Vedtakssaker. Godkjenning av møteinnkalling og saksliste til styremøtet Godkjenning av møtebok fra styremøtet

Transkript

1 Styret ved Høgskolen i Sørøst Norge Vår dato: Dok.nummer: Doknr MØTEINNKALLING Møtedato: kl. 9:00 Sted: Campus Rauland Arkivsak: 16/00002 Mulige forfall meldes snarest til Anita Dale Anita.Dale@hit.no, tlf Saksliste Side Informasjonsutveksling Vedtakssaker 60/16 16/ Godkjenning av møteinnkalling og saksliste til styremøtet Godkjenning av møtebok fra styremøtet /16 16/ Hovedregler for økonomiforvaltningen ved HSN 18 62/16 16/ Hovedprinsipper budsjett /16 16/ Etablering av internrevisjon ved HSN 64 64/16 16/ Retningslinjer for forvaltning av HSNs eierinteresser 73 65/16 16/ Lokal lønnspolitikk for Høgskolen i Sørøst Norge 82 66/16 16/ /16 16/ Lokale forhandlinger pr etter HTA pkt Forhandlingsfullmakt, økonomisk ramme, føringer og kriterier for årets lokale lønnsforhandlinger Honorar og godtgjøring til medlemmer i styret for Høgskolen i Sørøst Norge /16 15/ Utviklingsavtale med Kunnskapsdepartementet /16 16/ Policy for informasjonssikkerhet ved HSN Side 1 av 2

2 70/16 16/ Søknad om utredningstillatelse for nordisk master i kulturledelse /16 16/ /16 16/ /16 16/ /16 16/ /16 16/ /16 16/ /16 16/ /16 16/ /16 16/ Søknad om utredningstillatelse for Joint Master In Nordic Friluftsliv (Outdoor Studies) Søknad om igangsetting av nytt ph.d. studium i nautiske operasjoner fellesgrad Tilsetting i åremålsstilling som visedekan og instituttleder ved Fakultet for helse og sosialvitenskap Unntatt etter offentlighetsloven Offl 25 første ledd Tilsetting i åremålsstilling som visedekan og instituttleder ved Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag Unntatt etter offentlighetsloven Offl 25 første ledd Tilsetting i åremålsstilling som visedekan og instituttleder ved Handelshøgskolen Unntatt etter offentlighetsloven Offl 25 første ledd Kallelse av professor i klinisk sykepleie Unntatt etter offentlighetsloven Offl 25 Kallelse av professor II i jordmorfag i 20 % stilling Unntatt etter offentlighetsloven Offl 25 Kallelse av førsteamanuensis i profesjonskunnskap om vold og overgrep Unntatt etter offentlighetsloven Offl 25 Kallelse av professor II i omsorgsforskning Unntatt etter offentlighetsloven Offl Orienteringssaker 12/16 16/ Foreløpig orientering om årets opptakstall /16 16/ /16 16/ Orientering til styret om NOKUTs vedtak ved revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i marinteknisk drift og bachelorgradsstudium i nautikk ved Høgskolen i Sørøst Norge Innledende revisjonsbrev for revisjon av regnskapet til Høgskolen i Sørøst Norge /16 16/ Etatsstyringsmøtet Meldingssaker 6/16 16/ Meldingssaker til styremøtet Side 2 of 2

3 Styret ved Høgskolen i Sørøst-Norge Dato: kl. 10:00 Møtet ble holdt: Campus Porsgrunn MØTEPROTOKOLL Til stede: Møtende varamedlemmer: Forfall: Rune Nilsen, Sverre Gotaas, Marit Gunda Gundersen Engeset, Trine Mathisen, Mona Sæbø, Frode Evenstad, Kai Arne Semb Sætre Kristin Saga for Guri Hjeltnes, Kari Carlsen for Thomas Moser, Rune Bakke for Anders Davidsen Tine Rørvik (vara kunne ikke møte) Saksliste Side 1. Informasjonsutveksling Status på universitetssøknaden Prosjektleder Ingvild Marheim Larsen informerte. Presentasjonen er vedlagt møteprotokollen. Rektor takket Marheim Larsen som leder for universitets- og fusjonsprosjektet og for et godt utført arbeid med HSN sin universitetsakkrediteringssøknad. Hun skal nå tilbake til sin stilling i Kunnskapsdepartementet. Rekruttering av kvinnelige ledere Presentasjon av KLOK-prosjektet (Kvinnelige forskere, Læring, Organisasjon og Kjønnsbalanse) Rektor orienterte kort om status for arbeidet med å utvikle HSNs program for ledelse, kultur- og organisasjonsutvikling, før førsteamanuensis Jorun Margrethe Ulvestad informerte om lederutvikling rettet mot kvinner under Forskningsrådets Balanseprogram KLOK. Presentasjonen er vedlagt møteprotokollen. Styreleder informerte om: Henvendelse fra Øyvind Bakke Reier om arbeidet ved HSN for integrering av flyktninger. Styreleder fremhevet initiativ som høgskolen har tatt på dette området og annonserte at styret vil få seg forelagt en større sak om dette senere i høst. Side 1 av 15

4 Rektor informerte om: Etatsstyringsmøtet med Kunnskapsdepartementet Styret vil få seg forelagt en sak om dette på styremøtet i september. Her vil Kunnskapsdepartementets tilbakemelding til HSN inngå, sammen med rektors kommentarer. Vedtakssaker 45/16 16/ Godkjenning av møteinnkalling og saksliste til styremøtet Godkjenning av møtebok fra styremøtet /16 16/ Regnskapsrapport 1 tertial /16 16/ Tildeling av signaturrett og prokura 5 48/16 16/ Ombygging av SIM-senter Porsgrunn 5 49/16 16/ Open Access-politikk for HSN 6 50/16 16/ IPR-politikk for HSN 6 51/16 16/ Strategi for forskning, EU-satsing og internasjonalisering 7 52/16 16/ Stillingsbeskrivelser for prodekaner og instituttledere 7 53/16 16/ Oppnevning av innstillingsutvalg for tilsetting i åremålsstillinger som instituttleder og prodekan 8 54/16 16/ Faglig organisering på nivå 3 - instituttstruktur 9 55/16 16/ Administrativ organisering nivå /16 16/ /16 16/ /16 16/ /16 16/ Kallelse av professor II i idrettsadministrasjon - Unntatt etter offentlighetsloven Offl 25 Kallelse av professor II i sosial interaksjon - Unntatt etter offentlighetsloven Offl 25 første ledd Kallelse av førsteamanuensis innen industriell økonomi - Unntatt etter offentlighetsloven Offl 25 Kallelse av førsteamanuensis II innen sykepleievitenskap - Unntatt etter offentlighetsloven Offl Orienteringssaker 10/16 16/ Innspill til stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning 14 11/16 16/ Riksrevisjonens beretning - Unntatt etter offentlighetsloven Offl 5 14 Meldingssaker Side 2 av 15

5 5/16 16/ Meldingssaker til styremøtet Petter Aasen rektor Porsgrunn, Side 3 av 15

6 Vedtakssaker 45/16 Godkjenning av møteinnkalling og saksliste til styremøtet Godkjenning av møtebok fra styremøtet Behandlet av Møtedato Saknr 1 Styret ved Høgskolen i Sørøst-Norge /16 Forslag til vedtak Styret godkjenner møteinnkalling og saksliste til styremøtet Styret godkjenner møtebok fra styremøtet Styreleder ba om at vedtakssakene 56/16, 57/16, 58/16 og 59/16, samt orienteringssak 11/16, ble behandlet etter Meldingssakene. Han ba videre om at vedtakssakene 52/16 og 53/16 ble behandlet etter vedtakssak 55/16. Styret hadde ingen merknader til dette. Mona Sæbø meldte en sak under Eventuelt: 1. Prinsipper for tildeling av tid til faglig oppdatering etter åremålsperiode i faglig lederstilling (u.offl.) Votering Enstemmig vedtatt. Vedtak Styret godkjenner møteinnkalling og saksliste til styremøtet , med de endringer og tillegg som fremkom i møtet. Styret godkjenner møtebok fra styremøtet /16 Regnskapsrapport 1 tertial 2016 Behandlet av Møtedato Saknr 1 Styret ved Høgskolen i Sørøst-Norge /16 2 IDF - Informasjons-, drøftings- og forhandlingsmøte /16 Forslag til vedtak Regnskapet for 1 tertial 2016 med ledelseskommentarer, kontantstrømoppstilling, noter og internregnskapet tas til etterretning Votering Enstemmig vedtatt. Side 4 av 15

7 Vedtak Regnskapet for 1. tertial 2016 med ledelseskommentarer, kontantstrømoppstilling, noter og internregnskapet tas til etterretning. 47/16 Tildeling av signaturrett og prokura Behandlet av Møtedato Saknr 1 Styret ved Høgskolen i Sørøst-Norge /16 2 IDF - Informasjons-, drøftings- og forhandlingsmøte /16 Forslag til vedtak 1. Rektor tildeles signaturrett alen. Signaturberettigede for Høgskolen i Sørøst-Norge er således styreleder og rektor hver for seg. 2. Prokura tildeles prorektor Nils Kristian Bogen og økonomidirektør Terje Thomassen hver for seg. 3. Tildeling av signaturrett og prokura medfører ikke endringer i de interne fullmakter. Styret forutsetter at fullmaktene som prokurist knyttes mot stedfortrederfunksjon for rektor. Votering Enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Rektor tildeles signaturrett alene. Signaturberettigede for Høgskolen i Sørøst-Norge er således styreleder og rektor hver for seg. 2. Prokura tildeles prorektor Nils Kristian Bogen og økonomidirektør Terje Thomassen hver for seg. 3. Tildeling av signaturrett og prokura medfører ikke endringer i de interne fullmakter. Styret forutsetter at fullmaktene som prokurist knyttes mot stedfortrederfunksjon for rektor. 48/16 Ombygging av SIM-senter Porsgrunn Behandlet av Møtedato Saknr 1 Styret ved Høgskolen i Sørøst-Norge /16 2 IDF - Informasjons-, drøftings- og forhandlingsmøte /16 Forslag til vedtak Styret gir rektor fullmakt til å underskrive endelig leieavtale for utbygging av SIM-senter. Votering Enstemmig vedtatt. Side 5 av 15

8 Vedtak Styret gir rektor fullmakt til å underskrive endelig leieavtale for utbygging av SIM-senter. 49/16 Open Access-politikk for HSN Behandlet av Møtedato Saknr 1 Styret ved Høgskolen i Sørøst-Norge /16 2 IDF - Informasjons-, drøftings- og forhandlingsmøte /16 Forslag til vedtak 1. Styret vedtar den foreslåtte Open Access politikken for Høgskolen i Sørøst-Norge med utfyllende retningslinjer. 2. Open Access politikken for HSN trer i kraft 1. januar I budsjettprosessen høsten 2016 settes det av tilstrekkelige midler for å realisere OA politikken. Votering Enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Styret vedtar den foreslåtte Open Access politikken for Høgskolen i Sørøst-Norge med utfyllende retningslinjer. 2. Open Access Politikken for HSN trer i kraft 1. januar I budsjettprosessen høsten 2016 settes det av tilstrekkelige midler for å realisere OA politikken. 50/16 IPR-politikk for HSN Behandlet av Møtedato Saknr 1 Styret ved Høgskolen i Sørøst-Norge /16 2 IDF - Informasjons-, drøftings- og forhandlingsmøte /16 Forslag til vedtak 1) Forslaget til IPR-politikk vedtas uten endringer. 2) IPR-politikken trer i kraft umiddelbart. Votering Enstemmig vedtatt. Side 6 av 15

9 Vedtak 1) Forslaget til IPR politikk vedtas uten endringer. 2) IPR-politikken trer i kraft umiddelbart. 51/16 Strategi for forskning, EU-satsing og internasjonalisering Behandlet av Møtedato Saknr 1 Styret ved Høgskolen i Sørøst-Norge /16 2 IDF - Informasjons-, drøftings- og forhandlingsmøte /16 Forslag til vedtak Styret vedtar de fremlagte forslagene til 1) Forskningsstrategi ved HSN 2) Internasjonaliseringsstrategi ved HSN 3) EU-strategi ved HSN Votering Enstemmig vedtatt. Vedtak Styret vedtar de fremlagte forslagene til 1) Forskningsstrategi ved HSN 2) Internasjonaliseringsstrategi ved HSN 3) EU-strategi ved HSN 52/16 Stillingsbeskrivelser for prodekaner og instituttledere Behandlet av Møtedato Saknr 1 Styret ved Høgskolen i Sørøst-Norge /16 2 IDF - Informasjons-, drøftings- og forhandlingsmøte /16 Forslag til vedtak 1. Styret fastsetter stillingsbeskrivelser for følgende stillinger i samsvar med vedlagte utkast og med de kommentarene som framkommer under møtet a) Stillingsbeskrivelse for prodekaner for profesjonsutdanninger b) Stillingsbeskrivelse for instituttledere 2. Rektor gis fullmakt til å foreta redaksjonelle endringer i stillingsbeskrivelsene og til å innarbeide endringer med bakgrunn i de kommentarer som framkom i møtet. Side 7 av 15

10 Kommentarer som fremkom i møtet: Justering av formuleringer under stillingsbeskrivelse «Ansvarsområder/oppgaver». Justering av formulering under «Kvalifikasjonskrav til stillingen». Votering Enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Styret fastsetter stillingsbeskrivelser for følgende stillinger i samsvar med vedlagte utkast og med de kommentarene som framkom under møtet a) Stillingsbeskrivelse for visedekaner for profesjonsutdanninger b) Stillingsbeskrivelse for instituttledere 2. Rektor gis fullmakt til å foreta redaksjonelle endringer i stillingsbeskrivelsene og til å innarbeide endringer med bakgrunn i de kommentarer som framkom i møtet. 53/16 Oppnevning av innstillingsutvalg for tilsetting i åremålsstillinger som instituttleder og prodekan Behandlet av Møtedato Saknr 1 Styret ved Høgskolen i Sørøst-Norge /16 2 IDF - Informasjons-, drøftings- og forhandlingsmøte /16 Forslag til vedtak Styret oppnevner innstillingsutvalg som skal gjennomføre arbeidet med rekruttering av nye instituttledere og prodekaner i åremålsstillinger ved HSN. Utvalget, eller deler av dette, gjennomfører intervjuene. Utvalget avgir innstilling til styret som eventuelt tilsetter i styremøtet Styret oppnevner innstillingsutvalg for hvert av fakultetene som følger: Dekanen for respektive fakultet Rektor/prorektor/viserektor PO-direktør Én tjenestemannsrepresentant oppnevnt av tjenestemannsorganisasjonene i fellesskap Én studentrepresentant Styreleder fremmet følgende endringsforslag: Styret oppnevner innstillingsutvalg for hvert av fakultetene som følger: Dekanen for respektive fakultet To representanter med god faglig og ledelseserfaring i feltet, fortrinnsvis en ekstern Én tjenestemannsrepresentant oppnevnt av tjenestemannsorganisasjonene i fellesskap Én studentrepresentant med bisitter PO-direktør er sekretær for utvalget. Side 8 av 15

11 Votering Endringsforslaget fra styreleder ble stilt opp mot rektors tilråding. Endringsforslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak Styret oppnevner innstillingsutvalg som skal gjennomføre arbeidet med rekruttering av nye instituttledere og visedekaner i åremålsstillinger ved HSN. Utvalget, eller deler av dette, gjennomfører intervjuene. Utvalget avgir innstilling til styret som eventuelt tilsetter i styremøtet Styret oppnevner innstillingsutvalg for hvert av fakultetene som følger: Dekanen for respektive fakultet To representanter med god faglig og ledelseserfaring i feltet, fortrinnsvis en ekstern Én tjenestemannsrepresentant oppnevnt av tjenestemannsorganisasjonene i fellesskap Én studentrepresentant med bisitter PO-direktør er sekretær for utvalget. 54/16 Faglig organisering på nivå 3 - instituttstruktur Behandlet av Møtedato Saknr 1 Styret ved Høgskolen i Sørøst-Norge /16 2 IDF - Informasjons-, drøftings- og forhandlingsmøte /16 Forslag til vedtak 1. Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap organiseres i åtte institutter med følgende betegnelser: Institutt for matematikk og naturfag (IMN) Institutt for språk og litteratur (ISL) Institutt for kultur, religion og samfunnsfag (IKRS) Institutt for friluftsliv, idrett og kroppsøving (IFIK) Institutt for estetiske fag (IE) Institutt for tradisjonskunst og folkemusikk (ITK) Institutt for pedagogikk og barnehageutvikling (IPB) Institutt for pedagogikk og skoleutvikling (IPS) 2. Fakultet for helse- og sosialvitenskap organiseres i fem institutter med følgende betegnelser: Institutt for helsefremmende arbeid, psykisk helse og sosialfag Institutt for lysdesign, optometri, og radiografi Institutt for sykepleievitenskap (Porsgrunn) Institutt for sykepleievitenskap (Vestfold) Institutt for sykepleievitenskap (Drammen) 3. Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag organiseres i seks institutter med følgende betegnelser: Institutt for natur-, helse- og miljø Institutt for elektro, IT og kybernetikk Institutt for prosess-, energi- og miljøteknologi Side 9 av 15

12 Institutt for mikrosystemer Institutt for maritime operasjoner Institutt for realfag og industrisystemer 4. Handelshøyskolen organiseres i fire institutter med følgende betegnelser: Institutt for økonomi og IT (ØIT) Institutt for industriell økonomi, strategi og statsvitenskap (ISS) Institutt for økonomi, markedsføring og jus (ØMJ) Institutt for økonomi, historie og samfunnsvitenskap (ØHS) 5. Rektor gis fullmakt til å fastsette engelske navn på instituttene. 6. Det etableres en prodekanstilling ved hvert fakultet for hver av de fire store profesjonsutdanningene (grunnskolelærer, sykepleier, ingeniør og økonomi og administrative fag) ved HSN. 7. Rektor gis fullmakt til å vedta eventuelle øvrige pro-/visedekanstilliger ved fakultetene, samt til å definere og godkjenne stillingsbeskrivelser for disse. 8. Det skal tilstrebes «fusjonsbalanse» og kjønnsbalanse ved tilsetting av ledergruppe ved fakultetene. Fakultetsdirektør og prodekan for profesjonsutdanning bør tilsettes fra andre campus enn der dekanen har sitt hovedkontor. Styreleder fremmet følgende endringsforslag til punkt 1 i rektors tilråding: Institutt for matematikk og naturfag Institutt for språk og litteratur Institutt for kultur, religion og samfunnsfag Institutt for friluftsliv, idrett og kroppsøving Institutt for estetiske fag Institutt for tradisjonskunst og folkemusikk Institutt for pedagogikk Sverre Gotaas fremmet følgende endringsforslag til punkt 2 i rektors tilråding: Institutt for helsefremmende arbeid, psykisk helse og sosialfag Institutt for lysdesign, optometri og radiografi Institutt for sykepleievitenskap I samsvar med diskusjonen i styret justerte rektor formuleringen i punktene 5-8 i innstillingen slik: Pkt. 5. Fjerne ordet «engelske». Pkt. 6. Endre Prodekanstilling til visedekanstilling, og fjerne parentesen og innholdet i den. Pkt. 7. Fjerne ordet «pro-«. Pkt. 8. Endre prodekan til visedekan. Votering Endringsforslaget fra styreleder til Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap ble stilt opp mot rektors tilråding. Endringsforslaget ble enstemmig vedtatt. Endringsforslaget fra Sverre Gotaas til Fakultet for helse- og sosialvitenskap ble stilt opp mot rektors tilråding. Endringsforslaget ble enstemmig vedtatt. Rektors tilråding til Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag ble enstemmig vedtatt. Rektors tilråding til Handelshøyskolen ble enstemmig vedtatt. Side 10 av 15

13 Justert punkt 5 i tilrådingen ble enstemmig vedtatt. Justert punkt 6 i tilrådingen ble enstemmig vedtatt. Justert punkt 7 i tilrådingen ble enstemmig vedtatt. Justert punkt 8 i tilrådingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap organiseres i syv institutter med følgende betegnelser: Institutt for matematikk og naturfag Institutt for språk og litteratur (ISL) Institutt for kultur, religion og samfunnsfag Institutt for friluftsliv, idrett og kroppsøving Institutt for estetiske fag Institutt for tradisjonskunst og folkemusikk Institutt for pedagogikk 2. Fakultet for helse- og sosialvitenskap organiseres i tre institutter med følgende betegnelser: Institutt for helsefremmende arbeid, psykisk helse og sosialfag Institutt for lysdesign, optometri, og radiografi Institutt for sykepleievitenskap 3. Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag organiseres i seks institutter med følgende betegnelser: Institutt for natur-, helse- og miljø Institutt for elektro, IT og kybernetikk Institutt for prosess-, energi- og miljøteknologi Institutt for mikrosystemer Institutt for maritime operasjoner Institutt for realfag og industrisystemer 4. Handelshøyskolen organiseres i fire institutter med følgende betegnelser: Institutt for økonomi og IT Institutt for industriell økonomi, strategi og statsvitenskap Institutt for økonomi, markedsføring og jus Institutt for økonomi, historie og samfunnsvitenskap 5. Rektor gis fullmakt til å fastsette navn på instituttene. 6. Det etableres en visedekanstilling ved hvert fakultet for hver av de fire store profesjonsutdanningene ved HSN. 7. Rektor gis fullmakt til å vedta eventuelle øvrige visedekanstilliger ved fakultetene, samt til å definere og godkjenne stillingsbeskrivelser for disse. 8. Det skal tilstrebes «fusjonsbalanse» og kjønnsbalanse ved tilsetting av ledergruppe ved fakultetene. Fakultetsdirektør og visedekan for profesjonsutdanning bør tilsettes fra andre campus enn der dekanen har sitt hovedkontor. Side 11 av 15

14 55/16 Administrativ organisering nivå 3 Behandlet av Møtedato Saknr 1 Styret ved Høgskolen i Sørøst-Norge /16 2 IDF - Informasjons-, drøftings- og forhandlingsmøte /16 Forslag til vedtak 1. Styret slutter seg til vurderingene i saksfremlegget og ber rektor legge organisasjonsmodellen som fremgår av saken til grunn for innplassering evt. rekruttering av ledere på nivå 3, samt videre organisering av høgskolen på lavere nivå. 2. Fagmiljøet i «kommunikasjon og marked» samt «strategisk kommunikasjon» som tidligere er lagt til henholdsvis viserektor for utdanning og rektors stab etableres som en seksjon direkte underlagt rektor og ledes av kommunikasjonssjef. 3. Styret viser til tidligere beslutning om at organisasjonsmodellen skal evalueres i løpet av denne styreperioden. Det legges til at grenseflaten mellom administrative fellestjenester og fakultetenes egen administrasjon skal vurderes løpende og at rektor benytter sin delegerte myndighet til å gjøre justeringer mellom administrative enheter og nivå der det viser seg nødvendig. Frode Evenstad fremmet følgende endringsforslag til rektors tilråding, punkt 1: Styret slutter seg til vurderingene i saksfremlegget og ber rektor legge organisasjonsmodellen som fremgår av saken til grunn for innplassering, evt. rekruttering av ledere på nivå 3. Votering Endringsforslaget fra Frode Evenstad til punkt 1, ble stilt opp mot rektors tilråding. Endringsforslaget falt med 3 mot 7 stemmer. Rektors tilråding til punkt 2 ble enstemmig vedtatt. Rektors tilråding til punkt 3 ble enstemmig vedtatt. Vedtak 1) Styret slutter seg til vurderingene i saksfremlegget og ber rektor legge organisasjonsmodellen som fremgår av saken til grunn for innplassering evt. rekruttering av ledere på nivå 3, samt videre organisering av høgskolen på lavere nivå. 2) Fagmiljøet i «kommunikasjon og marked» samt «strategisk kommunikasjon» som tidligere er lagt til henholdsvis viserektor for utdanning og rektors stab etableres som en seksjon direkte underlagt rektor og ledes av kommunikasjonssjef. 3) Styret viser til tidligere beslutning om at organisasjonsmodellen skal evalueres i løpet av denne styreperioden. Det legges til at grenseflaten mellom administrative fellestjenester og fakultetenes egen administrasjon skal vurderes løpende og at rektor benytter sin delegerte myndighet til å gjøre justeringer mellom administrative enheter og nivå der det viser seg nødvendig. Side 12 av 15

15 56/16 Kallelse av professor II i idrettsadministrasjon Behandlet av Møtedato Saknr 1 Styret ved Høgskolen i Sørøst-Norge /16 Forslag til vedtak Vedtak Styret gir sin tilslutning til kallelse av Robyn Jones som professor II i 20 % stilling for tre år med hjemmel i universitets- og høyskoleloven 6-3 (4) og 6-6. Stillingen knyttes til utviklingen av idrettsadministrasjon. Tiltredelse fra eller snarest mulig etter dette. 57/16 Kallelse av professor II i sosial interaksjon Behandlet av Møtedato Saknr 1 Styret ved Høgskolen i Sørøst-Norge /16 Forslag til vedtak Vedtak Styret gir sin tilslutning til kallelse av Elizabeth Stokoe som professor II i sosial interaksjon i 20 % stilling for perioden til og med , med hjemmel i universitets- og høyskoleloven 6-3 (4) og /16 Kallelse av førsteamanuensis innen industriell økonomi Behandlet av Møtedato Saknr 1 Styret ved Høgskolen i Sørøst-Norge /16 Forslag til vedtak Vedtak Per Thomas Moe tilsettes i midlertidig 30 % stilling som førsteamanuensis innen industriell økonomi, uten forutgående kunngjøring for en periode på tre år, med hjemmel i universitets- og høyskoleloven 6-3 (4) og 6-6. Tiltredelsesdato avtales med fakultetet. 59/16 Kallelse av førsteamanuensis II innen sykepleievitenskap Behandlet av Møtedato Saknr 1 Styret ved Høgskolen i Sørøst-Norge /16 Side 13 av 15

16 Forslag til vedtak Vedtak Berit T. Valeberg tilsettes i midlertidig 20 % stilling som førsteamanuensis II innen sykepleievitenskap ved bruk av kallelse for perioden tom , med hjemmel i universitets- og høyskoleloven 6-3 (4) og 6-6. Orienteringssaker 10/16 Innspill til stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning Behandlet av Møtedato Saknr 1 Styret ved Høgskolen i Sørøst-Norge /16 Skriv inn forslag til vedtak 11/16 Riksrevisjonens beretning Behandlet av Møtedato Saknr 1 Styret ved Høgskolen i Sørøst-Norge /16 2 IDF - Informasjons-, drøftings- og forhandlingsmøte /16 Styret tok orienteringssakene til etterretning. Meldingssaker 5/16 Meldingssaker til styremøtet Behandlet av Møtedato Saknr 1 Styret ved Høgskolen i Sørøst-Norge /16 Kunnskapsdepartementets referat fra fellesmøtet om innspillene til utviklingsavtaler Oppnevning av Forskningsutvalg for HSN Oppnevning av Utvalg for Utdanningskvalitet ved HSN Tildeling av graden philosophiae doctor (ph.d.) til Wenche Hennie Bergland Tildeling av graden philosophiae doctor (ph.d.) til Vandana Sandhu Tildeling av graden philosophiae doctor (ph.d.) til Solveig Irene Nordtømme Styret gratulerer doktorandene og sender en blomsterhilsen. Klikk her for å skrive inn tekst. Side 14 av 15

17 Eventuelt 1.Prinsipper for tildeling av tid til faglig oppdatering etter åremålsperiode i faglig lederstilling (u.offl.) Mona Sæbø stilte spørsmål om tildeling av tid til faglig oppdatering etter åremålsperiode i faglig lederstilling. Rektor orienterte. Styreleder ønsker prinsippene for tildeling av oppdateringstid etter endt periode som en orienteringssak til styret. Side 15 av 15

18 Dokumentdato: Saksbehandler: Mari Pran Saksnummer: 16/ Saksgang: Møtedato: Styret ved Høgskolen i Sørøst-Norge SAKSFREMLEGG Hovedregler for økonomiforvaltningen ved HSN Saken i korte trekk Kunnskapsdepartementet fastsetter hovedinstruks for økonomiforvaltningen ved statlige universiteter og høgskoler, sist revidert 10. juli Hovedinstruksen delegerer ansvar for på mange områder innenfor økonomiforvaltningen til styret. Hovedreglenes formål er blant annet å delegere de nødvendige fullmakter til rektor. I forslag til hovedregler er det tatt sikte på å skille mellom styrets overordnede ansvar og rektors operative ansvar. Når hovedreglene er vedtatt vil rektor på fullmakt fra styret utarbeide egen delinstruks der nødvendige fullmakter innen økonomiforvaltningen blir delegert videre fra rektor. Forslag til vedtak Styret fastsetter Hovedregler for økonomiforvaltningen ved Høgskolen i Sørøst-Norge i tråd med det fremlagte forslaget. Saksopplysninger Kunnskapsdepartementets Hovedinstruks for økonomiforvaltningen ved universiteter og høgskoler er tilpasset Reglement for økonomistyring i staten og Bestemmelser om økonomistyring i staten av 12. desember 2013 med endringer, senest 18. september Instruksen er utformet med utgangspunkt i at styret er øverste myndighet ved de statlige universiteter og høgskoler. I henhold til hovedinstruksen er det styret som har budsjettdisponeringsmyndighet og kan delegere denne helt eller delvis til ansatte ved institusjonen. Gjennom hovedreglene delegerer styret budsjettdisponeringsfullmakten til rektor. Et hovedprinsipp i hovedreglene er å skille mellom styrets overordnede ansvar og rektors operative ansvar. Som en følge av dette er de operative ansvarsområdene delegert fra styret til rektor. På noen områder foreslås det at styrets ansvar og fullmakter ikke delegeres videre. Dette gjelder: Styret skal fastsette hovedregler for økonomiforvaltningen ved HSN. Styret fastlegger de overordnede målene i strategiske plan for HSN. Styret vedtar årsplan og budsjett for HSN. Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 1 av 2

19 Styret avgjør om institusjonen skal forestå alle deler av arbeidet på lønns- og personalområdet eller regnskapsområdet selv, eller om institusjonen skal nytte annen tjenesteyter godkjent av Finansdepartementet. Styret skal fastsette strategi for innkjøpsvirksomheten. Styret skal fastsette retningslinjer for forpliktende samarbeid og erverv av aksjer. Styret skal fastsette retningslinjer for forvaltning av eierinteresser. Styret skal treffe beslutning om avhending av fast eiendom. Styrets beretning i årsrapport skal undertegnes av styrets medlemmer. Styrets beretning i årsregnskapet skal undertegnes av styrets medlemmer. I «Styrings- og delegasjonsreglement for HSN» som ble vedtatt av fellesstyret som ble vedtatt 18. desember 2015 står det i pkt at styret skal selv treffe beslutning av fast eiendom eller anleggsutstyr. Utstyr med verdi over kroner registreres som hovedregel i HSNs anleggsregister. HSN selger i svært begrenset fra brukt utstyr. Det utstyret som selges er i hovedsak mindre utstyr som salg av brukte PCer til ansatte ved fratredelse. I hovedreglene foreslås det å styret delegerer til rektor å treffe beslutning om salg av anleggsmidler jf. pkt 7.2 i vedlagt notat. Dette vedtaket følges eventuelt opp med en redaksjonell endring i styrings- og delegasjonsreglementet. Vurdering Hovedreglene skal tydeliggjøre skillet mellom styrets overordnede ansvar og rektors operative, og bidra til å sikre god forvaltning, tilfredsstillende intern kontroll og etterlevelse av lover og regelverk. Vedlegg: 1. Hovedregler for økonomiforvaltningen ved Høgskolen i Sørøst-Norge 2. Hovedinstruks om økonomiforvaltningen ved statlige universiteter og høgskoler, av 10. juli 2014 fra Kunnskapsdepartementet Petter Aasen Rektor Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 2 av 2

20 Hovedregler for økonomiforvaltningen ved Høgskolen i Sørøst-Norge Fastsatt av styret 30. september Innledning Hovedreglene er fastsatt av styret i henhold til pkt. 2.1 i Hovedinstruks for økonomiforvaltningen ved statlige universiteter og høyskoler av 10. juli Hovedreglene gjelder fra 30. september Overordnet lov og regelverk Økonomiforvaltningen ved HSN skal følge: Lov om universiteter og høgskoler av 1. april 2005 (sist endret 1. august 2014) (forkortet til UHL i henvisninger). Lov om offentlige anskaffelser av 1. juli 2001 (sist endret 1. januar 2014). Forskrift om offentlige anskaffelser av 7. april 2006 (sist endret 16. februar 2016). Reglement for økonomistyring i staten av 12. desember 2003 (sist endret 18. september 2013) (forkortet til R i henvisninger). Bestemmelser om økonomistyring i staten, av 12. desember 2003 (sist endret 18. september 2013) (forkortet til B i henvisninger). Hovedinstruks fra Kunnskapsdepartementet om økonomiforvaltningen ved statlige universiteter og høyskoler, fastsatt 10. juli 2014 (forkortet til HI i henvisninger). Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer (rundskriv F-07-13) og tilhørende veileder datert 26. august Rundskriv, reglement og pålegg for øvrig fra Kunnskapsdepartementet og Direktoratet for økonomistyring som gjelder økonomiforvaltningen. Bestemmelser fastsatt i hovedregler og instrukser, samt Styrings- og delegasjonsreglementer ved HSN vedtatt av fellesstyret 18. desember Bestemmelsene om økonomiforvaltningen gjelder all virksomhet ved HSN, uavhengig av finansieringskilde. 1.2 Hovedreglenes forhold til det generelle økonomiregelverket (R 3, HI 1) Økonomiforvaltningen ved institusjonen skal følge Reglement for økonomistyring i staten (heretter kalt Reglementet), Bestemmelser om økonomistyring i staten (heretter kalt Bestemmelsene) og Hovedinstruks for økonomiforvaltning ved universiteter og høgskoler (heretter kalt Hovedinstruksen) med de tilføyelser og presiseringer som fremgår av bestemmelsene i disse hovedreglene. Hovedreglene er et supplement til Reglementet, Bestemmelsene og Hovedinstruksen. Bestemmelsene i disse dokumentene er ikke gjengitt i hovedreglene. Ved bruk av hovedreglene må man derfor også forholde seg til de punkter i det overordnede regelverket det er henvist til. 2. Myndighets-, oppgave- og ansvarsfordeling. 2.1 Generelle bestemmelser (R 3, B 2, HI 2.1, HI 2.2) Styret er institusjonens øverste organ og skal innenfor lover og regler, og de rammer og retningslinjer som er trukket opp av Kunnskapsdepartementet, fastsette hovedregler for økonomiforvaltningen ved institusjonen. Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 1 av 9

21 Styret har ansvar for at høgskolen driver sin virksomhet slik at samfunnsoppdraget blir best mulig ivaretatt innenfor disponible rammer og tildelte bevilgninger. Rektor er den øverste leder for den administrative og faglige virksomheten ved institusjonen, og har ansvaret for at institusjonen drives effektivt og i overensstemmelse med de lover, forskrifter og regler som gjelder og de rammer og mål som gis av overordnet myndighet. Rektor har det operative ansvaret for de arbeidsområdene som omfattes av dette regelverket. Styret delegerer til rektor ansvar og myndighet for fastsettelse av nærmere retningslinjer og rutiner, herunder: Bestemmelser om delegering av ansvar for økonomiforvaltning Retningslinjer og rutiner for økonomiforvaltning Retningslinjer for rapportering, kontroll og oppfølging Rektor kan delegere myndighet i den utstrekning lov eller andre bestemmelser ikke er til hinder for det. 2.2 Sentralt samordningsansvar (B 2, HI 2, HI 4, HI 5, UHL 12-2) Rektor har ansvaret for at den samlede økonomi- og formuesforvaltningen er samordnet og utføres rasjonelt. Dette ansvaret omfatter blant annet: Å sørge for at styret er kjent med de økonomiske forpliktelsene institusjonen påtar seg. Å samordne høgskolens arbeid med planer, budsjetter og risikovurderinger, regnskapsarbeid og rapportering, og påse at det baseres på de rammer styret fastsetter og utføres etter gjeldende regler og retningslinjer. Å samordne kommunikasjon med Kunnskapsdepartementet og Riksrevisjonen i saker som gjelder rapportering, kontroll og oppfølging innenfor økonomiforvaltningen. Å påse at økonomiregelverket følges av alle enheter ved høgskolen. Å vurdere behov for endringer i hovedreglene og supplerende retningslinjer. Ansvar for at høgskolen til enhver tid har et oppdatert og godkjent økonomisystem som tilfredsstiller bestemmelsene om økonomistyring i staten og krav til statlige økonomisystemer. Styret av gjør om institusjonen skal forestå alle deler av arbeidet på lønns- og personalområdet eller regnskapsområdet selv, eller om institusjonen skal nytte annen tjenesteyter godkjent av Finansdepartementet. 2.3 Organisering av budsjett- og planarbeidet (R 5, B 2, HI 3) Rektor er ansvarlig for at budsjett- og planarbeidet ved institusjonen baseres på de rammer styret fastsetter og utføres etter gjeldende regler og retningslinjer fra Kunnskapsdepartementet. Rektor skal sørge for at budsjett- og planarbeidet legges opp slik at det gir grunnlag for prioriteringer for å nå institusjonens mål, sikrer nødvendig interne samordning og bidrar til at virksomheten på de forskjellige områdene gjennomføres på en forsvarlig og ressurseffektiv måte. Rektor har ansvaret for arbeidet med langsiktig strategisk plan, årsplan, budsjett og årsrapport ved institusjonen. Rektor fastsetter hvordan arbeidet skal organiseres og utarbeider retningslinjer for arbeidet. Rektor skal sørge for at risikovurderinger integreres i høgskolens plan- og rapporteringsarbeid. Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 2 av 9

22 2.4 Organisering av regnskapsarbeidet (R 17, B 3 og B 4, HI 5.1) Rektor er ansvarlig for at regnskapsarbeidet ved institusjonen foregår rasjonelt og i samsvar med gjeldende regler. Rektor bestemmer organiseringen av økonomioppgavene og fastsetter nærmere regler og retningslinjer for institusjonens regnskapsarbeid. Rektor har ansvar for at rutinene for avstemming, kontroll og rapportering er skriftlig dokumentert. 2.5 Organisering av lønnsarbeidet (R 17 og 18, B og 5.2, HI 4.2.1) Rektor har ansvaret for at arbeidet med lønn og oppgavepliktige gjennomføres i samsvar med gjeldende regelverk og retningslinjer, og skal påse at oppgaver over oppgavepliktige ytelser sendes respektive myndigheter innen fastsatte frister. Rektor fastsetter nærmere regler og retningslinjer for høgskolens lønnsarbeid, herunder retningslinjer og rutiner for utbetaling av lønn og andre inn- og utbetalinger som vedrører institusjonens ansatte. 2.6 Organisering av anskaffelsesvirksomheten (B 5.3, HI 4.2.2) Styret skal fastsette strategi for anskaffelsesvirksomheten. Rektor har det overordnede ansvaret for at anskaffelsesvirksomheten gjennomføres rasjonelt og i tråd med styrets strategi for anskaffelsesvirksomheten, og i samsvar med Lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Rektor skal fastsette interne retningslinjer, rutiner og kontrollfunksjoner som sikrer at anskaffelser av varer og tjenester skjer på en effektiv og forsvarlig måte, og sørge for at institusjonen har regler for varemottak, behandling og kontroll av fakturaer og andre utbetalingsdokumenter. Rektor skal påse at det foreligger dokumentasjon som viser hvem som har bestillingsrett ved institusjonen. 3. Delegering av budsjettdisponeringsmyndighet og planlegging. 3.1 Budsjettdisponering (B , HI 3.1) Rektor skal utforme forslag til styret om disponeringen av statsbudsjettet i Prop. 1S, med forbehold om Stortingets godkjenning. Framlegget skal inneholde følgende: Hovedprioriteringer og angivelse av områder der det er behov for særskilte tiltak i henhold til vedtatte strategier og planer Forslag til fordeling mellom enhetene Styret skal fastsette det årlige rammebudsjettet for budsjettenhetene og føre tilsyn med at ressursene blir disponert innen gitte rammer og i samsvar med fastsatte premisser. Etter vedtak i styret om disponering av tildelt bevilgning skal rektor utforme disponeringsskriv til enhetene. Rektor har ansvar for å påse at enhetene utarbeider et årsbudsjett innenfor disponible rammer med en hensiktsmessig periodisering for å kunne føre løpende kontroll med kostnader og inntekter. Budsjettdisponeringsmyndighet gir myndighet til å bestemme disponeringen av budsjettmidler og til å godkjenne bestilling/ kjøp av varer og tjenester. Styret har budsjettdisponeringsmyndighet for Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 3 av 9

23 institusjonen og delegerer budsjettdisponeringsmyndighet til rektor. Rektor fastsetter retningslinjer for videredelegering og er ansvarlig for at det foreligger dokumentasjon som viser hvem som har budsjettdisponeringsmyndighet ved institusjonen og disse ansattes signaturprøver. All delegering av budsjettdisponeringsmyndighet skal skje skriftlig. Alle økonomiske disposisjoner skal være dokumentert. 3.2 Strategisk plan (R 9, B 2.3. og B 2.2, HI 3.2) Styret skal planlegge og utarbeide strategier med ettårig og flerårig perspektiv. Styret fastlegger de overordnede mål i institusjonens strategiske plan / langtidsplan. Planarbeidet sentralt ved institusjonen skal ledes av rektor som fastsetter hvordan planarbeidet skal organiseres og gjennomføres. Institusjonens strategiske plan skal bygge på innspill fra enhetene. Planen skal være førende for langsiktige planer ved enhetene. 3.3 Årsplan (R 9, B 2.2 og 2.3.1, HI 3.3) Innenfor vedtatt strategi og innenfor de fastsatte økonomiske rammer skal styret hvert år fastsette en plan for virksomheten. Rektor fastsetter hvordan planarbeidet skal organiseres og fastsetter de praktiske retningslinjene for arbeidet. 3.4 Styringsdialog (R 7, B 2.1 og 2.3, HI 2.2) Rektor skal påse at institusjonen har prosedyrer som sikrer dialog med enhetene om mål og resultater. Styring og oppfølging skal tilpasses virksomhetens egenart samt risiko og vesentlighet. Det skal holdes minst ett møte hvert år mellom rektor og fakulteter og administrative avdelinger ved institusjonen. Styringsdialogene skal dokumenteres. 4. Løpende økonomiforvaltning Rektor skal påse at institusjonens midler og øvrige eiendeler forvaltes i samsvar med de retningslinjer Kunnskapsdepartementet fastsetter. 4.1 Lønns- og personalområdet (B 2.5, 4.3 og 5.2, HI 4.2.1) Styret skal avgjøre om institusjonen skal forestå alle deler av arbeidet på lønns- og personalområdet eller regnskapsområdet selv, eller om institusjonen skal nytte annen tjenesteyter godkjent av Finansdepartementet. Rektor har ansvaret for at arbeidet med lønn og oppgavepliktige ytelser er organisert og gjennomføres i samsvar med gjeldende regelverk og retningslinjer, og skal påse at oppgaver over oppgavepliktige ytelser sendes respektive myndigheter innen fastsatte frister. Rektor skal sørge for at enheten som foretar lønnsberegning løpende vedlikeholder de grunndata som er nødvendige for å kunne beregne korrekt lønn og andre ytelser, og for å kunne foreta innberetning av oppgavepliktige ytelser. Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 4 av 9

24 Rektor fastsetter nærmere regler for kontrolltiltakene på lønnsområdet og har ansvar for at det gjennomføres nødvendig kontroll. 4.2 Attestasjon og bekreftelse på utbetalinger (B 2.5, 4.3.1, 5.3.3, , 5.3.6, HI 4.3) Rektor skal fastsette retningslinjer som sikrer at alle utbetalinger fra institusjonen er attestert, anvist og bokført i samsvar med reglene om dette og etablere rutiner som sikrer forsvarlig transaksjonskontroll. 4.3 Betalingsformidling og regnskapsføring (B 3.4, 5.4.6, HI 4.4) Rektor velger kontofører og anmoder Kunnskapsdepartementet om oppgjørskonti i Norges Bank i henhold til Finansdepartementets retningslinjer for konsernkontoordningen. Rektor skal fastsette hvilke ansatte som har myndighet til å autorisere/godkjenne betalingsoppdrag og skal sørge for at det til enhver tid foreligger en ajourført oversikt hos kontofører og ved institusjonen over hvem som har autorisasjonsmyndighet. 4.4 Håndkasser (B , HI 4.4.3) Rektor skal fastsette retningslinjer som skal gjelde for kontantsalg og kontante innbetalinger av krav. Rektor gis fullmakt til å opprette håndkasser til dekning av mindre, tilfeldige utgifter. Rektor skal i så tilfelle fastsette retningslinjer for kontroll med og rutiner for bruk av håndkasse. 4.5 Inntekter og oppfølging av krav (B 2.5, 5.4, HI 4.5) Rektor har ansvar for at institusjonen har innfordrings- og kontrollrutiner for inntekter. Rektor skal fastsette retningslinjer og rutiner for behandling av inntekter og krav, samt elektroniske betalingsløsninger som ikke omfattes av statens konsernkontoordning. Rektor skal fastsette retningslinjer og rutiner for oppfølging av krav som ikke er gjort opp og der innkrevingen stilles i bero og retningslinjer for behandling av saker som gjelder beslutning om å unnlate å avbryte foreldelsesfrist. Rektor fatter beslutning i slike saker. Beslutningen skal være skriftlig dokumentert. Rektor skal fastsette retningslinjer og etablere rutiner for behandling av saker som gjelder ettergivelse av krav som krever stortingsvedtak eller samtykke fra departementet. 4.6 Arkivering (B og , HI 5.2) Rektor skal sørge for at arkivering av bilag og annet regnskapsmateriale skjer på betryggende måte i henhold til gjeldende regelverk. Arkivering søkes gjennomført elektronisk. 4.4 Håndkasser (B , HI 4.4.3) Rektor skal fastsette retningslinjer som skal gjelde for kontantsalg og kontante innbetalinger av krav. Rektor gis fullmakt til å opprette håndkasser til dekning av mindre, tilfeldige utgifter. Rektor skal i så tilfelle fastsette retningslinjer for kontroll med og rutiner for bruk av håndkasse. Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 5 av 9

25 4.5 Inntekter og oppfølging av krav (B 2.5, 5.4, HI 4.5) Rektor har ansvar for at institusjonen har innfordrings- og kontrollrutiner for inntekter. Rektor skal fastsette retningslinjer og rutiner for behandling av inntekter og krav, samt elektroniske betalingsløsninger som ikke omfattes av statens konsernkontoordning. Rektor skal fastsette retningslinjer og rutiner for oppfølging av krav som ikke er gjort opp og der innkrevingen stilles i bero og retningslinjer for behandling av saker som gjelder beslutning om å unnlate å avbryte foreldelsesfrist. Rektor fatter beslutning i slike saker. Beslutningen skal være skriftlig dokumentert. Rektor skal fastsette retningslinjer og etablere rutiner for behandling av saker som gjelder ettergivelse av krav som krever stortingsvedtak eller samtykke fra departementet. 5. Regnskapsføring og rapportering 5.1 Regnskapsføring (B 3 og B 4, HI 5.1) Rektor fastsetter nærmere regler for institusjonens regnskapsarbeid og har ansvaret for at regnskapsføringen foregår på en betryggende måte og i samsvar med de til enhver tid gjeldende bestemmelser om regnskapsføring fastsatt av Finansdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Rektor skal avgi regnskap etter mal fra Kunnskapsdepartementet for universitets- og høyskolesektoren og skal innrette regnskapet etter gjeldende regler for nettobudsjetterte institusjoner. Rektor skal fastsette kontoplan for økonomisystemet i samsvar med Finansdepartementets retningslinjer. Rektor skal fastsette retningslinjer for bruk av kontoplanen i virksomhetsregnskapet og utforme den slik at den også ivaretar de krav til rapportering Kunnskapsdepartementet fastsetter, og slik at det kan lages rapporter som gir den informasjon som er nødvendig for å styre institusjonen effektivt. 5.2 Rapportering (B 3.5, HI 5.3 og 5.4) Virksomhetsregnskapet Rektor er ansvarlig for institusjonens rapportering til statsregnskapet og skal fastsette retningslinjer som sikrer at det rapporteres korrekte regnskapsbeløp i henhold til Finansdepartementets retningslinjer. Rektor skal sørge for at virksomhetsregnskapet føres etter periodiseringsprinsippet og i henhold til de anbefalte statlige regnskapsstandarder. Rektor skal holde styret orientert om virksomhetens økonomiske stilling. Rektor skal informere styret om vesentlige avvik i forhold til tildelingsbrev eller planlagt forbruk straks rektor får kjennskap til slike avvik. Rektor skal sende inn delårsregnskap i samsvar med Kunnskapsdepartementets krav til oppstilling og presentasjon innen de frister departementet fastsetter. Delårsregnskapene med tilhørende regnskapsmateriale skal være tilgjengelig for Riksrevisjonen. Rektor skal legge fram fullstendig årsregnskap med forklaringer for styret før det oversendes departementet innen fastlagt frist. Årsregnskapet skal være fullstendig, pålitelig og gi et rettvisende bilde av institusjonens økonomiske stilling. Årsregnskapet skal undertegnes av styrets medlemmer. Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 6 av 9

26 Årsregnskapet og det tilhørende regnskapsmaterialet skal legges fram for revisjon innen den frist Riksrevisjonen fastsetter Årsrapport (R 9, B 1.5.1, HI 5.5) Det skal utarbeides årsrapport for institusjonen. Årsrapporten skal redegjøre for resultatene som er oppnådd innenfor de ressursrammer som ble stilt til rådighet i budsjetterminen. Årsrapporten skal sammenfatte og dokumentere institusjonens virksomhet og resultater, vurdere disse i forhold til planlagte mål og tiltak, og gi grunnlag for videre planlegging. Rektor leder og samordner arbeidet med årsrapporten ved institusjonen. Rektor fastsetter hvorledes arbeidet skal organiseres og fastsetter de praktiske retningslinjene for arbeidet, herunder frister for arbeidet med årsrapporten. I årsrapporten skal styrets beretning og ledelseskommentarene til regnskapet undertegnes av styrets medlemmer. 6. Kontroll og resultatoppfølging 6.1 Resultatoppfølging og evaluering (B 2.2, 2.6, HI 6.1) Styret skal fastsette institusjonens rutiner for rapportering og kontroll av resultater, og at resultatene som oppnås står i et tilfredsstillende forhold til de oppsatte mål- og resultatkrav fastsatt i tildelingsbrev, samt at styrets beslutninger og styringsdokumenter følges opp. Rektor skal gjennomføre evalueringer for å få informasjon om effektivitet, måloppnåelse og resultater. Styret tar, etter forslag fra rektor, stilling til frekvens og omfang ut fra risiko og vesentlighet. 6.2 Intern kontroll (B 1.2, B 2.2, B 2.4, HI 6.2) Styret skal påse at institusjonens interne kontroll er dokumentert og tilpasset risiko, og med det forhindrer styringssvikt. Rektor har ansvar for at det er etablert rutiner som sikrer at tilfredsstillende intern kontroll er innebygd i hele institusjonens interne styring, og har ansvar for at det etableres systemer, rutiner og tiltak med fokus på intern styring, risikovurdering og kontrollaktiviteter, oppfølging og informasjon og kommunikasjon. Rektor skal etablere retningslinjer for og føre kontroll med at disponible midlene brukes ressurseffektivt, formålstjenlig og i samsvar med forutsetningene. Rektor skal etablere kontrollrutiner som sikrer at alle enheter med budsjettdisponeringsmyndighet disponerer midlene slik at de strekker til for hele budsjetterminen og at de disponible inntekter ikke blir overskredet. Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 7 av 9

27 6.3 Internrevisjon (HI 2.4) Styret fastsetter instruks for internrevisjonene. Internrevisjonen rapporterer direkte til styret. 7. Forvaltning av verdipapirer og andre eiendeler 7.1 Behandling av verdipost og verdipapirer (B 5.4.7, B 5.4.8, HI 7.1) Rektor skal fastsette rutiner for mottak og behandling av postsendinger med betalingsmidler og andre verdier. Rektor skal også fastsette retningslinjer for behandling og transport av verdipost og betalingsmidler som kommer til institusjonen. 7.2 Forvaltning av eiendeler (B 5.3.7, HI 7.2) Styret skal treffe beslutning om avhending av fast eiendom. Styret delegerer til rektor å treffe beslutninger i saker som gjelder avhending av anleggsmidler. Rektor skal fastsette retningslinjer som sikrer at institusjonen har tilfredsstillende oversikt over og rutiner for forvaltning av institusjonens eiendeler. Tiltak som fastsettes vil være en del av institusjonens internkontroll. Type kontroll fastsettes ut i fra type eiendel, omfang, vesentlighet og risiko. Rektor har ansvar for at forvaltningen av verdipapirer i form av aksjebrev, obligasjoner mv. er lagt opp i samsvar med gjeldende regelverk. 7.3 Forvaltning av eierinteresser (R 10, F kapittel 4, HI 7.3) Kunnskapsdepartementet har gitt institusjonen fullmakt til å forvalte statens eierinteresser på vegne av departementet. Departementets retningslinjer for forvaltning av statens eierinteresser skal legges til grunn. Styret skal fastsette hvordan styrings- og kontrollmyndigheten skal utøves. Styret delegerer generalforsamlingsfullmakten til rektor. Rektor skal påse at rapportering til departementet blir foretatt iht. retningslinjene. 7.4 Statlige fond (B 3.6, HI 7.4) Rektor skal sørge for at forvaltning og rapportering av statlige fond er innrettet i samsvar med gjeldende regelverk. 7.5 Forvaltning av finansielle eiendeler og midler (B 3.7, HI 7.5) Rektor skal fastsette regler for forvaltning av finansielle eiendeler og midler i samsvar med bestemmelser Kunnskapsdepartementet fastsetter. Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 8 av 9

28 8. Forvaltning av eksternt finansiert virksomhet (Rundskriv F-07-13, HI 8) Styret skal fastsette retningslinjer for forpliktende samarbeid og erverv av aksjer. Rektor er ansvarlig for at bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet underbygger institusjonens strategiske prioriteringer, og regnskapsføres i samsvar med de anbefalte statlige regnskapsstandardene (SRS) og Kunnskapsdepartementets retningslinjer. 9. Samarbeid med stiftelser og selskap (Rundskriv F kapittel 3, HI 9) Rektor skal påse at samarbeidet med stiftelser eller selskap er organisert i samsvar med de retningslinjer Kunnskapsdepartementet fastsetter. 10. Andre forhold 10.1 Erstatningsansvar (HI 10.1) Styret kan inngå forlik eller innrømme erstatningsansvar og utbetale erstatning etter særskilt fullmakt fra Kunnskapsdepartementet. Fullmakten gjelder de saker der institusjonen selv skal dekke beløpet innenfor egne budsjettrammer. I saker som gjelder erstatning over det angitte nivået skal saken forelegges Kunnskapsdepartementet til avgjørelse. Styret delegere denne fullmakten til rektor Påtalebegjæring (HI 10.2) Styret kan etter fullmakt fra Kunnskapsdepartementet begjære påtale i saker som gjelder økonomisk misligheter ved institusjonen. Styret delegerer denne fullmakten til rektor som ikke kan delegere den videre. Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 9 av 9

29 Hovedinstruks for økonomiforvaltningen ved statlige universiteter og høyskoler Side l av 10 Regjeringen.no Hovedinstruks for økonomiforvaltningen ved statlige universiteter og høyskoler Reglement l Dato: l Kunnskapsdepartementet ( Kunnskapsdepartementet oversender med dette ny hovedinstruks om økonomiforvaltningen ved de statlige universitetene og høyskolene. Instruksen er fastsatt 1 O. juli 2014 og gjelder fra samme dato. Denne hoved instruksen erstatter tidligere instruks av 1. august Q Vis tabellen i fu ll bredde Deres ref Vår ref Dato 14/ Hoved instruks fra Kunnskapsdepartementet om økonomiforvaltningen ved statlige universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet oversender med dette ny hoved instruks om økonomiforvaltningen ved de statlige universitetene og høyskolene. Instruksen er fastsatt 1 O. juli 2014 og gjelder fra samme dato. Denne hovedinstruksen erstatter tidligere instruks av 1. august Hoved instruksen er tilpasset Reglement for økonomistyring i staten og Bestemmelser om økonomistyring i staten av 12. desember 2003 med endringer, senest 18. september Instruksen gir bestemmelser på de samme myndighetsområdene som tidligere, men er forenklet på enkelte punkter. Departementet viser til universitets- og høyskole lovens 2-2 og har utformet instruksen med utgangspunkt i at styret er øverste myndighet ved de statlige universitetene og høyskolene. Som følge av endringene i Bestemmelsene når det gjelder felles standarder og systemer for budsjettering, regnskapsføring og betalingsformidling, er bestemmelsene om dette i hoved instruksens kapittel 5 utvidet og presisert, og tilpasset departementets krav til kontoplan, regnskapsprinsipp, oppstilling og presentasjon av delårsregnskap og årsregnskap. Som følge av at reglene om forvaltning av statlige fond er utdypet og presisert i Bestemmelsene, har departementet i instruksens punkt 7.4 tatt inn en ny bestemmelse om forvaltning av statlige fond ved universiteter og høyskoler. l instruksens kapittel 1 O er det tatt inn to nye bestemmelser som gir styret myndighet til å innrømme erstatningsansvar og begjære påtale når det foreligger særskilt fullmakt til dette fra Kunnskapsdepartementet. Kunnskapsdepartementet viser til ovenstående og ber de statlige universitetene og høyskolene gjøre de endringer som er nødvendige i sine interne regleverk. Med hilsen Rolf L. Larsen (e.f.) fung. ekspedisjonssjef Lars Vasbotten avdelingsdirektør https :/ / eringen.no/no/ dokumenter/hovedinstruks-for-okonomiforvaltningen

30 Hovedinstruks for økonomiforvaltningen ved statlige universiteter og høyskoler Side 2 av 10 Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. HOVEDINSTRUKS FRA KUNNSKAPSSDEPARTEMENTET OM ØKONOMIFORVALTNINGEN VED STATLIGE UNIVERSITETER OG HØYSKOLER A. Innledning (UHL 9-1, 10-2 og 1 0-3) Instruksen er fastsatt 1 O. juli 2014 i medhold av Reglement for økonomistyring i staten 3 og gjelder fra samme dato. Denne hovedinstruksen erstatter tidligere instruks av 1. august Styret er det øverste organet ved institusjonen og har ansvaret for at institusjonen drives i samsvar med gjeldende regler og rammeverk. Instruksen er bygd opp som supplement til gjeldende lover og regelverk for økonomiforvaltningen i statlige virksomheter. De aktuelle bestemmelsene i disse dokumentene er ikke gjengitt i instruksen. Ved bruk av instruksen må man derfor også forholde seg til de punkter i gjeldende lov og regelverk det er henvist til. l instruksen er det nyttet forkortelser i henvisningene til annet lov- og regelverk. Dette gjelder Lov 1. april 2005 nr. 15om universiteter og høyskoler som det henvises til med forkortelsen UHL, Reglement for økonomistyring i staten (heretter kalt Reglementet) som forkortes R og Finansdepartementets Bestemmelser om økonomistyring i staten (heretter kalt Bestemmelsene) som forkortes Bi henvisningene. l tillegg til de temaer som er omhandlet i ovennevnte lov- og regelverk er det tatt med bestemmelser som gjelder andre reglementer av betydning i sektoren. Dette gjelder lov og instruks om Riksrevisjonen, og det er i tillegg henvist til lov om offentlige anskaffel ser m.m. av 16. juli 1999 nr. 69 med tilhørende forskrifter. Merknader og kommentarer til de enkelte bestemmelsene er rykket inn og satt med redusert skriftstørrelse. B. Hovedinstruks 1 Instruksens forhold til økonomiregelverket (R 3) Økonomiforvaltningen ved de statlige universitetene og høyskolene skal følge Reglement for økonomistyring i staten og Finansdepartementets Bestemmel ser om økonomistyring i staten med de tilføyel ser og presiseringer som fremgår av bestemmelsene i denne instruksen. 2 Hovedtrek l myndrghets-. oppgave- og ansvarsfordeling 2.1 Interne regler og retningslinjer (R 3) (8 2) Styret skal innenfor lover og regler og de rammer og retningslinjer som er trukket opp av Kunnskapsdepartementet fastsette hovedregler for økonomiforvaltningen ved institusjonen. Styret må også fastsette regler om ansvarsforhold og delegering av myndighet. 2.2 Økonomiforvaltningsansvar (UHL 9-2) https :/ / eringen.no/no/ dokumenter/hovedinstruks-for-okonomiforvaltningen

31 Hovedinstruks for økonomiforvaltningen ved statlige universiteter og høyskoler Side 3 av 10 (R 4, 7, 8, 9, 12, 14, 15, 16, 17 og 18 ) (B 2og 4.5.1) Styret fastsetter institusjonens interne organisering og har ansvaret dens økonomiforvaltning. Styret har ansvaret for at den samlede økonomi- og formuesforvaltning skjer i samsvar med forutsetningene for tildeling av bevilgning og departementets generelle bestemmelser om økonomiforvaltningen ved de statlige universitetene og høyskolene. (R 14) (B 1.2, 2.2 og 2.4) Styret skal fastsette interne kontrollrutiner innenfor alle systemer som benyttes i institusjonens økonomiforvaltning. Styret skal påse at institusjonens interne kontroll er dokumentert og tilpasset risiko og vesentlighet og forhindrer styringssvikt, feil og mangler. Institusjonen må ha kontrollfunksjoner som dekker forvaltnings-, økonomi- og resultatkontroll. 3 Delegering av buds!ettdlsponerlngsmyndighet og planlegging 3.1 Budsjettdisponeringsmyndlghet (B ) Generelle bestemmelser om intern disponering Styret har budsjettdisponeringsmyndighet og kan delegere denne helt eller delvis til ansatte ved institusjonen. Alle delegeringsvedtak og vedtak om disponeringer skal dokumenteres skriftlig. Styret skal sørge for at det til enhver tid foreligger en oversikt over hvem som har budsjettdisponeringsmyndighet i den enkelte avdeling/enhet og disse tjenestemenns signaturprøver. Styret skal fastsette retningslinjer for kontroll med hvordan budsjettdisponeringsmyndigheten utøves Gjennomføring og oppfølging (R 9) (B 2.3.2) Styret skal påse at mål og resultatkrav fastsatt i tildelingsbrev, andre beslutninger og interne styringsdokumenter følges opp og gjennomføres innenfor rammen av tildelte ressurser. Styret fastsetter institusjonens rutiner for rapportering og kontroll av res u l tater. 3.2 Langsiktig plan og budsjett (R 9) (B samt 2.2) Styret skal planlegge med både ettårig og flerårig perspektiv tilpasset institusjonens egenart. Styret skal fastsette en langsiktig plan og planperiodens lengde Styret avgjør om det skal utarbeides et flerårig budsjett i tilknytning til institusjonens langsiktige plan. 3.3 Årsplan (R 9) (B 2.2 og ) Styret skal hvert år fastsette en årsplan for institusjonen. https :// eringen.no/no/ dokumenter/hovedinstruks-for-okonomiforvaltningen

32 Hovedinstruks for økonomiforvaltningen ved statlige universiteter og høyskoler Side 4 av 10 Det er lagt opp til at institusjonen skal lage en langsiktig plan som gjelder for en nærmere bestemt periode og årsplan for det enkelte budsjettår. Det er lagt opp til at styret fastsetter hvor lang planperioden for den l angsiktige planen skal være og ellers nærmere retningslinjer for planarbeidet. 3.4 Disponeringsplan (R 9) (B 2.3) l tilknytning til årsplanen skal styret utarbeide en disponeringsplan. Disponeringsplanen bør periodiseres på en hensiktsmessig måte og innrettes slik at det kan føres løpende kontroll med kostnader og inntekter. 4 økonomiforvaltning 4.1 Generelt om økonomiforvaltning Styret skal påse at avgjørelser i økonomisk-administrative saker er skriftlig dokumentert. Dersom det etter omstendighetene er nødvendig med en muntlig avgjørelse, skal avgjørelsen snarest mulig etterfølges av en skriftlig bekreftelse. Styret skal påse at institusjonens midler og øvrige eiendeler forvaltes i samsvar med de retningslinjer Kunnskapsdepartementet fastsetter. 4.2 Regler for behandling av utgifter Lønn og oppgaveplikrlge ytelser (R 17 og 18) (B 2.5, 4.3, og 5.2) Styret har ansvaret for at arbeidet med lønn og oppgavepliktige ytelser er organisert og gjennomføres i samsvar med gjeldende regelverk og retningslinjer. Styret avgjør om institusjonen selv skal forestå alle deler av arbeidet knyttet til lønn og oppgavepliktige ytelser, eller om institusjonen skal nytte Direktoratet for økonomistyring eller annen tjenesteyter godkjent av Finansdepartementet. Dersom deler av lønnsarbeidet skal utføres av en ekstern tjenesteyter, skal styret inngå en skriftlig avtale med tjenesteyteren som presiserer hvilke funksjoner som skal utføres av institusjonen og hvilke som skal utføres av vedkommende tjenesteyter. Styret skal fastsette retningslinjer og rutiner for utbetaling av lønn og andre inn- og utbetalinger som vedrører de tilsatte ved institusjonen. (B 5.2.4) Styret skal sørge for at institusjonen har tilgang til elektroniske systemer med tilfredsstillende funksjonalitet for beregning, utbetaling, regnskapsføring og rapportering av lønns- og personalkostnader (B 2.5.2, og ) Styret skal sørge for at det til enhver tid foreligger en ajourført oversikt ved institusjonen over hvem som har myndighet til å attestere lønnsberegningsbekreftelsen og disse tjenestemenns signaturprøve. (B ) Styret skal fastsette rutiner som sikrer at det senest ved tiltredelse registreres informasjon som er nødvendig for å kunne foreta korrekt lønnsberegning og lønnsutbetaling, samt rapportering til Statens sentrale tjenestemannsregister. Styret skal påse at insitusjonen har rutiner som sikrer at det regelmessig foretas avstemming av lønns- eller lønnsrelaterte utgiftskonti i virksomhetsregnskapet mot tilsvarende registreringer i lønnssystemet. https :/ / eringen.no/no/ dokumenter/hovedinstruks-for-okonomiforvaltningen

33 Hovedinstruks for økonomiforvaltningen ved statlige universiteter og høyskoler Side 5 av 10 Styret skal påse at oppgaver over oppgavepliktige ytelser hvert år sendes vedkommende myndighet, også når lønnsberegning og annet praktisk arbeid på lønnsområdet utføres av en ekstern tjenesteyter Kjøp av varer og tjenester (B 5.3) De formelle krav til kjøpsprosessen er gitt i lov om offentlige anskaffelser 16. juli 1999 nr. 69 med tilhørende forskrifter. På en del områder har staten inngått rammeavtal er om innkjøp. Institusjonen kan være forpliktet til å bruke slike avtaler. Styret har ansvaret for at innkjøpsvirksomheten gjennomføres i samsvar med lov om offentlige anskaffelser 16. juli 1999 nr. 69 med tilhørende forskrifter. Styret skal fastsette innkjøpsreglement for institusjonen. Styret skal fastsette retningslinjer og etablere kontrollfunksjoner som sikrer effektiv og forsvarlig gjennomføring av kjøp av varer og tjenester. Det er her lagt opp ti l at institusjonen skal utforme et innkjøpsreglement som nærmere angir hvordan kjøpsprosessen skal gjennomføres og kontrolleres, jf. blant annet B Attestasjon og bekreftelse av utbetalinger (B 2.5, 4.3.1, 5.3.3, , 5.3.6) Styret skal fastsette retningslinjer som sikrer at alle utbetalinger fra institusjonen er attestert, bekreftet og bokført i samsvar med reglene om dette, og etablere rutiner som sikrer forsvarlig transaksjonskontroll. 4.4 Betalingsformidling og regnskapsføring (R 17) (B 3.8, 4.4, 5.4.6) Konsernkontoordningen Styret fastsetter hvilken kontofører institusjonen skal benytte og anmoder via Kunnskapsdepartementet om oppgjørskonti i Norges Bank i henhold ti l Finansdepartementets retningslinjer for konsernkontoordningen. Styret fastsetter hvilke tjenestemenn som kan opprette arbeidskonti hos kontofører. Styret skal fastsette retningslinjer for behandling og kontroll av avregningsretur og betalingsoppdrag. Styret fastsetter også hvilke tjenestemenn som har myndighet til å autorisere/godkjenne betalingsoppdrag og skal sørge for at det til enhver tid foreligger en ajourført oversikt hos kontofører og ved institusjonen over hvem som har autorisasjonsmyndighet Regnskapsføring Styret har ansvaret for at regnskapsføringen er innrettet i samsvar med gjeldende regler og retningslinjer for virksomhetsregnskap Håndkasse, betalingskort og sjekk (B ) Styret tar stilling til om institusjonen skal opprette hånd kasse til dekning av mindre, tilfeldige utgifter. Styret skal i tilfelle fastsette retningslinjer for kontroll med og rutiner for bruk av hånd kasse, betalingskort og sjekk. 4.5 Inntekter (R 14) / eringen.no/no/ dokurnenter/hovedinstruks-for-okonorniforvaltningen

34 Hovedinstruks for økonomiforvaltningen ved statlige universiteter og høyskoler Side 6 av 10 (B 2.5 og 5.4) Styret skal fastsette innfordrings- og kontrollrutiner for inntekter. Det forutsettes at institusjonen her tar utgangspunkt i de detaljerte Bestemmelsene i B 5.4, jf også 2.5 når det fastsetter retningslinjer og rutiner. Styret skal fastsette retningslinjer og rutiner for oppfølging av krav som ikke er gjort opp og der innkrevingen stilles i bero. Styret skal også fastsette retningslinjer for behandlingen av saker som gjelder beslutning om å unnlate å avbryte en foreldelsesfrist. Styret avgjør hvem som har fullmakt til å ta slik beslutning og hvordan beslutningen skal dokumenteres, pkt. 4.1 foran. Styret skal fastsette retningslinjer og etablere rutiner for behandlingen av saker som gjelder ettergivelse av krav som krever stortingsvedtak eller samtykke fra departementet. 5 Regnskapsføring og rapportering (R 12, 17, 18) (B og 3.2.3) 5.1 Regnskapsføring og økonomisystem (R 17) (B 3 ogb 4) Styret er ansvarlig for at institusjonen har tilgang til et økonomisystem med en funksjonalitet som ivaretar de oppgavene institusjonen er pålagt i henhold til økonomiregelverket og andre lover og regler. Styret har ansvaret for at økonomisystemet har funksjonalitet som sikrer forsvarlig økonomistyring og har et sikkerhetsnivå som er tilpasset risiko og vesentlighet. Styret bestemmer hvordan økonomioppgavene skal organiseres og fastsetter retningslinjer for institusjonens regnskapsarbeid. Styret avgjør om institusjonen skal forestå alle deler av regnskapsarbeidet, eller om deler av regnskapsarbeidet skal utføres av annen tjenesteyter godkjent av Finansdepartementet. Dersom deler av regnskapsarbeidet skal utføres av en ekstern tjenesteyter, skal styret inngå en skriftlig avtale med tjenesteyteren som presiserer hvilke funksjoner som skal utføres av institusjonen og hvilke som skal utføres av vedkommende tjenesteyter. Selv om institusjonen velger en løsning der deler av regnskapsarbeidet settes ut til andre, skal oppgavene a-d under Bestemmelsenes pkt allikevel alltid utføres av tilsatte ved institusjonen. Styret fastsetter nærmere regler for institusjonens regnskapsarbeid og har ansvaret for at regnskapsføringen foregår på en betryggende måte og i samsvar med de til enhver tid gjeldende bestemmelser om regnskapsføring fastsatt av Finansdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Når institusjonen planlegger å ta i bruk nye systemer eller gjøre vesentlige endringer i eksisterende systemer, skal styret på et tidlig stadium i planleggingen orientere R iksrevisjonen og konsultere Kunnskapsdepartementet. Konto plan (B 3.3.3) Styret skal fastsette kontoplan for økonomisystemet i samsvar med Finansdepartementets retningslinjer. Styret skal fastsette retningslinjer for bruk av kontoplanen i virksomhetsregnskapet og utforme den slik at den også ivaretar de krav til rapportering Kunnskapsdepartementet fastsetter og slik at det kan lages rapporter som gir den informasjon som er nødvendig for å styre institusjonen effektivt. Finansdepartementet har fastsatt standard kontoplan for statlige virksomheter på tresiffernivå, jf. Finansdepartementets rundskriv R Institusjonene skal bokføre på artskontoene i standard konto plan. 5.2 Arkivering av regnskapsmaterlell og regnskapsdokumentasjon

35 Hovedinstruks for økonomiforvaltningen ved statlige universiteter og høyskoler Side 7 av 10 (B og O) Styret skal sørge for at alt regnskapsmateriale arkiveres i henhold til gjeldende regler og fastsetter hvem som skal forestå arkiveringen. Styret skal sørge for oppbevaring på betryggende måte som muliggjør etterkontroll så lenge regnskapsmaterialet skal oppbevares. 5.3 Rapport til statsregnskapet (B 3.5) Styret er ansvarlig for institusjonens rapportering til statsregnskapet og skal fastsette retningslinjer som sikrer at det rapporteres korrekte regnskapsbeløp til Direktoratet for økonomistyring og Kunnskapsdepartementet i henhold til Finansdepartementets retningslinjer. Styret skal sørge for at rutinene for rapportering, avstemminger og kontroll er skriftlig dokumentert. 5.4 Virksomhetsregnskapet (R 12 og 17) (B 3.4.4) Styret skal sørge at virksomhetsregnskapet føres etter periodiseringsprinsippet og i henhold til de anbefalte statlige regnskapsstandardene (SRS). Styret skal sende inn delårsregnskap i samsvar med Kunnskapsdepartementets krav til oppstilling og presentasjon innen de frister departementet fastsetter. Delårsregnskapene med tilhørende regnskapskapsmateriale skal være tilgjengelig for Riksrevisjonen. Styret skal avlegge årsregnskap med det innhold og i samsvar med de krav til oppstilling og presentasjon og innen den frist Kunnskapsdepartementet fastsetter. Styret må påse at årsregnskapet er fullstendig, pålitelig og gir et rettvisende bilde av institusjonens økonomiske stilling. Årsregnskapet skal undertegnes av styrets medlemmer. Årsregnskapet og det tilhørende regnskapsmaterialet skal legges frem for revisjon innen den frist R iksrevisjonen fastsetter. 5.5 Arsrapport og delårsrapporter (tertialrapporter) (R 9) (B ) Styret skal sende inn årsrapport og del årsrapporter til den instans, med det innhold og innen de frister som Kunnskapsdepartementet fastsetter. Årsrapporten skal undertegnes av styrets medlemmer. 6 Kontroll og resultatoppfølging 6.1 Resultatoppfølging og evaluering (R 9 og 16) (B 2.2 og 2. 6) Styret har ansvaret for at institusjonen oppfyller de mål og resultatkravene som er fastsatt i tildelingsbrevet, og skal informere departementet om vesentlige awik i forhold til tildelingsbrevet eller planlagt forbruk straks det får kjennskap til slike awik. https :/ / eringen.no/no/ dokumenter/hovedinstruks-for-okonomiforvaltningen

