Klubb på grensen. Likelønnsarbeidere i bryggeribransjen. 64 fast ansatte måtte gå i SSB-forsker med stor tro på Norge BILAG: FORSIKRINGSBEVIS

Transkript

1 BILAG: FORSIKRINGSBEVIS fagblad for negotia et ys-forbund nr Klubb på grensen side 6, 7, 8, og 9 Likelønnsarbeidere i bryggeribransjen s 10 SSB-forsker med stor tro på Norge s fast ansatte måtte gå i 1881 s 22

2 leder ADMINISTRASJON Forhandlingsavdelingen Frank Larsen, forhandlingssjef, tlf.: , e-post: Nils Blomhoff, rådgiver/advokat, tlf.: , e-post: Bente Christophersen, forhandlingssekretær, tlf.: , e-post: Kathrine Hansen, rådgiver/advokat, tlf.: , e-post: Mona Hermansen, rådgiver, tlf.: , e-post: Johan Holmen, rådgiver/advokat, tlf.: , e-post: Synnøve Lohne-Knudsen, spesialrådgiver, tlf.: , e-post: Rune Martinsen, rådgiver, tlf.: , e-post: Anne-Lene Gabrielsen, rådgiver, tlf.: , e-post: Nina Møglestue, rådgiver, tlf.: , e-post: Bjørg Anne Rynning, rådgiver/advokatfullmektig, tlf.: , e-post: Inger Olise Skarvøy, rådgiver/advokatfullmektig, tlf.: , e-post: Wenche Olaisen Tveter, rådgiver, tlf.: , e-post: Endre Vindheim, avtalesekretær, tlf.: , e-post: Informasjons- og markedsavdelingen Jannecke Strøm, informasjonssjef, tlf.: , e-post: Jan Olav Markussen, markedskonsulent, tlf.: , e-post: Nina Harbo Sørum, markedskonsulent, tlf.: , e-post: Utviklingsavdelingen Pål Hannevig, utviklingssjef, tlf.: , e-post: Unni Sundland, utviklingskonsulent, tlf.: , e-post: Øyvind Huseby, utviklingskonsulent, tlf, , e-post Økonomiavdelingen Christian Stabell, økonomisjef, tlf.: , e-post: Anne Lise Bakken,, administrasjonssekretær, tlf.: , e-post: Ann-Cristin Bremnes, kontorsekretær, tlf.: , e-post: Agnes Børve, regnskapskonsulent, tlf.: , e-post: Arne Martin Rønnekleiv, personalkonsulent, tlf.: , e-post: Varinder Singh Jaswal, økonomimedarbeider, tlf.: , e-post: Negotia Magasin og webnyheter Terje Bergersen, redaktør, tlf.: , e-post: Kjerneoppgavene Da YS lanserte sitt nye arbeidslivsbarometer i fjor høst, var en av konklusjonene at fagforeningene bør konsentrere seg om sine kjerneoppgaver. Disse kan oppsummeres i det klassiske og vidtfavnende begrepet lønnsog arbeidsvilkår. Det fagbevegelsen oppnår er alltid et resultat av innsats på forskjellige nivåre, sentralt og lokalt. Det sentrale apparatet forhandler med motpartene på avtalenivå. For Negotias vedkommende står med stort og smått 17 tariffavtaler på tur til å revideres nå i år. Det blir et stort stykke arbeid å bringe i land for forbundets forhandlere, på vegne av det store fellesskapet de omlag medlemmene utgjør. Et stort stykke arbeid er også den bistanden som administrasjonen på ulike fagområder yter hver dag overfor tillitsvalgte og medlemmer. Men når man snakker om fagforeningenes kjerneoppgaver, er det også en helt avgjørende verdi knyttet til den lokale klubbdriften, hvor de tillitsvalgte til daglig er selve forvalterne av de opparbeidete rettighetene. En arbeidsgiver kan i prinsippet bryte avtaleverket så mye han vil, så lenge ingen følger med lokalt og slår ned på bruddene. Det er faktisk det som skjer ute i bedriftene som er selve arbeidslivet, og det er følgelig der samarbeidsidealene først og fremst må fungere. I denne utgaven av Negotia magasin kan du lese om flere solide eksempler på velfungerende klubbarbeid i forbundets rekker tilfeller hvor de ansattes representanter har funnet en klok og hensiktsmessig form å nettopp forvalte avtaleverket lokalt på. Og, hvor det oppnås resultater. Fordi de lokale klubbene er utgangspunktet for så mye, satses det tilsvarende også på kursfronten i Negotia for tiden. Aktiv klubb er et nytt tilbud til tillitsvalgte og medlemmer som vil ha inspirasjon til å gi det lokale klubbarbeidet på bedriftene sine et løft. Les mer også om dette. Generalsekretær Jørn Martinsen, generalsekretær, tlf.: , e-post: jorn.martinsen@negotia.no Administrasjonssjef Marit Lindset, administrasjonssjef, tlf.: , e-post: marit.lindset@negotia.no Administrasjonskoordinator Monica Austad, administrasjonskoordinator, tlf.: , e-post: monica.austad@negotia.no IT-ansvarlig Ove Gundersen, it-ansvarlig, tlf.: , e-post: ove.gundersen@negotia.no Forbundsleder Inger Lise Rasmussen, forbundsleder, tlf.: , e-post: ingerlise.rasmussen@negotia.no 1. nestleder Arnfinn Korsmo, 1. nestleder, tlf.: , e-post: arnfinn.korsmo@negotia.no Politisk rådgiver Stein Johansen, politisk rådgiver, tlf.: , e-post; stein.johansen@negotia.no Terje Bergersen ansvarlig redaktør Telefoner Sentralbordet er Servicetelefon: E-postadresser til forbundet post@negotia.no (generelt) medlem@negotia.no (adresseendringer m.m.) web: NB! For å ivareta dine medlemsbetingelser mv., gir Negotia nødvendige medlemsopplysninger til sine og YS samarbeidspartnere.

3 innhold Innhold Nr. 1/10 4 Tegn i tiden 5 Historisk samarbeidsavtale 6 Klubb på grensen 5 10 Likelønnsarbeidere i bryggeribransjen 12 Norge har alle muligheter 15 Hardt presset aluminium 16 Gjør deg kjent med Min side 17 Nytt ferieår fast ansatte måtte gå 20 Fart på klubben 23 Internasjonalt utvalg i gang 24 Offensivt på utdanningsmessa 27 Håper på større klimaforpliktelser i Mexico Rotfestet kretsmøte i vest 30 Verv nye medlemmer Forsidefoto: Terje Bergersen NEGOTIA MAGASIN Ansvarlig redaktør: Terje Bergersen Redaksjonell bidragsyter: Jannecke Strøm Redaksjon: Postboks 9187 Grønland, 0134 Oslo Telefon: , Telefax: , E-post: terje.bergersen@negotia.no Design: Anisdahl, Sand & Partnere Lay-out: MacCompaniet as/red. Grafisk produksjon: MacCompaniet as, Oslo Godkjent opplag: ISSN Manusfrist for neste nummer: 20. mai 3

