SJØMAT hvordan skape verdens fremste villfisknæring?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SJØMAT 2025. hvordan skape verdens fremste villfisknæring?"

Transkript

1 SJØMAT 2025 mars 2013

2 Innhold 1 Innledning 4 2 Sammendrag 5 3 Villfisksektorens potensial 9 4 Tilgangen =l de marine ressursene Status i dag Rent hav Fiskeressursene Miljøser8fisering av fisket Økosystembasert forvaltning Klimaendringer UFordringer med sesongbasert høs8ng Status Bruken av de marine ressursene Status i dag En sammensah sjøma8ndustri med ufordringer Produksjon av mat og energi Restråstoff en kilde 8l verdiskaping og ny industri Status i Norsk lønns-, arbeidsmiljø-, velferds- og kostnadsnivå Status i dag Sjøma8ndustrien og Norge Urbanisering og kampen om arbeidskrapen Automa8sering og effek8visering i industrien Status i Rammevilkår Status i dag Lønnsomme bedriper skaper sterke næringsklynger Mari7m industri Olje- og gassindustrien Havbruksnæringen Økonomiske virkemidler Fiskerinæringens særreguleringer Poli7sk fokus på global konkurransekrak? Organisering av forvaltningen Status i Lønnsomhet og strukturendringer 24 2

3 8.1 Status i dag Lønnsomhet og strukturering i fiskeflåten Strukturering og lønnsomhet i fiskeindustrien Verdikjedeutvikling og arbeidsdeling Status Norsk sjømat ute i verden Status i dag EU Markedsadgang Vår posisjon i markedene Status i Transport og klima Status i dag Transport Klimaspor ulike sjømatprodukter Annen miljømessig påvirkning Ambisjoner i Anbefalinger for å nå målene 31 3

4 1 Innledning Folketallet øker. Klimaet endrer seg. De to uqordringene hevdes å være de to største vår generasjon står ovenfor. Flere mennesker trenger mer mat. Ser en nærmere på matvaresituasjonen i verden er feilernæring et sentralt s7kkord. FN har og flere ganger sau søkelyset på behovet for mer sjømat. Norge spiller en vik7g brikke i forsyningen av sjømat på verdensbasis. Vår rolle som matvareprodusent og vår betydning for den globale matvaresikkerhete,n er derimot langt unna søkelyset hos poli7kere og styresmakter i Norge. Den norske sjømatnæringen må breue opp ermene for å vekke nasjonal engasjement, vilje og begeistring. Vår største uqordring er hvordan vi fremover kan bidra 7l å øke matvareproduksjonen innenfor rammene av sosial, økonomisk og miljømessig bærekrak. Flere rapporter har pekt på havbruksnæringens rolle for økt global sjømatproduksjon. Sjømat villfisk peker imidler7d på den villfiskbaserte næringens ansvar. I Norge har vi en god fiskeriforvaltning som er internasjonalt anerkjent for bærekrakig forvaltning av havets ressurser. Betyr det at vi ikke også her kan gjøre grep for å øke produksjonen? Er dagens høs7ngsstrategier op7male? Evner vi i dag å ny]ggjøre hele fisken på en god måte? Har vi organisert næringen og rammevilkårene rundt næringen slik at vi i størst mulig grad kan bidra 7l den globale maqorsyningen? Vårt klare inntrykk er at næringen ikke er det. Ei heller er vårt inntrykk at norske myndigheter har hau et 7lstrekkelig fokus på at næringen skal ha deue målet. Ambisjonen for norsk villfiskbasert næring har i liten grad bliu knyuet 7l matproduksjon. I enda mindre grad er poli7kerene villige 7l å vurdere vår e7ske forpliktelse 7l å bidra 7l den globale og regionale sjømaqorsyningen. Sentralbanksjef Øystein Olsen påpekte i sin årstale den 14. februar i år at Norge i dag er for avhengig av inntektene fra petroleumssektoren, og at norsk velferd vil være utsau selv med et fall i prisnivået på olje og gass. På tross av at Norge har store petroleumsreserver så understrekes derfor at vi må ha oms7llingsevne, og at vi også må ha andre robuste sektorer. bidra 7l å sikre velferd og nasjonale inntekter fremover. DeUe forutseuer at vi lykkes med å skape grunnlag for lønnsomme bedriker og verdikjeder med basis i både havbrukssektoren og villfiskesektoren. Fiskeripoli7kk i Norge knyues i stor grad 7l distriktspoli7ske målsetninger. DeUe kan også forklare en rekke av de særreguleringer som denne delen av næringen har. Særreguleringene kommer i 7llegg 7l andre uqordringer norsk konkurranseutsau næringsliv rammes av. Hvis ambisjonene i større grad skal reues mot å utløse næringens potensial 7l å sikre velferden nasjonalt, sam7dig som næringens konkurransekrak sikres, så vil det være behov for en annen styring av næringen. Det vil også være behov for at næringsaktørene gjør vesentlige endringer i måten de forvalter sjømatressursene på. Sjømat villfisk reue søkelyset mot villfisksektoren i 2025, og har fokus på industrisiden av denne. Rapporten er basert på arbeidet 7l en arbeidsgruppe nedsau av styret i FHL. Arbeidsgruppen har fokusert mindre på selve potensialet for næringen, euersom det er godt belyst i andre rapporter. Det er derfor et større fokus på endringsgrepene som skal 7l for å utløse potensialet. Rapporten er forsøkt skrevet på et språk som gjør at vi også kan nå publikum utenfor fiskerisektoren. Komplekse problems7llinger er derfor forsøkt skrevet på en måte som kan forstås mer allment. Rapporten vil være et vik7g innspill i de prosesser FHL skal ha fremover og vil ligge 7l grunn for organisatorisk behandling frem 7l FHL sin Generalforsamling i Arbeidsgruppen har beståu av sentrale aktører i norsk sjømatnæring: Gunnar Domstein, Norway Pelagic ASA Inger Marie Sperre, Brødrene Sperre AS Thomas Farstad, Norway Seafoods Group AS Jostein Refsnes, Nordlaks Produkter AS Arnt Ove Hoddevik, Welcon AS Magnar Pedersen, Nergård AS Bjørn Ronald Olsen, Storbukt fiskeindustri AS Til skrivingen av selve rapporten har FHL hau bistand fra SINTEF Fiskeri og havbruk. Det er store forventninger 7l utviklingen av sjømatnæringen. Mange rapporter peker på at sjømatnæringen vil være en av de næringene som kan 4

5 2 Sammendrag gjør den i stand 7l å maksimere produksjonen. Villfisksektorens potensial Arbeidsgruppen har stor ambisjoner på vegne av den villfiskbaserte delen av norsk sjømatnæring: I 2025 har den villfiskbaserte delen av sjømatnæringen en lønnsomhet som gir grunnlag for å innkreve ressursrente1. DeUe bidraget kan økes gradvis euer hvert som petroleumsinntektene reduseres. Det s7lles derimot en vik7g forutsetning for innføringen: Næringen får drive på en måte som gjør at fiskeriene gir grunnlag for superprofiu. Arbeidsgruppen leger 7l grunn at omsetningsverdien i 2025 er på minst 32 milliarder mot 27 milliarder i dag. DeUe er basert på rapporten Verdiskaping basert på produk7ve hav GiU at arbeidsgruppens anbefalinger blir realisert så mener arbeidsgruppen at omsetningsverdien blir større. Anbefalinger for å nå målene Arbeidsgruppen skisser 6 oppdrag, og angir også hvilke arbeidsoppgaver a) bedrikene, b) organisasjonene og c) myndighetene må innfri for å nå målene. 2.1 Oppdraget Oppdrag 1: Mer sjømat! Med global befolkningsvekst økes behovet for mer mat. Forståelsen for sunn mat, vil også bidra 7l økt euerspørselen. Norge og den norske sjømatnæringen har således en e7sk forpliktelse knyuet 7l å sikre 7lførselen. A. BedriKene må bidra 7l alt som fangstes på havet skal på land. I 2025 har fiskeindustrien god nok teknologi 7l å utnyue hele fisken. Industrien må også være aurak7v for internasjonale landinger. Flåten og industrien har et ansvar for å høste i henhold 7l giue kvoter, og må bidra 7l at vi har en effek7v ressursdokumentasjon. B. Organisasjonene må bidra 7l at det er forståelse for at Norge er et stor matproduserende land, og at sjømatproduk7ve områder avseues 7l deue. Organisasjonene må ha rent hav og en langsik7g ressursforvaltning høyt på sin agenda. Det må også jobbes for å sikre at industrien har rammevilkår som C. Myndighetene må sørge for at matproduksjon blir likes7lt med energiproduksjon i de poli7ske prioriteringene. Arealer langs kysten som er egnet for sjømatproduksjon, skal prioriteres næringen. Marine ressusers skal og primært ny]ggjøres som mat. Internasjonalt bør norske myndigheter fortseue siu velrespekterte arbeid mot utkast av fisk. I 7llegg må det etableres en forvaltning som bidrar 7l gjenoppbygging av nedfiskede bestander slik at lang7dsuuaket kan økes. Nasjonalt bør havforskningen styrkes og jobbe for at Norge får en økosystembasert forvaltning. DeUe vil igjen bidra 7l økt uuak. Det bør også etableres klare reguleringer som gjør at hele fisken bringes 7l land. Fisk som fangstes skal ikke kastes på havet! Oppdrag 2: Sjømat er vik7gst! A. BedriKene må utvikle så sterk lønnsomhet at det gir grunnlag for ressursrente. I 2025 vil norske fiskeribedriker være sterkt synlige i samfunnsdebauen. Hver bedrik har et klart ansvar for å synliggjøre verdiskapningen og bistå 7l å øke interessen for sjømatnæringen. B. Organisasjonene må bidra 7l at næringen oms7lles slik at den får økt lønnsomhet i alle ledd. Når det er grunnlag for ressursrente, skal deue sikre at modellene som innføres gir legi7mitet i næringen og kystsamfunnene. Organisasjonene har også et ansvar for drive omdømme og markedsføringsarbeidet slik at den norske befolkningen har forståelse for sjømatnæringens samfunnsbetydning både nasjonalt og internasjonalt. C. I 2025 har Norge et eget sjømatdepartement, et sjøma]lsyn og et eget sjømatdirektorat. På den måten har myndighetene ulike organ for å fremme næringsutvikling og kontroll. Myndighetene skal løke sjømatens klare fortrinn i et sunt kosthold. Den aller vik7gste jobben blir likevel å sørge for rammevilkår som sikrer lønnsomhet. I takt med at flåten får superprofiu, kan myndighetene innføre ressursrente. Myndighetene bør også øke forståelsen for at sjømat er vik7g for å sikre norsk suverenitet 7l havområder. Eksport av sjømat må prioriteres langt høyere enn vern av hjemmemarked i handelspoli7kken. 1.Definert som avkastning på arbeid og kapital utover hva som er normalt i andre næringer, basert på utnyuelse av en begrenset naturressurs. St. meld nr 19 ( ) 2. Bidrag 7l BNP inkludert ringvirkninger i andre næringer. Kilde: Verdiskaping i norsk sjømatnæring

