GJELDER. Møtedeltakerne. Document2 PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER

Transkript

1 NOTAT Page 1 of 98 SINTEF Teknologi og samfunn Sikkerhet og pålitelighet Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S P Andersens veg Trondheim Telefon: Telefaks: GJELDER Presentasjoner og deltakerliste fra Workshop 27/ på Gardemoen Kan deregulering øke transportsikkerheten? GÅR TIL Møtedeltakerne BEHANDLING UTTALELSE ORIENTERING ETTER AVTALE Foretaksregisteret: NO MVA ARKIVKODE GRADERING ELEKTRONISK ARKIVKODE Document2 PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER Stig O. Johnsen Vi vil med dette sende ut presentasjoner og relevant materiale fra arbeidsmøtet den 27/ på Gardermoen. En mer bearbeidet rapport er planlagt utsendt senere. Innholdet er: 0. Innledning 1. Deregulering og Transportsikkerhet - Stig Ole Johnsen, SINTEF 2. Konsekvenser av deregulering innen lastebiltransport Tor Nicolaisen, SINTEF 3. Deregulering av jernbane i Norge synspunkter fra aktørene - Finn Arne Jørgensen, NTNU 4. Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvenser av deregulering - Harald Thune-Larsen, TØI 5. Teknologipolitikk som humanistisk/ samfunnsvit. forskningsfelt - Per Østby, NTNU 6. Deregulering er ikke deregulering - Ragnar Rosness, SINTEF 7. Resultat av gruppearbeidet etter Lunch 8. Rail Safety And Rail Privatisation In Britain - Andrew W Evans 9. Deltakerliste 10. Opprinnelig program/invitasjon Dette notatet inneholder prosjektinformasjon og foreløpige resultater som underlag for endelig prosjektrapport. SINTEF hefter ikke for innholdet, og tar forbehold mot gjengivelse.

2 Page 2 of 98 Kan deregulering øke transportsikkerheten? Velkommen til Workshop, Gardermoen, 27. oktober 2004 Teknologi og samfunn Sikkerhetsmessige konsekvenser av deregulering Prosjekt i NFR-programmet Risiko og sikkerhet i transport (RISIT) Hovedmål: Utvikle bedre beslutningsgrunnlag vedrørende deregulering og sikkerhet i transportsektoren Samarbeid mellom SINTEF, NTNU og TØI Arrangerte Internasjonal workshop i Brussels 16/ Hovedvekt på jernbanesektoren i 2004: Egen empiri, Oppsummering av internasjonal forskning Teori om organisasjon og sikkerhet Utnyttet prosjekt for UIC om Sikkerhetskultur i grensesnitt Teknologi og samfunn 1

3 Page 3 of 98 Hvorfor bruke en dag på å diskutere deregulering og transportsikkerhet? Et spørsmål om liv og død både for mennesker og virksomheter Sikkerhetsarbeid og sikkerhetsforskning har hovedsakelig foregått på hardware-, individ-, organisasjons- og gruppenivå Deregulering innebærer omstilling av en hel sektor Det er mye vi ikke vet, men vi vet nok til å ha informerte diskusjoner Alle trenger uformelle diskusjonsfora Teknologi og samfunn Program 9:00 11:45 Presentasjoner (15 Minutters Pause ca 10:20) 11:45 12:45 Lunsj for alle påmeldte 12:45 15:30 Gruppearbeide (Deler oss inn i 2-3 grupper) 15:30 16:00 Oppsummering Kaffe og frukt utenfor møtelokalet Deltakerliste sendes rundt Resultater etter workshop Oppsummering av innlegg og gruppearbeide Teknologi og samfunn 2

4 Page 4 of 98 Presentasjoner 09:00-09:30 Deregulering og Transportsikkerhet Stig Ole Johnsen, SINTEF 09:30-10:00 Konsekvenser av deregulering innen lastebiltransport Tor Nicolaisen, SINTEF 10:00-10:20 Deregulering av jernbane i Norge synspunkter fra aktørene. Finn Arne Jørgensen, NTNU 10:20-10:35 Kaffe/te 10:35-10:55 Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvenser av deregulering. Harald Thune-Larsen, TØI 10:55-11:15Teknologipolitikk som humanistisk/ samfunnsvitenskapelig forskningsfelt. Per Østby, NTNU 11:15-11:45 Deregulering er ikke deregulering Ragnar Rosness, SINTEF 11:45-12:45 Lunsj Teknologi og samfunn Gruppearbeid etter lunsj 12:45-12:55 Innledning til gruppearbeid 12:55-14:05 Gruppearbeid A tema: Hvordan kan ulike aktører bidra til at transportsikkerheten øker ved deregulering? Hvordan kan samhandling/interaksjon og informasjonsflyt sikres? 14:05-14:30 Kaffe/te + plenumssamling 14:30-15:30 Gruppearbeid B tema: Forslag til tiltak, incentiver og organisering? 15:30-16:00 Oppsummering og avslutning Teknologi og samfunn 3

