Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 SRE Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 Oppgave 1A Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Transkript

1 SRE100 1 Samfunn, religion, livssyn og etikk Kandidat 8508 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 SRE Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Oppgave 1A Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 Oppgave 1B Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 4 Oppgave 2A Skriveoppgave Manuell poengsum Ikke levert 5 Oppgave 2B Skriveoppgave Manuell poengsum Ikke levert SRE100 1 Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode SRE100 Vurderingsform SRE100 Starttidspunkt: :00 Sluttidspunkt: :00 Sensurfrist PDF opprettet :32 Opprettet av Espen Andersen Antall sider 12 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1

2 Seksjon 1 1 OPPGAVE SRE Emnekode: SRE100 Emnenavn: Samfunn, religion, livssyn og etikk Dato: Varighet: 6 timer Tillatte hjelpemidler: Lovdata (2013) Barnehageloven med forskrifter. Lov av 17.juni 2005 nr 64 om barnehager. Sist endret ved lov av 21.juni 2013 nr 99 fra 1.august Fagbokforlaget Rammeplan for barnehagen innhold og oppgaver Merknader: Studenten skal enten svare på oppgave 1 eller oppgave 2. Både A og B under hver oppgave skal besvares og må være bestått for at eksamen samlet sett skal kunne minst vurderes til karakteren E Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei SRE100 1 Samfunn, religion, livssyn og etikk Page 2 av 12

3 2 OPPGAVE Oppgave 1A Grei ut sentrale trekk ved ein profesjon. På kva måte er barnehagelærarprofesjonen kopla til det politiske nivå? Kva kan bidra til å svekke eller styrke profesjonaliseringa av barnehagelærarane? Fill in your answer here BESVARELSE Profesjon I denne oppgaven skal jeg først forklare hva en profesjon er, før jeg skal fortelle litt om hva som kan styrke eller svekke en profesjon. Jeg skal også se på hvordan barnehagelærerprofesjonen er koblet til det politiske nivået, før jeg til slutt skal ta for meg barnehagelærerprofesjonens utvikling gjennom årene. Noen mennesker som arbeider på et spesielt felt, kalles en profesjonsgruppe. Dette er yrkesgrupper som regnes som spesialister på det spesifikke arbeidsfeltet. Noen av yrkesgruppene som er et profesjonsyrke er blant annet legeyrket, sykepleieryrket og barnehagelæreryrket. Disse yrkesgruppene kan kalles en profesjon fordi de har oppfylt visse krav. Det er fem punkter som må være tilstede i et yrke for at det skal kunne kalles en profesjon: 1. Det må være et heldagsyrke. 2. Det må være en utdanning på høgskole eller universitet (mist 3 år). 3. Det må være en organisasjon av yrkesutøverne. 4. Det må være en offentlig godkjenning. 5. Det må være en kodeks med yrkesutøvernes etiske plikter og spesifikke krav. Når disse fem punktene er tilstede i et yrke, kan det kalles en profesjon. Ved å ta en profesjonsutdanning blir man regnet som spesialist på feltet, og det kan ha fordeler og ulemper. Ved barnehagelærerprofesjonen kan en av ulempene være at barnas foreldre ser på barnehagelæreren som spesialist, og de kan være redde for å ta opp saker, og de kan føle seg truet i oppdragelsesrollen å være redde for å gjøre ting feil. Dette er noe barnehagelærerne burde tenke over, og det er viktig at de har en god dialog med barnas foreldre, til det beste for barnet. Hva styrker en profesjon? I en profesjon kan det finnes både styrker og svakheter, og det er viktig å vite hva som kan styrke profesjonen: SRE100 1 Samfunn, religion, livssyn og etikk Page 3 av 12

