Fra toppen av Haugen: 2014-sesongen. Kjetil K. Haugen

Transkript

1 Fra toppen av Haugen: 2014-sesongen Kjetil K. Haugen

2 Copyright c 2014 Kjetil K. Haugen PUBLISERT AV KJETIL K. HAUGEN. ISBN: Lisensiert under Creative Commons Attribution-NonCommercial 3.0. Du kan gjøre akkurat hva du vil med denne boka så sant du holder deg til bestemmelsene i lisensen. Du kan finne lisensen på Første utgave, Desember 2014

3 Hva Hvem Hvorfor Hvordan Humor Takk Bilder og figurer Teknikaliteter 1. Forord 1.1 Hva Fra toppen av Haugen er en konstruksjon som oppstod litt tilfeldig i søken etter et pseudonym for et sett av artikler skrevet av undertegnede gjennom fotballsesongen Artiklene omhandler i all hovedsak fotball, gjerne med et forsøk på provokasjon, og med hovedvekt på hjemmelaget og dets prestasjoner. Hjemmelaget er Molde Fotballklubb og tilfeldighetene var hyggelige denne gangen, ettersom hjemmelaget presterte over alle forventninger i 2014-sesongen. Serie og cup-gull er ikke hverdagskost i denne lille merkelige byen på nordvestlandet i Norge. Selve toppen av Haugen er også en imaginær konstruksjon antagelig plassert langt oppe i lia over Høgskolen halvveis opp til Varden. Utsikten som omtales i svulstige ordelag i artiklene (og i noen grad framgår av bildene i boka) er høyst maginær, men som oftest observert fra mitt kontorvindu, og altså ikke fra toppen av den imaginære Haugen. 1.2 Hvem Forfatteren, undertegne, er egentlig fra Kristiansund, tidligere RBK-fan på sin hals og etter en langvarig og smertefull snuoperasjon etterhvert MFK-patriot så god som noen. Jeg er egentlig forsker, professor og var i denne perioden også prorektor ved Høgskolen i Molde (HiMolde). Sånn sett må dette prosjektet ubetinget sies å ha vært langt utenfor komfortsonen. Det har imidlertid vært morsomt, og har gitt meg interessant kunnskap og lærdom om journalistiske virkemidler - ikke minst takket være vår husjournalist ; Arild Waagbø. Rektor Hallgeir Gammelsæter fortjener også motvillig takk, ettersom han i noen grad med mildt press har vært delaktig i at prosjektet både ble initiert og gjennomført. 1.3 Hvorfor Hovedårsaken til at boka ble skrevet var opprettelsen av en høgskoleavis ved HiMolde, høgskoleavisa Panorama [Waa14]. Dette organ, usedvanlig entusiastisk drevet av husjournalist og redaktør Arild Waagbø hadde vel som hovedhensikt å skape blest om aktiviteten ved HiMolde, gjerne i et visst formidlingsperspektiv. Det å formidle forskning på en god måte er slett ikke ensbetydende med å skape god forskning og selv om denne boka i utgangspunktet var ment å spille en slik rolle må jeg nok, med fasiten i hånd, innrømme at forskningsformidlingsinnholdet

4 4 Kapittel 1. Forord kanskje ikke ble helt slik som planlagt. I forkant av arbeidet planla jeg å anvende en rekke av mine egne (og noen andres) forskningsartikler som basis for innholdet. Hensikten var (på tegnebrettet) å utnytte fotballsesongen til å formilde interessant og relevant forskning relatert sportøkonomi primært, og sport management sekundært. I starten ble nok planen rimelig godt fulgt opp, men etterhvert som hjemmelaget presterte bedre og bedre må jeg nok innrømme at forskningsformidlingen kom i andre rekke mens fotballen selv tok kommandoen. 1.4 Hvordan Boka løper sekvensielt gjennom sesongen, med et par artikler før seriestart og i all hovedsak en artikkel etter hver serierunde. Utviklingen i tabellen følges syklisk og de 30 serierundene har dermed fått hvert sitt bidrag. I noen av seriepausene har landslagets innsats blitt kommentert, mens sommerpausen (VM) har gitt et visst innslag av internasjonal fotball. Med innspurten i cupen inneholder boka 34 enkeltbidrag totalt. 1.5 Humor Boka er i all hovedsak skrevet humoristisk. Ironi brukes flittig og provokasjonen er aldri langt unna. Et siktemål har vært å forsøke å utfordre etablerte fotballsannheter og kanskje til og med å bestride/avlive endel klassiske myter. Jeg håper denne oppsummeringen av allerede publisert materiale kan ha interesse for nye lesere. Det er uansett nyttig og tilfredsstillende å sammenstille denne arbeidsmengden mellom 2 permer. 1.6 Takk For uten Arild Waagbø, som utvilsomt har vært den viktigste støttespiller for boka, og rektor Gammelsæter som har bidratt med endel riktige og viktige beslutninger, er det umulig å ikke takke hjemmelaget. Det faktum at laget har spilt over evne gjennom hele sesongen har selvsagt gjort arbeidet mer givende og morsomt enn om prestasjonene eksempelvis hadde vært mer på nivå med fjorårssesongen. For øvrig er det mange kolleger som har bidratt, mer eller mindre bevisst. Følgende bør nevnes og takkes for relevante og tidvis svært interessante fotballdiskusjoner: Olav Hauge, Bjørn Guvåg, Oskar Solenes, Kjell Marius Herskedal, Harald Hjelle, Irene Lange Sætre og Asmund Olstad, som sent men godt har fått øynene opp for skjønnheten i fotballspillet. Avslutningsvis fortjener alle ivrige ikke-profesjonelle fotballstatistikere en stor takk. Spesielt er det naturlig å framheve Lars Aarhus som pliktoppfyllende og nøyaktig har etablert RSSSF Norway - Norwegian football statistics [Aar14]. Denne informasjonsbasen har vært avgjørende for informasjonsinnhenting i denne boka. Takk Lars, fortsett slik! 1.7 Bilder og figurer De fleste bildene i boka er tatt av forfatteren, dette gjelder spesielt alle versjonene av Moldepanoramaet som benyttes i de løpende tippeligatabellene. I noen grad anvendes også egne fotografier som illustrasjon for de ulike kapitlene. De øvrige bildene er enten kopier av bilder relatert nettreferanser til de ulike sakene eller åpne bilder fra Creative Commons arkivet - igjen stor takk til Arild Waagbø for søking og ytterst relevant utplukking. Øvrige figurer og grafiske framstillinger står for undertegnedes egen regning.

5 1.8 Teknikaliteter Boka er skrevet i LATEXog en såkalt template med det klingende navnet The Legrand Orange Book [Leg14] har vært anvendt for layout. Molde, desember 2014, Kjetil K. Haugen

6

7 Innhold 1 Forord Hva Hvem Hvorfor Hvordan Humor Takk Bilder og figurer Teknikaliteter 5 2 Kunstig gress og ekte utsikt Kunstgress Solskjær og Skullerud Treningskamper 17 3 Fotballønninger til besvær Lønn som fortjent? Hoseth! Hoseth! Lønnsdata og lønnsberegninger Sykepleierlønn Messi og Nesbø En enkel generell likevektsmodell for lønnsdannelsen Send barna på fotballtrening 22

8 4 Gamle spøkelser Profilert uforstand Hegnars synspunkter RBKs styre Prisoner s Dilemma i fotballen Rike onkler er uenige med Hegnar 24 5 Besittende og hissig Drillo Sesongstarten Hjemmelaget i 2009, 2011 og Sesongene har vært ulike Ballbesittende eller gjnombruddshissig Nøkkelordet må være variasjon og uforutsigbarhet 33 6 Sportsidioter og andre tullinger Fotballintellektuell Alle idretters mor Stein, saks og papir Aktivitetens strategiske rikdom Verdens mest komplekse spill 39 7 Betalings(u)villighet Gode prestasjoner Pauseunderholdning? Sjeldne muligheter Kisscam Hva med SMS-demokrati? Nøkkelen er kommunikasjon 45 8 Bekjennelser Northug og Perry konspirerer Å hei å hei å hei å hååååå Storhetstida ved Nidelvens bredder Transisjonsperioden En gang XXX-er mulig YYY-er 54

9 9 Tall og tøys, og ikke bare Egil Lett misfornøyde moldensere ,135 poeng Forsiktig inn i gullstriden Historien bak situasjonen Tre kamper som ikke kan tapes Kjernen i opprør [Ste14] Suverent best Medløpspasningen Makro eller mikro Fraktal geometri Frem- og baksnakk Skullerud og Jonevret Landslagskopiering Gode lag som taper bevisst? Ungdommelig pågangsmot Den som kun tar spøk for spøk Landslagspause Stephen Hawking gjør ting han ikke kan Et øyeblikks alvor NFF ikke sjansen Å vinne på dårlige dager Hjemmelag nesten uten dårlige dager Magnus Carlsen hadde en dårlig dag Hjemmelagets dårlige dager Langrennsdød eller Brasil Fotball VM i Brasil St. Hansaften i Seminar Død over langrenn Saken er Brasil Uventet russisk kreativtet 84

10 14.7 Ned med UDI! Matematikk og Pisa Et øyeblikks pedagogikk i VM-rusen Kristin og Kristin Norge har lite å skamme seg over Fra toppen av Haugens nye læreplan Et lite tillegg fra anonym kommentator Løgn og fanteri VM-skuespill Skuespill og uncertainty of outcome Det som skiller oss fra dyra Hjemmelaget vant mot naboene i sør Søt statistikk Katakombene poeng på 16 kamper RBKs gullalder Spooky Neste kamp blir viktig Ansvaret forblir der det hører hjemme KissCam er borte Noen kommer, noen går Kjøpelystne utlendinger Årets andre mot RBK Griske utlendinger Begavet løgner Liflige spekulasjoner Fra toppen av tabellen Tabellen har vært hyggelig lesing Konservative fotballtabeller Dynamisk tabell Enkelt å følge lagenes formutvikling Supplement til eksisterende tabeller 107

11 20 Straffe skal være mål Snipp-snapp-snute Egne erfaringer Følelsen av håpløshet Straffesparkforskning Nær straffesparkhistorie Normale mennesker bør bomme på viktige straffespark Braatt mot AK Penger ut av vinduet? Norsk fotball i internasjonal motvind Ingen norske lag i gruppespill Kreative finansieringsløsninger Oljepenger En andel i Messi Gjenreising Ruben bærer lyset Manglende motstand fra nabo i sør Nykomponert midtforsvar Ruben løste alle problemer Besiktas skrangler med pengene millioner euro Etter FAE kommer Brann Gå mann! Mellom sju fjell Det ser veldig bra ut På Stadion i Ingen dårlig dag Gamle sitater og nyere historie Trond Sollied om doping Juventus og Agricola Doping også i Oxford Fra toppen av Haugen er uenig Tilbake til Trond 132

12 24.6 Øye for øye Fotball eller tuba Ledelsen opprettholdes Håholmen Høgmos record Hva kan gjøres? Fra toppen av Haugen tar skylda Medaljer Mye ble avgjort i helga Historisk prestasjon så langt Spillemessig ypperlig Blir det gull? Michelsen og Solskjær Mer i vente Spådommer går aldri i oppfyllelse Forecasting i logistikken Etterpåklokskap er uangripelig Sølvet er sikret Tabelltipping Gledesdrap Seriegull, men gledestårer med bismak Nedrakking Strand og Hoftun Stavrums ressursfordeling Faktisk ressursfordeling Over mål Epilog Håpet tennes? EM-sluttspillet i MFK-spillere preger landslaget Vel optimistiske sportsjournalister Kan kampoppsettet redde Norge? 162

13 30 Som forventet For lite press Professoral og belærende Marginer og adrenalin Cupfinale neste viktige kamp Kapital framgang målt mot fjoråret Et mål av sjelden kvalitet Neste hjemmekamp blir bedre Store CL -ambisjoner i Downperioder Fotballkunst Pakking Prøveprosjekt Sogndal mot MFK Dowperiodeteorien Se opp for fartskontroller Sentrallinja Se bak resultatene taktisk fingerspitzgefühl Lang kveld OK med tap Toppet lag? Lille-Ligaen Bugge Pettersen fikk medalje Sjokolade i gullpapir Forsiktig NFF, forsiktig Sluttspill Mekanisme-design [Wik14b] Idrettens kjerneverdier David og Goliat Treffsikkerhet per ressursenhet Melankoli Avansert spådomskunst 183

14 34.3 Måling av treffsikkerhet Svakheter og matematiske finurligheter Hjemmelekser Small is efficient? Epilog Sesongen er over Gjenglemt fotball Defensivt fyrverkeri i siste hjemmekamp Strategier for forbedring Kjøpe billig og selge dyrt - ikke lurt Risikabel og dyr Abstinensfrihet Etterord Bibliografi Bøker 191 Artikler 191 Internettkilder 192 Register

15 Nullte serierunde Lag K V U T + - P Aalesund Bodø/Glimt Brann Haugesund Lillestrøm Molde Odd Rosenborg Sandnes Ulf Sarpsborg Sogndal Stabæk Start Strømsgodset Viking Vålerenga

16

17 Kunstgress Solskjær og Skullerud Treningskamper 2. Kunstig gress og ekte utsikt 2.1 Kunstgress Hjemmelaget har ikke bare skiftet trener i år, også underlaget som fotballen skal spilles på er nytt. Hva innebærer dette for MFKs sjanser i årets sesong? Blir fotballen kunstig eller kan vi se fram mot ekte fotballkunst? Som bildet ovenfor antyder er utsikten fra kontoret mitt vakker i dag, nøyaktig én dag før hjemmelagets siste treningskamp mot AaFK og sju dager før serieåpningen mot VIF. Været får vi som kjent ikke gjort så mye med, men en viktig endring siden fjoråret har funnet sted nytt underlag; kunstgress. 2.2 Solskjær og Skullerud Den spillestilen som etter hvert ble innøvd under Solskjær var tidvis både vakker og effektiv, men den var nok også rimelig følsom for banelegemets kvalitet. Et kunstgressdekke er nok sånn sett viktig om en ønsker å videreføre spillestilen fra OGS dager; i alle fall i starten og slutten av sesongen. Nå har jo imidlertid Solskjær reist til Cardiff, og har øyensynlig nok problemer der han er, mens vi må jobbe videre på og med kunstgresset. Den nye treneren Skullerud har ut i fra mine ringe spillestils-observasjoner et noe mer nyansert syn på fotball en Solskjær, vi ser langpasningen noe oftere nå. Personlig tror jeg nok det er positivt, men nytten av kunstgress blir kanskje noe mindre. Sjøl er jeg allergisk mot gress og hilser sånn sett endringen velkommen. (Jeg er foreløpig ikke allergisk mot kunst-gress, men hvem vet hva fremtiden bringer.) 2.3 Treningskamper Første motstander i årets sesong er VIF. Laget slo fjorårets seriemester Strømsgodset 6-1 her forleden, og det er kanskje illevarslende nyheter for årets sesongstart. De med hukommelsen i behold erindrer muligens fjorårets innledning tung og mager. På den annen side viser årets sju foreløpige oppkjøringskamper kun ett tap (mot Lokomotiv Moskva). En må imidlertid legge til at de samme kampene også inneholder 0 (3 tidlige seire mot besynderlig motstand i januar bør vi neppe legge vekt på nå) seire og en skal kanskje være litt forsiktig med hensyn til optimismen. Hjemmelaget har imidlertid vær svært aktive på overgangsmarkedet inn mot seriestarten og flere lovende kjøp er registrert her fra toppen av haugen.

18 18 Kapittel 2. Kunstig gress og ekte utsikt Jeg tror nok, avslutningsvis, at hjemmelaget tabellplassering verken blir først eller sist i år, men er dog forsiktig optimist. God kamp!