5 Page 5 of 98 Deregulering er politikk Dereguleringsprosesser blir som regel igangsatt med utgangspunkt i politisk ideologi Dereguleringsprosesser berører interessene til mange aktører, og blir derfor som regel møtt med politiske handlinger Politisk rasjonalitet er fokusert på bl.a. bygging av koalisjoner snarere enn kost-nytte-analyser Politiske prosesser er følsomme for endringer i maktforhold Politiske prosesser er følsomme for medieoppmerksomhet på godt og vondt Forskere og byråkrater er også politiske dyr! Teknologi og samfunn 4

6 Page 6 of 98 Deregulering og Transportsikkerhet Stig Ole Johnsen/SINTEF NFR-programmet RISIT Gardemoen, 27. Oktober 2004 Teknologi og samfunn 1 Presentasjonens innhold: Noen definisjoner og begreper Systematisert forskning fra deregulering Dereguleringsprosessen Beste praksis? Kan sikkerheten bedres ved deregulering? Teknologi og samfunn 2 1

7 Page 7 of 98 Definisjoner Vi har sett på deregulering som endringer igangsatt på mange nivå (tilsyn, virksomhet) ut fra ett politisk ønske om å øke konkurransen innen ett område Deregulering: Når myndighetene endrer lover og regler knyttet til konkurranse i ett marked, slik at markedet endres fra ett monopol (eller tilsvarende) til ett åpent marked med (ideell) konkurranse hvor nye aktører kan etablere seg Teknologi og samfunn 3 Systematisert forskning? Hentet fra vitenskapelig artikler (Day 1983) Forskerkolleger kan kontrollere arbeidet (repetere og teste) (Har valgt artikler som baseres på konkrete dataundersøkelser hvor tallmaterialet støtter resultatet) Artiklen har blitt publisert, dvs. har blitt kontrollert før publiseringen, og er lett tilgjengelig for andre Flere område med forskjellige perspektiver Her: NTNU, SINTEF, TØI Ellers : Bredt forskningsfelt med flere vinklinger Teknologi og samfunn 4 2

8 Page 8 of 98 Deregulering leder til ett nettverk Virksomhet (Monopol) Underleverandør Underleverandør Underleverandør Deregulering Internt Marked Tjenester Virksomhet Virksomhet Kunde Kunder Teknologi og samfunn 5 Presentasjonens innhold: Noen definisjoner og begreper Systematisert forskning fra deregulering Dereguleringsprosessen Beste praksis? Kan sikkerheten bedres ved deregulering? Teknologi og samfunn 6 3

9 Page 9 of 98 Systematisert forskning Luftfart USA Deregulering Luftfart Mye forskningsmateriale Jernbane USA Deregulering 1970, 1973, 1976, 1980 (Var privatisert) En del systematisk materiale Jernbane Storbritannia Deregulering fra 1.Aril 1994, British Rail splittet opp i ca ~100 separate selskaper (Nesten alle ble privatisert) Lite systematisk materiale Jernbane - Også andre land Teknologi og samfunn 7 Noen forskningsresultater Skifte av transportform kan ha store konsekvenser Transportovergang fra veg til luft i USA sparer ca dødsfall pr år Transportovergang fra Jernbane til veg i USA - Antall dødsfall økte med fra +30 til +230 dødsfall pr år Samme trend i Norge? (Ref neste foredrag) Nye aktører i markedet kan i en kort periode være usikre I USA er dette anslått til en økning på 7 til 8 dødsfall pr år innen luftfart i en oppstartsfase Større selskaper synes å være sikrere (Luftfart) Det synes som deregulering leder til økt behov for tilsyn og detaljregulering (av sikkerhet USA) - Erfaring fra Luftfart og Jernbane Økt tilsyn leder til økt sikkerhet Teknologi og samfunn 8 4

