Innsatsgruppe Energisystemer Delrapport 1: Transmisjon desember 2010

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innsatsgruppe Energisystemer Delrapport 1: Transmisjon - 14. desember 2010"

Transkript

1 Innsatsgruppe Energisystemer Delrapport 1: Transmisjon desember 2010

2 Sammendrag og konklusjon Foreliggende delrapport beskriver industriens ambisjoner og mål knyttet til fremtidens overføringsnett samt nødvendig forskningsaktivitet for måloppnåelse. Rapporten har blitt utarbeidet på oppdrag og mandat fra Innsatsgruppen Fremtidens Energisystemer (styret i Energi21). Rapporten er forankret i industriens ambisjoner og forankret både hos systemansvarlige nettselskaper og leverandørene i Norge. Resultatene består av anbefalinger knyttet til mål for forskning, utvikling og demonstrasjon av ny teknologi, samt nødvendig tiltak for måloppnåelse. I tillegg visualiseres anbefalt implementering gjennom veikart for de ulike forskningstemaene. Følgende ambisjoner og overordnede mål er definert for industrien: Fremtidens norske overføringssystem skal designes, bygges ut og moderniseres slik at det legges til rette for o Integrasjon av fornybare energikilder på alle spenningsnivåer o Leveranse av balansekraft, - og etter 2020 grønn energi til kontinentet o Fortsatt høy forsyningssikkerhet til norske forbrukere o Utvikling av et offshore kraftsystem i Nordsjøen som integrerer balansekraft til kontinentet fra Norske vannkraftverk, elektrifisering av oljeinstallasjoner og offshore vindmølleparker. o Miljøhensyn ivaretas knyttet til valg av overføringstraser og design av høyspentmaster Næringsutvikling og etablering av nye arbeidsplasser skal komme som et resultat av at Norge utnytter vårt overføringssystem for leveranse av grønn energi til Europa og leverer balansekraft svingproduksjon til det Europeiske kraftsystemet. Det norske kraftsystemet skal driftes, vedlikeholdes, fornyes og utvides basert på visjonen om et fullautomatisert kraftsystem Smart Grid løsninger Norge skal utvikle en ledende leverandørindustri (spesielt innen høyspentkabel og utvikling av Smart Grid løsninger) og samtidig bidra til økt verdiskaping gjennom teknologiutvikling. Basert på dagens industri (leverandører og aktører i energibransjen), marked og teknologi, samt industriens ambisjoner og overordna mål kan målsetningene innenfor forskning og utvikling kategoriseres innenfor tre hovedområder. I tillegg er det definert et hovedområde knyttet til behovet for sikring og videreutvikling av kompetanse, slik at aktørene i energibransjen kan være i stand til løse de utfordringene de står ovenfor knyttet til fremtidens energisystemer. Hovedområdene er: Miljøhensyn og oppnåelse av klimamål gjennom integrasjon av fornybare kraftkilder, design og bygging av miljøvennlige løsninger for nett infrastrukturen Markedsutvikling og verdiskapning gjennom leveranse av balansekraft (Norge som svingmaskin) og etter 2020 grønn leveranse av energi til Europa Forsyningssikkerhet Kompetanse Det er gråsoner og overlapping mellom de valgte hovedområdene. Felles utfordring er å utvikle sikre, kostnadseffektive og miljømessige akseptable metoder og teknologiske løsninger for samtlige områder knyttet til design, utbygging og drift av fremtidens energisystemer i Norge. Innsatsgruppe Energisystemer Delrapport 1: Transmisjon Side 2

3 Følgende FoU Mål anbefales prioritet: FoU-hovedmål 1: Utbygging av fremtidens energisystem, med tilhørende primær- og sekundærteknologi (Smart Grid løsninger, overvåking, kontroll og vern) samt nødvendige planleggings- og driftsverktøy som opprettholder forsyningssikkerheten i Norge. FoU-hovedmål 2: Tilrettelegging av salg av systemtjenester (balansekraft) mot Europa, gjennom en integrering av fremtidens energisystem mot kontinentet, først ved ytterligere HVDC forbindelser og senere utbygging av ett offshore kraftsystem i Nordsjøen FoU-hovedmål 3: Forbedre kunnskapsnivå, metoder og teknologi for økt lønnsomhet og vekst i Norge og internasjonalt knyttet til norsk industri som leverer primærkomponenter og infrastruktur løsninger for fremtidens energisystem FoU-hovedmål 4: Utvikling av sekundærteknologi knyttet til metoder og algoritmer for overvåking, styring og vern basert på Smart Grid løsninger samt utprøving av disse i overføringsnettet (sentral -, regional og distribusjonsnettet) FoU-hovedmål 5: Forbedre kunnskapsnivå gjennom utnyttelse av det nasjonale senteret for Smart Grid. Gjennom det kan energibransjen oppnå nyskaping og vekst for Norge og norsk industri. Norge som de fleste andre land i EU og globalt, skal øke produksjon av fornybar energi, herunder også produksjon av elektrisk energi innen Det er angitt mål for hvert land i Europa. Fagområder knyttet til design og utviklingen av fremtidens energisystem, haster med å komme i gang med teknologiutvikling hvis teknologien skal bidra til oppfyllelse av målene om økning av fornybar produksjon. Rask finansiering av FoU tiltakene er en forutsetning for å komme fram til resultater som kan brukes er derfor et nødvendig tiltak. I tillegg er det nødvendig med å etablere demonstrasjons- og pilotprosjekter ute i det fysiske nettet, for å verifisere de resultatene fra den teknologiske utviklingen. Enova SF og Innovasjon Norge bør gis vide muligheter for å finansiere pilot løsninger for fremtidens energisystemer i likhet med ordning som eksisterer for andre teknologier. Dette gjelder først og fremst implementering av Smart Grid løsninger designet for en kostnadseffektiv overvåking, styring og vern av kraftsystemet, ved integrasjon av fornybar produksjon og bruk av fleksibilitet i forbruk som bidrag til systemtjenester (tertiær, sekundær og primær regulering). Dette er en ny industri hvor norsk industri kan ha store muligheter for å bli i fremste front og etablere en industri som har et stort potensial for næringsutvikling. Innsatsgruppe Energisystemer Delrapport 1: Transmisjon Side 3

4 Innhold Sammendrag og konklusjon Innledning Hensikt Arbeidsgruppe Onshore & Offshore Transmisjon Arbeidsprosess Definisjoner Forklaring av begreper Avgrensninger Tilstandsbeskrivelse Overordnet mål og ambisjoner for industrien Systemoperatør Produsenter Leverandørindustrien Dagens FoU Industriens ambisjoner, FoU-mål og FoU-utfordringer Introduksjon Nærmere beskrivelse av forskningsutfordringer for hovedområdene Klimamål - integrasjon av fornybare energikilder Balansekraft - Sjøkabelsystemer mot Europa Forsyningssikkerhet Etter Strukturering av FoU-mål og -utfordringer FoU-mål og utfordringer Overføringslinjer Transformatorer Høyspentkabler Omformer- og terminalteknologi Sekunderteknologi (Smart Grid løsninger, overvåking, kontroll og vern) Simuleringsverktøy Kompetanse Bakgrunn Primærkomponenter Omformer- og terminalteknologi Smart Grid løsninger, overvåking, kontroll og vern Simuleringsverktøy Prioriterte FoU-mål Bakgrunn Nødvendige tiltak for å nå FoU-mål Bakgrunn Samarbeid Nasjonalt Internasjonalt samarbeid Overføringsnettet må i fokus Ansvarsdeling mellom Systemoperatør & Distribusjon...41 Innsatsgruppe Energisystemer Delrapport 1: Transmisjon Side 4

5 7.5 Behov for demonstrasjonsprosjekter...42 Vedlegg A Tilstandsbeskrivelse detaljer sett fra aktørens side A.1 Statnett...43 A.1.1 Statnetts rolle...43 A.1.2 Strategi for utviklingen av sentralnettet...43 A.2 Kabelindustrien...44 A.2.1 Bakgrunn...44 A.2.2 State of the art (nasjonalt og internasjonalt) sjøkabelteknikk...44 Vedlegg B: Mer om ufordringene i transmisjonssystemet B.1 Statnett legger til rette for klimavennlige energiløsninger...46 B.1.1 Investeringsbehov...47 B.1.2 Nye utenlandsforbindelser i Norden...47 B.1.3 Nye utenlandsforbindelser mot kontinentet...48 Vedlegg C: Smart Grid vs Tradisjonelle overføringsnett C.1 Introduksjon...50 C.2 Hva er Smart Grid...50 C.3 Drivere for modernisering av kraftsystemet...52 C.4 Fordeler for nettselskaper og kunder...53 C.5 Smart Grid - Hva gjør Statnett...53 Vedlegg D: Dagens FoU D.1 Forskningsrådet...55 D.1.1 RENERGI...55 D.2 Kabelindustrien...55 D.3 FoU i Statnett...56 D.3.1 Nord-europeiske balansemarkeder:...56 D.3.2 Noder i offshore nett etablering og drift...56 D.3.3 Smart Grid...57 D.3.4 Kraftledninger og biologisk mangfold et fysisk hinder eller nye muligheter...58 Vedlegg E: Veikart - Transmisjon Innsatsgruppe Energisystemer Delrapport 1: Transmisjon Side 5

6 1 Innledning 1.1 Hensikt Foreliggende rapport er utarbeidet på oppdrag og mandat fra styret i Energi21. Rapporten inngår som en av tre delrapporter i leveransen fra Innsatsgruppen Fremtidens Energisystem i Energi21. Terje Gjengedal fra Statnett har ledet innsatsgruppen. Hensikten med denne rapporten er å dokumentere de anbefalinger som er gjort av arbeidsgruppen Onshore & Offshore transmisjon og de forhold, vurderinger og forutsetninger som bidrar til å underbygge disse. Delrapport 1: Transmisjon (Onshore & Offshore) Delrapport 2: Distribusjon Delrapport 3: Rammer, Politikk og virkemidler DELRAPPORT 3: RAMMER POLITIKK OG VIRKEMIDLER DELRAPPORT 1: TRANSMISJON DELRAPPORT 2: DISTRIBUSJON Balansekraft Linjer over 420 kv og 500 kv Balansekraft - Sjøkabelsystemer mot Europa og UK Forsyningssikkerhet Forsyningssikkerhet -SmartGrid Nettforvaltning - Optimal levetid - Tilstandsanalyse - Overvåking Aktive til Passive nett - SmartGrid Klimamål - miljø Klimamål - Fornybar kraft land - Elektrifisering offshore - Offshore vindkraft Miljø/Klima - Skånsom fremføring - Kortreist energi Kompetanse Kompetanse -SmarGrid senter - Styrket utdanning elkraft IKT Figur 1 Rapportstruktur. Denne rapporten dekker områdene illustrert som delrapport 1. Innsatsgruppe Energisystemer Delrapport 1: Transmisjon Side 6

7 1.2 Arbeidsgruppe Onshore & Offshore Transmisjon Arbeidet har blitt utarbeidet av et tverrfaglig team bestående av representanter fra industrien, forskningsmiljø, og myndigheter med kompetanse innenfor transmisjon på land og offshore. Jan Ove Gjerde har ledet arbeidsgruppen, og arbeidet har blitt organisert gjennom felles arbeidsmøter med de andre arbeidsgruppene i Innsatsgruppen Fremtidens Energisystemer og gjennom egne work-shops. Trond Moengen, Energidata Consulting har vært sekretær. Tabellen nedenfor viser hvilke personer som har deltatt på arbeidsmøter og bidratt med innspill til denne rapporten. Følgende ressurspersoner har vært involvert i arbeidet: Jan Ove Gjerde, Arne Dybdal Anngjerd Pleym, Petter Røkke, Petter støa Nils Martin Éspegren Laila Berge Lars Audun Fodstad Øyvind Bergvoll Georg Balog, Kjell Bjørløw-Larsen Albert Leirbukt Trond Moengen Statnett SF SINTEF Energi AS OED/NVE OED Statkraft Statoil Nexans AS ABB AS Energidata Consulting AS 1.3 Arbeidsprosess Arbeidet er blitt utført gjennom deltagelse i ulike arbeidsmøter mellom medlemmene i arbeidsgruppen Transmisjon (Onshore & Offshore). Arbeidet har fulgt en arbeidsprosess bestående av følgende faser: Det er frembrakt en oversikt over utfordringer for fremtidens energisystemer, begrenset til sentralnettet og regionalnettet (onshore og offshore), med fokus på marked, aktører, teknologi og behov for kompetanse. Industriens (nettselskaper og leverandørene) ambisjoner og overordnete målsetninger knyttet til alle aspekter for fremtidens energisystemer er skissert. Basert på dagens industri, marked og teknologi samt industriens ambisjoner og mål, er det utpekt et sett med hovedområder for forskning og utvikling FoU-mål og nødvendige aktiviteter for å nå målsettingene innenfor dem valgte hovedområder er identifisert. FoU-mål og etablering av veikart knyttet til fremtidens behov for teknologi og nye løsninger er gjennomført. Resultatene består av anbefalinger knyttet til mål for forskning, utvikling og demonstrasjon av ny teknologi, samt nødvendig tiltak for måloppnåelse. Innsatsgruppe Energisystemer Delrapport 1: Transmisjon Side 7

8 1.4 Definisjoner Produksjon, overføring og omsetning av elektrisk energi er de tre grunnleggende funksjonene i kraftforsyningen. Overføringsnettet eies og drives av nettselskapene, og deles inn i tre nivåer etter hvilken funksjon de har: Sentral-, regional- og distribusjonsnett. Sentralnettet er hovedveiene i kraftsystemet som binder sammen produsenter og forbrukere i et landsdekkende kraftsystem. Sentralnettet omfatter også utenlandsforbindelsene, som gjør det mulig å eksportere og importere energi ved behov. Sentralnettet har høy overføringskapasitet og driftes på spenninger på 132 kv og over. Sentralnettet utgjør omlag km med overføringslinjer og høyspentkabler. På nivået under sentralnettet er regionalnettene. Disse har også høy overføringskapasitet, men dekker bare en enkelt (begrenset antall) region. Regionalnettene er bindeledd mellom sentralnettet og distribusjonsnettet som forsyner sluttkundene. Distribusjonsnettene (lokalt nett) sørger normalt for overføring av kraft til sluttbrukerne i husholdninger og til offentlig og privat virksomhet. Det samlede ledningsnettet i Norge, inkludert høy- og lavspent luftlinje, jord- og sjøkabel, er omtrent km. 1.5 Forklaring av begreper Forkortelse Engelsk utrykk Norsk forklaring HVDC HVAC AMR WAMS WACS WAPS PMU SVC High Voltage Direct Current High Voltage Alternating Current Automatic Meter Reading Wide Area Monitoring Systems Wide Area Control Systems Wide Area Protection Systems Phasor Measurement Unit Static Var Compensator Kraftsystemet transporter energi ved hjelp av høyspent likestrøm og spenning Kraftsystemet transporter energi ved hjelp av høyspent vekselstrøm og spenning System som automatisk innhenter periodisk energiforbruk hos slutt kundene Avansert overvåkingssystem som måler strøm og spenninger i tidsplanet (vektorer) i kraftsystemer basert på PMU enheter (måleenheten). Målingene fra flere PMU enheter er synkroniserte ved hjelp av GPS. Kontrollsystemer som nyttiggjør seg målinger fra PMU enheter og bruker disse som innsignaler til kontrollalgoritmer for styring av primærkomponenter Systemer for vern av primærkomponenter eller deler av kraftsystemet som nyttiggjør seg målinger fra PMU enheter PMU er selve måleenheten. De plasseres ute i knutepunkt i kraftsystemet og måler strøm og spenninger i tidsplanet En primærkomponent som kan produsere reaktiv effekt i ett nettpunkt for kontroll spenningen innen ønskede grenseverdier FACTS Flexible AC Transmission Systemes En betegnelse på systemer basert på statiske komponenter Innsatsgruppe Energisystemer Delrapport 1: Transmisjon Side 8

9 Primærteknologi Primary technology for overføring av elektrisk energi. Disse systemer har en iboende egenskap at de kan kontrollere energiflyten i kraftsystemet. Eksempler på slike systemer er SVC, STACOM, etc. Teknologi knyttet til primærkomponentene, dvs. byggeklossene i kraftsystemet som transporterer elektrisk energi Sekundærteknologi Secondary Technology Teknologi knyttet til elektroniske komponenter for måling, kontrollsystemer, vern og systemer for overvåking av kraftsystemet. Smart Grid Smarte Nett Se definisjon i vedlegg C VSC HVDC Voltage Source Converter, High Voltage Direct Current Omformerstasjoner som benytter seg av seriekoblede krafttransistorer og utnytter PWM for generering av en spenning med fundamental frekvens. Ved å utnytte dette kan størrelse og vinkel for spenningen kontrolleres uavhengig av hverandre innen gitte grenser. VSC omformere kan dermed styre den aktive og reaktive effektflyt gjennom omformer meget hurtig og uavhengig av hverandre. Dette gir systemmessige fordeler i forhold til konvensjonelle omformere. TSO Figur 2 Forklaring av begreper Transmission System Operator Nettselskapet som har systemansvaret, I Norge er det Statnett som har denne oppgaven. 1.6 Avgrensninger Transmisjonsgruppen har begrenset sitt arbeid for sentralnettet og regionalnettet (dvs. for spennings nivåer over 36 kv) knyttet til fastlands Norge og til et eventuelt fremtidig offshore overføringsnett i Nordsjøen. Merk at arbeidsgruppen har behandlet fremtidens elektriske energisystem og ikke fremtidens energisystem som i videste forstand også inkluderer infrastruktur for fjernvarme eller rørledninger til forsyning og distribusjon av naturgass, ol. Et elektrisk offshore overføringsnett vil ha til hensikt å legge mulighetene til rette for tilknytning av offshoreinstallasjoner (belastninger og/eller produksjon) og offshore vindmøller til det norske overføringsnettet (eller en kombinasjon) og senere tilknytning mot det europeiske sentralnettet. HVDC kabler til kontinentet er behandlet spesielt innenfor et av temaene, og vil spesielt ha betydning for hvordan sette Norge i posisjon til å levere grønn energi til Europa og utnytte det norske vannkraftsystemet som leverandør av balansekraft til Europa, dvs. Norge som en hovedleverandør slike tjenester for å matche det stadig økende uregulerte produksjonen på kontinentet. I rapporten har vi hatt fokus på hvordan forsterke, bygge ut og hvordan drifte ett fremtidig norsk overføringsnett, med stadig mer islett av uregulert produksjon på alle spenningsnivåer. I tillegg har vi hatt fokus på hvilke implikasjoner en fremtidig integrasjon av uregulerte fornybare energikilder vil ha på utviklingen av fremtidens overføringsnett, knyttet både til planlegging av utbygging og forsterkninger, design, selve utbyggingen og drift. Gruppen har fokusert på Smart Grid løsninger (sett fra sentralnettet ansvar for systemansvarlige nettselskap) som et virkemiddel for å løse de nye utfordringene fremtidens elektriske kraftsystem Innsatsgruppe Energisystemer Delrapport 1: Transmisjon Side 9

10 står ovenfor og hvilke teknologiske løsninger dette vil kreve for aktørene som skal designe, planlegge, bygge ut og drifte fremtidens overføringsnett i Norge. Definisjon av Smart Grid løsninger, drivere og hva som er ulikt dagens tradisjonelle kraftsystem er beskrevet i Vedlegg C: Smart Grid vs Tradisjonelle overføringsnett. 2 Tilstandsbeskrivelse Sentralnettet trenger modernisering, forsterkning og utbygging for å møte fremtidens behov (dette gjelder også regional- og distribusjonsnettet). Dagens sentralnett med sine egenskaper er gitt av gårsdagens behov og vil ikke kunne håndtere en massiv innfasing av fornybare energikilder, opprettholde tilstrekkelig forsyningssikkerhet eller levere balansekraft til Nord-Europa. Drivkrefter som vil medføre endrede behovsmønster og dermed nye krav til egenskaper for fremtidens sentralnett er: Klimautfordringen En reduksjon av utslippene av CO 2 vil kreve massiv innfasing av fornybare energikilder (som er uregulerbare og kan være tilknyttet alle spenningsnivåer i overføringsnettet (også i distribusjonsnettet behandles i delrapport 3 fra distribusjonsgruppen) Sikre et akseptabelt nivå på forsyningssikkerheten Miljøforpliktelser knyttet både til utslipp av drivhusgasser og nye korridorer for transmisjonslinjer Ambisjoner fra politikerne om verdiskaping En stadig aldrende infrastruktur vil sette helt nye krav til løpende overvåking og diagnostisering av primærkomponenter (med tilhørende vern og kontroll funksjoner) for å hindre uønsket utfall som vil svekke forsyningskvaliteten for kundene og samfunnet forøvrig. Å løse disse utfordringene vil ha direkte innvirkning på at nettselskapene klarer å opprettholde et akseptabelt nivå på forsyningssikkerheten. Gjennom Klimaforliket i Stortinget 2008 ble det slått fast at Norge skal være klimanøytrale innen 2050 samt 30 % reduksjon av CO2 til I tilegg vil Norge gjennom forpliktelser knyttet til EØS-avtalen måtte påta seg målsetninger innen CO 2 -reduksjon, fornybarandel i energiforbruket og energieffektivitet som harmoniserer med EUs 20/20/20-mål 1. Figur 3 Kilde: Stortinget.no Siden Energi 21 formulerte sin forrige sluttrapport i 2007, har betydelige og svært relevante hendelser skjedd i Europa. Fra å formulere en energi- og klimapolitisk visjon, har EUs medlemsland vedtatt forpliktende målsettinger for andelen fornybar energi av totalt energibruk og relatert til BNP. Dette er knyttet til det såkalte Fornybardirektivet som norske myndigheter også har definert som EØS relevant. Samtaler er innledet med EU om norske tilsvarende forpliktelser, men det er grunn til å forvente at det vil ende med avtale som innebærer en signifikant økning fra de om lag 58-60% av samlet energibruk som er tilfellet i dag. Basert på de beregningsmetoder som anvendes for land i EU kan man se for seg et tall opp mot %. 1 One of the main external drivers is the EU Energy and Climate Package which has set out ambitions targets for 2020 and beyond: 20 % reduction of GHG emissions (when compared to 1990 levels), 20 % of renewable energy sources in the energy mix (today 6.5 %), 20 % reduction in the primary energy used (saving 13 % compared to 2006 levels), which are in compliance with the three pillars of the EU energy policy (i.e., security of supply, sustainability and market efficiency). Innsatsgruppe Energisystemer Delrapport 1: Transmisjon Side 10

11 På lengre sikt mot 2050 er de visjoner om gjennomsnittlig årlig utslipp av CO 2 skal reduseres ytterligere i forhold til effekten gitt av EUs 20/20/20 mål. Dette virker som sterke drivkrefter for inkludering av enda mer fornybar produksjon, elektrifisering av transportsektoren (elektriske biler), endrede standarder for bygningsmasse med hensyn til energiforbruk, energiomlegging og krav om innføring av AMS 2 som virkemiddel for økt effektivitet og aktive sluttbrukere. Norge er i en særstilling i forhold til andre land, fordi Norge kan utnytte sitt store potensial knyttet til våre naturressurser som vindkraft (på land og til havs), små vannkraftverk, tidevann og havbølger for produksjon av fornybar elektrisk energi. Små vannkraftverk vil bli lokalisert i distriktene og overskuddsenergien må transporteres ut av sitt distribusjonsnett, noe som kan skape flaskehalser oppstrøms. Dette vil gi utfordringer for innstillinger av vern,regulering av spenningen og hvordan en skal balansere mellom produksjon og forbruk lokalt med inn- og utmating mot regionalnettet (Sentralnettet). Vindkraft, bølgekraft og tidevannskraftverk vil bli lokalisert der hvor effektiviteten av installasjonen blir best (kostnad og produksjonskapasitet). Disse lokasjonene er ofte langs kysten og spesielt i Nord- Norge. I disse områdene er det ofte lite overføringskapasitet i regional- og distribusjonsnettet noe som vil medføre krav om forsterkninger og nye tilkoblingspunkter til sentralnettet. Å installere vindmøller til havs kan potensielt gi mye fornybar energi, men dette vil kreve et overføringsnett til havs eller å bygge forbindelser mellom vindmøllene (parker) til koblingsanlegg i regional eller sentralnettet. Effektflyten i hele overføringsnettet vil endre seg mye oftere enn i dag, en vil kunne få energiflyt i begge retninger fordi en vil få overskudd av energi (lokal produksjon). Dette er betydelig forandringer i forhold til de forutsetninger som dannet grunnlaget for design av overføringsnettet som det er i dag. Mye tyder på at vi får et kraftoverskudd i Norge og Norden i kommende år 3. Dette gjelder både energi og effekt. Klimapolitikken har høye ambisjoner om ny fornybar kraftproduksjon, og naturgitte forhold legger godt til rette for slik kraftproduksjon i Norge. Mange pågående og planlagte småkraftprosjekter er kommersielt lønnsomme. Samtidig er det stor politisk vilje til å satse på vindkraft og annen fornybar kraftproduksjon både i Norge, Norden og i Europa for øvrig som en del av klimapolitikken. I tillegg har klimaendringer allerede gitt mer tilsig og økt vannkraftproduksjon. Norge er i en særstilling fordi det ikke finnes gammel, forurensende kraftproduksjon som kan legges ned. Den nye kraften må derfor enten eksporteres eller det må oppstå nye store forbruksbehov innenlands. Det er stor usikkerhet knyttet til fremtidig forbruksutvikling, men i tråd med observasjoner av utviklingen forventer vi relativ lav vekst innen alminnelig forsyning. Innen petroleumssektoren forventes det en betydelig forbruksvekst, særlig i nordområdene, mens utviklingen er mer blandet for kraftintensiv industri og treforedling. Norsk kabelindustri har utviklet seg gjennom mange år og har en sterk posisjon. Utgangspunktet for utviklingen har vært den nasjonale satsing over mange år med hensyn til etablering av et effektivt overføringsnett (sentral-, regional og distribusjonsnett). I samarbeid med norske forskningsinstitusjoner og nettselskaper har kostnadseffektive løsninger for jord- og sjøkabel blitt utviklet. 2 AMS Automatic Metering Systems Solutions for Automatic Meter Reading of periodic energy consumption and remote control of end-users energy loads. 3 NUP 2010 referanse er Nettutviklingsplanen som utarbeidet hvert år av Statnett. Innsatsgruppe Energisystemer Delrapport 1: Transmisjon Side 11

12 På grunn av landets topografi med en lang kyst med dype fjorder og tusenvis av bebodde øyer har sjøkabelsystemer utgjort en viktig og naturlig del av utbyggingen av den infrastrukturen vi har i dag for overføring av elektrisk energi. Ikke noe annet land har installert flere sjøkabler enn Norge og denne erfaringen her brakt norsk sjøkabelteknikk i fremste rekke internasjonalt. Som en følge følge av dette er norsk kabelindustri konkurransedyktig innen hele det produktområdet som omfattes av de planer som er lagt for årene som kommer av Statnett og norske regional- og distribusjonsnett. En grundigere tilstandsbeskrivelse med de ulike aktørenes perspektiv er beskrevet i Figur 17 Vannkraft fra Eidsfjord Innsatsgruppe Energisystemer Delrapport 1: Transmisjon Foto: Statkraft Side 12

13 Vedlegg A Tilstandsbeskrivelse detaljer sett fra aktørens side. Innsatsgruppe Energisystemer Delrapport 1: Transmisjon Side 13

14 3 Overordnet mål og ambisjoner for industrien 3.1 Systemoperatør I samarbeid med aktørene skaper den norske systemoperatøren, Statnett, store verdier for kunder og interessenter ved å sørge for tilgjengelig overføringskapasitet, høy forsyningssikkerhet og ved tilrettelegging av effektive markedsmekanismer. Samtidig fokuseres det kontinuerlig på produktutvikling og kostnadsreduksjoner. Statnett er opptatt av å få til en god utnyttelse av det eksisterende sentralnettet, og Norge har nå et av Europas mest effektive kraftsystemer. I løpet av 1990-årene ble det investert lite i nye anlegg for å øke den fysiske nettkapasiteten. I årene som kommer, vil investeringer for å legge til rette for ny kraftproduksjon og effektiv handel med Europa være viktige drivere for Statnetts samlede investeringsaktivitet. En akseptabel forsyningssikkerhet i alle deler av landet har vært og er avgjørende for utviklingen av sentralnettet. Akseptabel forsyningssikkerhet er også grunnlaget for et velfungerende marked. Etter hvert som kraftforbruket har vokst og mulighetene for å øke utnyttelsen av det eksisterende sentralnettet er blitt mindre, har det vært nødvendig i større grad å bygge nye sentralnettsanlegg for å opprettholde en god forsyningssikkerhet. Det er stor grad av usikkerhet knyttet til fremtidig utvikling av produksjonskapasitet og forbruk. Med en målsetting om å bidra til en samfunnsøkonomisk effektiv utvikling av kraftsystemet, stilles Statnett overfor store utfordringer i forhold til å møte fremtidens krav med samfunnsmessig rasjonelle og fremtidsrettede løsninger. En videre utvikling av sentralnettet for å møte fremtidige behov for overføringskapasitet innebærer store investeringer med langsiktig kapitalbinding. Overføringsanleggene har lang levetid, og investeringene er i liten grad økonomisk reversible. Derfor er det viktig å søke nettløsninger som er robuste i forhold til alternative utviklingstrekk i kraftsystemet. Planleggings- og utbyggingstiden for nye ledninger er lang, noe som medfører utfordringer i forhold til koordinering mot ny produksjon og nytt forbruk som kan realiseres vesentlig raskere. Tilretteleggelse for klimavennlige energiløsninger Gjennom EUs fornybardirektiv forventes det at Norge vil bli pålagt betydelige forpliktelser til å bygge ut ny fornybar energiproduksjon innen For at dette i det hele tatt skal være gjennomførbart er det både nødvendig med god koordinering av planer for ny produksjon og nytt nett, og en betydelig kapasitetsøkning i dagens nett inklusiv forbindelser til utlandet. Dagens sentralnett har plass til mellom 4000 og 5000 MW økt fornybar kraftproduksjon dersom dette plasseres riktig i nettet. Med en omfattende nettutbygging vil det være plass til ytterligere MW fornybar kraftproduksjon 4. Figur 4 Vindkraft i Kjøllefjord. Kilde: Statkraft 4 NUP 2010 referanse er Nettutviklingsplanen som utarbeidet hvert år av Statnett. Nettutbyggingen er her gitt i henhold til scenario Vind & forbruksvekst. Innsatsgruppe Energisystemer Delrapport 1: Transmisjon Side 14

15 Investeringsbehov mot neste generasjons sentralnett Statnett ser behov for investeringer i sentralnettet i størrelsesorden mrd kr i kommende tiårsperiode, avhengig av utvikling av kraftsystemet for øvrig. For å være i posisjon til å gjennomføre de investeringene som viser seg å være nødvendige, tar Statnetts planarbeid utgangspunkt i øvre del av intervallet. Det er viktig for Statnett å sikre gjennomføringsevne i form av kompetanse og kapital for å kunne levere den samfunnskritiske infrastruktur som vil være nødvendig. Investeringer for å ivareta forsyningssikkerheten vil ha høyeste prioritet. De investeringene Statnett planlegger i de neste årene vil lede frem til neste generasjon sentralnett: Spenningen i store deler av sentralnettet heves fra 300 til 420 kv, noe som vil gi en vesentlig kapasitetsøkning med marginale miljøinngrep. Nettet på det høyeste spenningsnivået (420 kv) utvides nordover. Det legges til rette for store mengder ny fornybar kraftproduksjon. Forsyningssikkerheten bedres i utsatte områder som Midt-Norge, Hordaland og Rogaland. Det etableres nye kabelforbindelser mot våre naboland i sør. Nye utenlandsforbindelser i Norden Norge er et langstrakt land med svake forbindelser i nettet i nordområdene. Sentralnettet fra Nordland og nordover er avhengig av et godt fungerende fysisk samspill med våre naboland. Strømmen følger fysiske lover, ikke de nasjonale grenser. Samarbeidet med Sverige er i en særstilling, med flere viktige forbindelser mellom landene. Det ville være nærmest umulig å opprettholde akseptabel forsyningssikkerhet og leveranseevne i nordområdene uten dette samarbeidet. Det er store potensialer for ny fornybar kraftproduksjon i nordområdene i alle landene i regionen, med særskilt godt ressursgrunnlag for småkraft i Nordland og vindkraft på hele kysten i nord. Dagens forbruk kan i begrenset grad nyttiggjøre seg slik ny produksjon. Selv med planer om betydelig forbruksvekst, er det behov for økt kapasitet mot sør for å håndtere omfattende kraftutbygging. I det nordiske vekselstrømnettet vurderer Statnett flere mulige forsterkninger mot våre naboland. Nye utenlandsforbindelser mot kontinentet Stor satsing på ny fornybar kraft i Norge forutsetter utbygging av nye utenlandsforbindelser. Stor satsing på fornybar kraft i landene på kontinentet, øker etterspørselen etter reguleringsevnen fra norske vannkraftverk. I sum peker disse to forhold på et stort behov for, og stor lønnsomhet av, økt kapasitet mellom Norge og utlandet. Statnett arbeider for å etablere nye forbindelser til aktuelle markeder rundt Norge, med særlig fokus på landene rundt Nordsjøen. Disse landene har termisk basert kraftproduksjon og økende innslag av vindkraft. Det gjør at landene både trenger norsk reguleringsevne og har mulighet til å ta i mot overskudd av norsk vindkraft (ved å redusere sin termiske produksjon). Det jobbes for tiden med 5-6 nye utenlandsforbindelser ut av Sør-Norge. Disse, sammen med en mer detaljert fremstilling av utfordringer og investeringsbehov er presentert i Vedlegg B: Mer om ufordringene i transmisjonssystemet Innsatsgruppe Energisystemer Delrapport 1: Transmisjon Side 15

16 3.2 Produsenter I dag er det totalt installert 430 MW fordelt på 18 vindkraftverk 200 vindturbiner i Norge med en årlig produksjon i 2009 på 917 GWh. Norske aktører har konsesjonssøkt mange prosjekter pr for utbygging av vindkraft i Norge,, og pr oktober 2010 er det gitt konsesjon for ytterligere 3575 MW med en estimert produksjon på i overkant av 9 TWh. Norske selskaper ønsker å bli betydelige aktører knyttet til utbygging av fornybar energi både i Norge og Europa forøvrig. Statkraft ser også på mulighetene til å bygge ut effekt og pumpekraftverk i Norge for å balansere de antatt store variasjonene i et fremtidig kraftmarked med sterkere innslag av vindkraft, gitt at løsningen er konkurransedyktigg og miljømessig forsvarlig. Utbygging av effekt og pumpekraftverk i Norge, kan delvis realiseres uten vesentlig innenlands nettutbygging, men vil kreve økt kapasitet mot kontinentet i form av nye HVDC kabelforbindelser. Visjonene for utbygging og utnyttelse utnyttelse av det særegne norske vannkraftbaserte produksjonssystemet og utbygging av fornybar energi er behandlet i Energi21s innsatsgruppe Fornybar Fornybar Kraft. Figur 5 Oddatjønn dam Rogaland Foto: Statkraft Integrasjon av fornybar uregulert energi og utnyttelse av det norske produksjonssystemet til leverandør av balansekraft (Norge som sving produsent ) til kontinentet vil ha stor innvirkning på design, utbygging og drift av det norske sentralnettet og faller spesielt innenfor hovedtemaene: Klimamål og integrasjon av fornybare kraftkilder Markedsutvikling og -integrasjon integrasjon av kraftsystemer (balansekraft) Innsatsgruppe Energisystemer Delrapport 1: Transmisjon Side 16

17 3.3 Leverandørindustrien Nexans Nexans er med energi som basis for sin utvikling, er Nexans en global aktør innen markedene infrastruktur, industri, bygningsinstallasjon og lokale datanett (LAN). Nexans er verdensledende innen kabelindustri, og har et omfattende utvalg av kabler og kablingssystemer for å øke industriell produktivitet, forbedre forretningsvirksomhet, fremme sikkerhet og sikre langsiktig nettverkspålitelighet. Selskapet har produksjon i 39 land og kommersiell virksomhet over hele verden. Nexans sysselsetter mennesker og hadde i 2009 en omsetning på 5 mrd euro. Nexans er notert på børsen i Paris. Nexans tar sikte på å være leveringsdyktig innen et helt spekter av høyspent kraftkabler som er planlagt i Nordsjøen mot Europa, for forsyning offshore plattformer, for tilknytning til offshore vindmølleparker og for kabler i sentralnettet for både HVAC- og HVDC-teknologiløsninger. Spenning [kv] Trasélengde [km] Overføringsevne [MW] Skagerrak NorNed Nord.Link UK Tabell 1 Statnetts nettutviklingsplan (NUP 2010) for utveksling av vannkraftbasert ballansekraft Kabelbehov for offshore elektrifisering, vindmølleparker og sentralnettet i Norge er diskutert i nærmere i Innsatsgruppe Energisystemer Delrapport 1: Transmisjon Side 17

18 Vedlegg A Tilstandsbeskrivelse detaljer sett fra aktørens side ABB ABB er verdensledende på kraft- og automasjonsteknologi, og leverer løsninger som forbedrer ytelsen og reduserer miljøbelastningen for sine kunder inne energiforsyning og industri. ABB i Norge er en del av den verdensomspennende ABB-gruppen som har hovedkontor i Sveits. ABB AS har virksomhet over hele landet med ca ansatte. ABBs kraftvirksomhet bygger på nesten 100 års erfaring og kunnskaper som ledende leverandør til norsk og internasjonal kraftbransje. ABB utvikler kostnadseffektive, pålitelige og miljøvennlige løsninger og teknologier for kraftbransjen. ABB legger særlig vekt på å arbeide for en mer bærekraftig utnyttelse av våre energiressurser. ABBs automasjonsvirksomhet er verdensledende når det gjelder komplette elektro- og automasjonssystemer til industriell produksjon, særlig bil-, olje- og gass-, skips-, papir- og metallindustrien. Utvikling av ny teknologi og integrerte totalløsninger forbedrer industriens kostnads- og ressurseffektivitet, produksjonskvalitet og produktivitet. ABBs overordnede mål og ambisjoner er gitt under: Figur 6 F Kraftindustri - glassisolatorer Kilde: Statkraft Generelt skal være leveringsdyktig på produkter og løsninger nødvendig for implementering av nye kabelforbindelser Videre utvikling av VSC HVDC 5 teknologi mot høyere ytelser. Levere teknologi til regionalt HVDC grid på kort sikt, Pan-europeisk HVDC grid på lang sikt (etter 2020?). Være en attraktiv leverandør av Smart Grid løsninger. 5 VSC HVDC: Voltage Source Converter, High Voltage Direct Current Innsatsgruppe Energisystemer Delrapport 1: Transmisjon Side 18

19 4 Dagens FoU Teknologisk forskning av relevans for sentralnettet/regionalnettet utføres i dag hovedsakelig i miljøene NTNU/SINTEF Energi og STRI 6. Ved Institutt for Energiteknikk (IFE) gjennomføres det systemanalyser med relevans for styring og utvikling av kraftnettet i Norge. Flere høgskoler utfører forskning ng i tilknytning til sine studer og har prosjekt- og hovedoppgaver sammen med Statnett. Mye av denne forskningen er finansiert gjennom dedikerte programmer i Norges forskningsråd, både som kompetansebyggende prosjekter og innovasjonsprosjekter. Innovasjonsprosjektene utføres på oppdrag for teknologileverandører og nettselskap. Statnett har sine egne forskningsprogrammer, som gjennomføres med intern innsats og ved hjelp av ressurser fra miljøene som nevnt over. Statnett er også aktivt med i ENTSO-E 7 for identifisering av felles FoU-utfordringer for TSOene i Europa og for mulig samarbeid om felles FoU-prosjekter. Industrien selv utfører betydelig FoU aktivitet, både alene og gjennom bilaterale prosjekter med Statnett, konsulentmiljøer i Norge, STRI, SINTEF Energi. En detaljert gjennomgang av dagens FoU er gitt i Vedlegg D: Dagens FoU. Figur 7 Bygdøy Oslo Foto: Statkraft 6 STRI er et uavhengig foretak som tilbyr konsulenttjenester for energibransjen, spesielt innenfor kraftsystem med tilhørende primærkomponenter. STRI er også akkreditert som høgspent laboratorium. STRI er lokalisert i Ludvika i Sverige. For mer detaljert informasjon, se: 7 ENTSO E: European Network of Transmission System Operators - Electricity Innsatsgruppe Energisystemer Delrapport 1: Transmisjon Side 19

20 Industriens ambisjoner, FoU-mål og FoU-utfordringer utfordringer Introduksjon I det foregående er utfordringene for det fremtidige kraftsystemet aftsystemet grundig presentert. presentert Likeledes er det gjort rede for de ulike aktørenes ambisjoner. Utfordringene ligger naturlig innenfor følgende hovedområder: Miljøhensyn og oppnåelse av klimamål gjennom integrasjon av fornybare kraftkilder og bygging av miljøvennlige løsninger for nettinfrastrukturen - Klimamål og integrasjon av fornybare energikilder Forsyningssikkerhet Markedsutvikling og verdiskapning gjennom gjennom leveranse av balansekraft (Norge som svingnasjon) og etter 2020 grønn energi til Europa - Balansekraft - Kabelforbindelser mot Europa -- Kompetanse Dette siste hovedområdet gjenspeiler behovet for sikring og videreutvikling av kompetanse, slik at aktørene i energibransjen kan være i stand til løse de utfordringene de står ovenfor knyttet til utvikling og implementering av fremtidens energisystemer. Gruppen har i den kommende gjennomgangen avgrenset arbeidet til den delen av utfordringene som kan løses ved hjelp av FoU, og der norske bidrag kan ha en betydning for å løse utfordringene utfordringen som man står ovenfor samt gi verdiskapning. I Tabell 2 under er det,, for å gi en enkel oversikt, listet opp teknologiske, markedsmessige og politiske utfordringer for hvert av hovedområdene hovedområde og hvilke systemmessig utfordringer dette vil medføre medfør for en overgang fra dagens til fremtidens energisystem. Denne rapporten, delrapport 1, tar for seg teknologiske utfordringer knyttet til transmisjonsnettet ransmisjonsnettet, mens de utfordringene som er relatert til distribusjonsnettet blir behandlet i delrapport 2. De markedsmessige og politiske utfordringene blir behandlet i delrapport 3 Rammer, Politikk og Marked. Det er også verdt å merke seg at noen av hovedområdene vil ha innvirkning på valg av teknologiske nologiske løsninger for transmisjonsnettet gitt utviklingen innen distribusjonsnettet og vice versa. Dette er nevnt spesielt i avsnitt 7 og må koordineres ineres i det valg av FoU-mål og aktiviteter for å nå ambisjonene om å utvikle et kraftsystem i Norge som møter fremtidens utfordringer. Figur 8 Kraftlinjer Foto: Statnett Innsatsgruppe Energisystemer Delrapport 1: Transmisjon Side 20

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER Håkon Egeland 28. Oktober 2011 NORDISK VANNKRAFT TWh/uke 6 5 4 3 2 1 0 Årlig nyttbar energitilgang 206 TWh, +/-52 TWh Årlig kraftproduksjon

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

Nettutviklingsplan 2007-2025. Norske og nordiske nettutfordringer. Grete Westerberg Statnett. EBL Temadag 30.-31. mai 2007

Nettutviklingsplan 2007-2025. Norske og nordiske nettutfordringer. Grete Westerberg Statnett. EBL Temadag 30.-31. mai 2007 Nettutviklingsplan 2007-2025 Norske og nordiske nettutfordringer Grete Westerberg Statnett EBL Temadag 30.-31. mai 2007 Hva er Nettutviklingsplanen? Bygger på Kraftsystemutredning for Sentralnettet, NVE-krav.

Detaljer

Troll Power AS. Presentasjon: Yngve Aabø, Børre Johansen, Troll Power AS. daglig leder Troll Power. avdelingsleder Troll Power Trondheim

Troll Power AS. Presentasjon: Yngve Aabø, Børre Johansen, Troll Power AS. daglig leder Troll Power. avdelingsleder Troll Power Trondheim Troll Power AS Presentasjon: Yngve Aabø, daglig leder Troll Power Børre Johansen, avdelingsleder Troll Power Trondheim Troll Power AS 20 ansatte Sivil/ing. Bergen og Trondheim Et av Norges største uavhengige

Detaljer

Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger

Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger Nettkonferansen 2010 Grete Westerberg, Direktør Nettplanlegging, Statnett

Detaljer

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren Energi Norge FoU årsmøte 17.juni 2010. Gardermoen Lene Mostue direktør Energi21 Innhold Innovasjon hva er det? Energi21 fokus på innovasjon Energi21

Detaljer

BALANSEKRAFT. Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune

BALANSEKRAFT. Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune BALANSEKRAFT Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune Lene Mostue, direktør Energi21 Tema Om Energi21 Premissgrunnlag

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Kjell Sand Grete Coldevin Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 1 Strategi - framgangsmåte for å nå et mål [ Kilde:Bokmålsordboka]

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Fornybar kraft utfordrer nett og system. Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås

Fornybar kraft utfordrer nett og system. Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås Fornybar kraft utfordrer nett og system Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås Agenda Utviklingstrekk i kraftmarkedet Koordinert utbygging av nett og produksjon Driftsmessige utfordringer

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Kraftforsyningen og utbyggingsplaner Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Ny utbygging viktige drivere Lite nettinvesteringer siden 1990 Flere regioner med svak kraftbalanse Forventet økt uttak i

Detaljer

EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering

EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering Endret filosofi rundt kabling hvilke konsekvenser tekniske og økonomiske kan dette få? EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett

Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett Sammentænkning, København, 12. september 2014 2 Statnett er ansvarlig for et sikkert og stabilt kraftsystem i Norge Statnett drifter omkring 11 000

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen

Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen HIGHLIGTS Satsing på fornybar bidrar til at Norden får et samlet kraftoverskudd. Norden

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner. Energirike, 24. juni 2011, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling

Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner. Energirike, 24. juni 2011, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner Energirike, 24. juni 211, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling Samfunnets oppdrag til Statnett Bedre forsyningssikkerhet Økt verdiskapning

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue direktør Tekna Polyteknisk Forening Ingeniørenes Hus 19. Oktober 2011 Innhold Premissene

Detaljer

Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge

Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge Tromsø 19. august 29 Gunnar G. Løvås Konserndirektør Divisjon Utvikling og Investering Agenda Drivkreftene De nære løsningene Visjonene som muliggjør enda mer vindkraft

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp

Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp en mulighetsstudie v/mette Kristine Kanestrøm, Lyse Produksjon Klimakur 2020 Seminar OD 20/8-2009 Beskrivelse av oppdraget for OD Produktet

Detaljer

Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet. Bente Hagem

Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet. Bente Hagem Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet Bente Hagem Statnett i tall 11 000 km kraftledninger 150 Transformatorstasjoner 3 Regionssentraler 1 Landssentral 1100 Ansatte 41 mrd

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Offshore vind Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Klimaforpliktelsene en sterk pådriver i Europa og i Norge EUs fornybardirektiv og Klimaforlik i

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Innsatsgruppe Energisystemer Overordnet rapport - 14. desember 2010

Innsatsgruppe Energisystemer Overordnet rapport - 14. desember 2010 Innsatsgruppe Energisystemer Overordnet rapport - 14. desember 2010 Sammendrag og konklusjon Denne rapporter er et sammendrag av 3 del-rapporter fra det strategiske arbeidet som er gjennomført i 3 ulike

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 KSU Seminaret 2014 NVE 5. November 2014 Rica Dyreparken Hotel - Kristiansand

Detaljer

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Hovedbudskap Velfungerende energisystem er en forutsetning for all næringsvirksomhet. Manglende

Detaljer

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Enova og ny teknologi Energiomleggingen er rettet mot kjente energiløsninger som ennå ikke er konkurransedyktige

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Når batteriet må lades

Når batteriet må lades Når batteriet må lades Temadag Fylkestinget i Sør-Trøndelag Are-Magne Kregnes, Siemens Kregnes, Kvål i Melhus Kommune Tema Fornybar energi Energieffektivisering Smarte strømnett Kraftkrise på alles agenda

Detaljer

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Gunnar G. Løvås, konserndirektør Nettutvikling, Statnett Presentasjon i Polyteknisk forening 30. september 2010 2010 09 17-2 Vi trenger både nett og alternativene

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge

Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge Energirådets arbeidsgruppe Classification: Internal 1 Arbeidsgruppen Steinar Bysveen, EBL, leder Odd Håkon Hoelsæter, Statnett Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011 Sigmund Kroslid, styreleder Historikk 2 Agder Energis virksomhet Øvrige konsernfunksjoner: Risiko og kontroll Internrevisjon Konsernsjef Økonomi

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning Innsatsgruppe Fornybar kraft Atle Harby, SINTEF Energiforskning Strategigruppe utnevnt av energiministeren i februar 2007 Skal avslutte sitt arbeide 1. februar 2008 Mandatet: Bred og samlende FoU-strategi

Detaljer

Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren

Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren Kraftnettets betydning for en bærekraftig samfunnsutvikling Nettkonferansen 2009 Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren Vassdrags- og energidirektør Agnar Aas

Detaljer

Sverre Aam, Styreleder Energi21

Sverre Aam, Styreleder Energi21 En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi - 2014 OREEC Foresight Det Grønne skiftet og næringspotensialet 18. 19. november 2014, Quality Spa

Detaljer

Balansekraft barrierer og muligheter

Balansekraft barrierer og muligheter Balansekraft barrierer og muligheter Produksjonsteknisk konferanse 7. mars 2011 Bente Hagem Konserndirektør We will see wind farms in Scotland produce electricity which is stored in Norway and then used

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt

Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt EnergiRikekonferansen 2007, Haugesund Odd Håkon Hoelsæter Konsernsjef, Statnett Disposisjonsutkast KRAFTFORSYNING

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter Edvard Lauen, Agder Energi 1. Disposisjon 1. Et Europeisk kraftsystem med betydelige utfordringer 2. Norge kan bidra 3. Norge og fornybardirektivet

Detaljer

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler EBLs markedskonfranse, Oslo, 23. september 2009 Jan Bråten sjeføkonom Hovedpunkter Fornuftig med mange utenlandsforbindelser Lønnsomt

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Presentasjon for Rådet for miljøteknologi 28. august 2013 Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower ASA MW Europeisk vannkraftutbygging

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Rica Hell hotell 8. mai 2014 Arne Stokka, Avd. Anvendt økonomi Regionale virkninger av energipolitikk: Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Samarbeidsprosjekt mellom SINTEF, NTNU og IFE

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat NVEs rolle når det gjelder smarte nettløsninger Per Sanderud vassdrags- og energidirektør Smart Grids Omfang, drivere, behov NVEs rolle Forsyningssikkerhet AMS og

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Skagerrak 4. IEEE PES Oslo, 12. november 2015

Skagerrak 4. IEEE PES Oslo, 12. november 2015 Skagerrak 4 IEEE PES Oslo, 12. november 2015 Hvorfor Skagerrak 4 Forsyningssikkerhet større utvekslingskapasitet mellom Norge og Danmark Klima Legge til rette for utvikling av fornybar kraft i Danmark

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Policy for kabling

Norges vassdrags- og energidirektorat. Policy for kabling Norges vassdrags- og energidirektorat Policy for kabling Plenumsmøte kraftsystemutredninger Seksjonssjef Tormod Eggan Norges vassdrags- og energidirektorat 1. april 2008 Disposisjon Kraftnettets utstrekning

Detaljer

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga Fornybar energi - vårt neste industrieventyr Åslaug Haga Norsk velferd er bygd på våre energiressurser Vannkraft Olje og gass Norge har formidable fornybarressurser som vind, bio, småkraft, bølge og tidevann

Detaljer

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE Monica Havskjold Statkraft AS Vi ser tilbake før vi ser fremover (1) (2) (3) 2000 2014 2030 2 År 2000: Frykt for knapphet på elektrisitet Anstrengt

Detaljer

Pilotprosjekt Nord-Norge

Pilotprosjekt Nord-Norge 2016 Pilotprosjekt Nord-Norge "Utviklingsplattform for testing og validering av nye løsninger for drift av kraftsystemet i Nord-Norge" Statnett FoU Innhold OPPSUMMERING... 3 1.1 NASJONAL DEMO - SMARTGRIDSENTERET...

Detaljer

Rammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land

Rammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land Rammebetingelser for vindkraft Norge sammenlignet med andre europeiske land Per Ove Eikeland Presentasjon for Statoil, 25.11.2009 Innhold Vindkraftens utvikling i Europa Drivkrefter for vindkraftutvikling

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER. Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013

PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER. Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013 PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013 INNHOLD Kort om Sira-Kvina kraftselskap Erfaringer design Erfaringer regelverk Barrierer Markedsutsikter Oppsummering Kort

Detaljer

Fornybarpotensialet på Vestlandet

Fornybarpotensialet på Vestlandet Fornybarpotensialet på Vestlandet Bergen, 26. januar 2011 Wenche Teigland Konserndirektør Energi, BKK Agenda: Ny fornybar energi som en del av klimaløsningen Nasjonale og internasjonale forpliktelser Mulighetene

Detaljer

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Møte med Olje- og energiministeren EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm dir, EBL Møte i OED, 9. november

Detaljer

Viktige tema for Regjeringens Energimelding

Viktige tema for Regjeringens Energimelding Viktige tema for Regjeringens Energimelding Norsk Energiforening/Polyteknisk Forening 12.11.2014 Konsernsjef Tore Olaf Rimmereid E-CO Energi E-COs budskap: Fremtiden er elektrisk Bevar vannkraftens fleksibilitet

Detaljer

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Havenergi hva nå? Arntzen de Besche og Norwea 16. september 2011 Ved Åsmund Jenssen, partner, THEMA Consulting Group HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Business case: På sikt må havenergi være lønnsomt

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

Norges rolle som energinasjon

Norges rolle som energinasjon Norges rolle som energinasjon NEF-konferansen 26.10.2010 Edvard Lauen Agenda 1 Hvorfor kabler? 2 Utfordringer med å få bygget kablene 3 Kabler regional næringsutvikling Kabler vil øke verdien på norske

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

The new electricity age

The new electricity age The new electricity age Teknologifestivalen i Nord-Norge 2010 Olav Rygvold 21.10.2010 Siemens 2009 Hva gjør vi i Siemens? Side 2 21.10.2010 The new electricity age Olav Rygvold Energiforsyning i fremtiden,

Detaljer

Status og fremtid - Høyt aktivitetsnivå, forbedret effektivitet og mer Norden. Auke Lont Høstkonferansen, 3. november 2015

