GJELDER. Møtedeltakerne. Document2 PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER
|
|
- Torbjørn Ellingsen
- 2 år siden
- Visninger:
Transkript
1 NOTAT Page 1 of 98 SINTEF Teknologi og samfunn Sikkerhet og pålitelighet Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S P Andersens veg Trondheim Telefon: Telefaks: GJELDER Presentasjoner og deltakerliste fra Workshop 27/ på Gardemoen Kan deregulering øke transportsikkerheten? GÅR TIL Møtedeltakerne BEHANDLING UTTALELSE ORIENTERING ETTER AVTALE Foretaksregisteret: NO MVA ARKIVKODE GRADERING ELEKTRONISK ARKIVKODE Document2 PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER Stig O. Johnsen Vi vil med dette sende ut presentasjoner og relevant materiale fra arbeidsmøtet den 27/ på Gardermoen. En mer bearbeidet rapport er planlagt utsendt senere. Innholdet er: 0. Innledning 1. Deregulering og Transportsikkerhet - Stig Ole Johnsen, SINTEF 2. Konsekvenser av deregulering innen lastebiltransport Tor Nicolaisen, SINTEF 3. Deregulering av jernbane i Norge synspunkter fra aktørene - Finn Arne Jørgensen, NTNU 4. Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvenser av deregulering - Harald Thune-Larsen, TØI 5. Teknologipolitikk som humanistisk/ samfunnsvit. forskningsfelt - Per Østby, NTNU 6. Deregulering er ikke deregulering - Ragnar Rosness, SINTEF 7. Resultat av gruppearbeidet etter Lunch 8. Rail Safety And Rail Privatisation In Britain - Andrew W Evans 9. Deltakerliste 10. Opprinnelig program/invitasjon Dette notatet inneholder prosjektinformasjon og foreløpige resultater som underlag for endelig prosjektrapport. SINTEF hefter ikke for innholdet, og tar forbehold mot gjengivelse.
2 Page 2 of 98 Kan deregulering øke transportsikkerheten? Velkommen til Workshop, Gardermoen, 27. oktober 2004 Teknologi og samfunn Sikkerhetsmessige konsekvenser av deregulering Prosjekt i NFR-programmet Risiko og sikkerhet i transport (RISIT) Hovedmål: Utvikle bedre beslutningsgrunnlag vedrørende deregulering og sikkerhet i transportsektoren Samarbeid mellom SINTEF, NTNU og TØI Arrangerte Internasjonal workshop i Brussels 16/ Hovedvekt på jernbanesektoren i 2004: Egen empiri, Oppsummering av internasjonal forskning Teori om organisasjon og sikkerhet Utnyttet prosjekt for UIC om Sikkerhetskultur i grensesnitt Teknologi og samfunn 1
3 Page 3 of 98 Hvorfor bruke en dag på å diskutere deregulering og transportsikkerhet? Et spørsmål om liv og død både for mennesker og virksomheter Sikkerhetsarbeid og sikkerhetsforskning har hovedsakelig foregått på hardware-, individ-, organisasjons- og gruppenivå Deregulering innebærer omstilling av en hel sektor Det er mye vi ikke vet, men vi vet nok til å ha informerte diskusjoner Alle trenger uformelle diskusjonsfora Teknologi og samfunn Program 9:00 11:45 Presentasjoner (15 Minutters Pause ca 10:20) 11:45 12:45 Lunsj for alle påmeldte 12:45 15:30 Gruppearbeide (Deler oss inn i 2-3 grupper) 15:30 16:00 Oppsummering Kaffe og frukt utenfor møtelokalet Deltakerliste sendes rundt Resultater etter workshop Oppsummering av innlegg og gruppearbeide Teknologi og samfunn 2
4 Page 4 of 98 Presentasjoner 09:00-09:30 Deregulering og Transportsikkerhet Stig Ole Johnsen, SINTEF 09:30-10:00 Konsekvenser av deregulering innen lastebiltransport Tor Nicolaisen, SINTEF 10:00-10:20 Deregulering av jernbane i Norge synspunkter fra aktørene. Finn Arne Jørgensen, NTNU 10:20-10:35 Kaffe/te 10:35-10:55 Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvenser av deregulering. Harald Thune-Larsen, TØI 10:55-11:15Teknologipolitikk som humanistisk/ samfunnsvitenskapelig forskningsfelt. Per Østby, NTNU 11:15-11:45 Deregulering er ikke deregulering Ragnar Rosness, SINTEF 11:45-12:45 Lunsj Teknologi og samfunn Gruppearbeid etter lunsj 12:45-12:55 Innledning til gruppearbeid 12:55-14:05 Gruppearbeid A tema: Hvordan kan ulike aktører bidra til at transportsikkerheten øker ved deregulering? Hvordan kan samhandling/interaksjon og informasjonsflyt sikres? 14:05-14:30 Kaffe/te + plenumssamling 14:30-15:30 Gruppearbeid B tema: Forslag til tiltak, incentiver og organisering? 15:30-16:00 Oppsummering og avslutning Teknologi og samfunn 3
5 Page 5 of 98 Deregulering er politikk Dereguleringsprosesser blir som regel igangsatt med utgangspunkt i politisk ideologi Dereguleringsprosesser berører interessene til mange aktører, og blir derfor som regel møtt med politiske handlinger Politisk rasjonalitet er fokusert på bl.a. bygging av koalisjoner snarere enn kost-nytte-analyser Politiske prosesser er følsomme for endringer i maktforhold Politiske prosesser er følsomme for medieoppmerksomhet på godt og vondt Forskere og byråkrater er også politiske dyr! Teknologi og samfunn 4
6 Page 6 of 98 Deregulering og Transportsikkerhet Stig Ole Johnsen/SINTEF NFR-programmet RISIT Gardemoen, 27. Oktober 2004 Teknologi og samfunn 1 Presentasjonens innhold: Noen definisjoner og begreper Systematisert forskning fra deregulering Dereguleringsprosessen Beste praksis? Kan sikkerheten bedres ved deregulering? Teknologi og samfunn 2 1
7 Page 7 of 98 Definisjoner Vi har sett på deregulering som endringer igangsatt på mange nivå (tilsyn, virksomhet) ut fra ett politisk ønske om å øke konkurransen innen ett område Deregulering: Når myndighetene endrer lover og regler knyttet til konkurranse i ett marked, slik at markedet endres fra ett monopol (eller tilsvarende) til ett åpent marked med (ideell) konkurranse hvor nye aktører kan etablere seg Teknologi og samfunn 3 Systematisert forskning? Hentet fra vitenskapelig artikler (Day 1983) Forskerkolleger kan kontrollere arbeidet (repetere og teste) (Har valgt artikler som baseres på konkrete dataundersøkelser hvor tallmaterialet støtter resultatet) Artiklen har blitt publisert, dvs. har blitt kontrollert før publiseringen, og er lett tilgjengelig for andre Flere område med forskjellige perspektiver Her: NTNU, SINTEF, TØI Ellers : Bredt forskningsfelt med flere vinklinger Teknologi og samfunn 4 2
8 Page 8 of 98 Deregulering leder til ett nettverk Virksomhet (Monopol) Underleverandør Underleverandør Underleverandør Deregulering Internt Marked Tjenester Virksomhet Virksomhet Kunde Kunder Teknologi og samfunn 5 Presentasjonens innhold: Noen definisjoner og begreper Systematisert forskning fra deregulering Dereguleringsprosessen Beste praksis? Kan sikkerheten bedres ved deregulering? Teknologi og samfunn 6 3
9 Page 9 of 98 Systematisert forskning Luftfart USA Deregulering Luftfart Mye forskningsmateriale Jernbane USA Deregulering 1970, 1973, 1976, 1980 (Var privatisert) En del systematisk materiale Jernbane Storbritannia Deregulering fra 1.Aril 1994, British Rail splittet opp i ca ~100 separate selskaper (Nesten alle ble privatisert) Lite systematisk materiale Jernbane - Også andre land Teknologi og samfunn 7 Noen forskningsresultater Skifte av transportform kan ha store konsekvenser Transportovergang fra veg til luft i USA sparer ca dødsfall pr år Transportovergang fra Jernbane til veg i USA - Antall dødsfall økte med fra +30 til +230 dødsfall pr år Samme trend i Norge? (Ref neste foredrag) Nye aktører i markedet kan i en kort periode være usikre I USA er dette anslått til en økning på 7 til 8 dødsfall pr år innen luftfart i en oppstartsfase Større selskaper synes å være sikrere (Luftfart) Det synes som deregulering leder til økt behov for tilsyn og detaljregulering (av sikkerhet USA) - Erfaring fra Luftfart og Jernbane Økt tilsyn leder til økt sikkerhet Teknologi og samfunn 8 4
