bladet Richard ble rak i ryggen Se side 6 9 Nr årgang Tidsskrift for Cerebral Parese-foreningen CP-BLADET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "bladet Richard ble rak i ryggen Se side 6 9 Nr. 1 2013 59. årgang Tidsskrift for Cerebral Parese-foreningen CP-BLADET 1-2013"

Transkript

1 CP bladet Nr årgang Tidsskrift for Cerebral Parese-foreningen Richard ble rak i ryggen Se side 6 9

2 CP bladet Nr årgang Tidsskrift for Cerebral Parese-foreningen Innhold 12 Richard ble rak i ryggen UTGIVER Cerebral Parese-foreningen Bergsalléen 21, 0854 Oslo Tlf: Faks: E-post: Hjemmeside: Redaktør: Solveig Espeland Ertresvaag Forsidebilde: Richard Hansen Foto: Solveig Espeland Ertresvaag Grafisk design: Trykk: PoliNor AS Opplag: 3500 ISSN: ISSN: (digitalutgaven) Se side 6 9 STOFF TIL CP-BLADET Henvendelse til CP-foreningen Frist for nr : 20. mai 2013 CP-foreningen forbeholder seg retten til å publisere innsendt og bestilt stoff på cp.no, enten i direkte eller bearbeidet form. 6 Generalsekretæren har ordet... 4 Bli med til Casas Heddy... 5 Mot i brystet og stål i ryggen... 6 CPU Ny informasjon om kognisjon og CP Ble rullestolbruker startet firma CP-konferansen i Tromsø CP-konferansen i Oslo Stor og liten møtes på Sabeltanngymmen Timene Kort møte ble til roman SKOLIOSE Julie ble skolioseoperert som niåring De mente det ikke var så farlig ennå ANNONSER Kontakt CP-foreningen Tlf: ANNONSEPRISER Helside: 8500 Halvside: 5500 Tospalter: 6500/3500 Enspalter: 3500/2000 Bakside: Rabatt ved flere innrykk av samme annonse: 25 % på alle etter første innrykk. Artikler, innlegg og annonser i bladet representerer nødvendigvis ikke Cerebral Parese-foreningens offisielle syn. Artikler og innlegg står for forfatternes egen regning. Hva skjer? FRA FYLKESAVDELINGENE Tur til Paris Julefest for CPHSF FAG Del 2: Smerter hos barn og unge med CP og betydning for deltakelse og livskvalitet...36 KONTAKTINFORMASJON Likemenn Sentralstyret Sekretariatet Fylkesavdelinger

3 REDAKTØREN HAR ORDET 14 Når tips blir til historier Som journalist går jeg sjelden tom for ideer, men det er fint å få vite fra dere som leser bladet om det er noe vi «glemmer» noens historier vi aldri forteller, erfaringer som kan komme andre til nytte. Slike tips og innspill resulterte i at dere i dette CP-bladet får treffe tre helt forskjellige mennesker som har mer til felles enn at de har CP; de har gjennomgått en skolioseoperasjon. I forrige CP-blad intervjuet jeg en erfaren lege om slike operasjoner og så ba jeg om innspill fra noen av dere som har gjennomgått en slik operasjon. Tusen takk til dere som svarte! Det er veldig kjærkomment Bortsett fra operasjonen har de tre barna og ungdommene Julie (9), Richard (16) og Eva (18) antagelig lite til felles. Men ryggene deres ble skjevere og skjevere, og til slutt fikk de hjelp gjennom en omfattende operasjon hvor det settes inn lange «stak» i ryggen. Eva og Richard forteller selv, men når det gjelder Julie er det mamma Stine Høien som på side 28 forteller hvordan hennes multifunksjonshemmede datter fikk en bedre hverdag etter skolioseoperasjonen. Stine ga oss for øvrig et innspill om at vi skriver for lite om dem som har de mest omfattende CP ene. Det er et innspill jeg tar på alvor så bidra gjerne og send meg tips hvis det er spesielle tema du mener vi bør belyse. Richard på 16 år som du møter på side 6, har en ganske omfattende CP, men han er i høyeste grad en talefør ung mann med meningers mot og en stor lidenskap for sport. Han stilte velvillig opp for å dele sine erfaringer med sin skolioseoperasjon, selv om han nok kunne tenkt seg å snakke mye mye mer om fotball, dart eller boksing Det var en flott dag på jobb for meg å få tilbringe noen timer i Richards selskap i Trondheim, og jeg håper jeg har klart å formidle litt av hans imponerende stå-påvilje og gode humør og at erfaringene hans kan være til nytte for deg eller noen du kjenner. En annen med en ganske omfattende CP er Ragnhild Anita G. Bjørklund (51), som likevel nylig ga ut sin tredje bok. Et lite møte med henne får du på side 26, og Ragnhild selv blir veldig glad hvis du gir respons på det hun skriver. Ellers i dette bladet skriver overlege ved Rikshospitalet, Kjersti Ramstad, sin andre artikkel om smerter blant barn og unge på side 36. Flere ga CP-foreningen tilbakemelding om at Ramstad burde ha snakket lenger i sitt foredrag på CP-konferansen i år, kanskje denne siste artikkelen kan være til nytte for noen? Det er i hvert fall spennende å lese resultatene fra studien hennes som hun altså skriver om denne gangen. Og har du lurt på hva Sabeltanngymmen er for noe, bør du absolutt ta en titt på side 18. God lesning! 4 Solveig Espeland Ertresvaag 3

