N400 & R762. prosess Lise Bathen Vegdirektoratet, Tunnel- og betongseksjonen Norsk Betongforening, Åpent faglig møte Stavanger
|
|
- Marcus Arnesen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 N400 & R762 prosess Lise Bathen Vegdirektoratet, Tunnel- og betongseksjonen
2 SVV har som byggherre ett helt spesielt ansvar for å legge forholdene til rette slik at konstruksjonene får levetid som tiltenkt Gjør vi det?
3 Tunnel- og betongseksjonen SVV spisskompetanse innen Praktikant hos Noteby v/ betong-laboratoriet Ingeniørgeologi/geologi, sprengningsteknikk, tunnelteknikk og betongteknologi Noteby, tilstandskontroller og byggeplasskontroller Grunnleggende for sikre tunneler og betongkonstruksjoner som er holdbare Ødegård og Lund, utleid til SVV - kloridanalyser Fokus på Forsknings-parken, kompetanseheving NLH, og ITF, bruker nedbrytningsmekanismer aktiv deltagelse i kompliserte betong i prosjekter for å få operativ landbruket kompetanse Betongteknolog, Franzefoss og Unicon Teknisk sjef Unicon - betongproduksjon Organisasjons-konsulent HumaNova Veidekke Entreprenør, V-teknikk, rådgiverenhet for betong Vegdirektoratet, TMT, seksjon for tunnel- og betong Norsk Betongforening, Åpent faglig møte Stavanger
4 Hva Er betong? I motsetning til svært mange andre materialer som kommer ferdige til byggeplassen, må betong lages i rimelig nærhet rett før den skal brukes, og det gjør at kvaliteten på arbeidet som håndverkeren gjør er avgjørende for sluttresultatet og suksessen til konstruksjonene....betong har den vidunderlige egenskap at den kan støpes i enhver tenkelig og utenkelig form, den kan tilpasses alle volumer og alle oppgaver. Betongen har nesten ingen begrensninger, men lar seg bruke der alt annet er ubrukelig Statsviter og stipendiat Erling Dokk Holmen Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
5 100 års levetid.. Vi har over trafikkerte bruer..og ca. 355 fergekaier
6 Generelt om bruer Definisjon av bru håndbok N400 Bruprosjektering Ei bru er en konstruksjon i vegnettet som bærer trafikk og har en minste spennvidde på mer en 2,5 meter Brubegrepet omfatter også andre konstruksjoner som Bevegelige bruer Støttemurer med høyde over 5 meter Ferjekaier Tunnelportaler, løsmassetunneler, lokk, skredoverbygg Kulverter og rør Midlertidige konstruksjoner som stillaser
7 Generelt om bruer Bru-Norge Ansvar for over trafikkerte bruer Omfatter på riksveg og på fylkesveg 355 ferjekaier I tillegg kommer vegoverbygg, portaler, lokk, rasoverbygg, murer Det bygges omtrent 300 nye bruer per år Gjennomsnittslengde er 25,7 m 805 bruer >100 m Totallengde omtrent 450 km Gjennomsnittsalder er 39 år Representerer store samfunnsverdier; 105 milliarder (nærmere kroner per innbygger) Norsk Betongforening, Åpent faglig møte Stavanger
8 Regelverk Lover, forskrifter, normaler, retningslinjer
9 Regelverk Lover, forskrifter, normaler, retningslinjer Øverst i hierarkiet kommer lover, for eksempel vegloven Deretter forskrifter, for eksempel bruforskrift for fylkesveg Disse finnes på lovdata.no Statens vegvesen har deretter håndbøker - normaler - retningslinjer - veiledninger Disse finnes på
10 Regelverk Håndbøker 400-serien i Statens vegvesen sin håndbokserie omhandler bruer Håndbok N400 Bruprosjektering Gir krav om dimensjonering og utforming av bruer Håndbok R411 Bruforvaltning Bruadministrasjon, oppfølging, drift, inspeksjon, gjennomføring av tiltak Håndbok R762 Prosesskode 2 og R410 Kabler til henge- og skråstagbruer Arbeidsbeskrivelser for bruprosesser og kabler Håndbok R412 Bruklassifisering Håndbok V440 Bruregistering og V441 Inspeksjon av bruer Håndbok V460 og V461 Bruberedskap
11 Nytt nummereringssystem for håndbøkene 400-serien HB 185 N400, betong kap. 7, fundamentering kap serien HB 025 R761 HB 026 R762: serien HB 014 R210 HB 015 R211 R762:2015 er nå tilgjengelig for prosjektering i G- prog. Den er også tilgjengelig i pdf-format på R762:2015 er gjeldende først når det er inngått kontrakt med den som kontraktsgrunnlag
12 Regelverk Kontroll og godkjenningsordningen Statens vegvesen Vegdirektoratet er bygningsmyndighet for alt som defineres som bru på riks- og fylkesvegnettet Det betyr at alle bruer som ligger på riks- og fylkesveg skal sendes inn til Vegdirektoratet for formell kontroll og bli godkjent før byggestart Det kommer inn mer enn 300 bruer inn til kontroll hvert år Mer om dette på:
13 Håndbok N400 Bruprosjektering Historikk 1996: Håndbok 185 Prosjekteringsregler for bruer 1998: Rettelser, endringer og tillegg : Rettelser, endringer og tillegg : Ny revisjon av håndbok 185 Bruprosjektering 2011: Ny revisjon av håndbok 185 Bruprosjektering 2014: Nytt nummer N400 Bruprosjektering 2014: 2015 Mye dårlig. Vi får fortsatt inn bruer til kontroll som ikke tilfredsstiller Revisjon av håndbok N400 Bruprosjektering
14 Prosjektering, R762 Prosesskode 2 Mer ansvar over til prosjekterende Prosjekteringsstoff blir borte (omfatter prosjektering ) Norsk Betongforening, Åpent faglig møte Stavanger
15 Tegninger Formidling av budskap
16
17 Håndbok N400, punkt Belegnings- og utstyrstegninger Det skal utarbeides egne belegnings og utstyrstegninger (K tegninger) i en detaljeringsgrad som sikrer at utførelse i verksted og på byggeplass kan foregå uten ytterligere beskrivelse Alle detaljer som overganger og tilslutninger, avslutninger, føringer ved geometrisprang, dilatasjonsskjøter, innfestinger til øvrig del av konstruksjonen, gjennomføringer, føringsveier osv. Egen lager- og fugetegning (hele konstruksjonen)
18 Utstyr Prosjektering av lager, fuger & spennarmering Vi vet ikke hvilket produkt entreprenøren velger og vi kan ikke sette krav til et produktnavn Vi må likevel stille krav til utstyret på tegningen Når entreprenøren har valgt utstyr (produktnavn), skal tegningene ferdigstilles slik at alt er tilpasset produktet Dette kan kreve at entreprenøren må bestemme produkt før han egentlig hadde tenkt Fordel om vi kan ferdigstille tegninger før produksjon av utstyret Marker tydelig på tegning at produkt ikke er valgt
19 Brudetaljer Egen lagertegning
20
21 24(+) brudetaljer ligger på Internett Tilgjengelig i formatene pdf, dwg og som komplett tegningshefte i pdf Kom med synspunkter! Vi skal revidere ved behov.
22 Statens vegvesens regelverk er betraktelig skjerpet når det gjelder prosjektering med tanke på bestandighet. Internrapport 1731 Sikring av overdekning for armering og håndbok N400 Bruprosjektering inneholder krav til utforming med tanke på bestandighet. Spesifikasjon på tegninger Armeringsstoler av betong, krav til materiale og geometri, rustfri spiker Krav til maks avstand mellom monteringsjern og armeringsstoler
23
24 Endringer R762 prosess MANGE HENSYN STYRER VALGENE SVV TAR Kriterier for valg av betongspesifikasjoner: Teknisk sett best mulige betongkonstruksjoner Betong må kunne produseres/leveres i hht. spesifikasjonene over hele landet. Likebehandling av leverandører i hht. anskaffelsesreglene Miljøhensyn, «sustainability», bevisst mulige reduksjoner i CO2-utslipp Avvike minst mulig fra Norsk Standard. Enkle, lett forståelige spesifikasjoner.
