Sesjon 2: Eksempel påp forskingsbasert undervisning. Sidsel Natland (ASF) & Knut Rydgren (AIN)

Transkript

1 Sesjon 2: Eksempel påp forskingsbasert undervisning Sidsel Natland (ASF) & Knut Rydgren (AIN) FAGDAG 18. januar 2007

2 Oppgitt tema Omskrevet tema Eksempler påp forskningsbasert undervisning Bruk av forsking i prosjekt og bacheloroppgåver Bruk av eiga forsking i undervisninga Forsking og utvikling av eiga undervisning Min motivasjon for forskningsbasert undervisning Begrensninger for forskningsbasert undervisning Min forskning Forskningsbasert undervisning Vegetasjonsøkologi Forskning og bacheloroppgaven Konklusjoner

3 Min motivasjon for forskningsbasert undervsining Gi studentene kunnskap om Forskningsprosessen Hvordan kunnskap oppstår r og hvordan kunnskap forkastes Hvor lenge varer sannhetene? Dagens kunnskapsfront i faget (up-to to- date) Dannelse og utdannelse

4 Begrensninger for forskningsbasert undervisning Forskning Ens egen forskningskompetanse Undervisning Hvilke emner en underviser Emnets omfang og nivå Studentenes kunnskapsnivå

5 Min forskning Populasjonsbiologi Vegetasjonsøkologi e ij = δλ aij aij sij = δa λ λ ij

6 Bachelorstudium i Landskapsplanlegging Semester 1 Semester 2 Semester 3 Semester 4 Semester 5 Semester 6 Botanikk Statistikk Geologi Cultural Kulturland- Naturressurslandscapes skapskjøtsel forvaltning Landskaps- Kartlære og Økologi og Landskaps- Regulerings- Nature analyse GIS evolusjon planlegging planlegging Conservation Kjemi Zoologi Areal- Vegetasjons- Kandidat- Kandidatplanlegging økologi oppgave oppgave Alle emner er på 10 studiepoeng og blir undervist i blokk Mountain to Fjord Friluftsliv

7 Vegetasjonsøkologi: studiet av variasjonen i artssammensetningen og miljøet

8 Pensum 2007 (Side 1 av 2) Forelesningene Litteratur Metoder ter Braak, C.J.F Ordination. - In: Jongman, R. H. G.; ter Braak, C. J. F., and van Tongeren, O. F. R. (eds.), Data analysis in community and landscape ecology, Pudoc, Wageningen, The Netherlands, pp Regionale gradienter Skog Fjell Moen, A Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. -Statens Kartverk, Hønefoss. Larsson, J.Y. og Søgnen, S.M Vegetasjon i norsk skog - vekstvilkår og skogforvaltning. - Landbruksforlaget, Oslo, 256 s. Nilsson, M. C. and Wardle, D. A Understory vegetation as a forest ecosystem driver: evidence from the northern Swedish boreal forest. - Front. Ecol. Environm. 3: Økland, T., Bakkestuen, V., Økland, R. H. and Eilertsen, O Changes in forest understory vegetation in Norway related to long-term soil acidification and climatic change. - J. Veg. Sci. 15: Økland, R.H., Økland, T.& Rydgren, K Biologisk mangfold i bunnvegetasjonen i gransumpskog. - Norsk Inst. Jord- Skogkartlegging Rapp : Rydgren, K Low-alpine vegetation in Gutulia National Park, Engerdal, Hedmark, Norway, and its relation to the environment. - Sommerfeltia 21: Klanderud, K. & Birks, H. J. B Recent increases in species richness and shifts in altitudinal distributions of Norwegian mountain plants. - Holocene 13: 1-6. Havstrand Lundberg, A. & Rydgren, K Havstrand på Sørøstlandet. Regionale trekk og botaniske verdier. Norsk Inst. - Naturforsk. ForskRapp. 47: Johansson, O., Ekstam, U. & Forshed, N Havsstrandängar. - SNV & LTs förlag.