10 Page 10 of 98 Noen forskningsresultater Økt overskudd leder til økt sikkerhet (Rose 1989) Økt overskudd brukes til investeringer som øker sikkerheten (Funn fra jernbane og luftfart ) Deregulering øker offentlighetens interesse og fokus Publikasjoner, sterkere fokus og engasjement Kundene mer informert om de sikre transportører Ikke funnet sammenheng mellom deregulering og økt antall ulykker Luftfart USA: Systematisk nedgang i ulykker Jernbane USA: Systematisk nedgang i ulykker Jernbane Storbritannia: Lite systematisk materiale, En undersøkelse publisert Professor Andrew W. Evans,. The conclusion is that Rail privatisation in Great Britain has NOT adversely affected safety this is contrary to popular opinion. Teknologi og samfunn 9 Jernbaneulykker England - Professor Andrew W. Evans(2003) Teknologi og samfunn 10 5
11 Page 11 of 98 God sikkerhetskultur reduserer hendelser og ulykker (Andersen & Itoh 2003) Motivasjon og holdninger var nøkkelfaktorer for å forklare god sikkerhet (korrelasjon opp mot hendelser og ulykker) Andre viktige faktorer var: Opplæring, Rutiner og sjekklister Arbeidsbelastning Ledelse og organisatoriske forhold Teknologi og samfunn 11 Hvilke utfordringer er identifisert? Deregulering som endringsprosessen er en stor utfordring. Viktig med samarbeid mellom interessentene som arbeidsgiver, fagorganisasjonen, arbeidstakerne, tilsyn/myndigheter Hvordan endringsprosessen gjennomføres kan påvirke risikobildet for sluttresultatet. Mange forskjellige begreper benyttes for deregulering dette kan skape misforståelser Nettverk av konkurrenter og underleverandører som skaper utfordringer: Samarbeid og kommunikasjon på tvers av mange grensesnitt Ansvar på tvers av mange grensesnitt Arena for samhandling og felles strategier? Teknologi og samfunn 12 6
12 Page 12 of 98 Hvilke utfordringer er identifisert? (forts.) Skal man få lov til å konkurrere på sikkerhet? Nye markeder og monopoler etableres Tar tid å skape et velfungerende marked Nye (felles) monopoler for felles infrastruktur som også må reguleres og styres Endringstakten kan øke risikoen. Det tar tid å bygge opp nye rutiner og etablere nye kommunikasjonskanaler Læringskurven & sikkerhetsnivå følger hverandre Teknologi og samfunn 13 Presentasjonens innhold: Noen definisjoner og begreper Systematisert forskning fra deregulering Dereguleringsprosessen Beste praksis? Kan sikkerheten bedres ved deregulering? Teknologi og samfunn 14 7
13 Page 13 of 98 Risikoene ifbm deregulering? Skifte til sikrere transportform Økt Overskudd Økt Informasjon Risiko Selskapets Størrelse Økt Tilsyn God sikkerhetskultur Nye aktører Teknologi og samfunn 15 Utvikling av sikkerhetskultur (REASON, WESTRUM) Informasjon øker Lærende organisasjon (Delt ansvar/aktiv) Byråkratisk/Regelstyrt (Gjør det vi må) Patologisk (Budbringer skytes) Tillit øker Teknologi og samfunn 16 8
14 Page 14 of 98 Må ett nettverk ha bedre sikkerhetskultur? Informasjon øker Byråkratisk/Regelstyrt (Gjør det vi må) Monopol? Patologisk (Budbringer skytes) Lærende organisasjon (Delt ansvar/aktiv) Nettverk? Tillit øker Teknologi og samfunn 17 Elementer i Endringsprosessen (Fra HSE) ifht deregulering Organisering Ansvarliggjør ledelsen Ha klare endringsrutiner Diskuter nøye forslagene med alle interessenter Gjennomgå og kritisk evaluer endringene Riskovurdering Identifiser alle interessentene Identifiser alle endringer Vurdere risiko Evaluer menneskelige faktorer og arbeidsbelastningen Test scenarier Implementer endring Sett inn nok ressurser og bruk tid slik at endringen kan gjøres sikkert Overvåk risiko Vurder ytelse etter endringen Oppdater rutiner for endring Teknologi og samfunn 18 9
15 Page 15 of 98 Beste praksis ifbm deregulering? (Fra Eurostar og andre Jernbaneselskaper i UIC) Ansvaret må presiseres ingen gråsoner Alle hendelser og risikoer må rapporteres og deles Formaliserte kommunikasjonsrutiner mellom selskapene Harmonisering av rutiner generelt mellom selskapene - Felles møtearena Standardisert og felles opplæring (scenarier og simulatorer) Felles modeller for identifikasjon og styring av risikoer Viktig å identifisere og utnytte forskjelligheter mellom selskapene Viktig å jobbe med utvikling og styrking av markedet (Ref Spania) Teknologi og samfunn 19 Ett resultat fra RISIT prosjektet? Samler Beste praksis for deregulerings prosessen og sikre endringer. Utformer metodikk som kan benyttes for å ta temperaturen på endring, som inkluderer: Endringsprosess (Sikkerhet, Involvering) Utvikling av sikkerhetskultur Samhandling og informasjonsutveksling mellom aktørene Form: Søkekonferanse og temperaturmål (fra rødt til grønt). Teknologi og samfunn 20 10
16 Page 16 of 98 Presentasjonens innhold: Noen definisjoner og begreper Systematisert forskning fra deregulering Dereguleringsprosessen Beste praksis? Kan sikkerheten bedres ved deregulering? Teknologi og samfunn 21 Dereguleringsprosess i England Don t do this at home men.. Jernbaneulykker England - Professor Andrew W. Evans(2003) Teknologi og samfunn 22 11
17 Page 17 of 98 Økes gjennomsiktigheten og muligheten for større påvirkningskraft? Virksomhet (Monopol) Underleverandør Underleverandør Underleverandør Deregulering Internt Marked Tjenester Virksomhet Virksomhet Kunde Kunder Teknologi og samfunn 23 Myndighetenes sentrale roller Deregulering Økt Overskudd Media Økt Informasjon Risiko Myndigheter Skifte til sikrere transportform? Selskapets Størrelse Økt Tilsyn Nye aktører God sikkerhetskultur Teknologi og samfunn 24 12
18 Page 18 of 98 Mulighet for at deregulering øker sikkerheten? Økt overskudd Økt tilsynsaktiviteter Økt styring av transportformer kan øke sikkerheten Økt behov for informasjonsutveksling og økt åpenhet pga oppsplitting i flere organisatoriske enheter Vil sikkerhetskulturen utvikles fra regelbasert til den ideelle - Informert sikkerhetskultur? Økt fokus fra media og kundene, økt sikkerhetsnivå tiltrekker kunder Økt fokus på ansvar, formelle kontrakter og formell kommunikasjon pga flere underleverandører Teknologi og samfunn 25 Presentasjonens innhold: Noen definisjoner og begreper Systematisert forskning fra deregulering Dereguleringsprosessen Beste praksis? Kan sikkerheten bedres ved deregulering? Teknologi og samfunn 26 13
19 Page 19 of 98 Konsekvenser av deregulering mht. godstransporter Endring av transportform ( ) Tor Nicolaisen, Veg og samferdsel Teknologi og samfunn 1 Disposisjon Hva preger deregulering og konkurranseutsetting mht. valg mellom vei, bane og sjø? Mulig årsak/virkningssammenhenger som virker drivende på usikkerhet Har deregulering og konkurranseutsetting gitt uheldige utslag mht. sikkerhet? Forståelse. Hypoteser. Tiltak? Teknologi og samfunn 2 1
20 Page 20 of 98 Hva preger deregulering og konkurranseutsetting mht. valg mellom vei, bane og sjø? Deregulering og konkurranseutsetting mht. vei og sjø er gjennomført (for lang tid tilbake), mens bane er på vei. En del gjenstår før alle transportformene inngår på lik linje ved vurdering av intermodale løsninger Større grad av systemtankegang! Verdi- (value chain) og logistikk-kjede er etablert som begrep Økonomisk og organiseringsmessig økt samlet press på alle ledd i verdikjeden (inkl. transport) Organiseringen innen transport og logistikk-bransjen er preget av: Konkurranse mellom færre og større aktører, som er totalleverandører av tjenester og med fleksibilitet mht. valg av transportform. I denne sammenheng: Er deregulering en premiss for eller en konsekvens av en slik utvikling? Utvikling av nisje-pregete transport-/logistikk-tjenester, der holdningen til sikkerhet ikke er entydig Teknologi og samfunn 3 Mulige årsak/virknings-sammenhenger som virker drivende på usikkerhet Hvilke årsak/virkningssammenhenger er aktuelle? (se figur på neste lysark) Hvordan blir sikkerheten vektlagt ved deregulering og konkurranseutsetting? (jfr. Stig Ole Johnsens presentasjon) Klare utfordringer ved å registrere/undersøke/analysere slike sammenhenger. Hva med kontroll i forhold til alternativene? Og - i forhold til ulykkesutvikling forøvrig? Teknologi og samfunn 4 2