4 Det som er med på å styrke en profesjon er en sterk kobling mellom utdanning og yrket. Ved å ta en utdannelse som f.eks. lege eller barnehagelærer, har man nærliggende teori i forhold til arbeidsoppgavene i yrket, og dette er med på å gjøre studentene klare for arbeidslivet. I tillegg har man i visse utdanninger også praksis på arbeidsfeltet. Når man studerer til å bli barnehagelærer, har man praksis i forskjellige barnehager, og man får nærliggende kunnskap til det man lærer teoretisk på høyskolen eller universitetet. På denne måten får studentene mer erfaring, og de får kunnskap om utdannelsen og profesjonsyrket. Utfordringer i profesjonen: Det finnes også utfordringer i en profesjon. Dette er tre av utfordringene en profesjonsgruppe står ovenfor: Autoritet: Selv om en profesjonsgruppe er spesialister på et felt, betyr ikke det at de automatisk får respekt og tillit fra verken andre ansatte, foreldre, pasienter eller lignende. Dette er noe man må arbeide seg opp for å få, og tillit er en stor del av å ha autoritet. En av utfordringene med autoritet kan være at man i visse situasjoner har så mye tillit fra f.eks. foreldrene til barna i barnehagen, at det kan være vanskelig å opprettholde den. Her kan vi bruke som eksempel at man drar til en lege for å finne ut hva som feiler en, men man kan ikke alltid være 100% sikker på at legen har rett. Autonomi: Dersom man har stor autonomi betyr det at man har mange måter man kan arbeide på, mange måter å løse arbeidsoppgaver på, eller mange måter å løse problemer som oppstår på. Dette kan være en utfordring spesielt blant andre ansatte for eksempel i barnehagen. Noen mennesker har liten autonomi, som betyr at de har liten variasjon i arbeidsoppgaver, noe som kan krasje med en person som har stor autonomi. Dette kan skape uenigheter, og personen med en profesjon kan bli sett på som en som kjører sitt eget løp, selv om personen bare mener det godt. Det er også viktig å tenke på at det for eksempel i barnehagen kan være en positiv ting at de ansatte har forskjellig grad av autonomi. Det er viktig med rutiner og faste måter å arbeide på, men det kan også være positivt at en person med stor autonomi kan løse oppgaver på andre måter. Det er veldig viktig at man i slike sammenhenger har en åpen dialog med hverandre, og at de ansatte jobber sammen, til det beste for barna. Stillingsmonopol: Når man har en profesjon har man rett til visse stillinger. Dette kalles stillingsmonopol. I mange sammenhenger er dette bra for en som har tatt profesjonsutdanningen, men i noen sammenhenger kan dette være en utfordring. I barnehagen kan for eksempel en assistent som har jobbet i barnehagen i 20 år, føle at en nyutdannet barnehagelærer bare har fått jobben på bakgrunn av utdanningen. I slike situasjoner er det svært viktig med en god dialog blant de ansatte, og for den nyutdannende barnehagelæreren kan det være vesentlig å snakke med assistenten og ha et godt samarbeid med personen. Det er viktig å tenke på at de ansatte skal være et team i forhold til barna, og at samarbeid er svært viktig både for et godt arbeidsmiljø og med tanke på barna. SRE100 1 Samfunn, religion, livssyn og etikk Page 4 av 12