25 Håndbok R762 Prosesskode 2 Historikk 1981: Prosesskode 2; Standard arbeidsbeskrivelse for vegarbeidsdrift, Håndbok : Rettelser, endringer og tilføyelser HB : Nytt navn; Standard arbeidsbeskrivelse for bruer og kaier: rettelser, endringer og tilføyelser HB : Oppdatering i innledende kapitler HB : Nytt nummer R762 : Standard arbeidsbeskrivelse for bruer og kaier Revisjon R762 : Standard arbeidsbeskrivelse for bruer og kaier. betydelige endringer i struktur og innhold for flere prosesser
26 Endringer R762 prosess Hele prosess 8 er revidert; Standard beskrivelsestekster for bruer og kaier Målgruppe er utførende entreprenør. Prosesstekstene har ikke som formål å beskrive faglige valgmuligheter og begrunnelser for den prosjekterende. Gjennomført (?) klart, enkelt og konsekvent språk Ryddet i prosess-struktur noen steder, for klarhet En del nye prosesser er kommet til, noen er slettet Ved underinndeling av en prosess gjelder generelt enten at: A: alle underprosesser utgjør tilsammen prosessen på nivået over, eller B: underprosessene er nærmere presiserte alternativer av prosessen på nivået over. Vi anbefaler at alle leser gjennom prosesskodens innledende bestemmelser i kapittel 1 til og med 10. Hensikt: Redusert behov for spesiell beskrivelsestekst og egendefinerte prosesser på de enkelte prosjekter.
27 Endringer R762 prosess Generell oppbygging De spesifiserende tekstene for prosessene er bygd etter følgende generelle disposisjon: a) Omfang b) Materialer c) Utførelse d) Toleranser e) Prøving, kontroll x) Mengderegler For alle punkter a) x) vil tegninger og/eller spesiell beskrivelse kunne utfylle spesifikasjonen av den enkelte prosess. Det er et fåtall prosesser hvor det er angitt spesifiserende tekster under alle disse punktene.
28 Endringer R762 prosess Endringer, måleregler og beskrivelse 84.1 Stillas; 84.11,12, 13 og 14 forenklet inndeling. Ny prosess for prosjektering av stillas Forskaling; 84.2 svært få endringer 84.3 Armering; noen endringer ; krympestrømper inn, epoxybelagt armering utgår, armering Ø8mm utgår, muffeskjøter ihht ISO 15835, færre underinndelinger for spennarmering oppnådd fasthet på terning før oppspenning 39 Mpa Betongstøp; omfattende endringer 84.5 Spesielle herdetiltak; omfattende endringer 84.6 Mekanisk behandling av herdnet betong ikke endret 84.7 Monteringsferdige betongelementer forenklet, 84.73; kulvertelementer stag for feste av elementer til hverandre 84.8 Liming, overflatebehandling og hjelpeprodukter; ny inndeling: konstruktiv og ikke-konstruktiv liming
29 Endringer R762 prosess Hva er nytt i 84.4? Ingen spesifikasjoner med kun CEM I sementer SVV vil i fremtiden å benytte innblanding av slagg eller flyveaske i alle spesifikasjoner. Prosesskoden beskriver kort hva som ønskes av bindemiddel til betong (hva det skal være), og tar ikke stilling til alternativer. Krav til maksimum herdetemperatur tas ut av R762:2015 Gjeldende krav er formulert i NS-EN Krav er T maks 70 o C Luft skal være 4,5% ± 1,5% t.o.m B45 og 3,5% ± 1,5% over B45. Det gir noe justering av luftinnholdet, endrer ikke målemetode Kravet til overdekning skjerpes i marine strøk (N400) k-faktorer: 1,0 for alle sementer 0,7 for tilsatt flyveaske 2,0 for silikastøv. Prosentangivelser: % av totalt bindemiddelinnhold (IKKE % av sementvekt, slik SVV spesifiserte tidligere)
30 Endringer R762 prosess Hva er nytt i 84.4? Nye krav til tilslagets flisighet, LA-verdi og innføring av toleranser på tilslagskurvens grenseverdier for fraksjonen 0-8mm Forurensninger som påvirker størkning og herding: Maksimal reduksjon av 28 dagers trykkfasthet: 5 % Innhold av fri glimmer i fraksjonen 0,125/0,250 mm: maksimum 20 % (Prosess 114 i håndbok R210) Slaminnhold i fraksjonen 0/8 mm maksimum: 15 % (Prosess 118 i håndbok R210) Ved spesifisert krav til den herdnede betongens E-modul i den spesielle beskrivelsen, skal det velges tilslag med slik styrke og stivhet at dette kravet oppfylles. Samsvar med spesifiserte krav skal dokumenteres ved prøving av betongen som er forutsatt anvendt i prosjektet. Motstand mot knusing (Los Angeles verdi) for grovt, fint og naturlig gradert 0/8 tilslag: Baseres på prøving av standard testfraksjon 10/14 mm for materiale fra samme ressurs: For spesifisert fasthetsklasse B45 Kategori LA35 For spesifisert fasthetsklasse > B45: Kategori LA30
31 Nye SVV betongspesifikasjoner i 2015 Spesifiserer spesifikke sementprodukter - ikke sementklasser Sement skal være i henhold til NS-EN og av styrkeklasse 42,5 eller 52,5 Sementer godkjent som produkt er (pr. dato): Norcem Anleggsement FA, Type CEM II/A-V Cemex Miljøsement, Type CEM II/B-S Aalborg Rapidsement, CEM I Norcem Standardsement FA, Type CEM II/B-M Annen sement kan aksepteres forutsatt demonstrert egnethet og dokumentert likeverdighet med godkjente sementer for den aktuelle betongspesifikasjon. Tilsetningsmaterialer Flyveaske ihht NS-EN 450-1:2012 klasse A. Silikastøv ihht NS-EN :2005+A1:2009 klasse 1.
32 Endringer R762 prosess Hva beholder vi? Pk-2 krever silikastøv i alle spesifikasjoner, min 3 % og maks 11 %. Virkningsfaktoren k for silikastøv er k = 2,0 i MF40 og MF45 NB 5 skal følges for betongarbeider i vann NB 14 skal følges for spennarmeringsarbeider NB 7, NB 25 og NB 22 er sterke dokumenter for spesialarbeider som innbefatter sprøytebetong, glid og lettbetong. Produksjonsreglene i NS-EN NA skal følges der hvor R762 ikke setter andre regler Utførelsesstandarden NS-EN NA skal følges der hvor ikke R762 ikke har egne bestemmelser
33 Nye SVV betongspesifikasjoner i 2015 Hvordan er SVVs nye spesifikasjoner i forhold til nylig revidert betongstandard NS-EN 206:2013+NA:2014? SV-Standard og SV-Kjemisk ligger innenfor det NS-EN 206+NA krever, men godtar ikke alle løsningene NS-EN 206+NA tillater. SVV krever silikastøv i alle sine betonger (ikke NS-EN 206+NA) SV-Standard og SV-Kjemisk tillater ikke så høyt flygeaskeinnhold som maks.grensen i NS-EN 206+NA (35%) SV-Lavvarme tillater høyere flygeaskeinnhold (40%) enn maks.grensen i NS-EN 206+NA (35%).
