KOMPETANSEPLAN FOR GRUNNSKULEN

Transkript

1 KOMPETANSEPLAN FOR GRUNNSKULEN Ephorte 2015/831

2 Innhald Side 1.0 Innleiing Grunnlagsdokument Vidareutdanning Etterutdanning Konsekvensar av lovendringa Kompetansebehov og tiltak Strategi for 16

3 1.0 Innleiing Kompetanseutvikling er eit lokalt ansvar som må vere forankra i lokale behov i den enkelte kommune, på den enkelte skule og hos den enkelte lærar. Krav til kunnskap endrar seg over tid, så difor er kvalifisering av lærarar ein kontinuerleg prosess. Skuleeigar har hovudansvaret for å gi dei tilsette nødvendig kompetanse. Norske lærarar har i høg grad lærarutdanning. Samtidig er det ei utfordring at mange av lærararane i grunnskulen ikkje har fagleg fordjuping med studiepoeng i faga dei underviser i. Opplæringslova 10-8 Kompetanseutvikling Skoleeigaren har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeigaren skal ha eit system som gir undervisningspersonale, skoleleiarar og personale med særoppgåver i skoleverket høve til nødvendig kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide den faglege og pedagogiske kunnskapen og å halde seg orienterte om og vere på høgd med utviklinga i skolen og samfunnet. er ein del av FOS (Forum for oppvekst i Sunnhordland) i lag med 5 andre kommunar i Sunnhordland. Ei av dei viktigaste oppgåvene til det regionale nettverket er felles kompetanseutvikling. Både innanfor etter- og vidareutdanning er FOS ein sentral aktør, som tilpassar tilbod etter lokale behov i samarbeidskommunane. Etterutdanning er kurs, nettverk og møte utan studiepoeng, medan vidareutdanning gir studiepoeng. (td. er 60 stp eit fulltidsstudie over eit år.) FOS arbeider no med ei endring frå kurs til nettverk innafor etterutdanninga, då dette har vist seg å ha betre effekt. Samstundes har den statlege vidareutdanninga tatt over mesteparten av vidareutdanninga. Læraren er den viktigaste faktoren for at læring skjer på skulen. Forskingsresultat viser til tre viktige område for vidareutvikling av læraren; fagleg kompetanse evne til å inngå sosiale relasjonar klasseleiing vart kompetansekrava for å undervise i dei skriftlege faga skjerpa for alle lærarar. Sjølv om det er sett av 10 år for å innfri krava på alle skular, er dei lovfesta. Dette vil vere ei ekstra utfordring for kommunar med mange små skular. Utdanningsforbundet har vore orientert og kom med innspel undervegs i arbeidet med planen.

4 Side Grunnlagsdokument a) Lærarløftet strategidokument frå Kunnskapsdepartementet b) Kompetanse for kvalitet stategi for vidareutdanning c) Rundskriv Udir Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag d) Opplæringslova kapittel 10 e) Forskrift til opplæringslova kapittel 14 f) Kompetanse for mangfold stategidokument frå Kunnskapsdepartementet g) NOU 2014:7 og 2015:8 Ludvigsenutvalet om framtidas skule h) Plan for strategisk kompetansestyring a) Lærerløftet (Utdrag) Regjeringenes mål med satsingen "Lærerløftet - på lag for kunnskapsskolen" er å skape en skole hvor elevene lærer mer. Skolen skal gi alle en god start i livet, bidra til sosial utjevning og sikre norsk arbeidsliv og velferd. I Lærerløftet lanserer regjeringen flere reformer som til sammen skal skape en skole hvor elevene lærer mer. Målet er faglig sterke lærere, en attraktiv lærerutdanning av høy kvalitet, læring og flere karriereveier for lærere. En kartlegging av antall studiepoeng lærerne har i undervisningsfagene, viser at norsk skole har store utfordringer. Målet er at alle skoler skal kunne overholde kravene i løpet av perioden på 10 år. For skoler der dette blir særlig vanskelig, bør nåværende unntaksordning kunne videreføres i ytterligere 5 år. Regjeringen mener det er viktig at reglene om lærerkompetanse skal være like, uansett skolestørrelse.