21 Page 21 of 98 DEREGULERING AV GODSTRANSPORT 3) 2) Endring i selskapsstrukturer Endret konkurranse Endring i etterspørsel Vridning i valg av transportmiddel Manglende erfaring, ny må opparbeides Svekket lønnsomhet Større press på aktivitetene Utskillelse av aktiviteter; f.eks. verksted, rekruttering,.. Endring i trafikantenes eksponering Endring i transporttilbudet (rute, avganger) 1) Endring i sjåførenes arbeidsvilkår Mer skiftarbeid, mer stress,... Nedbemanning i verksted, mindre tid pr.kjt/vogn, prioritering av vedlikeholds-/ reparasjonsoppgaver 1) Gjennomføring av transporter (på sporet/i gata/på veien/i farleden), der transportsikkerheten også påvirkes av egenskaper ved transporttilbudet og annen trafikk ENDRET TRAFIKKSIKKERHET Teknologi og samfunn 5 Har deregulering og konkurranseutsetting gitt uheldige utslag mht. sikkerhet? Hva sier statistikken? (se påfølgende lysark) Metoder for dataopptak og analyse: Usikkerhets-/ulykkesutvikling basert på observasjon (godstransport-ulykker) og utvikling av normale ulykkesfrekvenser (gjelder primært vei) Dypere/bredere hendelsesbeskrivelser Få frem aktørenes oppfatninger Worst case / Best practice -beskrivelser? Hva kan vi lære? Teknologi og samfunn 6 3
22 Page 22 of 98 Innenlandsk godstransport etter transportmåte Kilde: Statistisk Sentralbyrå Mill.tonnkm Sjøtransport Jernbanetransport Veitransport Lufttransport Teknologi og samfunn 7 Drepte pr.milliard personkilometer Kilde: NTP , Utfordringsdokument for Sør-Trøndelag Indeks=100 for Veg/personbil Veg/personbil Veg/buss Veg/fotgjenger Veg/sykkel Vare/kombi/lastebil Jernbane Luftfart Sjøtransport Teknologi og samfunn 8 4
23 Page 23 of 98 Risiko for å bli drept personreiser Indeks bil = 100 Reise i by Regionreise Indeks (dvs. relativt risikomål) Bil Buss Fotgjenger Sykkel Indeks (dvs. relativt risikomål) Bil 72 Buss Fjernreise Indeks (dvs. relativt risikomål) Bil Tog Fly Teknologi og samfunn 9 Forståelse. Hypoteser. Tiltak? Forståelse: Verdikjede-fokus, der sikkerhet inngår som premiss? Press fra aktørenes side på harmonisering av sikkerheten transportformene imellom Transportsikkerhet som markedsfortrinn? (gjelder både for godsets sikkerhet mot skader og mht. trafikksikkerhet) Hypoteser: Deregulering kan i seg selv føre til endret/økt fokus på sikkerhet! Økt bevissthet, sikkerhetsvurdering inngår i alle ledd i verdi-kjeden,... Utvikling av (små) nisje-markeder uten særlig kontrollmulighet og styring Aktuelle tiltak: Bestemmelser vedr. dereguleringsprosesser, konkurranse-bestemmelser og regler osv. som bygger opp under sikkerhet Regulering av og tilsyn med selve transportutøvelsen Utvikling av kvalitetssikringssystemer og krav til sertifisering ved kjøp og gjennomføring av transporttjenester Krav og bestemmelser vedr. infrastruktur-utforming, drift og vedlikehold Ivaretakelse av sikkerhet gjennom nyere kontraktsformer; OPS, funksjonskontrakter Trafikksikkerhets-revisjon (TS-rev.) RoS-analyse? Teknologi og samfunn 10 5
24 Page 24 of 98 Nye organisasjoner på gamle spor? Deregulering av jernbane i Norge synspunkt fra aktørene Gardermoen, 27. oktober 2004 Finn Arne Jørgensen Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU 1 Utgangspunkt Resultater fra intervjuer med sentrale aktører i jernbanesektoren Hva er deres forståelse av endringene sektoren har gjennomgått? Hva er utfordringene framover? Hvordan kan vi bidra til at deregulering fører til økt sikkerhet? Hvilke kriterier må være tilstede for en god deregulering? 2 1
25 Page 25 of 98 Faglig og teoretisk bakgrunn Lite helhetlig forskning på endringsprosesser og sikkerhet i store, komplekse systemer Science, Technology and Society (STS) Historisk perspektiv dynamikk og endringsprosesser Materielt perspektiv ulike systemer har ulike endringspotensialer- og hastigheter 3 Jernbanesystemet Komplekst sosioteknisk system Infrastruktur Materiell Politiske myndigheter Driftsselskaper Reisende Både kulturelle og materielle aspekter Taus kunnskap er utbredt 4 2
26 Page 26 of 98 Deregulering Informanter unngikk begrepet Konkurranseutsetting Oppsplitting av virksomheten Det motsatte av sentralisering Delvis privatisering av et tidligere monopol Ulike argumenter for gjennomføring Teknologisk Økonomisk Organisatorisk Samfunnsmessig Miljø 5 Systemet åpnes Oversiktlig Den største fordelen var at en hadde innsikt, [ ] alle visste hva problemene var og systemet var oversiktlig. men internt Samtidig var det preget av bukken og havresekken-mentalitet. Det som var galt kom ikke offentligheten for øret, slik som nå. 6 3
27 Page 27 of 98 Om organisasjonskultur Kulturkollisjon Jeg oppdaget ganske fort at det var en ganske klar kulturkollisjon mellom hvordan Jernbanetilsynet tenker og ønsker at vi skal arbeide, og hvordan folk her i huset [Jernbaneverket] var vant til å arbeide. [ ] Jeg har endret organisasjonen, men det tar tid når du skal snu kulturen og sikre at du beholder folkene med verdifull jernbanekompetanse. - Steinar Killi, Skylder på kulturkollisjon, Aftenposten Ukultur Vi har nok noe ukultur hos oss, noen som føler de vet bedre. Det prøver vi å forebygge gjennom den lederutdanningen og lederutviklingen vi nå driver med. - Ove Skovdahl, Sikkerhetsdirektør tar selvkritikk, VG Identitet og rolleavklaring? Uklar identitet? Etter delingen var det mange ansatte som hadde problemer med identifisering og tilhørighet. Grensene mellom organisasjonene var utydelige. Uklare roller? Når tilsynet ble opprettet var det vanskelig å klart definere ansvarsforholdet mellom JBV og SJT. Det var uklart hva som var forskrifter og hva som var interne regler. Uklare rammer? Systemet hadde mye større forutsigbarhet tidligere. Bedring over tid? Ut ifra et trafikkutøversynspunkt og i forhold til sikkerhet er det nå relativt klart. Og med rolleklarheten følger også ansvarsfordelingen. 8 4
28 Page 28 of 98 Fragmenterte kommunikasjonslinjer Kommunikasjon mellom de ulike aktørene er vanskelig. Overblikk er vanskelig Ingen med overordnet ansvar / samspillsansvar 9 Taus kunnskap Usynlige oppgaver Mange arbeidsoppgaver har blitt utført uten at organisasjonen hadde oversikt over disse, det at en mister denne etablerte arbeidspraksisen utgjør en risiko. [..] De ansatte hadde flere funksjoner enn det en var klar over, for eksempel varsling og overvåking. Lite dokumentasjon Det er mye infrastruktur som er dårlig dokumentert på grunn av at mye ble gjort som interne avtaler og at en fikset og ordnet etter det som var praktisk og ikke i tråd med regelverket. Endringer underveis er ikke dokumentert og ikke i henhold til teknisk regelverk og beskrivelser. Det er en stor sikkerhetsrisiko det at en har basert seg på lokal kunnskap, fordi en blir sårbar når de med den lokale kunnskapen forsvinner. På sikkerhetskritiske områder er det en fordel at det er dokumentert og standardisert. 10 5
29 Page 29 of 98 Kodifisering av kunnskap Systemet er fullt av taus/skjult kunnskap Hvordan kan man løfte fram denne? Virker kodifisering av kunnskap etter hensikten? Hva skal denne informasjonen egentlig brukes til? Hvilke utfordringer er knyttet til dette? Hva må til for å gjøre denne kunnskapen aktiv? Hvilke arenaer (formelle og uformelle) finnes for utveksling og tilegnelse av kunnskap? 11 Det gamle systemet Lokal Tverrfaglig Usynlig, taus Kunnskap i personer Internalisert Klar kommandolinje Jernbanefaglig Praktisk Forvaltning Det nye systemet Sentralisert Spesialisert Kodifisert, standardisert Kunnskap i organisasjon Regelbasert Fragmentert Sikkerhetsfaglig Teoretisk Kommersiell drift 12 6
