Senter for lokal utvikling VISTA HERMOSA

Transkript

1 Årgang 1, nummer 1 Mars 2005 Senter for lokal utvikling VISTA HERMOSA Snora er klippet. Senteret og barneskolen som innbyggerne i Tinn har vært med å samle inn penger til er offisielt åpnet. Innhold i dette nummer: Åpning av Vista Hermosa 1 Leder ønsker velkommen 2 Vennskapsband mellom skulane 3 Vandreutstilling i Guatemala 4 En uforglemmelig opplevelse 5 Dere er så opptatt av været... 6 Vennskap mellom Nord og Sør 7 Fagorganiserte har styrket seg! 8 Fagforbundet Telemark og Mayaer uten Jord LO-protest mot drap i Guatemala 9 10 Fagseminar Moss Unsitragua /Norads fattigdoms 13 Litt av hvert Av Turid Syversen I februar 2004 drog en delegasjon med 20 forventningsfulle tinndøler og telemarkinger avsted til Guatemala og Tinns vennskapsby Retalhuleu (Reu) for å delta på den offisielle åpningen av Senter for lokal utvikling Vista Hermosa. Senteret er finansiert via midler innsamlet av skoler, foreninger, lag og enkeltpersoner i Tinn og av NO- RAD. Foruten å være en barneskole - som er Senterets viktigste funksjon - satses det også på utdannelse, helse og næringsutvikling overfor lokalbefolkningen i bydelen Det gjorde inntrykk å se de enkle forholdene og samtidig møte så vennlige mennesker. Vista Hermosa. Den 18. februar ble Senter for lokal utvikling «Vista Hermosa» således høytidelig åpnet. Det var tretti år siden sist en skole var blitt bygd i Reu, så dette var en stor begivenhet. Senteret var pyntet til fest, barna satt pent på rekker utenfor bygningene og inne var det dekket langbord og satt opp en scene, og det var rikholdig med representanter fra både Reu kommune og fylke. Lars Petter Henie fra den norske ambassade i Guatemala var også tilstede. 1 Og alle som Det kommer eget temanummer om Senteret til våren. hadde vært med på å få senteret bygd, sa noe om sin innsats, og det ble utvekslet gaver. Seinere fikk alle anledning til kontakt med barna og til en rundtur i landsbyen. Det gjorde inntrykk å se de enkle forholdene og samtidig møte så vennlige mennesker. fortsettelse side 2.

2 1. årgang nr. 1 Februar 2005 Redaksjon: Ingeleiv Jensen (ansv.) Turid Iversen (ansv.) Ingeborg Nordbø utgir Nyhetsbrev ver 2. måned. I tillegg utkommer egne temahefter. ønsker å bidra til gjensidig informasjon og utveksling mellom vennskapskommunene Tinn (Norge) og Retalhuleu (Guatemala). Velkommen! har nå startet på 5. år som offisiell vennskapsforening, og utgivelsen av en Nyhetsavis er en flott markering og ramme rundt dette. Det har vært 5 begivenhetsrike år, hvor det er blitt knyttet mange vennskapsbånd på forskjellig nivåer mellom Tinn og Reu, og vi har hatt en rekke gjensidige besøk til glede for alle parter. Mens det for under 5 år siden så og si ikke var en sjel i Tinn som hadde hørt om - eller langt mindre kunne uttale - Retalhuleu tør jeg påstå at det i dag nesten ikke finnes en innbygger som ikke kjenner til vennskapssamarbeidet med Reu i Guatemala. Vi har lenge savmet et forum som kunne bringe aktuell informasjon om vennskapssamarbeidet ut til interesserte på en mer systematisk måte. Og fremover vil vi gi ut korte Nyhetsbrev hver annen måned. Jeg håper inderlig Nyhetsbrevet blir flittig brukt, og oppfordrer hver og især til å komme med bidrag (artikler, innlegg, reiseskildringer, annonser, arrangementer, m.v.), og alle tilbakemeldinger (forslag, ros, ris, kommentarer) mottas med takk. Gamle og nye VennSkapere ønskes et fortsatt riktig godt vennskapsår! Ingeborg Nordbø leder. Skriv til. Vi mottar innlegg, artikler, reiseberetninger, osv. med relevans for vennskapssamarbeidet. Send ditt bidrag til c/o Ingeleiv Jensen Bøenstunet Rjukan E-post: ingeleiv@tinnreu.org Siden åpningen forts. fra s. 1 Det er nytt styre for Senteret. Styret har som oppgave å administrere senteret og utvikle forskjellige aktiviteter og tiltak for lokalsamfunnet. For å effektivisere arbeidet, er det nedsatt flere utvalg/ komiteer med ansvar for hvert sitt område.komiteene er: skolering, bibliotek, helsestasjon, syverksted, vedlikehold og forbedring. Den lokale skolen fungerte fra kl Lærerne bruker også senteret til planlegging og møteaktivitet. Lærerne og elevene har pyntet skolen og klasserommene med tegninger o.l. Det har blitt veldig fint. Lærerne forteller at skolehverdagen har bedret seg betraktelig. Hver klasse har sitt eget klasserom. Dette gir bedre arbeidsbetingelser og mer ro. Konsentrasjonsnivået har derfor økt vesentlig og lærerne er mer motiverte. 2