5 Side 5 Kunnskap og utdanning en av regjeringens hovedsatsingsområder, og i Lærerløftet er det en rekke tiltak for en enda bedre skole: Alle elever skal møte en lærer med fordypning i matte, engelsk og 5-årig masterutdanning for lærerstudenter norsk Opptakskravet økes fra 3 til 4 i matematikk for å komme inn på lærerutdanningene Rekordstor satsing på videreutdanning for lærere Gjennomføre en pilot for nye karriereveier for lærere Mer kompetanse til fylker, kommuner og rektorer for å skape kunnskapsskolen Bygge lag og sterke faglige fellesskap i skolen b) Kompetanse for kvalitet (utdrag) Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot I denne strategien for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025, legges rammene for den nasjonale satsingen som er utviklet i et samarbeid mellom KS, arbeidstakerorganisasjonene, lærerutdanningene og Kunnskapsdepartementet. Målet med Kompetanse for kvalitet - Strategi for etter- og videreutdanning er å øke elevenes læring og motivasjon i grunnopplæringen, gjennom å styrke lærernes og rektorenes kompetanse. Strategien er utarbeidet i fellesskap av Kunnskapsdepartementet, KS, Utdanningsforbundet, Norsk Lektorlag, Skolenes landsforbund, Skolelederforbundet og Nasjonalt råd for lærerutdanning. Deltakerundersøkelser viser at både lærere og skoleledere er svært fornøyde med videreutdanningstilbudene. Det er utbredt enighet om at høy faglig kompetanse har stor betydning for elevenes utbytte av opplæringen. Du kan velge mellom to finansieringsordninger. Med vikarordningen frigjøres du fra dine ordinære arbeidsoppgaver til å studere. Søker du om stipendordning kan du få inntil kroner i stipend for å ta inntil 30 studiepoeng.

6 Side 6 c) Rundskriv Udir Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag (utdrag) Hvilke krav stilles på barnetrinnet For å undervise i fagene norsk, samisk, norsk tegnspråk, engelsk og matematikk på barnetrinnet må den som skal undervise ha 30 studiepoeng som er relevante for det aktuelle fag, i tillegg til å oppfylle tilsettingskravene. Kravet om formell kompetanse for å undervise i engelsk er nytt fra 1.august Kravene til kompetanse er de samme på alle årstrinn på barnetrinnet. Kompetansekravene gjelder også dersom opplæringen i disse fagene gis som spesialundervisning, med mindre kravet kan fravikes med hjemmel i opplæringsloven 5-5 tredje ledd. I øvrige fag er det ikke krav om relevante studiepoeng for å undervise. Med norsk menes alle former for norskopplæring i grunnopplæringen, herunder særskilt norskopplæring, norsk for elever med samisk som førstespråk og norsk for døve og sterkt tunghørte. Kravet om relevant kompetanse for å undervise i faget samisk gjelder uavhengig av om elevens opplæringsspråk er samisk eller ikke, uavhengig av om samisk er elevens førstespråk eller andrespråk og uavhengig av hvilket nivå i læreplanen eleven følger. Hvem omfattes av kompetansekravene På barnetrinnet er det fullt ut samsvar mellom kravene til undervisningskompetanse og hvem som omfattes av krav om undervisningskompetanse. Samtlige fast tilsatte lærere som skal undervise i ett eller flere av fagene norsk, samisk, norsk tegnspråk, engelsk og matematikk må oppfylle kompetansekravet, uansett når vedkommende er utdannet. Hvilke krav stilles på ungdomstrinnet For å undervise i fagene norsk, samisk, norsk tegnspråk, engelsk og matematikk på ungdomstrinnet, må den som skal undervise ha 60 studiepoeng som er relevante for faget. Dette kravet kommer i tillegg til tilsettingskravene. Med engelsk menes opplæring i ordinær engelsk, opplæring i fordypning i engelsk og opplæring i engelsk for døve og sterkt tunghørte. Hva som menes med fagene norsk og samisk vurderes på samme måte som på barnetrinnet i forskriften, se punkt 2. For valgfagene, arbeidslivsfag og utdanningsvalg er det ikke et krav om relevante studiepoeng for å undervise i fagene. Den som skal undervise må, på samme måte som tidligere, oppfylle tilsettingskravene. For andre fag enn de som er nevnt i de to foregående avsnittene, kreves 30 relevante studiepoeng for å undervise i det enkelte fag, i tillegg til tilsettingskravene. Kravene om 30 eller 60 relevante studiepoeng gjelder også dersom opplæringen i det aktuelle faget gis som spesialundervisning, med mindre kravet kan fravikes med hjemmel i opplæringsloven 5-5 tredje ledd. Hvem omfattes av kompetansekravene For ungdomstrinnet gjelder kompetansekravene alle fast tilsatte lærere som skal undervise i ett eller flere av fagene norsk, samisk, norsk tegnspråk, engelsk og matematikk, uansett når vedkommende er utdannet. For de fagene hvor det kreves 30 relevante studiepoeng for å undervise, gjelder kravene bare for fast tilsatte lærere som er utdannet etter 1. januar 2014.