19 Lønn som fortjent? Hoseth! Hoseth! Lønnsdata og lønnsberegninger Sykepleierlønn Messi og Nesbø En enkel generell likevektsmodell for lønnsdannelsen Send barna på fotballtrening 3. Fotballønninger til besvær 3.1 Lønn som fortjent? Tjener fotballspillere mer enn sykepleiere? Om så er, bør de det? Er det ok at Jo Nesbø bli rik på sitt forfatterskap, mens Lionel Messi er en overbetalt snylter? Mer om dette og litt av hvert annet i dagens Fra toppen av Haugen. Med usvikelig sikkerhet oppstår det perioder i enhver fotballkamp der hjemmelaget pådrar seg egne tilhengeres vrede (for øvrig også i hjemmelagets siste hjemmekamp) ved mindre vellykkede prestasjoner. Jeg kan faktisk ikke huske en eneste kamp jeg har overvært hvor alle har vært fornøyd med absolutt alt hele tiden. Jo, det var riktignok et par kamper i Kjell Jonevrets regjeringstid. Var det mot Brann tro, eller Start, eller kanskje begge ved nærmere ettertanke? 3.2 Hoseth! Hoseth! Men, selv i slike kamper der sluttsifrene nærmere seg tosifret oppstår det situasjoner der publikum ikke er like fornøyd med hjemmelaget. Ofte tyr da massene til et velkjent våpen: Hoseth! Hoseth! Du som tjene milliona må da for f**n greie å slå cornern inn i feltet! (Forresten tusen takk til kollega Irene Lange Sætre, for at hun minte meg på lønnsutskjelling i en sjeldent inspirerende lunsjdiskusjon her forleden.) 3.3 Lønnsdata og lønnsberegninger Som figuren ovenfor antyder, er det ikke bare de trofaste sliterne på Aker stadion som har meninger om fotballspilleres lønn. Denne oppfatningen synes å være gjeldene fra topp til bunn, fra toppen av NFF til kommentarfeltene i VG. Så la oss ta en nærmere titt på denne fascinerende problemstillingen. Det første spørsmålet som bør analyseres er (faktisk) om fotballspillere tjener mye i det hele tatt. Vi kan faktisk støtte oss litt på forskningen her, ettersom professor Christer Thrane ved Høgskolen i Lillehammer gjorde en undersøkelse på lønnsnivået i Tippeligaen i 2009 (Se Determinanter for lønn og lønnsvariasjon i Tippeligaen [Thr12].) Han fant blant annet at gjennomsnittslønna da var på omkring en million kroner, men med stor variasjon minimumslønn på mens maksimum var på En kan saktens akseptere at en gjennomsnittslønn på en million kan sies å være høyt i Norge. Det en imidlertid må huske på, er at dette lønnsnivået gjenspeiler Tippeligaen toppen av isfjellet. (Se for øvrig

20 20 Kapittel 3. Fotballønninger til besvær Nærmere på Yngve Hallens uttalelse i figuren. Tittelen antyder at det høye lønnsnivået gjelder alle fotballspillere, men ingressen er langt mer presis og begrenser lønnsproblemet til Tippeligaen.) Det finnes fotballspillere på flere nivåer under toppnivået som også har planer om å være profesjonelle og som faktisk meget vel kan defineres som det. Her vil selvsagt den faktiske definisjonen av hva en profesjonell fotballspiller er være viktig, men jeg tar meg som alltid friheter, og vil definere en profesjonell fotballspiller som en person som enten tjener alle sine penger ved å utøve fotball eller som har som eneste mål å oppnå dette (og som kanskje må spe på med litt ekstrainntekter). De eventuelle ekstrainntektene som oppnås kan selvsagt ikke regnes inn i en endelig beregning av norske fotballspilleres gjennomsnittslønn. Nå har jeg selvsagt begrenset informasjon om hva spillere i (det som tidligere het) Adecco-ligaen eller enda lavere nivå tjener. Det som i alle fall synes rimelig sannsynlig er at deres inntekt i gjennomsnitt er langt lavere enn i Tippeligaen. I en eventuell endelig beregning av gjennomsnittslønna er det med andre (primært) mengden av spillere under tippeliganivået som avgjør. La meg gjøre en enkel gjetning. Om for eksempel snittlønna under Tippeligaen er på kroner, mens antallet spillere under Tippeliganivå, som i henhold til min definisjon kan sies å være profesjonelle er tre ganger så mange, vil vi enkelt kunne fastslå et gjennomsnittsinntekstestimat (målt i millioner) til å være: 0, ,75 0,2 = 0,4 Altså en gjennomsnittslønn på kroner. Resonnementet bygger selvsagt på at gjennomsnittsmillionen i 2009 ikke har endret seg vesentlig fram til i dag, noe som kanskje ikke er så langt fra sannheten. I den grad leseren finner mine forutsetninger for tvilsomme eller mitt resonnement for eksotisk, kan jeg berolige med at en fremstående (riktignok anonym) fotballeder bekrefter at dette neppe er langt fra sannheten. (Her må for øvrig kollega Oskar Solenes takkes for å ha innhentet denne dyrebare informasjonen.) 3.4 Sykepleierlønn Da blir neste steg, som den intelligente og framsynte leser sikkert allerede har gjettet, å vurdere om den faktiske gjennomsnittslønna i norsk fotball på kroner innebærer et høyt lønnsnivå eller ikke. For å kaste lys over dette problemet må vi foreta en sammenligning. Jeg velger (litt, men kanskje ikke helt tilfeldig) sykepleierne. Sykepleierforbundets egne nettsider angir fire hovedkategorier for sykepleieres gjennomsnittslønn: Sykepleier, spesialsykepleier, sykehus og kommunehelsetjenesten. Den laveste av disse lønnskategoriene utgjorde kroner i 2008, og med et meget konservativt anslag på lønnsøkning fram til i dag bør dagens gjennomsnittslønn for sykepleiere klart overstige kroner. Vi har med andre ord kommet fram til den kanskje noe uventede konklusjonen at sykepleiere tjener i gjennomsnitt mer enn fotballspillere. Det burde være gode nyheter for sykepleierne, skjønt jeg tviler litt på om de vil oppfatte et slikt funn positivt. Det kan selvsagt være interessant nok i seg selv å fastslå at myten om lønnsadelen norske fotballspillere kanskje kan avkreftes, men hovedpoenget her er nok snarere å trenge enda litt mer inn i problemet. Det er åpenbart en utbredt holdning at fotballspillere tjener (for) mye, og da må vel det folk egentlig mener heller beskrives som at enkelte fotballspillere tjener (for) mye. 3.5 Messi og Nesbø Lionel Messi innkasserte om lag 250 millioner kroner i 2012, ifølge France Football. Det er neppe noen som vil opponere mot at dette er en høy lønn. Det interessante spørsmålet er vel om dette er en for høy lønn, og hva er i så fall det.

21 3.6 En enkel generell likevektsmodell for lønnsdannelsen 21 En pussig ting i Norge er at få stiller spørsmål ved at Jo Nesbø skriver bestselgere som selvsagt innebærer høy lønn. Det synes heller ikke som om andre kunstneriske høytlønte oppnår folkets vrede, enten det nå er skuespillere eller malere. Dersom denne observasjonen er korrekt, er det ikke generell misunnelse som preger folkets oppfatning av fotballspillerens lønnsnivå. Vi må dermed lete etter andre forklaringer. Bare så det er sagt, her beveger vi oss antagelig mer over i sosiologien, så her blir mine spekulasjoner av langt mer amatørmessig karakter. Jeg vil vel allikevel driste meg til å tro at folkets erfaring med hvordan fotball spilles, og ikke minst bør spilles, kan spille en ikke ubetydelig rolle her. De fleste har nok noe erfaring kanskje ikke alltid mestrende knyttet til litteratur, musikk og malerkunst. Uttrykk av typen Dette kunne aldri jeg fått til! er nok adskillig nærmere innenfor disse kunstneriske uttrykkene enn innenfor fotballen. For i fotballen vet nemlig alle hva som skulle ha vært gjort, og ikke minst hvordan. Den ensidige misunnelsen mot fotballspillerne kan dermed kanskje tilskrives en smule uforstand knyttet til hvordan denne edle beskjeftigelsen best kan utføres. Men, kjære leser, nå må du ikke glemme at fotballspillerne altså ikke tjener mer enn sykepleiere! Paradoksalt nok rammes fotballen av egen popularitet her. Jo mer populær fotballen er, jo flere vil ta del i den og ofte konkludere omtrent som følger: Hadde jeg bare satset ordentlig, så kunne jeg faktisk nådd riktig så langt. 3.6 En enkel generell likevektsmodell for lønnsdannelsen La oss vende tilbake til temaet. Digresjoner, som den over, kan av og til være hyggelige, men bør selvsagt benyttes med måte. Altså, om det er slik at enkelte fotballspillere tjener veldig mye, hvordan kan det ha seg? De fleste som ikke kjenner svaret her henfaller ofte til å prøve å forklare fotballønninger ut i fra etterspørselsforskjeller, med utsagn av typen: Hvordan kan fotballspillere tjene så mye mer enn sykepleiere, når vi har mer bruk for sykepleiere? De fleste økonomer som kan litt sportsøkonomi vil da raskt påpeke at det er ikke etterspørselsforskjeller om er hovedpoenget her, men tilbudsforskjeller. Figuren under forsøker å illustrere dette poenget. Figur 3.1: En enkel generell likevektsmodell for lønnsdannelsen Price Supply of football players Demand for nurses P F >> P N Market price for football players is much higher than market price for nurses P F Demand for football players P N Supply of nurses Quantity Før jeg via figur 3.1 forsøker å forklare hvorfor enkelte fotballspillere tjener veldig mye

22 22 Kapittel 3. Fotballønninger til besvær mer enn sykepleiere, så la meg ile til å fortelle at her gjør vi en ekstrem forutsetning. Vi forutsetter implisitt at arbeidsmarkedene for sykepleiere og for veldig gode fotballspillere er i perfekt konkurranse. Dette er selvsagt ikke tilfelle, men som økonomer flest tar vi fram våre markedskryss når det tjener hensikten og forkaster dem (jeg er ofte den første til å gjøre nettopp dette) i motsatte tilfelle. Faktisk er vel arbeidsmarkeder for kunstnere generelt, og fotballspillere spesielt, antagelig de markedene som er minst perfekte. Nok om det. Av og til helliger hensikten middelet eller var det omvendt. I figuren forekommer fire rette linjer. To tilbudskurver og to etterspørselskurver for to arbeidsmarkeder: Fotballspillere (de gode) og sykepleiere. Ser vi først på etterspørselskurvene ser vi at etterspørselen etter sykepleiere hele tiden ligger over etterspørselen etter fotballspillere, noe som innebærer at noen (samfunnet kanskje) har større betalingsvillighet for sykepleie enn fotball. Mer interessant er tilbudskurvene. Som figuren viser forutsetter vi at tilbudskurven for (veldig gode) fotballspillere er veldig bratt, mens den samme for sykepleierne er veldig flat. Dette betyr (fritt oversatt) at det ikke er veldig vanskelig å lage høvelige sykepleiere. Jeg vet selvsagt at mine kolleger som utdanner sykepleiere ved Høgskolen i Molde vil være rykende uenige i en slik påstand. Mitt svar må nok da bli at de har liten erfaring i få fram spillere som kan utføre det Messi og Hoseth (på sitt beste) kan. Medikamentlæring kan nok falle vanskelig for noen, men Messis balltempo i føring av ball er med respekt å melde på en helt annen planet. Brattheten i tilbudskurven for fotballspillere betyr da det motsatte. Det å lage en ekstra Messi er nærmest umulig og svært kostbart. I henhold til standard økonomisk teori dannes nå frikonkurranselikevekter (markedspriser) i de to markedene i skjæringen mellom hvert par av tilbuds- og etterspørselskurver merket med P N (N betyr nurse her) og P F i figuren. Og ikke overraskende, P F er mye høyere enn P N. Eller om man vil: De gode fotballspillerne tjener langt mer enn de høvelige sykepleierne. 3.7 Send barna på fotballtrening De av leserne som ikke for lengst har sluppet taket har nok skjønt poenget. Det faktum at det er en bitte liten fraksjon av mulige fotballspillere som kan nå Messis nivå (i enhver populasjon) overstiger samfunnets større behov for sykepleiere (eller forsåvidt ingeniører og hjernekirurger). Knappheten overstiger etterspørselsforskjellen, om man vil. Og hva så? Problemet her er ikke å forstå, vil nok mange si, men å akseptere. Dette er jo urettferdig. Joda, det er det nok, men økonomiske mekanismer er ikke rettferdige. Det er kanskje derfor vi har politikere? Imidlertid kan denne analysen (om man tror på den) gi noen reguleringssvar. Om vårt samfunn ikke skulle akseptere at fotballspillere i gjennomsnitt tjener noe mindre enn sykepleiere mens de best lønte tjener langt mer enn professorer fins det veldig enkel medisin. Vi må få rotert tilbudskurven for fotballspillerne med klokka. Det kan vi for eksempel få til ved å utdanne flere. NFF er vel i gang, er de ikke? Flere ballbinger og hjelpeprosjekter i Vietnam. Til slutt gir dette resultater i form av langt flere gode fotballspillere og den uheldige virkningen av den bratte tilbudskurven forsvinner. Så her er det bare å sende barna på trening. Iallfall om en irriterer seg over lønna til Mange Hoseth.