3 Vennskapsband mellom skulane i Tinn og Vista Hermosa Av Tone Lilleland, lærer ved Marum Ullern skule Onsdag 15. sept drog elevane på småskuletrinnet i Atrå til Sandven for å feire avslutning på eit 4 vekers tema i praktisk matematikk. Temaet vert kalla Tripp, trapp, tresko, og her fekk elevane leika seg med tala og bli kjende med dei ulike rekningsartane. På Sandven laga dei kafè med sal av kakao og lappar. Vi visste at i den gamle Mayakulturen var indianarane veldig flinke til å rekne. Dei bruka andre symbol enn dei vanlege tala som vi kjenner. Ein prikk var symbolet for 1 og ein strek for 5. Denne steinen er 2500 år gamal og finst blant de gamle mayaruinene i Abaj Takalik utenfor Reu. Mayatala er tydelege. Elevane plukka stein og pinnar, og dei telte, rekna og handla. Denne kulturen kjenner elevane her ganske godt. Dei møter eit stort bilete av Quetzalfuglen i Dagny og Tone med gåver og bilete frå vinteraktivitetar på Marum Ullern. gongen på skula, og dei veit at det er nasjonalfuglen i Guatemala dei har laga. Nede i kjellaren er det store veggmåleri med mayamotiv. Dei litt eldre elevane hugsar godt besøk frå Guatemala. Det var ein lærar og ein elev som med god hjelp av Miguel Utreras, kunne fortelje frå det flotte landet dei kom ifrå. Ikkje minst kunne dei fortelje om den nye skulen i Vista Hermosa som snart skulle stå ferdig med veggar og tak og med mykje fint utstyr. Nå skulle skulen ikkje lenger vere eit skur som berre hadde eit blikktak og jordgolv. Det var flott å høyre for elevane som hadde jobba hardt med eit stort prosjekt der målsettinga var å bli kjent med Guatemala og samla inn pengar til denne skulen. Prosjektet gjekk ut på å vise korleis eit marked i Guatemala var - med salsboder der elevane i sine sjølvlagde ponchoer hadde laga ting som hadde med den guatemalske kulturen å gjere. fortsettelse side 4. 3

4 Vennskapsband mellom skulane... forts. Med god hjelp av Miguel blei det også vist eit gateteater som omhandla ein skapelsesmyte fra mayaindianer-kulturen. Besøket frå Guatemala hadde også med seg mange helsingar, fine teikningar frå glade barn og lærarar på skulen i Vista Hermosa der dei takka alle elevar på skulane i Tinn for innsatsen. Og det var særleg ein lærar som heiter Rosa som gjerne ville halde kontakt med skulen i Tinn, både på lærar og elevplan. Sjølv om språket er ei hindring, kan ein utveksle mykje kulturelt gjennom teikning og venskapssymbol. Dette ble veldig tydeleg for oss som fekk vere med på den offesielle opninga av den nye skulen i Vista Hermosa i februar Med salutt og høgtidelege opningstalar av dei forskjellige aktørane, fekk vi sjå at skulen var blitt det som alle hadde håpa på. store klasserom og eit fellesrom Rosa i skolegården. som hadde mange moglegheiter, skukkelege doar og eit kjøkken. Midt blant dei krye lærarane stod Rosa. Ho viste oss rundt på skula, og vi fekk sjå at teikningane frå Tinnelevane var hengt opp på veggane, motiva var det norske flagg, Gaustatoppen, skula, Tine meieribilen osv. Ein bit av det norske, særleg det som har med Tinn å gjere, var det som møtte oss. Inne på kontoret til Bilder fra Tinnelevane på skulen i Vista Hermosa. rektor hang det eit bilete frå prosjektet på Marum Ullern. Alt dette gjorde eit sterkt inntrykk på oss i denne nye og framande kulturen. Vi gratulerte og overrekte gåver og helsingar frå Tinn, mellom anna ei fotomontasje frå skulen, der ungane leika seg i snøen, aka og gjekk på ski. Vi håpar at skulen i framtida kan halde ei viss kontakt - slik at elevane i Tinn og Vista Hermosa kan utveksle helsingar og kunnskap. Brukskunst fra Tinn på vandreutstilling i Guatemala Av Turid Syversen og Ingeborg Nordbø Sammen med andre brukskunstgjenstander fra 12 vennskapskommuner mellom Norge og Guatemala, er denne rosemalte vannbøtta med på en vandreutstilling i Guatemala. Utstillingen startet i San Martin i november og vil etter hvert også komme til Reu. Etter endt utstilling i Guatemala skal gjenstandene tilbake til Norge, hvor de skal utstilles i de forskjellige vennskapskommunene. Kirsten Runnekås fra Tinn Austbygd er mesteren bak bøtta. Hun har rosemaleverkstedet sitt i annen etasje i Håndverkssenteret i Atrå. Kirsten har etter hvert bygd opp en stor kundekrets i nærmiljøet. Hun har også deltatt på mange messer og har fått et godt kontaktnett både på innkjøp av varer og på salgssiden. Hun er stadig på jakt etter teknikker og varer som kan forbedre og utvide hennes eget produktspekter. Kirsten forteller at vannbøtta er laget etter gamle prinsipper, hvor det ikke er brukt verken spikrer eller skruer. 4

