Tema 1 - Nes sykehjem blir et helsesenter; Hva betyr dette?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tema 1 - Nes sykehjem blir et helsesenter; Hva betyr dette?"

Transkript

1 Tema 1 - Nes sykehjem blir et helsesenter; Hva betyr dette? Hva er nytt beskrivende navn på Nes sykehjem? Nes helsesenter, Nes helsetun, Nes bo- og aktivitetssenter, Nes velferdssenter, Nes helse og miljøsenter Ønskelig med benevnelse pr enhet, og sykehjem som sykehjem. Viktig å avklare om et helsesenter stiller andre krav lovmessig enn sykehjem andre formalkrav. Sykehjem er et passiviserende begrep. Se helhetlig på tjenesten, helsebegrepet bør inn. Hva skal forskjellen i nivå på en sykehjemsplass og en bemannet omsorgsbolig være? Hvem kan bo hjemme eller i ulike omsorgsboliger? Hvem skal få et langtidstilbud på Nes sykehjem i årene som kommer Konkrete og klare kriterier på alle nivåer, kartlegging i forkant Lokalisering/miljø alt tilgjengelig i nærheten av boligene, alt under samme tak sosiale fordeler Benytte NBSS midlertidig som omsorgsboliger et mellomsjikt Seniorboliger i tunløsning Samfunnsendringer hvem er hjemme og kan bistå Forventninger må kommuniseres utad Sykehjem: langtidstilbud til personer med demens som har atferdsutfordringer, aktiv behandling, palliasjon De aller «sykeste», de med langt fremskredet demenslidelse Botilbud: må ha en viss evne til egenmestring og selvstendighet Fordel å ha nærhet mellom botilbud og institusjon Heldøgns bemannede boliger for brukere med behov for heldøgns pleie eks. unge MS-brukere Kartlegging av antall timer til hjelp Viktig med trygghet, mestring og selvbestemmelse 1

2 Bør vi skille mellom institusjonstilbud som boform og som behandling? Hvordan bør det i så fall organiseres; ulike enheter, felles ledelse for begge korttidsavdelingene og for begge langtidsavdelingene mv? En gruppe mener at det er et stort poeng å skille institusjonstilbud som boform og aktiv behandling/korttid. Flere plasser på sterk, en leder for alle skjermede plasser Egen korttidsavd. for personer med demens/avlastningsplasser Utearealer deles i små parseller Egne geografiske bygg 1.etg ut i sansehage Arbeidsfordeling gjennomgås ledere mer til stede synlighet Forskjellig navn på korttids- og langtidsavdelinger Vedtak, bestillinger på korttidsopphold forventninger til omsorgstrappen Informasjon utad er viktig tildelingsenhetens funksjon Hvordan kan vi tilrettelegge for god og effektiv bruk av korttidsplassene våre? Rehabilitering spesialkompetanse Tidlig inn påvirker liggedøgnsstatistikk Starte fra dag en etter innkomst ergo/fysio inn i avd.turnus Effektivisering av vedtak fra 14 dager til 7-10 dager De dårligste må komme inn Todelte turnuser ressursgruppe ergo/fysio og psyk/rus Viktig også å ha fokus på oppgavene ikke bare på antall dager Se på henvisningspraksis til ergo/fysioterapi er dette hensiktsmessig ved en korttidsavdeling? Rett kompetanse og rett bemanning på plass helhetlige bemanningsløsninger, også med integrert ergo/fysiobemanning, men på topp. Helhetlig pasientforløp må på plass også for korttidsbrukere Enerom på korttid dobbeltrom er ineffektivt Etablere gode samarbeids og møtearenaer Funksjonsinndeling av tilbudet ved rehab/korttid Forsterket oppfølging innsatsteam 2

3 Fysioterapi og ergoterapiressurser skal inngå i den faste bemanningen på en korttidsavdeling for å sikre tidlig innsats og vurdering som medfører at flere kan bo hjemme. Hva vil i så fall være en hensiktsmessig organisering? Her spriker tilbakemeldingene fra at ressursene bør inngå i ordinær turnus til å videreføre som i dag. Imidlertid er en fellesnevner at korttidsforløpet må prioriteres fra 1.dag, og at henvisning burde være overflødig Ikke i grunnbemanning må ligge på topp Inngå som en del av den faste bemanningen integrert i avdelingen Kartlegging på forhånd forutsigbarhet Døgnet brukes etter pasientens behov ute og inne Fysio: økt bemanningsbehov for å nå ønskede mål Viktig å se på pasientgrunnlaget og kontinuerlig vurdere belegget funksjonsinndele og rendyrke rehab. Kunne følge pasientene fra inne til ut og hjem Viktig at ergo/fysio også er bidragsytere til fagutvikling og kompetansedeling ved rehab/korttidsavd. Hvilken kompetanse trenger vi i institusjonstjenesten for å styrke korttids- / rehab. tilbudet og etablering av kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold i 2017? Legedekningen i fremtidig KAD-tilbud og med økt antall korttidsplasser må styrkes Tett samarbeid med legevakt: innføre triage-system for KAD Kartlegge og observere pas. mye vil skje på dagtid Spesialkompetanse som må bygges for robust løsning Sykepleiekompetansen må planlegges og bemanningsløsninger må være robuste Ergo/fysio. Larvik modellen Hvordan skal vi organisere avdelingene; turnuser, sykepleier 1, gruppeleder, ansvarsvakt? Synliggjøre hva som er den enkeltes oppgave og ansvar Innhold i rollene Øke sykepleiekompetansen benytte kompetansen Sykepleierne være mer inkludert få være sykepleier eks. previsitt For mange lederfunksjoner: for mange ledd alles ansvar Ergo/fysio: fordele ansvar etter pas. behov 3

4 Oppgaver knyttes til funksjon og ikke person - eks. sykepleier I. Må ha en koordinerende funksjon på korttid/rehab mye pasientkoordinering ut/innreise Skille korttid og langtid ulike behov krever ulike løsninger/organisering Hvilke arbeidsprosesser ønsker vi å prioritere ift felles prosessforbedringsarbeid (LEAN)? korttidsforløp Andre tema omhandlet i gruppen Hvordan flytte/få ledige plasser på 1C mange langtidsplasseringer Mål for korttidsplassene ved innkomst hva skal innhold i oppholdet være? Samarbeid på tvers er viktig Demenstilbudet kompetanse og organisering av avdelingen og dagen er viktig Korttidstilbud for personer med demens bør flyttes fra 1.etg. Røykeforbud i arbeidstiden 4

5 Tema 2 Hvordan legge til rette for at folk kan bo hjemme så lenge som mulig Hva er de viktigste grepene for at folk kan bo hjemme i egen bolig lengre enn i dag? Avlastning. Ressurser: (HT, frivillige, pårørende). Avlastning i hjemmet, «sove-plasser» for pårørende Fleksibelt tilbud, hjelp når du trenger det! Meningsfulle aktiviteter, sosialt nettverk, før en trenger hjelp (frivillige, Årnes gamle skole, frisklivssentralen) Differensiert dagtilbud Hverdagsrehabilitering (fysio/ergo). Flere nivåer ift. heldøgnsomsorg: Omsorgsbolig/bofellesskap/omsorg+ Forebyggende hjemmebesøk senior-kontakt Samarbeid - pårørendes rolle. Velferdsteknologi. Få til hjem til hjem forløpet! Effektiv rehabilitering på inst./hjemmet = restevne? Fjerne tidstyver fra dagens organisering. Tidlig innsats forebygge opp og ned i omsorgstrappa! Tid nok til å kartlegge medisinsk ved korttidsopphold på institusjon. Tilgjengelige ressurser ved oppstart. Kompetanse. Kartlegging av hjemmet riktig innsats/tiltak. Linker på tvers kunnskaper om ulike kompetanse-biter. HPH m/verktøy. Kompetansebehov. Velferdsteknologi blir viktig å satse på, eks. døralarmer, GPS, pilly Hjemmetjenesten må komme inn tidlig Må klargjøre hva som er kommunale tjenester / hjemmetjenester Riktig bemanning Videreutvikle hverdagsrehabilitering. (To grupper mente at det må være to team, et for hverdagsrehabilitering og et innsatsteam) Riktig bruk av avlastning og korttidsplasser, sammen med hjemmetjeneste. Viktig å prioritere avlastning for pårørende, for å holde hjemme lengst mulig. Trygghet er et meget viktig stikkord. Mange er engstelige og alene. Skal ikke så mye til for å få til trygghet. Trenger differensierte tilbud, fra bofellesskap uten bemanning, til omsorgsleiligheter med bemanning. Differensiere dagtilbudet, dele inn etter funksjonsnivå. Demens dagtilbud bør starte senere og avslutte senere. Videreutvikle dagtilbud i samarbeid med frivilligheten. Fleksible åpningstider, samlokalisere med hjemmetjenesten, Nytt lokale til dagtilbud (dagens lokale legger begrensinger) Slutte med «små» oppdrag, hjelpemidler, medisiner osv. Her er det noe å hente Burde ha GFO «Geriatrisk fritidsordning» med utvidet dagtilbud, avlastning for pårørende 5