36 Hovedinstruks for økonomiforvaltningen ved statlige universiteter og høyskoler Side 8 av 10 Styret skal sørge for at det gjennomføres evalueringer for å få informasjon om effektivitet, måloppnåelse og resultater ved institusjonen. Styret tar stilling til frekvens og omfang ut fra risiko og vesentlighet. 6.2 Intern kontroll (R 14) (B 1.2, B 2.2, B 2. 4) Styret har ansvaret for at institusjonen har effektive og hensiktsmessige styrings- og kontrollsystemer slik at fastsatte mål og resultatkrav kan følges opp, ressursbruken er effektiv og institusjonen drives i samsvar med gjeldende lover og regler. Styret skal etablere intern kontroll og fastsette rutiner som sikrer at tilfredsstillende intern kontroll er innebygd i hele institusjonens interne styring. institusjonen skal ha retningslinjer og rutiner som sikrer at avdelinger/enheter som har fått budsjettdisponeringsmyndighet påser at forbruket på deres ansvarsområder er i samsvar med forutsetningene i disponeringsplanen, og at bestillinger og andre forpliktelser har dekning i mi dler avdelingen/enheten har til rådighet. 7 Forvaltning av verdipapirer og andre eiendeler 7.1 Behandling av verdipost og verdipapirer (B og B ) Styret skal fastsette rutiner og retningslinjer for mottak og behandling av postsendinger med betalingsmidler og andre verdier. Institusjonen skal ha rutiner og retningslinjer for behandling av verdipost, sjekker og andre betalingsmidler som kommer til institusjonen. 7.2 Forvaltning av eiendeler (R 14) (B 5.3.7) Styret skal påse at institusjonen har tilfredsstillende oversikt over og rutiner for forvaltning og registrering av institusjonens eiendeler. Styret har ansvaret for at forvaltningen av verdipapirer i form av aksjebrev, obligasjoner m.v. er lagt opp i samsvar med gjeldende regelverk om dette. 7.3 Forvaltning av eierinteresser m.v. (R 10 ) (F kapittel 4) (Instruks om Riksrevisjonens virksomhet 11. mars 2004, 5) Generelle bestemmelser om forvaltning av eierinteresser Styret ved institusjoner som etter særskilt fullmakt fra Kunnskapsdepartementet forvalter statens eierinteresser i selskaper m.v., skal fastsette retningslinjer for hvordan styrings- og kontrollmyndigheten skal utøves. Styret skal umiddelbart orientere departementet om saker av viktighet i selskaper der institusjonen forvalter statens eierinteresser. Styret ved institusjoner som forvalter statens eierinteresser skal så tidlig som mulig orientere departementet om tidspunkt for ordinære og ekstraordinære generalforsamlinger. Styret har ansvaret for å utarbeide grunnlagsmaterialet for innrapportering av selskapsinteresser til statens kapitalregnskap i samsvar med de retningslinjer og innen de frister Kunnskapsdepartementet fastsetter. Styret skal innen 1 måned etter ordinær generalforsamling sende årsregnskap, årsmelding, protokoll og revisors beretning til departementet. https :/ / eringen.no/no/ dokumenter/hovedinstruks-for-okonomiforvaltningen

37 Hovedinstruks for økonomiforvaltningen ved statlige universiteter og høyskoler Side 9 av 10 Dersom det avholdes ekstraordinær generalforsamling i selskap der institusjonen forvalter statens eierinteresser, skal styret påse at protokoll og annen relevant dokumentasjon sendes departementet innen 1 måned etter at ekstraordinær generalforsamling er avholdt Særskilte bestemmelser i selskaper der staten har dominerende innflytelse l selskap der staten eier så mange aksjer at de representerer 50 prosent eller mer av stemmene, eller hvor staten på grunn av eierposisjon eller ved statlig kontroll av selskapsinteresser m.v. har dominerende innflytelse, skal styret likevel innen 14 dager etter ordinær generalforsamling sende årsregnskap, årsmelding, protokoll og revisors ber etning, samt utkast til beretning til Riksrevisjonen til departementet. Dersom det avholdes ekstraordinær generalforsamling i selskap der staten på grunn av aksjeeie eller andre forhold har dominer ende innflytelse, skal styret likevel sende protokoll og annen relevant dokumentasjon departementet innen 14 dager etter at ekstraordinær generalforsamling er avholdt. 7.4 Statlige fond (B 3.6) Styret ved institusjoner som forvalter statlige fond skal sørge for at forvaltning og r apportering er innrettet i samsvar med gjeldene regelverk. 7.5 Forvaltning av finansielle eiendeler og midler (UHL 9-2 nr. 2) (B 3.7) Styret skal fastsette regler for forvaltning av finansielle eiendeler og midler i samsvar med de bestemmelser Kunnskapsdepartementet fastsetter. Det er her forutsatt at departementet fastsetter overor dnede regler for sikker og forsvarlig plassering av fond- og legatmidler i de tilfeller hvor det enkelte fonds eller legats vedtekter ikke har sær skilte bestemmelser om kapitalforvaltning. 8 EKSTERNT FINANSIERT AKTIVITET (R undskriv F-07-13) Styret skal sørge for at det foreligger retningslinjer for den eksternt finansierte aktiviteten ved institusjonen. Styret skal påse at alle direkte og indirekte utgifter i forbindelse med oppdragsaktivitet blir dekket av oppdragsgiver, og at den eksternt finansierte aktiviteten ved institusjonen er organisert i samsvar med Kunnskapsdepartementets reglement om statlige universiteter s og høyskoler s forpliktende samarbeid og erverv av aksjer. Styret har ansvaret for at ekster nt finansiert aktivitet regnskapsføres i samsvar med Kunnskapsdepartementets retningslinjer. Retningslinjene skal dokumentere rutiner for saksbehandling og myndighetsforhold i forbindelse med godskjenning av oppdrag, inngåelse av kontrakter, berregning og bruk av dekningsbidrag, faglig og økonomisk oppfølging av pr osjekter, prosjektrapportering m.v. 9 SAMARBEID MED STIFTELSER OG SELSKAP (R undskriv F kapittel 3) Styret har ansvaret for at samarbeidet med stiftelser eller selskap er organisert i samsvar med de retningslinjer Kunnskapsdepartementet fastsetter. 10 ANDRE FORHOLD https :/ / eringen.no/no/ dokumenter/hovedinstruks-for-okonomiforvaltningen

38 Hovedinstruks for økonomiforvaltningen ved statlige universiteter og høyskoler Side 10 av Erstatningsansvar Styret kan inngå forlik eller innrømme erstatningsansvar og utbetale erstatning etter særskilt fullmakt fra Kunnskapsdepartementet. Kunnskapsdepartementet har i særskilt vedlegg til tildelingsbrevet delegert avgjørelsesmyndighet til universitetene og høyskolene i mindre erstatningssaker. Nærmere vilkår for bruk av fullmakten er omtalt vedlegget Påtalebegjæring Styret kan etter fullmakt fra Kunnskapsdepartementet begjære påtale i saker som gjelder økonomiske misligheter ved institusjonen. Kunnskapsdepar tementet har i særskilt vedlegg til tildelingsbrevet delegert myndighet til universitetene og høyskolene til å begjære påtale i saker som gjelder økonomiske misligheter. Nærmere vilkår for bruk av fullmakten er omtalt i vedlegget. Lenke to pdf-utgave av døkumentet lhtlp /fwvf'l!.regjerlngen.no/glo lsll.w.ll1ruw!.!!&!:!.iiegg/uhlhoyedlnsvuks kunnskaqsdeparwmentet okooomlrorvalmlngen statlige unlyerslteter ggj1o bcler.oc:id Kunnskapsdepartementet TEMA Høyere utdanning l Regjeringen.no Ansvarlig for Kunnskapsdepartememecs sider: Ansvarlig redaktør: Anne Krlstfn Hjukse Nettredaktør: Martin B Andersson Telefon: E-post: pbstmottak@kd.dep.no Ansatte i KD: Depakatalog Organisasjonsnummer: / eringen.no/no/ dokumenter/hovedinstruks-for-okonomiforvaltningen

39 Dokumentdato: Saksbehandler: Terje Thomassen Saksnummer: 16/ Saksgang: Møtedato: Styret ved Høgskolen i Sørøst-Norge SAKSFREMLEGG Hovedprinsipper budsjett 2017 Saken i korte trekk Fra 1 januar 2017 etableres ny felles organisasjonsstruktur for HSN med fire fakulteter støttet av desentraliserte fellestjenester. Strukturen er helhetlig og erstatter tidligere og foreløpige struktur. Dette krever en ny tilpasset økonomimodell for økonomistyring, hovedprinsipper og intern budsjettfordelingsmodell som sikrer helhetlig fordeling, prioritering og felles retningslinjer for budsjettdisponering. Kunnskapsdepartementet presenterer ny finansieringsmodell for sektoren sammen med fremleggelsen av statsbudsjettet 6. oktober for Det vil være viktig at HSNs fanger opp insentiver, satser og føringer fra denne i sin interne budsjettfordeling. Blant annet vil antall kandidater, herunder avlagte doktorgrader, gi resultatuttelling i bevilgningsnivået fremover. Forslag til hovedprinsipper og budsjettfordelingsmodell følger opp dette. Saksfremlegget presenterer hovedprinsipper og beskrivelse av forslag til budsjettfordelingsmodell for HSN i Vedlagt følger også et talleksempel med fordeling av 2016 bevilgningen. Forslag til vedtak 1. Styret godkjenner hovedprinsipper og budsjettfordelingsmodell som beskrevet i saken, med de endringer og tilføyelser som ble fremmet under styrebehandlingen. 2. Styret ber administrasjonen legge budsjettfordelingsmodellen til grunn for beregning av foreløpige budsjettrammer for enhetene som synliggjøres sammen med orienteringen om forslag til statsbudsjett for 2017 i styremøtet i oktober. 3. Ved vesentlige endringer i den interne budsjettfordelingen som skyldes ny felles budsjettfordelingsmodell, skal administrasjonen legge fram forslag til overgangsordning til styrets behandling av budsjettet i desember. Saksopplysninger Budsjettfordeling og budsjett i 2016 for HSN kom i stand ved å benytte eksisterende hovedprinsipper og budsjettfordelingsmodeller fra de to tidligere institusjonene. Dette var mulig da driftsorganisasjonene ble videre innenfor en midlertidig organisasjonsstruktur ut Budsjettet ble delt i tre områder: 1) felles for HSN, 2) tidligere driftsorganisasjon HBV, og 3) tidligere driftsorganisasjon HiT. Denne strukturen ligger til grunn for delårs- og årsrapportering av regnskapet til styret i Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 1 av 5

40 Fra 1 januar 2017 etableres ny felles organisasjonsstruktur for HSN med fire fakulteter støttet av desentraliserte fellestjenester. Strukturen er helhetlig og erstatter tidligere og foreløpige strukturer. Dette krever en ny tilpasset økonomimodell for økonomistyring og nye felles hovedprinsipper og modell som sikrer helhetlig budsjettfordeling, prioritering og felles retningslinjer for budsjettdisponering. Kunnskapsdepartementet presenterer satser og vektinger i forbindelse med implementering av ny finansieringsmodell som legges fram sammen med forslag til statsbudsjettet 6. oktober. Disse avklaringene blir viktige for vår kommende interne fordeling, først foreløpig i oktober deretter ved behandling av endelig budsjett i desember. Sammen med nytt finansieringssystem så er også intern kartlegging av studieporteføljen og endelig ressurs- og arbeidsdeling i ny organisasjonsstruktur for 2017, vesentlige premisser for budsjettfordelingen. Dette arbeidet er godt i gang og ventes avklart forut for foreløpig fordeling av budsjettrammer til styrets møte i oktober. I saksfremlegget gis en kortfattet beskrivelse og drøfting av forslag til hovedprinsipper og budsjettfordelingsmodell for HSN i Vedlagt saken følger en utfyllende beskrivelse av budsjettfordelingsmodellen. Budsjettåret 2017 foreslås som et prøveår for foreslått modell, slik at eventuelle behov for justeringer og endringer kan gjøres til neste budsjettperiode eller underveis ved behov. Behov for vesentlige endringer vil legges frem for styret. Det vises her også til styrets handlingsrom i forhold til hovedprinsipper og modell. Vurdering Hovedprinsipper for budsjettfordelingsmodellen Hovedfordelingen av bevilgningen prioriteres mellom tre områder: 1) Strategisk økonomisk handlingsrom, 2) primærvirksomheten, og 3) støttefunksjoner, infrastruktur og eiendom. Modellen skal synliggjøre økonomiske konsekvenser på strategisk nivå for ledelsen og styret. Følgende hovedprinsipper er lagt til grunn for budsjettfordelingsmodellen: 1. Budsjettfordelingsmodellen skal gi grunnlag for strategiske valg ved å synliggjøre økonomiske konsekvenser 2. Budsjettfordelingsmodellen skal være tilpasset prinsipper og incentiver fra Kunnskapsdepartementet 3. Budsjettfordelingsmodellen skal omfatte alle enheter innenfor bevilgningsfinansiert virksomhet 4. Budsjettfordelingsmodellen skal tildele midler til de aktiviteter eller det aktivitetsnivået som er besluttet 5. Budsjettfordelingsmodellen skal være transparent, forutsigbar og enkel 6. Budsjettfordelingsmodellen har rammestyring som et bærende prinsipp 7. Budsjettfordelingsmodellen inngår i langtidsbudsjetteringen Hovedprinsippene innebærer at modellen skal synliggjøre konsekvenser av strategiske prioriteringer og valg, fordele midler til besluttet aktivitet og sikre en forutsigbar og etterprøvbar budsjettfordeling. Budsjettfordelingsmodellen må også kunne inngå i langtidsbudsjettering og dermed støtte opp under strategiplan og andre plandokumenter. Videre gis et sammendrag av budsjettmodellens moduler innenfor hovedprinsippene. Moduler i budsjettfordelingsmodellen Budsjettfordelingsmodellen består av 8 moduler. Modulene må ses i sammenheng i tråd med hovedprinsippet om rammestyring. Strategiske tiltak og satsninger, som f eks forskerutdanningene, kan hente finansiering fra flere av modulene etter formål og behov for tilskudd. Modul Innhold A. Strategi Strategisk reserve, strategiske formål B. Investeringer Større, strategiske investeringer, investeringsplaner Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 2 av 5

41 C. Utdanning Studentkategorier, finansierte studieplasser og uttelling for studiepoeng, kandidater, doktorgradskandidater, internasjonale utvekslinger åpen ramme D. Forskning Uttelling forskningsresultater resultatbasert omfordeling (RBO) lukket ramme E. Phd program Rekrutteringsstillinger fra KD med eventuelle tilskudd F. Øremerkede midler Øremerkede midler fra KD G. Felles Realbudsjettering H. Husleie Realbudsjettering Strategimidler Som et hovedprinsipp tilstrebes det at minst 5 % av det bevilgningsfinansierte budsjettet fordeles til strategisk handlingsrom. Avsetningen disponeres basert på foreliggende strategi- og utviklingsplaner, risikovurderinger, faglige satsninger og campusutviklingsprosjekter mellom strategisk reserve og strategiske tiltak. Fakulteter må i tillegg påregne at en andel av den årlige rammetildelingen avsettes til strategiske formål innenfor fakultetets fagområder (1 3 %). Investeringsmidler Investeringsmodulens størrelse fastsettes av høgskolestyret basert på foreliggende investeringsplaner, strategiske føringer (se avsnitt om strategimidler) og dokumenterte behov. Det tilstrebes at størrelsen på modulen utgjør omkring 2 % av statsbevilgningen. Budsjettansvarlige for enheter med behov for større investeringer og påkostninger skal utarbeide langsiktige investeringsplaner. Utdanning basis og resultatbasert Basisfinansiering til utdanning fordeles ved tildeling av finansierte studieplasser. Antall studieplasser fordelt i modellen tilsvarer antall tildelte og finansierte studieplasser fra Kunnskapsdepartementet. I tillegg tilkommer resultatbasert tildeling utfra studiepoengproduksjon og kandidatproduksjon som er gjort på tildelte studieplasser. Avlagte doktorgradskandidater, egne og i samarbeid med andre, gir også uttelling i denne modulen. Utdanningsmodulen utgjør en vesentlig del av den samlede finansieringen. Modulen har en åpen ramme som innebærer endring i rammen tilsvarende antall multiplisert med sats. Dette gir god oversikt og forutsigbarhet for enhetene som kan beregne inntektene to år frem i tid. Forskning Forskningsresultatene som har gitt uttelling i Kunnskapsdepartementets resultatbaserte forskningstildeling (RBO: resultatbasert omfordeling), fordeles fullt ut (100 %) til faglig virksomhet og fakultetene. Modulen følger opp prinsippet for finansieringssystemet med en lukket ramme. Det innebærer at det er relative endringer i forhold til andre som gir uttelling i rammetildelingen. Det gir mindre forutsigbarhet med henhold til tildeling, men kan forsvares da det er i tråd med finansieringssystemet, samt at tildelingen i forhold til andre moduler er av en mindre størrelse (ca 2 % av rammetildelingen). Phd programmer forskerutdanning Phd program modulen skal finansiere fakultetets bevilgningsfinansierte forskerutdanning ved eget phd program og i samarbeid med andre institusjoner. Ekstern finansiering av forskerutdanning kommer i tillegg og inngår ikke i budsjettrammen. Ekstern finansiering av stipendiatstillinger er et særs viktig tiltak for at fakultetet og høgskolen skal kunne oppnå ønsket aktivitetsnivå på forskerutdanningene. Samlet består modulen av antall finansierte øremerkede rekrutteringsstillinger fra KD multiplisert med gjennomsnittsats for tildelte stillinger med tilskudd ved behov. Vekting av satser for rekrutteringsstillingene følger KDs vekting. Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 3 av 5

42 Hovedprinsippet er at øremerkede KDs rekrutteringsstillinger skal prioriteres til egne Phd program. Uttelling for antall avlagte doktorgrader skal prioriteres mot å styrke finansieringen for eget Phd program. Disponering av KD rekrutteringsmidler og prioriteringen skal gjøres på en slik måte at det sikrer gode og rammebetingelser og forskningsvilkår for doktorgradskandidatene. Generelt gjelder følgende økonomiske forutsetninger for fordeling av rekrutteringsstillinger innenfor Phd program modulen: - Stillingene prioriteres til egne forskerutdanninger til det er etablert en tilfredsstillende grunnfinansiering med 15 rekrutteringsstillinger per Phd program - Ledig kapasitet i Phd - programmene (tidligere fordelte, men ubesatte stillinger) bør fylles opp før ytterligere tildeling av rekrutteringsstillinger - Programmer med god rekruttering, progresjon og produksjon av kandidater prioriteres Modulen er ment å gi tilstrekkelig finansiering for drift av forskerutdanningene ved høgskolen. Strategiske tiltak, større investeringer og påkostninger utover ordinære aktiviteter, kan tildeles strategi- eller investeringsmidler i den årlige budsjettprosessen. Rektoratet vil forestå forslag til prioritering og fordeling av rekrutteringsstillinger. Dette gjelder både nye tildelinger eller behov for omprioriteringer av ubesatte stillinger over tid. Tildelinger av rekrutteringsstillinger gjøres normalt i ordinære budsjettprosesser av styret eller av rektoratet etter delegert budsjettdisponeringsfullmakt. Øremerkede midler Angitte øremerkede tildelinger fra KD settes av til fordeling i denne modulen. Øremerkingen skal angis ved en budsjettreferanse til tildelingsbrev eller tilsvarende. Dersom aktiviteten overføres (eller er overført i tidligere perioder) til basisfinansieringen, utdannings- eller forskningsinsentivene slettes øremerkingen fra samme tidspunkt og tildelingen fordeles fra angjeldende modul. Felleskostnader Felleskostnader (felles og sentrale budsjettposter, rektorat, administrasjon, fellestjenester, bygningers drift, felles prosjekter og aktiviteter) realbudsjetteres i egen modul. Endringer i rammen til fellesmodulen skal alltid spesifiseres. Husleie Husleie og langsiktige fremleieavtaler realbudsjetteres i egen modul. Endringer i leieavtalene skal alltid spesifiseres. Andre forhold Resultater, herunder utsatt virksomhet og andre avsetninger, foreslås som hovedprinsipp overført til der de har oppstått ved årsovergang eller annen overføring til ny budsjettperiode. Dette støtter opp under prinsipper om enkelhet, forutsigbarhet og gir muligheter for planlegging over tid. Overskudd fra oppdragsprosjekter foreslås belønnet i det kommende budsjettåret ved behandling av revidert budsjett i mars. Tid til faglig oppdatering («forskningstermin») foreslås budsjettert og dekket av den enheten hvor rettigheten er opparbeidet. Overgangsordning ved innføring av ny felles modell Overgangsordninger motvirker intensjonene til en budsjettfordelingsmodell og bør ha kortvarige effekter. Hensikten med overgangsordninger er å legge til rette for at høgskolens enheter skal kunne omstille seg til nye budsjettrammer ved vesentlige endringer innen rimelig tid (1-3 år) og gjennom en styrt prosess. Først når forslag til statsbudsjettet gjøres kjent 6. oktober, vil høgskolen få oversikt over budsjettmessige konsekvenser av bevilgningen, eventuelle ytterligere krav til effektivisering og avbyråkratisering, og endelige satser i finansieringssystemet. Dersom innføring av felles budsjettfordelingsmodell fra 2017 medfører vesentlige endringer for avdelinger og fakulteter, vil administrasjonen foreslå en overgangsordning for styret ved fremleggelsen av budsjettet i Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 4 av 5

43 desember. Overgangsordningen kan innebære inntil 70 % korreksjon av fordelingen for 2017 som skyldes endringer i intern budsjettfordelingsmodell. Fra budsjettåret 2018 kan korreksjonen utgjøre 0 %, men at enhetene får en toårsperiode ( ) på å oppnå budsjettbalanse. Økonomiske insentiver i budsjettfordelingsmodellen God sammenheng og balanse mellom tildelte finansierte studieplasser, antall produserte studiepoeng og antall produserte kandidater vil gi god resultatuttelling sett i forhold kostnadene for gjennomføring. Resultatdelen for utdanning utgjør tilnærmet 35 % av tildelingen i budsjettfordelingsmodellen. Fakultetene får 100 % uttelling for avlagte doktorgrader på egne program eller i samarbeid med andre. Fakultetene får 100 % uttelling for forskningsresultatene som inngår i RBO. Kostnader til fellestjenester og husleie realbudsjetteres og eventuelle endringer synliggjøres i budsjettfordelingsmodellen. Faste kostnader og administrasjon realbudsjetteres i modellen, slik at endringer blir synliggjort og kan kontrolleres av organisasjonen. Overføring av resultater til der de har oppstått i forbindelse med revidert budsjett er et viktig prinsipp som legger til rette for strategisk arbeid over tid, langtidsplanlegging og gode forutsetninger for god økonomistyring. Det vil være mulig for avdelinger og fakulteter å aggregere opp et økonomisk handlingsrom over tid til satsninger. Videre arbeid Hovedprinsipper og budsjettfordelingsmodell som vedtatt av styret legges til grunn for foreløpig intern fordeling og foreløpige budsjettrammer til enhetene for Foreløpige rammer legges fram til orientering sammen med statsbudsjettet for 2017 i styrets møte 28 oktober. Foreløpige budsjettrammer legges videre til grunn for enhetenes budsjettering fram mot behandling av endelig budsjett i styrets møte 14. desember. Budsjettåret 2017 anses som et prøveår for ny budsjettfordelingsmodell. Ved vesentlige endringer i budsjettfordelingen som skyldes modellen, utarbeides det en overgangsordning for å utligne dette, som legges fram til behandling sammen med budsjettet. Vedlegg: 1. Budsjettfordelingsmodell Hovedprinsipper og beskrivelse (vedlagt) 2. Budsjettfordelingsmodellen talleksempel (vedlagt) Petter Aasen Rektor Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 5 av 5

44 Side 1 av 10 BUDSJETTFORDELINGSMODELL (2017) - Hovedprinsipper og beskrivelse Versjon 19. september 2016

45 Side 2 av 10 Innhold 1.0 Innledning... 3 Budsjettfordelingsmodellen i korte trekk... 3 Høgskolestyrets handlingsrom... 4 Budsjettfordelingsmodellens relasjon til bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteter (BOA). 4 Budsjettprosessen... 4 Budsjettfordelingsmodellens forhold til krav om avbyråkratiserings- og effektivisering Hovedprinsipper for budsjettfordelingsmodellen Moduler i budsjettfordelingsmodellen Beskrivelse av modulene i budsjettfordelingsmodellen... 6 A. Strategi... 6 B. Investering... 6 C. Utdanning... 6 D. Forskning... 7 E. Phd program... 7 F. Øremerkede midler... 8 G. Felles... 8 H. Husleie Insentiver i budsjettfordelingsmodellen Andre forhold... 9 Budsjettering av overførte resultater til ny budsjettperiode ved årsovergang... 9 Insentiver for økt lønnsomheten i oppdragsfinansierte aktiviteter... 9 Budsjettering av opparbeidet tid til faglig oppdatering («forskningstermin») Overgangsordninger ved innføring av ny budsjettfordelingsmodell eller vesentlige endringer i eksisterende modell Godkjenning... 10

46 Side 3 av Innledning Budsjettfordelingsmodellen i korte trekk Hovedprinsipper for budsjettfordelingsmodellen Fordelingen av bevilgningen prioriteres mellom tre hovedområder: 1) Strategisk økonomisk handlingsrom, 2) primærvirksomheten, og 3) støttefunksjoner, infrastruktur og eiendom. Modellen skal synliggjøre økonomiske konsekvenser på strategisk nivå for ledelsen og styret. Budsjettfordelingsmodellen skal: Gi grunnlag for strategiske valg ved å synliggjøre økonomiske konsekvenser Være tilpasset prinsipper og insentiver fra Kunnskapsdepartementet Omfatte alle enheter innen bevilgningsfinansiert virksomhet Tildele midler til de aktiviteter eller det aktivitetsnivået som er besluttet Være transparent, forutsigbar og enkel Ha rammebudsjettering som bærende prinsipp Inngå i langtidsbudsjettering Overordnet Med økonomisk bærekraft menes når samlet ressursinnsats (påløpte og planlagte kostnader) dekkes innenfor tildelte og opptjente midler (bevilgninger og inntekter) over tid. Styrets økonomiske handlingsrom ivaretas av budsjettfordelingsmodellens avsetning til strategiske midler, investeringsmidler og reserve. Høgskolestyret kan selv endre budsjettfordelingsmodellen eller fordelingen ved behov. Dette inngår i styrets handlingsrom. Strategimidler Det tilstrebes å avsette 5 % av det bevilgningsfinansierte budsjettet til strategisk økonomisk handlingsrom. Avsetningen disponeres basert på foreliggende strategi- og utviklingsplaner, risikovurderinger og faglige satsninger mellom strategisk reserve og strategiske tiltak. Strategisk reserve er et viktig tiltak mot usikkerhet og risiko på kort og lang sikt. Øvrige strategimidler fordeles etter formål angitt i strategi- og utviklingsplaner eller andre satsninger. Investeringsmidler Det tilstrebes å avsette 2 % av statsbevilgningen til større strategiske investeringer. Investeringsmidlene disponeres basert på foreliggende investeringsplaner, strategiske føringer (se avsnitt om strategimidler) og dokumenterte behov. Utdanning basis og resultatbasert Basisfinansiering til utdanning fordeles ved tildeling av finansierte studieplasser. Antall studieplasser fordelt i modellen tilsvarer antall tildelte og finansierte studieplasser fra Kunnskapsdepartementet. I tillegg tilkommer resultatbasert tildeling utfra studiepoengproduksjon og kandidatproduksjon som er gjort på tildelte studieplasser. Avlagte doktorgradskandidater, egne og i samarbeid med andre, gir også uttelling i denne modulen. Utdanningsmodulen utgjør en vesentlig del av den samlede finansieringen. Åpen ramme. Forskning Forskningsresultatene som har gitt uttelling i Kunnskapsdepartementets resultatbaserte forskningstildeling (RBO: resultatbasert omfordeling), fordeles med inntil 100 % til faglig virksomhet og fakultetene. Lukket ramme. Phd programmer forskerutdanning Forskerutdanningene ivaretas av en egen modul bestående av øremerkede tildelte KD stipendiatstillinger med tilskudd av egne midler etter behov. Institusjonens egne Phd programmer har prioritet foran Phd programmer ved andre institusjoner ved fordeling. Felleskostnader Felleskostnader (administrasjon, fellestjenester, husleie, felles prosjekter og aktiviteter) realbudsjetteres i egen modul. Endringer i rammen til fellesmodulen skal alltid spesifiseres.

47 Side 4 av 10 Høgskolestyrets handlingsrom Høgskolestyrets økonomiske handlingsrom fremgår av overordnede lover og regler, KDs tildelingsbrev, økonomireglementet med bestemmelser og inngåtte avtaler. Budsjettfordelingsmodellen er et verktøy for å fordele den årlige tildelingen fra Kunnskapsdepartementet. Modellens moduler og parametere fastsettes av Høgskolestyret i den årlige budsjettprosessen, basert på faglige og strategiske vurderinger. I så måte har styret mulighet til å bruke budsjettfordelingsmodellen som et verktøy for å oppnå mål og ønskede resultater som beskrevet i mål-, strategi- og utviklingsplaner. I tillegg til ovenstående kan høgskolestyret prioritere annerledes enn det budsjettfordelingsmodellen kommer frem til. Dette inngår i høgskolestyret handlingsrom. Budsjettfordelingsmodellens relasjon til bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteter (BOA) Budsjettfordelingsmodellen fordeler bevilgningen(er) fra Kunnskapsdepartementet (KD) internt mellom enheter og aktivitetsområder. Opptjente midler og inntekter innenfor bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteter (BOA) inngår ikke i budsjettfordelingsmodellen. Innenfor høgskolens totale økonomi er det derimot flere økonomiske relasjoner Alle typer BOA skal organiseres som prosjekter, og det skal utarbeides egne avtaler, periodisert budsjett og regnskap for disse. Prosjektbudsjett og regnskap skal inneholde alle inntekter, direkte og indirekte kostnader. Det er følgende økonomiske relasjoner mellom BFV og BOA: Ompostering av lønnskostnader Dekningsbidrag for indirekte kostnader Egenfinansiering i bidragsprosjekter Resultat fra bidragsprosjekter avregnes mot bevilgningen Resultat fra oppdragsprosjekter avregnes mot virksomhetskapitalen For øvrig vises det til F Reglement om statlige universiteter og høgskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer (KD 2013), og interne retningslinjer for BOA som fastsatt av høgskolestyret, hvor det blant annet fastslås at høgskolen ikke kan direkte eller indirekte subsidiere aktivitet ved samarbeidende virksomhet, samt utfyllende bestemmelser om faglig interesse, involvering og uavhengighet. Budsjettprosessen Budsjettprosessen kan beskrives i følgende hovedtrinn: Mai/ Juni Disponeringer og prioriteringer i langtidsbudsjettet og for kommende periode, gjennomgås og vurderes med utgangspunkt i foreliggende planer. Denne delen innleder starten på budsjettprosessen for kommende periode(r). August/ September Hovedprinsipper for kommende budsjettår legges fram for styret. Omhandler godkjennelse av eventuelle endringer i budsjettfordelingsmodellen, fordele og fastsette føringer, satser, parametere og studieplasser. Oktober/ November Konsekvenser av regjeringens forslag til statsbudsjettet gjennomgås. Ved siden av å være en orientering om neste års bevilgning, foretas en foreløpig fordeling på budsjettfordelingsmodellens moduler (dimensjonering av budsjettet) og foreløpige budsjettrammer gis til enhetene. Med grunnlag i strategiplan og plandokumenter gis føringer for kommende budsjettår til enhetene. Vedtatte føringer legger grunnlaget for fordeling. Desember

48 Side 5 av 10 Budsjettet for kommende år legges fram for styret. Bevilgningen fordelt etter budsjettfordelingsmodellen og styrets prioriteringer. BOA inngår som en egen del i budsjettet. Mars Revidert budsjett legges fram for styret. Revidert budsjett omhandler håndtering av forrige års resultater og eventuell fordeling av ufordelte midler. Budsjettfordelingsmodellens forhold til krav om avbyråkratiserings- og effektivisering Det vises til statsbudsjettets krav til avbyråkratisering og effektivisering og reduksjoner i bevilgningsnivået. Generelt legges det til grunn at effektiviserings- og avbyråkratiseringsprosesser gjøres gjeldende innenfor alle virksomhetsområder. Behov for rene kostnadsreduksjoner prioriteres først mot modul G og H (se pkt 3). Kostnadsreduksjoner eller omprioriteringer skal alltid vurderes opp mot krav til sikker forvaltning, kvalitet i administrativ støtte og eksterne forventninger og krav. 2.0 Hovedprinsipper for budsjettfordelingsmodellen Følgende hovedprinsipper er lagt til grunn for budsjettfordelingsmodellen: 1. Budsjettfordelingsmodellen skal gi grunnlag for strategiske valg ved å synliggjøre økonomiske konsekvenser 2. Budsjettfordelingsmodellen skal være tilpasset prinsipper og incentiver fra Kunnskapsdepartementet 3. Budsjettfordelingsmodellen skal omfatte alle enheter innenfor bevilgningsfinansiert virksomhet 4. Budsjettfordelingsmodellen skal tildele midler til de aktiviteter eller det aktivitetsnivået som er besluttet 5. Budsjettfordelingsmodellen skal være transparent, forutsigbar og enkel 6. Budsjettfordelingsmodellen har rammestyring som et bærende prinsipp 7. Budsjettfordelingsmodellen inngår i langtidsbudsjetteringen Rammestyring Budsjettfordelingsmodellen fordeler bevilgningen mellom høgskolens enheter, som sammen med opptjente midler (eksterne inntekter) utgjør enhetens budsjettramme som disponeres av enhetens leder med tildelt budsjettdisponeringsmyndighet (jfr hovedregler for økonomiforvaltningen). Rammestyring innebærer at budsjettfordelingsmodellens hovedoppgave er å beregne rammer til hver enhet utfra aktivitetsnivå (oppgaver og resultater). Planlagte aktiviteter som kan medføre kostnader utenfor egen enhet og ramme må meldes til økonomiavdelingen i oktober forut for foreløpig fordeling, for behandling i den årlige budsjettprosessen. 3.0 Moduler i budsjettfordelingsmodellen Budsjettfordelingsmodellen er inndelt i 8 moduler: Modul Innhold A. Strategi Strategisk reserve, strategiske formål B. Investeringer Større, strategiske investeringer, investeringsplaner C. Utdanning Studentkategorier, finansierte studieplasser og uttelling for studiepoeng, kandidater, doktorgradskandidater, internasjonale utvekslinger åpen ramme

49 Side 6 av 10 D. Forskning Uttelling forskningsresultater resultatbasert omfordeling (RBO) lukket ramme E. Phd program Rekrutteringsstillinger fra KD med eventuelle tilskudd F. Øremerkede midler Øremerkede midler fra KD G. Felles Realbudsjettering H. Husleie Realbudsjettering Modulene må ses i sammenheng i tråd med hovedprinsippet om rammestyring. Strategiske tiltak og satsninger, som f eks forskerutdanningene, kan hente finansiering fra flere av modulene etter formål og behov for tilskudd. Hver av modulene blir nærmere gjennomgått i de påfølgende avsnittene. 4.0 Beskrivelse av modulene i budsjettfordelingsmodellen A. Strategi Som et hovedprinsipp tilstrebes det at minst 5 % av det bevilgningsfinansierte budsjettet fordeles til strategisk handlingsrom. Avsetningen disponeres basert på foreliggende strategi- og utviklingsplaner, risikovurderinger, faglige satsninger og campusutviklingsprosjekter mellom strategisk reserve og strategiske tiltak. Strategimidler til strategiske tiltak skal fullbudsjetteres for hele perioden. Normalt tildeles det strategimidler for ett år av gangen. Enhetene som mottar strategimidler må være forberedt på egenfinansiering av deler av det strategiske tiltaket. Strategimidler fordeles normalt i desember når endelig budsjett vedtas. I tillegg til avsetning i denne modulen må fakulteter påregne at en andel av deres samlede rammetildeling avsettes til strategiske formål innenfor fakultetets fagområder (1 3 %). B. Investering Investeringsmodulens størrelse fastsettes av høgskolestyret basert på foreliggende investeringsplaner, strategiske føringer (se avsnitt om strategimidler) og dokumenterte behov. Det tilstrebes at størrelsen på modulen utgjør omkring 2 % av statsbevilgningen. Budsjettansvarlige for enheter med behov for større investeringer og påkostninger skal utarbeide langsiktige investeringsplaner. Investeringsmidlene fordeles etter prioriteringer fra høgskolestyret. Investeringsmidler tildeles til større investeringer og påkostninger, normalt for ett år om gangen. Enhetene som mottar investeringsmidler må være forberedt på egenfinansiering av deler av investeringen. Investeringsmidler fordeles normalt i desember når endelig budsjett vedtas. C. Utdanning Utdanningsmodulen skal sikre god grunnfinansiering til fakulteter og fagområder (basis), samt ivareta utdanningsinsentivene ved å belønne gode resultater. Fordelingen gjennom utdanningsmodulen utgjør en vesentlig andel av fakultetenes tildelte rammer. Modulen har en åpen ramme som gir forutsigbarhet og (benytter samme rapporteringsår som finansieringssystemet til KD/ DBH, dvs 2 års etterslep). Antall finansierte studieplasser uttrykker høgskolens finansierte utdanningskapasitet og fastsettes av høgskolestyret i budsjettprosessen. For å sikre bærekraft er antall studieplasser satt lik antall finansierte studieplasser tildelt fra KD innenfor respektive studentkategorier. Som hovedprinsipp fordeles studieplassene mellom fakultetene som tildelt fra KD og/eller som vedtatt av høgskolestyret.

50 Side 7 av 10 Utgangspunktet for antall studieplasser er vedtatte måltall fra 2002 (ved inngangen til kvalitetsreformen), korrigert for studieplassendringer frem til i dag. Dersom høgskolen tildeles eller trekkes studieplasser fra KD, tilføres eller trekkes disse normalt fra tilhørende fakultet eller fagområde. Ved kategoriendringer, endres tildelingen normalt i tråd med tildelingene fra KD for tilsvarende antall studieplasser. I budsjettfordelingsmodellen utgjør satsene for tildeling til fakultetene en prosentvis andel av satsene i finansieringssystemet til KD. Øvrig andel fordeles til finansiering av øvrige moduler i budsjettmodellen (strategi, investering, Phd program, felles, husleie). Følgende beregninger er lagt til grunn for utdanningsmodulen: Tildelte finansierte studieplasser x basissats (anslagsvis 60 % av KDs sats) Produserte studiepoengsenheter x resultatsats (anslagsvis 60 % av KDs sats) Produserte kandidater x sats (60 % av KDs sats) Produserte egne doktorgradskandidater x sats (anslagsvis % av KDs sats) Produserte samarbeid doktorgradskandidater x sats (HSN har arbeidsgiveransvaret) (anslagsvis % av KDs sats) Antall internasjonale studentutvekslinger x sats (100 % av KDs sats) Styrets handlingsrom i forhold til strategiske satsninger og behov ivaretas ved prioritering ved fordeling av finansierte studieplasser (fordeling basisfinansiering) og/ eller fastsetting av satser for indikatorene. D. Forskning Forskningsmodulen gir finansiering ut fra enhetens oppnådde resultater innenfor forskningsproduksjon (FoUI). Midlene fra Kunnskapsdepartementet omfordeles innenfor lukkede rammer, slik at det er de relative endringene i forskningsproduksjonen mellom institusjonene som gir uttelling. Enhetene blir tildelt midlene 100 % etter satsene for resultatbasert omfordeling (RBO) gitt i Kunnskapsdepartementets årlige orientering om forslag til statsbudsjett. Forskningsindikatorene er: (anslagsvis) Midler fra EU (100 % av KDs sats) Midler fra NFR og regionale forskningsfond (100 % av KDs sats) Bidrags- og oppdragsinntekter (100 % av KDs sats) Publiseringspoeng (100 % av KDs sats) Vekter og satser for forskningsindikatorene følger KDs finansieringsmodell for RBO (Resultatbasert omfordeling). Fakulteter og andre enheter oppfordres til å videreføre økonomiske insentiver fra RBO ved intern fordeling på institutter, sentra, fagmiljø- og forskningsgrupper. Det er ikke tillatt med avsetninger som alene disponeres av enkeltindivider. Bruk av budsjettmidler, uavhengig av fordeling, er underlagt leder med budsjettdisponeringsmyndighet. E. Phd program Phd program modulen skal finansiere fakultetets bevilgningsfinansierte forskerutdanning ved eget phd program og i samarbeid med andre institusjoner. Ekstern finansiering av forskerutdanning kommer i tillegg og inngår ikke i budsjettrammen. Ekstern finansiering av stipendiatstillinger er et særs viktig tiltak for at fakultetet og høgskolen skal kunne oppnå ønsket aktivitetsnivå på forskerutdanningene.

51 Side 8 av 10 Samlet består modulen av antall finansierte øremerkede rekrutteringsstillinger fra KD multiplisert med gjennomsnittsats for tildelte stillinger med tilskudd ved behov. Vekting av satser for rekrutteringsstillingene følger KDs vekting. Hovedprinsippet er at øremerkede KDs rekrutteringsstillinger skal prioriteres til egne Phd program. Uttelling for antall avlagte doktorgrader skal prioriteres mot å styrke finansieringen for eget Phd program. Disponering av KD rekrutteringsmidler og prioriteringen skal gjøres på en slik måte at det sikrer gode og rammebetingelser og forskningsvilkår for doktorgradskandidatene. Generelt gjelder følgende økonomiske forutsetninger for fordeling av rekrutteringsstillinger innenfor Phd program modulen: Stillingene prioriteres til egne forskerutdanninger til det er etablert en tilfredsstillende grunnfinansiering med 15 rekrutteringsstillinger per Phd program Ledig kapasitet i Phd - programmene (tidligere fordelte, men ubesatte stillinger) bør fylles opp før ytterligere tildeling av rekrutteringsstillinger Programmer med god rekruttering, progresjon og produksjon av kandidater prioriteres Modulen er ment å gi tilstrekkelig finansiering for drift av forskerutdanningene ved høgskolen. Strategiske tiltak, større investeringer og påkostninger utover ordinære aktiviteter, kan tildeles strategi- eller investeringsmidler i den årlige budsjettprosessen. Rektoratet vil forestå forslag til prioritering og fordeling av rekrutteringsstillinger. Dette gjelder både nye tildelinger eller behov for omprioriteringer av ubesatte stillinger over tid. Tildelinger av rekrutteringsstillinger gjøres normalt i ordinære budsjettprosesser av styret eller av rektoratet etter delegert budsjettdisponeringsfullmakt. F. Øremerkede midler Angitte øremerkede tildelinger fra KD settes av til fordeling i denne modulen. Øremerkingen skal angis ved en budsjettreferanse til tildelingsbrev eller tilsvarende. Dersom aktiviteten overføres (eller er overført i tidligere perioder) til basisfinansieringen, utdannings- eller forskningsinsentivene slettes øremerkingen fra samme tidspunkt og tildelingen fordeles fra angjeldende modul. G. Felles Felleskostnadene i budsjettfordelingsmodellen skal realbudsjetteres. Modulen består av: Avsetninger på institusjonsnivå Rektorat med stab Administrasjon og desentraliserte fellestjenester H. Husleie Kostnadene for husleie i budsjettfordelingsmodellen skal realbudsjetteres. Modulen består av: Husleieavtaler Avtalefestet vedlikehold Avtalefestede felleskostnader Energikostnader Fremleieinntekter 5.0 Insentiver i budsjettfordelingsmodellen Budsjettfordelingsmodellens hensikt er å legge til rette for en ressursfordeling som gir ønsket studiekvalitet, forskningsvilkår og grunnlag for strategiske prioriteringer.

52 Side 9 av 10 For å oppnå dette er det vesentlig med en god balanse mellom strategiske tildelinger og uttelling for gode resultater innen utdanning, forskning og formidling. Gode resultater innenfor utdanning utgjør tilnærmet 35 % av den årlige tildelingen i kroner. Best effekt oppnås der det er godt samsvar mellom tildelte studieplasser, antall studenter, antall studiepoengsenheter og antall kandidater (ressursinnsatsen i samsvar med uttelling i budsjettfordelingsmodellen). Denne effekten i modellen er et viktige økonomiske forutsetninger for god studiekvalitet. Fakultetene får 100 % uttelling for avlagte doktorgrader på egne program eller i samarbeid med andre. Fakultetene får 100 % uttelling for forskningsresultatene som inngår i RBO. Det er vesentlig at midlene tilgodeses eller på annen måte synliggjøres for fagmiljøer og forskere som står for resultatene. Dette inngår i dekanens budsjettdisponeringsmyndighet og budsjettansvar innenfor tildelt budsjettramme. Felleskostnader som administrasjon og husleie, realbudsjetteres og synliggjøres i budsjettfordelingsmodellen. Det innebærer at vesentlige endringer blir synlige, begrunnes og prioriteres i forhold til andre moduler i modellen. Modellens dynamikk med åpne rammer for primærvirksomheten vil bidra til å dempe vekst i administrasjon og drift. Budsjettfordelingsmodellen inneholder avsetninger som reduserer økonomisk risiko og legger til rette for langsiktig strategisk arbeid. Hovedregelen om overføring av resultater til der de har oppstått, mellom budsjettårene, er et viktig insentiv. Dette muliggjør strategisk arbeid, langtidsplanlegging og god økonomistyring for enhetene. Det vil være mulig for enheter/ fakulteter å aggregere opp et økonomisk strategisk handlingsrom innenfor tildelingen. 6.0 Andre forhold Budsjettering av overførte resultater til ny budsjettperiode ved årsovergang Årets statsbevilgning blir fordelt som besluttet i budsjettfordelingsmodellen og av høgskolestyrets vedtak. Budsjettet legges normalt fram for høgskolestyret i desember for godkjenning. Revidert budsjett legges fram for godkjenning i mars etter at årsregnskapet fra fjoråret er godkjent. Resultater og overførte midler fra forrige periode skal inngå i revidert budsjett. I revidert budsjett overføres resultater fra tidligere periode til der de har oppstått. Dette prinsippet legger til rette for kontinuitet i oppfølging av aktiviteter og langtidsplanlegging. Insentiver for økt lønnsomheten i oppdragsfinansierte aktiviteter I høgskolens interne retningslinjer for BOA er det lagt inn en normativ resultatgrad på 5 % for oppdragsprosjekter. I flere oppdragsprosjekter kan man vurdere at marginen mellom kostnader pr time og inntekter pr time bør øke. For å gi fakultetene og enhetene insentiver for å prise leveranser tilpasset markedspris og økte inntekter og i oppdragsmarkedet, foreslås derfor en ordning hvor overskudd fra oppdragsprosjekter, belønnes i det kommende budsjettåret. Midlene skal ikke brukes til drift eller medføre varige økte lønns- og driftskostnader. Midlene skal benyttes til strategi- og utviklingsarbeid innenfor fakultetets budsjettdisponeringsmyndighet. Ved behov kan midlene benyttes til tidsavgrensede og midlertidige driftsaktiviteter.

53 Side 10 av 10 Budsjettering av opparbeidet tid til faglig oppdatering («forskningstermin») Generelt gjøres det gjeldende at det er enheten (sentralt, fakultet eller avdeling) som har innehatt åremålsstillingen eller vervet som har gitt rettigheter til tid til faglig oppdatering («forskningstermin»), som er ansvarlig for å sette av budsjettmidler for dette innenfor tildelt ramme. Generelt vil faglig oppdatering til pro- og viserektorer dekkes av rektoratet, mens dekan, visedekan og instituttledere dekkes av fakultetene. Dette forutsatt at det er inngått avtale om tid til faglig oppdatering som følge av åremål eller verv. Dersom det ved avsluttet åremål eller verv gjøres avtale om annet fagstrategisk arbeid, prosjekter eller tiltak, som kan oppfattes å være utenfor enhetens fagområde, kan dette arbeidet derimot måtte dekkes av den som har inngått avtale om dette arbeidet (f eks sentralt). Tilsvarende gjøres gjeldende dersom det ved avslutning inngås avtale om tid til faglig oppdatering utover opprinnelig arbeidsavtale for åremålet eller vervet. Generelt kan ikke faglig oppdateringstid skyves på fremover i tid eller akkumuleres opp over tid for flere fungeringsperioder i åremål eller verv, uten at dette er avtalt skriftlig med den enkelte. Alternativ til ovenstående vil være sentral budsjettpost til dekning av faglig oppdatering for alle åremål og verv. Kan medføre en for stor avsetning over tid (kan gå utover andre avsetninger og rammer), da erfaring viser at faglig oppdateringstid skyves på til fordel for nye åremål, verv, prosjekter og tiltak. 7.0 Overgangsordninger ved innføring av ny budsjettfordelingsmodell eller vesentlige endringer i eksisterende modell Overgangsordninger motvirker intensjonene til en budsjettfordelingsmodell og bør ha kortvarige effekter. Hensikten med overgangsordninger er å legge til rette for at høgskolens enheter skal kunne omstille seg til nye budsjettrammer ved vesentlige endringer innen rimelig tid (1-3 år) og gjennom en styrt prosess. 8.0 Godkjenning Beskrivelse av budsjettmodellens hovedprinsipper og virkemåte ble vedtatt xxxx. * * *

54 Vedlegg: Talleksempel budsjettfordelingsmodell 2017 Tabell til styresaker (mal) Enhet Budsjett (N) Budsjett (N-1) Regnskap (N-1) HSN Rektorat Rektors stab Avdeling utdanning og studiekvalitet Avdeling forskning, innovasjon og internasjonalisering Avdeling økonomi Avdeling personal og organisasjon Avdeling infrastruktur Husleie Fakultet for helse- og sosialvitenskap Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap - Fakultet for teknologi, natur-vitenskap og maritime fag - Handelshøyskolen av 10

55 Vedlegg: Talleksempel budsjettfordelingsmodell 2017 EKSEMPEL Avdeling utdanning og studiekvalitet Avdeling forskning, innovasjon og internasjonaliser ing Avdeling Avdeling Enhet HSN Rektorat Rektors stab økonomi infrastruktur Fakultet A Fakultet B Fakultet C Fakultet D Sum tildeling A. Strategi % B. Investeringer % C. Utdanning % D. Forskning % E. Phd program % F. Øremerkede midler % G. Felles % H. Husleie % Sum: % (adm) 24 % 52 % (ufordelt) (husleie) 17 % (fak) Bevilgning (ref) Kontroll (=0) -0 Avdeling personal og organisasjon 2 av 10

56 Vedlegg: Talleksempel budsjettfordelingsmodell 2017 EKSEMPEL Enhet Tildeling Kommentar HSN Strategisk reserve Rektorat - Strategisk handlingsrom Rektors stab - Strategiske formål (kort beskrivelse) Avdeling utdanning og studiekvalitet - Strategiske formål (kort beskrivelse) Avdeling forskning, innovasjon og internasjonalisering - Strategiske formål (kort beskrivelse) Avdeling økonomi - Strategiske formål (kort beskrivelse) Avdeling personal og organisasjon - Strategiske formål (kort beskrivelse) Avdeling infrastruktur - Strategiske formål (kort beskrivelse) Fakultet A - Strat res, arbeid med fak strat plan Fakultet B - Strat res, arbeid med fak strat plan Fakultet C - Strat res, arbeid med fak strat plan Fakultet D - Strat res, arbeid med fak strat plan Sum: Sats/andel % Utvikling/ strategi/ tiltak 4 % 3 av 10

57 Vedlegg: Talleksempel budsjettfordelingsmodell 2017 EKSEMPEL Enhet Tildeling Kommentar HSN Investeringsreserve Rektorat Investeringstiltak (kort beskrivelse) Rektors stab Investeringstiltak (kort beskrivelse) Avdeling utdanning og studiekvalitet Investeringstiltak (kort beskrivelse) Avdeling forskning, innovasjon og internasjonalisering Investeringstiltak (kort beskrivelse) Avdeling økonomi Investeringstiltak (kort beskrivelse) Avdeling personal og organisasjon Investeringstiltak (kort beskrivelse) Avdeling infrastruktur Campusutvikling Krona Fakultet A Investeringstiltak (kort beskrivelse) Fakultet B Investeringstiltak (kort beskrivelse) Fakultet C Investeringstiltak (kort beskrivelse) Fakultet D Investeringstiltak (kort beskrivelse) Sum: Sats/andel % Påslag (%) tilskudd investeringsplaner 0,02 4 av 10

58 Vedlegg: Talleksempel budsjettfordelingsmodell 2017 EKSEMPEL Fakultet A Finansierte studieplasser Studiepoengproduksjon Kandidatproduksjon Studentutvekslinger Studentutvekslinger Erasmus+ Basis-tildeling Resultattildeling Sum tildeling Kommentar Studentkategori A Studentkategori B Studentkategori C Studentkategori D Studentkategori E Studentkategori F Studentutveksling Doktorgradskandidater egne Doktorgradskandidater samarbeid Studentutveksling Erasmus Delsum fakultet: Sum: Studieplasser Studiepoeng og kandidatproduksjon Satser: Basis 0,60 Resultat 0,60 KD satser HSN satser KD satser HSN satser Studentkategori A Studentkategori B Studentkategori C Studentkategori D Studentkategori E Studentkategori F Kandidatproduksjon A - - Kandidatproduksjon B - - Kandidatproduksjon C - - Kandidatproduksjon D - - Kandidatproduksjon E - - Kandidatproduksjon F - - Doktorgradskandidater egne Doktorgradskandidater samarbeid Studentutveksling 8 8 Studentutveksling Erasmus av 10

59 Vedlegg: Talleksempel budsjettfordelingsmodell 2017 EKSEMPEL Midler fra NFR og reg forskning fond BOA inntekter Midler fra NFR Midler fra EU og reg forskning fond BOA inntekter Publiseringspoeng Sum tildeling Felles - Fakultet A Fakultet B - Fakultet C - Fakultet D - Sum: Publiseringspoeng Satser: Midler fra EU KD satser 1,24 0,16-34,95 Beregning 1,00 1,00 1,00 1,00 HSN satser 1,24 0,16-34,95 6 av 10

60 Vedlegg: Talleksempel budsjettfordelingsmodell 2017 EKSEMPEL HSN Fakultet A Fakultet B Fakultet C Fakultet D Antall rekrutteringstillinger Hvorav MNT (tilskudd) Sum tildeling Rekrutteringsstillinger - Delsum: programmer Andre institusjoner (samarbeid) Delsum fakultet: Andre institusjoner (samarbeid) Andre institusjoner (samarbeid) Delsum fakultet: Delsum fakultet: Delsum fakultet: Sum Satser KDs øremerkede rekrutteringsstillinger, finansiering Antall rekrutteringsstillinger, totalt 99 Sats rekrutteringsstillinger (gjennomsnitt KD) 728 Tillegg MNT (+ 18 %) Sum tilskudd 7 av 10

61 Vedlegg: Talleksempel budsjettfordelingsmodell 2017 EKSEMPEL Enhet Beskrivelse Tildeling Kommentar HSN Rektorat Rektors stab Avdeling utdanning og studiekvalitet Avdeling forskning, innovasjon og internasjonalisering Avdeling økonomi Avdeling personal og organisasjon Avdeling infrastruktur Fakultet A vit utstyr, EVU, rekr ordninger Fakultet B Fakultet C Fakultet D - Sum: av 10

62 Vedlegg: Talleksempel budsjettfordelingsmodell 2017 EKSEMPEL Enhet Tildeling Kommentar HSN - Rektorat Rektors stab Avdeling utdanning og studiekvalitet Avdeling forskning, innovasjon og internasjonalisering Avdeling økonomi Avdeling personal og organisasjon Avdeling infrastruktur av 10

63 Vedlegg: Talleksempel budsjettfordelingsmodell 2017 EKSEMPEL Infrastruktur, leiekontrakter Campus Husleie Fremleieinntekter Sum tildeling Leiekontrakt 1 (Kort beskr navn) tidl HBV Leiekontrakt 2 (Kort beskr navn) tidl HiT Leiekontrakt 3 (Kort beskr navn) - Leiekontrakt 4 (Kort beskr navn) - Leiekontrakt 5 (Kort beskr navn) - Leiekontrakt 6 (Kort beskr navn) - Leiekontrakt 7 (Kort beskr navn) - Leiekontrakt 8 (Kort beskr navn) - Leiekontrakt 9 (Kort beskr navn) - Leiekontrakt 10 (Kort beskr navn) - Leiekontrakt 11 (Kort beskr navn) - Legg inn nye rader ved behov.. - Sum Arkivref kontrakt/ avtale Kommentar 10 av 10

64 Dokumentdato: Saksbehandler: Terje Thomassen Saksnummer: 16/ Saksgang: Møtedato: Styret ved Høgskolen i Sørøst-Norge SAKSFREMLEGG Etablering av internrevisjon ved HSN Saken i korte trekk På bakgrunn av arbeidsgruppens kartlegging, vurderinger og anbefalinger vedtok styret i styresak 22/16 Internrevisjon ved HSN å etablere en internrevisjonsfunksjon. Styret vedtok i samme sak at arbeidsgruppen skulle komme tilbake med forslag til innretning, organisering og instruks for internrevisjonen. Arbeidsgruppen har gjort en vurdering av innretning og organisering av internrevisjonsenheten basert på innsamlet dokumentasjon, møter og dialog med likeartede institusjoner i sektoren som har etablert internrevisjonsfunksjon. Arbeidsgruppen anbefaler en cosourcing-modell hvor det etableres en prosjektlederstilling over 2 år som kjøper nødvendige revisjonstjenester eksternt, og at internrevisjonsenheten videre ser på muligheten for felles rammeavtale for kjøp av revisjonstjenester, eventuelt i samarbeid med likeartede institusjoner. Internrevisjonen foreslås å rapportere funksjonelt til styret, som vedtar en årlig internrevisjonsplan, og administrativt til rektor som ansatt ved høgskolen. Forslag til vedtak 1. Styret godkjenner organisering av internrevisjonsenheten slik den er foreslått i saksfremlegget 2. Styret godkjenner instruksen for internrevisjonsenheten 3. Styret godkjenner stillingsbeskrivelsen for prosjektlederstilling som internrevisjonssjef. Rektor gis fullmakt til å gjøre mindre endringer i stillingsbeskrivelsen 4. Rektor i samråd med styreleder gis fullmakt til å tilsette prosjektleder internt i inntil 2 år. Ved behov for ekstern utlysning sendes saken tilbake til styret for godkjenning 5. Styret ber administrasjonen avsette inntil 2,5 mill kroner til internrevisjon i Midlene skal dekke lønn og kjøp av tjenester. Saksopplysninger Innledning Arbeidsgruppens kartlegging og vurdering som ligger til grunn for styrets vedtak i styresak 22/16 er gjort i tråd med veiledningsmaterialet utarbeidet av Direktoratet for statlig økonomistyring. Kartleggingen og vurderingen omfattet virksomhetens størrelse og kompleksitet, risiko og vesentlighet, og kontrollmiljø. Arbeidsgruppen foretok også en kost-/nyttevurdering. Kartleggingen viste følgende: Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 1 av 6

65 HSNs virksomhetsområder, oppgaveportefølje, antall transaksjoner, geografisk utbredelse og antall campus tilsier en stor og kompleks virksomhet. Risikoen vurderes som lav til moderat, men dersom enkelte risikofaktorer inntreffer kan konsekvensene bli vesentlige for virksomheten, omgivelsene eller enkeltindividet Kvaliteten og modenheten på styring og kontroll vurderes å være tilfredsstillende, men det er behov for å samordne og utvikle felles dokumenter, løsninger, retningslinjer og rutiner for HSN etter fusjonen Nyttevirkningene vurderes å overstige de samlede kostnadsvirkningene ved etablering av en internrevisjonsfunksjon Begrunnet i kompleksitet og størrelse anbefalte arbeidsgruppen at HSN etablerte en internrevisjonsfunksjon. Etter arbeidsgruppens vurdering ville nytteverdien overstige de samlede kostnadene ved etablering av internrevisjon. Virksomhets- og risikostyring Internrevisjon er definert som en instans som gir uavhengige råd og objektive bekreftelses- og rådgivningstjenester som har til hensikt å tilføre merverdi og forbedre organisasjonens drift. Internrevisjonen bidrar til at organisasjonen oppnår sine målsettinger ved å benytte systematisk og strukturert metode for å vurdere og forbedre hensiktsmessigheten av prosessene for governance/eierstyring, risikostyring og kontroll. Virksomhets- og risikostyring ligger sentralt i internrevisjonens arbeide, og arbeidet omfatter både bekreftelsesoppdrag og rådgivningstjenester. Internrevisjonens bekreftelsesoppdrag kan omfatte alle typer områder relatert til virksomhetsstyring, risikostyring og kontroll. Bekreftelsesoppdragene omfatter bl a: målrettet og kostnadseffektiv bruk av ressurser virksomhetskultur plan og strategiarbeid forebygging og avdekking av misligheter pålitelig rapportering av virksomhetsdata helhetlig risikostyring etterlevelse av regelverk, krav fra overordnet departement og øvrige kvalitetskrav IT-governance og IT-sikkerhet I etterkant av den internasjonale finanskrisen er internrevisjonens revisjons- og bekreftelsesrolle forsterket i forhold til rådgiverrollen. Den som blir revidert ser ofte mest verdi i bidragene fra internrevisjonen for å få mer hensiktsmessige og effektive prosesser for virksomhetsstyring, risikostyring og kontroll, mens overordnet organ eller myndighet ser mer verdi i den objektive og relevante bekreftelsen internrevisjonen kan gi. Rådgivningstjenestene er veiledende og blir vanligvis utført på konkret forespørsel fra en oppdragsgiver. Internrevisjonen kan bl a gi råd om hvordan systemer for styring og kontroll bør forbedres og videreutvikles, men det er nødvendig for enhetens uavhengige og legitime funksjon at den ikke ender opp med å revidere seg selv. Den kunnskap om risiko som internrevisjonen tilegner seg gjennom rådgivningsoppdragene vil naturlig innarbeides i vurderingen av organisasjonens risikostyringsprosess, som i sin tur vil være retningsgivende for de revisjonsplaner som vedtas. Det er naturlig å se for seg en større andel rådgivningstjenester i en oppstartsperiode. Bl a vil arbeid med å utvikle et felles system for risikostyring ved høgskolen være et viktig bidrag til et fundament for det videre revisjonsarbeidet. Organisering av internrevisjonen Følgende mulige modeller for organisering av internrevisjon er tidligere skissert: Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 2 av 6

66 Modell 1 egen organisatorisk enhet med fast ansatte revisorer: Her har virksomheten en egen organisatorisk enhet med ansvar for å levere internrevisjonstjenester. Modell 2 ansatt revisjonssjef med team fra egen virksomhet: Her setter internrevisjonen sammen revisjonsteam av ansatte i virksomheten. Teamene blir ledet av internrevisjonssjefen. Man har da ulike team for de ulike revisjonsoppdragene. Modell 3 ansatt revisjonssjef som kjøper eksterne tjenester: Her ansetter virksomheten en revisjonssjef som kjøper tjenester fra eksterne fagmiljøer. Tjenestene kan kjøpes hos en eller flere leverandører (flere rammeavtaler) Modell 4 felles internrevisjonsfunksjon på tvers av likartede virksomheter: Her deler flere virksomheter på en internrevisjonsfunksjon. Denne varianten er i bruk i forsvarssektoren Modell 5 full outsourcing: Her er alle internrevisjonstjenester, inklusive internrevisjonssjef, kjøpt fra eksterne fagmiljøer Arbeidsgruppen gjorde i forkant av styresak 22/16 en foreløpig vurdering vedrørende de fem modellene: Modell 1 ble ikke vurdert som et godt nok alternativ. Dette er begrunnet med at det vil være vanskelig å sikre nok kompetanse og kjennskap til bredden av høgskolens virksomhetsområde i en egen organisatorisk enhet, samt at det vil være utfordrende for enhetens legitimitet og tillit internt og eksternt. Modell 5 ble vurdert å være i en annen ytterkant, hvor alle tjenestene skal kjøpes. Det kan bli utfordrende både mht kjennskap til virksomheten, samt å kunne opprettholde kontinuitet over tid. Erfaringer fra statlig sektor viser at samarbeid mellom internrevisjonsfunksjoner kan være nyttig, kanskje særlig for små revisjonsmiljøer. Arbeidsgruppen har innhentet erfaringer fra ulike modeller fra likeartede institusjoner i sektoren hvor også interinstitusjonelt samarbeid finnes i ulik grad, og anbefaler på bakgrunn av disse en kombinasjon av modell 3 og 4. Arbeidsgruppen ser at det en stor fordel at enheten har tilstrekkelig virksomhetskompetanse, og at man ved å ansette en internrevisjonssjef unngår situasjoner bl a knyttet til principal-agent-teorien, hvor kompetanse forsvinner ut av / blir liggende på utsiden av institusjonen. Dette tilsier i første omgang en cosourcing med tilsatt internrevisjonssjef (prosjektleder) som kjøper eksterne revisjonstjenester etter behov. På litt lengre sikt antas at en interinstitusjonell cosourcing i samarbeid med andre institusjoner - å være en effektiv og rasjonell løsning. Å ivareta uavhengighet kan være en vanskelig balansegang for internrevisjonen. I tillegg til den organisatoriske plassering, og særlig i forbindelse med rådgivningsoppdrag, vil modell for organisering ha betydning. I arbeidsgruppens vurderinger er det i så måte tatt høyde for andres erfaringer om at: o Kjøp av internrevisjonstjenester gir bedre forutsetninger for uavhengighet av linjen o Fast ansatte revisorer vil ha fordelen av større nærhet og tilgjengelighet til oppdragsgiver enn innleide konsulenter o Fast ansatte revisorer vil ha bedre forutsetninger for å forstå virksomheten (og dens egenart, kultur mv.) og komme med mer relevante anbefalinger enn innleide konsulenter o På enkeltområder finnes det spesialistkompetanse i konsulentbransjen som ikke finnes internt i virksomheten o En egen internrevisjon gir mindre uavhengighet og dårligere kompetanse Arbeidsgruppen anbefaler en organisasjonsmessige plassering i virksomheten som sikrer internrevisjonens uavhengighet fra nivåene under styret og de områdene som revideres. Dette innebærer at internrevisjonen funksjonelt rapporterer til styret/styreleder, og administrativt rapporterer til rektor. I tillegg til de risikovurderinger som gjennomføres i internrevisjonens bekreftelses- og rådgivningsoppdrag bør det vurderes, med hensyn til funksjonenes rolle, å inkludere Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 3 av 6

67

68 - samt kjøp av eksterne revisjonstjenester (bekreftelsesoppdrag og rådgivningsoppdrag) (ca 1,2 mill kr). Kjøp av eksterne tjenester vil først skje etter gjennomført anbudskonkurranse for rammeavtale på kjøp av revisjonstjenester. Av hensyn til bl a pris vil en slik rammeavtale i form av stordriftsfordeler være høyst aktuell i en interinstitusjonell cosourcing-modell. Vurdering Innsyn i internrevisjonens rapporter og planer For å sikre nødvendig dekning og minst mulig dobbeltarbeid bør internrevisjonen dele informasjon og samordne aktiviteter med andre interne og eksterne leverandører av bekreftelses- og rådgivningstjenester, som f eks Riksrevisjonen. Riksrevisjonen har tilgang til alle styremøter og styresaker, og har således full innsikt i de planer og rapporter som gjelder internrevisjonen. Som pådriver for etablering av internrevisjon i sektoren vil Kunnskapsdepartementet følge opp institusjonenes arbeide med fokus på virksomhets- og risikostyring og intern kontroll. Internrevisjonens styrebehandlede planer og rapporter vil være sentrale dokumenter i så måte. Graden av offentlighet i internrevisjonens rapporter og planer påvirker hvordan funksjonen brukes og hvordan de rapporterer på en slik måte at internrevisjon i ulik (mindre) grad bidrar til arbeidet med å avdekke og håndtere risiko i virksomhetene. Internrevisjonen er en intern funksjon, og i motsetning til ekstern revisjon og annen ekstern kontroll, er den en del av virksomhetens egen interne kontroll, og skal sette toppledelsen bedre i stand til å ha kontroll på og håndtere risiko i virksomheten. Funksjonens uavhengige rolle internt i organisasjonen og et hovedprinsipp om at rapporter og planer er unntatt fra offentlighet, gir rom for og insentiver til toppledelsen til å etterspørre detaljert informasjon om risikoutsatte forhold i virksomheten, på en helt annen måte enn om rapportene og planene er eller kan bli offentlige. Offentlighet bryter med funksjonen til en internrevisjon. Både hva som rapporteres og hvordan, vil og bør bli preget av hvordan rapportene skal brukes. Internrevisjonens rapporter og planer bør således, som et klart utgangspunkt, ikke være offentlige eller være gjenstand for utsatt offentlighet, inntil styret eller den de har delegert myndighet til, beslutter at hele eller deler av rapportene kan offentliggjøres. For øvrig forutsettes det at rapportene kun brukes i virksomheten, evt hos kontrollinstanser og overordnet myndighet. Instruks for internrevisjonen Internrevisjonsinstruksen vedtas av styret og definerer rolle, myndighet og ansvar for internrevisjonen. Internrevisjonen skal gjennomføre sitt arbeid i henhold til en årlig revisjonsplan, godkjent av styret. Resultatene av utførte revisjonsaktiviteter skal rapporteres halvårlig til styret. Rektor skal løpende motta revisjonsrapporter fra de enkelte revisjoner. Internrevisjonen skal holde seg oppdatert om alle vesentlige endringer innenfor institusjonens strategi, organisering, virksomhet og risikoforhold. Internrevisjonen skal ha ubegrenset tilgang til informasjon i institusjonen, og har rett til å delta på alle møter der saker som har relevans for dens arbeide blir diskutert. Vedlagte forslag til instruks er utarbeidet på grunnlag av tilsvarende instrukser i sektoren, samt etter anbefaling fra revisjonsselskap. Virksomhetens risikostyring ligger som det mest styrende element i internrevisjonens arbeide. Sektorens risikoprofil, både i form av eksterne risikoer som politiske, demografiske og økonomiske, og interne risikoer bl a innen organisasjon og ledelse, utdanning, FoU og Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 5 av 6

69 digitalisering, tilsier en faglig tung, men samtidig spesifikk kompetanseprofil i internrevisjonsenheten. De ulike organisatoriske modeller ivaretar dette gjennom ulik grad av kjøp av eksterne revisjonstjenester. Arbeidsgruppen har sett på fordeler og ulemper ved bruk av ulike modeller i sektoren. Dialog med likeartede institusjoner har belyst fordeler og ulemper med de modeller disse har etablert. Arbeidsgruppen ser det som hensiktsmessig å tilsette en internrevisjonssjef i form av en prosjektleder for en tidsperiode på 2 år. Internrevisjonssjefen vil i hovedsak Bistå med å identifisere og evaluere vesentlige risikoeksponeringer og bidra til å forbedre systemene for risikostyring Gjennomføre vurderinger om virksomheten har etablert målrettede, hensiktsmessige og effektive kontrolltiltak som reduserer risikoeksponeringen til et akseptabelt nivå Bidra i å avdekke risiko og gi råd i prosessene for o fastsettelse og kommunikasjon av verdier og målsettinger o overvåking av måloppnåelse o virksomhetsstyring o sikring av at sammenhengen mellom ansvar og myndighet henger konsistent sammen mellom organisasjonsnivåene Gi råd om og føre tilsyn med forvaltning av etiske verdier og regelverk, og ta opp forhold som kan være i strid med dette Internrevisjonen foreslås å rapportere funksjonelt til styret, som vedtar en årlig internrevisjonsplan, og administrativt til rektor som ansatt ved høgskolen. Vedlegg: 1. Instruks for internrevisjonen 2. Stillingsbeskrivelse - prosjektleder Petter Aasen Rektor Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 6 av 6

70

71 STILLINGSBESKRIVELSE Stillingstittel/-kode: Leder for internrevisjon Tjenestested: Fast/midlertidig: Midlertidig. 2 årig Avdeling prosjektlederstilling. Stillingskode 1113 Stillingsandel (%): 100 % Stillingsnummer: Nærmeste leder: Styret/ rektor Lønnsramme: Sjef/leder for: - Stillingsinnehaver: Godkjent / Revidert dato: Stillingens formål Internrevisjonens formål er å bidra til måloppnåelse, virksomhetsstyringen, sikring av verdier og redusere uønsket risikoeksponering for høgskolens virksomhet. Ansvarsområder/oppgaver - Bistå med å identifisere og evaluere vesentlige risikoeksponeringer og bidra til å forbedre systemene for risikostyring - Gjennomføre vurderinger om virksomheten har etablert målrettede, hensiktsmessige og effektive kontrolltiltak som reduserer risikoeksponeringen til et akseptabelt nivå - Bidra til i å avdekke risiko og gi råd i prosessene for o fastsettelse og kommunikasjon av verdier og målsettinger o overvåking av måloppnåelse o o virksomhetsstyring sikring av at sammenhengen mellom ansvar og myndighet henger konsistent sammen mellom organisasjonsnivåene - Gi råd om og føre tilsyn med forvaltning av etiske verdier og regelverk, og ta opp forhold som kan være i strid med dette Myndighet / Beslutningsnivå Leder for internrevisjon rapporterer funksjonelt til styret, og administrativt i det daglige til rektor (jfr IAA standard 1110). Stillingens myndighetsnivå er i tråd med instruks fra styret og skal forberede og gjennomføre årlig revisjonsplan vedtatt av styret. Stillingen er etablert som en uavhengig funksjon sett i forhold til linjeorganisasjonen. Kvalifikasjonskrav til stillingen Formell utdanning/kompetanse: Relevant universitets- eller høgskoleutdanning fortrinnsvis på masternivå eller tilsvarende Realkompetanse (relevant yrkeserfaring): Erfaring fra stillingens ansvarsområder Personlig kompetanse og andre kvalifikasjonskrav: - God analytisk kompetanse - God organisasjonsforståelse - Strukturert, planmessig og god gjennomføringsevne - Gode kommunikasjons- og relasjonsferdigheter - God kompetanse om virksomhets- og risikostyring - Evne til selvstendig og resultatorientert arbeid - Ledererfaring

72 Stillingsbeskrivelsen tas opp i forbindelse med årlig medarbeidersamtale og revideres når det oppstår vesentlige endringer i arbeidsoppgavene. Sted, dato Arbeidsgiver Arbeidstaker 2

73 Dokumentdato: Saksbehandler: Mari Pran Saksnummer: 16/ Saksgang: Møtedato: Styret ved Høgskolen i Sørøst-Norge SAKSFREMLEGG Retningslinjer for forvaltning av HSNs eierinteresser Saken i korte trekk I henhold til regelverk for forvaltning av statens eierinteresser i aksjeselskap skal styret årlig foreta en vurdering av HSN sine eierinteresser. Denne saken er todelt. Det girs en orientering om HSN sine eierinteresser pr. 1. august 2016, samt at det legges fram forslag til retningslinjer for forvaltning av HSNs eierskap i aksjer innenfor rammene av eksternt regelverk og HSNs mål og strategier. Kunnskapsdepartementets bestemmelser for statlig universiteter og høgskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer understreker at eierskapet skal være strategiske og faglig begrunnet. Retningslinjene skal sikre samsvar mellom HSN sine mål og HSN sine eierinteresser, og de skal sikre at eierskapet forvaltes i henhold til lover og regler. Beslutninger om opprettelse eller deltakelse i aksjeselskaper skal fattes av styre ved HSN. Forslag til vedtak Styret vedtar retningslinjer for forvaltning av HSNs eierinteresser. Informasjon om selskapene HSN har eierinteresser i tas til orientering. Saksopplysninger HSN er gjennom særskilt fullmakt fra Kunnskapsdepartementet gitt myndighet til å organisere virksomhet som egne rettssubjekt og skaffe seg eierposisjoner i andre selskap. HSNs eierskapsforvaltning er i hovedsak regulert av «Lov om aksjeselskaper» og Kunnskapsdepartementets «Reglement for statlige universiteter og høgskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer» (Rundskriv F-07-13).Før jul 2016 vil det vil det bli lagt fram en egen styresak som omhandler retningslinjer for HSNs forvaltning av andre typer forpliktende samarbeid og bidrags- og oppdragsfinansiertaktivitet (BOA-reglement). Det anbefales at høgskolestyret legger følgende kriterier til grunn for inngåelse av eierskap: Eierskap skal være i overenstemmelse med HSN sitt samfunnsoppdrag og overordnet strategi, og støtte opp under høgskolens måloppnåelse Eierskap skal være av særlig faglig interesse for HSN, og dette skal dokumenteres ved opprettelse av eierskap Eierskap skal ha potensial til å gi økonomiske gevinst, dvs. en tilfredsstillende avkastning på investert kapital, for HSN over tid Eierskap skal ikke utelukkende ha som formål å sikre HSN økonomisk fortjeneste. Eierskapet anses i slike tilfeller ikke å ha faglig interesse Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 1 av 2

74 Eierskap skal ikke svekke HSN sin faglige uavhengighet Eierskap skal som hovedregel finansieres av HSN sin virksomhetskapital Det er ikke adgang til å benytte tingsinnskudd Vurdering Retningslinjer for eierskap i aksjer er et ledd i å sikre nødvendig samsvar mellom HSN sine mål og strategier og HSN sine eierinteresser. Retningslinjene vil også bidra til å sikre at HSN forvalter sine eierinteresser i overenstemmelse med lover og regler. Vedlegg: 1. HSNs eierinteresser pr. 1. august 2. Retningslinjer for forvaltning av HSNs eierinteresser Petter Aasen Rektor Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 2 av 2