23 Profilert uforstand Hegnars synspunkter RBKs styre Prisoner s Dilemma i fotballen Rike onkler er uenige med Hegnar 4. Gamle spøkelser 4.1 Profilert uforstand Jeg har kommet til at det kan være greit å få trykt ut gamle spøkelser i rimelig tid før seriestart. Det å irritere seg over (profilerte) menneskers uforstand er sjelden et godt utgangspunkt for å nyte fotball. I så måte representerer utklippet over fra NRK [LR09] en irritasjonshøydare slik jeg ser det. Klippet er riktignok ikke av ny dato, men dette representerer en type synsing som fullstendig ufortjent påvirker opinionens holdninger til the beautiful game fotballen, og som dessverre synes å vedvare, også i dag. 4.2 Hegnars synspunkter Det at Hegnar er representanten her er selvsagt ikke tilfeldig. Her forsøker han å forklare hvorfor fotballøkonomien ikke fungerer slik han mener den bør fungere ved å skylde på manglende kompetanse hos fotballedere. Som den intelligente leser sikkert har forstått, er jeg rungende uenig med Hegnar her. Nå er jeg riktignok relativt ofte uenig med denne herren, men akkurat i denne saken mener jeg han framstår som direkte stupid. Nå kan det selvsagt tenkes at Hegnar har vikarierende motiver her, kanskje det egentlige målet er økt salg av Finansavisen og ikke velment rettledning til den norske fotballfamilien. Uansett hva motivet måtte være, slik argumentasjon kan ikke stå uimotsagt. Hegnars hovedargument synes å være at fotballederne ikke forstår hva de holder på med. Det brukes relativt sterke verbale skyts som manglende økonomisk innsikt og styrer som skjønner noe, noe som bør kontrolleres litt nærmere. Er det slik at styrene i norske Tippeligaklubber ikke skjønner noe og har manglende økonomisk innsikt? Som økonom selv vil jeg nok akseptere manglende økonomisk innsikt. Det har i alle fall undertegnede og antagelig de aller fleste på planeten, inkludert Hegnar. Hegnars poeng må nok dermed tolkes som om Hegnar selv representerer økonomisk innsikt i motsetning til fotballederne. En slik påstand er det mulig å teste. Det vil selvsagt føre alt for langt (her) å gjøre dette vitenskapelig, Tippeligaen består tross alt av 16 lag og omkring 100 styremedlemmer. Men, vi kan jo gjøre en liten stikkprøve. RBK har de seneste årene levert røde tall i sine regnskaper, og en liten titt på styremedlemmer og deres eventuelle manglende kompetanse kan kanskje være av interesse. RBKs styre med virkning fra 27/ består av følgende personer:

24 24 Kapittel 4. Gamle spøkelser 4.3 RBKs styre Ivar Koteng (styreleder), Leif Inge Nordhammer (nestleder), Bård Benum, Morten Loktu, Bente K. Malmo, Vegard Heggem, Kirsti Brækkan og Ola By Rise (styremedlemmer). Vi kan selvsagt ikke gå veldig detaljert til verks her, men vi kjenner raskt igjen to navn, Heggem og By Rise som tidligere profilerte spillere (i By Rises tilfelle også trener). De har antagelig ikke veldig sterk økonomifaglig kompetanse, men framstår på ingen måte som idioter. Koteng og Nordhammer er suksessfulle næringslivsaktører henholdsvis innen eiendom og oppdrett. De to kvinnelige innslagene har solid bransjeerfaring. Brækkan eksempelvis som økonomisjef i både RBK og VIF. De to siste styremedlemmene kjenner jeg personlig, den ene (Benum) som kollega fra min tid i SINTEF, og den andre (Loktu) som klassekamerat fra NTH-linjen for teknisk fysikk. Loktu er tidligere administrerende direktør i SINTEF og høyt profilert direktør i Statoil, mens Benum har rik ledererfaring og er nå administrerende direktør i Powel AS. Benum er for øvrig sivilingeniør med eksamen fra Industriell økonomi ved NTNU kanskje Norges mest profilerte kombinerte teknisk-økonomiske utdanning. Det er vanskelig å følge Hegnars inkompetanseargumentasjon med denne beskrivelsen i bunn. Jeg vil vel nærmest si umulig. RBKs styre framtrer slik jeg ser det nærmest som perfekt, med bred erfaring fra næringsliv, offentlig forvaltning, forskning og akademia og ikke minst fra bransjen. Jeg ville bli grenseløst overrasket om det var denne styresammensetningen og dens manglende kompetanse som hadde noe som helst forklaringskraft på fem år med røde tall i RBK (med unntak av 2012 der et tomtesalg øyensynlig reddet regnskapet). Jeg vil våge påstanden om at et bytte mellom Trygve Hegnar og hvem som helst i dette styret på ingen måte ville ha garantert endring av røde tall snarere tvert i mot. Og hvorfor kan jeg påstå noe slikt? Jo, svaret er kanskje enklere og mer nærliggende enn en skulle tro. Fotballbransjen er forskjellig fra andre bransjer og denne forskjellen er i denne sammenheng antagelig svært betydningsfull. I normale markeder kan en tilpasse seg i et langt mer fleksibelt rom enn i fotballmarkeder. Produserer en biler, kan en velge å produsere billige (og kanskje dårlige) biler, men allikevel tjene gode penger om prisen er satt riktig og konkurransesituasjonen tillater det. 4.4 Prisoner s Dilemma i fotballen I idrettsbransjen generelt, og fotballbransjen spesielt, eksisterer ikke slike tilpasningsmuligheter. Pengene tilfaller de som vinner eller ender blant et fåtall på toppen av tabellen, og som dermed kan kvalifisere seg til europeisk gruppespill. Dette igjen kan gi enda mer og mye større inntekter. Med et slikt bakteppe tvinges fotballklubbene til å bruke penger på spillerkjøp for å ha en flik av sjanse til å ende opp med premien. Fagterminologisk omtaler vi ofte dette som en prisoner s dilemma -situasjon, som altså kjennetegnes ved at klubbene egentlig ville ønske å bruke mindre på økonomisk utmattende spillerkjøp om de var trygge på at deres lokale motstandere ville forplikte seg til det samme. Men, det skjer ikke, fordi bindene avtaler i denne typen marked, verken er lovlige eller implementerbare. 4.5 Rike onkler er uenige med Hegnar Heldigvis finnes det eksempler på kommunale aktører, private sponsorer og andre mer eller mindre selvoppnevnte sugar daddies som er uenige med Hegnar og som historisk har vist seg villige til å konvertere alle røde tall til blå. Fakta er for øvrig åpenbare her. Ingen norske fotballklubber har ennå gått konkurs (muligens med unntak av Lyn), og i alle fall ikke på en slik måte at driften har opphørt. Så her taler markedet med meg og mot Hegnar, det markedet som Hegnar vanligvis er så glad i å rose.

25 4.5 Rike onkler er uenige med Hegnar 25 Dette var det godt å få skrevet ut. Nå kan jeg legge full konsentrasjon i å vurdere hjemmelagets sjanser og muligheter i første serierunde mot VIF førstkommende fredag. Dette blir spennende. Lesere som er mer enn normalt interesserte i denne måten å beskue fotballbransjen på kan for eksempel se nærmere på [SH08], [SH10], [HS10], [PHS14]

26

27 Første serierunde Lag K V U T + - P Sarpsborg Stabæk Strømsgodset Molde Rosenborg Viking Bodø/Glimt Haugesund Lillestrøm Odd Sandnes Ulf Aalesund Start Vålerenga Brann Sogndal

28

29 Andre serierunde Lag K V U T + - P Stabæk Lillestrøm Sarpsborg Strømsgodset Odd Molde Start Vålerenga Rosenborg Viking Aalesund Bodø/Glimt Haugesund Sandnes Ulf Sogndal Brann

30

31 Drillo Sesongstarten Hjemmelaget i 2009, 2011 og 2012 Sesongene har vært ulike Ballbesittende eller gjnombruddshissig Nøkkelordet må være variasjon og uforutsigbarhet 5. Besittende og hissig 5.1 Drillo Diskusjonen om fotball skal spilles ballbesittende eller gjennombruddshissig har ridd norsk fotball som en mare i mange år. Helt siden Drillos første periode som landslagssjef (1991), der noe mange vil betegne som en ekstremt gjennombruddshissig stil ble introdusert, har debatten rast. Bør fotball spilles raskt i lengderetning eller bør laget kjæle med ballen og bevege seg mot mål ved hjelp av mange (og gjerne) intrikate pasninger? Med utgangspunkt i ytterst begrenset observasjonsmateriale (hjemmelagets to første kamper i Tippeligaen) ble ideen om å belyse denne problemstillingen - kanskje fra en litt uvanlig vinkel født. Utsikten (og dermed forhåpentligvis også innsikten) er for øvrig fortsatt veldig god fra toppen av Haugen, på tross av at småfuglene har gjort sitt inntog. 5.2 Sesongstarten Hjemmelagets sesongstart må vel i anstendighetens navn oppsummeres som blandet, etter en hjemmeseier og ett bortetap. De største optimistene trøster seg med at bortestatistikken mot Odd alltid har vært ille, mens de fleste pessimistene ser med gru fram mot neste kamp - borte mot serieleder Stabæk. En ting de fleste allikevel synes å eniges om, er at hjemmelagets trenerbytte har gitt endringer i spillestilen. Den nærmest søvndyssende, ekstremt ballbesittende og avgjort lite gjennombrudds-hissige stilen under Solskjær, har øyensynlig blitt erstattet av tidvis lengre pasninger og løp i bakrom. Dette er også undertegnedes konklusjon, riktignok etter kun to kampers observasjonsmateriale, hvor av en ble sett på en irriterende dårlig nettstream. Enkelte onde tunger hevder at hovedårsaken til Solskjærs suksess med hjemmelaget var at motstanderne ble så trøtte av ikke å ha ballen at de sovnet i de avgjørende situasjonene. Personlig er jeg ikke enig i en slik tolking. Men, som sagt, jeg ser klare forandringer i hvordan hjemmelaget framstår. Jeg tok meg faktisk i, under den første hjemmekampen, å se likheter med hvordan en spilte (på det beste) under Jonevret.

32 32 Kapittel 5. Besittende og hissig 5.3 Hjemmelaget i 2009, 2011 og 2012 For de av oss som sysler med idrettsrelatert forskning er datasituasjonen spesiell. Innenfor idretten er prestasjonsdata (produktdata) svært lett tilgjengelig, mens økonomidata er vanskeligere tilgjengelig, noe som ofte er motsatt i mer tradisjonell virksomhet. Øverst er en standard tabell over MFKs sluttstilling i de tre sesongene; 2009, 2011 og Den velinformerte leser vil antagelig umiddelbart gjenkjenne disse tre åra som Jonevrets beste sesong (2. Plass i 2009), samt Solskjærs to gull-sesonger (2011 og 2012). Med utgangspunkt i tabellen er det ikke enkelt å si noe om hvilken spillestil MFK har benyttet med de to ulike trenerne. Sammenlignes eksempelvis 2009 og 2011, ser vi at antall seire er likt, antall poeng er nesten likt, mens antall plussmål i noen grad går i favør av 2009-sesongen. Antall plussmål går i mindre grad i favør av 2009-sesongen målt mot Her oppnådde imidlertid Solskjærs gutter noe mer poeng. Nå er selvsagt ikke fotballtabeller ment som utgangspunkt for sammenligning av spillestil, så denne informasjonen burde ikke overraske. Går vi imidlertid bare aldri så lite dypere inn i materien og betrakter antall seire og gjennomsnittlig antall plussmål per seier, framkommer faktisk ganske store forskjeller. I 2009 sesongen og 2011 sesongen vant MFK 17 kamper i begge sesongene. I 2009-sesongen vant MFK i gjennomsnitt (de kamper de vant) med 1.7 mål, mens tilsvarende registrering i 2011-sesongen var på 1.3 mål. Forskjellen på 1.3 og 1.7 virker kanskje ikke overmåte stor, men forskjellen på 0.4 er faktisk ganske stor om en gjør tilsvarende analyser for andre lag. Enda tydeligere blir kanskje dette om vi ser på andelen av seire som endte i ett-måls-seier. Sammenlikner vi for eksempel 2009 og 2012-sesongene var andelen ett-måls-seirer på ca. 35% (2009), mens den var på hele 64% (2012). Altså, nesten dobbelt så stor andel av seirene kunne tilskrives ett måls overvekt under Solskjær enn under Jonevret. 5.4 Sesongene har vært ulike Tallenes tale er ganske klar. MFK har, om de ikke har hatt ulik spillestil, i alle fall generert sine poeng på nokså ulikt vis. Dette er selvsagt ingen nyhet for de fotballfaglig erfarne. Selv en amatør som meg så jo svært så tydelig at Solskjær endret spillestilen radikalt i forhold til Joenvrets måte å spille på. Poenget med denne lille analysen er vel snarere å indikere at fotballdata faktisk kan gi mer informasjon enn en umiddelbart kan forestille seg. 5.5 Ballbesittende eller gjnombruddshissig Dessverre gir ikke analyser av typen ovenfor noe informasjon om det interessante spørsmålet. Hvordan bør fotballen spilles? Ballbesittende eller gjennombruddshissig? Spørsmålet er nærmest å sammenlikne med hva er best av kylling og fisk. Vi mennesker er gjerne slik at vi tenderer til å forenkle kompleksitet, og jo mer kompleks problemstillingen er, jo mer besynderlig kan forenklingen framstå. Svaret er vel allikevel egentlig enkelt; en bør spille gjennombrudds-hissig om en har nytte av det og ditto bruke ballbesittelse. Uheldigvis innebærer bare et slikt svar et nytt spørsmål. Når har vi mest nytte av de ulike måtene å spille på? En 100% suksessfull ballbesittende strategi vil i alle fall med stor sannsynlighet sikre uavgjort. Dersom motstanderen ikke får låne ballen og vi ikke lager selvmål, blir det vanskelig for motstanderen å lage mål, noe som vanligvis må til for å vinne. Men i virkelighetens verden finnes det selvsagt ingen 100% suksessfull ballbesittende strategi. Vi så nylig et utmerket eksempel på akkurat det. Barcelona syntes å bli lullet inn i en tro på at motstanderen, Atletico Madrid (AM), ville tillate dem å spille sitt vanlige vakre, men av og til litt kjedelige pasningsspill i de første 10 minuttene av CL-kvartfinalen. Etter 10 minutter tro plutselig AM til og spilte Barcelona rundt som jeg aldri har sett laget bli rundspilt før. Fire stangskudd og ett mål resulterte dette i, og mesterlaget fra den spanske kystbyen så mildt sagt sjokkerte ut.

33 5.6 Nøkkelordet må være variasjon og uforutsigbarhet Nøkkelordet må være variasjon og uforutsigbarhet Konklusjonen er vel enkel. Aller helst bør alle fotballag kunne variere måten å spille på, (ikke bare i de to forenklede dimensjonene diskutert ovenfor) fortrinnsvis også uforutsigbart for å maksimere sannsynligheten for å oppnå det resultat som ønskes. Heldigvis er ikke fotballspillere maskiner, for maskiner er det som må til for å oppnå en slik målsetning. Uansett, vi ser fram til fortsettelsen og finsikter Skulleruds taktiske valg. Heia Molde!

34

35 Tredje serierunde Lag K V U T + - P Strømsgodset Molde Stabæk Sarpsborg Rosenborg Viking Lillestrøm Bodø/Glimt Start Vålerenga Odd Haugesund Aalesund Sandnes Ulf Brann Sogndal

36

37 Fotballintellektuell Alle idretters mor Stein, saks og papir Aktivitetens strategiske rikdom Verdens mest komplekse spill 6. Sportsidioter og andre tullinger 6.1 Fotballintellektuell Mange har undret seg over fotballens overlegne popularitet. Forklaringene er mange, men jeg synes kanskje de spill-teoretiske aspektene er oversett som en sentral forklaringsfaktor. Mange liker å hevde at fotball er et spill der 22 menn løper rundt etter en ball, og tyskerne vinner til slutt, men så enkelt er det da slett ikke. Kanskje er det slik at fotballens mulighet for utskjelt defensivt spill nettopp er det som gjør fotballen langt mer populær enn andre idretter? Mine nærmeste omtaler meg som sportsidiot, det er visstnok noe som ifølge tabloid-psykologene treffer menn over 50. Jeg kan innrømme at jeg er over gjennomsnittlig interessert i fotball. Jeg er også nokså glad i skihopping og spenningen i skiskyting. I VM og OL kan jeg nok se noen timer av både langrenn, kombinert eller friidrett og jeg kan også like estetikken i en dvelende 10-tusen meter på skøyter. I sjeldne tilfeller kan jeg vel til og med falle for fristelsen til å zappe innom litt Formel-1 eller snowboard, men noen sportsidiot er jeg selvsagt ikke. Idiot er for øvrig et begrep jeg ikke trives med i denne sammenhengen, jeg vil vel snarere bruke betegnelsen sportsintellektuell, eller kanskje enda bedre - fotballintellektuell. Mange vil nok hevde at sports- eller fotballidioti er to sider av samme sak. Der må jeg nok si meg svært uenig. Det er nemlig umåtelig stor forskjell på fotball og egentlig all annen idrett, i alle fall med hensyn til interesse eller etterspørsel, som vi økonomer liker å kalle det. Denne interesseforskjellen framstod svært tydelig i hjembyen og nabokommunen for to helger siden. På denne fredagen spilte hjemmelaget (for øvrig en utmerket kamp) mot hovedstadslaget, mens flere olympiske mestere konkurrerte i nabokommunen om norgesmestertittelen i kombinert. I følge informert arrangørhold var det knapt nok betalende tilskuere som bivånet OL-heltene, mens speaker på Aker stadion samme kveld kunne melde om nærmere 9000 solgte billetter og sesongkort. Det samme kunne forøvrig speaker melde om sist helg, da Sarpsborg 08 var motstander. Andre enn undertegnede har identifisert en slik forskjell. I en presentasjon foran fotball VM i Japan/Korea i 2002 sammenlignet en viss D. Moon OL i Atlanta (96) med fotball VM to år før (USA 94) og to år etter (Frankrike 98) med hensyn på antall TV-seere. Hans tall antyder at begge fotballmesterskapene hadde om lag dobbelt så mange TV-seere som OL i Atlanta. (Se for eksempel [Hau12b].)