10 Page 10 of 98 Noen forskningsresultater Økt overskudd leder til økt sikkerhet (Rose 1989) Økt overskudd brukes til investeringer som øker sikkerheten (Funn fra jernbane og luftfart ) Deregulering øker offentlighetens interesse og fokus Publikasjoner, sterkere fokus og engasjement Kundene mer informert om de sikre transportører Ikke funnet sammenheng mellom deregulering og økt antall ulykker Luftfart USA: Systematisk nedgang i ulykker Jernbane USA: Systematisk nedgang i ulykker Jernbane Storbritannia: Lite systematisk materiale, En undersøkelse publisert Professor Andrew W. Evans,. The conclusion is that Rail privatisation in Great Britain has NOT adversely affected safety this is contrary to popular opinion. Teknologi og samfunn 9 Jernbaneulykker England - Professor Andrew W. Evans(2003) Teknologi og samfunn 10 5

11 Page 11 of 98 God sikkerhetskultur reduserer hendelser og ulykker (Andersen & Itoh 2003) Motivasjon og holdninger var nøkkelfaktorer for å forklare god sikkerhet (korrelasjon opp mot hendelser og ulykker) Andre viktige faktorer var: Opplæring, Rutiner og sjekklister Arbeidsbelastning Ledelse og organisatoriske forhold Teknologi og samfunn 11 Hvilke utfordringer er identifisert? Deregulering som endringsprosessen er en stor utfordring. Viktig med samarbeid mellom interessentene som arbeidsgiver, fagorganisasjonen, arbeidstakerne, tilsyn/myndigheter Hvordan endringsprosessen gjennomføres kan påvirke risikobildet for sluttresultatet. Mange forskjellige begreper benyttes for deregulering dette kan skape misforståelser Nettverk av konkurrenter og underleverandører som skaper utfordringer: Samarbeid og kommunikasjon på tvers av mange grensesnitt Ansvar på tvers av mange grensesnitt Arena for samhandling og felles strategier? Teknologi og samfunn 12 6

12 Page 12 of 98 Hvilke utfordringer er identifisert? (forts.) Skal man få lov til å konkurrere på sikkerhet? Nye markeder og monopoler etableres Tar tid å skape et velfungerende marked Nye (felles) monopoler for felles infrastruktur som også må reguleres og styres Endringstakten kan øke risikoen. Det tar tid å bygge opp nye rutiner og etablere nye kommunikasjonskanaler Læringskurven & sikkerhetsnivå følger hverandre Teknologi og samfunn 13 Presentasjonens innhold: Noen definisjoner og begreper Systematisert forskning fra deregulering Dereguleringsprosessen Beste praksis? Kan sikkerheten bedres ved deregulering? Teknologi og samfunn 14 7

13 Page 13 of 98 Risikoene ifbm deregulering? Skifte til sikrere transportform Økt Overskudd Økt Informasjon Risiko Selskapets Størrelse Økt Tilsyn God sikkerhetskultur Nye aktører Teknologi og samfunn 15 Utvikling av sikkerhetskultur (REASON, WESTRUM) Informasjon øker Lærende organisasjon (Delt ansvar/aktiv) Byråkratisk/Regelstyrt (Gjør det vi må) Patologisk (Budbringer skytes) Tillit øker Teknologi og samfunn 16 8

14 Page 14 of 98 Må ett nettverk ha bedre sikkerhetskultur? Informasjon øker Byråkratisk/Regelstyrt (Gjør det vi må) Monopol? Patologisk (Budbringer skytes) Lærende organisasjon (Delt ansvar/aktiv) Nettverk? Tillit øker Teknologi og samfunn 17 Elementer i Endringsprosessen (Fra HSE) ifht deregulering Organisering Ansvarliggjør ledelsen Ha klare endringsrutiner Diskuter nøye forslagene med alle interessenter Gjennomgå og kritisk evaluer endringene Riskovurdering Identifiser alle interessentene Identifiser alle endringer Vurdere risiko Evaluer menneskelige faktorer og arbeidsbelastningen Test scenarier Implementer endring Sett inn nok ressurser og bruk tid slik at endringen kan gjøres sikkert Overvåk risiko Vurder ytelse etter endringen Oppdater rutiner for endring Teknologi og samfunn 18 9