4 GENERALSEKRETÆREN HAR ORDET En spennende tid Vi går inn i ei tid med valgkamp, antall pårørende fører en daglig domsnettverket i CP-foreningen fram mot høstens stortingsvalg i kamp for å få tilstrekkelige tilbud, også deltar, har vært opptatt av september. utredning og oppfølging. Både at unge trenger å komme Det blir spennende å se om våre pårørende og personen selv skal sammen med andre på egen saker kommer opp i debatten. Jeg forholde seg til tjenester som er alder for å gjøre nytte av rehabiliteringstilbud. Det tror vi er riktig. tenker for eksempel på spørsmålet spisset og organisatorisk delt opp. om rehabilitering og habilitering. Hvordan fungerer nå egentlig retten til individuell plan og ordningen tas med i planleggingen og Vi tenker at disse signalene må I mange år har det vært lovet, men lite har skjedd. Det viser seg at med en koordinator som skal samle videreutviklingen av spesialisert pasienter som tilhører nevrologidiagnosene for eksempel cerebral lingsreformen var at det skulle bli CP-foreningen mener at det alle trådene? Tanken med samhand- rehabilitering. parese i mindre grad får tilbud om bedre flyt i pasientforløpet. Vi har må etableres en bedre overgang spesialisert rehabilitering enn man ikke inntrykk av at personer med mellom tilbud for barn og voksne ville forvente. Hva kan det skyldes? medfødte funksjonshemninger, gjennom egne ungdomsteam i Er det slik at voksne med cerebral som kan være sammensatte og habiliteringstjenesten for å sikre parese ikke kjenner til mulighetene? komplekse, har fått et bedre forløp. en god overgang. Dette mener Kan hende kommer seinskadene Evnen til å se og ta initiativ i vi vil gjøre tilbudet mer robust så gradvis snikende at tanken om samhandling med personen som og mer ivaretakende overfor den å søke seg til en rehabiliteringsinstitusjon ikke melder seg. Likevel, faglig kunnskap. Å følge opp en CP-foreningens sentralstyre har CP dreier seg blant annet om enkelte. det er nå etablert både gruppebaserte og individbaserte tilbud skapsbasert. Det produseres daglig om å delta i valgaksjoner sam- person med CP må være kunn- har oppfordret fylkesavdelingene for voksne med CP i alle helseregionene. Muligens er det på tide personell i helseforetakene så vel innen Funksjonshemmedes ny kunnskap, og det gjelder for men med andre organisasjoner å ta en prat med fastlegen for å som i kommunene at denne kunnskapen tas i bruk. CP-konferansene eventuelt lage egne arrange- Fellesorganisasjon (FFO) i fylkene, vurdere behovet? Det er ikke bra å kjenne på kroniske smerter, oppleve at funksjonen gradvis forverres skapen, og dette året gjennomfører som skjer? Sjekk hjemmesiden, bidrar til å løfte fram denne kunnmenter. Er du nysgjerrig på hva og at energien er på lavmål. vi to konferanser. Kan hende kjenner du til noen som burde delta i din fylkesavdeling. eller ta kontakt med styreleder Det kan også være at personer som har behov for hjelp i det daglige ikke blir sett eller prioritert av Det kan også være at tilbudene valgkamp! på konferansen i Tromsø 5. juni? Vi ønsker hverandre god helsepersonell som burde tatt et må tilpasses brukergruppen bedre. initiativ. Vårt inntrykk er at et stort Unge funksjonshemmede, der ung- Eva Buschmann generalsekretær 4

5 Bli med til Casas Heddy! Prisen er lavere enn forrige gang; kr ,- pr. person i dobbeltrom hvis minst ti personer eller flere deltar. Enkeltromstillegg på kr. 1250,- pr. uke. Prisen inkluderer fly tur retur Oslo Lanzarote, alle busstransporter på Lanzarote, alle måltider, turer og aktiviteter etter avtale. Vi anser denne prisen som så gunstig at vi allerede nå ønsker å sjekke interessen for turen, sier Randi Væhle i CP-foreningen. Hun forteller at turen er initiert av CP-foreningen som et resultat av medlemmers ønske om å få kunne være på Casas Heddy samtidig som andre med CP. Vi har ikke noe eget opplegg der nede, og jeg kan ikke love at vi stiller med en form for gruppeleder. Hele opplegget på Casas Heddy er det stedet selv som står for, sier Væhle. Dersom du ikke bor i Oslo-området, må du selv ta ansvar for reise til og fra Gardermoen og evt. nødvendig overnatting. Foreløpige reisetider til og fra Gardermoen: Utreise 23. september kl Hjemkomst 7. oktober kl noe som antagelig betyr at du må ordne deg overnatting dersom du ikke bor i Oslo eller omegn. Dersom du trenger hjelp, må du ha med ledsager. Vær også oppmerksom på at du kanskje trenger mer hjelp når du er på ferie på et ukjent sted enn når du er hjemme i vante omgivelser. Frist for påmelding er 1. juni. Imidlertid er det en restriksjon på antallet som har behov for å bæres om bord og elektriske rullestoler. Her er det «først til mølla»-prinsippet som gjelder. Er du interessert i å delta, kontakt Randi i CP-foreningen på tlf eller epost: 5

6 Tekst og foto: Solveig Espeland Ertresvaag Mot i brystet og stål i ryggen Mot i brystet har definitivt Richard Hansen (16). Rak i ryggen er han også blitt, for inni sitter to lange stålrør. Nå gleder han seg over å se folk i øynene, og ikke minst: Å kunne se en hel fotballkamp! Tidligere så Richard Hansen for det meste knærne sine. Ganske kjipt for en høyst oppegående og talefør ung mann. Ryggen hans ble til slutt så skjev at det hemmet ham i kontakten med andre og ga store smerter. 16-åringen Richard er for så vidt vant til å ha mye vondt, for CP-en han har, har medført mye spasmer. I fireårsalderen begynte han med botox, og siden den gang har han fått mange injeksjoner i både ben og armer. Det hjelper meg til å slappe av og er egentlig ganske godt, sier han. I hvert fall den første tiden! For effekten går ut etter et par måneders tid, og frem til neste injeksjon blir det stivere og vondere. Ved St. Olavs hospital gjøres botoxbehand- Richard og pappa er i Portugal for å se Portugal mot Norge i EM kvalifisering. Her er de på pre-match-party før kampen. Dette ble den siste turen før operasjonen, og Richard hadde mye vondt. 6

7 lingen i narkose, og Richard misliker fastingen i forkant. Men det er raskt gjort, og så blir det bedre, sier han bestemt. Baklofenpumpe har han hatt i cirka syv år. Den har også vært til hjelp mot en stiv og spastisk kropp og gjør av- og påkledning lettere. Fra tidlig alder ble også ryggen hans fulgt opp, men det var hele tiden et mål at han skulle bli ferdig utvokst før en eventuell skolioseoperasjon ble aktuell. Han brukte derfor både korsett og sitteskall, og spesielt korsettene likte han aldri særlig godt. Om somrene ble det varmt og svært ubehagelig, sier han. Vi treffer 16-åringen i mormors hus i Trondheim. Sammen med ham er moren Veronika Moan og faren Frank. Familien har kjørt hele veien fra Revsnes i Åfjord kommune, som ligger cirka 2, 5 timers kjøring fra Trondheim. Litt langt bare for at sønnen i huset skal intervjues? Alle tre rister på hodet, og far sier: Å neida, det går fint. Du vet, vi må jo inn til Trondheim stadig vekk. Det er fysioterapi, baklofen-justeringer og påfyll, det er botox og det er kontroll av øynene. Han flirer: For å si det sånn; det er verre når vi må kjøre inn til St. Olavs for å fylle på Baklofenpumpen. Det tar et kvarters «Jeg har det soleklart mye bedre når jeg kan se folk i øya. Før så jeg jo bare buksa mi!» tid, og så er det å ta fatt på veien hjem igjen! Så ler de litt alle tre. Navn: Richard Hansen Alder: 16 (snart 17) Interesser: Masse! Jeg følger med på alt av sport, spesielt skiskyting, fotball, dart og boksing. Lydbøker, spesielt krim. Driver med elinnebandy. Liker musikk; gjerne Hellbillies eller trønderrock. Bosted: Revsnes i Åfjord kommune, Sør-Trøndelag En ekte sportsentusiast De er åpenbart en sammenspleiset familie som ser humoren i mye og som ikke problematiserer mer enn de må. Foreldrene har for eksempel grublet lite over hvorfor sønnen fikk CP. Han ble født ni uker for tidlig, og det ble påvist cyster i hodet hans, men alle ble overrasket da det viste seg at han hadde CP. Og jeg ble overrasket da jeg fikk beskjeden, kommenterer Richard. Frem til han var åtte ni år hadde han nemlig trodd at CP var noe han ville vokse av seg. Foreldrene forteller at de har forsøkt å ha lite fokus på at Richard er annerledes. Han skal behandles som alle andre barn, og vi må ikke glemme hvor gammel han er. Det er veldig lett å bli dikka med og stakkarsliggjort, sier mamma Veronika, og legger til; «Han Richard e no som han e.» Og hvem er Richard? Jo, det er en ungdom som i likhet med mange jevnaldrende er veldig glad i å sove (forrige søndag sov han til klokken to). Han elsker musikk (spesielt trønderrock) og lytter gjerne til lydbøker (spesielt krim). En gang i uken spiller han dessuten el-innebandy. Men er det én ting som i hvert fall ikke bør utelates i en beskrivelse av hvem Til venstre: På sengekanten før operasjonen skal i gang. I midten: Røntgenbilde etter operasjonen. Til høyre: Besøk av lillesøster Vibeke en av de første dagene etter operasjonen. Mamma og pappa var med på sykehuset hele tiden. 7