6 Oppdrag 3: Lønnsomhet. En premiss for norsk villfisknæringen i 2025 er ny industriutvikling. Skal næringen være konkurransedyk7g så forutseuer deue automa7sering, rasjonalisering og strukturering. På den måten kompenseres det for Norges høye lønns- og kostnadsnivå. A. BedriKene må investere i teknologi, lokalisere sine virksomheter slik at de får posi7ve samvirkeeffekter av andre bedriker, og strukturere i alle ledd. BedriKene må være fleksible i forhold 7l arbeidsdeling, produkter, produksjon og marked for å skape lønnsomhet. BedriKene må investere mer i forskning og utvikling, og sørge for at de fremstår som aurak7ve i kapitalmarkedet. B. Organisasjonene skal synliggjøre hvordan deregulering skaper økt lønnsomhet og dermed en konkurransedyk7g industri. Det må jobbes på tvers av de ulike leddene slik at man skaper en næring som er mest mulig lønnsom fra fangst 7l marked. Organisasjonene i næringen må omorganiseres. Salgslagene må få et nøytralt eierskap slik at de dekker hele verdikjeden. De næringspoli7ske organisasjonene må i langt større grad samarbeide, eller helst slåes i sammen slik at hele verdikjeden fra fiskebåt 7l marked er representert. C. Myndighetene må endre lovverket sik at det ikke konserverer gamle strukturer. Endringen må bidra 7l mest mulig lønnsomhet. Det må gjennomføres en betydelig deregulering som gjør at kvotene fris7lles fra fiskefartøyene. Dermed forsvinner også redskapsreguleringer og fartøygrupper. I 2025 er det friu for alle å investere i flåteleddet. Deltakerloven er historie og råfiskloven må moderniseres. Myndighetene må også sørge for at en større andel av forskningsmidlene reues mot sjømatnæringen. Oppdrag 4: Norge først og fremst. A. Norske sjømatbedriker vil i 2025 være langt mer krevende kunder. Det vil bidra 7l utviklingen av en sterk leverandørindustri. Teknologi og høy betalingsevne gjør at bedrikene utvikler en robust norsk leverandørindustri. BedriKene må seue av personalressurser 7l å delta i forskningsarbeidet og å implementere forskning, og slik få mer ut av den generiske FoU- innsatsen. Markedsarbeidet må styrkes, noe som igjen fører 7l langt sterkere norske merkevarer og ikke minst en større samlet avkastning. Vi lykkes med å bygge en merkevare rundt norsk torsk slik vi har lyktes med å bygge merket norsk laks. De ulike deler lokaliseres dit hvor det er op7malt for verdikjeden. Slik blir bedrikene såpass kostnadseffek7ve at lokalisering nært råstoffet gjøres av kvalitetshensyn. B. I 2025 vil fleksibilitet i arbeidslivet være svært gjeldene. DeUe vil føre 7l at arbeidsplasser i sjømatnæringen fremstår som aurak7ve. Organisasjonene har et ansvar for at myndighetene forstår situasjonen. Det må arbeides mer målreuet med forsknings- og utviklingsarbeid. Brukerstyrt generisk forskning skal i større grad målreues mot større programmer. C. Myndighetene må arbeide for markedsadgang, og nedbygging av tekniske handelshindringer. Norske bedrikers trenger bedre adgang 7l å investere mot markedene. Myndighetene må også arbeide teu sammen med internasjonale organisasjoner for internasjonalisering av næringslivet, og økt global bevissthet for sjømatnæringen. En norsk regjering vil i 2025 legge langt mer på bordet 7l FoU innsats. På den måten vil sjømatsektoren være kompetanseledende. Gjennom kompetansebygging i forvaltningen vil Norge har best mulig markedsadgang. Næringspoli7kken må innreues slik at den dyrker frem internasjonal konkurransekrak i sjømatnæringen. I 7llegg må det innføres en mer fleksibel arbeidsmarkedspoli7kk. Oppdrag 5: Miljøvennlig sjømat. A. BedriKene må innreue fisket, foredlingen av fisken og transporten av fisken slik at det blir minst mulig klimapåvirkning. Teknologiendringer gjør at utslippene reduseres. BedriKene må også ha en energieffek7v samlokalisering. B. Organisasjonene må samarbeide med myndighetene for utvikling av nødvendig infrastruktur. Sammen med næringen arbeides det for yuerligere reduksjon av klimagassutslipp. Organisasjonene må sørge for ordninger som synliggjør sjømatenes klimapåvirkning, slik at sjømat får posi7ve markedseffekter av å være klimaledende. C. Myndighetene må investere i jernbane og havner, og utvikle sterke logis7kkknutepunkt langs kysten i Nord- Norge, Midt- Norge og på Vestlandet. Det må 7lreUelegges for at bedrikene fortsau kan investere tungt i teknologiutvikling gjennom videreføring av ordninger som NOx- fondet. I 7llegg må myndighetene gi flåten mulighet gjennom reguleringene 7l å høste mest mulig klimavennlig. 6

7 2.2 - FORUTSETNINGENE a. Tilgang på marine ressurser Norge har i dag kontroll over store havområder og rike fiskeressurser. Havområdene er reneog gir grunnlag for å fiske fra rene farvann. Fiskeressursene er godt forvaltet, og Norge er det landet i verden som 7l byr mest miljøser7fisert fisk 7l markedet. Arbeidsgruppen legger 7l grunn at Norge i 2025 fortsau har rene havområder. Norge skal fortsau ha verdens beste fiskeriforvaltning som gir grunnlag for produksjon og salg av bærekrakig forvaltede fiskeressurser. Arbeidsgruppen legger videre 7l grunn at fiskeriforvaltningen globalt blir bedret i 2025, bl.a. rundt Nordsjøbassenget. DeUe fører 7l et strengt håndhevet forbud mot utkast i EU, og 7l at nedfiskede bestander blir bygd opp. Bedret forvaltning gir grunnlag for et større uuak i Norsk industri kan dermed få økt 7lgang på fisk fra EUs flåte. Arbeidsgruppen legger 7l grunn at det innføres forvaltningsmodeller som gjør at det høstes lengre ned i økosystemet? slik at det samlede uuaket kan økes. Det legges opp 7l forvaltningsmodeller som gir mindre svingninger i kvotene. Mer fleksible reguleringer, levendelagring og andre 7ltak gjør at industrien får en jevnere råvare7lgang. B. Bruken av de marine ressursene Alle sjømatressurser vi høster og bringer 7l land anvendes hovedsakelig direkte eller indirekte 7l matproduksjon. Vi har i dag en god anvendelse av råstoffet i form av ulike produkter som reues mot henholdsvis mat, fôr- og energimarkedet, der energimarkedet er marginalt. I 2025 bidrar rammebe7ngelsene 7l at ressursene primært utnyues direkte eller indirekte 7l matproduksjon. Denne anvendelse av marine ressurser bidrar ikke 7l å løke energiproduksjon på bekostning av mat- og fôrproduksjon. Fisk i 2025? er langt mer en selve fileten som havner hos forbrukerne. I 2025 vil hele fisken i langt større grad tas i bruk. I økende grad ny]ggjøres deue 7l konsumprodukter, ingredienser 7l fôrproduksjon, marine ingredienser og energiproduksjon og i noen 7lfeller 7l avanserte farmasiprodukter.i 2013 blir ca tonn restråstoff dumpet i havet fra fartøy som sløyer og bearbeider fisken 7l havs. I 2025 forventer arbeidsgruppen at alt deue tas hånd om som en verdifull råvare og bringes 7l land. Frem mot 2025 legger arbeidsgruppe 7l grunn at det er på plass betydelig og lønnsom marin ingrediensindustri i Norge. Alt av restråstoff blir brakt 7l land og utnyuet, og i 2025 skiller ikke industrien mellom hovedprodukter eller restråstoff, men alt omtales som produkter. Restråstoffets status er hevet. Det bør vurderes forbud mot å dumpe noe som helst av råstoffet på havet fra alle typer fiskefartøy. C. Norsk lønns-, velferds- og kostnadsnivå Den norske økonomien er i sterk grad preget av at Norge er en olje- og gass nasjon. DeUe har bidrau 7l at Norge har et høyere lønns- og kostnadsnivå enn andre høykostland, og har ført 7l at Norge har et særnorsk press i arbeidsmarkedet. Det høye lønns- og kostnadsnivået har sine uqordringer. UQlagging av produksjon som følge av blant annet lite fleksible arbeidsmiljøbestemmelser, for lav avkastning samt mangel av automa7sering av produksjonen er en synlig effekt. Sjømatnæringen er ikke noeunntak. De seneste årene har en stadig større andel av norsk torsk bliu bearbeidet i utlandet. Det norske bosetningsmønsteret er under endring. En stadig større andel av befolkningen bor i byer og teubygde strøk. Også en ostadig større andel av innbyggerne har høyere utdanning. Arbeidsgruppen legger 7l grunn at denne utviklingen fortseuer, men at sjømatnæringen oppreuholder og i noen 7lfeller vil forsterke utviklingen av regionale sentra langs kysten. Arbeidsgruppen legger 7l grunn at Norge i 2025 fortsau har en olje- og gass basert økonomi, og at deue vil gjøre at kun næringer med svært høy avkastning og som er lite arbeidsintensive overlever. Økt automa7sering vil være eu av grepene som gjøres i sjømatnæringen for å kompensere for det høye lønns- og kostnadsnivået. Arbeidsgruppen legger 7l grunn at myndighetene må kompensere for den særnorske økonomien, ved å gjøre arbeidslivsreglene mer fleksible og individuelle. Arbeidsgruppen legger 7l grunn at flere av sjømatbedrikene er samlokaliserte i næringsklynger i regionale sentra i DeUe gjør at de får god kompetanseutveksling, og gjør også at sjømatnæringen er konkurransedyk7g i arbeidsmarkedet. D. Rammevilkår Forskningsprosjektet Et Konkurransedyk7g Norge har sau søkelyset på hvordan sterke næringsklynger har klart å lokalisere seg i Norge. Petroleumssektoren, mari7m næring og havbruksnæringen har klart å utvikle 7

8 så sterk lønnsomhet at de sam7dig har utviklet krevende markeder for leverandørindustrien. Virkemidler og rammevilkår for mari7m sektor og for petroleumssektoren er preget av at de søker å øke konkurransekraken 7l næringsaktørene i en intens internasjonal konkurranse. Staten bruker i 7llegg økonomiske ressurser for å s7mulere næringenes konkurransekrak gjennom blant neuolønnsordning for skipsfarten og skauefritak for leteboring. Sjømatnæringen har ikke slike virkemidler. Derimot er sjømatnæringene i stor grad regulert ut fra distriktspoli7ske målsetninger. DeUe gjør at myndighetene søker å styre hvor næringen skal virke, og hvordan den opererer ut fra målet om størst mulig ak7vitet i distriktene. På tross av deue har havbruksnæringien fåu langt friere rammer enn det den villfiskbaserte delen av næringen har. Her har endringene i oppdreusloven i 1991 og avviklingen av monopolisert førstehåndsomsetning i 1991 ( dannet grunnlag for at vi har fåu ver7kalt integrerte selskap, større aksjeselskap og en industristruktur som kan sammenlignes med øvrig industri i landet. Den villfiskbaserte industrien preges derimot av mange særreguleringer. Hvem som skal delta i fiskeriene bestemmes i en egen deltakerlov. Handelen reguleres gjennom Råfisklovene, og det er også myndighetene som bestemmer mengden fisk som fiskes på ulike typer fiskebåter med ulike typer redskap (strukturering). Arbeidsgruppen legger 7l grunn at ordninger som skaper konkurranse mellom disse sektorene (? Konkurranse mellom sektorane?), havbruk og villfisk, enten avvikles eller minimum harmoniseres frem mot Arbeidsgruppen legger 7l grunn at rammevilkårene rundt sjømatnæringen alminneliggjøres slik at det blir likt med andre næringer. Det poli7ske fokuset på fiskerinæringen endres slik at rammevilkårene i større grad fremmer konkurransekrak, og dermed bidrar 7l en mer lønnsom og robust industri. Deltakerloven avvikles, råfiskloven moderniseres og struktureringen gjøres friere. Det gjennomføres en forvaltningsreform slik at vi får et Sjømatdepartement, et Sjøma]lsyn og Sjømatdirektorat. E. Lønnsomhet og strukturendringer Som beskrevet over så fører det særnorske lønns- og kostnadsnivået 7l at kun de bedriker og bransjer som makter høy grad av lønnsomhet forblir i Norge. Den villfiskbaserte delen av sjømatnæringen må derfor utvikles slik at den har høy grad av lønnsomhet i alle ledd. Arbeidsgruppen mener at den villfiskbaserte delen av sjømatnæringen har gode muligheter 7l å utvikle en sterk lønnsomhet i sin produksjon. Det vil igjen bli en motor for utviklingen av en sterk norsk leverandørindustri. I flåteleddet har man generelt klart å skape god lønnsomhet gjennom struktur7ltak. På foredlingsleddet er lønnsomheten i dag ikke god nok, og det må gjøres grep for å øke lønnsomheten. Arbeidsgruppen legger 7l grunn at vi frem 7l 2025 evner å få revitalisert villfisknæringen og legger grunnlaget for god lønnsomhet i alle ledd. Myndighetene er med på å øke lønnsomheten gjennom rammevilkår som dyrker frem konkurransekraken 7l norsk sjømatnæring. F. Markedene for sjømat Norsk sjømatnæring er svært eksportreuet. Mellom 90 og 95 % av all sjømat eksporteres. Konkurransen i sjømatmarkedene har bliu stadig mer globalisert. Mens vi 7dligere konkurrerte mot like produkter fra våre naboland møter vi i dag konkurranse fra all annen matvareindustri, inklusert oppdreusfisk. EU er vårt vik7gste sjømatmarked, selv om vi har uqordringer knyuet både 7l markedsadgang og valutasvingninger som påvirkerer eksporten av 7l EU. Markeder som Brasil, Kina, Russland og India har imidler7d fåu økt betydning, og vi forventer at deres betydning vil øke i årene fremover. WTO har bidrau 7l at den globale handelen har bliu mer liberal. Men de senere årene har vi på nyu opplevd økende proteksjonisme. Mens handelshindringer 7dligere var knyuet 7l tollsatser, opplever industrien i dag at det i større grad benyues tekniske handelshindringer og veterinære krav. Eksporten av produkter basert på de ville fiskebestandene er preget av store sesongsvingninger. DeUe svekker mulighetene for å utvikle markeder, og har også ført 7l at vi ikke så langt har et godt nok fokus på kvalitet. Sjømatnæringen har i dag en generisk markedsføring i regi av Norges Sjømatråd. Målet er å øke euerspørselen euer norsk sjømat, og fungere som en støue 7l eksportørenes eget markedsføringsarbeid. Arbeidsgruppen legger 7l grunn at Norge befester seg 8