4 Brev fra forbundslederen Tegn i tiden Tidligere i vinter sa DnB Nor-sjef Rune Bjerke at «alt er mulig med politisk vilje». Utsagnet er riktig. Han snakker av erfaring. Finansnæringens problemer ble mindre dramatiske med politisk vilje og ekstraordinær bruk av statlige midler. For noen uker siden ble det kjent at kontrakten for bygging av plattformen til Goliat-feltet i Barentshavet, gikk til Sør-Korea. Norsk industri tapte rundt årsverk på denne avgjørelsen. Når slike ting skjer er det naturlig å stille spørsmål om det er reell politisk vilje til å opprettholde norske industriarbeidsplasser. Intensjonen med petroleumsloven er å bidra til at forvaltningen av ressursene styrker norsk næringsliv og industriell utvikling. Men lovverk og intensjoner har liten betydning når viljen mangler. Samtidig er en rekke norske verft nå i desperat jakt på oppdrag, og faresignalene hoper seg opp på næringsministerens bord. Årets statsbudsjett bygger på et forventet overskudd på 172 milliarder kroner. Tilsvarende overskudd for 2009 var på 507 milliarder. Årsaken til den radikale nedgangen er blant annet at petroleumsvirksomheten forventes å levere rundt 200 milliarder mindre til statskassen enn i fjor. Signalene er klare: Oljeinntektene varer ikke evig, og vi må alle bidra til å ivareta og utvikle norsk næringsliv for framtiden. Det er mange viktige saker som opptar oss denne våren. Ny avtale om inkluderende arbeidsliv skal være på plass når dette bladet kommer ut. Tiden er knapp og utfordringene er store. Sykelønn og arbeidslivets brutalisering får førstesideoppslag. Årets hovedoppgjør starter opp snart. I år er det enighet om at tariffavtalene skal reforhandles forbundsvist, og likelønn blir trolig et felles tema. Negotias hovedmål for 2010 er å sikre medlemmer i omstilling. Våre tillitsvalgte er viktige aktører i dette arbeidet. Gjennom dialog og forhandlinger med ledelsen kan tillitsvalgte påvirke hvordan omstilling gjennomføres og hvilke prinsipper som skal råde. Ingen kommer utenom forandringer, men omstillinger blir mindre utfordrende hvis vi forbereder oss sammen. Finn gode og stabile løsninger på omstilling før tiltakene er nødvendige. Start dialogen i dag. Lag skriftlige, gjensidige avtaler som sikrer at huset står når grunnmuren slår sprekker. Bli enige om hvordan omstilling skal skje. Og gjør det før det er for sent. Og ikke minst - lykke til med reelle lokale lønnsforhandlinger. Arnfinn Korsmo første nestleder

5 Historisk avtale Negotia og LO-forbundet Handel og Kontor inngikk 17. februar en historisk samarbeidsavtale. Målet er å stå styrket på vegne av medlemmene overfor våre felles motparter, sier forbundslederne Inger Lise Rasmussen og Sture Arntzen. TEKST OG FOTO: TERJE BERGERSEN Negotia og HK har hatt et samarbeid gjennom flere år, men dette er første gang de to forbundene formaliserer kontakten gjennom en forpliktende avtale. Samarbeidet handler både om å samle interessene i forhold til tariffkrav og -strategier, og å styrke posisjonen som de dominerende forbundene for funksjonærer i privat sektor. Felles styrke - Vi registrerer en økt interesse fra flere hold om å organisere funksjonærgrupper. Vi mener derfor at dette samarbeidet er nødvendig for å sikre og styrke organisasjonstilbudet til gruppene som Negotia og HK representerer. Jeg understreker at dette ikke innebærer noen intensjon om sammenslåing. Dette er et praktisk, tariffmessig samarbeid. Avtalen tydeliggjør samarbeidet rundt tariffrevisjonene og skal utvikles på områder der begge forbund har interesser, sier Negotias forbundsleder Inger Lise Rasmussen. Forbundsleder Sture Arntzen i HK fremhever at avtalen innebærer en mulighet til økt styrke i forhold til motpartene. Koordinerer interessene. - Avtalen tydeliggjør samarbeidet rundt tariffrevisjonene og skal utvikles på områder der begge forbund har interesser, sier Inger Lise Rasmussen og Sture Arntzen. - Avtalen innebærer at vi vil holde en god dialog på de arenaene vi møtes. Vi har de samme utfordringene. Et ryddig samarbeid mellom Negotia og HK vil gjøre oss bedre rustet i forhandlingssituasjoner og motvirke at vi blir spilt ut mot hverandre av motparten. Det vil gi oss større mulighet til å oppnå gode vilkår for medlemmene, mener Arntzen. Handel og kontor var representert på Negotias tariffkonferanse i januar, og Negotia vil på samme måte delta på en tilsvarende samling i HK første halvdel av mars. Avtalen innebærer videre at det skal avholdes faste kontaktmøter mellom forbundene sentralt, hvor både saksbehandlere og representanter fra den valgte ledelsen i begge forbundene deltar. Forbundene vil fortløpende vurdere felles konferanser, kurs og utredninger når dette anses hensiktsmessig. Begge forbund er også tilsluttet UNI Global Union, og vil utvikle det internasjonale samarbeidet. Fortsatt konkurrenter Spørsmålet om avtalen endrer konkurransesituasjonen mellom HK og Negotia, besvares på denne måten: - Det at vi er konkurrenter har noen ganger blitt brukt mot oss, det kan avtalen motvirke. Vi er likevel fortsatt konkurrenter, men vervevirksomheten vi driver skal i hovedsak rettes mot uorganiserte arbeidstakere og ikke hverandres grupper, sier Arntzen. - Vi er veldig klar over at vi organiserer medlemmer på de samme områdene og er enige om at vi skal oppføre oss ordentlig overfor hverandre, og ikke tråkke i hverandres bed, supplerer Rasmussen. Om den nylig inngåtte avtalen på sikt kan føre til noe mer enn bare tariffsamarbeid, kan Rasmussen og Arntzen ikke si noe konkret om. - Det ligger ingen intensjoner om noe mer enn det avtalen sier. Hva framtiden vil bringe er umulig å vite. Det som vil stå i sentrum for oss er hva medlemmene er best tjent med, sier de to. 5

6 Klubb på grensen Det begynte med ei brakke ved grensepasseringen på svensk side av Svinesund for noenogførti år siden. Nå er det et multinasjonalt konsern, stasjonert i sju europeiske land med nærmere 400 hundre ansatte. Negotia-klubben i selskapet teller 72 medlemmer og er i godt driv. TEKST OG FOTO: TERJE BERGERSEN Vi snakker om tollspedisjonsfirmaet KGH Customs Services, og vi snakker først og fremst om den delen av selskapet som nå er stasjonert på norgessiden av Svinesund. Det er nemlig der Negotia-klubben befinner seg, som ble etablert for 11 år siden da noen av de ansatte mente det ville være klokt å organisere seg. På de tre arbeidsstedene i det aktuelle området er det bortimot full oppslutning om klubben. Full fart Siri Rugaas er leder for denne gruppa av medlemmer nederst i Østfold fylke, bokstavelig talt helt på grensen, mot Sverige. Der hvor mesteparten av tungtransporten fra kontinentet ruller inn i landet. Rugaas og resten av klubbstyret tar seg tid fra en travel arbeidsdag for å fortelle magasinet litt om hvordan de har det på jobben og hva de legger vekt på i klubbarbeidet. - Vi jobber skift og er bemannet 24 timer i døgnet. Det er full fart her, me-e-get travelt, sier Rugaas, mens kollegene nikker. Et tusentalls biler passerer Svinesundbrua og inn i Norge daglig, med ymse varer som skal fortolles og klareres. Flere hundre av dem er innom KGH. Ikke alt går like glatt på skinner - Det er jo alt mulig som kommer. Store og små biler, med alt av varer som skal leveres til forskjellige norske firmaer. Noen har alle tollpapirer i orden, og da går det jo greit. Men det er mange som ikke har papirene sine i orden i det hele tatt. Da blir det mye arbeid og noen ganger mye venting for sjåførene. - Det hender at sjåfører blir stående her på grensa i flere dager. De som har store, moderne biler sover i dem og klarer seg vel greit. Det er verre med dem som kommer i mindre kassevogner og kjøretøyer som absolutt ikke er egnet for overnatting. Forholdene ved Svinesund er ikke noe godt tilrettelaget for sånne situasjoner, det er lite tilbud. Vi har ofte vondt av sjåførene som blir stående lenge før de kommer seg videre, medgir klubbledelsen i Negotia KGH. Språkbarrierer En tilbakevendende barriere i hverdagen for de KGH-ansatte, er språk og kommunikasjon. Svensk og norsk dominerte blant sjåførene for noen år siden. Nå blir det flere og flere andre nasjonaliteter. Østblokkland er rikelig representert, og ofte er det så som så med engelskkunnskapene blant disse. - Det går faktisk med veldig mye tid rundt dette med språk. Grensespedisjon er et spesialisert yrke. Det er mange dokumenter i omløp. Mye å holde orden på for oss som jobber med dette, og tilsvarende for dem som frakter varene inn og rundt i landet, altså sjåførene. Seniorpolitikk Dette leder samtalen vår over på et tema KGH-klubben har på 6

