TELEFONSTYREMØTE. 11.april 2012 kl Styrerommet, HiN (for interne deltakere) Det innkalles til: Innkallingen går til: Kopi til orientering:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TELEFONSTYREMØTE. 11.april 2012 kl. 17.00. Styrerommet, HiN (for interne deltakere) Det innkalles til: Innkallingen går til: Kopi til orientering:"

Transkript

1 Det innkalles til: TELEFONSTYREMØTE 11.april 2012 kl Styrerommet, HiN (for interne deltakere) Innkallingen går til: Styremedlemmer Åge Danielsen Ruben Jensen Merete Kumle Wenche Olsen Bjørn Christian Nilsen Ragnhild Johanne Rensaa Raymond Kristiansen Wei Deng Solvang Baard Arnøy Jeanette Solbjørg Svein-Åge Martinussen Styreleder Ekstern representant Ekstern representant Ekstern representant Ekstern representant Faglig tilsatt Faglig tilsatt Faglig tilsatt Faglig tilsatt Tekn/adm. tilsatt Studentrepresentant Studentrepresentant Kopi til orientering: Vararepresentanter Gunnar Hartvigsen Frank Lindberg Randi Punsvik Randi Erlandsen Arlene Hall Bjørn Solvang Gunn-Mari Jenssen Bjørn Reidar Sørensen Anne Gjerløw Astri Margrethe Høiem Bjarne Hunstad Ekstern representant Ekstern representant Ekstern representant Ekstern representant Faglig tilsatt Faglig tilsatt Faglig tilsatt Faglig tilsatt Tekn/adm. tilsatt Studentrepresentant Studentrepresentant Arne Erik Holdø Bjørnar Storeng Rektor, HiN Direktør, HiN

2

3 DAGSORDEN Sak 24/12. GODKJENNINNG AV FAGPLANER BACHELOR INGENIØRUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NARVIK Sak 25/12. GODKJENNING AV FAGPLANER BACHELOR SYKEPLEIE VED HØGSKOLEN I NARVIK

4

5 SAK 24/12. GODKJENNING AV PROGRAMPLANER FOR BACHELOR INGENIØRUTDANINGEN VED HØGSKOLEN I NARVIK Forslag til vedtak: Styret godkjenner programplanene for Bachelor ingeniørprogrammene beskrevet i dokumentet «Programplaner for bachelor ingeniør utdanningen ved Høgskolen i Narvik». Bakgrunn for saken I forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning, (FOR nr. 107) heter det i 4: «Innenfor de gitte nasjonale rammene fastsetter den enkelte institusjon programplaner for ingeniørutdanning med bestemmelser om studieretninger og faglig innhold, uttrykt gjennom krav til læringsutbytte på program-, studieretning- og emnenivå.» I vedlagte dokument «Programplaner for bachelor ingeniør utdanningen ved Høgskolen i Narvik» foreligger programplaner for Bachelor ingeniør-programmene ved Høgskolen i Narvik som starter opp høsten Til orientering legges også ved en liste av emner som inngår i dagens ingeniørutdanning etter gammel rammeplan. Dette dokumentet beskriver hva slags emner hvert studieprogram inneholder og tilhørende emnebeskrivelser. Emnebeskrivelsene gjelder kun 1. år i bachelorutdanningen. Læringsutbyttebeskrivelsene for hele studieprogrammet har styret fått til orientering i sitt møte 6.mars. Styret inviteres til å vedta vedlagte programplaner for bachelor ingeniørutdanningen ved Høgskolen i Narvik. Arne Erik Holdø Rektor Bjørnar Storeng Direktør

6

7 HØGSKOLEN I NARVIK Programplaner for bachelor ingeniør utdanningen ved Høgskolen i Narvik Planene gjeldende for studieprogram med oppstart fra og med høsten 2012 Arne Lakså Dokumentet beskriver emnelisten og organiseringa av studieprogrammene og studieretningenefordypningene. Emnebeskrivelse til en del av de første fagene som skal undervises er også inkludert. Læringsutbytte for studieprogrammene blei forelagt i et tidligere styremøtet og er derfor ikke inkludert her.

8 Innholdsfortegnelse Bachelor ingeniør, ny rammeplan og nye fagplaner... 3 Introduksjon... 3 Ny rammeplan... 4 Fellesfag... 5 Emnebeskrivelse: Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder... 6 Forventet Læringsutbytte... 6 Innhold... 6 Arbeidsformer... 6 Vurdering... 6 Pensum... 6 Forslag til gjennomføring av «Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder» med delansvarlige:... 7 Emnebeskrivelse: Matematikk Forventet læringsutbytte... 8 Innhold... 8 Emnebeskrivelse: Matematikk 2A og statistikk med beregningsorienterte metoder... 9 Matematikk 2A:... 9 Forventet læringsutbytte... 9 Innhold... 9 Statistikk med beregningsorienterte metoder: Forventet læringsutbytte Innhold Valgfag Matematikk 2B (5 stp) (en del av emne Matematikk 2B/ Matematikk 3 10 stp) Emnebeskrivelse: Fysikk/kjemi Forventet læringsutbytte Innhold Pedagogiske metoder Vurderingsformer Emnebeskrivelse: Programmering for ingeniørmessige anvendelser (delemne-5 stp) Forventet læringsutbytte Emnets temaer Generelt om beregningsorientert utdanning Y-vei, felles tilpassinger

9 Emnebeskrivelse: Teknisk realfag for y-vei Forventet læringsutbytte Innhold Arbeids- og læringsformer Vurderingsformer Pensum Støttelitteratur Fagsammensetning for Datateknikk fra høsten Fagsammensetning for Bygg fra høsten Bygg, studieretning: Anlegg og konstruksjon Bygg, studieretning: Kommunalteknikk Bygg, studieretning: Bergverkdrift og mineralteknologi Kommentarer fra bygg: Valgemner Fagsammensetning for Maskin fra høsten Emner som maskin har ansvaret for: Emnebeskrivelse: Teknisk tegning/dak Forventet læringsutbytte Innhold Læringsaktiviteter Vurdering Emnebeskrivelse: Mekanikk 1 (5 studiepoeng - delemne) Emnebeskrivelse: Materiallære (5 studiepoeng - delemne) Fagsammensetning for Prosess fra høsten Emner (10 poeng) som Prosessteknologi har ansvaret for: Emnebeskrivelse: Innføring i prosessteknologi og elektronikk Læringsutbytte Innhold Arbeids- og læringsformer Fagsammensetning for Elektro fra høsten For Elkraftteknikk har vi følgende plan: For Satellitteknologi har vi følgende plan: For industriell elektronikk har vi følgende plan: Emner som Elektro har ansvaret for:

10 Bachelor ingeniør, ny rammeplan og nye fagplaner Introduksjon I dag har vi 7 studieprogram: 1. Allmenn bygg, 2. Industriteknikk, 3. Prosessteknologi, 4. Datateknikk, 5. Elkraftteknikk, 6. Industriell elektronikk, 7. Satellitteknologi. Studiene er bygget opp med: a) fellesemner, b) felles tekniske emner, (to grupper: bygg-industri (15 stp) og elektro (20 stp)) c) spesialiseringsemner og d) valgemner (hvor matte 3 inngår) Totalt undervises det 640 studiepoeng (stp) fordelt på 103 emner på bachelor ingeniør i dag. Fordelingen er: fellesemner: 75 stp (inkludert 10 stp valgfag, matte 3 og teknologihistorie) Industriteknikk: 100 stp (inkludert 15 stp fellesemner med bygg, mekanikk-hydraulikk) Elektro: 170 stp (hele elektroområdet, elkraft, elektronikk og satellitt) Bygg: 115 stp (130 stp inkludert mekanikk-hydraulikk) Prosessteknologi: 70 stp (prosess henter ekstra emner fra elektro og industriteknikk) Datateknikk: 110 stp SUM 640 stp Fra høsten 2012 innføres nye forskrifter for ingeniørutdanningen, en ny rammeplan med forskrift er vedtatt. HIN vil da ha følgende studieprogram: Bygg Maskin Elektro Prosess Data 3