34 Endringer R762 prosess Betongspesifikasjonene 84.4, kortversjon SV-Standard (MF40) (erstatter både SV-30 og SV-40) Vil bli den suverent mest anvendte, langs hele kysten og i innlandet DENNE SKAL BESKRIVES MED MINDRE EN AV SPESIALBETONGENE NEDENFOR ER PÅKREVET Effektiv bindemiddelmengde skal minst være 350 kg/m 3 Øvre grenseverdi for masseforhold 0,40 Flyveaske % Silikastøv 3 5%
35 Endringer R762 prosess Betongspesifikasjonene 84.4, kortversjon SV-Kjemisk (MF40) («erstatter» SR / sulfatresistent sement) For eksponeringsklasse XA2 + XA3 (+ ph>4). Typisk alunskifer og sulfidførende bergarter. Er tilsiktet å gi den beste motstandsevnen som betong kan gi i de få spesialtilfellene der den er utsatt for betydelig kjemisk angrep fra syrer, sulfater, nitrat osv. Effektiv bindemiddelmengde skal minst være 350 kg/m 3. Øvre grenseverdi for masseforhold 0,40. Flyveaske %. Silikastøv 8 11%. Tilslag skal være uten innhold av kalkstein eller kalkfiller.
36 Endringer R762 prosess Betongspesifikasjonene 84.4, kortversjon SV-Lavvarme (MF45) Skal utvikle meget lav hydratasjonsvarme, og vil dermed gi et betydelig bidrag til å unngå gjennomgående opprissing av massive konstruksjoner som er utsatt for betydelig ytre fastholding i herdeperioden. Effektiv bindemiddelmengde skal minst være 310 kg/m 3. Flygeaske maks. 40 %. Silikastøv 3 5 %. Ekstra slagg tilsatt på blandeverk aksepteres ikke. Det er krav til dokumentasjon av herdetemperaturutvikling.
37 N400 og R762:2015 Lavvarmebetong Spesifikasjonen «SV-Lavvarme» : I Bruprosjektering (N400): Her gjøres valget av betongspesifikasjon avh. av eksponering i Prosesskode 2 (R762:2015): Her beskrives betongspesifikasjonene, inklusive SV-Lavvarme.
38 Når skal SV-Lavvarme beskrives? N400 Bruprosjektering «Konstruksjonsdeler hvor risikoen for gjennomgående fastholdingsriss på grunn av herdevarme og temperaturforskjeller er betydelig, og hvor slik opprissing er kritisk for funksjonsevnen.» «SV-Lavvarme skal ikke spesifiseres uten at nytteverdien er klarlagt og at det er bekreftet at betong med krevet sammensetning, i henhold til Håndbok R762, Prosesskode 2, kan leveres på det aktuelle anleggsstedet.» «Supplerende tiltak, eventuelt som erstatning for SV-Lavvarme, kan være bruk av kjølerør, varmekabler, kald betong, etc.» «Fasthetsklasse skal ikke velges høyere enn B45. Fortrinnsvis velges fasthetsklasse B35»
39
40 Krav til SV-Lavvarme (I) Spesifisert karakteristisk trykkfasthet skal være oppnådd seinest ved 56 døgn alder. Dersom samsvar med spesifisert karakteristisk fasthet påvises ved høyere alder enn 28 døgn, skal forholdet mellom 28 og 56 døgn trykkfasthet være dokumentert. Betongfastheten skal kontrolleres og produksjonen styres på grunnlag av 28 døgn trykkfasthet. Denne styringsfastheten skal kartlegges før produksjon settes i gang. Bindemiddelsammensetning forelegges byggherren for uttalelse. Dette forutsetter at betongen har egnede bruksegenskaper og at betongens temperaturstigning på grunn av hydratasjonsvarmen fram til minimum 7 døgn er dokumentert.
41 Krav til SV-Lavvarme (II) Dokumentasjon med herdekasseforsøk på aktuell betong Herdetemperaturen skal måles i en 1 x 1 x 1 m 3 herdekasse 100 mm isolasjon på alle sider Kryssfiner forskaling min. 15 mm tykk Hvis måling utendørs trekkes presenning over det hele (ok uten presenning hvis innendørs) Temperatur måles i: senter av herdekassa lufta omkring
42 Krav til SV-Lavvarme (III) Krav og forutsetninger ved selve herdekasseforsøket: Fersk betongtemperatur skal være mellom 15 og 23 C Omgivelsestemperaturen skal ikke være lavere enn -5 C Tiden fra blanding av betongen på blandeverk fram til logging er startet skal gjøres så kort som mulig Etter avsluttet logging (7 døgn) beregnes gjennomsnittlig omgivelsestemperatur T snitt over perioden fra start av logging og fram til maksimal temperatur i herdekassa ble oppnådd DT er temperaturøkningen i herdekassa; differanse mellom maks.temp og fersk betongtemp. Krav (se Tabell på neste side):
43 Krav til SV-Lavvarme (IV) For T snitt = 20 C skal temperaturøkningen DT i herdekassa være 35 C. Justering av kravet til DT for andre T snitt enn 20 o C: Gjennomsnittlig Krav til maksimum omgivelsestemperatur, temperaturøkning Tsnitt 25 C 36 C 20 C 35 C 15 C 34 C 10 C 33 C 5 C 32 C 0 C 31 C -5 C 30 C i herdekassa, DT Kravene er framkommet på basis av tidligere herdekasseforsøk, samt beregninger i COIN-prosjektet
44 Herdetiltak Oversikt relevante prosesser 84.4 Betongstøp (generell tekst) Herdetiltak (varighet definert av Herdeklassene) Tiltak for å sikre fasthet/tetthet i overdekningssonen Herdetiltak for forskalte flater Herdetiltak for frie (uforskalte) overflater med varmeisolasjon Herdetiltak for frie (uforskalte) overflater uten varmeisolasjon Varmeisolering av metallflater det støpes mot 84.5 Spesielle herdetiltak Ekstratiltak for å redusere risikoen for opprissing og andre effekter som skyldes betongens herdevarme Supplerende varmeisolasjon i herdeperioden 84.52Kjøling av fersk betong 84.53Kjøling av herdnende betong med innstøpte kjølerør 84.54Oppvarming av tilstøtende konstruksjoner 84.55Beregning og styring av herdetemperatur (her er de gode gamle temperaturkravene) 84.56Beregning og styring av herdetemperatur og rissrisiko 84.57Kartlegging av herdeteknologiske parameter for betong
45 84.46 Herdetiltak «normale» herdetiltak Minste periode med herdetiltak i henhold til NS-EN NA, Tabell F.2 og F.3 Fasthet (og raskhetstallet «r») fra innledende prøving på aktuell betong skal overleveres BH f c28d = 76 MPa r = f c2d f c28d = 33 Mpa 76 MPa = 0,43 f c2d = 33 MPa r = 0,43 er «middels rask» For marint miljø (opptil kote +12 m) gjelder Herdeklasse 4, for øvrige gjelder Herdeklasse 3 For varighet av herdetiltak skal dokumentasjon på overflatetemperatur ved måling forelegges byggherren før herdetiltaket avsluttes. Målepunkt legges i grensesnittet mellom betongoverflaten og valgt herdetiltak.