8 Richard Hansen fra Revsnes er så er det hans interesse for sport. Den er stor. Veldig stor. Enten det gjelder boksing, fotball, skiskyting, biljard eller dart pluss en masse andre sportslige begivenheter og konkurranser. Og lurer du på et resultat fra en storkamp eller større mesterskap, er det temmelig sikkert at Richard kan svare deg. Han koser seg hjemme foran tv-en også, men ekstra gjevt er det når han reiser av gårde, enten med hele familien til landsskytterstevner eller med faren på fotballkamper i inn- og utland. De har blant annet vært på fotballtur til Old Trafford, en tur som rankes høyt av Richard. Men nå er drømmen å reise til Spania og se Ronaldo spille, forteller han og ser lurt på faren. Lå på gulvet i flyet Det var på en av deres fotballturer at situasjonen med Richards rygg ble prekær. I juni 2011 dro de til Portugal for å se det norske fotballandslaget. Turen bød riktignok på mange minnerike og flotte opplevelser, men Richards rygg begynte å bli så skjev at noe måtte gjøres. På flyturen hjem fikk han så store smerter at han ikke klarte å sitte i flysetet. Heldigvis satt de på første rad, slik at løsningen ble at han kunne legge seg ned på gulvet foran i flyet. Han hadde da brukt korsett i rundt fire år, og en stund satt han både i sitteskall og trepunktssele, men han datt likevel forover og til siden. I september/oktober samme året viste nye røntgenbilder hele 90 graders skjevhet og reaksjonen Stiftefjerning står for tur etter reoperasjonen 111 stk. i tallet. var «oi, her må vi gjøre noe fort». og ler. Han var også så omtåket at Målet ble operasjon før jul, men han mente faren sto ved siden av likevel var det ikke før i starten av senga og røykte. Han husker også at februar 2012 at Richard lå på søsteren Vibeke (13) kom på besøk, operasjonsbordet. Tiden før var da han lå på intensivavdelingen. krevende. Hun syntes nok det var fælt der Du vet, utsikten min var bare jeg lå med alle slangene og utstyret, knærna mine, sier Richard. sier Richard, som også var overbevist om at han lå på en benk. Det var vanskelig å følge med på skolen og kommunisere med andre. Jeg måtte se bilder av meg selv Han siklet en del, og deltagelse på liggende i sengen før jeg godtok at aktiviteter og turer var krevende. det ikke var benk jeg lå på, forteller Mor klarte for eksempel ikke å løfte han. Dagen etter ble han flyttet til ham, han hang sidelengs. Richard barneintensivavdelingen, og allerede den andre dagen etter opera- var klar for operasjon. Ja, jeg var klar for å bli operert. sjonen prøvde han å sette seg opp. Jeg var så lei av å ha en så skjev rygg De tre første dagene fikk han epidural med bedøvelse, deretter holdt og var egentlig ikke redd for å ha det vondt, for det er jeg vant til. det med Pinex Forte. Likevel gruet han seg og så frem En uke etter operasjonen fikk han til å få det overstått. reise hjem. Jeg husker jeg spiste taco og Taco og boksekamp så en boksekamp på tv sammen Operasjonen fant sted på St. Olavs med pappa. sykehus i Trondheim den 6. februar Det tok ni timer, og inni ryggen hans ble det lagt to lange stål- Slike operasjoner medfører dess- Kan se folk i øya rør. Foreldrene var med ham, da han verre en fare for infeksjon, noe fikk narkose, og de var der da våknet igjen på hovedintensivavdelinhånd. Richard ble likevel skuffet og familien var blitt advart mot på forgen. Selv husker han best at han var lei seg da det skjedde. Etter en ukes tørr i halsen. tid hjemme så foreldrene at såret på Det var rart å våkne, for jeg ryggen hadde begynt å væske og trodde de holdt på å blåse opp ballonger på naborommet, men så var tasjon med fastlegen måtte de ta ikke ville lukke seg. Etter en konsul- det respiratoren jeg hørte, sier han turen tilbake til Trondheim. 8

9 Jeg tenkte «shit, må jeg opereres igjen!?», forteller Richard. Mest av alt fryktet han at en ny operasjon ville være like om fattende som den første. Men etter en samtale med kirurgen som opererte ham, fikk de vite at han antagelig ikke ville bli like dårlig som sist. Vi ble forklart at de måtte åpne såret og skylle det med saltvann. Jeg innså at det bare måtte gjøres, sier Richard. Reoperasjonen den 26. februar tok fem timer, og såret ble skylt med rundt tjue liter saltvann. Etterpå ble Richard satt på en hestekur av antibiotika; først to ukers intravenøs behandling med tre forskjellige typer antibiotika og deretter tre måneder med de samme tre antibiotikaene i tablettform. Vi sørget for å gi Idoform og Biola og alle mulige remedier som kunne hjelpe til med å bevare fordøyelsen og magen, sier mor. Ja, og taco, kommenterer Richard med et smil, som likevel medgir at han var i ganske dårlig form etter operasjonene. Det tok tid å komme seg, og til sammen var han borte fra skolen i over tre måneder. Det tok også sin tid før kjøring på humpete veier var noe ålreit. Vondt var det også da han etter den første operasjonen fjernet 87 stifter fra såret og 111 stifter etter reoperasjonen. Ennå synes han det er rart å bøye hodet bakover, han kan kjenne at det er «noe» baki der. Richard: «Jeg sover godt, det har jeg alltid gjort.» Pappa: «Han sover i grunnen for godt, han Richard!» Rak i ryggen på skoleavslutning i tiendeklasse. Likevel er han snar med å trekke frem det positive med operasjonen. På sykehuset var det TV på rommet, så jeg fikk fulgt godt med på skiskyting, og da jeg kom hjem var det fotball-em, så da lå jeg i stua og fikk sett masse kamper. Han er blitt ti centimeter lengre og sitter helt rak i ryggen i den elektriske stolen sin. Det beste var nok da venninna til søstra mi så meg for første gang etter operasjonen. Da utbrøt hun: Du ser jo mye friskere ut! Hverdagen er også blitt enklere og mer sosial, noe som gjør deltagelse og kommunikasjon med andre langt lettere. Tidligere brukte jeg mye krefter på å sitte oppreist, men nå kan jeg se folk i øya. Jeg kan spille elinnebandy, dra på båttur med familien om sommeren og ikke minst: Jeg kan se en hel fotballkamp. Det hadde vært vanskelig å intervjue meg for et år siden, for da satt jeg foroverbøyd, og det rant også masse fra munnen min. På skolen kan jeg følge undervisningen bedre og jeg kan se lærerne i øynene. Assistenten trenger ikke å si: «Nå må du rette deg opp, Richard.» Det er også blitt soleklart mye bedre i friminuttene, for nå kan jeg snakke både med lærere og rektor. Før så jeg jo bare buksa mi, avslutter Richard Hansen. n 9