30 Page 30 of 98 Nye organisasjoner på gamle spor? Sektoren er fragmentert En integreringsprosess pågår En tvinges til å standardisere og kodifisere pga deregulering Systemet åpnes og beveger seg i retning av mer refleksivitet Risikovurdering av endring generelt bør foretas Kan det tenkes at for hyppige endringer virker mot sin hensikt? 13 7
31 Page 31 of 98 Samfunnsøkonomiske effekter av deregulering i transport Ulike former for deregulering Friere prisdannelse Lettere markedsadgang Friere tilpasning av rutetilbud og service Konkurranseutsetting ved anbud Privatisering Skille mellom trafikk og infrastruktur 2 1
32 Page 32 of 98 Økonomiske effekter av deregulering Produksjonskostnader Priser og prisstruktur Tilskuddsbehov Overskudd Investeringer Kvalitet: Frekvens/Reisetid Service Tilbud i perifere områder 3 Konsumentoverskudd/nytte 4 2
33 Page 33 of 98 Eksempler fordelt på 3 hovedgrupper: Godstransport (langdistanse) Persontransport (intercity) Persontransport (lokal buss) 5 1.Godstransport Jernbanetransport: USA Vegfrakt: USA, Mexico, Frankrike 6 3
34 Page 34 of 98 Deregulering av jernbane i USA 1980 Staggers Rail Act 1980: (Tilnærmet) frigivelse av prissettingen Lettere å nedlegge banestrekninger Lettere å fusjonere selskaper Lettere for kundene å få skiftet selskap 7 Økonomiske effekter (etter 10 år) Kostnader: - 41% til -44 % Fraktrater: - 31 % Rentabilitet: mangedoblet Investeringer: kraftig vekst Verdi av økt hastighet&pålitelighet: US$5 mrd 25 % av banene frigjort til andre formål 1200 steder mistet jernbanetilbudet 8 4
35 Page 35 of 98 Gods på veg Blant annet USA, Frankrike og Mexico deregulerte langdistanse vegtransport i 80- årene Deregulering av: priser markedsadgang 9 Kostnader, priser og beregnet nytte: USA: 25 % lavere fraktkostnader, lavere og mer kostnadsrelaterte fraktpriser Frankrike: 33 % lavere fraktpriser, US$200 per innbygger i årlig nytte Mexico: 25 % lavere fraktpriser, US$6 per innbygger i årlig nytte 10 5
36 Page 36 of 98 Tilbud i perifere områder USA: Dårligere i følge transportørene, uendret i følge transportkjøperne Mexico: Bedret tilbud, spesielt ved behov for svært lite kapasitet 11 OPPSUMMERING FRAKT TRANSPORTMÅTE JERNBANE VEG LAND USA USA FRANKRIKE MEXICO KOSTNADER -44 % -25 % - - PRISER -31 % % -25 % ÅRLIG NYTTE >$5bn $200/innb $600mill SERVICE GENERELT + SERVICE PERIFERI -? + LØNNSOMHET + INVESTERINGER
37 Page 37 of Intercity persontransport Busstransport: Sverige, UK og Chile Flytransport: USA, Europa, Nord-Atlanteren, Canada 13 Intercity buss Sverige 1993: lettere markedsadgang UK og Chile: full deregulering av priser&tilbud 14 7
38 Page 38 of 98 Økonomiske effekter Sverige: Lavere priser/høyere nytte for private reiser kompenseres helt av lavere produsentoverskudd UK og Chile: Kostnadsreduksjoner (35-40 % i UK), men små prisendringer på sikt. Høyere frekvens på tunge ruter Bedre service, kvalitet og (i Chile) tilbud i periferien 15 Ekspressbuss LAND Deregulering SVERIGE delvis UK full CHILE full KOSTNADER PRISER NYTTE SERVICE GENERELT % SERVICE PERIFERI + LØNNSOMHET
39 Page 39 of 98 Flytransport USA: Deregulering av markedsadgang og priser Canada: Deregulering i 1984 tilsv. USA Europa: gradvis deregulering av priser og markedsadgang. Full frihet fra 1997 Nord-Atlanteren: Begrensede avtaler mellom USA og hvert enkelt land 17 Effekter i USA (1993) Prisnivå: -22 %, større spredning/valgfrihet Gevinst konsumenter: US$11-12 mrd Gevinst flyselskap: US$4 mrd Økte investeringer, flere årsverk 140 flyplasser knyttet til rutenettet Økt trafikk og Hub&spokes har gitt økt frekvens Tilskuddsbehehov til periferiområder: US$45 mill 18 9
40 Page 40 of 98 Billettpriser Canada (duopol): +25 % høyere (men lavere rabatt-priser) og 70 % høyere priser enn USA Nord-Atlanteren: % lavere på deregulerte enn på regulerte ruter Europa: % lavere på ruter med konkurranse enn på monopolruter 19 Oppsummering fly LAND USA CANADA Nord-Atlanteren KOSTNADER - PRISER: gjennomsnitt -22 % 25 % dereg. vs regulerte -35 % til -45 % NYTTE $11bn SERVICE GENERELT + SERVICE PERIFERI LØNNSOMHET + $4bn INVESTERINGER
41 Page 41 of 98 Flypriser og konkurranse i EU Antall konkurrenter Andel av ruter i % Andel av seter i % Billett-priser i % monopol 73,2 41,7 Ingen endring ,4 4,4 45,2 13,1-5 til -17 (vs monopol) - 10 til -24 (vs monopol) Lokal busstrafikk i UK Utenfor London: Subsidiekutt ( 206 mill i 1993) Full deregulering Konkurranseutsetting av ulønnsomme ruter London: Subsidiekutt ( 104 mill i 1993) Fortsatt regulering av priser og rutetabeller Generell konkurranseutsetting 22 11
42 Page 42 of 98 Økonomiske effekter utenfor London Kostnad/busskm: -42 % Tilbudte busskm: + 24 % Billettpris: +17 % Passasjertall: -27 % Dårligere koordinering/hyppigere endringer Subsidier: mill (1993) Samlet velferdseffekt mill (1993) 23 Velferdseffekt utenfor London 1993 Redusert kostnad: +470 Redusert billettinntekt: -136 Inntektsred. øvrig økonomi: -144 Redusert konsumentoverskudd: -294 Total: mill Tilsvarende uten subsidiekutt: mill 24 12
43 Page 43 of 98 Økonomiske effekter London Kostnad/busskm: -35 % Tilbudte busskm: + 26 % Billettpris: +29 % Passasjerer: -3 % Subsidier: mill (1993) Samlet velferdseffekt mill (1993) 25 Velferdseffekt London 1993 Redusert kostnad: +82 Økt billettinntekt: +21 Inntektsred. øvrig økonomi: -33 Økt konsumentoverskudd: +135 Total: mill 26 13
44 Page 44 of 98 LOKAL BUSS UK STED ANDRE LONDON DEREG ANBUD SUBSIDIEKUTT 206mill 104mill KOSTNADER -42 % -35 % PRISER 17 % 29 % BUSSKM 24 % 26 % PASSASJERER -27 % -3 % ÅRLIG NYTTE - 104mill 205mill JUSTERT NYTTE 144mill (uten subs.kutt) 27 14
45 Page 45 of 98 Teknologiregulering/teknologipolitikk som samfunnsvitenskapelig forskningsfelt RISIT - prosjektet Gardermoen Per Østby Senter for Teknologi og samfunn Institutt for tverrfaglige kulturstudier NTNU Fra utsiden Innlegget et forsøk på å betrakte deregulering/trafikksikkerhet fra utsiden Mitt faglige utgangspunkt er det internasjonale forskningsfeltet - Science, technology and society studies (STS) og nyere forskning på teknologipolitikk/teknologivurdering Hvis man anvender perspektiver fra STS på deregulering/sikkerhet hva ser man da? 2 1
46 Page 46 of 98 STS - feltet Teknologisk endring som brede dynamiske sosio-tekniske prosesser Følg aktørene følg forhandlingene Nærstudier, brukerstudier og integrasjonsprosesser Teknologiutvikling er kommunikasjon Teknologiutvikling er integrasjon Teknologiutvikling er læring 3 Utgangspunktet Dereguleringen av jernbanen drevet fram av ideologiske, økonomiske og administrative motiver I hvilken grad vurderte man at dette også var en måte å (de)regulere teknologi på Hvilken teknologipolitikk lå til grunn for endringen? Hvilke teknologivurderinger ble gjort før omleggingen? 4 2
Internasjonalisering og transportsikkerhet
Internasjonalisering og transportsikkerhet Hvordan kan bedrifter og myndigheter innenfor ulike transportformer skape gode rammebetingelser for sikkerhet i en tid med internasjonal konkurranse? Ragnar Rosness,
Risiko og sikkerhet i transportsektoren et transportovergripende forskningsprogram
Risiko og sikkerhet i transportsektoren et transportovergripende forskningsprogram Programstyreleder Finn Harald Amundsen Statens vegvesen, Vegdirektoratet Oslo, Norge Trafikdage på Aalborg Universitet
SJT Sikkerhetsseminar 2007
SJT Sikkerhetsseminar 2007 Et blikk på statistikken og noen sikkerhetsmessige utfordringer sett fra Jernbanetilsynets side Utarbeidet av: Øystein Ravik Side 1 17.10.2007 Organisasjonskart Direktør Erik
Hva diskuterer jernbanefolk over matpakken?
Hva diskuterer jernbanefolk over matpakken? Ragnar Rosness, SINTEF ragnar.rosness@sintef.no Sikkerhetsdagene 2008 1 Hva diskuterer jernbanefolk over matpakken? Er jernbanefolk forskjellige fra andre folk?
Human Factors og Endringsprosesser. Sarah Brotnov
Human Factors og Endringsprosesser Sarah Brotnov 16.03.17 Tema for presentasjon Kort presentasjon om Risikoanalyse av organisasjonsendringen Jerbaneverket BaneNor Bakgrunn Viktigste identifiserte farer
Organisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt
Sammendrag: Organisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt TØI rapport 1273/2013 Forfatter: Julie Runde Krogstad Oslo 2013 57 sider Rapporten gir en oversikt over studier og
Avlys vinterkaoset... Samarbeid på veg!
Avlys vinterkaoset... Samarbeid på veg! Et altfor velkjent syn Utfordringer Transportmarkedet Dramatisk økning i vogntogtrafikken: I 2002 krysset 16700 lastebiler inn i Norge over den norsk finske grensa.
Jernbaneverket i samfunnet
2011 Mer på skinner! Storting Regjering Jernbaneverket i samfunnet Fiskeri- og kystdepartementet Samferdselsdepartementet Statens jernbanetilsyn Kystverket Statens vegvesen Avinor AS Togselskapene Transportetatene
Viktigheten av tilgang til serviceanlegg på like vilkår v/ Kemal Zulovic, rådgiver, SJT Side 1
Viktigheten av tilgang til serviceanlegg på like vilkår v/ Kemal Zulovic, rådgiver, SJT 07.06.2017 Side 1 Innhold 1. Viktigheten av tilgang til serviceanlegg 2. Verdikjeden for transport med jernbane 3.
Jernbaneverket Ledelsesmøte TILSYNSRAPPORT. Rapport nr
Jernbaneverket Ledelsesmøte TILSYNSRAPPORT Rapport nr. 05-12 Møte med ledelsen i Jernbaneverket TILSYNSRAPPORT Rapport nr.: 05-11 Saksnr: 12/71 SF63 Møtedato: 27.2.2012 Foretak: Jernbaneverket Rapportens
Risikoanalyse, kompleksitet og usikkerhet noen refleksjoner Kenneth Pettersen (UiS) Kenneth Pettersen, Universitetet i Stavanger 15.
Risikoanalyse, kompleksitet og usikkerhet noen refleksjoner Kenneth Pettersen (UiS) Kenneth Pettersen, Universitetet i Stavanger 15. mars 2016 Agenda fire tema Teknologidefinisjon System ulykker kompleksitet
RAPPORT FRA TILSYNSMØTE
Overføring av Gardermobanens infrastruktur til Jernbaneverket RAPPORT FRA TILSYNSMØTE Rapport nr 14-00 Overføring av Gardermobanens infrastruktur til Jernbaneverket RAPPORT FRA TILSYNSMØTE Rapport nr.:
Møte med ledelsen i NSB as
Møte med ledelsen i NSB as TILSYNSRAPPORT Rapport nr 11-03 Møte med ledelsen i NSB as TILSYNSRAPPORT Rapport nr.: 11-03 Arkivkode: 03/144- T632 Møtedato: 12.06.03 Foretak: NSB AS Rapportens innhold : Denne
Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.
Solakonferansen 2012 Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata 45-47 8006
Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne?
Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne? Et forskningsprosjekt utført av SINTEF, NTNU Samfunnsforskning og NTNU, på oppdrag fra KS 2015 Lov og forskrift Utfordringene har ikke å gjøre
Møte med ledelsen i Flytoget AS
Møte med ledelsen i Flytoget AS TILSYNSRAPPORT Rapport nr 2-07 Møte med ledelsen i Flytoget AS TILSYNSRAPPORT Rapport nr.: 2-07 Arkivkode: 06/813 SF2-64 Møtedato: 12.01.2007 Foretak: Flytoget AS Rapportens
Sikkerhetskonferanse 2006 Sikkerhetsnivå på norsk jernbane (Erik Ø. Johnsen, Direktør, Statens jernbanetilsyn)
Sikkerhetskonferanse 2006 Sikkerhetsnivå på norsk jernbane (Erik Ø. Johnsen, Direktør, Statens jernbanetilsyn) Historisk tilbakeblikk Tilsynet ble etablert 1. oktober 1996. Det feirer 10 år i disse dager.
Den siste i rekken av jernbanepakker hvor den første kom i år 2000 Pakkene inneholder forslag til en rekke nye forordninger/direktiver eller forslag
Jernbanepakke IV Den siste i rekken av jernbanepakker hvor den første kom i år 2000 Pakkene inneholder forslag til en rekke nye forordninger/direktiver eller forslag til endringer i tidligere sådanne Hensikten
Hvilke konsekvenser kan restrukturering av norsk VA-bransje få for samfunnssikkerheten?
Hvilke konsekvenser kan restrukturering av norsk VA-bransje få for samfunnssikkerheten? Av Petter Almklov, NTNU Samfunnsforskning Jon Røstum, SINTEF Vann og Miljø NOU 2006:6 Når sikkerheten er viktigst
Building Safety et samarbeid for utvikling av robuste organisasjoner
Building Safety et samarbeid for utvikling av robuste organisasjoner Møte i HFC-forum, Oslo, 1. og 2. oktober 2008 Ranveig Kviseth Tinmannsvik, SINTEF 1 Målsetting med prosjektet Å utvikle kunnskap for
14 år med norsk forskning på transportsikkerhet? Finn H Amundsen, tidligere styreleder for RISIT
14 år med norsk forskning på transportsikkerhet? Finn H Amundsen, tidligere styreleder for RISIT 1 Drepte i transportulykker 1970-2015 600 500 Kilder: SSB, Sjøfartsdir, SVV 400 300 200 100 0 1970 1975
Markeds og konkurransesituasjonen for tilbringerreiser med tog til Oslo lufthavn Gardermoen supplerende beregninger til TØI rapport 1082/2010
Arbeidsdokument av 31. mai 2011 ØL/2312/2011 1914/KJO Vedlegg til TØI rapport 1082/2010 Kjell Werner Johansen Harald Minken Markeds og konkurransesituasjonen for tilbringerreiser med tog til Oslo lufthavn
Critical infrastructures, public sector reorganization and societal safety
Critical infrastructures, public sector reorganization and societal safety NTNU Samfunnsforskning as Studio Apertura SINTEF Vann og Miljø, SINTEF Energi www.samforsk.no/apertura Bakgrunn og hovedspørsmål
Hva er normative premisser?