46 84.46 Herdetiltak Herdetiltak for forskalte flater Herdetiltak for frie (uforskalte) overflater med varmeisolasjon - herdemembran, plastfolie, isolasjonsmatter og presenning Herdetiltak for frie (uforskalte) overflater uten varmeisolasjon - som over men uten isolasjonsmatter Varmeisolering av metallflater det støpes mot - (inklusive utstikkende innstøpingsgods)
47 84.5 Spesielle herdetiltak Om en eller flere av prosessene er spesifisert, kan entreprenøren alternativt velge å gjennomføre prosess eller Om entreprenøren velger å utføre prosess eller i stedet for spesifiserte prosesser , godtgjøres ytelsen med samme sum som er tilbudt for prosessene Supplerende varmeisolasjon i herdeperioden 84.52Kjøling av fersk betong 84.53Kjøling av herdnende betong med innstøpte kjølerør 84.54Oppvarming av tilstøtende konstruksjoner 84.55Beregning og styring av herdetemperatur 84.56Beregning og styring av herdetemperatur og rissrisiko 84.57Kartlegging av herdeteknologiske parametere for betong
48 84.5 Spesielle herdetiltak Supplerende varmeisolasjon i herdeperioden - Minimum 2 lag med 10 mm ethafoam på alle overflater av konstruksjonsdelen, både forskalte og uforskalte. - Gjelder også arealer med oppstikkende armering - Presenning skal trekkes over alle flater og sikres - Logging av herdetemperatur 2 følere i senter av tverrsnittet 2 følere 10 mm fra forskalt overflate Og lufttemperaturen Isolasjonen skal ligge på plass inntil temperaturen i senter av betongtverrsnittet er maksimalt 10 o C
49
50 84.5 Spesielle herdetiltak Kjøling av fersk betong Det vises til den spesielle beskrivelsen Gjennomføres med et eller flere av tiltakene: - Nedkjølt blandevann - Tilsetting av is som blandevann - Nedkjøling av grovt tilslag ved vasking i nedkjølt vann - Kjøling med flytende nitrogen
51 84.5 Spesielle herdetiltak Kjøling av herdnende betong med innstøpte kjølerør Det vises til den spesielle beskrivelsen Med underprosessene: - Levering / montering - Kjøling / drift - Injisering av kjølerør
52 84.5 Spesielle herdetiltak Oppvarming av tilstøtende konstruksjoner..for å unngå store temperaturdifferanser mellom støpeavsnitt. Oppvarming utføres fra overflaten og/eller ved hjelp av innstøpte varmekabler eller lignende. Oppvarmingen tilpasses i omfang og varighet (betongvolum, varmeeffekt, tid for oppvarming, isolasjon for bevaring av varme, etc.) slik at kriterier gitt i den spesielle beskrivelsen blir oppfylt.
53 84.5 Spesielle herdetiltak Beregning og styring av herdetemperatur Simuleringsberegninger og kartlegging av nødvendige tiltak og gjennomføring av tiltak slik at temperaturkrav tilfredsstilles. - Bruk av 2D eller 3D herdeteknologiprogram, basert på varmeutviklingen til den aktuelle betongen - Bruk av tiltak blant metodene i Hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen gjelder: Maks 20 o C over tverrsnittet Maks 15 o C mellom tilstøtende støpeavsnitt Måling av temperatur: - i senter av tverrsnittet - 10 mm fra forskalt overflate - og i luften
54 84.5 Spesielle herdetiltak Beregning og styring av herdetemperatur og rissrisiko Simuleringsberegninger av herdetemperatur og risiko for opprissing for: - kartlegging av nødvendige tiltak, - gjennomføring av tiltakene, - samt kontroll og styring av utførelsen i samsvar med beregningsresultatene slik at risikoen for opprissing er redusert som forutsatt. Input til beregningene: - Representative herdeteknologiske parametere for tilsvarende betong som benyttes i prosjektet. - Eller: dersom Prosess er spesifisert, utføres beregningene med de herdeteknologiske parameterne som er fastlagt for betongen benyttet i prosjektet. Forholdet mellom største opptredende strekkspenning og betongens enaksiale strekkfasthet skal ikke på noe tidspunkt overstige 0,75. Beregningene vil kunne vise andre tillatte temperaturdifferanser enn angitt i prosess Materialparametere og beregningsforutsetninger inkludert alternative utførelsestiltak, skal forelegges byggherren før beregninger utføres. Beregningsresultater og plan for tiltak forelegges byggherren før støp.
55 84.5 Spesielle herdetiltak Kartlegging av herdeteknologiske parameter for betong Omfatter kartlegging av herdeteknologiske parametere som er nødvendig for å utføre pålitelige simuleringsberegninger av herdetemperatur- og spenningsutvikling gjennom herdefasen samt forløp av rissrisikoen for den betongen som benyttes, som angitt i den spesielle beskrivelsen. Som ett minimum skal følgende egenskaper kartlegges: - Varmeutvikling - Termisk utvidelseskoeffisient - Autogent svinn - E-modulutvikling - Enaksial strekkfasthetsutvikling - Kryputvikling (verdier kan hentes fra erfaringsdata/litteratur)
56 Takk for meg!
Produksjon av betong iht. R762 Prosess Bård Pedersen Vegdirektoratet, Tunnel- og betongseksjonen
Produksjon av betong iht. R762 Prosess 84-2015 Bård Pedersen Vegdirektoratet, Tunnel- og betongseksjonen 100 års levetid.. Vi har nesten 18.000 trafikkerte bruer..og ca. 360 fergekaier Disposisjon Innledning
DetaljerBetongregelverk i Statens vegvesen
Betongregelverk i Statens vegvesen Normal N400 (185) Bruprosjektering Retningslinje R762 (HB 026) Prosesskode 2 Lise Bathen Statens vegvesen Vegdirektoratet Tunnel og Betong seksjonen Nytt nummereringssystem
DetaljerSVV Nye betongspesifikasjoner;
SVV Nye betongspesifikasjoner; SV-Standard, SV-Lavvarme, SV-Kjemisk Øyvind Bjøntegaard Tunnel- og betongseksjonen Statens vegvesen, Vegdirektoratet Håndbok R762 Prosesskode-2 Standard beskrivelsestekster
DetaljerBetongprosessene. Endring i og gjennomgang av betongprosessene i R762 Prosesskode Øyvind Bjøntegaard
Betongprosessene Endring i og gjennomgang av betongprosessene i R762 Prosesskode 2-2015 Øyvind Bjøntegaard Vegdirektoratet, Vegavdelingen Tunnel- og betongseksjonen 1 Håndbok R762 Prosesskode 2 Historikk
DetaljerReviderte betongspesifikasjoner i Prosesskode-2. Reidar Kompen Statens vegvesen Vegdirektoratet Tunnel og Betong seksjonen
Reviderte betongspesifikasjoner i Prosesskode-2 Reidar Kompen Statens vegvesen Vegdirektoratet Tunnel og Betong seksjonen Prosesskoden revideres, høring etter 01.01.2015. Ikke noe er fastlagt eller låst,
DetaljerFremtidens brubetonger, spesifikasjoner
Fremtidens brubetonger, spesifikasjoner Teknologidagene 2013, Varige konstruksjoner Øyvind Bjøntegaard Statens vegvesen, Vegdirektoratet Tunnel og betongseksjonen oyvbjo@vegvesen.no RETT PÅ SAK! Nye betongspesifikasjoner
DetaljerHerdnende betong. Daniela Bosnjak. Fredrikstad, 03.12. 2015
Herdnende betong Daniela Bosnjak Fredrikstad, 03.12. 2015 2 Betongens livsløp Fersk betong - herdnende betong - herdnet betong Fersk betong: blanding, transport, utstøpning fram til avbinding (betong begynner
DetaljerNye betongspesifikasjoner hva kan brukes hvor? Reidar Kompen Tunnel og Betong seksjonen TMT Vegdirektoratet
Nye betongspesifikasjoner hva kan brukes hvor? Reidar Kompen Tunnel og Betong seksjonen TMT Vegdirektoratet NS-EN 1992 og NS-EN 206-1 gir oppskrift på hvordan det skal velges 20 eksponeringsklasser basert
DetaljerFasthetsklasser og kontrollalder - Konsekvenser av tilgjengelige sementer - Litt om effekter av tilslag
Fasthetsklasser og kontrollalder - Konsekvenser av tilgjengelige sementer - Litt om effekter av tilslag Teknologidagene 2012 Bård Pedersen Tunnel og Betong seksjonen TMT, Vegdirektoratet Tilgjengelige
DetaljerTeknologidagane 10. 11. oktober 2012. (1) Betongen skal sikres gode herdebetingelser og beskyttes i tidlig fase:
1 Betong i Statens vegvesen Teknologidagane 10. 11. oktober 2012 Herdetiltak påverkar det fasthet og bestandighet? Magne Maage, Skanska Norge AS Krav i Norsk Standard NS-EN 13670 2 8.5 Beskyttelse og herdetiltak
DetaljerRapport nr. 5. Beskrivelse av spesialbetonger Lavvarmebetong
Rapport nr. 5 Beskrivelse av spesialbetonger Lavvarmebetong September 2018 Forbehold om ansvar Denne rapporten fra Norsk Betongforening er utarbeidet av en prosjektgruppe sammensatt av fagpersoner utnevnt
DetaljerVanntette betongkonstruksjoner
Vanntette betongkonstruksjoner Sverre Smeplass, Skanska Norge AS Norsk Betongdag, Stavanger, 21.10.2010 1 Utfordringer Vanntett betong tett betongmateriale unngå støpefeil Tette skjøter rene skjøter, fortanning
DetaljerBetong i Statens vegvesen
Bård Pedersen Vegdirektoratet, Trafikksikkerhet, Teknologi og Miljø (TMT), Tunnel- og betongseksjonen Disposisjon med litt historiske tilbakeblikk Forskning og utvikling, hva gjør vi for å bli enda bedre?