15 Page 15 of 98 Beste praksis ifbm deregulering? (Fra Eurostar og andre Jernbaneselskaper i UIC) Ansvaret må presiseres ingen gråsoner Alle hendelser og risikoer må rapporteres og deles Formaliserte kommunikasjonsrutiner mellom selskapene Harmonisering av rutiner generelt mellom selskapene - Felles møtearena Standardisert og felles opplæring (scenarier og simulatorer) Felles modeller for identifikasjon og styring av risikoer Viktig å identifisere og utnytte forskjelligheter mellom selskapene Viktig å jobbe med utvikling og styrking av markedet (Ref Spania) Teknologi og samfunn 19 Ett resultat fra RISIT prosjektet? Samler Beste praksis for deregulerings prosessen og sikre endringer. Utformer metodikk som kan benyttes for å ta temperaturen på endring, som inkluderer: Endringsprosess (Sikkerhet, Involvering) Utvikling av sikkerhetskultur Samhandling og informasjonsutveksling mellom aktørene Form: Søkekonferanse og temperaturmål (fra rødt til grønt). Teknologi og samfunn 20 10

16 Page 16 of 98 Presentasjonens innhold: Noen definisjoner og begreper Systematisert forskning fra deregulering Dereguleringsprosessen Beste praksis? Kan sikkerheten bedres ved deregulering? Teknologi og samfunn 21 Dereguleringsprosess i England Don t do this at home men.. Jernbaneulykker England - Professor Andrew W. Evans(2003) Teknologi og samfunn 22 11

17 Page 17 of 98 Økes gjennomsiktigheten og muligheten for større påvirkningskraft? Virksomhet (Monopol) Underleverandør Underleverandør Underleverandør Deregulering Internt Marked Tjenester Virksomhet Virksomhet Kunde Kunder Teknologi og samfunn 23 Myndighetenes sentrale roller Deregulering Økt Overskudd Media Økt Informasjon Risiko Myndigheter Skifte til sikrere transportform? Selskapets Størrelse Økt Tilsyn Nye aktører God sikkerhetskultur Teknologi og samfunn 24 12

18 Page 18 of 98 Mulighet for at deregulering øker sikkerheten? Økt overskudd Økt tilsynsaktiviteter Økt styring av transportformer kan øke sikkerheten Økt behov for informasjonsutveksling og økt åpenhet pga oppsplitting i flere organisatoriske enheter Vil sikkerhetskulturen utvikles fra regelbasert til den ideelle - Informert sikkerhetskultur? Økt fokus fra media og kundene, økt sikkerhetsnivå tiltrekker kunder Økt fokus på ansvar, formelle kontrakter og formell kommunikasjon pga flere underleverandører Teknologi og samfunn 25 Presentasjonens innhold: Noen definisjoner og begreper Systematisert forskning fra deregulering Dereguleringsprosessen Beste praksis? Kan sikkerheten bedres ved deregulering? Teknologi og samfunn 26 13

19 Page 19 of 98 Konsekvenser av deregulering mht. godstransporter Endring av transportform ( ) Tor Nicolaisen, Veg og samferdsel Teknologi og samfunn 1 Disposisjon Hva preger deregulering og konkurranseutsetting mht. valg mellom vei, bane og sjø? Mulig årsak/virkningssammenhenger som virker drivende på usikkerhet Har deregulering og konkurranseutsetting gitt uheldige utslag mht. sikkerhet? Forståelse. Hypoteser. Tiltak? Teknologi og samfunn 2 1

20 Page 20 of 98 Hva preger deregulering og konkurranseutsetting mht. valg mellom vei, bane og sjø? Deregulering og konkurranseutsetting mht. vei og sjø er gjennomført (for lang tid tilbake), mens bane er på vei. En del gjenstår før alle transportformene inngår på lik linje ved vurdering av intermodale løsninger Større grad av systemtankegang! Verdi- (value chain) og logistikk-kjede er etablert som begrep Økonomisk og organiseringsmessig økt samlet press på alle ledd i verdikjeden (inkl. transport) Organiseringen innen transport og logistikk-bransjen er preget av: Konkurranse mellom færre og større aktører, som er totalleverandører av tjenester og med fleksibilitet mht. valg av transportform. I denne sammenheng: Er deregulering en premiss for eller en konsekvens av en slik utvikling? Utvikling av nisje-pregete transport-/logistikk-tjenester, der holdningen til sikkerhet ikke er entydig Teknologi og samfunn 3 Mulige årsak/virknings-sammenhenger som virker drivende på usikkerhet Hvilke årsak/virkningssammenhenger er aktuelle? (se figur på neste lysark) Hvordan blir sikkerheten vektlagt ved deregulering og konkurranseutsetting? (jfr. Stig Ole Johnsens presentasjon) Klare utfordringer ved å registrere/undersøke/analysere slike sammenhenger. Hva med kontroll i forhold til alternativene? Og - i forhold til ulykkesutvikling forøvrig? Teknologi og samfunn 4 2