10 CPU skal være et forum hvor du som ungdom kan skrive om ting du er opptatt av! Send inn ditt bidrag til OBS! Bilder MÅ ha høy oppløsning. Mørkets portal Dine øyne er lukket, du sitter i mørkets dal Du strekker deg, men når ikke fram til lysets portal Ditt hjerte lengter etter rettferdige svar Svar om hvorfor verden går imot deg Svar på hvorfor ingen i verden ser meg Svar på øynenes tårer Svar på dømmekraft du ikke bestemmer over Svar på armene som brer rundt deg Når de vet du vil fly, så lar du dem alltid finne ly Du vet de vil sparke, skrike og slå, men dømmekraften bestemmer hva de må Du bestemmer selv hva bekymringene dine er når du vet hvem som er populær Du trenger styrke for å finne dine svar, noe folk i verden ikke forstår de har Du vil nå solen i mørkets dal, holde rundt solens portal Løp, løp til vinden løper med deg I forrige blad oppfordret jeg dere til å sende meg dikt, og jeg fikk mange fine, tusen takk! Her kommer ett av dem, flere kommer neste gang. Marianne Knudsen (13) 10 Hvofor akkurat Kambodsja? Kambodsja er et u-land og ikke det mest typiske «feriestedet». Reiser man først til dette området, reiser man gjerne til Thailand. Familien min tilbrakte juleferien i Kambodsja, fordi søsteren min bor der, mens hun jobber for Fredskorpset. Reisen fra Norge til Kambodsja tok totalt 24 timer fra vi dro hjemmefra til vi var på hotellet. Vi var der i tre uker og besøkte Phnom Penh (hovedstaden), Siem Reap og Sihanoukville. Kambodsja preges av store sosiale forskjeller. Det jobbes fortsatt med å gjenoppbygge landet etter at cirka tre millioner mennesker ble drept under kommunistregimet til Pol Pot i 1970-årene.

11 En reise tilbake i tid Å reise til Kambodsja med rullestol kan anbefales dem som foretrekker en ny form for ekstremsport. Det er lett å sette fingeren på forhold som ikke er helt optimale for funksjonshemmede her hjemme. Etter å ha vært i Kambodsja blir du tvunget til å tenke gjennom dem en gang til. Det er opplagt at det er annerledes å komme til et fattig land i Asia, men kanskje ikke hvor annerledes. Når du kommer dit som turist med synlige funksjonsnedsettelser, blir du plassert i en ganske spesiell bås. Ikke nødvendigvis en negativ bås, men båsen «ting vi aldri har sett før». Når en kelner ser på deg med undring, henvender seg til omgivelsene, for så å utbryte: «jeg har aldri sett en utlending i rullestol før!», skjønner du at du har kommet til en ganske annen verden. Når de kan banke på foten din i forbløffelse, og spørre: «kan du ikke gå?», blir dette enda tydeligere. Og når du attpåtil får tilbud om «å låne en rullestol på hotellet, så du slipper å bruke din egen», er forvirringen komplett. Likevel anser du seg som veldig privilegert. Som utlending får du automatisk respekt og hjelp. Mange barn går sultne rundt på gata. Folk lever i skur. Alle må arbeide for å skaffe penger til familien. De har nok med å komme seg gjennom dagen. Hvis barna får gå på skole, er de heldige. Funksjonshemmede barn bor stort sett på barnehjem, og du ser dem ikke ute i gatene. Voksne funksjonshemmede er mer synlige og selger ofte ting de har laget selv. Andre sitter på gata og tigger. God infrastruktur er et begrep du kan glemme. Dersom veien er asfaltert, er det ikke sikkert at den har et fortau. Og har den et fortau, brukes det ofte som parkeringsplass for biler. Fortauskanten er som regel så høy at du garantert ikke kommer opp med rullestoler eller andre hjelpemidler. De vanligste fremkomstmidlene er moped og tuktuk (en vogn festet bak en moped). Folk får med seg det utroligste i disse kjøretøyene, blant annet levende griser. Å reise med en elektrisk rullestol ville likevel vært vanskelig. Når du oppholder deg i Kambodsja, blir du plutselig klar over hva begrepet «funksjonshemmet» innebærer. Det er så mye i omgivelsene som begrenser, som gjør at du ikke kan delta. Funksjonshem ningen blir mer synlig, og du er totalt prisgitt andres hjelp. Det er ikke noen god følelse. Derfor er du egentlig ganske fornøyd når du kan dra hjem etter tre uker, og innser at livet i Norge ikke er så verst. Tekst: Stine Dybvig Foto: Privat Angkor Wat er navnet på verdens største ansamling av templer. Området ligger i Siem Reap i Kambodsja og er på UNESCOs verdensarvliste. Templene ble bygget på 1200-tallet og er i dag en av de største turistattraksjonene i Kambodsja. Ordene tempel, trapper, 1200-tall og «verdensarv» tilsier at det ikke er et sted for rullestoler eller folk med CP generelt. 11 Likevel måtte det prøves ut.

