Tilsyn med besitter av næringsavfall - lokal forskrift om innkreving av gebyr. Utvalg Utvalgssak Møtedato

Transkript

1 Namsos kommune Namsos bydrift Saksmappe: 2007/ Saksbehandler: Monica Grindberg Saksframlegg Tilsyn med besitter av næringsavfall - lokal forskrift om innkreving av gebyr. Utvalg Utvalgssak Møtedato Rådmannens innstilling 1. Namsos kommunestyre vedtar deltagelse i interkommunalt samarbeid om tilsyn med besittere av næringsavfall i regi av Namdal Næringsmiddeltilsyn IKS. 2. Namsos kommunestyre vedtar lokal forskrift om innkreving av gebyr. 3. Til oppstart av tilsynet innvilges rentefritt investeringslån over 10 år på kr Første avdrag betales i år 2. Følgende budsjettregulering med bruk av ubundet kapitalfond vedtas: Kredit kr Debet kr Ordningen skal evalueres etter 2 års drift.

2 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat Protest på de fremlagte planer om innføring av avfallstilsyn S Tilsyn med besitter av næringsavfall - lokal forskrift om innkreving av gebyr - Høring Midtre Namdal Næringsforum Saksopplysninger Namsos formannskap vedtok i møtet den å legge ut forskrift om innkreving av gebyr for tilsyn med besittere av næringsavfall ut til høring. Fristen for å komme med uttalelse ble satt til Vedtak i Namsos formannskap Vedlagte Forskrift om innkreving av gebyr for tilsyn med besitter av næringsavfall legges ut til høring. Høringsfristen settes til Bakgrunn for overstående vedtak: Det er klart uttrykt i Utviklingsplan for Midtre Namdal at det skal arbeides for etablering av et avfallstilsyn i regionen. Det anses som positivt at staten delegerer tilsynsmyndighet over bedriftenes avfallshåndtering til kommunene. Et statlig tilsyn ville sikret større grad av likhet for bedriftene, og sannsynligvis også enklere finansiering. Men på en annen side er kommunene gjennom sin nærhet til bedriftene bedre enn staten i stand til å føre en aktiv kontrollvirksomhet, samtidig som det her er snakk om etablering av arbeidsplasser i et tilsyn, lokalt. Tilsynet bør utføres av Namdal Næringsmiddeltilsyn IKS. Dette er i samsvar med tidligere praksis innen avfallshåndtering og tilsynsvirksomhet. Alternativet kunne være at kommunene stod for tilsynet hver for seg, men dette anses som en lite effektiv løsning da det for de fleste kommuner ville medføre svært lave stillingsandeler. Valget av et IKS i stedet for et løsere samarbeid til å utføre jobben i stedet for et løsere samarbeid, er også i samsvar med tidligere praksis. IKS-formen ivaretar kommunenes behov for politisk styring samtidig som selskapsformen er underlagt formelle krav som ivaretar en viss profesjonalitet i drift av selskapet. Alle kommuner, Roan, Osen, Namdalseid, Flatanger, Namsos, Fosnes, Nærøy, Vikna, Leka, Bindal, Overhalla, Grong, Høylandet, Lierne, Røyrvik og Namsskogan, bør inviteres med i samarbeidet. Rådmannen er kjent med at det er fattet vedtak om tilsyn med besittere av næringsavfall i kommunene Vikna, Nærøy, Grong, Overhalla og Fosnes. Som Næringsavfall regnes avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner. Etter lovendringen 1. juli 2004 har Miljøverndepartementet delegert myndighet til kommunen å føre tilsyn med besitter av næringsavfall etter forurensingslovens 48, 1 ledd. Kommune har fått