38 38 Kapittel 6. Sportsidioter og andre tullinger 6.2 Alle idretters mor Dette virker kanskje ikke så dramatisk, men tar en med i betraktningen at OL i Atlanta bestod av 271 forskjellige øvelser framstår sammenligningen som dramatisk. Det er med andre ord liten tvil om at fotball sånn sett kan betraktes som alle idretters mor, der TV-seernes etterspørsel med god margin overstiger samlet etterspørsel etter alle andre OL-idretter. Hvordan kan det ha seg at fotballen står i en sådan særstilling? Hva er det med fotballen som gjør den ikke bare mer populær enn alle andre idretter, men så mye mer populær at den er mer populær enn alle andre idretter til sammen? Mange griper tak i kostnadsargumentet. Fotball kan utføres ved hjelp av begrensede ressurser, en åpen plass og en ball samt noen mennesker er alt som skal til. Dette i motsetning til de fleste andre idretter som krever kostbart utstyr som skøyter, hoppski, velpreparerte løyper, alpinsko og ski, hoppbakker, etc. Det andre klassiske argumentet som trekkes fram kan vi kalle ferdighetsargumentet. Fotball krever ikke nødvendigvis store fotballfaglige ferdigheter for bidrag. En ungdom uten særlig kunnskap om verken finter eller bakrom kan bidra svært effektivt for eksempel ved (tilfeldigvis) å stå ved stolpen på en corner og redde en åpenbar scoring. Samtidig er ferdigheter i fotball viktig kvalitet kan utvikles, men det er kanskje ikke så avgjørende som i andre idretter. Det er eksempelvis lite en hockey-spiller uten grunnleggende skøyteferdigheter kan bidra med, for ikke å snakke om en håndballspiller som ikke kan kontrollere tre-skritts-regelen. Utforkjøring eller skihopping uten grunnleggende skiferdigheter kan i beste fall beskrives som tragikomisk. Kanskje med mest vekt på tragisk. Fysiske forutsetninger (ofte genetisk betinget) spiller i mange idretter en avgjørende rolle for suksess; vekt i sumo-bryting, styrke i sprint/indexsprint, høyde i basketball, spenst i skihopp osv. Fotballen er antagelig den idretten som åpner for suksess mest uavhengig av genetisk spisskompetanse. Høy eller lav, tykk eller tynn, sterk eller svak, de fleste kan ha eller utvikle egenskaper som kan kompensere for manglende genetisk utrustning. 6.3 Stein, saks og papir Argumentene ovenfor sier noe om hvorfor flere barn og unge kan trekkes til fotballen enn andre idretter. I prinsippet er det selvsagt ikke likhet mellom denne dimensjonen og tilskuerdimensjonen. Mange vil nok hevde at det ene fører til det andre. Det at mange har spilt fotball selv påvirker antagelig tilskuertilbøyeligheten positivt, men dette kan ikke være hele forklaringen. Det er nok av eksempler på aktiviteter av idrettslig karakter som mange har benyttet mye tid på i barne- og ungdomsåra, men som ikke innebærer kjøp av sesongkort i voksen alder. Stein, saks og papir er et eksempel på en aktivitet som egentlig har alle egenskaper diskutert ovenfor, men som neppe kan sies å ha popularitet i nærheten av fotballen. Det arrangeres riktig nok VM i denne øvelsen, men antall tilskuere er relativt begrenset. En fullgod logisk forklaring på fotballpopulariteten krever med andre ord flere argumenter. Sportsøkonomer bruker mye tid både på å definere og forklare begrepet uncertainty of outcome. På norsk kan det kanskje oversettes til utfallsusikkerhet. Begrepet er knyttet til det faktum at idretten inneholder et sterkt og tydelig konkurranseelement, og sier noe om hvor sannsynlig det er at utøver A slår utøver B og omvendt. Ofte benyttes begrepene ferdighet versus lotteri for å forklare dette begrepet. En idrett der ferdighetsaspektet veier tungt der den beste stort sett vinner har lav utfallsusikkerhet, mens en idrett der lotteri er dominerende har høy utfallsusikkerhet. De fleste sportsøkonomer vil hevde at en populær idrett bør ha passende utfallsusikkert, verken for høy eller for lav. Det er ikke særlig spennende å se en fotballkamp der vinneren av kampen er utpekt på forhånd. Det er heller ikke særlig spennende å se en boksekamp mellom to nøyaktig like gode boksere, der vi mer effektivt kan predikere resultatet ved å slå mynt og krone.

39 6.4 Aktivitetens strategiske rikdom Aktivitetens strategiske rikdom Mer viktig enn selve utfallsusikkerheten er nok årsaken. Grovt sett kan vi antagelig dele årsakskomplekset knyttet til utfallsusikkerhet inn i to hovedkategorier; ekstern eller intern utfallsusikkerhet. Ekstern utfallsusikkerhet framkommer i idretter der faktorer utenfor aktiviteten kan ha avgjørende betydning som overstyrer ferdighet. Det klassiske eksemplet her er skihopping, der vind kan snu opp ned på enhver resultatliste med eller uten det poengkompensasjonssystemet som anvendes i dag. Det jeg vil definere som intern utfallsusikkerhet kan kanskje heller omtales som aktivitetens strategiske rikdom. (En med kunnskap i spill-teori vil antagelig heller bruke begrepet strategirom.). Strategirommet for en idrett avhenger positivt av antall spillere, størrelsen på banen, tidsutstrekningen av aktiviteten og ikke minst reglene som definerer aktiviteten. Litt enkelt sagt, kan vi kanskje si at en idrett der regelverket begrenser deltagernes aktivitet mye vil ha mindre strategirom enn en idrett der bevegelsesfriheten er større. I denne dimensjonen ser vi klare forskjeller mellom fotball og andre lagidretter. I fotball er det lov og mulig å spille defensivt. En vellykket defensiv strategi i fotball gjør det mulig for et dårlig lag, enten via tilfeldigheter eller via en kløktig innledende strategi, å ta ledelsen mot et godt lag. Gjennom like kløktig implementasjon av en defensiv strategi, kan det dårlige lag vinne kampen. Dersom kampen er en semifinale i cupen, kan da for eksempel Follo bli cupmestere, eller i alle fall spille finale på Ullevaal. De fleste andre lagidretter, som har noe størrelse på verdensbasis, har store begrensninger på muligheten for defensivt spill. I håndball, basketball og volleyball er det forbudt å spille passivt (eller defensivt). I ishockey er det tillatt å spille defensivt (slå puck til hverandre i egen sone), men vi ser det aldri. Årsaken burde være åpenbar. Risikoen for at motstanderlaget vinner pucken blir for stor og verdien av å spille defensivt blir for liten til at slike strategier vil implementeres. Det faktum at andre lagidretter har færre spillere, mindre baner og kortere spilletid bidrar selvsagt heller ikke positivt til den strategiske rikdommen. Vender vi tilbake til stein, saks og papir ser vi vel nå forskjellen i forhold til fotball. Fotballen har et nærmest uendelig strategirom. 22 spillere fatter beslutninger relatert til skudd, pasning, dribling (samt en rekke av mulige valg innen hver av disse kategoriene) og implementerer disse på en stor bane i 90 minutter av og til i 120 minutter etterfulgt av en straffesparkkonkurranse, mens i stein saks og papir velger hver spiller en av tre mulige strategier som avgjør spillets utfall. 6.5 Verdens mest komplekse spill Mitt poeng er at fotball som antagelig er verdens mest komplekse spill har alle de positive egenskapene som skal til for å bli en verdensvinner både med hensyn til deltagelse og ikke minst popularitet fra etterspørrerne. Det er ikke tilfeldig at Magnus Carlsen er fotballfan. Han ser nok fotballens kompleksitet som langt større enn den han finner i eget aktivitetsvalg sjakk, og det har han fullstendig rett i. Kanskje han til og med var mer opptatt av onsdagens kamp mellom Real Madrid og Bayern enn sin egen kamp i Aserbajdsjan-turneringen på samme dag? Tapet mot Fabiano Caruana kunne kanskje tyde på det. Ingen fotballkamper er like, selv om mange ynder å hevde så. Vi kan muligens være tvilende til Magnus valg av Real Madrid som favorittlag, men vi bør være 100% enige med ham i at fotball er den perfekte kombinasjonen av lettfattelighet og kompleksitet. Så, til alle de som bruker for mye tid på fotball, fortsett med det. Dere har valgt den riktige idretten å interessere dere for. En herlig kompleks blanding av ferdighet, samspill, sosiale kontrakter og et spill som byr på de største faglige utfordringer. Det faktum at alle kan bli fotballspillere, gjenspeiles vel også i det faktum at alle som er interessert i fotball også er fotballeksperter. Vis meg den aktivitet (utenom fotballen) som har slike egenskaper. Fotballen må da være den perfekte sosialdemokratiske oppfinnelsen.

40 40 Kapittel 6. Sportsidioter og andre tullinger Og akkurat nå er Tippeligaen i gang med et hjemmelag som synes å prestere. Samtidig kjemper Solskjær en heroisk kamp mot nedrykk i Cardiff, Champions League drar seg til og Manchester United er på jakt etter ny trener. Hva mer kan en fotballidiot (unnskyld, fotballintellektuell) be om?

41 Fjerde serierunde Lag K V U T + - P Strømsgodset Molde Viking Vålerenga Start Odd Rosenborg Stabæk Bodø/Glimt Sarpsborg Lillestrøm Brann Aalesund Haugesund Sandnes Ulf Sogndal

42

43 Gode prestasjoner Pauseunderholdning? Sjeldne muligheter Kisscam Hva med SMS-demokrati? Nøkkelen er kommunikasjon 7. Betalings(u)villighet 7.1 Gode prestasjoner I pausen ble publikum presentert for en noe underlig seanse KissCam. Hjemmelaget har blitt kåret til Tippeligaens beste arrangør de to siste sesongene, og har ikke vært dårligere enn nummer tre på lista de seks siste sesongene. Dette skulle tilsi at en må lete lenge etter en bedre tilrettelegger av fotballopplevelsen i Norge. Fra toppen av Haugen er undertegnede ikke udelt enig i en slik påstand, og dette har kanskje mindre med personlig produkttilfredshet å gjøre enn innledningen skulle tilsi. 9-0 seieren over Surnadal i første runde i NM framstår sett utenifra kanskje ikke så voldsomt viktig, men jeg vil allikevel tro at tre mål av den lokale frelser Svendsen og fire av den hjemvendte sønn Diouf har skapt tilfredshet nede på Aker stadion. De fleste fotballspillere i dag er veldig opptatt av målkontoen. Dette noe magiske konseptet antar jeg har med selvtillit å gjøre og indikerer vel at det antas lettere å lage mål nå om en har laget mål for kort tid siden. Men, dette er slett ikke poenget her. Poenget er vel at ettersom MFKs sesonginnledning synes svært lovende, både med hensyn på prestasjoner i serie og cup (det tredje mål i seriekampen mot Sandnes-Ulf hadde for øvrig noe sjeldent estetisk, nærmest lyrisk over seg), så vil en bitteliten kritisk røst kunne aksepteres. 7.2 Pauseunderholdning? På hjemmekampen mot Sarpsborg 08 (5-1) var representanter Fra toppen av Haugen tilstede. Dette er slett ikke uvanlig, men i pausen ble publikum presentert for en noe underlig seanse KissCam. Dette konseptet innebærer at et videokamera koblet til de to storskjermene på stadion fokuserer inn på minst to publikummere fortrinnsvis av forskjellig kjønn med siktemål å få disse til å utføre et kyss. Bildet ovenfor viser dessverre ikke akkurat denne seansen, men en av storskjermene i vakker vestvendt belysning mot Seilet burde gjøre illustrativ nytte. Det faktum at jeg misliker denne leken trenger selvsagt ikke å bety at ikke andre elsker den, men jeg tillater meg å tvile. Mer interessant er det kanskje å stille følgende spørsmål: Gitt at en har storskjermer på stadion, hvordan kan og bør disse utnyttes best for å aktivisere publikum - da fortrinnsvis for å oppnå noe mer enn rent pausefyll? Det en antagelig ønsker å oppnå er vel å forbedre arrangementskvaliteten, kanskje ikke bare for å trekke flere mennesker til stadion, men kanskje

44 44 Kapittel 7. Betalings(u)villighet også for å avsløre og utnytte litt ekstra betalingsvillighet. 7.3 Sjeldne muligheter I en småby som den nåværende hjembyen er, samles nesten mennesker grovt sett annenhver helg i cirka halvparten av året. Regner vi med 15 hjemmekamper i serien, noen cupkamper og litt Europacup kan dette med litt optimistiske briller utgjøre om lag 20 hjemmekamper i året. En samler altså i nærheten av mennesker gjennom mer enn to timer i løpet av sesongen. De med lokal kjennskap til folkemengdene som frekventerer Molde sentrum innser selvsagt hvilken sjelden prestasjon dette faktisk er. 7.4 Kisscam Med dette som bakteppe kan jeg ikke fri meg fra tanken om at et fotballpublikum i seiersrus vel må være den enkleste kunde en kan tenke seg. Jeg er sikkert naiv, men med den infrastrukturen som eksisterer (les storskjerm) burde det være mulig å tilby annen og sannsynligvis mer inntektsbringende aktivitet enn KissCam. Det klassiske problemet med utstrakt kjøp og salg på en fotballbane er selvsagt fotballen, men også de noe trange kommersielle forholdene. Enkelte utenlandske arrangører har gjort dette til en veritabel logistisk kunst, med barer og spiserestauranter plassert på de merkeligste avkroker på stadion. Jeg tror ikke dette er den moderne løsningen. Vanskelighetene med å få gjennomført omfattende transaksjonsvirksomhet med penger, lommebøker og køer har norske fotballarrangører all mulig erfaring med, fra Sør Arena i sør til Alfheim i nord. 7.5 Hva med SMS-demokrati? Nei, moderne problemer krever moderne løsninger. Det er selvsagt vår tids aller største forbannelse jeg tenker på mobiltelefonen. Denne dingsen, alltid til stede, alltid for hånden har nemlig egenskaper som muliggjør transaksjoner. Nei, jeg tenker ikke på NFC og andre moderne betalingsløsninger, nei, noe så prosaisk som SMS. Jeg tror at publikum på en fotballkamp kan være interessert i å bruke penger før, i pausa og etter kampen på aktiviteter som er relatert fotballkampen de tross alt er tilstede for å bivåne. La oss bare som enkelt eksempel ta den klassiske Dagens MFK-spiller. Fra tidenes morgen har en såkalt lokal jury foretatt denne viktige beslutningen totalt udemokratisk og uten innflytelse fra brorparten av ekspertene som er tilstede publikum. Hva om en hadde opprettet et enkelt datasystem som registrerte SMS-er der publikum hadde blitt invitert til fortløpende å stemme på dagens MFK-er, og kombinert dette med dynamisk å oppdatere resultatene på storskjermen under kampen. Jeg tror dette ville ha aktivisert publikum, og med en passende avtale med en passende leverandør ville det i tillegg kunne gitt klingende mynt i kassen gjennom prisen på akkurat disse SMS-ene. Dette er selvsagt ikke særlig revolusjonerende, kun en kopi av allerede vel etablert praksis i TV-kanalene, men mulighetene for å utvikle et lignende opplegg enda mer fotballnært er selvsagt veldig til stede. Hva med å la publikum delta aktivt i trenergjerningen; hvilken spiller bør byttes ut først, når, og med hvem? For ikke å snakke om spill og tipping, hvorfor skal bettingsselskapene ha monopol på spill på fotballproduktet. Hvem er nærmere til å ta deler av dette markedet enn produsenten selv?