5 Det som også kan svekke profesjonen er dersom yrkesutøverne som tar en profesjonsutdanning velger å arbeide som noe annet. Dette gjør at koblingen mellom utdanningen og yrket svekkes, som igjen gjør at profesjonen svekkes. Barnehagelærerprofesjonen på det politiske nivået På alle steder er det politiske systemer som har bestemmelser om hvordan politiske avgjørelser/endringer skal tas. Dette kalles det politiske feltet. I barnehagesammenheng er det noe som kalles barnehagepolitikken, som er bestemmelser om hvordan barnehagen skal være. I et politisk system er det ulike politiske aktører, som tar bestemmelser eller påvirker de som tar bestemmelser på det politiske feltet. I en sak vil man ha med seg flest mulig politiske aktører som fremmer saken, og i barnehagesammenheng kan dette være barnehagelærere/styrere, foreldreutvalget for barnehagen, ulike foreninger og organisasjoner osv. Det finnes flere nivåer innefor politikken. Her er noen eksempler sett ut ifra barnehagesammenheng: Nasjonalt nivå: Storting, Regjering, Kommunenens sentralforbund, kunnskapsdepartementet Regionalt nivå: Fylkesrådet, fylkesmannen osv. Kommunalt nivå: Kommunestyret, ordfører, kommunal regjering. Barnehagenivå: Styrere/barnehagelærere i barnehager, ansatte, foreldrerådet i barnehagen. Som vi ser på modellen over de forskjellige nivåene, er styrere/barnehagelærere en viktig del av det barnehagepolitiske nivået. Det fungerer slik at ved å ta opp viktige saker på barnehagenivå, kan saken bli flyttet til kommunalt nivå, deretter regionalt og til slutt til det nasjonale nivået. Slik får man endringer i barnehagepolitikken, og det er viktig for å fremme profesjonen og for å gjøre endringer i norske barnehager enten kommunalt, eller over hele Norge. Barnehagelærerprofesjonens utvikling: Det er mye som har utviklet seg når det kommer til barnehagene i Norge. Jeg skal nå ta for meg historien til de norske barnehagene, og barnehagelærerprofesjonen I 1838 kom det første asylet i Norge. Dette ble opprettet i Trondheim, og i 1839 kom det asyl i Christiania. Asylene var beregnet for arbeiderklassens barn i alderen 2-9 år etter at bondesamfunnet ble et industrisamfunn, og flere kvinner kom ut i arbeid. Barna ble plassert på asylene for at de ikke skulle vandre gatelangs og bli kriminelle. På asylene var det ikke leker, for leken ble ikke regnet som noe viktig. På asylene var det heller ikke pedagogikk, og det var gjerne enker som var med barna og hadde de gjerne i sitt hus. I 1880 kom det barnekrybber som var beregnet på de minste barna i alderen 0-2 år. Disse lignet på asylene, og det stod gjerne mange senger/krybber i rommet der barna var. De lekte på gulvplassen de hadde, men hadde ikke tilgang på leker. I 1880 kom det også Frøbelske barnehager. Disse barnehagene kom etter F. SRE100 1 Samfunn, religion, livssyn og etikk Page 5 av 12

6 Frøbels "kindergarten" i Tyskland og Danmark, og var basert på hans pedagogiske arbeid med barna der. Disse barnehagene var for barna i borgerklassen, og barna var der fra klokken 10 til klokken 14. I de Frøbelske barnehagene ble leken og pedagogikk ansett som viktig tallet På starten av 1900-tallet kom daghjemmene. Disse var videreutvikling av asylene, men hadde mer pedagogisk innhold og bedre kår enn asylene I 1923 kom den første utdanningen for "barnehagelærerinner". Denne utdanningen var på barnevernakademiet, som hadde dette navnet for å få støtte av staten. Denne utdanningen var på ett år. I 1935 kom barneparkene, som var for de barna som ikke gikk i barnehage. Barneparkene var steder der foreldre møttes med barna, og kommunen stilte til disposisjon med parkene. I 1951 kom "tantene", som var de som arbeidet i barnehager, med et forslag om retningslinjer for barnehagen. Disse gikk på hvordan barnehagene skulle se ut, hva barn og voksne skulle ha tilgang til, og hvor lenge barna skulle være der osv. Disse retningslinjene ble avslått I 1970 ble barnehagelærerutdanningen 2-årig, og i 1975 kom barnehageloven. Barnehageloven var en stor seier for de som arbeidet i barnehagen, og de hadde nå noen retningslinjer å gå ut ifra når de arbeidet i barnehagen. I tillegg ble det stor utbygging av barnehager i Norge da loven kom, men kvaliteten på barnehagene var lav. Korsvold har kommet med fire funksjoner barnehagen hadde i tiden før Disse er: 1. Barnehagen hadde den supplerende funksjon. Disse barnehagene var for borgerskapets barn, og varte fra Her hadde foreldrene rolledelte arbeidsoppgaver. 2. Barnehagen hadde en erstaningsfunksjon. Dette var for arbeiderklassens barn, og den var heldags. 3. Barnehagen hadde en korrigeringsfunksjon: Dette var for barna med forskjellige utfordringer i hverdagen, som ulike funksjonshemninger. 4. Barnehagen hadde en Kompenserende funksjon: For arbeidende foreldre. Varte fra I 1980 kom det norske lærerbøker for barnehagelærerne, og årsplan ble innført. Håndboken kom også, som var retningslinjer fra barnehageloven om hvordan man skulle arbeide i barnehagen. Dette året ble det også 3-årig utdanning som "førskolelærer" SRE100 1 Samfunn, religion, livssyn og etikk Page 6 av 12