12 Tekst og foto: Marit Helene Gullien Ny informasjon om kognisjon og CP På kom det på nyåret opp et nytt gult ikon med en stor «I» for informasjon. Ikonet peker til stoff om kognisjon og cp. Hva kan du bruke det til? Bak det gule ikonet finner du først og fremst nyskrevet og oppdatert informasjon om CP og kognitive vansker, skrevet av psykologspesialist Helene Høye fra Sunnaas sykehus. Helene Høye har vært fagansvarlig for CP-foreningens prosjekt «Kognisjon og CP», som vi fikk støtte fra Helsedirektoratet til å gjennomføre og som pågikk høsten 2012 og som ble ledet av undertegnede. Målet for prosjektet har vært å utvikle informasjonsmateriell og kognisjon og CP for å øke kunnskapsnivået på dette området, ikke 12

13 Denne gjengen har sammen utviklet informasjonsmateriellet «Kognisjon og CP» som nå er tilgjengelig på Bak fra venstre: Trine Engdal, Siv-Rita Lye, Dag Erik Engdal, Helene Høye og Eva Buschmann. Foran: Inger Helene Bille og Stine Dybvig. Prosjektleder Marit Helene Gullien er bak kameraet. minst blant medlemmene og blant hjelpere innenfor alle kategorier. I tillegg har prosjektet utviklet personlig informasjonsmateriell som kan tilpasses den enkelte og brukes i hverdagen der personen selv, pårørende eller andre opplever at det er viktig å informere om kognitive vansker generelt, og spesielt om hvordan personen preges av sine kognitive utfordringer i spesielle situasjoner. De såkalte «mestringsarkene» kan tilpasses egen situasjon og brukes i møte med for eksempel assistenter, medelever, lærere, arbeidsgivere, kolleger, medstudenter eller andre. mange individuelle varianter av kognitive vansker. Folk med kognitive vansker er like forskjellige som alle andre. Den ene kan ha problemer med konsentrasjon, mens den andre kan slite med å orientere seg på nye steder. De har begge kognitive vansker, men utfallene er forskjellige. Dersom du har en fastlege eller andre du mener bør vite mer om dine kognitive utfordringer, kan det nye stoffet være nyttig å dele med dem. eller mestringsarkene Er du trøtt av hele tiden å måtte gjenta og fortelle om dine begrensninger? Kanskje du til og med må gjenta deg selv overfor samme person flere ganger, fordi du ikke helt blir trodd? Til slutt er du å lei at du kanskje ikke en gang gidder å prøve. Da kan du lage et «mestringsark», der du skriver om hvilke utfordringer du har og ber om at det så langt det er mulig tas hensyn til dette. Arket kan du gi til en person som kan sørge for bedre tilrettelegging i en konkret situasjon. Det kan være en foreleser eller lærer, en overordnet, en kollega eller andre. Arket kan brukes i konkrete situasjoner og gis til en person som har mulighet til å ta hensyn til den informasjonen arket gir. Hvis for eksempel en student skal ha en foreleser en gang i uka og denne foreleseren vet at studenten trenger alle beskjeder skriftlig, kan han eller hun ta hensyn til dette. Dersom du setter ord på hva dine kognitive vansker består i og i hvilke situasjoner noen kan ta hensyn til deg og hvordan de kan gjøre det, vil du samtidig fortelle andre hva de kan gjøre for å hjelpe deg. Eksemplene på kan du bruke til inspirasjon, du kan kopiere det du vil og tilpasse innholdet til ditt behov. Dersom noen finner nye spennende bruksområder for materiellet, er vi glade for å få høre om det. n Bruk artikkelen! Artikkelen om hva kognitive vansker er, er informativ, den er holdt i et forståelig språk som redegjør for hva kognisjon er og hva kognitive vansker kan være. Kognisjon omfatter mange funksjoner, og det er Siv-Rita Lye, Stine Dybvig og Helene Høye under en arbeidsøkt med det nye materiellet. 13

14 Tekst: Solveig Espeland Ertresvaag Foto: Handicus Ble rullestolbruker startet firma Noen av turene i 2013 er: Gruppeturer til Hægeland i Vennesla kommune med mulighet til å overnatte en natt ute i godt tilrettelagte gapahuker og opplegg som fiske, padling, båtliv, leirliv, turløyper av forskjellig vanskelighetsgrad, rifleskyting, viltsafari og utsøkte matopplevelser. Havfisketurer i skjærgården utenfor Kristiansand i samarbeid med Waybackstiftelsen. Opplevelsespakke i samarbeid med Dyreparken. Mer informasjon på Vinteren 2012 startet jeg firmaet Handicus AS, der hovedformålet er legge til rette for naturopplevelser og gi utfordringer i norsk natur til mennesker med forskjellige grader av bevegelseshemninger. Det forteller Odd Arne Nordbø. Han ble rullestolbruker etter en bilulykke i 1994, og som mangeårig friluftsmann, fisker og jeger både som funksjonsfrisk og bevegelseshemmet er han nå helt overbevist om at man kan oppnå de gode naturopplevelsene, også uten å risikere helsa. Ved hjelp av støtte fra blant andre Innovasjon Norge og sponsorer, drar han i gang en rekke forskjellige turer, som er aktuelle for mennesker med bevegelseshemninger, ikke minst familier, uten å risikere liv og helse til de som er med. Med på laget har jeg Reinier van der Spek, en nederlandsk fysioterapeut, som gjorde nordmann av seg for mange år siden. Han er spesielt opptatt av padling og utendørs overnatting. Vi har også vært så heldige å få med oss Morten Sandtveit, som har bred erfaring når det kommer til de fleste utfordringer i naturen. Felles for dem begge er at de er svært drevne friluftsmennesker og glir derfor perfekt inn i konseptet, forteller Odd Arne Nordbø. n Oslo handicapidrettslag inviterer til Klasser 7-12 år år år *21-25 år JUNIORLEKENE 2013 Lørdag 1. - søndag 2. juni Norges idrettshøgskole, Oslo Informasjon: Øvelser: Friidrett, Racerunning, Boccia, *Bordtennis, Svømming, *El-bandy, Rullestoldans, Stafetter, *5-kamp Kontakt oss: 14