45 7.6 Nøkkelen er kommunikasjon Nøkkelen er kommunikasjon Dette er selvsagt bare noen få ideer å ta tak i, jeg er uansett veldig sikker på at nærmest hvilken som helst erstatning for KissCam vil få min tilslutning. Nøkkelen her er selvsagt kommunikasjonen mellom arrangør/produsent og kundene/publikum. Det er i grunnen merkelig at arrangøren som samler så mange mennesker over så lang tid ikke har vært mer kreativ med i å eksperimentere med produkter av typen jeg har nevnt over. Her burde det være store muligheter. Enkelte vil nok hevde at min eneste hensikt med disse forslagene er å bli kvitt KissCam. Det kan nok være noe sant i det, men det er ikke bare så enkelt. Jeg ser faktisk fram til den dagen da publikums røst ikke bare høres på tribunen og på Løkta etter kamp, men kan synliggjøres for publikum der og da på stadion. Vi har alle hørt mantraet; mer demokrati. La oss få det også på banen. Heia Molde!

46

47 Femte serierunde Lag K V U T + - P Strømsgodset Molde Viking Rosenborg Stabæk Sarpsborg Vålerenga Start Odd Lillestrøm Bodø/Glimt Sogndal Brann Aalesund Haugesund Sandnes Ulf

48

49 Sjette serierunde Lag K V U T + - P Molde Viking Strømsgodset Rosenborg Vålerenga Odd Stabæk Lillestrøm Sarpsborg Start Bodø/Glimt Haugesund Sandnes Ulf Sogndal Brann Aalesund

50

51 Sjuende serierunde Lag K V U T + - P Molde Strømsgodset Viking Vålerenga Rosenborg Lillestrøm Sarpsborg Odd Stabæk Start Aalesund Bodø/Glimt Haugesund Brann Sandnes Ulf Sogndal

52

53 Northug og Perry konspirerer Å hei å hei å hei å hååååå Storhetstida ved Nidelvens bredder Transisjonsperioden En gang XXX-er mulig YYY-er 8. Bekjennelser 8.1 Northug og Perry konspirerer Etter siste helg - hvor en trøndersk nasjonalhelt gråt og angrende bekjent sine synder - og hjemmelaget satte det trønderske flaggskipet på plass, er teamet på toppen av Haugen klinkende enig om at den helga må ha vært blant de aller verste i trøndersk historie. Enkelte (konspiratoriske kolleger) mer enn antyder at Perry umiddelbart etter tapet mot MFK ringte opp skihelten og befalte ham om å utføre handlinger av en slik karakter at de mediemessig kunne skjule det åpenbart pinlige tapet mot lillebror fra Molde. Denne teorien har ikke full tilslutning på toppen av Haugen, men skiheltens noe dristige omgang med dyre kjøretøy har i alle fall slukt medieinteressen. Ikke bare på bekostning av lillebror fra hjembyen, men det har også satt både Dalai Lama, Syria, Irak og Ukraina fullstendig i medieskyggen. Det faktum at en slik hendelse, så til de grader vender medias interesse vekk fra presumptivt viktige saker, er selvsagt en sak som i seg selv kan fortjene både oppmerksomhet og spalteplass, men fra toppen av Haugen har vi blikket rettet i en helt annen retning i dag nemlig i retning av bekjennelser. Det har seg nemlig slik at på den øverste toppen av Haugen befinner det seg en person som nå finner tiden moden til å avsløre en dyp - og antagelig for de bredere lag - godt skjult hemmelighet. 8.2 Å hei å hei å hei å hååååå Jeg har vært RBK-tilhenger. Ja, ikke en slik som raver rundt i Moldes gater og synger Hater Molde!, selvsagt ikke, men allikevel i en lang periode levende opp- og betatt av laget fra trønderhovedstaden. Jeg har egentlig siden barnsben vært interessert i fotball. Jeg spilte aktivt helt opp til junioralder, har faktisk også deltatt i Norway Cup, hvor laget fra den opprinnelige hjembyen til og med greide å spille uavgjort mot Lillestrøm i en gruppespills-kamp. Etter gymnaset, som 18 åring, ble imidlertid veien lagt nordover til militærtjeneste og etter hvert studier ved en nordligere teknologisk høyborg. De neste 18 årene ble av ulike årsaker tilbrakt der, og ettersom jeg fortsatt er 54 (i skrivende stund) år vil de matematikkyndige raskt kunne regne seg fram til at jeg har tilbrakt nøyaktig 3 ganger 18 år i henholdsvis litt nord, litt lengre nord og øst og de siste 18 åra her i den nåværende hjembyen. (Digresjon: Trenden skulle vel da tilsi at det er på tide å flytte videre til neste by, men det er en annen sak som ikke behøver oppmerksomhet i denne runden.).

54 54 Kapittel 8. Bekjennelser 8.3 Storhetstida ved Nidelvens bredder Med fotballinteresse og tilholdssted i trønderhovedstaden fra ca til 1997 kan en vel vanskelig forestille seg at ikke Lerkendal etter hvert ble et fast tilholdssted. Jeg har sett RBK spille vemodig vakker fotball mot både Real Madrid, Arsenal og Valencia (i Valencia). Jeg har sett Harald Martin Brattbakk debutere som RBK-spiller og Nils Arne Eggen bli båret rundt Lerkendal av jublende spillere. Jeg har også observert den transformasjon som Trondheim som by gjennomgikk som et resultat av å bli ett lag å regne med i europeisk fotball. Og min faglige interesse for fotballen, og dens økonomiske og samfunnsmessige betydning, har nok i stor grad blitt vekket av disse opplevelsene. Da kursen etter hvert ble satt sør-vestover mot den nåværende hjembyen, fulgte selvsagt fotballinteressen med på veien. Et relasjonelt forhold til en fotballklubb lot seg, for mitt vedkommende heller ikke snu sånn umiddelbart. Jeg innså imidlertid raskt, at en framtid her som RBK-patriot, neppe var en verken lur eller gjennomførbar strategi. En kan si mye pent om innbyggere og by, men toleranse relatert preferanser for RBK kan ikke moldenserne beskyldes for å ha. 8.4 Transisjonsperioden Så, jeg gjennomførte en beslutning: Jeg måtte bli MFK-patriot. Dette viste seg å være et relativt tidkrevende og utfordrende prosjekt. Jeg vil vel anslå at det tok bortimot 10 år, men jeg lyktes til slutt, og er i dag MFK-fan. Jeg har ikke tall på (eller jo, det har jeg vel ca. 10 ganger) hvor mange kamper mellom disse to lagene jeg har sittet på Aker stadion og kløpet meg i låret for ikke å juble når RBK har banket MFK. Jeg føler vel i dag at omslaget kom etter det forrige nedrykket til 1. divisjon, antagelig fordi det innebar både et spille- og generasjonsskifte. Sånn sett har jeg antagelig veldig mye å takke Kjell Jonevret for. Ettersom jeg har strevet noe med å gjennomføre dette prosjektet, har jeg selvsagt søkt råd i lokalmiljøet. Ved en nærværende utdanningsinstitusjon har kombinasjonen av sterk fotballinteresse og geografisk tilhørighetsendring vært forekommende blant flere tidligere kolleger. Jeg har selvsagt søkt råd på toppen, og uten å nevne navn er det spesielt to personers reaksjoner jeg har bitt meg merke i. Begge var tidligere rektorer, og en drev det faktisk så langt at han endte på den absolutte toppen i norsk fotball. Begge har opprinnelige tilhørighet lengre syd med mer eller mindre framtredende skarring som dialektisk kjennetegn. Jeg husker jeg spurte begge hvordan opplevelsen, med det fotballmessige utgangspunkt de hadde var med hensyn til tilhørighet til hjemmelaget. Min overraskelse var stor da begge svarte at de begge umiddelbart ble MFKtilhengere ved første besøk på gamle Molde stadion. 8.5 En gang XXX-er mulig YYY-er Hvordan kan denne informasjonen lede opp mot en konklusjon? Jo, vi kjenner alle myten om en gang XXX-er alltid XXX-er. Virkeligheten er nok også her langt mer kompleks. Det finnes helt sikkert de som aldri vil kunne bytte ut favorittlaget. Det finnes åpenbart de som raskt kan tilpasse patriotskap, og det finnes slike som undertegnede, som må jobbe litt med saken. Men når jobben er gjort og det nye laget er kommet under huden, har en lært noe og oppnådd mye. Fotball er viktig som sosial arena. Den skaper kontakt og interesse. For meg personlig har denne prosessen kun vært positiv. Skulle jeg falle for fristelsen til å flytte til Madrid, Liverpool, Barcelona eller Milano (tida er kanskje inne snart), så vet jeg nå at med litt arbeid vil et nytt favorittlag kunne etableres. Skjønt, for Barcelonas vedkommende burde dette gå langt raskere enn 10 år.

55 Åttende serierunde Lag K V U T + - P Molde Strømsgodset Viking Rosenborg Vålerenga Lillestrøm Stabæk Sarpsborg Odd Bodø/Glimt Start Brann Sogndal Aalesund Haugesund Sandnes Ulf

56

57 Lett misfornøyde moldensere 2,135 poeng Forsiktig inn i gullstriden Historien bak situasjonen 9. Tall og tøys, og ikke bare Egil 9.1 Lett misfornøyde moldensere Det er kanskje ikke bare hjemmelaget og dets prestasjoner som har interessert et nasjonalt publikum denne uken. Etter helgas kamp mot fjorårets seriemester syntes vel mange romsdalinger å forlate stadion med et lett misfornøyd ansiktsuttrykk. Fra toppen av Haugen er utsikten rimelig god, og dermed også mulighetene for et mer nyansert blikk på situasjonen. Joda, dommeren idømte etter all sannsynlighet et frispark i skuddavstand fra mål på overtid som slett ikke var noe frispark. Dette ble den direkte foranledningen til Strømsgodsets utligningsmål, men om hjemmelaget hadde satt i alle fall en av de mange fete sjansene som ble skapt, i alle fall i første omgang, ville sannsynligvis publikum gått hjem med et bredt smil om munnen. Poenget mitt i dag er vel kanskje at det burde de gjort selv etter helgas fadese mot fjorårets seriemester. Enkelte ganger anvendes sosiale medier fra toppen av Haugen. Jeg liker å legge ut tabellplasseringer til et gullskjema på to poeng i snitt per kamp. Nokså ofte blir jeg spurt om hvor dette totallet kommer fra. Er du sikker på at to poeng i snitt gir seriegull? er et typisk spørsmål jeg får. I denne utgaven av fra toppen av Haugen tenkte jeg å se litt nærmere på dette magiske totallet. Selvsagt gir ikke to poeng i snitt per kamp garanti for seriegull i Norge, ikke i noen annen liga heller for den saks skyld. Men, all statistikk tyder på at to poeng per kamp holder. Denne gangen har undertegnede gått nokså vitenskapelig til verks, og store deler av finalen i 71 grader Nord gikk direkte tapt fordi tida ble brukt til febrilske oppslag i gammel støvet fotballstatistikk ,135 poeng Resultatene er imidlertid klare. I perioden fra 1987 til og med 2013 er gjennomsnittlig poengsum oppnådd av vinneren på 2,135 poeng (tre desimalers nøyaktighet). Jo, jeg hører reaksjonen da holder de jo ikke med to poeng. Joda, det gjør det. Ser vi på snittpoengsummen per kamp for toerne i Tippeligaen i samme periode, framkommer nemlig 1,883 poeng, og da vil jo to poeng i snitt per kamp mer enn holde for å oppnå flere poeng enn det laget som ender på 2. plass. Oppnår en mer poeng enn dette laget, vinner en som kjent. Faktisk så burde skjemaet mitt endres fra to til 1,885 poeng, men det er vel å dra statistikken litt vel langt. Det er selvsagt også gode logiske grunner til at to poeng per kamp-skjemaet er fornuftig. To poeng per kamp kan nemlig innebære at en vinner hjemme og spiller uavgjort borte, noe som i

58 58 Kapittel 9. Tall og tøys, og ikke bare Egil alle fall sikrer at en presterer poengmessig bedre (individuelt) enn alle motstandere. Det sikrer selvsagt ikke ligaseier, men som tallene diskutert ovenfor antyder, holder det i alle fall mer enn godt nok i gjennomsnitt. Som alltid fra toppen av Haugen, snirkler vi oss litt inn mot dagens hovedtema, og i dag har vi muligens lyktes bedre enn noen gang. Hva har så dette med kampen mot SIF og publikums eventuelle unødvendige skuffelse å gjøre? Kanskje ikke all verden, men tross alt litt. Hjemmelaget har som kjent åpnet godt i årets sesong, fasiten innebærer seks seire, en uavgjort og ett tap, som etter åtte kamper altså har gitt 19 poeng. Før helgas kamp (etter sju kamper) lå MFK på et poengsnitt per kamp på uhyrlige (18/7=) 2,571 poeng per kamp, mens uavgjort mot SIF reduserte snittet til 2,375. En kan jo saktens lure på om hjemmelaget noen gang har prestert på et slikt nivå tidlig i sesongen. Fra toppen av Haugen har vi, som tidligere nevnt, god utsikt og det viser seg at joda, det har MFK. Både i sesongene 95 og 98 hadde MFK 19 poeng (eler mer) etter åtte kamper, mens toppsesongen (i nyere tid etter at systemet ble innført) fant sted i nevnte 1998 da en etter åtte kamper hadde 20 poeng et eventyrlig poengsnitt på 2, Forsiktig inn i gullstriden En viktig ting å merke seg her, er at ingen av hjemmelagets to gullsesonger hadde noe i nærheten av slike åpninger. Tvert i mot, hjemmelaget snek seg forsiktig inn i gullstriden bakfra. Er det ikke fornuftig å skaffe seg så mange poeng en kan hele tida da, vil vel mange innvende. Joda, isolert sett, med en forutsetning om at kommende motstandere spiller uten å ta hensyn til MFKs poengsnitt fram til nå, er dette innlysende korrekt. Men, om en antar at et overlegent lag underveis i et seriespill kan få tøffere motstand eventuelt mer defensivt orienterte motstanderlag enn en ellers ville ha gjort, holder selvsagt ikke dette resonnementet. Og her er vel mitt poeng: Kanskje kan en liten downperiode for hjemmelaget bare være positivt i det lange løp? En liten justering av poengsnittet ned mot to, kanskje til og med i mellomfasen ned mot 1,9 vil kunne roe motstandere litt ned og lokke dem til å spille litt mer offensivt enn de ellers ville ha gjort. I så måte kan til og med et tap i dag mot LSK forsvares, skjønt et uavgjort resultat i den kampen er nok optimalt. Jeg er derfor slett ikke særlig misfornøyd med uavgjort mot SIF, snarere tvert i mot. Jeg antar at Tor Ole tenker de samme djevelsk utspekulerte, nærmest konspiratoriske tanker som meg, og at søndagens resultat var nøyaktig som planlagt. Fra toppen av Haugen bøyer vi oss i hatten (eller var det støvet) av nyvunnet respekt. 9.4 Historien bak situasjonen Avslutningsvis kan vi ikke dy oss for å si et par ord om Egil. Som de fotballinteressert leserne muligens har fått med seg har et annet lokalt fotballag, Meek, representert ved Dr. Med. Egil Jonsbu, fått nasjonal mediedekning i siste uke. Utsikten fra toppen av Haugen er alltid upåklagelig, og lite unngår radaren, heller ikke Egils noe uventede medieoppmerksomhet. Undertegnede kjenner Egil personlig, og var nokså overrasket da Bernt Hulsker i Foppal (VG-TV) kommenterte en noe uvanlig fotballmessig opptreden fra den lokale helt. Gå på løp midt i en kamp og samtidig føre en mobiltelefonsamtale er selvsagt ikke hverdagskost. Hulsker mumlet noe om at dette var slikt Meek fant på, og at Egils opptreden skyldes rene taktiske vurderinger om hvordan skape mest mulig blest om egen person og laget. Dette måtte selvsagt undersøkes nærmere. Jonsbu har aldri framstått som djevelsk utspekulert, i alle fall ikke på egne vegne, og det er med stor glede at fra toppen av Haugen nå kan presentere historien bak situasjonen. Et dybdeintervju gjennomført umiddelbart før kampen mot SIF (vi er svært effektive når vi må) avslørte hva som egentlig skjedde. Jonsbu førte en viktig samtale om pasienters ve og

59 9.4 Historien bak situasjonen 59 vel midt inne i et Meek-angrep, og valgte da å gjennomføre denne viktige samtalen framfor å prioritere det fotballmessige. Det er med tungt hjerte undertegnede må innrømme dette: enkelte ganger finnes det viktigere ting enn fotball. Men, det er heldigvis sjelden. Her kan du se det omtalte Foppall-innslaget.