11 Hvor: Bygg, 4 studieretninger: Maskin, 3 fordypninger: Prosess, 2 fordypninger: Elektro, 2 studieretninger: Data med fordypningene: Konstruksjon og husbygging, Anlegg og konstruksjon, Kommunalteknikk, Bergverksdrift og mineralteknologi konstruksjon, produksjon, teknologiledelse Olje og gass, Metallurgi Elkraft, Satellittsystemer og elektronikk, 2 fordypningene: satellitteknologi, Industriell elektronikk Internetteknologi, spillutvikling Ny rammeplan Forskrift om ny rammeplan for ingeniørutdanning sier, sitat: «Programplanen skal vedtas av institusjonens styre». Ny rammeplan setter en del nye krav, sitat fra «Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning»: 3. Struktur og innhold For å oppnå graden bachelor i ingeniørfag må kandidaten ha bestått minst 180 studiepoeng bestående av følgende emnegrupper: - 30 studiepoeng fellesemner som består av grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenking og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Fellesemner er felles for alle studieprogram studiepoeng programemner som består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemner er felles for alle studieretninger i et studieprogram studiepoeng tekniske spesialiseringsemner (inkl. bacheloroppgave) som gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og som bygger på program og fellesemner studiepoeng valgfrie emner som bidrar til faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden. Et emne skal ha et omfang på minimum 10 studiepoeng. En bacheloroppgave er obligatorisk for alle og skal inngå i tekniske spesialiseringsemner med 20 studiepoeng. Oppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid og bidra til innføring i vitenskapsteori og metode. Alle studieprogram innen bachelor ingeniør skal tilby Y-vei fra høsten 2012 (bygg fra høsten 2013). Y- vei betyr å ta opp studenter med yrkesfaglig bakgrunn og fagbrev. Det betyr at vi må tilrettelegg for Y-vei. Fra «Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning» heter det, sitat: For relevant fagbrev og praksis (Y-vei), jf. 3, kan det gis fritak for maksimalt 30 studiepoeng. Fritak med grunnlag i tidligere kompetanse skal innpasses i emnegruppene valgfrie emner (inntil 20 studiepoeng) og tekniske spesialiseringsemner (inntil 20 studiepoeng). 4

12 Vi setter i utgangspunktet opp en mal hvor 20 stp hentes fra valgemner og 10 stp fra spesialiseringsemner. I malen erstatter Y-vei emner 2 valgemner og tekniske spesialiseringsemner nr. 1 eller 2 som begge er lagt til semester 3, et vår-semester. Høyre kolonne i malen under har delt emnene i to moduler for å øke fleksibiliteten og muligheten for flerbruk av emnene. Malen blir dermed: Ordinær vei (A-vei) år Sem. 10 stp 10 stp 10 stp 1 1 Ing.fag.yrkesutøvelse Matte 1 Beregninger-Prog. + Programemne 2 Fysikk/kjemi Matte 2 a+statistikk Programemne + Programemne 2 3 Spes.emne 1 Spes.emne 2 Programemne + Programemne 4 Valgemne Spes.emne 3 Spes.emne 4a + Spes.emne 4b 3 5 Spes.emne 5 Valgemne Valgemne 6 Entreprenørskap Bacheloroppgave Bacheloroppgave Y-vei år Sem. 10 stp 10 stp 10 stp 1 Tek. Realfag * + Tek. Realfag * Beregninger-Prog. + 1 Norsk ++ * Erstatter 1 eller 2 Programemne Tek. Realfag * + Programemne + 2 Fysikk/kjemi Norsk ++ * Programemne 2 3 Ing.fag.yrkesutøvelse Matte 1 Programemne + Programemne 4 Spes.emne 3 Matte 2 a+statistikk Spes.emne 4a + Spes.emne 4b 3 5 Spes.emne 5 Valgemne Spes.emne 2 eller 1 6 Entreprenørskap Bacheloroppgave Bacheloroppgave Fellesfag Det er i rammeplanen forutsatt 3 fellesfag, disse er merket med gult i tabellen og er: - Innføring i Ingeniørfaglig yrkesutøvelse - Matematikk 1 - Entreprenørskap, økonomi og organisasjon I tillegg har vi følgende emner som undervises som fellesfag, men som er programemne og hvor det er programtilpassinger i form av programspesifikke delemner og øvinger: - Programmering for ingeniørmessige anvendelser (5 stp, delt med et programemne 5 stp) - Fysikk-kjemi (10 stp) - Matematikk 2 a + statistikk (10 stp) - Matematikk 2b (5 stp delemne) - Matematikk 3 (5 stp delemne) 5

13 Emnebeskrivelse: Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder Ansvarlig avdeling Avdeling for teknologi Ansvarlig studieprogram Bygg Antall studiepoeng 10 Undervisningssted Høgskolen i Narvik Emnet er et fellesemne. Forventet Læringsutbytte Kunnskap Grunnleggende forståelse for ingeniørprofesjonen og ingeniørens rolle i samfunn og arbeidsliv. Se matematikkens grunnleggende betydning i ingeniørfagene og i egen utdanning Grunnlag for å se teknologi både i historisk og fremtidsrettet perspektiv. Tilegne seg nødvendige kunnskaper i matematikk som grunnlag for livslang læring Kjennskap til vitenskapelig arbeidsmetode og basiskunnskaper om prosjekt som arbeidsform, både om organisering, gjennomføring og rapportering. Ferdigheter Kunne søke nødvendig informasjon som grunnlag for ingeniørfaglig problemløsning. Kandidaten skal være i stand til å dele sine kunnskaper med andre, både skriftlig og muntlig, på engelsk og norsk, og kunne samarbeide i grupper. Generell kompetanse Kommunisere i, med og om ingeniørfaglige emner Innhold Prosjektstyring, presentasjonsteknikk (muntlig og skriftlig), praktisk engelsk, teknologihistorie og teknologitrender, miljø og samfunn, informasjonssøking, forskningsmetodikk, laboratoriearbeid og prosjektoppgave (gruppearbeid). Arbeidsformer Forelesninger, laboratoriearbeid, prosjektoppgave (gruppearbeid) og øvingsoppgaver. Vurdering 8 obligatoriske individuelle øvinger kreves godkjent for å få gå opp til eksamen. 5 timers eksamen grunnlag for evaluering. Obligatorisk deltakelse på laboratorieøvingene. Prosjektarbeid må være bestått for å få karakter i faget/tilgang til eksamen. Det kan gis individuell karakter for prosjektarbeid. Karakter: Bokstavkarakter A-F Pensum Forelesningsnotater og øvinger lagt ut på it s-learning. Ekstern sensor rolle Ekstern sensor godkjenner eksamensoppgaver. 6

14 Forslag til gjennomføring av «Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder» med delansvarlige: Av Tor Kildal Prosjektstyring 12 timer (15 %) 15 % Ansvar: Maskin/Bygg? Presentasjonsteknikk (muntlig og skriftlig) 12 timer (15 %) 10 % Ansvar: Arvid S. Urke (muntlig) + Einar Bovim (skriftlig) Praktisk engelsk 8 timer (10 %) 10 % Ansvar: Helene Hindahl Teknologihistorie og teknologitrender 12 timer (15 %) 10 % Ansvar: Leif Simonsen Miljø og samfunn 12 timer (15 %) 15 % Ansvar: Tone Harr Dybdahl Informasjons-/litteratur søk. 6 timer (7,5 %) 5 % Ansvar: Bibliotek v/unni Trondsen Forskningsmetodikk 6 timer (7,5 %) 5 % Ansvar: Kjell Birger Hansen Lab.arbeid 8 timer (10 %) 10 % Ansvar: Respektive programområder Ingeniørfaglig prosjekt/gruppearbeid 4 timer (5 %) 20 % Ansvar: Respektive programområder 7