7 I 1996 kom rammeplanen, som er retningslinjer for barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgaver. Stortinget fastsatte overordede bestemmelser om barnehagens formål og innhold etter barnehagelovens bestemmelser. I 1997 ble det 6-årsreform, og barna begynte på skolen som 6-åringer. Tidligere hadde de begynt som 7- åringer. På grunn av 6-årsreformen var det mange førskolelærere som flyttet over til skolen idag I 2006 ble det krav om utdanning for styrere og ledere i barnehagen. I 17 fjerde ledd i barnehageloven står det: " Barnehagen skal ha en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse. Barnehagen skal ha en daglig leder som har utdanning som førskolelærer eller annen høgskoleutdanning som gir barnefaglig og pedagogisk kompetanse". I 2007 ble barnehagen del av kunnskapsdepartementet, og dette hadde stor innvirkning på barnehagene i Norge. I løpet av perioden fra 1838 til idag har det skjedd utrolig mye i profesjonsutviklingen og barnehageutviklingen. Idag brukes fortsatt barnehageloven og rammeplanen, man må levere politiattest for å kunne jobbe i barnehage, og det er stort fokus på barns medvirkning, barns utvikling og barnehagens innhold og oppgaver. SRE100 1 Samfunn, religion, livssyn og etikk Page 7 av 12

8 3 OPPGAVE Oppgave 1B Gjør rede for sentrale trekk i Jehovas vitners lære og etikk. Hvilke ønsker kan foresatte fra Jehovas vitner møte barnehagen med? Drøft hvordan barnehagen bør forholde seg til slike ønsker. Skriv ditt svar her... BESVARELSE Jehovas vitner I denne oppgaven skal jeg først forklare hvordan man kan definere en religion, før jeg skal fortelle litt om Jehovas vitners lære og etikk. Jeg skal også fortelle litt om barn fra Jehovas vitner i barnehagen, og hvordan man kan møte foreldrenes spørsmål. Til slutt skal jeg drøfte forskjellige problemstillinger med spørsmål fra foreldre med barn som er i Jehovas vitner i barnehagen. Jehovas vitner er en religion som springer ut fra bibelen. De anser seg selv som Guds vitner, og de mener at de er den eneste religionen som er ordentlig kristne. De kaller Gud for Jehova, derav navnet Jehovas vitner. Definisjonen på en religion Det kan være vanskelig å definere hva som er en religion, og det finnes mange ulike religioner. For å definere en religion bruker Ninian Smart 7 dimensjoner. Han mener disse må være til stede for at en religion kan kalles for en religion: Den praktiske og rituelle dimensjonen: Religioner har forskjellige ritualer, enten det er vaskeritualer, spiseritualer eller lignende. Det må også være noe praktisk i forbindelse med at det kan kalles en religion, som for eksempel at de ber en bønn, går i kirken og lignende. Den opplevelsesmessige og emosjonelle dimensjonen: De som er medlemmer i religionen har opplevd forskjellige hendelser eller de tror det har oppstått hendelser i sin religon. Og de har sterke følelser knyttet til egen religion. Den narrative dimensjonen: Medlemmene tror på det som historien forteller om sin religion. Den dogmatiske og filosofiske dimensjonen: Det finnes ulike fortellinger, vers eller lignende tilhørende religionen. SRE100 1 Samfunn, religion, livssyn og etikk Page 8 av 12