60

61 Niende serierunde Lag K V U T + - P Molde Strømsgodset Viking Vålerenga Rosenborg Stabæk Lillestrøm Odd Bodø/Glimt Sarpsborg Start Sogndal Brann Aalesund Sandnes Ulf Haugesund

62

63 Kjernen i opprør [Ste14] Suverent best Medløpspasningen Makro eller mikro Fraktal geometri 10. Tre kamper som ikke kan tapes 10.1 Kjernen i opprør [Ste14] En fallen storhet sliter og sliter, til glede for noen og sorg for andre. Hva er det som skjer i Norges hovedstad (mellom 1030 og 1217)? Også i jubileumsåret da... I byen ved den langsomtflytende elva der den mest brukte frasen er Æ veit itj, sies det at det er tre kamper som ikke kan tapes. Hjemmekampen på 16. mai (uansett motstander), hjemmekampen mot den etter hvert mer og mer irriterende lillebroren fra sør, og selvsagt en eventuell cupfinale mot den samme lillebroren. I sesongene 2013 og 2014 har den noe falmede storheten midt i landet greid nettopp det. I tur og orden er alle disse kampene tapt med 0-2, 1-3 og 2-4. Fra toppen av Haugen antas det at dette (for trønderne) må føles som en skjebne i nærheten av døden kanskje ikke verre enn men i alle fall svært nær. Det sies ofte at den beste glede er uretten som ikke rammer deg selv (eller var det omvendt eller noe liknende?), og det er nok ganske mange fotballinteresserte, med tilholdssted utenfor den omtalte regionen, som har gnidd seg i hendene over denne uvanlige utviklingen. Med den gode utsikten vi nesten alltid har fra toppen av Haugen, henfaller vi selvsagt aldri til skadefryd. Her opp råder objektiviteten, og spørsmålet om hvordan dette kunne skje, hvordan kunne Norges flaggskip ÆRBEKÅ ende opp slik, må studeres litt nærmere Suverent best Som de fleste kanskje vet var RBK Norges suverent beste fotballag i perioden fra 1988 til 2004, men ser vi de siste 26 årene under ett (fra 1988 fram til i dag), framstår også RBK som mildt sagt suverene. I denne perioden vant RBK 18 av 26 mulige seriemesterskap, 69,2%. Det er få ligaer rundt i verden som kan vise tilsvarende dominans over en så vidt lang periode. Hvordan oppnådde så RBK en slik eventyrlig suksess? Jo, det er selvsagt et viktig fotballfaglig spørsmål, og fra toppen av Haugen må jeg igjen minne om at amatørskapet råder, så det neste er og blir personlige betraktninger. Mange vil nok peke på Nils Arne Eggen (NAE) som en viktig årsak. Jeg er helt enig i det. Eggen trente RBK i mange perioder, men lyktes spesielt i periodene og I disse periodene var uttellingen 100% på seriemesterskap. Hvilken spillestil var det så som RBK benyttet under Eggen? Nils Arne, norsklektor og poetisk interessert, framstod aldri med

64 64 Kapittel 10. Tre kamper som ikke kan tapes et spesielt klart budskap i min øyne. Jeg har vel i ettertid kommet til den konklusjonen at NAE kanskje ikke ønsket å avsløre sine hemmeligheter. Det har vært mye snakk om godfot, vi gjør hverandre bedre, 4-3-3, medløpspasninger og mer eller mindre høytidelige postulater. Etter nitide studier av gamle RBK-kamper både i norsk serie og i Europa tror vi på toppen Haugen at hemmeligheten er avslørt. Det dreier seg om medløp Medløpspasningen En medløpspasning innebærer at en spiller (i fart) spiller ballen til en annen spiller i fart i lengderetningen, som gjentar denne operasjonen helt til en passende sjanse oppstår med påfølgende avslutning på mål. Poenget med pasningsspill i fart i lengderetningen er at dersom motstanderlaget ikke dekker opp alle våre spillere (markeringsorientert forsvar) vil det være svært vanskelig å forsvare seg mot et lag som flytter ball og spillere i høyt tempo mot oss. Dette er selvsagt åpenbart. Jeg hører allerede innvendingene, hvorfor spiller da ikke alle lag markeringsorientert forsvar, de fleste spiller jo sone? Jo, svaret på det er også ganske enkelt. Dersom vi har rimelig gode enkeltspillere på vårt lag, vil en markeringsorientert motstander nærmest skape fri vei mot mål om en av våre spillere velger ikke å spille en medløpspasning videre, men isteden drible seg forbi. Et soneorientert forsvar er dermed både mer fleksibelt og robust med hensyn til å unngå åpenbare målsjanser. Men, og det er poenget her, det gir slett ingen garanti for ikke å bli overspilt av et lag som mestrer medløpsfotball. Og, det var akkurat hva RBK gjorde i de gode gamle dager. Alt dette synes enkelt. Hvorfor spiller da ikke alle lag og spesielt RBK, som vel har et styrevedtak på akkurat det, medløpsfotball? Igjen er svaret forbausende enkelt. Medløpsfotball er ekstremt vanskelig å få til. Det å slå en presis 50-meterspasning fra egen halvdel til en spiss i ro er vanskelig nok for vanlig dødelige, men en tilsvarende pasning til en spiller i fart er selvsagt kapitalt mye vanskeligere. Ikke bare er du i fart selv, men du må også i pasningsøyeblikket kunne beregne farten rimelig korrekt til den spilleren som skal motta pasningen. Det å få elleve spillere til å samhandle og få et slikt system til å fungere krever nitide øvelser, god tid og uendelig tålmodighet. Dagens RBK-publikum framstår kanskje ikke som uendelig tålmodige (se faksimile fra rbnett over), og vår ringe påstand om hvorfor det har gått galt med RBK er nok så vidt enkel som manglende tålmodighet, og kanskje heller ikke full forståelse av hvordan medløpsfotball skal spilles Makro eller mikro Fotball kan tilnærmes makro- eller mikroorientert. En makroorientert tilnærming vil ofte resultere i systemer der Knut spiller til Jens, som spiller tilbake til Knut som i sin tur slår langt til Johan. Vi kan tenke oss en slags reverse engineering -tilnærming der vi starter med ballen i motstanderens mål og konstruerer ulike veier fram til vi starter med ballen. Problemet med en slik tilnærming hvor prinsipielt korrekt den enn måtte være er at fryktelig mye kan gå galt på veien. En av pasningene til Knut slås feil, motstanderne forhindrer Johan fra å komme i posisjon osv. En mikroorientert tilnærming vil derimot fokusere på ballinnehaver og fokusere på hva denne skal gjøre med ballen i neste trekk. Sånn sett kan hele medløpsfotballkonseptet enkelt defineres ved at så lenge spilleren som har ballen gjør ting riktig og altså spiller ballen videre til en medspiller i medløp i lengderetningen, vil sjanser til slutt måtte oppstå og en del sjanser gir som kjent mål til slutt. Poenget her er at det holder egentlig å lære spilleren at de skal slå pasningen i medløp til medspiller. Hvilken medspiller de spiller til er heller kanskje ikke så viktig.

65 10.5 Fraktal geometri Fraktal geometri Denne måten å se fotball mikrorientert på, bringer tankene fra toppen av Haugen i retning fraktal geometri. Fraktal geometri viser at en gjentagelse basert på et minimum av informasjon kan generere de mest komplekse grafisk mønstre. På samme måten kan vår enkle medløpsdefinisjon generere de mest komplekse fotballbevegelser og de aller vakreste angrep. Angrep som kan framstå som djevelsk godt planlagt, men som kanskje ikke er det allikevel. Når jeg skuer ut fra toppen av Haugen i dag, ser jeg moldepanoramaet klart og tydelig i det klare solskinnsværet. Vi får la leserne vurdere om de verbale ferdigheten kanskje ikke ble fullt så klare i dag, og i så måte håpe at laget fra Trondheim fortsatt ikke har avslørt Nils Arne Eggens enkle formel. Skjønt det er vel helst andre lag Molde skuer ned på fra toppen av tabellen.

66

67 Tiende serierunde Lag K V U T + - P Molde Strømsgodset Stabæk Viking Odd Vålerenga Rosenborg Lillestrøm Bodø/Glimt Sarpsborg Sogndal Start Brann Aalesund Sandnes Ulf Haugesund

68

69 Skullerud og Jonevret Landslagskopiering Gode lag som taper bevisst? Ungdommelig pågangsmot 11. Frem- og baksnakk 11.1 Skullerud og Jonevret Fra toppen av Haugen blir vi av og til noe slitne av den utstrakte nedsnakking av eget lag eller fremsnakking av motstanderlaget som fotballtrenerne tydeligvis elsker. I denne utgaven ser vi mer enn litt nærmere på denne praksisen. Forleden så vi en svært snill versjon av denne praksisen, der Skullerud og Jonevret før kampen mellom hjemmelaget og Viking snakket opp hverandres og ned egne lag. Det er noe strevsomt paradoksalt med denne praksisen ettersom selvtillit ellers spiller en så vesentlig rolle. Hvorfor skal fotballtrenere før viktige kamper bruke så mye tid og ressurser på å snakke ned eget og opp motstanderlaget dersom eget lags selvtillit er så viktig? Får hjemmelaget spillere høyere selvtillit av å høre hvor gode Viking er? Nei, selvsagt ikke, og som alltid er fra toppen av Haugen på jakt etter den egentlige årsakssammenhengen og ikke sjelden finner vi den også. Ofte forklares en slik praksis med et ønske fra treneren om å ta press vekk fra egne spillere. Vi er ikke så gode som alle synes å tro, tvert i mot, vi er egentlig ganske så dårlige... Vi har fryktelig mange skader og våre beste spillere må få nødvendig hvilke. Spissen vår har vært på landslagsoppdrag denne uka og er sliten og i dårlig form. Pressen florerer med slike uttalelser og som den årvåkne leser antagelig allerede har skjønt, kjøpes ikke press -argumentasjonen av undertegnede. Tvert imot tror jeg at denne praksisen har helt andre årsaker som er knyttet til valg av spillestil og ikke minst det ene lagets følsomhet for motstanderlagets valg av spillestil Landslagskopiering Under VM i Frankrike i 1998 uttalte Frode Grodås heseblesende etter uavgjort og 2-2 mot Marokko at De spilte jo som oss?!. Det Grodås antagelig viste til var at Marokko akkurat i denne kampen valgte å spille nokså likt slik det norske fotballandslaget spilte på denne tiden, med høyt press og lange baller; altså ikke slik Norge tydeligvis hadde forventet med en mer ballbesittende stil. Selv om Grodås i dette intervjuet ikke var veldig tydelig på det, er det vanskelig å ikke tolke ham i den retning at hadde Marokko spilt slik de vanligvis spiller, så ville Norge vunnet kampen lett. Og at Marokko altså valgte å spille annerledes fordi motstanderen var Norge og at laget dermed valgte en strategi tuftet på kjennskap til motstanderens prefererte måte å spille på. Dette er selvsagt verken særlig overraskende eller sensasjonelt. Dersom et lag spiller annerledes enn det de vanligvis gjør, begrunnet i at det øker sjansen for et hyggelig resultat, er

70 70 Kapittel 11. Frem- og baksnakk vel det neppe mer enn det som kan forventes. Det interessante i denne sammenheng er selvsagt ikke at Marokko klarte uavgjort mot Norge i denne kampen ved å endre sin vanlige spillestil, men hva Norge eventuelt kunne ha foretatt seg for å unngå at Marokko valgte denne spillestilen Gode lag som taper bevisst? På dette tidspunktet rundt 1998 var Norge skyhøyt foran Marokko på FIFA-rankingen og var dermed (per definisjon) et langt bedre lag enn Marokko. Og her er vi nok ved sakens kjerne. Et godt fotballag som møter et mindre godt ønsker gjerne ikke at det dårlige laget velger en spillestil der hovedpoenget er å forsvare seg, demme opp mot eller nøytralisere den gode motstanderens sterke sider. Et mulig våpen det gode laget har mot en slik strategi, er å prøve å narre motstanderne til å tro at de kanskje ikke er så gode allikevel, eller enda bedre faktisk bli litt dårligere enn de kan være. Dette høres kanskje underlig ut. Kan det virkelig lønne seg for et lag å gjøre seg dårligere enn de faktisk kan være? Svaret er et ubetinget ja. Dersom en med en slik strategi oppnår at motstanderlaget velger en mer normal motstrategi som (nødvendigvis) gir det beste laget en samlet større fordel enn tapet ved å redusere egen spillestyre, kan faktisk en slik strategi være optimal. For lesere som virkelig er interessert i en dyptgående analyse av slike problemstillinger kan en bittelitt mer vitenskapelig framstilling finnes på; (for øvrig inkludert en langt mer ungdommelig utgave av undertegnede:) The Norwegian soccer wonder: a game theoretic approach [Hau10] 11.4 Ungdommelig pågangsmot Den eldre og mer erfarne Haugen, er nok en anelse uenig med artikkelforfatteren i at Vest- Tyskland og Argentina bevisst tapte åpningskampene mot henholdsvis Algerie og Kamerun i mesterskapene i 1982 og 1990 for med all mulig tydelighet å signalisere at egne lags kvalitet vår langt under pari, men (som et apropos) både Vest-Tyskland og Argentina endte som kjent opp som finalister i disse mesterskapene. Med kjennskap til denne argumentasjonen forstår vi bedre hvorfor fotballtrenere, med veldig god grunn, forsøker å framstille eget lags ferdighetsnivå på 0-punktet. Om det finnes en liten flik av sannsynlighet for at motstanderne dermed i mindre grad tilpasser sine spillesystemer til oss som motstandere, vil en slik kjedsommelig baksnakking bli akkurat så vanlig som den har blitt. På tross av dette tror alle på toppen av Haugen at hjemmelaget har godt av en liten landslagspause, så får vi se hva Per Mathias kan få til mot tøff internasjonal motstand. Heia Norge!