15 Emnebeskrivelse: Matematikk 1 Emnet er et fellesemne. Forventet læringsutbytte Emnet skal gi kunnskap om matematikk som et viktig verktøy i ingeniørfaglig problemløsning, samt danne grunnlag et for videre spesialisering i matematikk og naturvitenskap. Emnet bidrar til å oppfylle kravet til grunnleggende kunnskaper innen matematikk og om hvordan matematikk integreres i ingeniørfaglig problemløsning Kunnskap Opparbeide et faglig grunnlag og en metodisk forståelse i matematikk som andre emner kan bygge videre på Se matematikkens grunnleggende betydning i ingeniørfagene og i egen utdanning Se grunnleggende sammenhenger mellom matematikk og ingeniørfaglige anvendelser Tilegne seg nødvendige kunnskaper i matematikk som grunnlag for livslang læring Ha et relevant matematisk symbol- og formelapparat Ferdigheter Regne med symboler og formler, og ha god regneferdighet Anvende derivasjon og integrasjon på enkle praktiske problemer Sett opp og løse differensiallikninger av 1. og 2. orden Tenke og resonere matematisk Forstå og å bruke matematiske representasjoner. Ferdighetene skal utvikles gjennom anvendelser på de ulike kunnskapsområdene. Generell kompetanse Kommunisere i, med og om matematikk Forstå og å anvende abstraksjoner i analyser Se og anvende logiske resonnement i analyser Forstå og å anvende norsk og engelsk faglitteratur i matematikk Innhold Derivasjon grunnfunksjoner og anvendelser Integrasjon metoder og anvendelser Differensiallikninger Komplekse tall Lineær algebra (matriser) PEDAGOGISKE METODER forelesninger regneøving i mindre grupper Nettbasert multimedia innhold (E-læring) VURDERINGSFORM KARAKTERSKALA Skriftlig eksamen Bokstavkarakterer A-F 8

16 Emnebeskrivelse: Matematikk 2A og statistikk med beregningsorienterte metoder Emnet er et programemne, men vil undervises som et fellesemne med programtilpassinger. Emnet har to delemner, Matematikk 2a (5 stp) og statistikk (5 stp). Matematikk 2A: Forventet læringsutbytte Emnet skal gi kunnskap om matematikk som et viktig verktøy i ingeniørfaglig problemløsning, samt danne grunnlaget for videre spesialisering i matematikk og naturvitenskap. Det skal bidra til å oppfylle kravet til grunnleggende kunnskaper innen matematikk og om hvordan matematikk integreres i ingeniørfaglig problemløsning. Kunnskap Opparbeide et faglig grunnlag og en metodisk forståelse i matematikk som andre emner, tekniske spesialiseringsemner og valgfrie emner kan bygge videre på Forstå matematikkens betydning i ingeniørfagene og i egen utdanning Se grunnleggende sammenhenger mellom matematikk og ingeniørfaglige anvendelser Ha et relevant matematisk symbol- og formelapparat Ferdigheter Videreutvikle regning med symboler og formler, og regneferdighet Bruke matematiske metoder og verktøy Vurderer resultater fra matematiske beregninger Videreutvikle matematisk tenkning og resonering Modellere matematisk Sette opp og løse matematiske problemer Forstå og å bruke matematiske representasjoner. Ferdighetene skal utvikles gjennom anvendelser på de ulike kunnskapsområdene. Generell kompetanse Identifisere sammenhenger mellom matematikk og eget ingeniørfag Kommunisere i, med og om matematikk Forstå og å anvende norsk og engelsk faglitteratur i matematikk Forstå og å anvende abstraksjoner i analyser Se og anvende logiske resonnement i analyser Innhold lineær algebra (matriser) differenslikninger (rekursjonslikninger) lineær m konstant koeffisient, matematisk modellering PEDAGOGISKE METODER forelesninger regneøving i mindre grupper Nettbasert multimedia innhold (E-læring) VURDERINGSFORM KARAKTERSKALA Skriftlig eksamen Bokstavkarakterer A-F 9

17 Statistikk med beregningsorienterte metoder: Forventet læringsutbytte Emnet skal bidra til å utvikle forståelse for hvordan data kan samles inn, bearbeides, tolkes, analyseres for gi bedre grunnlag for beslutninger der usikkerhet er en sentral faktor. Kunnskap Teoretisk kunnskap om begrepet sannsynlighet og teknikker knyttet til beregning av sannsynlighet. (mengdelære, kombinatorikk) Grunnleggende kunnskap om deskriptive metoder og fordelinger.(sentrale fordelinger, typetall, forventning og varians) Grunnleggende forståelse av hvordan sannsynlighetsbegrepet og deskriptive metoder kan kombineres til statistisk analyse. (Estimering, hypotesetester og regresjon) Ferdigheter Anvendelse av grunnleggende teknikker for sannsynlighetsberegning Visuell fremstilling av data Evne til å kombinere kunnskap om sannsynlighet og modeller til å utvikle beslutningsgrunnlag i situasjoner med usikkerhet Benytte bergeningstekniske metoder i forbindelse med statistiske metoder under dataanalyse. Generell kompetanse Forstå hvordan teoretiske matematiske modeller kan anvendes i praksis Være bevisst hvilke begrensinger og muligheter som ligger i teknisk statistisk databehandling Utvikle ingeniørdannelse og bevisste etiske holdninger Innhold Sannynlighetsbegrepet Kombinatorikk Mengdelære Stokastiske variable Deskriptiv Statistikk Typetall Visuell fremstilling med histogram Stokastiske modeller og fordelinger Kontinuerlige fordelinger: Normal, Eksponential kji-kvadrat og Student-t Diskrete fordelinger: Binomisk, Poisson Statistisk analyse Estimatorer og Konfidensintervall Hypotesetesing Lineær regresjonsanalyse 10

18 Pedagogiske metode forelesninger Oppgaveløsning Nettbasert multimedia innhold (E-læring) Vurderingsform: Karakterskala: Skriftlig eksamen Bokstavkarakterer A-F Valgfag Matematikk 2B (5 stp) (en del av emne Matematikk 2B/ Matematikk 3 10 stp) Samme emnebeskrivelse som 2A, med følgende innhold: INNHOLD Matematikk 2B Bygg/ Maskin/ Elektro/ Prosess Taylor polynom Følger og rekker Potensrekker Taylor rekker med anvendelser konvergens, konvergenskriterier Fourierrekker Laplacetransformasjon Matematikk 2B Data Utsagnslogikk Predikatlogikk rekursive definisjoner matematisk induksjon enumerativ kombinatorikk relasjon og funksjonslære grafer og trær 11