5 En uforglemmelig opplevelse Av Kjersti Synnøve Johansen Det var med spenning jeg pakket kofferten da jeg skulle dra til Guatemala i februar Jeg hadde aldri reist utenfor Norden før, og heller ikke reist med fly, så jeg hadde nok noen blandede følelser da jeg gikk ombord i flyet. Men tross for det, så kunne ikke det måles med hvordan det var å fordøye alle inntrykka jeg fikk allerede da vi landet i Guatemala by der jeg så fattigdommen lå spredt over hele byen. Noe av det som gjorde mest inntrykk var da vi besøkte Maria, en gammel dame fra San Antonio. Selv om hun var fattig, synte hun så godt at hun satte pris på vennskapet Kjersti overleverer baller i gave fra elevene i Tinn til elevene i Vista Hermosa. vi har, og besøket hos henne, ved å kjøpe inn brus, og gi oss flotte gaver. Det var flere opplevelser som gjorde inntrykk, som da vi besøkte Maya uten jord. Det var enormt lærerikt, samtidig som at det var rart å se at alle urettferdighetene bare hopet seg opp. Jeg la spesielt merke til hvordan skolen og husa var bygd opp. Hvis man kan kalle det skole og hus. Det var bare noen presenninger som var støttet opp av stolper. Men allikevel var de glade for å ha det de har, - hverandre og jorda de hadde fått utdelt. Dette til tross for all gjelda de har satt seg i, etter all kamp for å få en plass å bo. «Vista Hermosa» Den offisielle åpningen av skolen i Retalhuleu som Tinn har vært med på å bygge opp. Det var utrolig å se den utviklingen skolen hadde fått med hjelp av vennskapet. Ikke rart at alle var veldig stolte da de viste den flotte skolen frem til oss. Men likevel klarte jeg ikke unnlate å sammenligne denne skolen med skoler vi har i Norge. Veldig forskjell fra vår skole. Men det er nok fordi jeg er altfor bortskjemt, og vant til å ha tilgang til moderne teknologi. Ungdommene har vært et friskt pust inn i arbeidet vårt. De gjør at vi når ut til nye grupper og de kommer med mange nye ideer og måter å se ting på. (Ingeborg) Guatemala er et fattig land. Men utrolig rikt på kultur og historie! Vi var på arkeologisk utgravning som var veldig spennende og lærerikt. Vi lærte litt om Guatemalas bakgrunn og historie. «Den fargerike nasjonen» har jeg alltid sett på Guatemala etter at jeg kom hjem til Norge. Med god grunn. Overalt var det kunstverk med masse flotte farger. Menneskene i Guatemala har utrolig kreative hender, som de kan lage nesten alt mulig med! Etter at jeg var i Guatemala har jeg begynt å bry meg litt mer. Satt meg mer inn i problemstillingen verden står ovenfor, lese mer utenrikse nyheter. Og selv om vi tar ting som en selvfølge her i Norge, er det mange i verden som hadde satt mye mer pris på det jeg har, enn det jeg gjør. Kjersti er nå elev ved Valle videregåande skule i Setesdal, hvor hun studerer musikk, dans og drama. 5