15 CP-konferanse i Tromsø Registrering og enkel servering Velkommen, Rolf Benjaminsen, leder i CP-foreningen Brukerinnlegg om deltakelse Alternativ og supplerende kommunikasjon har tidlig intervensjon noen betydning? Tone Mjøen, master i habilitering og ergoterapispesialist ved Habiliteringssenteret i Vestfold, prosjektleder for ASKmodellutprøvingsprosjektet i Helse Sør-Øst Barns erfaringer fra deltakelse i habilitering i spesialisthelsetjenesten Wenche Bekken, stipendiat ved Høgskolen i Oslo og Akershus Pause med hjelpemiddelutstilling Hvor vanlig er smerte hos unge med CP og hvordan påvirkes deres deltakelse? Kjersti Ramstad, overlege PhD, Barneavdeling for Nevrofag, Oslo Universitetssykehus Barns deltakelse kompetanse- og kunnskapsbehov sett fra nasjonal kompetansesetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser Aktiv Ung Trond Blixvær, FOU-sjef, Valnesfjord Helsesportssenter Gi meg muligheter ut fra min forutsetning, så deltar jeg! Om deltakelse i fysisk aktivitet for barn med CP ved Valnesfjord Helsesportssenter Tove Pedersen Bergkvist, teamsjef Habilitering barn og unge, Valnesfjord Helsesportssenter Lunsj og hjelpemiddelutstilling Brukerinnlegg Hverdagslivets kompleksitet og utfordringer en nærstudie av yrkesaktive med bevegelseshemning og forutsetninger for deltakelse Cecilie Høj Anvik, forskningsleder v/nordlandsforskning Janikke Solstad Vedeler, forsker v/nova Utdannelse og starten i arbeidslivet for unge voksne med CP Jon Erik Finnvold, forsker v/nova Pause og hjelpemiddelutstilling Når kroppen sier nei og hodet sier ja fatigue hos voksne med CP Arve Opheim fysioterapeut PhD, fagsjef fysioterapi, Sunnaas sykehus Avslutning Praktisk informasjon TID Oslo: Fredag 25. januar kl 9 16 Tromsø: Onsdag 5. juni kl 9 16 Registrering og enkel servering fra kl STED Oslo: Oslo Kongressenter, Folkets Hus, like ved Youngstorget i Oslo. Adresse: Youngsgate 11, Oslo. Internett: Tromsø: Rica Ishavshotel Adresse: Fr. Langesgate 2, Tromsø Internett: Kart og veibeskrivelse til begge finner du på PRIS Deltakelse på konferansen: kr Prisen inkluderer lunsj, kake og frukt i pausene. PÅMELDING Oslo 25. januar påmelding innen torsdag 10. januar Tromsø 5. juni påmelding innen mandag 22. april Påmelding til begge konferansene gjør du via GODKJENNINGER Kurset er godkjent av NETF med sju timer som ergoterapi spesifikt kurs meritterende til ergoterapispesialist i Almenn helse og Barns helse. Kurset teller med seks timer som fysioterapispesifikk etterutdanning i NFFs spesialistordning. Kurset kan også telle til fornyet god kjenning for spesialister. Cerebral Parese-foreningen Bergsalléen 21, 0854 Oslo Tlf: Faks: e-post: Foto: CP-foreningen C P - K O N F E R A N S E N Regn med meg! Fagkonferanse om deltakelse OSLO fredag 25. januar 2013 TROMSØ onsdag 5. juni 2013 Fredag 25. januar 2013 u Kl 9 16 u Oslo Onsdag 5. juni 2013 u Kl 9 16 u Tromsø Tromsø Fagkonferanse om deltakelse TID: Onsdag 5. juni STED: Rica Ishavshotel PRIS: kr. 1000,- PÅMELDING: innen 22. april via 15

16 Tekst: Solveig Espeland Ertresvaag Foto: Solveig Espeland Ertresvaag og Marit Helene Gullien CP-konferansen i Oslo Deltagelse ja men på egne premisser. Det får være konklusjonen etter årets CP-konferanse i Oslo, som gikk av stabelen fredag 25. januar i Oslo Kongressenter med drøye 350 deltakere. CP-konferansen 2013 ble åpnet av sentralstyreleder i CP-foreningen, Rolf Benjaminsen. Deretter ble scenen overlatt til noen av foreningens yngre Deltagelse var hovedtema for årets CP-konferanse, og mange av CP-foreningens ungdommer hadde en sentral rolle, her representert ved Stine Dybvig, David Heyerdahl og Anna Emilie Nygaard. Alexander Norsted, turnusfysioterapeut i Asker kommune Det er litt tilfeldig at jeg deltar, og jeg er her for første gang. Det er ålreit, ikke bare for fysioterapeuter, men for flere faggrupper, og mest spennende har det nok vært å høre fra brukerne selv. Rent faglig ville jeg vel sette pris på ny forskning innen fagfeltet mitt, det ville nok gjøre deltagelse ekstra relevant. Sander Oliver Henriksen, medlem av CP-foreningen Jeg har reist fra Tromsø for å være her i dag, fordi jeg synes programmet er spennende. Spesielt ser jeg frem til dette med arbeid og utdanning, sier 21-åringen som studerer tysk ved universitetet i Tromsø og tar sikte på å bli lektor. Jeg er også spent på innlegget til Reidun Jahnsen om fatigue, det er høyst relevant for meg. Jeg merker ikke så mye til det nå, men jeg tenker jo på fremtiden. Tromsøværingen synes det er fint med arenaer som CP-konferansen. Det er fint å treffe andre, få tips og råd. Jeg har ikke tid til å engasjere meg i CP-foreningen, men jeg er aktiv i Unge Høyre. Arbeid, arbeidsliv, utdanning og arbeidspolitikk er mest spennende for meg. 16

17 medlemmer; Anna Emilie Nygaard (13) og Mina Marie Klausen (15), som fortalte om seg selv og sitt forhold til egen deltagelse. Jeg tror informasjon om CP er kjempeviktig, for på ungdomsskolen trodde folk at CP er smittsomt, fortalte blant annet Mina Marie, som i dag bruker mesteparten av fritiden sin i svømmebasseng. Jeg har alltid drevet masse med idrett, men jeg kom alltid sist. Men da jeg fant ut at svømmeforbundet åpnet for klassifisering, åpnet det seg nye muligheter, fortalte Mina Marie, som gjennom svømmingen fant en ny verden og hun har nå blant annet representert Norge i EM og Paralympics. Det flotte med svømming er at de funksjonsfriske og funksjonshemmede deltar på samme stevner, selv om de konkurrerer hver for seg. Vi møtes og snakker sammen, det er bra! Det er flott å ha funnet noe jeg er utrolig flink til, sa den sympatiske 15-åringen. Det var altså deltagelse som sto på dagsorden i Oslo Kongressenter den 25. januar, godt eksemplifisert også av David Heyerdahl og Stine Dybvig, som står i bresjen for CPUarbeidet i CP-foreningen. Også dagens yngste bidragsyter, Hanne Semner (11), som brukte Rolltalken sin til å fortelle om seg selv samt lose forsamlingen gjennom det faglige programmet. «Nå skal jeg presentere neste taler som skal snakke om det som er aller viktigst for meg og nå skal jeg vise dere hvordan jeg snakker», sa Hanne og snakket via Rolltalken sin: «Språk er makt. Vær så god, Tone Mjøen.» Tone Mjøen var bare en av de mange faglige bidragsyterne på denne årlige fagkonferansen som arrangeres av CP-foreningen, og alle foredragene er lagt ut på foreningens nettsted I år arrangerer også CP-foreningen en CP-konferanse i Tromsø med samme tema og program som i Oslo. Den finner sted onsdag 5. juni, og all informasjon om innhold og påmelding finner du også på samme nettadresse. n Marion Van Weele, barnefysioterapeut i rehabiliteringstjenesten i Arendal Det var mindre treffende for meg i år enn tidligere. CP og smerter var spennende, og jeg ville gjerne hørt mer om det og enda mer konkret i forhold til jobben min. Jeg opplever at det er mye om GMFCS 2 3-barna, men for lite om de svakeste barna. Det finnes for lite og oppdatert informasjon om dem, så dette kunne jeg tenkt meg å ha fått høre mye mer om enn det jeg fikk. For at jeg skal delta på CP-konferansen må først og fremst temaet treffe meg i det jeg jobber med. Foreldrene Mette Cecilie Førsund og William Strømme. Vi synes det er spesielt moro å høre på det ungdommene forteller. Det er veldig bra. Paret har et barn med CP på seks år og har deltatt på flere CP-konferanser tidligere. Veldig bra, men noen av innleggene blir litt vanskelige. Det er mye tall og statistikk og små forskningsprosjekter. For oss som har ei lita jente er det nyttig å høre litt om hva vi kan ha i vente. Det er også sosialt å være her, flere av fagfolkene kjenner vi jo til. 17