21 Page 21 of 98 DEREGULERING AV GODSTRANSPORT 3) 2) Endring i selskapsstrukturer Endret konkurranse Endring i etterspørsel Vridning i valg av transportmiddel Manglende erfaring, ny må opparbeides Svekket lønnsomhet Større press på aktivitetene Utskillelse av aktiviteter; f.eks. verksted, rekruttering,.. Endring i trafikantenes eksponering Endring i transporttilbudet (rute, avganger) 1) Endring i sjåførenes arbeidsvilkår Mer skiftarbeid, mer stress,... Nedbemanning i verksted, mindre tid pr.kjt/vogn, prioritering av vedlikeholds-/ reparasjonsoppgaver 1) Gjennomføring av transporter (på sporet/i gata/på veien/i farleden), der transportsikkerheten også påvirkes av egenskaper ved transporttilbudet og annen trafikk ENDRET TRAFIKKSIKKERHET Teknologi og samfunn 5 Har deregulering og konkurranseutsetting gitt uheldige utslag mht. sikkerhet? Hva sier statistikken? (se påfølgende lysark) Metoder for dataopptak og analyse: Usikkerhets-/ulykkesutvikling basert på observasjon (godstransport-ulykker) og utvikling av normale ulykkesfrekvenser (gjelder primært vei) Dypere/bredere hendelsesbeskrivelser Få frem aktørenes oppfatninger Worst case / Best practice -beskrivelser? Hva kan vi lære? Teknologi og samfunn 6 3

22 Page 22 of 98 Innenlandsk godstransport etter transportmåte Kilde: Statistisk Sentralbyrå Mill.tonnkm Sjøtransport Jernbanetransport Veitransport Lufttransport Teknologi og samfunn 7 Drepte pr.milliard personkilometer Kilde: NTP , Utfordringsdokument for Sør-Trøndelag Indeks=100 for Veg/personbil Veg/personbil Veg/buss Veg/fotgjenger Veg/sykkel Vare/kombi/lastebil Jernbane Luftfart Sjøtransport Teknologi og samfunn 8 4

23 Page 23 of 98 Risiko for å bli drept personreiser Indeks bil = 100 Reise i by Regionreise Indeks (dvs. relativt risikomål) Bil Buss Fotgjenger Sykkel Indeks (dvs. relativt risikomål) Bil 72 Buss Fjernreise Indeks (dvs. relativt risikomål) Bil Tog Fly Teknologi og samfunn 9 Forståelse. Hypoteser. Tiltak? Forståelse: Verdikjede-fokus, der sikkerhet inngår som premiss? Press fra aktørenes side på harmonisering av sikkerheten transportformene imellom Transportsikkerhet som markedsfortrinn? (gjelder både for godsets sikkerhet mot skader og mht. trafikksikkerhet) Hypoteser: Deregulering kan i seg selv føre til endret/økt fokus på sikkerhet! Økt bevissthet, sikkerhetsvurdering inngår i alle ledd i verdi-kjeden,... Utvikling av (små) nisje-markeder uten særlig kontrollmulighet og styring Aktuelle tiltak: Bestemmelser vedr. dereguleringsprosesser, konkurranse-bestemmelser og regler osv. som bygger opp under sikkerhet Regulering av og tilsyn med selve transportutøvelsen Utvikling av kvalitetssikringssystemer og krav til sertifisering ved kjøp og gjennomføring av transporttjenester Krav og bestemmelser vedr. infrastruktur-utforming, drift og vedlikehold Ivaretakelse av sikkerhet gjennom nyere kontraktsformer; OPS, funksjonskontrakter Trafikksikkerhets-revisjon (TS-rev.) RoS-analyse? Teknologi og samfunn 10 5

24 Page 24 of 98 Nye organisasjoner på gamle spor? Deregulering av jernbane i Norge synspunkt fra aktørene Gardermoen, 27. oktober 2004 Finn Arne Jørgensen Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU 1 Utgangspunkt Resultater fra intervjuer med sentrale aktører i jernbanesektoren Hva er deres forståelse av endringene sektoren har gjennomgått? Hva er utfordringene framover? Hvordan kan vi bidra til at deregulering fører til økt sikkerhet? Hvilke kriterier må være tilstede for en god deregulering? 2 1