9 Den etiske og juridiske dimensjonen: Religionen har etiske normer og regler, og de kan snakke om eget livssyn og religiøse tanker og meninger. Det er også regler for hva som er lov å gjøre innenfor religionen. Den sosiale og institusjonelle dimensjonen: De som er medlemmer deltar på ulike sosiale tilstelninger på bakgrunn av religionen, og religionen har de samme reglene og er lik for alle medlemmer. Den materielle dimensjonen: Religionen har materialer tilhørende religionen som for eksempel kirker, lokaler, bibel osv. Hvis vi tar utgangspunkt i disse dimensjonene kan vi finne ut av at Jehovas vitner er en religion. De har praktiske ritualer ved at de går på dører for å forkynne sin religion til andre, de har sterke følelser knyttet til sin tro, og de tror på religionens historie. Vitnene bruker bibelen og bibelfortellinger til bruk i sin religion, og de har etiske normer og regler de må følge på grunnlag av religionen. De som er medlem i Jehovas vitner drar flere ganger i uken på religiøse møter i deres samlingslokale "Rikets sal". Jehovas vitner har én høytid som kalles "minnehøytiden". Denne markerer de, men de markerer ingen andre høytider, bursdager eller feirer noe annet på noen som helst måte. Dette frastår de fra fordi de mener at det ikke står i bibelen at slikt skal feires. De mener også at høytidene som vanligvis feires av andre (jul, påske osv.) er markert på dager hvor det hender onde ting i bibelen som f.eks. Jesu død. De mener også at Jesus ikke døde på et kors, men på en planke. De anser heller ikke Jesus som Guds sønn, men som en profet. Når det kommer til etikken i Jehovas Vitner mener de at ingen andre enn deres religion er den rikitge, og at barnehagen ikke skal forkynne barna til å tro på ulike religioner. Mange mener også at det er vanskelig at barna får venner utenfor Jehovas vitner fordi barn og voksne går så ofte på møter i Rikets sal, slik at de ikke har tid til å være med andre venner utenfor dette. Barna i Jehovas vitner blir sett på som en gave fra Jehova(Gud), og de har strenge krav til oppdragelsen av barna. Fra tidlig alder blir barna lært opp til å snakke om sin religion foran folkemengden i Rikets sal, og når de er flinke nok til å snakke, diskutere, og lære andre om religionen, blir de sendt til å gjøre praktisk arbeid. Dette praktiske arbeidet vil si å gå på dører til mennesker fra andre religioner, hvor de forkynner sin tro. Jehovas vitner i barnehagen Norge har blitt et flerkulturelt samfunn, og i barnehagen møter vi stadig barn med forskjellige religioner. Dette kan vi enten se på som et problem, eller vi kan se på det som en mulighet for å utvide barnehagens kunnskaper og muligheter. Jehovas vitner feirer ikke høytider, bursdager eller annet. Dette kan skape utfordringer i barnehagen spesielt i høytider eller når barn har bursdag. Vitnene kan ikke lage "julegaver" eller "bursdagsgaver" men de kan være SRE100 1 Samfunn, religion, livssyn og etikk Page 9 av 12

10 med på "gaveverksted". De kan gi gaver til andre, men det kan ikke være en underliggende grunn for handlingen. Ved å tilrettelegge arbeidet, kan barna fortsatt være med, og det er utrolig viktig å ha en åpen dialog med barnas foreldre. Foreldre til barn fra Jehovas vitner kan komme med ulike ønsker til barnehagen. Noen av spørsmålene kan være om barnehagen kan si ifra i god tid før eventuelle markeringer, bursdager eller annet, og de kan spørre om deres barn kan få gjøre andre aktiviteter når avdelingen har juleverksted, påskeverksted eller andre lignende aktiviteter som har religiøst innhold. Det er viktig å ha et godt forhold til foreldrene i barnehagen, og åpenhet er noe av det viktigste. Ved å snakke med foreldrene på foreldresamtaler om religionen og hva deres barn skal være med på av aktiviteter, kan det gjøre både barnets, foreldrenes og barnehagelærerens hverdag mye enklere. Det er også svært viktig med planlegging, og dersom foreldrene i god tid får beskjed om aktiviteter de ikke vil at deres barn skal være med på, kan de ta barna ut av barnehagen den dagen, eller de kan gi beskjed om at barnet ikke skal delta i denne aktiviteten. Hvordan skal barnehagen forholde seg til ønsker fra foreldre? På den ene siden er det svært viktig at barnehagen respekterer foreldrenes ønsker. Det er deres barn, og det er de som bestemmer hva barnet skal være med på av aktiviteter, møter, og andre ting utenfor barnehagen. De har reservasjonsrett, som betyr at de har det overordnede ansvaret for barnet, og de har rett til å bestemme hva barnet skal være med på. På en annen side står det skrevet i Barnehageloven at "Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene."(barnehageloven 1 Formål, 1.ledd). Ved å se på utdraget fra Barnehageloven står det at disse grunnleggende verdiene "kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn som er forankret i menneskerettighetene". Hvordan kan da de som er med i Jehovas vitner få innblikk i disse grunnleggende verdiene når de ikke er med på å høre eller oppleve andre religioner? En annen ting vi må tenke på er barnets danning- og sosialiseringsprosess. Forskning har vist at barn som er medlem av flere økologier/samfunn som f.eks. fritidsaktiviteter eller barnehagen har lettere for å få seg venner og å få større selvtilitt enn barn som ikke har vært medlem av flere økologier. Dette er noe de ansatte i barnehagen må tenke over, og de må hjelpe barna som ikke får vært med på så mye med å få venner, og for å ikke være utenfor barnegruppen. SRE100 1 Samfunn, religion, livssyn og etikk Page 10 av 12

