Hvordan påvirker finanskrisen verdiskapingen i en grønn økonomi?

Transkript

1 Hvordan påvirker finanskrisen verdiskapingen i en grønn økonomi? Svein Aaser

2 Før finanskrisen: En grønnere fremtid EREC Scenario: Sammensetning av globalt forbruk av energi 2040 Fornybar energi 17% 48% Ikke-fornybar energi 83% 52% Kilde: European Renewable Energy Council, 2004 Advanced International Policy Scenario 2

3 Før finanskrisen: Sterk investeringsvekst i fornybar energi Investeringer på verdensbasis, alle tall i milliarder USD +4% +60% % +58% Kilde: New Energy Finance 3

4 Hva nå? Investeringer på verdensbasis, alle tall i milliarder USD +4% +58% +60% % Kilde: New Energy Finance 4

5 Finanskrisen rammer bredt Globalt: økonomisk krisehåndtering Danmark: Resesjon igjen EU: Krisen slår med full kraft USA: Bratt nedoverbakke Baltikum: Nedsmelting? Sentral- og Østeuropa: Kredittkrise slår hardt Norge: Rask nedbremsing Sverige: Verste siden 90-tallet Finland: Mørke skyer på horisonten Japan: Nedgang i eksportledd Kina/India: Hard nedbremsing Kilde: SEBs Nordic Outlook, November

6 Finanskrisens første virkning: Reduksjon i private investeringer også de grønne Egenkapital FoU/Venture /PE Strengere vurderinger Stabil eller svakt vekst 2009 Egenkapital IPO og emisjoner Markant reduksjon i 2008 Fortsatt svakt i 2009 Fremmedkapital Store prosjekter finansiert i 2008 Kredittørke høsten 2008, fortsetter i 2009 $13,0 mrd 1) $9,8 mrd $23,4 mrd $10,3 mrd $85 mrd $97 mrd E E E 1) Tallene omfatter venture kapital og private equity Kilde: New Energy Finance, analyse 6

7 Finanskrisens andre virkning: Nye offentlige investeringer særlig de grønne USA tar ledelsen Norge: Regjeringens pakke 150 mrd USD til grønne investeringer over neste 10 år 1,2 mrd NOK til energieffektivisering og fornybar energi 75 FoU mill NOK til havvind Men: Begrenset grønn verdiskaping på kort sikt 7 Foto: The Obama-Biden Transition Project, Rune Kongsro/Bjørn Sigurdsøn

8 Kort sikt: Finanskrisen er dårlig nytt for grønn økonomi Tørke i kreditt og aksjemarked gir vekstpause 8

9 Finanskrisens tredje virkning: G-faktoren Myndigheter Styrings- og satsingsvilje Nye lover, statlige tiltak og støtteordninger Bedrifter G Konsumenter og ansatte Endringsvilje Krav om ansvarlighet og større langsiktighet Grønn faktor = akselerator for grønn økonomi på sikt 9 Foto: Stortinget

10 Finanskrisens virkninger lang sikt: Vekst for grønn økonomi Langsiktig vekstbane Grønn økonomi skal tilbake til langsiktig vekstbane G G-faktor Statlige tiltak og krav fra konsumenter gir akseleratoreffekt Grønn mulighet Mest interessante sektor for langsiktige investeringer 10

11 Påstand nr 1: Norge kan bli verdensledende på fornybar energi Vårt utgangspunkt: Verdensledende olje- og gassnasjon Vannkraft Hav- og vindkraft Solkraft Bølgekraft 11 Foto: Scatec, Think

12 Mulighet nr 1: Norges Joker produksjon av elektriske biler Elektriske biler = disruptiv teknologi = ny sjanse Think har to års forsprang 5000 biler produsert i løpet av året? 12 Foto: Scatec

13 Mulighet nr 2: Vannkraft Norge Europas største vannkraftprodusent Statkraft - Europas største på fornybar energi 13

14 Mulighet nr 3: Vindkraft Norge gode vindforhold Unik kompetanse på havbaserte konstruksjoner Et knippe av ledende aktører 14 Foto: Scatec

