FRITIDSHUSUNDERSØKELSEN

Transkript

1

2 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 509 FRITIDSHUSUNDERSØKELSEN 1970 HOLIDAY HOUSE SURVEY 1970 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 197 ISBN

3

4 FORORD I denne publikasjonen legger Statistisk Sentralbyrå fram resultatene av Fritidshus-undersøkelsen Intervjuingen ble foretatt i tidsrommet 15. mai - 6. juni Sekretær Hans Georg Halvorsen har stått for gjennomføringen av undersøkelsen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 10. august 197 Petter Jakob Bjerve Arne Faye

5 PREFACE In this publication the Central Bureau of Statistics presents the findings from the Holiday House Survey The field-work was carried out from 15 May to 6 June Mr. Hans Georg Halvorsen has been responsible for the survey. Central Bureau of Statistics, Oslo, 10 August 197 Petter Jakob Bjerve Arne Faye

6 INNHOLD Side Prinsipper og definisjoner I. Formålet med undersøkelsen 7 II. Opplegget av undersokelsen 7 1. Utvalget 7. Definisjon av kjennemerker. 8 III. Feilkilder Varians 10. Frafall 11 IV. Noen resultater fra forundersokelsen 1 1. Husholdninger med fritidshus 1. Planer om A anskaffe fritidshus 1 Prinsipper og definisjoner på engelsk 14 Tabellregister 0 Vedlegg 1. SpOrreskjema ved undersøkelsen 15. Engelsk oversettelse av kjennetegn i forspalten 171. Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå siden 1. juli Utvalgte publikasjoner i serien Statistisk Sentralbyrås Handbøker (SSH) 18 Standardtegn Null 0 Mindre enn en halv av den brukte enhet Tall kan ikke offentliggjores Tall kan ikke forekomme

7 CONTENTS Page Principles and definitions Principles and definitions in English 14 I. Purpose of the survey 14 II. Design of the survey Sampling procedure 14. Definitions 15 III. Sources of error Standard error 17. Non-response 17 IV. Some results from the pre-survey Households with holiday houses 18. Plans of acquiring holiday house 18 Index of tables 4 Appendices 1. Questionnaire for the survey 15. English translation of text column variables 171. Publications issued by the Central Bureau of Statistics since 1 July Selected publications in the series Statistisk Sentralbyrås Håndbøker (SSH) 18 Explanation of Symbols Nil 0 Less than half of unit employed Not for publication Category not applicable

8 7 PRINSIPPER OG DEFINISJONER I. Formålet med undersøkelsen Formålet med fritidshusundersokelsen 1970 har vært a bringe til veie statistisk materiale som kan være til nytte ved planleggingen av framtidig fritidshusbebyggelse i Norge. Det er i de senere årene vokst fram en klar erkjennelse av at myndighetene ma trekke opp retningslinjer for bygging av hytter og andre fritidshus, for a. verne naturområder og hindre mindreverdig bebyggelse. Kjennskap til fritidshusbebyggelsen slik den er nå ma legges til grunn for planleggingen, men det må også tas hensyn til forbrukernes Ønsker om fritidshusets beliggenhet, teknisk standard, sanitæranlegg m.v. Denne undersøkelsen gir en beskrivelse avfritidshusbebyggelsen og bruken av den, og søker dessuten å kartlegge forbrukerens Ønsker og behov på en slik mate at de kan danne grunnlaget for en skissering av den utvikling forbrukerne (brisker på dette omradet. FritidshusundersOkelsen 1970 er den forste undersokelse som på landsbasis gir detaljerte oppgayer for fritidshus som eies av private husholdninger. UndersOkelsen gir også opplysninger om eierne av fritidshus, om eier-husholdningene og deres holdning, Ønsker og planer i tilknytning til fritidshus og fritidsbebyggelse. Dessuten ble et utvalg av husholdninger som ikke eide fritidshus spurt om de hadde planer om å skaffe seg fritidshus i lopet av de første par år. De som hadde slike planer, ble spurt om de Ønsket at fritidshuset skulle ligge på fjellet, ved kysten eller i innlandet. Det har ikke vært noen målsetting for undersokelsen a gi tall for forekomsten av fritidshus i ulike grupper av norske husholdninger. Slike tall finnes det en oversikt over i "FritidshusundersOkeise 1967/1968", rapport nr. 5 fra Kontoret for Intervjuundersokelser, Statistisk Sentralbyrå. Ved 1967/1968 -undersokelsen,som hadde form av tilleggs-sporsmal til ForbruksundersOkelsen 1967, ble husholdninger spurt om de hadde fritidshus. De 719 husholdningene (15,7 prosent) som svarte ja på dette spørsmålet, ble også stilt noen få sporsmål om fritidshuset. Utvalget på husholdninger er såpass stort at det skulle hefte liten usikkerhet ved de tall som der er oppgitt for forekomsten av fritidshus i ulike grupper av norske husholdninger. Folke- og boligtellingen 1970 vil kunne gi det noyaktige tall på norske husholdninger som eier fritidshus, bade totalt og for ulike grupper. Derimot vil ikke folketellingen kunne gi noe totaltall for det antall fritidshus som eies av norske husholdninger, på grunn av dobbeltregistrering av fritidshus som eies av flere husholdninger. II. Opplegget av undersokelsen 1. Utvalget FritidshusundersOkelsen 1970 er en utvalgsundersokelse. Det ble tatt sikte på at undersokelsen skulle omfatte ca. 000 fritidshus eid av private husholdninger bosatt i Norge. Siden det ikke eksisterer noe sentralt register over fritidshus eller husholdninger med fritidshus, ble utvalget på 000 husholdninger med fritidshus trukket i to etapper; forundersøkelsen og hovedundersokelsen. Til forundersøkelsen ble det trukket et representativt utvalg av husholdninger, og disse ble spurt om noen i husholdningen eide fritidshus alene eller sammen med andre. De husholdningene som svarte ja på dette sporsmalet utgjor det utvalget som ligger til grunn for hovedundersokelsen. Det ble trukket ut husholdninger til forundersokelsen. Dette tallet ble fastsatt på grunnlag av de anslag FritidshusundersOkelse 1967/1968gav for tallet på husholdninger som eier fritidshus. Det ble også tatt hensyn til forventet frafall bade ved forundersøkelsen og hovedundersokelsen. Utvalget til forundersokelsen ble trukket som et selvveiende, stratifisert to-trinns utvalg. FOrste trinn bestod av 9 utvalgsområder som ble trukket tilfeldig blant primærområder inndelt i 5 strata geografisk (5 handelsfelt, men Oslo, Bergen og Trondheim særskilt) og etter næringsstruktur. Fra hvert av de 1 strata i Oslo, Bergen og Trondheim ble det trukket ett utvalgsområde, mens det i de Øvrige 40 strata ble trukket to utvalgsområder pr. stratum.

9 8 Utvalget på annet trinn ble trukket fra et navne- og adresseregister over befolkningen i utvalgsområdene, som et rent tilfeldig utvalg. Dette utvalget bestod av tre selvstendige, representative delutvalg av husholdninger. På de tre delutvalgene ble det i forundersøkelsen anvendt tre ulike metoder for å samle inn data, nemlig intervju-undersøkelse, postundersøkelse og kombinert post/intervjuundersøkelse (besøksintervju med de husholdningene som ikke svarte på gjentatt skriftlig henvendelse). Ved forundersøkelsen gav i alt 1 99 husholdninger (89,8 prosent av de husholdningene som var trukket ut) svar på spørsmålet om noen i husholdningen eide fritidshus. Av disse svarte 4 husholdninger at et eller flere husholdningsmedlemmer eide fritidshus alene eller sammen med andre. Utvalget ved hovedundersøkelsen kom derved til å bestå av 4 husholdninger. Disse husholdningene ble oppsøkt og intervjuet av Statistisk Sentralbyrås intervju-organisasjon. Feltarbeidet ble utført i perioden 15. mai - 6. juni Det spørreskjemaet som ble nyttet, er tatt inn som eget vedlegg i publikasjonen.. Definisjon av kjennemerker Fritidshus. Som fritidshus er regnet permanente hytter, campinghytter, landsteder, setrer, støler, skogskoier, naust, rorbuer, våningshus og andre hus som bare nyttes for fritidsformål ved privat bruk og/ eller utleie, og som kan nyttes for overnatting, uten hensyn til størrelse eller standard. Setrer, støler, skogskoier, naust, rorbuer og andre hus som også nyttes i forbindelse med husdyrhold eller annen virksomhet i jordbruk, skogbruk, yrkesfiske e.l., er følgelig ikke regnet som fritidshus. Det samme gjelder hytter og hus med fast bosatte. Lysthus, campingvogner, husbåter o.l. er heller ikke regnet som fritidshus. Fritidshus-eier. Person som er juridisk eier av fritidshus, alene eller sammen med andre eiere. Levevei. Som yrkesaktive er regnet personer som normalt har en arbeidstid på minst 50 prosent av det som er vanlig i vedkommende yrke, med unntak av gårdbrukerkoner som deltar i gårdsdriften. Som pensjonister regnes også husmodre over 70 år. Utdanning. Ved bestemmelsen av utdanningsnivå er det tatt hensyn til samlet utdanningstid. Følgende inndeling er nyttet i tabellene: Folkeskolenivå: Folkeskole og ikke over års yrkesutdanning Ungdomsskolenivå: Framhaldsskole-, folkehogskole- eller ungdomsskoleutdanning på til sammen høyst år etter folkeskole Realskolenivå: Allmennutdanning og eventuell yrkesutdanning på til sammen 9 1/4-10 /4 år Gymnasnivå: Allmennutdanning og eventuell yrkesutdanning på til sammen 11-1 /4 år Universitets- og hogskolenivå: Utdanning med minst 1 års utdanningstid Husholdning. Med husholdning menes bo-husholdning. En bo-husholdning omfatter samtlige personer som er bosatt i samme bolig. Husholdningsinntekt er husholdningsmedlemmenes samlede antatte inntekt for Beløpet er oppgitt av den som ble intervjuet. Husholdningstype. Familiekjerne-begrepet er nyttet som utgangspunkt ved grupperingen. Det er skilt mellom fire typer av familiekjerner: Ektepar uten ugifte barn Ektepar med et eller flere ugifte barn Enslig mor med et eller flere ugifte barn Enslig far med et eller flere ugifte barn Ved grupperingen av husholdningene er det ikke tatt hensyn til personer som ikke tilhører,noen familiekjerne. Gruppen "Andre husholdningstyper" omfatter bl.a. sosken som bor sammen. Økonomisk hovedperson. Den person som skaffet til veie størst del av husholdningens samlede inntekt, er vanligvis regnet som Økonomisk hovedperson i husholdningen. Familie-fase. Husholdninger med hjemmeværende ugifte barn er gruppert etter alder for yngste ugifte barn. Husholdninger uten hjemmeværende ugifte barn er gruppert etter alder for Okonomisk hovedperson i husholdningen. I husholdninger med flere familiekjerner som ikke er i slekt, er familier som verken eier fritidshus eller er i slekt med eier av fritidshus, holdt utenfor.

10 9 Helårsbolig. "Våningshus på gårdsbruk" omfatter alle bolighus på gårdsbruk, som hovedbygning, kårbolig, forpakterbolig o.1., unntatt hus for gårdsarbeidere. Helårsbolig på nedlagt gårdsbruk er ikke regnet som våningshus, men som enebolig e.l. "Frittliggende enebolig" er enebolig med minst en halv meters aystand til nærmeste bolighus. "Enebolig i rekke, kjede o.l." Gruppen omfatter alle eneboliger som ikke er frittliggende. "Bolig i bygg for næringsvirksomhet". Bolig i bygg hvor halvparten eller mindre av golvarealet nyttes til private leiligheter (også bolig i hotell, pensjonat, sykehus, skole o.1.). StrOk for helårsbolig. "Spredtbygde strok" omfatter: (a) all bebyggelse med aystand til nærmeste bolighus større enn 50 m (b) alle hussamlinger med færre enn 00 personer "Tettbygde strok" er hussamlinger der husene ikke ligger mer enn 50 m fra hverandre, og til sammen har minst 00 beboere. Topografisk beliggenhet. "På fjellet under skoggrensen": Områder som gir lett adgang til snaufjell eller vidder. "I innlandet ellers": Områder som ligger minst 5 km fra saltvannskyst og som ikke gir lett adgang til snaufjell eller vidder. "Ved kysten". Områder med en aystand til saltvannskyst som ikke overstiger 5 km. Avstand helårsbolig - fritidshus. Avstand langs den reiserute som oftest ble nyttet. Reisetid helårsbolig - fritidshus. Vanlig reisetid en vei, langs den reiseruten som oftest ble nyttet. Viktigste reisemåte. Den reisemåte som til vanlig ble nyttet av eierhusholdningen på den største del av strekningen mellom helårsbolig cg fritidshus. Helårsvei. Bilvei som er broytet i vinterhalvåret. Grad av bebyggelse. "Frittliggende fritidshus". Fritidshus som ligger mer enn m både fra nærmeste fritidshus og helårsbolig. "Fritidshus i gruppe". Fritidshus med en aystand til nærmeste fritidshus eller helårsbolig som ikke overstiger m. Gruppens størrelse er bestemt ved tallet på hus som har en innbyrdes aystand som ikke overstiger m. Lokalsentrum. Hussamling med dagligvareforretning og poståpneri eller fast kommunikasjonsforbindelse (pr. jernbane, bilrute, ferje e.1.). Eierforhold til tomt. "Bygslet/festet tomt". Tomt med spesifisert størrelse leid for lengre, spesifisert tidsrom ved festekontrakt. Tomter med uspesifisert størrelse eller leieperiode som er oppgitt som bygsledet festede tomter, er overført til andre typer eierforhold etter følgende retningslinjer: (i) Tomter med uspesifisert størrelse, men med spesifisert leieperiode er overfort til' kategorien "Punktfeste" (ii) Tomter med uspesifisert leieperiode er overfort til kategorien "Andre eierforhold". (Gjelder både tomter med og uten spesifisert størrelse.) "Punktfeste". Kontraktfestet avtale som gir rett til å ha fritidshus på anvist område for et lengre, spesifisert tidsrom uten at tomt spesifiseres. Punktfeste forekommer forst og fremst i statsallmenninger i innlandet, spesielt i fjellområder. TomtestOrrelse. For nedlagte småbruk som bare blir nyttet til fritidsformål, er tomtens størrelse satt lik det totale areal (innmark og utmark) som tilhorte bruket på intervjutidspunktet. Fritidshus-typer. "Hytte". Hus som er oppført utelukkende for fritidsformål. "Landsted". Hytte eller bolighus nyttet bare til fritidsformål med golvareal minimum 50 m på tomt av minst ett måls størrelse i innlandet eller ved kysten, som av eieren selv (intervjuobjektet) er gitt betegnelsen landsted. Nedlagte småbruk er skilt ut som egen gruppe.

11 10 "Nedlagte småbruk". Eiendom som bare nyttes til fritidsformål, og som omfatter flertallet av husene og den grunn som horte til bruket for driften opphørte. "Våningshus, andre bolighus". Hus oppfort som permanent bolig, men på intervjutidspunktet nyttet utelukkende til fritidsformål. "Fiskebu". Betegnelsen innebærer beliggenhet ved ferskvann. "Andre fritidshus-typer". Omfatter kolonihage-hytter, sjobuer, rorbuer, naust, stabbur, bryggerhus, og andre hus som ble nyttet bare til fritidsformål (fritidshus). Golvareal. Som mål for golvflatens storrelse ble det spurt etter det såkalte leieareal. Leiearealet er det golvareal som ligger innenfor ytterveggenes innerside, uten fradrag for det areal som skillevegger, ildsteder, kjokkenbenker, skap og andre faste innredninger legger beslag på. I fritidshus med flere etasjer omfatter golvarealet leiearealet i hver av etasjene. Også arealet for rom innredet til boligformål i kjeller og på loft inngår i golvarealet, men ikke boder o.l. Cisterne. Anlegg for oppsamling av regnvann fra tak. Brannforsikringsverdi (/antatt salgsverdi). Brannforsikringsverdi omfatter verdi av hus og innbo. For fritidshus uten oppgitt brannforsikringsverdi der eierens anslag for salgsverdien av fritidshus med innbo (eksklusive tomt) er gitt, er denne lagt til grunn ved grupperingen. Utgift til fritidshuset i Utgiftsbegrepet omfatter renter og avdrag på lån, inntektsskatt og formuesskatt på fritidshuset, evt. eiendomsskatt, festeavgift, forsikring og diverse andre avgifter (elektrisitets-, vann-, vei-, renovasjonsavgift o.a.), utgifter til mindre ominnredninger (maks. kr ,- i alt) og utgifter til reparasjoner og vedlikehold. I tabellene er bare ene-eide fritidshus overtatt for 1/ med fullstendig anslag for samlet omkostning for eierhusholdningen i 1969, gruppert etter utgiftsbelopet. Betegnelsen "ene-eid fritidshus" er nyttet on fritidshus som eies av bare en person, eventuelt i sameie med ektefelle og/eller barn. Med "Fullstendig anslag for samlet omkostning" menes at samtlige utgiftsposter i spørreskjemaet er besvart. Persondag. Med en persondag menes en persons opphold i en dag/et døgn. (En dags opphold ved dagsturer, utflukter; et døgns opphold ved ferieopphold og kortere overnattingsopphold.) Bruksåret 1969/1970. Omfatter anslagsvis tidsrommet mai/juni 1969 til mai/juni 1970, egentlig siste 1 måneder for intervjutidspunktet. Område for friluftsliv. "Nærmeste omegn" omfatter området innenfor en aystand av 500 m fra fritidshuset. Med "Fjernere områder" menes alle områder utenfor "nærmeste omegn". "Bare i fritidshusets nærmeste omegn". Friluftslivet finner nesten aldri eller bare sjelden sted utenfor dette området. "I noen grad i fjernere områder". Noe av friluftslivet finner sted utenfor nærmeste omegn, men mindre enn 1/ av den tid husholdningsmedlemmene i alt nytter til friluftsliv. "I vesentlig grad i fjernere områder". Minst 1/ av den tid husholdningsmedlemmene i alt nytter til friluftsliv, anvendes i slike områder. Med unntak av kjennetegnene kjønn, alder, handelsfelt og type strok for bosted, er avgrensingene foretatt ved hjelp av formuleringen av spørsmålene og instruksen til intervjuerne. En kan derfor ikke se bort fra at noen av dem som svarte har lagt andre definisjoner til grunn for sine svar enn dem det er gjort greie for her. Vedlegg gir engelsk oversettelse av kjennetegn i forspalten. III. Feilkilder 1. Varians I tillegg til de vanlige feilkildene en har ved statistiske undersøkelser, vil det til resultatene av en utvalgsundersokelse alltid være knyttet en viss usikkerhet som skyldes at bare en del av befolkningen blir undersokt. Når utvalget er trukket tilfeldig, er det mulig å beregne hvor stor usikkerhet av denne typen en teoretisk kan ha i resultatene. Varians eller standardavvik nyttes som mål på denne usikkerheten. For de tabellene hvor husholdningen er telle-enhet, gir tabell A anslag på standardavviket for

12 11 de relative hyppigheter. Anslaget bygger på den enkle tilnærmingsformel standardavvik = Vvarians\= /p(1-p)1,5 n hvor p er den relative hyppighet regnet i hele prosent (prosenttallene i tabellen), og n er tallet på observasjoner. Faktoren 1,5 gir et tillegg til variansen på 50 prosent fordi vi bruker to-trinns utvalg. Tabell A. Standardavvik i prosent Standard errors. Per cent Relativ hyppighet i prosent (p) Tallet på observasjoner (n) Frequency in per cent (p) Number of observations (n) 5(95) 10(90) 0(80) 0(70) 40(60) ,8 5, 6,9 7,9 8,5 8,7,7,7 4,9 5,6 6,0 6,1 1,9,6,4 4,0 4, 4, 1,5,1,8,0,5,5 1, 1,6,,5,7,7 0,8 1, 1,5 1,8 1,9 1,9 0,6 0,8 1,1 1, 1,4 1,4 0,5 0,7 0,9 1,0 1,1 1,1 0, 0,5 0,7 0,8 0,8 0,9 0, 0,4 0,5 0,6 0,6 0,6 0, 0, _0,4 0,5 0,5 0,5 Tabell A viser at standardavviket avtar når tallet på observasjoner Oker, mens det tiltar med Okende relativ hyppighet av kjennetegnet opp til 50 prosent, for så a avta igjen. Forholdet mellom en relativ hyppighet og dens standardavvik er imidlertid storst for de laveste relative hyppighetene. Når tallet på observasjoner er lite, er standardavviket svært stort. En ma derfor være varsom ved tolkingen av resultater som bygger på få observasjoner. Standardavvikene i tabell A kan ikke anvendes direkte på tabeller hvor telle-enheten er fritidshus eller fritidshus-eiere. Utvalget av fritidshus (-eiere) er nemlig ikke noe rent tilfeldig utvalg på samme måten som utvalget av husholdninger, men er framkommet ved klusterutvalg. Dette betyr at usikkerheten i anslag som knytter seg til fritidshus og fritidshuseiere vil være noe større enn det som går fram av tabell A.. Frafall Frafall innebærer at en ikke får oppgaver fra en del av utvalget, og dette bidrar til å Oke usikkerheten i resultatene av undersokelsen. Frafallet er sjelden tilfeldig fordelt. Systematiske avvik mellom fordelingen av frafallsmassen og bearbeidingsmassen forer til skjevheter i resultatene, og slike skjevheter blir storre jo storre frafallet er. Det er imidlertid ikke mulig a si noe sikkert om hvilke variable det blir feil i og hvor stor feilen blir. ForundersOkelsen. Av de husholdningene som pr. brev og/eller ved besk av intervjuer ble spurt om noen av husholdningsmedlemmene eide fritidshus, var det i alt 1 99 som gav svar på spørsmålet. Frafallet på dette trinn av undersøkelsen var dermed 10, prosent av de utvalgte husholdningene. Ettersom en del av husholdningene i utvalget bare ble kontaktet pr. post, var det ikke mulig gjennomføre en fullstendig gruppering av frafalls-husholdningene etter årsak til frafallet. Resultatene fra det delutvalget som ble undersøkt ved kombinert post/intervju-undersøkelse, viser imidlertid at en stor del av de husholdningene som ikke hadde svart på postal henvendelse, hadde unnlatt a svare fordi ingen av husholdningsmedlemmene eide fritidshus. Siden frafallet både relativt og absolutt regnet var størst for det delutvalget som bare ble kontaktet postalt, er det rimelig å anta at en vesentlig del av det samlede frafall ved forundersøkelsen består av husholdninger hvor ingen av medlemmene eier fritidshus. Hovedundersøkelsen. Ved forundersøkelsen oppgavi alt 4 husholdninger at de eide fritidshus. 14, eller 9,5 prosent av disse ble det ikke oppnådd intervju med under hovedundersokelsen. Tabell B viser fordelingen av de 14 husholdningene etter årsaken til frafallet. Den viktigste årsaken til frafall ved hovedundersøkelsen var at husholdningene ikke var villige til intervju. Dette

13 1 frafallet utgjorde 41 prosent av det samlede frafall ved hovedundersokelsen. Husholdninger hvor Byråets intervjuere ikke traff noe husholdningsmedlem hjemme, ble forst regnet som frafall etter i alt tre besk. Tabell B. Frafallet av husholdninger i hovedundersokelsen etter årsak, for ulike typer strek og handelsfelt for helårsbolig. Prosent Non-response of households in the main survey by mason for non-resrxmse and by area density and trade region of permanent dwelling. Per cent Årsak til frafallet Reason for non-response lkke mulig å Svar på treffe Ikke Tallet på Prosent Hus- noen i villig Sykdom forunder- Hus- sokelsen frafalls- av samlet holdn. holdn. hus- til eller innkommet Andre husholdn. frafall bort- holdn. inter- dodsfall I alt flyttet for sent årsaker Number Per cent reist hjemme vju i hus- House- Total Response Other of non- of total House- Not Un- holdn. hold hold possib- willing Sickness on pre- reasons respon- non- moved survey dents response away le to to or death contact respond received anybody too late at home Type strek for helårsbolig Density of permanent doening area Spredtbygde strok Low density Tettbygde strok (ekskl. Oslo) High density (excl. Oslo) Oslo , 7 Handelsfelt for helårsbolig Trade region of permanent dwelling Ostre handelsfelt Eastern trade region Vestre handelsfelt Western trade region Midtre handelsfelt Middle trade region Nordre handelsfelt Northern trade region Alle frafallshusholdninger All non-response households IV. Noen resultater fra forundersokelsen 1. Husholdninger med fritidshus Ved forundersøkelsen oppgav 4 husholdninger, eller 17, prosent av de husholdningene som gav svar, at et eller flere medlemmer i husholdningen eide fritidshus. Som anslag på den prosentvise andel av norske husholdninger som har fritidshus, er dette tallet ganske sikkert for hoyt. Ved hovedundersokelsen viste det seg at 0 husholdninger, eller 10,8 prosent av de husholdninger det ble oppnådd intervju med, hadde misforstått sporsmålet og ikke eide fritidshus slik fritidshus er definert i undersøkelsen. Videre går det fram av aysnitt 111. i denne innledningen at blant de husholdningene som ikke gav svar ved forundersokelsen var det en atskillig lavere andel som eide fritidshus enn blant dem som gav svar.

14 1 Ut fra den foreliggende undersokelsen er det ikke mulig å si noe nærmere om hva det riktige tallet for norske husholdninger med fritidshus er.. Planer om å anskaffe fritidshus Ved forundersokelsen ble husholdningene i det ene av de tre selvstendige delutvalgene som svarte at de ikke eide fritidshus, i alt 5 60 husholdninger, stilt sporsmål om noen i husholdningen hadde faste planer om å skaffe seg fritidshus i lopet av de forste par årene. Svarfordelingen med hensyn til planer om å skaffe seg fritidshus går fram av tabell C. Tabell C. Husholdninger som i forundersokelsen svarte at de ikke eide fritidshus, etter planer om å skaffe seg fritidshus, for ulike handelsfelt for helårsbolig. Prosent Households in the pre-survey reporting not owning a holiday house by plans for acquiring a holiday house and by trade region of permanent dwelling. Per cent Hadde planer Firm plans Hadde ikke planer No lans Planer Tallet på uoppgitt I alt husholdninger Plans Total Number of unknown households Ostre handelsfelt Eastern trade region Vestre handelsfelt Western trade region Midtre handelsfelt Middle trade region Nordre handelsfelt Northern trade region Alle husholdninger All households De 49 husholdningene som svarte at de hadde faste planer om å skaffe seg fritidshus i lopet av de forste par årene, ble bedt om å oppgi planlagt/ønsket beliggenhet for fritidshuset. Tabell D. Husholdninger som i forundersokelsen svarte at de ikke eide fritidshus, men hadde faste planer om å skaffe seg slikt hus, etter planlagt/onsket beliggenhet for fritidshuset, for ulike handelsfelt for helårsbolig. Prosent Households in the pre-survey reporting not owning a holiday house but with firm plans for acquiring a holiday house by planned/desired location of the house and by trade region of permanent dwelling. Per cent På fjellet In the mountains I innlandet Inland Ved Uopp- Tallet på kysten gitt I alt husholdninger By the Un- Total Number of coast known households Ostre handelsfelt Eastern trade region. Vestre handelsfelt Western trade region. Midtre handelsfelt Middle trade region. Nordre handelsfelt Northern trade region Alle husholdninger All households

15 14 PRINCIPLES AND DEFINITIONS I. Purpose of the survey The holiday house survey 1970 is the first survey to provide detailed information about holiday houses owned by private households in Norway. The survey also provides data on the owners of holiday houses and their households, in particular about preferences concerning the location and technical and sanitary standard of holiday houses. Finally, a sample of households not possessing a holiday house was asked whether they were planning to buy one in the course of the next few years, and, if so, whether they wished this house to be located in the mountains, in the inland country or by the sea. The survey has not been designed to provide figures for the frequency of holiday house owners in various categories of Norwegian households. Such frequencies are given in the holiday house survey 1967/1968, which is published as "Rapport nr. 5 fra Kontoret for IntervjuundersOkelser, Statistisk Sentralbyrå". In that survey, Norwegian households were asked whether they possessed a holiday house. The 719 households (15.7 per cent) that answered yes to this question, were asked a few additional questions about the holiday house. The sample of households should be large enough to make the frequencies computed fairly accurate. The population census 1970 will provide the exact number of Norwegian households possessing holiday houses. Because of double-counting of houses owned by more than one household, the census cannot give the exact number of privately owned holiday houses in Norway. II. Design of the survey 1. Sampling procedure The holiday house survey 1970 is a sample survey. It was intended that the sample should consist of approximately 000 holiday houses owned by private households resident in Norway. Since there exists no central register of holiday houses or of households possessing holiday houses, the survey was carried out in two stages: the pre-survey and the main survey. For the pre-survey, a sample of private households was asked whether any member of the household possessed a holiday house, as sole possessor or jointly with others. The number ofhouseholds was determined in accordance with the estimated percentage of private households possessing holiday houses obtained from the holiday house survey of 1967/1968. Expected non-response both in the pre-survey and the main survey was also taken into account. Those households whose answer to the question was yes, constitute the sample which was interviewed for the main survey. The sample of the pre-survey is a self-weighting, stratified two-stage probability sample. At stage one, a random sample of 9 primary sampling units was drawn. The country was divided into primary sampling units (psu's), which were stratified into 5 strata geographically and according to the occupational structure of the population. (5 trade regions, and the three main cities separately). One psu was drawn from each of the 1 strata in the three main cities (Oslo, Bergen and Trondheim), while two psu's were drawn from each of the forty remaining strata making a sample of 9 psu's altogether. The final sample is a random sample drawn from registers of names and addresses in the selected psu's. It was divided into three nation-wide representative sub-samples. Different methods of collecting data were used on the three sub-samples: interviewing, sending letters and combined interview-postal queries (households failing to reply to repeated letters were visited and interviewed). The pre-survey was answered by 1 99 households (89.8 per cent of the sample), 4 (17. per cent) of them stated that one or more members of the household owned a holiday house, alone or jointly with others. Thus, the sample of the main survey consists of 4 households. These households were interviewed by members of the interviewing staff of the Central Bureau of Statistics. The field-work was carried out from 15 May to 6 June, The questionnaire is printed as an appendix to this publication.

16 15. Definitions Holiday house. A holiday house is any permanently erected building, regardless of size or standard, where it is possible to spend the night, and which is used in leisure time only. Hunting and fishing cabins and saeters (summer farms) which are also used in connection with animal husbandry, farming, foresting, professional fishing, etc., are not considered as holiday houses, nor are houses or cabins with permanent residents. Caravans, house boats etc. are likewise excluded. Owner of holiday house. A person who is legal owner of a holiday house, alone or in co-ownership with others. Economic activity. Persons working more than 50 per cent of ordinary working hours in their respective occupation - except farmers' wives who participated in the work on the farm - are recorded as economically active. Housewives older than 70 years are recorded as pensioners. Education. The main criterion used in this classification is number of years in attaining the highest certified education stated by the person. Primary school level, lower stage is primary school and not more than years vocational school Primary school level, upper stage is other education which has lasted 9 years or less Secondary school level, lower stage is education lasting from 9 1/4 to 10 /4 years Secondary school level, upper stage is education lasting from 11 to 1 /4 years University level is education lasting 1 years and more Household. A household is defined to include all persons sharing dwelling unit. Household income is the aggregate assessed income in 1969 of all household-members. The amount is given by the respondents. Type of household. The concept of family nucleus has been used for classifying households according to type. There are four types of family nucleuses: Married couples without unmarried children, Married couples with one or more unmarried children, Single mother with unmarried child and Single father with unmarried child. The grouping of households has been made regardless of persons not belonging to any family nucleus. "Other households" are all households consisting of more than one person, but not including a family nucleus, e.g. siblings sharing a dwelling. Economic head of household. As a rule, the person with the largest income has been classified as economic head of household. Family cycle. Households with unmarried children living at home have been grouped according to the age of the youngest unmarried child. Households without unmarried children have been grouped according to the age of the economic head of the household. In households consisting of or more unrelated family nucleuses, the families which do not own a holiday house or are not related to the owner of a holiday house, have been excluded from the classification. Permanent dwelling. "Farm-house". Any dwelling on a farm, except houses built for farm-hands only. Dwellings on discontinued farms are grouped as single family houses. "Detached single family dwelling": House containing only one apartment, and with a distance of at least half a meter to nearest dwelling. "Single family house in row etc.": All non-detached single family houses. "Dwelling-units in business buildings". Apartment in buildings where fifty per cent or less of floor area is used as private dwellings (including apartments in hotels, hospitals, schools etc.). Density of permanent dwelling area. A densely populated area is defined as a collection of houses with at least 00 inhabitants, where the houses are distanced not more than 50 meters from each other. A sparsely populated area includes all settlements with less than 00 inhabitants, and all houses where the distance to the nearest house is more than 50 meters. Topographical location. "In mountains under forest line". Areas with easy access to mountainous areas above forest line. "Other parts of inland country". Areas with a distance of 5 km or more to sea coast, and without easy access to mountain areas above forest line. "On the coast". Areas with a distance of under 5 km to sea coast.

17 16 Distance between permanent residence and holiday house: Distance along the route which is most often used. Travellin, time between permanent residence and holiday house: Travelling time along most frequently used route (one way). Main means of transport. The means of transport most frequently used on the longest stretch. Year-round road. Roads passable by car and kept open also during the winter. Density of development. "Isolated holiday house". Holiday houtes with a distance of meters or more to nearest holiday house or dwelling. "Holiday house in group". Holiday houses with a distance of meters or less to nearest holiday house or permanent dwelling. The size of the group is determined by the number of houses within a mutual distance of less than meters. Local center: Settlement with grocery and post office or a regular transport connection (railway, bus, ferry etc.). Ownership of site. "Site on lease". Site of a specified size leased by contract for a long and specified period of time. Sites where the period of lease, but not the size of the site, is specified,are grouped as "Special leases". Sites where the size, but not the period of the lease, is specified, have been grouped as "Other types of ownership". "Special lease". Contract giving right to keep a holiday house in a certain place for a long and specified period of time, without specifying the size of the site. Special leases are most frequent on state-owned commons in inland country, especially in mountain areas. Cases of special lease where the period of the lease is not specified have been grouped as "Other types of ownership". Size of site. For discontinued farms now used only for holiday purposes, the size of the site has been defined as the total area of the land (arable and non-arable) belonging to the farm at the date of the interviewing. Types of holiday house. "Cottage". House erected for leisure use only. "Country house". House used only for leisure, with a floor area of not less than 50 sq.m on a site of not less than sq.m in inland country or on the coast, and which is called country house by the owner. "Discontinued small farm". Property used only for leisure, and including the majority of the buildings and ground belonging to the farm before it was discontinued. "Main buildings, other dwellings". Houses erected as permanent dwellings, but at the time of interviewing used only for leisure. "Fishing hut". Always located by fresh water. Floor space. Floor space is defined as the area within the outer walls, including area occupied by inner walls, cupboards etc. If the holiday house has more than one storey, floor space includes area of each storey. Living- or bed-rooms in cellar or loft are also included, but not box-rooms etc. Cistern. Arrangement by which rain-water is collected from roof. Fire insurance value (estimated sales value). The value includes value of furniture. Where the fire insurance value is unknown, the owner's estimate of the sales value of the holiday house has been used instead. Sales value includes sales value of furniture, but not of the site. Expenditure on holiday house in Expenditure in this context has been defined to include both interest and repayment of loans. The other items included are: income tax, property tax, rent of site, insurance, payments for municipal services (water, electricity etc.), repairs, maintenance and expenditure on minor conversions (not exceeding kroner). The tables of expenditure refer only to holiday houses acquired by the present owner before 1 January Furthermore, holiday houses in co-ownership have been excluded, where the co-owners are not husband and wife or parents and children. Person-day. The use of a holiday house by one person for one day.

18 17 Year of use 1969/70. Approximately from May/June 1969 to May/June 1970, e.g. the last 1,months before the time of interviewing. Main area for outdoor recreation. "By immediate vicinity" is meant the areas within a distance of 500 meters from the holiday house. "More distant areas" are all areas not in the immediate vicinity. "Only in immediate vicinity". Outdoor recreation seldom takes place outside this area. "To some extent in more distant areas". Some of the outdoor recreation takes place outside the immediate vicinity, but less than one third of the total time spent in outdoor recreation. "Mainly in more distant areas". More than one third of the time spent on outdoor recreation is spent in more distant areas. With exception for age, sex, trade region and type of residential area the classification of variables is based on the formulation in the questionnaire and on the instructions to the interviewer. It is therefore possible that some of the respondents have based their answers on other definitions than used here. Appendix gives English translation of text column variables. III. Sources of error 1. Standard error For those tables where the household is the unit of observation, table A on page 11 gives estimates of standard errors of frequencies. The estimates are computed by the approximation formula n 1 standard error = 17Z-r-iance =V/( n \ where p is frequency (in per cent), and n is the number of observations. The factor 1.5 represents the increase in sampling variance due to two-stage sampling procedure. The standard errors of table A do not apply to tables where the units are holiday houses or owners of holiday houses. The sample of holiday houses has been drawn by cluster sampling, sinde it consists of all holiday houses owned by members of the households in the sample of households. Standard errors of frequencies referring to holiday houses and owners of holiday houses will therefore tend to be somewhat larger than the standard errors computed in table A.. Non-response Non-response is seldom randomly distributed among the household groups. Systematic differences between characteristics of non-respondents and respondents lead to bias in the published tables, and this bias is greater, the greater the frequency of non-response is. It is not possible to assess accurately the size of the error due to non-response. The pre-survey. Of the households that by post or by interviewer were asked whether any member of the household possessed a holiday house, 1 99 households answered the question. Thus, nonresponse at this stage amounted to 10. per cent of the sample. Since a part of the sample was interviewed by post only, it has not been possible to give a complete tabulation of non-responding households according to the reason for non-response. Results from that part of the sample which was both contacted by post and interviewed by personal interview, show that a considerable part of the households that had not answered by post, were non-responders because no member of the household possessed a holiday house. Non-response, both absolutely and relatively, was greatest for the sub-sample which was contacted by post only. It therefore seems reasonable to suppose that total non-response at this stage to a considerable extent consists of households not possessing holiday houses. The main survey. At the pre-survey, 4 households stated that one or more of their members possessed a holiday house. Of these households, 14 or 9.5 per cent, did not respond to the main survey. Table B on page 1 gives the distribution of these households according to the reason for non-response. Households where the field staff found no-one at home, were visited three times before they were classified as non-respondents.

19 18 Iv. Some results from the pre-survey 1. Household's with holiday houses In the pre-survey, 4 households, or 17. per cent of the respondents, stated that one or more members of the household owned a holiday house. As an estimate of the percentage of Norwegian households with holiday houses, this number is certainly too large. In the main survey, it was discovered that 0 households, or 10.8 per cent of the respondents, had misunderstood the question, and did not own a holiday house according to the way holiday house is defined in this survey. Furthermore, it is explained in the previous paragraph that non-response in the pre-survey to a large extent consisted of households not possessing a holiday house. It is not possible to obtain accurate information about the number of Norwegian households with holiday house from the present survey.. Plans of acquiring holiday house In one of the three independent sub-samples of the pre-survey, households not possessing a holiday house, were asked whether any member of the household planned to buy a holiday house in the course of the next few years. There were households in this sub-sample (sub-sample III), of which 5 60 answered that they did not own a holiday house. Table C, page 1, shows their plans for buying holiday houses. The 49 households that planned to buy a holiday house in the near future, were asked to state where they wished their holiday house located. See table D on page 1.

20 19 TABELLER TABLES