DetaljerVanntette betongkulverter i Bjørvika og på Skansen
Vanntette betongkulverter i Bjørvika og på Skansen - hva har vi lært? - hva videre? Øyvind Bjøntegaard Vegdirektoratet, Tunnel og betongseksjonen Teknologidagene 2010, Trondheim, 14.oktober Acknowledgements
DetaljerVegdirektoratet Bruforvaltning fylkesveg Forvaltning av bærende konstruksjoner på fylkesveg
Vegdirektoratet 2017 Bruforvaltning fylkesveg Forvaltning av bærende konstruksjoner på fylkesveg NORMAL Håndbok N401 N401 - BRUFORVALTNING FYLKESVEG Håndbøker i Statens vegvesen Dette er en håndbok i Statens
DetaljerBetongkonstruksjoner og vinterdrift Hålogalandsbrua
Betongkonstruksjoner og vinterdrift Hålogalandsbrua Byggeleder betongkontrakt, INDIRA Management AS Generelle krav på bruer Byggherrens muligheter til å påvirke/sette kravene Hålogalandsbrua, betongarbeider
DetaljerDagens og fremtidens sementer (bindemidler)
Dagens og fremtidens sementer (bindemidler) «Fra forfall til kvalitet» Fagdag i etatsprogrammet Varige konstruksjoner, 12/2-2013 Øyvind Bjøntegaard (oyvbjo@vegvesen.no) Vegdirektoratet, Tunnel og betongseksjonen
DetaljerVarige konstruksjoner: Teknologidagene 2013 Brudetaljer
Varige konstruksjoner: Teknologidagene 2013 CV Gaute Nordbotten Født i 1970 Utdannet sivilingeniør 3 år bruprosjektering 1998-2010 oppfølging av entrepriser og bruprosjektering Fra oktober 2010 på Bruseksjonen
DetaljerNye sementer med flygeaske Erfaringer
Nye sementer med flygeaske Erfaringer Øyvind Bjøntegaard Vegdirektoratet, Tunnel- og betongseksjonen Teknologidagene 2009 Vegvesenbetong, siste 20 år SV-40 / SV30 Vanlig praksis: ANL-sement (og silikastøv)
DetaljerVedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR
Vedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR Beregnings- og konstruksjonsregler Siri Fause Høgskolen i Østfold 1 NS 3473 Prosjektering av betongkonstruksjoner 6.utgave september 2003 Revisjonen
DetaljerUnicon i Norge. Bjørvika-prosjektet, - produksjon og fersk betongegenskaper. 4 regioner Stor-Oslo = Oslo + Akershus. Ca.
Bjørvika-prosjektet, - produksjon og fersk betongegenskaper Erfaringer fra betongleverandøren Øyvind Sæter og Berit G. Petersen 27. april 2010 2 Unicon i Norge 4 regioner Stor-Oslo = Oslo + Akershus Ca.
DetaljerHerdeteknologi Åpent faglig møte i Grimstad
Herdeteknologi Åpent faglig møte i Grimstad 2018-04-19 Sjefsrådgiver, Prof II Sverre Smeplass Skanska Teknikk, Betongteknologiavdelingen Skanska Teknikk Betongteknologi BIM Klima, energi og bygningsfysikk
DetaljerBetongarbeid i kaldt klima.
Betongarbeid i kaldt klima. hva er viktig sett i fra prosjekterende ingeniør og hva er viktig for byggherre? byggherres ønske om best mulig resultat er viktigst og dette SKAL prosjekterende ingeniør ivareta
DetaljerProsjektering med tanke på bestandighet
Fagdag Varige konstruksjoner 31.05.2016 Prosjektering med tanke på bestandighet CV Gaute Nordbotten Født i 1970 Utdannet sivilingeniør Militærtjeneste 3 år bruprosjektering 1998-2010 oppfølging av entrepriser
Detaljerhttp://www.bt.no/tv/?id=21657&tip
Betongarbeidene ved Hardangerbrua Entreprise BRU-01 Lise Bathen Veidekke Entreprenør AS Spesialprosjekt, V-teknikk 1 http://www.bt.no/tv/?id=21657&tip Første halvdel av forankringsplata med trompetkasser
DetaljerBetongrehabilitering ny veiledning i bruk av standardverket
Betongrehabilitering ny veiledning i bruk av standardverket Eva Rodum Tunnel- og betongseksjonen, TMT Teknologidagene, 2011-10-13 Innhold Bakgrunn bestandighetsproblematikk og skader Betongrehabilitering
DetaljerVegdirektoratet Bruforvaltning riksveg Forvaltning av bærende konstruksjoner på riksveg
Vegdirektoratet 2018 Bruforvaltning riksveg Forvaltning av bærende konstruksjoner på riksveg RETNINGSLINJE Håndbok R411 R411 - BRUFORVALTNING RV Håndbøker i Statens vegvesen Dette er en håndbok i Statens
DetaljerHåndbok N400 Bruprosjektering
Håndbok N400 Bruprosjektering Introduksjon Velkommen til kurs Hvorfor kurs i håndbok N400? Stor etterspørsel fra interne og eksterne. Meget god påmelding når vi holdt kurs i 2012 Nytt regelverk -> dette
DetaljerÅPENT FAGLIG MØTE, OSLO
ÅPENT FAGLIG MØTE, OSLO Dato: Mandag 13. mars 2017 Tid: Kl. 13.30 16.00 Sted: Konferansesalen, Ingeniørenes Hus Den nye miljøvennlige betongen For å kunne velge- og beskrive riktige betongtyper for å oppnå
DetaljerÅPENT FAGLIG MØTE, OSLO
ÅPENT FAGLIG MØTE, OSLO Dato: Mandag 13. mars 2017 Tid: Kl. 13.30 16.00 Sted: Konferansesalen, Ingeniørenes Hus Den nye miljøvennlige betongen For å kunne velge- og beskrive riktige betongtyper for å oppnå
DetaljerDaCS Durable advanced Concrete Solutions
DaCS Durable advanced Concrete Solutions Beregninger og tiltak WP 1.1 Crack risk assessment of concrete structures at early ages Author(s) Nina Borvik Smeplass, Sverre Oliver Berget Skjølsvik Risskontroll
DetaljerNYE SEMENTER BESTANDIGHETSKONSEKVENSER? NYE BETONGSPESIFIKASJONER? Reidar Kompen,TMT Tunnel og Betongseksjonen
NYE SEMENTER BESTANDIGHETSKONSEKVENSER? NYE BETONGSPESIFIKASJONER? Reidar Kompen,TMT Tunnel og Betongseksjonen Blandingssementer, CEM II og CEM III Norcem Anlegg FA, 20 % flygeaske Norcem Standard FA,
DetaljerTilstandsutvikling bruer - et prosjekt i Varige konstruksjoner
Tilstandsutvikling bruer - et prosjekt i Varige konstruksjoner Fagdag 12. februar 2013 Bård Pedersen Tunnel- og betongseksjonen Innhold Hensikt og mål med delprosjektet Litt fakta om bruer i det norske
DetaljerStatus bruteknisk regelverk
Brukonferansen 2018 Thomas Reed Bruseksjonen, Vegdirektoratet Håndbok N400 Bruprosjektering Kommentarer/spørsmål til håndboka sendes til N400@vegvesen.no Når kravene i vegnormalene ikke kan oppfylles skal
DetaljerStatus bruteknisk regelverk
Brukonferansen 2017 Thomas Reed Bruseksjonen, Vegdirektoratet Håndbøker etter hovedtema Statens vegvesens håndbokserie er inndelt i 10 hovedtema Bru/ferjekai har nummerserie 400-499 For å tydeliggjøre
DetaljerFlyveaske og k-faktor
Flyveaske og k-faktor Teknologidagene 2012, Betong i Statens vegvesen Øyvind Bjøntegaard Vegdirektoratet, Tunnel og betongseksjonen oyvbjo@vegvesen.no Flyveaske Fanges opp fra røykgassen i kullfyrte kraftverk.
DetaljerNy Norcem StaNdardSemeNt Fa
Ny Norcem 215 Ny Norcem Norcem lanserer en videreutviklet og forbedret, som vil erstatte den tidligere. Med den nye har vi redusert klimagassutslippene ytterligere. Tekst: Sigrun K Bremseth og Knut O Kjellsen,
DetaljerHåndbok N400 Bruprosjektering
Håndbok N400 Bruprosjektering Kapittel 2: Kontroll og godkjenning Thomas Reed Omfang Vegdirektoratets kontroll og godkjenning (K&G) for riks- og fylkesveg er hjemlet i forskrift om anlegg av offentlig
Detaljer(7) Betong under herding. Egenskapsutvikling, volumstabilitet, mekaniske egenskaper (basert på kap. 3.3 i rev NB29)
(7) Betong under herding Egenskapsutvikling, volumstabilitet, mekaniske egenskaper (basert på kap. 3.3 i rev NB29) Innledning Foredraget tar utgangspunkt i å belyse hvilken effekt de ulike tiltak som benyttes
DetaljerSamferdselsdepartementet 2. september 2014
Samferdselsdepartementet 2. september 2014 Kommentarer til den enkelte paragraf i forskrift om standarder, fravik, kontroll, godkjenning m.m. ved prosjektering, bygging og forvaltning av bru, ferjekai
DetaljerTidlig overflatebehandling av FA-betong Hvorfor og eksempler på spesifikasjon
Tidlig overflatebehandling av FA-betong Hvorfor og eksempler på spesifikasjon Eva Rodum Tunnel- og betongseksjonen, TMT Teknologidagene, 2012-10-11 Innhold FA-betong Overflatebehandling Tidlig Case Tresfjordbrua
DetaljerD14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER MILJØKRAV OG UTFØRELSE
96 D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER MILJØKRAV OG UTFØRELSE Den prosjekterende har et klart ansvar for å beregne og konstruere bygningskonstruksjonene slik at offentlige krav til personsikkerhet
DetaljerHVORDAN BESKRIVE BETONGKONSTRUKSJONER RIKTIG KURSDAGENE /6/2012
HVORDAN BESKRIVE BETONGKONSTRUKSJONER RIKTIG KURSDAGENE 2012 Trondheim 5.-6. januar 2012 Harald Rosendahl, Dr techn. Olav Olsen Morten André B. Helland, Rambøll 1 EKSEMPLER PÅ PRODUKSJONSUNDERLAG Veiledning
DetaljerHåndbok N400 Bruprosjektering
Håndbok N400 Bruprosjektering Introduksjon Velkommen til kurs Hvorfor kurs i håndbok N400? Meget god oppslutning når vi holdt kurs i 2015-2016 Stor etterspørsel fra interne og eksterne Målgruppen for kurset
DetaljerAlkalireaksjoner Årsak og skader og hvordan unngå dette
Alkalireaksjoner Årsak og skader og hvordan unngå dette Per Arne Dahl Seniorforsker SINTEF Byggforsk Oktober 2012 Byggforsk 1 Hva er alkalireaksjoner? En kjemisk - fysisk prosess, hvor visse silika(kvarts-)holdige
DetaljerOVERSIKT OVER BINDEMIDLER DOKUMENTERT MHT ALKALIREAKTIVITET
NB 21, VEDLEGG C - LISTE REVISJON 11 APRIL 2018 1. Innledning OVERSIKT OVER BINDEMIDLER DOKUMENTERT MHT ALKALIREAKTIVITET Som beskrevet i spesifikasjonsdelen av NB 21 kan det gjennomføres prøvning for
DetaljerNS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjoner. Reidar Kompen, TMT Tunnel og Betongseksjonen
NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjoner Reidar Kompen, TMT Tunnel og Betongseksjonen NS-EN 13670 NS-EN 13670 erstatter NS 3465 som kom i 2003 NS 3465 var en norsk gjendiktning av pren13670, det blir
DetaljerReseptutvikling/dokumentasjonsprogram Sørenga
Reseptutvikling/dokumentasjonsprogram Sørenga Bernt Kristiansen AF Gruppen Norge AS Byggemetode TAKPLATE Støpt på mark og henger på slisseveggene Lengde: 18-24 m Bredde: 32-40 m. Tykkelse: 1,2 m, og vouter
Detaljer(8) Geometriske toleranser. Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS
(8) Geometriske toleranser Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS Kursdagene 2011 Ny norsk standard NS-EN 13670: Utførelse av betongkonstruksjoner - konsekvenser og bruk av nytt regelverk
DetaljerTema: Grunnleggende betongteknologi
Tekna-kurs: Praktisk betongteknologi for rådgivende ingeniører 3. desember 2015, Fredrikstad Tema: Grunnleggende betongteknologi Bård Pedersen og Øyvind Bjøntegaard Statens vegvesen, Vegdirektoratet Tunnel
DetaljerHåndbok N400 Bruprosjektering
Håndbok N400 Bruprosjektering Kapittel 2: Kontroll og godkjenning Thomas Reed Generelt Hva er nytt? Håndbokens virkeområde er tydeliggjort (gjelder også hvilke konstruksjoner som er omfattet av Vegdirektoratets
DetaljerSTANDARD NS-EN 13670:2009+NA:2010 Utførelse av betongkonstruksjoner
Utgave 16jan.13 Oppdateringskurs i NORSK STANDARD NS-EN 13670:2009+NA:2010 Utførelse av betongkonstruksjoner - konsekvenser og bruk av nytt regelverk Arrangør: Oppdateringskurs i ny norsk standard NS-EN
DetaljerForståelse og bruk av håndbok R762, prosess 84
Vegdirektoratet Vegavdelingen Tunnel og betong 13.10.2017 Forståelse og bruk av håndbok R762, prosess 84 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 451 Lise Bathen Statens vegvesens rapporter NPRA reports Norwegian
DetaljerNYTT OM SEMENTER FRA NORCEM. Knut O. Kjellsen Norcem AS FoU
NYTT OM SEMENTER FRA NORCEM Knut O. Kjellsen Norcem AS FoU Plan Litt sement produksjon Norcem og miljø Utvikling av nye sementprodukter Norcems produkter Standard FA Anlegg FA Litt historie Portland cement
DetaljerVegdirektoratet Ferjekai Standard ferjekaibrutegninger
Vegdirektoratet 2019 Ferjekai Standard ferjekaibrutegninger VEILEDNING Håndbok V433 Håndbøker i Statens vegvesen Dette er en håndbok i Statens vegvesens håndbokserie. Vegdirektoratet har ansvaret for utarbeidelse
DetaljerUtfordringer ved luftinnført betong. Narvik, Trond Solbø Product Manager, Concrete Admixtures Sika Norge AS
Utfordringer ved luftinnført betong Narvik, 04.10.2016 Trond Solbø Product Manager, Concrete Admixtures Sika Norge AS 1 Sika AG: Sveitsisk firma, grunnlagt 1910. Bygg- og Industrikjemiske produkter Representert
DetaljerNorsk Betongforenings publikasjon nr 9 - Betongoverflater. Berit G. Petersen
Norsk Betongforenings publikasjon nr 9 - Betongoverflater Berit G. Petersen 1 Revisjon av NB 9 1. Hvorfor? 2. Spesifikasjonsdel 3. Veiledningsdel 4. Gode råd 2 Revisjon av NB 9 1. Hvorfor? 2. Spesifikasjonsdel
DetaljerNedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner
Nedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner Teknologidagene 2011 Jan-Magnus Østvik Dr. Ing Sjefsingeniør TMT Tunnel- og betongseksjonen Betong er evigvarende, eller? Armerte
DetaljerEksempel D 14.1. Kontorbygg i innlandsstrøk D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE
108 D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE 14.3 EKSEMPLER PÅ UTFØRELSE Her gjennomgås noen typiske bygningskonstruksjoner med hensyn til miljøklassifisering og prosjektering
DetaljerKursdagane ved NTNU, januar 2011. Ny NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjonar STØYPING (6B) Magne Maage Skanska Norge AS.
Kursdagane ved NTNU, januar 2011 Ny NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjonar STØYPING (6B) Magne Maage Skanska Norge AS Januar 2011 1 Krav til betong etter NS-EN 206-1 NS-EN 13670 pkt 8.1: (1) Betongen
DetaljerBygge med betong om vinteren
Bygge med betong om vinteren Berit Gudding Petersen Spesialist, betongteknologi Starter med fasiten Hold på herdevarmen! 2 Dagens tema Hva kalde omgivelser har å si for framdrift. Lavkarbonbetong er jo
DetaljerINFORMASJON ifm ny NB21 og utregning av totalt alkali-innhold i betonger med alkalireaktivt tilslag
INFORMASJON ifm ny NB21 og utregning av totalt alkali-innhold i betonger med alkalireaktivt tilslag Norsk betongforening har revidert publikasjonen NB21 Betandig betong med alkalireaktivt tilslag. Den
DetaljerLavkarbonbetong iht. NB publ. nr. 37:2015
Lavkarbonbetong iht. NB publ. nr. 37:2015 FABEKO REGIONSMØTE SØR Haugesund 8. 9. september 2016 Tom I. Fredvik Teknologisjef, Dr.Ing. tom.fredvik@norbetong.no Innhold Definisjon og spesifikasjon Proporsjonering
DetaljerHåndbok 185 Eurokodeutgave
Håndbok 185 Eurokodeutgave Kapittel 5 Generelle konstruksjonskrav Kapittel 5.3 Betongkonstruksjoner Foredragsholder: Thomas Reed Thomas Reed Født i 1982 Utdannet sivilingeniør Begynte i Svv i 2007 Bruseksjonen
DetaljerHøye doseringer flygeaske og slagg i betong
Høye doseringer flygeaske og slagg i betong Utfordringer og fordeler Bård Pedersen Vegdirektoratet, Tunnel og betongseksjonen Norske erfaringer med høye volumer FA Bakgrunnen for fokuset som SVV har på
DetaljerNy Norcem StaNdardSemeNt Fa
Ny Norcem 2015 Ny Norcem Norcem lanserer en videreutviklet og forbedret, som vil erstatte den tidligere. Med den nye har vi redusert klimagassutslippene ytterligere. Tekst: Sigrun K Bremseth og Knut O
DetaljerNY EUROPEISK BETONGSTANDARD
NY EUROPEISK BETONGSTANDARD 2 Innledning 3 Hva er nytt? Egenskapsdefinert betong / foreskreven betong Hvordan skal betongen spesifiseres? Trykkfasthetsklasser 4 Eksponeringsklasser 6 Bestandighetsklasser
DetaljerPelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014
Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014 Veiledning gjennom det greske alfabetet regelverket Astri Eggen, NGI 19 1 Agenda Regelverket peler Viktig standarder og viktige punkt i standardene Eksempler
Detaljer3/15/0 105/36/0 3/14/0. Tegneforklaring og informasjon 3/15. : Rekkverk
3/5 3/5/0 05/36/0 Tegneforklaring og informasjon : Rekkverk Venstre siden Profil : Bredde 55. 0.000 60. 0.750 72. 0.750 92.499 0.750 92. 0. 25.000 0. 25.00 0.750 65.000 0.750 77.000 0.750 82.000 0.000
DetaljerTeknologidagene 2014: Hvordan kan vi oppnå kvalitet? Spennarmering
Teknologidagene 2014: Hvordan kan vi oppnå kvalitet? Spennarmering CV Gaute Nordbotten Født i 1970, ugift, ingen barn Utdannet sivilingeniør Militærtjeneste 3 år bruprosjektering 1998-2010 oppfølging av
DetaljerKonstruksjonsprinsipper
Her kan du lese om konstruksjonsprinsipper, lagvis oppbygging, armering, betongsammensetning og utstøping. Stor takk til Ingeniør og skater Eirin Aaseth som vederlagsfritt har utarbeidet disse kvalitetssikrende
Detaljer(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kurs nr. 84352110
(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 84352110 Quality Grand Hotel, Gjøvik, 6. 10. oktober 2008 Kurs nr. 84352110 Tid: 6.
Detaljer(12) Entreprenørens kontrollomfang
(12) Entreprenørens kontrollomfang Kursdagene 2013 Kontroll ved prosjektering og utførelse av betongkonstruksjoner 8. 9. januar 2013 Pål Jacob Gjerp - AF Gruppen Norge AS 1 4 Produksjonsledelse 4.1 Forutsetninger
DetaljerHåndbok N400 Bruprosjektering
Håndbok N400 Bruprosjektering Kapittel 8: Stålkonstruksjoner Kristian Berntsen Hva er nytt? Kapittelet er noe stokket om for å samsvare bedre med Eurokoden Mindre henvisninger til Eurokoden. Eurokodens
Detaljer(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kurs nr. 1411301
(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1411301 Quality Hotel Strand, Gjøvik, 13. 17. januar 2014 Kurs nr. 1411301 Tid: 13. 17. januar
DetaljerTilbodsteikningar TEKNISKE TEIKNINGAR. Prosjekt Fv. 633 Rassikring Kleiva. Parsell Fv. 633 Hp. 02 Selje kommune TEKNISKE DATA
Tilbodsteikningar TEKNISKE TEIKNINGAR Prosjekt Fv. 633 Rassikring Kleiva Parsell Fv. 633 Hp. 02 Selje kommune TEKNISKE DATA Frå til profil: Dimensjoneringsklasse: A3 Fartsgrense : 80 km/t Trafikkgrunnlag
DetaljerKonsekvenser av ny forskrift for fylkesvegbruer
Konsekvenser av ny forskrift for fylkesvegbruer Børre Stensvold Bruseksjonen - Vegdirektoratet FOR-2014-09-02-1128: Forskrift om standarder, fravik, kontroll, godkjenning m.m. ved prosjektering, bygging
DetaljerLuft i betong. Frostskader og praktiske utfordringer. Hedda Vikan Vegdirektoratet, Tunnel- og betongsseksjonen
Luft i betong Frostskader og praktiske utfordringer Hedda Vikan Vegdirektoratet, Tunnel- og betongsseksjonen Presentasjonens innhold Hvordan skades betong av frost? Luft i betong Luft og frostmostand Hvor
DetaljerForvaltningsreformen
Forvaltningsreformen Forslag til bruforskrift for fylkesveg Brukonferansen 8. November 2011 Olav Sætre Vegdirektoratet 05.11.2011 Disponering av innlegget Kort om forvaltningsreformen Bakgrunn og videre
DetaljerHåndbok 185 Eurokodeutgave
Håndbok 185 Eurokodeutgave Kapittel 6 Spesielle konstruksjonskrav Kapittel 7 Utstyr og belegning Kapittel 8 Eksisterende og midlertidige bruer Foredragsholder: Gaute Nordbotten Gaute Nordbotten Født i
DetaljerEtatsprogrammet Varige konstruksjoner 2012 2015 Fagdag 2014. Betongregelverk. relatert til bestandighet. Betongbruer i et historisk perspektiv.
Etatsprogrammet Varige konstruksjoner 2012 2015 Fagdag 2014 Betongregelverk relatert til bestandighet. Betongbruer i et historisk perspektiv. Reidar Kompen Tunnel-og Betong seksjonen Vegdirektoratet Regelverket
DetaljerProduksjonsunderlag og kontrollplan. Foredragsholder: Gaute Nordbotten
Produksjonsunderlag og kontrollplan Foredragsholder: Gaute Nordbotten Gaute Nordbotten Kontrollingeniør. Født i 1970, ugift. Utdannet sivilingeniør. 3 år bruprosjektering. 1998-2009 oppfølging av entrepriser
DetaljerÅ bygge bro, fra planlegging til utførelse, når kan vi påvirke klimagasspåkjenningene?
Å bygge bro, fra planlegging til utførelse, når kan vi påvirke klimagasspåkjenningene? Claus K. Larsen / Lise Bathen Tunnel- og betongseksjonen, Vegdirektoratet Miljøvennlige betongkonstruksjoner Forutsetninger
Detaljer(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1011352
(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1011352 Quality Grand Hotel, Gjøvik, 4. 8. oktober 2010 (A2) Videregående kurs i betongteknologi
DetaljerIntern rapport nr. 2214
Intern rapport nr. 2214 Selvkomprimerende betong E-134 Heggstad - Damåsen Sammendrag Rapporten beskriver et feltforsøk med selvkomprimerende betong utført av Statens vegvesen Buskerud. Støpeobjekt, betongresept,
Detaljer(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1211302
(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1211302 Comfort Hotel Grand, Gjøvik, 6. 10. februar 2012 Kurs nr. 1211302 Tid: 6. 10.
DetaljerVarige konstruksjoner et etatsprogram i Statens vegvesen Brukonferansen 2012
Varige konstruksjoner 2012-2015 - et etatsprogram i Statens vegvesen Brukonferansen 2012 Prosjektleder Synnøve A. Myren Tunnel- og betongseksjonen Innhold Bakgrunn, hensikt og mål Organisering Prosjekter
DetaljerIan Mai 2006. Bjørvikaprosjektet. Massiv senketunnel i betong. Ian Markey Statens vegvesen
Ian Mai 2006 Bjørvikaprosjektet Massiv senketunnel i betong Ian Markey Statens vegvesen Bjørvikaprosjektet Prosjektet - hovedtrekk Senketunnelen (tekniske detaljer/byggteknikk/laster etc) Lavvarmebetong
DetaljerKursdagane ved NTNU, januar 2011. Ny NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjonar FORSKALING (6A) Magne Maage Skanska Norge AS.
Kursdagane ved NTNU, januar 2011 1 Ny NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjonar FORSKALING (6A) Magne Maage Skanska Norge AS Sentrale begrep om forskaling frå Forskalingshandboka 2 Hud Kontakt med
DetaljerBetong regelverk 2006 Standarder og Prosesskode
Betong regelverk 2006 Standarder og Prosesskode RAPPORTA P P O R T Teknologiavdelingenk n o l o g i a v d e l i n g e n Nr. 2467 Seksjon for materialteknikk Dato: 2006-09-05 TEKNOLOGIRAPPORT nr. 2467
Detaljer(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder
(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder MANDAG 1100 (1) Åpning - innledning - Velkommen - Registrering (m/kaffe) - Kursets form, hensikt
DetaljerD11 SIKRING AV BETONGEN 65
D11 SIKRING AV BETONGEN 65 Plastiserende (P-stoffer) og superplastiserende stoffer (SP-stoffer) De plastiserende stoffene får gjerne betegnelsen lignosulfonat-, naftalein- eller melaminbaserte. P-stoffene
DetaljerKap.: 05 Betongarbeid Side 13 Orientering / Generelle utfyllende spesifikasjoner og andre krav
OSLO LUFTHAVN AS 16.01.2014 Kap.: 05 Betongarbeid Side 13 Postnr. Orientering / Generelle utfyllende spesifikasjoner og andre krav 05 Betongarbeid Orientering Kapitlet omfatter arbeider forbundet med betongarbeider,
DetaljerBrukonferansen Norge rundt - fra region midt
Brukonferansen 2012 Norge rundt - fra region midt E136 Tresfjordbrua og Vågstrandstunnelen(rassikring) - E136 Tresfjordbrua: Tresfjordbrua blir samlet om lag 2 km lang; sjø- og landfylling utgjør 700
DetaljerMiljøvennlig betong grå, grønn og gunstig for klimaet
Miljøvennlig betong grå, grønn og gunstig for klimaet (3) Slik sikrer vi betongens miljøegenskaper Frokostmøte Ingeniørenes Hus, Oslo, 14/2-18 Jan E Hjelle, FABEKO for Tom I. Fredvik Teknisk sjef, Dr.ing.
Detaljer09 Murerarbeid. 09.44 Leca Ringmur 35 cm med LWA
Prosjekt: test ns3420-2012 Side: 09-1 09 Murerarbeid 09.44 Leca Ringmur 35 cm med LWA 09.44.1 NB2.2393332A MURT MASSIV VEGG Murprodukt: Lettklinkerblokk Murproduktets trykkfasthet: 5 MPa Eksponering: Eksponeringsklasse
DetaljerSteinar Røine Miljøkonsulent i Spenncon as Leder av Miljøkomiteen i Norsk betongforening Representerer i denne sammenheng Betongelementforeningen
Optimal design for redusert materialforbruk og klimagassutslipp Steinar Røine Miljøkonsulent i Spenncon as Leder av Miljøkomiteen i Norsk betongforening Representerer i denne sammenheng Betongelementforeningen
Detaljer(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kurs nr. 1011301
(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1011301 Quality Grand Hotel, Gjøvik, 25. 29. januar 2010 Kurs nr. 1011301 Tid: 25. 29. januar
DetaljerYttervegger. 09a.16 Leca Ringmur 25 cm med LWA (gulvisolasjon)
Prosjekt: BESKRIVELSE WEBER LECA 2018 Side: 09a - 1 09a Yttervegger 09a.16 Leca Ringmur 25 cm med LWA (gulvisolasjon) 09a.16.1 NB2.2333332A (2018) MURT MASSIV VEGG Murprodukt: Lettklinkerblokk Murproduktets
Detaljer