Røtter og vinger. Grunnlagsdokument for NLA Lærerhøgskolen

Transkript

1 Vedtak HRL 55/09 8.desember 2009 Røtter og vinger Bilde og figur: Dagny og Finn Hald Grunnlagsdokument for NLA Lærerhøgskolen Forpliktende grunnlag for høyskolens arbeid og Utgangspunkt for en vedvarende faglig samtale Gjeldende i perioden Prosjektleder utdanningsleder Svenning Bjørke

2 Forord Dette dokumentet danner et forpliktende grunnlag for arbeid med utvikling av høyskolens planer og realisering av disse, og det er samtidig et rammeverk for stadig vedvarende utviklingssamtaler. Dokumentet revideres hvert fjerde år. Det kan imidlertid bli aktuelt med tidligere revisjon som følge av fusjon av de to NLA- høgskolene fra Dokumentet er kortfattet og det har mange begreper som bør utdypes. Det er derfor en målsetning at det blir skrevet, og gjerne publisert, artikler som utdyper de ulike avsnittene. En slik kollektiv prosess for å gi begrep felles mening, vil kunne bidra til meningsbrytning og forståelse på tvers av etablerte faggrenser rundt felles målsetting om å videreutvikle en god lærerhøyskole. Begrepet barn brukes her om de som ikke ennå er voksne. Det er altså en fellesbetegnelse for barn og ungdom. Begrepet lærer omfatter her førskolelærer og grunnskolelærer. Grunnlagsdokument Side 2

3 Verdier og visjon Barnets beste NLA Lærerhøgskolen vil gjennom utdanning, forskning og formidling søke å gi gode bidrag til lærerens livslange danningsprosess slik at barn og unge får møte dyktige og reflekterte lærere. Med barnets beste som felles mål, kan studentenes, samfunnets og høyskolens verdier brytes, utvikles og konkretiseres i et fellesskap preget av ekte toleranse. De verdier høgskolen har som basis for dette dynamiske oppdraget, blir presentert i det følgende. Kristent menneskesyn NLA Lærerhøgskolen har en kristen basis og virkelighetsforståelse. Ut fra denne ser vi mennesket som skapt i Guds bilde med forvalteransvar uttrykt i respekt, omsorg og forpliktelse på Guds gode livslover. Dette innebærer bevissthet om og oppøvelse av evne til å se, vilje til å la oss engasjere, mot til å handle ut fra kristen nestekjærlighet og dømmekraft til å håndtere etiske dilemmaer. Etikk Å være lærer impliserer makt, og med det følger etisk ansvar. Læreren er satt til å realisere hjemmets, barnehagens og skolens verdier i sitt pedagogiske arbeid, og i det daglige møter læreren barnets fordringer. Lærerens tolkning av og svar på disse utfordringene kan ikke løsrives fra lærerens egne verdier. Det handler om å se med hjertet. Etisk beredskap og handlingsevne utvikles i samhandling med andre, både barn, foreldre og kollegaer. Lærerstudentene skal arbeide med etisk grunnlagstenkning og inngå i relasjoner til andre mennesker, og de skal få rom og hjelp til å reflektere over de etiske utfordringene i dette. Slik kan ansvarlig oppmerksomhet og dømmekraft utvikles som grunnlag for å se egne handlinger i etikkens motlys. Danning Forestillingen om danning har dype røtter i vår kulturtradisjon. Å dannes betyr å bli gjort oppmerksom på de tradisjonene vi er en del av, lære av dem, bearbeide dem, fornye dem og gjøre dem personlige. Slik sett overskrider danningstanken de to mest dominerende tradisjonene i vår pedagogiske historie, den ene med hovedvekt på formidling av et på forhånd fastsatt lærestoff og den andre med utgangspunkt i barnas/elevenes/studentenes egen interesse og aktivitet. I denne danningsvirksomheten, der grensen mellom det objektive og det subjektive overskrides, kan det skapes helhet og sammenheng, ikke bare i selve læreprosessene men også i eget liv. Med bevisst og konstruktiv bruk av begrepet danning får vi samtidig et felles vokabular for refleksjon og samtale omkring vårt oppdrag som lærerutdannere. Pedagogisk helhetssyn Med danning som målsetting åpnes forbindelseslinjene mellom det som er av faglig, etisk, sosial og estetisk art. Slik vil noen grenser brytes og nye sammenhenger kunne prøves ut. Dette betinger en åpenhet for det uforutsette. Et pedagogisk helhetssyn innebærer da en tro på at de ulike dimensjonene i danningsvirksomheten må integreres dersom kunnskapen skal gi innsikt og fortsatt Grunnlagsdokument Side 3