7 agendaen til det kommende lønnsoppgjøret. Et vell av dokumenter og tollsatser og ikke minst stadige endringer i dette landskapet, gjør at det blir stadig mer krevende å henge med i arbeidshverdagen. Rugås og styrekollegene har ambisjoner om å få etablert en skikkelig seniorpolitikk i bedriften. - Dette har vi ikke jobbet systematisk med tidligere. Vi tok det opp som et tema ved lønnsoppgjøret i fjor, men da ble det utsatt. Det er nå flere av de ansatte som er kommet opp i voksen alder, for å si det sånn, og derfor blir seniorpolitiske tiltak mer aktuelt. Det handler om tilpasning av arbeidstid, eventuelt ekstra fritid og de tingene. Men også oppmerksomhet rundt selve arbeidet. Endringstakten øker på alle fronter, og tilrettelegging av jobben blir viktigere både for den enkeltes trivsel og mestring, og for den generelle effektiviteten. - Vi har temaet seniorpolitiske tiltak til diskusjon i klubbstyret nå, og kommer til å ta det opp i forhandlingene til våren. Det er også dialog med ledelsen rundt dette. Det er viktig at vi blir enige om noe som kan forankres godt på begge sider. Hensikten er jo å skape noe som har gjensidig verdi. Differensiert lønnssystem? Et annet sentralt område er lønn, KGH intet unntak. Til nå har partene levd med et enhetlig lønnssystem med ansiennitetsstige, et bortimot flatt stillingssystem hvor antallet år på baken i firmaet har hatt mest å si for hvor mye som hver måned dumper inn på lønnskontoen. - Vi har derfor bare forhandlet generelt tillegg, som er gitt til alle. Nå er vi i gang med å utforme et mer differensiert system Søker mer kompetanse. Styret i Negotia KGH ved Svinesund har godt grep om klubbdriften, og de søker mer kompetanse og inspirasjon til å bli enda bedre. Fra venstre, leder Siri Rugaas, nestleder Sverre M. Johannessen og styremedlemmer Carl Eric Krieg og Vigil Sørlie. (Styremedlem Renate Bentzen var ikke til stede da bildet ble tatt). med forskjellige stiger og mer åpning for individuelle tillegg. Det er en naturlig utvikling. Vi har jo etter hvert flere stillingstyper her som ikke er direkte knyttet til arbeid med grensespedisjon, for eksempel økonomi og IT. Målet er å få på plass dette til årets lønnsforhandlinger Det blir spennende å prøve ut noe nytt, som også er mer i tråd med lønnsbestemmelsene i tariffavtalen vi er omfattet av. Sving på klubbdriften De fire mener å ha skapelig sving på klubbdriften for tida. Faste styremøter, tett kontakt med 7

8 Hektisk og levende miljø. Kontoret til KGH ved Svinesund er bemannet 24 timer i døgnet, sju dager i uka. Helt til venstre, Kristin Kalgraff Berge, som for øvrig er styremedlem i Negotia avdeling Borg. De øvrige fra venstre, Sverre M. Johannessen, Carl Eric Krieg, Vigil Sørlie og Siri Rugaas ledelsen og minst ett arrangement for medlemmene i året, er noen av ingrediensene i suksessformelen. - Styret møtes fast en gang i måneden, sier Rugaas. - Da drøfter vi både saker vi jobber med over tid og ting som fortløpende spilles inn til oss av medlemmene. Faste møter og god aktivitet i styret er viktig. Og det samme når det gjelder kontakten med ledelsen. Vi forholder oss til vår stedlige daglige leder her på Svinesund i drøftingsmøter og forhandlinger. Det fungerer fint på alle måter, ryddig og åpent. Vi er jo ikke enige i alt, men sånn er det jo. Det blir å gi og ta, finne løsninger i fellesskap. Kontormiljøet hos KGH er av typen gruppevis åpent. Vi ser ikke ett kontor med bare en person, bortsatt fra sjefens da. De sitter for det meste sammen i klynger på tre og fire. Det slår oss at det må være uvanlig mange ansatte pakket sammen på lite areal i den enkle bygningen. Men atmosfæren er det tilsynelatende ingenting å si på. Det er blide fjes på alle kanter, som tydeligvis er fullt klar over at Negotia magasin er på besøk. Smil og latter og spøk sitter løst. Det virker hektisk, dynamisk, og harmonisk på en gang. I et så tett og levende miljø hvor alle er med i klubben er det kanskje ikke så påtrengende behov for formelle medlemsmøter? - Vi har møter i forkant av lønnsoppgjør, og når det er større ting, men ikke faste medlemsmøter. Men vi pleier å ha minst ett arrangement for medlemmene i året. Da hyrer vi gjerne inn en foredragsholder. Sist vi hadde en sånn kveld var i november. Da fikk vi håndballtrener Karl Erik Bøen hit for å snakke om lagarbeid. Det var engasjerende. Nesten 40 medlemmer deltok. Veldig bra, synes vi. Og så var det en liten fest etterpå, sier Siri Rugaas. - Det neste arrangementet ev denne typen planlegger vi å ha i løpet av mars. Da skal vi ha pensjon på programmet. Og så må vi jo få med at vi de siste fem årene har hatt juleverksted for medlemmer med barn og barnebarn. En veldig hyggelig tradisjon som mange er med på, og som vi absolutt tenker å videreføre. Vekstpotensial Klubbstyret er også opptatt av egenmotivasjon og påfyll for at de skal fungere godt sammen som et team. De har sendt søknad til «treprosenten» i forbundet med forespørsel om støtte til dette nå i år. - Hittil har vi brukt penger på medlemsarrangementer. I år har vi lyst til å bruke midler på et styreseminar. Vi trenger kompetanse og inspirasjon til å stå på videre. Det er mange utfordringer å takle for oss som går foran og drar lasset. En av utfordringene er kanskje medlemsvekst? Det er jo et betydelig potensial der ute - På de tre avdelingene her ved Svinesund er det god oppslutning. Noen innenfor IT står utenfor, ellers er de fleste med. Men det er jo mer å ta av. Folk fra Negotias administrasjon har hatt møter med noen av de andre avdelingene, men de har ikke tatt steget og meldt seg inn ennå. Jeg tror vi vil tjene på å bli 8