18 Tekst og foto: Solveig Espeland Ertresvaag Stor og liten møtes på Sabeltanngymmen Det er søndag ettermiddag på Idrettshøy skolen i Oslo, og i gymsal 1B er det full rulle. Det er tid for Sabeltanngym, et sted hvor barn og voksne møtes for halvannen time spekket med lek, aktivitet og sosialt samvær. Gøy for liten og stor: Øystein Ultvedt og sønnen Bendik. Fakta Sabeltanngymmen ble startet i Oslo av Jonny Hisdal i 2002, som tidligere var leder i fylkesavdelingen. Aktivitetstilbudet arrangeres for tiden av tre fylkesavdelinger; Oslo og Akershus, Trøndelag og Møre og Romsdal. Oslo Norges Idrettshøyskole, Sal 1B, søndag kl (9. juni er siste før sommerferien) Trondheim Sabeltanngruppe 1 (3 7 år) Nardo skole, tirsdag kl Sabeltanngruppe 2, CP Supergym (8 12 år) Nardo skole, tirsdag kl Kristiansund 28. april og 26. mai på Nordlandet ungdomsskole og sommeravslutning 9. juni (sted ikke bestemt) Klokken fire hver søndag ettermiddag åpnes dørene til en gymsal på Idrettshøyskolen i Oslo for at medlemmer av fylkesavdelingen i Oslo og Akershus kan komme og bli med på et lavterskel aktivitetstilbud. All aktivitet er på barnas premisser, og tilbudet drives av foreldrene selv. Mila (3) snakker om det hele uken, forteller mamma Maite Krukemeier som er her for fjerde gang sammen med datteren Mila Lotta Füsting og pappa Tim Füsting. Hun har det kjempegøy, og vi ser også en kjempefin utvikling. Hun er blitt mye tøffere og nå løper hun i gang med det samme vi kommer inn dørene, forteller mamma. De ble anbefalt tilbudet av en lokal fysioterapeut. Vi ble medlem av CP-foreningen først og fremst på grunn av dette Gå inn på og den enkelte fylkesavdeling for oppdatert informasjon. 18

19 August (3) og pappa Jørgen Liavaag Næss deler en vaffel i pausen. tilbudet. Mila har en ganske lett CP, men med sine utfordringer. Vi opplever at det kan være vanskelig å få forståelse for hennes behov, for hun fungerer jo så greit. Da betyr det mye å snakke med andre foreldre og få tips fra dem, sier Maite. Utstyr for lek og aktivitet hentes frem av foreldrene, og rommet fylles raskt av barn og voksne i aktivitet. Noen av barna trenger lite hjelp, andre litt mer, noen krabber selv, andre løper, men alle er sammen utfra egne forutsetninger. Underlaget er mykt og med fjæring, og foreldrene henter selv frem tjukkaser, bukk, kjegler, gymballer og balansebrett. Opplegget er sånn noenlunde fast, og inkluderer frilek, pausetid med deling av mat og sosialt samvær og noen litt mer organiserte aktiviteter, som for eksempel miming. For tiden er det Øystein Ultvedt som er primus motor for det faste aktivitetstilbudet. Han er pappa n til Bendik (5) og styremedlem i Oslo og Akershus fylkesavdeling. Dessuten er aktivitetsleder Marit Stubmo hyret inn for å gjennomføre noen av aktivitetene. Øystein Ultvedt forteller at til budet er populært, også blant de helt nye medlemmene, og han har inntrykk av at mange blir medlem av CP-foreningen 19

20 «På Sabeltanngymm for å kunne delta på Sabeltanngymmen. Mange har en terskel for å melde seg inn, men da sier vi gjerne «kom og prøv!» Vi opplever at dette for mange er det første møtet med foreningen, sier Ultvedt. Han forteller at Sabeltanngymmen er et av de tilbudene som er mest kostnadskrevende for fylkesavdelingen ved at de betaler leie av sal på Idrettshøyskolen og lønner aktivitetslederen. Han synes derfor det er kjærkomment med eksterne bidrag og forteller at de nylig mottok en pengegave fra stiftelsen Sophies Minde øremerket utstyrsanskaffelse. Slike gaver setter vi stor pris på, sier Ultvedt, som selv har deltatt med sønnen siden Han er ikke i tvil om gleden og nytten både for liten og stor. Vi ser hvilken glede barna har av dette uformelle fellesskapet, og vi foreldre snakker med hverandre om alt mulig; behandling, trening, hjelpemidler og så videre. Han mener mange ikke vet om tilbudet. Vi hører ofte at dette blir anbefalt til foreldre av fysioterapeuter, og vi ønsker at mange flere får vite om det. Uansett funksjonsnivå har vi alltid plass til flere, lyder den klare oppfordringen! n Bendik Olav Ultvedt (5) har vært på Sabeltanngymmen siden 2009, stort sett sammen med mamma Monica Thoreid og pappa Øystein Ultvedt. Monica forteller at han også deltar i et allidrettstilbud i nærmiljøet sitt. Det er fint det også, men der kommer han jo alltid sist. Her kommer han ofte først! Bendik selv er helt klar på hva han liker best på Sabeltanngymmen: Jeg liker alt! Eller egentlig best det å leke. Og musikken, spesielt den trollmusikken! (som mor forklarer er «Haba Haba») før han farer videre. Hans Liaaen (4) mimer politibåt. Også søsken får være med, og her er det June Liaaen (2) som prøver å få de andre til å gjette at hun er en prinsesse. Hun er på Sabeltanngymmen sammen med mamma Ho-Hsing Yu, pappa Fredrik Liaaen og brødrene Lars (6) og Hans (4). 20

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til STORSAMLING Fredag 20. september til 2013 søndag 22. september blir det Storsamling på Thon Hotel Arena på Lillestrøm. De to siste årene har vi opplevd et stort og trivelig fellesskap på CP-foreningens

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

«Stiftelsen Nytt Liv».

«Stiftelsen Nytt Liv». «Stiftelsen Nytt Liv». Kjære «Nytt Liv» faddere og støttespillere! Nyhetsbrevet for September 2014 kom litt sent. Mye som skjer om dagen. Men her er altså en liten oppsummering av det som har skjedd i

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Liv Marit Weberg. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til

Liv Marit Weberg. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Liv Marit Weberg Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Om forfatteren: Liv Marit Weberg (født 1988) bor i Oslo. Hun har studert ved Norsk Barnebokinstitutts forfatterutdanning og holder på med master

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Da Håkon og Siri var på sykehus

Da Håkon og Siri var på sykehus Da Håkon og Siri var på sykehus Hei! Denne boken er til deg som skal opereres. Du kan lese den sammen med en voksen. Det er lurt at dere snakker sammen om det som skal skje før dere kommer til sykehuset.