75 HSNs eierinteresser pr. 1. august 2016 HSN er gjennom særskilt fullmakt fra Kunnskapsdepartementet gitt myndighet til å forvalte statens aksjer i aksjeselskaper. Styret er ansvarlig for at utøvelse av eierskap skjer i henhold til gjeldende regelverk. Både Høgskolen i Telemark og Høgskolen i Buskerud og Vestfold har valgt å være restriktive i forhold til bruk av aksjeselskap for styring av virksomhet. Den restriktive linjen vil bli videreført i HSN. HSN hadde eiendeler i følgende selskaper pr. 1. august 2016 (utskrift fra Selskapsdatabasen): Selskap Antall aksjer Verdi ut fra pålydende Kost pris Eierandel Gigafib Holding AS ,5% Industriinkubatoren Proventia AS ,0% Kunnandi AS ,8% Papirbredden Innovasjon AS ,6% Ringerike Utvikling AS ,6% I det følgende er det gitt en kort presentasjon av de selskapene der HSN har eierinteresser: Gigafib Holding AS Selskapets målsetting er å skaffe rimelig, effektiv og moderne datakommunikasjon mellom kommunene og de øvrige aktørene i selskapet. Videre skal eventuell overskuddskapasitet kunne gjøres tilgjengelig i bedriftsmarkedet og da gjennom datterselskaper. Driftsinntekter 2015: 10,94 mill. kroner Resultat før skatt 2015: 2,45 mill. kroner Aksjekapital: 4,4 mill. kroner Sum egenkapital: 46,4 mill, kroner Daglig leder: Styrets leder: Rune Holum Heine Wang Industriinkubatoren Proventia AS Proventia er en industri-inkubator som skal bidra til at Telemark får nye og vekstkraftige virksomheter. Idéhavere og gründere kommer til inkubatoren med en idé, og får støtte, rådgiving, kapital, nettverk og fysisk tilrettelegging slik at ideen kan utvikles til å bli en bedrift som etterhvert kan vokse. Proventia er etablert i Herøya Industripark, og inngår i SIVAs inkubatorprogram. Driftsinntekter 2015: 0,73 mill. kroner Resultat før skatt 2014 : 0,04 mill. kroner Aksjekkapital 0,86 mill. kroner Sum egenkapital: 4,3 mill. kroner Daglig leder: Styrets leder: Jørn Roar Bamle Thor Oscar Bolstad Kunnandi AS Kunnandi er en konsulentbedrift styrt av studenter ved Høgskolen i Sørøst_Norge. De tilbyr IT-tjenester, markeds og strategiske analyser, merkevarebygging, salgs-, pris-, og distribusjonsstrategier, og visuell kommunikasjon. Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 1 av 4

76 Tanken bak etableringen av Kunnandi er å bidra til at studentene får en mulighet til å komme nærmere næringslivet. Gjennom Kunnandi vil studentene få en mulighet til bruke sin teoretiske kompetanse i praksis, knytte nettverk og bidra til å fremme seg selv og høgskolen. På sikt er det et mål at denne bedriften skal bidra til å styrke HSN sitt omdømme. I tillegg er det ønsket at bedriften skal kunne være et alternativ til de «tradisjonelle» deltidsjobbene som preger student-tilværelsen. Herunder vil erfaring, praksis og læring være hovedfokuset til enhver tid, men det skal også være muligheter for å få betaling for innsatsen. Driftsinntekter 2015: 0,27 mill. kroner Resultat før skatt 2015: 0,06 mill. kroner Aksjekapital: 0,10 mill. kroner Sum egenkapital: 0,20 mill. kroner Daglig leder: Styrets leder: Lars-Jørgen Berge Larssen Kåre Sandvik Papirbredden Innovasjon AS Papirbredden Innovasjon skal være katalysator for kunnskapsbasert utviklingsarbeid og innovasjon i Drammensregionen. Selskapets skal arbeidet for etablering/videreutvikling av kunnskapsbaserte bedrifter og kommersialisering av kunnskap, men også utvikle et miljø for samfunnsmessig innovasjon. Dekan Heidi Knapstad er styremedlem med utgangspunkt i at Papirbredden Innovasjon har et spesielt fokus innovasjon innen helse og teknologi. Driftsinntekter 2015: 7,8 mill. kroner Resultat før skatt 2015: -0,18 mill. kroner Aksjekapital: 5,6 mill. kroner Sum egenkaptital: 0,64 mill. kroner Daglig leder: Styrets leder: Ina Wågønes Pål Yngve Smits Ringerike Utvikling AS Ringerike utvikling AS ble stiftet 5. januar 2010 og har som formål å sørge for aktiv og målrettet innsats om konkrete tiltak som skal bidra til å øke verdiskapningen i Ringeriksregionen og derme d også bidra til økonomisk bærekraftig nærings- og samfunnsutvikling. Ringerike utvikling AS eies av Hole kommune, Ringerike kommune, Jevnaker kommune, Ringerike Næringsforum, Høgskolen i Sørøst- Norge, Ringerikes Blad, Ringeriks-kraft og Sparebank1 Ringerikes Næringsstiftelse. Ringerike utvikling AS er lokalisert på Campus Ringerike. Driftsinntekter 2015: 5,05 mill. kroner Resultat før skatt 2015: -0,014 mill. kroner Aksjekapital: 0,39 mill. kroner Sum egenkapital: 0,43 mill. kroner Daglig leder: Styrets leder: Jørgen Moe Steffen Fagerås Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 2 av 4

77 Retningslinjer for forvaltning av HSNs eierinteresser Fastsatt av styret 30. september 2016, og er iverksatt fra samme dag. Formålet med retningslinjene er todelt. Retningslinjene skal sikre samsvar mellom HSN sine mål og HSN sine eierinteresser, og de skal sikre at eierskapet forvaltes i henhold til lover og regler. Overordnet reglement og retningslinjer Høgskolen er gjennom særskilt fullmakt fra Kunnskapsdepartementet gitt myndighet til å organisere virksomhet som egne rettssubjekt og skaffe seg eierposisjoner i andre selskap. HSNs eierskapsforvaltning er regulert av: Lov om aksjeselskaper (Aksjeloven, fastsatt med endringer, senest ) Reglement for økonomistyring i staten (Fastsatt med endringer, senest ) Reglement om statlige universiteters og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer (rundskriv F-07-13, fastsatt av Kunnskapsdepartementet med virkning fra ) Retningslinjer for forvaltningen av statens eierinteresser i aksjeselskaper (fastsatt av Kunnskapsdepartementet med virkning fra ) Meld. St.27 ( ): Et mangfoldig og verdiskapende eierskap Årlig tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartementet Hovedregler for økonomiforvaltningen ved Høgskolen i Sørøst-Norge (fastsatt av styret ) De interne retningslinjene for forvaltning av HSNs eierinteresser er et supplement til ovennevnte regler og retningslinjer. Bestemmelsene i disse dokumentene er ikke gjengitt her. Kriterier for å inngå eierskap Eierskap skal være i overenstemmelse med HSN sitt samfunnsoppdrag og overordnet strategi, og støtte opp under høgskolens måloppnåelse Eierskap skal være av særlig faglig interesse for HSN, og dette skal dokumenteres ved opprettelse av eierskap Eierskap skal ha potensial til å gi økonomiske gevinst, dvs. en tilfredsstillende avkastning på investert kapital, for HSN over tid Eierskap skal ikke utelukkende ha som formål å sikre HSN økonomisk fortjeneste. Eierskapet anses i slike tilfeller ikke å ha faglig interesse Eierskap skal ikke svekke HSN sin faglige uavhengighet Eierskap skal som hovedregel finansieres av HSN sin virksomhetskapital Det er ikke adgang til å benytte tingsinnskudd Kriterier for avvikling av eierskap Eierskap skal som hovedregel opphøre når den faglige interessen opphører. Forvaltning av eierskap Eierskapet skal forvaltes i henhold til lover og regler. I tillegg skal: Styret ved inngåelse av eierskapet fastslå hensikten med eierskapet, og definere HSN sitt mål for eierskapet. Med bakgrunn i dette skal styret også lage en strategi for avhending av eierskapet. Styret skal årlig orienteres om status for aksjeselskapene etter at generalforsamlinger er avholdt. Når særskilte forhold inntreffer, skal styret orienteres ved første anledning. Styret skal vurdere eierskapet opp mot dets hensikt og mål i forbindelse med den årlige orienteringen om status for aksjeselskapene Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 3 av 4

78 Styret skal i forkant av generalforsamlingene foreslå medlemmer til styrene i de selskapene der HSN er representert HSN skal legge statens prinsipp for god eierstyring til grunn for sin forvaltning av aksjeselskapene. HSN skal forholde seg forretningsmessig til de selskapene som høgskolen har eierinteresser i. Rektor skal ivareta rapportering til Kunnskapsdepartementet, Riksrevisjonen og Database for statistikk om høgre utdanning innen de frister og i tråd med de retningslinjer som Kunnskapsdepartementet og Riksrevisjonen fastsetter. Definisjoner Med faglig interesse forstås aktivitet som styret kan godtgjøre at styrker fagutviklingen internt ved institusjonen, og som er forankret i institusjonens strategi. Med tilfredsstillende avkastning på investert kapital menes avkastning som tilsvarer renta på lange statsobligasjoner, risikofri rente, pluss et risikopåslag. Risikopåslaget vurderes ut fra det enkelte selskapets egenart og risikoprofil. Med faglig uavhengighet forstås fravær av uønskede eller utilsiktede bindinger på hvordan institusjonen forvalter økonomiske ressurser. Faglig uavhengighet innebærer også at forpliktende samarbeid ikke medfører begrensninger i institusjonens selvstendighet i faglige spørsmål. Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 4 av 4

79 Rundskriv Statlige universiteter og høyskoler Nr. Vår ref Dato F / Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Nytt reglement Kunnskapsdepartementet har fastsatt nytt reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer (reglementet). Reglementet trer i kraft 1. september 2013, og erstatter reglementet vist til i rundskriv F desember Departementet har i samarbeid med en arbeidsgruppe fra universitets- og høyskolesektoren utarbeidet en ny veileder til reglementet, som sammen med utkast til nytt reglement ble sendt på høring 8. februar Det er gjort enkelte justeringer som følge av høringsinstansenes uttalelser. Reglement og veileder følger som vedlegg til dette rundskrivet. Arbeidsgruppen har i tillegg utarbeidet en tabell med forklaringer og eksempler på klassifisering og forvaltning av bidragsog oppdragsfinansiert aktivitet. Tabellen vil bli oppdatert og er tilgjengelig på departementets nettsider under økonomirapportering: Departementet viser ellers til at det ble orientert om arbeidet med revidert reglement under de regionale økonomiseminarene høsten 2012 og i Universitets- og høgskolerådet i 2012 og i januar 2013, og tar sikte på å informere om nytt reglementet i de regionale økonomiseminarene høsten Kunnskapsdepartementets retningslinjer for forvaltningen av statens eierinteresser i aksjeselskaper Departementet understreker viktigheten av at reglementets bestemmelser ses i sammenheng Postboks 8119 Dep, 0032 Oslo Telefon: * Telefaks:

80 med og forvaltes i tråd med de gjeldende retningslinjene for forvaltning av statens eierinteresser i aksjeselskaper. Disse har bestemmelser som stiller krav til statens eierstyring og forvaltning av statens eierinteresser, og følger også som vedlegg til dette rundskrivet. Overgangsordninger Departementet viser til brev 29. april 2013 når det gjelder regnskapsmessig behandling av prosjekter og aktivitet som er klassifisert i henhold til F-20-07, og for øvrig departementets tidligere brev om regnskapsrapportering. Med hilsen Toril Johansson (e.f.) ekspedisjonssjef Gustav Birkeland seniorrådgiver Vedlegg Side 2

81 Adresseliste Statlige universiteter og høyskoler Riksrevisjonen Kopi: Norges forskningsråd Universitets- og høgskolerådet Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS Universitetssenteret på Svalbard AS UNINETT AS Simula Research Laboratory AS Side 3

82 Dokumentdato: Saksbehandler: Bente Sundbø Saksnummer: 16/ Saksgang: Møtedato: Styret ved Høgskolen i Sørøst Norge SAKSFREMLEGG Lokal lønnspolitikk for Høgskolen i Sørøst Norge Saken i korte trekk Vedlagt følger omforent lokal lønnspolitikk for Høgskolen i Sørøst Norge. Lønnspolitikken er framkommet gjennom forhandlinger mellom arbeidsgiver og tjenestemannsorganisasjonene, og oversendes styret til orientering. Forslag til vedtak Styret tar lokal lønnspolitikk for Høgskolen i Sørøst Norge til etterretning. Saksopplysninger Høgskolen i Telemark og Høgskolen i Buskerud og Vestfold hadde hver for seg en omforent lokal lønnspolitikk. Etter fusjonen var det behov for å avtale en ny lokal lønnspolitikk for Høgskolen i Sørøst Norge (HSN). Lønnspolitikken skal være et virkemiddel i personalpolitikken og bidra til at virksomheten løser sine oppgaver og når sine mål. Dokumentet gir retningslinjer for det lønnspolitiske arbeidet ved HSN. Den lokale lønnspolitikken for HSN er utformet med fusjonen mellom tidligere HBV og HiT som bakteppe. Lønnspolitikken skal i perioden bidra til ens praksis for lønnsfastsettelse ved nytilsettinger og bidra til at utjevning av ubegrunnede lønnsforskjeller innen ulike stillingskategorier ved HSN. Det er et krav i staten at alle virksomheter har en lokal lønnspolitikk. I Hovedtariffavtalenes pkt står det slik: Statens lønnssystem forutsetter at de lokale parter har en omforent lønnspolitikk om hvordan lønnssystemet skal brukes og hvilke lønnsmessige tiltak som er nødvendig for å nå virksomhetens mål. Det enkelte departement/virksomhet utarbeider med utgangspunkt i sine oppgaver, personalsituasjon og budsjett en personalpolitikk der lønnspolitikken inngår som en innarbeidet del. Den lokale lønnspolitikken utformes slik at likelønn, kompetanse og ansvar, midlertidig ansatte og ansatte i permisjon ivaretas. Den lokale lønnspolitikken skal være en felles plattform for partene om hvordan lønnssystemet skal benyttes og hvilke lønnsmessige tiltak som skal til for å oppnå virksomhetens mål. Lønnspolitikken skal danne fundamentet både ved gjennomføring av lokale lønnsforhandlinger, og ved fastsetting av lønn ved nytilsettinger i HSN. Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 1 av 2

83 Det finnes ingen fasitsvar på hva som skal inngå i lønnspolitikken, da de enkelte virksomhetene i staten har ulik størrelse, stillingsstruktur og arbeidsoppgaver. KMD angir følgende punkter som viktige elementer i en lokal lønnspolitikk: Den lokale lønnspolitikken bør: sees i sammenheng med virksomhetens overordnede mål og strategier, være en integrert del av virksomhetenes personalpolitikk, utøves på flere områder, blant annet ved rekruttering, utvikling og ved lokale forhandlinger være mest mulig konkret og enkel å ta i bruk og praktisere, være nedfelt skriftlig og være kjent blant medarbeiderne Lønnspolitikk er en viktig del av personalpolitikken og omfatter alle ansatte ved høgskolen. Lønnspolitikken bygger på prinsipper om likebehandling og åpenhet. Vurderingskriterier som legges til grunn for lønnsfastsettelse og lønnsutvikling skal bidra til forutsigbarhet og likebehandling i den praktiske håndteringen av lønnsspørsmål. Lønnspolitikken og kriteriene skal være kjent av høgskolens medarbeidere og bidra til å skape legitimitet for eventuell lønnsdifferensiering. Samtidig skal lønnspolitikken sikre at det er sammenheng mellom lønn, ansvar, kompetanse, arbeidsinnsats, prestasjoner og karriereutvikling. Lønnspolitikken skal således også være et styrings og utviklingsverktøy for lederne og retningsgivende for alle parter som er involvert i lønnsforhandlinger. De overordnede målene for den lokale lønnspolitikken er beskrevet slik i punkt 1 i dokumentet: Lønnspolitikken skal understøtte høgskolens strategi og måloppnåelse Lønnspolitikken skal bidra til at høgskolen beholder kvalifiserte og motiverte medarbeidere Lønnspolitikken skal bidra til at høgskolen rekrutterer medarbeidere med riktig kompetanse og kvalifikasjoner (utdanning, praksis og personlig egenskaper) til å utføre de oppgaver som er lagt til de ulike stillingene Lønnspolitikken skal virke som incitament for kompetanse og karriereutvikling for ansatte på alle nivå i høgskolen Den fremforhandlede lokale lønnspolitikken for HSN legges med dette fram for styret til orientering. Vedlegg: 1. Lokal lønnspolitikk for Høgskolen i Sørøst Norge Petter Aasen Rektor Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 2 av 2

84 LOKAL LØNNSPOLITIKK FOR HØGSKOLEN I SØRØST NORGE Fastsatt i forhandlingsmøte Partene er enige om at den lokale lønnspolitikken framover skal være gjenstand for utvikling over tid i samarbeid mellom høgskolens ledelse og tjenestemannsorganisasjonene. Denne avtalen gjelder i første omgang fra inngåelse og til og med Den kan forlenges med ett år av gangen med mindre en av partene krever nye forhandlinger. 1. Formål og mål for lokal lønnspolitikk Statens lønnssystem og Hovedtariffavtalen forutsetter at lokale parter har en egen omforent lønnspolitikk. Dette dokumentet har blitt til i et samarbeid mellom representanter fra tjenestemannsorganisasjonene og høgskolens ledelse. Lønnspolitikken skal være et virkemiddel i personalpolitikken og bidra til at virksomheten løser sine oppgaver og når sine mål. Dokumentet gir retningslinjer for det lønnspolitiske arbeidet ved Høgskolen i Sørøst Norge (HSN). Den lokale lønnspolitikken for HSN er utformet, med fusjonen mellom tidligere HBV og HiT som formelt ble gjennomført , som bakteppe. Lønnspolitikken skal i perioden bidra til ens praksis for lønnsfastsettelse ved nytilsettinger og bidra til at utjevning av ubegrunnede lønnsforskjeller innen ulike stillingskategorier ved HSN. HSN sin visjon er å utvikle seg til et universitet med en profesjons og arbeidslivsrettet profil. Høgskolens lønnspolitikk skal bidra til å realisere denne visjonen og for øvrig understøtte de føringene som er nedfelt i de statlige hovedtariffavtalene og i Hovedavtalen i staten. Lønnspolitikk er videre en viktig del av personalpolitikken og omfatter alle ansatte ved høgskolen. Lønnspolitikken bygger på prinsipper om likebehandling og åpenhet. Vurderingskriterier som legges til grunn for lønnsfastsettelse og lønnsutvikling skal bidra til forutsigbarhet og likebehandling i den praktiske håndteringen av lønnsspørsmål. Lønnspolitikken og kriteriene skal være kjent av høgskolens medarbeidere og bidra til å skape legitimitet for eventuell lønnsdifferensiering. Samtidig skal lønnspolitikken sikre at det er sammenheng mellom lønn, ansvar, kompetanse, arbeidsinnsats, prestasjoner og karriereutvikling. Lønnspolitikken skal således også være et styrings og utviklingsverktøy for lederne og retningsgivende for alle parter som er involvert i lønnsforhandlinger. Overordnede mål for den lokale lønnspolitikken: Lønnspolitikken skal understøtte høgskolens strategi og måloppnåelse Lønnspolitikken skal bidra til at høgskolen beholder kvalifiserte og motiverte medarbeidere Lønnspolitikken skal bidra til at høgskolen rekrutterer medarbeidere med riktig kompetanse og kvalifikasjoner (utdanning, praksis og personlig egenskaper) til å utføre de oppgaver som er lagt til de ulike stillingene Lønnspolitikken skal virke som incitament for kompetanse og karriereutvikling for ansatte på alle nivå i høgskolen 1

85 Lønnspolitikken skal fremme: God ledelse Utdanning og undervisning av høy standard og med gode resultater Forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid Internasjonalt utdannings og forskningssamarbeid Et godt læringsmiljø Formidling, samfunnskontakt, utvikling, innovasjon og verdiskaping Effektiv og profesjonell forvaltning av virksomheten Godt arbeidsmiljø En organisasjonskultur preget av likeverd og likestilling Kompetanse og karriereutvikling HSN har mange fagområder hvor vi har god tilgang til kvalifiserte søkere. Det er imidlertid noen områder vi konkurrerer om kompetanse som også er etterspurt i det private næringsliv som tradisjonelt har bedre avlønning enn UH sektoren, på andre områder konkurrerer vi med offentlig virksomhet og med andre aktører i UH sektoren. Det er innen flere av profesjonsstudiene en særlig utfordring å få søkere som kombinerer høy akademisk utdanning med relevant erfaring fra praksisfeltet. Når det gjelder åremålsstillinger er erfaringen at det har vært relativt få søkere på faglig lederstillinger på ulike nivåer. Lønnspolitikken er ment å være et verktøy som gir nødvendig fleksibilitet til å håndtere disse særskilte konkrete rekrutterings og lønnsutfordringene. Lønnspolitikken bør derfor ta høyde for konkurransen i ulike markeder som vi rekrutterer fra og krever en differensiert politikk. Lønnsnivået ved HSN skal være konkurransedyktig. Lønnspolitikken skal bidra til å sikre kontroll over utviklingen av høgskolens lønnskostnader. Lokale lønnsforhandlinger skal understøtte og ta hensyn til virksomhetens strategi og utfordringer. 2. Lønnsfastsettelse 2.1. Ansvar og generelle prinsipper Personal og organisasjonsdirektør har ansvar for lønnsfastsettelse ved tilsettinger og for å fastsette eventuell endret lønnsplassering etter HTA nr 3. Lønnsfastsettelse skjer etter samråd med leder av den driftsenheten som stillingen tilhører. Hovedtariffavtalens lønnsrammer mht. stillingskode, formal og realkompetanse og erfaring/ansiennitet legges til grunn for lønnsfastsettelse. Lønnsendring etter HTA og skjer etter forhandlinger. Lønnsregulering for ledere, herunder øverste leder og ledere på neste nivå skjer etter HTA Lønnsutviklingen for den enkelte påvirkes av flere faktorer. Lokale lønnsforhandlinger er en viktig faktor i realiseringen av lønnspolitikken ved HSN. Forhold utenfor høgskolen har også innvirkning på lønnsutviklingen gjennom forhold som fastsettelse av rammer for lønnsforhandlinger i staten, sentrale forhandlinger og justeringer, de økonomiske rammebetingelser og konkurransen om de beste kandidatene i både offentlig og privat sektor i samfunnet. Lønn fastsettes på følgende måter: ved kunngjøring og tilsetting (rekruttering), ut i fra sentrale rammer og retningslinjer og lokal lønnspolitikk vurdering etter inntil 12 måneders tilsetting (HTA 2.5.5, nr 3) gjennom lokale lønnsforhandlinger (HTA og 2.5.3) 2

86 kompetanseopprykk for ansatte i undervisning og forskerstillinger (ansatte i utdanning og forskerstillinger (UF ansatte) kompetanseheving for ansatte i teknisk og administrative stillinger gjennom sentrale tariffavtaler ved kronetillegg I henhold til HTA 3.nr 5 har arbeidstaker rett til en årlig samtale med sin leder om kompetanse, ansvar, lønn og karriereutvikling. Samtalene skal bidra til likelønn mellom kjønnene. 2.2 Lønnsplassering ved tilsetting Ved lønnsfastsettelse skal følgende forhold legges til grunn: Kandidatens kompetanse (utdanning og praksis) sett i forhold til utlysningsteksten for stillingen Stillingens oppgave og ansvarsområder Det normale lønnsnivået for vedkommende stillingsgruppe innenfor samme fagområde i høgskolen, eksklusive eventuelle særskilte tillegg som er gitt Rekrutteringssituasjonen innenfor stillingens fagområde sett i lys av: o tilgang på kvalifiserte søkere o den aktuelle stillings betydning med tanke på å kunne oppfylle gjeldende kompetanseog akkrediteringskrav o stillingens betydning for høgskolens strategiske satsing Konkurranse og markedssituasjonen, lønnsnivået i alternative arbeidsmarkeder for personer med den aktuelle kompetansen Lønnsfastsettelsen skal normalt ligge innenfor de lønnsalternativer eller det lønnsspennet som framgår av utlysningsteksten for den aktuelle stilling og stillingskode. Avvik fra dette kan gjøres ut fra en konkret vurdering, dersom utlysningsteksten har følgende formulering: I særskilte tilfeller kan noe høyere lønn vurderes. I spesielle tilfeller kan det gis tilleggs ansiennitet etter HTA 2.5.4, punkt f) 2.3 Vurdering av lønnsplassering inntil 12 måneder etter tilsetting og ved overgang fra midlertidig til fast tilsetting Iht. hovedtariffavtalen HTA 2.5.5, nr 3 skal arbeidsgiver i inntil 12 måneder etter tilsetting og ved overgang fra midlertidig til fast tilsetting gjøre en ny vurdering av arbeidstakerens lønnsplassering innenfor stillingens lønnsalternativer. Tillegg etter denne paragrafen gis i de tilfeller der den opprinnelige lønnsplassering åpenbart har vært for lav. Det er Personal og organisasjonsdirektør som, på grunnlag av vurdering og innstilling fra leder av enheten, beslutter om lønnsopprykk skal gis. 2.4 Lønnsplassering i stipendiatstillinger Ved HSN skal lønnsplassering i stipendiatstillinger praktiseres slik at stipendiater ved tilsetting normalt innplasseres i det lønnstrinnet som til enhver tid er fastsatt som minimum i hovedtariffavtalen. Som hovedregel skal stipendiater plasseres i stillingskode 1017 og lønnsramme med ansiennitetsopprykk. For ansatte med høgskolelektorkompetanse/kompetanse på masternivå som ønsker å ta en doktorgrad, kan det legges til rette for at de over en 5 6 års periode kan få forskningstid slik at de kan fullføre en doktorgrad i denne perioden parallelt med at de ivaretar undervisningsoppgaver/andre arbeidsoppgaver. 3

87 En slik kompetansehevingsplan fastsettes i en skriftlig avtale hvor den ansatte i den angitte perioden opprettholder stillingskode og lønnsinnplassering. Søkere som kommer fra fast stilling ved HSN og ansettes i stipendiatstilling, kan innplasseres i stillingskode 1378 og få sin lønn særskilt vurdert. De må imidlertid påregne noe reduksjon i lønn i stipendiatperioden. 2.5 Lønnsplassering ved opprykk til professor/dosent og ved opprykk til førstestillinger Ansatte ved HSN som får opprykk til professor eller dosent får normalt et opprykk tilsvarende 4 6 lønnstrinn i forhold til tidligere lønnsinnplassering, dog slik at deres innplassering blir minimum 3 lønnstrinn over laveste trinn for professor /dosentstillinger i HTA. Ansatte ved HSN som får opprykk til førstestilling (førstelektor/førsteamanuensis), får normalt et lønnsopprykk tilsvarende 3 5 lønnstrinn i forhold til tidligere lønnsplassering. Dersom differansen fra tidligere lønnstrinn til det laveste i stillingsrammen for den aktuelle førstestillingen er mer enn 5 lønnstrinn, skal vedkommende innplasseres i det laveste lønnstrinnet i alternativ 1. Ut fra overstående gjøres det en helhetsvurdering av den ansattes lønnsinnplassering i ny stillingskode. I den konkrete vurderingen av hvor mange lønnstrinn som skal tilstås, skal det i perioden tas utjevningshensyn, jfr. formålet med lønnspolitikken. Lønnsopprykket gis som hovedregel med virkning fra den 1. (første) i måneden etter at doktorgradsavhandling eller søknad om opprykk er innlevert/evt. søknadsfrist utløpt. 2.6 Lønnsfastsetting ved midlertidig tilsetting etter UH loven Dersom det til en fast undervisnings og forskerstilling ikke har meldt seg søkere som etter fastsatte vilkår er klart kvalifisert for tilsetting og det ikke er sannsynlig at kvalifiserte søkere vil melde seg ved ny kunngjøring, kan en søker ansettes for inntil tre år når muligheten for tidsbegrenset ansettelse er nevnt i kunngjøringen og vedkommende har forutsetninger for å skaffe seg de nødvendige kvalifikasjoner i løpet av ansettelsesperioden. En som blir ansatt etter denne paragrafen tilsettes i den stillingskode vedkommende skal kvalifisere seg for. Vedkommende innplasseres i relevant lønnsramme eller spenn, men slik at 2 3 lønnstrinn først gis når vedkommende er funnet kvalifisert for fast tilsetting. 2.7 Lønnsopprykk for ansatte i bistillinger Ansatte i bistillinger ved HSN som har sin hovedstilling ved norsk universitet eller annen norsk statlig høgskole og som får opprykk i denne stillingen i ordinære lokale lønnsforhandlinger, kan gis tilsvarende lønnsopprykk i sin bistilling ved HSN. 2.8 Lønns og stillingsinnplassering for ansatte med fagbrev etter opplæringsloven Ansatte renholdere, renholdsbetjenter og driftsoperatører ved HSN som tar fagbrev etter opplæringsloven skal overføres til stillingskode 1203 Fagarbeider m/ fagbrev og gis et lønnsopprykk på minimum 2 lønnstrinn. 4

88 2.9 Lønnsinnplassering ved tilbakeføring fra åremålsstilling til ordinær stilling Ansatte ledere ved HSN som skal tilbake til sin ordinære stilling i høgskolen etter åremålsperiodens utløp som f.eks. pro og viserektor, dekan, instituttleder eller instituttnestleder, skal honoreres for den kompetanse de har ervervet seg gjennom lederstillingen. De skal som hovedregel innplasseres i hht punktene under. Ved eventuell ekstern rekruttering til åremålsstillinger til disse stillingene kan det inngås avtale med den som ansettes om retrettstilling i høgskolen, og avlønning i eventuell retrettstilling avklares ved tilsetting. I retrettstillingen skal den vanlige lønnsrammen, alternativt det vanlige lønnsspennet for stillingen benyttes, og for øvrig skal lønnen fastsettes som følger: Ved retur til ordinær faglig stilling etter èn åremålsperiode får vedkommende et lønnstillegg på 2 lønnstrinn i tillegg til den lønn vedkommende hadde i sin fagstilling. Etter to åremålsperioder gis et tillegg på 3 lønnstrinn fra opprinnelige avlønning i fagstillingen. Etter tre åremålsperioder gis et tillegg på 4 lønnstrinn fra opprinnelig avlønning i fagstillingen. I tillegg til det ovenstående vil den ansatte få med seg eventuelle ansiennitetsopprykk som ville kommet i den ordinære stillingen, samt eventuelle endringer i lønnsnivået som følge av lokale og sentrale forhandlinger. Dette for å sikre at vedkommende følger lønnsutviklingen i sin opprinnelige stilling. Ovennevnte lønnsplasseringer skal likevel avgrenses slik at ingen skal ha høyere lønn i den ordinære stillingen enn det de hadde i den aktuelle lederstillingen. Én åremålsperiode på 4 år ved HSN gir rett til ett års faglig oppdateringstid. Samlet oppspart tid til faglig oppdatering for ledere i åremålsstillinger ved HSN er fastsatt til maksimalt 2 år. Ved HSN skal faglig oppdatering normalt tas ut umiddelbart etter åremålets/åremålenes opphør. Ved overgang til administrativ stilling etter full funksjonsperiode, faller tid til faglig oppdatering bort. Faglig oppdateringstid forutsetter godkjent arbeidsplan/prosjektplan Lønnsinnplassering ved avlagt bachelor /mastergrad for teknisk administrativt ansatte Kompetanseutvikling skal lønne seg og det gis lønnsøkning ved oppnådd bachelorgrad og mastergrad, som er relevant for arbeidsgiver, med henholdsvis 1 lønnstrinn og 2 lønnstrinn og med virkning fra fullført utdanning og innlevert vitnemål. I særskilte tilfeller kan noe høyere lønn vurderes. 3. Lønnsendring på særlig grunnlag (HTA pkt ) Iht. hovedtariffavtalen kan partene føre forhandlinger på særskilt grunnlag dersom det: 1a) Har skjedd vesentlige endringer i de forhold som er lagt til grunn ved fastsetting av stillingenes/arbeidstakerens lønn. 1b) Er planlagt eller gjennomført tiltak som fører til økt effektivitet, produktivitet, forenkling eller bedre brukerorientering. Arbeidsgiver definerer mål og tiltaket og størrelsen på avsetningen. Partene forhandler om fordelingen av avsetningen mellom arbeidstakerne. 1c) Er gjennomført omorganiseringer/organisatoriske endringer hvor to eller flere virksomheter/driftsenheter har fusjonert, og hvor det som følge av dette har oppstått ubegrunnede lønnsforskjeller. Forhandlinger betinger dekning på virksomhetens budsjett. 5

89 2. Etter avtale med de tillitsvalgte kan det tilstås tidsavgrenset eller varig lønnsendring til en arbeidstaker eller grupper av arbeidstakere når det er særlige vansker med å rekruttere eller beholde spesielt kvalifisert arbeidskraft, eller som har gjort en ekstraordinær arbeidsinnsats. Krav etter pkt. 1a) og 1b) forhandles en to ganger per halvår og ellers etter behov. Krav etter pkt. 1c) forhandles så snart som mulig etter at endringen har funnet sted. Krav etter pkt. 2 forhandles ved behov. Det skal føres protokoll fra møtet. Virkningstidspunktet for forhandlingsresultatet for det enkelte krav skal være fra den 1. i måneden etter at forhandlingene er gjennomført med mindre noe annet avtales i forhandlingsmøtet. Forhandlingskrav etter pkt. 1a) ovenfor skal være dokumentert ved en stillingsbeskrivelse og/eller stillingsvurdering eller opplysninger som på annen måte gjør det mulig å vurdere endringene i de pålagte oppgaver. Ved forhandlingskrav etter pkt. 2 ovenfor må det foreligge en situasjon som tilsier at høgskolen står i fare for å miste medarbeidere som det er særlig viktig å kunne beholde. Forhandlingen skal føres på fritt grunnlag, men det må være budsjettmessig dekning for forhandlingsresultatet. HTA pkt nr. 3 har følgende ordlyd: «Der dokumenterte lønnsforskjeller ikke kan forklares med annet enn kjønn, skal arbeidsgiver i samråd med de tillitsvalgte rette opp lønnsforskjellene i henhold til likestillingsloven 21.» Iht. en kjennelse i Statens lønnsutvalg er dette punktet i HTA ikke forhandlingsgjenstand, og kan dermed ikke tvisteløses. Spørsmålet om avgjørelse av selve lønnsnivået ligger under arbeidsgivers styringsrett. Partene kan imidlertid drøfte hvorvidt lønnsforskjeller skyldes kjønnsdiskriminering i virksomheten. Det skal føres protokoll fra møtet I henhold til HTA har arbeidstaker rett til en årlig samtale om kompetanse, ansvar, lønn og karriereutvikling. Samtalene skal bidra til likelønn mellom kjønnene. 4. Lønnsendring ved lokale forhandlinger (HTA 2.5.1) Lokale forhandlinger føres på grunnlag av HTA 2.5.1, sentrale og lokale føringer og lokal lønnspolitikk. Forhandlingene gjelder endring av individuell lønn knyttet til person eller enkeltstilling, og eventuelt også for grupper. 4.1 Kriterier Kriterier knyttet til lønnsendringer i lokale forhandlinger skal være basert på individuelle vurderinger knyttet til innsats, resultater og kompetanseutvikling som bidrar til at høgskolen når sine mål, samt vurderinger knyttet til lønnsrelasjoner i og mellom sammenlignbare grupper. Ledere skal delta aktivt med innspill til lokale lønnsforhandlinger. Forut for hver forhandlingsrunde søker partene å bli enige om hvilke kriterier som skal spesielt vektlegges, og hvilken dokumentasjon som skal kreves. I den forbindelse må det også tas hensyn til sentrale føringer. I perioden vil utjevning av ubegrunnede lønnsforskjeller mellom sammenlignbare grupper av stillinger mellom de to tidligere høgskolene, stå sentralt. 6

90 I tillegg kan opprykk ved lokale forhandlinger begrunnes med følgende når en ansatt har gjort en innsats eller oppnådd resultater ut over det man normalt må forvente i stillingen: Særskilte bidrag til resultater og måloppnåelse For ansatte hvor det foreligger dokumentasjon om oppnådde resultater prioriteres: publisering, god undervisning og/eller kunstnerisk virksomhet, prosjektakkvisisjon, EU søknader. For ledere og ansatte i teknisk/administrative stillinger: Oppnådde resultater innen eget fag og ansvarsområde. Særskilte bidrag til utvikling, fornyelse, effektivisering og nyskapning For alle grupper ansatte: pedagogiske utviklingsarbeider og andre utviklingsprosjekter, bidrag til bedre ressursutnyttelse og effektivisering av arbeidsoppgaver, forbedret oppgaveløsninger, kvalitetsforbedringer etc. Særskilte bidrag til utvikling av et godt arbeids og læringsmiljø, samt likeverd og likestilling Deltakelse i råd og utvalg, og verv som tillitsvalgte i fagforeningene tilgodesees Særskilte bidrag til ekstern nettverksbygging og/eller samarbeid mellom enheter i HSN Bidrag til nettverksbygging (ut over det som ligger til stillingen) som kommer HSN, ansatte og/eller studentene til gode, særskilte bidrag for å fremme samarbeid på tvers i HSN, bidrag utenfor eget ansvarsområde. Relevant kompetanseutvikling av betydning for jobbutførelse Andre kriterier kan i tillegg avtales med tjenestemannsorganisasjonene i forberedende møter i forkant av de lokale lønnsforhandlingene. 4.2 Opplæring Det er viktig at partene har en felles forståelse og et felles begrepsapparat i arbeidet med forhandlingene. Partene bør minst annethvert år i samarbeid avholde temamøter/seminar hvor lønns og forhandlingssystemet gjennomgås. 4.3 Taushetsplikt og etikk i forhandlingsprosessen I forhandlingsprosessen skal: habilitet vurderes ved oppstart av alle forhandlinger opplysninger som kommer fram i løpet av forhandlingsprosessen om krav og tilbud skal behandles konfidensielt opplysninger som kommer fram om enkeltpersoner i løpet av forhandlingsprosessen skal ikke bringes videre kun protokollen fra forhandlingene gjøres kjent ingen kan forhandle om sin egen lønn 4.4 Forberedende møte Før forhandlingene starter skal det gjennomføres et forberedende møte mellom partene der man bl.a. gjennomgår forhandlingsgrunnlaget, forhandlingspottens størrelse, hensynet til likestilling og referat fra forrige forhandlingers evalueringsmøte. Videre avtales kravfrist, møteplan og hvordan selve forhandlingene skal gjennomføres. I møtet skal det drøftes hvordan sentrale føringer og eventuelt andre føringer, som partene blir enige om, skal følges opp. Det avtales hvilke informasjonsrutiner som skal 7

91 følges i forbindelse med forhandlingene og resultatet av dem. Rutinene skal sikre ansatte informasjon om forestående lokale lønnsforhandlinger og hvilken mulighet de har for å fremme krav. I forberedende forhandlingsmøte skal det tas stilling til om det skal føres særskilte forhandlinger for prorektor, viserektorer, dekaner og direktører. 4.5 Statistikk som grunnlag for forhandlinger Partene må klargjøre hvilken type tallmateriale som skal benyttes i forhandlingene. Samme type tallmateriale og statistikk bør brukes fra år til år slik at det blir mulig å sammenligne tallene og følge utviklingen. Tallmaterialet og statistikken som utarbeides, må foreligge i god tid før forhandlingene starter. Det skal føres referat fra det forberedende møtet som skal godkjennes av partene. 4.6 Evalueringsmøte Partene skal komme sammen kort tid etter at lokale lønnsforhandlinger er gjennomført for å evaluere gjennomføringen av forhandlingene. Eventuelle forslag til forbedringer mv. skal nedfelles i et referat som skal godkjennes av partene. 5. Stillingskodebeskrivelser I vedlegget «Stillingskodebeskrivelser for HSN» er det gitt en beskrivelse av de stillingskoder som er aktuelle ved HSN med hensyn til arbeidsoppgaver og kvalifikasjonskrav. Kvalifikasjonskrav i kunngjøringstekster skal samsvare med basiskrav angitt for de respektive stillingene. Et sentralt bruksområde for dette dokumentet vil være i arbeid med utlysing av og tilsetting i ledige stillinger. HSN har som mål å rekruttere medarbeidere med best mulig kompetanse og kvalifikasjoner til å utføre de oppgavene som er lagt til de ulike stillingene. Før en stilling kunngjøres skal det foretas en konkret vurdering av stillingens ansvars og arbeidsoppgaver, ansvar og myndighet. Hensikten med en slik stillingsvurdering er å gjøre det mulig å innplassere riktig med hensyn til type stilling, stillingsbetegnelse, stillingskode og lønnsnivå for den aktuelle stillingen. Merknader til stillingskodebeskrivelsene Arbeidsoppgaver: Beskrivelsene nedenfor er veiledende. Utlysningsteksten tilpasses de aktuelle oppgaver i den aktuelle stilling. Kvalifikasjonskrav: I spesielle tilfeller kan særlig god utdanning erstatte deler av praksiskravet og omvendt. Dette gjelder ikke der utdannings og/eller praksiskrav er fastsatt sentralt (undervisnings og forskerstillinger). 8

92 Dokumentdato: Saksbehandler: Bente Sundbø Saksnummer: 16/ Saksgang: Møtedato: Styret ved Høgskolen i Sørøst-Norge SAKSFREMLEGG Lokale forhandlinger pr etter HTA pkt Forhandlingsfullmakt, økonomisk ramme, føringer og kriterier for årets lokale lønnsforhandlinger Saken i korte trekk Denne saken gjelder forhandlingsfullmakt, økonomisk ramme, føringer og kriterier for årets lokale lønnsforhandlinger etter pkt i hovedtariffavtalene (HTA) pr Forslag til vedtak 1. Lokale lønnsforhandlinger pr etter hovedtariffavtalens pkt føres og avsluttes innenfor den økonomiske rammen som fastsettes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet iht. de fullmakter som er gitt i høgskolens delegeringsreglement. 2. Det er bevilget et tillegg til forhandlingspotten fra HSN på kr ,- (helårseffekt). Ekstrabevilgningen er gitt med det formål å utjevne ubegrunnede lønnsforskjeller som har oppstått i HSN som følge av fusjonen. 3. Styret tar videre informasjonen om føringer og kriterier ved årets lokale forhandlinger til etterretning. Saksopplysninger Det er gjennomført forberedende møter og mellom arbeidsgiver og tjenestemannsorganisasjonene i HSN. I disse møtene ble partene enige om rammene for forhandlingene, herunder forhandlingsgrunnlaget, økonomisk ramme, partsforhold, føringer, kriterier, saksbehandlingsregler, framdriftsplan med tidsfrister og møteplan. Forhandlingsfullmakt Iht. styrings- og delegasjonsreglementet for HSN fastsatt av interimsstyret , har styret delegert til rektor å opptre som arbeidsgiverrepresentant på vegne av høgskolen, jf. reglementet pkt Rektor har videre delegert til personal- og organisasjonsdirektøren å være forhandlingsleder. Økonomisk ramme I de fremforhandlede hovedtariffavtalene i staten er det i punkt for Akademikernes medlemmer per avsatt 2,3 % av lønnsmassen til lokale forhandlinger. KMD har beregnet dette for HSN til kr ,-. For LO Stat/YS Stat/Unios medlemmer og uorganiserte er det avsatt 1,5 % av lønnsmassen, beregnet av KMD til kr ,-. Til sammen utgjør dette kr ,- til årets forhandlinger ved HSN. I tillegg har rektor i samråd med styreleder lagt inn ekstra midler i potten tilsvarende kr 3,5 millioner fra årets budsjett. Dette gir en helårsvirkning på 7 millioner kroner i Samlet vil helårseffekten av den økonomiske rammen for årets forhandlinger ved HSN utgjøre kr Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 1 av 2

93 Kriterier Det er ikke gitt spesielle føringer for årets forhandlinger fra KMD utover det som framkommer av hovedtariffavtalene. I lokal lønnspolitikk har partene kommet fram til et sett med føringer og kriterier for lønnsopprykk ved lokale forhandlinger. Kriteriene skal baseres på individuelle vurderinger knyttet til innsats, resultater og kompetanseutvikling som bidrar til at høgskolen når sine mål, samt vurderinger knyttet til lønnsrelasjoner i og mellom sammenlignbare grupper. I perioden skal lønnspolitikken ha et særskilt fokus på utjevning av ubegrunnede lønnsforskjeller mellom sammenlignbare grupper av stillinger/stillingskoder mellom de to tidligere høgskolene. De omforente kriteriene knyttet til lønnsopprykk for ansatte som har gjort en innsats eller oppnådd resultater ut over det man normalt kan forvente i stillingen er beskrevet i lokal lønnspolitikk: Særskilte bidrag til resultater og måloppnåelse: For ansatte hvor det foreligger dokumentasjon om oppnådde resultater prioriteres: publisering, god undervisning og/eller kunstnerisk virksomhet, prosjektakkvisisjon, EU-søknader. For ledere og ansatte i teknisk/administrative stillinger: Oppnådde resultater innen eget fag- og ansvarsområde. Særskilte bidrag til utvikling, fornyelse, effektivisering og nyskapning: For alle grupper ansatte: pedagogiske utviklingsarbeider og andre utviklingsprosjekter, bidrag til bedre ressursutnyttelse og effektivisering av arbeidsoppgaver, forbedret oppgaveløsninger, kvalitetsforbedringer etc. Særskilte bidrag til utvikling av et godt arbeids- og læringsmiljø, samt likeverd og likestilling. Deltakelse i råd og utvalg, og verv som tillitsvalgte i fagforeningene tilgodesees. Særskilte bidrag til ekstern nettverksbygging og/eller samarbeid mellom enheter i HSN Bidrag til nettverksbygging (ut over det som ligger til stillingen) som kommer HSN, ansatte og/eller studentene til gode, særskilte bidrag for å fremme samarbeid på tvers i HSN, bidrag utenfor eget ansvarsområde. Relevant kompetanseutvikling av betydning for jobbutførelse. Partene kan avtale ytterligere kriterier i det forberedende møte før forhandlingene starter, eller partene kan legge til grunn egne kriterier. Arbeidsgiver har signalisert at de vil vektlegge følgende prioriteringer særskilt og i forberedende møte ga tjenestemannsorganisasjonene sin tilslutning til kriteriene. Utjevne vesentlige og ubegrunnede lønnsforskjeller innen stillingskategorier og fagområder som fra vil bli organisert sammen i HSN. Krav må begrunnes i konkrete og vesentlige skjevheter innenfor et fagmiljø/institutt/seksjon som ikke kan tilskrives ulikhet i ansvar, arbeidsoppgaver, kompetanse, fagområde, regionale markeds- og rekrutteringsforhold, særskilte oppnådde resultater eller ansiennitet. Kompetanse som er av særskilt strategisk betydning gitt høgskolens utfordringer, mål og resultater. Tjenestemannsorganisasjonene kan i tillegg vektlegge egne kriterier for sine medlemmer. Framdriftsplan I henhold til avtalt framdriftsplan skal forhandlingene være gjennomført og avsluttet innen Petter Aasen Rektor Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 2 av 2

94 Dokumentdato: Saksbehandler: Wigdis Nygren Nordhus Saksnummer: 16/ Saksgang: Møtedato: Styret ved Høgskolen i Sørøst-Norge SAKSFREMLEGG Honorar og godtgjøring til medlemmer i styret for Høgskolen i Sørøst-Norge Saken i korte trekk I tråd med universitets- og høyskoleloven (UH-loven) 9-3 (4) fastsetter styret honorar og godtgjøring til styremedlemmer. Jfr. brev fra Kunnskapsdepartementet datert , er endringer i loven besluttet ved kongelig resolusjon 22. april og vedtatt satt i kraft fra 1. juni Endringer i loven gjelder modell for styring og ledelse, prosedyre for utpeking av styreleder, beslutninger om endring av styresammensetning og regler for fastsettelse av styrets godtgjørelse. Endringene av loven innebærer at det fra 1. juni er Kunnskapsdepartementet som skal fastsette det enkelte institusjonsstyrets godtgjørelse. Departementet fastsetter imidlertid at statlige universiteter og høyskoler kan legge gjeldende styregodtgjørelse ved institusjonen til grunn ut Departementet tar sikte på å fastsette godtgjørelsen for 2017 i løpet av høsten Tidligere Høgskolen i Telemark og Høgskolen i Buskerud og Vestfold har fattet vedtak i fellesstyret for HSN om honorar og godtgjøring til medlemmer i fellesstyret for HSN. Rektor foreslår å videreføre vedtak fattet i fellesstyret om godtgjørelse til medlemmer av styret for HSN gjeldende for Forslag til vedtak Styret vedtar honorar og godtgjøring til medlemmer i styret for Høgskolen i Sørøst-Norge gjeldende for som følger: Gjeldende for eksternt oppnevnte styrerepresentanter og studentrepresentanter: Honorar utbetales etter statens satser, jfr. Statens personalhåndbok Det godtgjøres for medgått møtetid/tid til seminar Tid til møteforberedelser settes til 18 timer for styreleder og 8 timer for styremedlemmer Reiseutgifter godtgjøres i henhold til statens satser Statens reiseskjema benyttes Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 1 av 3

95 Gjeldende for styrerepresentanter ansatt ved høgskolen: For faglig ansatte innarbeides 135 timer i arbeidsplanen For teknisk-/administrativt ansatte inkluderes møtetiden i ordinær arbeidstid med 135 timer pr. år Interne representanter i styret mottar ikke honorar Reisetid føres som for øvrige interne møter Reiseutgifter godtgjøres i henhold til statens satser Reiseregninger skrives som for øvrige reiser ved høgskolen Saksopplysninger I tråd med UH-loven 9-3 (4) fastsetter styret honorar og godtgjøring til styremedlemmer: «Styremedlemmer og rektor har krav på en rimelig godtgjøring for vervet, etter regler fastsatt av styret. Departementet kan fastsette retningslinjer for godtgjøring til styremedlemmer og styreleder.» Kunnskapsdepartementet informerer i brev datert om endringer i universitets- og høyskoleloven vedrørende styrets godtgjørelse. Det vises til Stortingets behandling av Prop. 41 L ( ) om endinger i loven gjeldende for modell for styring og ledelse, prosedyre for utpeking av styreleder, beslutninger om endring av styresammensetning og regler for fastsettelse av styrets godtgjørelse. Ved Kongelig resolusjon 22. april ble lovvedtaket sanksjonert, og det ble vedtatt satt i kraft fra 1. juni Endringene av loven innebærer at det fra 1. juni er Kunnskapsdepartementet som skal fastsette det enkelte institusjonsstyrets godtgjørelse. Departementet fastsetter at statlige universiteter og høyskoler kan legge gjeldende styregodtgjørelse ved institusjonen til grunn ut Fellesstyret for tidligere Høgskolen i Telemark og Høgskolen i Buskerud og Vestfold fattet vedtak om honorar og godtgjøring til medlemmer i fellesstyret for HSN. Rektor foreslår å videreføre nevnte vedtak for medlemmer av styret for HSN gjeldende for Eksterne styrerepresentanter og studentrepresentanter Godtgjøring utbetales etter satsene i Statens personalhåndbok, kapittel Godtgjøring til leder, medlemmer og sekretærer i statlige utvalg. Representantene som møter, godtgjøres for faktisk medgått møtetid. Godtgjøring for forberedelser til styremøtene fastsettes til 18 timer for styreleder og 8 timer for styremedlem pr møte. Eksterne styremedlemmer mottar honorar som eksterne i SAP. Ved styreseminar gis det godtgjøring kun for de timene seminarene varer. Honorar og reiseutgifter i forbindelse med foredrag eller representasjon som styremedlem internt i HSN må avklares og dekkes av den som etterspør tjenesten. Styremedlemmer ansatt ved høgskolen Møtetid for de faglige ansattes representanter legges inn i den enkeltes arbeidsplan med 135 timer pr. år. Møtetid for de teknisk-/administrativt ansattes representanter inkluderes i ordinær arbeidstid med 135 timer pr. år. Interne medlemmer (faglige- og teknisk-/administrativt ansatte) mottar ikke honorar for å sitte i styret. Reisetid Eksterne representanter får godtgjort reisetid i forbindelse med styremøter og seminarer etter Statens personalhåndbok, kapittel Godtgjøring til leder, medlemmer og sekretærer i statlige utvalg. Interne medlemmer (faglige- og teknisk-/administrativt ansatte) fører reisetid til styremøter som for andre møter ved høgskolen. Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 2 av 3

96 Reiseutgifter Alle medlemmer får dekket reiseutgifter etter de til enhver tid gjeldende satser i staten. Eksterne representanter skriver reiseregning på statens reiseskjema. Ansatte representanter skriver reiseregning som for andre møter ved høgskolen. Vurdering Vedtak i styret om honorar og godtgjøring til medlemmer i styret ved HSN foreslås som skissert over. Godtgjørelsen for styret legges til grunn for Vedlegg: 1. Brev fra Kunnskapsdepartementet datert Petter Aasen Rektor Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 3 av 3

97 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 16/ Endringer i universitets- og høyskoleloven styrets godtgjørelse Vi viser til Stortingets behandling av Prop. 41 L ( ) om endringer i universitets- og høyskoleloven. Endringer i loven gjelder modell for styring og ledelse, prosedyre for utpeking av styreleder, beslutninger om endring av styresammensetning og regler for fastsettelse av styrets godtgjørelse. Ved Kongelig resolusjon 22. april ble lovvedtaket sanksjonert, og det ble vedtatt satt i kraft fra 1. juni I dag fastsetter styrene for statlige universiteter og høyskoler selv sin godtgjørelse. Endringene av loven innebærer at det fra 1. juni er Kunnskapsdepartementet som skal fastsette det enkelte institusjonsstyrets godtgjørelse. Departementet fastsetter at statlige universiteter og høyskoler kan legge gjeldende styregodtgjørelse ved institusjonen til grunn ut Departementet tar sikte på å fastsette godtgjørelsen for 2017 i løpet av høsten Departementet vil i sin fastsettelse av godtgjørelse til styremedlemmer legge vekt på at godtgjørelsen skal reflektere styrets ansvar, kompetanse, tidsbruk og virksomhetens kompleksitet. Godtgjørelsen skal fastsettes for det enkelte styret. Departementet vil også legge vekt på at styregodtgjørelsen skal bidra til riktig og god kompetanse i styret. Ekstern styreleder bør godtgjøres særskilt i tråd med det større omfanget av oppgaver som normalt ligger til dette vervet sammenlignet med øvrige medlemmer. Departementet vil ved fastsettelse av styregodtgjørelser basere seg på forslag fra institusjonene. Departementet tar ikke sikte på å fastsette styregodtgjørelser som innebærer vesentlige endringer for institusjonenes økonomi. Departementet tar heller ikke sikte på å fastsette godtgjørelser på et lavere nivå enn i dag, med mindre det viser seg at institusjoner har fastsatt en åpenbart urimelig høy godtgjørelse. Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg * høyskoleavdelingen Kasper Aunan 0032 Oslo Org no. postmottak@kd.dep.no

98 Forutsatt at rammene for styrevervet ikke endrer seg vesentlig, tar departementet sikte på at nivået på godtgjørelsen bør være stabilt over tid. Det vil si at det normalt bør reguleres for lønns- og prisvekst, og at det kan vurderes høyere godtgjørelse for perioder med ekstraordinær arbeidsmengde for styret. Innspill fra institusjonene Vi ber om at institusjonen innen 1. september 2016 sender departementet et forslag til nivå på styrets godtgjørelse, samt en fullstendig oversikt over nivået på styregodtgjørelsene til alle styremedlemmer, inkludert varamedlemmer. Vi ber også om en oversikt over hvor mange styremøter og styreseminarer som normalt gjennomføres i løpet av et år, samt et anslag over den tid styreleder og styremedlemmer bruker på forberedelser til styremøtene. Proposisjonen som ligger til grunn for lovvedtaket finnes her: Med hilsen Lars Vasbotten (e.f.) avdelingsdirektør Kasper Aunan førstekonsulent Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Side 2

99 Adresseliste Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Postboks 6768 St. Olavs plass 0130 OSLO Høgskolen i Bergen Postboks BERGEN Høgskolen i Hedmark Postboks ELVERUM Høgskolen i Lillehammer Postboks LILLEHAMMER Høgskolen i Molde vitenskapelig høgskole i logistikk Postboks MOLDE Høgskolen i Oslo og Akershus Postboks 4, St. Olavs plass 0130 OSLO Høgskolen i Sogn og Fjordane Postboks SOGNDAL Høgskolen i Sørøst-Norge Postboks KONGSBERG Høgskolen i Volda Postboks VOLDA Høgskolen i Østfold 1757 HALDEN Høgskolen Stord/Haugesund Postboks STORD Kunst- og designhøgskolen i Strømgaten BERGEN Bergen Kunsthøgskolen i Oslo Postboks 6853 St Olavsplass 0130 OSLO Nord universitet Postboks BODØ Norges Handelshøyskole Helleveien BERGEN Norges idrettshøgskole Postboks 4014 Ullevål Stadion 0806 OSLO Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Postboks ÅS Norges musikkhøgskole Postboks 5190 Majorstua 0302 OSLO Norges teknisknaturvitenskapelige universitet 7491 TRONDHEIM Samisk høgskole Hánnoluohkká KAUTOKEINO Universitetet i Agder Serviceboks KRISTIANSAND S Universitetet i Bergen Postboks BERGEN Universitetet i Oslo Postboks 1072 Blindern 0316 OSLO Universitetet i Stavanger 4036 STAVANGER Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet 9019 TROMSØ Side 3

100 Dokumentdato: Saksbehandler: Jens Petter Aasen Saksnummer: 15/ Saksgang: Møtedato: Styret ved Høgskolen i Sørøst-Norge SAKSFREMLEGG Utviklingsavtale med Kunnskapsdepartementet Saken i korte trekk Styret ved HSN har behandlet utviklingsavtalen med Kunnskapsdepartementet i et styreseminar og fattet i sitt møte følgende vedtak «Med utgangspunkt i styrets drøfting bes rektor om å utforme et innspill til utviklingsavtale med inntil tre temaer og mål for utviklingsområder som styrker høgskolens hovedprofil, utviklingsbehov, utviklingspotensial og fortrinn». Rektor har utarbeidet et innspill til Kunnskapsdepartementet og fått muntlig og skriftlig tilbakemelding fra departementet (avholdte møter og vedlegg til referatet fra etatsstyringsmøtet). Med dette som utgangspunkt har rektor utarbeidet utkast til revidert innspill til departementet. Dette legges fram for styret for kommentarer og godkjenning. Revidert innspill vil legges til grunn for videre dialog med departementet for å komme fram til en omforent tekst i tildelingsbrevet for Forslag til vedtak Styret godkjenner revidert innspill til utviklingsavtale med Kunnskapsdepartementet med de kommentarer som framkom under styrets behandling av saken. Saksopplysninger Departementet har iverksatt en prosess med sikte på å utvikle flerårige utviklingsavtaler mellom departementet og utvalgte høyere utdanningsinstitusjoner, deriblant Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN). Utviklingsavtalen skal inngå i tildelingsbrevet for I Tildelingsbrevet for 2016 ba derfor departementet om at HSN gir innspill til ca. tre målområder som kan inngå i utviklingsavtalen. Målene skal bygge opp under sektormålene og gjenspeile overordnede prioriteringer for utvikling av institusjonen de neste 3-4 årene. Innspillet skal begrunnes ut fra fortrinn, utviklingspotensial og behov institusjonen har fremover, sett i lys av situasjonen for sektoren samlet sett og langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Institusjonen skal også foreslå hvordan en kan måle måloppnåelsen ved avtaleperiodens slutt. Styret ved HSN har behandlet saken i et styreseminar og fattet i sitt møte følgende vedtak «Med utgangspunkt i styrets drøfting bes rektor om å utforme et innspill til utviklingsavtale med inntil tre temaer og mål for utviklingsområder som styrker høgskolens hovedprofil, utviklingsbehov, utviklingspotensial og fortrinn». Vår referanse, 15/ Vår dato: Side 1 av 3

101 I styremøtet utpekte styret tre målområder som HSN ønsker skal inngå i den flerårige utviklingsavtalen med departementet: - HSN Digital - HSN Partnerskap - HSN Profesjon I sin behandling av alternative målområder i utviklingsavtalen la styret vekt på at HSN skal være en attraktivt flercampusinstitusjon med tydelig profesjonsrettet og arbeidslivsorientert hovedprofil, preget av nærhet til studenter og samfunnet rundt. Høgskolen skal tilby profesjons- og arbeidslivsorienterte utdanninger rettet mot et arbeids- og samfunnsliv i endring. Utdanningene skal fremme dannelse, kritisk tenkning og livslang læring som bidrag til en bærekraftig samfunns- og næringsutvikling. Utdanningene skal være relevante for arbeids- og samfunnsliv, og ta høyde for arbeidslivets og profesjonenes utviklingsbehov, anvendelses-perspektiv og løsningsorientering. Høgskolens faglige profil skal støtte opp under det bærekraftige framtidssamfunnet; det grønne skiftet, velferdsstatens bærekraft. De profesjonsog arbeidslivsorienterte grunnutdanningene skal styrkes gjennom sterk kobling til kunnskapsutviklingen som skjer i internasjonal praksisnær, profesjonsrelevant og næringsrettet forskning og utviklingsarbeid. Høgskolens hovedprofil og ambisjoner innebærer at høgskolen tilbyr profesjonsrettete, arbeidslivsorienterte og samfunnsrelevante utdanninger, som er nasjonalt anerkjente og internasjonalt konkurransedyktige, på bachelor, master og ph.d.-nivå, utdanningsprogrammene bygger på internasjonalt konkurransedyktig profesjonsorientert, praksisnær og anvendt forskning og utviklingsarbeid, læringsmiljøet fremmer nysgjerrighet, åpenhet, samarbeid, kritisk refleksjon og etisk bevissthet, høgskolen er foretrukket samarbeidspartner og kunnskapsaktør for regionalt og nasjonalt samfunns- og næringsliv, høgskolen utdanner framtidens profesjonsutøvere i nært samarbeid med praksisfeltet. HSN har 8 campuser og er landets eneste høyere utdanningsinstitusjon som har en genuin flercampusorganisering, slik begrepet ofte defineres i faglitteraturen. Det innebærer blant annet at ingen av campusene har 50 prosent eller mer av den samlede studentmassen, institusjonen ikke har ett hovedsete, men distribuert faglig og administrativ ledelse, administrative tjenester er distribuerte, fakultetene og mange av instituttene er campusovergripende, studieprogrammer drar veksler på kompetanse lokalisert ved flere campuser, forskningsgrupper/forskningssentra er etablert på tvers av campusene. Denne organiseringen skal være en sentral del av HSNs profil og et konkurransefortrinn. Flercampusorganiseringen legger til rette for et tett samspill med omgivelsene som skal styrke utdanningsprogrammenes og forskningens relevans, og etablere HSN som den sentrale kunnskapsaktøren i regionen. Målområdene skal bygge opp under høgskolens faglige, organisatoriske og administrative hovedprofil slik den er beskrevet ovenfor, de nasjonale sektormålene og langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Utviklingsavtalen ble drøftet med departementet i etatsstyringsmøtet. Departementet mener HSNs innspill til en utviklingsavtale treffer godt det som vil være høyskolens hovedutfordringer fremover, nemlig å: 1. fungere som en samlet institusjon, 2. sikre godt samarbeid og koblinger til arbeids- og næringsliv, 3. tydeliggjøre profesjonstyngden og det som vil være hovedprofilen til høyskolen. Vår referanse, 15/ Vår dato: Side 2 av 3

102 Med utgangspunkt i tilbakemeldingene fra departementet har rektor utarbeidet utkast til revidert innspill til departementet. Dette legges fram for styret for kommentarer og godkjenning. Revidert innspill vil legges til grunn for videre dialog med departementet for å komme fram til en omforent tekst i tildelingsbrevet for Vedlegg: 1. Revidert innspill til utviklingsavtale med KD (ettersendes) Petter Aasen Rektor Vår referanse, 15/ Vår dato: Side 3 av 3

103 Dokumentdato: Saksbehandler: Nils Arnljot Dugstad Saksnummer: 16/ Saksgang: Møtedato: Styret ved Høgskolen i Sørøst-Norge SAKSFREMLEGG Policy for informasjonssikkerhet ved HSN Saken i korte trekk Universiteter og høyskoler er gjennom lovverket pålagt å innføre et styringssystem for informasjonssikkerhet. Dette følger både av lovgivningen som gjelder i universitets- og høyskolesektoren og av krav som Kunnskapsdepartementet stiller til institusjonene i tildelingsbrevet. Styringssystemet for informasjonssikkerhet er en del av institusjonenes generelle system for kvalitetsstyring og internkontroll. Et viktig element i arbeidet med informasjonssikkerhet er at styret, som høgskolens øverste organ gir sine føringer for hvordan dette arbeidet skal utføres. Uninett har av KD fått et oppdrag der de ble bedt om å bistå sektoren med råd og hjelp for å etablere god informasjonssikkerhet. Dokumentet "Styringssystem for informasjonssikkerhet i UH-sektoren v.1.1" er utarbeidet av Uninetts sekretariat for informasjonssikkerhet og uttrykker bransjepraksis. Det baserer seg på anerkjente standarder for statsforvaltningen (ISO/IEC 27001/02: 2013) og ivaretar de kravene som lovverket stiller til slike styringssystemer. En informasjonssikkerhetspolicy etablerer og beskriver mål og målestandarder, aktører og ansvarsforhold som gjelder i institusjonen: «slik gjør vi det her». Metodikken er, i tråd med regelverket, ledelses- og risikobasert (POF 2-3 og POF 2-4). Vedlagt følge et forslag til informasjonssikkerhet for HSN bygget på Uninetts anbefalinger tilpasset HSN. HSN må etter art.37 i den nye forordningen om personvern ha et ombud, et eget personvernombud, fra For å imøtekomme dette kravet er ombudet omtalt i denne saken slik at HSN kan være i tråd med regelverket når den nye ordningen trer i kraft. Forslag til vedtak Høgskolestyret godkjenner framlegg til Informasjonssikkerhetspolicy slik det ble framlagt av administrasjonen til møtet. Rektor gis fullmakt til å oppnevne informasjonssikehetsansvarlig for HSN. Rektor gis fullmakt til å opprette informasjonssikkerhetsform og utnevne medlemmer til dette forumet. Rektor gis fullmakt til å opprette funksjon som personvernombud. Rektor gis fullmakt til selv om bestemme om denne funksjonen fylles av ekstern ressurs. Alternativt kan rektor beslutte å tilsette i stillingen fra det tidspunkt han mener det er hensiktsmessig. Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 1 av 3

104 Saksopplysninger HSN policy for informasjonssikkerhet vil danne basis for arbeidet med informasjonssikkerhet i institusjonen. Den er derfor i stor grad en tilpasning av retningslinjene fra Uninett. Det kan bli aktuelt med mindre justeringer av policy i forbindelse med ny personvernforordning i Regelverket og retningslinjene, og dermed policy, oppstiller tradisjonelt en minimumsstandard for informasjonssikkerhet. Styret ved HSN kan innenfor sitt saklige skjønn stille strengere krav, for eksempel i avsnitt 3 i policy, som ikke er basert på Uninetts retningslinjer, men i gjeldende forslag er Uninetts mal fulgt ordrett. Vurdering Følgende endringer er vurdert som hensiktsmessige for å tilpasse det genereiske dokument fra Uninett til et HSN dokument. Kapittel i policy 1 Ledelsens formål med informasjonssikkerhet 2.1 Mål for informasjonssikkerhetsarbeid et, første avsnitt inkludert prikkpunkter Svarer til «Styringssystem for informasjonssikkerhet i UH-sektoren v.1.1» stemer «Forslag til innledning» s.8 Kommentar Innledning basert på historiske versjoner av policy utarbeidet med bistand fra Uninett Gigacampus. Ikke vesentlig endret ift HiT-versjonen. Lav terskel for justeringer. Mild presisering ift hva som er høgskolens kjerneoppdrag / samfunnsoppdrag- Ellers nærmest ordrett ift Uninetts dokument 2.1 andre avsnitt Ikke endret ift HiTversjonen. Lav terskel for justeringer. 2.2 Arbeidets omfang «Forslag til avgrensning av styringssystem 2» s. 13. Ordrett i utgangspunktet 3.1 Sikkerhetsmål «Forslag til sikkerhetsmål» s. 15 Ordrett i utgangspunktet 3.2 Sikkerhetsstrategi «Forslag til sikkerhetsstrategi» s. 19 Ordrett i utgangspunktet 3.3 Akseptabel risiko og klassifisering av informasjon «Forslag til kriterier for akseptabel risiko» s. 16 Ordrett i utgangspunktet 4 Sikkerhetsorganisasjon og ansvar «Forslag til sikkerhetsorganisasjon» s. 22 til og med s. 36 Originalteksten er noe justert og Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 2 av 3

105 endret ift. HiT og Uninetts sekretariats versjoner, samt tilpasset HSN sin organisasjon. Se under. 5 Dokumentasjon Styret legger føringer men delegerer daglig drift av styringssystemet. Ikke endret ift HiTversjonen. Lav terskel for justeringer. Ordene «styringssystem for informasjonssikkerhet» er erstattet med «policy» (her og evt. andre tilsvarende steder). Dette gir konsistens fordi HSN policy nettopp definerer grunnlaget for styringssystemet for informasjonssikkerhet ved HSN. Avsnitt rektor og direktør for infrastruktur er lagt til på dette nivået. Prorektor som rektors stedfortreder pålegges også plikt til å holde seg orientert om arbeidet med informasjonssikkerhet. Avsnitt Her er HSN lederstillinger som er vedtatt så langt lagt inn. Ordene «andre enhetsledere» kan dekke lederstillinger som ikke er opprettet foreløpig. Videre er det lagt inn «datakvalitet» som et sikkerhetsmål i et eksisterende prikkpunkt. Dette må med fordi det er viktig ift. den enkeltes personvern, og fordi effektiviteten i interne prosesser blir best når datakvaliteten er god. Avsnitt Her er lagt inn tekstavsnitt rettet mot prosjektledere. Vedlegg: 1. Informasjonssikkerhetspolicy for HSN Petter Aasen Rektor Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 3 av 3

106 Policy for informasjonssikkerhet ved HSN Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 1 av 15

107 Versjonskontroll Versjon Dato Endringsbeskrivelse HSN Policy for informasjonssikkerhet for HSN basert på Uninett/HiT-dokumenter bearbeidet for HSN Forfatter og distribusjon Forfatter Dato Rolle Uninett / Solberg/ Dugstad/Tollefsen Uninetts sekretariat / HSN arbeidsgruppe for informasjonssikkerhetspolicy Distribusjonsliste Rolle Gjennomgang og godkjenning Dato Navn Rolle Initialer Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 2 av 15

108 Innhold 1 Ledelsens formål med informasjonssikkerhet Mål og omfang MÅL FOR INFORMASJONSSIKKERHETSARBEIDET ARBEIDETS OMFANG Mål og strategi for tilfredsstillende sikkerhet SIKKERHETSMÅL SIKKERHETSSTRATEGI AKSEPTABEL RISIKO OG KLASSIFISERING AV INFORMASJON Sikkerhetsorganisasjon og ansvar SIKKERHETSORGANISASJONENS ROLLER ANSVARSBESKRIVELSER Høgskolestyret Rektor, prorektor og direktør for infrastruktur Personvernombud Informasjonssikkerhetsansvarlige Informasjonssikkerhetsforum Viserektor for utdanning, viserektor for FOU og internasjonalisering, dekaner, instituttledere, HR-direktør, økonomidirektør, leder for rektors stab og andre enhetsledere Viserektor for FOU og internasjonalisering og dekanene Prosjektledere i forskningsprosjekter IT-sjef og IT-sikkerhetsansvarlige Eiendomssjef Brukere (ansatte, studenter, gjester, osv.) Dokumentasjon Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 3 av 15

109 1 Ledelsens formål med informasjonssikkerhet Informasjonsteknologi og informasjonssikkerhet er vesentlig for at HSN skal kunne utføre sitt samfunnsoppdrag. Det stilles derfor krav til at informasjonssikkerheten blir tilfredsstillende ivaretatt. Systemer og infrastruktur skal være pålitelige i bruk, og all informasjon skal være korrekt og beskyttet mot uautorisert tilgang. Medarbeidere, studenter og andre brukere ved HSN skal kunne motta korrekt informasjon til riktig tid. Samtidig skal alle være trygge på at informasjon som trenger beskyttelse blir behandlet på korrekt måte i samsvar med personopplysningsloven og andre bestemmelser. Det betyr at HSN skal treffe tiltak som sikrer at informasjon og informasjonssystemer er beskyttet mot uønskede hendelser. Brukerne skal forstå kravene i dette dokumentet, og bidra til informasjonssikkerheten i henhold til HSNs retningslinjer og standarder. Overtredelse av denne Policy for informasjonssikkerhet og vedtatte sikkerhetskrav vil være et tillitsbrudd mellom brukeren og HSN. Rektor Petter Aasen for HSN Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 4 av 15

110 2 Mål og omfang 2.1 Mål for informasjonssikkerhetsarbeidet Høgskolen samler inn og bearbeider informasjon/data ved bruk av vitenskapelige metoder og produserer og formidler kunnskap av høy internasjonal kvalitet. Institusjonen forvalter, foredler og formidler ikke-materielle verdier informasjon. Derfor er det også avgjørende at all informasjon som institusjonen forvalter i administrasjon, forskning, undervisning og offentlig formidlingsarbeid er tilfredsstillende sikret mot brudd på: Konfidensialiteten: hindre at uvedkommende får tilgang til konfidensiell eller sensitiv informasjon, Integriteten: sikre korrekte data og hindre uønsket endring, sletting eller manipulering av informasjon og Tilgjengeligheten: sikre brukere tilgang til informasjon når de har behov for det. Policy for informasjonssikkerhet (dette dokumentet) skal bidra til at HSN opprettholder en høy tillit hos sine studenter, tilsatte og alle øvrige forbindelser. HSN skal ha rutiner som bidrar til å forebygge sikkerhetsbrudd. Andre konkrete mål for informasjonssikkerheten er å: sørge for samsvar med gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer bidra til at personvern og andre verdier varetas etablere ansvar og eierskap for informasjonssikkerhet ved HSN motivere ledelse, tilsatte og studenter til å opprettholde kunnskap og kompetanse om informasjonssikkerhet sikre at HSN er i stand til å fortsette sine tjenester også dersom større sikkerhetshendelser skulle inntreffe 2.2 Arbeidets omfang Arbeidet med Informasjonssikkerhet ved HSN omfatter alle informasjonsverdier, IT-systemer, manuelle registre, teknisk og fysisk infrastruktur som eies eller leies av HSN. Policy omfatter alle lokasjoner hvor HSN har virksomhet, og alle ansatte, registrerte studenter, innleid personell og gjester ved HSN. Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 5 av 15

111 3 Mål og strategi for tilfredsstillende sikkerhet 3.1 Sikkerhetsmål Følgende mål for arbeidet med informasjonssikkerhet gjelder ved HSN: 1. Arbeidet med informasjonssikkerhet skal bidra til høy kvalitet på forvaltningen av all informasjon som benyttes i administrasjon, forskning, undervisning og den øvrige formidlingsaktiviteten ved HSN. 2. Arbeidet med informasjonssikkerhet skal bidra til høy kvalitet på forvaltningen av all informasjon som har betydning for at HSN ivaretar sine plikter som offentlig forvaltningsorgan og respekterer rettighetene til ansatte, studenter og deltakere i forskningsprosjekter. 3. Arbeidet med informasjonssikkerhet skal til enhver tid være i tråd med de krav som stilles i lover og forskrifter som gjelder for HSN, og følge opp de kravene som Kunnskapsdepartementet stiller til arbeidet med informasjonssikkerhet. 4. Arbeidet med informasjonssikkerhet skal ivareta grunnleggende personvernhensyn, herunder privatlivets fred, den personlige integriteten og opplysningskvaliteten, ved all elektronisk behandling av personopplysninger. 5. Arbeidet med informasjonssikkerhet skal bidra til at alle skal kunne ha tillit til kvaliteten på den informasjonen som formidles av HSN, uavhengig av hvilke kanaler som benyttes. 6. Arbeidet med informasjonssikkerhet skal bidra til at HSN ivaretar sitt omdømme som et profesjonelt og kompetent forvaltningsorgan. 3.2 Sikkerhetsstrategi For å realisere sikkerhetsmålene og sørge for tilfredsstillende informasjonssikkerhet, skal arbeidet med informasjonssikkerhet ved HSN basere seg på følgende hovedprioriteringer: Alt arbeid med informasjonssikkerhet skal basere seg på risikovurderinger. Alle sikringstiltak, uavhengig av om de er tekniske, organisatoriske, fysiske eller personalmessige, skal baseres på risikovurderinger som viser behov for tiltakene. Risikovurderinger av IT-systemer og -tjenester, datanettverk og infrastruktur, arbeidsprosesser og fysiske forhold skal gjennomføres hvert annet år eller ved endringer av betydning for informasjonssikkerheten. Valg av sikringstiltak skal basere seg på tiltaksoversikten i ISO/IEC 27001: 2013 Annex A, jf. ISO/IEC 27002: 2013 men ikke begrenset av denne. Ledelsen ved HSN vil bevilge nødvendige ressurser til opplæring og kompetanseheving for ledere og ansatte som er delegert ansvar for informasjonssikkerheten eller pålagt å utføre konkrete arbeidsoppgaver. Opplæringen og kompetansehevingen skal i særlig grad fokusere på arbeidsmetodikken i risikostyrt informasjonssikkerhet og praktisk bruk av konkrete arbeidsredskaper. Ledere i HSN som er delegert ansvaret for informasjonssikkerheten skal sørge for at ressurser bevilges til planlegging, gjennomføring og oppfølging av pålagte arbeidsoppgaver. Dette inkluderer iverksetting av sikringstiltak som er nødvendige for å oppnå tilfredsstillende informasjonssikkerhet. Alle brukere av informasjonsverdiene til HSN skal gis informasjon om rutiner for sikker håndtering av informasjonsverdier og trusler mot informasjonsverdiene. De skal også informeres om avviksmeldingssystemet ved HSN. I tillegg skal de informeres om hensikten med og viktigheten av at avvik/sikkerhetsbrudd rapporteres. Fjerndrift av HSN sine informasjonsverdier, for eksempel bruk av nettbaserte tjenester eller andre typer databehandlere, kan bare skje dersom risikoen for sikkerhetsbrudd er innenfor kriteriene for akseptabel risiko ved HSN, og dersom de nødvendige avtaler er inngått og blir fulgt opp. Utkontraktering (eng.: outsourcing) av drift og forvaltning av informasjon med særskilte Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 6 av 15