9 flere, sånn at de ansatte i større grad får én samlet stemme opp mot bedriftens ledelse. Vi får se om vi får lagt en slagplan for å rekruttere flere. Reddet to medlemmer Det var et bestemt utgangspunkt for at magasinet ønsket å lage reportasje hos KGH-klubben nå i vinter. Det har å gjøre med en liten omstilling som nylig er gjennomført. Deler av økonomifunksjon er flyttet til Sverige, og det førte til at fire medlemmer ble sagt opp. Aktivt klubbarbeid reddet to av dem. - Vi klarte gjennom forhandlinger å få til at to av de oppsagte får fortsette fram til AFP-alder, altså 62 år. Det innebærer at den ene blir her til høsten 2010, og den andre til våren Vi fikk ikke gjort noe for de to andre, men det var veldig hyggelig å kunne hjelpe de to som nærmer seg pensjonsalderen til en bedre utgang på et langt og aktivt arbeidsliv, sier Siri Rugaas. Negotia KGH Generelt Klubb med 72 medlemmer. Medlemmene fordelt på tre avdelinger ved Svinesund. Etablert i Styre med fem medlemmer. Har plass i selskapets konsernstyre. Daglig klubbarbeid og aktiviteter Tett kontakt med ledelsen, drøftinger, forhandlinger. Minst ett medlemsarrangement per år, pluss fast juleverksted. Aktuelt Har nylig gjennomført en liten omstilling hvor to oppsagte fikk beholde jobben. Utformer nytt lønnssystem og jobber med seniorpolitikk. KGH Customs Services Et av Scandinavias ledende selskaper innen fortollingsbransjen. Cirka 360 ansatte. 18 kontorer i sju land Norge, Sverige, Danmark, England, Nederland, Belgia og Tyskland. Årlig omsetning: 40 millioner Euro. Kilde: Vellykket temakveld og juleverksted Lørdag 21. november arrangerte klubbstyret i KGH seminar med middag for sine medlemmer. Etter lang tids planlegging og søknad om 3 prosent-midler fra forbundet ble denne temakvalden en realitet. Vi hentet inn Karl Erik Bøhn som ekstern foredragsholder. Han er tidligere landslagsspiller, og trener i dag et av verdens beste kvinnelige håndballag, Larvik HK. Hensikten med foredraget var å få motivasjon rundt dette med å stå sammen og dra i samme retning, mye av det samme som lagidrett er avhengig av for å ha suksess. Kommunikasjon og samspill for å bli best mulig innen sitt område, for så å spille på samme lag, er noe som også gjenspeiler filosofien i mange bedrifter i dag. Etter det interessante foredraget ble det servert middag, og det ble også anledning å ta seg en svingom utover kvelden. 40 medlemmer var med, og det må anses å være bra for en klubb som teller 72 totalt, særlig når vi tar i betraktning at flere var på jobb grunnet skiftarbeid i bedriften. Klubbstyret er veldig fornøyd med arrangementet og tar sikte på gjentakelse med nytt tema på et senere tidspunkt. I tillegg har klubben arrangert juleverksted for de minste, noe som opp gjennom åra har blitt en tradisjon for oss her i KGH. Der ble det som vanlig klippet og limt for å lage fine juledekorasjoner til mor, far og besteforeldre. Mvh for klubbstyret Sverre 9

10 Likelønnsarbeidere i bryggeribransjen Likelønn seiler opp som et aktuelt tema i årets tariffoppgjør. Ved Aass Bryggeri i Drammen har Negotia-kubben gjort et nybrottsarbeid på dette området, som mange burde ta lærdom av. TEKST OG FOTO: TERJE BERGERSEN - Dokumentasjonen betyr alt for å få gjennomslag. Det er helt avgjørende for resultatet å jobbe systematisk og målrettet. Og så må man ha tålmodighet, for det tar tid. Wenche Bjelland og Bente Jakobsen er tillitsvalgte for de rundt 30 Negotia-medlemmene ved det tradisjonsrike ølbryggeriet Aass i Drammen. Siden tidlig på totusentallet har de stått på for å utjevne urettmessige forskjeller i lønningene blant de ansatte. Lønn for strevet fikk de bokstavelig talt da partene ble enige om en ekstra likelønnspott, som ble delt ut over to år. Arbeid av lik verdi - Det handler ikke slavisk om lik lønn for identisk arbeid. Stillingene kan være forskjellige. Poenget vårt har hele tiden vært at det skal være lik lønn for arbeid av lik verdi, altså der hvor ansvarsforhold og krav til faglig kompetanse er sammenliknbart, sier de to. Det langsiktige likelønnsarbeidet ved Aass begynte med en systematisering av lønnsvurderinger og lønnssamtaler. - Før hadde vi ingen kontroll med hva som lå til grunn for bedriftens vurderinger når de individuelle lønnstilleggene ble fordelt, sier Bente Jakobsen. - Vi begynte derfor med å utvikle et systematisk vurderingssystem. Dette innebærer at man blir vurdert etter like kriterier, og at vurderingene kommer fram i lønnssamtaler mellom leder og den enkelte ansatte. Den enkeltes score i lønnsvurderingsskjemaet danner grunnlaget for det individuelle tillegget vedkommende får i lønnsoppgjøret. Systemet gir samsvar mellom de tilleggene som gis og det som er nedfelt i vurderingsskjemaene, og like viktig det gir konsistens i fordelingen. Grundig dokumentasjon Da de tillitsvalgte begynte å jobbe ordentlig med dette, oppdaget de etter hvert at det var en del ting som ikke stemte helt på lønnsfronten. - Vi begynte å se på hvilke kompetansekrav som gjaldt for forskjellige stillingskategorier, og lagde en omfattende dokumentasjon. Deretter sammenliknet vi stillinger og lønn. Det ga noen overraskelser, både for oss og bedriftsledelsen. Vi fant tydelige forskjeller i lønningene mellom for eksempel regnskap og salg. Lønnen til en regnskapsmedarbeider var gjennomgående vesentlig lavere enn hva en selger tjente, til tross for at vi kunne dokumentere likeverdige ansvarsforhold og krav til kompetanse. Hos Aass er det sånn at alle ansatte i regnskapsavdelingen for tiden er kvinner mens de fleste som driver med utesalg er menn. Forskjellene som ble avdekket var i de verste tilfellene om lag i mennenes favør, og vi snakker altså fortsatt om stillinger med arbeid av lik verdi, med likeverdige ansvarsforhold og krav til faglig kompetanse. Den grundige dokumentasjonen gjorde at bedriftsledelsen innså at det eksisterte urimelige lønnsforskjeller. Likelønnspott En konkret gjennomgang av stillinger og lønnsinnplassering avdekket at ni kvinner var underbetalt. Negotia-klubben forhandlet fram en likelønnspott på kroner som ble fordelt på disse over en periode på to år. - Bedriften hadde nok tidligere en holdning om at lønnskjevheter som dette skulle rettes opp i de ordinære lønnsforhandlingene. Men det fører jo bare til et totalt sett dårligere oppgjør, og at man likevel drar med seg de urimelige forskjellene videre. Denne likelønnspotten ble holdt helt utenom de øvrige forhandlingene, presiserer Wenche Bjelland. Tilleggene den enkelte fikk fra 10