19 Emnebeskrivelse: Fysikk/kjemi Emnet er et programemne men vil i hovedsak undervises som fellesemne, men med øvinger og eksempler tilpasset studieprogrammene. Forventet læringsutbytte Kunnskaper: Fysikk: Forstår standard faguttrykk og begreper. Forstår de grunnleggende prinsipper og ideer. Forstår hvordan en matematisk modell kan beskrive et fysisk fenomen. Forstår hvordan antagelser innvirker på matematiske modeller. Forstår hvordan fysiske lover kan settes opp og anvendes for beregninger. Forstår hvordan aktuelle dataverktøy kan nyttiggjøres i beregningene. Kjemi: Forstår grunnstoffenes egenskaper ut i fra posisjonen i periodesystemet. Forstår grunnleggende kjemiske begreper og prinsipper. Har kjennskap til navnsetting og formelkomponering av uorganiske forbindelser. Forstår hvordan kjemiske prinsipper kan anvendes i gitte sammenhenger (f. eks. korrosjon). Har kjennskap til HMS i arbeid med kjemikalier og stoffkartotekforskriften. Ferdigheter: Fysikk: sette opp beskrivelsen av et gitt fenomen i form av matematiske uttrykk velge de rette fysiske lover for beregninger i gitt fysiske situasjoner, og kunne sette opp de korresponderende ligningene med nødvendige antagelser og modifikasjoner. løse ligningene som beskriver grunnleggende fysiske situasjoner. bruke aktuelle dataverktøy som hjelpemiddel i beregningene. forstå resultatene av beregningene og kunne trekke de rette konklusjoner. Kjemi: har et relevant begreps- og formelapparat (terminologi). gjøre rede for grunnleggende fenomener innen kjemi, og anvende disse for å forklare faglige problemstillinger. beregne data for og vurdere sentrale tema som oppløsning av salter, gasser, kjemisk likevekt, elektrokjemiske celler, samt syrer og baser. Generell kompetanse: være i stand til å kommunisere/diskutere med andre fagpersoner på fagområdet ha en forståelse av grunnleggende realfag og deres betydning for ingeniørfaglig utvikling være bevisst på miljømessige konsekvenser ved håndtering/utslipp av kjemikalier. 12

20 Innhold Fysikk: Kjemi: Kinematikk i 3D, Newtons lover (stive legemer), arbeid, effekt, bevaring av energi, rotasjon, svingefenomener, fluiddynamikk (Bernoullis ligning), temperatur og varme, materialers termiske egenskaper, termodynamikkens 1. lov. Atomenes oppbygging, periodesystemet, isotoper og atommasser, elementær kjemisk bindingslære, stoffmengder og mol-enheten, formler og forståelse av forbindelser og reaksjonslikninger, støkiometri, begrepene oksidasjon og reduksjon, navnsetting, løsninger, konsentrasjonsmålene, gasslovene, kjemisk likevekt, syrer og baser, elektrokjemi, håndtering av kjemikalier. Pedagogiske metoder Nytt materiale vil presenteres for studentene på forelesninger. For å utvikle dypere kunnskap og ferdighet arrangeres også regneøvelser parallelt med forelesningene. Vurderingsformer Det vil arrangeres obligatoriske innleveringer, og alt obligatorisk arbeid må være vurdert til godkjent for å kvalifisere til deltagelse på sluttprøven. Sluttprøven vil bestå av 2 deler, en for fysikk og en for kjemi. Begge må vurderes til E eller bedre for at kandidaten skal bestå eksamen. Karakterene fra de 2 delene tillegges samme vekt når de slås sammen til den endelige karakteren i faget. Karakteren på sluttprøven alene vil utgjøre studentens karakter i faget. 13

21 Emnebeskrivelse: Programmering for ingeniørmessige anvendelser (delemne-5 stp) Delemnet er en introduksjon til beregningsorientert ingeniørutdanning (BOI). BOI skal gjennomsyre hele ingeniørutdanningen og skal forene matematikkemnene med tekniske emner. I tillegg til introduksjonen skal matematikk/realfag/program-emner og øvinger/prosjekt i tekniske spesialiseringsfag være knyttet mot BOI. Delemnet er første halvdel av et emne der andre halvdel er et teknisk fag. Hensikten med todelingen er å knytte beregninger mot konkrete ingeniørmessige anvendelser. Faget skal også knyttes opp mot Matematikkemnene, slik at Matematikkemnene henviser til beregninger og kan vise overgangen fra analytisk uttrykk til implementerbar modell. Forventet læringsutbytte Kunnskaper: Kunne forklare hvordan en datamaskin virker. Kunne forklare hvor og hvordan datamaskin og beregninger brukes i sine fagområder Kunne forklare hva et dataprogram, et programmeringsspråk og en algoritme er. Ha kjennskap til grunnleggende programmeringselementer og teknikker Se sammenhengen mellom et matematisk uttrykk, en algoritme og et dataprogram for beregning Ferdigheter: Bruke et utviklingsverktøy for å lage et dataprogram Beherske og bruke grunnleggende programmeringselementer og syntakser. Kunne lage et enkelt beregningsprogram med utgangspunkt i et faglig problem og et matematisk uttrykk. Generell kompetanse: Arbeide systematisk, strukturert og målrettet for å løse et problem. Evne å abstrahere et konkret problem til en virtuell løsning Være seg bevisst betydningen av praktisk egeninnsats, som grunnlag for veien til ny kunnskap og ferdighet. 14

22 Emnets temaer Emnet er todelt, del 1 fokuserer på programmering, del 2 er et program-delemne. Introkurset; et 5 stp. delemne satt sammen med et 5 stp. Program-delemne Tema delemne 1, Programmering for interiørmessige anvendelser: Om datamaskinen, Beregninger, verktøy, metoder (og algoritmer) Hvordan lages (beregnings)program, om programmering og programmeringsspråk, eksempler, Excel, Matlab, Pyton, Java, C++ Grunnleggende programmeringselementer o Instruksjoner og uttrykk o Kontrollsetninger (betingelser og løkker) o Typer og tabeller o Objektorientering Programmeringsteknikk Øvinger knyttes mot beregninger i programfag og matte 1 Rødt betyr: fellesundervisning Blått betyr: deles i 2 grupper: bygg-maskin-elkraft (med matlab/pyton) og elektrodata (med C++ /java) Grønt betyr: spesielt for hvert studieprogram Tema program-delemne: Dette delemnet på 5 stp er programspesifikt, slik at vi får et for hvert studieprogram. Prosjekt som binder sammen faget mot beregning og matematikk Generelt om beregningsorientert utdanning - Matematikkfagene skal knytte/henvise til beregningsorientering, samt at program- og spesialiseringsfagene skal bruke beregningsorienteringen i øvinger/eksempler. - Beregningsorientering skal binde matematikk og de fag-fagene bedre sammen. 15

23 Y-vei, felles tilpassinger Y-vei har to tilpassinger fordelt på 30 studiepoeng. Disse er Teknisk realfag for Y-vei, 20 stp. Teknisk norsk og engelsk, 10 stp. Teknisk realfag undervises 15 stp på høsten semester 1, og 5 stp på våren semester 2. Teknisk norsk og engelsk undervises 5 stp på høsten semester 1, og 5 stp på våren semester 2. Emnebeskrivelse: Teknisk realfag for y-vei Ansvarlig avdeling Ansvarlig studieprogram Avdeling for teknologi «elektro», felles y-vei emne for alle y-vei studieprogram Antall studiepoeng 20 Nivå/grad Emnets varighet Undervisningsspråk Undervisningssted Forkunnskaper bachelor 1. høstsemester (15 stp) + 2. vårsemester (5 stp) Norsk Høgskolen i Narvik Matematikk 1P fra videregående skole Forventet læringsutbytte Kandidatene skal ha følgende læringsutbytte etter å ha fullført eksamen i dette emnet: Kunnskap Ha kunnskaper i matematikk og fysikk som bidrar til å gi det nødvendige grunnlag for Matematikk 1, Matematikk 2, Fysikk og kjemi og linjefag i bachelor-utdanningen. Ha grunnleggende kunnskaper innen algebra og løsning av flere typer likninger og ulikheter. Ha innsikt i funksjoner med en variabel og kunne drøfte en funksjons egenskaper ved hjelp av derivasjon. Ha kunnskaper om trigonometri og enkle trigonometriske likninger. Kunne resonnere logisk og tolke grafer og beregningsresultater på en adekvat måte. Ha grunnleggende forståelse av logaritme- og eksponentialfunksjoner. Ha kunnskaper om bestemt og ubestemt integral. Forstå ulike integrasjonsmetoder. Ha innsikt i vektorregning både i planet og i rommet. Ha kunnskaper om trigonometri og enkle trigonometriske likninger. Forstå enkle differensiallikninger. Ha grunnleggende kunnskaper om tallfølger og rekker. Ha grunnleggende kunnskaper om sannsynlighetsregning. Ha kunnskaper om bruk av matematikk for å løse tekniske problemer. Forstå grunnleggende prinsipper i mekanikk. 16