25 Page 25 of 98 Faglig og teoretisk bakgrunn Lite helhetlig forskning på endringsprosesser og sikkerhet i store, komplekse systemer Science, Technology and Society (STS) Historisk perspektiv dynamikk og endringsprosesser Materielt perspektiv ulike systemer har ulike endringspotensialer- og hastigheter 3 Jernbanesystemet Komplekst sosioteknisk system Infrastruktur Materiell Politiske myndigheter Driftsselskaper Reisende Både kulturelle og materielle aspekter Taus kunnskap er utbredt 4 2

26 Page 26 of 98 Deregulering Informanter unngikk begrepet Konkurranseutsetting Oppsplitting av virksomheten Det motsatte av sentralisering Delvis privatisering av et tidligere monopol Ulike argumenter for gjennomføring Teknologisk Økonomisk Organisatorisk Samfunnsmessig Miljø 5 Systemet åpnes Oversiktlig Den største fordelen var at en hadde innsikt, [ ] alle visste hva problemene var og systemet var oversiktlig. men internt Samtidig var det preget av bukken og havresekken-mentalitet. Det som var galt kom ikke offentligheten for øret, slik som nå. 6 3

27 Page 27 of 98 Om organisasjonskultur Kulturkollisjon Jeg oppdaget ganske fort at det var en ganske klar kulturkollisjon mellom hvordan Jernbanetilsynet tenker og ønsker at vi skal arbeide, og hvordan folk her i huset [Jernbaneverket] var vant til å arbeide. [ ] Jeg har endret organisasjonen, men det tar tid når du skal snu kulturen og sikre at du beholder folkene med verdifull jernbanekompetanse. - Steinar Killi, Skylder på kulturkollisjon, Aftenposten Ukultur Vi har nok noe ukultur hos oss, noen som føler de vet bedre. Det prøver vi å forebygge gjennom den lederutdanningen og lederutviklingen vi nå driver med. - Ove Skovdahl, Sikkerhetsdirektør tar selvkritikk, VG Identitet og rolleavklaring? Uklar identitet? Etter delingen var det mange ansatte som hadde problemer med identifisering og tilhørighet. Grensene mellom organisasjonene var utydelige. Uklare roller? Når tilsynet ble opprettet var det vanskelig å klart definere ansvarsforholdet mellom JBV og SJT. Det var uklart hva som var forskrifter og hva som var interne regler. Uklare rammer? Systemet hadde mye større forutsigbarhet tidligere. Bedring over tid? Ut ifra et trafikkutøversynspunkt og i forhold til sikkerhet er det nå relativt klart. Og med rolleklarheten følger også ansvarsfordelingen. 8 4

28 Page 28 of 98 Fragmenterte kommunikasjonslinjer Kommunikasjon mellom de ulike aktørene er vanskelig. Overblikk er vanskelig Ingen med overordnet ansvar / samspillsansvar 9 Taus kunnskap Usynlige oppgaver Mange arbeidsoppgaver har blitt utført uten at organisasjonen hadde oversikt over disse, det at en mister denne etablerte arbeidspraksisen utgjør en risiko. [..] De ansatte hadde flere funksjoner enn det en var klar over, for eksempel varsling og overvåking. Lite dokumentasjon Det er mye infrastruktur som er dårlig dokumentert på grunn av at mye ble gjort som interne avtaler og at en fikset og ordnet etter det som var praktisk og ikke i tråd med regelverket. Endringer underveis er ikke dokumentert og ikke i henhold til teknisk regelverk og beskrivelser. Det er en stor sikkerhetsrisiko det at en har basert seg på lokal kunnskap, fordi en blir sårbar når de med den lokale kunnskapen forsvinner. På sikkerhetskritiske områder er det en fordel at det er dokumentert og standardisert. 10 5

29 Page 29 of 98 Kodifisering av kunnskap Systemet er fullt av taus/skjult kunnskap Hvordan kan man løfte fram denne? Virker kodifisering av kunnskap etter hensikten? Hva skal denne informasjonen egentlig brukes til? Hvilke utfordringer er knyttet til dette? Hva må til for å gjøre denne kunnskapen aktiv? Hvilke arenaer (formelle og uformelle) finnes for utveksling og tilegnelse av kunnskap? 11 Det gamle systemet Lokal Tverrfaglig Usynlig, taus Kunnskap i personer Internalisert Klar kommandolinje Jernbanefaglig Praktisk Forvaltning Det nye systemet Sentralisert Spesialisert Kodifisert, standardisert Kunnskap i organisasjon Regelbasert Fragmentert Sikkerhetsfaglig Teoretisk Kommersiell drift 12 6