11 Barna blir også fratatt mye av medvirkningen ved at foreldrene bestemmer hva de får være med på. I barnehageloven kapittel 2 om Barns og foreldres medvirkning står det: "Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet." Det står også at: "Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet", og til slutt: "Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet." (Barnehageloven 3, kapittel 2). På grunnlag av dette burde det kanskje legges større vekt på at barna selv skal få bestemme hva de skal være med på? Dersom det er 16 barn på en avdeling hvor ett barn er Jehovas vitner, betyr det at det er 15 bursdager i løpet av et barnehageår. Det vil da si 15 tilstelninger barnet fra Jehovas vitner går glipp av, og 15 sosiale markeringer de andre barna snakker om. I tillegg til dette har barnehagen høytidsmarkeringer og andre markeringer. Barnet fra Jehovas vitner kan fort føle at det er utenfor, og er det et ansvar barnehagelærere vil ha på seg? Dersom barnet fra Jehovas vitner kommer med tårer i øynene og spør deg: "Hvorfor får jeg ikke være med på bursdagsfeiringene i barnehagen?" Hva svarer man? Det er en vanskelig situasjon å måtte ta stilling til, og det er derfor viktig å ha en åpen dialog med foreldrene om hva man i slike situasjoner skal svare barnet. I fagområde 3.5 i rammeplanen står det: " Den etiske veiledning barnehagen gir barn, må ta hensyn til barnets forutsetninger og den enkelte hjems kulturelle og religiøse eller verdimessige tilknytning". Dette er noe de som jobber i barnehagen må jobbe ut ifra, og det er viktig å respektere alle barn og foreldre for det de tror på og står for. Når det kommer til høytidsmarkeringer i barnehagen kan de ansatte i barnehagen legge til rette for at barna lager snøkrystaller istedenfor julenisser og julegaver og tegner blomster istedenfor påskekyllinger til påske. Det krever mye planlegging å ha flere religioner/kulturer i barnehagen. I noen barnehager kan det være mye som må tilrettelegges for at barnas foreldre er fornøyde med arbeidet med fagområdet 3.5 som handler om etikk, religion og filosofi. Ved å ha flere religioner i barnehagen kan det skape mye frustrasjon, etiske spørsmål og vonde tanker fra de ansattes side, men den viktigste tanken av alle er at man handler til barnets beste. SRE100 1 Samfunn, religion, livssyn og etikk Page 11 av 12

12 4 OPPGAVE Oppgave 2A I teoriar om sosialisering legg ein vekt på overføring av kunnskap gjennom samspel med meir avanserte samfunnsmedlemmar som eit sentralt element. Korleis kan kunnskap om sosialisering ha meining for utviklinga av di rolle som drivar av born si læring og utvikling med høve til å leggja til rette for fagområdet Nærmiljø og samfunn? Fill in your answer here BESVARELSE Ubesvart oppgave 5 OPPGAVE Oppgave 2B 1. Anne (4) har en språkbruk mange i barnehagen reagerer på. De ansatte har tatt dette opp med Annes foresatte uten at det har blitt møtt med forståelse. I senere tid har stygg språkbruk og banning «smittet» over på flere andre barn. Gi en etisk drøfting av de handlingsalternativene barnehagelæreren har i denne situasjonen. Benytt etisk analyse. Skriv ditt svar her... BESVARELSE Ubesvart oppgave SRE100 1 Samfunn, religion, livssyn og etikk Page 12 av 12