeiderparti krever derfor at styret i Helse Nord RHF opprettholder traumeenheten i Bodø. Ja til målrettet næringspolitikk Den regionalt differensierte arbeidsgiveravgiften er det aller viktigste distriktspolitiske virkemiddelet vi har. Tiltaket er både målrettet fordi det reduserer kostnaden ved å sysselsette personer i distriktene. og forutsigbart for den er automatisk tilgjengelig for alle bedriftene. Nordland Arbeiderparti er skuffet over at regjeringen ikke var villig til å gjøre det de kunne for å opprettholde dagens ordning. Vi er forutsetter at regjeringen tar alle virkemidler i bruk for å opprettholde konkurransekraften til nordnorsk næringsliv. Regjeringens unnfallenhet svekker konkurranseevnen til næringslivet og vil dermed true arbeidsplasser i hele landsdelen. Nordland Arbeiderparti er uenig med regjeringen i at de på nytt, uten forutgående involvering av berørte parter, presenterer kontroversielle politiske vedtak. Dette skjedde nå med den differensierte arbeidsgiveravgiften, i høst skjedde det med kuttet i regionale utviklingsmidler i fylkene og CO2 kompensasjonen for kraftforedlende industri. Alt er tiltak som berører konkurranseevnen og truer arbeidsplasser i hele Nord-Norge. Nordland Arbeiderparti krever at: 18

19 Regjeringen kompenserer krone for krone overfor den nordlige landsdelen. Bakgrunnen for innføringen av differensiert var at det var et særdeles effektivt virkemiddel for å kompensere for de betydelige avstandsulempene. Regjeringen legger om kursen og etablerer dialog med berørte parter før kontroversielle politiske vedtak fattes. Stabile politiske rammebetingelser har vært en betydelig konkurransefordel for at norske og internasjonale bedrifter har investert i Nord-Norge. Regjeringen fyller sine nordområde-løfter med reelt innhold og ikke fortsetter å svekke mulighetene for investeringer og næringsutvikling i landsdelen. Uttalelser fra styret Regjeringens politikk er et angrep på Nordland Vedtatt i styremøte 15. september 2014 Høyre/FrP-regjeringen flytter flere hundre millioner kroner fra Nordland fylkeskommune til Oslo og andre fylker i sørøst-norge. Regjeringens politikk får dramatiske konsekvenser for tjenestetilbudet i Nordland. Gjennom flere målrettede grep reduseres Nordland fylkeskommunes mulighet til å levere et godt samferdsels- og utdanningstilbud til befolkning og næringsliv i fylket. Regjeringen reduserte først de regionale utviklingsmidlene slik at fylket ikke lenger kan bidra til utvikling av nye bedrifter, omstilling eller andre viktige utviklingsoppgaver som før. I tillegg gjennomfører regjeringen endringer i inntektssystemet som medfører at store midler overføres fra fylkene i Nord-Norge og andre kystfylker til hovedstaden og en del andre sentrale fylker. Deretter har regjeringen i 2014 redusert veksten i frie midler betydelig i forhold til tidligere. Samlet fører dette til at Nordland Fylkeskommune må kutte 370 millioner kroner fram mot Et så stort kutt er umulig å gjennomføre uten at det går hardt ut over de store sektorene videregående skole og samferdsel. For Nordland er dette en alvorlig situasjon. Det vil bli svært vanskelig å opprettholde en desentralisert struktur innen videregående opplæring innenfor de økonomiske rammer som regjeringen legger opp til. Nordland har en krevende geografi med en stor andel av befolkning og produksjon langs kysten og på øyer. Behovet for ferger og hurtigbåter er stort for å serve befolkning og næringsliv på en god måte. Kutt i fylkeskommunens økonomi gjør at flere samband vil kunne stå i fare for nedlegging. Parallelt med kutt i overføringer til fylkeskommunen øker kostnadene til båt og ferge betydelig. Nordland Arbeiderparti registrerer at regjeringen ikke vil la 19

20 fylkeskommunene få innsyn i beregningsgrunnlaget for finansiering av transport til havs. Dette er sterkt beklagelig, og i utakt med den åpenhet som forventes i et demokratisk samfunn. Dersom det ikke gis kompensasjon for prisutviklingen i anbudene vil det ikke lenger være grunnlag for å gi et forsvarlig samferdselstilbud. Regjeringspartiene har signalisert et ønske om å avvikle fylkeskommunene som forvaltningsnivå. Dette er det ikke flertall for i Stortinget. Nordland Arbeiderparti mener det er uansvarlig av regjeringen, uansett hva den mener om fylkeskommunen, å ikke sørge for tilstrekkelig finansiering av de viktige tjenestetilbudene fylket gir. For Nordland Arbeiderparti er det en prioritert oppgave å få endret de nye kriteriene for fordeling av ressurser mellom fylkeskommunene, slik at nordlendingene kan tilbys tjenester på lik linje med resten av landet. Nordland Arbeiderparti er bekymret for konsekvensen av økt arbeidsgiveravgift for viktige sektorer i Nord-Norge. Vedtatt i styremøte 12. mai 2014 Vårt utgangspunkt har hele tiden vært at den differensierte arbeidsgiveravgiften skulle videreføres minst like gunstig som tidligere. Dette er den viktigste og mest treffsikre regionalpolitiske ordningen, som bidrar godt til å kompensere konkurranseulemper og gjøre Nord-Norge attraktivt for etableringer. Etter at regjeringen ikke har nådd fram i forhandlinger med ESA om unntak for energisektoren, finanssektoren og transportsektoren, er det avgjørende at man finner fram til gode kompensasjonsordninger. Regjeringa har nå klargjort at det likevel finnes et større handlingsrom enn den tidligere har uttrykt. Nordland Arbeiderparti forutsetter at regjeringa gjør det den kan for å utnytte dette handlingsrommet. Nordland Arbeiderparti forutsetter at følgende legges til grunn i det videre arbeidet: Handlingsrommet innenfor EØS-avtalen utnyttes fullt ut. 1) Økt arbeidsgiveravgift skal kompenseres fullt ut. Den situasjonen som er oppstått skal ikke brukes til å trekke inn midler fra næringslivet i nord. 2) Kompensasjonsordninger skal, så langt det er mulig, rettes mot de sektorer som rammes. 3) Kompensasjonsordningene må være regionalt treffsikre. De regionene som rammes må få tilbakeført det bedriftene taper. 4) Nordland Arbeiderparti forventer at både nasjonale og regionale myndigheter bidrar positivt for å finne gode ordninger for de sektorer og regioner som kommer uheldig ut som en følge av endringene. 20