30 Page 30 of 98 Nye organisasjoner på gamle spor? Sektoren er fragmentert En integreringsprosess pågår En tvinges til å standardisere og kodifisere pga deregulering Systemet åpnes og beveger seg i retning av mer refleksivitet Risikovurdering av endring generelt bør foretas Kan det tenkes at for hyppige endringer virker mot sin hensikt? 13 7

31 Page 31 of 98 Samfunnsøkonomiske effekter av deregulering i transport Ulike former for deregulering Friere prisdannelse Lettere markedsadgang Friere tilpasning av rutetilbud og service Konkurranseutsetting ved anbud Privatisering Skille mellom trafikk og infrastruktur 2 1

32 Page 32 of 98 Økonomiske effekter av deregulering Produksjonskostnader Priser og prisstruktur Tilskuddsbehov Overskudd Investeringer Kvalitet: Frekvens/Reisetid Service Tilbud i perifere områder 3 Konsumentoverskudd/nytte 4 2

33 Page 33 of 98 Eksempler fordelt på 3 hovedgrupper: Godstransport (langdistanse) Persontransport (intercity) Persontransport (lokal buss) 5 1.Godstransport Jernbanetransport: USA Vegfrakt: USA, Mexico, Frankrike 6 3

34 Page 34 of 98 Deregulering av jernbane i USA 1980 Staggers Rail Act 1980: (Tilnærmet) frigivelse av prissettingen Lettere å nedlegge banestrekninger Lettere å fusjonere selskaper Lettere for kundene å få skiftet selskap 7 Økonomiske effekter (etter 10 år) Kostnader: - 41% til -44 % Fraktrater: - 31 % Rentabilitet: mangedoblet Investeringer: kraftig vekst Verdi av økt hastighet&pålitelighet: US$5 mrd 25 % av banene frigjort til andre formål 1200 steder mistet jernbanetilbudet 8 4

35 Page 35 of 98 Gods på veg Blant annet USA, Frankrike og Mexico deregulerte langdistanse vegtransport i 80- årene Deregulering av: priser markedsadgang 9 Kostnader, priser og beregnet nytte: USA: 25 % lavere fraktkostnader, lavere og mer kostnadsrelaterte fraktpriser Frankrike: 33 % lavere fraktpriser, US$200 per innbygger i årlig nytte Mexico: 25 % lavere fraktpriser, US$6 per innbygger i årlig nytte 10 5

36 Page 36 of 98 Tilbud i perifere områder USA: Dårligere i følge transportørene, uendret i følge transportkjøperne Mexico: Bedret tilbud, spesielt ved behov for svært lite kapasitet 11 OPPSUMMERING FRAKT TRANSPORTMÅTE JERNBANE VEG LAND USA USA FRANKRIKE MEXICO KOSTNADER -44 % -25 % - - PRISER -31 % % -25 % ÅRLIG NYTTE >$5bn $200/innb $600mill SERVICE GENERELT + SERVICE PERIFERI -? + LØNNSOMHET + INVESTERINGER

37 Page 37 of Intercity persontransport Busstransport: Sverige, UK og Chile Flytransport: USA, Europa, Nord-Atlanteren, Canada 13 Intercity buss Sverige 1993: lettere markedsadgang UK og Chile: full deregulering av priser&tilbud 14 7

38 Page 38 of 98 Økonomiske effekter Sverige: Lavere priser/høyere nytte for private reiser kompenseres helt av lavere produsentoverskudd UK og Chile: Kostnadsreduksjoner (35-40 % i UK), men små prisendringer på sikt. Høyere frekvens på tunge ruter Bedre service, kvalitet og (i Chile) tilbud i periferien 15 Ekspressbuss LAND Deregulering SVERIGE delvis UK full CHILE full KOSTNADER PRISER NYTTE SERVICE GENERELT % SERVICE PERIFERI + LØNNSOMHET