6 Dere er så opptatt av været... Av Palma Sebu, Steinar Miland og Ana Sebu Miland..sier Miriam og Bernarda, som siden i mai i år har bodd i Tinn, med unntak av fem uker andre steder som Oslo, Utøya, Nesodden og Jomfruland. Begge er reist tilbake til Guatemala når dette leses. Første uka i mai bodde de hos Bente Engell og Anne Berit Næss, siden hos familien Sebu/Miland. Begge jobbet første tiden i Bøen barnehage, seinere Miland skole og skolefritidsordningen. Innimellom har de vært med på bærplukking, luking, vask og annet forefallent arbeid som var forutsetningen for oppholdet. Det er Vennskap Nord/Sør gjennom prosjektet Spor som har hatt ansvaret for oppholdet. Både jentene og vertsfamiliene er blitt fulgt opp veldig bra fra Vennskap Nord/ Sør, med besøk og telefon. Målet har vært at ungdommene gjennom et gjensidig utvekslingsprosjekt lærer andre folk og kulturer å kjenne, gjennom bl.a. ulønnet arbeid. For oss som vertskap har det vært udelt positivt å ha jentene boende. Det er alltid spennende å se om man har kjemien som stemmer, og kan kommunisere, til tross for mangelfulle språkkunnskaper, men det har gått helt fint. Blidere og triveligere jenter skal man lete lenge etter. At begge parter har humor og evne til å le av de samme ting, er en stor fordel. Miriam og Bernarda har vært å sett det som er av severdigheter i Tinn og har også vært på Gaustatoppen, banen opp og beina ned. Også Heddal stavkirke har de besøkt. På Gaustatoppen hadde de følge med Walter Bal, som har bodd hos Erik Bugge siden begynnelsen av august, og som er med i Les mer om Spor på s. 12. samme opplegget. Selv om jentene er ulike, så har det likevel vært en fin tone dem i mellom, og samværet med Ana, har fungert veldig bra for alle tre, som nærmest har blitt «søstre i ånden». Bernarda feiret sin bursdag 20/8, og da var vi hos Erik og Walter på Buverud, og spiste nydelig mat. Sammen med oss var Kristina fra Nord/Sør som hadde samtaler med jentene og Walter, og med oss som vertsfamilier. Bernarda var rørt over gavene hun fikk, og seinere på kvelden (hjemme på Miland) fortalte hun at det var veldig godt å være her, og at hun ville savne oss veldig. Miriam sa det samme, samtidig som hun filmet, slik at de begge kan ha et minne fra oppholdet. Det kan nevnes at det har vært mye kontakt mellom jentene og Walter, som ofte kommer på besøk, eller at jentene og vi er på Buverud. Ja, de har også badet i Tinnsjøen, noe temperaturen sjelden tillater, men i år har det det periodevis vært herlig. I det hele har det vært en kjempefin gjeng å være sammen med, og vi kan bare anbefale andre i vennskapsgruppa som har anledning til det, å si ja til å ta i mot ungdom fra Guatemala, hvis sjansen byr seg. 6

7 Vennskap mellom Nord og Sør... Av Miriam Maribel López Xulú og María Bernarda Tujal Upón For oss er vennskap noe som man gir uten å forvente noe til gjengjeld, da det deles med kjærlighet og kjærtegn, og er noe spesielt som vi gir hverandre, vi mennesker, slik at vi kan leve lykkelig i verden. Vennskap er å være likeverdige med alle mennesker og å alltid å ønske det beste for vår neste.vennskap er også å gi et smil og gjøre en bror eller søster lykkelig for alltid. Avstanden mellom venner betyr ikke noe, da vennskapet må være utholdene og ekte. Organisasjonen Nord/Sør er en organisasjon som arbeider med utveksling av personer fra nord til sør og fra sør til nord, og det er gjennom dette programmet at vi er blitt med i organisasjonen. For oss er det et stort privilegium og en stor «Etter at jeg var i Guatemala har jeg begynt å bry meg litt mer. Satt meg inn i problemstillingen verden står ovenfor, lese mer utenrikse nyheter» (Kjersti) Traff Asturias i Oslo Av Steinar Miland En Tinndelegasjon, var i Oslo 23. august for å høre URNGs tidligere presidentkandidat, Rodolfo Asturias, snakke om den politiske situasjonen i Guatemala. URNG er søsterpartiet til SV. Møtet var åpent for alle. mulighet å ha fått sjansen til å komme til dette landet og dele med våre norske søsken. Nå kan vi si at det er et veldig vakkert land omringet av natur og med svært gode mennesker. Gjennom oppholdet vårt har vi opplevd øyeblikk som har vært veldig gode og behagelige, og vi har fått erfaringer som f.eks.om klima og maten. Måten å leve på er totalt forskjellig fra vårt land, og har til tider påvirket oss som f.eks. maten. Vi var vant til å spise veldig mye varm mat i løpet av en dag, og her er det kun et varmt måltid om dagen, middagen. For oss er menneskene i Norge veldig vennlige og service-innstilte, noe som overrasket oss, for vi hadde Fra Tinn møtte Erik Bugge, Walter Bal, Miguel Utreras og Steinar Miland. Også Vidar Stang deltok som leder i Fagforbundet i Telemark. Våre spørsmål og aktivitet på møtet gjorde at en av deltakerne, Per Ranestad fra Norsk Folkehjelp utbrøt at «det var godt at forventet det motsatte. Derfor har vi følt oss veldig vel under oppholdet. Styresettet i Norge er veldig forskjellig fra Guatemala, da vi velger vår president, og i Norge er regjeringen parlamentarisk. Vi liker veldig godt leveviset, fordi det er basert på likhet for alle personer, og hver enkelt person får mye oppmerksomhet. Et annet spesielt forhold er at det er veldig organisert land. Som konklusjon: For oss har det vært en stor erfaring, og vi har på en måte som ikke lar seg forklare, levd og nytt lykkelige øyeblikk her i Norge. Og det viktigste for oss har vært å få muligheten til å dele og leve sammen med en norsk familie, en familie som fikk oss til å føle oss som en del av den. Oversatt av Ingeborg Nordbø Telemarksbataljonen var her»! Møtet samlet ca. 30 deltakere, mange med lang erfaring fra bistandsarbeid i Guatemala og Latin-Amerika. Det er interessant å kunne komme sammen og utveksle synspunkter, men også kunne stille kritiske spørsmål til en ledende politiker. 7