15 Mulighet nr 4: Bølgekraft Norge lang kystlinje Større bølger om vinteren enn om sommeren da behovet er størst Fred. Olsen konsesjon til bygging av verdens første flytende bølgekraftverk 15 Faksimile: Buldra-prosjektet, Tore Gulli/Fred. Olsen

16 Mulighet nr 5: Solkraft REC verdensledende solenergiselskap Solenergiklynge med unik teknologi 16 Foto: Scatec

17 Påstand nr 2: Oslo som finansielt sentrum for fornybar energi Vårt utgangspunkt: Norges ledende finansmiljø på energi Antall noterte selskaper innen energisektoren LSE Oslo Børs Xetra Paris Milan Kilde: Oslo Børs analyse 17

18 Oslo har kimen til en finansklynge for fornybar energi Næringsaktører Strategiske eiere og investeringsmiljøer Markedsplasser Finansielle aktører 18

19 Norge mangler et visjonært lederskap som utnytter våre store muligheter 19

20 Visjon: Norge som verdensledende innen vann, vind og sol Mål Øke produksjonen av fornybar energi med 40 TWh innen 2020 Strategi Norge allerede 50% fornybart forbruk bør eksportere Nasjonal strategi for utbygging Forenklet konsesjonsprosess Rammebetingelser Svakeste rammebetingelser i Europa Eks stabilt og langsiktig, Sverige Eks feed-in-tariff, Tyskland m.f Infrastruktur Infrastruktur for å eksportere kraft Nordisk sertifikatmarked Kilde: MandagMorgen, Statkraft, Scatec, KlimaGevinst 20

21 Vann: Norsk vannkraft som erstatning for kull i Europa Mål for vannkraft Øke fornybar energi med 12 TWh innen 2020 vha småskala vannkraftverk Norge som swingprodusent Norsk magasinevne 50% av Europas samlede Trenger overføringskapasitet Utjevner døgnvariasjoner Næringslivet som anvendere Tradisjon for egen vannkraftproduksjon hjemfallslovgivning Kilde: MandagMorgen, KlimaGevinst 21

22 Vind: Norske havmøller på verdenshavene Mål for vindkraft Øke fornybar energi med 20 TWh innen 2020 vha vindkraft Norge bør bygge praktisk erfaring for å bli industribygger på vind EU:12% av elprod fra vind i mrd kr investeringer Norge: God vind og sterk offeshorekompetanse Havmøller på dypt vann etter 2020 i mellomtiden på/nær land Andre land bygger industri Sverige: Statkraft bygger 3 TWh vindanlegg. Sverige: Planlegger 30 TWh i 2020 Tyskland: Samme areal, 18 ganger flere mennesker vindmøller, over 30 TWh Kilde: MandagMorgen, Scatec, KlimaGevinst 22 Foto: Scatec

23 Sol Høyteknologisk utvikling og produksjon for verdens solmarked Mål for solkraft Være ledende aktør i solkraft, den raskest voksende formen for energiproduksjon i verden Skape et marked gjennom innkjøpsmakt Kontinuerlig innovasjon med basis i industri Skape et marked gjennom innkjøpsforpliktelse av fornybar energi Eks Tyskland verdens største investor på fornybar energi Største investor på fornybar energi Offentlige kjøper opp kraftproduksjon fra solparker med fast pris i 20 år. Solparkene selges til bankene og blir et finansprodukt med sikker og stabil avkastning Flere arbeidsplasser innen sol- enn bilindustri Kilde: MandagMorgen, Statkraft, Scatec,KlimaGevinst, EREC 23 Foto: Scatec

24 s etterord: Er den norske Askeladden blitt lat, fet og mett? Askeladden grep muligheten, og vant prinsessen og halve kongeriket. Norge grep muligheten, og ble ledende på olje og gass og verdens rikeste nasjon. Norge kan nå gripe en ny mulighet og bli ledende på fornybar energi. Men Norge mangler visjonær ledelse og vilje til å ta de nødvendige grep. Det som skulle vært vårt fortrinn er nå like mye en innovasjonsulempe. Vår sorte oljeøkonomi er så stor at den lille grønne kommer helt i skyggen. Det kan synes som den norske Askeladden er blitt lat, fet og mett. En lykkelig slutt på det norske fornybare eventyret krever nasjonale grep, innsatsvilje og en felles dugnad. Vi tror på en lykkelig slutt. 24