9 som hovedleverandør 7l EU. Arbeidsgruppen legger også 7l grunn at Norge gjennom endringer i samarbeidet med EU får på plass full frihandel på sjømat. Arbeidsgruppen legger 7l grunn at norske produkter får en stor utvikling i de nye økonomiene; Brasil, Russland, India og Kina. Arbeidsgruppen legger 7l grunn at Norge i 2025 har bygd opp en sterk kompetanse på matvaresikkerhet og veterinære spørsmål, at vi i 2025 har opparbeidet en udiskutabel anerkjennelse som global autoritet innen villfiskforvaltning, og at vi med deue utgangspunkt har en solid påvirkning mht. løsning på uqordringene med nye tekniske handelshindringer. Arbeidsgruppen legger 7l grunn at det frem mot 2025 er etablert sterke norske selskap som med integrasjon og solid økonomi er i stand 7l å utvikle markeder, bygge markeder og 7l å utvikle norske merkevarer. 3. Villfisksektorens potensial I deue kapitlet vil arbeidsgruppen søke å klargjøre de ambisjoner og målse]nger som den mener er realis7ske i verdikjeden villfisk i Sjømatnæringen eksporterer det meste av sine produkter og er helt avhengig av globale mat- og fôrmarkeder. Globale utviklingstrekk spiller derfor en stor rolle for utviklingen av verdikjeden for villfisk og for næringens potensial. I rapporten fra Vitenskapsakademiene3, lansert i 2012 beskrives globale og nasjonale utviklingstrekk som man mener er vik7ge for marin sektor i fram7den. Arbeidsgruppen har her trukket ut de mest relevante trendene for sjømatnæringen. Disse utvalgte globale utviklingstrekkene kommer 7l å påvirke mulighetsrommet 7l Sjømatnæringenn framover. G. Transport og klima Større fokus på vern av sårbare habitater i 2005 gjør at valg av fiskeredskap har større betydning for hvor det kan fiskes. Det vil være et større fokus på å få ryddet opp i gamle miljøsynder som kan utgjøre en skade og forurensningsfare for det marine miljøet. Gode mouaksordninger for ilandføring av avfall vil også være et vik7g bidrag for å redusere forsøpling av havet. Med økende transportbehov og sprengt veikapasitet i Europa forventes det i 2025 at mer av transporten vil foregå 7l sjøs og ved bane der deue er mest hensiktsmessig. Klimaspor fra sjømatnæringen vil bli yuerligere redusert ved at det blir mer fokus på å redusere utslipp av C0 2 i de ledd av verdikjeden som er mest belastet. Kilde: DKNVS og NTVA. Verdiskaping basert på produk8ve hav 2050 Figur 1 Globale og nasjonale utviklingstrekk som vil ha betydning for marin sektor i frem=den 3.Olafsen, T., Winther, U., Olsen, Y. og Skjermo, J., Verdiskaping basert på produk7ve hav i Rapport utgiu av Det Kongelige Vitenskabers Selskab og Norges Tekniske Vitenskapsakademi. 9

10 Noen utviklingstrekk vil være av en slik art som vil kunne påvirke alle ak7viteter globalt. Klimaendringer og behovet for mat vil være to slike sentrale drivere. I det økte behovet for mat generelt, og sjømat spesielt, ligger mulighetene for den norske sjømatnæringen. I sluuerklæringen fra FN- toppmøtet om bærekrakig utvikling, Rio +20, er havet for første gang pekt på som en vik7g ressurs for fram7dig matproduksjon. I erklæringen pekes det på at fiskeri og akvakultur er vik7g for å sikre nok og ernæringsmessig rik7g mat 7l en voksende befolkning. I det følgende vil arbeidsgruppen belyse grundigere: Behovet for mat generelt og sjømat spesielt Sjømat og helse I den nylig utarbeidede frem7dsstudien fra de to vitenskapsakademiene DKNVS og NTVA4 pekes det på at i 2050 vil man kunne høste opp mot 4.0 millioner tonn fisk og skalldyr i norske farvann og at deue volumet vil kunne ha en omsetningsverdi på 50,0 milliarder kroner. Studien peker også på de mulighetene som er knyuet 7l videre utvikling av den marine ingrediensindustrien og utvikling av en leverandørindustri basert på solide verdikjeder innen fiskeri og havbruk både slik vi kjenner de i dag og eventuelt nye verdikjeder basert på nyu råstoff (eksempelvis tareproduksjon). I 2030 mener studien at det er realis7sk med en omsetningsverdi på 32 milliarder kr fra den villfiskbaserte næringen. Til grunn for denne veksten ligger det primært en realprisøkning på sjømat. Arbeidsgruppen mener at ambisjonene bør være betydelig større. Legges våre anbefalinger 7l grunn vil vi kunne få: a) Økt bearbeiding i Norg b) Merkevarebygging som vil bidra 7l yuerligere verdiøkning c) Satsing på marin ingrediensindustri og høs7ng nedover i næringskjeden vil kunne bidra 7l å øke volumet. d) En gjennomgående lønnsom industri vil s7mulere 7l at vi får en langt større og sterkere leverandørindustri i Skal man lykkes med deue så forutseuer det at næringen drives effek7vt, og at det skapes lønnsomhet gjennom hele næringskjeden. Arbeidsgruppens ambisjon er derfor: I 2025 har den villfiskbaserte delen av sjømatnæringen en lønnsomhet som gir grunnlag for ressursrente, og dermed gradvis å kunne bidra enda mer =l å sikre velferden. Figur 2 kilde: DKNVS og NTVA. Verdiskaping basert på produk=ve hav Olafsen, T., Winther, U., Olsen, Y. og Skjermo, J., Verdiskaping basert på produk7ve hav i Rapport utgiu av Det Kongelige Vitenskabers Selskab og Norges Tekniske Vitenskapsakademi. 10

11 4. Tilgangen til de marine ressursene 4.1 Status i dag Rent hav Fiskeri- og havbruksnæringen er helt avhengig av rene sjøområder for å produsere sunn og god sjømat. Det er mange brukere av dagens sjøareal og havmiljøet er derfor under stort press både fra akuue og kon7nuerlige utslipp. Men Norges havområder har et unikt fortrinn, de er svært rene sammenlignet med andre områder i verden. DeUe gjør at norsk sjømat i dag assosieres med rent, klart og kaldt hav. Det er derfor vik7g at vi sikrer fortsau rene havområder i frem7den. Sjømatnæringen skal bidra 7l å forvalte disse områdene på en god måte. Sjøområdene blir brukt på ulike måter. De siste årene har gjenopptakelse av gruvedrik, eller oppstart av nye gruver skapt engasjement i sjømatnæringa fordi deue vil medføre utslipp av avgangsmasser og kjemikalier i norske vorder. Havvindmøller kan bli aktuelt i enkelte områder.,petroleumsnæringen ønsker utvinning nærmere land, og kan med deue uqordre både fiskerier og areal 7lgjengelig for sjømatnæringa.. Båter i transiu gjennom norske farvann utgjør kanskje den største trusselen for oljeforurensning i dag. Frakt av radioak7vt materiale kan også utgjøre en potensiell risiko for sjømatnæringa. Vi har i dag på plass gode trafikkseparasjonssystem langs hele kysten for å redusere risikoen.. Krav 7l utslipp av ballastvann er også skjerpet inn og det arbeides internasjonalt for at en ny ballastvannkonvensjon skal ra7fiseres av flest mulige land for å hindre innføring av uønskede og skadelig organismer i norske farvann Fiskeressursene Norge kontrollerer store og produk7ve havområder. I dag reues den kommersielle høs7ngen av marine ressurser i stor grad inn mot de tradisjonelt vik7gste konsumfiskeriene. DeUe er gjennomgående arter som befinner seg høyt i økosystemet. De vik7gste fiskeriene i dag er fiske på nordøstark7sk sei, torsk og hyse, norsk vårgytende sild, nordsjøsild, makrell, lodde, kolmule og reker. I 7llegg fiskes det på en rekke av bunnfiskene som uer, kveite, rødspeue, brosme og lange. Tobis og øyepål er vik7ge fiskerarter som brukes 7l fiskefôr i havbruksnæringen. Det foregår i 7llegg en vik7g høs7ng på sel og hval. De senere årene har vi også seu et gryende fiske på arter lengre ned i økosystemet, krill og rødåte.. Godt forvaltede bestander Norge er internasjonalt anerkjent for å ha en god og langsik7g forvaltning av våre fiskebestander. Det er Havforskningsins7tuUet (HI)som vurderer hvordan de ulike bestandene utvikler seg, i samarbeid med andre lands ins7tuuer. Kvoterådene for de ulike bestandene blir årlig giu av Interna7onal Council for the Explora7on of the Sea (ICES), som består av 20 medlemsland. HI representerer Norge i ICES. Norske myndigheter har en klar ambisjon om at kvotene skal fastseues i samsvar med disse rådene, og at fisket skal gjennomføres på en måte som gjør at vi ikke tar ut mer fisk enn det som er fastsau gjennom kvotene. I Norge har vi en svært god ressurskontroll, og deuer er vik7g for å sikre at uuaket er i samsvar med de fastsaue kvotene. På tross av deue er det uqordringer for enkelte fiskerier. Behov for gjenoppbygging av enkelte mindre bestander og internasjonal konflikt om kvotefastseuelse er noen av disse.. Norge er ikke bare avhengig av hvordan vi selv forvalter vår fiskebestander, men også hvordan de land vi deler bestandene med forvalter sine andeler av bestandene. Det norske fiskeindustrien kjøper ikke fisk utelukkende fra norske fiskefartøy, men også fra andre lands fiskefartøy. EUs forval7ng av sine bestander påvirker dermed også direkte hvilken 7lgang norsk industri har 7l råstoff. Den noe mer nega7ve situasjonen i EUs farvann, med nedfiskede bestander og et regelverk som gir 7llatelse 7l utkast av fisk er derfor også nega7vt for norsk fiskeindustri. Dumping av restråstoff fra fiskeflåten Hele tonn (ca 35 %) ikke ble utnyuet. Mesteparten av deue blir i dag kastet på havet. Dagens uqordring er i første rekke knyuet 7lå bringe 7l land og utnyue alt som i dag dumpes på havet. VISSTE DU AT... Norge er verdensledende i miljøser7fisering av fiskerier. Norsk vårgytende sild, nordsjøsild, makrell, sei og nordøstatlan7sk torsk, hyse og reker i Barentshavet er ser7fisert eher det mest anerkjente miljømerket i varehandelen (MSC). I 7llegg er kolmule, lodde, tobis og øyepål ser7fisert eher IFFO r/s. 11

