Attac Norges arbeidsplan 2010

Transkript

1 Attac Norges arbeidsplan 2010 Del 1: Politikk Hovedprioriteringene: Dette er prioriteringer for AU og styret, lokallagene oppfordres til å jobbe med disse, men står fritt til å jobbe med andre saker. Finansskatt Skattelegging av finanstransaksjoner er en videreutvikling av Attacs fanesak, Tobinskatten. Der tobinskatt omhandlet skattelegging av handel med valuta, omfatter finansskatt et mye bredere felt, blant annet aksjer og derivater. Innføring av en slik skatt er blitt anerkjent i brede politiske miljø som en viktig faktor for å begrense en forvokst finansøkonomi. I tillegg til hovedmålet, som er å oppnå en mindre oppblåst finansøkonomi, vil skatten generere store pengesummer. Det er viktig at fordelingen av inntekter avgjøres demokratisk, av alle parter som er blitt rammet av finanskrisen, og da spesielt utviklingsland. Et hovedprinsipp må være at skatten skal bidra til å utjevne forskjeller mellom finansielle maktsentra og utviklingsland. I 2009 har vi vært vitne til at flere europeiske land, blant annet Storbritannia, Frankrike og Tyskland var positive til en skatt på finanstransaksjoner. Norske myndigheter derimot har ikke vært en pådriver for å få til slike skatter. Det brede flertall på stortinget fikk også strykkarakter når det gjelder sine holdninger rundt slike skatter, når Attac i 2009 holdt partidebatt i forkant av stortingsvalget. I 2010 vil Attac fortsette sitt arbeid på dette området. Innføring av skatt på finanstransaksjoner, både nasjonalt og internasjonalt Delmål: Børsskatt på Oslo Børs Politisk vilje i Norge til å delta i det internasjonale arbeidet for skatt på finanstransaksjoner Tiltak: Ta initiativ til en arbeidsgruppe med kompetente folk fra organisasjons-norge som skal utrede en kortfattet rapport med tiltak som norske myndigheter kan igangsette, inkludert forslag på børsskatt i Norge og skatt på valuta og finanstransaksjoner internasjonalt. Aktivt påvirke regjeringspartienes arbeid med statsbudsjettet. Argumentere for og stille forslag om innføring av skatt på finanstransaksjoner på Oslo børs. 1

2 Argumentere for og stille forslag om innføring av en valutaavgift på norske kroner Lage en kunnskapsdatabase om det internasjonale engasjementet rundt skatt på valuta og finanstransaksjoner. Produsere et kort og lettforsåelig informasjonshefte om norsk finansskatt, som er klart til semesterstart august Delta på møter og telefonkonferanser i det internasjonale nettbaserte kampanjen for en global finansskatt. Delta på ESF i Istanbul i juli måned, og bidra til å arrangere kampanje- og strategimøter om finansskatt på forumet. Lyse ut en reisepott for Attac-aktivister som ønsker å delta på forumet. Arrangere en seminarrekke på globaliseringskonferansen om temaet og kampanjen. Samle norske underskrifter til den internasjonale nettbaserte kampanjen for en global finansskatt. Utspill om skatt på valutatransaksjoner i forbindelse med IMF og Verdensbankens vårmøter i 2010 Samarbeide med andre organisasjoner samt fagforeninger om en norsk børsskatt. Delta med minimum to personer på G20-toppmøtet og det alternative toppmøtet i Toronto i juni, og samtidig ha en aksjon for norsk børsskatt i Norge. Lage en norsk versjon (norske undertekster) av den engelske video-snutten for Robin Hood Tax. Jobbe med Finansdepartementet om Utenriksdepartementet for å få fortgang i arbeidet med valutaskatt gjennom FNs ledergruppe for finansiering av utvikling Skatteparadis Den globale finanskrisen har fått media til å rette søkelyset mot skatteparadis mer enn noen gang. Kapitalfluktutvalget la frem sin utredning om skatteparadis og utvikling i fjor. Det gjorde også utvalget som skulle se på tiltak mot skatteunndragelser i Norge. Det er viktig at disse utredningene følges opp med politiske tiltak. Foreløpig er det langt mellom ord og handling både når det gjelder norske myndigheter og næringslivet. Oljefondet er fortsatt tungt inne med investeringer i skatteparadis, norsk næringsliv har mengder av datterselskap i disse landene, og hedgefond med base i skatteparadis har blitt legalisert. Attac tar denne utviklingen på alvor, og vil i 2010 ha skatteparadis som en av tre hovedprioriteringsområder. Det skal bli vanskeligere å operere i skatteparadis Delmål: Oljefondet og Norfund ut av skatteparadiser, og en ny og alternativ forvaltning av oljefondet. Påbud om land for land-rapportering fra alle multinasjonale selskaper som er representert i Norge, og som oljefondet investerer i. Regjeringen følger opp tiltakene fra Kapitalfluktutvalget og utvalget som så på tiltak mot skatteunndragelse i Norge Øke kunnskapsnivået og den kritiske holdningen til skatteparadis i den norske opinionen 2

3 Tiltak: Fremme Attac sitt alternativ til oljeformuforvaltning og skape allianser og støtte omkring dette alternati Argumentere for og stille forslag om innføring av land for land-rapportering for selskap med virksomhet i Norge. Argumentere for og stille forslag om å få inn i oljefondets retningslinjer at fondet ikke skal investere i selskaper som opererer i skatteparadis. Argumentere for å få innført åpenhet i selskaper som kommune/fylke/stat kjøper tjenester av. Arrangere seminar om skatteparadis på globaliseringskonferansen. Etablere samarbeid med flere organisasjoner både i Norge og internasjonalt bl.a. ved å bistå i etableringen Tax Justice Network Norge. Vurdere om Norge har skatteparadis-liknende bestemmelser i vår lovgivning Arbeide for at offentlig eide selskaper ikke bruker skatteparadis. Arbeide for at kommune/fylke/stat ikke kjøper tjenester av selskaper som er registrert i skatteparadis Demokratisk styring av fellesgodene New Public Management (NPM) er et svært vidt begrep som har vært benyttet for å beskrive en rekke reformer innenfor offentlig sektor siden 1980-tallet i en rekke velferdsstater. En sentral hypotese innenfor New Public Management er at mer markedsorientering innenfor offentlig sektor vil lede til et mer kostnadseffektivt tilbud av offentlige goder uten at dette vil ha negative bieffekter i forhold til andre mål og vurderinger. Blant virkemidlene som har blitt benyttet for å sikre større samsvar mellom behov og ressursbruk i offentlig sektor er konkurranseutsetting, privatisering, internprissetting, stykkprisfinansiering. Markedsorganiseringen av offentlig sektor i Norge ble igangsatt av Arbeiderpartiregjeringene på 90-tallet, med inspirasjon fra New Labour i Storbritannia. På tross av utbredt motstand i norsk fagbevegelse, har New Public Management fått stort gjennomslag i det offentlige Norge. Helsereformen er det største NPM-prosjektet i Norge, sterkt inspirert av NHS-reformen i Storbritannia. Helseforetaksmodellen har medført et enormt byråkrati og utallige omorganiseringer. Det mellommenneskelige elementet i det kliniske arbeidet har kommet i annen rekke. I tillegg har nye regnskapsregler gjort det svært vanskelig å få innblikk i virksomhetenes egentlige økonomi, dette på bekostning av den demokratiske kontrollen. Stoppe og reversere privatiseringen og markedsrettingen av offentlige tjenester Delmål: Demokratisk styring av offentlige sektor Avvikle det privat/offentlige samarbeidet og la velferdsoppgaver løses av det offentlige. God basisfinansiering framfor stykkpris i helsevesenet. Tiltak: 3

4 Argumentere for at offentlig virksomhet er et nødvendig fundament for verdiskapningen i samfunnet. Argumentere mot en utvikling der gapet mellom offentlige investeringer og privat forbruk øker, og dette i det offentliges disfavør. Argumentere for demokratisk styring av det offentlige og avvikling av NPM. Argumentere for å erstatte private tjenesteytere til det offentlige, med egne offentlige tiltak. Få mediefokus på foretaksmodellen i offentlig sektor og hva denne har kostet samfunnet i økte kostnader. Organisasjonens tillitsvalgte og aktivister skal skoleres på området. Delta på eller ta initiativ til offentlige markeringer til forsvar for lokale, regionale eller nasjonale velferdstilbud. Arbeide for deltakende budsjettering, arbeiderstyrte bedrifter og andre former av demokratisering av velferdsstaten Generelle tiltak Dette er tiltak som burde iverksettes innenfor alle prioriteringsområdene. Tiltak: Dele ut løpesedler og arrangere demotog. Danne allianser med andre organisasjoner og fagbevelelse nasjonalt, samt Attac nettverket internasjonalt. Mobilisere til 1. mai og andre demonstrasjoner sammen med fagbevegelsen, både lokalt og nasjonalt Delta i den offentlige debatten, via innlegg i media. Holde seminarer og debatter for å belyse våre kjernesaker. Utfordre de politiske partiene i Norge, drive lobbyvirksomhet. Involvere lokallagene og arbeidsgruppene i det sentrale arbeidet. Etablere en Wikipedia-ansvarlig som skal følge med Attac-relevante stikkord og bidra til balansert fremstilling og referanser Del 2: Organisasjon Attac er en kunnskapsrik organisasjon med mange (men ikke nok) medlemmer med ulik bakgrunn, kunnskap og ideologi. Dette skal vi nytte til vår fordel! Attac bidrar til den offentlige debatten med politiske alternativer som er gjennomtenkte og gjennomførbare, fornuftige og framtidsvisende. Dette må videreføres. Attac skal være tydlig synlig i offentlighetens ulike kanaler og skal derfor ha et gjennomtenkt og systematisk mediearbeid i organisasjonen. Lokallagene er selve grunnlaget i Attac og mye av aktiviteten bør derfor foregå på et lokalt plan. Det er avgjørende å støtte opp om lokallagene og lokale ressurspersoner. Attac politiske kjernesaker vil være naturlige å jobbe med i lokallagene. Samtidig er lokallagene selvstendige og kan jobbe med egne temaer og hovedprioriteringer. Attac sentralt forplikter seg til å støtte lokallagene som vil jobbe med arbeidsplanens hovedprioriteringer med både 4

5 ressurser, kunnskap og ideer. Opprettelsen av en klimagruppe på tvers av lokallagene og faggruppene i Attac kan nevnes som eksempel for en slik samarbeid utenfor de egentlige politiske prioriteringene. Attac skal ikke miste flere medlemmer, men øke medlemmsantallet i Attac sentralt skal bidra til en bedre samordning mellom lokallag og mellom forskjellige ledd i organisasjonen. Attac skal ha flere aktive lokallag. Attac skal fortsette å være både en kunnskapsbasert og en aksjonistisk organisasjon. Attac skal bli flinkere til å utnytte nettbaserte virkemidler De politiske sakene er Attacs hovedprioriteringer og skal derfor stå i fokus for aksjonistisk arbeid. Styret bes vurdere følgende tiltak: Etablere en kunnskapsdatabase integrert i nettsida (artikler, presentasjoner, leserinnlegg) Etablere en skrivegruppe som kan bidra til denne kunnskapsdatabasen (med medlemmer fra både fagrådet, styret, lokallagene, diverse utvalg osv.) Oppfordre til og støtte lokallagene med (minst 2?) verveaksjoner per år. (aksjonering på gata) Kurse lokallagene i verving. Avholde en nasjonal vervekampanje som aksjonene kan støtte seg på (materiell, "goodies") Ringerunde til medlemmer som ikke har betalt. Produsere maler for presentasjoner, løpesedler og annet materiell og publisere de slik at de blir lett tilgjengelige for styret/lokallag/medlemmer (i en database der man må logge seg på for å unngå at hvem som helst kan bruke Attac-materiell) Evaluere arbeidsplanen fortløpende/to ganger i året i styret. inkludere lokallagene aktivt i arrangementer som finner sted i Oslo (konferansen!! direkte invitasjoner, reisestøtte, gjentatte oppfordringer/tipps) Opprettholde hjemmesiden attac.no som hovedinformasjonskanal: regelmessig oppdatert, lett tilgjengelig, oversiktlig. Fullføre fagfellevurderingen som ble satt i gang i 2009 Forbedre kontakten i trianglet ulike utvalg - kontoret - lokallagene Søke ny fireårig rammeavtale med Norad. AU avholder samling sammen med kontoret i begynnelsen av perioden, der oppgavene blir fordelt. Leder klargjør roller og ansvarsfordeling. Regelmessige kontormøter i tilknytning til AU-møtene. Satse mer på intern skolering på våre hovedsaker, og også overfor politikere og journalister. Satse på skolering og informasjon på et lett forståelig nivå. Arrangere en sommersamling med reisetøtte til to personer fra hvert lokallag. Ha aksjonsverksted, skolering om børsskatt og medieverksted på programmet for samling. Bistå lokallag med å skape allianser med andre organisasjoner og samarbeidspartnere. 5

6 Produsere en årbok Ha organisasjonsarbeid som fast punkt på hvert styremøte Ha en pott for reisestøtte som Attacmedlemmer og representanter fra lokallagene kan søke om penger fra. Lage fire utgaver av UTVEIER Opprettholde Fagrådet Arrangere leserbrev stafett Produsere nye Attac-effekter Forbedre medlemsforumet og få mulighet for epostvarsling. Det må stimuleres til aktivitet på forumet. Vurdere om å bruke Facebook kan være et bedre alternativ. Styret skal utrede muligheten for at ale medlemmer som nå er uten lokallag blir meldt inn i lokallag eller på annen måte får demokratiske rettigheter i organisasjonen. Styret skal ta med de eksisterende lokallagene på råd i dette arbeidet. Styret skal også vurdere de budsjettmessige konsekvensene ved en slik endring. Delta i det internasjonale Attac-nettverket gjennom internasjonalt utvalg, og særlig styrke kontakten til andre nordiske Attac-organisasjoner med blant annet en nordisk Attac-samling i Norge i juni. Alle lokallag skal ha sin egen kontaktperson i Arbeidsutvalget 6