6 etc. Samarbeid og koordinering mellom tjenestene, «løper etter hverandre» fra flere tjenester til de samme brukerne, her er det også noe å hente på effektivitet og brukertilfredshet. Innføre treffpunkter mellom tjenestene det helhetlige pasientfokuset er blitt borte (tjenestene må snakke sammen om pasientene) Kommunisere bedre mellom tjenestene. Samarbeide mer mellom hjemmetjenesten, miljøarbeidertjenesten og psykiatri- og rustjenesten komme i gang fort Holdninger til vedtaket, det må til holdningsendringer og forventningsavklaringer. Hente fram ressurser i den enkelte, tenke mer opptrening til å klare ting selv. Praktisk bistand kanskje ikke en kommunal tjeneste i framtida? Informasjon om kommunale tjenester, hva kan man forvente. Hva er hvem sitt ansvar? Skille mellom hva som er privat ansvar og hva som er kommunale tjenester. Ansvarliggjøring av bruker hva er ditt eget ansvar som du må ivareta selv. Ansatte må drilles i hvordan man svarer på spørsmål om tjenestene. Alle må formidle samme budskap utad. Kan bli mer profesjonelle her. Viktig å informere tydelig ut, forventningene ute hos pårørende/brukere er det de ansatte som møter hver dag. Kommunisere med innbyggere. Vi trenger også politisk forankring. Prøve ut tiltak med «seniorkonsulent» - oppsøkende virksomhet til alle over en viss alder Tilrettelagte boliger, nok bemanning, avklaring på hva et hjem er- er det hjemme i eget hus, som man har bodd lenge, omsorgsboliger, velferdsteknologi. Elektronisk dosett, bruke vellferdsteknologi slik at man ikke trenger å komme inn med tjenester tidlig. komme tidlig inn- lære opp. Tettere dialog og veiledning med sykehusettelemedisin. hjelp til praktiske gjøremål- få frivillige til å hjelpe, evnt kjøpe tjenesterkommune kan bistå med informasjon. Må inn i tidlig fase- hverdagsrehabilitering gjør at man kan redusere behov. Bo i eget hjem lengst mulig. Videreutvikle hverdagsrehabilitering- teambasert hverdagsrehabilitering inkl ergo/fysio og f eks psykisk helse. Viktig å bruke dette fornuftig. Kommunes innbyggere må planlegge for sin egen alderdom (råd for eldre). man må ha ulike boliger, med og uten bemanning. Det å bo sammen, uten bemanning gir en trygghet. Det å vite at naboen er hjemme kan gi trygghet, og avlaste de kommunale tjenestene. 6

7 Hva skal forskjellen i nivå på en sykehjemsplass og en bemannet omsorgsbolig være? Hvem kan bo hjemme eller i ulike omsorgsboliger? må ha ulike nivå på bemanningen, ikke nødvendigvis ha døgnkontinuerlig. Utvikle Runnitunet, ha felles aktiviteter der. Tanken er stedlig bemanning på dagtid- en dagavdeling. Ha botilbud for ulike brukergrupper; trygghet, psykiske lidelser. Ulike brukergrupper/botilbud må differensieres. Flyttemønster for nye generasjoner er endret, og har ikke samme tilknytning til eget hus som tidligere. Sentralisering av tilbud og boliger er viktig. Både overfor brukeren men også ift å effektivisere tjenestene- redusere kjøretid. nyttig å tenke samlokalisering, drar veksel på ressursene på en bedre måte, utnytte kompetansen. Samle fysio/ergo og dagsenter sammen med hjemmetjenesten. Får et stort kompleks hvor man samler kompetansen, i nærhet til sykehjemmet, på grusbanen som ligger i nærheten, inkl omsorgstjenester. Ved å samlokalisere boliger, men kort vei til hjelp vil kunne gjøre det mulig å bo hjemme i eget hjem lengre. Tidlig kartlegging av hjemmeboende med ergo og fysioterapitjeneste, dette gjelder også ved utskrivning av beboere fra institusjon. Ansatte i avdelingen kan f eks være med på utskrivning hjem, trene i hjemmesituasjonen. Ha gode korttidsplasser som fungerer iht intensjonen. Tjenesten har fått en økning i hvordan klare å utnytte ressursene samlet sett bedre enn det vi klarer i dag? Samarbeid mellom bestiller og utfører i fht tildeling. Strengere tildelingskriterier- portvakt. Hvordan ser et framtidig helse- og velferdssenter ut med samlokaliserte tjenester og botilbud? Hvor kan dette ligge? Samlokalisering nyttig for å dra veksler på ressurser og kompetanse. Må også omfatte spisskompetanse, ergo- og fysio osv. Bør ligge ved sykehjemmet (grusbanen), sikre korte avstander og effektiv drift (bemanning) Grusbanen! / Runni Løsninger på tvers av tjenestene: Sosiale tilbud (kafe) Meningsfulle oppgaver/aktiviteter (treningssenter, nav). Samle kompetanse bedre bruk av ressursene. Bofellesskap, se til Eidskog (innspill fra Eldrerådet) Nes trenger boliger ikke sykehjemsplasser! Må bygge, kan godt være private som bygger. Kommunen må ikke eie. 7

8 Hvem er framtidens brukere av hjemmetjenester? Kriterier for tildeling. Framtidas pasient i hjemmesykepleien: sammensatt sykdomsbilde, tidlig innsats utfra sykehus/sykehjem. Demensproblematikk utrede tidlig for å sette inn riktig tiltak. En liten gruppe yngre brukere- livsstilssykdommer. Brukere som man må lære opp til egenmestring. Brukergruppe innen demens. Hvordan redusere antall enkeltvedtak og småtjenester i hjemmebasert omsorg? (Hverdagsrehabilitering, innsatsteam, tidsbestemte vedtak mv) Ergo- og fysio må tidlig inn hjemme, kartleggingsbesøk. Også de privatpraktiserende fysioterapeutene må trekkes mer systematisk inn, kommunen må styre dette. Behov for informasjon- hvilke tjenester tilbyr kommunene? Hvor kan man anskaffe andre tjenester? Seniorkonsulent som kan dra ut og informerer samt fange opp behov tidlig. Kortere vedtak. Hverdagsrehabilitering. Gjennomgang av vedtak om hjelp til medikamenthåndtering, dette gjelder også brukere innenfor psykisk helse og miljøarbeidertjenesten. Bør dette kunne håndteres av ansatte i tjenesten. Ser ut som om man i noen grad løper etter hverandre- økt samarbeid. Avklaring av forventninger, vi trenger kriterier: hva kan du forvente å få? Holdningsendring og ensrettet dialog. Fokus på å hente ut ressurser hos den enkelte. Møter rundt pasienten. avklaring av forventninger. hva er kommunens ansvar og hva må den enkelte ta ansvar for selv? Informasjon til innbyggere. Hva skal vi gjøre mindre av og hva skal vi gjøre mer av? velferdsteknologi og bruk av hjelpemidler kan gjøre den enkelte mer selvstendig. Vi må ha korte vedtak, særlig ved oppstart. Kan vi sette tak for hvem som skal få tjenester ut fra inntekt? Skal praktisk bistandhjemmehjelp være en tjeneste kommunen skal ivareta i fremtiden? Hverdagsrehabilitering skal inn ved vurdering av praktisk bistand for å vurdere om og hva bruker kan ivareta selv? Kan vi gjøre noe med måten vi rapporterer på? Måten å dokumentere på? Kan dette effektiviseres? Behov for opplæring. Må ha gode tiltaksplaner. Må kommunen eie, evnt kan man leie lokaler av private utbyggere? 8