12 4.1.3 Miljøsertifisering av fisket De norske fiskeriene er i dag de mest miljøser7fiserte fiskeriene i hele verden. Norge har i dag miljøser7fisert fisket på alle de store fiskeriene. Miljøser7fiseringen medfører at et uavhengig byrå vurderer forvaltningen av fisket, kontrollen med fisket og de ulike bestandenes beskaffenhet opp mot råd fra havforskere og andre fagmiljøer. Kriteriene for vurderingen fastseues av de som eier miljømerket. Norge har valgt å satse på en felles miljøser7fisering. Det gjør at alle som fisker på de norske bestandene fisker miljøser7fisert fisk Økosystembasert forvaltning I dag høster vi i stor grad på fiskeartene høyt i næringskjeden. Vi har forvaltningsstrategier som legger 7l reue for at disse bestandene skal være størst mulige, og gi et langsik7g høyt utbyue. Flere havforskere har tau 7l orde for at vi fremover bør høste mer på alle nivåer i næringskjeden, og at dagens forvaltning fører 7l at vi får uheldig store bestander av rovfisker som makrell og torsk. Med store rovfiskbestander blir det høyt beitepress, ma]lgangen svekkes, og vi kan få totalkollapser i fiskebestandene. Ut i fra en slik innfallsvinkel blir det vik7g at man sikrer et høyt nivå på dyreplankton gjennom strategier for flerbestandsforvaltning. En slik omlegging av forvaltningen fra fokus på å holde rovfiskene på et høyt nivå, 7l økt beskatning på alle ledd i næringskjeden, vil kunne føre 7l at vi får økt totaluuaket av marine ressurser fra sjøen. DeUe euersom det er større volum des lengre ned i økosystemet man kommer. En slik omlegging av forvaltningen vil også kunne føre 7l at vi får mer forutsigbare kvoter fra år 7l år Klimaendringer Klimaendringer kan føre 7l at fiskebestander flyuer seg 7l nyee områder og nye arter kommer inn. DeUe kan skape yuerligere uqordringer når fiskekvoter skal fordeles mellom landene. I følge Havforskningsins7tuUet (Havforskningsrapporten 2012) svinger temperaturene i havet mellom kalde og varme perioder. Det kan være vanskelig å fastslå hvor mye som skyldes naturlige svingninger og hva som er menneskeskapte. Forsuring kan skape problem for enkelte arter og dermed forrykke balansen i hele økosystemet. De kalde havområdene er mest utsau for forsuring på grunn av siu lave innhold av karbonat. Ved 7lførsel av mye CO 2 vil innholdet av karbonat synke yuerligere. DeUe vil igjen kunne få drama7ske effekter på blant annet skalldyr som bruker deue 7l å bygge sine skall. Dyrking av ny tareskog kan bli et vik7g bidrag for å binde opp CO 2 og sikre en naturlig CO 2 fangst. Det kan også bidra posi7vt 7l at andre arter i havet vil øke sin produksjon Utfordringer med sesongbasert høsting Sjøma7ndustrien må i motsetning 7l annen industri forholde seg 7l at naturen legger vesentlige premisser for råvare7lgangen og råvareflyten. For 7den har vi svært store fiskebestander. Silda kom 7lbake og har hau en topp euer mange års fravær. Torskebestanden er i dag på et historisk høyt nivå. Fiskebestandene vil som andre naturlige bestander variere fra år 7l år. Dermed har vi 7l dels store endringer i kvotene for de ulike fiskebestandene. Vandringsmønsteret 7l de ulike fiskeartene bidrar 7l at vi får perioder hvor fisken er mer 7lgjengelig for fiskerne, og det er da lønnsomt for fiskerne og fiske mest mulig av sin kvote. DeUe gjør at vi får store sesongsvingninger i fisket. Når råvare7lgangen varier slik den gjør i fiskerinæringen sfår vi en situasjon hvor det er behov for stor kapasitet for å håndtere fisket i sesongene, mens det er behov for lav kapasitet utenfor sesongene. Figur 3 kilde: Havforskningsins=tu\et. Økosystembasert forvaltning 12

13 Figur 4. Kilde: Nofima 4.2 Status 2025 Arbeidsgruppen legger 7l grunn at de norske havområdene også 2025 er rene, og at de dermed sikrer god 7lgang på marine ressurser. Kampen om å bruk av kysten og havområdene vil bli større i Arbeidsgruppen fremhever vik7gheten av at sjømatnasjonen Norge først og fremst prioriterer sjømatnæringen i disse områdene, dersom det kommer i konflikt med andre interesser Arbeidsgruppe legger 7l at Norge i 2025 fortsau har en verdensledende og anerkjent fiskeriforvaltning. Bedringer i forvaltningen også i andre land og bedret global kontroll med illegalt fiske svekkerbehovet for å ser7fisere fiskeriene. Myndighetskrav og internasjonalt samarbeid bidrar 7l at markedene 7lbys godt forvaltet og lovlig fanget fisk. Markedene for ulovlig fanget fisk svekkes både gjennom økt fokus på problemet i handelen, og gjennom økt sporbarhet og dokumentasjonsordninger. Arbeidsgruppen legger 7l grunn at EU i 2025 har lykkes med gjenoppbygging av sentrale fiskebestander, som gir grunnlag for større kvoter. Arbeidsgruppen legger også 7l grunn at det er innført forbud mot utkast av fisk i EU, og at det er en posi7v global utvikling på deue området. DeUe bidrar 7l at det globalt bringes 7l land mer råstoff. Arbeidsgruppen legger 7l grunn at det frem mot 2025 både gjøres endringer i selve forvaltningsmodellene, og i måten vi organiserer høs7ngen av ressursene på. Det etableres flerbestands- og økosystembaserte forvaltningsmodeller som gir et større uuak av marine ressurser nedover i næringskjedenn. Forvaltningsmodellene bidrar 7l at det blir mindre endringer i totalkvotene fra år 7l år, og dermed større forutsigbarhet for industrien i alle ledd 7l å planlegge driken over et lengre 7dsrom. Økt uuak av bestander lengre ned i næringskjeden bidrar 7l at vi får økt volum for fangst og produksjon 7lgjengelig for norsk sjømatnæring. Det etableres internasjonale tvisteløsningsordninger som gjør at de land Norge deler fiskeressurser med er enige om løsningsmekanismer ved internasjonal uenighet om kvotefordeling. På denne måten unngås nedfisking av enkeltbestander grunnet uenighet om kvotefordelingen. 13

14 5.Bruken av de marine ressursene 5.1Status i dag De marine ressursene som i dag tas opp av havet, utnyues allerede på en god måte - men det er fortsau et potensial for enda bedre utnyuelse. I deue kapitlet vil det bli giu en beskrivelse av sjøma7ndustrien med hovedfokus på hvordan hele råstowasen utnyues i Norge En sammensatt sjømatnæring Produktene fra norsk sjømatnæring er et resultat mange faktorer. Noen er fortsau basert på flere hundre år lange tradisjoner. Andre produkt kan være et resultat av hva slags type fiskeri råstoffet kjøpes fra, hvor i landet det oppstår, teknologi, markedskreker, rammevilkår m.m Tradisjonelt er den villfiskbasert delen av sjømatnæringa bliu delt inn i tre sektorer; hviqisk (torsk, sei, hyse osv.), pelagisk (sild, makrell, kolmule osv) og reker/skalldyr. I 2012 eksporterte den villfiskbaserte sjøma7ndustrien for totalt kr 20,1 milliarder kr7, og med et produktvolum på ca 2 millioner tonn. Mesteparten av verdien er knyuet 7l selve hovedproduktet, men verdien av restråstoffet har økt de senere årene8. GrovtseU går produkter fra fisk,skalldyr og andre arter fra norske havområder inn i tre markeder: A) Konsummarkedet B) Fôrmarkedet. I all hovedsak 7l fiskefôr og husdyrfôr, men også 7l andre anvendelser som fôr 7l kjæledyr. Fôrmarkedet gir igjen grunnlag for ny matproduksjon ogalt som skjer i verdikjeden handler derfor om å produsere mat 7l menneskelig konsum (med noen få unntak). C) Energimarkedet. I dag er deue et lite utbygd marked, men i frem7den kan det for eksempel være aktuelt å utnyue tare som energikilde (biodiesel). I dag utnyues noe dødfiskensilasje fra havbruk som biodiesel Restråstoff en kilde til verdiskaping og ny industri Figur Produksjon av mat og energi Restråstoffet har de seneste årene bliu en økende interessantr råvare både fra villfisknæringen havbruk. Rubins varestrømsanalyse fra viser at råstoffet utgjorde tonn. Hele tonn (ca 35 %) ikke ble utnyuet. Mesteparten av deue blir i dag kastet på havet. Dersom denne biomassen ble tau på land og omdannet 7l fôringredienser, vil det representere en førstehåndsverdi på mellom 400 og 500 millioner. Andre typer anvendelser kan gi yuerligere verdiøkning av deue råstoffet. Fisk og skalldyr som produseres i sjøma7ndustrien kan grovt seu deles inn i to grupper: Hovedprodukter (hel fisk, hodekappet/sløyd fisk, filét, saltfisk, klippfisk, tørrfisk, mel og olje, mm) Restråstoff (defineres som det som ikke er primære hovedprodukt ved anvendelse av et råstoff, eksempelvis hoder, slo, rogn, lever, melke, mager, avskjær, skinn, bein, mm) VISSTE DU AT... norsk sjømat ble i 2012 eksportert 8l over 150 land. Hver eneste dag leverer Norge 36 millioner mål8d med sjømat? 7.Kilde: Norsk Sjømatråd (Innenlandsomsetning og eksport). 8.Kilde: RUBINs verdiskapingsanalyse, 9.Kilde: RUBINs varestrømanalyse 2011, 10.Richardsen, R Marin ingrediensindustri i Lønnsomhet og struktur 14

15 Restråstoffet som utnyues går 7l flere områder. Enten direkte i konsummarkedene i form av rogn, lever, hoder etc, i fisk- og dyrefôrmarkeder i form av fiskemelog fiskeolje eller som fiskeproteinhydrolysat og fiskolje. DeUe er veletablerte verdikjeder som 7l dels ligger 7l grunn for at det de siste årene har vokst fram en marin ingrediensindustri i Norge og som i 2011 representerte en omsetning på ca 5 milliarder kroner10. Denne industrien kjøper også inn råstoff fra utlandet,i hovedsak fiskeolje fra Sør- Amerika Potensialet for denne næringen vil være langt større med et utkasqorbud i EU. Mye av restråstoffet bør taes 7l Norge. Dagens håndtering av restråstoffet fra norske fiskerier gir en verdiskaping nært opp 7l hva som oppnås i produksjon av fiskemel og fiskeolje. Med hensyn 7l uqordringene knyuet 7l geografi, biomassens beskaffenhet, prosesstekniske forhold og markedsmessige forhold er deue bra. Vi ser likevel en tendens 7l at restråstoffet får stadig større verdi og brukes i stadig mer avanserte produksjonsprosesser. Potensialet for videre verdiskaping er derfor 7lstede. 5.2 Status i 2025 Arbeidsgruppen legger 7l grunn at norsk sjøma7ndustri i 2025 utnyuer alle marine ressurser som tas ut av havet på en mer op7mal måte enn i dag. Eksempelvis utnyues alt av restråstoff. Primært utnyues ressursene direkte eller indirekte (via fôr) 7l matproduksjon, og det som ikke egner seg 7l matproduksjon blir anvendt 7l energiproduksjon. Myndighetene vil i 2025 være opptau av at norsk sjømatproduksjon er vik7g for den globale og regionale matvaresikkerheten. I 2025 deles ikke produktene inn i hovedprodukt og restråstoff, men alt håndteres som en samlet, verdifull 6 Norsk lønns-, arbeidsmiljø-, og kostnadsnivå 6.1 Status i dag Norsk økonomi går svært godt.. Mye skyldes at vi har en olje- og gassnæring som bidrar 7l store inntekter 7l landet. På mange måter er Norge nå et land med særegen økonomi sammenlignet med våre nærmeste konkurrerende markeder. De opplever en sterkt voksende arbeidsledighet, mens vi i Norge har hau en nokså stabil arbeidsledighet på 2-4 % de siste 7årene. På den andre siden har lønnsveksten i Norge vært betydelig sammenlignet med en rekke andre land, I deue kapitlet vil vi seue fokus på følgende tema som har stor innvirkning på sjømatnæringen: Sjøma7ndustrien og det særnorske lønns-, arbeidsmiljø-, - og kostnadsnivå Urbanisering og kampen om arbeidskraken Automa7sering og effek7visering i industrien Sjømatindustrien og Norge Norge er et høykostland der lønns- og kostnadsnivå er styrt av be7ngelser innen olje- og gassnæringen. Sammen med svingninger i valutamarkedet gir deue sjøma7ndustrien i Norge særlige uqordringer på lik linje med annen eksportreuet industri som ikke er olje- og gass relatert. I 7llegg har sjømatnæringen særegne uqordringer både knyuet 7l særegne reguleringer, og 7l at man høster på en viltlevende bestand, og at derfor ikke har en forutsigbar råvare7lgang. Konkurransedyk=g globalt Norsk sjøma7ndustri opererer i globale sjømatmarkeder og må være konkurransedyk7g internasjonalt. En strategi er å være kostnadsledende noe som kan være mulig med den nærhet som Norge har 7l ressursene. Norsk lønns-, - og kostnadsnivå gjør deue krevende. Konsekvensene er at deler av næringen, som hviqisknæringen, de siste 7 årene i økende grad har valgt å fryse inn råstoff i Norge og sende det 7l bearbeidinging i land med et lavere kostnadsnivå, for eksempel Kina. Likevel har man hau uqordringer med å skapet lønnsomhet i bedrikene. På den annen side har pelagisk sektor hau suksess med å eksportere r frossen hel fisk eller filét. I en global verdikjede vil bedrikene forsøke å maksimere verdiskapingen ved å holde kostnadene nede, og det kan bety at større del av verdikjeden flyues 7l andre land enn Norge. Norsk kostnadsnivå en u^ordring For sjøma7ndustrien som helhet utgjør vareforbruk den desidert største delen av drikskostnadene. Det vil si % - avhengig av hvilken del av industrien vi ser på. (se figurer i vedlegg). Lønnskostnadene er i størrelsesorden %. Det generelle kostnadsnivået i Norge påvirker alle disse postene, men kanskje aller mest lønnskostnadene. 15