24 Ha grunnleggende kunnskaper i termofysikk. Ha grunnleggende kunnskaper i elektrisitetslære. Kunne resonnere logisk og tolke grafer og beregningsresultater på en adekvat måte. Ferdigheter Kunne løse matematikk- og fysikkproblemer innenfor de områdene kandidaten skal ha kunnskaper om. Kunne analysere problemer og kunne bruke kunnskaper fra matematikk og fysikk for å løse dem. Kunne anvende matematikk- og fysikkunnskaper for å utføre beregninger i forbindelse med aktuelle tekniske problemstillinger. Kunne benytte databaserte hjelpemidler til beregninger og grafisk illustrasjon av funksjoner i matematikk og fysikk. Generell kompetanse Ha utviklet en presis matematisk språkbruk som muliggjør god kommunikasjon, både skriftlig og muntlig, med andre om problemstillinger relatert til matematikk og anvendt matematikk, herunder fysikk. Ha utviklet en bevissthet om viktigheten av matematisk formalisme for å kunne løse problemer ved hjelp av matematikk. Ha utviklet forståelse for viktigheten av matematikk i ingeniørmessig sammenheng. Innhold Matematikk Tall og tallregning. Brøk, potenser og røtter. Algebra. Bokstavregning, parenteser og kvadratsetningene. Faktorisering. Polynomdivisjon. Likninger. Lineære likninger med en og to ukjente, andregradslikninger, spesielle likninger av høyere orden, rasjonale og irrasjonale likninger. Ulikheter. Enkle og doble ulikheter. Andregradsulikheter og rasjonale ulikheter Grunnleggende trigonometri og geometri (areal og volumberegninger) Generell trigonometri. Sinus- cosinus- og arealsetningen. De trigonometriske funksjonene. Trigonometriske likninger. Trigonometriske formler. Derivasjon. Derivasjonsregler (produkt-, kvotient- og kjerneregelen). Logaritmer og eksponentialfunksjoner. Derivasjon og løsning av likninger. Drøfting av funksjo Vektorregning i planet og i rommet. Regning med vektorkoordinater. Parallelle vektorer. Skalarprodukt, vektorprodukt og trevektorprodukt. Integralregning. Ubestemt integral av ulike typer funksjoner. Integrasjonsmetoder. Beregning av areal og volum ved integrasjon. Skivemetoden for volumberegning. Tallfølger og rekker. Aritmetiske og geometriske følger og rekker. Uendelige rekker. Grunnleggende sannsynlighetsregning. Fysikk Bevegelse med konstant akselerasjon. Kraft og bevegelse. Krefter og tyngdekrefter. Newtons lover. Mekanisk arbeid og energi. Effekt. Termofysikk. Temperatur, indre energi, termofysikkens 1. og 2. lov, termisk stråling. 17

25 Elektrisitetslære. Elektriske krefter og ladninger. Elektrisk strøm, spenning og resistans. Ohms lov, Enkle kretser med ohmske motstander. Energi og effekt. Arbeids- og læringsformer Forelesninger og regneøvelser, supplert med nettbasert kunnskapsformidling. Motivasjon Forelesninger gir oversikt over emnets faglige innhold (kunnskap) og inspirerer til egenaktivitet hos studentene (ferdigheter) ved at eksempler gjennomgås og fordelene ved bruk av kalkulator og andre beregningsverktøy illustreres. Nettbasert formidling av forelesning supplert med faglig veiledning i nettmøter vil styrke studentenes teoretiske innlæring. Regneøvelser forutsetter at studentene selv er aktive (ferdigheter). Under veiledning kan regneøvelsene føre til dypere forståelse (kunnskap) i vekselvirkning mellom instrumentelle aktiviteter og teori. En digital nettbasert øvings- og ressursbank skal ytterligere forsterke motivasjon til egentrening og å jobbe i grupper (fysisk og virtuelt). Regneøvelser i grupper skal også være med på å utvikle studentenes kommunikative evner innenfor matematikk og fysikk (generell kompetanse). Vurderingsformer Undervegsprøver som nettbaserte selvtester (selvevaluering som tilbud til den enkelte student) ikke tellende. Fire obligatoriske individuelle undervegsprøver som hver teller 10%. Tre prøver i høstsemester, en i vårsemester. Individuell skriftlig sluttprøve under tilsyn med vekt 60 %. Sluttprøven må være bestått for å oppnå bestått karakter i emnet. På undervegsprøvene er lærebok, formelsamling, egne notater og kalkulator tillatt. På sluttprøven er formelsamling og kalkulator tillatt. Evaluering etter bokstavkarakterer A-F. Motivasjon Sluttprøven vil teste i hvor stor grad den enkelte har oppnådd læringsutbyttene innen kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Det tas forbehold om mindre justeringer i planen. Pensum Tore Oldervoll, Odd Orskaug, Audhild Vaaje: Sinus for ettårig forkurs. Cappellen Damm, 2. utgave Støttelitteratur Forelesningsnotater, kompendium, øvingsoppgaver 18

Til arbeidssøkere og andre i Glomfjord/Meløy med minimum 2-årig yrkesfagutdanning og relevant fagbrev

Til arbeidssøkere og andre i Glomfjord/Meløy med minimum 2-årig yrkesfagutdanning og relevant fagbrev Narvik, 04.07.2012 Til arbeidssøkere og andre i Glomfjord/Meløy med minimum 2-årig yrkesfagutdanning og relevant fagbrev Tilbud om deltidsutdanning (nettbasert) til bechelor ingeniørfag, studium med 50%

Detaljer

Rekruttering 2013: Et nytt krafttak for BA faget i nord

Rekruttering 2013: Et nytt krafttak for BA faget i nord Nord-Norges Teknologiske Høgskole Utskriftsdato: 11.03.2013 Rekruttering 2013: Et nytt krafttak for BA faget i nord Noen av de 53 nyutdannede byggingeniører sammen med sine veiledere (2010) Suksessen fra

Detaljer

STUDIEPLAN. <0> studiepoeng.

STUDIEPLAN. <Forkurs i realfag> <0> studiepoeng. <Narvik, Alta, Bodø*, Mo i Rana*> STUDIEPLAN studiepoeng Bygger på av og av

Detaljer

Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5

<kode> Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5 Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5 Emnebeskrivelse 1 Emnenavn og kode Grunnleggende matematikk for ingeniører 2 Studiepoeng 10 studiepoeng 3 Innledning Dette er det ene av

Detaljer

Plan for realfagskurs (halvårig)

Plan for realfagskurs (halvårig) Plan for realfagskurs (halvårig) Studiested: Tromsø Gir ikke uttelling i form av studiepoeng Bygger på Nasjonal plan for ettårig forkurs for 3-årig ingeniørutdanning og integrert masterstudium i teknologiske

Detaljer

Emneplaner for fysikk og matematikk 3-treterminordingen (TRE)

Emneplaner for fysikk og matematikk 3-treterminordingen (TRE) Emneplaner for fysikk og matematikk 3-treterminordingen (TRE) Heltid - ikke studiepoenggivende utdanning Godkjent av Avdelingsstyret ved ingeniørutdanningen 14. mars 2011 Fakultet for teknologi, kunst

Detaljer

Matematikk påbygging

Matematikk påbygging Høgskolen i Østfold Matematikk påbygging Omfang: 1 år 60 studiepoeng Påbyggingsstudium Godkjent Av Dato: 14.08.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...