9 Hvordan kan hjemmetjenesten i en overgangsfase, til man har tilbud om omsorgsboliger med heldøgns bemanning, håndtere 10 ressursplasser for å bremse behovet for sykehjemsplass? Hvor er det mest hensiktsmessig at disse plassene lokaliseres? Utvikle Runnitunet i en midlertidig periode, stedlig bemanning, samarbeid med frivillige, baseleilighet (det å vite at det er bemanning som kan tilkalles) Vi må få avklart hvordan nes bo og servicesenter skal benyttes- på kortsikt? Langsikt? Lage en plan for fremtiden også. behov for et botilbud hvor det tilrettelegges med aktiviteter i fellesskap, ulik bemanning. Runnitunet- videreutvikles i samarbeid med frivillige. Hente ut og benytte ressurser i samfunnet. Ha personalbase i tilknytning til plassene. Ta i bruk Nes bo og omsorgssenter. Hvordan få økt kapasitet og sikre god utnyttelse av dag- og aktivitetstilbud for at folk kan bo hjemme i egen bolig lengre enn i dag? Større bruk av dagsenter, mer fleksibilitet- utvidet åpningstider. Mangler tildelingskriterier på dette i dag- ikke en lovpålagt tjeneste. Trenger fysisk gode lokaler og differensierte plasser. Hvordan er utvikling av behov for et strektilbud innen demens? Hvordan ivareta dette? Velferdsteknologi - tidlig inn for å sikre opplæring. ved innføring av ulike alarmer- må det være et apparat som håndterere dette videre. Dagsenter er et viktig tiltak, differensiert tilbud er en nødvendighet. Ikke nødvendigvis alder, men funksjonsnivå. Dagsenter for mennesker med demensstarte senere og avslutte senere, f eks frivillighet og fysiske aktivitet er viktige elementer her, her har kommune gode erfaringer å bygge videre på. dagsenter- fokus på ernæring. Har i dag lange ventelister. Fysiske begrensninger lokaler, mattilberedning, ulke brukergrupper. Mange pårørende som er i behov av avlastning. Man må ikke glemme de yngre som trenger bistand- ikke bare de over 80 år. Kommunen har mange yngre med behov. Har prosjekt som omhandler hverdagsmestring: har stor tro på dette. Hvordan kan «prosjekt helhetlig pasientforløp» sikre tidlig innsats i hjemmet og unngå uhensiktsmessige innleggelser i døgnbaserte tilbud (sykehus, KØH, sykehjem, korttid)? 9

10 økt samhandling, bruk av kompetanse på tvers. Sikre et mer helhetlig syn på brukerne. sikrer dialog mellom tjenestene- ikke bare tildeling og utfører. Må eie pasienten - ha felles møter med pasienten. Oppstartsmøter med tydelige retningslinjer. hvordan organisere tilbudet for å bedre utnytte ressurser på tvers? Er ikke slik at psykisk helse ikke har brukere med somatiske behov, dette gjelder innenfor alle tjenestene. Er behov for psykisk helsetjenester, ambulante også etter kl. 16. hvordan skal kommunen ivareta dette i fremtiden? samarbeid på tvers av tjenestene. faste møtepunkter og komme sammen på tvers. Andre tema omhandlet i gruppen Informasjon. Hva er tilbudene? Hvordan søke om tjenester? Ikke bare på nett! Eget ansvar eldre-rollen kontra samfunns-ansvar. Vi har ikke bare rettigheter, men også plikter. Forventningsavklaringer. Mulighet til å kjøpe tjenester. Frivillige Hvor vil/ønsker Nes kommune bruke å organisere dette tilbudet, evt. samarbeid m/nav. Opplæring, viktig for riktig dokumentering og rapportering Utvikle 24/7 tjenester innenfor flere områder, eks. psykiatri/rus Fastlegene må på banen! Og sykehusene (særlig Kongsvinger) som «bestiller» kommunale tjenester. Ta det opp i samhandlingsfora. Viktig med positiv vinkling ut vi er gode (gir gode tjenester) fokusere på mestringsperspektivet Samarbeid med frivillighetssentralen. Husk ressurser til å ivareta frivilligheten, må vedlikeholdes frivillighet viktig, men noe krevende da det kan være vanskelig å forplikte Bordvertens oppsummering velferdsteknologi utnytte potensialet avlastnings og korttidsplasser, systematisk arbeid ulike boformer; bemanning og trygghet differensiert dagtilbud, både ift. brukergrupper og åpningstider tidlig avklaring av forventninger kortere vedtak revurdere vedtak om medikamenthåndtering hverdagsrehabilitering, hjelpemidler for å redusere behov for tjenester 10

11 seniorkonsulentordning/informasjon videreutvikle samarbeid med frivillige og private aktører, både ift. tjenester og utbygging 11

12 Tema 3 - Rett tjeneste til rett tid Hvem skal få våre tjenester og hva skal de få i framtiden? Hva må være på plass for at en ny felles hovedprosess for tildeling av tjenester skal være med på å gjøre tjenestene i Nes like bra eller enda bedre enn i dag? Økt samarbeid mellom tjenestene. Faste møteplasser. PLO-meldinger, hvordan er prosessen i tildelingsenheten beskrivelse Hente informasjon i CosDoc Tydelige tildelingskriterier lagt ut på hjemmesidene Sprer tjenestene til for mange i dag Dialog og kommunikasjon er viktig brukere må involveres Tjenestetilbudet må reduseres med x antall vedtakstimer for å sikre hjelp til de med størst hjelpebehov. Hvordan skal vi gå fram? Kan det være rom for å redusere timer til praktisk bistand noe? reduserte vedtak om multidose- apoteket ivaretar pr i dag denne tjenesten. Pårørende som ressurser. Kriterier i alle ledd, prosedyrer på at alle vedtak skal revurderes Noen tjenester er mer eller mindre viktige Hvem skal få våre tjenester og hva skal de få i framtiden? Tydelige kriteriesett- gir forutsigbarhet. Det første møte- arena for nødvendige avklaringer. Kan man skille bedre på korttid og rehabilitering i institusjon. Hvordan informere innbyggerne om tjenestetilbudet slik at man skaper realistiske forventninger før man søker om konkrete tjenester? Forventningsavklaring Må informere også direkte, ikke bare på nettsidene Fastlegen har også en rolle, må involveres Hva skal vi gjøre mindre av og hva skal vi gjøre mer av? Se på alternative måter å tilrettelegge avlastningstilbudet. Ofte legger man det til helger og røde dager, avlastning må også legges til hverdager. Men må tilrettelegge dette individuelt. tilsyn på natt- skal bort. Mange har ikke nødvendigvis behov for tjenester, men sosial kontakt Tilsyn har øket må reduseres og minimeres 12

13 Aktuelt at andre/private overtar f.eks. multidoseutlevering Mer fleksible avlastningstilbud i hjemmet Behov for flere frivillige hva skal vi satse på? Private aktører til praktisk bistand Differensier dagtilbudet dette er forebyggende tiltak som kan nå mange Velferdsteknologi må starte utprøving og utbygging Hvordan skal tildelingsenheten bidra til at alle virksomhetene arbeider etter felles målsettinger for helse- og omsorgstjenestene? Tydelige vedtak og arena for nødvendig samhandling. Mange vedtak er veldig lange og detaljerte- må avstemmes i fht den enkelte. Tydelige vedtak. Målsetting i vedtak. Felles forståelse for målarbeid helhetlige forløp Tydelig oppgave- og rollefordeling i tjenestene, alt trenger ikke skje på korttid Hva betyr det i praksis at tildelingsenheten skal legge BEON prinsippet til grunn ved tildeling av tjenester? Lojalitet til vedtakene som fattes. Må være strengere i tildeling. Hurtigere rullering på korttid. Flere og bedre overføringer til hjemmetjenesten, vil ha større forutsigbarhet Utnytte potensialet som ligger i bedre samarbeid på tvers bruke samlede ressurser Henvendelse/henvisning til ergo/fysio kan gjøres av tildelingsenheten Mer dialog mellom utførerne et møtefora Kriterier for tildeling Felles forståelse kommunikasjon mellom virksomhetene er avgjørende Se på ressursene til bruker Kravet til hjemmetjenesten som melder behov Skal alle ha samme tjenester alle kan kanskje ikke behandles likt Hva er rett tjeneste til rett tid Samspillet mellom bestiller og utfører Hvordan få til et godt samarbeid mellom bestiller og utfører? Strukturerte samarbeidsrutiner? Økt tilgjengelighet, etablere samhandlingsarena. Sikre dialog mellom bestiller og utfører. Revurdering av vedtak og tilpasse vedtakene underveis- for å finne riktig tiltak/tjeneste. Bestiller må sørge for at vedtak avsluttes, at tjenestene følges opp ute. Følge opp rollen som bestiller. 13

14 Starte dialogen med bruker og pårørende det er utgangspunktet for det riktige tilbudet Kompetanseheving Tillit og lojalitet til vedtakene..., revurdering av vedtak tydelige vedtak - jobbe iht vedtak- Behov for tydeligere vedtak som er lette å forstå for brukere og ansatte. Ha kortere vedtaksfrister. Bruke sluttdato- og vise gjennom vedtakene at tiltakene skal trappes ned. Tildelingsenheten skal ha kontrollfunksjon Avhengig av tilbakemeldinger fra utførerne Samarbeid med pårørende komparentopplysninger for å oppnå balanse Vi må jobbe ut fra Nes kommunes rammer Vedtaket er tidsbegrenset pårørende er opptatt av sluttdato Etablere faste møtearenaer og fast møtestruktur mellom tildelingsenheten og utførerne Andre tema omhandlet i gruppen økt tilgjengelighet, kunne man f eks innvilge døgn pr år, pr mnd slik at man hadde større fleksibilitet tenke alternativt for avlastning eldre- avlastning i hjemmet. Vet generelt lite om hvordan tildeling jobber. Opplever at kommunen har for dårlig kartleggingsskjema. Hvordan sikre informasjonsflyt? Større samarbeid mellom tildeling og fysio/ergo. Innsatsstyrt finansiering. Bordvertens oppsummering Kriterier Dialog med brukere første møte Dialog mellom bestiller og utfører Tilgjengelighet Myndighet og rolleavklaring Økt samarbeid med frivilligheten Sirkulasjon i tjenestene Tydelige vedtak Riktig kompetanse 14

15 Tema 4 - Hverdagsmestring Hvordan bruke ergo/fysio-kompetansen hensiktsmessig ift korttid, helhetlige pasientforløp mv; hverdagsrehabilitering og innsatsteam. Hvordan få til et godt samarbeid mellom ergo-/ fysioterapitjenesten og de andre virksomhetene i helse og velferd? Alle representanter uttrykker ønske om tettere samarbeid med ergo-/ fysioterapitjenesten Brukerrepresentant mener profesjonene kan jobbe mer på tvers, effektivisere samarbeid og samhandling. Mange uttrykker at de er fornøyd med samarbeidet rundt enkeltbrukere, men at de har behov for mer samarbeid og tjenester Behov for å koordinere de ulike tjenester, slik at vi ikke går «dobbelt» eller «mister» en bruker - sikre rett hjelp til rett tid. Informasjonsflyten mellom de tjenestene bør bedres. Helsehus? Lettere å få til god samhandling hvis helse og velferd er samlet under et tak! Hvordan lykkes med innføring av hverdagsmestring, og hvordan integrere hverdagsmestringsperspektivet i tjenestene, i befolkningen og i forvaltningspraksis? Mer informasjon til alle tjenester og ut til folk. Informasjon om hvilke tjenestetilbud kommunene har, og hvilke brukergrupper som er tiltenkt disse Fra passiv tjenestemottager til aktiv borger informasjon til borgerne om kommunens forventninger til hver enkelt Behov for ansvarliggjøring for at informasjon skal komme ut. Hver enkelt ansatt må implementere tankegangen om hverdagsmestring i sitt arbeid, og må sette seg inn i oppsatt/ individuell behandlingsplan/ tiltaksplan for sine pasienter/ brukere/ borgere. Alle må jobbe med et mestringsperspektiv. Enighet i gruppen om at tankegangen til pasientene må endres: at de skal gjøre det de kan selv, også når de kommer inn til institusjon (også langtidsplass) 15

16 Hverdagsrehabilitering Spre informasjon til alle innbyggere Info til bruker: Hva forventes av deg nå når kommunen forventer at du skal være mest mulig selvstendig For å få til hverdagsrehab i praksis: HT spør: hva er viktig for deg å få til selv? Øke kompetanse blant alle Miljøarbeidertjenesten ønsker seg innføring i hverdagsrehabilitering Hjemmetjenesten må ha rom for å jobbe med hverdagsrehab på de aktuelle brukerne Lang vei å gå pga ressurser HT Årnes nord: Merker at tankegangen har endret seg ift nye brukere, men merker også at det er viktig med tett samhandling med teamet for å opprettholde tankegangen og arbeidsmåten. Forslag om «Sertifisering» av de som skal jobbe med hverdagsrehab, for å sikre at også de med små brøkstillinger får med seg endringene i arbeidsmetoder Kurs Miljøarbeidertjenesten: hverdagsmestringsperspektivet, hverdagsrehabilitering, egen arbeidshelse/ ergonomi Generelt mer kurs til alle tjenester med hverdagsmestring/ -rehabilitering. «Kurs» til brukere, pårørende, innbyggere. Skal vi ha innsatsteam? Ja Hindrer institusjonsinnleggelse, sparer liggedøgn HT sier at de ikke kan vurdere på samme måte som innsatsteamet Skal vi ha en ren rehabiliteringsavdeling? Stort behov for en «ren» rehab.avdeling, jfr. forskning. Økonomisk og kvalitativt beste løsningen. Pleiere fra rehab. avd. uttrykker ønske om mer tid og ressurser, for å kunne jobbe tettere med ergo/fysio, og for å jobbe med en mer rehabiliterende tilnærming dette støttes av ergo-/ fysioterapiavdelingen 16

17 Pleier på rehab ønsker at den som er primær skal delta på trening med ergo/ fysio for å kunne videreføre trening og rutiner på den pasienten også kveld og helg. Pleier på rehab og ergo/ fysio opplever godt samarbeid, men at det er for knappe ressurser Er tilbudet om ergo-og fysioterapi tilpasset behovene framover ift at flere skal bo hjemme og lengre i egen bolig? Korttid/ rehab/ helhetlig pasientforløp? Miljøarbeidertjenesten ønsker tettere samarbeid og mer ergo-/ fysiotjenester enn det de får pr nå. Det oppleves at ergo/fysio kommer for sent inn på korttidspasienter Ergo/ fysioterapitjenesten ønsker at henvisningene på korttidspasienter kommer helst før eller samme dag som pasient kommer inn (tidstyv) Hva slags ansvar har private fysioterapeuter med driftstilskudd? Private fysio får mange nyopererte, får ikke tatt kronikerne sykehus ringer direkte til privat fysio Behov for koordinering mellom privatpraktiserende fysioterapeuter, og mellom privatpraktiserende og kommunale fysio? Flere opplever at det er lang ventetid på ergo-/ fysioterapitjenester Behov for tettere samarbeid når pasienten kommer hjem, så tidlig som mulig Aktivitør ønsker å samarbeide med fysio ift trimgruppe på korttidsavdelingen HT ønsker at ergo/ fysiotjenesten jobber i «deres hus» - ergo/ fysiotjenesten ønsker tettere samarbeid, men som egen virksomhet Både ergo/ fysiotjenesten og HT har god erfaring rundt tettere samarbeid fra noen år tilbake Behov for samarbeidsmøte før bruker kommer inn? Hvordan skal ergo-/ fysioterapitjenesten jobbe med forebygging? Ønske om mer informasjon ut i kommunen og ut til bruker om hva ergo/ fysioterapitjenesten kan tilby Ønske om informasjon om hvilke brukergrupper som er tiltenkt friskliv/ hverdagsrehab./ innsatsteam 17

18 Ønske om å jobbe i et folkehelseperspektiv, både på individ, gruppe og systemnivå: foredrag, kurs til grupper, for eldre o.l Hvordan komme inn tidlig nok med forebyggende tiltak? Prioritering av henvisninger/ hva slags tiltak er hensiktsmessige? Behov for «seniorkonsulent» for personer over 80? Andre tema Brukerrepresentant har sett flere personer som i følge vedkommende ikke har behov for tjenester, men fortsatt har tjenester. Ikke hjelp de som ikke trenger det, hjelp de som trenger det (Prioritering/ vurdering av tildelte tjenester) Ros til kommunalt hjelpemiddellager! Raskt ute med hjelpemidler til kreftpasienter og andre hastesaker Kapasitet på hjelpemiddellageret: Etter samhandlingsreformen, og øking av terapeuter i kommunen, har arbeidsmengden og tidspresset på de ansatte på kommunalt hjelpemiddellager økt. Behov for mer ressurser på lageret. Behov for koordinering av frivillige Sikre god dokumentasjon i CosDoc for bl.a å sikre helhetlig pasientforløp Mer sammensatt syke pasienter behov for mer kunnskap og kompetanse blant kommunalt ansatte Se seg selv i speilet, finne andre måter å finne utfordringene på Samarbeid med pårørende? Bordvertens oppsummering Utfordringer ift først og fremst ressurser og tid, men også kompetanse Samhandling/samarbeid, kommunikasjon og koordinering av tjenestene må utvikles videre. Behov for kursing og informasjon om hverdagsrehab og hverdagsmestring til alle ansatte i helse og velferd, til brukere, pårørende og alle innbyggerne i Nes. Også kurs om andre tema. Vi skal ha innsatsteam Informasjon ut til alle brukere Ansvarliggjøring/myndiggjøring av brukerne/borgerne Hverdagsmestring: Hjelpe til med å opprettholde funksjon 18

19 Tverrfaglighet tidlig Stort behov for en «ren» rehab.avdeling, jfr. forskning. Økonomisk og kvalitativt beste løsningen. Kapasiteten til innsatsteam/ hverdagsrehab Hverdagsmestring gjelder alle! Brukere som skal fortsette å bo hjemme og brukere på langtidsplass. Våre samarbeidspartnere og brukere opplever for liten kapasitet og for lang ventetid for å få ergo-/fysiotjenester. Utvikle hverdagsrehab/innsatsteam. Utvikle kommunalt hjelpemiddellager inkl. trygghetsalarm. Utvikle CosDoc Et "Helsehus» med samling av tjenester og tilbud vil gjære det enklere å samarbeide tettere. Hvordan få til satsing på forebyggende arbeid? 19

20 Tema 5 - Miljøarbeidertjenesten Avlasting hjemme hos familier: - Kostbart tiltak, alternativ er avlasting på natt i felles avlastningsbolig. - Ikke gi tilbud om avlasting på røde dager - Fordele avlasting på hele uka. Alle som søker avlasting får delt opp avlasting på helger og hverdager. Dette vil utnytte kapasiteten på huset og personalet. Flere vil få avlasting i samme lokalet, en vil unngå så mange ekstra helgevakter som igjen vil føre til større stabilitet i personalet for brukere (det er grunn til å tro at mange foreldre vil oppleve det godt å ha avlasting i ukedagene og.) - For å få dette i gang, må avd. 1 ha en klar plan for hva de tilbyr og det må skje i felles forståelse og tett samarbeid med tildelingsenheten - Klare tildelingskriterier. Individuelle hensyn Bruk av personalet på dagtid - Det er en dreiing i jobbtilbud for våre brukere. Færre får jobbtilbud på Kanmer/Runni/nylenne. For dem som ikke kan jobbe der er alternativet oftest tilsyn i hjemmet ev dagsenter. - Vi får flere pensjonister (utviklingshemmede blir eldre nå enn for bare år siden). Som mange andre pensjonister er de hjemme i leiligheten sin. Disse trenger tilsyn. - Noen vil være glad for og benytte seg av en pensjonistgruppe. Det kan for eks organiseres på dagsenteret noen timer to dager i uka, der et personal som har tilsyn/oppføling i hjemmet kan drifte den. Dette må gå på tvers av avdelingene. Hvem er målgruppa for MAT? - Nye grupper kommer til MAT, psyk/rus, diffuse diagnoser, fra barnevern, dårlig boevne, - Diffuse og sammensatte ting å ta tak i - Må styrke kompetanse på alle de nye områdene hvis Mat skal ha ansvaret - Tetter samarbeid med rus/psyk - Hvordan utnytte hverandres kompetanse på tvers. Samlokalisering/stordrift - Hva vil det bety? - MATs brukere har mulighet til å kjøpe seg leilighet hvor de ønsker og få bistand der. - Husbanken sine krav er at det ikke skal bygges for stort og at det skal bygges i «vanlige boligstrøk» - Samlokalisere 1-1brukere/bofellesskap gir ofte fordel for både bruker, personal og økonomi/utnyttelse av ressurser. - Trenger alle leiligheter stue/kjøkken/soverom + fellesareal? Kan det for noen bruker som trenger mye bistand holde med ett rom i tillegg til fellesareal? Viktig å tenke at det er en livsløpsbolig/livsløpsstandard, et hjem for brukeren resten av livet. 20

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering. Bestillerkontoret Bestillerkontorets oppgaver Bestillerkontoret mottar og behandler søknader om helse- og omsorgstjenester i Ski kommune. Ved mottak av søknad, vil bestillerkontoret innhente nødvendige

Detaljer

TIL DEG. som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune

TIL DEG. som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune 12 TIL DEG som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune Kjære pasient Ditt opphold her på sykehuset er snart over, og det er dermed tid for utskrivning. I den forbindelse har du kanskje spørsmål

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Sentral samling 3- læringsnettverk Gode pasientforløp psykiske helse og rus 20 og 21 mai 2015. Nes kommune i Akershus

Sentral samling 3- læringsnettverk Gode pasientforløp psykiske helse og rus 20 og 21 mai 2015. Nes kommune i Akershus Sentral samling 3- læringsnettverk Gode pasientforløp psykiske helse og rus 20 og 21 mai 2015 Nes kommune i Akershus Forankring i ledelsen i Nes kommune, og informasjonsarbeid innad i virksomheten for

Detaljer

Forventet tjenestenivå og søknadsprosess ved henvendelser om helse- og omsorgstjenester. Nes kommune

Forventet tjenestenivå og søknadsprosess ved henvendelser om helse- og omsorgstjenester. Nes kommune Forventet tjenestenivå og søknadsprosess ved henvendelser om helse- og omsorgstjenester Nes kommune To førende prinsipp for tjenestetildelingen for helse- og omsorgstjenester i Nes kommune: 1. Mestringsprinsippet

Detaljer

Kongsberg kommune / Grafisk profil

Kongsberg kommune / Grafisk profil Erna Vebostad Seksjonsleder ved forvaltningsavdelingen Helse og omsorg ET KOMMUNALT UTGANGSPUNKT FOR PRIORITERING AV DEMENSOMSORG Kongsberg kommune / Grafisk profil Visning av elementer 31.10.12 Kongsberg

Detaljer

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Februar 2016 26.02.2016 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 ORGANISASJONSKART HELSE- OG SEKTOREN 26.02.2016 Skedsmo Kommune,

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring?

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring? KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring? Problemstillinger Hovedpunkter fra mandat: Beskriv hva som kjennetegner en kultur og en praksis hvor HOtjenester på et tidlig

Detaljer

Endringer i Arendal kommune etter forløpstilsyn. Per Øyvind Larsen Enhetsleder hjemmebaserte tjenester

Endringer i Arendal kommune etter forløpstilsyn. Per Øyvind Larsen Enhetsleder hjemmebaserte tjenester Endringer i Arendal kommune etter forløpstilsyn Per Øyvind Larsen Enhetsleder hjemmebaserte tjenester Noen fakta om Arendal kommune Antall innbyggere: ca 45 000 Helse og levekår 8 enheter Funksjonshemmede

Detaljer

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI Å FJORD KOMMUNE SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI I HELSE OG VELFERD ÅFJORD KOMMUNE Arbeidsgruppen har bestått av: Gunnveig Årbogen Ugedal - gruppeleder

Detaljer

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Forslag til ny helse og omsorgsplan Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Vi står ved et veivalg: Hvordan vil vi at framtidens helse og omsorgstjenester skal være? Hvordan ser framtiden

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer

Utfordringsdokumentet Nøtterøy kommune Helse og sosial. Formannskapsseminaret 8.-9. mars 2012

Utfordringsdokumentet Nøtterøy kommune Helse og sosial. Formannskapsseminaret 8.-9. mars 2012 Utfordringsdokumentet Nøtterøy kommune Helse og sosial Formannskapsseminaret 8.-9. mars 2012 Særlige utfordringer knyttet til kommuneplanen og statlige føringer Folkehelse, ny folkehelselov Nye helsehus/sykehjem

Detaljer

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Fylkesmannen i Vest-Agder 04. november 2011 Fremtidens utfordringer i helse og omsorg vegen videre Prosjektdirektør Tor Åm Lokalmedisinsk senter en paraplyorganisasjon

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Helse, velferd og omsorg

Helse, velferd og omsorg Helse, velferd og omsorg Kommunalsjef Helse, Velferd og Omsorg Leder møte Stab Utredning, kommunelege, kommunepsykolog, folkehelse Koordinerende enhet NAV Engveien PLO Tiltak Helse- og sosialmedisinsk

Detaljer

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Søndre Land Mandatet Dimensjonering av tilbudet som skal gis i pleieog omsorgstjenesten i institusjon og i hjemmebaserte tjenester som tar opp i seg de utfordringer

Detaljer

Våg å tenke nytt om rett hjelp til rett tid

Våg å tenke nytt om rett hjelp til rett tid Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2030 Kommunens omsorgsplan 2013-2025 Våg å tenke nytt om rett hjelp til rett tid Åpent møte om fremtidens helse- og velferdstjenester 16. april 2015 Nes kommune Dialog og

Detaljer

Helse & Omsorg Budsjettkonferanse 2016

Helse & Omsorg Budsjettkonferanse 2016 Helse & Omsorg Budsjettkonferanse 2016 1 2 DRIFTS- OG RESSURSANALYSE FOR PLEIE- OG OMSORGSSEKTOREN 2013 RUNE DEVOLD Fauske har en omsorgstjeneste som er ganske raus og kostnadskrevende. Ressurstilgangen

Detaljer

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur: NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Eldrerådet, Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur, Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23. februar

Detaljer

hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, administrasjonsutvalget

hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, administrasjonsutvalget NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: eldreråd, råd for personer med nedsatt funksjonsevne, hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, administrasjonsutvalget Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23.4.2014

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Verdal kommune Informasjon LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Tilbud til alvorlig syke og deres pårørende 1 Lindrende behandling vil si aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med kort forventet

Detaljer

11.06.2013. Hverdagsmestring. Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni 2013. Tidslinje.

11.06.2013. Hverdagsmestring. Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni 2013. Tidslinje. Hverdagsmestring Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni 2013 Tidslinje. 2002 2007 2009 2010-11 2010-11 2012 2013 1 Pasientforløp Kari 84 år hjemmet sykehus Rehab. hjemmet

Detaljer

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Saksgang Utvalg Møtedato Eldrerådet 10.11.2014 Helse- og sosialkomiteen

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering En ressursorientert arbeidsmetode med mer aktivt fokus på brukerens egne ressurser Ekstra innsats i en avgrenset periode med mål om å

Detaljer

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Flekkefjord 30.01.13. Kari Olsen Håheim Geriatrisk Team SSF Geriatri ved Sørlandet sykehus Flekkefjord To geriatriske

Detaljer

Hverdagsmestring Trondheim kommune

Hverdagsmestring Trondheim kommune Sylvi Sand, enhet for Fysioterapitjeneste 07.11.12 Hverdagsmestring Trondheim kommune Foto: Carl-Erik Eriksson POLITISKE OG ADMINISTRATIV FORANKRING Eldreplanen (vedtatt i Bystyret) Lederavtaler Rådmannen

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015 STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Vår dato: Vår ref: På Borkenes, Flesnes og Vik skoler samt Rå vgs etter oppsatt plan for skolehelsearbeid samt kontortid. Helsestasjon på Borkenes

Vår dato: Vår ref: På Borkenes, Flesnes og Vik skoler samt Rå vgs etter oppsatt plan for skolehelsearbeid samt kontortid. Helsestasjon på Borkenes Kvæfjord kommune Notat Helse- omsorgssjefen Deres dato: Deres ref: Vår dato: Vår ref: 04.09.2015 2010/390-0 / G20 Marit Blekastad 77023336 Om helsetilbudet i Gullesfjordområdet Bakgrunn for notatet er

Detaljer

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål 1 Generelt for alle enheter Årsplan er kommunens operative styringsdokument utarbeidet på grunnlag av kommunestyrets budsjettvedtak om drift og investeringer i 2015. Årsplanen iverksetter handlingsprogrammets

Detaljer

Avdeling Helse. Telefonliste for avdeling Helse: Informasjon 9. november 2015. Helsesjef Øyvind Lovald. Pleie og omsorgsleder Merete Borgeraas

Avdeling Helse. Telefonliste for avdeling Helse: Informasjon 9. november 2015. Helsesjef Øyvind Lovald. Pleie og omsorgsleder Merete Borgeraas Telefonliste for avdeling Helse: Navn: Helsesjef Øyvind Lovald Pleie og omsorgsleder Merete Borgeraas Telefon: 35 94 25 71 35 94 25 73 eller 917 95 209 Kontor avd. for Helse 35 94 25 72 Siljan sykehjem

Detaljer

Rapport fra arbeidsgruppe «Pleiefaktor sykehjem»

Rapport fra arbeidsgruppe «Pleiefaktor sykehjem» Rapport fra arbeidsgruppe «Pleiefaktor sykehjem» Sandnes Kommune Prosjekt omstilling og effektivisering i Levekår 2016 Sandnes kommune Innledning På bakgrunn av kommunens økonomiske situasjon er det behov

Detaljer

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Verdal 3. juni 2011 Bakgrunn Rådmannen har på bakgrunn av signaler fra politisk hold besluttet

Detaljer

Temaplan for helse, sosial og omsorg. Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 6.februar 2015