8 Fagorganiserte har styrket seg! Av Steinar A. Miland Våre kamerater i fagforeningen Steemur som Fagforbundet i Tinn samarbeider med i Retalhuleu gjør framskritt. De har styrket seg bl.a. gjennom skolering og støtte fra Unsitragua (LO). Vi har bidratt til å koble disse sammen. Når det gjelder arbeidssituasjonen så er kraftverket i produksjon, turbinene er reparert og de ansatte er i arbeid. Det som ikke er så bra er at tidligere ordfører laget en avtale med en papirfabrikk som fikk konsesjon for bruk av strømmen i 10 år framover. Strømmen går nå til bedriften og ikke til befolkningen. Men de ansatte er fortsatt kommunalt ansatte. STEEMUR skal i 2005 sannsynligvis stå som vert for den første nasjonale konferanse for fagorganiserte i kommunesektoren i Guatemala i samarbeid med UNSITRAGUA. Tidligere i år var det en stor protest-demonstrasjon mot regjeringens forslag om å heve strømprisene, og Josè Israel, som er «vår mann» i fagforeningen, ledet dette og har fått stor tillit i befolkningen. Fortsatt er det problemer med å få til en kollektiv avtale med kommunen v/ ordfører. De krever også verneutstyr og arbeidsklær. De protesterer ved å bruke sykler når de skal inspisere og reparere ledningsnettet, istedet for bil. Kan vel kalles «gå-sakte-aksjon». Steemur forsøker å få til en felles plattform for de fagorganiserte. Unsitragua er imponerte over det arbeid som gjøres av fagforeningen. Konklusjonen er at det er mye å ta fatt på, men at Steemur er Skoleringsseminar for kommuneansatte i Reu i regi av og Fagforbundet Telemark. inne i en spennende fase med mye støtte og tillit fra folk i Reu. Fra mars kommer Gomer Abiel Alonzo og Karen Lucrecia Celada Rodas fra Steemur til Telemark og Tinn for bl.a. å delta på Fagforbundet Telemarks årsmøte. Miguel Utreras skriver i sin Guatemala-rapport fra august 2004: «Fagforbundet i T i n n h a r e n samarbeidspartner i Reu, fagforeningen «Steemur». Jeg hadde flere møter med dem hvor de informerte om de forskjellige aktiviteter og «kamper» de er i gang med i øyeblikket. Fagforeningen har utviklet et stort nettverk i Reu og har tatt en veldig viktig plass i Retalhuleu-samfunnet. De jobber for å bygge en stor front av forskjellige fagforeninger for å dele erfaringer, få skoleringer til sine medlemmer og påvirke politikerne på lokalt nivå. I Guatemala finnes ingen tradisjon for samarbeid og dialog mellom arbeidsgivere og arbeidstakere og de som jobber i kommunen er i konstant fare m.h.t. å beholde/ miste arbeidsplassene. «Steemur» har gjort en utrolig innsats for sine medlemmer og har vært solidariske med de andre fagforeningene som har bedt om hjelp.» 8

9 Fagforbundet Telemark og Mayaer uten Jord Utdrag fra forprosjekt Maya uten Jord, redigert av Turid Syversen Høsten 2004 gjennomførte Miguel Utreras på oppdrag fra Fagforbundet Telemark ved internasjonalt utvalg et forprosjekt med tanke på å utrede relevans, muligheter,begrensninger og eventuelt innhold for et fremtidig samarbeid og en e r f a r i n g s - o g kunnskapsutveksling mellom Fagforbundet, Telemark, Norge og fagforeningen Mayas sin Tierra (Mayaer uten jord). På bakgrunn av forprosjektet besluttet Fagforbundet Telemark å søke Norad om delfinansiering å gjennomføre et treårig samarbeid med fagforeningen. Søknaden er nå inne til behandling, og svar vil foreligge i februar 2005.!Viva la lucha! Vi gir oss ikke! Miguel midt blant medlemmene i Mayaer uten Jord. Mayaer uten Jord mens de bodde langs landeveien utenfor Reu. Mayaer uten Jord er en bondeorganisasjon som er dannet av flere bondegrupper som opprinnelig tilhører forskjellige regioner i Guatemala. De har organisert seg for å kreve et jordområde i Champerico, Retalhuleu fylke. Her håper de å danne et nytt samfunn og arbeide for sine kulturelle og sosiale rettigheter samt å skape et nytt næringsgrunnlag. De fleste familiene har Mayaer uten Jords første PC. tidligere vært sesongarbeidere på diverse plantasjer som kaffe, sukkerrør, frukt og noen kvegfarmer og tilsvarende i Retalhuleu fylke. De fleste har p.g.a. borgerkrigen vært intern fordrevne flyktninger og har mistet sitt opprinnelige sted p.g.a. permanent vandring. I desember 2001 kom Mayaer uten Jord i kontakt med Vennskapsgruppen Tinn Reu. Bøndene ba om solidaritet, og Vennskap Tinn Reu brakte problematikken inn for norsk UD og Spørretimen i Stortinget, hvor utenriksministeren måtte svare på hva regjeringen gjør i forhold til problemstillingen. Siden den gang har vi i Vennskap Tinn-Reu hatt jevnlig kontakt med organisasjonen, og har blant annet bidratt til at de har blitt tatt opp som medlemmer av CNOC (Guatemalas største bondeorganisasjon), kontakt og samarbeid med den lokale vennskapsgruppa i Reu, økonomiske støtte (gjennom privat bidrag) for å kjøpe en PC og nå sist samarbeidet med Fagforbundet Telemark....forts. s 10 9

10 Fagforbundet Telemark forts. Den 22. mai 2003 etter utallige aksjoner får Mayaer uten Jord endelig tildelt jord på en landeiendom kjent som MonteCristo. Montecristo ligger seks kilometer øst for motorveien som går fra Retalhuleu til Stillehavet og Champerico kmmune. Maya uten Jord er nå blitt mayaer med jord og gjeld og svært lite annet. Eiendommen de har fått kjøpe koster dem 10 millioner quetzaler (8,7 mill. norske kroner), og selv om de har 4 års rente- og betalingsfritak, er d e t t e svimlende beløp for familiene som lever i ekstrem fattigdom. LO-protest mot drap i Guatemala Fra Bistandsaktuelt Oktober 2004 Norsk LO har sendt brev til regjeringen i landet der de protesterer mot brudd på menneskerettighetene og vold mot landarbeidere. Ifølge en lov fra 2000 må arbeidsgiverne betale en minstelønn på 30 kroner for en åtte timers arbeidsdag. Men godseierne følger ikke denne loven. I stedet betaler de kanskje bare 15 kroner. Kvinnelige arbeidere har fått helt ned i 12 kroner dagen. På godset Nueva Linda kom det I dag er det 358 familier nylig til en konfrontasjon da regjeringen sendte inn spesialstyrker for å jage vekk okkupanter. Trass i at både pressen og regjeringens organ for menneskerettigheter var til stede for å passe på at alt gikk fredelig for seg, ble seks landarbeidere og tre politimenn drept under aksjonen på Nueva Linda. 45 mennesker ble skadd, nesten like mange er meldt savnet og 27 landarbeidere havnet i fengsel. Det er myndighetenes opptreden ved denne hendelsen LO nå har protestert mot i et brev til presidenten, Oscar Berger. som har startet et nytt liv på den nye jordeiendommen. Mayaer uten Jord har jobbet iherdig for å tilpasse organisasjonen til den nye situasjonen, og de har organisert seg for å opprette og opprettholde en landsby. De har på demokratisk vis valgt sine representanter fra de forskjellige grupper og har en lokal ordfører, og representantene fra de forskjellige gruppene fungerer som et kommunestyre. I Guatemala er det forbundet med livsfare å kjempe for faglige rettigheter. 10

11 Fagseminar 2004 Moss «La oss male og spille freden» Av Turid Syversen Det er tradisjon for Vennskap Nord/Sør å arrangere fagseminarer annethvert år. Vanligvis har dette vært et nasjonalt seminar der deltakerne kommer fra hele fantastisk jobb. Malakoff videregående skole i Moss har i gang et samarbeid med skoler i Aguacatan. Noen lærere og elever var der borte i september, og nå var tre elever og en lærer på gjenvisitt i Moss. De har et miljøprosjekt sammen. september. Den viste hvordan norske og guatemalanske elever jobbet sammen i Workshops. Det var 4 malergrupper og 60 barn og unge deltok. De lagde landet. I år valgte de å arrangere fire regionale seminarer, og dette har ført til flere deltakere. Seminarene ble arrangert i samarbeid med Kirkens U landsinformasjon. Det ble to hektiske dager med mye informasjon, så det tok litt tid å fordøye alt. Ole Bjørn Ileby fra Vennskap Nord/Sør fortalte om kulturmidlene som Nord/Sør disponerer og ga en innføring i målsettinger med bevilgningen og hvordan søknader bør utformes. Vennskapsgruppen CAAM (Moss Aguacatan i Guatemala) stod for alt det praktiske, og de gjorde en Menneskene i Guatemala har utrolig kreative hender, som de kan lage nesten alt mulig med! (Kjersti) Avfall var også et tema i Guatemala. Det var utarbeidet et spørreskjema som elevene svarte på, de fikk utdelt et engangskamera og skulle fotografere hva de så på gatene, hjemme osv. I Guatemala ble temaet presentert i skolegården. Det var teater, søppeldikt og plakater. Mayagrupper hadde sanger om søppel osv. I Guatemala er alle født med å ha så mye søppel rundt seg, så mange tror det vil ta generasjoner å få forandret dette. I Moss skulle de norske og guatemalanske elevene jobbe videre med temaet. Liss Fjeld fra Moss viste også en film som ble laget der borte fra også 4 mur-malerier og malte med hendene. De hadde også en musikkgruppe med 15 unge. Det ble holdt 3 konserter. Gruppene var satt sammen på tvers av etnisk tilhørighet, skole og kjønn. Det var lokal planlegging, gjennomføring og ledelse. Mange dyktige kunstnere fra Guatemala deltok. Vi fikk også høre hva andre vennskapsgrupper holdt på med - bl.a. Sarpsborg/ Betlehem og Elverum/ Namibia. Begge stedene er husflidslagene med. 11