Detaljer

Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar. ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret

Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar. ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret Tidsplan: Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar 1. februar: endelige versjoner ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret Ansvarsfordeling

Detaljer

Studieplan for KJEMI 1

Studieplan for KJEMI 1 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI 1 Studieåret 2015/2016 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående opplæring.

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8. - 10. trinn) Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8. - 10. trinn) Studieåret 2014/2015 Godkjent april 2014 NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8. - 10. trinn) Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Dette studiet er beregnet for lærere som har godkjent lærerutdanning med innslag

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Dette studiet er beregnet for lærere på ungdomstrinnet som

Detaljer

Utdanningen gir muligheter for å gå videre til masternivå ved andre institusjoner, forutsatt at valgfag tas i henhold til eventuelle krav.

Utdanningen gir muligheter for å gå videre til masternivå ved andre institusjoner, forutsatt at valgfag tas i henhold til eventuelle krav. Innledning Studieplanen er utarbeidet i henhold til de rammer og retningslinjer som er gitt i Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning (FOR 2011-02-03 nr. 107) med merknader, nasjonale retningslinjer

Detaljer

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til

Detaljer

Retningslinjer og læringsutbytte for matematikkfaget

Retningslinjer og læringsutbytte for matematikkfaget Retningslinjer og læringsutbytte for matematikkfaget HiOA og HiB Fagmøte i Matematikk, 4. 5. okt 2011 1 / 23 Kjennetegn og indikatorer Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning 2 / 23 Kjennetegn og

Detaljer

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Studieprogram B-ELE-YVEI, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 19.feb.2013 12:01:43 Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Studieplan 2009/2010. Matematikk 2. Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning.

Studieplan 2009/2010. Matematikk 2. Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Studieplan 2009/2010 Matematikk 2 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet gir 30 studiepoeng og går over et semester. Innledning Matematikk 2 skal forberede

Detaljer

3-SEMESTERSORDNINGEN. Gjennomføring. Emnebeskrivelser Vedlagt er emnebeskrivelser for matematikk og fysikk på 3-semestersordningen:

3-SEMESTERSORDNINGEN. Gjennomføring. Emnebeskrivelser Vedlagt er emnebeskrivelser for matematikk og fysikk på 3-semestersordningen: Gjeldende fom. sommeren 2014 3-SEMESTERSORDNINGEN 3-semestersordningen (også kalt TRESS) er tilbud om opptak til ingeniørutdanning for søkere med generell studiekompetanse/realkompetanse, men som mangler

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til grad:

Detaljer

BACHELOR i ingeniørfag ved HiØ

BACHELOR i ingeniørfag ved HiØ BACHELOR i ingeniørfag ved HiØ Terje Karlsen, 15.10.2008 Bachelor i ingeniørfag HiØ Bygg Data (Halden) Elektro Industriell design Kjemi Maskin Bachelor i ingeniørfag - bygg Mål for Bachelor i ingeniørfag

Detaljer

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl.

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl. Side 1/6 Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013 Data Oppstart H2010, 1. kl. Oslofjorden teknologiutdanning Endringshistorikk Mal versjon 1.0: 09.februar 2007 Mal versjon 2.0 19.februar 2007 studieplan

Detaljer

MATEMATIKK 1 (for 8. 10. trinn) Emnebeskrivelser for studieåret 2014/2015

MATEMATIKK 1 (for 8. 10. trinn) Emnebeskrivelser for studieåret 2014/2015 MATEMATIKK 1 (for 8. 10. trinn) Emnebeskrivelser for studieåret 2014/2015 Emnenavn Grunnleggende matematikk Precalculus MA6001 Undervisningssemester Høst 2014 Professor Petter Bergh petter.bergh@math.ntnu.no

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 1 / 9 Studieplan 2015/2016 Matematikk 2 for ungdomstrinnet Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et videreutdanningstilbud i matematikk på Bachelornivå og tilbys gjennom Kompetanse

Detaljer

MØTEBOK HØGSKOLESTYRET. Møte 3/2012 Styremøte 6. mars. Til stede:

MØTEBOK HØGSKOLESTYRET. Møte 3/2012 Styremøte 6. mars. Til stede: MØTEBOK HØGSKOLESTYRET Møte 3/2012 Styremøte 6. mars Til stede: Styremedlemmer Åge Danielsen Ruben Jensen Merete Kumle Wenche Olsen Bjørn Christian Nilsen Ragnhild Johanne Rensaa Raymond Kristiansen Wei

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Matematikk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 10 Studieplan 2016/2017 Studiet er et videreutdanningstilbud i matematikk på Bachelornivå og tilbys gjennom Kompetanse for

Detaljer

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk

Detaljer

Ny rammeplan ingeniørutdanningen

Ny rammeplan ingeniørutdanningen Ny rammeplan ingeniørutdanningen Vedtas av Kunnskapsdepartementet 15.12.2010 Innføres for alle ingeniørutdanninger i Norge fra opptaket høsten 2011 Gjennomgangen baseres på høringsutkastet Høstmøte AITeL

Detaljer

MATEMATIKK FOR UNGDOMSTRINNET Del 1

MATEMATIKK FOR UNGDOMSTRINNET Del 1 HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: MATEMATIKK FOR UNGDOMSTRINNET Del 1 Kode: MX130UNG Studiepoeng: 30 Vedtatt: Fastsatt av dekan 28. mai 2009 Fagplanens inndeling: 1. Innledning 2. Innhold

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelor Elkraftteknikk. 180 studiepoeng. Narvik. Bygger på rammeplan for ingeniørutdanning av

STUDIEPLAN. Bachelor Elkraftteknikk. 180 studiepoeng. Narvik. Bygger på rammeplan for ingeniørutdanning av <dd.mm.yyyy> STUDIEPLAN Bachelor Elkraftteknikk 180 studiepoeng Narvik Bygger på rammeplan for ingeniørutdanning av Studieplanen er godkjent av styret ved den Navn på studieprogram

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 2 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 2 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 2 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Dette studiet er beregnet for lærere på ungdomstrinnet som ønsker videreutdanning

Detaljer

STUDIEPLAN. Bygger på Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning av

STUDIEPLAN. Bygger på Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning av STUDIEPLAN Bachelor i ingeniørfag, Maskin 180 studiepoeng Narvik, Alta, Mo i Rana Bygger på Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning av 03.02.2011 Studieplanen er godkjent av styret ved IVT-fakultet

Detaljer

Fremdriftsplan for sommerkurset 2014 Planen er ment som et utgangspunkt, kan justeres underveis

Fremdriftsplan for sommerkurset 2014 Planen er ment som et utgangspunkt, kan justeres underveis Oldervoll m.fl. Sinus matematikk, Forkurs grunnbok, Cappelen Jerstad m.fl. Rom-Stoff-Tid, Forkurs grunnbok, Cappelen. Øving: EN/MMT (D3-11), PD (D3-15), EA/DA (D3-17) Fremdriftsplan for sommerkurset 2014

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Studieprogram B-ELEKTRO, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:37 Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Læreplan i Programmering og modellering - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i Programmering og modellering - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram 2.12.2016 Læreplan i - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Formål Programmering er et emne som stadig blir viktigere i vår moderne tid. Det er en stor fordel å kunne forstå og bruke programmering

Detaljer

Studieplan - Nettmat 2

Studieplan - Nettmat 2 Studieplan - Nettmat 2 Matematikk 2, nettbasert videreutdanning for lærere pa 5. - 10. trinn (30 studiepoeng) Studiepoeng: 30 studiepoeng Undervisningsspråk: Norsk Studiets omfang/varighet: Studiet har

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:53 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Studienivå:

Detaljer

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram Studieprogram M-RETEKLU5, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys

Detaljer

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene. Læringsutbytte for studieretninger ingeniør Læringsutbytte i fastsatt forskrift om rammeplan 3 Læringsutbytte som gjelder for alle bachelorkandidater i ingeniørutdanningene. Formuleringer i fastsatt forskrift

Detaljer

Læreplan i matematikk for samfunnsfag - programfag i studiespesialiserende program

Læreplan i matematikk for samfunnsfag - programfag i studiespesialiserende program Læreplan i matematikk for samfunnsfag - programfag i studiespesialiserende program Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 27. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

Studieplan for KJEMI

Studieplan for KJEMI Pr juni 2014 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI Emnebeskrivelser for Kjemi 2 Studieåret 2014/2015 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2010 HØST, versjon 08.aug.2013 11:14:27 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til

Detaljer

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Matematikk og fysikk - bachelorstudium Matematikk og fysikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører til grad:

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:

Detaljer

STUDIEPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR

STUDIEPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR STUDIEPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR 3-ÅRIG INGENIØRUTDANNING OG INEGRERT MASTERSTUDIUM I TEKNOLOGISKE FAG ETTER NASJONAL PLAN fastsatt av Universitets- og høgskolerådet Gjeldende fom. høsten 2015 UiT Norges

Detaljer

Studieplan: Matematikk og statistikk - bachelor

Studieplan: Matematikk og statistikk - bachelor Studieplan: Matematikk og statistikk - bachelor Navn: Bokmål: Matematikk og statistikk - bachelor Nynorsk: Matematikk og statistikk - bachelor Engelsk: Mathematics and Statistics - bachelor Oppnådd grad:

Detaljer

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG PROGRAMOMRÅDET REALFAG Fag Vg1 Vg2 Vg3 BIOLOGI 0 Biologi 1 Biologi 2 FYSIKK 0 Fysikk 1 +Fysikk 2 GEOFAG* 0 Geofag 1 Geofag 2 INFORMASJONS- 0 Informasjonsteknologi 1 Informasjonsteknologi 2 TEKNOLOGI KJEMI

Detaljer

STYREMØTE. Telefonmøte 27. august 2012 kl.08:30 på Styrerommet, HiN. Det innkalles til: Eksterne deltakere ringer inn. Innkallingen går til:

STYREMØTE. Telefonmøte 27. august 2012 kl.08:30 på Styrerommet, HiN. Det innkalles til: Eksterne deltakere ringer inn. Innkallingen går til: Det innkalles til: STYREMØTE Telefonmøte 27. august 2012 kl.08:30 på Styrerommet, HiN Eksterne deltakere ringer inn Innkallingen går til: Styremedlemmer Åge Danielsen Ruben Jensen Merete Kumle Wenche Olsen

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Studieprogram B-ELEKTRO, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:51 Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:52 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Studienivå:

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug.2013 11:15:37 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til

Detaljer

STYREMØTE 15. oktober 2013. kl.08:30 14.00 på Styrerommet, HiN

STYREMØTE 15. oktober 2013. kl.08:30 14.00 på Styrerommet, HiN Vedtaksprotokoll fra STYREMØTE 15. oktober 2013 kl.08:30 14.00 på Styrerommet, HiN Til stede: Styremedlemmer Åge Danielsen Ruben Jensen Merethe Kumle Wenche Olsen Bjørn Christian Nilsen Ragnhild Johanne

Detaljer

Data - bachelorstudium i ingeniørfag

Data - bachelorstudium i ingeniørfag Data - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til grad: Bachelor

Detaljer

MØTEBOK HØGSKOLESTYRET. Møte 6/2012 Styremøte 19. juni 2012. Off. versjon. Styremedlemmer til stede: Ekstern representant Styreleder

MØTEBOK HØGSKOLESTYRET. Møte 6/2012 Styremøte 19. juni 2012. Off. versjon. Styremedlemmer til stede: Ekstern representant Styreleder MØTEBOK Off. versjon HØGSKOLESTYRET Møte 6/2012 Styremøte 19. juni 2012 Styremedlemmer til stede: Åge Danielsen Ruben Jensen Merete Kumle Wenche Olsen Bjørn Christian Nilsen Ragnhild Johanne Rensaa Raymond

Detaljer

Programplan for studieprogram data. Studieår 2011-2014. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011

Programplan for studieprogram data. Studieår 2011-2014. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011 Side 1/10 Programplan for studieprogram data Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng Kull 2011 Dato Sign Endring Side 2/10 Innholdsfortegnelse Programplan... 1 for studieprogram data... 1 Studieår... 1

Detaljer

Programplan for studieprogram maskin. Studieår 2011-2014. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011

Programplan for studieprogram maskin. Studieår 2011-2014. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011 Side 1/10 Programplan for studieprogram maskin Studieår 2011-2014 Bachelor-nivå 180 studiepoeng Kull 2011 Dato Sign Endring Side 2/10 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Opptakskrav... 3 Kvalifikasjoner...

Detaljer

Matematikk - Forkurs for ingeniørutdanning

Matematikk - Forkurs for ingeniørutdanning Emne FIN100_2, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:43:28 Matematikk - Forkurs for ingeniørutdanning Emnekode: FIN100_2, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Data - bachelorstudium i ingeniørfag

Data - bachelorstudium i ingeniørfag Data - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til grad: Bachelor

Detaljer

2MA25 Matematikk. Emnets navn: Matematikk Emnekode: 2MA25 Studiepoeng: 30 Semester: Høst / Vår Språk: Norsk 1 / 7

2MA25 Matematikk. Emnets navn: Matematikk Emnekode: 2MA25 Studiepoeng: 30 Semester: Høst / Vår Språk: Norsk 1 / 7 2MA25 Matematikk Emnets navn: Matematikk Emnekode: 2MA25 Studiepoeng: 30 Semester: Høst / Vår Språk: Norsk 1 / 7 Læringsutbytte : Etter endt opplæring skal studentene ha kunnskaper om og ferdigheter i

Detaljer

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn) Januar 2017 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 1 og 2 (8-13) ved NTNU skal gi kandidatene god kompetanse til å undervise

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Teknikk og industriell produksjon 2012/2013

NTNU KOMPiS Studieplan for Teknikk og industriell produksjon 2012/2013 NTNU KOMPiS Studieplan for Teknikk og industriell produksjon 2012/2013 Profesjons- og yrkesmål Studenten skal etter gjennomført studium ha grunnlag for å undervise innenfor sine TIP fagområder, både på

Detaljer

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Matematikk og fysikk - bachelorstudium Matematikk og fysikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører til grad:

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig ingeniørutdanning har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Fysikk - Forkurs for ingeniørutdanning

Fysikk - Forkurs for ingeniørutdanning Emne FIN130_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:43:31 Fysikk - Forkurs for ingeniørutdanning Emnekode: FIN130_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

EKSAMEN I 3MX-R2 (3MZ-S2), SPØRREUNDERSØKELSE AUGUST 2014

EKSAMEN I 3MX-R2 (3MZ-S2), SPØRREUNDERSØKELSE AUGUST 2014 EKSAMEN I 3MX-R2 (3MZ-S2), SPØRREUNDERSØKELSE AUGUST 2014 Matematikk R2 Oversikt over hovedområdene: Programfag Hovedområder Matematikk R1 Geometri Algebra Funksjoner Matematikk R2 Geometri Algebra Funksjoner

Detaljer

Skipsoffisersutdanningen i Norge. Innholdsfortegnelse. 00TM02G - Emneplan for: Matematikk på operativt nivå

Skipsoffisersutdanningen i Norge. Innholdsfortegnelse. 00TM02G - Emneplan for: Matematikk på operativt nivå Skipsoffisersutdanningen i Norge 00TM02G - Emneplan for: Matematikk på operativt nivå Generelt Utarbeidet av: Maritime fagskoler i Norge Godkjent av: Anne Sjøvold Versjon: 1.02 Gjelder fra: 11.08.2016

Detaljer

2MA Matematikk: Emne 2

2MA Matematikk: Emne 2 2MA5101-22 Matematikk: Emne 2 Emnekode: 2MA5101-22 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget matematikk i lærerutdanningen e skal gjennom faget

Detaljer

Oppstart H2011, 1. kl.