7 Side 7 d) Opplæringslova Kapittel 10. Personalet i skolen m.m Krav om kompetanse ved tilsetjing av undervisningspersonell Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling i grunnskolen og i den vidaregåande skolen, skal ha relevant fagleg og pedagogisk kompetanse. Departementet gir nærmare forskrifter om krav til utdanning og praksis for den som skal tilsetjast i undervisningsstillingar på ulike årstrinn og i ulike skoleslag Krav om relevant kompetanse i undervisningsfag Tilsette som skal undervise, må ha relevant kompetanse i dei faga dei skal undervise i. Departementet gir nærmare forskrifter om krav til relevant kompetanse for dei som skal undervise på ulike årstrinn og i ulike skoleslag. Departementet kan i forskrift også fastsetje at det ikkje skal stillast krav om relevant kompetanse i enkelte fag. Krav om relevant kompetanse i undervisningsfag gjeld ikkje for den som er mellombels tilsett etter 10-6 eller etter arbeidsmiljølova, eller den som er tilsett på vilkår etter 10-6a. Skoleeigar kan, så langt det er nødvendig, fråvike kravet om relevant kompetanse i undervisningsfag i tilfelle der skolen ikkje har nok kvalifisert undervisningspersonale i faget. Det må takast stilling til dette for kvart skoleår. Endra med lov 19 juni 2015 nr. 76 (ikr. 1 aug 2015, etter res. 19 juni 2015 nr. 699). e) Forskrift til opplæringslova: Kapittel 14. Krav til kompetanse ved tilsetjing og undervisning 14-1.Krav til pedagogisk kompetanse for tilsetjing Alle som skal tilsetjast i undervisningsstilling, må ha pedagogisk bakgrunn i samsvar med krava i rammeplanane for lærarutdanningane med forskrifter, jf. lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-2 andre ledd, eller ha tilsvarande pedagogisk kompetanse. Til opplæring av vaksne etter opplæringslova kapittel 4A kan det også tilsetjast personar utan formell pedagogisk kompetanse etter første ledd. Føresetnaden er at vedkommande har vesentleg erfaring med opplæring av vaksne og er eigna til undervisning av vaksne.

8 Side Krav for tilsetjing og undervisning på barnetrinnet Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling på årstrinn, må fylle eitt av desse krava: a) førskolelærarutdanning eller barnehagelærarutdanning, jf. nasjonale rammeplanar, og minst 60 studiepoeng vidareutdanning innretta på undervisning på barnetrinnet b) førskolelærarutdanning eller barnehagelærarutdanning, jf. nasjonal rammeplanar, med spesialpedagogisk utdanning tilsvarande minst 60 studiepoeng, dersom hovudoppgåva er spesialundervisning eller behova til elevane gjer slik utdanning ønskeleg c) grunnskolelærarutdanning for årstrinn, jf. nasjonale rammeplanar d) faglærarutdanning i praktiske og/eller estetiske fag, jf. nasjonale rammeplanar, eller tilsvarande kompetanse i desse faga. Tilsetjing kan skje for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning e) treårig lærarutdanning for tospråklege lærarar. Tilsetjing kan skje for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning. Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling på årstrinn, må fylle eitt av desse krava: a) grunnskolelærarutdanning for årstrinn eller for årstrinn, jf. nasjonale rammeplanar b) faglærarutdanning, jf. nasjonale rammeplanar, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning c) yrkesfaglærarutdanning, jf. nasjonale rammeplanar, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning d) universitets- og/eller høgskoleutdanning som samla utgjer minst 240 studiepoeng, inklusive pedagogisk utdanning etter 14-1, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning e) førskolelærarutdanning eller barnehagelærarutdanning, jf. nasjonale rammeplanar, med spesialpedagogisk utdanning tilsvarande minst 60 studiepoeng, dersom hovudoppgåva er spesialundervisning eller behova til elevane gjer slik utdanning ønskeleg f) treårig lærarutdanning for tospråklege lærarar. Tilsetjing kan skje for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning. For å undervise i norsk, samisk, norsk teiknspråk, matematikk eller engelsk på barnetrinnet krevst det at vedkommande har minst 30 studiepoeng som er relevante for faget. Endra ved forskrifter 14 juli 2015 nr. 901 (i kraft 1 aug 2015).