16 Manglende fleksibilitet i arbeidsregelverk Det norske arbeidsmarkedet er gjennomregulert (jfr Arbeidsmiljøloven) og avtalefestet (mellom partene i arbeidslivet) på en rekke områder. Fleksibilitet i bruk av arbeidskrak er med andre ord en uqordring. Med varierende ressurs7lgang fra havet i løpet av året, har industrien 7l 7der uqordringer med å holde ansaue i arbeid hele året. Næringen benyuer i stor grad utenlandsk arbeidskrak, som har samme re]gheter som norsk arbeidskrak. Utlendingene er oke mo7vert for å jobbe mye, men manglende fleksibilitet i regelverket (Arbeidsmiljøloven) gjør deue vanskelig Urbanisering og kampen om arbeidskraften Urbanisering Det har lenge vært en trend at en større del av befolkningen bor i urbane strøk og at størsteparten av den fram7dige befolkningsveksten vil skje i byer. Nærmere åue av 7 personer bor nå i teubygde strøk; euer krigen var deue tallet 50 prosent11. En stadig større andel av befolkningen flyuer derfor vekk fra områder der naturen utnyues 7l produksjon av mat og andre nødvendige varer. Lokalsamfunnene der sjømatnæringenen tradisjonelt har vært lokalisert er i ferd med å fraflyues. Kompetanse er og vil i enda større grad bli en uqordring der produksjonsanleggene er lokalisert.. Det er færre ungdommer i dag som ser for seg en frem7d innen sjømatnæringen enn de som ønsker å satse på petroleumsnæringen, helsesektoren eller ulike krea7ve yrker. Frem mot 2025 må det legges 7l grunn at det spesielt i Nord- Norge vil være en posi7v utvikling av arbeidsplasser innenfor petroleumsnæringen, og at deue bidrar 7l å skjerpe konkurranse om arbeidskraken. Sjømatnæringen 7lbyr i dag 7l dels sesongbaserte arbeidsplasser som ikke oppleves som like aurak7ve som de som petroleumsnæringen kan 7lby. Behov for arbeidskraa på mange nivå Sjøma7ndustrien har behov for arbeidskrak av ulikt slag, både høyt utdannet personell og ansaue med fagbrevutdanning. Personer med relevant utdanning og praksis er mangelvare. BedriKene er helt avhengige av utenlandske medarbeidere i produksjonen. Undersøkelser viser også at når det gjelder formell kompetanse, er størstedelen av de ansaue i sjømatnæringen enten ufaglært eller har noe videregående utdanning (totalt 72 prosent i utvalget i undersøkelsen). 21 prosent har fagbrev og 7 prosent har høyere utdanning. De som er ufaglærte jobber i første rekke i produksjonen, mens de med høyere utdanning jobber i administrasjonen. Ved rekruuering i dag reues søkelyset på folk med praksis og/eller lavere grad av utdanning. Vik7ge krav i bedriken er prak7sk kjennskap og erfaring, evne og vilje 7l å uqøre jobben, ansvarlig holdning, nøyak7ghet, renslighet mv. Ferdigheter, interesser, evner og holdninger er vik7ge innslag i kompetansen det er behov for. DeUe sikres ikke nødvendigvis gjennom formell utdanning. Tradisjoner,måten produksjonen er organisert på og grad av automa7sering gjør at sjømatbedrikene i mindre grad euerspør personer med høyere utdanning. DeUe vil endre seg i takt med større grad av automa7sering i produksjonen. Norge et land med mange akademikere Den generelle trenden i Norge er at andelen av befolkningen med høyere utdanning øker. Drøyt 30 prosent av befolkningen som er 16 år og eldre har i dag universitets- eller høgskoleutdanning. Denne andelen har økt med 7 prosentpoeng siden og den vil bare fortseue å øke (Figur 1). Det foregår også en kamp om høyt utdannede personer mellom ulike bransjer. Mange av de aktuelle utdanningslinjene (eksempelvis Figur 6 Sysselsebng e\er utdanningsnivå i Norge, Kilde: Bjørnstad m.fl realfagene) som reuer seg mot sjøma7næringen er også aurak7v for andre næringer. Det er er i sterk konkurranse om å 7ltrekke seg de beste hodene innen høyere utdanning. 11.SSB 12.SSB 16

17 Endringer i kompetansebehov og grad av a\rak=vitet En forventet og nødvendig utvikling i sjømatnæringen er større grad av automa7sering. DeUe vil endre kompetansebehovet lavere utdanning/fagbrev og praksiserfaring 7l personer med høyere grad av utdanning. Be7ngelser er et vik7g s7kkord for å 7ltrekke seg personell med høyere utdanning. Her har særlig petroleumsnæringen et konkurransefortrinn. Høy utdanning betyr også gjerne ønske om å bo i mer urbane strøk. SjømatbedriKene er oke lokalisert i små kystsamfunn. En annen uqordring er at det oke er en eller svært få bedriker på samme sted, noe som gjør det mindre aurak7vt å søke jobb og flyue 7l stedet. En større grad av regionale sentra for fiskeindustrien der flere bedriker er samlokalisert vil kunne øke aurak7viteten. Utenlandsk arbeidskraa, vik=g nå og i frem=den Sjømatnæringen har i alle år benyuet seg av utenlandsk arbeidskrak og er i dag helt avhengig av denne arbeidskraken. Det er ingen grunn 7l å tro at deue vil endre seg vesentlig i frem7den. Denne typen arbeidskrak representerer noen ekstra uqordringer knyuet 7l språklige ferdigheter, grad av sosial integrering i kystsamfunnene og hvorvidt bedrikene skal investere i kompetanseutvikling eller ikke. OKe ønsker utenlandsk arbeidskrak å jobbe mye, og den manglende fleksibiliteten i Arbeidsmiljøloven legger hindringer i veien for deue. UanseU er uqordringene i dag og i fram7den knyuet 7l å skaffe nok arbeidskrak med den reue kompetansen. Hva slags kompetanse som euerspørres vil være svært avhengig av i hvilken grad man vil lykkes med teknologiutviklingen framover og da særlig med tanke på grad av automa7sering Automatisering og effektivisering i industrien Flere maskiner, roboter og automa7kk vil være sentrale s7kkord for norsk fiskeindustri i fram7den. Automa7sering og effek7visering av både fangst- og bearbeidingsleddet har vært i sterk framdrik de seneste årene. Som 7dligere nevnt skyldes deue det norsk kostnadsnivået. Likevel er det reu å si at graden av automa7sering og effek7visering i selve sjøma7ndustrien har gåu saktere enn man kunne forvente. Utviklingen innen de ulike sektorene er også svært forskjellig. Pelagisk konsumindustri har automa7sert 13. store deler av produksjonen i større grad enn eksempelvis hviqisksektoren, noe som har sammenheng med lønnsomheten de senere årene. Lav lønnsomhet gir lite rom for investering i ny teknologi, og lønnsomheten i filétproduksjon fra torskefisk har de siste årene vært lav. Innovasjonssamarbeid mellom produsenter, leverandører og FoU- aktører Erfaringer fra andre bransjer viser at samarbeid er vik7g for utviklingen av en industri. Produsener, leverandører og forskningsmiljøer må i langt større grad samarbeide i frem7den. Leverandørene av teknologiske løsninger har tradisjonelt vært veldig vik7ge i sjømatnæringens innovasjonsarbeid. De er og en vik7g del av de ringvirkningene som sjømatnæringen skaper i norsk næringsliv for øvrig. De største og vik7gste leverandørene av filétmaskiner er derimot eid av utenlandske interesser.. Ellers består leverandørindustrien av små, lokale bedriker som oke er innova7ve, men sårbare både med hensyn 7l personell og 7lgang på kapital. Tradisjonelt har sjømatbedrikene i mindre grad jobbet direkte med forsknings- og utviklingsmiljøene og her er det et uforløst potensial. OppreUelsen av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) i 2001 har betydd mye for å få økt fokus på samarbeidet mellom FoU miljøer og næringen, samt at FHF s7ller midler 7l rådighet for fellesprosjekter styrt av næringen. En av dagens flaskehalser for å få gjennomført mer innovasjon og forskning i dagens industri er knyuet 7l at bedrikene ikke har ansau nok personell med nødvendig kompetanse 7l å drive mer systema7sk utviklingsarbeid, noe som igjen er styrt av økonomisk handlefrihet, men også tradisjoner. Lokalisering og klynger Samarbeidet mellom aktører i næringen om FoU- ak7viteter og innovasjonsarbeid blir også uqordret av at bedrikene ligger spredt. Vi vet fra andre næringer at samlokalisering i klynger gjør det enklere å etablere den slags samarbeid slik man eksempelvis har gjort på Raufoss gjennom etablering av NCE Raufoss et felles nasjonalt kompetansesenteret for leuvektsmaterialer og automa7sert produksjon bedriker samarbeider om å bli globalt ledende innen material- og produksjonsteknologi, og de er reuet mot den globale automo7ve- industrien, forsvarsbransjen og elektronikkbransjen. Deres strategi er blant annet knyuet 7l å utvikle og levere såkalt "smart" produkter 17

18 med norsk kostnadsnivå må man vekk fra å levere standardprodukter. DeUe krever kunnskapsfornyelse hele veien og man må delta i forskningsprogrammer og prosjekter for å kunne "høste"idéer og produkter på et senere 7dspunkt. Innen havbruksnæringen ser man også tendensen 7l framvekst av klynger i enkelte områder langs kysten. Mye å lære fra andre næringer Vik7ge teknologitemaer for sjøma7ndustrien er: automa7serings- og robo7seringsteknologi, teknologi for råsto{arakterisering, design av prosesslinjer, sensorteknologi, maskinsyn, etc. Det er også svært mange teknologiske problems7llinger knyuet 7l op7malisering av logis7kk- kjeden som kjøling, 7ning, frysing, forlenget holdbarhet, produktutvikling og emballasjeutvikling. Innen mange av disse områdene har andre næringer kommet lengre enn sjømatnæringen og det er mye å hente på å etablere samarbeid med andre industrier og kompetansemiljø. Det mest nærliggende eksempelet er havbruksnæringen som har evnet å bygge opp en stor næring i Norge i en periode hvor mange andre bransjer har vurdert eller foretau uqlagginger. Et annet eksempel er Ekornes AS på Sunnmøre som har beholdt produksjonen hjemme og satset på utstrakt bruk av roboter. Risikoavlastning ved teknologiutvikling vik=g Teknologiutvikling (eller alt forsknings- og utviklingsarbeid) betyr at bedrikene i en viss periode tar på seg en risiko. Det er ikke alle prosjekter som blir vellykket og som man kan kapitalisere på i frem7den. Her spiller avlas7ng ved hjelp av virkemiddelapparatet en vik7g rolle og i dag er det mange virkemidler som sjømatnæringen ikke benyuer av ulike årsaker. En av dem er at virkemidlene kan være byråkra7ske og vanskelig 7lgjengelig. I dag har heller ikke næringen 7lgang 7l egnede uues7ngsanlegg der leverandører og sjømatbedriker kan teste løsninger uten at det går ut over daglig produksjon. DeUe kan av og 7l bli dyrt. Det er behov for en forskningspark der frem7dens løsninger kan testes ut. 6.2 Status i 2025 Arbeidsgruppen legger 7l grunn SSBs prognoser når det gjelder det generelle kostnads- og lønnsnivået i Norge, illustrert ved en lønnsvekst i Norge som helhet fram 7l 2025 på mellom 4-4,7 prosent. Med en konsumprisvekst på om lag 2,5 prosent 7lsvarer deue en reallønnsvekst på mellom 1,5-2 prosent. Arbeidsgruppen legger også 7l grunn at Norge i 2025 fortsau vil være et land med avvikende økonomi fra andre vestlige land - i første rekke fortsau styrt av utviklingen innen olje- og gassnæringen. Det betyr at sjømatnæringen vil ha krevende rammebe7ngelser med hensyn 7l norsk kostnadsnivå. Som for all annen eksportreuet industri vil det fortsau være krevende å få 7l lønnsomme bearbeidingssbedriker i verdikjeden villfisk. I 2025 vil det euer all sannsynlighet ha skjedd en betydelig teknologiutvikling innen sjømatnæringen som delvis vil kompensere for det høye lønnsnivået i Norge. Myndighetene må legge opp 7l en ansvarlig poli7kk som gjør at økningen i lønningene holdes på et moderat nivå. Arbeidsgruppen er også opptau av at myndighetene er villige 7l å se på faktorer som kan bøte på noen av de rammebe7ngelsene som gjør norsk sjøma7ndustri mindre konkurransedyk7g internasjonalt. Et element er å øke fleksibiliteten i lover og regler som regulerer arbeidslivet. Arbeidsreglene vil blant annet bli myket slik at arbeidstakerne og bedrikene i større grad selv kan styre arbeids7der ut fra sesong og ut fra behovet for å kunne arbeide intensivt i perioder. Teknologiutviklingen i bedrikene vil medfør at sjømatnæringens euerspørsel euer høyere utdannet arbeidskrak vil være større i BedriKene vil ha automa7sert store deler av produksjonen og ha egne ansaue for å drive et kon7nuerlig utviklingsarbeid i samarbeid med leverandørindustrien og forskningsmiljøene. Sam7dig vil det fortsau være behov for arbeidskrak med erfaring og lavere utdanning, men mindre enn i dag. Utenlandsk arbeidskrak er fortsau vik7g. For å kunne 7lby aurak7ve arbeidsplasser og for å kunne drive et effek7vt utviklingsarbeid i samarbeid med andre bedriker og forskningsmiljøer legger arbeidsgruppen 7l grunn av flere bedriker er samlokalisert langs kysten i regionale sentere. Arbeidsgruppen legger 7l grunn at man i 2025, gjennom bl.a. teknologiutvikling har lyktes med å utvikle lønnsomme bedriker slik at man har bevart en betydelig sjøma7ndustri i Norge og at man unntaksvis legger produksjon av industrielle halvfabrikater 7l andre land. 18