4 være en virksom kraft også når studietiden er omme. Innsikt er kunnskap satt inn i en sammenheng. Skal studenten få hjelp til dette integrerende arbeidet, må studiet ha helhet og sammenheng. Det som illustrerer helheten og gir studiets enkelte deler retning og kraft, er bildet av læreren som arbeider i barnehage og skole med barnets beste for øyet. Den gode lærer har omsorg for barnet, og har det barnet skal lære og utvikle som forgrunn i sitt daglige arbeid. Denne læreren gir barnet et møte både med fortidens kulturarv, framtidens utfordringer og dagens muligheter, og det skapes gode møter mellom mennesker i et trygt miljø. Det estetiske blikket Estetiske opplevelser kan skape begeistring og indre engasjement. Den estetiske dimensjon er tilstede i alle deler av livet, så vel det mellommenneskelige og faglige som det romlige miljø. Den spontane reaksjonen barnet har ved å høre musikk, lytte intenst til fortellinger eller fryde seg over form og farge i naturen, er like naturlig som å spise og sove. Ved å oppøve det estetiske blikket til å oppleve, føle, reflektere og forstå form og innhold, kan studentene utvikle en estetisk bevissthet. På sitt beste kan estetiske opplevelser utfordre, skape livsvarige knagger for minnet og gi indre motivasjon til videre læring. Vi ønsker at oppøving av det estetiske blikket integreres i alle deler av utdanningen og at studentene gjennom studiet får gode estetiske erfaringer og utvikler en estetisk kompetanse som kan komme barna i barnehage og skole til gode. Personale og studenter Personalet ved NLA inviteres til et medarbeiderfelleskap hvor en i konstruktivt samvirke mellom styre, ansatte og studenter realiserer høyskolens oppdrag; utdanning, FoU- arbeid og formidling. De ansatte har et særlig ansvar for å synliggjøre NLAs verdier inn i dette fellesskapet. Lærerne er både fagformidlere, fagveiledere, yrkespersonlig veiledere og deltagere i tverrfaglige team der helheten i oppdraget ivaretas og utvikles. Studenten skal nyte godt av å bli undervist og veiledet av kompetente og erfarne lærere, og på samme tid forventes det at studenten gir ekte og nyskapende bidrag til læringsfellesskapet. Studenten inviteres dermed også til et ansvarlig medarbeiderfellesskap. Høyskolemiljøet NLA Lærerhøgskolen skal søke å skape et godt faglig, åndelig og sosialt miljø for studenter og ansatte. Dette realiseres for det første gjennom godt faglig arbeid og gode støttefunksjoner knyttet til dette. For det andre skapes miljøet i det menneskelige møte, gjennom tilbud om deltagelse på godt synlige faglige, kulturelle og åndelige møteplasser, og ved bevisst arbeid med arkitektur og utsmykking. Våre oppdrag I følge gjeldende lovverk er vårt oppdrag som høgskole tredelt. Vi skal drive utdanning, forskning- og utviklingsarbeid og formidling. I det følgende utdypes disse oppdragene. Grunnlagsdokument Side 4

5 Utdanning Danning og kvalifisering Med utdanning forstår vi virksomheter som har studentens danning og kvalifisering som sikte. Lærerutdanningen skal være relevant for dagens barnehage og skole, og samtidig skal den gi forskningsbasert bidrag til refleksjon over, korreksjon av og videreutvikling av dagens praksis. Samfunnet legger premisser for utdanningen og studentene er bærere av egne verdier både som enkeltindivid og gruppe. Med barnets beste som felles oppdrag, kan studentenes, samfunnets og høyskolens verdier brytes, utvikles og konkretiseres i et danningsfellesskap preget av ekte toleranse. De nasjonale rammeplanene fastsetter kompetanseområdene for lærerutdanningene og synliggjør dermed samfunnets forventninger til lærere. Kompetanseområdene nedfelles i studie- og emneplaner gjennom fastsetting av forventet læringsutbytte. Lærerutdanningenes egenart betinger at også den etiske og estetiske kompetansen blir framhevet og danningsperspektivet vektlagt, særlig i en tid der de målbare nyttehensyn synes å stå sterkt. Den kompetente lærer er unik og profesjonell. På samme tid som samfunnets krav til lærerne ivaretas, skal studentene gjennom studiet få rom til å utvikle sin egenart. Bare slik kan helstøpte lærerpersonligheter dannes og mangfoldige lærerteam utvikles. Forventet læringsutbytte skal formuleres på en måte som ivaretar begge disse sider. Innholdet i lærerutdanningene skal dekke ulike fagområder og praksis, og grensene mellom disse innholdselementene er ikke skarpe. Lærerens arbeid med mennesker i et flerkulturelt samfunn, betinger at menneskesyn, herunder menneskets kulturelle og religiøse dimensjon, vil være en viktig innholdskomponent. Studiets innhold skal være kategorialt. Det betyr at innholdet skal velges ut slik at det kan vekke lærerstudenten til tro på at dette er viktig med tanke på egen yrkesutøvelse, og samtidig skal det være representativt for grunnleggende kunnskapsstrukturer i fagområdet. Vurderingsformene skal være egnet til å vise i hvilken grad studentens læringsutbytte fyller forventet læringsutbytte, og de skal gi retning og framdrift i arbeidet fram mot dette. Med utgangspunkt i danningsbegrepet skal det være balanse mellom tre typer vurderingsformer. Lukket vurdering som stiller krav til arbeid med et utvalgt lærestoff, åpen vurdering som gir studenten mulighet til å fornye lærestoffet og gjøre det personlig, og krav til involvering og samhandling som involverer studentene i den levende vekselvirkning møter mellom mennesker skaper. Studiearbeidet skal organiseres og utføres på forskjellige arenaer som gir ulike typer bidrag til læringsmiljøet. Både lærer, student og studentgruppe skal ha sine arenaer der de har et særlig ansvar for planlegging og gjennomføring. Eksempel på dette er forelesinger, seminar, ansvarlige studentgrupper og individuelt arbeid. Selvstendige og ansvarlige studentgrupper under veiledning er særlig egnet til helhetskonstituerende arbeid, for eksempel problembasert læring eller åpne oppgaver som knytter sammen arbeidet i de ulike fagområder og praksis. Gjennom deltagelse i yrkespersonlig veiledning får studenten hjelp å integrere studiets ulike deler og utvikle refleksiv bevissthet. Gjennom helhetlig organisering vil vi ta kompleksiteten i utdanningen på alvor. Hver studiedel organiseres som en avsluttet enhet med egen profil (jmf. Tab.1) ledet av et tverrfaglig team. Dette teamet har også et særlig ansvar for å ivareta studiets profesjonsnærhet i planutvikling, planlegging, gjennomføring og vurdering av utdanningsvirksomheten. Grunnlagsdokument Side 5

6 Unik profesjonell lærar Hovudprofil 2.år Veil Lukka vurdering Endrings- og utvilingskomp. Fagdidaktisk komp. Å kunne Hovudprofil 3.år 17% 34% Undervisning 34% 17% Individuelt 30% Praksis Kompetanse Yrkesetisk kompetanse Høgskule Vurdering 33% Arenaer Innhald 30% Ped Profesjon Verdiar Barnet Samfunn Valg 33% 17% Veil Student Ped Samhandling og involvering Sosial komp. arbeid 30% Fagområder bh Skulefag gs Skulefag til val Å sjå Veil 17% 33% 17% 35% Studentsamarbeid Open vurdering Samfunnskomp. Didaktisk komp. Hovudprofil 1.år Å vere Fig.1: En helhetlig lærerutdanning 3.år Overordnet profil Å se Veiledning Det reflekterende menneske Ansvar 2. år Å kunne Det samhandlende menneske Relasjon 1.år Å være Det undrende menneske Avklaring Tabell 1: Profil for grunnutdanningene Grunnlagsdokument Side 6

7 Forskning og utviklingsarbeid Samfunnsutvikling og kompetansebygging FoU- virksomheten bidrar til å svare på viktige utfordringer fra samfunnet, utvikle gode faglige og tverrfaglige miljøer, underbygge den forskningsbaserte undervisningen og styrke posisjonen til NLA i høyskolemiljøet. NLA Lærerhøgskolen vil gjennom strategisk satsing bidra til forskingsbasert utvikling av barnehage og skole. Ved å involvere praksisfeltet og studenter i forsknings- og utviklingsarbeid kan denne aktiviteten få direkte konsekvens for lærerens arbeid. Lærerutdanningens fagpersonale har svært variert faglig bakgrunn. NLA Lærerhøgskolen vil legge til rette for forsking og utviklingsarbeid innen den enkeltes kompetanseområde. Med bakgrunn i danningsidealets dialektiske forhold mellom det subjektive og objektive, skal forskningsfrihet sammenholdes med strategisk satsing og forpliktende samarbeid. Det gjelder både for den enkelte forsker og for institusjonen som helhet. NLA Lærerhøgskolen vil ha utstrakt samarbeid med andre forskningsmiljø nasjonalt og internasjonalt. Formål FoU- arbeidet ved NLA Lærerhøgskolen skal: Inspirere til horisontutvidelse, akademisk tenkning og kreativt arbeid. Gi fagpersonalet anledning til fordypning innen sine fagfelt. Styrke den allsidige faglige kompetansen ved NLA Lærerhøgskolen. Legge vekt på bidrag til utvikling av læreryrkenes forskningsbaserte kunnskapsbaser. Skape et forskningsmiljø blant lærere, studenter og øvingslærere. Fremme samarbeid mellom praksisfelt og høgskole. Bidra til å gi institusjonen en respektert plass i høgskolemiljøet. Fremme samarbeid mellom ulike fagmiljø nasjonalt og internasjonalt. Bidra til samfunnsutvikling mellom annet gjennom publisering av forskning. Være med å legge grunnlag for forskningsbasert undervisning. Grunnlagsdokument Side 7

8 Formidling Meningsmangfold og ekte toleranse NLA Lærerhøgskolen har ansvar for å forvalte sin kunnskapskapital til samfunnets beste. Dette skjer gjennom formidling av forsking, deltagelse i den offentlige debatt, kulturformidling og tilbud av ulike typer utdanninger og kurs. NLA Lærerhøgskolen representerer en motkultur i dagens samfunn, og vil derfor ofte bringe alternative perspektiver inn i den offentlige debatt. Slik kan høyskolen gi bidrag til mangfold og ekte toleranse og på den måten bidra til sunn samfunnsutvikling. Formål Formidlingsarbeidet ved NLA Lærerhøgskolen skal: Bidra til gjennomtenkning av oppdragelse og undervisning på de forskjellige trinn i skoleverket, innen de forskjellige skolefagene og i hjem og kirke. Bidra til livs- og kulturtolking og yrkesetisk refleksjon. Gi tilbud om etter- og videreutdanning innen NLA Lærerhøgskolens fagområder Jamt må han hugsa at han berre er tenar, aldri herre. (Kristvik) Grunnlagsdokument Side 8