11 Uttelling. Tillitsvalgte Wenche Bjelland og Bente Jakobsen dokumenterte kompetansekrav og sammenliknet stillinger og lønn og forhandlet fram en lokal likelønnspott på kroner. potten ble også gitt før tilleggene i de ordinære oppgjørene, slik at grunnlaget for årets generelle prosentuelle tillegg ble tilsvarende høyere. Alle de ni ble også behandlet på helt vanlig måte i det ordinære lønnsoppgjøret, med lønnssamtale og vurdering for individuelle tillegg. legges til grunn. - Det er veldig vanlig at kvinner i barselpermisjon kun får det generelle lønnstillegget. Vi er veldig fornøyd med særavtalen her ved Aass som sier at disse skal være med i lønnsoppgjøret på vanlig måte, sier de to Negotia-tillitsvalgte. Grundighet, systematikk, dokumentasjon og en god porsjon tålmodighet er stikkordene Jakobsen og Bjelland anbefaler andre å støtte seg til i likelønnsarbeidet på bedriftene. Barselpermisjon En annen kjent faktor som gjør at kvinner ofte blir hengende etter lønnmessig, er barselpermisjonen i forbindelse med fødsler. Også den utfordringen har man løst ved Aass Bryggeri, og det er de tillitsvalgte med rette stolte av: - Alle som er i barselpermisjon har rett til lønnssamtale, og skal komme i betraktning som alle de andre. Hvis permisjonen faller ut sånn at det er lite tid å vurdere på for det aktuelle året, skal samme vurdering som året før «Aass-modellen» Her er en huskeliste for dem som vil ta tak i likelønnsspørsmålet ved sin bedrift, slik Negotia-klubben ved Aass Bryggeri har gjort. Hovedmålet er lik lønn for arbeid av lik verdi. 1. Utvikle og iverksette system for lønnsvurdering og lønnssamtaler. 2. Gjennomføre stillingsvurderinger. 3. Dokumentere ansvarsforhold og krav til kompetanse for ulike stillinger og gjøre sammenlikninger. 4. Bruke dokumentasjonen og sammenlikningene til å påvise eventuelle urimelige lønnsforskjeller. 5. Forhandle med ledelsen om likelønnspott for utjevning av dokumenterte skjevheter. 6. Forhandle fram avtale som sikrer ansatte i barselpermisjon full deltakelse i de ordinære lønnsoppgjørene 11

12 SSB-forsker om framtidens økonomi: Norge har alle mu - Det er høyt kunnskapsnivå og stor kreativitet i Norge. Vi kan være konkurransedyktige på mange områder i næringslivet. Men vi trenger ikke nødvendigvis tjene så mye av pengene våre på tradisjonell tungindustri. TEKST OG FOTO: TERJE BERGERSEN Erling Røed Larsen er seniorforsker i Statistisk Sentralbyrå (SSB). Han mener Norge har alle muligheter til å klare seg riktig godt i årene som kommer. Og da tenker han ikke på det at vi for tiden vasser i finanser pumpet opp fra havbunnen under Nordsjøen og kommer til å gjøre det noen tiår framover også. Nei, han mener vi har kunnskap og samfunnsmessige kvaliteter i dette landet som kan bringe oss trygt videre uten hjelp fra oljeforekomstene. Det gjelder bare å utnytte mulighetene på den rette måten. For å eksemplifisere hvordan vi ikke bør gjøre det, går han til vårt nærmeste naboland - Ta Sverige. De har en industriprofil som er altfor lik Kinas. De lager biler og mobiltelefoner, men det sier seg selv at det blir vanskelig for svenskene å komme godt ut av den konkurransen. Sverige, og også Finland, er noe mer tradisjonelle industriland som til tider har klart seg svært bra. Men nå lider de av at satsingen likner for mye på det som tilbys fra land som åpenbart kan produsere det samme til en billigere penge, og begge landene har i dag rundt ti prosent arbeidsledighet. Vinner på kreativitet - Norge må gjøre det annerledes. Vi må i stedet produsere det Kina og andre fremadstormende land trenger og her er olje viktig, selvsagt, men også andre energiformer og råvarer. Vi kan eksportere frakttjenester og en rekke andre tjenestetyper. Vi kan eksportere softwareløsninger for iphone-applikasjoner, knuse tall, bli gode på finansielle innsikter som for øvrig også er gunstig for Erling Røed Larsen Seniorforsker i Statistisk Sentralbyrå. Doktorgrad i økonomi fra University of California, Berkeley. Har forelest ved BI og Universitetet i Oslo i flere år, og publisert artikler i internasjonalt anerkjente fagtidsskrifter. Han er også forfatter av tre populærvitenskapelige bøker om økonomi, inkludert «Alt du vil vite om samfunnsøkonomi». forvaltningen av oljeformuen - ta patenter i kunnskapsøkonomien og vinne fram farmasøytiske vaksiner. Det å eie en idè er alltid gunstig, og særlig når framstillingsformer blir billigere. Røed Larsen minner om at Norge er langt framme teknologisk. Og han har sin egen originale teori om at vi er i besittelse av en viktig del av vinnerkonseptet takket være stor kreativitet. - Norge ligger ikke på topp når det gjelder kunnskaper i realfag. At mange land scorer bedre enn oss i matematikktester, er et faktum. Men jeg mener vi tar det igjen, og kanskje vel så det, på kreativitet. Dette har jeg opplevd selv som økonomistudent på Berkeley-universitetet i California. Jeg gikk der sammen med folk fra Sør-Korea og Kina, som var superskarpe i for eksempel matte. Men jeg klarte å henge med dem fordi jeg kunne tenke alternativt, se løsninger fra en annen vinkel, stille spørsmål til lærerne, være skeptisk, gruble på nye varianter. Mange av studiekameratene mine kom fra autoritære land, hvor man læres opp til å gjøre nøyaktig som man blir bedt om. De hadde jerndisiplin, men ikke like mye rom for egne tolkninger. Det er her seniorforskeren kommer til poenget med det kreative, noe vi nordmenn får som følge av å vokse opp i et land med mye frihet og stor åpenhet. En 12

13 Styrke i kreativ tenking. - Vi er vant til at det er lov å stille spørsmål i dette landet. Det skaper grunnlaget for kreativ tenking som er helt avgjørende for å skape nye produkter, sier seniorforsker Erling Røed Larsen i SSB. skoledisiplin som er løsere i kantene, et samfunnssystem med mindre respekt for autoriteter. Det har ikke bare sin pris, det har sine gunstige virkninger også? - Jeg mener det. Vi stiller spørsmål i dette landet. Vi er vant til at det er lov å stille spørsmål, helt fra vi er små. I barnehage, skole og ellers i livet. Det skaper grunnlaget for kreativ tenking som er helt avgjørende for å skape nye produkter, sier Røed Larsen. - Det er klart vi trenger faktakunnskaper og matematiske innsikter også, la oss verken underslå eller undervurdere det. Mitt poeng er at begge deler er nyttige, ikke kun det siste. Japansk kopiindustri Eksemplet med Japan er nærliggende. Japanerne bygde opp en imponerende industri etter krigen, for en stor del basert på kopiering. Japanerne lagde om igjen det vestlige land hadde utviklet før dem. Biler og motorsykler, stereoutstyr, musikkinstrumenter og det meste man kan tenke seg egentlig. De produserte og solgte billigere, så lenge det gikk. - Fra et beskjedent nivå på brutto nasjonalprodukt per capita (per hode/person, red. anm.) ble de en av de største og beste økonomiene i verden i løpet av år. Men det var en industri hvor en god del var basert på kopiering, eller mer presist innhenting av forsprang, og ikke kun selvutviklet patentering. - Det viste seg at produktene deres ofte var overlegne på kvalitet og varighet, så ingen skal underdrive prestasjonene, men det er likevel en observasjon at økonomien ikke var så omstillingsdyktig. De klarte ikke å avvikle bedrifter og sektorer som ikke leverte. For etter år stoppet det opp, ikke sant? Det fungerte ikke i lengden å ha suksess bare på å lage gode kopier uten tilstrekkelig omstilling av næringslivet. - På 80-tallet var Japan forbildet for alle, og amerikanerne valfartet dit for å lære. Japanerne kjøpte opp Rockefeller Center og nærmet seg maktens tinde. Nikkei-indeksen (japansk børs, red. anm.) nådde nesten rett før nyttår 1989, så vidt jeg husker, og nå er den vel omtrent på en fjerdedel av dette. Fra å være helt i toppen, gikk Japan 13

14 ned i en økonomisk bølgedal som har vart nesten fram til i dag. Røed Larsen presiserer at han forenkler voldsomt på dette punktet. For Japans problemer er sammensatte, og landet er fremdeles førende på utvikling av en rekke produkter. - Men det er også en observasjon at de ikke er så fleksible, omstillingsdyktige og nytenkende som amerikanerne. USA gjenfødes jo omtrent hvert tredje tiår, etter store kriser kommer de imponerende tilbake. Imidlertid må vi ikke avskrive japanerne. Med deres humankapital, teknologikompetanse og organisasjonstalent vil de være med i ledelsen. Det blir uansett spennende å følge. Mitt tips er at Japan vil lære omstillingsdyktighet av USA. En base av tungindustri Deler av den tradisjonelle industrien i Norge har det tøft for tiden. Aluminiumsverkene sliter med å holde hodet over vannet. Kostbare CO2-kvoter og uforutsigbare kraftpriser er mer enn fjerne spøkelser. Det er harde realiteter som i dag truer mange arbeidsplasser og etablerte samfunn i distriktsnorge. Spørsmålet er om det er verdt å kjempe for å beholde noe av dette, om det har varig livets rett, eller om det er best at kapitlet med tungindustri i vårt langstrakte land blant fjord og fjell får tikke mot sin ende i fred? - Jeg tror det er riktig at vi beholder noe av den tradisjonelle industrien. Faren ved å bygge ned for kraftig, er at utviklingen er vanskelig å reversere. Det er mye kompetanse knyttet til denne virksomheten, som er viktig å videreføre. Det handler om teknologi og kunnskap som har smitteeffekt også til andre områder. Du kan si det er en myte at et land må ha en tungindustri som produserer konkrete, håndfaste ting som for eksempel aluminium. Men det er ikke uten grunn heller. Å opprettholde en base av tungindustri representerer en eksportrettet plattform, og det er gunstig å ha en sektor som mestrer vanskelige oppgaver; det er en slags forsikringspolise. - Den berømte professoren Jeffrey Sachs lanserte hypotesen om at ressursfunn i mange land ødelegger økonomien, fordi det bidrar til å knekke den delen av økonomien eller sektoren som driver vekst. Han kunne ikke bevise hva den var, men han hadde hypoteser. Kall den sektoren gjerne for «den magiske x». Hva er den så? Sachs trodde det var eksportrettet industri og entreprenørskap. I en slik sektor lærer man å lære, og det smitter via spillovereffekter og ringvirkninger. Det danner kunnskapsklynger som også finner på og opp andre ting. Billige kunnskapsarbeidere SSB-forsker Erling Røed Larsen peker på et annet forhold hvor han mener Norge har et fortrinn og som gjør oss konkurransedyktig: Vi har billige kunnskapsarbeidere! - Billige arbeidere er dyre i Norge, men dyre arbeidere er billige. Altså, de hodene med stor kunnskap i Norge tjener mye mindre enn i utlandet. Dette interessante forholdet skyldes at vi har et sammenpresset lønnssystem her. Det er liten avstand mellom dem som tjener lite og dem som tjener mye selv om vårt gjennomsnitt ligger høyt. For å nevne et egenopplevd eksempel igjen Jeg har en studiekamerat som nå jobber på Wall-Street og en annen som jobber i San Francisco. Han siste tjener tre ganger så mye som meg, og han første antakelig enda mer. Røed Larsen kunne gjort som studiekameratene, blitt i USA og tjent mer. Haken er en ufleksibel arbeidstid så det holder, tilgjengelighet til alle døgnets tider, Engasjert. I aksjon under foredrag for Negotia-tillitsvalgte på konferansen Tariff 10. minimalt med det vi kaller et normalt liv. Et rotterace, prestasjonspress og hyperstress. - Jeg liker jo å være i Norge. Det vanlige livet, tid til familien. Jeg jobber for å leve, ikke omvendt. Og jeg er ikke alene om å tenke sånn. Norge fostrer masse høykompetente folk som er interessert i å bli i landet og bruke kunnskapene sine her. Og ikke minst kreativiteteten? - Nettopp. Vi er vanvittig heldige her. Vi har en arbeidsledighet på 3 prosent og har gått ganske elegant klar av finanskrisa. Det fins lommer av norsk økonomi som har det tøft akkurat nå, men stort sett går det bra, og vi har som sagt alle muligheter. Det er masse håp. 14

15 Hardt presset aluminium Aluminiumsverket Søral på Husnes har gått for halv maskin i omlag et år, i første omgang som et utslag av finanskrisa. Uforutsigbar kraftpris og CO2-kvoter bidrar ytterligere til en usikker fremtid. TEKST OG FOTO: TERJE BERGERSEN Aluminiumsindustrien fikk en trøkk i kjølvannet av finanskrisa. Etterspørselen sank dramatisk på kort tid, og mange verk har vært nødt til å nedskalere produksjonen. Hjørnesteinsbedriften Søral på Husnes i Sunnhordland stengte den ene elektrolysehallen i mars i fjor, og kuttet dermed produksjonen med 50 prosent. Men det er ikke lenger finanskrisa som gjør fremtiden usikker for aluminiumsverkene i Norge. Metallprisen har steget betydelig, og etterspørselen vil i følge beregninger øke kraftig på verdensbasis i årene som kommer. Det største problemet for denne industrien nå er prisen på kraft og nye regler for CO2-kvoteplikt for fabrikkutslipp fra Fram til og med 2012 er aluminiumsindustrien fritatt for kvoteplikt på grunn av fare for såkalt karbonlekkasje. Delvis stengt. Fagforeninger på omvisning i den delvis stengte fabrikken hos Søral. Foran Negotias første nestleder Arnfinn Korsmo (t. v.) i samtale med Sørals direktør Per Øyvind Sævartveit. I mellom de to, tillitsvalgt Laila Blokhus. CO2-påslag Når det gjelder kostnadene for kraftforbruket, så har SØRAL gått fra et system med regulerte og forutsigbare priser til en situasjon hvor 90 prosent av verkets kraftbehov i dag er dekket gjennom rene kommersielle avtaler. - Problemet ligger ikke i konseptet med å betale markedspriser, men i at europeiske og nordiske markedspriser for kraft inneholder et CO2-påslag tilsvarende kvotekostnadene for kullkraft. Ingen andre steder i verden har per i dag etablert noe tilsvarende system. Dette framstår dermed som en betydelig særkostnad for europeisk prosessindustri. Dette sier Per Øyvind Sævartveit, direktør ved Søral. Når de norske verkene etter hvert får atskillig høyere produksjonskostnader spørs det om det er mulig å drive konkurransedyktig, målt opp mot land som produserer med billig, forurensende kraft - uten CO2-kvoter å betale. - Resultatet kan bli at norsk prosessindustri flyttes ut med tap av norske arbeidsplasser og, ikke minst, høyere globale CO2-utslipp som resultat, sier Sævartveit - Må presse på EU Ledelsen og de tillitsvalgte ved Søral har lenge vært i dialog med myndighetene om denne utfordrende situasjonen, og inviterte rett før jul representanter for fagforeningene ved bedriften til informasjonsmøte. Laila Blokhus er tillitsvalgt for de 12 Negotia-medlemmene ved Søral. Hun sier dette om situasjonen ved utgangen av februar: - Det er fortsatt bare halv produksjon her, og jeg kjenner ikke til noen planer om at den skal øke med det første. Markedet er ikke stabilt nok ennå. I tillegg mangler vi kraft fra 2013, og det er uavklart med CO2-kvotene. Direktør Sævartveit legger til følgende: - Det er ingen uenighet om situasjonbeskrivelsen og urimeligheten i at norsk industri belastes med CO2-kostnader via kraftregningen for utslipp som faktisk ikke finnes. Myndighetene må bruke de mulighetene som finnes og presse på EU for en snarlig løsning som muliggjør en langsiktig videreutvikling av prosessindustrien i Norge. Søral har rundt 380 ansatte. Over halvparten er berørt i form av permitteringer etc. 15

16 Gjør deg kjent med Min side Fra årsskiftet ble det klart for funksjonen Min side på Det er viktig at alle medlemmer benytter seg av muligheten til å logge seg inn her. Jo flere som bruker Min side aktivt, desto bedre blir muligheten for at Negotia til en hver tid har et godt oppdatert og kvalitetssikret medlemsregister til beste for hele forbundet. På slutten av 2009 tok Negotia i bruk det nye medlemssystemet - Visma CRM. Dette systemet, som gir muligheter for integrering av flere tilknyttede funksjoner som faktura og regnskap, er knyttet opp direkte mot Min Side. Det betyr at i samme øyeblikk som medlemmer og tillitsvalgte oppdaterer data via Min side, vil medlemssystemet automatisk være oppdatert med de nye opplysningene. Dette vil gi Negotia et medlemssystem med bedre oversikt og kvalitetssikrete data. Hva finner du innenfor Min side? Inne på Min side finner du nyttige tjenester for deg som medlem. For eksempel Alt om arbeidsliv, CV-hjelpen og Privatrettslig førstehjelp. Og du kan melde deg på Negotias kurs, få oversikt over hvilke kurs du har deltatt på og endre grunnleggende medlemsopplysninger om deg selv, for å nevne noe. Tillitsvalgte får i tillegg mulighet til å ta ut lister over «sine» medlemmer. Slik gjør du for å komme i gang: 1. Gå til siden på internett. Klikk på Få brukernavn/passord i menyvalget på venstre side (valg nr. fem ovenfra). 2. Du vil der få beskjed om å skrive inn e-postadressen din. Dersom vi har denne registrert hos oss allerede, vil systemet sende deg et passord til den oppgitte e-postadressen. Dette passordet kan være litt «kryptisk» og vanskelig å lese. Den beste måten å få med det korrekte passordet på er derfor å kopiere dette over i innloggingsfunksjonen på Min side. Dersom vi ikke har e- postadressen din registrert i vårt system, vil du få beskjed om å oppgi medlemsnummer og fødselsdato. Du vil da få tilsendt passord, og du går da videre i prosessen med å logge deg inn i punkt 1 og 2. som nevnt overfor. 3. Når brukernavn og passord er fylt riktig inn vil du være inne på Min side. 4. Det aller første du bør gjøre er å lage deg ditt eget unike passord. Når du er inne på Min side, kan du selv rette opp adresse, e-post og telefonnummer. Du vil også få tilgang til alle passordbelagte tjenester og du vil for eksempel kunne melde deg direkte på kurs. Etter hvert vil du også få tilgang til aktuell informasjon som produseres fra Negotia sentralt. Tillitsvalgte har tilgang til utvidete tjenester. Disse finnes under valget Mine verv. Dersom du ikke får logget deg inn: Hvis ikke systemet klarer å identifisere de oppgitte dataene, vil du få følgende melding: «Utilstrekkelig informasjon. Fyll inn navnet ditt, og vi vil behandle forespørselen så fort som mulig. Du vil få tilsendt en e-post med brukernavn og passord.» Når du mottar e-post følger du prosedyren som nevnt overfor i punktene 1-4. Dersom du fortsatt har problemer, send en e-post til jannecke.strom@negotia.no og vi vil hjelpe deg med innloggingen. Jannecke Strøm informasjonssjef i Negotia 16

17 fagaktuelt Nytt ferieår Feriedager med og uten tariffavtale Ferieloven gir alle arbeidstakere rett til fire uker pluss én dag ferie per kalenderår. Arbeidstakere i bedrifter som er omfattet av tariffavtale har i kraft av slike avtaler ofte krav på fire ekstra feriedager, dvs. totalt fem uker ferie per år. Også bedrifter som ikke er omfattet av tariffavtale velger ofte å gi arbeidstakerne fem uker ferie. Når skal ferien avvikles? Tidspunktet for uttak av ferie skal basere seg på enighet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Dersom enighet ikke oppnås kan arbeidsgiver, med noen unntak, bestemme ferietidspunktet. Arbeidsgiver skal i god tid før ferien drøfte fastsetting av ferietidspunktet og sette opp ferielister. Arbeidsgiver må ta hensyn til den daglige driften og tillitsvalgte må passe på at alle får ferie, hvis de ønsker det, i hovedferieperioden fra 1. juni til 31. september. I denne perioden har du krav på tre ukers sammenhengende ferie. Det er viktig at drøftinger om ferieavviklingen gjennomføres i god tid (minst to måneder) før hovedferieperioden starter. Arbeidstakere som fyller 60 år i løpet av ferieåret har krav på en ekstra ferieuke. (Ikke lenger bare arbeidstakere som fyller 60 år før 1. september i ferieåret). De kan selv bestemme når den ekstra ferieuken skal tas. Du har plikt til å varsle arbeidsgiver minst to uker før du tar ut denne uken. Nye viktige endringer i ferieloven Reglene er endret for å sørge for at arbeidstakerne tar ut, og ledere planlegger at de ansatte skal ta ut, all ferie i løpet av ferieåret. Dersom hele eller deler av ferien likevel ikke blir avviklet, kan tolv dager overføres til neste år. Det innebærer at muligheten for å få økonomisk kompensasjon for ikke avviklete feriedager bortfaller, med mindre grunnen til at du ikke har avviklet ferie skyldes sykefravær eller om du har hatt fødsels- eller omsorgspermisjon. Sykdom under ferien En arbeidstaker som har vært helt arbeidsufør i minst seks virkedager i ferien, kan kreve at et tilsvarende antall virkedager ferie utsettes og gis som ny ferie senere i ferieåret. Retten til ny ferie gjelder bare ved arbeidstakerens egen sykdom, ikke ved små barns sykdom. Kravet må dokumenteres med legeerklæring og fremsettes uten ugrunnet opphold etter at arbeidet er gjenopptatt. Arbeidstaker som blir syk før ferien begynner og som ikke gir beskjed om at han ønsker utsatt ferie senest siste arbeidsdag før ferien, mister sin rett til å få utsatt ferie. Ferie i oppsigelsestiden Du som arbeidstaker kan kreve at ferie avvikles før oppsigelsestiden utløper, dersom det ellers ikke vil være tid til å ta ferie innen hovedferieperioden, eller innenfor ferieåret hos ny arbeidsgiver. Dersom du blir oppsagt kan ikke arbeidsgiveren legge ferien i oppsigelsestiden uten at arbeidstaker samtykker, med mindre oppsigelsesfristen er på tre måneder eller lenger. Da kan arbeidsgiver legge ferien i oppsigelsestiden. Du som arbeidstaker kan motsette deg å endre tidspunkt, hvis ferien allerede er fastsatt. I ny jobb Må du ta ferie? Hvis du har byttet jobb og ikke har tjent opp rettigheter til feriepenger for hele ferieperioden, kan du motsette deg avvikling av ferie i den utstrekning feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet. Hvis du for eksempel i 2009 kun har opptjent to ukers ferie hos ny arbeidsgiver, så plikter du kun å ta ut disse to ukene i Feriepenger Den alminnelige satsen for feriepenger er 10,2 prosent (fire uker pluss én dag) etter ferieloven. Hvis du har fem ukers tariffestet ferie er satsen 12 prosent av feriepengegrunnlaget. Feriepenger skal som hovedregel betales ut når ferien faktisk avvikles. Det kan imidlertid avtales mellom ledelsen og tillitsvalgte at feriepengene betales ut samlet for eksempel i juni måned. Under langvarig sykdom opptjenes feriepenger fra NAV i inntil 10 uker (50 sykepengedager) hvert opptjeningsår. Feriepenger får du i stedet for lønn når du avvikler ferie. Størrelsen på feriepengene avhenger av hvor mye inntekt som ble opptjent året før. Vil du lese mer om detaljene, logg deg inn på Min side på her finner du oppslagsverket Alt om arbeidsliv. Mona Hermansen rådgiver i Negotia 17

18 Kynisk. For å imøtekomme etterspørsel av tjenestene velger ledelsen å fylle opp med midlertidig ansatte på de andre, gjenværende avdelingene. Dette er kynisk, mener hovedtillitsvalgt Marius Bismo. Her intervjuet av NRK under protestaksjonen 11. februar. Til venstre Hjørdis Henriksen, hovedtillitsvalgt for El og IT i fast ansatte må Bare trekvart år etter nedleggelsen på Sortland kom beskjeden om at Opplysningen 1881 også ville avvikle på Fagernes. 64 fast ansatte står uten jobb fra 1. mars, 40 av dem Negotia-medlemmer. TEKST OG FOTO: TERJE BERGERSEN Styret i Opplysningen valgte igjen å avvikle distriktsarbeidsplasser ved å nedlegge en enkelt avdeling, denne gangen på Fagernes i Valdres. De som rammes er vesentlig fast ansatte med til dels svært lang ansiennitet. - Vi er opprørt over at ledelsen i selskapet nok en gang velger å legge ned en hel avdeling med 64 fast ansatte. De som mister jobbene sine er lojale medarbeidere som har viet sitt arbeidsliv til Opplysningen. For å imøtekomme etterspørsel av tjenestene velger ledelsen å fylle opp med midlertidig ansatte på de andre, gjenværende avdelingene. - Dette er kynisk, sier Marius Bismo, hovedtillitsvalgt for Negotias medlemmer i Opplysningen. Bismo presiserer at gjennomføringen av omstillingsprosessen lokalt på Fagernes etter den endelige beslutningen, har foregått på en ryddig måte. Sammen med LO-forbundet El & IT demonstrerte Negotia utenfor hovedkontoret til Opplysningen i Oslo da konsernstyret fattet det endelige nedleggingsvedtaket 11. februar. Forbundsleder Inger Lise Rasmussen sa blant annet dette: - Det er et tankekors at vi igjen står her og protesterer, ni måne- 18

19 og ingen er tjent med det - YS og Negotia sentralt ber dere om ikke å legge ned på Fagernes! Vis at dere bryr dere om distriktene, kvinnearbeidsplassene og de fast ansatte, sa Rasmussen Men appellene om å la Fagernes bestå førte altså ikke fram. tte gå der etter at konsernstyret i Opplysningen 1881 valgte å legge ned på Sortland. Denne gangen handler det om Fagernes! Det er en realitet at det har vært trafikkfall og derav inntektssvikt i bedriften i Våre tillitsvalgte innser at noe må gjøres, men aksepterer ikke at ledelsen igjen går for å legge ned en hel avdeling før andre løsninger er forsøkt. - Vi kan heller ikke skjønne at Opplysningen ser seg tjent med igjen å være på kant med de tillitsvalgte. Ved å være på kant med de tillitsvalgte står bedriftens omdømme i ytterligere fare, Omstillingshjelp I siste halvdel av februar har forbundet brukt tid på å hjelpe de nedleggingsrammete på Fagernes. Rådgiver Rune Martinsen har hatt bistått medlemmene og hatt omstillingssamtaler med enkelte. - Når først beslutningen er tatt er det vår oppgave å se til at lover og regler og avtaler blir fulgt, og sørge for at de oppsagte får det de har rett til. Her har det vært behov å avklare en del forhold knyttet til sluttpakker, og bistå medlemmer med tilpasning av sluttpakkene til den enkeltes behov, sier Martinsen. Sluttpakkene 1881 tilbød i dette tilfellet innholder lønn i oppsigelsestiden pluss noe etterlønn, basert på alder og ansiennitet. I tillegg vedtok styret å yte et tilleggsbeløp gradert etter stillingsbrøk, med maks utbetaling på kroner ved 100 prosent stilling. Martinsen vektlegger også det at man i den vanskelige situasjonen det er å miste jobben sin, ikke graver seg ned i problemene. Bistanden til medlemmene handler også om dette. - Det er viktig å løfte blikket og prøve å se muligheter, se framover. Jeg er imponert over hvordan medlemmene på Fagernes har taklet situasjonen. Det er bitterhet, ja, og den er lett å forstå. Men, det er også mye realisme. Og så skal den lokale tillitsvalgte Reidun Gudny Veflen og hovedtillitsvalgt Marius Bismo ha honnør. De har gjort en kjempejobb, sier Rune Martinsen. Reidun Gudny Veflen har siden meldingen om at det gikk Tomme lokaler. Siste uka i februar var tillitsvalgt Reidun Gudny Veflen nesten alene på jobb. Det er surt, men livet må gå videre, sier hun. (Foto: Marius Bismo). mot nedleggelse kom i januar, prioritert å ta vare på medlemmene. Nøkternt avventende - Det er det som har vært min jobb i dette. Det er surt at Fagernes ble valgt, og vi har ikke fått noen skikkelig forklaring på hvorfor. Men livet må gå videre. Medlemmene har tatt det greit, tross alt. Prosessen med å få på plass sluttpakkene har foregått ryddig, og vi har fått den bistanden vi trengte fra hovedtillitsvalgt og Negotia sentralt, sier Veflen. Etter Sortland-nedleggelsen i fjor gikk det bare noen uker før en aktør i forsikringsbransjen overtok utstyr og flyttet inn i lokalene til Mange av de oppsagte fikk ny jobb. Ryktene svirrer om at noe liknende foregår i kullissene denne gangen. Veflen er nøkternt avventende til dette. - Det så lyst ut på Sortland til å begynne med, men det ble ikke så positivt likevel. Vi vet at én virksomhet har vært her på Fagernes og sett, og at det er snakk om fire andre som kan være interessert. Men hva det blir til av dette er uvisst, vi får vente og se. Det er viktig å tenke seg om, understreker Reidun Gudny Veflen. 19

20 Fikk påfyll av inspirasjon. Deltakere som skal «hjem» å skape aktivitet i klubbene sine. Fra venstre: Anders Sunde Bråten, Anita Myhr Berg, Tove Rønning og Bjørn Bølviken. Gjøre ting Rollespill og opplevelse som gir grunnlag for etterfølgende diskusjon. Ut på gulvet. Lite forelesning, mer aktiv involvering av deltakerne. 20