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle

Detaljer

Abel 7 år og har Downs

Abel 7 år og har Downs Abel 7 år og har Downs Abel glæder sig til at begynde i skolen. Når Abel er glad, er han meget glad, og når han er ked af det, er han meget ked af det. Abel har Downs syndrom og han viser sine følelser

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg.

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg. Kapittel 1 Pappa og mamma hadde stilt inn høyttalerne i bilen sånn at musikken bare hørtes bak. Hedda kunne nesten ha så høyt volum hun bare ville. Hun hørte på sommerhits som var lystige og trallete,

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND Av Karoline Arhaug Wilhelmsen Illustrasjoner: Janne Beate Standal Hei. Jeg heter Sniff og skal fortelle deg en spennende historie om to små dyr. Det er meg, Sniff,

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

MIN BOK Når noen i familien har ryggmargsskade

MIN BOK Når noen i familien har ryggmargsskade MIN BOK Når noen i familien har ryggmargsskade St. Olavs Hospital HF Avdeling for Ryggmargsskader Postboks 3250 Sluppen 7006 TRONDHEIM Forord Dette heftet er utarbeidet av barneansvarlig ved avdeling for

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Marit Nicolaysen Svein og rotta går for gull. Illustrert av Per Dybvig

Marit Nicolaysen Svein og rotta går for gull. Illustrert av Per Dybvig Marit Nicolaysen Svein og rotta går for gull Illustrert av Per Dybvig 2000, 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-25565-6

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Emilie 7 år og er Hjerteoperert

Emilie 7 år og er Hjerteoperert Emilie 7 år og er Hjerteoperert Emilie bor i Oslo, men hun savner sine bedsteforældre og kusine, der bor i Nordnorge. Emilie har et specielt hjerte, hun har pacemaker. Det er godt for hjertet at løbe og

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport.

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Jeg opplever at jeg har et ansvar. Jeg har en oppgave, og jeg må bidra.

Detaljer

Logg fra uke 2 i Cordoba

Logg fra uke 2 i Cordoba Logg fra uke 2 i Cordoba Uken har flydd av sted med mye aktiviteter og dårlig vær, men humøret har vært bra. Vi har begynt å få kontakt med de polske guttene og jentene her. Begge parter prøver å kommunisere

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill Sunndal voksenopplæring Fire på skolen Mary`s venner Vi spør fire stykker på skolen hva de skal gjøre i vinterferien.? Side 5 INTERVJU MED EN ELEV PÅ VIDEREGÅEND E Saba Abay/Maryam Nessabeh Foto: Maryam

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade St. Olavs Hospital HF Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, Lian Avdeling for ervervet hjerneskade Forord Denne boka er første gang utarbeidet

Detaljer

Blanca Busquets. Stillhetens hus. Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord

Blanca Busquets. Stillhetens hus. Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord Blanca Busquets Stillhetens hus Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord Til min far og til min onkel Francesc, som alltid har gitt alt for musikken Øvelsen Teresa Min første fiolin fant jeg på en søppelfylling.

Detaljer

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren 1 Mystiske meldinger Arve fisker mobilen opp av lomma. Han har fått en melding. Men han kjenner ikke igjen nummeret som sms-en har kommet fra. «Pussig,» mumler han og åpner meldingen. «Hva er dette for

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

MÅNEDSBREV OKTOBER Grana

MÅNEDSBREV OKTOBER Grana MÅNEDSBREV OKTOBER Grana Så står oktober for døren. Tiden flyr og vi er godt i gang med prosjekt og mye annet på Grana. Vi har delt barna i grupper på 5 når vi jobberi prosjekt, og vi ser at det fungerer

Detaljer

MIN FETTER OLA OG MEG

MIN FETTER OLA OG MEG arne schrøder kvalvik MIN FETTER OLA OG MEG Livet og døden og alt det i mellom 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trygve Skogrand Layout: akzidenz as Omslagsillustrasjoner: Lasse Berre ISBN: 978-82-489-1742-7

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Martins pappa har fotlenke

Martins pappa har fotlenke Martins pappa har fotlenke Hei! Jeg heter Martin. Jeg bor sammen med mamma, pappa og lillesøsteren min. Jeg er glad i å spille fotball. Når jeg blir stor skal jeg bli proffspiller i Italia. Tv-spill er

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

«Det skal være godt å være barn»

«Det skal være godt å være barn» «Så gøy det er med oppmerksomhet!» Synne sjarmerer oss alle. Tekst og foto: Sølvi Linde «Det skal være godt å være barn» Uttrykket er hentet fra Årsrapporten til Berg Gård barnehage og er barnehagens hovedmålsetning.

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale.

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale. Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013 Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale Berit Westbye VÅRT PROSJEKT Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ APRIL 2014 Hei alle sammen! Takk til alle som deltok på påskefrokosten. Både små og store setter stor pris på at dere tar dere tid til å spise sammen med oss. April har vært

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk

Pedagogisk tilbakeblikk Pedagogisk tilbakeblikk Skjoldet august 2013 Hei alle sammen og hjertelig velkommen til et nytt barnehageår her på Skjoldet. I år er vi 19 barn til sammen, 15 gutter og 4 jenter. Vi er de samme voksne

Detaljer

Hva i all verden er. epilepsi?

Hva i all verden er. epilepsi? Hva i all verden er epilepsi? Hei, jeg heter Rudy. Jeg finner alltid på en masse artige ting. Jeg elsker å klatre høyt i trærne! Plutselig en dag, mens jeg lekte med Theodora, var det som om jeg fikk et

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

Hei hei. Dette er Tord. Raringen Tord Og denne boka handler om han. Den har jeg laget for å vise hvorfor raringen Tord er så rar.

Hei hei. Dette er Tord. Raringen Tord Og denne boka handler om han. Den har jeg laget for å vise hvorfor raringen Tord er så rar. Hei hei. Dette er Tord. Raringen Tord Og denne boka handler om han. Den har jeg laget for å vise hvorfor raringen Tord er så rar. Så kanskje du skjønner litt mer hvorfor noen rare mennesker er rare. Det

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no 7 EFFEKTIVE TIPS FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG SELV Cecilie Flo www.cecilieflo.no ARBEIDSHEFTE FOR AUTISME- OG ADHD-MAMMAER 2 av 13 Velkommen! Du har nå et arbeidshefte i hånden med 7 effektive tips for å

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

I løpet av denne uken har vi vært med på utrolig mye rart. Vi har fått være med på tur med noen av elevene fra skolen, vi besøkte en av øyene de har

I løpet av denne uken har vi vært med på utrolig mye rart. Vi har fått være med på tur med noen av elevene fra skolen, vi besøkte en av øyene de har I løpet av denne uken har vi vært med på utrolig mye rart. Vi har fått være med på tur med noen av elevene fra skolen, vi besøkte en av øyene de har i elven. Dette var en koselig og kald opplevelse. Det

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE AUGUST 2011 Hei til alle sammen Så er sommeren forbi og et nytt barnehage år har begynt. Vi vil både få ønske alle de gamle barna og foreldrene velkommen tilbake og også en

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer