Tema 1 - Nes sykehjem blir et helsesenter; Hva betyr dette?

Transkript

1 Tema 1 - Nes sykehjem blir et helsesenter; Hva betyr dette? Hva er nytt beskrivende navn på Nes sykehjem? Nes helsesenter, Nes helsetun, Nes bo- og aktivitetssenter, Nes velferdssenter, Nes helse og miljøsenter Ønskelig med benevnelse pr enhet, og sykehjem som sykehjem. Viktig å avklare om et helsesenter stiller andre krav lovmessig enn sykehjem andre formalkrav. Sykehjem er et passiviserende begrep. Se helhetlig på tjenesten, helsebegrepet bør inn. Hva skal forskjellen i nivå på en sykehjemsplass og en bemannet omsorgsbolig være? Hvem kan bo hjemme eller i ulike omsorgsboliger? Hvem skal få et langtidstilbud på Nes sykehjem i årene som kommer Konkrete og klare kriterier på alle nivåer, kartlegging i forkant Lokalisering/miljø alt tilgjengelig i nærheten av boligene, alt under samme tak sosiale fordeler Benytte NBSS midlertidig som omsorgsboliger et mellomsjikt Seniorboliger i tunløsning Samfunnsendringer hvem er hjemme og kan bistå Forventninger må kommuniseres utad Sykehjem: langtidstilbud til personer med demens som har atferdsutfordringer, aktiv behandling, palliasjon De aller «sykeste», de med langt fremskredet demenslidelse Botilbud: må ha en viss evne til egenmestring og selvstendighet Fordel å ha nærhet mellom botilbud og institusjon Heldøgns bemannede boliger for brukere med behov for heldøgns pleie eks. unge MS-brukere Kartlegging av antall timer til hjelp Viktig med trygghet, mestring og selvbestemmelse 1

2 Bør vi skille mellom institusjonstilbud som boform og som behandling? Hvordan bør det i så fall organiseres; ulike enheter, felles ledelse for begge korttidsavdelingene og for begge langtidsavdelingene mv? En gruppe mener at det er et stort poeng å skille institusjonstilbud som boform og aktiv behandling/korttid. Flere plasser på sterk, en leder for alle skjermede plasser Egen korttidsavd. for personer med demens/avlastningsplasser Utearealer deles i små parseller Egne geografiske bygg 1.etg ut i sansehage Arbeidsfordeling gjennomgås ledere mer til stede synlighet Forskjellig navn på korttids- og langtidsavdelinger Vedtak, bestillinger på korttidsopphold forventninger til omsorgstrappen Informasjon utad er viktig tildelingsenhetens funksjon Hvordan kan vi tilrettelegge for god og effektiv bruk av korttidsplassene våre? Rehabilitering spesialkompetanse Tidlig inn påvirker liggedøgnsstatistikk Starte fra dag en etter innkomst ergo/fysio inn i avd.turnus Effektivisering av vedtak fra 14 dager til 7-10 dager De dårligste må komme inn Todelte turnuser ressursgruppe ergo/fysio og psyk/rus Viktig også å ha fokus på oppgavene ikke bare på antall dager Se på henvisningspraksis til ergo/fysioterapi er dette hensiktsmessig ved en korttidsavdeling? Rett kompetanse og rett bemanning på plass helhetlige bemanningsløsninger, også med integrert ergo/fysiobemanning, men på topp. Helhetlig pasientforløp må på plass også for korttidsbrukere Enerom på korttid dobbeltrom er ineffektivt Etablere gode samarbeids og møtearenaer Funksjonsinndeling av tilbudet ved rehab/korttid Forsterket oppfølging innsatsteam 2

3 Fysioterapi og ergoterapiressurser skal inngå i den faste bemanningen på en korttidsavdeling for å sikre tidlig innsats og vurdering som medfører at flere kan bo hjemme. Hva vil i så fall være en hensiktsmessig organisering? Her spriker tilbakemeldingene fra at ressursene bør inngå i ordinær turnus til å videreføre som i dag. Imidlertid er en fellesnevner at korttidsforløpet må prioriteres fra 1.dag, og at henvisning burde være overflødig Ikke i grunnbemanning må ligge på topp Inngå som en del av den faste bemanningen integrert i avdelingen Kartlegging på forhånd forutsigbarhet Døgnet brukes etter pasientens behov ute og inne Fysio: økt bemanningsbehov for å nå ønskede mål Viktig å se på pasientgrunnlaget og kontinuerlig vurdere belegget funksjonsinndele og rendyrke rehab. Kunne følge pasientene fra inne til ut og hjem Viktig at ergo/fysio også er bidragsytere til fagutvikling og kompetansedeling ved rehab/korttidsavd. Hvilken kompetanse trenger vi i institusjonstjenesten for å styrke korttids- / rehab. tilbudet og etablering av kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold i 2017? Legedekningen i fremtidig KAD-tilbud og med økt antall korttidsplasser må styrkes Tett samarbeid med legevakt: innføre triage-system for KAD Kartlegge og observere pas. mye vil skje på dagtid Spesialkompetanse som må bygges for robust løsning Sykepleiekompetansen må planlegges og bemanningsløsninger må være robuste Ergo/fysio. Larvik modellen Hvordan skal vi organisere avdelingene; turnuser, sykepleier 1, gruppeleder, ansvarsvakt? Synliggjøre hva som er den enkeltes oppgave og ansvar Innhold i rollene Øke sykepleiekompetansen benytte kompetansen Sykepleierne være mer inkludert få være sykepleier eks. previsitt For mange lederfunksjoner: for mange ledd alles ansvar Ergo/fysio: fordele ansvar etter pas. behov 3

4 Oppgaver knyttes til funksjon og ikke person - eks. sykepleier I. Må ha en koordinerende funksjon på korttid/rehab mye pasientkoordinering ut/innreise Skille korttid og langtid ulike behov krever ulike løsninger/organisering Hvilke arbeidsprosesser ønsker vi å prioritere ift felles prosessforbedringsarbeid (LEAN)? korttidsforløp Andre tema omhandlet i gruppen Hvordan flytte/få ledige plasser på 1C mange langtidsplasseringer Mål for korttidsplassene ved innkomst hva skal innhold i oppholdet være? Samarbeid på tvers er viktig Demenstilbudet kompetanse og organisering av avdelingen og dagen er viktig Korttidstilbud for personer med demens bør flyttes fra 1.etg. Røykeforbud i arbeidstiden 4

5 Tema 2 Hvordan legge til rette for at folk kan bo hjemme så lenge som mulig Hva er de viktigste grepene for at folk kan bo hjemme i egen bolig lengre enn i dag? Avlastning. Ressurser: (HT, frivillige, pårørende). Avlastning i hjemmet, «sove-plasser» for pårørende Fleksibelt tilbud, hjelp når du trenger det! Meningsfulle aktiviteter, sosialt nettverk, før en trenger hjelp (frivillige, Årnes gamle skole, frisklivssentralen) Differensiert dagtilbud Hverdagsrehabilitering (fysio/ergo). Flere nivåer ift. heldøgnsomsorg: Omsorgsbolig/bofellesskap/omsorg+ Forebyggende hjemmebesøk senior-kontakt Samarbeid - pårørendes rolle. Velferdsteknologi. Få til hjem til hjem forløpet! Effektiv rehabilitering på inst./hjemmet = restevne? Fjerne tidstyver fra dagens organisering. Tidlig innsats forebygge opp og ned i omsorgstrappa! Tid nok til å kartlegge medisinsk ved korttidsopphold på institusjon. Tilgjengelige ressurser ved oppstart. Kompetanse. Kartlegging av hjemmet riktig innsats/tiltak. Linker på tvers kunnskaper om ulike kompetanse-biter. HPH m/verktøy. Kompetansebehov. Velferdsteknologi blir viktig å satse på, eks. døralarmer, GPS, pilly Hjemmetjenesten må komme inn tidlig Må klargjøre hva som er kommunale tjenester / hjemmetjenester Riktig bemanning Videreutvikle hverdagsrehabilitering. (To grupper mente at det må være to team, et for hverdagsrehabilitering og et innsatsteam) Riktig bruk av avlastning og korttidsplasser, sammen med hjemmetjeneste. Viktig å prioritere avlastning for pårørende, for å holde hjemme lengst mulig. Trygghet er et meget viktig stikkord. Mange er engstelige og alene. Skal ikke så mye til for å få til trygghet. Trenger differensierte tilbud, fra bofellesskap uten bemanning, til omsorgsleiligheter med bemanning. Differensiere dagtilbudet, dele inn etter funksjonsnivå. Demens dagtilbud bør starte senere og avslutte senere. Videreutvikle dagtilbud i samarbeid med frivilligheten. Fleksible åpningstider, samlokalisere med hjemmetjenesten, Nytt lokale til dagtilbud (dagens lokale legger begrensinger) Slutte med «små» oppdrag, hjelpemidler, medisiner osv. Her er det noe å hente Burde ha GFO «Geriatrisk fritidsordning» med utvidet dagtilbud, avlastning for pårørende 5

6 etc. Samarbeid og koordinering mellom tjenestene, «løper etter hverandre» fra flere tjenester til de samme brukerne, her er det også noe å hente på effektivitet og brukertilfredshet. Innføre treffpunkter mellom tjenestene det helhetlige pasientfokuset er blitt borte (tjenestene må snakke sammen om pasientene) Kommunisere bedre mellom tjenestene. Samarbeide mer mellom hjemmetjenesten, miljøarbeidertjenesten og psykiatri- og rustjenesten komme i gang fort Holdninger til vedtaket, det må til holdningsendringer og forventningsavklaringer. Hente fram ressurser i den enkelte, tenke mer opptrening til å klare ting selv. Praktisk bistand kanskje ikke en kommunal tjeneste i framtida? Informasjon om kommunale tjenester, hva kan man forvente. Hva er hvem sitt ansvar? Skille mellom hva som er privat ansvar og hva som er kommunale tjenester. Ansvarliggjøring av bruker hva er ditt eget ansvar som du må ivareta selv. Ansatte må drilles i hvordan man svarer på spørsmål om tjenestene. Alle må formidle samme budskap utad. Kan bli mer profesjonelle her. Viktig å informere tydelig ut, forventningene ute hos pårørende/brukere er det de ansatte som møter hver dag. Kommunisere med innbyggere. Vi trenger også politisk forankring. Prøve ut tiltak med «seniorkonsulent» - oppsøkende virksomhet til alle over en viss alder Tilrettelagte boliger, nok bemanning, avklaring på hva et hjem er- er det hjemme i eget hus, som man har bodd lenge, omsorgsboliger, velferdsteknologi. Elektronisk dosett, bruke vellferdsteknologi slik at man ikke trenger å komme inn med tjenester tidlig. komme tidlig inn- lære opp. Tettere dialog og veiledning med sykehusettelemedisin. hjelp til praktiske gjøremål- få frivillige til å hjelpe, evnt kjøpe tjenesterkommune kan bistå med informasjon. Må inn i tidlig fase- hverdagsrehabilitering gjør at man kan redusere behov. Bo i eget hjem lengst mulig. Videreutvikle hverdagsrehabilitering- teambasert hverdagsrehabilitering inkl ergo/fysio og f eks psykisk helse. Viktig å bruke dette fornuftig. Kommunes innbyggere må planlegge for sin egen alderdom (råd for eldre). man må ha ulike boliger, med og uten bemanning. Det å bo sammen, uten bemanning gir en trygghet. Det å vite at naboen er hjemme kan gi trygghet, og avlaste de kommunale tjenestene. 6

7 Hva skal forskjellen i nivå på en sykehjemsplass og en bemannet omsorgsbolig være? Hvem kan bo hjemme eller i ulike omsorgsboliger? må ha ulike nivå på bemanningen, ikke nødvendigvis ha døgnkontinuerlig. Utvikle Runnitunet, ha felles aktiviteter der. Tanken er stedlig bemanning på dagtid- en dagavdeling. Ha botilbud for ulike brukergrupper; trygghet, psykiske lidelser. Ulike brukergrupper/botilbud må differensieres. Flyttemønster for nye generasjoner er endret, og har ikke samme tilknytning til eget hus som tidligere. Sentralisering av tilbud og boliger er viktig. Både overfor brukeren men også ift å effektivisere tjenestene- redusere kjøretid. nyttig å tenke samlokalisering, drar veksel på ressursene på en bedre måte, utnytte kompetansen. Samle fysio/ergo og dagsenter sammen med hjemmetjenesten. Får et stort kompleks hvor man samler kompetansen, i nærhet til sykehjemmet, på grusbanen som ligger i nærheten, inkl omsorgstjenester. Ved å samlokalisere boliger, men kort vei til hjelp vil kunne gjøre det mulig å bo hjemme i eget hjem lengre. Tidlig kartlegging av hjemmeboende med ergo og fysioterapitjeneste, dette gjelder også ved utskrivning av beboere fra institusjon. Ansatte i avdelingen kan f eks være med på utskrivning hjem, trene i hjemmesituasjonen. Ha gode korttidsplasser som fungerer iht intensjonen. Tjenesten har fått en økning i hvordan klare å utnytte ressursene samlet sett bedre enn det vi klarer i dag? Samarbeid mellom bestiller og utfører i fht tildeling. Strengere tildelingskriterier- portvakt. Hvordan ser et framtidig helse- og velferdssenter ut med samlokaliserte tjenester og botilbud? Hvor kan dette ligge? Samlokalisering nyttig for å dra veksler på ressurser og kompetanse. Må også omfatte spisskompetanse, ergo- og fysio osv. Bør ligge ved sykehjemmet (grusbanen), sikre korte avstander og effektiv drift (bemanning) Grusbanen! / Runni Løsninger på tvers av tjenestene: Sosiale tilbud (kafe) Meningsfulle oppgaver/aktiviteter (treningssenter, nav). Samle kompetanse bedre bruk av ressursene. Bofellesskap, se til Eidskog (innspill fra Eldrerådet) Nes trenger boliger ikke sykehjemsplasser! Må bygge, kan godt være private som bygger. Kommunen må ikke eie. 7

8 Hvem er framtidens brukere av hjemmetjenester? Kriterier for tildeling. Framtidas pasient i hjemmesykepleien: sammensatt sykdomsbilde, tidlig innsats utfra sykehus/sykehjem. Demensproblematikk utrede tidlig for å sette inn riktig tiltak. En liten gruppe yngre brukere- livsstilssykdommer. Brukere som man må lære opp til egenmestring. Brukergruppe innen demens. Hvordan redusere antall enkeltvedtak og småtjenester i hjemmebasert omsorg? (Hverdagsrehabilitering, innsatsteam, tidsbestemte vedtak mv) Ergo- og fysio må tidlig inn hjemme, kartleggingsbesøk. Også de privatpraktiserende fysioterapeutene må trekkes mer systematisk inn, kommunen må styre dette. Behov for informasjon- hvilke tjenester tilbyr kommunene? Hvor kan man anskaffe andre tjenester? Seniorkonsulent som kan dra ut og informerer samt fange opp behov tidlig. Kortere vedtak. Hverdagsrehabilitering. Gjennomgang av vedtak om hjelp til medikamenthåndtering, dette gjelder også brukere innenfor psykisk helse og miljøarbeidertjenesten. Bør dette kunne håndteres av ansatte i tjenesten. Ser ut som om man i noen grad løper etter hverandre- økt samarbeid. Avklaring av forventninger, vi trenger kriterier: hva kan du forvente å få? Holdningsendring og ensrettet dialog. Fokus på å hente ut ressurser hos den enkelte. Møter rundt pasienten. avklaring av forventninger. hva er kommunens ansvar og hva må den enkelte ta ansvar for selv? Informasjon til innbyggere. Hva skal vi gjøre mindre av og hva skal vi gjøre mer av? velferdsteknologi og bruk av hjelpemidler kan gjøre den enkelte mer selvstendig. Vi må ha korte vedtak, særlig ved oppstart. Kan vi sette tak for hvem som skal få tjenester ut fra inntekt? Skal praktisk bistandhjemmehjelp være en tjeneste kommunen skal ivareta i fremtiden? Hverdagsrehabilitering skal inn ved vurdering av praktisk bistand for å vurdere om og hva bruker kan ivareta selv? Kan vi gjøre noe med måten vi rapporterer på? Måten å dokumentere på? Kan dette effektiviseres? Behov for opplæring. Må ha gode tiltaksplaner. Må kommunen eie, evnt kan man leie lokaler av private utbyggere? 8

9 Hvordan kan hjemmetjenesten i en overgangsfase, til man har tilbud om omsorgsboliger med heldøgns bemanning, håndtere 10 ressursplasser for å bremse behovet for sykehjemsplass? Hvor er det mest hensiktsmessig at disse plassene lokaliseres? Utvikle Runnitunet i en midlertidig periode, stedlig bemanning, samarbeid med frivillige, baseleilighet (det å vite at det er bemanning som kan tilkalles) Vi må få avklart hvordan nes bo og servicesenter skal benyttes- på kortsikt? Langsikt? Lage en plan for fremtiden også. behov for et botilbud hvor det tilrettelegges med aktiviteter i fellesskap, ulik bemanning. Runnitunet- videreutvikles i samarbeid med frivillige. Hente ut og benytte ressurser i samfunnet. Ha personalbase i tilknytning til plassene. Ta i bruk Nes bo og omsorgssenter. Hvordan få økt kapasitet og sikre god utnyttelse av dag- og aktivitetstilbud for at folk kan bo hjemme i egen bolig lengre enn i dag? Større bruk av dagsenter, mer fleksibilitet- utvidet åpningstider. Mangler tildelingskriterier på dette i dag- ikke en lovpålagt tjeneste. Trenger fysisk gode lokaler og differensierte plasser. Hvordan er utvikling av behov for et strektilbud innen demens? Hvordan ivareta dette? Velferdsteknologi - tidlig inn for å sikre opplæring. ved innføring av ulike alarmer- må det være et apparat som håndterere dette videre. Dagsenter er et viktig tiltak, differensiert tilbud er en nødvendighet. Ikke nødvendigvis alder, men funksjonsnivå. Dagsenter for mennesker med demensstarte senere og avslutte senere, f eks frivillighet og fysiske aktivitet er viktige elementer her, her har kommune gode erfaringer å bygge videre på. dagsenter- fokus på ernæring. Har i dag lange ventelister. Fysiske begrensninger lokaler, mattilberedning, ulke brukergrupper. Mange pårørende som er i behov av avlastning. Man må ikke glemme de yngre som trenger bistand- ikke bare de over 80 år. Kommunen har mange yngre med behov. Har prosjekt som omhandler hverdagsmestring: har stor tro på dette. Hvordan kan «prosjekt helhetlig pasientforløp» sikre tidlig innsats i hjemmet og unngå uhensiktsmessige innleggelser i døgnbaserte tilbud (sykehus, KØH, sykehjem, korttid)? 9

10 økt samhandling, bruk av kompetanse på tvers. Sikre et mer helhetlig syn på brukerne. sikrer dialog mellom tjenestene- ikke bare tildeling og utfører. Må eie pasienten - ha felles møter med pasienten. Oppstartsmøter med tydelige retningslinjer. hvordan organisere tilbudet for å bedre utnytte ressurser på tvers? Er ikke slik at psykisk helse ikke har brukere med somatiske behov, dette gjelder innenfor alle tjenestene. Er behov for psykisk helsetjenester, ambulante også etter kl. 16. hvordan skal kommunen ivareta dette i fremtiden? samarbeid på tvers av tjenestene. faste møtepunkter og komme sammen på tvers. Andre tema omhandlet i gruppen Informasjon. Hva er tilbudene? Hvordan søke om tjenester? Ikke bare på nett! Eget ansvar eldre-rollen kontra samfunns-ansvar. Vi har ikke bare rettigheter, men også plikter. Forventningsavklaringer. Mulighet til å kjøpe tjenester. Frivillige Hvor vil/ønsker Nes kommune bruke å organisere dette tilbudet, evt. samarbeid m/nav. Opplæring, viktig for riktig dokumentering og rapportering Utvikle 24/7 tjenester innenfor flere områder, eks. psykiatri/rus Fastlegene må på banen! Og sykehusene (særlig Kongsvinger) som «bestiller» kommunale tjenester. Ta det opp i samhandlingsfora. Viktig med positiv vinkling ut vi er gode (gir gode tjenester) fokusere på mestringsperspektivet Samarbeid med frivillighetssentralen. Husk ressurser til å ivareta frivilligheten, må vedlikeholdes frivillighet viktig, men noe krevende da det kan være vanskelig å forplikte Bordvertens oppsummering velferdsteknologi utnytte potensialet avlastnings og korttidsplasser, systematisk arbeid ulike boformer; bemanning og trygghet differensiert dagtilbud, både ift. brukergrupper og åpningstider tidlig avklaring av forventninger kortere vedtak revurdere vedtak om medikamenthåndtering hverdagsrehabilitering, hjelpemidler for å redusere behov for tjenester 10

11 seniorkonsulentordning/informasjon videreutvikle samarbeid med frivillige og private aktører, både ift. tjenester og utbygging 11

12 Tema 3 - Rett tjeneste til rett tid Hvem skal få våre tjenester og hva skal de få i framtiden? Hva må være på plass for at en ny felles hovedprosess for tildeling av tjenester skal være med på å gjøre tjenestene i Nes like bra eller enda bedre enn i dag? Økt samarbeid mellom tjenestene. Faste møteplasser. PLO-meldinger, hvordan er prosessen i tildelingsenheten beskrivelse Hente informasjon i CosDoc Tydelige tildelingskriterier lagt ut på hjemmesidene Sprer tjenestene til for mange i dag Dialog og kommunikasjon er viktig brukere må involveres Tjenestetilbudet må reduseres med x antall vedtakstimer for å sikre hjelp til de med størst hjelpebehov. Hvordan skal vi gå fram? Kan det være rom for å redusere timer til praktisk bistand noe? reduserte vedtak om multidose- apoteket ivaretar pr i dag denne tjenesten. Pårørende som ressurser. Kriterier i alle ledd, prosedyrer på at alle vedtak skal revurderes Noen tjenester er mer eller mindre viktige Hvem skal få våre tjenester og hva skal de få i framtiden? Tydelige kriteriesett- gir forutsigbarhet. Det første møte- arena for nødvendige avklaringer. Kan man skille bedre på korttid og rehabilitering i institusjon. Hvordan informere innbyggerne om tjenestetilbudet slik at man skaper realistiske forventninger før man søker om konkrete tjenester? Forventningsavklaring Må informere også direkte, ikke bare på nettsidene Fastlegen har også en rolle, må involveres Hva skal vi gjøre mindre av og hva skal vi gjøre mer av? Se på alternative måter å tilrettelegge avlastningstilbudet. Ofte legger man det til helger og røde dager, avlastning må også legges til hverdager. Men må tilrettelegge dette individuelt. tilsyn på natt- skal bort. Mange har ikke nødvendigvis behov for tjenester, men sosial kontakt Tilsyn har øket må reduseres og minimeres 12

13 Aktuelt at andre/private overtar f.eks. multidoseutlevering Mer fleksible avlastningstilbud i hjemmet Behov for flere frivillige hva skal vi satse på? Private aktører til praktisk bistand Differensier dagtilbudet dette er forebyggende tiltak som kan nå mange Velferdsteknologi må starte utprøving og utbygging Hvordan skal tildelingsenheten bidra til at alle virksomhetene arbeider etter felles målsettinger for helse- og omsorgstjenestene? Tydelige vedtak og arena for nødvendig samhandling. Mange vedtak er veldig lange og detaljerte- må avstemmes i fht den enkelte. Tydelige vedtak. Målsetting i vedtak. Felles forståelse for målarbeid helhetlige forløp Tydelig oppgave- og rollefordeling i tjenestene, alt trenger ikke skje på korttid Hva betyr det i praksis at tildelingsenheten skal legge BEON prinsippet til grunn ved tildeling av tjenester? Lojalitet til vedtakene som fattes. Må være strengere i tildeling. Hurtigere rullering på korttid. Flere og bedre overføringer til hjemmetjenesten, vil ha større forutsigbarhet Utnytte potensialet som ligger i bedre samarbeid på tvers bruke samlede ressurser Henvendelse/henvisning til ergo/fysio kan gjøres av tildelingsenheten Mer dialog mellom utførerne et møtefora Kriterier for tildeling Felles forståelse kommunikasjon mellom virksomhetene er avgjørende Se på ressursene til bruker Kravet til hjemmetjenesten som melder behov Skal alle ha samme tjenester alle kan kanskje ikke behandles likt Hva er rett tjeneste til rett tid Samspillet mellom bestiller og utfører Hvordan få til et godt samarbeid mellom bestiller og utfører? Strukturerte samarbeidsrutiner? Økt tilgjengelighet, etablere samhandlingsarena. Sikre dialog mellom bestiller og utfører. Revurdering av vedtak og tilpasse vedtakene underveis- for å finne riktig tiltak/tjeneste. Bestiller må sørge for at vedtak avsluttes, at tjenestene følges opp ute. Følge opp rollen som bestiller. 13

14 Starte dialogen med bruker og pårørende det er utgangspunktet for det riktige tilbudet Kompetanseheving Tillit og lojalitet til vedtakene..., revurdering av vedtak tydelige vedtak - jobbe iht vedtak- Behov for tydeligere vedtak som er lette å forstå for brukere og ansatte. Ha kortere vedtaksfrister. Bruke sluttdato- og vise gjennom vedtakene at tiltakene skal trappes ned. Tildelingsenheten skal ha kontrollfunksjon Avhengig av tilbakemeldinger fra utførerne Samarbeid med pårørende komparentopplysninger for å oppnå balanse Vi må jobbe ut fra Nes kommunes rammer Vedtaket er tidsbegrenset pårørende er opptatt av sluttdato Etablere faste møtearenaer og fast møtestruktur mellom tildelingsenheten og utførerne Andre tema omhandlet i gruppen økt tilgjengelighet, kunne man f eks innvilge døgn pr år, pr mnd slik at man hadde større fleksibilitet tenke alternativt for avlastning eldre- avlastning i hjemmet. Vet generelt lite om hvordan tildeling jobber. Opplever at kommunen har for dårlig kartleggingsskjema. Hvordan sikre informasjonsflyt? Større samarbeid mellom tildeling og fysio/ergo. Innsatsstyrt finansiering. Bordvertens oppsummering Kriterier Dialog med brukere første møte Dialog mellom bestiller og utfører Tilgjengelighet Myndighet og rolleavklaring Økt samarbeid med frivilligheten Sirkulasjon i tjenestene Tydelige vedtak Riktig kompetanse 14

15 Tema 4 - Hverdagsmestring Hvordan bruke ergo/fysio-kompetansen hensiktsmessig ift korttid, helhetlige pasientforløp mv; hverdagsrehabilitering og innsatsteam. Hvordan få til et godt samarbeid mellom ergo-/ fysioterapitjenesten og de andre virksomhetene i helse og velferd? Alle representanter uttrykker ønske om tettere samarbeid med ergo-/ fysioterapitjenesten Brukerrepresentant mener profesjonene kan jobbe mer på tvers, effektivisere samarbeid og samhandling. Mange uttrykker at de er fornøyd med samarbeidet rundt enkeltbrukere, men at de har behov for mer samarbeid og tjenester Behov for å koordinere de ulike tjenester, slik at vi ikke går «dobbelt» eller «mister» en bruker - sikre rett hjelp til rett tid. Informasjonsflyten mellom de tjenestene bør bedres. Helsehus? Lettere å få til god samhandling hvis helse og velferd er samlet under et tak! Hvordan lykkes med innføring av hverdagsmestring, og hvordan integrere hverdagsmestringsperspektivet i tjenestene, i befolkningen og i forvaltningspraksis? Mer informasjon til alle tjenester og ut til folk. Informasjon om hvilke tjenestetilbud kommunene har, og hvilke brukergrupper som er tiltenkt disse Fra passiv tjenestemottager til aktiv borger informasjon til borgerne om kommunens forventninger til hver enkelt Behov for ansvarliggjøring for at informasjon skal komme ut. Hver enkelt ansatt må implementere tankegangen om hverdagsmestring i sitt arbeid, og må sette seg inn i oppsatt/ individuell behandlingsplan/ tiltaksplan for sine pasienter/ brukere/ borgere. Alle må jobbe med et mestringsperspektiv. Enighet i gruppen om at tankegangen til pasientene må endres: at de skal gjøre det de kan selv, også når de kommer inn til institusjon (også langtidsplass) 15

16 Hverdagsrehabilitering Spre informasjon til alle innbyggere Info til bruker: Hva forventes av deg nå når kommunen forventer at du skal være mest mulig selvstendig For å få til hverdagsrehab i praksis: HT spør: hva er viktig for deg å få til selv? Øke kompetanse blant alle Miljøarbeidertjenesten ønsker seg innføring i hverdagsrehabilitering Hjemmetjenesten må ha rom for å jobbe med hverdagsrehab på de aktuelle brukerne Lang vei å gå pga ressurser HT Årnes nord: Merker at tankegangen har endret seg ift nye brukere, men merker også at det er viktig med tett samhandling med teamet for å opprettholde tankegangen og arbeidsmåten. Forslag om «Sertifisering» av de som skal jobbe med hverdagsrehab, for å sikre at også de med små brøkstillinger får med seg endringene i arbeidsmetoder Kurs Miljøarbeidertjenesten: hverdagsmestringsperspektivet, hverdagsrehabilitering, egen arbeidshelse/ ergonomi Generelt mer kurs til alle tjenester med hverdagsmestring/ -rehabilitering. «Kurs» til brukere, pårørende, innbyggere. Skal vi ha innsatsteam? Ja Hindrer institusjonsinnleggelse, sparer liggedøgn HT sier at de ikke kan vurdere på samme måte som innsatsteamet Skal vi ha en ren rehabiliteringsavdeling? Stort behov for en «ren» rehab.avdeling, jfr. forskning. Økonomisk og kvalitativt beste løsningen. Pleiere fra rehab. avd. uttrykker ønske om mer tid og ressurser, for å kunne jobbe tettere med ergo/fysio, og for å jobbe med en mer rehabiliterende tilnærming dette støttes av ergo-/ fysioterapiavdelingen 16

17 Pleier på rehab ønsker at den som er primær skal delta på trening med ergo/ fysio for å kunne videreføre trening og rutiner på den pasienten også kveld og helg. Pleier på rehab og ergo/ fysio opplever godt samarbeid, men at det er for knappe ressurser Er tilbudet om ergo-og fysioterapi tilpasset behovene framover ift at flere skal bo hjemme og lengre i egen bolig? Korttid/ rehab/ helhetlig pasientforløp? Miljøarbeidertjenesten ønsker tettere samarbeid og mer ergo-/ fysiotjenester enn det de får pr nå. Det oppleves at ergo/fysio kommer for sent inn på korttidspasienter Ergo/ fysioterapitjenesten ønsker at henvisningene på korttidspasienter kommer helst før eller samme dag som pasient kommer inn (tidstyv) Hva slags ansvar har private fysioterapeuter med driftstilskudd? Private fysio får mange nyopererte, får ikke tatt kronikerne sykehus ringer direkte til privat fysio Behov for koordinering mellom privatpraktiserende fysioterapeuter, og mellom privatpraktiserende og kommunale fysio? Flere opplever at det er lang ventetid på ergo-/ fysioterapitjenester Behov for tettere samarbeid når pasienten kommer hjem, så tidlig som mulig Aktivitør ønsker å samarbeide med fysio ift trimgruppe på korttidsavdelingen HT ønsker at ergo/ fysiotjenesten jobber i «deres hus» - ergo/ fysiotjenesten ønsker tettere samarbeid, men som egen virksomhet Både ergo/ fysiotjenesten og HT har god erfaring rundt tettere samarbeid fra noen år tilbake Behov for samarbeidsmøte før bruker kommer inn? Hvordan skal ergo-/ fysioterapitjenesten jobbe med forebygging? Ønske om mer informasjon ut i kommunen og ut til bruker om hva ergo/ fysioterapitjenesten kan tilby Ønske om informasjon om hvilke brukergrupper som er tiltenkt friskliv/ hverdagsrehab./ innsatsteam 17

18 Ønske om å jobbe i et folkehelseperspektiv, både på individ, gruppe og systemnivå: foredrag, kurs til grupper, for eldre o.l Hvordan komme inn tidlig nok med forebyggende tiltak? Prioritering av henvisninger/ hva slags tiltak er hensiktsmessige? Behov for «seniorkonsulent» for personer over 80? Andre tema Brukerrepresentant har sett flere personer som i følge vedkommende ikke har behov for tjenester, men fortsatt har tjenester. Ikke hjelp de som ikke trenger det, hjelp de som trenger det (Prioritering/ vurdering av tildelte tjenester) Ros til kommunalt hjelpemiddellager! Raskt ute med hjelpemidler til kreftpasienter og andre hastesaker Kapasitet på hjelpemiddellageret: Etter samhandlingsreformen, og øking av terapeuter i kommunen, har arbeidsmengden og tidspresset på de ansatte på kommunalt hjelpemiddellager økt. Behov for mer ressurser på lageret. Behov for koordinering av frivillige Sikre god dokumentasjon i CosDoc for bl.a å sikre helhetlig pasientforløp Mer sammensatt syke pasienter behov for mer kunnskap og kompetanse blant kommunalt ansatte Se seg selv i speilet, finne andre måter å finne utfordringene på Samarbeid med pårørende? Bordvertens oppsummering Utfordringer ift først og fremst ressurser og tid, men også kompetanse Samhandling/samarbeid, kommunikasjon og koordinering av tjenestene må utvikles videre. Behov for kursing og informasjon om hverdagsrehab og hverdagsmestring til alle ansatte i helse og velferd, til brukere, pårørende og alle innbyggerne i Nes. Også kurs om andre tema. Vi skal ha innsatsteam Informasjon ut til alle brukere Ansvarliggjøring/myndiggjøring av brukerne/borgerne Hverdagsmestring: Hjelpe til med å opprettholde funksjon 18

19 Tverrfaglighet tidlig Stort behov for en «ren» rehab.avdeling, jfr. forskning. Økonomisk og kvalitativt beste løsningen. Kapasiteten til innsatsteam/ hverdagsrehab Hverdagsmestring gjelder alle! Brukere som skal fortsette å bo hjemme og brukere på langtidsplass. Våre samarbeidspartnere og brukere opplever for liten kapasitet og for lang ventetid for å få ergo-/fysiotjenester. Utvikle hverdagsrehab/innsatsteam. Utvikle kommunalt hjelpemiddellager inkl. trygghetsalarm. Utvikle CosDoc Et "Helsehus» med samling av tjenester og tilbud vil gjære det enklere å samarbeide tettere. Hvordan få til satsing på forebyggende arbeid? 19

20 Tema 5 - Miljøarbeidertjenesten Avlasting hjemme hos familier: - Kostbart tiltak, alternativ er avlasting på natt i felles avlastningsbolig. - Ikke gi tilbud om avlasting på røde dager - Fordele avlasting på hele uka. Alle som søker avlasting får delt opp avlasting på helger og hverdager. Dette vil utnytte kapasiteten på huset og personalet. Flere vil få avlasting i samme lokalet, en vil unngå så mange ekstra helgevakter som igjen vil føre til større stabilitet i personalet for brukere (det er grunn til å tro at mange foreldre vil oppleve det godt å ha avlasting i ukedagene og.) - For å få dette i gang, må avd. 1 ha en klar plan for hva de tilbyr og det må skje i felles forståelse og tett samarbeid med tildelingsenheten - Klare tildelingskriterier. Individuelle hensyn Bruk av personalet på dagtid - Det er en dreiing i jobbtilbud for våre brukere. Færre får jobbtilbud på Kanmer/Runni/nylenne. For dem som ikke kan jobbe der er alternativet oftest tilsyn i hjemmet ev dagsenter. - Vi får flere pensjonister (utviklingshemmede blir eldre nå enn for bare år siden). Som mange andre pensjonister er de hjemme i leiligheten sin. Disse trenger tilsyn. - Noen vil være glad for og benytte seg av en pensjonistgruppe. Det kan for eks organiseres på dagsenteret noen timer to dager i uka, der et personal som har tilsyn/oppføling i hjemmet kan drifte den. Dette må gå på tvers av avdelingene. Hvem er målgruppa for MAT? - Nye grupper kommer til MAT, psyk/rus, diffuse diagnoser, fra barnevern, dårlig boevne, - Diffuse og sammensatte ting å ta tak i - Må styrke kompetanse på alle de nye områdene hvis Mat skal ha ansvaret - Tetter samarbeid med rus/psyk - Hvordan utnytte hverandres kompetanse på tvers. Samlokalisering/stordrift - Hva vil det bety? - MATs brukere har mulighet til å kjøpe seg leilighet hvor de ønsker og få bistand der. - Husbanken sine krav er at det ikke skal bygges for stort og at det skal bygges i «vanlige boligstrøk» - Samlokalisere 1-1brukere/bofellesskap gir ofte fordel for både bruker, personal og økonomi/utnyttelse av ressurser. - Trenger alle leiligheter stue/kjøkken/soverom + fellesareal? Kan det for noen bruker som trenger mye bistand holde med ett rom i tillegg til fellesareal? Viktig å tenke at det er en livsløpsbolig/livsløpsstandard, et hjem for brukeren resten av livet. 20