Juss og hygiene i fotterapi

Transkript

1 Juss og hygiene i fotterapi 18. september 2016 Høyesterettsadvokat Bjørnar Eilertsen Advokatfirma Eilertsen Postboks Sandvika Telefon.: E-post: post@nettjuristen.no

2

3 Søksmålet fra Folkeuniversitetet Øst (FU) Dommen fra Oslo tingrett av Egen orientering til medlemmene på nettsiden, og i e-post i juni 2016 Dommen på nettsidene til Fotterapeutforbundet (FT) Artikkel i «Fotterapeuten» nr 3/2016 FT ble saksøkt for å ha fjernet FU fra listen over anbefalte skoler, etter at elever ved det aktuelle kullet på FU hadde varslet om vesentlig manglende praktisk opplæring Kravet er 450 klokketimer praktisk undervisning (tilsvarende 600 skoletimer á 45 minutter) Dommen gir FT fullt medhold og tilkjenner også FT full dekning av sine sakskostnader

4 Søksmålet fra Folkeuniversitetet Øst (FU) Dommen er påanket av FU i september 2016 Ankefristen utløp FT fikk ankeerklæringen fra FU for få dager siden Ankens innhold samme krav som for tingretten (innsetting på listen igjen, og erstatningskrav på 2,5 millioner kroner) Viktig sak som fortsatt vil ha stort fokus i Fotterapeutforbundet Veien videre FU har benyttet den rett enhver part har til å få en ny behandling i en overordnet domstol Full ny prøving av saken i Borgarting lagmannsrett Lang berammingstid, anslagsvis + 1 år Saken vil fortsatt kreve betydelig ledelsesinnsats og ressurser fra styret Styret i FT er godt forberedt, og skal fortsette å forsvare FTs og fotterapeutenes posisjon i saken

5 Hva sier lovgivningen om rengjøring, desinfisering og sterilisering? Er det noen lovsatte krav? Ønsker jo ikke nødvendigvis «Rolls Royce»-versjonen driver privat virksomhet i praksis Hvor fremkommer kravene? o Helsepersonelloven o Smittevernloven med forskrifter o Arbeidsmiljøloven med forskrifter (biologiske faktorer) Betydningen av rettslige standarder Dynamisk lovkrav Avhengig av hvor, hvordan, og med hvilke pasienttyper man jobber

6 Begreper Rengjøring Ved rengjøring av flergangsutstyr fjerner man støv, smuss og mikroorganismer. Antall mikroorganismer på utstyret blir redusert i antall, uten at man dreper dem. Rengjøring alene kan benyttes når det ikke er noen smittefare ved bruken av utstyret, og utstyret ikke er forurenset/kontaminert Desinfisering Ved desinfisering av flergangsutstyr dreper man mikroorganismer i et så stort omfang at utstyret kan benyttes uten risiko for infeksjon. Nødvendig når utstyret for eksempel er tilsølt med kroppsvæsker eller annet biologisk materiale (blod, puss, sopp mv) eller har/ kan ha vært i kontakt med spesielt sykdomsfremkallende mikroorganismer (MRSA etc) Sporer overlever desinfisering, sammen med flere mikroorganismer som er naturlig resistente Desinfisering gjennomføres ved bruk av kjemiske midler (desinfiserende midler) eller fuktig varme/ koking ved bruk av instrumentvaskemaskiner/ spyledekontaminatorer Smittevernmyndighetene anbefaler desinfisering ved hjelp av fuktig varme, da dette er den sikreste, rimeligste og mest miljøvennlige metoden Sterilisering Ved sterilisering blir instrumentet komplett fritt for bakterier, sopp og sporer Hvis flergangsutstyr skal gå gjennom hud eller slimhinner eller kan komme i kontakt med hud eller slimhinner som ikke er intakte, må flergangsutstyret steriliseres før bruk Enhver sterilisering starter med en grundig rengjøring, etterfulgt av en desinfisering Med andre ord skal alle mikroorganismer være effektivt fjernet

7 Er det reagert mot noen fotterapeuter pga mangelfullt krav til hygiene? Tannlegen som kjørte billigvarianten (HPN ): Tilbakekall av autorisasjon som tannlege - uforsvarlig virksomhet og grove pliktbrudd. Nemnda kom til at vilkårene for å tilbakekalle klagerens autorisasjon som tannlege var oppfylt. Det forelå store hygieniske mangler ved klagerens tannlegevirksomhet og hans tannbehandling var uforsvarlig for tre pasienter. Klageren var uegnet til å utøve tannlegeyrket på grunn av uforsvarlig virksomhet og grove pliktbrudd. Klageren hadde benyttet en vanlig oppvaskmaskin til vask av utstyr og hybelkomfyr for sterilisering. Nemnda utelukket ikke at annet utstyr enn profesjonelt utstyr kunne oppfylle kravene til forsvarlig tannlegevirksomhet. Det avgjørende var imidlertid at klageren ikke hadde kontrollert utstyret og at han ikke hadde rutiner for kontroll. Klagerens journalføring var heller ikke i samsvar med helsepersonellovens krav. Opplysninger om diagnoser, symptomer, behandlingsvalg, prognose og hvilken informasjon pasientene hadde fått, fremgikk i all hovedsak ikke av journalene. Journalene var lite egnet til oppfølging av pasienten eller til å gi nødvendig informasjon om pasienten til annet samarbeidende helsepersonell. Ved avgjørelsen av om tilbakekall skulle skje ble det blant annet vektlagt at klageren også tidligere hadde fått tilrettevisning for uforsvarlig behandling. Helsetilsynets vedtak ble stadfestet. Tannlegen mistet autorisasjonen!

8 Eksempler på krav som stilles til fotterapeutklinikker Krav om eksplisitt informasjon til pasientene før oppstart (risiko for infeksjoner, forholdsregler mv) Krav om at personellet spør om det er forhold ved kunden som kan gi økt smitte (sykdom, smittebærer, nylig opphold på sykehus i utlandet etc) Vurdering av egnethet for lokalene som skal benyttes Krav om utforming og innredning av lokaler slik at rengjøring, sterilisering og oppbevaring av utstyr kan skje på en hygienisk måte Krav om etablert og skriftliggjort internkontrollsystem Krav til journalføring Meldeplikter ved skader

9 Stikk- og kuttskader i fotterapivirksomhet EUs Stikkskadedirektiv gjelder i Norge fra o Direktiv 2010/32/EU «Sharps Directive» Formål: å beskytte særlig helsepersonell mot stikk og kuttskader fra medisinsk utstyr o Innført via arbeidsmiljøloven, og tilhørende forskrifter o Forsvarlighetskrav i medhold av helsepersonelloven, smittevernloven mv. Direktivet omfatter (Arbeidsutførelsesforskriften 1-4 første ledd): Spisse og skarpe gjenstander; gjenstander som kan skjære, stikke og forårsake skader og/eller infeksjoner Gjelder arbeidsgivere, men også for virksomheter uten ansatte (fotterapeuter i egne klinikker) som bruker arbeidsutstyr, og/eller som i arbeidet kan bli eksponert for biologiske faktorer Gjelder også for arbeidstakere i næringsmiddelindustrien som håndterer kniver og annet skarpt og spisst utstyr, veterinærer, frisører og tatovører

10 Stikk- og kuttskader i fotterapivirksomhet Krav i lovverket: - Skriftlig risikovurdering knyttet til biologiske faktorer - Skriftlige arbeidsinstrukser - Opplæring, særlig i faren for smitte fra biologiske faktorer ved håndtering av spisse eller skarpe gjenstander - Krav om å ha egnede avfallsbeholdere for spisse og skarpe gjenstander - Forbud mot recapping (hette skal ikke settes tilbake på kanyle etter bruk), og krav til å benytte kanyler med innebygde sikkerhetsmekanismer - Folkehelseinstituttets anbefalinger ved stikk- og kuttskader

11 MRSA Meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) - antibiotikaresistente bakterier Stort globalt problem Dobling av antall tilfeller infeksjon/bærer fra 2010 til 2014 o Flere oppslag om hyppigere utbrudd av MRSA i sykehus og sykehjem Meldepliktige sykdommer (MSIS-gruppe A) MRSA-veilederen: Nasjonal anbefaling MRSA kan være bærer uten å være syk Særlig oppmerksomhet kreves ved: o Pasienter som har vært innlagt på sykehus i utlandet o Pasienter fra andre land

12 MRSA MRSA gir yrkesskadestatus viktig å ha tegnet yrkesskadeforsikring Undersøkelsesplikten hjemmel og omfang o egen lovfestet plikt i sykehus og sykehjem o ved påvist MRSA-smitte av pasient som har vært hos fotterapeut Påvist MRSA-smitte kan sette fotterapeuter ut av virksomhet i lang tid Krav om smittesporing i Norge Kan kreve fullstendig smittevask av klinikken Helsepersonell som får påvist MRSA: Fastlegen tar kontrollprøver 1, 2 og 3 uker etter saneringstiltak, og kontrollprøver etter 3, 6 og 12 måneder To daglige kroppsvasker med klorhexidin i 5-10 døgn Klorhexidin munnskyllevæske i 5-10 døgn Mupirocin nesesalve i 5-10 døgn Daglig sengetøysskift og skift av alle klær i minst 5 døgn Prøver tas fra nese, hals, hender og perineum (nedentil) Hva hvis dere har barn, ektefeller eller andre i huset?

13 Yrkesskader/-sykdommer for fotterapeuter Skader som rammer fotterapeuten selv: - Slitasjeproblemer i skuldre/armer på grunn av uheldige arbeidsstillinger - Skader som følge av vibrering/rystelser i utstyr (underarmsskade mv) - Støvrelaterte skader som følge av sliping mv (skadelige soppsporer, bakterier i luftveier/lunger) - Hørselsskader pga høyfrekvent lyd - Smitteskader påført smitte fra pasient (MRSA) To regelsett ulike ytelser: - Folketrygdlovens regler - Yrkesskadeforsikringslovens regler Skader som rammer pasienter: - Hva dekkes av NPE? - Påført smitte til pasient (MRSA) - Hvilke skader risikerer fotterapeuten selv å stå ansvarlig for? - Pasienten sklir på isbelagt trapp og slår bakhodet på vei inn i klinikken - Pasienten saksøker fotterapeuten personlig for å ha påført vedkommende smitte ved grov uaktsomhet - Kan fotterapeuten forsikre seg mot dette ansvaret? Hvordan? Pris?

14 Yrkesskader/-sykdommer for fotterapeuter Fotterapeuter som driver selvstendig klinikk alene: - Obligatorisk å tegne ansvarsforsikring for pasientskader (bidragsplikt til NPE, NPEs ansvar) - Frivillig å tegne yrkesskadeforsikring for fotterapeuter som arbeider alene - Obligatorisk å tegne yrkesskadeforsikring hvis man har ansatte - Yrkesskadeforsikring er døråpneren til Yrkesskadeforsikringslovens regler, dvs å få dekning for ditt økonomiske tap - Relativt rimelige forsikringer