9 Side Krav for tilsetjing og undervisning på ungdomstrinnet Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling på ungdomstrinnet, må fylle eitt av desse krava: a) grunnskolelærarutdanning for årstrinn, jf. nasjonale rammeplanar b) faglærarutdanning, jf. nasjonale rammeplanar, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning c) yrkesfaglærarutdanning, jf. nasjonale rammeplanar, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning d) universitets- og/eller høgskoleutdanning som samla utgjer minst 240 studiepoeng, inklusive pedagogisk utdanning etter 14-1, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning. Ved tilsetjing for undervisning i faga norsk, matematikk eller engelsk må vedkommande likevel ha minst 60 studiepoeng relevant utdanning for faget e) førskolelærarutdanning ellerbarnehagelærarutdanning, jf. nasjonale rammeplanar, med spesialpedagogisk utdanning tilsvarande minst 60 studiepoeng, dersom hovudoppgåva er spesialundervisning eller behova til elevane gjer slik utdanning ønskeleg f) treårig lærarutdanning for tospråklege lærarar. Tilsetjing kan skje for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning. For å undervise i norsk, samisk, norsk teiknspråk, matematikk eller engelsk på ungdomstrinnet krevst det at vedkommande har minst 60 studiepoeng som er relevante for faget. For å undervise i andre fag på ungdomstrinnet krevst det at vedkommande har minst 30 studiepoeng som er relevante for faget. Dette gjeld ikkje for valfaga, utdanningsval og arbeidslivsfag. For dei som før 1. januar 2014 hadde tilfredsstillande kompetanse etter dagjeldande krav for tilsetjing i undervisningsstilling, eller har fullført tidlegare allmennlærarutdanning etter 1. januar 2014, gjeld ikkje kravet om 30 relevante studiepoeng i andre fag. Endra ved forskrifter 14 juli 2015 nr. 901 (i kraft 1 aug 2015).

10 Side 10 f) NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Et kunnskapsgrunnlag (Utdrag) Kompetanser for det 21.århundre s.114 Den teknologiske utviklingen har stor innvirkning på arbeidslivet, og enkelte yrker og yrkesgrupper vil erstattes av teknologi. Eksempel fra Finland: butikkmedarbeidere, sekretærer, bankfunksjonærer og ansatte på kontor er yrker som kan bli erstattet. Sykepleiere, ansatte i barne-og omsorgssektor, sosialarbeidere og profesjoner innenfor rådgivning vil ikke bli erstattet. Rapporten Skills Strategy Diagnostic Report Norway 2014, tar blant annet opp utfordringen med at Norge har høyt frafall i videregående opplæring og høyere utdanning, mens det blir færre jobber for lavt utdannede. NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. (Utdrag) Utvalget har i sitt mandat å utrede hva elevene vil ha behov for å lære i skolen i et perspektiv på år. Hovedspørsmålene i utredningen er følgende: Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere? Hvilke endringer må gjøres i fagene for at elevene skal utvikle disse kompetansene? Hva vil kreves av de ulike aktørene i grunnopplæringen for at fornyede fag skal føre til god læring for elevene? På bakgrunn av utviklingstrekkene anbefaler utvalget fire kompetanseområder som grunnlag for fornyelse av skolens innhold: fagspesifikk kompetanse kompetanse i å lære kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta kompetanse i å utforske og skape

11 Side 11 g) Kompetanse for mangfold (Utdrag) Målet med satsingen er at ansatte i barnehager og skoler skal være i stand til å støtte barn, elever og voksne med minoritetsbakgrunn på en måte som fører til at disse i størst mulig grad fullfører og består utdanningsløpet. h)plan for strategisk kompetansestyring (Utdrag) sin overordna kompetanseplan ligg under Personalhandbok på Intranett, og vart vedteken i Administrasjonsutvalet (Sak 2014/1) Strategisk kompetansestyring vil si planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltak for å sikre virksomheten og den enkelte medarbeider nødvendig kompetanse for å nå definerte mål. (Linda Lai 2004) Modell for strategisk kompetansearbeid på ulike nivå i kommunen.

12 Side Vidareutdanning Ordninga er for lærarar og rektorar i grunnskulen, og tilsette i PP tenesta. Søknadsfrist 1.mars. Vikarordning (sist endret ) Gjennom vikarordningen får du tid til å studerer uten at du går ned i lønn. Hvor mye du frigjøres fra dine ordinære arbeidsoppgaver, kommer an på hvor mange studiepoeng du tar. Skoleeier har ansvar for å dekke kostnader forbundet med reise, opphold, læremidler mv. Tar du 30 studiepoeng over ett år skal du frigjøres 37,5 prosent av full stilling. Hvordan tiden du skal frigjøres fordeles ut over året, må avtales lokalt. Deltar du på et tilbud som gir færre studiepoeng skal du frigjøres mindre. En lærer som arbeider i 100 prosent stilling og som deltar på et studie tilsvarende 30 studiepoeng, skal frigjøres fra sine ordinære arbeidsoppgaver med 37,5 prosent. Hvordan denne tiden fordeles i løpet av året, må avtales lokalt. Frigjøringen betyr ikke at du skal ha permisjon, men at du skal bruke arbeidstiden til å studere. 30 studiepoeng over ett arbeidsår tilsvarer en arbeidsbelastning på 50 prosent. Den tiden du bruker på studiene ut over den frigjorte arbeidstiden, må du ta av din fritid. Arbeider du mindre enn 100 prosent stilling skal du likevel frigjøres like mye, da det er omfanget av studiene og antall studiepoeng som avgjør hvor mye du skal frigjøres fra stillingen din mens du studerer. I vikarordningen er det ikke spesifisert om lesedager kommer i tillegg til eller inngår som en del av den totale tiden læreren skal frigjøres fra sine ordinære arbeidsoppgaver. Dette må avklares lokalt. I vikarordningen er det statlige tilskuddet for 30 stp i matematikk og naturfag kr og kr i andre fag. Lærarane kan òg velje statleg stipend på kr , og utgiftene for kommunen blir då reise, opphald og bøker. 4.0 Etterutdanning Etterutdanning er all planlagt og systematisk kompetanseutvikling som ikkje gir studiepoeng. 4.1 Fos kurs og eksterne kurs I regi av FOS (Forum for oppvekst i Sunnhordland) blir det sett opp kurs på dei felles planleggingsdagane i regionen. Kursa blir både knytt opp til deltaking i ulike satsingar som Vurdering for læring og Ungdomstrinn i utvikling, statlege føringar og innmeldte behov i den enkelte kommune.

13 Side Ungdomstrinn i utvikling Ei nasjonal satsing med tilbod om støtte til lokalt utviklingsarbeid i klasseleiing, rekning, lesing og skriving. Skolebasert kompetanseutvikling (utdrag) Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. Skolebasert kompetanseutvikling er et av de sentrale virkemidlene i satsingen Ungdomstrinn i utvikling. Plan for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet Dokumenter som gir rammer og retning til satsingen: Arbeidet med skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet er forankret i Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring felles satsing på klasseledelse, regning, lesing og skriving og Lærerløftet på lag for kunnskapsskolen. Alle dei fem ungdomsskulane i Kvinnherad deltar i Ungdomstrinn i utvikling (UIU) frå hausten 2015 og tre semester fram i tid. Husnes ungdomsskule, Øyatun ungdomsskule, Rosendal ungdomsskule og Åkra skule har lesing som tema, medan Hatlestrand skule har klasseleiing. Alle skulane skal samarbeide med Høgskulen i Bergen/NLA, og i tillegg er det tilsett statlege utviklingsleiarar som følgjer opp skulane. 5.0 Konsekvensar av lovendringa Lovendringa med tilbakeverkande kraft for kompetansekrava har vore omdiskutert, og det har vore ulike tolkingar. Kunnskapsdepartementet kom med nokre avklaringar i saka: Misforståelser om kompetansekrav (Artikkel Sist oppdatert: ) Oppklaring av fem misforståelser i debatten: 1. Ingen lærere mister jobben 2. Reglene har ikke tilbakevirkende kraft 3. Lærerne er ikke blitt pålagt en videreutdanningsplikt 4. Ingen lærere er blitt "avskiltet" 5. Lærere uten fordypning kan fortsatt få jobb a) MERKNADER til Opplæringslova Kapittel 14 Krav til kompetanse ved tilsetjing og undervisning 7. Unntak 7.1 Midlertidig tilsatte og tilsatte på vilkår (Utdrag) Kravet om relevant kompetanse gjelder ikke de som er midlertidig tilsatt etter opplæringsloven 10-6 eller arbeidsmiljøloven, eller de som er tilsatt på vilkår etter opplæringsloven 10-6a. 7.2 Andre unntak (Utdrag) "Det er mulig for skoleeier å fravike kravet om relevant kompetanse i undervisningsfag dersom skolen ikke har nok kvalifisert undervisningspersonale i faget. Det er en forutsetning at fagene er

14 Side 14 fordelt mellom lærerne slik at kravene kan bli fylt i størst mulig grad. Det er et vilkår at slikt unntak er nødvendig. Det er skoleeiers ansvar å vurdere om det kan settes i verk tiltak som gjør det unødvendig å fravike kompetansekravene. Dette innebærer ikke et krav om å avslutte eller endre arbeidsforhold, eller om å tilsette flere lærere enn virksomheten trenger. Krav etter 10-2 kan fråvikast i vedtak om spesialundervisning dersom ei konkret vurdering av eleven og den spesialundervisninga som skal bli gitt, tilseier det. Slike vedtak må grunngis ut frå faglig-pedagogiske årsaker. Skoleeier må ta stilling til spørsmålet for hvert skoleår, jf. opplæringsloven 10-2 fjerde ledd. Avgjørelser etter denne bestemmelsen er ikke enkeltvedtak, og reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven gjelder derfor ikke.» Den tidligere muligheten for unntak for skoler med årstrinn 8-10 med færre enn 60 elever og færre enn fem lærarårsverk på disse årstrinnene, er opphevet frå og med Merknader til opplæringslova ledd (Utdrag) Det vil vere skoleeigaren sitt ansvar å vurdere kva slags utdanning som skal sjåast som relevant for å undervise i det aktuelle faget på det aktuelle trinnet. Merknader til opplæringslova ledd (Utdrag) Fjerde ledd opnar for at dersom det er nødvendig, kan skoleeigaren avgjere at lærarar kan undervise sjølv om dei ikkje oppfyller kravet til til relevant kompetanse i undervisningsfaget. Det må vere nødvendig for skoleeigaren å fravike kravet. Føresetnaden for dette er at verksemda ikkje har nok kvalifiserte lærarar i faget, og at faga er fordelte mellom lærarane slik at krava kan bli oppfylt i størst mogleg grad. Skoleeigaren må gjere ei konkret vurdering ut frå lokale forhold om det kan vere eit aktuelt alternativ å omdisponere lærarane i verksemda, eller om ein lærar kan undervise ved fleire skolar i same kommune. Dette må likevel gjerast innanfor det som er mogleg ut frå arbeidsavtalar og arbeidsrettslege forpliktingar elles. Lovføresegna inneber ikkje eit krav om å avslutte eller endre arbeidsforhold, eller om å tilsetje fleire lærarar enn det verksemda treng. Dersom skuleeigaren tek avgjerd om å fråvike krava, må dette gjerast for kvar enkelt lærar i kvart enkelt fag det gjeld. Skoleeigaren vil vere forplikta til å vurdere om dette framleis er nødvendig minst ein gong i året. Departementet har lagt til grunn at desse avgjerdene ikkje skal vere enkeltvedtak, og reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova vil derfor ikkje gjelde. 6.0 Kompetansebehov og tiltak a) Skriftlege fag

15 Side 15 Det er i dei skriftlege faga; norsk, matematikk og engelsk at kompetansekrava er mest krevjande, med 30 stp på barnetrinnet og 60 stp på ungdomstrinnet. Desse faga har allereie i fleire år vore prioritert i vidareutdanninga i. b) Spesialundervisning/alternative opplæringsarenaer Med 145 elevar med vedtak om spesialundervisning skuleåret , og fleire elevar med behov for alternative opplæringsarenaer, ser vi behovet for fleire spesialpedagogar. FOS har no avslutta eit lokalt tilbod i spesialpedagogikk 60 stp på HSH. 5 lærarar på barnetrinnet har fullført utdanninga. I tillegg har ein lærar på ungdomsskulen tatt 30 stp i spesialpedagogikk i den statlege ordninga. Vi har behov for fleire lærarar med spesialpedagogikk på ungdomstrinnet dei neste åra. c) Leiarutdanning Alle rektorar skal ha gjennomført leiarutdanning. I dag vil desse bli søkt inn på den statlege vidareutdanninga, Rektorutdanninga. Frå før av er det gitt leiarutdanning i regi av FOS på HSH. d) Framandspråk For å kunne oppretthalde tilbod om framandspråk over tre år i ungdomsskulen til elevane, er ein avhengig av tilgang på lærarar med relevant kompetanse. Når ein lærar sluttar/flyttar til annan skule kan tilbodet stå i fare. På små ungdomsskular er dette særleg sårbart, og desse skulane kan vanskeleg tilby meir enn eitt framandspråk.vidareutdanning i framandspråk for å oppretthalde eit godt tilbod til elevane vil bli prioritert frå kommunen si side. e) Norsk som andrespråk Hausten 2015 hadde 42 elevar med vedtak om særskild språkopplæring for minoritetsspråklege elevar. Sjølv om det framleis er skulane på Husnes som har flest minoritetsspråklege elevar, er dei no spreidd på mange av skulane våre. har sagt ja til å ta i mot fleire flyktningar dei neste åra, så behov for lærarar med andrespråkspedagogikk vil vere aukande. For å kunne dekke behovet dei neste åra vil fleire lærarar få vidareutdanning innanfor dette feltet. f) Praktisk-estetiske fag Dei praktisk-estetiske faga omfattar musikk, kunst&handverk, mat&helse og kroppsøving. Med så stort fokus, og krav til kompetanse i dei skriftlege faga, blir det lite fokus på verdien av god kompetanse i desse faga. Ludvigsenutvalet vektlegg desse faga i framtidas skule, for å å sikre breidda i kompetanseomgrepet. g) Digital kompetanse som grunnleggjande dugleik har Its Learning som pedagogisk programvare, og skal vere i bruk på alle trinn i grunnskulen. Alle lærarar må derfor kunne bruke Its learning i undervisninga. Dei siste åra har skulane investert i digitale tavler i klasserommet, og vi må sikre at alle har kompetanse til å bruke dei. Behov for etterutdanning med interne og eksterne kurs. h) Sakshandsaming

16 Side 16 Skulane har i aukande grad behov for kunnskap om lovverk knytt til enkeltvedtak; Opplæringslova med forskrifter og Forvaltningsloven. Våren 2015 hadde Kvinnherad deltakarar på vidareutdanning i sakshandsaming (10 stp) i regi av FOS. Når vi ser på sakene kommunen no får, bør kompetansen aukast på den enkelte skule for å få til gode rutinar og god saksgang. 7.0 Strategi for Kvar haust må skulane kartleggje behov for kompetanse, og dette vil danne grunnlag for prioritering av søknadene til vidareutdanning. Skuleeigar vil prioritere søknadene om statleg vidareutdanning for best mogleg å dekke behovet på den enkelte skule. Skulane må utnytte den fagleg kompetansen på skulen, slik at ein i størst muleg grad fyller dei nye krava. Ved tilsettingar må skulane søkje etter og velje lærarar med relevant kompetanse Setje av midlar til vidareutdanninga i samsvar med behov