Status og fremtid - Høyt aktivitetsnivå, forbedret effektivitet og mer Norden. Auke Lont Høstkonferansen, 3. november 2015 Status og fremtid - Høyt aktivitetsnivå, forbedret effektivitet og mer Norden Auke Lont Høstkonferansen, 3. november 2015 SIKKER HMS: Nedgangen har stoppet opp - nye initiativ er satt i gang Driften En

Detaljer

Velkommen til PTK 2012. Administrerende direktør Oluf Ulseth

Velkommen til PTK 2012. Administrerende direktør Oluf Ulseth Velkommen til PTK 2012 Administrerende direktør Oluf Ulseth Investeringer i fornybar energi gir grønn vekst Bransjen skal investere - behovet for effektive konsesjonsprosesser og raskere nettutvikling

Detaljer

Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv

Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv Kirkenes 29. 30.09.2008 Bjørn Hugo Jenssen Områdeansvarlig Nord-Norge, Divisjon utvikling og Investering Viktige ledningssnitt som overvåkes

Detaljer

01/12/2012. FOU som virkemiddel

01/12/2012. FOU som virkemiddel FOU som virkemiddel "Statnett satser på forskning og utvikling for å bygge opp under vår visjon, våre verdier og strategier. En av våre verdier er innovasjon som innebærer at Statnett er nyskapende i utvikling

Detaljer

Muligheter og utfordringer med norsk krafteksport

Muligheter og utfordringer med norsk krafteksport Muligheter og utfordringer med norsk krafteksport Konserndirektør Bente Hagem ZERO-konferansen Oslo, 6. november 2013 Statnett har et klart samfunnsoppdrag Formelle rammer Systemansvarlig Samfunnsoppdraget

Detaljer

Nettet må rustes opp for å nå klimamålene hvilken nettpolitikk trenger vi nå?

Nettet må rustes opp for å nå klimamålene hvilken nettpolitikk trenger vi nå? Nettet må rustes opp for å nå klimamålene hvilken nettpolitikk trenger vi nå? Audun Ruud Forskningsleder SINTEF Energiforskning A/S Innlegg på Energi Norge sin nettkonferanse 1. desember 2009 SINTEF Energiforskning

Detaljer

Energidagene 2013. Dilemmaenes tid. Fjernvarme med fornybar energi dilemmaer for fjernvarmeleverandører. Lokal eller sentral energiproduksjon?

Energidagene 2013. Dilemmaenes tid. Fjernvarme med fornybar energi dilemmaer for fjernvarmeleverandører. Lokal eller sentral energiproduksjon? Energidagene 2013 Dilemmaenes tid Lokal eller sentral energiproduksjon? Fjernvarme med fornybar energi dilemmaer for fjernvarmeleverandører Frank Sagvik Daglig leder Akershus Energi Varme Innhold Akershus

Detaljer

HVDC-kabler -utfordringer for systemdriften

HVDC-kabler -utfordringer for systemdriften HVDC-kabler -utfordringer for systemdriften Idar Gimmestad, Avdelingsleder Landssentralen IEEE 12.11.2015 Nordiske HVDC-kabler Utvikling i HVDC-kapasitet -en ny kabel omtrent annethvert år Frekvenskvalitet

Detaljer

hvor mye, hvordan, til hvilken pris?

hvor mye, hvordan, til hvilken pris? Statnett Er markedet presentasjon innen rekkevidde hvor mye, hvordan, til hvilken pris? Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv Oslo 6.mai 2008 Odd Håkon Hoelsæter Konsernsjef Markeder innen rekkevidde

Detaljer

Nettutviklingsplan for sentralnettet 2010 Nasjonal plan for neste generasjon sentralnett

Nettutviklingsplan for sentralnettet 2010 Nasjonal plan for neste generasjon sentralnett Nettutviklingsplan for sentralnettet 2010 Nasjonal plan for neste generasjon sentralnett NEF-konferansen, 26.10.2010 Arne Dybdal, plansjef, divisjon i Nettutvikling t Utfordringer for sentralnettet Innhold

Detaljer

Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Topplederkonferansen, 27. mai 2009 Agenda Energisystemet 2050 Energi

Detaljer

UTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRING AV ENERGILOVEN

UTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRING AV ENERGILOVEN Arkivsak-dok. 12/00129-30 Saksbehandler Trond Schrader Kristiansen Saksgang Møtedato Saknr Fylkesutvalget 08.12.2015 UTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRING AV ENERGILOVEN Fylkesrådmannens forslag til vedtak

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI

VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI KONSERNSJEF CHRISTIAN RYNNING-TØNNESEN 7-FJELLSKONFERANSEN, 31. MARS 2011 STORE MULIGHETER I EUROPA EUs energi- og klimapakke innebærer omfattende

Detaljer

Representantforslag. S (2009-2010) Representantforslag om styrking av miljøhensyn ved bygging av kraftlinjer. Bakgrunn

Representantforslag. S (2009-2010) Representantforslag om styrking av miljøhensyn ved bygging av kraftlinjer. Bakgrunn Representantforslag. S (2009-2010) fra stortingsrepresentanten(e) Trine Skei Grande og Abid Q. Raja Dokument 8: S (2009-2010) Representantforslag om styrking av miljøhensyn ved bygging av kraftlinjer Til

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 5. november 2013 Agenda Økonomisk status Nettselskap ved et veiskille Framtidsutsikter Hovedtall per 30. juni 2013 1. halvår Året 30.06.2013 30.06.2012 31.12.2012

Detaljer

Samfunnsaksept knyttet til balansetjenester hvordan kan vi skape en bedre prosess? Audun Ruud SINTEF Energi A/S

Samfunnsaksept knyttet til balansetjenester hvordan kan vi skape en bedre prosess? Audun Ruud SINTEF Energi A/S Samfunnsaksept knyttet til balansetjenester hvordan kan vi skape en bedre prosess? Audun Ruud SINTEF Energi A/S Introduksjon Idéen om å bruke norsk vannkraft som et "grønt batteri" har også samfunnsmessige

Detaljer

Vil manglende nettkapasitet legge begrensninger på industriutviklinga i regionen? Audun Hustoft - Programdirektør Statnetts Nordområdeprogram

Vil manglende nettkapasitet legge begrensninger på industriutviklinga i regionen? Audun Hustoft - Programdirektør Statnetts Nordområdeprogram Vil manglende nettkapasitet legge begrensninger på industriutviklinga i regionen? Audun Hustoft - Programdirektør Statnetts Nordområdeprogram Er pålitelig strømforsyning en selvfølge? For svakt nett i

Detaljer

Utbyggingsplaner de neste 10 årene. Tormod Eggan Konsesjonsavdelingen

Utbyggingsplaner de neste 10 årene. Tormod Eggan Konsesjonsavdelingen Utbyggingsplaner de neste 10 årene Tormod Eggan Konsesjonsavdelingen Disposisjon Politisk fornybarsatsing Planlagte produksjons- og overføringsanlegg Miljøvennlig nettutbygging? Hva gjør NVE 2 Fornybarsatsning

Detaljer

Grønt batteri - Et hovedsatsingsområde til PSG 18.03.13

Grønt batteri - Et hovedsatsingsområde til PSG 18.03.13 Grønt batteri - Et hovedsatsingsområde til PSG 18.03.13 Felles politisk mål for Agder Det bør være et uttalt mål i den norske energi- og klimapolitikken at Norge må påta seg rollen som et grønt batteri

Detaljer

PF Norsk Energiforening Foredrag møte 10/10 2012. Med nett og ny produksjon skal landet bygges. rsk Energiforening F d t 10/10 2012

PF Norsk Energiforening Foredrag møte 10/10 2012. Med nett og ny produksjon skal landet bygges. rsk Energiforening F d t 10/10 2012 rsk Energiforening F d t 10/10 2012 PF Norsk Energiforening Foredrag møte 10/10 2012 Med nett og ny produksjon skal landet bygges Torodd Jensen, NVE tje@nve.no Innhold Bakgrunn Status i konsesjonsbehandlingen

Detaljer