3 myndighet til å kreve nødvendig opplysninger, utføre inspeksjon, fastsette forskrift om gebyr for å dekke kommunens kostnader ved tilsyn, fastsette tvangsmulkt og pågjære påtale. Vedr. delegering av myndighet (hentet fra Miljøverndepartementets brev til alle landets kommuner ): "Som det følger av dette er det allerede på plass en rekke regler for å sikre forsvarlig håndtering av avfall. Disse vil i de fleste tilfeller være tilstrekkelig til å forhindre forsøpling, både mht. avfall som er undergitt kommunal renovasjon og annet avfall. Som følge av dette gis kommunene gjennom delegasjonsvedtaket en rett, men ikke en plikt til å føre tilsyn med besitter av næringsavfall. Det vil således være opp til den enkelte kommune å vurdere behovet for særskilt tilsyn med besitter av næringsavfall i medhold av den myndighet som her er delegert." Følgende uttaleser har innkommet: Midtre Namdal Næringsforum brev datert En arbeidsgruppe bestående av representanter fra de ni faggruppene i næringslivet protesterer på de fremlagte planer om innføring av avfallstilsyn. De skriver: 1. Det er ikke behov for dette tilsynet. 2. Avfallsordningen for næringslivet er allerede godt tilrettelagt, og lett kontrollerbart. 3. Konkurranse om avfallet har skapt ryddige og praktiske ordninger. 4. Det offentlige bør være meget varsom med å pålegge næringslivet ytterligere økonomisk belastninger. Her er det snakk om mange arbeidsplasser som kan stå i fare. 5. Denne regionen har sårbart næringsliv, bør hvert fall ikke pålegge næringslivet avgifter som er ukjent i fylket for øvrig. Det kan skremme bedriftene herfra, og bedrifter som vurderer og etablering her, vil etablere seg andre steder. 6. Avfallsproblemet i dag ligger ikke hos bedriftene. Det ligger i holdningsendringen hos folket. Det ligger også i behovet for mange, mange flere søppelbokser. Kommentarer: 1. Endringen trådde i kraft 1. juli Siden den gangen har kommunen ikke fått tilbakemelding eller registrert at det er avvik i forhold til innlevering av næringsavfall. Det er flere bedrifter som leverer næringsavfall som har en form for tilsyn i dag. Mattilsynet fører tilsyn med næringsmiddelindustri, matvareprodusent, matbutikker, restauranter, skoler med kantine og institusjoner. Mattilsynet sjekker at det foreligger rutiner for avfallshandtering. Hvis det er avvik i forhold til internkontroll vil mattilsynet reagere med tiltak. Fylkesmannen fører tilsyn med pukkverk, avløpsanlegg, avfallsanlegg, bilvrakplasser, forbrenningsanlegg, skytebaner, motorsportsbaner og ulike industribedrifter som betongindustri, plastindustri. Samt følger opp områder med forurenset grunn og nedlagte deponier. De skal føre tilsyn og kontroll med at forurensingsloven, forskrifter og tillatelser ikke blir brutt. De bedrifter som ikke har en form for tilsyn er da fabrikker, institusjoner/skoler uten kantine og butikker.

4 2. Avfallsordningen er godt tilrettelagt i dag, men det kan fortsatt være noen som ikke har en godkjent avfallsordning. Ved et tilsyn vil en kunne avdekke slike forhold. 3. Det stemmer at konkurranse har gitt en ryddig og praktisk ordning. Når endringen trådde i kraft i 2004, fikk ingen avslutte avtalen de hadde med kommunen og MNA før de kunne fremvise at de hadde kontrakt med en annen godkjent aktør. 4. Det stemmer at andre kommuner som Steinkjer, Innherred Samkommune, Stjørdal og Trondheim ikke har kommet i gang med avfallstilsyn. Det trenger ikke å bety at det ikke er behov for et avfallstilsyn. Det kan også være en fordel at kommunene i Namdalen etablerer seg først, hvis en kan se for seg ett samarbeide med flere kommuner som igjen kan føre til at tilsynet blir rimeligere ved å dele kostnadene på flere. 5. I følge fylkesmannen er det ofte tilbakemeldinger på at de burde vært oftere på kontroller. Aktører som har godkjente ordninger irriterer seg over konkurrenter som sparer store summer årlig ved å velge ulovlige løsninger. Rådmannen er ikke kjent med at beskrivelsen ovenfor er representativ for Namsos. 6. Ingen kommentar ved behandling av denne saken. Vurdering: Etablering av et uavhengig avfallstilsyn som er felles for flere kommuner er både positivt og kostnadsbesparende, men det kan virke urimelig at bedrifter som er underlagt Mattilsynet og Fylkesmannens tilsyn, skal være med på å betale til kommune for tilsyn med næringsavfall. Mattilsynet får dekt sine kostnader gjennom en næringsmiddelavgift. Fylkesmannen har vedtatt ny gebyrordning fra Laveste sats til fylkesmannen er kr 2 000,- og nest laveste sats på kr 4 000,- Denne ordningen med gebyrinnkreving vil starte i løpet av høsten. Deres ordning vil skille mellom virksomheter med og uten utslippstillatelse, og gradering på utslippsstørrelse/utslippspotensial. I tillegg til gebyrer for tilsyn, omfatter deres ordning gebyrer på konsesjonsbehandling, dvs. at en utslippstillatelse vil få sin pris. Dette vil føre til en dobbel avgift for bedriftene som er underlagt Mattilsynet og Fylkesmannen Registreringen for Namsos viser som følger: Antall bedrifter og ansatte: Kommune Antall Uten Med ansatte og bedrifter ansatte over Namsos Årlige faste kostnader i ft. ansatte: Bedrifter med antall ansatte i Namsos og over Antall bedrifter i Namsos Årlig satser for elektronisk rapportering i kr. 400,- 1000,- 2000,- 3000,- 4000,- 5000,-

5 Ved tilsyn belastes virksomhetene i tillegg en timesats på kr 450,- pr. effektive tilsynstime. Tabellen viser at de små og mellomstore bedriftene får den største belastningen. Disse bedriftene har i dag en ordning med henting av næringsavfall av profesjonelle aktører. En forventer at disse aktørene pålegger bedriftene å sortere i henhold til gjeldene regelverk. Mange små bedrifter er i dag knyttet opp mot kjøpesenter som har felles gode løsninger for avfallhandtering. Det er både fordeler og ulemper med et slikt tilsyn. Ulempen er at en belaster bedriftene med en ytterligere kostnad forbundet med avfall. Fordelene med avfallstilsyn er at en får avdekt om det er bedrifter som ikke har godkjent avfallsordning og derav et urettmessig konkurransefortrinn. Mest sannsynlig vil en øke bevisstheten om avfallshandtering og gjøre det mer interessant og utarbeide avfallsplaner som igjen fører til høyere sorteringsgrad som gir en kostnadsbesparende effekt for bedriftene. Rådmannen er ikke kjent med at det er ett økende problem i Namsos knyttet til levering av næringsavfall. Avfallselskapene har signalisert en prisøkning på levering av sams inn til avfallsselskapene. Dette er i seg selv et insitament for næringslivet og andre til å opprettholde og øke sorteringsgraden. Et viktig prinsipp i miljøpolitikken er å være Føre var. Etableringa av tilsyn med besittere av næringsavfall kan tenkes å være et tiltak for å nå denne målsettingen. Miljømessig vurdering Tilsyn med næringsavfall vil stimulere til ytterligere økt bevissthet i næringslivet om avfallsspørsmål og gjøre det mer interessant å utarbeide bedriftsinterne avfallsplaner, blant annet for å redusere avfallsmengden, og sortere avfall for gjenvinning. Dette gjelder i hovedsak små bedrifter i og med at mellomstore/store bedrifter har en eller annen form for sertifisering, som innbefatter gode løsninger på avfallshandtering. Disse bedriftene har strenge krav til seg selv og dette kontrolleres årlig gjennom internkontroll. Godt avfallshandtering er også kostnadsbesparende for bedriftene.