12 Fagseminar 2004 Moss forts. Hvordan få ungdom med i vennskapssamarbeidet? Dette kan det sies mye om, men det er ikke alltid like lett å få det til. Ungdommene som var på seminaret, var aktive og kom selv med ideer. Her er noen av dem: konkrete oppgaver og aktivitet mindre møtevirksomhet de er resultatorientert regne med mobilitet (skole, utdanning osv.) Det er også viktig at ungdom får kjennskap til a l l e t y p e r utvekslingsprogram. For eksempel: SPOR, skoleutvekslingsprogram for videregående skole, fredskorpsutveksling mellom vennskapsgrupper i Norge og Sør. Nord/Sør arbeid også for yrkesfagelever Øivind Engh fra Vennskap Nord/Sør viste en presentasjon der han la vekt på at vennskapsgruppene måtte ta yrkesfagelever og unge fagarbeidere på alvor. St. melding 35 nevner yrkesfag i norsk bistand. Yrkesfagene gjør det mulig for norske ungdommer å jobbe sammen med mennesker i Sør. Har kommunenes virksomhetsplan tatt med noe om vennskapsarbeid? Hvor kan en finne de ungdommene som kan gjøre slikt arbeid? Tusenårsmålene Lisa Brodtshaug fra FNsambandet snakket om Tusenårsmålene. Det er åtte mål som en ønsker å nå innen Interesserte kan gå inn på Max Havelaar rettferdig handel Bjørn Tore Heyerdahl informerte om Max Havelaar og håpet at flere kunne s p r e budskapet om denne merke-ordningen. Max Havelaars garantimerke for etisk handel (fairtrade) ble introdusert i Norge i Max Havelaar er tilsluttet Fairtrade Labelling Organizations International (FLO), og har søster organisasjoner i 20 land. I dag finnes garantimerket på kaffe, te, appelsinjuice, ris, sjokolade og bananer. Max Havelaars merke på pakningen garanterer deg at småprodusenter og plantasjearbeidere i utviklingsland får gode handelsbetingelser og tryggere sosiale vilkår. Gjennom ordningen får bøndene direkte tilgang til vestlige markeder. Les mer på: SPOR - et utvekslingsprogram for ungdom Spor skiller seg ut fra andre ungdomsutvekslingsprogram: Rekrutterer ungdom uten organisasjonserfaring og hovedvekten av deltakerne har yrkesfaglig utdanning eller erfaring. Arbeidsoppgavene er tilpasset deltakernes erfaring. Programmet er aktivitetsfokusert. SPOR i korte trekk: Tre måneder med forberedelser. Skal gjøre deltagerne faglig og mentalt forberedt på oppholdet i Guatemala. Seks måneder i Guatemala, hvorav seks uker er et spesielt tilrettelagt språkkurs. Etterarbeid i Norge. Spre erfaring til vennegrupper, ungdom og andre interesserte. For mer informasjon: 12