En komparativ analyse av ulike typer normative premisser for transportsikkerhetspolitikken Oppsummering av resultater fra RISIT-prosjekt Rune Elvik, Transportøkonomisk institutt (re@toi.no) 16.10.2007
Møte med ledelsen i Oslo Sporvognsdrift AS
Møte med ledelsen i Oslo Sporvognsdrift AS TILSYNSRAPPORT Rapport nr 9-07 Møte med ledelsen i Oslo Sporvognsdrift AS TILSYNSRAPPORT Rapport nr.: 9-07 Arkivkode: 06/570 SF2-64 Møtedato: 21.06.2007 Foretak:
Går det an å elske en forskrift?
Går det an å elske en forskrift? - Om jernbanefolk og sikkerhetsregler Ragnar Rosness, SINTEF ragnar.rosness@sintef.no Etterlevelse av regler og prosedyrer hvorfor er det så vanskelig? ESRA-seminar, Hurdalssjøen
Koordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse
Koordinatorskolen Risiko og risikoforståelse Innledende spørsmål til diskusjon Hva er en uønsket hendelse? Hva forstås med fare? Hva forstås med risiko? Er risikoanalyse og risikovurdering det samme? Hva
Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst. Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo
Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo NOCM 22. september 2013 FOA seminar Prof.Dr. Thomas Hoff 3 22. september 2013 FOA seminar
Sikkerhetsstyring på grensen Grenseoverskridende trafikk i et sikkerhetsstyringsperspektiv
Sikkerhetsstyring på grensen Grenseoverskridende trafikk i et sikkerhetsstyringsperspektiv ESRA seminar 07. oktober 2015 Bjørn Forsmo Hvem er jeg? Bjørn Forsmo Fagansvarlig revisjon og inspeksjon NSB Persontog
Sikkerhetsforums årskonferanse 2005
Sikkerhetsforums årskonferanse 2005 Framtidsutfordringene - hvordan møter vi disse? - Gruppesamtaler Spørsmål 2: Hva må til for at vi skal vi videreutvikle HMS-nivået i virksomheten? (medvirkning, organisasjon,
Critical infrastructures, public sector reorganization and societal safety. NTNU Samfunnsforskning AS Studio Apertura
Critical infrastructures, public sector reorganization and societal safety NTNU Samfunnsforskning AS Studio Apertura Partnere: SINTEF Energiforskning SINTEF Vann og Miljø Bakgrunn og hovedspørsmål Økonomisk
hvor står vi og hvor går vi?
Sårbarhet i kraftforsyningen hvor står vi og hvor går vi? Kontaktmøte om beredskap i kraftforsyningen, OED 29. oktober 2008 Seniorforsker Gerd H. Kjølle SINTEF Energiforskning AS, gerd.kjolle@sintef.no
Sikkerhetskultur. Helge Holtebekk Oslo T-banedrift AS 20.10.2012 2
T-banen i Oslo har gjennomført et helhetlig program for bedre sikkerhetskultur. Som passasjerer har vi merket mange forbedringer på både informasjon og materiell. Men det er i tillegg mange viktige sammenhenger,
SLUTTRAPPORT - SIKKERHETSMESSIGE KONSEKVENSER AV DEREGULERING INNENFOR TRANSPORTSEKTOREN (PROSJEKT /S20) Stig O.
SLUTTRAPPORT - SIKKERHETSMESSIGE KONSEKVENSER AV DEREGULERING INNENFOR TRANSPORTSEKTOREN (PROSJEKT 157363/S20) Stig O. Johnsen/SINTEF 1. Oppsummering 1.1 Innledning Prosjektets hovedmål er å utvikle bedre
Farlig avsporing Manifest Tidsskrift. 22. mai 2015 GRETHE THORSEN
FARLIG AVSPORING Infrastrukturen er sprengt og togene gamle. Kan Krf og Venstre svare på hvordan 22. mai 2015 GRETHE THORSEN (f. 1973) Grethe Thorsen er lokomotivfører og forbundstyremedlem i Norsk Lokomotivmannsforbund.
Møte med ledelsen i Oslo Sporvognsdrift AS
Møte med ledelsen i Oslo Sporvognsdrift AS TILSYNSRAPPORT Rapport nr 10-06 Møte med ledelsen i Oslo Sporvognsdrift AS TILSYNSRAPPORT Rapport nr.: 10-06 Arkivkode: 06/570 SF2-64 Møtedato: 28.08.2006 Foretak:
Tilsyn - samfunnets risikostyring
Tilsyn - samfunnets risikostyring Utvikling i offentlig styring Fra Styring gjennom offentlig produksjon: Offentlig produksjon Monopol Til Styring gjennom krav og tilsyn: Privatisering Nye aktører Utvikling
Bilaksjonen.no. Bedreveier.org
Grønn, smart samferdsel? Bilaksjonen.no i samarbeid med Bedreveier.org Effektiv og miljøvennlig transport i Norge. Hvert transportmiddel måm brukes til sitt rette formål. Sjøtransport: Skip frakter store
De som jobbet og døde på veien. Torkel Bjørnskau Trygg Trafikks årskonferanse, 7. april 2014
De som jobbet og døde på veien Torkel Bjørnskau Trygg Trafikks årskonferanse, 7. april 2014 Bakgrunn TØI Rapport 1269/2013: UAG-data 2005-2011 10 SHT-rapporter Intervjuer Ross Phillips, Tor-Olav Nævestad
Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken
Sjekkes mot fremføring Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) Skulle bare på jobb Nasjonal konferanse om arbeidsrelaterte ulykker, Trygg Trafikk Oslo, 7. april Oppgitt tittel: Fremskrittet er på
Møte med ledelsen i Flytoget A/S as
Møte med ledelsen i Flytoget A/S as TILSYNSRAPPORT Rapport nr 19-04 Møte med ledelsen i Flytoget A/S as TILSYNSRAPPORT Rapport nr.: 19-04 Arkivkode: 04/- 508 Møtedato: 21.12.04 Foretak: Flytoget A/S Rapportens
Bruk av klimaforskning i håndteringen av klimaendringer. Knut H. Sørensen Senter for energi og samfunn NTNU
Bruk av klimaforskning i håndteringen av klimaendringer Knut H. Sørensen Senter for energi og samfunn NTNU 2008-05-15 Prosjektets målsetting Klargjøre hva som skal til for å oppnå at klimaforskning skal
Kultur og safety: Sikkerhetsutfordringer i luftfarten
Kultur og safety: Sikkerhetsutfordringer i luftfarten Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ
Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet
Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet
Hva er en TSI og hvilken rolle får disse fremover?
Hva er en TSI og hvilken rolle får disse fremover? NEK 900 lanseringsseminar 2014-05-22 Steinar Danielsen Jernbaneverket Innhold Hva er en TSI? Hvorfor TSIer? Hvordan lages TSIer? Hvor og når gjelder TSIene?
Kunnskapsutvikling i nettverk
Kunnskapsutvikling i nettverk Noen betraktninger NAPHA Erfaringsseminaret 18.01.2012 Trine Moe og Tor Ødegaard Hvem er vi? Tor Ødegaard: Utdannet som politi (1989) Jobbet i politiet og siden 2007 som seniorinspektør
Samarbeidsforum internkontroll
Samarbeidsforum internkontroll 10. desember 2013 13.12.2013 Direktoratet for økonomistyring Side 1 Samarbeidsforum hjelp til selvhjelp! Bidra til å videreutvikle statlige virksomheters og departementers
Er det fruktbart å se risiko fra ulike ståsteder?
Er det fruktbart å se risiko fra ulike ståsteder? Hva betyr det for praktisk sikkerhetsarbeid? Eirik Albrechtsen Forsker, SINTEF Teknologi og samfunn 1.amanuensis II, NTNU 1 Risiko og sårbarhetsstudier
Hvilke konsekvenser kan restrukturering av norsk VA-bransje få for samfunnssikkerheten?
Hvilke konsekvenser kan restrukturering av norsk VA-bransje få for samfunnssikkerheten? Av Petter Almklov, NTNU Samfunnsforskning Jon Røstum, SINTEF Vann og Miljø NOU 2006:6 Infrastrukturutvalget Når sikkerheten
Hvordan kan organisasjonen påvirke informasjonssikkerheten?
Sikkerhetskonferansen, Hvordan kan organisasjonen påvirke informasjonssikkerheten? Dr.ing stipendiat Inst. for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU http://leo.iot.ntnu.no/~albrecht/ 1 Hvordan
Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst
Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst The interplay between integrated operations and operative risk assessments and judgements in offshore oil and gas Doktoravhandling Siri Andersen
NSB-KONSERNET JERNBANEN EN NY ORGANISASJONSMODELL
JERNBANEN EN NY ORGANISASJONSMODELL Geir Isaksen Konsernsjef NSB Forutsetninger: Folketallet i Norge passerer 6 million mennesker i år 2031, det vil si en årlig vekst på omlag1,5 % i gjennomsnitt over
Møte med ledelsen i Malmtrafikk AS
Møte med ledelsen i Malmtrafikk AS TILSYNSRAPPORT Rapport nr 10-05 Møte med ledelsen i Malmtrafikk AS TILSYNSRAPPORT Rapport nr.: 10-05 Arkivkode: 05/249- SF632 Møtedato: 14.06.05 Foretak: Malmtrafikk
Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer
Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking
Årlig møte med ledelsen i Flytoget AS TILSYNSRAPPORT. Rapport nr 14-01
Årlig møte med ledelsen i Flytoget AS TILSYNSRAPPORT Rapport nr 14-01 Årlig møte med ledelsen i Flytoget AS TILSYNSRAPPORT Rapport nr.: 14-01 Arkivkode: 01/256 T632 Møtedato: 6. desember 2001 Foretak:
Fet kommune - sammen skaper vi trivsel og utvikling
Vedlegg 1. Kravspesifikasjon Lederutviklingsprogrammet Kaizen - 2010 / 2011 Ref. nr.: 2009/2398 1 INNHOLD 1 BESKRIVELSE AV FET KOMMUNE... 3 1.1 GENERELT... 3 1.2 FET KOMMUNE... 3 2 LEDERUTVIKLING... 4
FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV
FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV SKOLEN SOM SYSTEM SKOLEN SOM SOSIO-TEKNISK SYSTEM SKOLEN SOM PRODUKSJONSSYSTEM BESTÅENDE AV DELER SOM ER GJENSIDIG AVHENGIGE DELENE UTGJØR EN HELHET SKOLEN
Sikkerhetsutfordringer i en stadig mer fragmentert jernbanebransje. Ved Sjur Sæteren og Harald Hilton.
Sikkerhetsutfordringer i en stadig mer fragmentert jernbanebransje Ved Sjur Sæteren og Harald Hilton. Side 1 31.10.2008 Leverandørstyring Sikkerhetsoppfølging av leveranser Leverandørsertifisering Refleksjoner
Møte med ledelsen i Oslo Sporveier Sporvognsdrift (Sporvognsdivisjonen)
Møte med ledelsen i Oslo Sporveier Sporvognsdrift (Sporvognsdivisjonen) TILSYNSRAPPORT Rapport nr 6-03 Møte med ledelsen i Oslo Sporveier Sporvognsdrift (Sporvognsdivisjonen) TILSYNSRAPPORT Rapport nr.:
0 Oppsummering Stasjoner
5 0 Oppsummering I 1996 ble trafikkdelen i forvaltningsbedriften NSB etablert som et eget særlovselskap. Infrastrukturdelen ble samtidig etablert som forvaltningsorganet Jernbaneverket. Eierskapet til
Sikkerhetsrapport 2014
Sikkerhetsrapport 2014 Innhold 1 Sikkerhet i tall... 3 1.1 Bakgrunn for statistikk... 3 1.2 Innrapporterte hendelsestyper... 3 1.3 Jernbaneulykker og personskader... 5 1.4 Uregelmessig passering av restriktivt
Slik jobber Avinor med sikkerhet
Slik jobber Avinor med sikkerhet Aslak Sverdrup, Lufthavndirektør Drivkrefter for trafikkvekst Globalisering Befolkningsvekst Økt BNP Generell velstandsvekst Lav prisstigning på flybilletter Forventet
ITS Intelligente Transport Systemer og Tjenester
1-29.10.2007 EVU kurs Trafikkteknikk Oslo høsten 2007 ITS Intelligente Transport Systemer og Tjenester Arvid Aakre arvid.aakre@ntnu.no Transporten er en forutsetning for utviklingen av vårt samfunn Et
Sikkerhet i grensesnitt mellom ulike aktører Energi Norges HMS-konferanse, 13.mai 2014
Sikkerhet i grensesnitt mellom ulike aktører Energi Norges HMS-konferanse, 13.mai 2014 Førsteamanuensis Eirik Albrechtsen Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse Agenda og bakgrunn Agenda
Møte med ledelsen i Jernbaneverket om status for sikkerhetsgodkjenningen TILSYNSRAPPORT. Rapport nr 06-09
Møte med ledelsen i Jernbaneverket om status for sikkerhetsgodkjenningen TILSYNSRAPPORT Rapport nr 06-09 Møte med ledelsen i Jernbaneverket TILSYNSRAPPORT Rapport nr.: 06-09 Arkivkode: 09/131 SF2-64 Møtedato:
Fragmentering og koordinering i boligsosialt arbeid
Fragmentering og koordinering i boligsosialt arbeid Mangler i gjennomføringen av den boligsosiale politikken Den kommunale boligpolitikken omtales ofte som fragmentert og lite koordinert Kunnskapen om
Foreløpig ulykkesstatistikk 2013
Foreløpig ulykkesstatistikk 2013 10.01.2014 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Forklaring til statistikken... 3 3 Ordinær jernbanevirksomhet... 4 3.1 Trafikktall 2013... 4 3.2 Oversikt over jernbaneulykker...
Mellom kontroll og samarbeid: Det norske transporttilsyn
Sammendrag: Mellom kontroll og samarbeid: Det norske transporttilsyn TØI rapport 1404/2015 Forfatter: Beate Elvebakk Oslo 2015 87 sider I løpet av de siste par tiårene har organisering av tilsyn og styringsmodeller
Retningslinje for Sikkerhetsstyring og leverandørstyring innen Sikkerhetsstyring
Retningslinje for Sikkerhetsstyring og 1. Hensikt Som infrastrukturforvalter har Bane NOR ansvaret for sikker utforming og sikker drift av infrastrukturen, herunder etablering og implementering av sikkerhetsstyringssystem
TILSYNSRAPPORT - Delrapport
Prosjekt Trafikkregler for jernbane TRJ-2003 TILSYNSRAPPORT - Delrapport Rapport nr 3-00 Prosjekt Trafikkregler for jernbane TRJ 2003 Tilsynsrapport - delrapport Rapport nr.: 3-00 Arkivkode: 99/142 T79
Møte med ledelsen i Flytoget AS
Møte med ledelsen i TILSYNSRAPPORT Rapport nr 3-06 Møte med ledelsen i TILSYNSRAPPORT Rapport nr.: 3-06 Arkivkode: 06/ 126 SF2 64 Møtedato: 13.01.06 Foretak: Rapportens innhold : Denne rapporten oppsummerer
Møte med ledelsen i Tågåkeriet i Bergslagen AB
Møte med ledelsen i Tågåkeriet i Bergslagen AB TILSYNSRAPPORT Rapport nr 14-05 Statens jernbanetilsyn Rapport 14-04 Side 1 av 8 Møte med ledelsen i Tågåkeriet i Bergslagen AB TILSYNSRAPPORT Rapport nr.:
Sikkerhetskultur i transportsektoren
Sikkerhetskultur i transportsektoren Beskrivelse, sammenligning og endring NFR, RISIT-programmet Lone Sletbakk Ramstad Studio Apertura, NTNU Samfunnsforskning AS Hva er spesielt med dette prosjektet? Ny
Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet
Sammendrag: TØI-rapport 1081/2010 Forfattere: Ross Owen Phillips og Fridulv Sagberg Oslo 2010, 124 sider Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet En lovende måte å takle trøtthet bak rattet
Ifølge liste 15/57 19.02.2015. Deres ref Vår ref Dato
Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/57 19.02.2015 Redegjørelse av regelverket for avvikskjøring - NSBs innleie av utenlandske busselskaper ved togstans Samferdselsdepartementet har mottatt brev fra
Hvordan kan rammebetingelser ha betydning for risiko?