Oppstart H2011, 1. kl. Side 1/7 Fagplan-/Studieplan Studieår 2011 2015 Industribachelor elektro Oppstart H2011, 1. kl. HiBu - Avd for Teknologi Høgskolen i Buskerud Frogsvei 41 32869500 www.hibu.no Endringshistorikk Dato Sign

Detaljer

Informasjonsteknologi - masterstudium - 5 år

Informasjonsteknologi - masterstudium - 5 år Informasjonsteknologi - masterstudium - 5 år Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Det femårige master i teknologi / sivilingeniørstudiet

Detaljer

MASTER I REALFAG MED TEKNOLOGI femårig lærerutdanningsprogram

MASTER I REALFAG MED TEKNOLOGI femårig lærerutdanningsprogram MASTER I REALFAG MED TEKNOLOGI femårig lærerutdanningsprogram Utdanningen gir undervisningskompetanse i to realfag i tillegg til kompetanse i teknologi. Programmet passer godt for dem som vil bli lektor

Detaljer

Y-veien ved HiT. av Svein Thore Hagen Professor, dr.ing. Fakultet for teknologiske fag

Y-veien ved HiT. av Svein Thore Hagen Professor, dr.ing. Fakultet for teknologiske fag Y-veien ved HiT av Svein Thore Hagen Professor, dr.ing. Fakultet for teknologiske fag Idé Redusere et 4-årig studium (1 års forkurs + 3 år bachelor) til spesialtilpasset 3 år bachelor uten å redusere det

Detaljer

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Matematikk og fysikk - bachelorstudium Matematikk og fysikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører til grad:

Detaljer

Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Studiet gir spennende muligheter for den som er interessert

Detaljer

Industriell økonomi - Master i teknologi/siv.ing.

Industriell økonomi - Master i teknologi/siv.ing. Industriell økonomi - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for industriell økonomi, risikostyring

Detaljer

Offshoreteknologi - offshore systemer - Master i teknologi/siv.ing.

Offshoreteknologi - offshore systemer - Master i teknologi/siv.ing. Offshoreteknologi - offshore systemer - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Offshore systemer med

Detaljer

STUDIEPLAN. Videreutdanning for yrkesfaglærere 2014/2015. Teknikk og industriell produksjon

STUDIEPLAN. Videreutdanning for yrkesfaglærere 2014/2015. Teknikk og industriell produksjon STUDIEPLAN Videreutdanning for yrkesfaglærere 2014/2015 Teknikk og industriell produksjon Et samarbeid mellom HiST, Avdeling for teknologi og NTNU, Program for lærerutdanning Tildeling i brev fra Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Studieplan for videreutdanning innen Teknikk- og industriell produksjon (TIP) 2011/2012

Studieplan for videreutdanning innen Teknikk- og industriell produksjon (TIP) 2011/2012 Studieplan for videreutdanning innen Teknikk- og industriell produksjon (TIP) 2011/2012 Profesjons- og yrkesmål Studentene skal etter gjennomført studium ha grunnlag for å undervise innenfor sine TIP fagområder,

Detaljer

2MA Matematikk: Emne 3

2MA Matematikk: Emne 3 2MA5101-3 Matematikk: Emne 3 Emnekode: 2MA5101-3 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Kunnskap har inngående undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Godkjent av studienemnda ved Universitetet for miljø og biovitenskap 2. Juni 2009 Studieplan varig videreutdanning i kjemi

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

Programplan for studieprogram elektro. Studieår 2013-2016. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2013

Programplan for studieprogram elektro. Studieår 2013-2016. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2013 Side 1/11 Programplan for studieprogram elektro Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng Kull 2013 Dato Sign Endring 14. mai 2012 OHG Y-Veien lagt til 14.mars 2013 DAG Endret Audioteknologi til Signalbehandling

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 1 ( trinn) Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 1 ( trinn) Studieåret 2014/2015 Godkjent april 2014 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 1 (8. 11. trinn) Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 1 ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til

Detaljer

Skipsoffisersutdanningen i Norge. Innholdsfortegnelse. 00TM01G - Emneplan for: Matematikk på operativt nivå

Skipsoffisersutdanningen i Norge. Innholdsfortegnelse. 00TM01G - Emneplan for: Matematikk på operativt nivå Skipsoffisersutdanningen i Norge 00TM01G - Emneplan for: Matematikk på operativt nivå Generelt Utarbeidet av: Maritime fagskoler i Norge Godkjent av: Linda Gran Kalve Versjon: 2.01 Gjelder fra: 27.09.2016

Detaljer

Kompetanse for kvalitet: Matematikk 2 for trinn

Kompetanse for kvalitet: Matematikk 2 for trinn NO EN Kompetanse for kvalitet: Matematikk 2 for 5.-10. trinn Studiet er del 2 i matematikktilbudet innen videreutdanningssatsningen Kompetanse for kvalitet. I dette studiet inngår to emner: Funksjonslære

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I MATEMATIKK ELEVER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I MATEMATIKK ELEVER 2015 RAMMER FOR MUNIG EKSAMEN I MAEMAIKK EEVER 2015 Fagkoder: MA1012, MA1014, MA1016, MA1018, MA1101,MA1105, MA1106, MA1110, REA3021, REA3023, REA3025, REA3027, REA3029 Årstrinn: Vg1, Vg2 og Vg3 Gjelder for

Detaljer

Offshoreteknologi - marin- og undervannsteknologi - Master i teknologi/siv.ing.

Offshoreteknologi - marin- og undervannsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. Offshoreteknologi - marin- og undervannsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

Computers in Technology Education

Computers in Technology Education Computers in Technology Education Beregningsorientert matematikk ved Høgskolen i Oslo Skisse til samlet innhold i MAT1 og MAT2 JOHN HAUGAN Både NTNU og UiO har en god del repetisjon av videregående skoles

Detaljer

NTNU KOMPiS Kompetanse i skolen Videreutdanning rettet mot lærere og skoleledere. Pr 15. januar 2015 Studieplan for Naturfag 2 (8. 13.

NTNU KOMPiS Kompetanse i skolen Videreutdanning rettet mot lærere og skoleledere. Pr 15. januar 2015 Studieplan for Naturfag 2 (8. 13. NTNU KOMPiS Pr 15. januar 2015 Studieplan for Naturfag 2 (8. 13. trinn) Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 2 (8. 13. trinn) ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig

Detaljer

Læreplan i matematikk X - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i matematikk X - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i matematikk X - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 22. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG PROGRAMOMRÅDET REALFAG Fag Vg1 Vg2 Vg3 BIOLOGI 0 Biologi 1 Biologi 2 FYSIKK 0 Fysikk 1 +Fysikk 2 GEOFAG 0 Geofag 1 Geofag 2 INFORMASJONS- 0 Informasjonsteknologi 1 Informasjonsteknologi 2 TEKNOLOGI KJEMI

Detaljer

Programfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole

Programfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole Programfag innen programområde Realfag skoleåret 2013 2014 en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole 1 Innholdsliste BIOLOGI... 3 FYSIKK... 4 KJEMI... 5 MATEMATIKK FOR REALFAG... 5 MATEMATIKK

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet)

Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet) Årsplan for Matematikk 2013/2014 Klasse 10A, 10B og 10C Lærere: Lars Hauge, Rayner Nygård og Hans Dillekås Læreverk: Nye Mega 10A og 10B Grunnleggende ferdigheter i (fra Kunnskapsløftet) Å uttrykke seg

Detaljer