19 7 Rammevilkår 7.1 Status i dag Lav lønnsomhet i foredlingsleddet Over 7d har foredlingsleddet innenfor sjømatnæringen hau svak avkastning. Det er spesielt den mest arbeidsintensive industrien hvor vi har opplevd uqlagging 7l Kina. Spesielt har vi opplevd uqlagging av virksomheter innenfor file7ndustrien i torskefisksektoren, og vi har fåu økt eksport av rundfrossen fisk. Innenfor sildesektoren har man derimot lyktes med å automa7sere denne produksjonen, og dermed økt foredlingsgraden i Norge. Lav lønnsomhet svekker industriens muligheter 7l å investere i teknologiutvikling, markedsutvikling og produktutvikling, og fører 7l at Norge eksporterer råvarer 7l foredling i land som har lavere arbeidskrakkostnader, og svekker også næringens muligheter 7l å utvikle seg. Figur 7 Kilde Nofima Flåteleddet har derimot hau bedre resultater. DeUe skyldes at det er utviklet stadig mer effek7ve fangstredskaper og stadig mer effek7ve fiskefartøy. Gjennom strukturpoli7kken har man kunne samle flere kvoter på de enkelte fartøy, og dermed bidra 7l å bedre lønnsomheten på de gjenværende fartøy. DeUe har ført 7l at vi får fåu færre fiskefartøy og færre fiskere. Strukturpoli7kken har altså bidrau 7l å bedre lønnsomheten i flåten. Graden av strukturering i de ulike flåtegruppene har imidler7d variert sterkt. Ulik grad av strukturering har giu ulikt grunnlag for lønnsomhet i ulike flåtegrupper Sterke næringsklynger Lønnsomme bedrifter skaper ringvirkninger rapporten Kunnskapsbasert Norge har vist hvordan spesielt tre sektorer; petroleumssektoren, maritim sektor og havbrukssektoren er nasjonalt ledende. Årsaken er at kjernevirksomheten drives så lønnsomt at det gir grunnlag for investeringer i teknologi-, produkt- og markedsutvikling. Lønnsomheten i petroleumssektoren har bidratt sterkt til at Norge har utviklet en verdensledende leverandørindustri til denne sektoren. Det samme har skjedd i havbrukssektoren. Sintef fiskeri- og havbruks årlige Ringvirkningsanalyse Figur 8 SSB VISSTE DU AT... Mellom prosent av råstoffet 8l mel- og oljeproduksjon i de siste årene er avskjær fra filetering av sild? 100 prosent av norsk mel- og oljeproduksjon er miljøser8fisert? 19

20 viser at havbruksnæringen gir større ringvirkninger i form av arbeidsplasser i andre sektorer enn det fiskeriene gjør. Effek7visering og strukturering i selve kjernevirksomheten fører 7l at det utvikles nye arbeidsplasser og ny verdiskaping i 7lknytning 7l sektoren. Eller sagt med andre ord, med en høyere lønnsomhet i den fangstbaserte verdikjeden vil vi utvikle grunnlag for leveranser av avanserte teknologiske produkter og tjenester 7l industrien som igjen bidrar 7l at leverandørindustrien kan vinne globale markedsandeler. Økt lønnsomhet i foredlingsleddet ville også ført 7l at en større del av foredlingen og verdiskapingen ville skjedd i Norge i dag.det er derfor interessant å se nærmere på hvilke rammevilkår, både av særegen art og av fellers karakter disse næringene har sammenlignet med sjømatnæringen. 7.2 Maritim industri Den mari7me næringsklyngen er i motsetning 7l de øvrige omtalte næringer ikke konsesjonsbelagt. Her 7lreUelegger myndighetene for at næringen fortsau skal ha sin virksomhet lokalisert 7l Norge. Bak truer uqlagging. Det er et ønske om at rederiene skal høre hjemme i Norge. Et sentralt virkemiddel er neuolønnsordningen. DeUe er en støueordning 7l norske rederier med båter registrert i NOR Norsk Ordinært Skipsregister. NeUolønnsordningen går ut på at staten betaler 7lbake både skau og sosiale avgiker 7l rederiene for deres norske sjøfolk. Kostnaden er 1,6 milliarder kroner årlig. Rederiene betaler i virkeligheten bare neuolønnen. Til den mari7me næringsklyngen hører også skipsverkene. Myndighetenes fokus på å beholde rederiene i Norge har vært tuket på neuopp et ønske om å beholde en sterk norsk leverandørindustri. Den mari7me leverandørindustrien reuer seg også i stor grad mot petroleumssektoren. Staten har her gåu inn med to virkemidler som det er grunn 7l å nevne: Statlig eierskap og statlige garan7er 7l finansiering av eksportkontrakter via GIEK. Det er også giu statlig finansiering for å styrke eksporten via EksportkrediU Norge. Myndighetene har mulighet 7l deue euersom det i WTO- regelverket og EØS- regelverket er åpninger for statlige garan7er ved lange kontrakter som er typisk for denne delen av næringen. Sjømatnæringen kan også bruke disse ordningene ved leveranser av større fiskebåter, havbruksanlegg etc. EØS- avtalen og WTO- regelverket åpner imidler7d ikke for at staten kan gi slike virkemidler for næringer med korte kontrakter. Eksport av sjømat er Figur 9: Utviklingen i antall årsverk og bidrag 7l BNP (løpende priser) for den fiskeribaserte verdikjeden for årene l 2010*. (SINTEF 2012) *basert på foreløpige tall fra nasjonalregnskapet for 2010 en slik næring. Dermed må eksporqinansiering og kredi orsikring skje på kommersielt grunnlag. Norge har imidler7d i motsetning 7l de fleste andre land valgt å oppreuholde et statlig kommersielt selskap som kan yte kredi orsikring, og dermed være et supplement 7l de private aktørene. 7.3 Olje- og gassindustrien Olje- og gassvirksomhet er en konsesjonsbelagt ak7vitet. Tildelingen av konsesjoner skjer gjennom 7ldelingsrunder hvor staten lyser ut et giu antall blokker som det kan søkes utvinnings7llatelse for. De som får konsesjon gis enereu 7l leteboring innenfor et avgrenset område på norsk kon7nentalsokkel. Konsesjonene gis 7l grupper av selskap hvor et av selskapene er operatør, og driver virksomheten på vegne av de andre selskapene. Selskapene som har fåu konsesjonen gis eiendomsreuen 7l sin andel av olje- og gassfunn i området. Tillatelsene er 7dsavgrenset 7l 10 år men med mulighet for forlengelse 7l normalt 30 år. Til grunn for 7ldelingene legges selskapenes faglige kompetanse med vekt på geologisk forståelse og teknisk kompetanse. 20

SJØMAT 2025. hvordan skape verdens fremste villfisknæring?

SJØMAT 2025. hvordan skape verdens fremste villfisknæring? SJØMAT 2025 november 2013 Innhold 1 Innledning 4 2 Sammendrag 5 3 Villfisksektorens potensial 7 4 Tilgangen

Detaljer

SJØMAT 2025. hvordan skape verdens fremste villfisknæring?

SJØMAT 2025. hvordan skape verdens fremste villfisknæring? november 2013 Innhold 1 Innledning++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++4 2 Sammendrag 5 3 Villfisksektorens+potensial

Detaljer

Et nytt haveventyr i Norge

Et nytt haveventyr i Norge Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive

Detaljer

Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050?

Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050? FHL`S årsmøte i Ålesund 20.mars 2013 Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050? v/ Karl A. Almås SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 Verdiskaping basert på produk6ve hav i 2050 Teknologi for et bedre samfunn

Detaljer

Sjøma'ndustrien. Utredning av sjøma1ndustriens rammevilkår Ragnar Tveterås. Fiskebåt Sør, Solstrand 13. august 2015

Sjøma'ndustrien. Utredning av sjøma1ndustriens rammevilkår Ragnar Tveterås. Fiskebåt Sør, Solstrand 13. august 2015 Sjøma'ndustrien Utredning av sjøma1ndustriens rammevilkår Ragnar Tveterås Fiskebåt Sør, Solstrand 13. august 2015 1 Mandatet Foreslå poli1kk som gir økt verdiskaping i HELE den norske verdikjeden for sjømat

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no Dato 28. juli 2015 Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Regjeringen planlegger å utarbeide en nasjonal bioøkonomistrategi i løpet av 2015.

Detaljer

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010 Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040 Bodø 30. august 2010 27 mill måltider. Hver dag. Foto: EFF Eksportutvikling 2009: 44,7 mrd 2,6mill tonn Havbruk (58%): 26 mrd Fiskeri (42%): 18,7 mrd Kilde:

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

Mange gode drivkrefter

Mange gode drivkrefter Utfordringer og muligheter for norsk fiskerinæring Geir Ove Ystmark Direktør Næringsutvikling FHL Bodø 01.12.2009 Mange gode drivkrefter Verdens matvarebehov Etterspørselstrender Helse og ernæring Energieffektiv

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Fiskerinæringen i framtiden Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Norges Fiskarlag Har 183 lokale fiskarlag langs hele kysten Representerer alle typer fiskefartøy de minste kystfartøy

Detaljer

Tale til FHLs årskonferanse 20. mars 2013 Gunnar Domstein, styreleder

Tale til FHLs årskonferanse 20. mars 2013 Gunnar Domstein, styreleder Tale til FHLs årskonferanse 20. mars 2013 Gunnar Domstein, styreleder Stortingsrepresentanter, statsråd, gjester, presse, og gode kolleger: Vi skal nå i gang med temadelen av generalforsamlinga. Gjennom

Detaljer

Tilgang og anvendelse av marint restråstoff

Tilgang og anvendelse av marint restråstoff FHF Fagdag Marint Restråstoff 28.11.2013 Tilgang og anvendelse av marint restråstoff Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Ragnar Nystøyl, Kontali Analyse AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Innhold

Detaljer

Marint restråstoff Satsingsområde i FHF

Marint restråstoff Satsingsområde i FHF Marint restråstoff Satsingsområde i FHF Stein Ove Østvik Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond Maring Fagdag, Gardermoen 29. nov. 2012 Behov, muligheter og arbeidsmåte Prosjektområder for næringen

Detaljer

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Akva Møre-konferansen 2012 Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Seniorrådgiver Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Hvorfor en slik analyse Kort

Detaljer

Fiskeindustriutvalget

Fiskeindustriutvalget Fiskeindustriutvalget Markedet sett fra Slottsgaten 3 i Bergen og oss Årsmøtet Norges Sildesalgslag 2015 Otto Gregussen, Adm.Dir Norges Sildesalgslag Otto Gregussen CEO NSS GIEK Kredittforsikring AS -

Detaljer

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

Kunnskapsutfordringer for kystsamfunnet

Kunnskapsutfordringer for kystsamfunnet 8. November 2012 Kunnskapsutfordringer for kystsamfunnet Trude Olafsen SINTEF Fiskeri og havbruk AS Verdiskaping basert på produktive hav i 2050 Rapport i 1999 (2010, 2020, 2030) Hva har skjedd på ti år?

Detaljer

Hvordan skal vi øke de totale verdiene av fiskeressursene våre?

Hvordan skal vi øke de totale verdiene av fiskeressursene våre? Side 1 av 15 Nærings- og fiskeridepartementet Norges Råfisklag. 25 mai 2016, kl. 11 Tromsø Fiskeriminister Per Sandberg Hvordan skal vi øke de totale verdiene av fiskeressursene våre? Kjære alle sammen!

Detaljer

Norge i førersetet på miljøsertifisering

Norge i førersetet på miljøsertifisering Norge i førersetet på miljøsertifisering Nina Jensen WWF- Norge FHL generalforsamling Trondheim 25. mars 2010 WWFs grunnleggende prinsipper Verdensomspennende og politisk uavhengig Bruke best tilgjengelig

Detaljer

Havet som spiskammer bærekraftige valg

Havet som spiskammer bærekraftige valg Erling Svensen / WWF-Canon Høstseminar 2012, NFE & NSE Havet som spiskammer bærekraftige valg Fredrik Myhre rådgiver, fiskeri & havmiljø WWF-Norway 30.11.2012 Robuste løsninger tilspisset KORT OM WWF +100

Detaljer

Utdanningsvalg i ungdomsskolen. Hans Inge Algrøy Regionsjef

Utdanningsvalg i ungdomsskolen. Hans Inge Algrøy Regionsjef Utdanningsvalg i ungdomsskolen Hans Inge Algrøy Regionsjef Norsk matproduksjon 4 000 000 3 500 000 Produsert mengde ( 1000 kg) 3000000 2 500 000 2000000 1500000 1000000 500000 0 Skall- og blødtdyr Villfanget

Detaljer

Kartlegging av marint restråstoff i Troms

Kartlegging av marint restråstoff i Troms Rapport 22/2012 Utgitt mai 2012 Kartlegging av marint restråstoff i Troms Thomas A. Larsen og Ingelinn E. Pleym Nofima er et næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen,

Detaljer

Tendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen tonn

Tendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen tonn 1 2 3 Tendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen tonn uforedlet torsk (23 % av norske landinger og import

Detaljer

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen.

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. ÅPNING AV LOFOTAKVARIETS HAVMILJØUTSTILLING. Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. Først vil jeg takke for invitasjonen. Norsk fiskerinæring er ei næring med

Detaljer

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett 1. Hvor kommer oppdrettslaksen i butikkene fra? SVAR: Det aller meste av oppdrettslaks som selges i handelen er norsk, men det selges også laks som

Detaljer

Fiskebåt. Organiserer storparten av den norske havfiskeflåten Villfisk: Flåten over 28 meter (252 fartøy) står for 71% av verdien og 80% av fangsten

Fiskebåt. Organiserer storparten av den norske havfiskeflåten Villfisk: Flåten over 28 meter (252 fartøy) står for 71% av verdien og 80% av fangsten Fiskebåt Organiserer storparten av den norske havfiskeflåten Villfisk: Flåten over 28 meter (252 fartøy) står for 71% av verdien og 80% av fangsten Mandat for Sjømatindustriutvalget: Gjennomgå mulighetene

Detaljer

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring Aina Valland, direktør miljø i FHL Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) Næringspolitikk og arbeidsgiverspørsmål Tilsluttet NHO Representerer

Detaljer

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi Bent Dreyer Nofima Innhold Naturgitte fortrinn og ulemper Status Utfordringer Mange og til dels motstridende mål Mål Bærekraft (max. volum)

Detaljer

Fisk versus jordbruk: Nærings- og handelspolitikk. Ivar Gaasland Ins+tu. for økonomi, UiB Frokostseminar FHL 26. mars 2014

Fisk versus jordbruk: Nærings- og handelspolitikk. Ivar Gaasland Ins+tu. for økonomi, UiB Frokostseminar FHL 26. mars 2014 Fisk versus jordbruk: Nærings- og handelspolitikk Ivar Gaasland Ins+tu. for økonomi, UiB Frokostseminar FHL 26. mars 2014 Nærings- og handelspolitikk Legge forholdene +l re.e slik at virksomhet med potensielle

Detaljer

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1 Møre og Romsdal Sjømatfylke nr. 1 Sjømatnæringa i Møre og Romsdal Tradisjon Lidenskap Fremtid Foto: Lars Olav Lie Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 700.000 tonn sjømat blir produsert årlig Det tilsvarer

Detaljer

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Havbruk 2020 Grensesprengende hvis Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Paul Birger Torgnes Fjord Marin ASA Veivalg 21, Radisson SAS Plaza Hotell,

Detaljer

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen FHFS prioriteringer i 2013 og fremover Arne E. Karlsen Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Styre 2013 Jan Skjærvø (styreleder) Irene Heng Lauvsnes (1. nestleder) Rolf

Detaljer

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening Trude H Nordli Rådgiver Miljø FHL Elin Tvedt Sveen Marø Havbruk Bærekraftig vekst i havbruksnæringa - med litt ekstra fokus på settefisk Konferansen i Florø

Detaljer

Verdiskaping i sjømatnæringen

Verdiskaping i sjømatnæringen Verdiskaping i sjømatnæringen Lokal verdiskaping - global nytteverdi Verdens befolkning øker. Nettopp derfor er bedre tilførsel på sjømat en viktig del av løsningen på de globale utfordringene innen matmangel

Detaljer

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir.

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir. Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet Tore Nepstad Adm. dir. Rammedokumenter St.prp.1 - Regjeringens føringer Gir ramme for inntektene og utgiftene til Havforskningsinstituttet Gir

Detaljer

Sjømat kan gi Norge et nytt haveventyr.

Sjømat kan gi Norge et nytt haveventyr. Frokostmøte, Bergen Næringsråd 23. januar 2013 Sjømat kan gi Norge et nytt haveventyr. V / Karl A. Almås SINTEF Fiskeri og havbruk AS Technology for a better society 1 Verdiskaping basert på produktive

Detaljer

Verdiskaping basert på produktive hav i 2050

Verdiskaping basert på produktive hav i 2050 Verdiskaping basert på produktive hav i 2050 Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) og Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA) Seniorrådgiver Trude

Detaljer

De fiskeribaserte verdikjedene en foreløpig diagnose. Ragnar Tveterås

De fiskeribaserte verdikjedene en foreløpig diagnose. Ragnar Tveterås De fiskeribaserte verdikjedene en foreløpig diagnose Ragnar Tveterås Norges råfisklag, 21. mai 2014 Basis for foredraget Jeg snakker med basis i utvalget, men ikke på vegne av utvalget idag Basis for diskusjonen

Detaljer

FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF

FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Strategiske satsingsområder Bærekraft Dokumentasjon

Detaljer

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.

Detaljer

ET HAV AV MULIGHETER

ET HAV AV MULIGHETER Om Blue Planet AS Etablert i 2004 Non-profit organisasjon for sjømat og akvakulturindustrien Nettverksorganisasjon eid av bedrifter med felles interesse for å utvikle matproduksjon i sjø ET HAV AV MULIGHETER

Detaljer

Markeds- og omsetningssituasjonen - utsiktene videre inneværende sesong

Markeds- og omsetningssituasjonen - utsiktene videre inneværende sesong Markeds- og omsetningssituasjonen - utsiktene videre inneværende sesong Myre 29.1.2015 Tema Litt om fjoråret omsetning og marked Omsetningen og utsikter 2015 Ny kvalitetskontroll i regi av Råfisklaget

Detaljer

Sjømat Mot Nord. Av Torbjørn rn Trondsen Nores fiskerihøgskole (i samarbeid med Odd Jarl Borch, Handelshøgskolen i Bodø)

Sjømat Mot Nord. Av Torbjørn rn Trondsen Nores fiskerihøgskole (i samarbeid med Odd Jarl Borch, Handelshøgskolen i Bodø) Sjømat Mot Nord Av Torbjørn rn Trondsen Nores fiskerihøgskole (i samarbeid med Odd Jarl Borch, Handelshøgskolen i Bodø) INNHOLD: 1. Sjømat i et arktisk perspektiv 2. Kampen om råstoffetr 3. Situasjonen

Detaljer

Oppfôring er VINN-VINN, men vil vi?

Oppfôring er VINN-VINN, men vil vi? Oppfôring er VINN-VINN, men vil vi? v/ Rådgiver Hallvard Lerøy jr. Det handler om å forvalte ressursene på en måte som gir økt verdiskapning. ette krever markedstenkning kulturendring og positiv holdning

Detaljer

Markedet sett fra Slottsgaten 3

Markedet sett fra Slottsgaten 3 Omsetningssituasjonen i pelagisk sektor hva betyr Tveteråsutvalget i denne Markedet sett fra Slottsgaten 3 sammenheng? i Bergen Årets torskemiddag Fosnavåg Shippingklubb Fosnavåg, 2 Mars, 2015 Otto Gregussen,

Detaljer

LOs innspill til Stortingets behandling av Meld. St. 10 (2015-2016) En konkurransekraftig sjømatindustri.

LOs innspill til Stortingets behandling av Meld. St. 10 (2015-2016) En konkurransekraftig sjømatindustri. 1 Landsorganisasjonen i Norge Dato: 1. februar 2016 GRFO Til: Stortingets Næringskomite LOs innspill til Stortingets behandling av Meld. St. 10 (2015-2016) En konkurransekraftig sjømatindustri. Landsorganisasjonen

Detaljer

Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene

Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid Kartet under

Detaljer

Forskning, Forvaltning og Fordeling. Audun Maråk, direktør Fiskebåt

Forskning, Forvaltning og Fordeling. Audun Maråk, direktør Fiskebåt Forskning, Forvaltning og Fordeling Audun Maråk, direktør Fiskebåt 1 Fiskebåts visjon En miljøvennlig og lønnsom fiskeflåte som leverer sunn mat fra godt forvaltede bestander i verdens reneste havområder

Detaljer

dårlig avtale med Russland. I tillegg er Norge kommet skjevt ut i arbeidet med å sikre Norge en rettmessig andel av bestanden av snabeluer.

dårlig avtale med Russland. I tillegg er Norge kommet skjevt ut i arbeidet med å sikre Norge en rettmessig andel av bestanden av snabeluer. Ressursforvaltningen Norge har tradisjonelt hatt en ledende rolle når det gjelder ressursforvaltningen, og nyter stor respekt i Det internasjonale råd for havforskning (ICES). Et kjennetegn ved norsk ressursforvaltning

Detaljer

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen FISKEOPPDRETT - Professor Atle G. Guttormsen MITT UTGANGSPUNKT Verden trenger mer mat (og mange vil ha bedre mat) En kan produsere mer mat på to måter 1) Bruke dagens arealer mer effektivt 2) Ta i bruk

Detaljer

Levendefangst og mellomlagring

Levendefangst og mellomlagring Levendefangst og mellomlagring Arbeid i regi av Villfiskforum v/ Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag / FHF Villfiskforum Villfiskforum ble opprettet av Norges Fiskarlag vinteren 2005. Forumet skal: Samle

Detaljer

Value propositions i nordisk marin sektor

Value propositions i nordisk marin sektor Value propositions i nordisk marin sektor Frokostseminar 16. juni 2011 Audun Iversen, Nofima Marked og Renate Enemark Bergersen, Econ Pöyry Agenda Markedet for sjømat Marine verdikjeder Nøkler til brukerdreven

Detaljer

MILJØRAPPORT for norsk sjømatnæring med hovedvekt på tall og fakta pr 2012 og frem til juni 2013

MILJØRAPPORT for norsk sjømatnæring med hovedvekt på tall og fakta pr 2012 og frem til juni 2013 2012 MILJØRAPPORT for norsk sjømatnæring med hovedvekt på tall og fakta pr 2012 og frem til juni 2013 Utgitt av Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening 2013 Næringslivets Hus Postboks 5471 Majorstuen

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Bransjeanalyser. Konjunkturbarometeret 2015

Bransjeanalyser. Konjunkturbarometeret 2015 Bransjeanalyser Konjunkturbarometeret 2015 HAVBRUK Laksenæringen møter utfordringene Laksenæringen er i en periode med god inntjening og høy fortjeneste. Dagens framtidsutsikter tilsier at dette vil fortsette

Detaljer

STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF?

STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF? STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF? Foredrag Kystnæringskonferansen Leknes i Lofoten 23.9.2011 Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole Universitetet i Tromsø Disposisjon

Detaljer

Saksprotokoll. Kommunestyrets behandling: Behandling: Følgende forslag fremmet: Forslag fra Kyst og SV:

Saksprotokoll. Kommunestyrets behandling: Behandling: Følgende forslag fremmet: Forslag fra Kyst og SV: Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 13.04.2015 Sak: PS 32/15 Resultat: Innstilling m/ tillegg vedtat Arkiv: U01 Arkivsak: 15/1601-3 Titel: SP - TVETERÅSUTVALGET - HØRING Kommunestyrets behandling:

Detaljer

Basert på: Henriksen, E (20113) «Lønnsom foredling av hvitfisk i Norge hva skal til? Oppsummering av foredragsserie holdt for LO, supplert med

Basert på: Henriksen, E (20113) «Lønnsom foredling av hvitfisk i Norge hva skal til? Oppsummering av foredragsserie holdt for LO, supplert med 1 Basert på: Henriksen, E (20113) «Lønnsom foredling av hvitfisk i Norge hva skal til? Oppsummering av foredragsserie holdt for LO, supplert med relevant litteratur.» Rapport 44/2013 Nofima. 2 Mens i overkant

Detaljer

Marine ressurser et kjempepotensial for Norge

Marine ressurser et kjempepotensial for Norge Tareseminar: Marine ressurser et kjempepotensial for Norge Vegar Johansen Administrerende direktør SINTEF Fiskeri og havbruk AS Møte med næringskomiteen på Stortinget, 14. april 2015 1 Etter foredraget

Detaljer

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015 Kjell Emil Naas Spesialrådgiver Politisk forankring BIOENERGI: Regjeringens bioenergistrategi (2008) Adresserte forskningsbehov over et

Detaljer

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Pressemateriell Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Den vedlagte minnebrikken inneholder 3 pressemeldinger og bilder Stoffet er gjengitt

Detaljer

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Nord-norsk havbrukslag, Svolvær 5. juni 2013 Astri Pestalozzi, prosjektleder (tel 414 78 595) Norge verdens fremste sjømatnasjon Øke verdiskapinga

Detaljer

FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGENS LANDSFORENING. Are Kvistad Kommunikasjonsdirektør. Sjømat 2025. hvordan skape verdens fremste havbruksnæring

FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGENS LANDSFORENING. Are Kvistad Kommunikasjonsdirektør. Sjømat 2025. hvordan skape verdens fremste havbruksnæring FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGENS LANDSFORENING Are Kvistad Kommunikasjonsdirektør Sjømat 2025 hvordan skape verdens fremste havbruksnæring Norge: En sjømatnasjon Norsk kjøtt produksjon i volum Kilde: Budsjettnemda

Detaljer

Norges Sildesalgslag hadde 14. og 15. mai sitt årsmøte i Alta. I ovennevnte sak ble følgende vedtak gjort :

Norges Sildesalgslag hadde 14. og 15. mai sitt årsmøte i Alta. I ovennevnte sak ble følgende vedtak gjort : PELAGISK FISK TIL FÔR OG FOLK ER DET ETT FETT? Årsmøtet tar innledningene ved Øyvind Lie og Ingvild Eide Graf til orientering. Årsmøtet vil understreke viktigheten av det arbeidet som gjøres ved Nasjonalt

Detaljer

Markedsbaserte reguleringer

Markedsbaserte reguleringer Markedsbaserte reguleringer Gull av gråstein eller Keiserens nye klær? John R. Isaksen Fiskeriforskning Innledning Denne meldingen legger et verdikjedeperspektiv til grunn for fiskeripolitikken St.meld.

Detaljer

Velkomstslide, presentasjon 2l bruk i pedagogisk opplegg, Ocean Talent Camp Bygdøy.

Velkomstslide, presentasjon 2l bruk i pedagogisk opplegg, Ocean Talent Camp Bygdøy. Velkomstslide, presentasjon 2l bruk i pedagogisk opplegg, Ocean Talent Camp Bygdøy. Det pedagogiske opplegget er velegnet 2l bruk i faget Utdanningsvalg. 0 Introduksjon -l filmfremvisning Filmen vil gi

Detaljer

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk?

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Edgar Henriksen Stokmarknes: 3. mars 2012 Innhold Utviklingen av fiskeripolitikken over tid Lukkeprosessen Skift i politikk: Fra å beskytte fiskerne til

Detaljer

1 2 I mellomkrigstida ble trepartssamarbeidet mellom partene i arbeidslivet og staten etablert. Samarbeidet var og er basert på en felles forståelse av et produktivt arbeidsliv skal sikre privat (arbeid

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkestinget (FT) 25.03.2015 11/15

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkestinget (FT) 25.03.2015 11/15 SAKSPROTOKOLL Arkivsak-dok. 201300722 Saksbehandler Johanne Salamonsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkestinget (FT) 25.03.2015 11/15 Høring: NOU 2014:16 Sjømatindustrien Fylkesrådmannens innstilling 1.

Detaljer

1 million tonn laks, - og hva så?

1 million tonn laks, - og hva så? TEKMAR 2010 SINTEF-rapporten 10 år etter ; 1 million tonn laks, - og hva så? v/ adm.dir. Karl A Almås 1 1999: Norges muligheter for verdiskaping inne havbruk Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab,

Detaljer

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse under 4.fylkesting samling En konkurransekraftig sjømatindustri 07.desember 2016, Bodø

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse under 4.fylkesting samling En konkurransekraftig sjømatindustri 07.desember 2016, Bodø Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse under 4.fylkesting samling En konkurransekraftig sjømatindustri 07.desember 2016, Bodø Havressursloven slår fast at fisken i havet er fellesskapets eiendom. Det

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013

CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013 CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013 CO 2 to Bio integrering av verdikjeder Hva? CO 2 Fanget CO 2 O 2 Raffineri TCM CO 2 Restvarme Hvorfor? Hvordan?

Detaljer

Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Norsk sjømatnæring (2013): Om lag 11 000 fiskere 2,3

Detaljer

Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget

Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget Oslo, 18.06.2013 Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget Erik Skontorp Hognes, SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Meny SINTEF Fiskeri og havbruk Et klimavennlig måltid Hva er et klimaregnskap? Klimapåvirkning

Detaljer

Utfordringer og muligheter ved globalisering av kunnskapstjenester. Paul Chaffey, Abelia

Utfordringer og muligheter ved globalisering av kunnskapstjenester. Paul Chaffey, Abelia Utfordringer og muligheter ved globalisering av kunnskapstjenester Paul Chaffey, Abelia Tema for dagen: Norges utgangspunkt: Vi er et høykostland Hva er drivkreftene som gjør at forandringene kommer raskere

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk Havbruk Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk 1 Fiskeri- og havbruksnæringens landsforeni NHO Næringslivets Hovedorganisasjon FHL Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening FHL fiskemel

Detaljer

Nasjonal betydning av sjømatnæringen

Nasjonal betydning av sjømatnæringen Nasjonal betydning av sjømatnæringen - En verdiskapingsanalyse med data for 2013 Finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Dokumenter den økonomiske betydningen av sjømatnæringen

Detaljer

Opplegg Samspill mellom fangst- og produksjonsledd

Opplegg Samspill mellom fangst- og produksjonsledd Opplegg Samspill mellom fangst- og produksjonsledd Resultater fra en intervjuundersøkelse i fiskeindustrien To prosjekter Vertikal organisering Frysehoteller Påskjøt innenfor samarbeid og koordinering

Detaljer

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier. Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier. Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen 1 Innledning I dette studie er mål å knytte sammen relevant kunnskap

Detaljer

Mange gode drivkrefter

Mange gode drivkrefter Kommuneplankonferansen Orientering om aktuelle utfordringer for havbruksnæringa Hans Inge Algrøy Bergen, 28.10. 2009 Mange gode drivkrefter FOTO: Eksportutvalget for fisk/meike Jenssen Verdens matvarebehov

Detaljer

Sjøma&ndustrien en foreløpig diagnose

Sjøma&ndustrien en foreløpig diagnose Sjøma&ndustrien en foreløpig diagnose Ragnar Tveterås FHLs årsmøte, 3. april 2014 Mi= foredrag Jeg snakker ikke på vegne av utvalget idag Men diskusjonen er moevert av Utvalgets mandat Høringer med næringsaktører

Detaljer

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO brukerkonferanse 21. okt 2008 Liv Holmefjord Fiskeridirektør Disposisjon Fiskeridirektoratet Norsk fiskeriforvaltning Forvaltningsutfordringer Verdiøkende

Detaljer

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge Hell 21.01.2014. Yngve Myhre Agenda Dette er SalMar Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling

Detaljer

Om FHF Prioriteringer fiske og fangst Prioriteringer hvitfisk fersk frossen Fangstbasert akvakultur eksempler

Om FHF Prioriteringer fiske og fangst Prioriteringer hvitfisk fersk frossen Fangstbasert akvakultur eksempler FoU-samling, onsdag 17.des Om FHF Prioriteringer fiske og fangst Prioriteringer hvitfisk fersk frossen Fangstbasert akvakultur eksempler Eirik Sigstadstø, Fagsjef Lov og forskrift Formålet med loven er

Detaljer

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet:

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet: Komite for næring Sak 018/13 Politikk for marin verdiskaping i Nordland Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget slår fast at fiskeri- og havbruksnæringa utgjør det viktigste fundamentet for bosetting

Detaljer

Norsk marin ingrediensindustri økonomi og utviklingstrekk

Norsk marin ingrediensindustri økonomi og utviklingstrekk Fagdag Maring- Oslo, 24.11.2011 Norsk marin ingrediensindustri økonomi og utviklingstrekk Prosjektfinansiering fra Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) I samarbeid med MARING Fiskeri og havbruksnæringens

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

13. Desember 2012. Dyrking av havet. Trude Olafsen SINTEF Fiskeri og havbruk AS

13. Desember 2012. Dyrking av havet. Trude Olafsen SINTEF Fiskeri og havbruk AS 13. Desember 2012 Dyrking av havet Trude Olafsen SINTEF Fiskeri og havbruk AS Verdiskaping basert på produktive hav i 2050 DKNVS/NTVA rapport i 1999 (2010, 2020, 2030) Hva har skjedd på ti år? Globale

Detaljer

Fiskeri, nok råvare for liten foredling

Fiskeri, nok råvare for liten foredling Vi er fiskernes eget salgslag Havets muligheter er vår fremtid Våre fiskere driver et bærekraftig ressursuttak Vi driver en moderne markedsplass for villfanget sjømat Vi garanterer fiskerne oppgjør Fiskeri,

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse Sjur S. Malm Lerøy Seafood Group 1 1 Historie Lerøy Seafood Group kan spore sin opprinnelse tilbake til 1899. Siden 1999 har

Detaljer

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring Kursdagene 2013 Ringvirkninger av norsk havbruksnæring - i 2010 Rådgiver Kristian Henriksen SINTEF Fiskeri og havbruk Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Bakgrunn Sentrale begreper Kort om metode

Detaljer

Mot en ny samfunnskontrakt? Med finnmarksvri.

Mot en ny samfunnskontrakt? Med finnmarksvri. Mot en ny samfunnskontrakt? Med finnmarksvri. Edgar Henriksen Seniorforsker Innhold Hva mener vi med samfunnskontrakt Hva har betydning for sysselsetting Flere kontrakter? Den norske modellen: Finansiering

Detaljer

Lønnsom fiskeflåte: Noen betraktninger utfra Tveteråsutvalget. Frank Asche Ålesund, 14.01.15

Lønnsom fiskeflåte: Noen betraktninger utfra Tveteråsutvalget. Frank Asche Ålesund, 14.01.15 Lønnsom fiskeflåte: Noen betraktninger utfra Tveteråsutvalget Frank Asche Ålesund, 14.01.15 Det er jo litt flott, men. Introduksjon Tveteråsutvalget ble nedsatt fordi lønnsomheten i den landbaserte industrien

Detaljer

Framtidas sjømatnæring i Vest-Finnmark

Framtidas sjømatnæring i Vest-Finnmark Framtidas sjømatnæring i Vest-Finnmark Sjømatnæringa har vært og er svært viktig for de fleste samfunn i Vest-Finnmark. Det er en global næring som er svært påvirkelig av både nasjonale og internasjonale

Detaljer