Hvordan kan rammebetingelser ha betydning for risiko? Fagseminar i Ptil 4.12.2008 Preben H. Lindøe 1 Problemstilling Gitt at det finnes risikoutsatte grupper i petroleumsindustrien, hvilken sammenheng
Norsk jernbane videre utvikling
Norsk jernbane videre utvikling Rapport fra Jernbanegruppa Eva Hildrum 1. desember 2011 Innhold Bakgrunn, mandat og arbeidsprosess Jernbanegruppas medlemmer Rammevilkår og drivkrefter Taktskiftet er i
Eff TILSYNSRAPPORT. Møte med ledelsen i NSB AS. Rapport nr. 06-12. statens jernbanetilsyn
Eff statens jernbanetilsyn Møte med ledelsen i NSB AS TILSYNSRAPPORT Rapport nr. 06-12 Møte med ledelsen i NSB AS TILSYNSRAPPORT Rapport nr.: 06-12 Arkivkode: 11/31 Felles 62 Møtedato: 12.04.2012 Foretak:
Norsk Jernbaneklubb Gamle Vossebanen TILSYNSRAPPORT. Rapport nr 8-00. Vedlegg til rapport x-00
Norsk Jernbaneklubb Gamle Vossebanen TILSYNSRAPPORT Rapport nr 8-00 Vedlegg til rapport x-00 Norsk Jernbaneklubb Gamle Vossebanen TILSYNSRAPPORT Rapport nr.: 8-00 Arkivkode: 00/354 T631 Revisjonsdato:
Endringer i petroleumssektoren Kortsiktig og forbigående eller varig endring?
Endringer i petroleumssektoren Kortsiktig og forbigående eller varig endring? 22. januar 2015 Atle Sundøy Partner atle.sundoy@inventura.no 2010 2012 21. januar 2015 Side 2 www.inventura.no Utfordring nr
Møte med ledelsen i Ofotbanen AS
Møte med ledelsen i Ofotbanen AS TILSYNSRAPPORT Rapport nr 11-05 Møte med ledelsen i Ofotbanen AS TILSYNSRAPPORT Rapport nr.: 11-05 Arkivkode: 05/250- SF632 Møtedato: 14.06.05 Foretak: Ofotbanen AS (OBAS)
Årlig møte med ledelsen i Green Cargo AB TILSYNSRAPPORT
Årlig møte med ledelsen i Green Cargo AB TILSYNSRAPPORT Rapport nr 17-05 Møte med ledelsen i Green Cargo AB TILSYNSRAPPORT Rapport nr.: 17-05 Arkivkode: 05/335 SF-632 Møtedato: 04.10.05. Foretak: Green
Fornuft og følelser om utviklingen av Eni Norges HMS kulturprogram
Fornuft og følelser om utviklingen av Eni Norges HMS kulturprogram Liv Nielsen Eni Norge www.eninorge.no Innholdet i foredraget Innledning Hvorfor har Eni Norge behov for et HMS kultur program HMS-kultur
Hvordan skape og opprettholde gode sikkerhetsresultater over tid? Et eksempel fra et utviklingsprogram for offshore servicefartøyer
Hvordan skape og opprettholde gode sikkerhetsresultater over tid? Et eksempel fra et utviklingsprogram for offshore servicefartøyer Rolf Bye og Trond Kongsvik Studio Apertura, NTNU Samfunnsforskning AS
2010 Mer på skinner!
2010 Mer på skinner! Storting Regjering Jernbaneverket i samfunnet Fiskeri- og kystdepartementet Samferdselsdepartementet Statens jernbanetilsyn Kystverket Statens vegvesen Avinor AS Togselskapene Transportetatene
Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold
TØI rapport 646/2003 Forfatter: Jon-Terje Bekken Oslo 2003, 41 sider Sammendrag: Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold Bakgrunn og problemstilling Drosjenæringen har de siste
Systematisk. Arbeid. Helse. Miljø. Sikkerhet
Systematisk Helse Miljø Sikkerhet Arbeid Hva er internkontroll / systematisk HMS arbeid? Forskriftens definisjon: Systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres,
Fakta og statistikk veileder til presentasjon
Fakta og statistikk veileder til presentasjon Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen 1 Informasjon og tips Presentasjonen inneholder fakta om ulykkesstatistikk om eldre fotgjengere og mulige årsaker. Denne
Ferjerederienes håndtering av ulykker og hendelser Sjøsikkerhetskonferansen 24. september 2015. Per Christian Stubban
Ferjerederienes håndtering av ulykker og hendelser Sjøsikkerhetskonferansen 24. september 2015 Per Christian Stubban NHO SJØFART Bransje- og arbeidsgiverforening tilknyttet NHO Ca. 30 medlemsrederier Ca.
1 Reduserte kjøretid/forbedret framkommelighet for kollektivtrafikken. 1.1 Beskrivelse av tiltaket. 1.2 Gjennomføring av tiltaket
NOTAT Tiltak knyttet til kollektivtrafikk og øko-kjøring Tiltaksutredning i Osloregionen etter forskrift om lokal luftkvalitet Arne Stølan 11.6.2004 Innhold 1 Reduserte kjøretid/forbedret framkommelighet
Begrenset Fortrolig. Bryn A Kalberg. Aina Eltervåg, Einar Ravnås, Arne Johan Thorsen og Bryn A Kalberg
Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med operasjonelle og organisatoriske barrierer innen beredskap på Mongstad Aktivitetsnummer 001902021 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet
5.januar 2016 Bransjeforum for ferjedriften Brynjar Forbergskog
Ferjenæringen Ferjenæringen i Norge i Norge 5.januar 2016 Bransjeforum for ferjedriften Brynjar Forbergskog Ferjerederiene - Fire større aktører i markedet - Fjord 1, Torghatten (konsern), Norled og Boreal
Sikkerhetsseminar 29. oktober 2009- Erik Ø. Johnsen, direktør Statens jernbanetilsyn
Sikkerhetsseminar 29. oktober 2009- Erik Ø. Johnsen, direktør Statens jernbanetilsyn Velkommen til jernbanetilsynets sikkerhetsseminar i 2009. Det er med stor entusiasme jeg observerer at vi i år er omkring
statens jernbanetilsyn jernbane taubane park og tivoli Møte med ledelsen i Oslo T-banedrift AS TILSYNSRAPPORT Rapport nr 19-11
statens jernbanetilsyn jernbane taubane park og tivoli Møte med ledelsen i Oslo T-banedrift AS TILSYNSRAPPORT Rapport nr 19-11 Møte med ledelsen i Oslo T-banedrift AS TILSYNSRAPPORT Rapport nr.: 19-11
Verdier og politikker
Verdier og politikker Først og fremst Muligheter for alle! Fremtidsrettet Respekt Engasjement Mangfold www.bodoind.no Våre verdier Bodø Industri AS har en viktig rolle som veiviser i moderne attføringsarbeid.
Høringsuttalelse til rapport fra arbeidsgruppe om videre utvikling av norsk
Err statens jernbanetilsyn Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO Att.: Postboks 7113 St. Olavs plass NO-0130 Oslo Besøksadresse: Karl Johans gate 41 B, Oslo Telefon: 22 99 59 00 Telefaks:
SOLA konferansen 2010 Samarbeid om helikoptersikkerhet. Roy Erling Furre 2. nestleder- SAFE
SOLA konferansen 2010 Samarbeid om helikoptersikkerhet Roy Erling Furre 2. nestleder- SAFE Samarbeid om helikoptersikkerhet Rammevilkår: - interne, - kontraktskrav, - myndighetskrav Krav til sikkerhetsnivå
Rettslig ansvar og sikkerhetsmessige konsekvenser av ulykker og nestenulykker innen yrkestransport
1 Rettslig ansvar og sikkerhetsmessige konsekvenser av ulykker og nestenulykker innen yrkestransport RISIT-seminar 1. oktober 2007 Erik Jersin, Terje Skjønhals, Yngve Frøyen, Per Anders Engelsen og Lillian
Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1
Systematisere Person Gruppe Relasjonen 1 Omsorg 2 Kontroll 3 Avhengighet 4 Opposisjon 5 ADFERD SOM FREMMER RELASJONER - KREATIVITET - FELLESSKAP EMPATI- AKSEPT- LYTTING OPPGAVEORIENTERT - STYRING- - LOJALITET-
Risikoanalyse og hva nå?
Risikoanalyse og hva nå? Statens jernbanetilsyn jernbane taubane park og tivoli 14.04.2015 Side 1 Risikoanalyse og hva nå? ESRA Skinnegående sikkerhetsforum, seminar 14.04.2015 Sjefingeniør (for sikkerhetsstyring)