13 Unsitragua Av Christine Parker Konflikter mellom fagorganisasjoner på nasjonalt plan i Guatemala har dempet seg noe i det siste. Fagbevegelsen prøver å finne en felles plattform når dette lar seg gjøre. I tillegg samarbeider Unsitragua med småbondelaget CNOC. Tilliten til fagbevegelsen generelt ble svekket da det ble oppdaget at en tillitsvalgt fra en annen fagorganisasjon var innblandet i omfattende underslag i trygdeetaten. På slutten av den forrige regjeringen var ikke Unsitragua invitert til møter mellom fagbevegelsen og myndighetene. Unsitragua ba LO s representant nevne for arbeidsministeren hvor viktig Unsitraguas deltagelse er. Ifølge Unsitragua er antall medlemmer stabilt. Til tross for at de har mistet medlemmer ved flytting av bananproduksjon til sørkysten etter flere alvorlige konflikter, og ved stenging av eller nedskjæring i industribedrifter, har Unsitragua klart å organisere fem nye fagforeninger. Mer vekt er blitt lagt på likestilling i det siste, spesielt i Unsitraguas skolering. Resultatet er mer aktiv deltagelse av kvinner i diskusjoner i alle organisasjonsledd, men det er fortsatt vanskelig å få kvinner til å ta verv. To av 14 i styret er kvinner, men 95 prosent av tillitsvalgte i medlemsorganisasjonene er menn. 800 medlemmer deltok i Unsitraguas skolering i Skolering i lovverk og ILOkonvensjoner skal gi medlemmene redskap som er nødvendig ved brudd på faglige rettigheter. Unsitragua er redd at den nye regjeringen vil fortsette privatiseringen av statlige institusjoner, og at myndighetene og arbeidsgiverne vil satse på opprettelse av alternative gule fagforeninger. LO må holde seg à jour med utviklingen i landet for å kunne gi politisk støtte når det trengs. Utdrag fra rapporten til Christine Parker, LO s internasjonale avdeling. Prosjektreise Guatemala, Norads Fattigdomskonferanse 2004 Av Miguel Utreras 18. oktober 2004 inviterte Norad norske frivillige organisasjoner til en konferanse for å utveksle erfaringer og tanker omkring problemstillinger relatert til fattigdomsbekjempelse og bistand. Konferansen hadde ca. 200 deltakere fordelt på både store, mellomstore og små organisasjoner. Fra vennskap Tinn- Reu deltok Steinar Miland og Miguel Utreras. Konferansen var delt i tre blokker med tre forskjellige temaer, pluss innledning, som var omkring Det sivile samfunns rolle. Jeg vil her personlig trekke frem professor Hans Rosling fra det Karolinska institutet i Stockholm. Han holdt et utrolig interessant foredrag med et animert statistikkprogram som viser hvordan verden har utvikle seg i flere sammenhenger gjennom de siste tiår. Vi fikk en CD med deler av statistikkprogrammet, som kan være nyttig å bruke. Hvert tema hadde et foredrag som inspirasjon til gruppearbeide og diskusjon. Temaene var: Samordning kontra mangfold?; Problemstilling knyttet til avhengighet mellom organisasjoner og staten ; Valg av samarbeidspartnere - Hvordan sikrer vi oss at vi treffer endringsaktørene? Arbeidsgruppene var interessante fordi vi kunne utveksler erfaringer og det var nytting å høre på andre personer som har arbeidet innen feltet i mange år. Dessverre hadde vi liten tid til å gå i dybden i diskusjonene, men det var inspirerende og vi fikk bekreftet hvor viktig lokalt engasjement er for å utvikle og forankre arbeidet og for å øke kompetanse og forståelse mellom folk. Vi håper at flere melder seg på til neste års konferanse det er veldig lærerikt! 13

14 Litt av hvert... Norad-støtte til Senter for Lokal Utvikling for 2005 Norad har innvilget kr. til vårt arbeid i Vista Hermosa. Hoveddelen av bevilgningen er knyttet til s k o l e r i n g o g kompetanseheving. Det blir mer informasjon om dette i det tidligere annonserte temanummeret om Senteret. World Social Forum Verdens sosiale forum ble arrangert for 5. gang januar 2005, i Porto Alegre i Brasil. Forumet startet som en motvekt til V e r d e n s økonomisk forum i Davos og har etablert seg som en sentral arena for kritikere av dagens globale utvikling og de rådende maktforhold i verden. Fra drog Steinar Miland. Han forteller mer om deltakelsen i neste nummer. "Det finnes ikke fremmede, bare venner du ikke har møtt." Årets Spor-deltakere fra Guatemala Årets Spor-deltakere fra Guatemala er nå valgt og blant dem er en jente fra Retalhuleu, Nadia Tanahuvia. De øvrige er Fredi Morales (Comalapa), Juan José Sánchez (hovedstaden), Miriam Ajú (Patzún), Damaris Tujal (Patzún), Mayra Ajbal (Patzún), Reina Catú (Patzún) og Andrea Tzirin (Patzún). I alt seks jenter og to gutter. Deltakerne kommer i april og skal være i Norge i fem måneder. Tinn er blitt spurt om å stille som vertskommune og vi vil oppfordre alle som kunne tenke seg å få vite mer om hva det innebærer å være vertsfamilie om å ta kontakt med Kristina Rødahl i Vennskap Nord/Sør, på tlf eller på epost: kristina@vennskap.no Informasjonsstøtte fra Vennskap Nord/Sør har fått kr. i støtte fra Vennskap Nord-Sør til informasjons og opplysende aktiviteter for Latin-Amerikaårboka 2004 Latin-Amerikaårboka 2004 er her! Den inneholder 22 landartikler med oppdatert informasjon om de ulike landene i Latin-Amerika. Latin-Amerika er for tiden åsted for sentrale politiske endringer som kan få ringvirkninger langt utover eget kontinent. Etter flere tiår med høyredominerte regjeringer i nesten alle kontinentets land har nyvalgte presidenter fra venstresiden i land som Venezuela, Chile, Brasil, Argentina og Uruguay har endret det politiske bildet på kontinentet. Latin-Amerikaårboka foreligger i år kun i Er du - eller vil du bli medlem av Vennskap Tinn - Reu? Kontigenten for 2005 er: Voksen kr. 125,- Barn/ungdom under 20 år kr. 50,- Familiemedlemskap kr. 175,- Skoler, instutisjoner etc. kr. 250,- Konto: