Dag Olberg. Omstillingene i industrien og industrifunksjonærene i Handel og Kontor

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dag Olberg. Omstillingene i industrien og industrifunksjonærene i Handel og Kontor"

Transkript

1 Dag Olberg Omstillingene i industrien og industrifunksjonærene i Handel og Kontor

2

3 Dag Olberg Omstillingene i industrien og Industrifunksjonærene i Handel og Kontor Fafo-rapport 267

4 Forskningsstiftelsen Fafo 1999 ISBN Omslag: Premraj Sivasamy Trykk: Centraltrykkeriet AS 2

5 Innhold Forord Innledning Nye former for bedrifts- og arbeidsorganisering Tema og problemstillinger Opplegg, data og metode Stillingsstatistikk og registerdata Utviklingen i antall kontor- og lagerfunksjonærer i industrien trender i NHOs funksjonærstatistikk Nivågrupper blant kontorfunksjonærene Mannlige kontorfunksjonærer Kvinnelige kontorfunksjonærer Lagerfunksjonærer Medlemmer i HK-Industri registerdata Oversikter fra HKs medlemsregister Bedriftsundersøkelser Innledning Hydro Agri Porsgrunn Omorganisering lean production, «intern» outsourcing Kontorfunksjonærer og omstilling desentralisering og sentralisering i Agri Partsforhold Kværner Energy AS Omstillingsprosesser Kontorfunksjonærer omstilling, arbeidsoppgaver Partsforhold og fagorganisering Linjegods AS Region Øst Omstilling logistikkløsninger og nye former for bedrifts- og arbeidsorganisering Omorganisering og kontorfunksjonærer sentralisering, spesialisering og geografisk funksjonsdeling Partsforhold

6 3.4 Alcatel STK Nærservice Omorganisering internasjonal arbeidsdeling Omorganisering av støttefunksjoner outsourcing av Nærservice Partsforhold og omorganisering Organisasjons- og oppgaveendringer, kompetanse, fagorganisering surveydata Organisasjonsendringer og yrkesroller Kompetanse Fagorganisering Rekruttering Oppsummering og diskusjon Omstilling og omorganisering økning i antallet industrifunksjonærer Kontorfunksjonærene og omstillingsprosessene indirekte og direkte virkninger Endring og flytting av støttefunksjoner outsourcing Teknologistøttet omstilling Pendelbevegelser sentralisering, desentralisering, nye sentraliseringsformer Industrifunksjonærene i HK Litteratur

7 Forord Norske industribedrifter har de senere årene vært preget av omstillinger og organisasjonsendringer. Disse endringene får følger for de ansatte og påvirker rammebetingelsene for fagorganisering. Industriseksjonen i Handel og Kontor har arbeidet med kontorfunksjonærenes rolle i omstillingsprosessene. I den sammenheng har forbundet også hatt møter med Fafo med tanke på diskusjon og informasjonsinnhenting. På disse møtene har det kommet frem at det foreligger relativt lite dokumentasjon om kontorfunksjonærene generelt, og spesielt lite om disse funksjonærenes situasjon i de nye omorganiseringsprosessene. Det er bakgrunnen for det prosjektet som sammenfattes i denne rapporten. Takk for godt samarbeid til Karin Torp, Yngve Halvorsen og Margit Glomm i HK. Jeg vil også gjerne takke bedriftsledere, tillitsvalgte og HK-medlemmer som velvillig stilte opp i intervjuer. Oslo, januar 1999 Dag Olberg 5

8 6

9 1 Innledning Denne studien omfatter dokumentasjon og kartlegging av industrifunksjonærene, med vekt på hvordan kontorfunksjonærene i Handel og Kontor berøres av omorganisering og omstilling. Den første delen omhandler analyse av stillingsstatistikk og registerdata. Del tre består av casestudier i fire bedrifter, mens del fire diskuterer resultater fra en surveyundersøkelse blant medlemmene i HKs industriseksjon, HK- Industri. Siste del er oppsummering og diskusjon. 1.1 Nye former for bedrifts- og arbeidsorganisering Norske industribedrifter har de senere årene vært preget av omstillinger og organisasjonsendringer. Disse endringene får følger for de ansatte når det gjelder arbeidsoppgaver, kompetansekrav og yrkesroller mer generelt. Endringene påvirker også rammebetingelser og spillerom for fagorganisering. Et utgangspunkt for denne studien har vært at det foreligger generelt lite dokumentasjon om kontor- og lagerfunksjonærene i industrien. Om disse funksjonærgruppenes situasjon i de nye omorganiseringsprosessene vet man enda mindre. Mesteparten av arbeidslivsforskningen har dreid seg om operatører, og i den grad funksjonærene fokuseres, er det ofte som «management». Nye former for bedrifts- og arbeidsorganisering i industrien kjennetegnes ofte gjennom stikkord som «slankere bedrifter», «færre nivåer», ulike former for «fleksibilisering», «outsourcing» m.m. Det finnes en rekke varianter blant de nye organisasjonskonseptene, men fellestrekk er økt vekt på fleksibilitet både i produksjonsorganisering og personalstrategier. «Just-in-time-organisering» og vekt på totalkvalitet i produksjonen påvirker yrkesrollene til de ansatte. Også industrifunksjonærene berøres av disse endringene, både indirekte og direkte. Nilsson (1994) er en av de relativt få som også har fokusert på funksjonærene i omstillingsprosessene. Han viser til at omlegging av produksjonen i retning av lean production-metoder stiller spesielle krav til arbeidskraften. Når det gjelder de kravene som stilles til verkstedspersonalet i de mest avanserte foretakene, peker han på at mens det i en tidligere periode preget av masseproduksjon var rasjonelt med spesialisert arbeidskraft, er det rasjonelt med tverrfaglighet og fleksibilitet i de moderne virksomhetene. Arbeidskraften skal evne å orientere seg mot kundekrav 7

10 og produksjonsflyt, være forandringsorientert, villig til å ta ansvar og orientert mot problemløsning og kontinuerlig produksjonsforbedring. Den optimale organisasjonsformen for å utnytte den nye kompetansen er ifølge denne tankegangen at arbeidet organiseres som gruppearbeid (team-arbeid) med roterende gruppelederfunksjon. Det pekes videre på at arbeidsoppgavene skal integreres i gruppene både vertikalt og horisontalt, og at dette også innebærer delegering av funksjonæroppgaver til arbeidsgruppene. Illustrasjoner er hentet fra de mest moderne svenske foretakene, der en rekke arbeidslederoppgaver er desentralisert. Oppgaver som tradisjonelt har vært tillagt funksjonæransatte, for eksempel saksbehandlere og planleggere, er også delegert til arbeidsgruppene i disse foretakene. Blant illustrasjonene er programmering, visse kundekontakter, deler av saksbehandlingen, deler av planlegging, kontakt med underleverandører, forbedringsarbeid (i prosjektgrupper sammen med teknikerne) Når funksjonærers rolle har vært lite omtalt i diskusjonene om lean production, mener Nilsson (1994:14) det har sammenheng med at de nye produksjonsmetodene først i de senere årene har berørt funksjonærarbeidet. Også i Japan har store deler av funksjonærarbeidet vært lite berørt av nye produksjonsmetoder. For selv om antall funksjonærer i produksjonen her er lavere enn i andre land, beskrives funksjonærarbeidet utenfor produksjonen som omfattende. Den tradisjonelle hierarkiske organisasjonsmodellen, med høy grad av arbeidsdeling og spesialisering, synes i større eller mindre grad å være i oppløsning. Når det stilles spørsmål om hva som kommer i stedet, fremheves metoder og organisasjonsformer i lean production. De elementene som er mest sentrale i forbindelse med funksjonærarbeidet, oppsummeres som kundetilpasning, fleksibilitet, flate organisasjoner, kostnadsrasjonalisering, desentralisering av ansvar og fullmakter ut til frontpersonalet, og orientering mot produksjonsflyt. Nilsson (1994:18 20) oppsummerer fem utviklingstrekk når det gjelder funksjonærarbeidet i de mest moderne virksomhetene innen vareproduksjon: For det første beskrives det som en tydelig trend at antallet funksjonærer vil minske. Årsaken er ny teknologi, blant annet informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Dessuten føres arbeidsoppgaver ut til verkstedene. Flatere organisasjonsstruktur berører også funksjonærer på mellomnivå. Et argument er at lean production ikke forutsetter «personalbuffere». Innen denne litteraturen blir det også pekt på at når antallet operatører går ned, blir virksomhetene i økende grad nødt til å ta for seg funksjonærene i arbeidet for å kutte kostnader. Den andre trenden Nilsson peker på, er at den tradisjonelle arbeidslederfunksjonen endrer karakter i og med at den tayloristiske detaljstyringen forsvinner. Utviklingen mot mer overgripende ansvar og mindre detaljstyring og spesialisering gjelder både førstelinjeledere og «middle management». 8

11 Som en tredje trend nevnes oppløsningen av tidligere staber av saksbehandlere, planleggere, programmerere m.m. Funksjonærer i slike staber inndeles i mindre grupper og flyttes ut til verkstedene som produksjonsstøtte. Den fjerde trenden beskrives som en utvidelse av stillingsinnholdet, det vil si bredere arbeidsoppgaver. Et eksempel er at en saksbehandler også skal kunne programmere, foreta oppgaver i forbindelse med planlegging, innkjøp osv. Dessuten nevnes utvidet kundekontakt og at en ny type beslutninger øker behovet for tekniske generalister. Også behovet for økt motivasjon blant funksjonærene nevnes i forbindelse med utvidelse av stillingsinnhold, likeledes viktigheten av kommunikasjon med bedriftens kunder og omverden. 1.2 Tema og problemstillinger Berøres kontor- og lagerfunksjonærene av de samme omstillingsprosessene som omfatter operatørene og andre grupper industrifunksjonærer, som tekniske funksjonærer og arbeidsledere? Hvordan skjer det eventuelt, hva slags direkte og indirekte sammenhenger finnes? Eller er det slik at kontorfunksjonærenes stillinger og arbeidsoppgaver påvirkes av særegne omstillingsprosesser? Dette er de overordnede spørsmålene som stilles i denne studien. En mulighet i industribedriftenes omstillingsarbeid er at bedriftene definerer annerledes hva som er bedriftens kjerneoppgaver. En konsentrasjon om kjernevirksomhet kan innebære at bedriften velger å sette bort enkelte funksjoner som før var en del av bedriftens interne organisasjon. Dette kan blant annet være stabs- og støttefunksjoner der bedriftens egne funksjonærer tidligere var sysselsatt. En annen mulighet er at bedriftene beholder stabsfunksjonene, men organiserer dem annerledes internt i bedriften. Et eksempel er å integrere stabsfunksjoner tettere med produksjonsavdelingene. Ny informasjonsteknologi muliggjør også nye former for omorganisering, automatisering og rasjonalisering av arbeidsoppgavene til kontorog lagerfunksjonærene i industrien. En illustrasjon kan være integrering og sammenslåing av innkjøps- eller regnskapsavdelingene i et konserns forskjellige virksomheter. Dette eksemplet illustrerer også et annet poeng, nemlig at virkningene av omstillingsprosessene kan være forskjellige og variere etter både bedriftsstørrelse, bransjeforhold og stillingstype. Samtidig kan vi stille spørsmål om det er slik at kontorfunksjonærene på en måte nå «står for tur» det vil si om de står overfor liknende rasjonaliseringsprosesser som dem som allerede har berørt operatørene i industrien eller butikkpersonalet i varehandelen. Endelig kan vi spørre om det er slik at organisasjonsendringene i industribedriftene fører til nye definisjoner av hva vi forstår med tilvante begreper som «operatør», «industrifunksjonær», «kontorfunksjonær» og 9

12 «lagerfunksjonær». Trekkes grensene nye steder, og hva har dette i så fall å si for kompetansekrav, fagorganisering og avtaleforhold? For Handel og Kontor vil en innfallsvinkel for å få mer kunnskap om slike forhold være en bedre kartlegging av det «terrenget» forbundet rekrutterer medlemmer i på industrisiden. Prosjektet har på forskjellige måter undersøkt hvordan situasjonen til HKmedlemmene på industrisiden påvirkes av omstillingsarbeidet i norske industribedrifter. Det kan i utgangspunktet tenkes forskjellige utfall, både ut fra type omstilling (automatisering, integrering av stabsfunksjoner, outsourcing av stabsfunksjoner) og stillingstype. Selv om vi innenfor rammene av dette prosjektet ikke har kunnet ta med mange bedriftscase, kan det også tenkes bransjevise forskjeller og forskjeller etter type virksomhet. HK har i eget utredningsarbeid vært inne på at grensene mellom operatører og industrifunksjonærer kan bli mer flytende og trekkes annerledes som følge av omstillinger i bedriftene. Dette kan gi nye muligheter for forbundet, samtidig som det kan sette etablerte avtaleforhold under press. I enkelte bedrifter har HK notert en tendens til at «industriarbeideren blir industrifunksjonær». Slike endringer er ikke bare vertikale, de kan også være horisontale. Eksempler på slike mer glidende overganger kan gjelde forholdet mellom de HK-organiserte industrifunksjonærene og andre grupper industrifunksjonærer. Forholdet mellom omstillinger i industrien på den ene siden, og tariffavtalenes dekningsområde på den andre, utgjør også en del av bakgrunnen for de diskusjoner som for tiden føres i LO om vertikale avtaler og industrifunksjonærenes plass i LO-forbundene. Det har vært en målsetting med prosjektet å foreta en kartlegging både når det gjelder HK-Industris egne medlemmer og utviklingen når det gjelder kontorfunksjonærstillingene i industrien mer generelt. Når det gjelder det siste temaet, har vi sett på utviklingen innen NHO-området. Her har vi stilt spørsmål om hvor mange industrifunksjonærer det finnes totalt, og hvor mange av dem som regnes som kontor- og lagerfunksjonærer. Det er også interessant å vite noe om trender når det gjelder antall stillinger innen hver enkelt hovedgruppe industrifunksjonærer. Videre er det sentralt å se nærmere på hva slags typer stillinger innenfor kontorfunksjonæryrkene det blir færre eller flere av, likeledes om utviklingen her er ulik for kvinnelige og mannlige kontorfunksjonærer. Vi har sett på perioden fra 1980 frem til i I prosjektet har det også vært sentralt å undersøke hva slags former for omorganisering som først og fremst berører stillingene til kontorfunksjonærene innholdsmessig. I hvilken grad finnes det fellestrekk, hvorvidt finner vi variasjoner? Skjer det sentralisering eller finner vi i hovedsak desentralisering av støttefunksjonene i industribedriftene? Dette dreier seg om hva slags omstillingsprosesser som gjennomføres på bedriftene. Et neste spørsmål dreier seg mer direkte om kontor- 10

13 funksjonærene: finner det sted omdefinering av oppgavene som er tillagt funksjonærstillingene, stilles nye krav til kompetanse? I så fall, stilles det krav om breddekompetanse eller skjer det en spesialisering? Et annet tema er personalstrategier og partsforhold i forbindelse med innføring av nye konsepter for bedrifts- og arbeidsorganisering. Flere har pekt på at de nye organisasjonsformene går sammen med, eller forutsetter, nye former for partsforhold, men det kan også tenkes at partsforholdene er overveiende tradisjonelle også i de moderne omorganiserte bedriftene. 1.3 Opplegg, data og metode Den innledende delen av rapporten tar opp tre tema. For det første kartlegging av industrifunksjonærene på HK-siden generelt, for det andre dokumentasjon om de kontor- og lagerfunksjonærene som er fagorganisert i HK, og for det tredje stiller vi spørsmål om endring over tid. HKs medlemmer på industrisiden er ansatt i ulike typer bedrifter. Dette er industribedrifter, håndverk- og salgsbedrifter, servicebedrifter, organisasjoner, landbruk, engrosbedrifter og aviser. Det er også stor variasjon når det gjelder hva slags yrker og stillinger medlemmene har i disse bedriftene. For å avgrense medlemmene på industrisiden har vi brukt kodene for tariffavtalene i HKs medlemsregister. Når det gjelder den statistiske kartleggingen av kontorfunksjonærstillingene i industribedriftene, har vi konsentrert oss om NHO-området. Det er riktig at langt de fleste årsverkene i norsk arbeidsliv utføres utenfor NHO-bedrifter, og at medlemsbedriftene i NHO representerer et fåtall av alle norske bedrifter. Likevel er NHOs dekningsgrad i industrien god. Det er også her vi finner den mest detaljerte stillingsstatistikken. For å innhente informasjon om omstillingsprosesser på bedriftsnivå er det innenfor rammene av prosjektet gjennomført fire bedriftsstudier. Disse oppsummeres i kapittel 3. Bedriftsundersøkelsene ga anledning til å studere konkret hva slags typer omorganisering som foregikk i bedriftene. De var ikke bare nyttige når det gjelder å belyse kontor- og lagerfunksjonærenes situasjon i omstillingsprosessene, de ga også nyttige bidrag når det gjelder å forklare trender i den aggregerte stillingsstatistikken. Casestudier er ikke representative i statistisk forstand, men de er nyttige for å beskrive mekanismer og forklaringsmåter som også kan ha en mer almen utbredelse. Dessuten kan studiet av bedrifter si noe om fellestrekk og variasjonsbredde i omstillingsprosessene og antyde mulige nye trender. Bedriftene vi besøkte var Hydro Agri, Kværner Energy, Linjegods og Alcatel STK. Alle de fire bedriftene 11

14 er store bedrifter. I løpet av prosjektperioden har det bare vært mulig å se på deler av bedriftene og deler av omstillingsprosessene. Selv om helheten i omorganiseringen kommenteres, dreier studiene seg mer om enkeltdeler, som en bestemt divisjon, eller utviklingen av et hovedkontor eller i en region. Oppsummeringen av bedriftsstudiene er basert på informantintervjuer blant ledere og HK-tillitsvalgte, samt foreliggende dokumentasjon om bedriftene. For å finne ut mer om kontorfunksjonærenes egne erfaringer og vurderinger i forbindelse med bedriftenes omstillingsarbeid, ble det gjennomført en surveyundersøkelse høsten Tema var omstilling, kompetanse og fagorganisering. Utvalget ble trukket blant medlemmer innen de mest «industrilike» tariffområdene i HK. Hovedresultatene diskuteres i kapittel 4. Datainnhentingen er ellers supplert med konferansedeltakelse (HKs seksjonsrådskonferanse i Fredrikstad februar 1998) og utvidet referansegruppemøte blant tillitsvalgte i HK-Industri. 12

15 2 Stillingsstatistikk og registerdata Økningen i antall funksjonærstillinger ses historisk som uttrykk for fremveksten av byråkratiske arbeidsorganisasjoner preget av hierarki og arbeidsdeling. I motsetning til disse lanseres ofte de nye organisasjonsformene som fleksible og flate strukturer, der stabene er bygget ned og funksjonæroppgavene dels er blitt overflødige, dels integrert med produksjonsavdelingene. Som vi har sett er det også pekt på at innføringen av de nye organisasjonsformene innebærer en utvikling mot færre funksjonærer. 1 Nedenfor følger først en oversikt over utviklingen når det gjelder antall industrifunksjonærer totalt. Vi ser først på hovedgruppene, deretter på utviklingen for kontorfunksjonærer i forskjellige stillingstyper. Videre følger oversikter over medlemmene i HK-Industri. 2.1 Utviklingen i antall kontor- og lagerfunksjonærer i industrien trender i NHOs funksjonærstatistikk Det er rimelig å anta at nye organisasjonsformer gir seg utslag i hva slags arbeidskraft bedriftene etterspør, og hvordan denne arbeidskraften organiseres i bestemte stillingstyper. For å belyse hvordan dette har gitt seg utslag i norske industribedrifter, er det nyttig å se på trendene i funksjonærstatistikken. Nedenfor ser vi nærmere på funksjonærstatistikken til NHO, for å finne ut om en antakelse om at det blir færre funksjonærer stemmer for norsk industri. Tabell 2.1 viser økning i antallet funksjonærer totalt, både absolutt og relativt, i perioden 1980 til Figur 2.1 viser utviklingen for noen typer stillinger for industrifunksjonærer innen NHO-området i 1980, 1990 og De tre hovedgruppene blant industrifunksjonærene er med, det vil si kontorfunksjonærer, tekniske funksjonærer, arbeidsledere og lagerfunksjonærer. 1 Her inngår også medieinnslag om omstilling og nedbemanning, som «Bak de høye sysselsettingstallene skjuler det seg en gigantisk jobbmassakre blant funksjonærer ved norske bedrifter» Dagens Næringsliv En annen illustrasjon er konsulent- og managementlitteraturens generelle påpekninger om at mellomlederne er en utsatt gruppe i moderne omstillingsprosesser. 13

16 Tabell 2.1 Stillingsstatistikk Forholdstall mellom funksjonærer og arbeidere i NHOområdet 2 År Antall funksjonærer bedriftene i NHO- Antall funksjonærer per 100 arbeidere , , , , , , , , , , , , , , , , , , 7 Kilde: NHOs Lønnsstatistikk for funksjonærer, NHOs funksjonærstatistikk diskuteres mer utførlig i kapittel 3. Når det gjelder de to største gruppene blant industrifunksjonærene, gir fordelingene i figur 2.1 ingen støtte til påstandene om at de er redusert antallsmessig. Både antallet tekniske funksjonærer og antallet kontorfunksjonærer har tvert om økt sterkt i perioden. I statistikken finner vi kontorfunksjonærer totalt i 1980, og i 1997 en økning på 21 prosent. Tilsvarende opererte statistikken med tekniske funksjonærer i 1980, i 1997 var dette tallet økt til , det vil si en økning på 83 prosent. Antallet tekniske funksjonærer er dermed større enn antallet kontorfunksjonærer. Antallet arbeidsledere har gått noe ned, om lag 18 prosent ( i 1980 mot i 1997). Forholdstallet mellom arbeidesledere og arbeidere er imidlertid stabilt i perioden. Likeså har antallet lagerfunksjonærer blitt redusert med 27 prosent i perioden (4702 i 1980, 3442 i 1997). 14

17 Figur 2.1 Antall industrifunksjonærer Hovedgrupper i NHOs funksjonærstatistikk (I tusen) Kontorfunksjonærer Tekniske funksjonærer Arbeidsledere Lagerfunksjonærer Nivågrupper blant kontorfunksjonærene Hvilke typer stillinger er det som har hatt vekst er det stillinger der det stilles spesielle krav til kompetanse og selvstendighet, eller dreier veksten seg om et økt antall stillinger preget av lave krav til kvalifikasjoner og liten grad av selvstendighet? Figur 2.2 Nivågrupper og stillingstitler i NHOs funksjonærstatistikk Nivågruppe C 0 C 1 C 2 C 3 C 4 Yrkesgruppe Assisterende direktører og disponenter Kontorfunksjonærer i ledende stillinger Kontorfunksjonærer med kvalifisert og selvstendig arbeid på eget ansvar Kontorfunksjonærer kvalifisert arbeid Kontorfunksjonærer enkelt rutinearbeid med med Eksempler på stillingstitler Assisterende direktør, økonomidirektør, regnskapsdirektør, salgsdirektør, innkjøpsdirektør, personaldirektør o.l., samt disponenter med tilsvarende arbeidsområde i større bedrifter Kontorsjef, avdelingssjef, innkjøpssjef, salgssjef, regnskapssjef, personalsjef, reklamesjef, datasjef/edb-sjef Hovedbokholder, hovedkasserer, avdelingsleder, korrespondent, speditør, fullmektig, førstekalkulatør, revisor, sekretær, lønningssjef, systemprogrammerer, systemkonsulent Bokholder, kasserer, speditør, kalkulatør, språkstenograf, stenograf, kontorist, korrespondent, programmerer, EDB- operatør Maskinskriver, fakturaskriver, sentralbordoperatør, kartotekfører, lønningsassistent, kontorassistent, puncheoperatør 15

18 NHO-statistikken opererer med en femdelt klassifisering av stillinger for kontorfunksjonærer. Denne inndelingen er nyttig for å kunne besvare slike spørsmål. Mannlige kontorfunksjonærer Vi ser først på hvordan mannlige kontorfunksjonærer fordeler seg på forskjellige nivågrupper i perioden 1980 til Figur 2.3 viser nedgang i antall stillinger i nivågruppene C3 og C4, det vil si stillinger som kategoriseres som kvalifisert, men ikke selvstendig arbeid (C3), samt stillinger som består av enkelt rutinearbeid (C4). I de tre nivågruppene som består av kontorfunksjonærstillinger som kjennetegnes ved ledelse (C0, C1), samt kvalifisert og selvstendig arbeid (C3), ser vi at flere er ansatt i slike stillinger. I 1980 finner vi 630 mannlige kontorfunksjonærer i gruppen assisterende direktører og disponenter. Tilsvarende tall for 1997 er 1071, en økning på 70 prosent. Antallet menn i ledende stillinger har økt med om lag 15 prosent, fra 5198 i 1980 til 6059 i Økningen i antall mannlige kontorfunksjonærstillinger med kvalifisert og selvstendig arbeid på eget ansvar, er noe større, 25 prosent (6743 i 1980 og 8434 i 1997). Det er færre mannlige kontorfunksjonærer i C3-gruppen i i 1997 mot 5532 i 1980, en nedgang på 14 prosent. Også den lavest rangerte nivågruppen, som omfatter kontorfunksjonærer med enkelt rutinearbeid, har færre menn i I perioden ble antall menn i C4-stillinger nesten halvert, fra 1778 i 1980 til 1008 i Figur 2.3 Antall mannlige kontorfunksjonærer Nivågrupper (I tusen) 10 9 C C C C 4 1 C

19 Kvinnelige kontorfunksjonærer Antall kvinnelige kontorfunksjonærer i nivågruppene C1, C2 og C3 har økt markant. Dette er stillinger der det stilles krav til kvalifikasjoner (C3), selvstendighet (C2), samt ledende stillinger (C1). Antallet kvinnelige kontorfunksjonærer i ledende stilling er fremdeles ikke høyt i stykker men dette representerer nærmere syv ganger så mange som utgangspunktet i Antallet kvinnelige kontorfunksjonærer med kvalifisert og selvstendig arbeid på eget ansvar, er godt over dobbelt så høyt i 1997, det vil si 3597 i 1997 mot 1057 i Statistikken omfatter i 1980 nesten dobbelt så mange kvinnelige kontorfunksjonærer med kvalifisert arbeid (9693) i forhold til vårt utgangspunkt i 1980 (5317). Endringene skjedde i 1980-årene, nivået har senere vært stabilt. Den eneste nivågruppen der vi finner færre kvinnelige ansatte i 1997 er C4, som omfatter kontorfunksjonærer med enkelt rutinearbeid. Nedgangen er på 25 prosent, 5799 i 1997 mot 7733 i Også her skjedde endringene i løpet av årene, mens antallet kvinnelige C4-funksjonærer har vært i underkant av 6000 gjennom hele 1990-tallet. HK har pekt på som et problem at den lavest rangerte nivågruppen (C4) i all hovedsak består av kvinner. Dette er et problem i et likestillingsperspektiv (har kvinner og menn lik tilgang til forskjellige typer stillinger?), og det kan ses i sammenheng med fagorganisering (har et fagforbund sine medlemmer i stillingstyper Figur 2.4 Antall kvinnelige kontorfunksjonærer i NHOs funksjonærstatistikk. Nivågrupper (I tusen) C C C 4 C 2 C 3 3 På grunn av omlegginger i statistikkpresentasjonen registrerer ikke NHO-statistikken kvinnelige assisterende direktører og disponenter (C0) etter 1985, før dette var antallet ubetydelig. 17

20 Figur 2.5 Nivågrupper blant mannlige og kvinnelige kontorfunksjonærer og C1 C2 C3 Menn Kvinner Menn Kvinner C4 der rekrutteringsgrunnlaget er økende eller minkende?). Når vi ser på utviklingen for kvinnelige kontorfunksjonærer i rutiniserte og lavkvalifiserte stillinger, finner vi at antallet slike stillinger har gått ned. Figur 2.3 viste at antall ansatte menn i slike stillinger gikk ned over en periode på 17 år. Figur 2.4 viste at antallet C4-stillinger ble redusert i siste halvdel av 1980-årene. På 1990-tallet har antallet kvinnelige C4- stillinger i liten grad blitt endret. Det er fortsatt i overveiende grad kvinner som innehar disse stillingene, men totalt sett utgjør slike stillinger en mindre andel av det totale antallet stillinger for kontorfunksjonærer. Figur 2.5 viser nivåinndelingen for kvinner og menn i 1980 og Lagerfunksjonærer Antallet lagerfunksjonærer totalt har gått tilbake med nærmere 30 prosent, fra 4702 i 1980 til 3407 i Figur 2.6 viser denne nedgangen fordelt på kvinner og menn. Vi ser at antallet kvinnelige lagerfunksjonærer i statistikken er lavt, og at det ikke har endret seg i perioden. 18

21 Figur 2.6 Antall lagerfunksjonærer i NHOs funksjonærstatistikk Kvinner og menn (I hundre) Menn Kvinner Medlemmer i HK-Industri registerdata Oversikter fra HKs medlemssregister viser at forbundet ved utgangen av første kvartal 1987 hadde medlemmer totalt (jf. årsberetning 1996). Medlemstallet var da på det høyeste. Deretter fulgte en nedgangsperiode som varte i seks år. Forbundet hadde ved årsskiftet medlemmer. Siden fulgte en periode med vekst i medlemstallet. Ved utløpet av 1996 var medlemstallet medlemmer totalt. Ved utgangen av 1998 var dette tallet økt til Medlemsstatistikken opererer med 80 prosent av medlemmene som yrkesaktive, de resterende 20 prosent er alderspensjonister, elev- og studentmedlemmer (arbeidsledige regnes som yrkesaktive). Syttitre prosent av medlemmene i HK er kvinner, 27 prosent er menn, kjønnsfordelingen har vært stabil i flere år. Som det går frem av tabell 2.1 er aldersfordelingen jevn. Av gruppen over 60 år utgjør alderspensjonister om lag 60 prosent. Tabell 2.2 Aldersfordeling blant HK-medlemmene Under 30 år Over 60 år 18% 18% 19% 18% 27% Tabell 2.3 HK-medlemmene og avtaleområder NHO HSH Samfo Andre Uten avtale Fritatt 14% 21% 24% 6 % 15% 20% 19

22 Tabell 2.4 Medlemsfordeling i HK-Industri 1995 Foretaksstruktur Antall bedrifter Antall medlemmer Industribedrifter Håndverkssalgsbedrifter og Servicebedrifter Organisasjoner Landbruk Engrosbedrifter Arbeideraviser Kilde: Handel og Kontor i Norge, 1995, Handlingsplan for Handel og Kontor i Norge. Utvalgsinnstilling om industrifunksjonærene. Også når det gjelder overenskomstområder finner vi spredning, men Samfo og HSHområdet er klart størst. Gruppen «andre» omfatter blant annet overenskomstene med Arbeiderpressens Tarifforening, LO/forbundene, Landbrukets Arbeidsgiverforening og Fiskarorganisasjonenes Arbeidsgiverforening (Årsmelding 1996). Tallene ovenfor omfatter HK-medlemmer på både varehandelsiden og industrisiden. Et utvalgsarbeid HK la frem i 1995 konkluderte med at innenfor det arbeidsområdet man definerte som HK-Industri, hadde forbundet om lag yrkesaktive medlemmer. Vår undersøkelse 1998 viser tilsvarende medlemmer. Legger vi til grunn at HK har om lag yrkesaktive medlemmer totalt, finner vi at om lag en tredjedel av de yrkesaktive medlemmene hører inn under det vi definerer som HK-Industri. Dette er en overraskende stor andel ut fra det bildet mange har dannet seg om HK. De yrkesaktive i HK-Industri i 1995 omfattet ansatte i industri, håndverk, reiseliv og luftfart, Vinmonopolet, avis- og trykkeribedrifter, meieribransjen og annen landbruksvirksomhet, bensinstasjoner, organisasjoner, samt innen bank og forsikring. Medlemmene var fordelt på om lag bedrifter. Oversikter fra HKs medlemsregister 1998 Som det gikk frem av tabell 2.3 finnes medlemmene innen HK-Industri innen en rekke forskjellige bransjer. I vår undersøkelse har vi i første omgang definert HK- Industri ut fra avtaleområder som ikke omhandler varehandelen og HSH-området. Ut fra kontingentkodene i medlemsregisteret definerer vi yrkesaktive medlemmer som dem som betaler full kontingent til forbundet. Vi får da medlemmer med avtalekode og 1097 medlemmer uten avtale, det vil si samlet yrkesaktive medlemmer i HK-Industri sommeren Figur 2.7 viser hvordan de var fordelt etter tariffavtale. 20

Dag Olberg og Mona Bråten. Tradisjon og variasjon Kontorfunksjonærene i Handel og Kontor

Dag Olberg og Mona Bråten. Tradisjon og variasjon Kontorfunksjonærene i Handel og Kontor Dag Olberg og Mona Bråten Tradisjon og variasjon Kontorfunksjonærene i Handel og Kontor Dag Olberg og Mona Bråten Tradisjon og variasjon Kontorfunksjonærene i Handel og Kontor Fafo-rapport 2009:54 Fafo

Detaljer

Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering

Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering Kristine Nergaard og Torgeir Aarvaag Stokke Fafo Innledning på seminar i regi av Norsk Arbeidslivsforum, torsdag 11. januar 2007 Organisasjonsgraden

Detaljer

Dag Olberg. Kompetanse og kontroll Sammendrag

Dag Olberg. Kompetanse og kontroll Sammendrag Dag Olberg Kompetanse og kontroll Sammendrag Dag Olberg Kompetanse og kontroll Sammendrag Fafo-rapport 252 Forskningsstiftelsen Fafo 1998 ISBN 82-7422-220-2 Omslag: Agneta Kolstad Foto: Michael Bennett/NPS

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Konsekvenser av konkurranseutsetting av offentlige tjenester for lønns- og arbeidsvilkår

Konsekvenser av konkurranseutsetting av offentlige tjenester for lønns- og arbeidsvilkår Konsekvenser av konkurranseutsetting av offentlige tjenester for lønns- og arbeidsvilkår Ann Cecilie Bergene Forskningsleder og seniorforsker Arbeidsforskningsinstituttet, HiOA www.afi.no Arbeidsforskningsinstituttet

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for U 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft utarbeidet for PERDUCO ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER - U Forord Perduco har på oppdrag fra EURES gjennomført en bedriftsundersøkelse om rekruttering

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/12 BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi 1. Lavere arbeidsløshet i Norden; men? 2. Må også se på sysselsettingsraten

Detaljer

Medvirkning og medbestemmelse (NOU 2010:1)

Medvirkning og medbestemmelse (NOU 2010:1) Høringssvar Juni 2010 Medvirkning og medbestemmelse (NOU 2010:1) Slik det framkommer i kapittel 1 i utredningen, har utvalget bak NOU 2010:1 Medvirkning og medbestemmelse hatt som oppgave å beskrive utviklingen

Detaljer

6. Arbeidsliv og sysselsetting

6. Arbeidsliv og sysselsetting 6. Arbeidsliv og sysselsetting Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt, sammenliknet med andre land i Europa. Det er særlig inkludering

Detaljer

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 1/2015

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 1/2015 NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 1/2015 Espen Solberg, Kristoffer Rørstad, Tone Cecilie Carlsten, Pål Børing Stort behov for fagarbeidere blant NHOs medlemsbedrifter Tall fra NHOs kompetansebarometer

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 09/305 Sakstittel: EVALUERING AV PROSJEKTET "ADMINISTRATIV ORGANISERING I GRATANGEN KOMMUNE

Saksfremlegg. Arkivsak: 09/305 Sakstittel: EVALUERING AV PROSJEKTET ADMINISTRATIV ORGANISERING I GRATANGEN KOMMUNE GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 09/305 Sakstittel: EVALUERING AV PROSJEKTET "ADMINISTRATIV ORGANISERING I GRATANGEN KOMMUNE Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE)

Detaljer

Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser. Abelia 07.06.2010

Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser. Abelia 07.06.2010 2010 Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser Abelia 07.06.2010 Innledning Sysselsetting og rammebetingelser for kunnskapsintensivt næringsliv Kunnskapsintensivt næringsliv sysselsetter ca 500

Detaljer

LØNNSPOLITIKK NAV FORVALTNING OMFORENT POLITIKK AV 3. JUNI 2013 LØNNSPOLITIKK FOR NAV FORVALTNING

LØNNSPOLITIKK NAV FORVALTNING OMFORENT POLITIKK AV 3. JUNI 2013 LØNNSPOLITIKK FOR NAV FORVALTNING LØNNSPOLITIKK FOR NAV FORVALTNING 1 Innhold 1 MÅL OG PRINSIPPER... 3 2 SENTRALE VIRKEMIDLER I DET LOKALE LØNNSSYSTEMET I NAV FORVALTNING... 3 2.1 Lønn ved utlysning av stilling... 3 2.2 Lønn ved tilsetting...

Detaljer

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD 1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD Levekårsindeksen og levekårsindikatorene skal si noe om hvilke sosiale og helsemessige virkninger en nedbygging og omstilling i industrien kan gi. Det er selvfølgelig mange

Detaljer

Verdt å vite om bemanningsbransjen

Verdt å vite om bemanningsbransjen Verdt å vite om bemanningsbransjen Basert på årsstatistikken 2011 www.bemanningsbransjen.no Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering.

Detaljer

Regional effekter av omstilling av norsk næringsliv. Professor Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole

Regional effekter av omstilling av norsk næringsliv. Professor Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole Regional effekter av omstilling av norsk næringsliv Professor Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole Bakgrunn Vi er midt inne i en stor omstillingsperiode for industrien og næringslivet generelt i Norge

Detaljer

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 Om undersøkelsen Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 1 Lønnsnivå blant Lederne 1.1 Lønn etter bransje Tabell 1.1: Årslønn Lederne 2013 etter bransje (n=2 915) Bransje Årslønn 2013 Antall

Detaljer

Jobbutforming ut fra hovedprinsipper for funksjonell arbeidsdeling

Jobbutforming ut fra hovedprinsipper for funksjonell arbeidsdeling Jobbutforming ut fra hovedprinsipper for funksjonell arbeidsdeling Funksjonell arbeidsdeling - et sentralt element i klassisk organisasjonsteori Funksjonell arbeidsdeling som prinsipp fikk status som et

Detaljer

Notat. Bistandsprosjekt - Høgskolen i Nesna Andre statusrapport. Kunnskapsdepartementet Agenda Dato: 16.12.2008 Emne: Til: Fra:

Notat. Bistandsprosjekt - Høgskolen i Nesna Andre statusrapport. Kunnskapsdepartementet Agenda Dato: 16.12.2008 Emne: Til: Fra: Notat Til: Fra: Kunnskapsdepartementet Agenda Dato: 16.12.2008 Emne: Bistandsprosjekt - Høgskolen i Nesna Andre statusrapport Ut fra vår rolle i dette bistandsprosjektet som er: Kvalitetssikring av høgskolens

Detaljer

3. Kvinners og menns lønn

3. Kvinners og menns lønn 3. Kvinners og menns lønn Kvinners månedslønn utgjør 84,7 prosent av menns månedslønn. Det har det vært en svak økning i kvinners andel av menns lønn fra 83,6 prosent i 1998 til 84,7 prosent i 2005 Det

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 30. april 2015 Saksbehandler: Prosjektleder Lars Erik Kjekshus Vedlegg: SAK 34/2015 PROSJEKT GJENNOMGANG OG UTVIKLING AV ORGANISERINGEN AV OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS

Detaljer

NHOs kompetansebarometer 2015. Kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter

NHOs kompetansebarometer 2015. Kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter NHOs kompetansebarometer 2015 Kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter Kort om kompetansebarometeret Årlig kartlegging av kompetansebehov i NHOs medlemsbedrifter Gjennomført av NIFU i februar 2015 18

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide Reiselivet i Lofoten Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser Knut Vareide TF-notat nr. 33-2009 TF-notat Tittel: Reiselivet i Lofoten, statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser TF-notat

Detaljer

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 3 /2014

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 3 /2014 NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 3 /2014 Tone Cecilie Carlsten, Espen Solberg, Pål Børing, Kristoffer Rørstad Tysk språkkompetanse rangeres høyt En større kartlegging blant NHOs medlemsbedrifter

Detaljer

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold TØI rapport 646/2003 Forfatter: Jon-Terje Bekken Oslo 2003, 41 sider Sammendrag: Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold Bakgrunn og problemstilling Drosjenæringen har de siste

Detaljer

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 4 /2014

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 4 /2014 NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 4 /2014 Tone Cecilie Carlsten, Kristoffer Rørstad, Pål Børing, Espen Solberg Behov for klarere prioriteringer i samarbeid skole-næringsliv Samarbeid mellom skole

Detaljer

Bemanningsbransjen - 2009

Bemanningsbransjen - 2009 Bemanningsbransjen - 2009 www.bemanningsbransjen.no Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering. Andre typiske virksomhetsområder for

Detaljer

8. IKT-kompetanse. Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød

8. IKT-kompetanse. Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød Nøkkeltall om Informasjonssamfunnet IKT-kompetanse Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød 8. IKT-kompetanse Kompetanse innen informasjonsteknologi er avgjørende for et velfungerende Informasjonssamfunn. For

Detaljer

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring Språkrådet Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring TNS Gallup desember 200 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968

Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår referanse: Deres

Detaljer

Medlemsutvikling i Utdanningsforbundet for 2014

Medlemsutvikling i Utdanningsforbundet for 2014 Saksframlegg Sentralstyret Møtedato: Arkivreferanse: Saksbehandler: 27.01.2015 14/00230-4 Kirsti Renate Sommerdal Medlemsutvikling i Utdanningsforbundet for 2014 Sammendrag: Sentralstyret får i denne orienteringssaken

Detaljer

ER ADMINISTRASJON SLØSING ELLER EN FORUTSETNING FOR GOD LEDELSE?

ER ADMINISTRASJON SLØSING ELLER EN FORUTSETNING FOR GOD LEDELSE? ER ADMINISTRASJON SLØSING ELLER EN FORUTSETNING FOR GOD LEDELSE? ET BIDRAG TIL REFLEKSJON RUNDT ROLLEN TIL DAGENS KOMMUNALE LEDERE KJETIL HOFF OG KRISTIAN DYRKORN AGENDA Presentasjon av funn fra FoU om

Detaljer

Personalpolitiske føringer, rekrutteringsutfordringer og behov neste 5-10 år"

Personalpolitiske føringer, rekrutteringsutfordringer og behov neste 5-10 år Personalpolitiske føringer, rekrutteringsutfordringer og behov neste 5-10 år" Helse Sør- Øst - bærekraftig utvikling i tråd med oppdraget Fakta om Helse Sør-Øst Helse Sør-Øst RHF ble etablert 1. juni 2007

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2008. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl. 0930 1 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

En studie av bildeling. Bildeling som miljøtiltak. Bilkollektivet i Oslo. Sammendrag: Bilkollektivet i Oslo

En studie av bildeling. Bildeling som miljøtiltak. Bilkollektivet i Oslo. Sammendrag: Bilkollektivet i Oslo Sammendrag: Bilkollektivet i Oslo TØI notat 1095/1998 Forfatter: Guro Berge Oslo 1998, 49 sider + vedlegg En studie av bildeling I prinsippet har bildeling blitt praktisert blant venner og familiemedlemmer

Detaljer

Økonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB)

Økonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB) Økonometrisk modellering med mikrodata av Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB) 2 Allmenngjøringens effekt på lønn Estimering av lønnsligninger Datakilde: lønnsstatistikken fra 1997-2012

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Etablering av Sentral bestillerenhet for vikartjenester ved Ahus.

Utviklingsprosjekt: Etablering av Sentral bestillerenhet for vikartjenester ved Ahus. Frode Eidset Utviklingsprosjekt: Etablering av Sentral bestillerenhet for vikartjenester ved Ahus. Nasjonalt topplederprogram 31.10.13 Bakgrunn for prosjektet. HR-avdelingen ved Ahus har i dag systemansvar

Detaljer

Norsk på arbeidsplassen. Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien

Norsk på arbeidsplassen. Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Kompetansebehov sett fra NHO-bedriftene

Kompetansebehov sett fra NHO-bedriftene Espen Solberg Forskningsleder NIFU/FI 12.11.2015 Kompetansebehov sett fra NHO-bedriftene Konferansen Rett kompetanse, Hordaland fylkeskommune, 12.11.2015 Kort om kompetansebarometeret Årlig kartlegging

Detaljer

Midtre Namdal samkommune

Midtre Namdal samkommune Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2011/320-16 Saksbehandler: Tor Brenne Saksframlegg Samkommunal organisering av lønn, regnskap, post/arkiv og sentralbord Utvalg Utvalgssak Møtedato

Detaljer

Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet. Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012

Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet. Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012 Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012 1 Todeling, dualisering, polarisering.. klassisk tema med mange vrier Norsk økonomi - preget

Detaljer

Omfanget av deltidsarbeid

Omfanget av deltidsarbeid Økonomiske analyser 6/23 Ylva Lohne og Helge Nome Næsheim Det er 6 deltidssysselsatte personer ifølge Arbeidskraftundersøkelsene. er imidlertid større. Dette kommer til syne når man tar utgangspunkt i

Detaljer

Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012

Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012 Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012 Alle vil ha drømmejobben. Men hva betyr det i dag og hvilke typer jobber er det nordmenn drømmer mest om? INGENIØR ER DEN NYE DRØMMEJOBBEN Det er en jevn

Detaljer

Det «lønner» seg å være mann

Det «lønner» seg å være mann Det «lønner» seg å være mann Kvinner tjener 85 kroner for hver 00-lapp menn tjener. Slik var det i 2008 og omtrent sånn har det vært siden 997. En av årsakene til lønnsforskjellene er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet

Detaljer

HVERDAGSHELTER MED FLEKSIBLE BEMANNINGSLØSNINGER. vi gir deg tilleggsressurser når behovet er der

HVERDAGSHELTER MED FLEKSIBLE BEMANNINGSLØSNINGER. vi gir deg tilleggsressurser når behovet er der HVERDAGSHELTER MED FLEKSIBLE BEMANNINGSLØSNINGER vi gir deg tilleggsressurser når behovet er der OM Å FINNE DEN RETTE PERSONEN, TIL RETT STED OG RETT TID Det er både tid- og kostnadskrevende å finne dyktige

Detaljer

Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002

Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002 Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002 En undersøkelse utført av Fagutvalget for samfunnsøkonomi i samarbeid med Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Forord Høsten 2002 sendte studentforeningen

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael Tariffoppgjøret 2010 Foto: Jo Michael Disposisjon 1. Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk 2. Situasjonen i norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 3. Forslag til vedtak 23.04.2010 2 Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk

Detaljer

NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER

NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER HARALD DALE-OLSEN (RED.) NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER UNIVEF;S!T^T53-LU: ri I' - ZcNTRALSi&LiO i i il K - 4 GYLDENDAL AKADEMISK Innhold FORORD 5 KAPITTEL 1 NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER 13

Detaljer

Strategiutvikling EDB Business Partner

Strategiutvikling EDB Business Partner Strategiutvikling EDB Business Partner Vårt utgangspunkt omgivelsene Vi planlegger ut fra at IT-sektoren generelt de neste tre år vil preges høy usikkerhet og fravær av vekst. Offentlig sektor vil fortsatt

Detaljer

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 5 /2014

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 5 /2014 NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 5 /2014 Espen Solberg, Pål Børing, Tone Cecilie Carlsten og Kristoffer Rørstad Samarbeidsevne vektlegges høyest ved ansettelser Ni av ti NHO-bedrifter legger stor

Detaljer

Omstilling Allokering av talent

Omstilling Allokering av talent Omstilling Allokering av talent Professor Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole Bakgrunn Vi er midt inne i en stor omstillingsperiode for industrien og næringslivet generelt i Norge og internasjonalt

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Nord-Trøndelag Fylkeskommune avdeling for videregående opplæring Hovedtema: Lærlingeundersøkelsen 2012 1 Innhold FORORD... 5 OM RAPPORTEN... 6 SKALAGJENNOMSNITT...

Detaljer

INNSPILL TIL UTVALG SOM SKAL VURDERE ØKT MIGRASJON OG INTERNASJONAL MOBILITET KONSEKVENSER FOR VELFERDSMODELLEN

INNSPILL TIL UTVALG SOM SKAL VURDERE ØKT MIGRASJON OG INTERNASJONAL MOBILITET KONSEKVENSER FOR VELFERDSMODELLEN Landsorganisasjonen, Samfunnspolitisk avdeling ved Liv Sannes 26.04.10 INNSPILL TIL UTVALG SOM SKAL VURDERE ØKT MIGRASJON OG INTERNASJONAL MOBILITET KONSEKVENSER FOR VELFERDSMODELLEN Mandatet for utvalget

Detaljer

Prognose på arbeidsmarkedet

Prognose på arbeidsmarkedet Prognose på arbeidsmarkedet Agenda Hva er arbeidsledighet? Velferdsstatens framtid Framtidsutsikter i de ulike næringene. Hvilke yrker vil bli etterspurt? Hvilke type kunnskap og personlige egenskaper

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Optimale stabs- og støttetjenester

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Optimale stabs- og støttetjenester KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Optimale stabs- og støttetjenester Veiledning til PPT en Denne PPT en er ment som et hjelpemiddel / verktøy i forbindelse med presentasjon den 17. september.

Detaljer

Kompetansekartlegging i Verdal Industripark

Kompetansekartlegging i Verdal Industripark Kompetansekartlegging i Verdal Industripark Hva sier bedriftene om fremtidig kompetansebehov? Viggo Iversen, Proneo AS Bjarne H. Sørgjerd, Verdal Næringsforum Agenda Om undersøkelsen Hvem er vi? Hvilke

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Kvinnelige ledere i byggenæringen

Kvinnelige ledere i byggenæringen Kvinnelige ledere i byggenæringen Undersøkelse for Byggekostnadsprogrammet Rolf K. Andersen Fafo 2006 Innledning Fafo har på oppdrag fra Byggekostnadsprogrammet gjort en kartlegging av andelen kvinnelige

Detaljer

Organisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt

Organisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt Sammendrag: Organisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt TØI rapport 1273/2013 Forfatter: Julie Runde Krogstad Oslo 2013 57 sider Rapporten gir en oversikt over studier og

Detaljer

Rapportering likestilling 2010

Rapportering likestilling 2010 Rapportering likestilling 2010 Vedlegg til årsrapporten Utdanningsdirektoratet har et bevisst forhold til likestilling og arbeider aktivt med å sørge for likestilling mellom kjønn, nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Kompetansebarometeret 2014

Kompetansebarometeret 2014 NIFUs prosjektgruppe Espen Solberg Kristoffer Rørstad Tone C. Carlsten Pål Børing 10.04.2014 Kompetansebarometeret 2014 Hovedresultater fra en undersøkelse om kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter

Detaljer

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Oslo, april 2003 Da er vi igjen i gang med forberedelsene til det som blir omtalt som vårens vakreste eventyr tariffoppgjøret. Alle HKs overenskomster skal

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Distribusjonsstrategier for laks i det europeiske detaljistmarkedet

Distribusjonsstrategier for laks i det europeiske detaljistmarkedet Distribusjonsstrategier for laks i det europeiske detaljistmarkedet Ragnhild Wahl, Post.doc, SINTEF Fiskeri og havbruk Heidi Dreyer, Post.doc, SINTEF Teknologiledelse Jostein Storøy, forskningssjef, SINTEF

Detaljer

Norturas lønnspolitikk for funksjonærer og ledere

Norturas lønnspolitikk for funksjonærer og ledere Norturas lønnspolitikk for funksjonærer og ledere Utvikling av et lønnssystem for ledere og funksjonærer v/personalsjef Karl Reite 2 Norge rundt med Nortura! Nøkkeltall 2009 Ca. 17 milliarder kroner i

Detaljer

Bemanningsbarometeret 2014

Bemanningsbarometeret 2014 Foto: Jo Michael Bemanningsbarometeret 214 Bemanningsbransjens årsstatistikk 8 personer i jobb Selv om 214 ble nok et krevende år for bemanningsbransjen var det 8 personer som fikk jobb i bransjen. Disse

Detaljer

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0 Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011

Detaljer

NOTAT. NJs ansettelsespolitikk - noen hovedlinjer. Landsstyret Jahn-Arne Olsen Dato: 19.09.2008 Saksnummer: 08-303

NOTAT. NJs ansettelsespolitikk - noen hovedlinjer. Landsstyret Jahn-Arne Olsen Dato: 19.09.2008 Saksnummer: 08-303 NOTAT Til: Landsstyret Fra: Jahn-Arne Olsen Dato: 19.09.2008 Saksnummer: 08-303 NJs ansettelsespolitikk - noen hovedlinjer Dette notatet tar sikte på å etablere noen grunnleggende prinsipper for den framtidige

Detaljer

Vekst i norsk næringsliv Nøkkelen til suksess ligger fortsatt i en god strategi. Halvor Moen og Joakim Marstrander Mai 2015

Vekst i norsk næringsliv Nøkkelen til suksess ligger fortsatt i en god strategi. Halvor Moen og Joakim Marstrander Mai 2015 Vekst i norsk næringsliv Nøkkelen til suksess ligger fortsatt i en god strategi Halvor Moen og Joakim Marstrander Mai 2015 Innledning Norsk næringsliv er opptatt av å skape vekst. Gjennom igangsetting

Detaljer

Situasjonen i norsk oljeog gassvirksomhet

Situasjonen i norsk oljeog gassvirksomhet Situasjonen i norsk oljeog gassvirksomhet TEKNA-RAPPORT 2/2015 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Situasjonen i norsk olje- og gassvirksomhet Tekna-rapport 2/2015 1 Forord Denne rapporten er skrevet

Detaljer

Denne rapporten utgjør et sammendrag av EPSI Rating sin bankstudie i Norge for 2015. Ta kontakt med EPSI for mer informasjon eller resultater.

Denne rapporten utgjør et sammendrag av EPSI Rating sin bankstudie i Norge for 2015. Ta kontakt med EPSI for mer informasjon eller resultater. Årets kundetilfredshetsmåling av bankbransjen viser at privatkundene i Norge har blitt vesentlig mer tilfreds i løpet av det siste året, og flertallet av bankene kan vise til en fremgang i kundetilfredsheten.

Detaljer

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening Innledning ved Widar Salbuvik 24. februar 2015 Agenda Hva driver vi med? Widar Presentasjon av nye hjemmesider Tone Presentasjon av MNU Yngvar Foreningens

Detaljer

Anbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport

Anbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport TØI-rapport 860/2006 Forfattere: Oddgeir Osland Merethe Dotterud Leiren Oslo 2006, 65 sider Sammendrag: Anbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport I denne rapporten

Detaljer

7. Elektronisk handel

7. Elektronisk handel Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2009 Elektronisk handel Kjell Lorentzen og Geir Martin Pilskog 7. Elektronisk handel I Stortingsmelding nr. 41 (1998-99) blir elektronisk handel definert som alle former

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet FAFO 5. februar 2009 Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet Markert omslag i arbeidsmarkedet 120000 110000 100000 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000

Detaljer

Yngvar Åsholt. Perspektivmeldingen og NAV

Yngvar Åsholt. Perspektivmeldingen og NAV Yngvar Åsholt Perspektivmeldingen og NAV NAV, 25.04.2013 Side 2 The Nordic Way Velorganisert arbeidsliv Trepartssamarbeid Aktiv arbeidsmarkedspolitikk Universelle stønadsordninger Omfattende offentlig

Detaljer

Undersøkelse om forenkling 2015. Gjennomført for NHO, Regnskap Norge og Revisorforeningen

Undersøkelse om forenkling 2015. Gjennomført for NHO, Regnskap Norge og Revisorforeningen Undersøkelse om forenkling 2015 Gjennomført for NHO, Regnskap Norge og Revisorforeningen Om utvalget Bransje (antall) Ansatte (antall) 400 350 300 250 200 150 100 50 0 90 89 365 27 31 200 500 450 400 350

Detaljer

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø Nr. Aktuell kommentar Politikk og analyse Arbeidsinnvandring og lønn Einar W. Nordbø *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank 99 99

Detaljer

Det ble opprettet en arbeidsgruppe som i samarbeid med ledergruppa har utformet FeFos likestillingsplan.

Det ble opprettet en arbeidsgruppe som i samarbeid med ledergruppa har utformet FeFos likestillingsplan. 1 FORORD Bakgrunnen for likestillingsplanen er en uttalt målsetting i den første strategiplanen om å få konkretisert og synliggjort likestillingsarbeidet i FeFo. Det ble opprettet en arbeidsgruppe som

Detaljer

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Sammendrag av hovedfunn Spørsmål kan rettes til Seksjon for utredning og kvalitetssikring på e-post suks@nhh.no Kort om undersøkelsen NHHs arbeidsmarkedsundersøkelse er

Detaljer

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Rapport 7/2011 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Utdanningsavdelingen Forord Denne utviklingsrapporten bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse som er gjennomført i utdanningsavdelingen

Detaljer

Unikt samarbeid internt som konkurransefortrinn

Unikt samarbeid internt som konkurransefortrinn Unikt samarbeid internt som konkurransefortrinn Samarbeidsmodellen som produktivitets, kvalitets- og innovasjonsfaktor Presentasjon for søkekonferansen "Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen"

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/2014 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi 1. Arbeidsløsheten stabil på et høyere nivå 2. Nedgang i sysselsettingsrater i hele

Detaljer