Temaplan for helse, sosial og omsorg. Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 6.februar 2015 Temaplan for helse, sosial og omsorg Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 6.februar 2015 04.02.2015 Mandat fra bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg oktober 2013 Et overordnet styringsdokument som

Detaljer

Ny kommunestruktur faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester

Ny kommunestruktur faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester Ny kommunestruktur faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester Faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester Institusjonstjenester Hjemmetjenester Helsetjenester Tjenester til mennesker med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial. Foreløpige innspill 02.05.2013

Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial. Foreløpige innspill 02.05.2013 Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial Foreløpige innspill 02.05.2013 1. Investeringer forslag til tidsplan 2. Drift regneark 3. Kommentarer Kommentarer Forventninger til ny budsjettmal

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014

VIRKSOMHETSPLAN 2014 VIRKSOMHETSPLAN 2014 Planen bygger på: Kommuneplan Føringer i HØP (Handlings- og økonomiplanen) Evaluering av virksomhetsplan 2013 Innspill fra ansatte, ledere og stab Signal fra Oppvekst og levekårstab

Detaljer

Tjenesteområde Helse og omsorg. Aud Hansen

Tjenesteområde Helse og omsorg. Aud Hansen Tjenesteområde Helse og omsorg Aud Hansen Agenda 1. Nasjonale føringer Samhandlingsreform - faseinndeling virkemidler 2. Utfordringsbilde Utgangspunkt 2010 Strategisk, retningsgivende føringer Faglige

Detaljer

HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN

HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN Helse og omsorgssektoren Budsjett 2015-735 mill 1000 årsverk ca 1400 ansatte 22 virksomheter/enheter (fra 1/1-16 19 virksomheter) Avdeling Omsorg Virksomheter 7 sykehjem Skudenes,

Detaljer

12.15-13.00 Hvorfor er MESTRING blitt et omdreiningspunkt for planleggingen i Arendal?

12.15-13.00 Hvorfor er MESTRING blitt et omdreiningspunkt for planleggingen i Arendal? 12.15-13.00 Hvorfor er MESTRING blitt et omdreiningspunkt for planleggingen i Arendal? Snuoperasjon i Arendal. Hvordan ble medarbeiderne involvert og hva var begrunnelsen for å gjøre en så drastisk omlegging?

Detaljer

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 På veg mot et nytt tankesett med ny inspirasjon IDE 1 stk fysioterapeut prosess 1.stk rehabilite ringssyke pleier Fra tanke til

Detaljer

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN TILTAKSPLAN Rulleres hvert år i sammenheng med økonomiplanen SMIL BAK HVER SKRANKE HOVEDMÅL 1 KOMMUNENS BEFOLKNING SKAL MØTE ET HELHETLIG OG SAMORDNET TJENESTETILBUD DELMÅL 1.1 BRUKERNE SKAL VITE HVOR

Detaljer

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten Hverdagsrehabilitering Råde kommune - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten Hva er hverdagsrehabilitering? Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Større kommunalt medansvar hva betyr det med og uten IKT?

Større kommunalt medansvar hva betyr det med og uten IKT? Større kommunalt medansvar hva betyr det med og uten IKT? Helge Garåsen, 27. september 2011 Trondheim kommune 174 000 innbyggere 6000 daglige brukere av HV-tjenester Unikt kompetansemiljø i byen Langt

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015

Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015 Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015 Lederperspektivet NYE KRAV hva er nytt/ukjent? Utfordringsbildet og kunnskapsgrunnlaget HVORFOR?

Detaljer

Kompenserende tiltak i pleie- og omsorgssektoren frem til oppstart av Sølvsuper Helse- og velferdssenter

Kompenserende tiltak i pleie- og omsorgssektoren frem til oppstart av Sølvsuper Helse- og velferdssenter Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.11.2012 67869/2012 2012/8127 Saksnummer Utvalg Møtedato Eldrerådet Råd for funksjonshemmede Komitè for levekår 12/194 Bystyret 13.12.2012

Detaljer

Rehabiliteringstilbudet i Fredrikstad kommune

Rehabiliteringstilbudet i Fredrikstad kommune 3 februar 2016 Rehabiliteringstilbudet i Fredrikstad kommune Østfold rehabiliteringskonferanse, Kalnes Døgnavdeling Helsehuset med 12 plasser med tilhørende dagavdeling Ambulant rehabiliteringsteam (ART)

Detaljer

Helse & Omsorg Utvalgsmøte 28 Oktober 2015

Helse & Omsorg Utvalgsmøte 28 Oktober 2015 Helse & Omsorg Utvalgsmøte 28 Oktober 2015 1 LIVSGLEDE ØYEBLIKK 2 Status Flyktninger i Fauske Kommune Etablert tverrfaglig arbeidsgruppe Sulitjelma I dag I morgen Brygga 40 stk. Røvika 50 stk Røsvik 3

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

Etablering av Helsevakt og innføring av velferdsteknologi

Etablering av Helsevakt og innføring av velferdsteknologi Fagdag koordinerende enhet og koordinatorer 12.juni 2015 Etablering av Helsevakt og innføring av velferdsteknologi Ulf Harry Evensen, prosjektkoordinator velferdsteknologi Fakta om Fredrikstad kommune

Detaljer

Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth

Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth Investeringstilskudd Alle skal bo godt og trygt Tilskuddet er Husbankens oppdrag ifm. Omsorgsplan 2015 og Omsorg 2020: Det skal bidra til å fornye

Detaljer

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010 Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv. Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune

Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv. Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune Litt om Kristiansand og Agder Kristiansand: 85 000 innbyggere Vertskommune sykehus og universitet

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune.

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Det er i sammenheng med høring hensiktsmessig å belyse noen momenter vedrørende ombygging av Tustna Sjukeheim til omsorgssenter og kjøkkentjenestens

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Hverdagsmestring i Sørum. Sander Meursinge, enhetsleder Signe Gillebo, fysioterapeut

Hverdagsmestring i Sørum. Sander Meursinge, enhetsleder Signe Gillebo, fysioterapeut Hverdagsmestring i Sørum Sander Meursinge, enhetsleder Signe Gillebo, fysioterapeut Oppstart og forankring 2011: Tanke om å starte med hverdagsrehabilitering, virksomhetsleder og kommunalsjef Januar 2012:

Detaljer

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Folkehelse, forebygging og rehabilitering Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering, Kristiansand kommune. Bystyrebehandlet mars 2013 Folkehelsearbeid

Detaljer

Rehabilitering av eldre pasienter utfordringene sett med kommunebriller

Rehabilitering av eldre pasienter utfordringene sett med kommunebriller Regional rehabiliteringskonferanse Helse Sør-Øst Lillestrøm 26. okt 2011 Rehabilitering av eldre pasienter utfordringene sett med kommunebriller Vegard Vige kommuneoverlege 2 Hvordan ser det ut i rehabiliteringskommunen?