39 Page 39 of 98 Flytransport USA: Deregulering av markedsadgang og priser Canada: Deregulering i 1984 tilsv. USA Europa: gradvis deregulering av priser og markedsadgang. Full frihet fra 1997 Nord-Atlanteren: Begrensede avtaler mellom USA og hvert enkelt land 17 Effekter i USA (1993) Prisnivå: -22 %, større spredning/valgfrihet Gevinst konsumenter: US$11-12 mrd Gevinst flyselskap: US$4 mrd Økte investeringer, flere årsverk 140 flyplasser knyttet til rutenettet Økt trafikk og Hub&spokes har gitt økt frekvens Tilskuddsbehehov til periferiområder: US$45 mill 18 9

40 Page 40 of 98 Billettpriser Canada (duopol): +25 % høyere (men lavere rabatt-priser) og 70 % høyere priser enn USA Nord-Atlanteren: % lavere på deregulerte enn på regulerte ruter Europa: % lavere på ruter med konkurranse enn på monopolruter 19 Oppsummering fly LAND USA CANADA Nord-Atlanteren KOSTNADER - PRISER: gjennomsnitt -22 % 25 % dereg. vs regulerte -35 % til -45 % NYTTE $11bn SERVICE GENERELT + SERVICE PERIFERI LØNNSOMHET + $4bn INVESTERINGER

41 Page 41 of 98 Flypriser og konkurranse i EU Antall konkurrenter Andel av ruter i % Andel av seter i % Billett-priser i % monopol 73,2 41,7 Ingen endring ,4 4,4 45,2 13,1-5 til -17 (vs monopol) - 10 til -24 (vs monopol) Lokal busstrafikk i UK Utenfor London: Subsidiekutt ( 206 mill i 1993) Full deregulering Konkurranseutsetting av ulønnsomme ruter London: Subsidiekutt ( 104 mill i 1993) Fortsatt regulering av priser og rutetabeller Generell konkurranseutsetting 22 11

42 Page 42 of 98 Økonomiske effekter utenfor London Kostnad/busskm: -42 % Tilbudte busskm: + 24 % Billettpris: +17 % Passasjertall: -27 % Dårligere koordinering/hyppigere endringer Subsidier: mill (1993) Samlet velferdseffekt mill (1993) 23 Velferdseffekt utenfor London 1993 Redusert kostnad: +470 Redusert billettinntekt: -136 Inntektsred. øvrig økonomi: -144 Redusert konsumentoverskudd: -294 Total: mill Tilsvarende uten subsidiekutt: mill 24 12

43 Page 43 of 98 Økonomiske effekter London Kostnad/busskm: -35 % Tilbudte busskm: + 26 % Billettpris: +29 % Passasjerer: -3 % Subsidier: mill (1993) Samlet velferdseffekt mill (1993) 25 Velferdseffekt London 1993 Redusert kostnad: +82 Økt billettinntekt: +21 Inntektsred. øvrig økonomi: -33 Økt konsumentoverskudd: +135 Total: mill 26 13

44 Page 44 of 98 LOKAL BUSS UK STED ANDRE LONDON DEREG ANBUD SUBSIDIEKUTT 206mill 104mill KOSTNADER -42 % -35 % PRISER 17 % 29 % BUSSKM 24 % 26 % PASSASJERER -27 % -3 % ÅRLIG NYTTE - 104mill 205mill JUSTERT NYTTE 144mill (uten subs.kutt) 27 14

45 Page 45 of 98 Teknologiregulering/teknologipolitikk som samfunnsvitenskapelig forskningsfelt RISIT - prosjektet Gardermoen Per Østby Senter for Teknologi og samfunn Institutt for tverrfaglige kulturstudier NTNU Fra utsiden Innlegget et forsøk på å betrakte deregulering/trafikksikkerhet fra utsiden Mitt faglige utgangspunkt er det internasjonale forskningsfeltet - Science, technology and society studies (STS) og nyere forskning på teknologipolitikk/teknologivurdering Hvis man anvender perspektiver fra STS på deregulering/sikkerhet hva ser man da? 2 1

46 Page 46 of 98 STS - feltet Teknologisk endring som brede dynamiske sosio-tekniske prosesser Følg aktørene følg forhandlingene Nærstudier, brukerstudier og integrasjonsprosesser Teknologiutvikling er kommunikasjon Teknologiutvikling er integrasjon Teknologiutvikling er læring 3 Utgangspunktet Dereguleringen av jernbanen drevet fram av ideologiske, økonomiske og administrative motiver I hvilken grad vurderte man at dette også var en måte å (de)regulere teknologi på Hvilken teknologipolitikk lå til grunn for endringen? Hvilke teknologivurderinger ble gjort før omleggingen? 4 2