71 Ellevte serierunde Lag K V U T + - P Molde Strømsgodset Odd Vålerenga Lillestrøm Stabæk Rosenborg Viking Bodø/Glimt Sogndal Sarpsborg Start Aalesund Brann Haugesund Sandnes Ulf

72

73 Landslagspause Stephen Hawking gjør ting han ikke kan Et øyeblikks alvor NFF ikke sjansen 12. Den som kun tar spøk for spøk 12.1 Landslagspause Når Tippeligaen tar landslagspause oppstår en viss rastløshet på toppen av Haugen. Men som fanden velger vi ofte substitutter når vi må. I forrige uke var det norske landslaget på fære, men det som foregikk der var så vidt traurig at vi så oss nødt til å skue videre utover. Utsikten fra toppen av Haugen er som kjent god, men konkrete grep må av og til utføres for å skaffe riktig utsynsvinkel. Denne gangen slapp et innlegg på nrk.no/sport gjennom nåløyet, og ettersom Tippeligaen (om ikke lenge) kommer til å få en enda lengre pause er det kanskje ikke overraskende at dagens tema knytter seg til fotball VM i Brasil Stephen Hawking gjør ting han ikke kan I følge NRK sport [Høg14] har den berømte fysikeren Stephen Hawking fasiten for engelsk VM-suksess. Undertegnede lot seg både forbløffe, imponere og etter hvert frastøte av innholdet i artikkelen som angivelig presenterer en logit-regresjon utført av Hawking der sannsynligheten for å vinne VM og å avgjøre i en straffesparkkonkurranse er avhengige variable, mens en rekke mer eller mindre eksotiske uavhengige variable som skallethet, hårfarge, draktfarge etc utgjør forklaringsvariablene. Etter å ha lest dette innlegget satt undertegnede igjen med en litt merkelig følelse. Mener virkelig Hawking at Englands sjanser til å avgjøre en straffesparkkonkurranse i VM øker om en bare velger skallete eller lyshårete spillere som straffesprakeksekutører? Mener han at fargen på Englands drakter påvirker vinnersjansene i en kamp? Selvsagt kan en tenke seg at skallete spillere kan ha visse blendingseffekter på motstanderens keeper og at røde draktfarger kan ha både sære psykologiske eller visuelle egenskaper, men en kan saktens like godt konstruere motsatte argumenter. Derfor følte jeg et tvingende behov for å gå dypere inn i materien og valgte naturlig nok å se nærmere på utgangspunktet for påstandene; The Paddy Power Blog [Haw14]. Etter en kjapp gjennomlesning av originalen syntes det åpenbart at dette må oppfattes som en ren spøk. Dette framkommer imidlertid slett ikke så klart i den norske utgaven, og det kan være fristende å spekulere en smule på årsaken. Det er selvsagt mulig at den norske journalisten ikke forstod at dette var en spøk, men jeg tillater meg å tvile litt på det. Dermed gjenstår den alternative forklaringen der den norske journalisten velger å framstille dette som forskningsresultater,

74 74 Kapittel 12. Den som kun tar spøk for spøk som ettersom de er framsatt av en (det mange mener bør bli) nobelprisvinner i fysikk, av enkelte kanskje kan tillegges praktisk vekt. Nå tviler jeg meget sterkt på at Per Mathias Høgmo vil planlegge, det riktignok litt rustne norske fotballandslagets framtidige vekst, basert på denne typen resultater, men risikoen for at aktører med beslutningskraft i fotballverdenen biter på er jo tilstede. Dette er selvsagt ikke noe stort poeng, men indikerer at medias håndtering av forskning innebærer et visst ansvar Et øyeblikks alvor Dagens hovedtema er imidlertid av noe mer alvorlig karakter og er på mange måter nært relatert til denne historien. Det Hawking nemlig gjør, riktignok spøkefullt, er å anvende statistikk som utgangpunkt for strategisk beslutningsstøtte i fotballen. Det er to prinsipielle og viktige problemer knyttet til å gjøre dette, Det første, og kanskje mest iøynefallende, er knyttet til data og relevans av disse. Fotballen er gunstig (i forskningsøyemed) fordi sportslige data er lett tilgjengelig og stort sett av riktig god kvalitet. Problemet med å anvende data (og spesielt landskampdata) ala det Hawkings gjør ovenfor, er imidlertid relevans. Gir det mening å anvende statistiske data for hvordan Norge spilte på 80 og 90-tallet i med henblikk på beslutningsstøtte dag? Norge har eksempelvis spilt 4 landskamper mot Brasil, med to seire og to uavgjort som fasit. Skulle vi følge Hawkings eksempel ville enhver rimelig sannsynlighetsestimering knyttet til en kamp i dag, kun basert på disse dataene, gi den rene meningsløshet. Poenget er enkelt, Norge i dag, er åpenbart et helt annet lag enn de lagene som utførte disse historiske kraftprestasjonene. Det samme gjelder selvsagt også for dagens engelskmenn, der de blankskallede neppe er bedre straffeskyttere enn de mørkt kruset hår. (Det burde i så fall være langt mer effektivt å ta ut de beste straffeskytterne og barbere disse.) Spesielt tvilsomt er det selvsagt å anvende landslagsdata, rett og slett fordi mengden av kamper ofte er begrenset, og gjerne registrert med relativt lang tids mellomrom. Det andre, og etter undertegnedes mening langt mer alvorlige problemet er knyttet til motstandernes reaksjon, eller snarere mangel på sådan. Det å registrere hva som har blitt gjort, med henblikk på å endre strategiske beslutninger gir kanskje ikke all verdens mening med mindre en faktisk tar hensyn til hvordan kommende motstandere reagerer på våre beslutningsendringer. Det skulle tatt seg ut om England bare har stilt med lyshårete spillere, mens Ghana har stilt med irrgrønt hår på alle sine 11. Drillos strategi på 80 og 90-tallet var selvsagt kritisk avhengig av at de lagene Norge spilte mot fortsatte å spille pent gjennom midtbanene, slik at Norges fremste angrepsvåpen brudd i gunstig posisjon ga fordel. Fra toppen av Haugens eneste medarbeider har skrevet mye om dette, et relevant eksempel for de mer analytisk interesserte kan iakttas i [Hau07] NFF ikke sjansen Avslutningsvis kan vi ikke dy oss for å undres over fotballforbundets manglende evne til å se muligheter. Istedenfor å omfavne de homofile og tapetsere Ullevål i regnbuens farger under helgas kamp mot Russland, valgte de en uklar taktikk med både nei og ja. Tenk hvilke muligheter Norge kunne hatt her; til å markere alvor og kanskje til og med få noen flere tilhengere; også internasjonalt.

75 Tolvte serierunde Lag K V U T + - P Molde Strømsgodset Vålerenga Odd Rosenborg Lillestrøm Viking Stabæk Bodø/Glimt Sogndal Sarpsborg Start Sandnes Ulf Aalesund Brann Haugesund

76

77 Trettende serierunde Lag K V U T + - P Molde Strømsgodset Odd Rosenborg Vålerenga Lillestrøm Viking Bodø/Glimt Sogndal Stabæk Sarpsborg Start Aalesund Haugesund Sandnes Ulf Brann

78

79 Hjemmelag nesten uten dårlige dager Magnus Carlsen hadde en dårlig dag Hjemmelagets dårlige dager 13. Å vinne på dårlige dager 13.1 Hjemmelag nesten uten dårlige dager Man sier gjerne at et fotballag som vinner på dårlige dager vinner trofeer. Implisitt i en slik påstand ligger det åpenbart en forutsetning om at man da også vinner på gode dager. Da er det kanskje ikke så rart at man kan innkassere liga- eller cupseire. Vinner man på de fleste dager vinner man gjerne de fleste kampene og slikt gir jo både ligapoeng og turneringsavansement. Hjemmelaget har gledet oss på toppen av Haugen med svært få dårlige dager denne sesongen. Etter Pinsehelgas Brann-kamp har vi scoret flest mål (28) og sluppet inn færrest (11). Vi har ikke tapt på de 10 siste (3 uavgjorte og 7 seire), og står oppført med 30 poeng, 6 mer enn Strømsgodset på 2. plass. Avstanden ned til historiske konkurrenter som RBK og Brann er på henholdsvis 7 og smått utrolige 22 poeng til Bergens stolthet. Hvordan skal dette ende? Jo, det kan vel (teoretisk sett) fortsatt ende hvor som helst på tabellen, skjønt fra toppen av Haugen er vi nok tross alt mer optimistiske. Det som kanskje har kjennetegnet hjemmelaget denne sesongen er fraværet av de dårlige dagene. Joda, MFK har hatt dårlige perioder i kampene, men de helsvarte forestillingene har, kanskje noe overraskende, uteblitt Magnus Carlsen hadde en dårlig dag Helga ga allikevel er klassisk eksempel på gevinst på en dårlig dag. Riktignok ikke fra fotballens verden, men fra Stavanger og Norway Chess. I kampen mellom verdensener Carlsen og den nest høyest rankede, Armeneren Aronian, greide Magnus å snu en ganske så vanskelig stilling gjennom et dronningbytte, og etter det så han seg slett ikke tilbake. Avslutningen - i beste Carlsen - stil framstod elegant, nådeløs og uhyre gjennomtenkt. En kan ikke annet enn å bli imponert. Slik spiller en sann mester, han vinner også på en dårlig dag. Den stedlige representanten ble så imponert at han gjorde noe han ellers aldri har for vane, han twitret offentlig. TV 2 har nemlig et system der de følger #2sjakk og legger ut noen av seernes kommentarer. Hele toppen på Haugen bevet når Fin Gnatt i studio (morsomt navn for øvrig) plutselig tok inn min tweet. (Se bilde øverst.). Undertegnede har for øvrig et litt spesielt forhold til sjakkens wonderboy. Jeg studerte sammen med og publiserte min første artikkel [CH94] sammen med onkel Fredrik (Carlsen, professor i økonomi ved NTNU) og føler vel sånn sett at jeg har et slags forhold til

80 80 Kapittel 13. Å vinne på dårlige dager verdensmesteren. Sjakk er selvsagt et latterlig enkelt spill sammenlignet med fotball, men det har tros alt sine sider Hjemmelagets dårlige dager Spørsmålet er vel om hjemmelaget har de egenskaper som Magnus så tydelig demonstrerte i Norway Chess. Hva skjer når den dårlige dagen og kampen kommer, greier MFK å vinne, eller i alle fall spille uavgjort på slike dager? For slike dager kommer i løpet av et 30-kampers ligaspill. Vi kan jo håpe at finspillet fortsetter, men realismen tilsier nok at slike dager vil ramme hjemmefavorittene i blått og hvitt. Vi får bare håpe at et nokså ungt hjemmelag greier å håndtere også slike situasjoner. Fra toppen av Haugen er vi selvsagt realistiske optimister. (Hva nå enn det måtte bety?) Uansett om vi har godt utsyn fra toppen av Haugen, er vi som de fleste andre ikke utstyrt med synske evner. Så, vi som har lever får se, som vi nesten-avholdsfolk ofte liker å uttrykke oss. Spennende blir det i alle fall. Et aldri så lite svar fikk vi kanskje i gårsdagens kamp mot Bodø/Glimt. Hjemmelaget reddet i alle fall uavgjort på en avgjort dårlig dag. For de mer sjakkinteresserte kan vi denne uka tilby et utdrag fra vår faste sjakkspalte. Her burde den grenseløse kompleksitetsforskjellen mellom alle spills mor; fotball og sjakk med all mulig tydelighet framkomme (se 100 år uten å finne vinneroppskriften i sjakk [Mat13]).

81 Fjortende serierunde Lag K V U T + - P Molde Strømsgodset Rosenborg Odd Vålerenga Lillestrøm Viking Bodø/Glimt Sogndal Stabæk Sarpsborg Start Aalesund Brann Haugesund Sandnes Ulf

82

83 Fotball VM i Brasil St. Hansaften i 1998 Seminar Død over langrenn Saken er Brasil Uventet russisk kreativtet Ned med UDI! 14. Langrennsdød eller Brasil 14.1 Fotball VM i Brasil TOSCANSKE REFLEKSJONER: Med utsyn over et bølgende italiensk landskap (fra toppen av Haugen har gjennomført en temporær forflytning) kan en i disse VM-tider ikke unngå å minnes den gangen Norge var bedre, i alle fall så gode at vi deltok. Festen i Brasil går altså i noen grad uten at gamlelandet deltar. Det er selvsagt mulig å følge mesterskapet fra TV-stolen, eller reise til Brasil og vifte med norske eller andre flagg, men det blir noe lett hult over det hele St. Hansaften i 1998 Undertegnede kan fortsatt fornemme stemningen en natt i Marseille St. Hansaften i 1998, når nærmere nordmenn vandret fra Stade Velodrome intenst syngende på Ja, vi elsker etter den etterhvert så omtalte seieren mot Brasil. Selv om vi fra toppen Haugen forholder oss strengt analytisk og kvantitativt til de fleste relevant problemstillinger, innser selv vi at slike opplevelser har en verdi langt utover det målbare. Derfor framstår VM i Brasil dessverre med en litt besk undertone. Higet etter lignende opplevelser nå og i framtida med Norge kanskje ikke som en helt sentral aktør men i alle fall som en deltager, er sterkt etter mange nokså magre år. Norge deltok som kjent sist i EM-sluttspillet i 2000, for 14 år siden Seminar Fra toppen av Haugen har derfor tatt saken, og har (tett før avreise til Italia) invitert til et seminar, en workshop eller kanskje til og med noe i nærheten av et symposium med tittelen; Hvordan kan Norge oppnå regulær kvalifisering til EM og VM i fotball? Seansen, som dessverre hadde begrenset deltagerliste ga mange gode ideer, noen åpenbare, som bedre trener, kanskje utenlandsk, bedre spillere (!), mer struktur i forberedelser (flere samlingsdøgn) etc. Problemet med de fleste av disse forslagene er dessverre at de er velprøvde og har (med unntak av Drilloepoken) gitt få resultater. Derfor besluttet symposiets leder (undertegnede) en ekstra runde i tenketanken. Vi må få opp nye, radikale kanskje til og med revolusjonerende ideer for med en flik av sannsynlighet å kunne drømme litt mer om den fagre målsettingen.

84 84 Kapittel 14. Langrennsdød eller Brasil 14.4 Død over langrenn Symposiet reagerte prompte: Vi må ta knekken på langrenn! Langrenn er som kjent en svært populær sport i Norge, og tar unna store deler av den andelen av ungdomskullene som ikke henfaller til finere kulturelle aktiviteter som dataspilling og dagdriveri. Forslagsstillerens logikk er enkel: Om vi kan kapre den andelen av disse kullene til fotballen, må det vel være noen individer som har egenskaper som kan bidra positivt til å heve fotballandslagets kvalitet i framtida. Tendens til bifall kan observeres blant symposiedeltagerne. Dermed måtte vi ta stilling til neste (åpenbare spørsmål): Hvordan ta knekken på langrenn? Her kom løsningen forbausende kjapt. Undertegnede liker ikke å skryte, men av og til bør sannheten komme fram. Jeg innså raskt at klimaproblemene ville komme oss til unnsetning. Ettersom ingen av symposiedeltagerne (på dette tidspunkt var det vel strengt tatt bare undertegnede igjen) har noen som helst tro på at koordinerte globale løsninger på klimaproblematikken har et fnugg av sjanse til å lykkes, vil selvsagt drivhuseffekten løse dette problemet. Langrenn behøver som kjent snø, og snø blir det i følge ekspertene etter hvert så lite av at langrennssporten vil dø helt uten vår hjelp Saken er Brasil Javel, problem solved, eller kanskje likevel ikke? Det bor dessverre bare fem millioner mennesker i Norge, og selv om enkelte unntaksland som Uruguay og Kroatia synes å kunne holde et relativt stabilt høyt fotballmessig nivå på tross av lave innbyggertall, føler nok vi på toppen av Haugen at våre tiltak ikke gir stor nok robusthet i forhold til måloppnåelse. Derfor ble en ny runde i tenketanken initiert med et både radikalt og kreativt forslag som utfall: Hva med å åpne grensene for ensidig arbeidsinnvandring fra Brasil? Slike forslag mottas alltid med rungende bifall på toppen av Haugen. Om vi for eksempel importerer to til fem millioner brasilianere i form av normale brasilianske lykkejegere, vil vi både øke populasjonen og etter all sannsynlighet skape grobunn for en rekke nye landsmenn med ekstremt potensial relatert til utviklingen av fotballandslaget. En innvending knyttet til relevansen med hensyn til om disse brasilianerne virkelig vil ønske å flytte til Norge ble raskt avfeid. Norge er jo så rikt at alle fattige mennesker, i alle fall i følge UDI, brenner etter å flytte hit så raskt som overhodet mulig. Og Brasil er som kjent, på tross av overraskende høy økonomisk vekst de senere åra, fortsatt et land der brorparten av innbyggerne slett ikke er rike Uventet russisk kreativtet På dette tidspunktet, når symposideltageren er i ferd må å slå sammen macen og putte snusboksen i lomma, dukker det opp en deltager som har lest feil på innkallingstidspunktet, men som faktisk lanserer et relevant synspunkt. Han (forøvrig en russisk PhD-student) mener at i det miljøet som fra toppen av Haugen springer ut i fra, bør holde den faglige fanen enda høyere og kreve mer effektivitet i de foreslåtte tiltakene. Langrennssporten dør av seg selv og der er effektivitetspotensialt tatt ut maksimalt. But, som han sier, på engelsk med en svak russisk aksent, Why not simply import Brazilian players when they are mature, by offering them Norwegian citizenship. Then you ll avoid all political debate on the negative effects of increased immigration and you can choose the players you want. This is a win-win solution, avslutter han. Toppen av Haugen blir overrasket over både friskheten og frekkheten i forslaget og ikke så lite imponert, men innser raskt at dette slettes ikke er noe vinn-vinn forslag. Hvilken glede skal en da ha av å vandre gatelangs i Marseille nynnende på den norske nasjonalsangen? En burde da heller lære seg den brasilianske, og den er som kjent slett ikke enkel å lære.