9 Studentpresentasjoner 1) Gjør rede for metoder, de viktigste resultater, samt tolkninger og konklusjoner i studien til Økland et al. (2004) over vegetasjonsendringer i boreal skog i Norge. Økland, T., Bakkestuen, V., Økland, R. H. & Eilertsen, O Changes in forest understory vegetation in Norway related to longterm soil acidification and climatic change. - J. Veg. Sci. 15: ) Lag en bokomtale av: Larsson, J.Y. og Søgnen, S.M Vegetasjon i norsk skog - vekstvilkår og skogforvaltning. - Landbruksforlaget, Oslo. Hva handler boka om, hva er dens svake og sterke sider, og er dette en bok som kunne vært brukt på vegetasjonsøkologikurset? 3) Sammenlikn artiklene til Losvik (1993) og Bratli & Myhre (1999). Gi først en kortfattet oppsummering av de to artiklene, før dere vurderer de sterke og svake sidene med vekt på datainnsamling. Bratli, H. & Myhre, A Vegetation - environment relationships of old hay meadows at Sverveli, Telemark, S Norway. - Nord. J. Bot. 19: Losvik, M. H Hay meadow communities in western Norway and relations between vegetation and environmental factors. - Nord. J. Bot. 13: ) Hvilken effekt har en klimaendring på plantearters utbredelse i fjellet, og hvilken effekt har den på fjellets vegetasjonstyper? Hvilke vegetasjonstyper regnes å være mest utsatt, og hva er grunnen til det? Klanderud, K. & Birks, H. J. B Recent increases in species richness and shifts in altitudinal distributions of Norwegian mountain plants. - Holocene 13: 1-6. Fremstad, E. & Moen, A. (red.) Truete vegetasjonstyper i Norge. -Norg. tekn.-naturvit. Univ. VitenskMus. Rapp. bot. Ser : ) Hvordan og på hvilken måte kan felt- og bunnsjiktvegetasjon ( understorey ) i boreale skoger virke inn på dette økosystemets prosesser? Nilsson, M.C. & Wardle, D.A Understory vegetation as a forest ecosystem driver: evidence from the northern Swedish boreal forest. Front. Ecol. Environm. 3:

10 Ekskursjon (4 dager) Lærdal-Hemsedalsfjellet-Ringerike-Romerike-Østmarka- Østfoldkysten

11 M2F Glacier Forelands: what determines the present day vegetation variation; is it the terrain age or is it local environmental factors?

12 M2F Årlige datainnsamlinger av vegetasjonsvariasjon fra breforlandet ved Nigardsbreen Datasettet analyseres av en studentgruppe, som presenterer resultatene for alle studentene Sample plot Analysed yr Group All stud. J&E J&E From (age) Age (ca.) Betula pubescens Arctostaphylos uva-ursi Calluna vulgaris Empetrum nigrum Phyllodoce caerulea 0 5 0

13 1) Lære å samle egne data 2) Lære å analysere egne data

14 Bacheloroppgaven Dale, J.R. & Njøs,, J.M Vegetasjonsvariasjon i breforlandet i Nigardsbreen naturreservat.

15 Dale, J.R. & Njøs,, J.M The data sets and statistical analyses Vegetation data 80 sample plots, each 0.5 x 0.5 m, placed by a restricted random method Distributed among nine different terrain age classes Environmental data Topography and soil depth variables Light conditions Soil moisture Soil chemical and physical variables Including ph, N, P, Ca, Mg, K, Na, Fe, Mn,, Al, Cu, S, Zn, Statistical analyses Ordination followed by correlation analyses

16 Forutsetninger Flinke og interesserte studenter Fordel å være to Mye oppfølging av veileder Veiledning i planlegging og i skriveprosessen Dessuten ca. 100 timer I felt; ca 6 dager Etterarbeid (artsbestemmelser av innsamlet materiale); ca 3 dager Dataanalyser; ca 1 dag Økonomisk støtte tte Lokalforskningsprogrammet Fylkesmannens miljøvernavdeling

17 Konklusjoner Undervisning Forskningsbasert undervisning ikke like viktig i alle fag Forskningsbasert undervisning burde være v enkelt å få til, såfremt s en selv er oppdatert i faget og emnet en underviser i er tilstrekkelig omfattende Bacheloroppgaven Svært krevende å få bacheloroppgaver i vegetasjonsøkologi opp på et anstendig faglig nivå som dem gjør r publiseringsverdige i internasjonale tidsskrift Studentene har for dårlig d artskunnskap De er for lite erfaring med datainnsamling (De kan altfor lite om statistisk analyse og de har for liten skriveerfaring) Men basert påp bacheloroppgaven kunne det vært v skrevet aviskronikker eller enklere populærvitenskapelige artikler