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 15/1829-21 Arknr.: H41 &40 Saksbehandler: Ingvild Belck-Olsen BEHANDLING: SAKNR. DATO Eldrerådet 4/16 08.02.2016 Rådet for likestilling av funksjonshemmede 4/16 08.02.2016

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse 3.3.2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Befolkningsutvikling og sykdomsbilde Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell

Detaljer

Rehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Rehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Rehabilitering først Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Rehabilitering først Lokale forhold Helsehuset Virtuell avdeling Rehabiliteringsprosjektet

Detaljer

Molde kommunestyre 19.03.15 Status, pleie- og omsorgsområdet

Molde kommunestyre 19.03.15 Status, pleie- og omsorgsområdet Molde kommunestyre 19.03.15 Status, pleie- og omsorgsområdet Rådmann Arne Sverre Dahl Helse og omsorgsplan Status Gjennomføring av tiltakene skjer i hht oppsatt framdriftsplan: September 2014: Oppstart

Detaljer

Foredrag 6.juni 2013

Foredrag 6.juni 2013 Foredrag 6.juni 2013 Kommunal rehabilitering i institusjon. Dokumentasjon av virksomheten. Kriterier for vellykket kommunal institusjonsrehabilitering Helgeland Rehabilitering Bodø rehabiliterings senter

Detaljer

Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 16/1424. Hovedutvalg helse og omsorg 13.04.2016

Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 16/1424. Hovedutvalg helse og omsorg 13.04.2016 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 16/1424 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg helse og omsorg 13.04.2016 TILTAK ØKONOMI 2016 - HELSE-OG OMSORGSETATEN Helse og omsorgssjefens

Detaljer

P rosjektmandat. Hverdagsrehabilitering i Trysil kommune Planlagt sluttdato 15.09.2014

P rosjektmandat. Hverdagsrehabilitering i Trysil kommune Planlagt sluttdato 15.09.2014 P rosjektmandat for Innføring av hverdagsrehabilitering i Trysil kommune Prosjektnavn Planlagt startdato 01.12.2012 Hverdagsrehabilitering i Trysil kommune Planlagt sluttdato 15.09.2014 Oppdragsgiver Prosjekteier

Detaljer

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF Prosjekt samhandling - trygge helsetenester der folk tur OTT/`-\T 27FEB 2013 Helse Stavanger HF Særavtale til delavtale nr. 4 Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom

Detaljer

Arbeidsgruppe for hjemmebaserte tjenester, miljøarbeidertjenesten og tildeling av tjenester.

Arbeidsgruppe for hjemmebaserte tjenester, miljøarbeidertjenesten og tildeling av tjenester. Arbeidsgruppe kommunereformen. Arbeidsgruppe for hjemmebaserte tjenester, miljøarbeidertjenesten og tildeling av tjenester. Gruppesammensetning: Finn Bergseth, leder POA Dovre, gruppeleder Marit Nyløkken,

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Våre viktigste utfordringer fremover

Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Våre viktigste utfordringer fremover Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune Våre viktigste utfordringer fremover Vårt felles utfordringsbilde Menn 1950 100 år 90 år 80 år Kvinner 70 år 60 år 50 år 40 år 30 år

Detaljer

Jeg vil helst bo hjemme

Jeg vil helst bo hjemme Jeg vil helst bo hjemme Turid Lohne Velund sleder 25. September 2008 Bærum kommune Landets 5. største kommune 105 000 innbyggere Balansert målstyring Resultatledelse for ca. 200 tjenesteledere Brukerundersøkelser

Detaljer

HELSE & REHABILITERING

HELSE & REHABILITERING HELSE & REHABILITERING HØYENHALL HELSE & REHABILITERING Vi bidrar til at du får en god hverdag, enten du har behov for opptrening, intensiv rehabilitering eller avlastning. Hos oss er det godt å være til!

Detaljer

MØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/503-1. Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014

MØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/503-1. Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/503-1 Ark.: Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014 Saksbehandler: Bente Rudrud, kommunalsjef STATUS NYTT HELSE OG OMSORGSSENTER: VURDERING OM MANDATET

Detaljer

Forebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik

Forebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik Forebygging og rehabilitering i en brytningstid Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik Del 2: Rehabilitering og forebygging hva er nytt? Fra Til Sen innsats Tidlig innsats Behandling Tidlig oppsporing

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF Tjenesteavtale nr 4 mellom XX kommune og YY HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-5 tredje ledd 1.

Detaljer

Styring av tjenester til personer med utviklingshemming. Thore Ottershagen Sørum Kommune

Styring av tjenester til personer med utviklingshemming. Thore Ottershagen Sørum Kommune Styring av tjenester til personer med utviklingshemming Thore Ottershagen Sørum Kommune Organisering Overordnet faglig ansvarlig; Kommunalsjef Omsorg og Velferd Delegert ansvar Virksomhetsleder bo- og

Detaljer

Pilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi. Leonila Juvland Spesialsykepleier Demensteam

Pilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi. Leonila Juvland Spesialsykepleier Demensteam Pilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi Leonila Juvland Spesialsykepleier Demensteam Organisering Metode og gjennomføring Tverrfaglig prosjektgruppe bestående av seks ressurspersoner fra helse- og velferd

Detaljer

Trondheim, eldre og bolig

Trondheim, eldre og bolig Trondheim, eldre og bolig 9. 10. september 2008 Tor Åm Trondheim; Eldre og bolig Kommunaldirektør Tor Åm, 9. september 2008 Utfordringer for velferdsstaten; 1. Økende press på tjenestetilbudet Udekkede

Detaljer

Dialogkonferansen om rehabilitering 23.9.2010

Dialogkonferansen om rehabilitering 23.9.2010 Dialogkonferansen om rehabilitering 23.9.2010 Oppsummering av gruppearbeidet som ble fremlagt i plenum. Gruppearbeid 1. Oppgaven: a. Dine visjoner/drømmer om hvordan du skulle ønske rehabilitering utøvdes,

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering Trondheim kommune, Lerkendal bydel Foto: Geir Hageskal Vår vei har blitt til underveis. Tverrfaglige Innsatsteam for rehabilitering i hjemmet Nettbasert Øvelsesbank Brosjyre 65 +

Detaljer

1 Virksomhetsplan 2016. Virksomhetsplan 2016. Institusjons- og forebyggende tjenester område Helse og omsorg

1 Virksomhetsplan 2016. Virksomhetsplan 2016. Institusjons- og forebyggende tjenester område Helse og omsorg 1 Institusjons- og forebyggende tjenester område Helse og omsorg 2 Innhold Om enheten... 3 Kort beskrivelse av enheten... 3 Rammebetingelser... 4 Gjennomgående målekort... 5 Målekort for enheten... 7 Beskrivelse

Detaljer

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Fylkesmannens høstkonferanse 01.10.13 Samhandling i Telemark helse- og omsorgstjenesten Bjørnar Nyen Kommuneoverlege Samhandlingsreformen

Detaljer

Frosta kommune Arkivsak: 2013/2978-9

Frosta kommune Arkivsak: 2013/2978-9 Frosta kommune Arkivsak: 2013/2978-9 Arkiv: G00 Saksbehandler: Arne Ketil Auran Dato: 05.02.2014 Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 10.02.2014 Kommunestyret 25.02.2014 Etablering

Detaljer

Kompetanseplan for Forvaltningsetaten i Bergen kommune 2014

Kompetanseplan for Forvaltningsetaten i Bergen kommune 2014 1 Kompetanseplan for Forvaltningsetaten i Bergen kommune 2014 2 1. Sammendrag... 3 2. Hvem er vi og hva skal vi drive med?... 3 3. Kompetansebehov... 3 3.1. Hva trenger vi av kompetanse i 2014?... 4 3.2.

Detaljer

Etablering og drift av dagaktivitetstilbud - erfaringer. v/fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2012 laila.helland@olaviken.no

Etablering og drift av dagaktivitetstilbud - erfaringer. v/fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2012 laila.helland@olaviken.no Etablering og drift av dagaktivitetstilbud - erfaringer v/fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2012 laila.helland@olaviken.no Dagaktivitetstilbud. Hensikten er å gi et tilbud: «på dagtid, til hjemmeboende

Detaljer

Vi åpner nytt tjenestested på Brøholt i Røyken kommune. I den forbindelse ønsker vi å introdusere følgende tilbud:

Vi åpner nytt tjenestested på Brøholt i Røyken kommune. I den forbindelse ønsker vi å introdusere følgende tilbud: BAB Omsorg Vi åpner nytt tjenestested på Brøholt i Røyken kommune. I den forbindelse ønsker vi å introdusere følgende tilbud: Dagsenter Avlastning Sommeravlastning Treningsleilighet Hvem er vi? BAB Omsorg

Detaljer

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Helse- og omsorgsplan Østre Toten Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Spørsmål til deltakerne på møte Hva er ditt beste råd til kommunen for den videre utviklingen av tilbudet

Detaljer