85 14.7 Ned med UDI! Ned med UDI! Nei, toppen av Haugen har konkludert. Skal vi få fart på norsk landslagsfotball, så må vi få fram bedre fotballspillere. Dette innebærer selvsagt bedre trening og færre talenter til alle konkurrerende idrettsgrener, men fremfor alt må populasjonen økes. Det må sies å være et tankekors at når Norge for aller første gang i historien har kommet i en situasjon der utlendinger har lyst til flytte hit, så bruker vi hårreisende ressursmengder på å stenge dem ute. Et lands rikdom er til syvende og sist kun definert av det antall mennesker som bor der. Da er det enkelt å slutte seg til at flere mennesker gir større rikdom selvsagt ikke bare på fotballbanene, men i alle fall der. Fortsatt godt VM.

86

87 Et øyeblikks pedagogikk i VM-rusen Kristin og Kristin Norge har lite å skamme seg over Fra toppen av Haugens nye læreplan Et lite tillegg fra anonym kommentator 15. Matematikk og Pisa 15.1 Et øyeblikks pedagogikk i VM-rusen De fleste husker nok resultatene fra fjorårets PISA-undersøkelse. Jeg har noen meninger om saken kanskje noe farget av humøret på det tidspunktet men kanskje likevel lesverdige. Det argumenteres som om det å lære matematikk er som å lære å spille fotball. Har du et hull så blir det umulig å ta igjen. Dette er selvsagt det reneste tøv og skremselspropaganda. Tvert i mot, min påstand er at matematikk er det enkleste av alle fag å lære om igjen. Dette bunner i at matematikk egentlig er det enkleste av alle fag (eller språk som jeg liker å omtale det som), og ettersom det er et rent logisk og egentlig svært så fattig språk, er det selvsagt prinsipielt mulig å lære når som helst, enten man har prøvd å lære det før og mislyktes eller ikke. Problemet er egentlig ikke å lære matematikk, men å lære å anvende matematikk. Dette er dessverre langt vanskeligere, og det virket ikke som dagens debattanter i det hele tatt har reflektert over denne forskjellen Kristin og Kristin Noen synes å mene (forhenværende statsråd Kristin Halvorsen) at begge deler både kan og bør læres samtidig. Det har jeg fryktelig liten tro på. Det blir som å gi en fiolin til et hvilket som helst barn og forvente at kunsten skal kunne strømme ut av instrumentet med et minimum av øvingstimer. Andre synes å mene at bare vi tester elevene nok (forhenværende statsråd Kristin Clemet) så blir alt bra, noe som selvsagt er det reneste sludder. Testing gir sjelden læring bortsett fra eventuelt å kunne prestere bedre under press (selvsagt ikke unyttig lærdom), men det er vel strengt tatt ikke det som er poenget her. Prestasjonspsykologi hører neppe hjemme i matematikken Norge har lite å skamme seg over Aldri har vel en såpass positiv test avfødt så mye styr. Norge befinner seg altså på nivå med Danmark, klart foran Sverige og Island, men klart bak Finland. Og hva så? Hvem kjenner berømte finske matematikere? Ikke jeg i alle fall. Har finnene oppnådd noe som helst å skryte av på vitenskapens område bortsett fra god kjennskap til doping av langrennsløpere riktignok med stor grad av avsløring

88 88 Kapittel 15. Matematikk og Pisa eller et rimelig kortvarig mobileventyr. Nei, Finland bør vi passe oss vel for å kopiere. Vanskelig å forstå er de også (finnene), enten de taler morsmål eller engelsk. PISA-undersøkelsen tester som kjent ikke kunnskap i fremmedspråk og jeg har en stygg mistanke om at finnene neppe ville ha framstått så gloriøst om det hadde vært tilfellet. Aller øverst på PISA-lista befinner det asiatiske tospannet Sør-Korea og Japan seg, viden kjent for sterke bidrag i matematikken (nei, nå ble jeg kanskje vel ironisk). Kort sagt, skal vi la en undersøkelse som bærer en bys navn, mest kjent for besynderlig ingeniørkunst i form av et skjevt tårn, lede oss i realfagvisdommens retning? Mitt svar er et rungende NEI Fra toppen av Haugens nye læreplan La oss droppe prøvene, de obligatoriske innleveringene, gruppearbeidene og særoppgavene. La oss minimere antall eksamener for ikke å snakke om midtveisevalueringene (et skikkelig fy-ord i mitt pedagogiske vokabular) og gjenvinne friheten til å lære. Læring er dypest sett individuell og krever litt strev, smerte og møye. Dersom utgangspunktet for læring er hygge, blir det lite læring Et lite tillegg fra anonym kommentator Mer om Pisa: Oversikten i figur15.1 angir antall nobelprisvinnere per capita for ulike land. En kan jo ta en titt på Finland og sammenlikne med øvrige nordiske land. Her gjelder altså følgende sammenheng (i alle fall grovt sett): Jo bedre score på Pisa, jo dårligere forskningsresultater i form av toppnoteringer (nobelpriser). Dette burde kanskje ikke være så overraskende; åndssvak pugging gir neppe grobunn for dyp forståelse og kreativitet. Vi bør kanskje være glade for at Pisa-scoren ikke er så høy:-). Figur 15.1: Antall nobelprisvinnere per capita [Wik14a]

89 Femtende serierunde Lag K V U T + - P Molde Strømsgodset Odd Rosenborg Vålerenga Lillestrøm Viking Sogndal Start Bodø/Glimt Sarpsborg Stabæk Aalesund Haugesund Brann Sandnes Ulf

90

91 VM-skuespill Skuespill og uncertainty of outcome Det som skiller oss fra dyra Hjemmelaget vant mot naboene i sør 16. Løgn og fanteri 16.1 VM-skuespill Etter en tids avbrekk i utlandet og en lang VM-turnering er utsikten fra toppen av Haugen bedre enn noen sinne. Vi her oppe antar at de sportslige aspektene er vel referert i VM, og unnslår oss derfor ytterligere sportslige kommentarer. Vi skal riktignok ikke slippe turneringa i Brasil helt ennå. Som alltid i VM rettes fokus utover fotballen, denne gangen ble filmingen i fotballen et tema, noe det selvsagt også har vært før. Denne gangen skiller seg imidlertid noe ut, ettersom spillerne ikke bare har blitt bedre til å spille fotball, men kvaliteten på skuespillerprestasjonene må sies å være langt over forventet og milevis unna tidligere historisk erfaring. Vi skal ikke være dømmende og påstå at enkelte land har vært flinkere på de skrå bredder enn andre, men bildet gir kanskje allikevel en forsiktig indikasjon. Filming i fotballen er intet nytt fenomen. Denne utskjelte praksisen er vel kjent og i takt med skuespillerprestasjonenes rasende kvalitetsutvikling stadig vanskeligere for dommerne å håndtere. Det mest bemerkelsesverdige med begrepet er kanskje navnet, som er svært lite dekkende. Filming antyder aktivitet bak kamera, men dette fenomenet foregår i høyeste grad foran kameraet. Vi tenker selvsagt på den aktiviteten som innebærer skader som ser langt alvorligere ut enn de er, eller frispark og straffespark som egentlig ikke er i nærheten av å skyldes regelbrudd. Fra toppen av Haugen observerer vi, kanskje i noen grad med en smule overraskelse, den totale fordømming av denne typen aktivitet. Det er ikke måte på hvor potensielt ødeleggende gode skuespillerprestasjoner kan være for sporten både på kort, mellomlang og lang sikt. Enkelte kommentatorer blir så beruset av egen harme at de antyder at aktiviteten om den ikke kommer til en avslutning kan bli lede til fotballens død Skuespill og uncertainty of outcome Som alltid har Fra toppen av Haugen en langt mer nyansert oppfatning. Jeg kan til og med være tilbøyelig til å se skjønnheten i juks og bedrag på fotballbanen. Selvsagt bare dersom det er utført med eleganse og stil. Hva kan så årsaken være til dette aparte standpunktet? Jo, det er på ingen måte komplisert. Som vi tidligere har diskutert i denne spalten er et uhyre viktig element i fotballen forekomsten av tilfeller der David slår Goliat. Det kan ikke skje for ofte, men det bør skje av og til. Sportsøkonomien kaller dette uncertainty of outcome. Da burde den intelligente

92 92 Kapittel 16. Løgn og fanteri leser, og de er det som kjent veldig mange av i denne spalten, umiddelbart skjønne hvor jeg ønsker å dra. Jo, dersom det er enklere å øve på å filme frispark enn å bende ballen i mål over muren, vil det åpenbart kunne være lønnsomt for et dårlig lag heller å øve på filming enn frispark. Dersom det å late som en skade er verre enn den egentlig er kan sikre seier og avansement i sluttminuttene av en kamp der MFK møter Basel i nest siste kvalifiseringsrunde før gruppespillet i Champions League, kan det være uhyre vel anvendt ressursbruk. Vi har med andre ord litt sans for skuespill her på toppen av Haugen. Det hender vi øver litt i pausene mellom den strabasiøse forskningsinnsatsen. Det vi imidlertid ikke har sans for er at de gode lagene også bedriver filming. Det har de da slett ikke bruk for. Men slik er vel verden. Skal en akseptere filming fra noen, må vel alle få forsøke seg Det som skiller oss fra dyra Egentlig kan vi vel karakterisere filming på fotballbanen som fysisk løgn. Enkelt forskere, gjerne med tilholdssted i spillteorien, hevder at løgnen er det ypperste tegn på menneskets fullkommenhet. Noen få (la oss ikke nevne navn) sier at i ytterste konsekvens er evne til løgn og forstillelse det eneste som skiller oss fra dyrene. Dette setter kanskje Moses (eller var det Abrahams?) nedgang fra Sinai med de ti bud inkludert det åttende i et litt spesielt lys. Men tenk på hvordan verden hadde vært om alle til enhver tid på død og liv skulle fortelle sannheten? Bestemors vafler, tantes småkaker og kollegaens hårsveis... Eksemplene er utallige. Fra toppen av Haugen kan vi av og til være tilbøyelige til å mene at hadde Abraham (det var vel kanskje ham?) benyttet sjansen og fjernet det åttende bud, så kunne til og med vi bekjent oss til statsreligionen Hjemmelaget vant mot naboene i sør Avslutningsvis et par ord om hjemmelaget. Grunnet ferieavvikling har teamet fra toppen av Haugen hatt visse problemer med å følge de lokale heltene så godt som vi vanligvis gjør. Innsatsen mot nabobyen i sørs lag sundet med ekle, svarte, lange fisker har likevel ikke gått upåaktet hen. Vi må nok dessverre innrømme, at selv om hjemmelaget vant, så framstod ikke innsatsen helt slik vi kunne ønske. Når i tillegg Gulbrandsen får sin femte strekkskade og Ekbo og Hovland er solgt, framstår kanskje ikke laget fullt så sterkt som vi kunne ønske når tida med stormskritt nærmer seg årets viktigste kamper Europa League kvalifiseringen. Vi har imidlertid fortsatt tiltro til apparatet og Tor Ole, og antar at overgangsvinduets åpning 15. juli vil gi håp om forsterkninger som kan bøte på denne nagende tvilen. Møt opp på Europaliga-kampene (de er forøvrig svært så rimelige) og støtt laget fram og inn i gruppespillet. Det vil være den beste investering en MFK-tilhenger kan gjøre denne sesongen. Heia Molde!

93 Sekstende serierunde Lag K V U T + - P Molde Rosenborg Strømsgodset Odd Vålerenga Lillestrøm Viking Start Sarpsborg Sogndal Stabæk Bodø/Glimt Haugesund Aalesund Brann Sandnes Ulf

94

95 Katakombene 39 poeng på 16 kamper RBKs gullalder Spooky Neste kamp blir viktig Ansvaret forblir der det hører hjemme KissCam er borte 17. Søt statistikk 17.1 Katakombene Vi lider ikke av støvallergi på toppen av Haugen. Vi strever riktignok med de fleste andre tenkelig allergier i det som for andre må oppfattes som århundrets beste sommer. Derfor har vi tatt turen nede i katakombene dypt under Haugen, der den eldste og mest støvete statistikken ligger lagret poeng på 16 kamper Hjemmelagets poengfangst så langt i sesongen har vært over alles forventninger. Spillet har kanskje ikke alltid spesielt i det siste vært like overbevisende. Men poengfangsten, da. 39 poeng på 16 kamper er aldeles strålende etter tolv seire, tre uavgjorte og ett tap. Dette tilsvarer et poengsnitt på 2,4375, noe som er helt i toppen både nasjonalt og internasjonalt RBKs gullalder I sakens anledning har vi altså gjort et dypdykk i statistikken. Grunnet det fine været har vi begrenset oss til kun å se på de siste 25 åra, men resultatene er interessante. Det viser seg nemlig at det kun er ett lag som er i nærheten av å ha registrert en lignende poengfangst i løpet av de 16 første kampene. Det kommer kanskje ikke som noen overraskelse (sparking av Perry gjorde vel heller ikke det), men laget er altså ÆRBEKÅ. I løpet av de siste 25 åra, inkludert RBKs aller beste perioder, framstår tre sesonger med RBK-åpninger som interessant sammenligningsgrunnlag - sesongene 1994, 1995 og 2003, som antydet i figur Dette er de tre beste sesongene poengmessig etter 16 kamper RBK har spilt i denne perioden. Det mest interessante å merke seg er kanskje det besynderlige faktum at RBK i disse sesongene oppnådde 39 poeng etter 16 kamper også etter tolv seire, tre uavgjorte og ett tap. Nøyaktig det samme som MFK har oppnådd i år Spooky Litt spooky dette, eller hva? Skjønt, fra toppen av Haugen er vi verken overtroiske eller tilhengere av Åndenes makt. Her er det naturvitenskapelige prinsipper som gjelder og vi heller