112 sikkerhetskrav, for eksempel sensitive personopplysninger eller konfidensielle forskningsdata, kan bare skje etter en spesielt grundig vurdering. Arbeidet med informasjonssikkerhet ved HSN skal til enhver tid basere seg på anbefalte og anerkjente standarder for styringssystemer for informasjonssikkerhet i offentlig sektor, jf. DIFIs referansekatalog versjon 3.1, punkt UNINETT og Sekretariatet for informasjonssikkerhet i UH-sektoren skal benyttes til rådgiving og bistand når det er nødvendig. 3.3 Akseptabel risiko og klassifisering av informasjon Arbeidet med informasjonssikkerhet skal sørge for at informasjonsverdiene ved HSN til enhver tid er tilfredsstillende sikret mot brudd på konfidensialiteten, integriteten og tilgjengeligheten. For å oppnå tilfredsstillende informasjonssikkerhet skal arbeidet basere seg på følgende kriterier for akseptabel risiko: Åpen informasjon: Integriteten og tilgjengeligheten til informasjon som skal være offentlig tilgjengelig, uavhengig av om dette dreier som forsknings-, undervisnings- eller administrativ informasjon, skal prioriteres. Integriteten til informasjonen skal vektlegges foran hensynet til tilgjengeligheten. Intern informasjon: Konfidensialiteten og integriteten til informasjon som benyttes i intern administrasjon og saksbehandling eller i pågående eller planlagt forskning/studentforskning skal prioriteres høyt. Dette omfatter blant annet informasjon som er unntatt offentlighet, upubliserte artikkel- eller bokmanus, ikke-konfidensielle forskningsdata som ikke er godkjent for publisering/offentliggjøring av prosjektleder, utkast til strategier/planer eller ikke-publiserte forslag til forskningsprosjekter. Det aksepteres kun mindre brudd på denne informasjonens konfidensialitet og integritet. Kortere avbrudd i informasjonens tilgjengelighet aksepteres. Sensitiv informasjon: Konfidensialiteten og integriteten til informasjon som er spesielt beskyttelsesverdig eller som er underlagt særskilt rettslig regulering, for eksempel konfidensielle forskningsdata, opplysninger om enkeltpersoner (personopplysninger) eller forslag/tekster til eksamensoppgaver, skal prioriteres særlig høyt. Det aksepteres ikke brudd på konfidensialiteten eller integriteten til personopplysninger. Dette gjelder i særlig grad for sensitive personopplysninger. Kortere avbrudd i personopplysningers tilgjengelighet aksepteres. Det aksepteres ikke brudd på konfidensialiteten og integriteten til konfidensielle forskningsdata som ikke er godkjent for publisering/offentliggjøring av prosjektleder. Kortere avbrudd i forskningsdataenes tilgjengelighet aksepteres. Det aksepteres ikke brudd på konfidensialiteten og integriteten til eksamensoppgaver (tekster/forslag) og eksamensbesvarelser. Det samme gjelder uferdige eller innleverte studentoppgaver (bachelor/master) og avhandlinger (p.hd.) som ikke skal eller ikke er godkjent for publisering/offentliggjøring. Korte avbrudd i tilgjengeligheten aksepteres dersom dette ikke vanskeliggjør eksamensgjennomføring eller innlevering og sensurering av eksamensbesvarelser, studentoppgaver eller p.hd.-avhandlinger. 4 Sikkerhetsorganisasjon og ansvar 4.1 Sikkerhetsorganisasjonens roller I sikkerhetsorganisasjonen til HSN inngår følgende roller: Høgskolestyret Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 7 av 15

113 Rektor og direktør for infrastruktur Viserektor for utdanning, viserektor for FoU og internasjonalisering, dekaner, instituttledere, HR-direktør, økonomidirektør, leder for rektors stab og andre enhetsledere Personvernombud Informasjonssikkerhetsansvarlige Informasjonssikkerhetsforum Prosjektledere i forskningsprosjekter Prosjektledere i helsefaglige prosjekter IT-sjef og IT-sikkerhetsansvarlige Eiendomssjef Brukere (ansatte, studenter, gjester). Nedenfor følger en gjennomgang av hvilket ansvar og hvilke arbeidsoppgaver de ulike rollene i sikkerhetsorganisasjonen er pålagt å ivareta. 4.2 Ansvarsbeskrivelser Høgskolestyret Myndighet: Behandler og vedtar policy for informasjonssikkerhet ved HSN og vesentlige endringer i policy. Spesielt gjelder dette endringer i sikkerhetsmål, kriterier for akseptabel risiko og i styringssystemet for informasjonssikkerhet. Kan stille krav til det videre arbeidet med informasjonssikkerhet ved HSN. Rapportering: Styret skal informeres årlig om arbeidet med informasjonssikkerhet av rektor. Styret skal informeres om spesielt alvorlige sikkerhetsbrudd av rektor Rektor, prorektor og direktør for infrastruktur Myndighet og delegasjon: Rektor gis fullmakt til å delegere det overordnede daglige ansvaret for informasjonssikkerheten ved HSN til direktør for infrastruktur. Rektor oppnevner medlemmer av informasjonssikkerhetsforumet ved HSN. Rektor sørger for at personvernombudet har tilstrekkelige ressurser og mulighet til å utføre sine oppgaver og opprettholde sin ekspertise. Direktør for infrastruktur kan delegere ansvaret for utøvelsen av daglige oppgaver til informasjonssikkerhetsansvarlige, herunder også oppnevnelse av medlemmer til informasjonssikkerhetsforum. Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 8 av 15

114 Drift og ressurser: Direktør for infrastruktur skal sørge for at styringssystemet for informasjonssikkerhet blir innført, satt i drift og vedlikeholdt. Direktør for infrastruktur skal sørge for at det avsettes tilstrekkelige ressurser til arbeidet med informasjonssikkerhet, herunder opplæring og kompetanseheving. Kontroll og rapportering: Rektor og direktør for infrastruktur skal holde seg orientert om arbeidet med informasjonssikkerhet. Rektor og direktør for infrastruktur skal årlig gjennomgå status for arbeidet med informasjonssikkerhet ved HSN (Ledelsens gjennomgang). Rektor skal årlig rapportere status for arbeidet med informasjonssikkerhet til høgskolestyret og informere styret om spesielt alvorlige sikkerhetsbrudd. Rektor skal, dersom det er nødvendig, foreslå endringer i policy (styringssystem, sikkerhetsmål, -strategi, akseptabel risiko og organisering) til høgskolestyret. Direktøren skal meddele Datatilsynet alvorlige brudd på konfidensialiteten til personopplysninger som behandles ved HSN Personvernombud Myndighet og ansvar: Ombudet involveres i alle saker som handler om behandling av personopplysninger i virksomheten. Ombudet skal inkluderes i prosessen både tidlig nok og på en god nok måte til at hun eller han kan utføre sin rolle. Ombudet skal være uavhengig. Det er virksomhetens ansvar å sørge for at personvernombudet ikke mottar instruksjoner om hvordan han eller hun skal utføre arbeidet sitt. Ombudet kan ikke avskjediges eller straffes for å utføre sine oppgaver. Øvrige oppgaver: Skal informere og gi råd til virksomheten og de ansatte i saker som handler om personvern Skal bidra til etterlevelse av personvernregelverket og virksomhetens personvernpolitikk Gi råd om, og delta i, vurderinger av personvernkonsekvenser Rapportering: Skal rapportere til virksomhetens øverste ledelse. Ombudet skal være bundet av taushetsplikt eller konfidensialitet under utførelsen av sine plikter. Så lenge det ikke fører til noen interessekonflikt, kan ombudet også utføre andre oppgaver i virksomheten. Skal være kontaktpunkt for de registrerte Skal fungere som kontaktpunkt mellom Datatilsynet og virksomheten Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 9 av 15

115 4.2.4 Informasjonssikkerhetsansvarlige Myndighet og ansvar: Skal i det daglige utøve høgskoleledelsens ansvar for informasjonssikkerheten ved HSN. Planlegger og leder arbeidet i informasjonssikkerhetsforumet ved HSN. Tilstand og oversikt: Skal ha oversikt over informasjonsverdier som behandles og IT-løsninger som benyttes ved HSN. Skal holde seg orientert om informasjonssikkerhetstilstanden ved HSN, herunder motta avviksmeldinger fra fakulteter, avdelinger, andre enheter og forskningsprosjekter. Revisjoner og rapporter: Skal gjennomføre revisjoner av arbeidet med informasjonssikkerhet ved fakulteter, institutter, andre enheter og i forskningsprosjekter. Skal utarbeide rapport om informasjonssikkerhetsarbeidet til høgskoleledelsens årlige gjennomgang. Opplæring, informasjon og bistand: Skal gi opplæring i praktisk informasjonssikkerhetsarbeid til ledere, administrativt og vitenskapelige ansatte, prosjektledere og prosjektdeltakere i forskningsprosjekter dersom det er nødvendig. Skal, der hvor det er nødvendig, initiere og bistå fakulteter, institutter, enheter og forskningsprosjekter ved planlegging, gjennomføringen og oppfølging av konkrete sikkerhetsoppgaver, spesielt risikovurderinger, iverksetting av sikringstiltak og inngåelser av avtaler med betydning for informasjonssikkerheten (SLA, databehandleravtaler og liknende). Skal informere brukerne (ansatte, studenter, gjester, osv.) om trusler mot informasjonssikkerheten Informasjonssikkerhetsforum Myndighet og ansvar: Skal gi råd til høgskoleledelsen om tiltak/initiativ som fremmer informasjonssikkerheten, herunder ressursbehov. Skal koordinere planleggingen og gjennomføringen av tiltak/initiativ på informasjonssikkerhetsområdet som omfatter hele institusjonen. Ledelse og sammensetning: Arbeidet planlegges og ledes av informasjonssikkerhetsansvarlige. Forumet består for øvrig av 4-6 vitenskapelige og administrative ledere/ansatte, og eventuelt én representant for studentene. Medlemmene kan skiftes ut hvert annet år. Forumet møtes minst én gang hvert semester eller ved behov. Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 10 av 15

116 Øvrige oppgaver: Skal holde seg orientert om tilstanden på informasjonssikkerhetsområdet, herunder nye trusler mot HSN sine informasjonsverdier. Skal gjennomgå meldte avvik og sikkerhetshendelser. Skal gjennomgå resultater fra sikkerhetsrevisjoner. Skal behandle eventuelle forslag til endringer i mål, strategi og organisering i forkant av ledelsens gjennomgang. Kan foreslå konkrete mål for arbeidet med informasjonssikkerhet for neste periode (år) i forkant av ledelsens gjennomgang Viserektor for utdanning, viserektor for FOU og internasjonalisering, prorektor, dekaner, instituttledere, HR direktør, økonomidirektør, leder for rektors stab og andre enhetsledere Myndighet og delegasjon: Skal utøve det daglige ansvaret for informasjonssikkerhet innenfor sine ansvarsområder, herunder IT-systemer/tjenester som de har eierskapet til. Skal sørge for at vedtatte sikkerhetsmål, kriterier for akseptabel risiko, datakvalitet og sikkerhetsstrategi blir fulgt opp innenfor sine ansvarsområder. Kan delegere utøvelsen av det daglige ansvaret for informasjonssikkerheten til én eller flere ansatte ved fakultetet eller enheten. Kartlegging, risikovurderinger og tiltak: Skal ha oversikt over hvilke informasjonsverdier og IT-løsninger enheten er ansvarlige for, inkludert hvilke forskningsdata som behandles. Skal sørge for at det jevnlig blir gjennomført risikovurderinger av: o IT-systemer/tjenester som enhetene har eierskap til. o Bruk av eksterne IT-systemer/tjenester (fjerndrift). o Bruk av IT-utstyr. o Arbeidsprosesser (forskning, undervisning, formidling og administrasjon). o Fysiske forhold som har betydning for informasjonssikkerheten. o Anskaffelse av IT-løsninger. o Ved vesentlige endringer i arbeidsprosesser, IT-løsninger eller fysiske forhold. Skal sørge for at sikringstiltak blir iverksatt dersom risikovurderingene viser at informasjonssikkerheten ikke er tilfredsstillende, herunder bestille tekniske og fysiske sikringstiltak fra IT- eller driftstjenesten. Informering og opplæring: Skal sørge for at administrativt og vitenskapelige ansatte med ansvar for konkrete sikkerhetsoppgaver og prosjektledere/deltakere har kompetanse til å utføre sine oppgaver, for eksempel ved å be informasjonssikkerhetsansvarlige om bistand til opplæring. Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 11 av 15

117 Skal sørge for at alle brukere i sin enhet (ansatte, studenter, gjester) er kjent med de rutiner som til enhver tid gjelder for behandling av informasjonsverdier i administrasjon, undervisning, forskning og formidling. Avviksmelding og avvikshåndtering: Skal sørge for at alle brukere i sin enhet (ansatte, studenter, gjester) er kjent med de prosedyrer som til enhver tid gjelder for melding av rutineavvik og sikkerhetsbrudd. Skal sørge for at alle avvik og sikkerhetsbrudd i sin enhet blir lukket, herunder be om assistanse fra IT- eller driftstjenesten ved håndtering av tekniske eller fysiske sikkerhetsbrudd dersom det er nødvendig. Revisjoner og avtaler: Skal sørge for at informasjonssikkerhetsansvarlige får nødvendig bistand ved gjennomføring av sikkerhetsrevisjoner. Skal, innenfor sine ansvarsområder, sørge for at det inngås databehandleravtaler eller andre avtaler med eksterne aktører for å ivareta informasjonssikkerheten (for eksempel SLA), herunder sikre at avtalevilkårene respekteres Viserektor for FOU og internasjonalisering og dekanene Myndighet og delegasjon i forhold til forskningsdata: Viserektor for FoU og internasjonalisering er forskningsansvarlig og har det overordnede ansvaret for informasjonssikkerheten i forskningsprosjekter og i lagrede forskningsdata. Viserektor for FoU og internasjonalisering delegerer utøvelsen av sitt ansvar for informasjonssikkerheten i forskningsprosjekter til faglig ledelse ved fakultetene (dekanene). Dekanene skal ha oversikt over hvilke forskningsprosjekter som gjennomføres ved fakultetet. Dekanene skal sørge for at vedtatte sikkerhetsmål, kriterier for akseptabel risiko og sikkerhetsstrategi blir fulgt opp i forskningsprosjekter Prosjektledere i forskningsprosjekter Høgskolen gjennomfører jevnlig forskning som innebærer håndtering av særlig data der innsyn av personvern- eller konkurransehensyn bør skjermes særlig. Det kan gjelde forskningsprosjekt innenfor helse og omsorgssektoren, men også andre fagfelt ved høgskolen. Det er derfor av særlig viktighet at høgskolens medarbeidere som håndterer slike spesielt sensitive data er godt kjent med regelverket og de prosedyrer som gjelder slike data. Myndighet og ansvar: Prosjektleder er sentral og skal sørge for at vedtatte sikkerhetsmål, kriterier for akseptabel risiko og sikkerhetsstrategi blir ivaretatt i prosjekter de er ledere for. Skal melde forskningsprosjekter til faglig ledelse ved fakultetet/enheten. Skal, dersom det er nødvendig, melde forskningsprosjekter til lokalt personvernombud eller til Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste. Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 12 av 15

118 Skal følge de særskilte godkjennings- og saksbehandlingsreglene som gjelder ved oppstart, gjennomføring og avslutning av spesielt sensitive forskningsprosjekter.1 Skal, så langt det er hensiktsmessig, følge anbefalingene i Personvern og informasjonssikkerhet i forskningsprosjekter innenfor helse- og omsorgssektoren, spesielt med hensyn til sikring av forskningsdata/forskningsfiler, koblingsnøkler og nøkkelfiler.2 Kartlegging, risikovurderinger og tiltak: Skal ha oversikt over hvilke informasjonsverdier og IT-løsninger som behandles eller benyttes i forskningsprosjekter. Skal sørge for at det gjennomføres risikovurderinger ved oppstart av forskningsprosjekter og jevnlig ved langvarige prosjekter. Risikovurderingene bør omfatte prosjektets bruk av: o IT-systemer/tjenester interne og eksterne som anvendes i prosjektene. o IT-utstyr. o Fysiske forhold som har betydning for informasjonssikkerheten i forskningsprosjekter. o Anskaffelse av IT-løsninger i forskningsprosjekter. o Ved vesentlige endringer i forskningsprosjektet og endringer i IT-løsninger eller fysiske forhold. Skal sørge for at sikringstiltak blir iverksatt dersom risikovurderingene viser at informasjonssikkerheten i prosjektene ikke er tilfredsstillende, herunder bestille tekniske og fysiske sikringstiltak fra IT- og driftstjenesten. Informering og opplæring: Skal sørge for at prosjektdeltakere har kompetanse til å utføre sine sikkerhetsoppgaver, for eksempel ved å be informasjonssikkerhetsansvarlige om bistand til opplæring. Skal sørge for at alle prosjektdeltakerne er kjent med de rutiner som til enhver tid gjelder for behandling av informasjonsverdier i forskning. Avviksmelding og avvikshåndtering: Skal sørge for at alle prosjektdeltakerne er kjent med de prosedyrer som til enhver tid gjelder for melding av rutineavvik og sikkerhetsbrudd. Skal sørge for at alle avvik og sikkerhetsbrudd blir lukket, herunder be om assistanse fra ITeller driftstjenesten ved håndtering av tekniske eller fysiske sikkerhetsbrudd dersom det er nødvendig. Revisjoner og avtaler: Skal sørge for at informasjonssikkerhetsansvarlige får nødvendig bistand ved gjennomføring av sikkerhetsrevisjoner av forskningsprosjekter. Skal sørge for at det inngås databehandleravtaler eller andre avtaler med eksterne aktører i forskningsprosjekter for å ivareta informasjonssikkerheten (for eksempel SLA), herunder sikre at avtalevilkårene respekteres. Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 13 av 15

119 4.2.9 IT sjef og IT sikkerhetsansvarlige Myndighet og delegasjon: IT-sjef har det samme ansvaret for informasjonssikkerheten innenfor sin avdeling/ansvarsområde som ledere av andre enheter, jf Skal sørge for at vedtatte sikkerhetsmål, kriterier for akseptabel risiko og sikkerhetsstrategi blir fulgt opp ved investeringer i og drift av IT-løsninger. IT-sjef kan delegere til IT-sikkerhetsansvarlige. IT-sikkerhetsansvarlige skal bl.a. følge opp sikkerhetshendelser. Registrering og dokumentasjon: IT-sjef skal registrere og dokumentere all autorisert og forsøk på uautorisert bruk av ITløsninger som inneholder personopplysninger. IT-sjef skal registrere og dokumentere alle sikkerhetshendelser/brudd som gjelder IT-løsninger Ekstern bistand og avtaler: IT-sjef og IT-sikkerhetsansvarlige skal bistå enhetene ved risikovurderinger av teknisk sikkerhet (interne og eksterne IT-løsninger) dersom dette er nødvendig, eller når de blir bedt om bistand fra enhetene selv. IT-sjef og IT-sikkerhetsansvarlige skal bistå enhetene ved utforming og iverksetting av ITtekniske sikringstiltak. IT-sjef og IT-sikkerhetsansvarlige skal, på forespørsel, bistå enhetene ved håndtering av tekniske sikkerhetsbrudd. IT-sjef skal, innenfor sine ansvarsområde, sørge for at det inngås databehandleravtaler eller andre avtaler med eksterne aktører som har betydning for informasjonssikkerheten (for eksempel SLA med systemleverandører), herunder sikre at avtalevilkårene respekteres Eiendomssjef Myndighet og delegasjon: Skal sørge for at vedtatte sikkerhetsmål og kriterier for akseptabel risiko blir fulgt opp ved nybygg eller bygningsmessige endringer som har betydning for informasjonssikkerheten. Fysisk sikkerhet: Skal sørge for at sikring av tilgang til bygninger, rom og områder er i tråd med kriterier for akseptabel risiko. Bistand og avtaler: Skal bistå fakulteter, avdelinger eller enheter ved risikovurderinger av fysisk sikkerhet og ved gjennomføring av nødvendige fysiske sikringstiltak. Skal, på forespørsel, bistå enhetene ved håndtering av fysiske sikkerhetsbrudd. Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 14 av 15

120 Skal, innenfor sine ansvarsområde, sørge for at det inngås databehandleravtaler eller andre avtaler med eksterne aktører som har betydning for informasjonssikkerheten (for eksempel SLA med vaktselskaper), herunder sikre at avtalevilkårene respekteres Brukere (ansatte, studenter, gjester, osv.) Ansvar: Skal overholde de rutiner og retningslinjer som til enhver tid gjelder for sikker håndtering av informasjonsverdier og personopplysninger. Oppgaver: Ansatte skal bistå ved planlegging, gjennomføring eller oppfølging av konkrete sikkerhetsoppgaver dersom de blir bedt om det. Alle brukere skal benytte avviksmeldingssystemet for å rapportere avvik fra vedtatte rutiner/retningslinjer og brudd på informasjonssikkerheten. 5 Dokumentasjon HSN skal dokumentere sikkerhetsarbeidet i henhold til føringene i denne policy, og i tråd med god praksis for arbeid med informasjonssikkerhet i UH-sektoren. Direktøren legger frem endringer i policy for styret. Øvrig dokumentasjon forvaltes av direktøren. Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 15 av 15

121 Dokumentdato: Saksbehandler: Synnev Aas Aaby Saksnummer: 16/ Saksgang: Møtedato: Styret ved Høgskolen i Sørøst-Norge SAKSFREMLEGG Søknad om utredningstillatelse for nordisk master i kulturledelse Saken i korte trekk Fakultet for allmennvitenskapelige fag ber i søknad av 8. september om styrets tillatelse til å utrede studietilbudet «Nordic Master in Cultural Policy and Cultural Leadership», i samarbeid med Högskolan i Borås og Københavns Universitet. Forslag til vedtak 1. I medhold av rutine KS-1.1, akkreditering og etablering av studietilbud, herunder KS-1.1.4, godkjenner styret ved Høgskolen i Sørøst-Norge søknad om utredningstillatelse for «Nordic Master in Cultural Policy and Cultural Leadership», datert 8. september Styret gir dispensasjon fra vilkårene i KS hva gjelder krav om oppnevnelse av sakkyndig komitè for vurdering av studietilbudet. Saksopplysninger Arbeidet med opprettelsen av en nordisk master som omsøkt har pågått siden april 2014, etter at et konsortium bestående av de tre samarbeidende institusjonene i januar 2014 fikk tildelt DKK 1,1 mill. av Nordisk Ministerråd til utviklingsarbeidet. Bakgrunnen for tildelingen er relatert til de forandringene kultursektoren har gjennomgått de siste årene, blant annet som følge av økt globalisering, digitalisering og endrede bruksmønster. Dette medfører behov for å utvikle en forskningsbasert og samtidig praktisk rettet utdannelse, herunder fokus på kulturpolitiske problemstillinger som adresserer de reelle behovene for profesjonell kulturledelse i sektoren. Studiet vil inneholde elementer fra både humaniora og samfunnsvitenskap, og det er lagt opp til at studentene vil oppholde seg minst ett semester i hvert land. Studiet vil kvalifisere til kulturrettede yrker både i offentlig og privat sektor, og for videre studier på doktorgradsnivå. Emnene som omfattes av studieprogrammet har tydelig forankring i faglig kompetanse ved de tre samarbeidende institusjonene. Arbeidsmarkedsundersøkelsen som ble foretatt av Københavns Universitet i forbindelse med oppstarten av samarbeidsprosjektet konkluderte med at kultursektoren etterspør den kompetansen studieprogrammet vil lede til, og således anses for å være høyst relevant. Det ble særlig pekt på tre hovedutfordringer kultursektoren står ovenfor; Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 1 av 2

122 1. Ny teknologi, medier og distribusjonsform 2. Kultursektorens tradisjonelle ledelsesstruktur 3. Kulturinstitusjonenes forhold til omkringliggende samfunn Det er pr. i dag ingen andre beslektede studietilbud i Norden som svarer på de utfordringene som ble avdekket i analysen. Studenter som ønsker formalkompetanse innenfor profesjonell kulturledelse finner det nærmeste, tilsvarende tilbudet i Storbritannia. Her har masterstudier i cultural policy og cultural management lang historie, blant annet ved City University i London og University of Warwick. Studiet er planlagt lansert høsten 2017, med opptak Studiet vil bli markedsført internasjonalt, koordinert av Københavns Universitet som har lang erfaring med internasjonal markedsføring, og som rekrutterer godt i dette arbeidet. Vurdering Søknaden er omfattet av høyskolens selvakkrediteringsrett, jf. universitets- og høyskoleloven 3-3 annet ledd, og vurderes opp mot høyskolens kvalitetsrutine KS-1.1, med tilhørende arbeidsbeskrivelse, KS Det er rektors vurdering at søknaden er sammenfallende med høyskolens strategiske mål hva gjelder fokus på internasjonalisering, tverrfaglighet og videre fokus på kultur som langvarig satsingsområde for institusjonen. De undersøkelsene som er foretatt av konsortiet under den forberedende fasen synes godt forankret, og det er rektors vurdering at Høgskolen i Sørøst-Norge bør befeste sin posisjon som en viktig aktør innenfor kulturområdet. Studieprogrammet vil bidra til en hensiktsmessig utvikling av studieporteføljen, og vil medføre et viktig bidrag inn i satsingen på internasjonalisering. Det nordiske samarbeidet vil etter rektors vurdering bidra til en hensiktsmessig studentrekruttering, og studietilbudet vil være knyttet opp mot relevant forskningsaktivitet. Hva gjelder kravene i KS om oppnevnelse av sakkyndig komitè er det rektors vurdering at det foreligger legitimt grunnlag for å gi dispensasjon fra dette. Dette er særlig begrunnet i at fellesprogrammet i all vesentlighet bygger på eksisterende emner i det allerede etablerte masterprogrammet i tverrfaglige kulturstudier. Dette masterprogrammet bygger igjen opp under ph.d.- programmet i kulturstudier, som ble akkreditert av NOKUT i I denne prosessen ble masterprogrammene som ph.d-programmet bygger på evaluert av ekstern komitè, herunder vilkårene knyttet til faglig kvalitet, fagmiljøets sammensetning og kandidatgjennomstrømningen, foruten kravene til faglig kvalitet, infrastruktur og administrativ kapasitet på institusjonsnivå. Det er videre lagt vekt på at studieprogrammet vil tilknyttes solide fagmiljøer ved de samarbeidende institusjonene, som gjennom sine respektive akkrediterings- og kvalitetsrutiner og fagmiljøer stiller seg bak videre utvikling av studietilbudet. I det øvrige henvises det til søknaden fra fakultetet. Videre utvikling av studietilbudet vil sees i sammenheng med utviklingen av høgskolens samlede studieportefølje. Rektor anbefaler etter dette at søknaden godkjennes, under de forutsetninger som fremkommer ovenfor. Vedlegg: 1. Søknad om utredningstillatelse, datert 8. september Begrunnelse for dispensasjon, sakkyndig vurdering 3. Redegjørelse for utvikling av masterprogrammet, datert 28. januar 2016 Petter Aasen Rektor Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 2 av 2

123 Dato: Dok.nummer: 16/ NOTAT Til: Kopi til: Fra: Synnev Aas Aaby/Utdanningsseksjonen Tone Jøran Oredalen/Fakultet for allmennvitenskapelige fag, Sven Arntzen/Institutt for kultur- og humanistiske fag, Halvor Austenå/Rektors ressursgruppe Seniorkonsulent, Kristin Midtbø, Fakultet for allmennvitenskapelige fag Søknad om utredningstillatelse for nordisk master i kulturpolitikk og kulturelt lederskap Institutt for kultur og humanistiske fag (IKH) søker med dette om tillatelse til å utrede et nordisk mastergradsstudium i kulturpolitikk og kulturelt lederskap, (Nordic Master in Cultural Policy and Cultural Leadership). Studiet skal være et samarbeid mellom Høgskolen i Sørøst-Norge, Högskolan i Borås (Sverige) og Københavns Universitet (Danmark). Under normert studietid på fire semestre (120 studiepoeng) skal studentene tilbringe ett semester ved hver av de samarbeidene institusjonene. Studenter tatt opp til studiet ved HSN skriver masteroppgave med veiledning fra faglig tilsatt ved HSN og uteksamineres ved denne institusjonen. Tilsvarende gjelder for studenter tatt opp ved henholdsvis Högskolan i Borås og Københavns Universitet. Studiet er tverrfaglig, med elementer både fra humaniora og samfunnsvitenskap. Det omfatter emner som har solid forankring i faglig kompetanse ved de tre institusjonene. Det kvalifiserer til kulturrettede yrker i både offentlig og privat sektor og til videre studier på doktorgradsnivå, bl.a til ph.d.-programmet i kulturstudier ved HSN. Arbeidet med dette studiet har pågått siden april 2014 etter at et konsortium bestående av de tre ovennevnte høyere utdanningsinstitusjonene i januar 2014 fikk tildelt DKK 1,1 millioner av Nordisk Ministerråd for å utvikle et slikt program. 1. Nasjonalt og regionalt behov for studiet: Utgangspunktet for dette initiativet er store endringer i kultursektoren, som ingen andre utdanningsprogram i Norden adresserer. Kolleger ved Københavns Universitet har foretatt en arbeidsmarkedsanalyse som blant annet baserer seg på et seminar avholdt i København i september 2014, med 12 skandinaviske kulturledere. Denne analysen konkluderer med at det er et stort behov for ny kompetanse i kultursektoren og at dette knytter seg til tre ulike utfordringer: 1. Utfordringer relatert til ny teknologi, medier og distribusjonsformer: Overalt i kultursektoren ser vi at gamle distribusjonssystemer er under oppbrudd pga. digitalisering. Arbeidsmarkedsmarkedsundersøkelsen viser at det er bruk for nye aktører, som både kan analysere den nye digitale virkeligheten og navigere i et nytt landskap og sette i gang tiltak som kan hjelpe Vår referanse, 16/ Vår dato Side 1 av 4

124 kulturinstitusjonene med å møte denne utfordringen. Dette er påkrevet for at kulturinstitusjonene skal fortsette med å være relevante for brukere og for samfunnet for øvrig. 2. Utfordringer knyttet til kultursektorens tradisjonelle ledelsesstruktur: Relatert til ovenstående punkt, har kulturledere typisk vært dyktige folk, for eksempel forskere, bibliotekarer, dramaturger, kuratorer og kunstnere, som har tatt på seg ledelsesverv i tråd med primus inter pares prinsippet, første blant likemenn. Denne rekrutteringsmåten er problematisk i relasjon til de utfordringer som kultursektoren står overfor i dag, hvor også helt andre kompetanser som denne utdannelsen adresserer er sentrale. 3. Utfordringer knyttet til kulturinstitusjonenes forhold til omkringliggende samfunn: Tidligere har kunstens og kulturens rolle i samfunnet i mye mindre grad vært oppe til diskusjon slik den er i dag. Tradisjonelt har det vært enighet om kulturinstitusjoners (museers, biblioteks og teatres) samfunnsoppdrag. Kulturledere i dag må imidlertid bruke en stor del av sin tid på å legitimere sine institusjoner, og en stor del av deres oppgave innebærer å være i dialog med de aktørene som «eier» og finansierer kultursektoren. I deres relasjon til kulturpolitikere må kulturledere i større grad kunne argumentere både for kulturens egenverdi og for at ens institusjon leverer sitt relevante bidrag til samfunnet. I forlengelsen av dette skal kulturinstitusjonene formidle på nye måter fordi brukernes preferanser går i retning av en mer opplevelsesbasert og deltagende kulturbruk. Som det fremgår av den vedlagte danske markedsanalysen, som presenterer beslektede kurs i Norden og internasjonalt, er det ingen andre utdannelser som svarer på de utfordringer som nevnt over. 2. Strategisk begrunnelse: Et mastergradsstudium i kulturpolitikk og kulturelt lederskap er i tråd med høyskolens strategi og faglige prioriteringer på flere områder: 1. Internasjonalisering: Dette er et engelskspråklig studium som har som mål å rekruttere både i Norge, Norden for øvrig, Europa (EU) og i resten av verden. Studiet bidrar til en formalisering og styrking av et allerede etablert nordisk samarbeid innen kulturpolitikk og kulturledelse. Hittil har dette samarbeidet vært begrenset til forskning og utvikling, med faglig utveksling på konferanser og i tidsskrifter. Dette nordiske samarbeidet vil med studieprogrammet bli utvidet til å omfatte utdanning, med studentmobilitet mellom tre nordiske institusjoner. 2. Faglig satsingsområde kultur: Kultur har i mange år vært et faglig satsingsområde for Høgskolen i Telemark, med utdanning på alle nivåer fra BA til ph.d., og med FoU og omfattende samarbeid med tilsatte ved Telemarksforsking i Bø. Det forventes at dette satsingsområde bevares i den relativt nyopprettede HSN, særlig i lys av verdensarvstatus som er blitt tilkjent regioner i Telemark. Det planlagte nordiske mastergradsstudiet vil utgjøre en sentral del i HSNs satsing på kultur. 3. Tverrfaglighet: Det foreslåtte studiet inneholder komponenter fra både humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. I tillegg er det verdt å påpeke at det planlagte mastergradsstudiet også vil involvere kolleger innen relevante fag ved tidligere HBV. Vår referanse, 16/ Vår dato Side 2 av 4

125 3. Finansiering: Ideen bak dette prosjektet er at alle de tre konsortiuminstitusjonene tar utgangspunkt i sine eksisterende kursporteføljer og bygger videre på disse. Dette innebærer at selv om HSN skal bidra med 60 ECTS inn i utdannelsen (30 ECTS emner og 30 ECTS masteroppgave), så kan dette i betydelig grad bygge på eksisterende emner. Med dette som utgangspunkt er det budsjettert med følgende, basert på et årlig opptak på 10 studenter ved HSN: Emnet Cultural Theory, 15 ECTS: Studentene følger det samme emnet som studenter ved Master i kulturstudier. I tillegg et seminar på fire timer som knytter dette emnet opp mot det overordnede læremålet i utdannelsen, samt eksaminering. Kostnad NOK Emnet Applied Research Method 1: Theory of Science, 7,5 ECTS: Ca 1/3 av emnet legges sammen med det eksisterende innføringsemnet i metode på Master i kulturstudier. Dermed er det behov for nye undervisningstimer tilsvarende 5 ECTS, pluss eksaminering. Kostnad NOK Emnet Cultural Value in a Leadership Perspective, 7,5 ECTS: Inklusiv eksaminering. Kostnad NOK Master s thesis, 30 ECTS: Veiledning av 10 studenter. Kostnad Totale kostnader for 10 studenter er budsjettert til NOK , med en inntekt på NOK pr student fra departementet går studiet i pluss med NOK Se vedlagte budsjett for spesifikasjon. 4. Risikovurdering: Studiet inngår i et vel etablert og vel renommert nordisk nettverk innen kulturforsking. Det er ingen risiko knyttet til studiet vedrørende rekruttering av vitenskapelig personale, forskningsaktivitet og samarbeid med eksterne partnere. Likeledes er bibliotekfasiliteter og infrastruktur av meget høy kvalitet og dermed ikke et risikomoment. Med et nytt studium kan det være et usikkerhetsmoment knyttet til rekruttering av studenter. Som nevnt over, er studiet orientert i forhold til endringer som finner sted i en stadig voksende kultursektor, og med dette en arena som krever større tilgang til arbeidskraft. Med det etablerte nettverk og riktig markedsføring mener man at studentrekruttering ikke utgjør en vesentlig risiko. Forventet oppstart og promotering av studiet: Studiet er planlagt lansert høsten 2017, med første opptak høsten Studiet vil bli promotert internasjonalt. Det skal etableres en egen hjemmeside. Dersom de tre institusjonene tillater det, vil dette bli på en fjerde plattform med en egen URL og profil. Københavns Universitet har lang erfaring med å promotere sine kurs internasjonalt, og som rekrutterer godt i dette arbeidet, vil koordinere arbeidet. Sosiale medier vil også brukes og det vil bli produsert læremateriell i form av enten spesialnummer om kulturelt lederskap i et internasjonalt nivå 2 tidsskrift, eller i form av en redigert bok som i seg selv vil fungere som promoteringskanal. Faggruppen i prosjektet vil også reise rundt for å promotere kurset. Første anledning vil være under The 7th Worlds Summit on Arts and Culture på Malta i oktober I budsjettet er det satt av DKK til promotering. Vår referanse, 16/ Vår dato Side 3 av 4

126 På bakgrunn av ovennevnte, søker vi med dette tillatelse til å utrede et nytt mastergradsstudium i kulturpolitikk og kulturelt lederskap. Dersom det er behov for ytterligere opplysninger i saken, vennligst ta kontakt med undertegnede. Med hilsen Tone Jøran Oredalen Dekan Kristin Midtbø Saksbehandler Vedlegg: 1. Budsjett 2. Markedsundersøkelse 3. Studieplan 4. Emneomtaler Vår referanse, 16/ Vår dato Side 4 av 4

127 Litt om bakgrunnen for Joint master-søknadene fra AF relatert til kravet om ekstern evaluering i rutine KS AF ber om fritak for kravet om ekstern evauleringskomite på søknadene om Nordisk master i kulturpolitikk og kulturelt lederskap og Joint master i Nordisk friluftsliv (NOFRI) ut fra følgende begrunnelser: 1) Både masterprogrammet i tverrfaglige kulturstudier og master i Idrett og friluftsliv hadde ekstern evaluering ved etablering. Begge program har derfor vært igjennom en den kvalitetssikring en ønsker ved etablering av høyere grads utdanning. Program i Tverrfaglige kulturstudier ble oppretta i 1999, og hadde forut for dette en evalueringskomite bestående av både interne og eksterne medlemmer. Master i idrett og friluftsliv hadde ekstern evaluering før akkreditering i NOKUT 6/ De nye fellesprogrammene det søkes om her, bygger i all vesentlighet på eksisterende emner i de etablerte programmene nevnt over. De nye programmene det søkes om her representerer derfor en deling av eksisterende, godkjente emner i de ulike akkrediterte institusjoners portefølje. 2) Både masterprogrammet i tverrfaglige kulturstudier og master i Idrett og friluftsliv bygger opp under PhD-programmet i kulturstudier som ble akkreditert av NOKUT 14/ I akkrediteringsprosessen var det en ekstern komite som vurderte faglig kvalitet, infrastruktur og administrativ kapasitet på alle nivå i institusjonen. I denne prosessen bli også masterprogrammene som PhD-programmet bygger på evaluert av den eksterne komiteen, bl.a. på faglig kvalitet, fagmiljøets sammensetning og kandidatgjennomstrømming. 3) For begge søknadene er det de beste fagmiljøene i Norden innenfor hhv kultur og friluftslivsfeltet som deltar, og som gjennom sine respektive fagmiljøer og kvalitetsrutiner går god for det faglige innhold og prosesser. I Nordisk Kulturmaster inngår fagmiljøer (foruten HSN) fra Högskolan i Borås (Sverige), og Københavns Universitet (Danmark). I søknad om joint master i Nordisk friluftsliv inngår (foruten HSN): København Universitet, Syddansk Universitet (begge DK), Gymnastik og Idrottshögskolan i Stockholm og Norges Idrettshøgskole. Konsortiet har fått støtte fra Nordisk råd til utarbeidelse av videre søknad, og har nylig sendt søknad til SIU om finansiering for oppstart av masterprogrammet. 4) Risikovurdering. En ny ekstern evaluering av programmene det søkes om her, kan utgjøre en risiko for å legge faglig gode og spennende programmer i hendene på potensielle konkurrenter, som kan ha mer konkurransemotiv enn faglige for evt. å vanskeliggjøre en søknadsprosess. De faglige prosessene som ligger til grunn for disse søknadene har gått over flere år, og er grundig fundert. Vi ønsker oss derfor ikke ytterligere og unødige forlengelse av prosessene. AF vurderer programmene til å kunne bli et verdifullt bidrag inn i HSNs videre studieportefølje For AF, , Tone Jøran Oredalen, Dekan

128

129 KØBENHAVNS UNIVERSITET, IVA Redegørelse for udvikling af Nordic Master in Cultural Policy and Cultural Leadership Nanna Kann-Christensen og Henrik Jochumsen 28. januar 2016

130 Nordic Master in Cultural Policy and Cultural Leadership IVA/2016 Indhold 0. Sammenfatning Behov for uddannelsen Redegørelse for uddannelsens erhvervssigte og identifikation af aftagere for kommende dimittender Redegørelse for involvering af relevante aftagere Sammenfatning af arbejdsmarkedsanalysens resultater Udfordringer relateret til ny teknologi, medier og distributionsformer Udfordringer knyttet til kultursektorens traditionelle ledelsesstruktur Udfordringer i relation til kulturinstitutionernes forhold til det omkringliggende samfund Kompetencebehov identificeret i undersøgelsen Relevansvurdering og bud på jobtyper identificeret i undersøgelsen Uddannelsens særkende i forhold til beslægtede uddannelser Beslægtede ikke-nordiske uddannelser Beslægtede nordiske uddannelser Beslægtede danske uddannelser Beslægtede uddannelser sammenfatning Beskrivelse af involverede fagmiljøer Det Informationsvidenskabelige Akademi Högskolan i Borås Høgskolen i Sørøst-Norge Økonomi Error! Bookmark not defined. Bilag 1. Informanter i forbindelse med arbejdsmarkedsundersøgelse Bilag 2 Uddannelsens kompetenceprofil Bilag 3. Studieordningstekst for de danske moduler Bilag 4 Beskrivelse af moduler der udbydes i Norge og Sverige Bilag 5: Oversigt over omkostninger

131 Nordic Master in Cultural Policy and Cultural Leadership IVA/ Sammenfatning I det følgende redegør vi for vort arbejde med at udvikle en fællesnordisk kandidatuddannelse i kulturledelse. Redegørelsen her følger i grove træk samme disposition som bruges ved prækvalifikation, men i en kortere form. Først præsenteres en arbejdsmarkedsanalyse. Der redegøres for uddannelsens erhvervssigte og aftageres behov for dimittender, hernæst redegøres for hvordan disse behov er indarbejdet i uddannelsens moduler. Derefter følger en analyse af uddannelsens særkende i forhold til beslægtede uddannelser. Til slut redegøres for de involverede fagmiljøer samt de økonomiske konsekvenser. I januar 2014 godkendte Nordisk Ministerråd en ansøgning om tilskud til udviklingen af en fælles nordisk kandidatuddannelse i Cultural Leadership. De tre partnere i projektet er Högskolan i Borås (HB), Københavns Universitet (KU) og Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN). Projektet har fået navnet Nordic Master in Cultural Policy and Cultural Leadership. Den er struktureret således, at de studerende opholder sig mindst et semester i hvert land. Baggrunden for tildelingen af midler til uddannelsen er de store forandringer, som i disse år præger den kulturelle sektor, og som medfører et behov for nye kompetencer for professionelle i kulturfeltet. Forandringer så som øget globalisering, digitalisering og ændrede brugsmønstre i kultursektoren slår igennem både i forhold til konsumption, distribution og produktion af kunst og kultur. Mange af disse ændringer har fundet sted relativt hurtigt, hvilket betyder, at ledere og beslutningstagere i den kulturelle sektor i dag står over for markant anderledes udfordringer, end de stod overfor for blot 15 til 20 år siden. For at udøve ledelse i en kulturinstitution i dag er det ikke tilstrækkeligt at have blot en kunstnerisk eller administrativ tilgang. Udover disse må kulturledere i dag og i fremtiden have viden, kompetencer og en reflekteret tilgang til en række sociale, økonomiske, ledelsesmæssige og kulturpolitiske problemstillinger. Formålet med uddannelsen er således at kunne forsyne den kulturelle sektor i de nordiske lande og i Europa med kandidater, der besidder de nødvendige kompetencer til at kunne agere i forhold til udfordringerne i den kulturelle sektor. Med andre ord, at udvikle en forskningsbaseret og praksisnær uddannelse, som retter sig mod et reelt behov i kultursektoren Arbejdsmarkedsundersøgelsen har inddraget i alt 25 kulturledere og potentielle aftagere (4 svenske, 4 norske og 17 danske). Hovedkonklusionerne fra undersøgelsen er, at uddannelsen vurderes som relevant, og at kultursektorens aktører efterspørger de kompetencer, som uddannelsen vil bibringe kandidaterne. Undersøgelsen viser, at behovet for en ny uddannelse i kulturledelse er relateret særligt til tre udfordringer, som kultursektoren står overfor. Det drejer sig om 1) udfordringer relateret til ny teknologi, medier og distributionsformer, 2) udfordringer knyttet til kultursektorens traditionelle ledelsesstruktur og 3) udfordringer i relation til kulturinstitutionernes forhold til det omkringliggende samfund. Undersøgelsen har endvidere afdækket en række kompetencebehov i kultursektoren, som er blevet indarbejdet i studieordningen. Sluttelig har arbejdsmarkeds-undersøgelsen vist, at uddannelsens kandidater kan få mange forskellige jobs i kultursektoren. Der er således behov for kandidaterne både i kulturinstitutioner og i forskellige typer af offentlig forvaltning. Der eksisterer ikke, hverken i Danmark eller i de øvrige nordiske lande, en kandidatuddannelse, der modsvarer Nordic Master in Cultural Policy and Cultural Leadership. De uddannelsestilbud, som det er relevant at sammenligne uddannelsen med, er alle karakteriseret ved at være enkeltstående kurser, være tilvalgsfag, være på bachelorniveau eller ved enten at fokusere på kulturelle/kulturpolitiske eller på ledelsesmæssige/administrative elementer. I forhold til særligt de danske kandidatuddannelser, som kunne tænkes at konkurrere med Nordic Master in Cultural Policy and Cultural Leadership adskiller uddannelsen sig væsentligt fra disse. Nordic Master in Cultural Policy and Cultural Leadership er således forankret i et nordisk fagmiljø og har kulturteori, kulturpolitik og kulturledelse som sit genstandsfelt samtidigt med, at den fokuserer på praksis gennem konkrete kompetencer i forhold til ledelse, marketing, partnerskabelse og entreprenørskab. Hertil kommer, at den udbydes på engelsk og herved kan rekruttere internationalt. 2

132 Nordic Master in Cultural Policy and Cultural Leadership IVA/2016 De tre involverede nordiske institutioner har alle en lang og stærk tradition for forskning og undervisning indenfor kulturpolitik og kulturledelse. 1. Behov for uddannelsen 1.1. Redegørelse for uddannelsens erhvervssigte og identifikation af aftagere for kommende dimittender. Med afsæt i en foreløbig kompetenceprofil for dimittender fra Nordic Master in Cultural policy and Cultural Leadership er følgende aftagergrupper i Danmark identificeret. Parenteserne angiver, hvilke konkrete organisationer der er inddraget i arbejdsmarkedsanalysen. Hvor der er tale om norske eller svenske organisationer er dette også angivet. Entreprenører og virksomheder (Have kommunikation, UIWE, Hygge factory, Etank.nu, Wonderful Copenhagen) Museer: (Danmarks Rockmuseum, Designmuseum Danmark) Biblioteker: (Det Kongelige Bibliotek, Deichmannske bibliotek i Oslo (NO), Roskilde Bibliotek) Festivaler & events (Golden Days, Aarhus Festuge, Oslo World Music Festival (NO)) Teatre (Hotel Pro Forma, Det Kongelige Teater) Kulturhuse (Folkets hus og Parker (SE), Sentralen (NO), Kultur Valby) Kulturpolitik og offentlige styrelser (Kulturministeriet, Kulturstyrelsen, Norrbottens landsting (SE), Region Skåne(SE)) NGOer: (Kulturverkstan, Nätverkstan (SE), Bibliotekschefforeningen, Norske Kunsthåndverkere (NO)) Foruden de identificerede aftagergrupper ovenfor arbejder en række internationale institutioner og organisationer som EU, UNESCO mfl. indenfor kultursektoren, og disse er også potentielle aftagere af uddannelsens kandidater. I forbindelse med afdækning af behovet for Nordic Master in Cultural policy and Cultural Leadership på arbejdsmarkedet, og udviklingen af samme, har fokus imidlertid været rettet mod aftagere på primært det danske arbejdsmarked og sekundært på det norske og svenske arbejdsmarked Redegørelse for involvering af relevante aftagere På baggrund af identifikationen af aftagere for kommende dimittender er der ultimo 2014 foretaget en arbejdsmarkedsanalyse med henblik på at sandsynliggøre behovet for kandidater fra Nordic Master in Cultural Policy and Cultural Leadership. Dataindsamlingen er foregået i to tempi. 1) I september 2014 afholdtes et todages seminar med 12 nøgleaktører fra det norske, svenske og danske kulturliv. Inden seminaret fik deltagerne tilsendt en foreløbig udgave af kompetenceprofilen. Diskussionerne på seminaret drejede sig om Cultural Leadership og relevante kompetencer for at kunne agere i det kulturelle felt. De inviterede deltagere repræsenterede dels de tre lande og dels forskellige sektorer. Ved udvælgelsen lagdes der vægt på, at deltagerne skulle repræsentere innovative og fornyende kulturledere snarere end ledere for store institutioner. 2) Fra november 2014-februar 2015 er der blevet udført en kvalitativ interviewundersøgelse af, hvilken viden og hvilke færdigheder og kompetencer hos kandidater der efterlyses af relevante aftagere. Denne del af undersøgelsen fokuserede på det danske arbejdsmarked. Yderligere 13 danske kulturledere blev således interviewet individuelt i november/december Ved udvælgelsen af informanter er der i denne del lagt vægt på, at de skulle repræsentere større organisationer. Interviewene fandt sted efter, at aftagerne havde fået 3

133 Nordic Master in Cultural Policy and Cultural Leadership IVA/2016 tilsendt en foreløbig beskrivelse af uddannelen inklusive de enkelte moduler heri. Lydfiler kan rekvireres hos Nanna Kann-Rasmussen, IVA. Formålet med de to dele af arbejdsmarkedsundersøgelsen var at etablere en dialog med fremtidige aftagere af kandidater for dels at undersøge behovet for kandidater i kulturpolitik og kulturledelse, dels at få mere viden om, hvad dette behov nærmere bestemt består i, for derigennem at målrette uddannelsen til de reelle udfordringer, som kultursektoren står overfor Sammenfatning af arbejdsmarkedsanalysens resultater Det er en præmis for analysen af arbejdsmarkedsundersøgelsen at kandidaterne i Nordic Master in Cultural Policy and Cultural Leadership er relevante for arbejdsmarkedet i kultursektoren, fordi denne sektor står overfor nye udfordringer. Nordic Master in Cultural Policy and Cultural Leadership skal således afhjælpe et eksisterende behov. Arbejdsmarkedsundersøgelsen viste, at kultursektorens behov for nye kandidater knytter sig til tre aktuelle udfordringer Udfordringer relateret til ny teknologi, medier og distributionsformer Overalt i kultursektoren er de gamle distributionssystemer under opbrud. Det gælder særligt i forhold til film, musik og bøger, som traditionelt har været distribueret via fysiske eksemplarer, men som i dag kan distribueres via helt nye forretningsmodeller (så som Netflix, Spotify, Mofibo etc.). Dette sætter de traditionelle kulturinstitutioner i en ny konkurrencesituation. Det er værd at notere sig, at denne bevægelse ikke er et udtryk for, at borgerne er uinteresserede i kultur. Undersøgelser (fx den seneste kulturvaneundersøgelse fra 2012) viser, at der aldrig har været så stor efterspørgsel på kultur samlet set, men at brugerne også vælger kommercielle tilbud og kultur, som er tilgængelige via elektroniske medier. Samtidig er de sociale medier med til at skabe nye fora for kulturel udveksling og deltagelse. Internettet, særligt web 2.0., opløser i stigende grad grænserne mellem producenter og konsumenter, skaber nye kunstnertyper, nye kunstformer og nye former for kulturel kommunikation og identitetsskabelse. Disse forandringer er, ifølge undersøgelsens informanter, en væsentlig udfordring for hele kultursektoren, men særligt for traditionelle kulturinstitutioner, uanset størrelse. Undersøgelsen viser, at der er brug for nye aktører, der både kan analysere den nye situation, men også navigere i det forandrede landskab og sætte tiltag i gang, som kan føre kulturinstitutionerne igennem forandringerne. Dette er nødvendigt for, at kulturinstitutionerne kan blive ved med at være relevante for brugerne og for samfundet som helhed. Dette leder frem til den næste udfordring, som arbejdsmarkedsundersøgelsen pegede på, nemlig kulturinstitutionernes traditionelle ledelsesstruktur Udfordringer knyttet til kultursektorens traditionelle ledelsesstruktur Kultursektoren er traditionelt blevet ledet af fagfolk. Nogle steder opereres desuden med en todelt ledelse, en kunstnerisk/faglig og en administrativ ledelse. Typisk har kulturledere været udpeget efter primus inter pares princippet, det vil sige, at lederne traditionelt har været dygtige fagfolk, fx forskere, bibliotekarer eller kunstnere, som har taget ledelseshvervet på sig. Denne rekrutteringsmåde er ifølge flere informanter problematisk i relation til de udfordringer, som kultursektoren står overfor i dag. Mange eksisterende ledere i kulturområdet har således en mindre ledelsesmæssig ballast end rollen, som kulturleder kalder på. Dette gælder både i topledelsen og i andre stillinger lidt længere nede i hierarkiet. Dette fremhæves, fordi de ovennævnte udfordringer, som sektoren står overfor, ikke kan løses indefra. Den virkelighed, som kulturinstitutionerne befinder sig, i kalder på ledere, der kan håndtere en omverden, som stiller mange forskelligartede og nogle gange modstridende krav. Ligesom alle andre institutioner i dag må også kulturinstitutionerne arbejde med synlighed, dokumentere effekter og argumentere for deres samfundsværdi, men herudover bliver det stadig vigtigere, at kulturinstitutionerne er i stand til at samarbejde og åbne sig, dels overfor dem, som finansierer deres virksomhed (både offentlige og private midler), dels over for brugerne, hvilket leder frem til den sidste udfordring, der er relateret til kulturens rolle i samfundet. 4

134 Nordic Master in Cultural Policy and Cultural Leadership IVA/ Udfordringer i relation til kulturinstitutionernes forhold til det omkringliggende samfund Samtlige informanter i arbejdsmarkedsundersøgelsen peger på vigtigheden af at kunne argumentere for kulturens og kulturinstitutionernes eksistensberettigelse. Tidligere har kunsten og kulturens rolle i samfundet ikke været til diskussion i samme grad som nu, forstået på den måde, at der var enighed om, hvad museernes, bibliotekernes og teatrenes samfundsopdrag var. Men i dag peger informanterne på, at en stor del af deres opgave som kulturleder handler om at være i dialog opad, med de aktører i feltet, som ejer og finansierer kulturen. I forhold til kulturledernes relation til kulturpolitikerne gælder det om at kunne argumentere både for kulturens værdi og for, at den institution, som man repræsenterer, leverer sit relevante bidrag. I forhold til brugerne er den store udfordring at fange deres opmærksomhed. Også her oplever kultursektoren konkurrence fra det enorme udbud af muligheder, der er for borgerne i dag ( Vores største konkurrent er ikke de andre teatre i København, det er Netflix / MH direktør for Det Kongelige Teater). Herudover skal kulturinstitutionerne formidle på nye måder, fordi brugernes præferencer bevæger sig i retning af mere oplevelsespræget og mere inddragende formidling. I dag går man ikke på museum eller i teatret, fordi man bør. Man gør det, i følge informanterne kun, hvis tilbuddet opleves som relevant og konkurrencedygtigt Kompetencebehov identificeret i undersøgelsen. Kultursektorens overordnede udfordringer leder frem til 5 konkrete behov for viden, færdigheder og kompetencer i kultursektoren. Nedenfor uddybes og eksemplificeres disse 5 behov. 1. Kompetencer til omsætning af teoretisk viden i praksis Kandidater fra Nordic Master in Cultural Policy and Cultural Leadership skal kunne omsætte teorier til praksis. For det første i forhold til analyser, som skal bygge på teoretisk viden, men være anvendelige i en konkret virkelighed. For det andet, at kandidaterne på baggrund af praksisnær viden skal kunne arbejde løsningsorienteret. Mange informanter peger desuden på, at projektforståelse er en relevant og vigtig kompetence. 2. Kompetencer til partnerskaber, netværk og dialog Som det fremgår af ovenstående, skal kandidaterne arbejde i en virkelighed, hvor partnerskaber og dialog spiller en væsentlig rolle. Kulturfeltet efterspørger kandidater, der tydeligt kan kommunikere institutionens bidrag i mange forskellige kontekster og bidrage til samskabelse ud fra en forståelse af, at kulturinstitutionerne ikke kan løse alle opgaver uafhængigt af fx brugere, frivillige, andre kulturinstitutioner, virksomheder, fonde etc. 3. Viden om forskellige finansieringsformer og opdragsgivere Kulturinstitutionernes økonomi er i dag afhængig af flere forskellige typer finasiering. I undersøgelsen pegede mange informanter på, at det var vigtigt, at fremtidige kandidater har en dyb forståelse for at være i en bevillingsøkonomi og kan håndtere flere former for tilskud (fx fra fonde eller projektmidler). Der er ikke tale om, at arbejdsmarkedet forventer viden på administratorniveau, men kandidaterne skal have en forståelse af, hvilken økonomisk situation de befinder sig i, og skal kunne lave simple budgetter. 4. Viden om kulturens samfundsmæssige værdi og kulturinstitutionernes rolle i samfundet Som det fremgår ovenfor, er en af de vigtigste kompetencer, at kandidater fra Nordic Master in Cultural Policy and Cultural Leadership skal besidde evnen til at skabe fortællingen der viser kulturens eksistensberettigelse. Denne kompetence skal anvendes i forhold til opdragsgivere og partnere (fx i forhold til det politiske niveau og alternative finasieringskilder), fordi der ikke nødvendigvis er enighed om, hvad kulturens rolle i samfundet er. Hvis man i dag skal kunne agere i kultursektoren, må man have et kvalificeret bud på dette. 5. Evne til at kunne argumentere kvantitativt og evidensbaseret I kultursektoren, ligesom i mange andre sektorer, er kvantitative metoder og evidensbaserede beslutninger i højere grad blevet et krav. Informanterne peger på, at denne kompetence er vigtig, dels i kommunikationen udadtil (man skal kunne dokumentere både outputs og 5

135 Nordic Master in Cultural Policy and Cultural Leadership IVA/2016 outcomes), dels indadtil hvor målinger kan anvendes som værktøj til at blive klogere på, hvad det er, man gør. Kandidaterne skal derfor kunne igangsætte og forstå effektmålinger i forskellig størrelsesorden. Nedenfor ses i skemaform hvordan disse kompetencebehov er afspejlet i uddannelsens studieordning. Se desuden bilag 2, 3 og 4. Identificerede kompetencebehov Kompetencer til omsætning af teoretisk viden i praksis Modul /Institution Leadership and Context - Thesis Seminar/IVA Eksempel på Kompetencemål Critically and independently formulate projects and tasks related to cultural policy and cultural leadership Eksempel på Kompetencemål Articulate leadership through the work on a real cultural project Leadership and project management in cultural organisations/hb Construct a project plan, including personnel and budget, and break down the different components of a project Reflect on expectations on the role of the leader and the relations to employer and coworkers in relation to sustainable development Kompetencer til partnerskaber, netværk og dialog Partnerships and Entrepreneurships/IVA How to create partnerships with actors from state, market and civic society How to devise entrepreneurship strategies and strategies to form partnerships in the cultural field Cultural Value in a Leadership perspective /HSN Transfer and adjust strategies on cultural sustainability and cultural diversity in different professional and strategic contexts Viden om forskellige finansieringsformer og opdragsgivere Cultural Policy /HB Describe different models for the public administration of culture in the Nordic countries and beyond Analyse various relations between politics, policy, culture and professionals within the cultural field Viden om kulturens samfundsmæssige værdi og kulturinstitutionernes rolle i samfundet Partnerships and Entrepreneurships/IVA Cultural Value in a Leadership perspective /HSN How to create partnerships with actors from state, market and civic society Explain and characterise cultural value in strategies for corporate social responsibility of cultural institutions Device legitimation strategies for cultural institutions, by way of reference to both core cultural and instrumental values and uses, including cultural 6

136 Nordic Master in Cultural Policy and Cultural Leadership IVA/2016 sustainability and cultural diversity. Evne til at kunne argumentere kvantitativt og evidensbaseret The Cultural Field/IVA Applied Research Methods/HB Knowledge and understanding of key scientific theories and perspectives related to users and institutions of the cultural field Use qualitative and quantitative scientific methods for data collection and analysis of complex problems Theoretical and practical issues related to the development of new intermediation and audience development strategies in both physical and digital spaces Construct a small evaluation of a project 1.5. Relevansvurdering og bud på jobtyper identificeret i undersøgelsen Nordic Master in Cultural Policy and Cultural Leadership reflekterer, hvad angår både uddannelsens opbygning og modulernes kompetencebeskrivelser, den viden og de kompetencer, der ifølge arbejdsmarkedsanalysen efterspørges i kultursektoren. Dette udgør en væsentlig del af begrundelsen for at forvente, at arbejdsmarkedet vil efterspørge uddannelsens kandidater. Det er i den forbindelse desuden værd at notere sig, at alle de involverede aftagere gav udtryk for, at det i fremtiden er relevant at ansætte kandidater fra Nordic Master in Cultural Policy and Cultural Leadership i deres respektive organisationer. Nogle udvalgte citater fra aftagerne kan yderligere belyse behovet for uddannelsens kandidater: Kulturledere skal have kompetencer inden for både det faglige/kulturelle og kunne håndtere det politiske niveau. Den kombination, som uddannelsen har, vil give lige den type lederskab, som behøves. I har tænkt rigtigt! Der findes et stort behov for disse kompetencer. Så jeg ser virkelig frem imod, at uddannelsen starter; at den behøves er jeg helt overbevist om. (Kamilla Rydahl, Region Skåne (SE) oversat) I forhold til, om der er behov [for uddannelsen], er mit svar et meget meget stort JA, og det er ud fra de klare udfordringer, som der er i forhold til ledelse i kultursektoren. De er jo blevet mangedoblet her de sidste år. (Christian Have, Kreativ direktør for Have Kommunikation samt bestyrelsesmedlem i adskillige kulturinstitutioner bl.a. Kgl. Teater og Copenhagen Jazz Festival) Formel ledelse er én ting, det findes der allerede særlige uddannelser for. Men den kompetence vi talte om her, som kan opnås i netop den kombination, som I viser, gør, at denne her uddannelse er betydningsfuld og vigtig. Der findes ikke nogen, der ligner (Calle Nathanson Direktør for Folkets hus og parker (SE) oversat) Hovedsporet i uddannelsen [kulturteori, kulturpolitik og kulturformidling], det vil være rigtig relevant kombineret med anvendt forskningsmetode [ ], det vil give nogle kandidater, som har en dybde, som kultursektoren i dag mangler. (Elsebeth Tank, selvstændig ledelseskonsulent, tidl. Formand for Bibliotekarforbundet, tidl. chef for NOTA samt Malmø Stadsbibliotek) 7

137 Nordic Master in Cultural Policy and Cultural Leadership IVA/2016 Der er mange steder, de (kandidaterne) ville kunne sidde: kulturkonsulenter i kommuner, og i det hele taget alle de steder, hvor man har behov for at få mange til at arbejde sammen om kulturpolitiske tiltag. Jeg kunne også sagtens se dem på forskellige kulturinstitutioner. Alle de steder, hvor man har brug for nogle gode organisationsmennesker, der ikke kun er der for at være dem, der vil laver det fede indhold, men bidrage med noget rammesætning og struktur. Det er der mangel på i det kulturelle felt. Anni Mogensen (Formidlingschef, Nationalmuseet, tidl. Kommunikationschef, Golden Days) Når jeg ser ned over planen, tænker jeg, at jeg ville ønske, at jeg selv kunne tage denne her uddannelse Ulrich Amundsen, (Eventchef Wonderful Copenhagen) I fase 2 af arbejdsmarkedsundersøgelsen (interviewene) bad vi informanterne om at give bud på konkrete job. Mange informanter gav udtryk for, at det var den uddannelse de selv manglede, og på den måde peger uddannelsen på fremtidens kulturledere. På den anden side var alle enige om, at man sandsynligvis ikke bliver kulturleder i sit første job. Som det fremgår af de ovenstående citater, pegede informanterne på nødvendigheden af og manglen på gode organisationsmennesker, som ikke primært identificerer sig med de kunstneriske og faglige opgaver, men som vil være med til at skabe rammer for kulturens udvikling i morgendagens kulturliv. Informanterne pegede på følgende jobtyper som mulige første jobs for uddannelsens kandidater: kulturkonsulent (i kommuner) konsulent/sagsbehandler (i Kulturstyrelsen) udviklingsmedarbejdere eller formidlere, mellem- eller teamledere (i kulturinstitutioner). Ligeledes pegede mange på at nyuddannede kandidater ville være oplagte projektledere eller projektkoordinatorer i alle dele af kultursektoren. 2. Uddannelsens særkende i forhold til beslægtede uddannelser I det følgende sættes Nordic Master in Cultural Policy and Cultural Leadership i relation til beslægtede uddannelser i Norden. Slægtskabet er dog størst med forskellige britiske kandidatuddannelser, hvorfor disse indledningsvis også beskrives. Afslutningsvis redegøres der i skematisk form for forskelle og ligheder mellem Nordic Master in Cultural Policy and Cultural Leadership og de danske kandidatuddannelser, der i større eller mindre omfang beskæftiger sig med lignende genstandsfelter og således kunne tænkes at være konkurrerende uddannelser. Dette gælder Moderne Kultur og Kulturformidling på KU, Kultur og Formidling på SDU og Æstetik og Kultur på AU Beslægtede ikke-nordiske uddannelser Som tidligere anført eksisterer der i dag ikke, i hverken Danmark eller i de øvrige nordiske lande, en uddannelse på kandidatniveau, der modsvarer Nordic Master in Cultural Policy and Cultural Leadership. De kandidatuddannelser, der indholdsmæssigt kommer nærmest finder vi Storbritannien hvor master-studier i cultural policy og cultural management har en lang historie. De mest tydelige eksempler på sådanne britiske uddannelser er International Cultural Policy and Management, MA, ved University of Warwick, Culture, Policy and Management MA, ved City University i London, Arts and Cultural Management, MA, ved King s College London og Culture, Creativity and Entrepreneurship, MA ved University of Leeds. Alle disse kurser udbydes som betalingsuddannelser, de varer i 12 måneder og kursusafgiftene varierer fra til for UK/EU studerende og fra til for studerende fra andre lande end EU. I lighed med Nordic Master in Cultural Policy and Cultural Leadership er genstandsfeltet kultur, politik og ledelse, og uddannelserne rummer discipliner som kulturpolitik, ledelse af organisationer, publikum og marketing, brugerinddragelse, fundraising, regnskabsforståelse og entreprenørskab. Herudover har hver af uddannelserne sin særlige indgang til dette felt, hvilket reflekteres i kursus-titlerne. Som det også gælder for Nordic Master in Cultural Policy and Cultural Leadership er målet, at de færdige kandidater først og fremmest finder beskæftigelse i offentlige og private organisationer og virksomheder indenfor de respektive kulturområder, men i 8

138 Nordic Master in Cultural Policy and Cultural Leadership IVA/2016 modsætning til Nordic Master in Cultural Policy and Cultural Leadership, indeholder uddannelserne ikke et tydeligt fokus på kulturelt lederskab således som dette er præsenteret i første del af denne redegørelse. Fælles for alle de britiske uddannelser er, at de i højere grad har management fokus end et fokus på kulturelt lederskab forstået som der, hvor kulturpolitik, kulturledelse og det kulturfaglige mødes. Dette gælder også for uddannelsen Master of Management in International Arts Mangement, der udbydes som et samarbejde mellem Southern Methodist University i Dallas, USA, HEC Montréal, Canada og SDA Bocconi School of Management, Italien Beslægtede nordiske uddannelser Vendes blikket alene mod de nordiske lande, udbyder Department of Social Sciences and Philosophy på University of Jyväskylä i Finland en Master Degree in Cultural Policy. Fokus er her på kulturpolitik, og skønt uddannelsen indeholder visse administrative elementer, er der ikke tale om den særlige kombination af kulturteori, kulturpolitik og ledelse, der karakteriserer Nordic Master in Cultural Policy and Cultural Leadership. Denne kombination findes heller ikke i Degree Program in Cultural Management ved Humak University of Applied Sciences, der modsat ikke vægter det kulturteoretiske og kulturpolitiske perspektiv. De uddannelser, der i dag udbydes i henholdsvis Norge og Sverige, og som har genstandsfelt eller væsentlige dele heraf til fælles med Nordic Master in Cultural Policy and Cultural Leadership, er alle på bachelorniveau, eller også udbydes de som en betalingsefteruddannelse i form af et masterforløb. I Norge udbyder Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) således en bachelorgrad i kulturledelse, der rummer discipliner som kulturledelse, kulturentreprenørskab, økonomi, markedsføring, publikumsudvikling og projektstyring. Denne uddannelse er tæt beslægtet med Nordic Master in Cultural Policy and Cultural Leadership, men i modsætning til denne altså ikke på kandidatniveau. Ligeledes i Norge udbyder BI - Handelshøyskolen en bachelor i kultur og ledelse. Denne kombinerer indsigt i de forskellige kulturbrancher med indsigt i virksomhedsøkonomi og administration. Sidstnævnte udgør halvdelen af studiet, og studiet sigter mod at uddanne bachelorer med administrativ indsigt inden for specifikke kulturbrancher som forlag, teatre, museer etc. BI Handelshøyskolen udbyder fra foråret 2016 også et Master of Management-program i Kulturledelse med fire ugesamlinger i løbet af studieåret og en kursusafgift på ca nkr. I Sverige udbyder Södertörn University (Södertörns Högskola) en bachelor i kunst, kultur og økonomi. Indholdet er også her en kombination af virksomhedsøkonomi og indsigt i de konkrete kulturbrancher. Såvel uddannelsen på BI - Handelshøyskolen som på Södertörn University er uddannelser, der internationalt vil blive betegnet som Cultural Management, det vil sige uddannelser, der vægter konkrete administrative kompetencer frem for kulturteoretisk og kulturpolitisk indsigt Beslægtede danske uddannelser I Danmark findes i dag hverken kandidat- eller bacheloruddannelser, der modsvarer de beskrevne norske og svenske uddannelser. Dog er der forskellige kurser og tilvalgsfag på både kandidat- og bachelorniveau, der tilbyder indsigt i administrative og kulturpolitiske forhold inden for kultursektoren. På kandidatniveau udbyder Institut for Kunst og Kulturvidenskab på KU kurset Music/Arts Management, som fokuserer på forhold vedrørende produktionen af kunstneriske og kulturelle produkter, og herunder først og fremmest på musikalske produkter i kulturlivets institutioner. I forbindelse med kandidatuddannelsen i æstetik og kultur tilbyder Institut for Æstetik og Kommunikation på AU et kursus i kultur og organisationsanalyse, hvor fokus er på teoriers analytiske anvendelse på samtidskunstens praksisser og institutioner. Endelig tilbyder Institut for Kulturvidenskaber på SDU et kursus i kulturformidling og forvaltning i relation til kandidatuddannelsen i kultur og formidling. Dette kursus søger at omsætte analytiske kompetencer til kulturpolitiske målsætninger og strategier, kulturel iværksættelse, kulturelt projektdesign og formidling af kulturelle projekter. 9

139 Nordic Master in Cultural Policy and Cultural Leadership IVA/2016 På bachelorniveau udbyder Institut for Innovation og Organisationsøkonomi på CBS kurset BSc i Business Administration and Service Management med mulighed for specialisering inden for Arts and Culture med fokus på Arts And Cultural Marketing, Cultural Economics and Politics, Management of Cultural Projects, Processes and Organisations, Cultural Entrepreneuship og Management of Creative Processes, som basis introduktion til ledelsesmæssige udfordringer og metoder I relation til offentlige og private kulturelle institutioner og underholdningsindustrier. Ligeledes på bachelorniveau udbyder KU med koordinering af Institut for Nordiske Studier og Sprogvidenskab kurset Kulturformidling på dansk og i praksis som et tværhumanistisk tilvalgsfag med fokus på kulturjournalistik, kulturlivets institutioner og praktisk kulturformidling. Afslutningsvis skal det nævnes, at Odsherred Teaterskole, under fagligt ansvar af University College Sjælland, udbyder et diplomkursus med titlen Ledelse Kunst og Kultur. Der er her tale om en lederuddannelse med fokus på ledelsesøkonomi og markedsføringsredskaber inden for det kunstneriske og kulturelle felt. Som diplomuddannelse henvender denne sig til nuværende og kommende administratorer, der allerede er beskæftiget inden for feltet. Som indledningsvis beskrevet er der flere danske kandidatuddannelser, der i større eller mindre omgang beskæftiger sig med kulturpolitik, og som således kunne tænkes at være konkurrerende uddannelser i forhold til Nordic Master in Cultural Policy and Cultural Leadership. På denne baggrund opstilles forskelle og ligheder i skematisk form nedenfor. Nordic Master in Cultural Policy and Cultural Leadership Moderne Kultur og kulturformidlin g Uddannelse KA (120 ECTS-point) KA (120 ECTSpoint) Adgangskra v Humanistisk eller samfundsvidenskabelig BA Humanistisk eller samfundsvidenskabelig BA Kultur og Formidling KA (120 ECTSpoint) Humanistisk, samfundsfaglig, (sundheds- eller naturvidenskabelig ) BA Æstetik og Kultur KA (120 ECTSpoint) BA i Æstetik og Kultur eller anden BA med tilvalg i Æstetik og Kultur Sprog Engelsk Dansk Dansk Dansk Genstandfel Kulturpolitik og t kulturledelse Kulturmønstre Politiske og institutionelle betingelser Hverdagskulturelle fænomener Kunst og medier Kunstens og andre æstetiske fænomeners rolle i samtidskulturen Metoder Discipliner Både kvantitative og kvalitative. Humanistiske og samfundsvidenskabelig e metoder som f.eks. diskursanalyse, deltagerobservation og dokumentstudier Discipliner med fokus på kulturpolitik, Primært kvalitative. Historiske og antropologiske metoder Æstetiske analy- ser af værker og andre kulturfænomener Primært discipli-ner med Primært kvalitative Primært disciplimed fokus på Primært kvalitative Æstetiske analyser af værker og andre kulturfænomene r Primært disciplimed med fokus 10

140 Nordic Master in Cultural Policy and Cultural Leadership IVA/2016 kulturteori, kultursociologi, kulturformidling, ledelse, organisationsteori, marketing, publikumsudvikling, partnerskaber og entreprenørskab fokus på forståelse af kulturmønstre, værker, kulturpolitik og kulturinstitutioner historisk og aktuelt. Kulturteori, kulturhistorie og kulturpolitik på kunstens rolle og æstetiske fænomener og kulturpolitiske rammer Fagligt miljø Det Informationsvidenskabelige Akademi, KU Høgskolan i Borås, Høgskolen i Sørøst- Norge Institut for Kunst og Kulturvidenskab, KU Institut for Kulturvidenskaber, SDU Institut for Æstetik og Kommunikation, AU 2.4. Beslægtede uddannelser sammenfatning Som det er fremgået af ovenstående, eksisterer der ikke i dag, hverken i Danmark eller i det øvrige Norden, en kandidatuddannelse, der ækvivalerer Nordic Master in Cultural Policy and Cultural Leadership. Uddannelsens særlige kombination af kulturteoretiske, kulturpolitiske og ledelsesmæssige elementer er unik i nordisk sammenhæng. De andre uddannelsestilbud, som det er relevant at sammenligne Nordic Master in Cultural Policy and Cultural Leadership med, er således karakteriseret ved enkeltstående kurser, på bachelorniveau, eller ved enten at fokusere på kulturelle/kulturpolitiske eller på ledelsesmæssige/administrative elementer. Hertil kommer, at de danske kandidatuddannelser, som kunne tænkes at konkurrere med Nordic Master in Cultural Policy and Cultural Leadership, såvel indholdsmæssigt som metodisk adskiller sig markant fra denne. Sammenfattende kan det siges, at Nordic Master in Cultural Policy and Cultural Leadership er unik i forhold til beslægtede kandidatuddannelser ved, at 1) have såvel kulturteori, kulturpolitik og kulturledelse som sit genstandsfelt, 2) ved at kombinere kulturteoretiske analyser med viden om kulturpolitik- og formidling og med konkrete kompetencer i forhold til ledelse, marketing, partnerskabelse og entreprenørskab, 3) ved at have et markant ledelsesperspektiv og således producere kandidater med ledelsespotentiale, 4) ved at være funderet i nordiske fagmiljøer, 5) ved at basere sig på såvel kvantitative som kvalitative og yderligere humanistiske og samfundsvidenskabelige metoder, 6) ved at kunne rekruttere nordisk såvel som internationalt, 7) ved at være på engelsk, 8) ved at være tæt relateret til praksis. 3. Beskrivelse af involverede fagmiljøer 3.1. Det Informationsvidenskabelige Akademi Det Informationsvidenskabelige Akademi har en lang tradition for at beskæftige sig med kulturpolitiske problemstillinger og med forskning, der belyser samspillet mellem den samfundsmæssige udvikling, kultursektoren og beslutningstagere. Som tidligere professionsuddannelse med relation til biblioteksfeltet har dette været ganske naturligt, når bibliotekernes væsentlige kulturformidlende rolle tages i betragtning. I 1998 valgte institutionen at styrke og fremme kvaliteten af den kulturpolitiske forskning betragteligt ved at etablere Center for Kulturpolitiske Studier. Herved blev det muligt i højere grad at koncentrere ressourcerne og sikre kontinuet i forskningen. Siden centerets oprettelse har IVA s egne forskere, projektansatte forskere og studerende været med til at udvikle forskningskompetencen inden for det kulturpolitiske felt og bidraget til ny viden om kulturpolitikkens forudsætning og resultater. Udover 11

141 Nordic Master in Cultural Policy and Cultural Leadership IVA/2016 deciderede forskningsprojekter har medarbejdere med tilknytning til centeret udført evaluerings- og udredningsopgaver for offentlige og private opdragsgivere, rådgivet om kulturpolitiske FOU-projekter, bidraget til at styrke netværk og samarbejde mellem dansk, nordisk og international kulturpolitisk forskning og deltaget aktivt i formidling af forskningsresultater og i den kulturpolitiske debat. I forbindelse med IVA s overgang fra professionsuddannelse til universitetsuddannelse (og senere fusion med Det Humanistiske Fakultet på Københavns Universitet) er både bredden og dybden i den kulturpolitiske forskning blevet yderligere styrket. Forskere fra IVA har i dag således betydelige forsknings- og undervisningsmæssige kompetencer inden for områder som kulturpolitik, kulturvaner, kulturforbrug, kulturel praksis, kulturformidling, kulturelt entreprenørskab, kulturinstitutionelle betingelser samt organisation og ledelse. Blandt de forskere, der i dag især beskæftiger sig med kulturpolitiske problemstillinger, bør centerleder Dorte Skot Hansen, professor Beth Juncker, professor Hans Dam Christensen, lektor Nanna Kann Rasmussen, lektor Casper Hvenegaard Rasmussen og lektor Henrik Jochumsen fremhæves Högskolan i Borås På Akademin för bibliotek, information, pedagogik och IT ved Högskolan i Borås (HB) udføres kulturpolitisk forskning af et større antal forskere, ligesom at flere kandidater i biblioteks- och informationsvidenskab ved HB skriver eller har færdiggjort afhandlinger inden for kulturpolitik og kulturpolitikkens organisering. Særligt fire forskere bør fremhæves. Det drejer sig om professor Anders Frenander, docent Jenny Johannisson (pt. orlov men vender tilbage efterår 2017), docent Roger Blomgren (pt. orlov men vender tilbage efterår 2017) og fil. dr Linnéa Lindsköld. Tre ph.d.- studerende er i skrivende stund knyttede til feltet. Det drejer sig om Katarina Michnick, Catarina Eriksson og Claes Lennartsson. Der findes også et aktivt forskningsmiljø på Institutionen för biblioteksoch informationsvetenskap, med rødder i Centrum för Kulturpolitisk Forskning (KPC), der blev etableret i 1995 for at skabe øget viden om kulturpolitikkens rolle i samfundet gennem forskning. Således kan HB, i og med KPC, beskrives som et af de ledende miljøer for kulturpolitisk forskning i Norden. Högskolan i Borås har indtil 2014 været ansvarlig for udgivelsen af Nordisk Kulturpolitisk Tidskrift, Nordens eneste akademiske tidsskrift for kulturpolitik (I dag sidder redaktionen ved BI i Oslo). Nævnes bør også forskningsgruppen Bibliotek, kultur och samhälle, hvori ca. 20 ansatte på institutionen, der alle har forskningsinteresse knyttet til kulturpolitik indgår. Forskningen sker både individuelt og i grupper, og tager udgangspunkt i såvel i større forskningsprojekter med midler fra de store svenske forskningsfonde (Vetenskapsrådet och Riksbankens Jubileumsfond) som i kortere opgaver bestilt af sektorer eller myndigheder Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og undervisning indenfor kulturpolitik og kulturledelse har en lang tradition ved Institutt for kultur- og humanistiske fag (IKH) ved Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) (inntil Telemark University College (TUC)). Den første professionsrettede uddannelse i kulturarbejde bød sine studenter velkommen allerede i 1975, en uddannelse, som i dag eksisterer som BA i Kulturledelse. Et tværfagligt master-studium i Kulturstudier, med et tydeligt fokus på kulturpolitik og kulturledelse kom til i 2004, og i 2012 blev TUC akkrediteret til at kunne tilbyde et ph.d program i kulturstudier. Dette program fremstår som et samarbejde mellem fire institutter, men hvor IKH har en ledende rolle. P.t. har programmet 20 ph.d stipendiater, hvoraf 6 har et klart fokus på kulturpolitikk eller kulturledelse i deres projekter. Akkrediteringen af ph.d programmet indebærer, at instituttet er selvakkrediterende i forhold til yderligere studietilbud på Master- og Bachelor-niveau. Det kulturpolitiske forskningsmiljø ved IKH har i en årrække været centralt i udviklingen af kulturpolitik som et selvstændigt forskningsfelt i Norden og Europa. Forskere ved instituttet har været centrale i oprettelsen af den bi-annuale internationale forskerkonference for kulturpolitisk forskning (ICCPR), den nordiske kulturpolitiske forskningskonference (NCCPR) og Nordisk Kulturpolitisk Tidsskrift. Særligt bør professor Per Mangset og professor Geir Vestheim fremhæves, der også har været centrale i 12

142 Nordic Master in Cultural Policy and Cultural Leadership IVA/2016 redaktionskomiteen for International Journal of Cultural Policy Studies. Sammen med Telemarksforskning (det ledende miljø for anvendt forskning i kulturpolitik i Norden) har HSN etableret Center for kultur- og idrettsstudier, der sammen repræsenterer et forskningsmiljø, som er blandt de ledende inden for kulturpolitik og kulturledelse i Europa om ikke globalt. Dette fagmiljø har modtaget en række forskningsbevillinger, blandt andet fra Norges Forskningsråd og Norsk Kulturråd, og dets forskere står bag en lang række internationale forskningspublikationer både i fagfællebedømte internationale tidsskrifter og i bogform. Ved Telemarksforskning bør, blandt en faggruppe på mere end ti forskere, Ole Marius Hylland (dr. Art), Heidi Stavrum (ph.d), Ola K. Berge (stipendiat og forsker) og Bård Kleppe (stipendiat og forsker) fremhæves som potentielle forelæsere og vejledere på Nordic Cultural Policy and Cultural Leadership. Blandt de andre forskerne ved IKH bør Egil Bjørnsen (lektor), Inger Birkeland (lektor) og Sture Kvarv (professor) fremhæves. P.t. er der opslået en stilling som professor i Kulturpolitik, som forventes at blive besat før udgangen af Økonomi IVA og Økonomicentret har foretaget en udregning af uddannelsens forventede omkostninger og indtægter. Forudsætningen er, at der optages 35 studerende, men at der med et frafald på ca. 15 procent kun er 30, der fuldfører uddannelsen, svarende til 60 STÅ. Under overholdelse af 8- timerskravet ligger udgifterne på knap kr. for undervisning samt intern og ekstern censur. Med en indtjening på 60 STÅ per optag og til en STÅ-takst på kr. (33 procent af det fulde taxameter) samt færdiggørelsesbonus for 33 % af de studerende vil der være ca kr. i indtægt. Samlet set kan det sandsynliggøres, at uddannelsen kan løbe rundt, også når IVA er blevet tilgodeset for administrationen af uddannelsen. Med mindre undervisning end 8 timer pr. uge vil overskuddet blive større. (Forfattet i samarbejde med økonomichef Jan Pedersen) 13

143 Nordic Master in Cultural Policy and Cultural Leadership IVA/2016 Bilag 1. Informanter i forbindelse med arbejdsmarkedsundersøgelse Entreprenører og private aktører: 1. Christian Pagh, kulturdesigner og grundlægger. UIWE Culture Design (deltog i seminar) 2. Karen Siercke, grundlægger og direktør. Hygge Factory (deltog i seminar) 3. Christian Have, kreativ direktør. Have Kommunikation (individuelt interview) 4. Elsebeth Tank, ledelses- og bibliotekskonsulent og tidl. Leder af Malmø Stadsbibliotek (individuelt interview) Museer: 5. Lena Bruun, vicedirektør. Danmarks Rockmuseum/Roskilde Museum (deltog i seminar) 6. Anne Louise Sommer, direktør. Designmuseum Danmark (individuelt interview) Biblioteker 7. Pernille Drost, vicedirektør og nationalbibliotekschef. Det Kongelige Bibliotek 8. Mogens Vestergaard, direktør og bibliotekschef. Bibliotekschefforeningen og Roskilde Bibliotek (individuelt interview) 9. Kristin Danielsen, bibliotekschef. Oslo Kommune (det Deichmanske Bibiliotek). (deltog i seminar) Kulturhuse: 10. Martin Revheim, huschef. Sparebankstiftelsens Sentralen, Oslo (individuelt interview) 11. Calle Nathanson, direktør. Folkets hus och parker (deltog i seminar) 12. Signe Jarvad, chef. Kultur Valby (individuelt interview) Festivaller og events 13. Anni Mogensen, kommunikationschef, Golden Days (individuelt interview) 14. Jens Folmer Jepsen, direktør Århus Festuge (individuelt interview) 15. Alexandra Achetti Stølen, Festival Director, Oslo World Music Festival (deltog i seminar) 16. Ulrich Ammundsen, Eventchef, Wonderful Copenhagen (individuelt interview) Teatre 17. Kirsten Delholm, kreativ leder. Hotel Pro Forma (individuelt interview) 18. Morten Hesseldahl, direktør. Det kongelige teater (individuelt interview) Kulturpolitik og offentlige styrelser 19. Tine Vind, områdedirektør. Kulturstyrelsen (individuelt interview) 20. Marie Hansen, departementschef. Kulturministeriet (individuelt interview) 21. Ib Christensen, kulturchef. Århus Kommune (individuelt interview) 22. Sara Sivre, kultursekretær, Norrbottens läns landsting (deltog i seminar) 23. Kamilla Rydahl, udvikler. Region Skåne (deltog i seminar) Arbejdsmarkedsorganisationer og andre NGOer: 24. Trude Gomnæs, Uglestad, direktør. Norwegian Association for Arts and Crafts (deltog i seminar) 25. Karin Dalborg, avdelningschef. Kulturverkstan, Nätverkstan (deltog i seminar) 14

144 Nordic Master in Cultural Policy and Cultural Leadership IVA/2016 Bilag 2 Uddannelsens kompetenceprofil Nordic Master in Cultural Policy and Cultural Leadership (120 ECTS) Learning outcome The module will give the student: Knowledge and understanding Identify and explain key characteristics of cultural policy, cultural theory and the cultural field Describe and analyse the role of cultural organisations in contemporary society Identify and compare central and different characteristics of leadership in cultural organisations in the Nordic countries and beyond Define and explain different methodological approaches for strategic development of cultural organisations Skills Critically apply, evaluate and utilise key theories, concepts and methods of cultural policy and cultural leadership Communicate knowledge related to cultural policy and cultural leadership to both peers and non-specialists, in written and oral formats of discussion Individually plan, implement and evaluate projects aiming to develop cultural organisations Implement research methods in a professional context Competences Understand and critically analyse the role of culture and cultural policy in society Understand and critically analyse how cultural practices, policies and global megatrends such as digitization and globalization affect cultural organisations Transfer and adapt academic theories and concepts to professional contexts so as to initiate development, implement solutions and formulate research-based recommendations for cultural policy and cultural leadership Independently initiate and carry out discipline-specific and interdisciplinary collaboration Demonstrate the ability to identify the personal need for further knowledge and take responsibility for his or her ongoing learning Content The main purpose of the Nordic Master in Cultural Policy and Cultural Leadership is to enhance the student s academic knowledge and skills, and to further develop the theoretical and methodological competences gained at Bachelor s level. The student gains greater independence and academic immersion through the advanced elements of the subject area s disciplines and methods, including training in research work and methodology. The student is given the opportunity to develop and focus his or her competences with a view to future work in specialist functions, including admission to a PhD programme. 15

145 Nordic Master in Cultural Policy and Cultural Leadership IVA/2016 The title of the programme is Nordic master in Cultural Policy and Leadership. Successful candidates are given the right to use the title Nordic Master in Cultural Policy and Cultural Leadership. How the compliance between the title, the competence profile, objectives and content are reflected in the study programme will be clarified below. Cultural policy within this context is understood as the promotion or prohibition of cultural practices and values by governments, corporations, other institutions and individuals. Cultural institutions, particularly within the professional arts, have traditionally been predicated on strong artistic leaderships. Through the arms-length principle, whereby political legislators back away from artistic decisions, a strong cultural leadership based on artistic excellence has developed. However, changing conditions encountered by the cultural sector, that challenge its relationship with the wider society, such as increased globalization, the offset of digitalization and the rethinking of aesthetic and quality valuations of cultural output, imply that new forms of creative leaderships may have to be developed; leaderships that cannot exclusively be based on artistic expertise. Hence, cultural leadership, within this context, is understood as the change-making decisions that have an effective impact on cultural production, distribution and consumption. The programme is predicated on the idea that cultural policy and cultural leadership are closely intertwined in the sense that effective cultural leadership in fact is cultural policy in that successful and effective cultural leaders are cultural policy makers. The programme combines academic approaches from the humanities and the social sciences to provide graduates with training in interdisciplinary analytic competencies in order to address challenges and opportunities in cultural policy making and cultural leadership, including, but not limited to Cultural Theory, Cultural Policy, the Cultural Field, Applied Research Methods, Cultural Value in a Leadership Context, Leadership and Project Management in cultural organisations and Partnerships and Entrepreneurships. Graduates will be able to critically reflect and transfer theories and methods to a wide range of contexts in order to develop independent solutions and take proactive initiatives in response to cultural policy and cultural leadership challenges and opportunities. Degree holders will be equipped to fill positions in both the private, public and third sectors that require comprehensive knowledge, and reflection, of academic theory and methodologies designed to meet challenges and opportunities in cultural policy making and cultural leadership. 16

146 Nordic Master in Cultural Policy and Cultural Leadership IVA/2016 Bilag 3. Studieordningstekst for de danske moduler The Cultural Field: Users and Institutions 15 ECTS credits Competence objectives for the module The module will give the student: Knowledge and understanding of: Key scientific theories and perspectives related to users and institutions of the cultural field Challenges and opportunities for the cultural field in a changing society Theoretical and practical issues related to the development of new intermediation and audience development strategies in both physical and digital spaces Skills in: How to identify, analyse and assess different strategies for cultural intermediation and audience development How to develop innovative strategies for user involvement in both physical and digital spaces How to communicate strategies to both peers and non-specialists, including an organization s stake-holders Competences in How to transfer and adapt theory on the cultural field to a wide range of professional contexts. how to execute projects and tasks related to strategies for cultural mediation and audience development Subject element: Compulsory and constituent. 15 ECTS credits Academic objectives The examinee is able to: devise theoretically grounded strategies for mediation of culture analyse how the cultural field has developed historically and discuss its contemporary practice identify and assess key challenges and opportunities related to the cultural field explain how various types of user involvement is initiated and implemented in both physical and digital spaces explain how innovative strategies for cultural intermediation and audience development are developed analyse opportunities and challenges caused by digitalisation and new communication platforms Types of instruction and work Class instructions with small-group teaching, seminars and student participation. Self-study under supervision, individually and in peer-groups. 17

147 Nordic Master in Cultural Policy and Cultural Leadership IVA/2016 Exam provisions Oral examination, 30 min Form of exam: Oral exam, optional subject, with material. Exam language: English. Assessment: External exam with multiple examiners, the 7-point grading scale. Extent: 30 minutes incl. examiners' deliberations. 15 minutes for the examinee's case presentation and 10 minutes for dialogue between examiner and examinee. 7-point grading scale Reexam Same as the ordinary exam. Special provisions Material: The material is normally a written presentation of maximum 20 standard pages and/or a student production. The type of material is agreed with the internal examiner. The material must not be a manuscript for the oral presentation. Exam aids: Students are allowed to take the submitted material into the exam. They are also allowed to take along a written synopsis for the oral presentation, which must be max. one standard page and does not have to be submitted in advance. A copy of any such synopsis must be submitted at the start of the exam to both the internal examiner and the external examiner. Other exam aids are not permitted. Leadership and Context (Thesis Seminar) 7,5 ECTS credits Competence objectives for the module The module will give the student: Knowledge and understanding of: Skills in: contemporary challenges for cultural leadership related to changes in the cultural field changes and challenges in cultural organizations and institutions how mega-trends like globalization, digitization and economic recessions impact upon and interact with cultural policy and cultural leadership Competences in how to draft a proposal for a master s thesis how to articulate leadership through the work on a real cultural project how to analyze the interaction between different societal, technological and political factors and cultural organizations and institutions how to create strategies that demonstrate leadership how to critically reflect on own position, values and presumptions how to critically and independently formulate projects and tasks related to cultural policy and cultural leadership how to take responsibility for own professional development and vocational specialisation. Subject element: Compulsory and constituent. 18

148 Nordic Master in Cultural Policy and Cultural Leadership IVA/ ECTS credits Academic objectives The examinee is able to: Draft a sustainable proposal for a master s thesis, making use of key scientific theories from cultural theory, cultural policy and cultural leadership Critically assess the challenges in the cultural field in the context of cultural policy and cultural leadership. Types of instruction and work Exam provisions Special provisions Micro-internship in a cultural institution. Excursions, seminars with cultural leaders from various organisations and institutions. Class instructions with small-group teaching, seminars and student participation. Form of exam: A take-home assignment that makes up 100 % of the total mark combined with active student participation approved by the teacher. Make-up exam/re-exam: Same as above. Assessment: Internal exam with multiple examiners, the 7-point grading scale. Exam language(s): English. Group exam: Individual take-home exam and can only be taken individually Extent: Take-home exam, assignment of 2500 words. Permitted exam aids: All. The take home assignment must have the form of a thesis proposal. The assignment must contain a practice perspective Partnerships and Entrepreneurships 7,5 ECTS credits Competence objectives for the module The module will give the student: Knowledge and understanding of: Skills in: Competences in: Key scientific theories about entrepreneurship and partnerships in the cultural field The role of cultural organisations in the context of overall changes in society How institutionalized structures in society influence the conditions for cultural organisations Leadership perspectives on different entrepreneurship strategies How to devise entrepreneurship strategies and strategies to form partnerships in the cultural field How to create innovation through entrepreneurship and the making of partnerships How to create partnerships with actors from state, market and civic society How to critically assess and compare different approaches to entrepreneurship and partnerships in the cultural field 19

149 Nordic Master in Cultural Policy and Cultural Leadership IVA/2016 How to transfer and adapt knowledge of entrepreneurship and partnerships to practice How to relate theory and practice of partnerships and cultural entrepreneurship to challenges for the cultural field how to take responsibility for own professional development and vocational specialization. Subject element: Compulsory and constituent. 7,5 ECTS credits Academic objectives The examinee is able to: Discuss and assess key scientific theories about entrepreneurship and cultural partnerships Devise entrepreneurship strategies and strategies to form partnerships in the cultural field Work with problems related to a real, or imagined innovation project in a cultural institution, cultural events or other types of cultural initiatives Reflect on how to create partnerships with actors from state, market and civic society Critically assess and compare different approaches to entrepreneurship and partnerships in the cultural sector Types of instruction and work Exam provisions Special provisions Class instructions with small-group teaching, seminars and student participation. Class instruction with take-home assignments and self-study under supervision, individually and in peer-groups. Peer to peer and student to teacher interaction by means of digital learning platforms. Excursions. Form of exam: Course participation under invigilation Active participation implies presence in min. 80 % of the lectures and fulfilment of the requirements for the course in form of presentations and papers during the course. Examination language: English Group examination: The examination can only be taken individually. Exam in case of non-approved active student participation: Take-home exam, assignment of 2500 words. Assessment: Internal exam with one examiner. Exam language: English. Assessment: Internal exam with one examiner, the 7-point grading scale. Exam language(s): English. Group exam: Individual take-home exam and can only be taken individually Extent: 2500 words Permitted exam aids: All. For students who have not taken or passed the exam, the approved active student participation is valid in the 2 following exam periods. 20

150 Nordic Master in Cultural Policy and Cultural Leadership IVA/2016 Master s Thesis (compulsory and constituent) 30 ECTS Academic objectives The examinee is able to demonstrate: Understanding of a relevant research topic in cultural policy and/or cultural leadership studies Skills in identifying and critically analysing a relevant cultural policy or cultural leadership problem, collecting, selecting, limiting and operationalizing data and materials Summarise the thesis contents and results in an adequate and precise manner. Types of instruction and work Exam provisions Special provisions Individual supervision, combined with class instructions with small-group teaching, seminars and student participation Form of exam: Take-home assignment, optional subject of which two forms of thesis are permitted: a) A monograph thesis takes the shape of a free, written take home assignment of 60 standard pages' length; b) A company thesis is written in co-operation with a company/ organisation, on the subject of a cultural policy and/or cultural leadership problem relevant to the company/organisation. In this context, the student and the company/organisation enter into a contract, which is subsequently approved by the Board of Studies. The company sets aside a number of hours (min. four) for supervision, during which issues relevant to the company are outlined. The Board of Study appoints a supervisor. The thesis consists of two parts. Part 1 takes the shape of a written communications project of up to 10 standard pages, for use by the company (e.g. an information folder or a working memo); and Part 2 consists of a thesis of up to 50 standard pages. Part 1 is weighted at 20% of the assessment. Assessment: External exam, the 7-point grading scale. Exam language(s): English. Summary: approx. ½ page in a Scandinavian language. Group exam: The exam can only be taken individually Permitted exam aids: All. The summary is included in the assessment, so that 5 % of the mark relates to this. The student s spelling and writing skills are included in the overall assessment, so that 10 % of the mark relates to this. 21

151 Nordic Master in Cultural Policy and Cultural Leadership IVA/2016 Bilag 4 Beskrivelse af moduler der udbydes i Norge og Sverige Study location HSN (Norge) 1. semester Cultural Theory 15 ECTS credits The notion of culture, cultural definitions and cultural theory The history and theory of the humanities and the social sciences Key themes within the cultural studies tradition: identity and modernity Theory of Science 7,5 ECTS credits This module will lay the foundation for the scientific and methodological dimension of the whole master programme. Different epistemological approaches will be discussed and analysed. The module will include a historical exposition of different scientific approaches, their development and hegemonic struggle. However, the main focus will be on contemporary epistemological debates and methodological approaches. Finally, the module will help the students to position themselves as researchers and cultural practitioners and enable them to reflect on this position and objectivise the focus of their research. The module will continuously relate theories of science to the field of cultural policy and cultural leadership. Cultural Value in a Leadership perspective 7,5 ECTS credits This module focuses on developing and employing cultural values underpinning cultural institutions and cultural leadership. Key content of the module will be corporate social responsibility, understood as responsibility for the cultural institutions effects on environmental and social wellbeing, legitimation strategies, and cultural value. The concept of cultural value enables students to rethink leadership and cultural institutions place in a changing world. The module will also focus on cultural institutions legitimation strategies, both relying on valuations of their core products intrinsic value and their instrumental use, and strategies through which the cultural sector aim to be of more relevance to a wider range of constituencies 22

152 Nordic Master in Cultural Policy and Cultural Leadership IVA/2016 Study location HB (Sverige) 2. semester Cultural Policy 15 ECTS credits The contents of the course cover an overview over as well as an insight into the history, theory and practice of cultural policy at the local, regional and national levels in selected countries and at the international level. It also aims at providing the students with enhanced skills to understand analyse and assess the place and role of culture, cultural leadership and cultural policy in contemporary society. Theoretical perspectives on culture, cultural leadership and cultural policy are combined with practical features in order to sharpen the analytical skills of the students. Since research about cultural policy is a multidisciplinary field the course will contain concepts, theories and methods collected from social sciences and the humanities. Applied Research Methods 7,5 ECTS credits The course treats different aspects of applied research methods such as sampling, data collection, interpretation and analysis. This will include statistical methods as well as qualitative methods such as interviews, observation and document analysis. Issues of quality in quantitative and qualitative research method applications are in focus. The course give insight into research context, research design and research ethics. The relation between qualitative and quantitative methods is also treated. Leadership and project management in cultural organisations 7,5 ECTS credits The course focuses on leadership and project management as a tool for developing cultural institutions. Practical aspects such as managing, evaluating and documenting a project are considered as well as theoretical aspects of project leadership and organisational theory. Leadership in cultural organisations is connected to sustainable development regarding democracy, work environment, diversity and equality. 23

153 Nordic Master in Cultural Policy and Cultural Leadership IVA/2016 Bilag 5: Oversigt over omkostninger Udarbejdet af Jette Hyldegaard og Peter Havnø, IVA 24

154 Dokumentdato: Saksbehandler: Synnev Aas Aaby Saksnummer: 16/ Saksgang: Møtedato: Styret ved Høgskolen i Sørøst-Norge SAKSFREMLEGG Søknad om utredningstillatelse for Joint Master In Nordic Friluftsliv (Outdoor Studies) Saken i korte trekk Fakultet for allmennvitenskapelige ber i søknad av 8. september 2016 om styrets tillatelse til å utrede studietilbudet «Joint Master i Nordisk friluftsliv», i samarbeid med Københavns Universitet, Gymnastik og Idrottshøgskolan i Stockholm og Norges Idrettshøgskole. Forslag til vedtak 1. I medhold av rutine KS-1.1, akkreditering og etablering av studietilbud, herunder KS-1.1.4, godkjenner styret ved Høgskolen i Sørøst-Norge søknad om utredningstillatelse for «Joint Master In Nordic Friluftsliv (Outdoor Studies)», datert 8. september Godkjenningen forutsetter ekstern finansiering til utvikling og oppstart av studieprogrammet, som beskrevet i søknaden. 3. Styret gir dispensasjon fra vilkårene i KS hva gjelder krav om oppnevnelse av sakkyndig komitè for vurdering av studietilbudet. Saksopplysninger Det innledende arbeidet knyttet til samarbeidsprosjektet ble formelt igangsatt i juni 2015, og det har på søknadstidspunktet vært gjennomført seks arbeidsmøter mellom de samarbeidende institusjonene. Konsortiet har i perioden 2015/16 mottatt DKK ,- i stønadsmidler fra Nordplus til det forberedende arbeidet, og for studieåret 2016/17 er det bevilget DKK ,- til videre utvikling, detaljplanlegging og møtevirksomhet fra samme organ. Søknad om ytterligere stønadsmidler til utviklingsfasen på DKK 1,5 mill vil bli sendt SIU/CIMO ultimo september. Stønadsmidlene vil særlig dedikeres studentmobilitet. De fire samarbeidende institusjonene skal hver bidra med minst 30 studiepoeng inn i masterprogrammet. For HSNs del innebærer det at fakultetet vil tilby to allerede eksisterende emner på henholdsvis 10 og 15 studiepoeng, utover opprettelsen av et nytt mastergradsemne på 30 studiepoeng. Bakgrunnen for søknaden er relatert til det langvarige institusjonelle samarbeidet innenfor nordisk friluftsliv, herunder deltagelsen gjennom 20 år i det nordiske friluftsfaglige nettverket (Nordplus og Rådet for Høyere Idrettsutdanning i Norge), som i en 10-års periode tilbød en joint bachelor i nordisk friluftsliv. Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 1 av 2

155 Det nordiske nettverket har løpende drøftet muligheten for å få til et bedre samarbeid innenfor både forskning og gradsutdannelsene på master- og ph.d.-nivå innenfor fagfeltet, og utredningen knyttet til en felles master er en videreføring av dette arbeidet. Søknaden er videre begrunnet i behovet for et engelskspråklig tilbud innenfor fagområdet. Vurdering Søknaden er omfattet av høyskolens selvakkrediteringsrett, jf. universitets- og høyskoleloven 3-3 annet ledd, og vurderes opp mot høyskolens kvalitetsrutine KS-1.1, med tilhørende arbeidsbeskrivelse, KS Det er rektors vurdering at søknaden om utredningstillatelse for joint master i friluftsliv støtter opp under høyskolens strategiske mål, herunder i relasjon til institusjonens utviklingskompetanse, tverrfaglige satsing og satsing på internasjonalisering. Det vektlegges at det nåværende europeiske samarbeidet om master i friluftsliv, «Transcultural European Outdoor Studier», hvor Norges Idrettshøyskole deltar, opphører i Et samarbeid som omtalt vil i dette bildet være viktig for den videre utviklingen av HSNs posisjon innen friluftsfaglig utdanning, og befeste høyskolens posisjon som en viktig aktør på fagfeltet både nasjonalt og internasjonalt. Anbefalingen om godkjennelse av utredningstillatelsen baseres videre på det forholdet at friluftslivfaget allerede er en del av et robust nordisk rettverk, med relasjoner til et stort internasjonalt nettverk som vil sikre rekruttering, relevant forskningsaktivitet og faglig soliditet. Rektor merker seg konsortiets rapporteringer om økende interesse fra utenlandske studenter. Hva gjelder kravene i KS om oppnevnelse av sakkyndig komitè er det rektors vurdering at det foreligger legitimt grunnlag for å gi dispensasjon fra dette. Dette er særlig begrunnet i at fellesprogrammet i all vesentlighet bygger på eksisterende emner i det allerede etablerte masterprogrammet i Idrett og friluftsliv. Dette masterprogrammet bygger igjen opp under ph.dprogrammet i kulturstudier, som ble akkreditert av NOKUT i I denne prosessen ble masterprogrammene som ph.d-programmet bygger på evaluert av ekstern komitè, herunder vilkårene knyttet til faglig kvalitet, fagmiljøets sammensetning og kandidatgjennomstrømningen, foruten kravene til faglig kvalitet, infrastruktur og administrativ kapasitet på institusjonsnivå. Det er videre vektlagt at de samarbeidende institusjonene, gjennom sine fagmiljøer og kvalitetsrutiner, har vurdert og stiller seg bak faglig innhold og videre prosess. Til sist er det lagt vekt på at en ny, ekstern evaluering av masterprogrammet, som vil representere en ikke ubetydelig forsinkelse av prosessen, vil kunne være uheldig i et konkurranseperspektiv. Videre utvikling av studietilbudet vil sees i sammenheng med utviklingen av høgskolens samlede studieportefølje. Rektor anbefaler etter dette at søknaden godkjennes, under de forutsetninger som fremkommer ovenfor. Vedlegg: 1. Søknad om utredningstillatelse, datert 8. september Begrunnelse for dispensasjon, sakkyndig komitè Petter Aasen rektor Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 2 av 2

156 Dato: Dok.nummer: 16/ NOTAT Til: Kopi til: Fra: seniorrådgiver, Synnev Aas Aaby, Utdanningsseksjonen Søknad om utredningstillatelse for Joint Master In Nordic Friluftsliv (Outdoor Studies) Institutt for idrett og friluftsliv ber om tillatelse til å utrede mulighetene for å starte opp en Joint master i Nordisk friluftsliv i samarbeid med Københavns Universitet, Gymnastik og Idrottshøgskolan i Stockholm og Norges Idrettshøgskole. Arbeidet ble igangsatt i juni 2015 og institusjonene har hittil hatt 6 arbeidsmøter. En del av teksten i dette dokumentet er hentet fra dette felles arbeid og er på engelsk fordi det skal brukes som søknadsgrunnlag til SIU/CIMO og Nordisk Ministerråd. 1. Nasjonalt og regionalt behov for studiet: Gjennom de siste ti årene har vi kjent på behovet for et engelskspråklig tilbud innen det friluftslivsfaglige felt. I det nordiske nettverket (Nordplus og Rådet for Høyere Idrettsutdanning i Norden (RIHN))) har det vært drøftet flere ganger hvordan man skulle få til bedre samarbeid omkring så vel forskning som master og PhD-utdanning. I søknaden til SIU gis følgende begrunnelser for studiet: A main aim is to establish a common higher education platform within Friluftsliv, that can offer necessary academic transferable skills required to bring in new and deepened perspectives on policy and practice in Nordic Friluftsliv. The reason for this is a wish to strengthen the academic outdoor activity environments in the Nordic countries but also to complement the existing Masters with the latest Nordic and international research in the field carried out by teachers and researchers from the institutions involved. The creation of a joint Nordic master program, carried out in cooperation between four Nordic institutions is innovative. Not only Nordic/Baltic students will be the target group for this new joint master program, but also students from all over the world will get the possibility to take part in the program. Applications to single institutions from Nordic countries and students from abroad has shown a need for such a program, which can offer multi-country perspectives on the subjects involved. Institusjons samarbeidet mellom de nordiske partnere vil være unikt. Norges Idrettshøgskole er partner i et Europeisk samarbeid omkring en joint master i friluftsliv «Transcultural European Outdoor Studies» - dette samarbeid opphører i Det kommende tilbud vil derfor ikke ha noe konkurrerende tilbud. I Norge finnes pr i dag 20 institusjoner som tilbyr årsstudium i friluftslivsfag, men kun et fåtall tilbyr mastergradsstudier. Et samarbeide mellom Vår referanse, 16/ Vår dato Side 1 av 9

157 de sterkeste institusjoner innen feltet i Norden vil derfor være viktig for den videre utvikling av HSN s posisjon innen friluftslivsfaglig utdanning. Konsortiet har et nært samarbeid med sentrale NGO er, skoler på ulike nivå, kommuner i både Danmark Norge og Sverige. I forbindelse med søknadsarbeidet har partnerinstitusjonene jobbet inn mot eksterne samarbeidspartnere: In Denmark, Norway and Sweden the following external partners have shown a great interest in the NOFRI education program and accepted to contribute to panel discussions and seminars. Further, mentioned external partners create an important link to potential student employability. The mentioned and other potential green partner will be invited to discuss students employability issues in The Danish Outdoor Council (Friluftsrådet) The Danish Ministry of Environment (SVANA, Styrelsen for Vand- og Naturforvaltning og The Nature Agency) the Danish Nature Conservation Association The Norwegian Tourist Organization (Den Norske Turistforening) Norwegian Nature Supervision (Statens Naturoppsyn) Norwegian Environment Agency ETOUR, Mid-Sweden University (Institute of tourism research; develops and communicates knowledge of tourism and travel in dialogue with the actors in the field of tourism) Mid-Sweden University, Campus Östersund The Swedish Confederation of Outdoors (Svenskt Friluftsliv) The Swedish Environmental Protection Agency (Naturvårdsverket) The Swedish Centre for Nature Interpretation, SCNI (Naturvägledningsentrum) Hensikten med det solide nettverk er at studentene skal kunne skape mulighetene for å gjennomføre deres mastergradsoppgaver i tett dialog med eksterne samarbeidspartnere. Studiet er i høy grad også rettet mot internasjonale studenter, alle partnerne i konsortiet opplever en økende interesse fra utenlandske studenter både knyttet til Nordisk Friluftsliv og til en dypere forståelse av den Nordiske Modellen. Hensikten med studiet er å adressere en rekke av dagens utfordringer: NOFRI intends to educate students who will be well equipped with critical reflection, knowledge and skills to examine how practices and meanings of outdoor activities interact with the introduction of new equipment and technologies, and thus, impacts on people's development of green values, competence and enterprises. Through internships the students will be allowed to take inspiration from how innovative education programs and NGOs are working with outdoor life in various (urban) settings and the ways in which they work to mobilize inactive and immigrant groups and health promotion. (fra SIU søknaden) Samarbeid og arbeidsdeling Studiet er en joint master hvor følgende institusjoner bidrar: University College of Southeast-Norway (HSN), Norway (coordinating institution) Norwegian University Sport College (NIH), Norway The Swedish School of Sport and Health Sciences (GIH), Sweden Institute of Geoscience and Natural Resource Management (IGN), University of Copenhagen Alle institusjoner skal bidra med minst 30 stp. I praksis kommer det for vår del til å bety at HSN institutt for friluftsliv, idrett og kroppsøving kommer til å tilby to allerede eksisterende emner på hhv 15 og 10 stp., samt et 30 stp mastergradsemne(nytt) : 15 stp. Emnet 1312 «Natur, opplevelse og mening» omgjøres til engelsk Emnet «Ecophilosophy» som vi allerede har på fakultet vil kunne inngå som en valgmulighet. En mastergradsoppgave/masteremne på 30 stp. (må opprettes) Vår referanse, 16/ Vår dato Side 2 av 9

158

159 De nevnte fagpersonene er alle forskningsaktive. De jobber aktivt i forskningsgrupper som også er tilknyttet doktorgradsprogrammene i kultur og økologi. Fagpersoner og deres kompetanse ved de involverte institusjonene Københavns Universitet, Institutt for geovitenskap og Naturforvaltning Studielektor (PhD) Erik Mygind Studielektor (PhD) Søren Præstholm Professor Frank Søndergård Gymnastikk og Idrottshøgskolan i Stockholm: Professor Peter Schantz Högskolelektor (PhD) Peter Bäckmann Högskolelektor (PhD) Johann Arnegård Norges Idrettshøgskole: Professor Kirsti Gurholt 1.amanuensis Thomas Vold 3. Finansiering: Det vil kreve ekstra ressurser å starte opp studiet. Konsortiet har i 20115/16 mottatt dk.kr fra Nordplus til møtevirksomhet. I 2016/17 har vi mottatt til curriculum utvikling, detalj planlegging og møtevirksomhet. Det vil bli sendt søknader til SIU /CIMO Hvis søknaden innvilges vil konsortiet motta 1,5 mill dk.kr. Der er en klar forventning om at studiet skal kunne bære seg selv etter 3 år. Den største del av beløpet er tenkt til student mobilitet. For å klare å gjennomføre det nye studiet vil det være behov for en 50 % stillingsøking innenfor fagområdet, men et nytt mastergradsemne og administrasjon av konsortiet. Dette vil delvis dekkes gjennom tildelingen, men vi mener at stillingen vil kunne bære seg selv etter 3 år, nettopp fordi der her er lagt opp til å bruke eksisterende mastergradsemner som kan favne flere studentgrupper. 4. Risikovurdering: Fakultetets vurdering er at det er relativ liten risiko å starte opp studiet. Friluftsliv er en del av et robust nordisk nettverk med et stort internasjonalt nettverk som vil sikre rekruttering og faglig soliditet i alle ledd og studiet er etterspurt. Vår investering er relativt liten i det vi kan oversette og bruke emner vi allerede har og det vil gi oss en mulighet til også å tilby disse emnene til andre studenter som ikke er tatt opp på joint master programmet. Emnene vil også kunne inngå i master i Naturveiledning som instituttet planlegger sammen med andre institutt på fakultetet. Studiet vil være bærekraftig også etter evt. tilskudd fra, Nordplus og SIU /CIMO opphører. Studieprogrammet Studiet er relevant for internasjonale studenter, studenter fra andre nordiske institusjoner og for våre egne studenter. Der er få friluftslivsfaglige tilbud på mastergradsnivå og det er stor interesse blant våre internasjonale samarbeidspartnere for det friluftslivsfaglige felt i Norden. Vår referanse, 16/ Vår dato Side 4 av 9

160 The program will lead to the award of a joint degree and a joint diploma for students completing the program. Each country will make an input of at least 30 ECTS and the program has a strong element of physical mobility in that students will stay at least ½ a year at each of the involved countries. Each partner institution is responsible for one or two 15 ects courses, a research project/ master thesis (30 ects.) and each of the institutions have to contribute to a joint 15 ects course in science methods and philosophy. The partner institutions have different core research areas that will be expressed through the different 15 ects courses. The programs cover a variety of related themes relevant for the outdoor field in each of the three participating countries. The program will comply with current national regulations in order to ensure that it meets the requirements for a Master s degree in the participating countries. The involved institutions supplement each other thematically, all institutions offer master programs and Phd-programs that are relevant for this master program. Under vedlegges studieinnholdet slik det ser ut pr. i dag. JOINTLY DEVELOPED AND INTEGRATED PROGRAMME STRUCTURE AND ACADEMIC CONTENT In designing NOFRI, the consortium starting with analyzing the strengths of existing teaching and research profiles of each of the four partner institutions. Thus, the elaborated design also demonstrate the diversity and strengths of the diverse national friluftsliv study programs into which NOFRI will be integrated. At the same time, the consortium seek to develop innovative dimensions of a Nordic added value by explicating the societal change and challenges of human-nature relations in terms of landscapes, sustainability, health and education across the Nordic countries. NOFRI intends to respond critically and proactively to these challenges. Curriculum outline The overall structure of NOFRI is designed as a collective journey, in which the students spend at least one semester in each of the three countries, and move between the semesters from one country to the next. Moreover, the design is built on modules/courses that already exists, while at the same time, new modules that will be developed. All these modules will be open to NOFRI as well as to students of the host university. In addition, each country offers a joint research method courses for NOFRI students of 5 ECTS and a thesis-semester of 30 ECTS. To summarize, all partners will contribute to the teaching of the joint courses, called NOFRI 1, 2, 3, and as total, offering a minimum of 30 ects each. The structure, mobility and course content of the Joint Nordic Master in Nordic Friluftsliv Studies is presented in the attached model (appendix 5). Vår referanse, 16/ Vår dato Side 5 av 9

161 The first semester of the two-years of the NOFRI studies starts in Denmark in the beginning of September for every cohort, and for the first time in September The students and staff from all partner institutions will meet at an introductory seminar (3 days) the first of three joint NOFRI modules - to give an overview on Nordic Friluftsliv education and research in a comparative perspective. In addition, there will be a joint developed introduction to quantitative methods. One of more themes during the introductory week will include an overview of present and past research in Friluftsliv as a sociocultural and educative phenomenon covering the last 30 years in each Nordic country, presented and discussed in a comparative perspective and in the light of global development. The NOFRI consortium will emphasize a continuous development of student active approaches to teaching, learning and studying, such as a principle of teaching through small scale (joint) research projects ; academic processional writing and ongoing literature reviews throughout the 2 years of study. The rest of the first semester will be dedicated to studies of friluftsliv (outdoor studies) in a Danish perspective and within the context of Danish culture, history, landscape, the sea and coastal cultures, nature management, health promotion of urban active outdoor living and teaching outside the classroom (udeskole). The students will live and study at Skovskolen outside Copenhagen, following study-programmes offered collaboratively by the University of Copenhagen. The second semester will be spend in Norway, studying friluftsliv within Norwegian cultural-historical perspectives, and as a contemporary cultural-sociological phenomenon and field of education inside and outside of school. In addition, the Norwegian experience will highlight friluftsliv particularly in winter and mountainous landscapes. The entrepreneurial and innovative "green" approaches to the use of friluftsliv in different contexts will be highlighted and discussed. The second joint NOFRI course focuses on current issues in Nordic Comparative Outdoor Studies, and discusses its relations to education, health and sustainability. Moreover, it will highlight perspectives and design of qualitative methodologies and writing as an integrative part of the research process. The students will stay everysecond year in the campuses in Bø and Oslo, respectively. However, the modules are taught by staff from both collaborating institutions each year (semester). The third semester in Sweden include urban adventures and urban landscapes and environmental aspects. The focus of the last joint module in Sweden will be on preparation for the students master-thesis dealing with themes such as the development of research themes, literature reviews, research questions and design, including ethical issues and clearance. The exam for this module consists of each student working out a proposal for his/her master project, under co-supervision of the consortium team. In the fourth semester, the students will work out their master thesis following the structure of one of the five collaborating universities, into which the students will be registered in equal numbers, and co-supervised by one main supervisor from the host HEI and a second supervisor from one of the other partner HEIs. The thesis will be cross-marked according to a structure involving all partner HEIs. All institutions offer at least 30 ects. All institutions offer courses from ECTS and a thesis of 30 ECTS and in addition the joint course and seminars. The presentation below deepens the objectives and content of all the courses that structure NOFRI: NOFRI 1, 2, 3. Joint Nordic Comparative Studies (15 ects) This series of three joint courses, divided in three sections of 5 ECTS, introduce each semester. The third course serve as a bridge between the first semesters and the thesis semester. The students and staff from all partner institutions will meet at the three NOFRI seminars (3 days) to discuss historical and contemporary overviews of Nordic Friluftsliv and research in comparative perspectives. In addition, there will be a jointly developed introduction to and of research methods and research designs. The joint module will highlight scientific understandings underpinning different perspectives and approaches of the multi-disciplinary research embracing friluftsliv as a social, cultural, environmental, health and educational phenomenon. NOFRI 1: Introduction to the Nordic Comparative Outdoor Studies. Quantitative methods and academic writing (5 ects). NOFRI 2: Current issues in Nordic Comparative Outdoor Studies. Qualitative methods and academic writing (5 ects) NOFRI 3: Future trends and challenges in Nordic Outdoor Comparative Studies. Research design and proposals. (5 ects) First semester - Denmark Outdoor recreation planning and management (NIG14010U) - 7,5, ECTS The module introduces key concepts within outdoor studies and planning, management and governance of outdoor recreation. The module consists of lectures, group discussions, student exercises, excursions (in DK), and a panel hearing with policy stakeholders. Vår referanse, 16/ Vår dato Side 6 av 9

162 The following themes will be included: public countryside access, nature protection, conflicts between user groups, zoning and multifunctional landscape approaches, public participation and collaboration between stakeholders, management of outdoor recreation facilities, monitoring and mapping of outdoor recreation including usages of interviews, surveys, GIS, GPS, and App s in order to support planning and management of outdoor recreation. Cultural analysis in theory and practice ECTS The present course aims to learn the students about Danish outdoor recreation, nature and culture through direct contact to Danes. The students will, based on theory, collect their own empirical data through a studytrip (bike or walking) in groups; visit, study and discuss selected examples (cases) of friluftsliv concepts, meet and interview people about e.g. nature perception, access to public and private land, potential conflicts, visit frequency in nature, etc. The empirical data will be analysed and presented in plenum for further discussion and evaluated related to existing theory and literature. Nature Perception Theories and Methods for Investigation CTS The course explores ideas and values about nature and landscape. The students will be introduced to different methods, approaches and frameworks for analysing perceptions of nature, i.e. visions, concepts, images or views of nature. The course has two overall learning outcome goals: to make the students aware of their personal biases in relation to landscape values and uses; and to enable them to identify, analyse and compare the meanings of nature of different stakeholders in order to generate appropriate solutions to problems and/or conflicts in the countryside. Outdoor Education ECTS The module Outdoor Education is a problem and knowledge based course exploring the strength and difficulties with learning in mainly nature settings. The course explores the impact on pupils physical activity and health, social relation and motivation and learning among school children. In lectures, the students will be introduced to methods and results analyzing Danish and international results in different outdoor contexts and real life situations including how place, setting and outdoor facilities has an impact on peoples' physical activity (health), social relations and learning. Through workshops, the students will explore and analyze the results in a comparative perspective. Second semester - Norway Norwegian School of Sport Studies (NIH) Landscape and Outdoor Practice, NIH MAS ECTS The course introduces key concept and theories of landscape perception, experience, conceptualization and meaning, such as phenomenology, cultural history, and cultural analysis. By employing diverse theoretical approaches, the students will acquire knowledge and skills to analyse and understand how landscapes, such as mountains, forests, waterscapes etc., relate to and intersect with different friluftsliv activities and educational values, on the one hand, and with human growth, identity formation, environmental awareness and health promotion, on the other hand. University College of Southeast Norway Nature, experience and embodiment (USN 1312) 15 ECTS The module discuss different theoretical perspectives on the understanding of friluftsliv as describing different relations to nature. Friluftsliv is an admittedly cultural phenomenon, and the topic of nature experience can be seen through a number of cultural and social scientific theories. But the complex physical, experience-based and relational aspects of friluftsliv are particularly suited for analysis through phenomenology. The moments of experience, human actions and the formation of opinion in concrete situations in nature. The module will explore the unique characteristics of this sensory relationship with nature, and discuss what role friluftsliv may have for providing sensory-rich experiences. Further the module introduces the students to Ecophilosophy and Deep Ecology. The student shall develop an interdisciplinary understanding of causes of the ecological crisis, and skills and competence in developing their personal ecophilosophies that contributes to the depth ecology movement, sense of place and indigenous regeneration. The course gives an overview of the rise of ecophilosophy, in Norway and abroad. Moreover, the course focus on in-depth understanding of the relationship between nature, culture and self. Third semester Sweden The Swedish School of Sport and Health Sciences, (GIH) Human-nature relations in urban landscapes current trends and future challenges (15 ECTS) Vår referanse, 16/ Vår dato Side 7 av 9

163 The course will highlight and problematise key concepts in order to challenge anthropocentrism and taken-forgranted notions of human-nature relations from different ontological positions, including posthuman theorizing. The course will in theory and practice deal with the history of friluftsliv in Sweden and present day management issues in nature dominated areas close to a metropolitan area. This course provides an overview, as well as an in depth analysis of different conceptions of friluftsliv, and the underpinnings of those ideas, that are currently embodied in policy and practice in Sweden. Urban landscapes and seascapes will be explored and form a starting point for discussion and analysis related to place-responsive, environmental and cultural perspectives. Lectures, seminars, field trips will be combined with study visits to different localities in the vicinity to Greater Stockholm. Pedagogical perspectives in friluftsliv Challenging taken-for-granted assumptions underpinning outdoor practices 10 ECTS Human-nature relations are changing due to globalization and migration. New types of users and new user demands require new approaches to teaching and learning in friluftsliv. This course aims at exploring the different outdoor practices developed by friluftsliv organisations, as well as the implementation the friluftsliv curriculum in public schools and free-school s with friluftsliv profiles in Sweden. The course problematises various theoretical perspectives in order to approach these new circumstances. This also includes the students ability to describe, discuss and analyse perspectives of intersectionality, health and sustainable development. Different methods of teaching will be employed, predominantly through lectures and discussions, group exercises, journal writing, case studies and field trips. The fourth semester: The Master Thesis 30 ECTS This course is only available to students admitted into the joint Master Program in Nordic Friluftsliv. Students should have completed all other courses included in the program with, as a minimum, the grade E. Under the guidance of a supervisor, this course (thesis works) consists of writing and a public defense of a Master Thesis in Nordic Friluftsliv (in English). The students shall formulate an empirical research question of relevance to the aims of the joint master. Choose a method that can be used to find answers to the research question, use concepts, theories and methods to analyse and answer the research question and present a written, scientifically convincing argumentation about the results. Each student is given a supervisor who will advise the student in the research task included in the course and in the writing of the thesis. STUDENT MOBILITY: NOFRI has a strong element of physical mobility in that all students of each cohort follows a common overall structure of national courses and joint NOFRI courses. The students travel and stay at least half a year in each country. The first fall-semester will be spend in Denmark, the second semester a winter-semester spend in Norway, whilst the third (fall-)semester will be spend in Sweden. In the fourth semester, the students will be spread among the five universities (decided by the staff) to work out their individual thesis under supervision from staff at each university, respectively. During each semester, the students through practicing friluftsliv, will travel on foot, bikes, by skis, canoes etc. in order to conduct small-scale research projects in each of the three host countries. By doing so, the students will explore and discuss the generative knowledge and understanding of Nordic added value (cultural expressions, landscape qualities and management, pedagogical approaches to human-nature-relations, sustainability and environmental issues, societal and policy dimensions, etc.). JOINTLY DEVELOPED LEARNING OUTCOMES: NOFRI promotes Nordic added value through cross-border cooperation involving five partner HEIs structured in a way that generates more value than would be the case through national master courses alone. The program has two objectives: 1. To generate knowledge and policy advice about green growth; 2. To stimulate innovative solutions that can accelerate the transition towards a sustainable society. The program will do so by: creating sustainable development in the Nordic region; reducing the environmental footprint of existing industries; increasing the competitiveness of Nordic industries in the growing international markets for clean technologies, products and services; NOFRI is designed to encourage research-based knowledge, comparative perspectives and transferable skills about Nordic Friluftsliv as integrative part of environmental and public health policies, popular culture and education Vår referanse, 16/ Vår dato Side 8 av 9

164 practices across the Nordic countries. NOFRI intends to accomplish three overall learning outcomes on personal, societal and institutional levels grounded in what we call green values, green competence and green enterprise: The overall goals, the design and structure which integrates NOFRI into the program catalogs of each partner institution make up the framework for 'designing' the content, the teaching and student active learning methods, requirements, assessment procedures and course literature of the program as a whole and of each of mandatory and optional modules. INSTITUTIONAL COMMITMENT AND INTEGRATION OF NOFRI IN PARTICIPATING PARTNERS DEGREE CATALOG: Goals, content, study literature and learning outcomes will be developed and described in more details by each participating Nordic country and how the national profiles are related to and based on existing modules and research competences (see appendix 6 (Denmark), 7 (Norway) & 8 (Sweden)). In each country the staff will gradually integrate the students in program evaluation and development. Vår referanse, 16/ Vår dato Side 9 av 9

165 Litt om bakgrunnen for Joint master-søknadene fra AF relatert til kravet om ekstern evaluering i rutine KS AF ber om fritak for kravet om ekstern evauleringskomite på søknadene om Nordisk master i kulturpolitikk og kulturelt lederskap og Joint master i Nordisk friluftsliv (NOFRI) ut fra følgende begrunnelser: 1) Både masterprogrammet i tverrfaglige kulturstudier og master i Idrett og friluftsliv hadde ekstern evaluering ved etablering. Begge program har derfor vært igjennom en den kvalitetssikring en ønsker ved etablering av høyere grads utdanning. Program i Tverrfaglige kulturstudier ble oppretta i 1999, og hadde forut for dette en evalueringskomite bestående av både interne og eksterne medlemmer. Master i idrett og friluftsliv hadde ekstern evaluering før akkreditering i NOKUT 6/ De nye fellesprogrammene det søkes om her, bygger i all vesentlighet på eksisterende emner i de etablerte programmene nevnt over. De nye programmene det søkes om her representerer derfor en deling av eksisterende, godkjente emner i de ulike akkrediterte institusjoners portefølje. 2) Både masterprogrammet i tverrfaglige kulturstudier og master i Idrett og friluftsliv bygger opp under PhD-programmet i kulturstudier som ble akkreditert av NOKUT 14/ I akkrediteringsprosessen var det en ekstern komite som vurderte faglig kvalitet, infrastruktur og administrativ kapasitet på alle nivå i institusjonen. I denne prosessen bli også masterprogrammene som PhD-programmet bygger på evaluert av den eksterne komiteen, bl.a. på faglig kvalitet, fagmiljøets sammensetning og kandidatgjennomstrømming. 3) For begge søknadene er det de beste fagmiljøene i Norden innenfor hhv kultur og friluftslivsfeltet som deltar, og som gjennom sine respektive fagmiljøer og kvalitetsrutiner går god for det faglige innhold og prosesser. I Nordisk Kulturmaster inngår fagmiljøer (foruten HSN) fra Högskolan i Borås (Sverige), og Københavns Universitet (Danmark). I søknad om joint master i Nordisk friluftsliv inngår (foruten HSN): København Universitet, Syddansk Universitet (begge DK), Gymnastik og Idrottshögskolan i Stockholm og Norges Idrettshøgskole. Konsortiet har fått støtte fra Nordisk råd til utarbeidelse av videre søknad, og har nylig sendt søknad til SIU om finansiering for oppstart av masterprogrammet. 4) Risikovurdering. En ny ekstern evaluering av programmene det søkes om her, kan utgjøre en risiko for å legge faglig gode og spennende programmer i hendene på potensielle konkurrenter, som kan ha mer konkurransemotiv enn faglige for evt. å vanskeliggjøre en søknadsprosess. De faglige prosessene som ligger til grunn for disse søknadene har gått over flere år, og er grundig fundert. Vi ønsker oss derfor ikke ytterligere og unødige forlengelse av prosessene. AF vurderer programmene til å kunne bli et verdifullt bidrag inn i HSNs videre studieportefølje For AF, , Tone Jøran Oredalen, Dekan

166

167 Dokumentdato: Anne Gwendoline Saksbehandler: Fængsrud Saksnummer: 16/ Saksgang: Møtedato: Styret ved Høgskolen i Sørøst-Norge SAKSFREMLEGG Søknad om igangsetting av nytt ph.d.-studium i nautiske operasjoner - fellesgrad Saken i korte trekk Denne styresaken omhandler en søknad om styrets godkjenning av igangsetting av fellesgraden ph.d.- utdanning i nautiske operasjoner. Søknaden til styret skjer på bakgrunn av at NOKUT 7. september 2016 akkrediterte ph.d.-studium i nautiske operasjoner, fellesgrad, og at Kunnskapsdepartementet 19. september 2016 etablerte fellesgraden. Høgskolen i Sørøst-Norge samarbeider i fellesgraden med UiT Norges arktiske universitet, NTNU i Ålesund og Høgskolen i Stord/Haugesund. Saken ble behandlet i HBVs høgskolestyre 30. oktober 2015, og styret vedtok enstemmig å sende akkrediteringssøknad til NOKUT. Det var tilsvarende styrebehandlinger og vedtak ved de tre samarbeidende institusjonene høsten 2015, før felles akkrediteringssøknad ble oversendt NOKUT 1. november Et tverrinstitusjonelt konsortium skal ha det overordnede ansvaret for fellesgraden. Forslag til vedtak 1. Styret vedtar igangsetting av ph.d.-utdanning i nautiske operasjoner som del av fellesgrad i samarbeid med UiT Norges arktiske universitet, NTNU i Ålesund og Høgskolen i Stord/Haugesund. 2. Stipendiater kan tas opp umiddelbart etter styrets vedtak om igangsetting. 3. Finansering skjer i tråd med saksframlegget og styrets årlige stipendiatfordeling i forbindelse med budsjettbehandlingen. 4. Rektor gis fullmakt til å foreta endringer i styringsdokumentene for fellesgraden i forbindelse med igangsettingen. Saksopplysninger Siden HSN ikke er selvakkrediterende når det gjelder doktorgradsprogrammer, jf. tabell som viser Ramme for prosessbeskrivelse om etablering av nye studietilbud i styresak 14/16, kreves NOKUTs akkreditering og Kunnskapsdepartementets etablering av HSNs nye ph.d.-utdanninger. Høgskolen i Stord/Haugesund har samme prosess som HSN, mens UiT Norges arktiske universitet og NTNU i Ålesund i kraft av å være kategorisert som universiteter, har selvakkrediteringsmyndighet og etableringsmyndighet av utdanninger på doktorgradsnivå. I en akkrediteringssøknad om en fellesgrad må de fire institusjonene sørge for at alle krav til en fellesgrad er ivaretatt. Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 1 av 4

168 Ved HSN er det styret selv som skal vedta igangsetting av ph.d.-utdanninger - forutsatt NOKUTs akkreditering og Kunnskapsdepartementets etablering. Nasjonalt behov for utdanningen Den operasjonelle kompleksiteten i maritim næring har i nyere tid tiltatt. Kompetansebehovet er blitt bredere og mer tverrfaglig, samtidig som det er økende behov for å styrke koblingen mellom maritim næring og akademia. Denne koblingen har tradisjonelt sett vært svak i Norge, sammenlignet med andre store sjøfartsnasjoner som Japan og Tyskland. Ph.d.-utdanningen ses som et ledd i myndighetenes satsing på maritim utdanning. MARKOM2020- prosjektet 1 er et samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. Målet er å styrke Norge som sjøfartsnasjon. Det nasjonale samarbeidsprosjektet MARKOM2020 ble etablert av regjeringen i 2011 for å løfte maritim utdanning til et høyere nivå med mål om at Norge skal være blant de verdensledende innen maritim profesjonsutdanning. Samarbeidsprosjektet MARKOM2020 består av Høgskolen i Sørøst-Norge, UiT- Norges arktiske universitet, NTNU i Ålesund og Høgskolen i Stord/Haugesund, som er de samme institusjonene som samarbeider om denne fellesgraden. I Regjeringens nye maritime strategi, Maritime muligheter blå vekst for grønn framtid, som ble lansert i mai 2015, er MARKOM-prosjektet videreført. Om studiet Gjennom en tverrfaglig tilnærming til nautiske operasjoner i maritim sektor og næring vil denne forskerutdanningen sette søkelyset på hvordan individuelle og kollektive beslutninger påvirker effektiviteten og sikkerheten i sektoren, og ikke minst hvordan slike beslutninger kan forbedres. Med beslutninger menes her de vurderinger og handlinger som gjøres av planleggere, ingeniører og operative ledere, gjennom eksempelvis risikovurderinger, analysearbeid, og datainnsamlinger. At ph.d.-utdanningen er en fellesgrad gitt i samarbeid med andre institusjoner, framgår av signaturene på institusjonsnivå på utdanningens vitnemål. HSN får med denne akkrediteringen også fullmakt til å opprette fellesgradsstudier på masternivå innenfor fagområdet for det akkrediterte ph.d.-studiet sammen med de tre andre institusjonene som inngår i fellesgraden. Ph.d.-studiet består av en opplæringsdel (30 studiepoeng) og en forskningsdel (150 studiepoeng). HSN har ansvar for følgende tre emner i opplæringsdelen: Maritime Logistics and Port Operation Management Task Analysis in Maritime Socio-Technical Systems Decision Making and Performance Assessment Avhandlingen skal enten leveres i form av en monografi eller en sammenstilling av flere mindre vitenskapelige arbeider. Maritim sektor er en internasjonal bransje, og engelsk vil være undervisningsspråk og avhandlingsspråk. Studiet kvalifiserer for forskning, undervisning, utviklingsarbeid og annet arbeid innen den nasjonale og internasjonale maritime sektoren, herunder industri, organisasjoner og offentlig sektor, der det stilles krav til vitenskapelig innsikt og forskningskompetanse. 1 MARKOM2020 er et utviklingsprosjekt for maritim kompetanse som ble etablert av Kunnskapsdepartementet i samarbeid med Handel og næringsdepartementet i Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 2 av 4

169 Organisering Fellesgraden reguleres gjennom en samarbeidsavtale (vedlegg 2), som gjelder spesielt for fellesgrader, og som skal ivareta vesentlige sider ved ph.d.-kandidatenes studieløp fra rekruttering fram til fellesgradens vitnemål. Et tverrinstitusjonelt konsortium skal ha det overordnede ansvaret for fellesgraden på tvers av institusjonene. Konsortiet består av en person med lederansvar på fakultets- eller instituttnivå fra hver institusjon, der ledervervet for konsortiet går på omgang med funksjonstid på to år. På faglig nivå skal det etableres et programstyre med en vitenskapelige representant fra hver institusjon, som benevnes ph.d.-leder. Programstyret har ansvar for den faglige utviklingen av studieprogrammet, og det er krav om professorkompetanse for leder og nestleder. Lederverv går på omgang mellom institusjonene med funksjonstid på to år. Programstyret har stipendiatrepresentasjon, og de vitenskapelige representantene skal ha en vararepresentant med minimum førstestillingskompetanse. Ved HSN er fellesgraden organisatorisk forankret ved fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag. Fagkompetanse Den samlede nasjonale fagkompetansen i nautiske operasjoner anses å ha en størrelse som sikrer en kvalitetsmessig god gjennomføring og drift av utdanningen. Fagmiljøet tilknyttet ph.d.-utdanningen skal også aktivt bidra til initiering og realisering av eksternfinansierte prosjekter til forskerutdanningen, som skal finansiere stipendiat-/postdoc stillinger utover ordinær finansiering. Rekruttering Rekruttering til ph.d.-utdanningen vil i de fleste tilfeller skje via tilsetting i bevilgningsfinansierte eller eksternt finansierte stipendiatstillinger. I akkrediteringssøknaden er det forutsatt minst fem stipendiater ved hver institusjon for å gi kandidatene et tilfredsstillende læringsmiljø. Etter en oppbyggingsfase på fem år ser man for seg stipendiater i ph.d.-utdanningen ved HSN. Finansiering av studiet MARKOMs styringsgruppe har besluttet å støtte fellesgraden med 7 millioner kroner i fire år, som et supplement til institusjonens årlige bevilgninger. Bevilgningen fra MARKOM2020 skal dekke et professorat og en professor II stilling ved hver institusjon, samt gi 1 million kroner i tilskudd til drift av graden, som administrasjon, stipendiatsamlinger, reiser. Gjennom MARKOM-samarbeidet har de fire samarbeidsinstitusjonene allerede fått tildelt 16 stipendiatstillinger i statsbudsjettene for 2015 og 2016, der fire har tilfalt HSN. Kunnskapsdepartementet er anmodet om en videre opptrappingsplan fram mot I tillegg vedtar HSNs styre årlig i forbindelse med budsjettbehandlingen i desember en fordeling av HSNs nye stipendiatstillinger tildelt gjennom statsbudsjettet. Vurdering Utviklingen av denne fellesgraden på ph.d.-nivå har vært en faglig-strategisk nasjonal og regional prosess over tid. Aasen- utvalgets rapport fra 2009 hadde åtte konkrete tilrådinger i «Maritim profesjonsutdanning ny nasjonal struktur for maritim offisersutdanning». MARKOM2020, som ble etablert i 2011 av de fire institusjonene som nå samarbeider om denne fellesgraden, bygde videre på rapporten, og samarbeidet manifesteres nå i en akkreditert, nasjonalt forankret doktorgradsutdanning i Sakkyndig komité har fattet sitt vedtak på bakgrunn av de samarbeidende institusjonenes akkrediteringssøknad, institusjonsbesøk og tilbakemeldinger på sakkyndig komités utkast til rapport, se lenke vedlegg 1. Komiteen skriver blant annet at fellesgraden har en god struktur med tilstrekkelig vitenskapelig bredde til å oppnå en sterk posisjon internasjonalt. Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 3 av 4

170 I NOKUTs sakkyndige komité for akkreditering av fellesgraden i ph.d.-studium i nautiske operasjoner heter det: Decision The PhD program in Nautical Operations- Joint degree fulfils all criteria for accreditation as detailed in Chapter of Regulations concerning supervision of the educational quality in higher education (Academic Supervision Regulations) of 28. February The PhD program in Nautical Operations- Joint Degree is accredited. Ph.d-utdanning i nautiske operasjoner er akkreditert i tråd med gjeldende studietilsynsforskrift, der krav til institusjoner, utdanningsopplegg og fagmiljø er godkjent. I Kunnskapsdepartementets svar til HSN på søknad om etablering av ph.d.-utdanning i nautiske operasjoner, fellesgrad står det: Med hjemmel i 3-3 annet ledd i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler fastsetter departementet at Høgskolen i Sørøst Norge kan tilby del av fellesgrad ph.d.-utdanning i nautiske operasjoner. Ph.d.-studiet er et samarbeid med NTNU i Ålesund, UiT Norges arktiske universitet og Høgskolen Stord/Haugesund. På denne bakgrunn legger rektor fram forslag om styrets godkjenning av igangsetting av denne fellesgraden på ph.d.-nivå. Vedlegg: 1. NOKUTs tilsynsrapporter - PhD in Nautical operations ering%20studier/phd/2016/nautical_operations_phd_uit_ntnu_hsn_hsh_2016.pdf 2. Samarbeidsavtale om ph.d.-studium i maritime operasjoner 3. Søknad om etablering av ph.d.-utdanning i nautiske operasjoner - fellesgrad Petter Aasen Rektor Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 4 av 4

171 Vedlegg 4 Samarbeidsavtale 1

172 . Samarbeidsavtale om: Ph.d. i nautiske operasjoner (fellesgrad) Denne avtale er utarbeidet i samsvar med Lov om universiteter og høyskoler, Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og jagskoleutdanning samt Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning. l. Samarbeidspartnere Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Høgskolen Stord/Haugesund. Høgskolen i Ålesund. UiT Norges arktiske universitet. 2. Formål Samarbeidspartnerne skal sammen etablere og drive ph.d.-studium nautiske operasjoner. fagområdet 3. Akkreditering Institusjonene søker i fellesskap om akkreditering for offentlig godkjenning av utdanning på ph.d.-nivå i nautiske operasjoner. Endringer som følger av akkrediteringsprosessen og sakkyndig vurdering skal innarbeides i ph.d.-studiet. 4. Ansvarsfordeling Institusjonene har et felles ansvar for hele studieprogrammet, herunder det faglige innholdet, valg av undervisnings- og vurderingsformer, samt kvalitetssikring av studieprogrammet, jfr. Reglement for ph.d i nautiske operasjoner (jellesgrad) som er vedlagt denne avtale. Oppgavefordeling Opplæringsdelen er sammensatt av en obligatorisk del (15 studiepoeng) og en selvvalgt del (15 studiepoeng). Den obligatoriske delen inneholder et fellesemne (lo studiepoeng), 2

173 og et emne innen vitenskapsteori og etikk (5 studiepoeng). Kandidater med samfunnsvitenskapelig bakgrunn må ta et metodefag på minimum 5 studiepoeng som en del av de valgfrie emnene. Institusjonene skal samlet etablere minimum 40 studiepoeng fagemner på ph.d.-nivå, inkludert fellesemnet, med minimum l O studiepoeng ved hver av institusjonene. Emnene skal være samordnede og kompletterende på 5 eller l O studiepoeng. Opplæringsdelen gjennomføres samlingsbasert ved den institusjonen som har ansvaret for emnet. Fellesemnet, Maritime HTO (10 studiepoeng), opprettes ved UiT, men gjennomføres med fagsamlinger ved hver av de ftre samarbeidende institusjonene. Den institusjonen som er ansvarlig for det enkelte fagemnet er også vurderings- og kvalitetsansvarlig. Forskningsdelen består av avhandlingen som gjennomføres ved den institusjonen som har arbeidsgiveransvaret for kandidaten og hvor hovedveileder normalt skal ha sin hovedstilling. Det skal legges til rette for at kandidaten skal gjennomføre forskningsopphold på minimum 3 måneder ved en eller flere av de andre samarbeidende institusjonene. I tillegg skal det tilrettelegges for utenlandsopphold ved en institusjon som det er etablert et formelt samarbeid med. 5. Konsortium Et konsortium har det overordnede ansvaret for fellesgraden. Konsortiet består av en person med lederansvar på fakultet/institutt/avdelingsnivå fra hver institusjon. Ledervervet for konsortiet går på omgang mellom institusjonene med en funksjonstid på 2 år. Konsortiet har det overordnede ansvaret for fellesgraden på tvers av de ftre institusjonene, herunder finansielle spørsmål som ikke reguleres av denne samarbeidsavtalen. 6. Programstyre Det skal etablereres et programstyre som har ftre vitenskapelige medlemmer; en fra hver institusjon. Disse benevnes ph.d.-ledere. I tillegg er ett medlem valgt av og blant ph.d.-studentene som er tilknyttet ph.d.-programmet. Studentene kan også stille med en ekstra student som har tale- og forslagsrett Qf. Universitets- og høyskolelovens 4-4, l. ledd). 3

174 Institusjonene oppnevner de vitenskapelige medlemmene for en funksjonstid på fire år. Leder og nestleder av programstyret oppnevnes blant disse og skal ha professorkompetanse. Ledervervet går på omgang mellom institusjonene med en funksjonstid på to år. Nestleder er stedfortreder i saker der leder er inhabil. Institusjonene skal også oppnevne vitenskapelige varamedlemmer for en funksjonstid på fire år. Disse vil stille på møter for sin institusjons vitenskapelige medlem når dette medlemmet ikke kan stille. Vararepresentantene skal ha minimum førstestillingskompetanse. Programstyret har ansvar for faglig utvikling av programmet, herunder utdanningens studieplan og emnebeskrivelser. Programstyret skal gjøre vedtak om opptak av ph.d.-studentene, oppnevner veiledere og bedømmelseskomiteer, organiserer emner, seminarer og midtveisevalueringer, følger opp studentenes avtaler, og gir uttalelse om tilsetting av stipendiater. Programstyret er ansvarlig for kvalitetssikring av programmet, ajourhold av reglementet for programmet, og endringer i studieplanen. Styret skal legge frem en årlig studiekvalitetsrapport som skal inngå i den videre kvalitetsrapporteringen til institusjonene. Avgjørelser med dissens avgjøres med avstemning med simpelt flertall. 7. Opptak Studentene tas formelt opp ved alle institusjonene og registreres det studieadministrative systemet ved hver av institusjonene. Studenten skal ha sm tilknytning ved den institusjonen som har arbeidsgiveransvaret (studentenes hjemmeinstitusjon) og hvor hovedveileder normalt skal ha sin hovedstilling. 4

175 8. Veiledning Institusjonene forplikter seg til å drive veiledning for studentene. Det skal etableres en veilederkomite med minimum en hovedveileder og en biveileder fra to av de samarbeidende institusjonene. Studenten kan ha flere biveiledere ut over dette som kan være rekruttert fra andre institusjoner enn de fire samarbeidende institusjonene. 9. Rapporteringsplikt Hovedveileder og studenten skal følge den fastsatte malen for progresjonsrapporteringen. 10. Avhandlingens form og språk Avhandlingen skal enten leveres i form av en monografi, eller en sammenstilling av flere mindre vitenskapelige arbeider, avhengig av tema eller fagfelt. Avhandlingen skal være skrevet på engelsk. 11. Bedømmelse av avhandlingen Doktorgraden philosophiae doctor tildeles på grunnlag av: Godkjent gjennomført opplæringsdel. Godkjent vitenskapelig avhandling. Godkjent prøveforelesning over oppgitt emne. Godkjent offentlig forsvar av avhandlingen (disputas). Disputasen avholdes ved den institusjonen som har hatt arbeidsgiveransvaret for studenten. 12. Gradstildeling og vitnemål Institusjonen hvor studenten er tilknyttet kreerer til philosophiae doctor. Det utstedes et felles vitnemål og Diploma Supplement som skal følge nasjonal standard. Det skal fremgå av vitnemålet at studiet er gitt i samarbeid mellom de fire institusjonene. Samarbeidet skal i tillegg fremgå av Diploma Supplement. 13. Rettigheter til resultatene 5

176 Rettigheter til resultatene skal avklares mellom den respektive institusjonen og studenten ved ansettelsen, og spesifiseres i avtalen som inngås ved opptak til ph.d.-studiet. 14. Administrasjon Hver institusjon har ansvar for å gi nødvendig administrativ bistand for gjennomføring av ph.d.-studiet ved egen institusjon. En ph.d.-koordinator har ansvar for administrativ koordinering og samordning av programmet. Stillingsstørrelse for koordinatoren bestemmes av konsortiet. 15. Økonomi Den enkelte institusjon har det totale ansvar for kostnader tilknyttet studentene og emnene som de er ansvarlig for. Kostnadene i forbindelse med veiledning, gjennomføring (driftsmidler), avhandling og disputas dekkes av den institusjon som har arbeidsgiveransvaret for studenten. Resultatbasert uttelling for doktorgradskandidater som disputerer tilfaller den av partene som har hatt arbeidsgiveransvaret og hvor hovedveileder har sin hovedstilling. I de unntakstilfellene der hovedveileder har sin hovedtilknytning ved en annen av de samarbeidende institusjonene, skal det gjøres en egen avtale om kompensasjon for veiledningene. 16. Avtalens varighet Avtalen skal evalueres og reforhandles innen fire år etter oppstart av ph.d.-studiet. 17. Opphør av samarbeidet Ved opphør av samarbeidet skal hver institusjon ta ansvar for sine studenter og inngå avtale med en eller flere andre institusjoner som er akkreditert, og som kan ta det faglige ansvaret for at ph.d.-studentene skal kunne gjennomføre studiet og avlegge eksamen. 6

177

178

179 Høgskolen i Sørøst-Norge Postboks KONGSBERG Deres ref Vår ref Dato 16/ Søknad om etablering av ph.d.-utdanning i nautiske operasjoner - fellesgrad Vi viser til brev av 15. september 2016 der Høgskolen i Sørøst-Norge søker om å etablere del av fellesgrad ph.d.-utdanning i nautiske operasjoner. Fellesgraden er et samarbeid mellom NTNU i Ålesund, UiT Norges arktiske universitet, Høgskolen Stord/Haugesund og HSN. En sakkyndig komité nedsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) har vurdert søknaden og avgitt positiv uttalelse. NOKUT har på denne bakgrunn vedtatt at del av fellesgrad ph.d.-utdanning i nautiske operasjoner tilfredsstiller de faglige kravene for akkreditering, jf. brev til høyskolen av 8. september Departementet tar NOKUTs vedtak til etterretning. Med hjemmel i 3-3 annet ledd i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler fastsetter departementet at Høgskolen i Sørøst Norge kan tilby del av fellesgrad ph.d.- utdanning i nautiske operasjoner. Ph.d.-studiet er et samarbeid med NTNU i Ålesund, UiT Norges arktiske universitet og Høgskolen Stord/Haugesund. Departementet forutsetter at studiet finansieres innenfor institusjonens egne rammer og at høyskolen tar hensyn til NOKUTs merknader. Med hilsen Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg * høyskoleavdelingen Grete Gåra 0032 Oslo Org no postmottak@kd.dep.no

180 Berit Johnsen (e.f.) avdelingsdirektør Grete Gåra seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Kopi til: Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Universitets- og høgskolerådet Side 2

181 Dokumentdato: Saksbehandler: Mari Helle Hegna Saksnummer: 16/ Saksgang: Møtedato: Styret ved Høgskolen i Sørøst-Norge SAKSFREMLEGG Foreløpig orientering om årets opptakstall Saken i korte trekk Dette er foreløpige opptakstall for HSN gjennom samordna opptak Gjør oppmerksom på at det er ja-svar fra 9. august og møtt-tall fra 23. august. Det vil bli utarbeidet en detaljert opptaksrapport som baserer seg på de offisielle møtt-tallene som blir rapportert til DBH etter 1. oktober. Rapporten vil også ta for seg det lokale opptaket med spesielt fokus på master og Praktisk Pedagogisk Utdanning (PPU). Klikk her for å skrive inn tekst. Skriv inn forslag til vedtak Saksopplysninger Campus Foreløpige tall viser at det er 4879 studenter gjennom samordna opptak som møtte til studiestart. For de største campusene (Bø og Vestfold) er det studier innenfor språk, økonomi og ledelse, historie og informatikk som står for en betydelig del av studentmassen. Disse studiene utgjør ca. 55% av den totale studentmassen for de to campusene. For de øvrige campusene er det først og fremst helsefag og økonomisk administrative fag som står for en betydelig andel studenter. Fakultet De nye fakultetene har et bredt utvalg av studier på mange campus. De to største fakultetene, Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap og Handelshøyskolen, har begge studier på 6 av 9 campuser. Begge fakultet har studier i Bø, Drammen, Porsgrunn og Vestfold, mens Handelshøyskolen har i tillegg på Kongsberg og Ringerike hvor Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap har på Notodden og Rauland. Foreløpige tall viser at Fakultetene har flere studenter enn studieplasser selv om det varierer innenfor utdanningsområdene under de forskjellige fakultetene: Fakultet for helse- og sosialvitenskap 11,71 % Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap 1,02 % Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag - 0,65 % Handelshøyskolen 9,32 % Utdanningsområder Innenfor de tre største utdanningsområdene (helsefag, økonomi og administrasjon og lærer) er det økonomi og administrasjon som har størst frafall av studenter fra ja-svar til møtt (76 % møtt), mens helsefag har mest samsvar mellom ja-svar og møtt (97 % møtt). Innenfor lærer er det flere studieplasser enn studenter. Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 1 av 2

182 Lærerutdanninger Det har vært stort fokus på lærerutdanninger under hele opptaksperioden. Mest oppmerksomhet har det økte karakterkravet i matematikk (fra 3 til 4) og tilbud om forkurs i matematikk fått. Det er GLU 1-7 som står igjen med flest ledige studieplasser etter opptaket. HSN mistet 39 studenter som fikk tilbud om studieplass da de ikke bestod forkursprøven. Ny utsatt forkursprøve gir lite utslag på møtt tallene. Det er utfordrende å fylle lektorprogrammene også, og i Kongsberg ble lektorutdanningen avlyst på grunn av lave søkertall. Fra høst 2017 vil lærerutdanningen bli en masterutdanning. Nettstudier Noen av de nett- og samlingsbaserte studiene fortsetter å øke, men ikke i så stort omfang som tidligere år. Det kan virke som vi har nådd en topp i hvor mange studenter man kan rekruttere til nett- og samlingsbaserte studier, og vi ser at det flater ut innenfor flere av studiene, spesielt innenfor lærerutdanningene. Vedlegg: 1. Opptaket Studiestart Foreløpige møtt tall 2016 Petter Aasen Rektor Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 2 av 2

183 Opptaket Møtt studiestart 2016 Mari Helle Hegna og Therese Solås Studiestart 2016 Opptak 9/21/2016 Studiestart

184 Møtt ved studiestart HSN Møtt tall per 23. august. Grafene gir kun en foreløpig oversikt møtt per 1. oktober er de endelige tall som rapporteres til DBH. Opptaksrapport vil bli utarbeidet basert på de endelige tallene. 9/21/2016 Studiestart

185 Samordna opptak - alle studier fordelt per campus Bø Drammen Kongsberg Notodden Porsgrunn Rauland Ringerike Vestfold Studieplasser 2016 Ja svar 2016 Møtt studiestart /21/2016 Studiestart

186 Samordna opptak - alle studier ny fakultet fakultetsstruktur Studieplasser Ja svar 2016 Møtt studiestart Fakultet for helse- og sosialvitenskap Fakultet for humaniora, idrettsog utdanningsvitenskap Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag Handelshøyskolen 9/21/2016 Studiestart

187 Alle utdanningsområder Studieplasser 2016 Ja svar 2016 Møtt studiestart /21/2016 Studiestart

188 Lektor- og grunnskolelærerutdanninger Drammen Notodden Porsgrunn Vestfold Drammen Notodden Porsgrunn Vestfold Vestfold Notodden LÆRER - GRL1-7 LÆRER - GRL5-10 LÆRER - 5- ÅRIG INTEGRERT GLU 1-7 Sandvika og estetisk er trukket, dette har gitt økt antall studieplasser i Drammen (antall møtt i forhold til antall studieplasser er derfor kunstig lavt) LÆRER - FAGLÆRER Studieplasser 2016 Ja svar 2016 Møtt studiestart 2016 Forkurs i matematikk for lærerutdanninger 39 mistet sitt betingede tilbud til lærerutdanningen (15 i Telemark / 24 i Buskerud og Vestfold) 19 har meldt seg til ny prøve alle møtte til prøven avholdt 7. september (8 i Telemark / 11 i Buskerud/Vestfold) Sensur 13. september. 9/21/2016 Studiestart

189 Nettstudier Studieplasser 2016 Idehistorie, årsstudium, deltid, nettbasert, Bø Informasjonsbehandling, nettbasert Naturfag, årsstudium, nettbasert Barnehagelærerutdanning, deltidsstud - samlingsbas, Notodden Design i nye medier Digital mediedesign, nettbasert Engelsk, deltid, nett- og samlingsbasert, Bø Grunnskolelærer trinn, desentralisert, deltid Grunnskolelærerutdanning trinn, nettbasert, deltid Grunnskolelærerutdanning trinn, nettbasert, deltid Grunnskolelærerutdanning trinn, Notodden og desentr Historie, deltid, nett- og samlingsbasert, Bø Norsk, deltid, nett og samlingsbasert, Bø Spansk Ja svar 2016 Møtt studiestart 2016 Nett Nett- og samling 9/21/2016 Studiestart

190 Lokalt opptak Masterutdanninger og PPU Det lokale opptaket rekrutterer en stor andel av det totale antall studenter. Høst 2017 vil vi ha ett felles opptak og felles parametere for måltall som vil gi en sammenlignbar fremstilling av tall på et tidligere tidspunkt. Analyser og tall blir presentert i opptaksrapport som utarbeides basert på de endelige møtt tallene høst /21/2016 Studiestart

191 Dokumentdato: Anne Gwendoline Saksbehandler: Fængsrud Saksnummer: 16/ Saksgang: Møtedato: Styret ved Høgskolen i Sørøst-Norge SAKSFREMLEGG Orientering til styret om NOKUTs vedtak ved revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i marinteknisk drift og bachelorgradsstudium i nautikk ved Høgskolen i Sørøst-Norge Saken i korte trekk Det vises til styresak 26/16 ved Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) 11. mars 2016 om NOKUTs revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i nautikk og bachelorgradsstudium i marinteknisk drift. Styresaken inneholdt institusjonens svar til NOKUT på tre utestående kriterier i studietilsynsforskriften. HSN fikk frist på et år til å rette opp. Styret behandlet saken og fattet følgende enstemmige vedtak: 1. Styret tar HSNs tilbakemelding til NOKUT til etterretning. 2. Rektor gis fullmakt il å foreta endringer i svardokumentet. NOKUTs konklusjon etter avsluttet revidering 7. september 2016 er at begge utdanningstilbudene nå oppfyller alle kravene som stilles for akkreditering av studier på bachelorgradsnivå. NOKUTs styre fattet følgende vedtak: Bachelorgradsstudiet i marinteknisk drift ved Høgskolen i Sørøst-Norge oppfyller kravene for studier på første syklus: 7-1 Grunnleggende forutsetning for akkreditering 7-2 Plan for studiet 7-3 Fagmiljø tilknyttet studiet NOKUT forventer at Høgskolen i Sørøst-Norge følger rådene og anbefalingene i det videre arbeidet med utvikling av bachelorgradsstudiet i marinteknisk drift. NOKUT forutsetter at Høgskolen i Sørøst-Norge fyller de til enhver tid gjeldende krav for akkreditering. Likelydende vedtak ble fattet for bachelorgrad i nautikk. Tilsynsrapportene gir i vedtaket anbefalinger til institusjonen med hensyn til videreutvikling av utdanningstilbudene. Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 1 av 2

192 Forslag til vedtak Skriv forslag til vedtak her. Saksopplysninger NOKUT har i forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) fastsatt kriterier for tilsyn med eksisterende virksomhet. I samsvar med disse bestemmelsene har HBV arbeidet med sin tilsynssak siden våren Nedenfor gis en oversikt over prosessen fram mot NOKUTs positive vedtak om reakkreditering: April 2014 NOKUT vedtar revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i nautikk og bachelorgradsstudium i marinteknisk drift Juni 2014 HBV sender NOKUT to egenrapporter, en rapport for hvert bachelorstudium inkludert et omfattende datamateriale Sep Institusjonsbesøk fra NOKUT Feb NOKUTs utkast til vurderinger vedrørende bachelorstudiene (utkast institusjonsrapport) Mars 2015 HBVs kommentarer til NOKUTs vurderinger (NOKUTs utkast institusjonsrapport) April 2015 NOKUT vedtar et års frist for HBV til å rette opp tre utestående kriterier April 2016 HSNs svar til NOKUT for å rette opp tre utestående kriterier Sep NOKUT akkrediterer begge bachelorgradsstudiene Den omfattende prosessen kan begrunnes med et behov for å avklare forholdet mellom fagskoleutdanning og bachelorgradsutdanning innenfor samme fagfelt. I tillegg kommer Sjøfartsdirektoratets rolle i godkjenningen av opplæringsinstitusjoner i maritime konvensjonsfag, som følger en egen forskrift. Vedlegg: 1. Bachelorgradene i marinteknisk drift og i nautikk ved Høgskolen i Sørøst-Norge fortsatt godkjent av NOKUT Petter Aasen Rektor Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 2 av 2

193 Dokumentdato: Saksbehandler: Terje Thomassen Saksnummer: 16/ Saksgang: Møtedato: Styret ved Høgskolen i Sørøst-Norge SAKSFREMLEGG Innledende revisjonsbrev for revisjon av regnskapet til Høgskolen i Sørøst- Norge 2016 Saken i korte trekk Vedlagt følger innledende revisjonsbrev fra Riksrevisjonen for regnskapsåret Brevet omhandler riksrevisjonens revisjonsområde, oppgaver og plikter og ledelsens og styrets ansvar. Videre oppgis frister for rapporteringen, samt navngitte ansvarlige revisorer for HSN. Vedlagt følger også referat fra oppstartsmøtet for revisjonen 2. september med Riksrevisjonen. Forslag til vedtak Skriv forslag til vedtak her. Saksopplysninger Målene for den årlige revisjonen er å gi uttrykk for hvorvidt årsregnskapet er avlagt i samsvar med regelverk for statlig økonomistyring i Norge, herunder SRS (statlige regnskapsstandarder) uten vesentlige feil og mangler. Videre gi uttrykk for hvorvidt revisor gjennom revisjonen av årsregnskapet har blitt kjent med forhold som tilsier at virksomhetens disponering er i strid med administrativt regelverk for økonomistyring. Ledelsen og styret er ansvarlig for å utarbeide et årsregnskap som gir et rettvisende bilde i samsvar med regelverk for statlig økonomistyring. Ledelsen og styret er også ansvarlig for å etablere den interne kontrollen som de finner nødvendig for å utarbeide et regnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Revisjonen vil foregå i perioden 1. juni april Resultatet av revisjonen vil bli rapportert i form av en revisjonsberetning som blir sendt til virksomhetens ledelse med kopi til Kunnskapsdepartementet. Utkast til årsregnskap 2016 må være tilgjengelig for revisor senest 10. februar Endelig årsregnskap godkjent av styret skal sendes til Kunnskapsdepartementet senest 15. mars Eventuelle feil eller mangler avdekket i utkast til årsregnskap korrigeres før fristen for avleggelse av endelig årsregnskap. Det vises til vedlagte innledende revisjonsbrev og referat fra oppstartsmøte med Riksrevisjonen om utfyllende informasjon vedrørende revisjonen. Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 1 av 2

194 Vedlegg: 1. Innledende revisjonsbrev for revisjon av regnskapet til Høgskolen i Sørøst-Norge 2016, Riksrevisjonen, dato 14. juni 2016 (vedlagt) 2. Møtereferat fra oppstartsmøte revisjon fra 2. september 2016 mellom høgskolen og Riksrevisjonen (vedlagt) Petter Aasen Rektor Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 2 av 2

195 /. V r saksbehandler Turid Lunde Lillestøl V r dato V r referanse / Deres dato Deres referanse Riksrevisjonen HØGSKOLEN I SØRØST-NORGE Postboks KONGSBERG Innledende revisjonsbrev for revisjon av regnskapet til Høgskolen i Sørøst-Norge 2016 I forbindelse med oppstart av den årlige finansielle revisjonen sendes innledende revisjonsbrev for regnskapsåret Brevet skal sikre en felles forståelse for revisors oppgaver og plikter og ledelsens ansvar, samt legge til rette for en effektiv og forutsigbar gjennomføring av den finansielle revisjonen. Revisjonens mål og omfang I henhold til lov om Riksrevisjonen skal Riksrevisjonen foreta revisjon av statsregnskapet og alle regnskaper avlagt av statlige virksomheter og andre myndigheter som er regnskapspliktige til staten. Årsregnskapet per 31. desember 2016 for Høgskolen i Sørøst Norge vil bli revidert av Riksrevisjonen og består av ledelseskommentarer, oppstilling av bevilgningsrapportering med note, oppstilling av virksomhetsregnskap med noter og kontantstrømoppstilling. Målene for den årlige revisjonen er: a) å gi uttrykk for hvorvidt årsregnskapet er avlagt i samsvar med regelverk for statlig økonomistyring i Norge herunder SRS og er uten vesentlige feil og mangler. b) å gi uttrykk for hvorvidt revisor gjennom revisjonen av årsregnskapet har blitt kjent med forhold som tilsier at virksomhetens disponering av bevilgningene er i strid med administrativt regelverk for økonomistyring. Øvrig informasjon i årsrapporten Ledelsen er ansvarlig for årsregnskapet og årsrapportens del I-V, heretter kalt "øvrig informasjon i årsrapporten". Riksrevisjonens uttalelse om revisjonen av årsregnskapet og uttalelse om etterlevelse av administrativt regelverk dekker ikke øvrig informasjon i årsrapporten, og vi attesterer ikke den øvrige informasjonen. I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det revisors oppgave å lese øvrig informasjon i årsrapporten. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger en vesentlig inkonsistens mellom øvrig informasjon og årsregnskapet, kunnskapen opparbeidet under revisjonen, eller hvorvidt den øvrige informasjonen tilsynelatende inneholder vesentlig feilinformasjon. Dersom det konkluderes med at den øvrige informasjonen inneholder Postadresse Kontoradresse Postboks 8130 Dep Pilestredet Oslo 0167 Oslo Telefon Telefaks E-post/Internett Bankkonto postmottak@riksrevisjonen.no 7694 OS Org.nr

196 side 2 av 4 vesentlig feilinformasjon, er Riksrevisjonen pålagt å rapportere dette i revisjonsberetningen. Riksrevisjonens oppgaver og plikter Målet med revisjonen er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som gir uttrykk for Riksrevisjonens konklusjon. Betryggende sikkerhet er et høyt sikkerhetsnivå, men det er ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med lov om Riksrevisjonen, instruks om Riksrevisjonens virksomhet og internasjonale standarder for offentlig revisjon (ISSA! ) alltid vil avdekke eksisterende feilinformasjon som kan være vesentlig. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon blir ansett som vesentlig dersom den, enkeltvis eller samlet, med rimelighet kan forventes å påvirke beslutningene som treffes av brukere på grunnlag av årsregnskapet. Som del av en revisjon i samsvar med lov om Riksrevisjonen, instruks om Riksrevisjonens virksomhet og ISSA! , utøver revisor profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. Revisor gjør også følgende: Identifiserer og anslår risikoene for vesentlig feilinformasjon i årsregnskapet, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Revisjonshandlinger utformes og gjennomføres for å håndtere slike risikoer, og tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis innhentes som grunnlag for revisors konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil. Dette skyldes at misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, feilpresentasjoner eller overstyring av intern kontroll. Opparbeider en forståelse av den interne kontrollen som er relevant for revisjonen. Hensikten er å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige ut fra omstendighetene, men ikke å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av virksomhetens interne kontroll. Evaluerer hensiktsmessigheten av regnskapsprinsippene som er brukt, og rimeligheten av regnskapsestimater og tilhørende opplysninger som er utarbeidet av ledelsen. Evaluerer den totale presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, herunder tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet representerer de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde. Revisor kommuniserer med ledelsen blant annet om det planlagte omfanget av revisjonen og til hvilken tid revisjonsarbeidet skal utføres. Revisor vil også kommunisere om forhold av betydning som er avdekket i løpet av revisjonen, herunder eventuelle svakheter av betydning i den interne kontrollen. Blant de forholdene som blir kommunisert med ledelsen tar revisor standpunkt til hvilke av disse som er av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet, og som derfor er de sentrale forhold ved revisjonen. Disse forholdene beskrives i revisjonsberetningen, med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring. Forholdene omtales heller ikke i beretningen hvis Riksrevisjonen beslutter at de negative konsekvensene av en slik offentliggjøring med rimelighet må forventes å være større enn offentlighetens interesse av at saken blir omtalt. Dette vil bare være aktuelt i ytterst sjeldne tilfeller. Basert på Riksrevisjonens mandat ligger også ansvaret for å kontrollere om de disposisjoner som ligger til grunn for årsregnskapet er i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger, gjeldende regelverk og normer, samt standarder for statlig

197 side 3 av 4 økonomiforvaltning. Dersom revisor, gjennom revisjon av årsregnskapet, får indikasjoner på vesentlige brudd på administrativt regelverk for økonomistyring, gjennomføres utvalgte revisjonshandlinger for å kunne gi uttalelse om hvorvidt det er vesentlige brudd på ovennevnte regelverk. Ledelsens og styrets ansvar Ledelsen og styret er ansvarlig for å utarbeide et årsregnskap som gir et rettvisende bilde i samsvar med regelverk for statlig økonomistyring i Norge herunder SRS. Ledelsen og styret er også ansvarlig for å etablere den interne kontrollen som de finner nødvendig for å kunne utarbeide et regnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Ledelsen har ansvar for, i rett tid, å gi revisor: alle opplysninger og all dokumentasjon som revisor har behov for i sitt arbeid tilgang til de personene som revisor finner nødvendig Overordnet departement og styret er ansvarlig for å føre tilsyn med virksomhetens finansielle rapporteringsprosess, som nærmere beskrevet i bestemmelser om økonomistyring i staten (økonomibestemmelsene), kapittel 1, og i departementets instruks om myndighet og ansvar for styret. Rapportering Revisjonen vil foregå i perioden 1.juni april 2017, og resultatet av revisjonen vil bli rapportert i form av en revisjonsberetning innen 1. mai Revisjonsberetningen blir sendt til virksomhetens ledelse, med kopi til overordnet departement. Revisjonsberetningen inneholder: en konklusjon om regnskapet med betryggende sikkerhet, og en uttalelse om etterlevelse av administrativt regelverk for økonomistyring med moderat sikkerhet Dersom revisor anser det som relevant å beskrive sentrale forhold ved revisjonen i revisjonsberetningen, kommuniseres årsaken til dette og beskrivelsens foreslåtte ordlyd til virksomhetens ledelse. Dersom revisor konkluderer med at årsregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon (modifisert konklusjon), kommuniseres årsaken til dette og modifikasjonens foreslåtte ordlyd til virksomhetens ledelse. Annen relevant informasjon Ansvarlig revisor vil være Per Anders Engeseth. Revisjonen ledes av Thorgunn Nordstrand og gjennomføres av Turid Lunde Lillestøl (teamleder). I tråd med økonomibestemmelsene er fristen for å oversende endelig årsregnskap til overordnet departement 15. mars For at virksomheten skal kunne korrigere for eventuelle feil og mangler før fristen for avleggelse, må et utkast til årsregnskapet være tilgjengelig for revisor innen den frist revisor, i samråd med virksomheten, finner hensiktsmessig for at virksomheten kan rette eventuelle feil i oppstillingene, før rapporteringen til departementet. Denne fristen er avtalt til senest 10. februar 2017.

198 side 4 av 4 Fra regnskapsåret 2016 er revisjonsberetningen ikke lenger underlagt utsatt offentlighet. Dette betyr at revisjonsberetningen er offentlig informasjon fra det tidspunkt den utstedes fra Riksrevisjonen, og senest l. mai All underliggende korrespondanse knyttet til den finansielle revisjonen er da samtidig offentlig informasjon. Thorgunn Nordstrand avdelingsdirektør 0-..( Turid Lunde Lillestøl --r>. seniorrådgiver Kopi til: KUNNSKAPSDEPARTEMENTET

199 Møtereferat Internt Malversjon 2.0 Møtereferat Avdeling/seksjon/prosjekt/sak Referent Sist endret Seksjon R2.1 Turid Lunde Lillestøl Klikk her for å skrive inn en dato. Emne Vår referanse Arkivkode Oppstartsmøte - revisjon 2016 Høgskolen i Sørøst- Norge Tid Møtested 2. september 2016 HSNs lokaler, Bakkenteigen Møteleder Til stede Fra Høgskolen i Sørøst-Norge: Økonomidirektør Terje Thomassen (tidl. HBV) Økonomidirektør Mari Pran (tidl. HiT) Seksjonssjef regnskap Britt Jorun Langøy (tidl. HBV) Regnskapsleder Tone Østvedt (tidl. HiT) Fra Riksrevisjonen: Avdelingsdirektør Thorgunn Nordstrand Seniorrådgiver Jarl Erik Forså Seniorrådgiver Turid Lunde Lillestøl Kopi til Fraværende Informasjonsunderlag/saksdokumenter Presentasjon fra Riksrevisjonen (RR) Presentasjon fra Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) Saker og konklusjoner Ansvar Frist Agenda Innledning og informasjon fra Riksrevisjonen Orientering fra Høgskolen i Sørøst-Norge Revisjon 2016 Revisjonskommunikasjon Eventuelt Møtet startet med en presentasjon av deltakerne Versjon 0.1 Side 1/5

200 Møtereferat Internt Malversjon 2.0 Saker og konklusjoner Ansvar Frist 1. Innledning og informasjon fra Riksrevisjonen Mål med revisjonen / Finansielt rammeverk: RR refererte hva som er revisjonens mål. I tillegg ble det orientert om det finansielle rammeverket som legges til grunn for 2016-regnskapet, herunder oppdaterte statlige regnskapsstandarder (rundskriv R-114). Forventningsavklaring Virksomhetsledelsen er ansvarlig for: å avlegge regnskap uten vesentlige feil risikovurdering og gjennomføring av interne kontrollrutiner måloppnåelse og rapportering Videre ble det opplyst om RRs rett til informasjon og innsyn, krav til tilrettelegging av forhold for revisjonen herunder tilganger. 2. Orientering fra HSN (jf. spørsmål tilsendt på forhånd) Orientering om omstillinger/organisasjonsendringer, spesielt de som påvirker regnskap og internkontroll HSN etablert ved fusjonsdato 1. januar 2016 Midlertidig struktur regnskapsåret 2016 (ett regnskap fordelt på tre budsjettområder): Institusjonsavsetninger, høgskolestyret og rektorat med stab (budsjettenhet 10xxxx, prosjektnr 10xxxxx) Tidligere HBV driftsorganisasjon (budsjettenhet 45xxxx, prosjektnr 45xxxxx) Tidligere HiT driftsorganisasjon (budsjettenhet 30xxxx, prosjektnr 30xxxxx) Rutiner, interne retningslinjer for de to tidligere institusjonene videreført i 2016 innenfor budsjettenhetsseriene, inntil ny felles er utviklet og implementert for HSN Harmonisert felles kontoplan (føringsplan for U&H) fra 1. jan Øvrige deler av økonomimodellen videreført med modifiseringer som nevnt over (budenhetsserier 10, 30 og 45) Ny integrert organisasjonsstruktur for HSN implementeres og gjøres virksom fra 1 jan Institusjonsnivå, høgskolestyret og rektorat, etablering av desentraliserte fellestjenester og 4 nye fakulteter og foreløpig 22 institutter. Info fra etatsstyringsmøte KD positiv til forestående strategiarbeid og utvikling av nye styringsdokumenter som skal danne grunnlaget for å realisere den nye høgskolens ambisjoner, herunder økonomisk langtidsplan Flercampusmodellen stiller utfordringer til effektiviseringsprosesser Utfordringer med noe synkende studiepoengproduksjon, gjennomføring og enkelte kandidatproduksjoner Versjon 0.1 Side 2/5

201 Møtereferat Internt Malversjon 2.0 Saker og konklusjoner Ansvar Frist Øke innsatsen mot NFR og EU/H2020 prosjekter Øke doktorgradsgjennomstrømmingen Utvikle helhetlig campusutviklingsplan for den nye høgskolen Innføre helhetlig styringssystem for informasjonssikkerhet for hele HSN Tidligere HiT og HBV hver for seg hadde gode systemer for internkontroll. Viktig at det kommer på plass et hensiktsmessig og helhetlig system for styring og kontroll for den nye høgskolen Risikovurderinger, herunder økonomi, administrasjon og IKT HSNs egne vesentlighetsbetraktninger. Hva anses som en vesentlig feil i regnskapet? Ledelsens risikotoleranse. Hvilke og hvor store feil kan tolereres før det settes i verk tiltak/endres nivå på internkontrollen? Eventuelle vesentlige estimater i regnskapet - dokumentasjon/vurderingsgrunnlag Bevilgningsnivå fremover, krav til effektivisering sett i forhold til strategiske satsninger, universitetsambisjonen Fusjonskostnader Flercampusmodell og campusutvikling Feil som gir et feilaktig økonomisk status i rapporter og beslutningsgrunnlag anses som vesentlige Generelt vil avvik på +/- 5 % forklares ved intern rapportering HSN skal utvikle felles system for risikovurdering og styring. Generelt er det risikotoleranse i området lav til moderat, men avhengig av område, sannsynlighet og konsekvens vedr risikofaktoren. Tiltak blir utarbeidet for å redusere risiko til akseptabelt nivå Vesentlige estimater i regnskapet er kun relatert til kostnader opparbeidet/ikke uttatt fleksitid og ferietid (årsslutt) iht ny SRS Eventuelle endringer i rammeverk av betydning for HSN Eventuelle endringer i nøkkelpersonell Eventuelle systemendringer Strukturreform og nytt finansieringssystem Krav til akkreditering Lov om offentlige anskaffelser Endringer i økonomireglementet, 5. nov med virkning fra 1. jan Internrevisjon SRS Rektor tiltrådte 1. jan Nye ledere nivå 2 tiltrådte 1. aug. med strategisk ansvar/ utviklingsarbeid. Nåværende ledere driftsansvar ut året. Ledere på nivå 3 og medarbeidere innplasseres medio oktober Økonomisystemer, HSN klienter i bruk fra 1. jan (tidl HBV klient som var kun 2 år gml). Øvrige adm. systemer fusjonert, med unntak av FS som slås sammen i mars 2017 Agresso web gjort tilgjengelig for hele organisasjonens budsjettansvarlige HSN intranett tilgjengelig fra studiestart (skal videreutvikles utover høsten) Eventuelle endringer i internkontroll samt eventuelle planer for internkontroll framover. Hvordan dokumenteres og rapporters avvik i internkontroll? Ledelsens vurdering av risikoen for at regnskapet kan inneholde vesentlig feilinformasjon som skyldes misligheter Ledelsens prosess for å identifisere og håndtere misligheter Versjon 0.1 Side 3/5

202 Møtereferat Internt Malversjon 2.0 Saker og konklusjoner Ansvar Frist Eventuell kommunikasjon fra ledelsen til dem som har overordnet ansvar for styring og kontroll knyttet til håndtering av mislighetsrisiko Er det avdekket misligheter i 2016? Ingen avdekte eller mistanker om misligheter i 2016 Felles system for internkontroll, felles rutiner skal utvikles. Ansvaret fremkommer av nye stillingsbeskrivelser for ledere Hovedregler for økonomiforvaltningen ved HSN behandles i styremøtet 30. september Misligheter forebygges og avdekkes i hovedsak gjennom etablert saksflyt med attestasjon og anvisning Kontrollhandlinger «utenfor linjen» ved enhetene Prosjekter med ekstern finansiering følges opp spesielt, herunder ift samarbeidspartnere Sentral innkjøpsfunksjon prosessledere for større anskaffelser. Styrkes i fusjonen med egen seksjon Etablering av internrevisjon, modell cosourcing Evt. transaksjoner med nærstående parter. Identitet, relasjon, omfang, formål Solgt aksjer i Driv Inkubator AS for kr ,- Kjøpt aksjer i Papirbredden Innovasjon AS for kr Solgt aksjer i Cardiaccs AS for kr Aksjekjøp og salg er behandlet av styret i Hvem er brukerne av regnskapet, og hva er de opptatt av? Eksternt: Eier/ KD (eksternregnskap, årsrapport, etats- og eierstyring) Riksrevisjonen (revisjon, kontroll) Samarbeidsparter, oppdragsgivere og bidragsytere (rapportering iht. avtale/kontrakt) Allmennheten/ årsrapport (offentlig innsyn og interesse) Internt: Styret og ledelse (virksomhets-, risiko- og økonomistyring. Mål, strategi og tiltak) Ledere nivå 2, 3 og evt. 4 (virksomhets-, risiko- og økonomistyring. Mål, strategi og tiltak) Prosjektledere (prosjektstyring, rapportering iht. avtale/kontrakt) Ansatte (Informasjonsbehov) Studenter (studentvelferd og andre tiltak) Revisjon 2016 Regnskapsbekreftelse: Interimsrevisjon, kartlegging og testing av intern kontroll innenfor utvalgte områder (lønn, inntekter, andre driftskostnader) Årsavslutningsrevisjon Evt. indikasjon på brudd administrativt regelverk Versjon 0.1 Side 4/5

203 Møtereferat Internt Malversjon 2.0 Saker og konklusjoner Ansvar Frist Oppfølging av 2015-revisjonen Ingen særskilt IKT-revisjon i Oppfølging av revisjon 2015 som en del av regnskapsbekreftelsen. Plan Interimsrevisjon høst 2016 Årsavslutning februar - mars 2017 Planlagte saksforhold UH-sektoren: NFRs oppfølging av tilskudd til forskningsprosjekter Etterlevelse av anskaffelsesregelverket ved lokale anskaffelsesmiljøer Gjennomføring av tiltak for å sikre åpenhet rundt tilsattes sidegjøremål og bierverv Ennå ikke avklart hvilke virksomheter som omfattes av revisjonen. Revisjonskommunikasjon Innledende revisjonsbrev: juni 2016 Brev om ønsket dokumentasjon vedr. årsregnskapet: desember 2016 Evt. brev om forhold knyttet til 2016-regnskapet: mars 2017 Rapportering: Revisjonsberetning innen Eventuelt Turid Lunde Lillestøl ønsker tilgang til høgskolens intranett Versjon 0.1 Side 5/5

204 Dokumentdato: Saksbehandler: Jens Petter Aasen Saksnummer: 16/ Saksgang: Møtedato: Styret ved Høgskolen i Sørøst-Norge SAKSFREMLEGG Etatsstyringsmøtet 2016 Saken i korte trekk Kunnskapsdepartementet hadde etatsstyringsmøte med Høgskolen i Sørøst-Norge 23. mai Fra styret ved HSN møtte Rune Nilsen, Sverre Gotaas, Mona Sæbø og Kai Arne Sætre. Dessuten møtte rektor og prorektor. På bakgrunn av temaene for møtet, som ble annonsert i innkallingen, deltok også økonomidirektør Terje Thomassen og prosjektleder for innføringen av nye grunnskolelærerutdanning, Kristin Barstad. Høgskolen har mottatt en skriftlig tilbakemelding fra departementet. Tilbakemeldingen er basert på Årsrapport ( ), Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2016, resultatrapporteringen til DBH og dialogen i møtet. Det betyr at flere av temaene som omtales i tilbakemeldingen, ikke ble diskutert etatsstyringsmøtet. I dette notatet redegjøres det for hvordan HSN følger opp tilbakemeldingen. Klikk her for å skrive inn tekst. Skriv inn forslag til vedtak Saksopplysninger Virksomhetsstyring På bakgrunn av at HSN er en nyetablert institusjon, er et gjennomgående tema i tilbakemeldingen fra departementet behovet for å utvikle og implementere et helhetlig system for virksomhetsstyring. Kunnskapsdepartementets påpekning av gjenstående arbeid med integrasjon av de to tidligere høgskolene og gjennomgående prinsipper for styring av den nye høgskolen, er selvsagt betimelig. Samtidig kan det være like betimelig å minne om at når regjeringen ønsket en fusjon mellom de to tidligere høgskolene allerede fra , var det en klar premiss at det måtte innebære et overgangsår med parallelle faglige og administrative enheter og ulike systemer og prosedyrer for forvaltning. Gjennom året har styret behandlet og fattet beslutninger knyttet til ulike strategiske, organisatoriske og regulative elementer som skal inngå i et helhetlig system for fagutvikling, kvalitetsutvikling og virksomhetsstyring. I vårsemesteret har styret behandlet strategier for forskning og internasjonalisering, faglig og administrativ organisasjonsmodell, hovedprinsippene i kvalitetssystemet og policy- og styringsdokument/reglementer for primærvirksomheten og økonomi- og personalforvaltning. I høstsemesteret skal styret videre Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 1 av 5

205 behandle overordnet strategi, strategi for utdanningskvalitet, budsjettfordelingsmodell og policydokument. Ved utgangen av inneværende år skal styret ha behandlet alle vesentlige elementer som skal inngå i styringssystemet slik at det iverksettes når ny organisasjonsmodell for høgskolen iverksettes fra Det inkluderer samfunnssikkerhet, beredskap og internkontroll, som eksplisitt nevnes i departementets tilbakemelding. Figuren nedenfor viser hvordan elementene i et slikt system settes sammen. Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 2 av 5

206 System for virksomhetsstyring ved HSN Høgskolens verdigrunnlag og Visjon Kjennetegn ved våre utdanninger. Utdanning.... Høgskolens overgripende mål Kjennetegn ved vår forskning Kjennetegn ved vår samfunnsforankring. Våre strategier for å innfri overgripende mål Forskning Samfunnsforankring Kjennetegn ved vårt internasjonale engasjement. Internasjonalt engasjement.... Utdanning Virksomhetsmål Årsplaner Utviklingsplaner Forskning Virksomhetsmål Årsplaner Utviklingsplaner Planer og tiltak Samfunnsforankring Virksomhetsmål Årsplaner Utviklingsplaner Internasjonalt engasjement Virksomhetsmål Årsplaner Utviklingsplaner Styringsparametere Risikovurdering Sikkerhet Internkontroll Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 3 av 5

207 Resultater og måloppnåelse I tilbakemeldingen påpeker departementet at høgskolen har forbedringspotensial på enkelte områder: Studiepoengproduksjon, kandidatmåltall, ekstern finansiering av forskning, doktorgradsgjennomstrømningen, andel kvinner i toppstillinger. Tallmaterialet det vises til er kjent, og HSN erkjenner utfordringer på disse områdene på aggregert nivå. Samtidig er det på disse områdene store variasjoner mellom fakultetene og mellom fagområdene innenfor det enkelte fakultet. Også på andre områder hvor høgskolen har utfordringer (kompetanseprofil på lærekrefter knyttet til studieprogram, studenttilfredshet mv), er det store interne variasjoner. Høgskolen arbeider derfor med å utvikle en kunnskapsbase som kan gi mer detaljert styringsinformasjon på fagområdenivå og studieprogramnivå. I november vil ledelsen gjennomføre dialogmøter med den nye ledelsen på fakultetene/instituttene som etableres Dialogmøtene skal resultere i utviklingsplaner som møter utfordringer knyttet til måloppnåelse og som er i tråd med institusjonelle mål og strategiske føringer. Også andre pågående prosesser vil ha betydning for resultater og måloppnåelse. Under ledelse av viserektor for utdanning og studiekvalitet er det iverksatt en omfattende gjennomgang av studieporteføljen og ferdigstillelse av kvalitetssystemet. Viserektor for utdanning og studiekvalitet har også fått ansvar for å utarbeide en egen strategi for utdanningskvalitet, som alle høyere utdanningsinstitusjoner skal ha ifølge den nye studiekvalitetsforskriften. Viserektor for forskning, innovasjon og internasjonalisering arbeider med å kartlegge forskningsvirksomheten ved HSN. Her vurderes både organisatoriske modeller for tverrfaglig forskning og strategiske prioriteringer. Når det gjelder det siste, vil disse utmeisles nærmere når styret har vedtatt overordnet strategi i desember. Planen er å legge fram forslag til satsingsområder i forbindelse med revidert budsjett og fordeling av strategiske midler i mars I Kunnskapsdepartementet tilbakemelding vises det også til forventninger knyttet til internasjonalisering. Viserektor for forskning, innovasjon og internasjonalisering følger opp internasjonaliserings- og EU-strategien som styret har vedtatt. Når det gjelder kompetanseutvikling, rekruttering og lederutvikling, har styret bedt administrasjonen om å legge fram en plan for dette arbeidet. Administrasjonen ved personalog organisasjonsdirektøren arbeider med et plandokument som legges fram for styret i løpet av høsten. KD viser i denne sammenheng til at HSN har mottatt BALANSE-midler fra Forskningsrådet. Sentrale elementer fra dette prosjektet vil bli videreført i en planlagt satsing som har arbeidstittelen HSN kultur- og lederutvikling. I denne sammenheng bør også nevnes at prorektor har fått ansvar for å utvikle en egen strategi for regional forankring som skal bidra til å styrke vårt samfunnsengasjement og relevansen i våre utdanninger og vår forskningsvirksomhet. Sammen med implementeringen av forskningsstrategien vil den legge til rette for økt bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet innenfor forskning så vel som utdanning (etter- og videreutdanning). Økonomiforvaltning og campusutvikling I tilbakemeldingen peker departementet på behovet for å avstemme institusjonelle ambisjoner og økonomisk handlingsrom. Investeringsbehov, videre utviklingskostnader som følge av fusjonen, effektiviseringskrav og langtidsplan for økonomiforvaltning adresseres i denne sammenheng. Styret skal i høst behandle ny budsjettfordelingsmodell. Disse temaene kommer da på dagsorden. Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 4 av 5

208 Kunnskapsdepartementet etterlyser videre en helhetlig campusutviklingsplan. Styret har fått en foreløpig oversikt over iverksatte og planlagte campusutviklingsplaner. Det er en rekke tidligere initiativ og vedtak som nå følges opp. Samtidig arbeider direktør for infrastruktur arbeider med å kartlegge behov og har fått ansvar for å utvikle en egen campusutviklingsstrategi som støtter opp under høgskolens overordnede mål og strategi. Denne skal bygge på en helhetlig plan for effektiv bruk av eksisterende campuser, bygg og utstyr, samtidig må den ta hensyn til den integrerte digitale campusen på tvers av de fysiske campusene, som HSN skal utvikle gjennom utviklingsprosjektet HSN Digital. Utviklingsavtalen med Kunnskapsdepartementet I etatsstyringsmøtet fikk HSN også tilbakemelding på forslag til målområder under utviklingsplanen ved HSN, som styret har behandlet tidligere. Revidert plan legges fram som egen sak for styret. Vedlegg: 1. Brev fra Kunnskapsdepartementet; Etatsstyring 2016 Tilbakemelding til Høgskolen i Sørøst-Norge Petter Aasen Rektor Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 5 av 5

209 Høgskolen i Sørøst-Norge Postboks KONGSBERG Deres ref Vår ref Dato 16/ Etatsstyring Tilbakemelding til Høgskolen i Sørøst-Norge Vi viser til etatsstyringsmøtet mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Kunnskapsdepartementet 23. mai Vedlagt er en skriftlig tilbakemelding til Høgskolen i Sørøst-Norge fra departementet på bakgrunn av Årsrapport ( ), tilstandsrapporten for høyere utdanning 2016, resultatrapporteringen til DBH og dialogen i møtet. Departementets tilbakemelding på høyskolens innspill til mål i utviklingsavtalen er også vedlagt. Departementet forventer at Høgskolen i Sørøst-Norge setter i verk nødvendige tiltak for å følge opp tilbakemeldingen. Departementet vil informere om hvilke institusjoner det skal være etatsstyringsmøte med i 2017 i tildelingsbrevet for Med hilsen Toril Johansson (e.f.) ekspedisjonssjef Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Zheng Ørvim Yuan seniorrådgiver Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg * høyskoleavdelingen Zheng Ørvim Yuan 0032 Oslo Org no. postmottak@kd.dep.no

210 Kopi til: Riksrevisjonen 1. Etatsstyring 2016 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) 2. HSN Tilbakemelding på innspillet til mål i utviklingsavtalen RiksrevisjonenRiksrevisjonen Side 2

211 Etatsstyring 2016 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) Etatsstyringsmøtet Dato og tid: 23. mai 2016, kl Sted: Kirkegata 18 Møtedeltakelse fra institusjonen: Rune Nilsen, Styreleder Sverre Gotaas, styremedlem Mona Sæbø, styremedlem Kai Arne Sætre, styremedlem Petter Aasen, rektor Kristian Bogen, prorektor Terje Thomassen, økonomidirektør Kristin Barstad, prosjektleder for innføringen av ny grunnskolelærerutdanning Møtedeltakelse fra departementet: Toril Johansson, ekspedisjonssjef Lars Vasbotten, avdelingsdirektør Erling Weitemeyer Wist, spesialrådgiver Izabela E. Buraczewska, seniorrådgiver Kristian Hegertun, seniorrådgiver Zheng Ørvim Yuan, seniorrådgiver Profil og utviklingsstrategi Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) har som ambisjon å være arbeidslivsorientert og profesjonsnær. En viktig begrunnelse for sammenslåingen har vært å ytterligere styrke fagmiljøene. I det endrede landskapet i universitets- og høyskolesektoren vil HSN få en sterk posisjon. Høyskolen bør bygge på erfaringer fra den forrige sammenslåingen og arbeide for å bygge opp en felles faglig og administrativ kultur for både studenter og ansatte. Høyskolen må vurdere muligheter for å styrke og konsolidere fagmiljøene og heve kvaliteten i utdanningen og forskningen videre. Høyskolen bør også se hvilke muligheter sammenslåingen gir for en mer effektiv ressursbruk. I etatsstyringsmøtet 2016 ble institusjonens resultater, viktigste strategier og utfordringer diskutert. I møtet ble også utkastet til utviklingsavtale med departementet diskutert. Styret er i en prosess med utarbeidelse av en strategi for den nye høyskolen. Høyskolen har etablert en rekke prosjekter blant annet for lærerutdanning, e-læring og studieportefølje som er tett knyttet til strategiarbeidet. Departementet ser positivt på at styret vil jobbe med å få på plass nye styringsdokumenter som skal danne grunnlaget for å realisere den nye høyskolens ambisjoner. I etatsstyringsmøtet understreket departementet viktigheten av at styret må operasjonalisere høyskolens strategier i en ny målstruktur. Styret vil også jobbe med en 1

212 langtids økonomiplan som skal bidra til å synliggjøre nødvendige økonomiske prioriteringer fremover for å realisere målene. Departementet registrerer at rapporteringen på virksomhetsmål for 2015 fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Høgskolen i Telemark synes å være noe løsrevet fra styringsparametrene. Som det ble diskutert på etatsstyringsmøtet, bør styret vurdere relevante indikatorer/styringsparametere som er koblet til målene og som gjør det mulig å vurdere resultatutviklingen. I etatsstyringsmøtet stilte departementet høyskolen spørsmål om hvordan HSN vurderer egen økonomi og risiko relatert til realisering av høye ambisjoner. Styret viste til at HSN vil jobbe med å øke det økonomiske handlingsrommet gjennom blant annet konsolidering og prioritering av studietilbud, og at det ikke er vurdert umiddelbar risiko relatert til driften av høyskolen. Departmentet ser positivt på at det har vært stor oppmerksomhet på sikker drift i sammenslåingsprosessen. Samtidig uttrykte styret at kutt i utgifter knyttet til effektivisering vil være utfordrende pga. eksempelvis høyskolens store antall campus og lang avstand mellom noen campuser. Resultater og måloppnåelse Departementet har basert på høyskolens samlede rapportering, gjort en vurdering av HSNs resultater for de fire sektormålene og styringsparameterne og måltallene som departementet har fastsatt. HSNs forskningsprofil passer godt med både langtidsplanen for forskning og høyere utdanning og EU-strategien, og Kunnskapsdepartementet ser et potensial for å ta ut effekter av dette. HSN utmerker seg med 43 SkatteFUNN- prosjekter, noe som viser at høyskolen er en attraktiv samarbeidspartner for norsk næringsliv. Den regionalt rettede og profesjonsnære profilen til HSN gir et godt utgangspunkt for å styrke bidrags- og oppdragsaktiviteten, og øke andelen BOA-inntekter som igjen vil være en viktig forutsetning for å kunne styrke forskningsaktiviteten. Høyskolen har forbedringspotensial på enkelte områder. 1. Studiepoengproduksjonen har for HSN samlet vært synkende de siste årene, og ligger nå under snittet for høyskoler. HSN har også utfordringer knyttet til gjennomføring, særlig på masternivå. Ambisjonsnivået for gjennomføring for 2016 på masternivå er betydelig lavere det nasjonale snittet for høyskoler. Departementet forventer at HSN arbeider aktivt med dette fremover og vurderer nødvendige tiltak. 2. HSN har enkelte utfordringer knyttet til kandidatmåltall. Departementet ber høyskolen ha særlig oppmerksomhet på de utdanninger der resultatet avviker vesentlig fra måltallet. 3. Kunnskapsdepartementet merker seg at HSN har en lav innvilgelsesprosent sammenlignet med andre av høyskolene og en nedgang på tildelinger per faglige årsverk fra Forskningsrådet. Skarp prioritering og etablering av sterke forskningsgrupper er viktige tiltak som kan bidra til at HSN kan nå opp i de nasjonale og internasjonale konkurransearenaene. 2

213 4. Departementet merker seg at HSN har søkt på prosjekter i H2020 uten hell. EUnettverket Viken og PES-støtte, gir imidlertid et godt utgangspunkt for å kunne posisjonere seg ift. nettverk som kan nå opp i H2020. Vi ber høyskolen om å intensivere innsatsen for å mobilisere til deltakelse i H2020, og særlig vurdere muligheter som ligger i samarbeid med andre institusjoner og nettverk. Høyskolen rapporterer lite om innovasjon, samspill og formidling i årsrapporten. I tråd med ambisjonene, høyskolens foreløpige innspill til utviklingsavtale og den regionalt rettede profilen, bør høyskolen styrke arbeidet og utvikle strategier for innovasjon, samspill og formidling og vise til tiltak og resultater i neste årsrapport. 5. Departementet registrerer at HSN selv ikke er fornøyd med doktorgradsgjennomstrømmingen og har satt i gang tiltak som ph.d.-håndbok, årlig rapportering på progresjon og et administrativt ph.d.-forum. Vi forventer at HSN arbeider videre med utvikling av gode rutiner for å få doktorandene igjennom løpet og understreker viktigheten av å integrere stipendiatene tidlig i solide, internasjonalt orienterte miljøer. 6. Andelen kvinner i professorstillinger har det siste året gjort et hopp, men ligger ellers stabilt de siste 10 årene samlet for den fusjonerte institusjonen. HSN har mottatt BALANSE-midler fra Forskningsrådet, og vi forventer at dette vil bidra til økt likestilling i organisasjonen. Likevel viser årsrapporten i liten grad hvordan høyskolen jobber med likestilling og mangfold, og det fremgår ikke noe sted hvorvidt høyskolen har en egen handlingsplan for likestilling og mangfold eller om ledelsen setter av egne midler til å jobbe med dette. Vi forventer en rapportering på likestilling i tråd med likestillingsloven, jf. i den sammenheng UHRs egen veileder for UH- sektoren. Øvrige tilbakemeldinger Større investeringsprosjekter Høyskolen har flere store og mindre investeringsprosjekter på syv campuser. Kunnskapsdepartementet registrerer at det ikke foreligger en helhetlig campusutviklingsplan for høyskolen, og forventer at dette igangsettes før det gjøres omfattende utvikling på alle campuser. Departementet viser til at det i tidligere etatsstyringsmøter er presisert at før ytterligere byggeprosjekter igangsettes, må det utvikles helhetlige planer for god og effektiv bruk av eksisterende campuser, bygg og utstyr. For øvrig vises til departementets brev av 29. september 2015 om dette. Dette må følges opp uavhengig av om det knyttes til utviklingsavtalen eller ikke. Samfunnssikkerhet og beredskap I årsrapportene fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold og HiT for 2015 svarer ikke HBV på det konkrete rapporteringskravet om hvorvidt styringssystem for informasjonssikkerhet er innført. Vi viser også til rapport fra beredskapstilsyn ved HBV datert der departementet forutsatte at høyskolen rapporterte på innføringen innen 1. januar Departementet forutsetter at styringssystem for informasjonssikkerhet innføres i hele HSN innen 1. januar 2017 og at høyskolen rapporterer på status på innføringen innen og på endelig innføring i årsrapporten for

214 Internkontroll Internkontroll-løsninger skal sikre god forvaltningskvalitet i form av målrettet og effektiv drift, pålitelig rapportering og overholdelse av lover og regler. Det fremgår av årsrapporten at styret mener at de tidligere institusjonene som nå utgjør HSN, hver for seg hadde gode systemer for internkontroll og at samhandling er et stikkord for god internkontroll når både faglige og administrative enheter befinner seg på flere campus. Departementet mener det vil være viktig med gode rutiner for kvalitetssikring av store prosesser og at det kommer på plass et hensiktsmessig og helhetlig system for styring og kontroll ved høyskolen. Lærlinger Departementet viser til tildelingsbrevet for 2015 og 2016 og regjeringens mål om økning av antall lærlinger i statsforvaltningen. Departementet har i den forbindelse uttrykt en forventning om at universitetene og de statlige høyskolene samlet sett har økt antall lærlinger med 50 pst. i forhold til 2014 innen utgangen av HSN hadde flere lærlinger i forhold til sin størrelse enn gjennomsnittet i sektoren pr. oktober Departementet forventer at høyskolen skal bidra til at sektoren når målsettingen om økt antall lærlinger i Panorama Kunnskapsministeren la i oktober 2015 frem Panorama, regjeringens strategi for høyere utdannings- og forskningssamarbeid med Brasil, India, Japan, Kina Russland og Sør-Afrika ( ). Panorama-strategien skal tilrettelegge for mer samarbeid av høy kvalitet på områder av særlig interesse for Norge, og følges blant annet av økonomiske virkemidler for langsiktig institusjonssamarbeid med disse landene. Kunnskapsdepartementet forventer at institusjonene benytter disse virkemidlene aktivt til å bygge opp under egne planer og strategier for økt internasjonalisering og kvalitetsutvikling. 4

215 HSN - Tilbakemelding på innspillet til mål i utviklingsavtalen Overordnet vurdering Departementet mener generelt at HSNs innspill til en utviklingsavtale treffer godt på det som vil være høyskolens hovedutfordringer fremover, nemlig å: 1. fungere som en samlet institusjon, 2. sikre godt samarbeid og koblinger til arbeids- og næringsliv, 3. tydeliggjøre profesjonstyngden og det som vil være hovedprofilen til høyskolen. Når det gjelder målformuleringene, så forventer departementet at styret jobber videre med å konkretisere disse. Det er viktig med tydelige mål som klart indikerer hva HSN ønsker å oppnå og det vurderes relevante indikatorer/styringsparametere (kvalitative eller kvantitative) som kan vise om resultatutviklingen er i tråd med målsettingene. Departementet understrekte viktigheten av å ha oppmerksomhet på hvordan målene i utviklingsavtalen skal tilpasses og virke sammen med den øvrige målstrukturen for høyskolen. Departementet ber om at styret i lys av dialogen i møtet og departementets oppsummering nedenfor, foretar en ny vurdering av målformuleringene og mulige styringsparametere. Departementet vil i løpet av kort tid sende et felles brev til de fem pilotinstitusjonene som skal ha utviklingsavtaler fra Departementet vil i den sammenheng gjøre nærmere rede for tidsplan for reviderte innspill og videre prosess. 1) HSN Digital Departementet mener dette målet i større grad bør reflektere arbeidet høyskolen vil stå overfor med konsolidering av utdanningsporteføljen og gjennomføringen av ambisjonen om å fungere som en samlet institusjon. Departementet mener det er viktig og riktig at høyskolen tenker såpass strategisk om bruk av digitale virkemidler for å sikre en god struktur og samhandling ved høyskolen. Styret bør likevel vurdere om det digitale aspektet i større grad kan være et virkemiddel for å nå en målsetting som mer har oppmerksomhet på hvordan HSN skal virke som en samlet høyskole. HSN vil arbeide med en infrastrukturstrategi og en campusutviklingsplan og vurdere på hvilken måte dette kan være knyttet til denne delen av utviklingsavtalen. Dette kan eventuelt inkludere en plan for effektiv arealutnyttelse også på eksisterende arealer. 2) HSN Partnerships Dette målet innebærer at en av HSNs styrker i dag, den gode regionale forankringen, videreutvikles. Kunnskapsdepartementet ser positivt på at dette fremheves tydelig, men vil utfordre HSN til å utvikle dette videre, gjerne med ambisjoner for hvordan dette kan styrke den eksternt finansierte virksomheten og posisjonering til H2020 spesielt, i samarbeid med eksterne, både med små, mellomstore og store aktører.

216 3) HSN Professional HSN ønsker å styrke profesjonsutdanningene for offentlig tjenesteproduksjon, og pekte i det foreløpige innspillet ut helsefag. Høyskolen pekte i møtet på at også lærerutdanning burde tas med. Departementet sa seg enig i det og ba styret om å vurdere dette. Departementet imøteser at høyskolen også vurderer et tilleggsmål relatert til fagportefølje som kan inkluderes på egnet vis i de tre foreslått målene.

217 Dokumentdato: Saksbehandler: Anita Dale Saksnummer: 16/ Saksgang: Møtedato: Styret ved Høgskolen i Sørøst-Norge SAKSFREMLEGG Meldingssaker til styremøtet Søknad om akkreditering som universitet Utkast 1. juli Brev fra Kunnskapsdepartementet: Supplerende tildelingsbrev statsbudsjettet 2016 kap. 281 post 01 tildeling av prosjektmidler til MARKOM2020, prosjektnummer Brev fra NOKUT: Orientering om vedtak om akkreditering av ph.d.-studium i nautiske operasjoner (fellesgrad) ved Norges arktiske universitet, Høgskolen i Sørøst-Norge, Høgskolen Stord/Haugesund og NTNU - Referat fra Forskningsutvalgets møte Referat fra IDF-møtet (ettersendes) Click here to enter text. Click here to enter text. Klikk her for å skrive inn tekst. Skriv inn forslag til vedtak Petter Aasen Rektor Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 1 av 1

218 Søknad om akkreditering som universitet Utkast 1. juli 2016 Høgskolen i Sørøst-Norge 2016

219 2

220 Dokumentets status Høgskolen i Sørøst Norge (HSN) er en profesjons- og arbeidslivsrettet institusjon med universitetsambisjoner. Det er et hovedmål for HSN å etablere et moderne, internasjonalt konkurransedyktig og regionalt forankret flercampusuniversitet. Da Stortinget i fjor vår behandlet strukturmeldingen (Meld.st. 18, ( ) Konsentrasjon for kvalitet) framhevet Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen at de forventet at NOKUT og departementet skulle «legge til rette for effektive og smidige søknadsprosesser ( ) for institusjoner (som) kan ha et ønske om å skifte institusjonskategori som følge av mulige strukturendringer i sektoren» (Innst. 348S ( )). Dette utkastet til søknad er et ledd i en slik «effektiv og smidig søknadsprosess». Fordi søknaden ikke vil kunne realitetsbehandles før Kunnskapsdepartementets studiekvalitetsforskrift og NOKUTs studietilsynsforskrift trer i kraft, er det lagt opp til en trinnvis prosess med NOKUT. I denne første runden vil NOKUT etter avtale vurdere om søknaden er behandlingsbar, mens resultatene først skal vurderes av en faglig komite når HSN sender sin endelige søknad. Dette dokumentet er derfor å anse som et utkast til søknad. Dokumentet vil oppdateres etter tilbakemeldinger fra NOKUT, og med nye tall etter hvert som de innrapporteres til DBH/NSD. I tillegg er søknaden noe mangelfull på enkelte områder der vi ikke har fullgode data for den nye institusjonen. Dette gjelder særlig kapittel 4 om ansatte i undervisnings- og forskerstillinger. Dette vil ferdigstilles når alle ansatte er plassert i ny organisasjonsstruktur. I endelig versjon av søknaden vil data om dette inkluderes. Søknaden skal følges av vedlegg som dokumenterer ulike forhold ved HSN. I samråd med NOKUT er disse ikke lagt ved denne versjonen. Det er imidlertid utarbeidet lister over planlagte vedlegg til alle kapitlene. Bakkenteigen, 1. juli 2016 Petter Aasen Rektor 3

221 4

222 Innhold 1 Innledning Organisering og infrastruktur Innledning Nøkkeltall Organisering og ledelse Studieadministrative fellestjenester og informasjon til studentene Infrastruktur for godt lærings- og arbeidsmiljø for studenter og ansatte Oppretting av nye studier og revidering av etablerte studier Kompetanseutvikling knyttet til primæroppgavene Studentdemokrati og studenters deltakelse i beslutningsprosesser Forskning og faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid Innledning FoU i samspill med utdanning Utviklingen av FoU Vitenskapelig publisering relatert til sammenlignbare institusjoner Publisering på ulike enheter og fagområder Organisering og finansering av FoU Arbeidstidens fordeling for ulike kategorier ansatte Forskningsformidling Kunstnerisk utviklingsarbeid Ansatte i undervisnings- og forskerstillinger Innledning HSN målt i faglige årsverk Kompetanseprofil Antall studenter per faglig ansatte Rekruttering, gjennomstrømming og kandidatproduksjon Innledning Jevnlig opptak av studenter Studiepoengproduksjon Kandidatproduksjon Gjennomføring på normert tid

223 6 Forskerutdanning ved HSN Innledning Doktorgradsprogrammene ved HSN Doktorgradsprogrammene og HSNs faglige profil Doktorgradsutdanningenes regionale relevans og nasjonale betydning Forskerutdanningenes struktur ved HSN Stabil forskerutdanning Tilknytning til nasjonale og internasjonale nettverk Innledning Strategi og organisering Nasjonale nettverk for forskerutdanning og FoU Internasjonale nettverk innenfor forskning og utdanning Internasjonal mobilitet Kilder

224 1 Innledning Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) har en profesjons- og arbeidslivsorientert hovedprofil. Dette gjør HSN godt rustet til å møte utfordringer og muligheter i årene som kommer. Høgskolen er en flercampusinstitusjon og skal være regionalt forankret med studiesteder i alle de tre fylkene Buskerud, Vestfold og Telemark. Høgskolen har studiesteder i Drammen, Vestfold, Kongsberg, Ringerike, Bø, Notodden, Porsgrunn og Rauland. Høgskolen har ca studenter og 1500 ansatte. I 2014 ble det uteksaminerte 2868 kandidater fra høgskolens ulike studieprogrammer. Forskningen ved HSN er i stor grad knyttet til høyskolens profil som en profesjons- og arbeidslivsrettet institusjon med faglig tyngdepunkt innenfor de store områdene lærerutdanninger, helse- og sosialfagutdanninger, teknologisk utdanninger og økonomisk-administrative utdanninger. Høgskolen har en bredt sammensatt studieportefølje på både bachelor-, master- og ph.d.-nivå. Hovedvekten av studentene er på bachelornivå, men med muligheter for gjennomgående studieløp til master- og doktorgradsprogram fra de fleste av bachelorutdanningene. Søknaden er skrevet opp mot Kunnskapsdepartementets studiekvalitetsforskrift av 24. juni 2016 og NOKUTs gjeldende studietilsynsforskrift. NOKUTs veiledning fra april 2015 for institusjoner som søker akkreditering som universitet, er også lagt til grunn. Endelig søknad fra HSN vil tilpasses ny studietilsynsforskrift som forventes å fastsettes innen utgangen av HSN har vedtatt ny organisasjonsmodell gjeldende fra Det innebærer blant annet organisering i fire nye fakulteter: - Fakultet for helse- og sosialvitenskap - Fakultet for Humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap - Fakultet for teknologi, maritime fag og naturvitenskap - Handelshøyskolen. Ut 2016 videreføres de eksisterende åtte fakultetene fra hhv. HiT og HBV. Dette innebærer at det noen steder i søknaden henvises til aktiviteter og resultater knyttet til eksisterende åtte fakulteter, mens det andre steder er redegjort for organisering og tilbud knyttet til ny organisering. Faglige ansatte skal innplasseres i ny instituttstruktur den kommende perioden. I og med at innplassering ikke er ferdigstilt, er det visse utfordringer knyttet til deler av redegjørelsen i kapittel 4 om ansatte i undervisnings- og forskerstillinger. I endelig søknad vil ny instituttorganisering ligge til grunn for redegjørelsen knyttet til kravet i 3-8 (1). 7

225 Langs flere av dimensjonene skal resultater ved HSN ses i forhold til sammenlignbare universiteter. Det er ikke uten videre enkelt å identifisere sammenlignbare universiteter. Det skyldes både at institusjonene har ulike faglige profiler og at landskapet i høyere utdanning er i sterk endring, som følge av strukturreformen. Når resultater skal relateres til sammenlignbare universiteter, har vi valgt et knippe på fire andre læresteder; tre av disse er i kategorien «nye universiteter» (Universitetet i Agder (UiA), Universitetet i Stavanger (UiS) og Nord universitet (NU) og en i kategorien «stor profesjonshøyskole på vei mot universitet». Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er, som HSN, i prosess for å søke universitetsstatus. Når det gjelder data fra Nord universitet, vil det i noen sammenhenger brukes tall fra tidligere Universitetet i Nordland. Dette gjelder i første rekke publiseringstall over tid som er framstilt på grunnlag av gammel beregningsmåte (kap.3), og studentdata (kap. 5). HSN har hatt dialog med NOKUT om hvilket nivå data skal presenteres på, dvs. for hhv. institusjons-, fakultets- eller fagområdenivå. I utkast til søknad er resultater sammenlignet med andre institusjoner (jf. kravet om sammenlignbare universiteter) presentert på institusjonsnivå, og ikke for de ulike fakultetene/ fagområdene. I og med at UHinstitusjonene har ulik fakultets-/instituttstruktur og ulik organisering av studieprogram, vil det være utfordrende å sammenligne resultater på fakultets-/fagområdenivå. Når nye fakulteter etableres ved HSN , vil eksempelvis hovedvekten av fagmiljøene tilknyttet grunnskolelærerutdanning være organisert til ett fakultet, men samtlige av instituttene innenfor fakultetet har også ansvar for andre utdanninger. Enkelte institusjoner har en matriseorganisering som innebærer at ansatte ved alle fakulteter bidrar inn mot lærerutdanningene (eks. UiA). Andre institusjoner har en organisering som innebærer at hovedvekten av ansatte innenfor ulike lærerutdanninger er tilknyttet samme institutt (eks. UiS). Dette gjør det vanskelig å sammenligne resultater f.eks. for vitenskapelig publisering for «lærerutdanningsmiljøer» på tvers av institusjoner. Tilsvarende utfordringer finnes også for andre fag/utdanningsområder. HSN ønsker dialog med NOKUT før data eventuelt framskaffes på dette nivået. På enkelte områder er det utfordrende å presentere data for høyskolen over tid, og da særlig på fakultetsnivå. Som følge av fusjonen mellom tidligere Høgskolen i Buskerud (HiBU) og Høgskolen i Vestfold (HiVe) i 2014, ble det etablert nye fakulteter for HBV, som innebar en omstrukturering av tidligere fakulteter og avdelinger ved de to høgskolene. I utkast til søknad er derfor resultater på fakultetsnivå for tidligere HBV presentert bare for de siste to årene, mens resultater for tidligere HiT presenteres for de siste fem årene. 8

226 2 Organisering og infrastruktur Aktuelle krav i studiekvalitetsforskriften: 3 5 (3) Institusjonens organisering og infrastruktur skal være tilpasset virksomheten NOKUTs kriterier 5-2: Institusjonens organisering skal være tilpasset primærvirksomheten Institusjonen skal a) ha tilfredsstillende studieadministrative tjenester og informasjon til studentene b) ha tilfredsstillende ressurser og fasiliteter i form av lokaler, utstyr og bibliotek som er tilpasset primærvirksomheten, og som utgjør et fullt forsvarlig lærings- og arbeidsmiljø for studenter og ansatte c) ha tilfredsstillende rutiner for oppretting av nye studier og revidering av etablerte studier d) ha tilfredsstillende rutiner for å ivareta de ansattes kompetanseutvikling knyttet til primæroppgavene e) legge til rette for studentdemokrati og studenters deltakelse i beslutningsprosesser 2.1 Innledning Systemer og infrastruktur som støtter godt opp under kjernevirksomheten er en forutsetning for at HSN skal nå sine faglige ambisjoner. I dette kapitlet dokumenteres det at HSN har en organisasjon som er tilpasset primæroppgavene til det beste for studenter og ansatte. 2.2 Nøkkeltall Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) ble etablert etter fusjon mellom tidligere Høgskolen i Telemark (HiT) og Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV). HBV var et resultat av fusjonen mellom Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold i HSN er en flercampusinstitusjon med til sammen åtte studiesteder i de tre fylkene Buskerud, Vestfold og Telemark. Tabell 2.1 viser nøkkeltall for HSNs virksomhet. Tabell 2.1 Nøkkeltall for HSN Budsjett 2016 Studenter 2015 Ansatte 2015 UFF-stillinger/faglige stillinger Teknisk-administrative stillinger Studiesteder Driftsinntekter: 1,830 mrd. kroner Grunnbevilgning, statsbudsjett: 1,639 mrd. kroner (89,3 %) (heltidsekvivalenter totalt) (antall studenter totalt) (egenfinansierte studenter, totalt) 1492 årsverk totalt ( ) 915 årsverk ( ) 577 årsverk ( ) Drammen, Kongsberg, Ringerike, Porsgrunn, Bø, Notodden, Rauland, Vestfold. 9

227 2.3 Organisering og ledelse Da regjeringen vedtok å etablere Høgskolen i Sørøst-Norge fra (kgl. res. datert ), ble det lagt til grunn at HSN skulle ha ekstern styreleder og ansatt rektor. Denne modellen ble i strukturmeldingen lansert som ny hovedmodell (Mld. St. nr 18 ( )), et forslag som fikk tilslutning i Stortinget. Det innebærer at HSN har styreleder oppnevnt av Kunnskapsdepartementet og rektor tilsatt av styret. Rektor er faglig og administrativ leder for institusjonen, samt styrets sekretær og saksforbereder. Rektor er også tillagt ansvar for å iverksette styrets vedtak. Styring, ledelse og organisering for øvrig er i universitets- og høyskoleloven lagt til institusjonenes styre, og HSNs styre har vedtatt følgende modell: Stillingen som prorektor er rektors stedfortreder, og er tillagt et spesielt ansvar for regional forankring av høyskolen. Videre har HSN to viserektorer; en for utdanning og studiekvalitet og en for forskning, internasjonalisering og innovasjon. Begge viserektorstillingene har både faglig og strategisk ansvar, men også linjeansvar for henholdsvis studieadministrasjonen og FoU-administrasjonen. Både prorektor og viserektorene rapporterer til rektor. På administrativ side er det tre direktører som rapporterer direkte til rektor; det gjelder områdene økonomi, personal og organisasjon og infrastruktur. Sammen med dekanene inngår alle stillingene nevnt her i rektors ledergruppe, som skal gi rektor råd i sentrale spørsmål og bidra til å iverksette institusjonens strategi og policy. På samme måte som rektor har ansvar for både faglig og administrativ virksomhet, gjelder tilsvarende prinsipp for ledelse på fakultets- og instituttnivå ved HSN. Den faglige virksomheten er organisert i to nivåer under høgskolens sentrale ledelse: fakultetsnivå (nivå 2) og instituttnivå (nivå 3). I kongelig resolusjon som ligger til grunn for sammenslåingen av HBV og HiT til HSN går det fram at høyskolen skal ha en profesjonsrettet og arbeidslivsorientert profil. HSN har for eksempel store utdanningsprogrammer innenfor de store profesjonsutdanningene lærerutdanning, sykepleierutdanning, ingeniørutdanning og økonomisk -administrativ utdanning. Hovedprofilen gjenspeiler seg også i vedtatt fakultetsorganisering fra (se organisasjonskart i figur 2.1): 1) Fakultet for Humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap 2) Fakultet for Helse- og sosialvitenskap 3) Fakultet for Teknologi, maritime fag og naturvitenskap 4) Handelshøyskolen Fakultetsstrukturen tar utgangspunkt i en tverrfaglig modell basert på vitenskapsområder, som underbygger tverrfaglige profesjons- og arbeidslivsorienterte utdanninger. Hvert fakultet har hovedansvar for en av de fire store profesjonsutdanningene, i tillegg til andre studieprogram, og vil være vertsfakultet for minst ett 10

228 doktorgradsprogram. For å ivareta HSNs profesjonsprofil og sikre tilstrekkelig ledelseskapasitet for og samordning av de store profesjonsutdanningene, vil det høsten 2016 tilsettes en visedekan for profesjonsutdanning ved hvert fakultet. Visedekan for profesjonsutdanning vil få et spesielt strategisk ansvar og skal representere fakultetet eksternt innenfor sitt ansvarsområde. Den faglige organiseringen skal bidra til synergier på tvers av tidligere institusjons- og fakultetsgrenser, mer robuste fagmiljøer knyttet til utdanningene, økt forskningsaktivitet og faglig samarbeid på tvers av studiesteder, og til å imøtekomme nye krav til profesjonsutdanningene, bl.a. femårig lærerutdanning. Et sentralt premiss for organiseringen av den faglige virksomheten i HSN er stabile og bærekraftige institutter. Styret vedtok instituttstruktur for HSN i juni Ett av kravene er at de nye instituttenes aktivitet skal omfatte både undervisning/veiledning og forskning/faglig/kunstnerisk utviklingsarbeid, men tyngdepunktet kan variere. Alle institutter skal levere undervisning til høgskolens studieprogrammer (studiepoeng) og være forskningsaktive (bidragsprosjekter, oppdragsprosjekter, publiseringspoeng). Som hovedregel skal institutter være involvert i internasjonalt undervisnings- og forskningssamarbeid og organisere forskningsprosjekter med stipendiater. Instituttene har dermed ansvar for både forskning og utdanning, og instituttlederne er både utdanningsog forskningsledere. Senteretableringer skal knyttes til definerte formål og vedtas i styret etter fastlagte prinsipper. Personalet organiseres primært i instituttene. Faglig leder av sentra rapporterer til dekan/instituttleder. Alle fakulteter har etablert forskergrupper. HSN har flere utvalg på institusjonsnivå, blant andre utvalg for utdanningskvalitet og forskningsutvalg. Utvalgene er strategiske, samordnende og rådgivende organ på sine felt, og ansvar og oppgaver er definert i utvalgenes mandater (vedlegg). HSN har i samsvar med UH-loven også etablert læringsmiljøutvalg (LMU), skikkethetsnemnd og klagenemnd. HSNs modell for Råd for samarbeid med arbeidsliv (RSA) fastsettes vår 2016, mens utvalget etableres tidlig høst Administrasjonen ved HSN skal understøtte den faglige virksomheten og dens strategiske ambisjoner. Dette kommer tydelig fram i underlagsdokumentene for administrasjonen ved HSN. Ved å ha tre administrative direktører som rapporterer direkte til rektor, sikres rektor som faglig og administrativ strategisk leder, direkte tilgang til høy faglig forvaltningsmessig spesialkompetanse. Ambisjonen om at administrasjonen skal støtte opp under den faglige virksomheten er også ivaretatt i system for virksomhetsledelse. Oppfølging av tildelingsbrev, årsrapport, kvalitetssystem mv. er knyttet sammen gjennom arbeidet med virksomhetens mål, strategiprosess og intern styringsdialog. 11

229 I organise ringen av administrasjonen er prinsippet om desentraliserte fellestjenester lagt til grunn. Prinsippet innebærer at administrative fagmiljøer er samlet under sine respektive avdelings direktører, men medarbeiderne vil som hovedregel være fysisk plassert i fagmiljøene de skal betjene. Begrunnelsen for en slik modell er nettopp å sikre at administrasjonen skal ha gode forutsetninger for å støtte opp under den faglige virksomheten på det enkelte fakultet og institutt, og dermed bidra til en profesjonell, effek tiv og robust administrasjon. Prinsippet om desentraliserte fellestjenester er begrunnet i at utøvelse av helhetlig strategisk, faglig og administrativ ledelse på institusjonsnivå, vil være best tjent med at rektor har direkte linje til fagkompetanse inn enfor sentrale forvaltningsområder. I kke minst er det viktig i de første årene etter etablering av institusjonen fordi det sikrer god dialog mellom fakultetene og rektor, og mellom faglige og administrative ledere. En slik fellestjenestemodell vil balanser es med nødvendige administrative funksjoner som underlegges fakultetsledelsen. Spesielt innenfor studieadministrative omr åder er det te aktuelt. Figur 2.1. Organisasjonskart for HSN 12

230 2.4 Studieadministrative fellestjenester og informasjon til studentene Studieadministrative tjenester skal ivareta støttefunksjoner til primæroppgavene på en best mulig måte. Under følger en beskrivelse av HSNs organisering av studieadministrative tjenester, samt teknologi, kommunikasjon og studentkontakt. Organisering av studieadministrasjonen De studieadministrative fellestjenestene er ledet av viserektor for utdanning og studiekvalitet og utgjør om lag 80 medarbeidere. Studieadministrative fellestjenester omfatter markedsføring, rekruttering, opptak, eksamen, studieadministrative systemer, studiekvalitet og analyse. Avdelingen har også sekretariatsfunksjoner for skikkethetsnemnd, klagenemnd og læringsmiljøutvalg (LMU). Førstelinjetjenester rettet mot studentene er til stede på alle campus, som for eksempel skrankefunksjoner knyttet til timeplan, Fronter, eksamen, IT-støtte, studentveiledning- og rådgivningstjeneste. Studieadministrative tjenester som er nært knyttet til gjennomføringen av fakultetenes studieprogrammer, er lokalisert ved alle campus og i linjen til dekan. Eksempler på dette er studieveiledning på bachelor-, master- og ph.d.-nivå, vitnemålsproduksjon og EVU-veiledning. Teknologi HSNs studieadministrative datasystemer følger studieløpet fra rekruttering til vitnemålutstedelse. FS (Felles studentsystem) sikrer stabile og korrekte studieadministrative tjenester. Institusjonen har systemer som ivaretar de studieadministrative tjenestenes datasikkerhet. TimeEdit, som er HSNs valgte timeplansystem, er integrert i FS. Det er samme timeplanstruktur ved alle campus og samme demokratitid for studentene som styrer timeplanstrukturen. Som læringsplattform brukes Fronter som hovedkanal mellom student og lærer/emneansvarlig. I Fronter er et plagiatkontrollprogram integrert. HSN deltar i et nasjonalt prosjekt i regi av UNINETT om utvikling av læringsplattform, plagiatkontroll, timeplansystem og digital eksamen. Dette skal ivareta den teknologiske utviklingen mht. robuste studieadministrative løsninger, gode støttetjenester på nasjonalt nivå og videre integrasjon for å effektivisere de studieadministrative tjenestene. Informasjon til studentene Informasjon til studentene og kommunikasjon mellom faglærer/fakultet og student innenfor det enkelte studieprogram, skjer gjennom Fronter, for eksempel semesterplan, ekskursjoner, praksisperioder. Gjennom studentweb (FS) har studentene tilgang til egen utdanningsplan, der den enkelte student gjennom studentweb har oppdatert oversikt over progresjon i studieløpet. Timeplan ligger også i Fronter. 13

231 Dialog med 1. prioritetssøkerne HSN har etablert en helhetlig kommunikasjonsprofil mot sine søkere. Bruk av digitale kanaler gir mulighet til å bygge opp og utvikle relasjoner til den enkelte søkere. Tabell 2.2. Oversikt over kommunikasjon med studiesøkere fra søknad registrert til opptak. Dialog i faser SO-frister 15.april 1. juli 20.juli 15. august Kommunikasjon til 1.pri søkere Godt valg! Hindre omprioritet! Svar: Ja Møt opp! Studieporteføljen er mangfoldig med hensyn til hvordan studiene organiseres (campus, nett, samling). Kommunikasjonen må derfor være målrettet mot ulike søkergrupper. Fakultetene har erfaringer og kontakt med studenter/tidligere studenter som gjør at informasjonen spisses ytterligere. Kommende studenter mottar også velkomstbrev fra rektor når det nærmer seg studiestart. Hjemmesiden (usn.no/studiestart og usn.no/ny) og Facebook (svartjeneste) brukes aktivt opp mot studiestart. HSN har gjennomgående prosedyrer og åpningsarrangementer ved semesterstart ved alle de åtte studiestedene. Nettstedet «Si ifra» er etablert på HSNs nettsider for at studenter enkelt skal kunne gi tilbakemeldinger om utdanningskvalitet og undervisning, varsle om lovbrudd, mobbing og trakassering, samt avvik knyttet til rom og teknisk utstyr og helse, miljø og sikkerhet. 2.5 Infrastruktur for godt lærings- og arbeidsmiljø for studenter og ansatte HSNs åtte studiesteder gir en unik mulighet for samhandling med omgivelsene slik de er fordelt på de tre fylkene Buskerud, Vestfold og Telemark. Campusene har ulik størrelse, med Rauland og Vestfold som ytterpunkter. Alle studiesteder skal være en port inn til hele høyskolen for ulike aktører i den aktuelle regionen. Alle studiestedene har en godt vedlikeholdt bygningsmasse og fungerer stort sett bra for studenter, ansatte og besøkende. Statsbygg eier flertallet av HSNs campuser. Unntakene er Rauland, Drammen og Kongsberg som er bygd gjennom offentlig/privat samarbeid. Høyskolen har i samarbeid med Statsbygg gjennomført omfattende prosesser som har resultert i strategiske utviklingsplaner for campusene Bø, Porsgrunn, Notodden, Ringerike og Vestfold. Arbeidet har i hovedsak fulgt samme mal, involvert vertskommuner og andre aktører, og er et godt grunnlag for videre utvikling og gir retning, samtidig som de fungerer som en mulighetsstudie. Fysisk læringsmiljø og studentvelferd Studentene har jevnt over et godt fysisk læringsmiljø. Som det framgår av tabellen nedenfor varierer arealet per student mellom campusene, men kan ikke sammenliknes 14

232 direkte da noen studiesteder har studieprogrammer som krever verksteds- og øvingslokaler, mens andre har en portefølje med mindre behov for denne type lokaler. Antallet samlings- eller nettbaserte studenter varierer også mellom campusene, noe som har konsekvenser for arealbehovet. Tabell 2.3. Oversikt over areal per campus og student Campus Brutto leieareal (kvm) Antall studenter Campus Vestfold ,0 Campus Drammen ,8 Campus Kongsberg ** ,1 Campus Ringerike ,6 Campus Notodden ,4 Campus Porsgrunn ,1 Campus Bø ,6 Campus Rauland ,3 Samlet ,4 Areal per student (kvm) * Husleie inkl. indre vedlikehold, brukeravhengige driftskostnader og parkering. ** Inkludert 2400 m2 sambruksarealer med FTO HSN har jevnt over god tilgang på grupperom og ved de fleste campusene er det etablert egne arbeidsrom til masterstudenter. Spesialrom som verksteder og laboratorier er godt utbygd og gjøres tilgjengelig for studentene når de har gjennomgått sikkerhetsopplæring. Studentsamskipnaden driver utstrakt velferdstilbud ovenfor studentene: Kantiner og kaféer, bokhandel, utleie av studentboliger, studentbarnehager, privat boligformidling, sosialfaglig rådgivningstjeneste og ulike fritidstilbud. Det er et godt samarbeid med Samskipnaden og studentenes organisasjoner. Høgskolen har tilbud i form av studenthus ved de fleste campuser. Alle bygg ved HSN er tilgjengelige for studentene alle dager fra kl 7 til 23 ved bruk av studentkort. Bibliotekene har enten åpent ukedager på dag og kveldstid eller har innført åpent bibliotek. Det er arbeidsplasser med og uten pc, lesesal(er) og grupperom i bibliotekene eller i umiddelbar nærhet. Kantinene ligger sentralt plassert med god kapasitet, tilgjengelighet alle dager fra kl 7 til 23 og servering på dagtid. Det er trådløst nettverk med god kapasitet på alle campuser og tilgang på PCer på egne rom. For HSNs mange nett- og samlingsbaserte studenter foregår mye av undervisningen via nettet. Det er god infrastruktur for slik undervisning på de aktuelle campusene, særlig Notodden, Bø og Porsgrunn. Undervisningsrommene har nettverkstilkoblede teknologiske installasjoner (styringsanlegg, prosjektører, kameraer, lyd og 15

233 lysanlegg). Videreutvikling av rom og teknologi for å støtte e-læring er et satsingsområde ved HSN. Det er arealer tilgjengelig for videre utbygging eller andre campusutviklingsmuligheter på alle studiestedene. Tabell 2.4 Beskrivelse av de ulike campusene Campus Porsgrunn Campus Notodden Campus Bø Campus Rauland Campus Vestfold Campus Kongsberg I underkant av halvparten av bygningsmassen er fra 1970-tallet. Øvrige bygg er fra 1984 til De eldste bygningene er totalrenovert i løpet av de siste 7 årene. Følgende utviklingsprosjekter er under arbeid: Nytt studenthus Ombygging av simuleringssenteret til helse- og sosialfag Studentsamskipnaden har 370 boliger i Porsgrunn med en dekningsgrad på 15 %. Campus Notodden består av et hovedbygg og 3 mindre bygg av ulik alder. Over halvparten av studentene er nett- og samlingsbaserte studenter. Følgende utviklingsprosjekter er under arbeid: Læringssentre for framtidens pedagogikk Antall studentboliger på Notodden dekker etterspørselen til dagens fulltidsstudenter, men situasjonen for samlingsbaserte studenter med behov for korttidsleie er ikke tilfredsstillende. Campus Bø er fra HSN har også en leieavtale om bruk av idretts- og svømmehall i kulturhuset i Bø. I 2013 sto et nytt studenthus med grupperom ferdig. Følgende utviklingsprosjekter er under arbeid: Ombygging av biblioteket. Nytt auditorium med ca. 160 plasser I samarbeid med Bø kommune m. fl. arbeides det med å realisere en kunnskapspark på campusområdet. Studentsamskipnaden har i dag 456 boliger i Bø. Det gir en dekningsgrad på 21 %. I 1999 ble Raulandsakademiet bygget om sammen med et nybygg kun for høgskolens bruk. Det er 20 studentboliger i Rauland. Det gir en dekningsgrad på 22 %. Campus Vestfold har bygningsmasse fra flere byggetrinn. Siste byggetrinn er fra I tillegg har HSN leiekontrakter med Horten Industripark på et idrettsbygg, en svømmehall og deler av Forskningsparken. Det har vært gjennomført en mulighetsstudie for kapasitetsøkning sammenholdt med bygningsmessige konsekvenser ved at Fagskolen i Vestfold eventuelt velger å samlokaliseres til campus Vestfold. Totalt er det 546 studentboliger i Vestfold. Det gir en dekningsgrad på 12.3 %. Det foreligger planer om å bygge nye boliger på Campus Vestfold. Den nye campusen Krona ble tatt i bruk fra studiestart Krona er et sambruksbygg der HSN deler teknologilaboratorier med Fagskolen Tinius Olsen, samt bruker kinosalene som auditorier på dagtid. Det er et stort behov for nye studentboliger på Kongsberg. Det er tilgjengelig ca. 160 studentboliger i dag, en dekningsgrad på 4.3%. Det er planer om å bygge 180 campusnære boliger som skal stå ferdig til studiestart

234 Campus Drammen Campus Ringerike Aktiviteten i Drammen er fordelt på Papirbredden 1 og 2. Campusen ligger i Drammen sentrum med gode lokaliteter. Det finnes i dag 178 studentboliger, noe som gir en dekningsgrad på 9.8 %. Det er startet bygging av nye studentboliger i Drammen med ferdigstillelse til studiestart Campus Ringerike er vedtatt ombygd og tilrettelagt med studentboliger på campus, samt ny adkomst. Den eldste bygningsmassen skal erstattes med et nytt bygg. Rivningen starter høsten 2016 og nytt bygg skal stå ferdig sent Det vil også foretas noe oppgradering av bygningsmassen forøvrig. Det bygges i disse dager 150 nye studentboliger på Campus Ringerike som skal stå ferdig til studiestart Med disse boligene på plass vil campusen ha en dekningsgrad på 15 %. Bibliotek Høgskolen i Sørøst-Norge har bibliotek på alle åtte campus. Bibliotekets ansatte har som mål å yte best mulige tjenester til studenter og ansatte. Personale Biblioteket har 46 ansatte fordelt på ca. 42 årsverk. 38 av de ansatte har bibliotekfaglig bakgrunn. Biblioteket har åtte universitetsbibliotekarer med mastergrad. Lokaler og åpningstider Det totale areal til bibliotek ved HSN var ved utgangen av 2015 på ca m 2,. De ulike campusbibliotekene varierer i størrelse. Det er samlet rundt 1100 arbeidsplasser i biblioteket. Disse fordeler seg på ulike typer arbeidsplasser: lesesaler, grupperom, studieceller og datalaber. Plassene legger til rette for både individuelt- og gruppearbeid. Campusbibliotekene har stasjonære PC-er, trådløst nettverk og utskriftsmuligheter fra både bibliotekets og brukernes egne PC-er. Det er utstyr for utskrift, kopiering og skanning ved alle bibliotek. Flere av campusbibliotekene har IT-support i biblioteket. Bibliotekene har mellom 39 og 60 timer betjent åpningstid i uka. Campusbibliotekene i Bø, Kongsberg, Notodden, Porsgrunn og Rauland tilbyr meråpent bibliotek hvor studenter og ansatte har tilgang via nøkkelkort utenom betjent arbeidstid. Bibliotekene hadde tilsammen i overkant av besøk i Biblioteket har godt utbygde nettsider med tilgang til databaser, søketips, veiledninger for referansehåndtering og annen informasjon som kan være til nytte for studenter og ansatte. Nettsidene hadde rundt besøk i Tabell 2.5 Biblioteklokaler og åpningstider Bibliotekavdeling Areal Stoler PC-er Grupperom Betjente Årsverk åpningstimer / uke Bø ,5 Drammen ,0 Kongsberg ,5 4 17

235 Notodden ,5 Porsgrunn Rauland Ringerike ,5 4 Vestfold Felles 2 Totalt Kilde: Nasjonalbibliotekets statistikk for fag- og forskningsbibliotek 2015 Samling Biblioteket holder samlingen oppdatert gjennom planmessig tilvekst og aktiv kassering og har som mål at samlingen skal reflektere behovet til bachelor- og masterstudenter, stipendiater og ansatte. Biblioteket tilbyr alt av pensum, og kjøper inn relevant støttelitteratur til alle studienivåer. Elektronisk samling er et prioritert satsingsområde. Biblioteket bruker 58 % av mediebudsjettet til databaser som gir tilgang til elektroniske bøker og tidsskrifter. Høgskolen har tilgang til i overkant av 50 databaser med fulltekstinnhold, deriblant ScienceDirect, Wiley, Sage, Taylor & Francis og SpringerLink. Via databaser og øvrige leverandører tilbyr biblioteket rundt elektroniske bøker og rundt elektroniske tidsskrifter. Det ble foretatt ca nedlastinger i Alle databaser er tilgjengelige for studenter og ansatte både på og utenfor campus. Den fysiske samlingen består av om lag bind, med en årlig tilvekst på rundt Samlingen brukes først og fremst lokalt på det enkelte campusbibliotek, men lånerne har tilgang til høgskolens totale boksamling via transporttjeneste. Biblioteket inngår i det nasjonale lånesamarbeidet og er nettoleverandør av fjernlån. Tabell 2.6 Bruk av bibliotekets tjenester Registrerte besøk Aktive lånere Utlån lokalt Utlån/kopier til andre bibliotek Innlån / kopier fra andre bibliotek Fulltekstdokumenter lastet ned Kilde: Nasjonalbibliotekets statistikk for fag- og forskningsbibliotek 2013, 2014 og 2015 Open Access og vitenarkiv HSN ønsker å være en nasjonal pådriver i utviklingen for Open Access-publiseringer og åpenhet rundt forskningsresultater, og det er utviklet prinsipper for denne politikken. Disse prinsippene består av tre hovedelementer: 1) Prinsipper for åpen publisering av forskningsresultater, 2) Prinsipper for lagring og åpenhet av forskningsdata, 3) Prinsipper for kostnadsdekning for publisering i OA-tidsskrifter. Det er vedtatt at det skal settes av tilstrekkelige midler i budsjettet for 2017 til å realisere denne politikken. 18

236 Biblioteket administrerer høgskolens åpne vitenarkiv. Arkivet tilbyr åpen tilgang til faglige og vitenskapelige arbeider fra studenter og ansatte ved høgskolen. Høgskolen har opprettet et publiseringsfond for å stimulere til økt publisering i Open Accesstidsskrifter. Det gis støtte til publisering i rene Open Access-tidsskrifter som er godkjent på nivå 1 eller 2 i DBH, og artiklene må være fagfellevurdert. Søknader om støtte behandles av biblioteket. Vitenarkivet inneholder i dag høgskolens doktoravhandlinger, Open Access-artikler, utgivelser i skriftserien, samt master- og studentoppgaver. Det foretas rundt årlige nedlastinger fra vitenarkivene. Forskningsstøtte Biblioteket har kompetanse i bibliometri, publiseringskanaler og forskningsregistrering og bistår ansatte i arbeidet med dette. Forskere får bistand til alt fra enkle til avanserte litteratursøk. Biblioteket deltar i doktorgradsprogrammene med både undervisning og en-til-en veiledning av stipendiater. Undervisning og formidling i biblioteket Det legges vekt på å gi gode tjenester til studenter på alle nivåer. Det tilbys bibliotekundervisning i databasesøk og kildehåndtering til alle studieprogram. I tillegg gir biblioteket en til en veiledning til studenter som trenger hjelp med søking, kildekritikk, siteringsteknikk eller har andre utfordringer i forbindelse med oppgaveskriving. Biblioteket tilbyr også åpne kurs i referansehåndteringsverktøyet EndNote, databasesøk, referanseteknikk og presentasjonsprogramvare. Kursene besøkes av både studenter og ansatte. Rundt 5000 studenter på lavere og høyere nivå fikk undervisning fra biblioteket i 2015 og det ble gitt rundt 450 veiledninger. Tabell 2.7 Veiledning og undervisning i 2015 Antall kurs Antall timer Antall deltakere Undervisning på grunnivå Undervisning på avansert nivå Forhåndsavtalte veiledninger 452 Kilde: Nasjonalbibliotekets statistikk for fag- og forskningsbibliotek 2015 Antall veiledninger 2.6 Oppretting av nye studier og revidering av etablerte studier HSNs kvalitetssystem legger rammene for kvalitetssikring av studietilbudet og kvalitetsarbeidet knyttet til utdanningsvirksomheten. Arbeidet med felles kvalitetssystem for HSN startet høsten Arbeidet har tatt utgangspunkt i høringsutkast til studiekvalitetsforskriften og vil ferdigstilles i tråd med NOKUTs utkast til ny studietilsynsforskrift når denne kommer på høring. En del vesentlige områder i det nye systemet er 19

237 imidlertid fastsatt. Blant annet gjelder dette bestemmelser og rutiner for etablering av nye studier og revisjon av eksisterende studier på alle nivåer. Prosessen for akkreditering og etablering av nye studietilbud ved HSN kan beskrives i fem faser: 1. Utredningstillatelse, der styret etter søknad gjør en strategisk vurdering om hvorvidt det skal settes i gang arbeid for å utarbeide et nytt studietilbud. 2. Utarbeidelse, hvor fakultetet utarbeider akkrediteringssøknad med blant annet studieplan (med tilhørende emneplaner) og vurdering av fagmiljøet tilknyttet studiet og kapasitetsoversikt. 3. Akkreditering, som har to faser: a. studieplan (med tilhørende emneplaner) godkjennes av viserektor for utdanning eller Utvalg for utdanningskvalitet b. studiet akkrediteres av viserektor for utdanning, styret selv eller NOKUT. 4. Etablering, hvor det søkes om etablering av studiet. 5. Igangsetting av studium, hvor styret vurderer om studiet skal være en del av HSNs studieportefølje. Før en søknad om akkreditering og etablering av et nytt studietilbud kan godkjennes, eventuelt sendes til NOKUT, skal søknad og plan for studiet være behandlet og godkjent i de aktuelle interne styringsorganene ved HSN. Styret/rektor har delegert myndighet og fullmakt som følger av tabell 2.7 om akkreditering og etablering av nye studier. Tabell 2.8 Delegasjonsmatrise for akkreditering, etablering og igangsetting av studier Nivå/fase Utredningstillatelse (1) Utvikling (2) Akkreditering (3) Søknad om Utrednings Godkjenning utredningstillatelse -tillatelse av studie- og avgjøres emneplaner Studietilbud t.o.m. 59* Studietilbud på 60 stp. Studietilbud f.o.m. 61 stp. Høyere gradsstudier uten selvakkrediteringsmyndighet Utvikling av nytt studietilbud /arbeid med søknad Dekan selv Viserektor utdanning Fakultet Viserektor utdanning Dekan selv Viserektor Fakultet Utvalg for utdanning utdanningskvalitet Dekan selv Styret selv Fakultet Utvalg for utdanningskvalitet Utvalg for Dekan selv Styret selv Fakultet utdanningskvalitet Akkreditering av studietilbud Viserektor utdanning Viserektor utdanning Etablering (4) Søknad om etablering av studietilbudet Viserektor utdanning Viserektor utdanning Igangsetting (5) ** Årlig vedtak om studieporteføljen Dekan selv Styret selv Styret selv Styret selv Styret selv NOKUT KD Styret selv 20

238 HSN har selvakkrediteringsfullmakt for studier på alle nivåer innenfor fagområdene for doktorgradsprogrammene. Søknader om akkreditering av tilbud på masternivå utenfor disse fagområdene sendes NOKUT, deretter til godkjenning i Kunnskapsdepartementet. Når det gjelder studier på masternivå der HSN har selvakkrediteringsfullmakt, oppnevner Utvalg for utdanningskvalitet ekstern sakkyndig komite ifm. kvalitetssikring av studiet. Alle sakkyndige skal ha kompetanse i, og erfaring fra, gjennomføring av tilsvarende eller beslektet studium, og minst ett av medlemmene skal ha relevant internasjonal kompetanse. Dersom HSN får fullmakt til å akkreditere studier på doktorgradsnivå, vil det etableres rutiner tilsvarende akkrediteringsprosessen hos NOKUT, inkludert ekstern sakkyndig komite. Forskningsutvalget vil ha ansvar for oppnevning av komiteens medlemmer. Forskningsutvalget skal uttale seg om studie- og emneplaner for doktorgradsutdanningene. I revisjon av eksisterende studie- og emneplaner skilles det mellom mindre endringer og vesentlige endringer. Vesentlige endringer er for eksempel endring i studiets totale læringsutbytte, studiets faglige profil og fagområde. Mindre endringer i planene godkjennes av dekanen, mens vesentlige endringer godkjennes av viserektor utdanning (tilbud tom 59 stp) eller av Utvalg for utdanningskvalitet (tilbud fom 60 stp). 2.7 Kompetanseutvikling knyttet til primæroppgavene Den enkeltes behov for kompetanseheving fanges primært opp gjennom årlige medarbeidersamtaler. Faglige ansattes kompetanseutviklingsplaner nedfelles i tillegg i arbeidsplaner for studieåret. Kompetanseutvikling for tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger skjer på flere måter; gjennom at det settes av tid til faglig oppdatering på arbeidsplanen, ved tildeling av FoU-tid slik at den ansatte kan øke sin kompetanse gjennom utviklings- og forskningsarbeid og ved at arbeidsgiver tilbyr kurs/kompetansehevende tiltak eller stiller til rådighet midler for deltakelse på internasjonale konferanser etc. Ansatte i faglige lederstillinger (åremål) får tid til faglig oppdatering etter avsluttet lederperiode i tråd med fastlagte prinsipper. HSNs kompetanse- og karriereutviklingspolitikk vil ferdigstilles høsten 2016 og skal inngå som en del av den strategiske planen for personalområdet, som igjen skal støtte opp under virksomhetens strategi og mål. I tillegg til bruk av midler knyttet til den enkelte driftsenhet, gjennomfører HSN flere tiltak på institusjonsnivå for å bidra til kompetanseutvikling. Her kan nevnes: 21

239 Forskningsstipend Ved HSN er det avsatt interne midler som brukes strategisk og til intern kompetansebygging på områdene internasjonalisering, forskning og ekstern finansiering. Totalt er det for 2016 avsatt nærmere 10 millioner til formålet. Forskningsstipendet er størst med ramme på 4 millioner kroner. Stipendet brukes til frikjøp av forskere for at de skal kunne skrive og publisere artikler eller for at de skal kunne søke på større utlysninger fra Forskningsrådet eller andre. EU-stimuleringsmidlene er avsatt til kompetanse- og nettverksarbeid med mål om å øke deltakelsen i EUs forsknings- og innovasjonsprogrammer. Små driftsmidler brukes til å finansiere innkjøp, konferanser, kurs etc. knyttet til forskningsprosjekter ved høgskolen. Stimuleringsmidlene brukes til frikjøp av arbeidstid for søknadsskriving og nettverksbyggingstiltak som stimulerer til økt samarbeid med eksterne samarbeidspartnere. Førstelektorprogram HSN har et program som er et kvalifiseringstilbud for høgskolelektorer som ønsker å kvalifisere seg til opprykk til førstelektor. Førstelektorprogrammet skal sikre HSNs behov for forskningsbasert undervisning og praksisnær forskning og utvikling knyttet til utdanningsprogram og yrkesfelt. Programmet skal i tillegg ivareta individuell kompetanseutvikling som en alternativ karrierevei til førsteamanuensis. De kandidatene som blir tatt opp på førstelektorprogrammet, tildeles inntil 50 % FoU-tid per studieår og inntil 2 år. Tilpasset de fire hovedkriteriene for opprykk til førstelektor, og institusjonens behov for forskningsbasert undervisning, praksisnær forskning og utvikling knyttet til utdanningsprogram og yrkesfelt, inneholder førstelektorprogrammet tre kursemner: 1) Vitenskapsteori og metode 2) Pedagogisk kompetanseutvikling 3) Praksisnær forskning og utvikling Kurs i universitets- og høyskolepedagogikk HSN har etablert kurs i universitets- og høyskolepedagogikk (UH-ped) på 30 studiepoeng. Tilbudet skal bidra til å utvikle forståelse og mestring av de pedagogisk utfordringer og oppgaver innenfor høyere utdanning for ansatte ved HSN. UH-PED har et innhold og omfang som tilfredsstiller kravene til «pedagogisk basiskompetanse» i tråd med kravene ved tilsetting i vitenskapelige stillinger. Kurset er obligatorisk for nyansatte (innen 2 år) og tilbys også fast ansatte. Det tilbys også videreutdanningskurs i pedagogikk for alle ansatte. Studiet baserer seg på en kombinasjon av teoretiske studier og refleksjoner som kombineres med praktiske øvelser. Kandidaten vil med utgangspunkt i egne erfaringer delta aktivt både individuelt og i gruppeframlegg om temaer og pensum i emnet. I læringsfellesskapet skal tilbakemeldinger, formativ vurdering og veiledning være sentrale virksomheter som driver læringen fremover. 22

240 Kurs i e-læring E-læring og IKT-støttet undervisning i alle studier er et satsningsområde i HSN, og i den sammenheng vil det være en strategisk satsning framover på: generell kompetanseheving knyttet til e-læring og IKT-støttet undervisning arenaer for erfaringslæring og deling veiledning inn i fagmiljøene utdanningsledelse I deler av HSN (tidligere HiT) har dette feltet vært et satsningsområde i flere år. I forbindelse med prosjektet har det vært en rekke ulike tiltak for å styrke kompetanse på feltet, både i form av ulike generelle kurstilbud og skreddersydde tiltak og kurs for fakulteter, institutter, faggrupper og studenter. Opprykksprogram for kvinnelige forskere HSN har et opprykksprogram for kvinnelige forskere med finansiering fra NFRs BALANSE-program. KLOK-prosjektet (Kvinnelige forskere, læring, organisasjon og kjønnsbalanse) ble igangsatt 1. april 2015 og avsluttes 31. desember Hovedmålet er å øke kvinneandelen i faglige toppstillinger og forskningsledelse ved HSN. Per februar 2016 har prosjektet 66 deltakere. Prosjektet bygger på tidligere satsinger på høgskolen. I KLOK-prosjektet rettes tiltakene både mot organisasjons- og individnivå. Det arbeides med å endre kulturer og strukturer i egen organisasjon som kan fungere hemmende for kvinners karriereutvikling til toppnivå i akademia. I tillegg rettes det innsats mot de individuelle deltakerne. Sistnevnte innebærer tilbud om en rekke konkrete tiltak som bl.a. mentorordning, CV-vurdering, prøveevaluering av opprykksøknad i tillegg til små stipend som sikrer mer tid til vitenskapelig publiseringsarbeid eller internasjonalt nettverksarbeid. Det gjennomføres også faglige samlinger der det tas opp en rekke temaer som skal bidra til å øke den individuelle og kollektive kunnskapen om hva karriereutvikling til professor- og dosentnivå krever både av den enkelte deltaker og av organisasjonen forøvrig. KLOK-prosjektet har også en forskningskomponent, der det tas sikte på endringer på organisasjonsnivå bl.a. gjennom elementer av aksjonsforskning. Kunnskapen som genereres vil etter hvert føres tilbake til fellesskapet og den enkelt kvinnelige deltaker. Utvikling av veilederkompetanse Veilederkompetanse er vektlagt ved HSN og på flere av doktorgradsprogrammene er tiltak gjennomført. Enkelte programmer har hatt årlige kurs/seminar for veiledere og potensielle veiledere. Kursene har gjerne hatt eksterne innledere. Disse tilbudene har hatt god oppslutning. Tema for denne type seminarer har vært veilederrollen, etikk, skriveprosessen og gjennomstrømning. Veilederkompetanse er også et eksplisitt krav ved rekruttering av professorer. Der hovedveileder ikke har mye erfaring, vil biveileder være erfaren og gjerne ha en mentorrolle for hovedveileder. På lavere nivåer er 23

241 kollegaveiledning sentralt for å utvikle veilederkompetanse. Utvikling av veilederkompetanse er et område høyskolen kontinuerlig jobber med å forbedre, og nye tiltak er under planlegging. Blant annet er det tatt initiativ på institusjonsnivå til felles kurs om veilederkompetanse på tvers av doktorgradsprogrammene. Dessuten er dette et område som vektlegges i de nasjonale forskerskolene som HSN deltar i. Lederutviklingsprogram Lederopplæring er en kontinuerlig prosess, da mange ledere er ansatt i åremålsstillinger og utskiftning i lederstillinger skjer med jevne mellomrom. Planlegging og gjennomføring av lederopplæring med fokus på faglig strategiske oppgaver knyttet til undervisning- og forskningsoppgaver, personal- og økonomiforvaltning, samt ulike administrative system og gjeldende lover og regelverk gjøres jevnlig. Det er de siste årene gjennomført lederutviklingsprogram både for toppledere og mellomledere, med fokus på lederrollen, egen utvikling som leder og ledelse av kunnskapsmedarbeidere. Det utvikles nå et nytt organisasjons-, kultur- og lederutviklingsprogram for HSNs nye ledere fra Det er det siste året gjennomført et eget program i forskningsledelse for instituttledere, professorer og førsteamanuenser som fungerer som ledere av forskningsgrupper. Studiepermisjonstilbud for teknisk administrativt tilsatte Fast tilsatte i teknisk-administrative stillinger i minst 50 % stilling kan søke om å få benytte inntil 30 % av stillingens ordinære arbeidstid for å gjennomføre en jobbrelevant utdanning som gir økt formell kompetanse på høgskole-/universitetsnivå, eller for å drive med utviklingsarbeid og annen virksomhet som bygger kompetanse for den enkelte, driftsenheten og institusjonen som helhet. Permisjon gis for ett studieår (10 måneder) av gangen for dem som tar utdanning som går ut over ett år, men kan maksimalt gis sammenhengende i tre år. Det er satt av midler på budsjettet for å finansiere denne ordningen. 2.8 Studentdemokrati og studenters deltakelse i beslutningsprosesser I tråd med universitets- og høyskoleloven deltar studentene i styrer, utvalg og råd ved HSN, og ledere på alle nivåer vektlegger involvering av studentrepresentanter i beslutningsprosesser. I fusjonsarbeidet mellom de to tidligere høyskolene var studentene invitert inn i alle de åtte delprosjektene som skulle utrede beslutningsgrunnlaget for styret. I styringsgruppa for universitets- og fusjonsprosjektet deltok to studentrepresentanter. For å legge best mulig til rette for studenters deltakelse er det inngått en samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Studentdemokratiet i Sørøst-Norge (vedlegg). Avtalen har til formål å legge forholdene til rette slik at studentdemokratiet 24

242 kan drive sitt arbeid på en tilfredsstillende måte. Avtalen regulerer ansvar og forpliktelser for partene i avtalen på en rekke områder som høringer av ulike typer saker, lokaler og utstyr til disposisjon for studentdemokratiet (fristasjon), driftstilskudd, kurs og opplæring av studenttillitsvalgte, demokratitid og faste møter mellom partene. Studentrepresentanter vil delta på ledermøtene når det er saker på dagsorden som direkte angår studentene og hvor studentparlamentet skal gis muligheter for innspill. Studentdemokratiet i Sørøst-Norge ble opprettet Parlamentsforsamlingen er Studentdemokratiets øverste organ og er foreslått å skulle bestå av 21 medlemmer. Her vektlegges det å sikre representasjon fra alle fakultet og alle campuser, og åtte av medlemmene i parlamentsforsamlingen utgjøres av campusstyrelederne. Antall medlemmer i campusstyret for den enkelte campus avhenger av antall fakultet på de ulike campusene. Arbeidsutvalget har ansvaret for den daglige driften av Studentdemokratiet ved HSN og foreslås å bestå av fire fulltids (100%) medlemmer: studentleder, organisatorisk nestleder, fagpolitisk nestleder og læringsmiljøpolitisk nestleder. Disse skal representere alle studentene ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Arbeidsutvalget skal fremme saker til parlamentsforsamlingen. Medlemmene i arbeidsutvalget vil reise til de ulike campusene for å kunne delta på møter internt, med ledelsen ved høgskolen og med studenter. Høyskolen tilbyr et emne på 15 studiepoeng i praktisk kommunikasjon og organisasjon (PKO) for studenter med tillitsverv. Emnet tilbys for at studenter skal kunne utvikle kunnskaper og ferdigheter til å ivareta sentrale tillitsverv i studentorganisasjoner. Tabell 2.9 og tabell 2.10 gir en oversikt over studentrepresentasjon i styrer, råd og utvalg på henholdsvis institusjonsnivå og fakultetsnivå. Tabell 2.9 Styre/råd/utvalg på institusjonsnivå Medlemmer totalt Høgskolestyret 11 1 Studentmedlemmer Merknad Forskningsutvalg 11 1 Stipendiat Utvalg for Utdanningskvalitet Læringsmiljøutvalg I 2016 har utvalget 14 medlemmer (8 fakulteter) Klagenemd 5 2 (2 personlig vara) Skikkethetsnemd 9 2 Råd for samarbeid med arbeidslivet Nedsettes høst 16 Arbeidsmiljøutvalg 10 0 Tilsettingsutvalg 7 2 Nedsettes høst 16 25

243 Tilsettingsutvalg for professorer/dosenter Likestillings- og inkluderingsutvalg HSNs ledermøte 11 1 Studentrepr. deltar i saker som studentdemokratiet skal arbeide med Tabell 2.10 Styre/råd/utvalg på fakultetsnivå Medlemmer totalt Studentmedlemmer Merknad Ph.d.-programutvalg Stipendiat Kvalitetsråd Fakultetets 2 ledergruppe Råd/utvalg for samarbeid med arbeidsliv tilknyttet studieprogram Varierer mellom studieprogram Planlagte vedlegg til kapittel 2 Styrets sammensetning og mandat i tillegg til vedlegg se Oversikt over myndighets- og ansvarsområder for faglig og administrativ ledelse Mandat for utvalg for utdanningskvalitet Mandat for forskningsutvalg Mandat for ph.d.-programutvalg Velkomstbrev til nye studenter Prosedyrer for utarbeidelse av og vedtak om studieplaner System for kvalitetssikring av utdanningen (systembeskrivelse) Avtale med studentdemokratiet Nasjonalbibliotekets statistikk for fag- og forskningsbibliotek 26

244 3 Forskning og faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid Aktuelle krav i studiekvalitetsforskriften: 3-8 (2) Institusjonen skal ha stabil utdanning, forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. NOKUTs kriterier 5-3: Institusjonens forsknings- og faglige eller kunstneriske utviklingsvirksomhet skal utføres i samspill med utdanningsvirksomheten. Vitenskapelig produksjon skal være stabil og på nivå med sammenliknbare universiteter. Faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid skal være dokumentert og av høy kvalitet. 3.1 Innledning Det har vært en sterk vekst i FoU-virksomheten ved Høgskolen i Sørøst-Norge over tid. Dette kan blant annet forklares med økt forskerkompetanse blant personale og høyere ambisjoner og er et resultat av systematisk og målrettet strategisk arbeid. Utvikling og gjennomføring av FoU-prosjekter i samarbeid med et kunnskapsintensivt arbeids- og næringsliv i regionen har også bidratt til økt forskningsomfang ved HSN. Det publiseres innenfor alle vesentlige fagområder ved HSN. Dette gir grunnlag for å oppfylle lovens krav om forskningsbasert utdanning. HSN hevder seg godt blant sammenlignbare institusjoner når det gjelder vitenskapelig produksjon. 3.2 FoU i samspill med utdanning I følge Universitets- og høyskoleloven skal høyere utdanning være forskningsbasert. Det innebærer blant annet at det skal være samspill mellom FoU og utdanning. Forskningsbasert utdanning kan defineres på ulike måter, og kan blant annet sikres ved at de som underviser, forsker på områder som er relevante for utdanningen. Samspill mellom forskning og utdanning er et av Kunnskapsdepartementets kvalitative styringsparametere som institusjonene rapporterer på årlig. HSN vektlegger at forskning og utdanning skal styrke hverandre gjensidig. Fakultetene er opptatt av å bidra til kunnskapsutvikling innenfor fakultetets utdanningsområder ved at forskningen knyttes til områder som står sentralt i utdanningsprogrammene. Styret ved HSN har lagt som prinsipp om at alle institutter skal være forskningsaktive. De som er aktive forskere skal bidra i undervisning på alle nivåer. HSN legger vekt på å trekke studentene tidlig med i forskningsarbeidet. Dette varierer naturlig nok noe fra fagmiljø til fagmiljø, men ved flere av studieprogrammene inngår studenter fra alle nivåer i forskningsarbeid sammen med faglig tilsatte. Ved tildeling av tid og ressurser til FoU setter enkelte fakulteter som kriterium at forskningen tematisk skal være tilknyttet områder innenfor fakultetets utdanningsprogrammer. Ved andre fakultet får studenter på alle nivå tilbud om å knytte seg til en forskergruppe. 27

245 Resultatene fra en spørreskjemaundersøkelse av studentinvolvering i FoU kan belyse samspill mellom FoU og utdanning. Denne undersøkelsen ble utført av NIFU i Resultatene viser at drøyt en tredel av faglig tilsatte ved HSN oppga at de i stor eller noen grad involverte bachelorstudentene i FoU-prosjekter. Tallene viser at det er mer utbredt med studentinvolvering ved HSN enn gjennomsnittet i sektoren; mens det var 36 prosent av personalet ved HSN som oppga at de involverte studentene i stor eller noen grad, var snittet for sektoren 28 prosent (Røsdal et al. 2015:71). Kompetanseprofilen blant faglig ansatte er også avgjørende for å kunne gi forskningsbasert utdanning. HSN jobber for å styrke førstekompetansen blant ansatte, og som det framkommer av kapittel 4 har andelen ansatte med førstekompetanse økt. Alle faste faglige stillinger skal i utgangspunktet lyses ut med krav om førstekompetanse. Der det er vanskelig å få kvalifiserte søkere, kan det vurderes midlertidig tilsetting inntil 3 år med mulighet for å oppnå førstekompetanse i perioden. HSN har også flere tiltak for å heve kompetansen blant ansatte (jf. kap. 2.7). I denne sammenhengen vises det også til 3.5 der det framgår at det publiseres ved alle fakultetene ved HSN, noe som gir et grunnlag for å oppfylle UH-lovens bestemmelser om forskningsbasert utdanning. For å sikre kvalitet og FoU-basert utdanning, stiller NOKUT gjennom studietilsynsforskriften minstekrav om at 20 prosent av det samlede fagmiljøet i studier på lavere grad skal være ansatte med førstestillingskompetanse. Institusjonen bes om å gjøre rede for hvor stor del av undervisningen på lavere grad som gjennomføres av ansatte med førstestillingskompetanse. Det er variasjoner mellom fakultetene og de enkelte studier når det gjelder andel førstestillingskompetanse i undervisningen på bachelornivå. For studieåret 2015/16, ble undervisningen i noen studier gjennomført utelukkende av ansatte med førstestillingskompetanse, mens i andre studier var andelen førstestillingskompetanse ned mot 20 prosent. For de åtte eksisterende fakultetene i 2016, varierer andelen undervisning gitt av førstestillingskompetente mellom prosent. For HSN samlet, er andelen undervisning gitt av førstestillingskompetente 38,5 %. For disse tallene er det lagt til grunn at «undervisning» omfatter undervisning, praksis og veiledning, forberedelsestid, eksamensarbeid/sensur, og tallene omfatter dermed ikke fagmiljøenes FoU-tid. I endelig søknad vil data for studieåret 2016/17 på dette området inkluderes. 3.3 Utviklingen av FoU I NOKUTs veiledning for søknad om universitetsakkreditering framgår det at institusjonene skal gjøre rede for utviklingen av FoU fra dette ble en del av virksomheten. Forskning har ulik tradisjon i ulike deler av høyskolen. Flere av fagmiljøene ved de tidligere distriktshøyskolene drev med forskning fra de ble etablert på 1970-tallet, mens de tradisjonelle profesjonsfagene er nyere forskningsfag. Begge disse tidligere institusjonstypene er en del av Høgskolen i Sørøst-Norge. 28

246 Undersøkelser av FoU i høyskolene i 1997 og 2005 viste at ved de tre tidligere høyskolene Buskerud, Telemark og Vestfold rapporterte 54 prosent av fagpersonalet at de i 1997 hadde faglig/vitenskapelig publisering, i 2005 hadde 56 prosent av fagpersonalet faglig/vitenskapelig publisering (Kyvik og Skodvin 1998, Larsen og Kyvik 2006). Dette er tall fra spørreundersøkelser blant fagpersonalet. Siden er det etablert nasjonal database over vitenskapelig publisering. Utviklingen i totale publiseringspoeng ved HSN fra 2008 til og med 2015 framgår av figur 1 og viser en sterk vekst fra 150,3 publiseringspoeng i 2008 til 485,5 publiseringspoeng i 2014, som er toppåret så langt. Tall fra 2015 viser en nedgang i publiseringen fra året før. HSN vil arbeide målrettet for framgang i publiseringsaktiviteten over tid, men det er naturlig med årlige svingninger. Det er dessuten en tendens til utflating av publikasjonspoeng blant flertallet av institusjonene i UH-sektoren (Tilstandsrapporten 2016). 600,0 Figur 3.1 Publikasjonspoeng HSN ,0 485,5 400,0 300,0 291,6 303,7 343,6 409,9 397,3 230,9 200,0 150,3 100,0 0, * Gammel beregningsmåte Kilde: NSD/DBH 3.4 Vitenskapelig publisering relatert til sammenlignbare institusjoner Figur 3.2 viser utviklingen i totale publiseringspoeng ved HSN fra 2011 sammenlignet med seks andre institusjoner. Som det framgår har de fleste en vekst i totale publiseringspoeng over tid, med noe svingninger fra ett år til et annet. Forskjellene mellom institusjonene kan delvis forklares med forskjeller i aktivitetsnivå, og delvis med forskjeller i institusjonsstørrelse. 29

247 Figur 3.2. Publikasjonspoeng totalt ved et utvalg UHinstitusjoner ,0 600,0 500,0 400,0 300,0 200,0 100,0 0, Høgskolen i Oslo og Akershus HiOA Universitetet i Nordland UiN Høgskolen i Sørøst-Norge HSN Universitetet i Agder UiA Universitetet i Stavanger UiS Merknader: gammel beregningsmåte for publikasjonspoeng Kilde: NSD/DBH Publiseringspoeng per faglig årsverk er et mer presist mål når publiseringen skal sammenlignes på tvers av institusjoner. HSN ligger på nivå med HiOA og Nord universitet (NU) (tabell 3.1). At universitetene i Agder og Stavanger ligger høyere enn HSN er som forventet. Alle de tre institusjonene har økt publiseringen betydelig over tid, men universitetsambisjonene, og således satsing på forskning ved UiS og UiA, strekker seg lengre tilbake i tid, noe som har bidratt til høyere publisering per faglig ansatt. Det kan imidlertid bemerkes at dersom tall for publiseringen ved etableringstidspunkt for universitetene hadde vært lagt til grunn, ville bildet av HSN sammenlignet med UiA og UiS vært et helt annet. Tabell 3.1. Publiseringspoeng per faglige årsverk (ny beregningsmetode) Høgskolen i Oslo og Akershus 0,53 0,59 0,55 0,58 0,61 (HiOA) Universitetet i Agder (UiA) 1,03 1,03 1,30 1,30 1,14 Nord universitet (NU) 0,45 0,50 0,44 0,48 0,58 Universitetet i Stavanger (UiS) 1,12 1,02 0,89 0,95 0,95 Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) 0,48 0,53 0,63 0,71 0,60 Kilde: Tilstandsrapporten høyere utdanning 2016 Publiseringssystemet er delt inn i to nivåer, der nivå 2 er et kvalitetsmål for forskning ved at det er publiseringer i tidsskrifter fagmiljøene har rangert som de 20 prosent beste. Som det framgår av tabell 3.2 lå HSN i 2014 etter Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), men høyere enn tidligere Universitetet i Nordland (UiN). At HiOA er langt sterkere enn HSN på dette området, kan trolig forklares ved at HiOA har fusjonert med 30

248 flere forskningsinstitutter de siste årene. HSN har ikke hatt en tilsvarende strategi med å innlemme frittstående forskningsinstitutter for å styrke forskningen. Universitetene i Agder og Stavanger ligger også på et høyere nivå enn HSN. Dette er også naturlig gitt mange års oppbygging av forskningskompetanse og forskningsfinansiering ved universitetene. Tabell 3.2: Publiseringspoeng på nivå 2 (gammel beregningsmåte) Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) 127,6 89,9 107,1 151,9 140,8 Universitetet i Agder (UiA) 103,8 99,5 156,1 176,5 153,6 Universitetet i Nordland (UiN) 63,0 32,7 37,4 35,7 84,9 Universitetet i Stavanger (UiS) 244,0 185,8 207,2 187,0 220,3 Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) 59,9 92,7 87,5 92,2 92,2 Kilde: CRIstin 3.5 Publisering på ulike enheter og fagområder Styret for HSN har vedtatt ny fakultetsstruktur fra Da vil også ny instituttstruktur være på plass og alle ansatte innplassert i ny organisasjon. I 2016 fortsetter de fire fakultetene fra hver av de to tidligere høyskolene. Både nåværende og framtidig fakultetsstruktur er i stor grad sammenfallende med fagområder. I tabellen under framgår publiseringspoengene fordelt på dagens åtte fakulteter. Tabell 3.4 viser at forskning ved alle fakultetene resulterer i poenggivende publisering, og ved flertallet av fakultetene har det vært en vekst i publiseringen de siste årene, med en naturlig variasjon fra år til år. I tabellen er fakulteter med stor grad av overlapp i faglige områder gitt samme farge. Det gjelder med unntak av fakultet for Allmennvitenskapelige fag som omfatter fagområder som organiseres til tre av de nye fakultetene. Fra vil som nevnt disse åtte fakultetene inngå i ny faglig struktur med fire fakulteter. Alle fakultetene dekker sentrale utdanninger ved HSN som profesjons- og arbeidslivsrettet institusjon. Det betyr at HSN publiserer på områder som er vesentlige for institusjonen. Som det framgår av tabell 3, publiseres det både i helse- og sosialfag, på områder som er relevant for lærerutdanningene, i ingeniørutdanninger og teknologiske fag og i økonomisk administrative fag alle fag som er sentrale forsknings- og utdanningsområder for HSN. Tabell 3.4. Publiseringspoeng ved fakultetene i perioden Antall. Fakulteter i Helsevitenskap (tidl. HBV) 57,0 49,5 50,8 55,2 76,4 Helse- og sosialfag (tidl. HiT) 10,1 16,6 18,6 29,0 28,0 Humaniora og utdanningsvitenskap (tidl. HBV) 61,3 55,0 77,8 76,1 85,0 Estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (tidl. HiT) 22,0 17,2 45,4 38,9 42,9 Teknologi og maritime fag (tidl. HBV) 81,9 80,5 99,9 87,0 144,9 Teknologiske fag (tidl. HiT) 25,0 46,1 53,2 70,2 54,2 Handelshøgskolen og fak for samf.vitenskap (tidl.hbv) 16,4 33,1 28,4 40,1 45,6 Allmennvitenskapelige fag (tidl. HiT) 29,7 44,2 32,7 88,1 59,9 Merknad: 2015 ny beregningsmåte, tidligere år gammel beregningsmåte. Kilde: CRIStin 31

249 3.6 Organisering og finansering av FoU Størsteparten av FoU-arbeidet ved HSN er organisert i instituttene og finansiert over grunnbevilgningen fra Kunnskapsdepartementet. Forskningen ved HSN er i hovedsak organisert i forskergrupper med en forskningsleder, eventuelt med instituttleder som leder av gruppene. Større forskningsprosjekter ved HSN er forankret i forskergruppene. Sammensetningen og profilen på forskergruppene varierer avhengig av fagområdets tradisjoner og egenart. De største forskningsressursene i HSN finnes i kombinerte utdannings- og forskerstillinger og dermed i grunnenhetene for utdanningene. I tillegg kommer bidrags- og oppdragsfinansiert forskning fra ulike eksterne kilder. Den nasjonale FoU-statistikken viser at HSN i 2013 (siste tilgjengelig år fra FoUstatistikken) hadde 69 prosent av bevilgningen i grunnbevilgning over statsbudsjettet, og 31 prosent fra ulike eksterne kilder (figur 3.3). Det betyr at i 2013 var eksterne inntekter relativt sett høyere ved HSN enn ved institusjonene vi har sammenlignet med. Mer detaljert viser tabell 3.5 at HSN har relativt høy andel næringslivsfinansiering. Dette samsvarer godt med profilen som arbeidslivsrettet institusjon. Figur 3.4 viser tildeling fra Norges forskningsråd per faglige stilling. I denne gruppen av institusjoner skiller UiS seg positivt ut, mens forskjellene mellom de andre lærestedene er mindre. Det kan tilføyes at HSN utmerker seg med antall gaveprofessorater i sektoren; det er bare NTNU som har flere slike stillinger enn HSN. Slike gaveprofessorater uttrykker også kontakt og samhandling med omliggende miljøer. Figur 3.3. Grunnfinansiering og eksterne finansiering av FoU i Prosent. Høgskolen i Oslo og Akershus 83,6 % 16,4 % Nord universitet 77,0 % 23,0 % Universitetet i Stavanger 70,9 % 29,1 % Universitetet i Agder 84,3 % 15,7 % HØGSKOLEN I SØRØST-NORGE 69,2 % 30,8 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Grunnfinansiering Annen finansiering Kilde: FoU-statistikken/NIFU 32

250 Tabell 3.5. Forskningsfinansering i 2013 fordelt på ulike kilder og lærested. Prosent. Offentlig Næringslivet Utlandet Annet Totalsum Universitetet i Agder 95,2 1,5 0,9 2,5 100 Nord universitet 93,9 4,2 1,3 0,6 100 Universitetet i Stavanger 84,9 8,7 4,3 2,2 100 Høgskolen i Oslo og 95,1 0,8 1,1 3,0 100 Akershus Høgskolen i Sørøst-Norge 94,1 5,4 0,1 0,4 100 UH-sektor (unntatt HF) 89,0 4,9 3,3 2,8 100 Kilde: FoU-statistikken/NIFU Figur 3.4 Tildeling fra Forskningsrådet per faglige årsverk kr UiA NU UiS HiOA HSN Kilde: NSD/DBH 3.7 Arbeidstidens fordeling for ulike kategorier ansatte Under dette punktet skal det redegjøres både for prinsipper for fordeling av arbeidstid og for arbeidstidas faktiske fordeling. Arbeidsplanene for studieåret 2016/17 er ikke endelig ferdigstilt. Den faktiske fordelingen av arbeidstida er derfor ikke med her, men vil inkluderes i endelig søknad. Ansatte i undervisnings- og forskerstillinger ved høyskolen skal tilhøre et fagmiljø som er engasjert i FoU, jf. prinsippet om at instituttets aktiviteter skal omfatte både undervisning/veiledning og forskning/faglig/kunstnerisk utviklingsarbeid. HSNs ambisjon er at fakultetene avsetter minst 30 prosent av sitt totale budsjett til FoU. Fakultetene skal fastsette mål for FoU-aktiviteten som støtter opp under høyskolens faglige profil, strategi og virksomhetsmål. Fakultetene har ansvar for å utarbeide kriterier for tildeling av FoU-ressurser til medarbeiderne. Kriteriene skal sikre kvalitet og støtte opp under fakultetets faglige profil og FoU-mål. Normen i HSN er at det gis samme faktor for undervisning på alle nivå. Dekan og instituttledere har tilsyn med at tildelte tidsressurser til undervisning brukes i tråd med faglige og pedagogiske målsetninger. 33

251 Gjennomgående prinsipper for arbeidsplanlegging vil være fastsatt når endelig søknad sendes. I tillegg til prinsipper for fordeling av tid, ber NOKUT om resultater. For å få oppdaterte tall vil HSN legge inn tall for studieåret 2016/17. Resultatene av fordelingen av arbeidstiden vil derfor bli redegjort for i endelig søknad som er planlagt å sendes i oktober. 3.8 Forskningsformidling Ansatte kan registrere formidlingsbidrag i databasen CRIStin, men dette er frivillig. Registreringen er derfor ikke fullstendig, noe som gjør det vanskelig å sammenligne med andre institusjoner. Dataene kan likevel brukes til å gi en pekepinn på aktivitet. HSN var registrert med totalt 307 formidlingsbidrag i CRIStin i Disse fordeler seg på mange typer formidlingskategorier som eksempelvis populærvitenskapelig artikkel, kronikker, lærebøker, debattbidrag, intervjuer i media og digitale læremiddel (Tilstandsrapport for høyere utdanning 2016). 3.9 Kunstnerisk utviklingsarbeid Kunstnerisk utviklingsarbeid er sentralt ved en avgrenset del av HSN, og da særlig ved de praktisk estetiske fagene. Kunstnerisk utviklingsarbeid gjøres ut fra og gjennom kunstnerisk arbeid, og formidler dermed innfallsvinkler og erfaringer spesifikt fra dette ståsted. Ved HSN inngår ofte kunstfagene i en bredere og mer tverrfaglig studieportefølje enn de separate kunstfagene, gjerne knyttet opp til en profesjonsutdanning. I en slik sammenheng vil en eksplisitt refleksjon rundt prosess og presentasjonen av det kunstneriske utviklingsarbeidet være vesentlig. Det er etablert en forskergruppe for kunstnerisk utviklingsarbeid ved HSN. Felles for alle de kunstneriske fremføringene, er at de skal være offentlige og at de skal følges av en eksplisitt refleksjon. Ved HSNs studiested i Rauland er den faglige virksomheten konsentrert om tradisjonskunst og folkekultur. Selv om miljøet er relativt lite, er det betydelig innenfor sitt fagfelt. Dette er et unikt miljø med sterke faggrupper med utbredt internasjonal kontakt og nettverk (jf. kap. 7). Det er lagt til rette for at dokumentasjon i så stor grad som mulig blir tilgjengelig i forskningsdatabasen CRIStin. Planlagte vedlegg til kapittel 3 FoU-strategi Oversikt over kunstnerisk utviklingsarbeid av høy kvalitet Bransjeakkrediteringer, optometri 34

252 4 Ansatte i undervisnings- og forskerstillinger Aktuelle krav i studiekvalitetsforskriften: 3-8 (1) Institusjonen skal ha tilstrekkelig antall ansatte med høy faglig kompetanse innenfor utdanning, forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid, faglig utviklingsarbeid og formidling innenfor institusjonens faglige virksomhet. NOKUTs kriterier 5-4: Det skal være tilstrekkelig antall ansatte til å dekke undervisnings-, forsknings- og utviklingsoppgavene i institusjonens fagområder. De ansatte skal ha en relevant kompetanseprofil. 4.1 Innledning Styret ved HSN vedtok nye fakulteter i februar 2016, og ny instituttstruktur i juni Ansatte vil i den kommende perioden innplasseres i ny organisasjon. Redegjørelse og resultater i dette kapitlet er basert på eksisterende fakulteter og institutter, som i 2016 videreføres fra de tidligere institusjonene HiT og HBV. Dette innebærer at en del tall/resultater presenteres for «parallelle» fakulteter med overlappende faglig profil. For eksempel innebærer dagens organisering at det er to fakulteter med ansatte innenfor helsevitenskap/helse- og sosialfag. Når endelig søknad sendes, vil tallene oppdateres i henhold til ny organisering gjeldende fra (tall per ). Fordi relativt lite er på plass i dette kapitlet har vi forståelse for at det er vanskelig for NOKUT å vurdere om dette er behandlingsbart. I endelig søknad om universitetsakkreditering vil fagmiljøenes bredde og kompetanse dokumenteres i henhold til ny fakultetsstruktur og ny forskrift fra NOKUT, som fastsettes ved årsskiftet 2016/ HSN målt i faglige årsverk Figur 4.1 viser totalt antall årsverk i faglige stillinger inkl. rekrutteringsstillinger ved HSN og sammenlignbare institusjoner. Figuren viser utviklingen de siste tre årene og som det framgår er HSN en stor institusjon målt i antall faglige årsverk. Beregnet på denne måten er det bare HiOA blant de utvalgte institusjonene som er større enn HSN. 35

253 Figur 4.1 Antall årsverk i faglige stillinger, inkl. rek.stillinger UiA NU UiS HiOA HSN Kilde: NSD DBH 4.3 Kompetanseprofil Tabellen under viser kompetanseprofilen målt i førstekompetanse ved et utvalg institusjoner. Tabellen viser at de tre universitetene i tabellen har langt høyere andel årsverk i førstestillinger enn høyskolene. HiOA har økt betydelig de siste par årene trolig skyldes dette at HiOA har fusjonert med forskningsinstitutter. Fram til forskningsinstituttene ble slått sammen med HiOA, hadde HiOA og HSN omtrent samme andel førstestillingskompetanse. Tabell 4.1. Årsverk i førstestillinger ved et utvalg institusjoner. Prosent Høgskolen i Oslo og 44,8 48,3 47,5 54,6 58,6 Akershus (HiOA) Universitetet i Agder (UiA) 66,7 67,2 68,5 71,5 70,5 Nord universitet (NU) 48,8 47,4 49,6 52,0 53,5 Universitetet i Stavanger (UiS) Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) Kilde: NSD/DBH 67,1 68,6 71,2 68,9 70,1 46,1 48,5 49,2 49,8 51,4 Tabell 4.2 viser kompetanseprofilen i HSNs nåværende åtte fakulteter. Disse tallene vil ajourføres før endelig versjon av søknaden sendes. Da vil fagmiljøene være tilknyttet de fire nye fakultetene ved HSN. 36

254 Tabell 4.2 Oversikt over ansatte i UFF-stillinger. Oktober Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Fakultet for helsevitenskap Fakultet for teknologi og maritime fag Handelshøyskolen og fakultet for samfunnsvitenskap UFF - årsverk (inkl stip) Førstestilling er- årsverk Førstestilling er - andel av UFF ekskl stip. Dos/prof - årsverk 162,75 70,39 46 % 19,89 13 % 129,68 59,74 53 % 16,34 14 % 111,65 51,45 53 % 16,5 17 % 108,53 70,95 72 % 17,75 18 % SUM tidl. HBV 512,61 252,53 55 % 70,48 15 % Fakultet for allmennvitenskapelige fag Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Fakultet for teknologiske fag 108,25 59,3 66 % 16,4 18 % 140,51 41,7 32 % 10,9 8 % 63,20 37,0 72 % 12,0 23 % Fakultet for helse- og 73,92 21,9 32 % 4,4 6 % sosialfag SUM tidl. HiT 385,88 159,8 47 % 43,7 13 % Kilde: HSN, personalavdelingen. Dos/prof - andel av UFF eksl. stip. 4.4 Antall studenter per faglig ansatte Forholdstallet mellom studenter og faglig ansatte kan være et mål for å vurdere om det er tilstrekkelig antall ansatte til å dekke undervisnings- og forsknings- og utviklingsoppgavene i institusjonenes fagområder. Figur 4.2 viser at HSN ligger omtrent på nivå med de nyere universitetene UiA og tidligere UiN når det gjelder antall studenter per faglig årsverk, mens UiS ligger noe lavere. 37

255 Figur. 4.2 Studenter per faglig årsverk. Utvalgte institusjoner Høgskolen i Sørøst-Norge Høgskolen i Oslo og Akershus Universitetet i Agder Universitetet i Nordland Universitetet i Stavanger 38

256 5 Rekruttering, gjennomstrømming og kandidatproduksjon Aktuelle krav i studiekvalitetsforskriften: 3-8 (6) Institusjonen skal alene ha akkreditering for minst fem studietilbud på høyere grads nivå. Institusjonen skal ha uteksaminert kandidater på lavere og høyere grads nivå på alle studietilbud innenfor doktorgradsområdene. NOKUTs kriterium 5-5: Institusjonen skal ha jevnlig opptak av studenter og en tilfredsstillende gjennomstrømming og kandidatproduksjon. 5.1 Innledning I denne delen presenteres HSNs studietilbud på bachelor- og masternivå, og resultater knyttet til opptak, gjennomføring og kandidatproduksjon for disse. Resultatene viser at HSN har stigende søkertall over tid, høyere opptakstall og vekst i kandidattall. HSN har mange gjennomgående studietilbud fra bachelor- til master og ph.d.-nivå, med stor bredde og flere valgmuligheter for studentene. Det er lagt til grunn for fusjonen at de store profesjonsutdanningene på bachelornivå skal tilbys i alle tre fylker. Dette innebærer at lærerutdanninger, sykepleierutdanninger, ingeniørutdanninger og økonomiske og administrative fag vil tilbys i både Buskerud, Telemark og Vestfold. Dette er av stor betydning for å sikre kompetent arbeidskraft i regionene. Den kommende perioden vil HSN ha fokus på samordning/ konsolidering av studietilbudet på tvers av studiesteder og tidligere institusjonsgrenser. 5.2 Jevnlig opptak av studenter HSN tilbyr utdanninger som er relevante for arbeids- og samfunnsliv, og som tar høyde for arbeidslivets og profesjonenes utviklingsbehov. Figur 5.1 viser at HSN er en attraktiv utdanningsinstitusjon. Det har vært sterk vekst i antall førstevalgssøkere de siste årene, fra 6160 søkere i 2011 til 7835 i Dette tilsvarer en vekst på 27,19 prosent. Når det gjelder tallene for 2016, var det 8045 førstevalgssøkere til 4685 ledige studieplasser. Av institusjonene utenfor hovedstadsområdet, har HSN flere førstevalgssøkere de siste fem årene enn de andre institusjonene vi sammenligner oss med. Opptakstallene viser at HSN i perioden har hatt et jevnt og stabilt opptak av studenter. Når det gjelder totalt antall opptatte studenter til bachelor- og masterprogrammer, har HSN høyere opptak enn universitetene UiA, UiS og tidligere UiN, men lavere enn HiOA (figur 5.2). Dersom vi kun ser på opptak til bachelor- og 4-årige studieprogrammer de siste årene, ser vi at antallet nye studenter har ligget noe under 4000 de siste årene (figur 5.3), men noe færre i 2014 enn året før og etter. Som for totaltallene har HSN høyere opptakstall 39

257 på bachelorutdanningene enn de «nye» universitetene. Opptak til 2-årig masterutdanning og 5-årige integrerte masterprogram framgår av figur 5.4, og viser at opptakstallet har økt de siste årene. HSN har lavere opptakstall til masterutdanninger enn universitetene i Agder og Stavanger, men høyere enn HiOA og tidligere UiN Figur 5.1 Førstevalgssøkere i Samordna opptak Antall HIOA HSN UIA UIS UIN Kilde: Samordna opptak Figur 5.2 Opptakstall per institusjon*, egenfinansierte studenter, * Studentopptak for bachelor- og masterstudier Kilde: NSD DBH HIOA HSN UIA UIS UIN 40

258 Figur 5.3 Opptatte studenter til bachelor og 4-årig lærerutdanning, per institusjon, HIOA HSN UIA UIS UIN Kilde: NSD DBH Figur 5.4 Opptatte studenter til 2-årig og 5-årig mastergradsprogram, UIS UIA HSN HIOA UIN Kilde: NSD DBH 41

259 5.3 Studiepoengproduksjon HSN har hatt jevnt stigende produksjon av studiepoeng de siste fem årene, fra 9240 i 2011 til i Den totale studiepoengproduksjonen per år er lavere enn ved HiOA, men langt høyere enn ved de nyeste universitetene UiA, UiS og tidligere UiN (figur 5.5). Figur 5.6 og 5.7 viser studiepoengproduksjon ved det enkelte fakultet ved HSN. Nedgangen i studiepoengproduksjon ved fakultet for Allmennvitenskapelige fag fra 2014 til 2015 skyldes i vesentlig grad avslutning av samarbeid med Gateway. Samlet produksjon for studenter knyttet til disse programmene i 2013 og 2014 var omkring 200 studiepoengsenheter. Studiene hadde blandet finansiering, og var 60% bevilgingsfinansiert. For fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning bidro utfasingen av barnehagelærerutdanning i Drammen (100% bevilgningsfinansiert) noe til nedgangen. Studiet er delvis overført til fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap ved tidligere HBV Figur 5.5 Studiepoengproduksjon per institusjon, egenfinansiert, HIOA HSN UIA UIS UIN Kilde: NSD DBH 42

260 Figur 5.6 Egenfinansiert studiepoengproduksjon per fakultet, HiT, Kilde: NSD DBH Fakultet for allmennvitenskapelige fag Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Fakultet for helse- og sosialfag Fakultet for teknologiske fag Figur 5.7 Egenfinansiert studiepoengproduksjon per fakultet, HBV, Fakultet for helsevitenskap Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Fakultet for teknologi og maritime fag Handelshøgskolen og fakultet for samfunnsvitenskap Kilde: NSD DBH 43

261 5.4 Kandidatproduksjon I tråd med stigende søkning og opptakstall har HSN hatt jevn vekst i antall uteksaminerte kandidater. Figur 5.8 viser fordeling av uteksaminerte kandidater for bachelor- (inkl. fireårig lærerutdanning) og masternivå (2-årig og 5-årig integrert master) for perioden Det har vært vekst i antall kandidater både på bachelor- og masternivå de siste fem årene. Sammenliknet med UiA, UiN og UiS uteksaminerer HSN klart flest kandidater på bachelornivå (figur 5.9). HSN har de siste fem årene også hatt en større vekst i antall kandidater enn disse tre universitetene. HIOA har hatt flere uteksaminerte kandidater på bachelornivå enn HSN. Omfanget av kandidattallene ved HSN indikerer institusjonens betydning for regionalt arbeidsliv, i både privat og offentlig sektor. Når det gjelder masternivå har HSN hatt en betydelig vekst i antall kandidater de siste fem årene. I 2015 uteksaminerte HSN en del færre kandidater enn UiS, og også noen færre enn UiA. Antall masterkandidater er imidlertid langt høyere enn ved tidligere UiN, og noe høyere enn ved HiOA Figur 5.8 Kandidatproduksjon HSN fordelt på bachelor- og masternivå. Antall Bachelor Master Kilde: NSD DBH 44

262 Figur 5.9. Kandidatproduksjon bachelor ved et utvalg institusjoner. Antall HIOA HSN UIA UIS UIN Kilde: NSD DBH Figur 5.10 Kandidatproduksjon master ved et utvalg institusjoner. Antall UIS UIA HSN HIOA UIN Kilde: NSD DBH 45

263 Utdanningstilbud og kandidatproduksjon på de enkelte doktorgradsområdene Kravet til akkreditering som universitet er at institusjonen skal ha uteksaminert kandidater på lavere og høyere grads nivå på alle studietilbud innenfor doktorgradsområdene. I kapittel 6 redegjør vi for doktorgradsområdene ved HSN. Blant annet gis en omtale av hvordan doktorgradsprogrammene dekker fakultetenes faglige virksomhet. I dette kapitlet redegjør vi for gradsgivende studieprogrammer på BA- og MA-nivå innenfor doktorgradsområdet, samt for uteksaminerte kandidater ved disse programmene i perioden Flere av doktorgradsprogrammene er relevante for kandidater fra andre fakulteter enn vertsfakultetet. Vi har likevel valgt å knytte presentasjonen til hvert av de fire fakultetene. Presentasjonen gjelder for ny fakultetsstruktur for HSN, gjeldende fra Dette innebærer at oversiktene inneholder en del «parallelle» program fra tidligere HBV og HiT. Oversiktene inneholder også oversikt over kandidater fra utgåtte studieprogram, for eksempel tidligere allmenn- og førskolelærerutdanning. HSN er for tiden i en konsolideringsfase som innebærer at programmer samordnes, og ny studieportefølje skal vurderes og fastsettes av styret. Oversikten viser imidlertid at HSN tilfredsstiller kravet om å ha uteksaminert kandidater på lavere og høyere grads nivå på alle studietilbud innenfor doktorgradsområdene. Fullstendig oversikt over eksisterende studietilbud ved HSN er tilgjengelig på våre nettsider: Under gis en oversikt over HSNs bachelorprogram ved de fire nye fakultetene fra

264 Bachelortilbud ved de fire fakultetene ved HSN Handelshøyskolen Teknologi, naturvitenskap og maritime fag Fakultet for humaniora-, idretts- og utdanningsvitenskap Fakultet for helse- og sosialvitenskap Barnevern i et flerkulturelt samfunn Barnehagelærerutdanning Eiendomsmegling Forurensning og miljø Lysdesign Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk Historie Ingeniør - byggdesign Optometri Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag Informasjonssystemer Ingeniørfag - data Radiografi Faglærerutdanning i praktisk-estetiske fag Informatikk Sykepleie (Porsgrunn, Drammen, Folkekunst Innovasjon og entreprenørskap Ingeniørfag - elektro Vestfold) Vernepleie Folkemusikk Internasjonal markedsføring Ingeniørfag - elkraftteknikk Friluftsliv, kultur- og naturveiledning IT og informasjonssystemer Ingeniørfag gass- og energiteknologi Grunnskolelærerutdanning trinn Jus Ingeniørfag informatikk og automatisering Grunnskolelærerutdanning trinn Jus og ledelse Ingeniørfag - elektro- automasjon Idrett, ernæring og helse Markedsføring Ingeniørfag - maskin Idrettsvitenskap Revisjon Ingeniørfag - mikro- og nanosystemteknologi Kulturledelse Regnskap og revisjon Ingeniørfag - plan og infrastruktur Litteratur og språk Reiselivsledelse Ingeniørfag - produktdesign Spesialpedagogikk Sosiologi Ingeniørfag maskinteknisk design Språkfag Statsvitenskap Maritime fag, marinteknisk drift Visuelle kunstfag og design Turisme og ledelse Maritime fag, skipsfart og logistikk Visuell kommunikasjon Maritime fag, nautikk Økonomi og ledelse Natur, miljø og friluftsliv Økonomi og administrasjon Økologi og naturforvaltning Y-vei, ingeniørfag, maskin, vann- og miljøteknikk Y-vei, ingeniørfag, kybernetikk/mekatronikk 47

265 Fakultet for helse- og sosialvitenskap Fakultetet har om lag 2600 egenfinansierte studenter og 200 ansatte (årsverk). Fakultetet har et bredt studietilbud på bachelor- og masternivå innenfor helse- og sosialfag, samt ph.d.-program i personrelatert helsearbeid. De siste årene har flere av de tidligere videreutdanningene blitt akkreditert og etablert som masterutdanninger (jordmor, anestesi- og intensivsykepleier). Sammen med fakultetets øvrige mastertilbud innebærer dette at fakultetet har fått flere gjennomgående utdanningsløp. Fakultetets doktorgradsprogram i personorientert helsearbeid har en bred og tverrfaglig profil, og er relevant for kandidater fra samtlige av fakultetets masterprogram. Tabell 5.1 gir en oversikt over studietilbudet innenfor doktorgradsområdet personorientert helsearbeid, og hvilke av HSNs bachelorprogram som kan være opptaksgrunnlag til fakultetets masterprogrammer. Tabell 5.1 Ph.d./doktorgradsområde: Personorientert helsearbeid, utdanningsprogrammer ved HSN som gir opptaksgrunnlag Master Synspedagogikk og synsrehabilitering Optometri og synsvitenskap Klinisk helsearbeid Avansert klinisk sykepleie Jordmorfag Intensivsykepleie Anestesisykepleie Helsefremmende arbeid Forebyggende arbeid med barn og unge Bachelor De fleste bachelorprogram Optometri Sykepleie, Radiograf, Optometri Sykepleie Sykepleie Sykepleie Sykepleie De fleste bachelorprogram Sykepleie, Vernepleie, Barnevern, Barnehagelærer, Faglærer, Grunnskolelærer Tabell 5.2 gir en oversikt over bachelorstudier ved fakultetet, etableringstidspunkt og uteksaminerte kandidater i perioden I tillegg til studietilbudene på BA- og MA-nivå, tilbyr fakultetet videreutdanninger og årskurs som ikke framkommer av tabellen. Tabell 5.3 gir en oversikt over masterprogrammene ved fakultetet, akkrediteringstidspunkt- og myndighet og uteksaminerte kandidater i perioden

266 Tabell 5.2. Bachelorprogram, etableringstidspunkt og kandidater ved fakultet for helse- og sosialvitenskap. Antall Kode Studieprogram Etableringstidspunkt Uteksaminerte kandidater Bachelorstudium barnevern i et Høst flerkulturelt samfunn BACHLYSDES Bachelor i lysdesign Høst BACHOPTO Bachelor i optometri Høst BACHRADIO Bachelor i radiografi Høst BSD Bachelor i sykepleie deltid (Vestfold) Høst 2012 GRS Bachelor i sykepleie (Vestfold) Høst SYKEPL-D Bachelor i sykepleie deltid (Drammen) Høst 2014 SYKEPLEIE Bachelor i sykepleie (Drammen) Høst Bachelorstudium i sykepleie, (Porsgrunn) Høst Bachelorstudium i sykepleie, deltid 4 år Høst Bachelorstudium i vernepleie Høst Bachelorstudium i vernepleie, deltid 4 år Høst Tabell 5.3. Masterprogram, akkrediteringstidspunkt- og myndighet og uteksaminerte kandidater i perioden Kode Studieprogram Akkrediteringsorgan og -tidspunkt Etableringsdato og myndighet Uteksaminerte kandidater MHA Master i helsefremmende arbeid NOKUT MJO Master i jordmorfag NOKUT KD 3 14 MASKL HE-D MASO PTO MASO PTO-D (tidl. MAS- VIS-SC) MASYN PED-D MAS MIS MAKS Master i klinisk helsearbeid, deltid Master i optometri og synsvitenskap Master i optometri og synsvitenskap - deltid Synspedagogikk og synsrehabilitering, deltid Master i anestesisykepleie Master i intensivsykepleie Master i avansert klinisk sykepleie 981 Masterstudium i forebyggende arbeid med barn og unge NOKUT KD NOKUT (navneendring fra «synsvitenskap») Opprinnelig akkreditert Opprinnelig etablert av KD i NOKUT HBV HBV HBV HBV HBV HBV HBV NOKUT Høst 2007 KD

267 Fakultet for humaniora-, idretts- og utdanningsvitenskap Fakultetet er HSNs største, med om lag 4950 egenfinansierte studenter og 330 faglige ansatte (årsverk). Fakultetene tilbyr et bredt studietilbud innenfor lærerutdanninger (barnehagelærer-, grunnskolelærer, PPU og faglærerutdanninger), og utdanninger innenfor humaniora, kulturstudier og idrett og friluftsliv. Ved campus Rauland tilbyr fakultetet studier innenfor folkemusikk og tradisjonskunst. Fakultetet organiserer to doktorgradsprogram, i hhv. pedagogiske ressurser og læreprosesser for barnehage og skole og i tverrfaglige kulturstudier. Begge programmene er brede og relevante for kandidater fra mange av fakultetets masterutdanninger. Programmet i pedagogiske ressurser og læreprosesser for barnehage og skole er særlig relevant for kandidater fra lærerutdanningene (med masterpåbygging), men også for kandidater fra andre program. Programmet tverrfaglige kulturstudier er relevant for kandidater med mastergrad innenfor et humanistisk, samfunnsvitenskapelig eller kunstog formingsfaglige fagområde, evt. innenfor et tverrfaglig område. Tabell 5.4 gir en oversikt over studietilbudet innenfor fakultetets doktorgradsområder og hvilke av HSNs bachelorprogram som kan være opptaksgrunnlag til fakultetets masterprogrammer. Tabell 5.4 Ph.d./doktorgradsområder og utdanningsprogrammer ved HSN som gir opptaksgrunnlag Ph.d./doktorgradsområder: Pedagogiske ressurser og læreprosesser for barnehage og skole Tverrfaglige kulturstudier Master Bachelor Faglitterær skriving Pedagogikk Pedagogikk med vekt på didaktikk og ledelse Utdanningsvitenskap Norskdidaktikk Karriereveiledning Kulturstudier Master of Science in Human Rights and Multiculturalism Kroppsøving-, idretts- og friluftslivsfag Tradisjonskunst Formgiving, kunst og håndverk Lektorprogram I norsk (femårig integrert master) 50 De fleste bachelorprogram Barnehagelærer, Faglærer, Grunnskolelærer, Spesialpedagogikk Barnehagelærer, Faglærer, Grunnskolelærer, spesialpedagogikk Grunnskolelærer, litteratur og språk, engelsk, norsk, historie, statsvitenskap Grunnskolelærer 5-10, Litteratur og språk, Norsk Sykepleie, Radiografi, Optometri, Barnehagelærer, Faglærer, Grunnskolelærer Historie, Sosiologi, Kulturledelse, Historiske fag, Visuelle kunstfag og design, Folkekunst, Folkemusikk, Litteratur og språk, Engelsk, Norsk, Statsvitenskap Statsvitenskap, Sosiologi Idrett, ernæring og helse, Idrettsvitenskap, Friluftsliv, kultur- og naturveiledning, Faglærer i kroppsøving og idrettsfag, Natur, miljø og friluftsliv Folkekunst, Folkemusikk Faglærer i formgivning, Kunst og håndverk, Grunnskolelærerutdanning 1-7, estetisk modell

268 Tabell 5.5 gir en oversikt over bachelorstudier ved fakultetet, etableringstidspunkt og uteksaminerte kandidater i perioden Tabell 5.5 Bachelorprogram, etableringstidspunkt og kandidater ved fakultet for humaniora, idrett og utdanningsvitenskap. Antall Uteksaminerte kandidater ALL Allmennlærerutdanning (Vestfold) Høst BLU/ BLU-D BLU-BU Allmennlærerutdanning (Ringerike) Høst Allmennlærerutdanning med særskilt vekt på det flerkulturelle perspektivet Bachelor - barnehagelærerutdanning, Vestfold Bachelor - barnehagelærerutdanning, Drammen Bachelor i førskolelærerutdanning, arbeidsplassbasert (utgått) Høst Høst 2013 Høst 2014 Høst FØRD Førskolelærerutdanning - deltid Høst FØRL Førskolelærerutdanning estetisk linje Høst FØRN Førskolelærerutdanning - natur- og Høst friluftslinje FØR10 Førskolelærerutdanning, fagorganisert Høst breddemodell FØR Førskolelærerutdanning, tverrfaglig og Høst temabasert modell BIEH Bachelor i idrett, ernæring og helse Høst BRF Bachelor i realfag i skolen Høst BSK Bachelor i språk- og kulturfag Høst BSPK Bachelor i språkfag Høst Kode Studieprogram Etableringstidspunkt ALM- IKT/ ALM- IKT-D ALM-DR FØR- ABF/ FØR- ABF-HO GLU1/ Grunnskolelærerutdanning trinn Høst GLU1-7 GLU1- Grunnskolelærerutdanning trinn, Høst E estetisk modell GLU1-7S Grunnskolelærerutdanning trinn, Høst 2014 (Sandvika) GLU1-7T Grunnskolelærerutdanning trinn. Høst Traineemodell (Utgått) GLU2 Grunnskolelærerutdanning trinn Høst GLU5- Grunnskolelærerutdanning trinn Høst GLU5- Grunnskolelærerutdanning trinn Høst N - Norsk og samfunnsfagsmodell GLU5- Grunnskolelærerutdanning trinn Høst R - Realfagsmodell ITEPS International Teacher Education for Høst 2015 Primary Schools LUB Lærerutdanning for barnetrinnet Høst traineemodell (utgått) LUT Lærerutdanning for ungdomstrinnet trinn (utgått) Høst

269 ULU Lærerutdanning for ungdomstrinnet Høst (utgått) PPU Praktisk-pedagogisk utdanning Høst (Vestfold) PPU- Praktisk-pedagogisk utdanning Høst HIBU (Ringerike) PPU-D Praktisk-pedagogisk utdanning, deltid Høst (Ringerike) 892 Allmennlærerutdanning, nettbasert Høst Allmennlærerutdanning, Notodden Høst Allmennlærerutdanning, Porsgrunn Høst Bachelorstudium - barnehagelærer Høst Drammen (tidl. Førskolelærer) 130 Bachelorstudium - barnehagelærer Høst Notodden (tidl. Førskolelærer) 133 Bachelorstudium - barnehagelærer Høst Porsgrunn (tidl. Førskolelærer) 134 Bachelorstudium førskolelærer, Høst deltid (N) 131 Bachelorstudium - barnehagelærer Høst samlingsbasert 140 Bachelorstudium - faglærerutdanning i Høst kroppsøving og idrettsfag 442 Bachelorstudium i folkekunst Høst Bachelorstudium i folkemusikk Høst Bachelorstudium i friluftsliv, kultur- og Høst naturveiledning 304 Bachelorstudium i kultur - arrangering, Høst formidling og forvaltning 308 Bachelorstudium i kulturledelse Høst Bachelorstudium i litteratur og språk Høst Bachelorstudium i spesialpedagogikk Høst Bachelorstudium i visuelle kunstfag og Høst design 890 Faglærerutdanning i formgiving, kunst Høst og håndverk 156 Faglærerutdanning i praktisk-estetiske Høst fag 547 Grunnskolelærerutdanning 1-7 Høst (Notodden) 551 Grunnskolelærerutdanning 1-7 Høst desentralisert 550 Grunnskolelærerutdanning 1-7 nett Høst Grunnskolelærerutdanning 1-7 Høst Porsgrunn 655 Grunnskolelærerutdanning 5-10, Høst Notodden og desentralisert 651 Grunnskolelærerutdanning 5-10, Høst Porsgrunn 657 Grunnskolelærerutdanning trinn, Høst nettbasert 440 Idrettsvitenskap, bachelor Høst Praktisk pedagogisk utdanning heltid (N) 881 Praktisk-pedagogisk utdanning, 2 år deltid (N) Høst Høst

270 Tabell 5.6 gir en oversikt over masterprogrammene ved fakultetet, akkrediteringstidspunkt- og myndighet og uteksaminerte kandidater i perioden Tabell 5.6. Masterprogram, akkrediteringstidspunkt- og myndighet og uteksaminerte kandidater i perioden Kode Studieprogram Akkrediteringsorga n og -tidspunkt Etableringsdato og -myndighet Uteksaminerte kandidater MBP10 Master i NOKUT KD barnehagepedagogikk og profesjonskunnskap MFS Master i faglitterær NOKUT KD skriving MND Master i norskdidaktikk NOKUT KD MPED MPED MPT MASTU TD MASTU TD-D MASH URM Master i pedagogikk, fordypning i spesialpedagogikk Master i pedagogikk, fordypning i utdanningsledelse Master i pedagogiske tekster: Skape, forstå og formidle Master i utdanningsledelse Master i utdanningsledelse, deltid Master of Science in Human Rights and Multiculturalism NOKUT KD NOKUT KD NOKUT KD NOKUT HIBU NOKUT HIBU KD MLEN Lektorutdanning i norsk HIVE HIVE MASKA Master i RV karriereveiledning 747 Master i formgiving, kunst og håndverk nettbasert 969 Masterstudium i formgiving, kunst og håndverk 409 Masterstudium i kroppsøving-, idrettsog friluftslivsfag 934 Masterstudium i kulturstudier 906 Masterstudium i pedagogikk med vekt på didaktikk og ledelse 921 Masterstudium i tradisjonskunst 2426 Masterstudium i utdanningsvitenskap 2427 Masterstudium i utdanningsvitenskap, deltid HBV HBV NOKUT Konvertert fra hovedfag Styresak HiT NOKUT Konvertert fra hovedfag Styresak HiT NOKUT Konvertert fra hovedfag Styresak HiT NOKUT NOKUT Høst Høst 1994 HIT Høst 1993 HIT/TDH Høst 1999 HIT Høst Høst Høst 2015 HIT Høst 2015 HIT 53

271 Handelshøyskolen Fakultetet har om lag 3900 egenfinansierte studenter og 130 ansatte (årsverk). Fakultetet tilbyr bachelor- og masterstudier innenfor økonomi-, administrasjon og ledelsesfag, i tillegg til studier innenfor bl.a. historie, sosiologi og tverrfaglige samfunnsvitenskapelige studier. Doktorgradsprogrammet i markedsføringsledelse er særlig relevant for kandidater fra utdanningstilbudene innenfor økonomi, administrasjon og ledelse. Tabell 5.7 gir en oversikt over hvilke av HSNs bachelorprogram som kan være opptaksgrunnlag til fakultetets masterprogrammer. Tabell 5.7 Ph.d./doktorgradsområde: Marketing management og utdanningsprogrammer ved HSN som gir opptaksgrunnlag Master Bachelor Master i økonomi og ledelse Tverrfaglig master i samfunnsvitenskap Innovasjon og ledelse Lektorprogram i historie (femårig integrert master) Siviløkonom (femårig integrert master) Økonomi og ledelse, Økonomi og administrasjon, Regnskap og revisjon, Markedsføringsledelse, Jus og ledelse, Turisme og ledelse Statsvitenskap, Sosiologi De fleste bachelorprogram Tabell 5.8 gir en oversikt over bachelorstudier ved fakultetet, etableringstidspunkt og uteksaminerte kandidater i perioden Tabell 5.9 gir en oversikt over masterprogrammene ved fakultetet, akkrediteringstidspunkt- og myndighet og uteksaminerte kandidater i perioden

272 Tabell 5.8 Bachelorprogram, etableringstidspunkt og kandidater ved Handelshøyskolen. Antall Kode Studieprogram Etableringstidspunkt Uteksaminerte kandidater BACHWEBDES Bachelor i dynamisk webdesign Høst HIS-B Bachelor i historie Høst INF-B Bachelor i informasjonssystemer og Vår IT-ledelse BACHIKT Bachelor i IT og Høst informasjonssystemer BACHITEN Bachelor i IT og Entreprenørskap Høst BACHJUSS Bachelor i jus Høst BACHJULE Bachelor i jus og ledelse Høst BACHMARKF Bachelor i markedsføring Høst BRR-B Bachelor i regnskap og revisjon Høst BACH-REIS Bachelor i reiselivsledelse Høst REV-B Bachelor i revisjon Høst SOS-B Bachelor i sosiologi Høst BACHSTATVI Bachelor i statsvitenskap Høst BACHVISKOM Bachelor i visuell kommunikasjon Høst ØKA-B Bachelor i økonomi og Vår administrasjon, Vestfold BACHØKADD Bachelor i økonomi og ledelse, Høst Drammen BACHØKADH Bachelor i økonomi og ledelse, Høst Ringerike BACHØKADK Bachelor i økonomi og ledelse, Høst Kongsberg 368 Bachelorstudium i Høst eiendomsmegling 481 Bachelorstudium i historiske fag Høst Bachelorstudium i Høst informasjonssystemer 395 Bachelorstudium i informatikk Høst Bachelorstudium i innovasjon og Høst entreprenørskap 359 Bachelorstudium i internasjonal Høst markedsføring 102 Bachelorstudium i revisjon Høst Bachelorstudium i turisme og ledelse 369 Bachelorstudium i økonomi og administrasjon (Bø) Høst Høst

273 Tabell 5.9. Masterprogram, akkrediteringstidspunkt- og myndighet og uteksaminerte kandidater i perioden Kode Studieprogram Akkrediteringsorgan og tidspunkt MASTØA MASTØA-D MASTSIV MASTSIV-D MASTSIVØK MASTSIVØKK Master i økonomi og ledelse Master i økonomi og ledelse, deltid Master i økonomi og ledelse - Siviløkonom Master i økonomi og ledelse - Siviløkonom, deltid Siviløkonom - integrert 5-årig studium, Hønefoss Siviløkonom - integrert 5-årig studium, Kongsberg (slått sammen med MASTSIVØK) Etableringsdato og - myndighet Fra tidl. SLHK HSN HSN Som MASTØA Som MASTØA HSN HSN Som MASTSIV Som MASTSIV HSN HSN Som MASTSIVØK Som MASTSIVØK Uteksaminerte kandidater Teknologi, naturvitenskap og maritime fag Fakultetet har ca egenfinansierte studenter og 160 ansatte (årsverk). Fakultetet har et bredt tilbud innenfor ingeniørutdanninger på bachelornivå, og flere mastertilbud innenfor teknologiske fag. I tillegg har fakultetet tilbud på bachelor- og masternivå innenfor natur-, helse- og miljøvernsfag, samt innenfor maritime fag. Fakultetet er vertsfakultet for tre doktorgradsprogrammer. Doktorgradsprogrammet i økologi er særlig relevant for kandidater fra masterutdanningene i akvatisk økologi, alpine ecology og natur-, helse og miljøvern. Programmene i anvendte mikro- og nanosystemer og i prosess-, energi- og automatiseringsteknikk er særlig relevant for kandidater fra de ulike masterprogrammene som bygger på bachelorprogrammene i ingeniørfag. De to programmene har ulik fagprofil og vil dermed ha rekrutteringsgrunnlag fra ulike masterprogram. Tabell 5.10 gir en oversikt over hvilke av HSNs bachelorprogram som kan være opptaksgrunnlag til fakultetets masterprogrammer. 56

274 Tabell 5.10 Ph.d./doktorgradsområde: Teknologi, naturvitenskap og maritime fag, utdanningsprogrammer ved HSN som gir opptaksgrunnlag Master Bachelor Master in Systems Engineering with Embedded Systems Mastergrad i Systems Engineering med industriell økonomi Master i Systems Engineering Master i mikro- og nanosystemteknologi Joint International Master in Smart Systems Intergration Master i maritim ledelse, teknisk Master i maritim ledelse, kommersiell Master of Science, Systems and Control Engineering Master of Science, Process Technology Master of Science, Energy and Environmental Technology Masterstudium i elkraftteknikk (Electrical Power) Masterstudium i natur-, helse- og miljøvern Environmental Science for International Students Master Program in Alpine ecology Master i akvatisk økologi (samarbeid med UiA) Ingeniør - informatikk og automatisering Ingeniør - datateknikk Ingeniør - elektro-automasjon Ingeniør elektro De fleste ingeniørutdanningene De fleste ingeniørutdanningene Ingeniør - mikro- og nanosystemteknologi Ingeniør - elektro-automasjon Ingeniør elektro De fleste ingeniørutdanningene De fleste ingeniørutdanningene Skipsfart og logistikk, Marinteknisk drift, Økonomi og ledelse Ingeniør - informatikk og automatisering Ingeniør - elektro Ingeniør - gass- og energiteknikk Ingeniør - datateknikk Ingeniør - elektro-automasjon Ingeniør - byggdesign Ingeniør - plan og infrastruktur Ingeniør, informatikk og automatisering Ingeniør, byggdesign Ingeniør, plan og infrastruktur Ingeniør, maskinteknisk design Ingeniør, informatikk og automatisering Ingeniør, elektro Ingeniør, gass- og energiteknikk Ingeniør, datateknikk Ingeniør, datateknikk Ingeniør, elektro-automasjon Økologi og naturforvaltning Natur, miljø og friluftsliv Forurensing og miljø Bachelor med spesialisering Økologi og naturforvaltning Natur, miljø og friluftsliv Forurensing og miljø Økologi og naturforvaltning Natur, miljø og friluftsliv Forurensing og miljø Tabell 5.11 gir en oversikt over bachelorstudier ved fakultetet, etableringstidspunkt og uteksaminerte kandidater i perioden

275 Tabell 5.11 Bachelorstudier ved fakultet for teknolog, naturvitenskap og maritime fag, etableringstidspunkt og uteksaminerte kandidater i perioden Antall Kode Studieprogram Etableringstidspunkt Uteksaminerte kandidater BACHDAT Bachelor i ingeniørfag, data Høst A 3DA Bachelor i ingeniørfag, datateknikk Høst BACHELEK Bachelor i ingeniørfag, elektro Høst TR 3EN Bachelor i ingeniørfag, elektronikk (V) Høst EA Bachelor i ingeniørfag, maritim Høst elektro automasjon BACHMAS Bachelor i ingeniørfag, maskin Høst KIN 3MNT Bachelor i ingeniørfag, mikro- og Høst nanosystemteknologi 3PD Bachelor i ingeniørfag, produktdesign Høst BACHSYSE Bachelor i Ingeniørfag/System Høst NG Engineering 3MD Bachelor i marinteknisk drift Høst NA Bachelor i nautikk Høst SL Bachelor i skipsfart og logistikk Høst BACHIND Y-vei, ingeniørfag, Høst UST kybernetikk/mekatronikk BACHVAN MIL Y-vei, ingeniørfag, maskin, vann- og miljøteknikk Høst BACHYMA Y-vei, ingeniørfag, maskin Høst SK 448 Bachelorstudium i forurensning og Høst miljø 447 Bachelorstudium i natur, miljø og Høst friluftsliv 388 Bachelorstudium i økologi og Høst naturressurser 003 Byggdesign, 3-årig ingeniørutdanning Høst bachelor (P) 006 Elkraft, 3-årig ingeniørutdanning Høst Gassteknologi, 3-årig ingeniørutdanning - bachelor 012 Maskin, 3-årig ingeniørutdanning - bachelor 033 Plan og infrastruktur, 3-årig ingeniørutdanning - bachelor 090 Informatikk og automatisering, 3-årig ingeniørutdanning Høst Høst Høst Høst

276 Tabell 5.12 gir en oversikt over masterprogrammene ved fakultetet, akkrediteringstidspunkt- og myndighet og uteksaminerte kandidater i perioden Tabell Masterprogram, akkrediteringstidspunkt- og myndighet og uteksaminerte kandidater i perioden Kode Studieprogram Akkrediterings-organ og -tidspunkt Etableringsdato og myndighet Uteksaminerte kandidater SSI 5SMM 5MNST (tidl. 5MMT) MASSE Master i Systems Engineering HIVE HIVE NOKUT KD NOKUT (navneendring) Opprinnelig NOKUT HIVE KD NOKUT KD Joint International Master in Smart Systems Intergration Master i maritim ledelse (Maritime management) Master i mikroog nanosystemteknologi MASSE- D MASEM BSYS MASIND ØK MASIND ØK-D LREAL Erfaringsbasert master i Systems Engineering Master in Systems Engineering with Embedded Systems Mastergrad i system engineering og industriell økonomi (linje) Mastergrad i system engineering og industriell økonomi, deltid Lektorutdanning i realfag 942 Master of Science, Energy and Environmental Technology 940 Master of Science, Process Technology 941 Master of Science, Systems and Control Engineering 918 Masterstudium i natur-, helse- og miljøvern NOKUT Se fotnote HSN 2012 HSN HSN 2011 HSN HBV HBV Konvertert fra sivilingeniørutdanning HIT til master i 2003 Konvertert fra sivilingeniørutdanning til master i 2003 Konvertert fra sivilingeniørutdanning til master i 2003 Konvertert fra hovedfag, Styresak HiT HIT HIT Høst 2003 HIT *Variantene av SE springer ut fra Master godkjent i Erfaringsbasert 5 master i SE ble godkjent av NOKUT

277 861 Masterstudium i natur-, helse- og miljøvern, tilrettelagt for lærere 926 Environmental Science for International Students Online Master in Science, Industrial IT and 1943 Automation Masterstudium i 1945 elkraftteknikk Online Master Program in Energy and Environmental 1946 Technology Online Master Program in Process 1944 Technology (Variant av 918) HIT HIT Høst 2006 HIT Høst 2012 HIT HIT Høst 2015 HIT HIT Høst 2016 HIT Høst 2016 HIT HIT HIT Høst 2016 HIT

278 5.5 Gjennomføring på normert tid I følge eksisterende veiledning til søknad om akkreditering som universitet skal institusjonen presentere tall for de siste fem år for andel som gjennomfører på normert tid. «Gjennomføring på normert tid» er også en nasjonal styringsparameter som Kunnskapsdepartementet bruker i oppfølging av UH-institusjonene (etatsstyring). DBH beregner dette tallet basert på en gitt definisjon. I DBH er disse tallene ikke lenger tilgjengelige. De har tidligere vært presentert for hhv. HiT og HBV (institusjonsnivå) i KDportalen på DBHs nettsider under «nasjonale styringsparametre» (institusjonsnivå), men er våren 2016 blitt fjernet fra disse nettsidene. I Tilstandsrapporten før høyere utdanning 2016 er det imidlertid presentert resultater for gjennomføring på normert tid for opptakskullene I presentasjonen under er det tatt utgangspunkt i disse tre opptakskullene. Resultatene er kun tilgjengelige på institusjonsnivå. Figur 5.11 viser andelen fullført grad på 3-årige bachelorutdanninger våren 2013, 2014 og 2014 for opptakskullene for hhv høsten 2010, høsten 2011 og høsten Tallene gjelder studier organisert som fulltidsstudium. Ved HSN er andel fullført etter tre år (normert tid) for disse tre kullene lavere enn ved HiOA og også enn snittet for statlige høgskoler, som var noe over 53 prosent for disse tre opptakskullene. Andel fullført etter tre år er imidlertid høyere enn de tre «nye» universitetene, og også enn snittet for universitetene. Snittet for universitetene var for disse tre opptakskullene hhv 37,1 prosent, 39,4 prosent og 39,7 prosent. Figur 5.12 viser andelen fullført grad på 2-årige masterutdanninger våren 2013, 2014 og 2014 for opptakskullene for hhv. høsten 2011, høsten 2012 og høsten Tallene gjelder studier organisert som fulltidsstudium. Ved HSN er andel fullført etter to år (normert tid) for disse tre kullene lavere enn ved HiOA (2014 og 2015) og også enn for de tre «nye» universitetene. HSN hadde i 2013 og 2014 en høyere andel fullført etter to år enn snittet for statlige høgskoler (29,7 prosent i 2013 og 41,3 prosent i 2014), men ligger noe under snittet for statlige høgskoler i 2015 (37,1 prosent). Snittet for universitetene var for disse tre opptakskullene hhv 48,5 prosent, 48,8 prosent og 49,5 prosent. 61

279 Figur Andel studenter som gjennomfører på normert tid. 3-årige bachelorutdanninger organisert som fulltidsstudium. Opptakskull Utvalgte institusjoner. Prosent Axis Title Kilde: Tilstandsrapport for høyere utdanning HSN HiOA NU UiA UIS Figur Andel studenter som gjennomfører på normert tid. 2-årige masterutdanninger organisert som fulltidsstudium. Opptakskull Utvalgte institusjoner. Prosent Axis Title Kilde: Tilstandsrapport for høyere utdanning HSN HiOA NU UiA UIS Planlagte vedlegg til kapittel 5 62

280 6 Forskerutdanning ved HSN Aktuelle krav i studiekvalitetsforskriften: 3-8 (3) Institusjonen skal ha rett til å tildele doktorgrad alene på minst fire fagområder. De fire doktorgradsstudiene skal være godt dekkende for institusjonens faglige profil. To av disse skal være sentrale for regionale virksomheters verdiskapning, samtidig som fagområdene også må ha nasjonal betydning. Akkreditert deltakelse i stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid, jf. 3-4, kan telle som én doktorgrad. (4) Doktorgradsområdene skal dekke vesentlige deler av institusjonens faglige virksomhet. (5) Institusjonen skal ha stabil forskerutdanning og dokumentere at den i gjennomsnitt har uteksaminert minst fem doktorander på minst to av doktorgradsstudiene eller tilsvarende stipendiatprogram per år over en treårsperiode. Hvert enkelt doktorgradsstudium skal over en periode på fem år ha tatt opp i gjennomsnitt minst 15 stipendiater. NOKUT 5-6: Institusjonen skal ha minst fire doktorgradsutdanninger med jevnlig opptak av et rimelig antall kandidater For minst to av doktorgradsutdanningene kreves det at kandidater har disputert innen rimelig tid. For to av doktorgradsutdanningene er minstekravet at et rimelig antall kandidater i minst to år har hatt tilfredsstillende progresjon i doktorgradsløpet 6.1 Innledning Kravene til forskerutdanningene er helt sentrale i en prosess om universitetsakkreditering, og resultatene ved HSN på dette området framkommer i dette kapitlet. I kapitlet presenteres høyskolens sju doktorgradsprogrammer; det første opprettet i 2009, det siste i Flere av doktorgradsprogrammene er godt etablert, mens andre er relativt nye og fremdeles i en oppbyggingsperiode. HSN er i ferd med å utvikle seg til en betydelig forskerutdanningsinstitusjon på sine felt, med ph.d-programmer som støtter opp under høyskolens profesjonsrettede og arbeidslivsorienterte profil. Antall opptatte stipendiater til programmene, gjennomstrømming og antall uteksaminerte doktorander gjør HSN til en stabil forskerutdanningsinstitusjon HSNs doktorgradsprogrammer dekker godt HSNs faglige profil med programmer innenfor lærerutdanning, helsefag, teknologi og økonomisk administrative fag. I kapitlet presenteres to programmer med særlig regional relevans. 63

281 6.2 Doktorgradsprogrammene ved HSN HSN har syv akkrediterte doktorgradsprogrammer, og har drevet egne doktorgradsprogrammer siden Tabell 6.1 gir en oversikt over tidspunkt for akkreditering samt årlig opptak til de ulike programmene. Tabell 6.1: Oversikt over doktorprogrammer ved HSN og årlig opptak av studenter. Doktorgradsprogram Kode Akkred. NOKUT Anvendte mikro- og nanosystemer Prosess-, energi- og automatiseringsteknikk Personorientert helsearbeid Kulturstudier Pedagogiske ressurser og læreprosesser Totalt phd-mnt feb phd-tf feb phd- HEALTH feb phd- feb KULTUR phd-pbs sep Økologi phd- sep ØKOLOGI Markedsføringsledelse phd-mar des Totalt Nedenfor følger en kort omtale av doktorgradsprogrammene. Prosess-, energi- og automatiseringsteknikk Innenfor ph.d.-programmet i prosess-, energi- og automatiseringsteknikk arbeides det med forskning som tar mål av seg til å gjøre industri og næringsliv mer bærekraftig. Viktige prosess- og energitekniske områder i studiet er termodynamikk, prosessutstyr, transportprosesser, strømning, pulverteknologi, katalyse, rensing av gass- og væskestrømmer, forbrenning, energi fra fornybare ressurser, prosessintegrasjon, gassikkerhet og generell teknisk sikkerhet samt energi- og materialgjenvinning. I teknisk kybernetikk er de sentrale områdene i studiet mekanistisk modellering og systemidentifikasjon, simulering, sensorikk og måleteknikk, reguleringsteknikk og prosessovervåking. Viktige problemstillinger og arbeidsoppgaver innenfor dette feltet kan være å finne miljøvennlige måter å bruke fossile ressurser på, utvikle biobaserte energisystemer, gjennomføre avansert modellering, måling eller regulering av teknisk-industrielle prosess- og energisystemer. Anvendte mikro- og nanosystemer Ph.d.-program i anvendte mikro- og nanosystemer utdanner forskere med bredde- og dybdekunnskap i mikro- og nanosystemteknologi. Dette blir en stadig viktigere del av vår hverdag, i alle slags «smarte systemer», det være seg sensorer integrert i mobiltelefoner, utstyr for medisinsk diagnose, for overvåkning av miljø, eller for 64

282 instrumentering i industriprosesser. Ph.d.-programmets kjerneområder er: 1) Ultralyd for medisinsk, maritimt og industriell bruk. 2) Miniatyriserte energikilder, f.eks. høsting av energi fra omgivelsene for spenningsforsyning til utilgjengelige systemer. 3) Biomedisinske komponenter: For raskere diagnose, og implanterbare sensorer for overvåkning av pasienthelse. 4) Høyfrekvenskomponenter: Neste generasjons radio-, kommunikasjon-, og radarsystemer. 5) Mikro-optikk: Tynne polymerfilmer for laserprosjektører og mikrolinser. 6) Målesystemer for krevende miljø. Økologi Økologi er læren om interaksjonene mellom organismer og miljøet. Innenfor ph.d.- programmet i økologi studeres effekten av ulike miljøpåvirkninger og sammenhenger mellom disse på både individ- og økosystemnivå. Innenfor dette programmet forskes det i alt fra evolusjonære prosesser sett i forhold til genetisk struktur og seleksjon til problemstillinger knyttet til menneskeskapte miljøpåvirkninger. Miljøforskning generelt, og særlig problematikk knyttet til biologisk mangfold og bærekraftig ressursutnyttelse, blir stadig mer aktuelt, både nasjonalt og internasjonalt. Utfordringer knyttet til natur og miljø berører mange fagområder. I doktorgradsprogrammet i økologi står derfor tverrfaglighet og flerfaglig samarbeid sentralt for å møte utfordringene verden står overfor. Pedagogiske ressurser og læreprosesser for barnehage og skole Ph.d-programmet i pedagogiske ressurser og læreprosesser favner bredt og fokuserer på ressurser og læreprosesser som er sentrale i barnehage, skole og høyere utdanning. Det omfatter både tradisjonelle læremidler og andre typer av ressurser som samtaler og samhandling, symboler og språk, uttrykksformer som film, musikk og teater, skriftlige tekster eller undervisnings- og vurderingsformer. Ressursene kan være knyttet til ulike fagfelt som språk og litteratur, pedagogikk, praktiske og estetiske fag, realfag, eller menneskerettigheter og flerkulturalitet. Læringsbegrepet forankres i et læringssyn som favner både en individuell og kollektiv dimensjon der forholdet mellom kultur, aktivitet og læring vektlegges. Kulturstudier Ph.d.-programmet i kulturstudier integrerer elementer fra humanistiske fag og samfunnsvitenskapelige fag som kulturanalyse, historie, kunsthistorie, antropologi, idéhistorie, filosofi, kultur- og idrettssosiologi, etnologi, litteraturvitenskap, musikkvitenskap, religionshistorie, språkfag, idrett og friluftslivsfag og estetisk skapende og utøvende fag. Programmet tar utgangspunkt i et bredt kulturbegrep det vil si at kulturstudier i vår sammenheng betyr at en kan studere kultur som verdier, holdninger, kunnskaper, adferd, sosiale relasjoner, meningsuttrykk, artefakter, kunst og estetisk praksis. 65

283 Personorientert helsearbeid Ph.d.-programmet retter seg inn mot å styrke forutsetningene for personorientert praksis i helse- og sosialtjenestene. Programmets mål er å kvalifisere ph.d.-kandidatene for forskning på høyt internasjonalt nivå i helsearbeid, med særlig fokus på forskning som har til hensikt å produsere ny kunnskap og utvikle bedre forutsetninger for personorientert praksis i offentlig og privat sektor. Målgruppen er kandidater med prosjekter med særlig fokus på helsearbeid og tjenester rettet mot personer med langvarige og/eller sammensatte helseutfordringer, inkludert funksjonsnedsettelser og sårbare barn og unge. Marketing Management Ph.d.-studiet i Marketing Management utdanner kandidater på et høyt internasjonalt nivå hvor den teoretiske relevansen balanseres med den praktiske. Markedsføring er en viktig kompetanse i alle bedrifter og virksomheter, og spesielt viktig for dem som jobber i konkurranseutsatte næringer. Fordi kundenes behov i stadig større grad blir mer avanserte og fragmenterte, må private bedrifter og offentlige tjenester fornye og forbedre sine produkter og tjenester i økende hastighet. For å takle disse utfordringene og mulighetene, er kompetanse i Marketing Management strategisk viktig. 6.3 Doktorgradsprogrammene og HSNs faglige profil I ny forskrift fra Kunnskapsdepartementet heter det at «Doktorgradsområdene skal dekke vesentlige deler av institusjonens faglige virksomhet» ( 3-8, ledd 4). HSNs profesjonsrettede og arbeidslivsorienterte hovedprofil gjenspeiler seg i høyskolens doktorgradsprogrammer. HSNs doktorgradsprogrammer er alle godt forankret i høyskolens utdanningsprogrammer og forskningsmiljøer. Doktorgradsprogrammene er faglige spisser knyttet til fagområdene som fakultetene representerer, og bidrar til HSNs faglige profil innenfor høyskolens store utdannings- og forskningsområder. Tabell 6.2. Doktorgradsprogrammenes tilknytning til vertsfakultet. Fakultet for humaniora, idrettsog utdanningsvitenskap Kulturstudier Pedagogiske ressurser og læreprosesser for barnehage og skole Fakultet for helseog sosialvitenskap Personorientert helsearbeid Fakultet for naturvitenskap, teknologi og maritime fag Anvendte mikro- og nanosystemer Økologi Prosess-, energi- og automatiseringsteknikk Handelshøyskolen Marketing Management 66

284 Nedenfor følger en omtale av hvordan doktorgradsprogrammene dekker fakultetenes faglige virksomhet. Fakultet for naturvitenskap, teknologi og maritime fag Fakultetet vil være vertsfakultet for tre doktorgradsprogrammer: Prosess-, energi- og automatiseringsteknikk Ingeniørfag er en sentral del av høyskolens utdanningstilbud. Doktorgradsprogrammet dekker en vesentlig del av fagområdene i de teknologiske utdanningene på lavere og høyere grads nivå. Blant annet er doktorgradsprogrammet forankret i tre av fakultetets internasjonale mastergradsstudier: Process Technology, Energy and Environmental Technology og Systems and Control Engineering. Anvendte mikro- og nanosystemer Programmets faglige profil bygger naturlig på bachelor- og masterprogrammer innenfor teknologiutdanninger, som utgjør en betydelig del av HSNs faglig portefølje. Vektlegging av «anvendt» bidrar også til høyskolens arbeidslivsorienterte profil. Hovedforskjellen mellom de to ph.d.-programmene innenfor teknologi er at mens programmet innenfor «Prosess-, energi- og automatiseringsteknikk» sikter inn mot prosessindustrien, energi-sektoren og offshore med avanserte metoder og studier også i stor skala, fokuserer «Anvendte mikro- og nanosystemer» på nye unike områder innenfor ultralyd, miniatyriserte energikilder, biomedisin, mikro-optikk, og neste generasjons radio-, kommunikasjon-, og radarsystemer. Økologi Miljøforskning, biologisk mangfold og tverrfaglighet står sentralt i denne doktorgradsutdanningen alle sentrale stikkord ifbm. de store utfordringene samfunnet står overfor og som kunnskapsmiljøer er forventet å bidra til å løse. Doktorgradsprogrammet dekker andre utdanninger på lavere og høyere grad innenfor Fakultet for naturvitenskap, teknologi og maritime fag enn det de to doktorgradsutdanningene i gjør. Kandidater fra masterutdanningene i akvatisk økologi, alpine ecology og master i natur-, helse og miljøvern kan søke om opptak til ph.d.-utdanningen i økologi. Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap Fakultetet vil være vertsfakultet for to doktorgradsprogrammer: Pedagogiske ressurser og læreprosesser for barnehage og skole Programmets forskningsfelt og tematiske fokus knytter seg til arbeidet med å planlegge, tilrettelegge, forvalte, lede og vurdere pedagogiske virksomhet i barnehage og skole. Programmet er dermed sentralt blant annet for kandidater fra lærerutdanningene, som utgjør en vesentlig del av fakultetets faglige virksomhet. 67

285 Kulturstudier Det ligger et bredt kulturbegrep til grunn for doktorgradsprogrammet. Programmet bygger på de kulturfaglige studiene på bachelor- og mastergradsnivå ved fakultetet. Dette omfatter blant annet studietilbudene innenfor formgivning, kunst og håndverk, kulturstudier, tradisjonskunst og kroppsøving, idretts- og friluftslivsfag. Programmets profil gjør det også relevant for utdanninger som er forankret i samfunnsvitenskapelige fagmiljøer (f.eks. ved Handelshøyskolen), og vil slik sett bidra til å styrke tverrfaglig aktivitet ved HSN. Fakultet for helse- og sosialvitenskap Fakultetet vil være vertsfakultet for ett doktorgradsprogram: Personorientert helsearbeid Doktorgraden har en bred og tverrfaglig profil, og er relevant for kandidater med variert erfaringsbakgrunn fra helsefagene. Dette innebærer at programmet dekker bredden av utdanningene på lavere og høyere grad innenfor helse- og sosialfagene. Vektleggingen av praksiselementet i ph.d.-utdanningen gjør den særlig relevant for en institusjon med en profesjonsrettet og arbeidslivsorientert profil. Handelshøyskolen Fakultetet vil være vertsfakultet for ett doktorgradsprogram: Marketing Management Programmet innebærer markedsføring i et ledelsesperspektiv. Dette er en tilnærming som også gjenspeiles i utdanningstilbudene innenfor økonomi og ledelse på bachelor- og masternivå ved fakultetet. Økonomisk administrative fag er et stort fagområde ved HSN, og området for doktorgradsprogrammet er en naturlig del av fagområdet. Handelshøgskolen ved HSN har en bred fagportefølje på lavere og høyere grad innenfor fag som inkluderer ledelse og innovasjon; fagfelt som også er relevant for doktorgradsprogrammet i Marketing Management. 6.4 Doktorgradsutdanningenes regionale relevans og nasjonale betydning Høgskolen i Sørøst-Norge er regionalt og lokalt forankret gjennom en flercampusmodell med åtte studiesteder som skal kjennetegnes av tett samspill med samfunnsog næringsliv i regionen. Utdanning og anvendt forsknings- og utviklingsarbeid tar derfor utgangspunkt i dialog med offentlig og privat sektor både gjennom etablerte arenaer, nettverk og konkrete prosjektsamarbeid. HSN har i dag syv profesjonsrettete, arbeidslivsorienterte og samfunnsrelevante doktorgradsprogrammer, og vi har valgt å trekke frem programmene innenfor Personorientert helsearbeid og Prosess-, energi- og automatiseringsteknikk som har særlig betydning for regionale virksomheters verdiskaping på områder av stor nasjonal og internasjonal betydning. 68

286 Doktorgradsprogrammet i personorientert helsearbeid I årene framover vil andelen eldre i samfunnet øke i forhold til andelen yrkesaktive, nasjonalt som internasjonalt. En voksende andel eldre innebærer et økt behov for spesialiserte helsetjenester for komplekse helseutfordringer, økt press på omsorgstjenestene og behov for tilrettelegging på mange samfunns- og velferdsområder. Samtidig er det behov for bedre tjenesteutvikling og kompetente arbeidskraft i kommunene på viktige områder som psykisk helse og rus, syn, helsefremmende arbeid og familier og barns helse. Høgskolen i Sørøst-Norge vil dekke en region med nesten innbyggere. Doktorgradsprogrammet har derfor en ambisjon om å tilby en nasjonalt og internasjonalt ledende forskerutdanning for å gi helse-, velferds- og omsorgssektorene ny kunnskap, innovasjoner, ny teknologi og kompetent arbeidskraft innenfor statlige foretak og kommunale helse- og sosialtjenester i tråd med blant annet Samhandlingsreformen, HelseOmsorg 21, Folkehelsemeldingen (2014 og 2015), Primærhelsemeldingen (2014 og 2015) og UHRs rapport Etterspørsel etter og tilbud av stipendiatstillinger i Norge fram mot 2020 utarbeidet på vegne av Kunnskapsdepartementet. Høyskolen har derfor gjennom flere år hatt fokus på å utdanne gode veiledere og etablere et tett og forpliktende samarbeid med kommuner, sykehus og statlige og private foretak på flere ulike arenaer for å styrke praksisnær forskning som vil komme pasienter, brukere og innbyggere i Norge til gode. Siden oppstart i august 2014 har doktorgradsprogrammet tatt opp 20 stipendiater der 18 av kandidatene inngår i et samarbeid med regionale virksomheter. Enheten for forskning- og utviklingssamarbeid i Drammensregionen er et formalisert nettverk bestående av Høgskolen i Sørøst-Norge, åtte kommuner, Vestre Viken og Helse Sør-Øst. Nettverket ble etablert med bakgrunn i behovet for mer kompetanse og kunnskap for å løse utfordringer belyst i Samhandlingsreformen, herunder behovet for å forbedre helseservicetilbudet til de eldre. I tråd med målet om å dele erfaringer og utvikle innovasjonssamarbeid på tvers av sektorer i nettverket, er det i dag flere konkrete prosjektsamarbeid med tett brukerinvolvering i kommunene på områder som for eksempel psykisk helse, kriseløsninger og hjemmebehandling hos eldre og syke med komplekse helseutfordringer. Flere stipendiater i doktorgradsprogrammet er involvert, blant annet i samarbeidet med Asker, Kongsberg, Drammen og Nedre Eiker kommuner. Det tette samarbeidet med de regionale utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjeneste gir ikke bare ny kunnskap og konkrete resultater som raskt kan bidra til å forbedre helsetjenestene for innbyggerne i regionen og resten av Norge, men samarbeidet har også stor betydning for organiseringen av helsetjenestene i sektoren. HSN er også aktiv partner i Forskerskolen PROFRES og det nasjonale nettverket National Graduate School in Health & Society - Mental Health for å styrke forskerkompetanse og veiledning for økt kvalitet i utdanningsprogrammene med stor verdi for studentenes senere yrkesutøvelse i helsesektoren. HSN har et nasjonalt ansvar for en tverrfaglig portefølje innenfor fagområdet synsvitenskap med profesjonsutdanninger innen lys, optikk, syn og øyehelse. Fagmiljøet 69

287 samarbeider tett med praksisfeltet regionalt og nasjonalt for å øke kompetansen på området. Nasjonalt senter for optikk, syn og øyehelse har derfor sterk forankring i regionen ved at flere regionale aktører samarbeider om aktiviteter, prosjekter og finansering av senteret, herunder Vestre Viken HF, Drammen kommune, Kongsberg kommune, Modum Kommune, NAV hjelpemiddelsentraler. Blant annet deltar stipendiater i samarbeidet med Modum og Kongsberg kommune for økt kunnskap om syn og læring hos elever i videregående skoler. Senteret har bredt samarbeid med bransjen som helhet, både regionalt og nasjonalt. Senteret ønsker også å spille en viktig rolle for å fremme studenters, sykepleieres, radiografers og optikeres kunnskap og forståelse for tverrfaglige samhandling om syn og helse og tilbyr derfor også rådgivning og støttetjenester på feltet. Vitensenteret Helse og Teknologi i Drammen er etablert i samarbeid med Arena Helseinnovasjon, Drammen kommune, Ål kommune, Vestre Viken HF, Hjelpemiddelsentralen i Buskerud NAV, DRIV inkubator samt flere kommersielle partnere. Senteret er et sted for utprøving av ny teknologi, innovasjon, simuleringsforskning og trening, og retter seg mot kommende og aktive profesjonsutøvere, brukergrupper og pasientforeninger, offentlige og private tjenestetilbydere, helseforetak og næringsliv. Fusjonen har også innlemmet Senter for Omsorgsforskning Sør i fakultetet. Senter for Omsorgsforskning har som overordnet mål å styrke praksisnær forskning på omsorgsfeltet. En sentral oppgave for senteret vil være å drive kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og nettverksbygging overfor kommunene i regionen. Doktorgradsprogrammet i prosess-, energi- og automatiseringsteknikk I doktorgradsprogrammet «Prosess-, energi- og automatiseringsteknikk» arbeides det med forskning som tar mål av seg til å gjøre industri og næringsliv mer bærekraftig. Viktige problemstillinger og arbeidsoppgaver innenfor dette feltet er å finne miljøvennlige måter å bruke fossile ressurser på, utvikle biobaserte energisystemer, gjennomføre avansert modellering og måling eller regulering av teknisk-industrielle prosess- og energisystemer. Doktorgradsprogrammet ble formelt opprettet i 2009 ved Fakultet for teknologiske fag i Porsgrunn, og bygget videre på doktorgradssamarbeidet som ble etablert i 1988 gjennom en samarbeidsavtale med NTH/NTNU. Gjennom dette samarbeidet har til sammen 76 kandidater disputert, og i tillegg har 21 kandidater disputert innenfor høyskolens eget doktorgradsprogram. Videreutviklingen besto i hovedsak i å styrke koplingen mellom ulike aktuelle fagdisipliner for bedre å møte de komplekse utfordringene i gass- og energisektoren. Programmet er forankret i de tre internasjonale mastergradsstudiene Process Technology, Energy and Environmental Technology og Systems and Control Engineering. Bakgrunnen for etableringen av masterstudiene og doktorgradsprogrammet var den sterke konsentrasjonen av prosessindustri i Grenland. Studiene har lagt vekt på en tverrfaglig tilnærming, med matematisk modellering og simulering av industrielle 70

288 prosesser som fellesemne og grunnlag for prosessdesign og -regulering. Doktorgradsprosjektene gjennomføres i nært samarbeid med eksterne partnere innenfor rammen av reelle industrielle problemstillinger. Mange av doktorgradskandidatene er fortsatt virksomme i Grenland. Teknologiutdanningen i Porsgrunn har lang tradisjon på å samarbeide tett med bedrifter og forskningsmiljøer både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Telemark har flere etablerte industrinettverkene og næringsklynger, deriblant Telemark Offshore, ICG (IndustriClusteret Grenland) og STIG (Samarbeidende Teknologibedrifter i Grenland) og IKT Grenland. Høyskolen sitter i styret i Telemark offshore og deltar på arenaer hvor bedriftsnettverkene er representert. Samarbeidet med næringslivet i regionen foregår i tilknytning til fem forskningsgrupper ved teknologiutdanningen i Porsgrunn. Forskningsgruppene er etablert rundt sentrale temaer i doktorgraden. Nedenfor følger en oversikt over forskningsgruppene. I vedlagte tabell gis en oversikt over forskningsgruppenes regionale samarbeidspartnere: 2 Telemark Modeling and Control Centre Prosessikkerhet, forbrenning og eksplosjoner Vannkraft og kraftforsyning Energy and CO2 Capture SMART Teknologiutdanningen har også etablert fire bransjefagråd med utgangspunkt i fagområdene 1) maskin, 2) elektro, IT og kybernetikk, 3) bygg, og 4) prosess, energi og miljø. Gjennom bransjefagrådene utvikles og styrkes nettverkene med næringslivet koblet til utdanningen og forskningen ved høyskolen. I vedlegg vises en oversikt over bedriftene som deltar i bransjefagrådene. Teknologiutdanningen er involvert i VRI-samarbeidet i Telemark. VRI (Virkemidler for regional FoU og innovasjon) Telemark er et samhandlingsprosjekt, finansiert av Forskningsrådet, og jobber for å fremme bærekraftig attraksjons- og innovasjonskraft i kunnskapsintensive og opplevelsesrettede næringer. Høyskolen sitter i styret og deltar i det regionale partnerskapet som består av Fylkeskommunen i Telemark, Innovasjon Norge Telemark, Norner, Telemarksforskning, Tel-Tek, Arbeidsforskningsinstituttet, Forskningsrådet, og regionale næringskontor i Telemark. Gjennom prosjektet har teknologiutdanningen styrket samspillet med næringslivet rundt studentmobilitet, samarbeid om prosjektoppgaver og innovasjonsprosjekter. Teknologiutdanningen samarbeider også tett med den teknisk-industrielle forskningsstiftelsen Tel-Tek. Tel-Tek ble opprettet for å betjene regionale bedrifters behov og har 2 Se nærmere omtale på nettsiden 71

289 tradisjonelt hatt en rekke regionale kunder. Samarbeidet mellom Tel-Tek og ingeniørutdanningen består i bruk av bistillinger i hverandres organisasjoner, felles forskningsprosjekter innenfor energi-, gass- og pulverteknologi, herunder CO2-fangst og biogass. En rekke stipendiater på doktorgradsprogrammet har vært ansatt og finansierte av Tel- Tek, og ansatte ved Tel-Tek har også vært veiledere og biveiledere til andre stipendiater tatt opp på programmet. Med industriklyngene i Porsgrunn, Kongsberg og Horten ligger HSN i Norges fremste teknologiregion. Siden høgskolen nå tilbyr en av landets største ingeniørutdanninger på bachelor-, master- og ph.d.-nivå vil høyskolen i fremtiden ha et unik mulighet til å styrke næringslivets innovasjonsarbeid og kompetansebehov. 6.5 Forskerutdanningenes struktur ved HSN Under dette punktet belyses ulike punkter om doktorgradsprogrammenes struktur som organisering, kvalitetssikring, strategi for rekruttering, mottak av nye studenter, tildeling av veileder, kurs og seminarer som tilbys, og oppfølging av kandidatene i doktorgradsløpene. Organisering og kvalitetssikring av doktorgradsprogrammene Doktorgradsprogrammene ved HSN reguleres av forskrift om graden philosophiae doctor (Ph.d.) ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskriften gir bestemmelser om bl.a. opplæringsdelen og avhandlingsdelen av ph.d-utdanningen, samt organiseringen. Videre har HSN en egen ph.d.-håndbok som utdyper ph.d.-kandidatenes studieforhold, og ulike parters ansvar og oppgaver. Ansvaret for ph.d.-utdanningene er forankret på institusjonsnivå, og styret har det overordnede ansvaret for ph.d.-utdanningene og fastsetter organisering og drift. Forskningsutvalget ved HSN er det strategiske, samordnende og rådgivende organ for styret og institusjonens ledelse i spørsmål om forskerutdanning. Forskningsutvalget har delegert ansvar fra styret til å samordne på tvers av HSNs ph.d-utdanninger, samt kvalitetssikring. Styret fastsetter hvilket fakultet som skal være vertsfakultet for forvaltningen av doktorgradsprogrammet. Organiseringen innebærer at det operative ansvaret legges til et vertsfakultet, og at det gis administrativ støtte til doktorgradsprogrammene. Dekan har ansvar for kvalitetssikring og årlig kvalitetsrapport fra fakultetet som inkluderer evaluering av ph.d.-utdanningen(e). Hvert ph.d.-program ledes av en faglig koordinator, og det er etablert et programutvalg for hvert ph.d-program med mandat og sammensetning fastsatt av styret. Dekanen ved vertfakultetet oppnevner medlemmer til ph.d.- utdanningens programutvalg. Programutvalgene for forskerutdanningene skal bidra til å sikre samfunnsrelevante ph.d.-utdanninger på høyt faglig nivå. Utvalget har dessuten ansvar for at opplæringsdelen, sammen med avhandlingsarbeidet, gir utdanning på høyt faglig nivå. 72

290 Både forskningsutvalget og ph.d.-programutvalgene ved HSN er sentrale i kvalitetssikring og -utvikling av doktorgradsutdanningene. Ph.d-kandidatene er involvert i kvalitetssikringsarbeidet på tilsvarende måte som ordinære studenter. Strategi for rekruttering av doktorgradsstudenter HSN har vedtatt en forskningsstrategi der rekruttering er sentralt (vedlegg). For å sikre rekruttering til doktorgradsutdanningene skal de bygge på solide fagmiljøer, og alle stipendiater skal inngå i en forskergruppe. Høyskolen vektlegger at stipendiatenes prosjekter skal forankres i forskergruppene og at de knyttes til pågående forskningsprosjekter. God rekruttering til stipendiatstillinger ved HSN sikres blant annet gjennom bred kunngjøring i relevante faglige nettverk; nasjonalt og internasjonalt. Kunngjøring internasjonalt har vært en viktig strategi for flere av doktorgradsprogrammene for å sikre høyt kvalifiserte søkere. Bred utlysning har gitt gode resultater, og jevnt over er det god søkning til utlyste stipendiatstillinger i HSN. Stipendiatene er rekruttert fra ulike grupper; eksterne søkere fra inn- og utland, studenter fra masterprogram ved HSN og egne ansatte. Alle de sju doktorgradsprogrammene har en faglig bredde som gjør at flere masterutdanninger ved høyskolen kvalifiserer til opptak (jf. kap. 5). Satsingen for å øke førstestillingskompetansen i flere av fagområdene gjør det ønskelig at stipendiatene søker utlyste stillinger ved HSN etter avlagt doktorgrad. Rekruttering til doktorgradsprogrammene er således et viktig ledd i en større rekrutteringsstrategi ved høyskolen. Mottak av studenter og tildeling av veileder Opptak til ph.d.-utdanningene er regulert av forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Opptak til doktorgradsprogrammer foretas av fakultetet ved dekan etter innstilling fra ph.d.-programutvalget, basert på vurdering av søknaden. Ph.d-kandidater ved HSN skal ha minst to veiledere, hvorav en hovedveileder, som har det faglige hovedansvaret for kandidaten. I HSNs forskningsstrategi er det vektlagt at høyt kvalifiserte veiledere skal benyttes. Ved HSN skal hovedveileder normalt være oppnevnt på opptakstidspunktet (jf. forskrift om ph.d.) Prosessen for tildeling av veileder varierer imidlertid noe fra program til program. Mens veileder i flere doktorgradsprogrammer er fastsatt før prosjektet lyses ut, tildeler andre programutvalg veileder ved opptak. Enkelte programutvalg legger opp til at stipendiatene kan foreslå veileder i søknaden, som skal godkjennes av programutvalget. Fakultetene som oppnevner veiledere, inngår avtale med kandidaten. 73

291 Veilederne har ansvaret for den faglige oppfølgingen av kandidaten, og skal legge til rette for at kandidaten deltar i et aktivt forskningsmiljø med etablerte forskere og andre stipendiater. Instituttene har rutiner for mottak av nyansatte, disse brukes også ved ansettelse av stipendiater. Instituttledere har ansvaret for tilsettingen og ansettelsesforholdet for kandidater ansatt ved HSN. I tillegg er det egne opplegg for stipendiatene med informasjon og inkludering i stipendiatfellesskapet og i forskergruppen. Stipendiatene er gjerne plassert fysisk i nærheten av hverandre, noe som bidrar til å bygge et faglig miljø. Flere av doktorgradsprogrammene deltar i nasjonale forskerskoler, og opptak i den nasjonale forskerskolen blir da en del av mottaket. Oppfølging av kandidatene Oppfølgingen av stipendiatene skjer primært av veilederne, som har ressurs fastsatt i arbeidsplanen. Biveileder er oftest ekstern. HSNs ph.d-håndbok angir nærmere veileders oppgaver og ansvar i de ulike fasene i avhandlingsarbeidet. Ph.d.-programutvalget skal bidra til å sikre at veiledere og ph.d-kandidater leverer årlige rapporter om ph.d.-kandidatenes arbeid og progresjon, og aktivt følge opp forhold som kan medføre forsinket eller manglende gjennomføring av ph.d.-utdanningen. I tillegg til oppfølgingen fra veileder og ph.d.-programutvalg, er det flere milepæler i HSN doktorgradsutdanninger. Felles for alle doktorgradsprogrammene er at det gjennomføres en midtveisevaluering. Denne er grundig og skjer etter fastlagte rutiner, gjerne med både ekstern og intern evaluator. Ph.d.-forskriften fastslår dessuten at stipendiatene skal rapportere årlig om framdriften i prosjektet. Flere av doktorgradsprogrammene har i tillegg halvårige progresjonsrapporter, andre har evaluering etter første semester. For å bygge et stipendiatmiljø som kan bidra til god gjennomstrømming, har flere av programmene etablert månedlige stipendiatforum. Instituttlederne har også ansvar for å følge opp progresjonen sammen med veileder. I FoU-strategien ved HSN framheves det at det skal sørges for oppfølging av stipendiatene og profesjonelle administrative støttetjenester for å sikre gjennomstrømming. Kurs og seminarer i doktorgradsprogrammene Opplæringsdelen ved doktorgradsprogrammene ved HSN er av minimum 30 studiepoengs omfang. Hvilke kurs som tilbys ved de ulike doktorgradsprogrammene framgår av tabell

292 Tabell 6.3. Poenggivende kurs/emner i doktorgradsutdanningene ved HSN. Doktorgradsprogram Kurs/emne Studiepoeng Status Personorientert helse The Science and Practice of Personcentred 15 Obligatorisk Research Quantitative Methods 5 Obligatorisk Pedagogiske ressurser og læreprosesser for barnehage og skole Marketing management Qualitative Methods 5 Obligatorisk Clinical Health Promotion 5 Valgfritt Evidence- and Value-based Change 5 Valgfritt Processes in Healthcare Experiential and Expert Knowledge 5 Valgfrit in Mental-healthcare Understanding and Practices Person-centred Healthcare for 5 Valgfrit Elders and Persons living with a Dementia Visual Neuroscience: Understanding Vision 5 Valgfrit Pedagogical resources and learning 10 Obligatorisk processes Epistemology, research ethics and methodology Learning potential in educational texts and other learning resources Learning processes and conversation theories in kindergartens and schools Multi-modal pedagogical resources in kindergarten and school Narration and metaphor in learning resources Texts and learning from an intersectional perspective Children and youth culture, participation and democracy Pedagogical leadership and learning processes Learning contexts and school resources from an educational and sociological perspective Marketing strategy and management Interorganizational networks and relationships Advanced survey data collection and multivariate statistics 10 Obligatorisk 5 Valgfritt 5 Valgfritt 5 Valgfritt 5 Valgfritt 5 Valgfritt 5 Valgfritt 5 Valgfrit 5 Valgfritt 7,5 Obligatorisk 7,5 Obligatorisk 7,5 Obligatorisk 75

293 Consumer behavior 7,5 Obligatorisk Advanced experimental data 7,5 Obligatorisk collection and analysis Theory construction 7,5 Obligatorisk Qualitative research 7,5 Obligatorisk Marketing finance 7,5 Valgfritt Kulturstudier Theory of Science and Ethics 7,5 Obligatorisk Metodekurs 5 Obligatorisk Body-Based Practices: Between 10 Obligatorisk Nature and Cultur Kulturteori 7,5 Obligatorisk Anvendte mikro- og Research Ethics and Philosophy of 5 Obligatorisk nanosystemer Science Biological Micro- and Nanosystems 10 Valgfritt that perform biological, clinical or molecular work MEMS Energy Harvesting from 5 Valgfritt motion Optics for Micro- and Nano- 5 Valgfritt Technologies Acoustic Transducers 5 Valgfritt Interconnection, packaging and 10 Valgfritt heterogeneous integration of micro- and nanosystems Heat Mass Transport in Nano and 5 Valgfritt Micro Systems Sensor Interface 10 Valgfritt Micro Sensors and Actuators 10 Valgfritt Prosess-, energi- og Matrix methods 5 Obligatorisk automatiseringsteknikk Process Analytical Technology 5 Obligatorisk Theory of Science and Ethics 5 Obligatorisk Mechanics of Particulate 10 Valgfritt Fluid-Particle Multiphase Flow 10 Valgfritt Bioenergetics 10 Valgfritt Biofilm Processes 10 Valgfritt Convective Heat and Mass Transfer 10 Valgfritt Natural Gas Conversion 10 Valgfritt Advanced Combustion 10 Valgfritt Advanced Multivariate Data 10 Valgfritt Analysis Magneto Thermal Calculations 10 Valgfritt Multi Sensor Data Fusion Using 10 Valgfritt Fuzzy Logic and Neural Networks System Identification Valgfritt Gas Treating Valgfritt 76

294 Økologi Alpine Biodiversity and Climatic 10 Valgfritt Change Feltmetoder hos fisk og vilt 10 Valgfritt Study Design and Statistics 5 Obligatorisk Applied Genetics Valgfritt Boundary Layer and Local Climates Valgfritt Ecotoxicology Valgfritt State of the Art 10 Valgfritt Flere av doktorgradsprogrammene ved HSN deltar i nasjonale forskerskoler. Dette gir stipendiatene økt kurstilbud, fremmer internasjonalisering, og skaper nettverk og samarbeid. HSNs fagmiljøer bidrar med kurs i de nasjonale forskerskolene. Også på fagfelt der det ikke er etablert nasjonal forskerskole er det samarbeid med doktorgradsutdanninger på andre læresteder, eksempelvis utvikles felles kurs. 6.6 Stabil forskerutdanning I strukturmeldingen Konsentrasjon for kvalitet ble det varslet nye krav til stabiliteten på forskerutdanningen. I henhold til ny forskrift skal institusjonen ha uteksaminert minst fem doktorander per år over en treårsperiode på minst to av doktorgradsprogrammene, og det er krav om at hvert enkelt doktorgradsprogram må ha tatt opp minst 15 stipendiater. Forskriftens krav til stabil forskerutdanning omhandler både gjennomstrømming, progresjon, antall stipendiater per program og uteksaminerte kandidater. Antall stipendiater Stabil forskerutdanning skal reflekteres i at hvert enkelt doktorgradsprogram har tatt opp minst 15 stipendiater. I ny forskrift er kravet til akkreditering av doktorgradsstudier at institusjonen skal ha kapasitet og rekrutteringspotensial til å ta opp minst 15 stipendiater til studiet i løpet av fem år etter oppstart (jf. 3-3 (6). De fleste av doktorgradsprogrammene ved HSN er relativt nye (jf. tabell 6.1), og flere er derfor fremdeles i en oppbyggingsperiode. Det gjelder i første rekke dem som er etablert i 2012 eller senere. Antall stipendiater (aktive studieretter) på hvert av de sju doktorgradsprogrammene framgår av figur 6.1. Som vi ser har fem av programmene per oktober 2015 mer enn 15 stipendiater, mens to har hhv. 14 og 8 stipendiater. Doktorgradsprogrammet i Marketing ble først akkreditert i desember 2013 og har således bare eksistert i tre år, og det er dermed naturlig at dette foreløpig har færrest stipendiater. Legger vi utviklingen i programmet så langt til grunn, er det sannsynlig at det vil ha minst 15 stipendiater fem år etter oppstart. Fagmiljøet har allerede seks stipendiater under utlysning. I tillegg programmet styrkes med en ny stipendiat i fordelingen av stillingene fra Kunnskapsdepartementet, Det betyr at programmet kan ha 15 stipendiater innen årets utløp, og dermed tilfredsstille nytt krav om størrelsen på ph.d.- programmene allerede tre år etter oppstart. 77

295 Tildelinger av nye stipendiater i 2016 styrker ytterligere stipendiatmiljøet i HSNs doktorgradsutdanninger (tabell 6.4) PhD-program i prosess-, energiog automatiseringsteknikk Figur 6.1. Aktive studieretter ved doktorgradsprogrammene ved HSN, oktober PhD i anvendte mikro- og nanosystemer PhD i økologi PhD i kulturstudier PhD i personorientert helsearbeid 14 PhD i pedagogiske ressurser og læreprosesser i barnehage og skole 8 PhD in Marketing Management PHD-TF PHDMNT PHD-ØKOLOG PHD-KULTUR PHDHEALTH PHDPBS PHDMAR Utvikling i antall stipendiater framover avhenger av flere forhold, som tildeling av nye stipendiater fra Kunnskapsdepartementet (KD) og tilslag på søknader om forskningsprosjekter der stipendiatstillinger inngår. Flere av stipendiatene ved HSN er eksternt finansiert og fagmiljøene arbeider kontinuerlig med å søke forskningsmidler til nye prosjekter. Flere av programmene tar dessuten sikte på å få på plass stipendiater finansiert gjennom ordningene nærings-ph.d og offentlig ph.d. Ut fra nåværende tendens og planer er antall stipendiater i HSNs doktorgradsutdanninger forventet å øke i årene framover. I 2016 har HSN fått tildelt 23 stipendiater fra Kunnskapsdepartementet. Med utgangspunkt i føringer gitt fra departementet og situasjonen i det enkelte doktorgradsprogram (rekruttering, progresjon, kapasitet), er de nye stipendiatstillingene for 2016 fordelt på de ulike doktorgradsprogrammene som det framkommer av tabell 6.4. I tillegg til nye stipendiatstillinger til de eksisterende doktorgradsprogrammene, er tre avsatt til nytt doktorgradsprogram i maritime fag, som er en fellesgrad mellom fire utdanningsinstitusjoner. Programmet etableres i Totalt har HSN fått øremerkede bevilgninger over statsbudsjettet til 99 rekrutteringsstillinger. KD-finansierte stipendiater er fordelt for å gi programmene et stabilt finansierings- og rekrutteringsgrunnlag. 78

296 Tabell 6.4. Fordeling av stipendiater fra Kunnskapsdepartementet i 2016-budsjettet Doktorgradsprogram Kode Tildelte KDstipendiater tom 2015 Anvendte mikro- og nanosystemer phd-mnt 13 2 Prosess-, energi- og automatiseringsteknikk phd-tf 8,5 4 Personorientert helsearbeid phd-health 12 2 Kulturstudier phd-kultur 11,5 3 Pedagogiske ressurser og læreprosesser phd-pbs 13 6 Økologi phd-økologi 7 2 Markedsføringsledelse phd-mar 11 1 Maritim Phd 0 3 Tildelte KDstipendiater i 2016 Disputert innen rimelig tid I NOKUTs veileder framgår det at kravet om «disputert innen rimelig tid» primært knyttes til de to først igangsatte doktorgradstilbudene. De to først igangsatte doktorgradsprogrammene ved Høgskolen i Sørøst-Norge er Prosess-, energi- og automatiseringsteknikk og Anvendt mikro- og nanosystemer, etablert ved henholdsvis Høgskolen i Telemark i 2009 og Høgskolen i Vestfold i «Rimelig tid» er ikke nærmere definert i NOKUTs veiledning. Siden Kunnskapsdepartementet har satt andel av et årskull som disputerer seks år etter opptaksåret på et doktorgradsprogram som nasjonal styringsparameter, anser vi seks år som mål på fullføring innen rimelig tid. Kunnskapsdepartementet begrunner målet med at det er utfordringer med å måle nettotid brukt på doktorgradsutdanningen. Gjennom 6-års kravet tas det hensyn til opphold i doktorgradsutdanningen som svangerskapspermisjoner og lignende, at ikke alle har stipendiatstilling og at fullføring ofte skjer ved siden av annen stilling. De nasjonale målene er satt til mellom 75 og 85 prosent avhengig av fagområde (85 prosent for MNT-fag). De nasjonale tallene viser at av dem som ble tatt opp i 2008, hadde 65 prosent disputert innen utgangen av 2014 (jf. Tilstandsrapporten 2015). Som vist over ble de første doktorgradsutdanningene ved HSN etablert i 2009 og 2010, og vi har dermed sammenlignbare tall bare for ett program - Prosess-, energi- og automatiseringsteknikk. Når vi beregner andel gjennomført ut fra antall opptatt i 2009 på doktorgradsprogrammet i Prosess-, energi- og automatiseringsteknikk og inkluderer 2015-disputaser, dvs. etter 6 år, viser tallene en gjennomstrømmingsprosent på 87,5 prosent. Tallene for 2015 viser dermed at PhD-TF tilfredsstiller de nasjonale målene for gjennomstrømming. 79

297 For doktorgradsprogrammet i Anvendt mikro - og nanosystemer har vi bare tall etter 5 år, dvs ett år tidligere enn KDs definisjon av rime lig tid. Tallene viser at av dem som ble tatt opp på programmet i 2010, har 55 % fullført 5 år etter. Dersom man beregner prognose for gjennomføring estimeres 82 % til å gjennomføre etter 6 år. Dette tallet er basert på at 3 av de 4 forsinkede kandidatene disputerer i løpet av Vi har også sett på andel gjennomført for alle som er tatt opp til de to programmene i tiden de har eksistert. I og med at bare ett program har eksistert i 6 år, har vi her tatt utgangs punkt i kandidater som hittil har disputert hhv. innenfor normert tid (3 år), innenfor normert tid + 1 år og utenfor normert tid + 1 år, dvs. en «strengere» definisjon enn det KD legger til grunn for rimelig tid. På programmet i anvendt mikro - og nano teknologi (Ph D M N T) har 73 prosent disputert innen normert tid + 1 år. Når det gjelder programmet i prosess -, energi og automatiseringsteknikk (Ph D TF), har 62 prosent av kandidatene som har disputert, gjort dette innenfor inntil ett år over normert tid. Figur 6.2 viser faktisk gjennomstrømming f or alle doktorander som hittil har fullført i de to programmene. Tallene er basert på nettotid. r te a id d n a k r te e in 15 m s a k te 10 u l ta n A 5 0 Figur 6.2. Gjennomstrømming PhD - MNT - og PhD - TF. Prosent 27 % 55 % 18 % PhD-MNT 38 % 43 % 19 % PhD-TF Utenfor normert tid +1 år Normert tid +1 år Innenfor normert tid (3 år) Progresjon i doktorgradsløpet Kriteriet «for to av doktorgradsutdanningener minstekravet at et rimelig antall kandidater i minst to år har hatt tilfredss tillende progresjon i doktorgradsløpet» belyses under. I følge N OKU T skal disse to programmene være andre ph.d. - utdanninger enn i punktet foran om disputert innen rimelig tid. De to nest største doktorgradsutdanningene ved HSN er Personorientert helse (Ph D - H EALTH) og Kulturstudier (Ph D - KULTU R). Dette er to relativt nye, men attraktive 80

298 utdanninger med god rekruttering. For å vurdere progresjon for kandidatene som er underveis i disse programmene har vi brukt to konkrete målepunkter: Midtveisevaluering Oppnådde studiepoeng i henhold til opplæringsplanen. Vi har tatt utgangspunkt i at studenter som har gjennomført midtveisevaluering innen to år etter studiestart har hatt en tilfredsstillende progresjon. Gjennomføring av midtveisevaluering innenfor de tre første årene av utdanningen indikerer at studentene vil bli uteksaminert innenfor 6-års kravet «rimelig tid». Studenter som ikke har gjennomført midtveisevaluering innenfor de tre første årene av utdanningen er et varsel om forsinket gjennomføring og disputas. Det samme gjelder dem som ikke har fulgt opplæringsplanen så langt. Ph.d.-programutvalget for den enkelte forskerutdanning ved HSN skal bidra til å sikre at veiledere og ph.d-kandidater leverer årlige rapporter om ph.d.-kandidatenes arbeid og progresjon. Kulturstudier (PhD-KULTUR) Siden oppstarten i 2012 er det tatt opp totalt 21 kandidater til dette studiet. Ingen har så langt disputert eller sluttet. Figur 2 gir en oversikt over progresjonen til disse kandidatene, uttrykt ved tidspunkt for gjennomføring av midtveisevaluering som normalt skal utføres innenfor de to første årene (i 3. eller 4. semester). Sju kandidater har gjennomført midtveisevaluering. To av de sju (29 %) som har gjennomført midtveisevaluering, gjorde det innen to år, mens de resterende fem studentene (71 %) har gjort det rett etter dette punktet (typisk i 5. semester). Ytterligere én aktiv student burde ha kommet til midtveisevaluering nå (januar 2016) og kan således regnes som noe forsinket underveis. Når vi vurderer progresjon med utgangspunkt i avlagte studiepoeng, er de fleste over halvveis eller ferdige med opplæringsplanen sin. De som har produsert færre enn 15 studiepoeng så langt, er alle enten tidlig i studiet eller har hatt avbrudd som kvalifiserer til forlengelse. Selv om det med utgangspunkt i forsinkede midtveisevalueringer kan være grunn til å anta at noen av kandidatene vil bruke mer enn normert tid, viser antall kandidater som har gjennomført midtveisevaluering at et rimelig antall kandidater har tilfredsstillende progresjon i doktorgradsløpet. Personorientert helse (PhD-HEALTH) Doktorutdanningen i Personorientert Helse favner bredt innenfor helsefagfeltet og studiet er populært, med god rekruttering siden oppstarten i Ingen av de 19 kandidatene så langt er på overtid i forhold til normert tid. Tre har gjennomført midtveisevaluering. I figur 2 framkommer andel kandidater har gjennomført midtveisevalueringen innenfor hhv to og tre år. Ytterligere to aktive studenter burde ha 81

299 kommet til midtveisevaluering nå (janu ar 2016) og kan således regnes som noe forsinket underveis. Programmet har gjennomført store, felles kurs og samtlige kandidater er derfor godt i gang med opplæringsplanen sin. Det er ingen grunn til å forvente forsinkelser basert på produksjonen av stud iepoeng. Alt i alt vurderes progresjonen for kandidatene i Ph D - H EALTH svært god så langt, og de første disputasene forventes i Med utgangs - punkt i evaluering av status for gjennomført midtveisevaluering og studiepoeng vurderes samtlige kandidater på programmene i Ph D - KU LTU R og Ph D - HEALTH å ha hatt en tilfredsstillende progresjon de siste to årene, og estimeres dermed til å fullføre doktorgradsløpet innenfor 6 - års kravet «rimelig tid». I begge disse programmene forventes de første disputasene i Figur 6.3 Progresjon og midtveisevaluering for PhD - KULTUR og PhD - HEALTH. Prosent r te a id 4 d n a k l 3 ta n A 2 Gjennomført innenfor 3 år Gjennomført innenfor 2 år 33 % 71 % 1 67 % 29 % 0 PhD-HEALTH PhD-KULTUR Uteksaminerte kandidater per doktorgradsprogram Forskriften som fastsettes ved årsskiftet 2016 /17 forsterker kravet om stabil forskerutdanning ved at to av doktor gradsprogrammene må ha uteksaminert minst fem doktorander over en treårsperiode på minst to av doktorgradsprogrammene. Resultatene fra to av doktor grads programmene til H SN framgår av tabellen under. Doktorgrads programmet Prosess -, energi - og automatiseringsteknikk oppfyller kravet om minst fem doktorander per år over en treårsperiode ved a t det i snitt er uteksaminert drøyt fem kandidater årlig i perioden Samlet har også doktorgradsprogrammet Anvendte mikro - og nanosystemer tilsvarende resultater. Enkelte av kandidatene har imidlertid avlagt graden ved UiO, fordi høyskolen ikke had de 82

300 en akkreditert doktorgradsutdanning da disse kandidatene startet. Disse kandidatene har hatt hele sin opplæringsperiode og veiledning ved HiVe/HBV, gitt på lisens fra UiO/MN-fakultetet. Avtale ble inngått med UiO/MN-fakultetet om at tidligere Høgskolen i Vestfold skulle ha samme andel av insentivbeløpet som gjelder for egne enheter/institutter ved fakultetet (vedlegg). Tabell 6.5 Uteksaminerte kandidater på de to først etablerte doktorgradsprogrammene Program Snitt siste 3 år Prosess-, energi- og automatiseringsteknikk ,33 Anvendte mikro- og nanosystemer, eget program ,33 Anvendte mikro- og nanosystemer, på lisens fra UiO Anvendte mikro- og nanosystemer samlet, inkludert kandidater på lisens fra UiO ,33 Iht. nye bestemmelser i KDs studiekvalitetsforskrift, kan en institusjon få akkreditering som universitet hvis den kan sannsynliggjøre at kravene til uteksaminering av minst fem doktorander per år over en treårsperiode på minst to av doktorgradsstudiene vil være oppfylt innen 31. desember 2018, jf HSN mener at redegjørelsen for antall stipendiater, progresjon og uteksaminerte kandidater over viser at doktorgradsprogrammene i prosess-, energi- og automatiseringsteknikk og i anvendte mikro- og nanosystemer vil tilfredsstille kravene til uteksaminerte doktorander innen utgangen av Når det gjelder doktorgraden Prosess-, energi- og automatiseringsteknikk i ingeniørutdanning, har Høgskolen i Telemark hatt et avtalefestet samarbeid med NTNU siden 1989, som ble reforhandlet i 1999 (evt. vedlegg). I perioden har samarbeidet resultert i 57 doktorgrader. Fagmiljøet har dermed lang erfaring med å drive forskerutdanning, selv om HiT ikke fikk akkreditert eget doktorgradsprogram før i Også teknologimiljøet ved tidligere HiVe har samarbeidet med NTNU om doktorgrader i teknologifag. Det er også relativt sett mange samarbeidsgrader ved tidligere HBV og HiT (tabell 6.6). Dette innebærer doktorgrader som er tildelt av en annen institusjon enn arbeidsgiverinstitusjonen. Siden ordningen ble innført i 2010 har HBV og HiT hatt til sammen 85 samarbeidsgrader, og er samlet sett den høyskolen med flest slike grader (jf. Tilstandsrapporten 2016). Disse omfatter imidlertid ikke bare programmene i prosess-, energi og automatiseringsteknikk og Anvendte mikro- og nanosystemer, men gjelder også områder der HSN ikke har egne doktorgradsprogrammer Omfanget av samarbeidsgrader sier noe om at høyskolen har betydelig erfaring med å gi forskerutdanning. 83

301 Tabell 6.6. Samarbeidsgrader Antall HSN Sum statlige høyskoler Kilde: Tilstandsrapporten 2016 Planlagte vedlegg til kapittel 6 Kvalitetssystemet (systembeskrivelse) Ph.d.-håndbok Oversikt over og eksempler på samarbeidsavtaler med regionale virksomheter for to av doktorgradsprogrammene (Personrelatert helsearbeid og Prosess-, energi- og automatiseringsteknikk) Avtale mellom UiO/MN-fakultetet og tidligere Høgskolen i Vestfold om doktorgradsutdanning i anvendt mikro- og nanoteknologi Avtale mellom NTNU og tidligere HiT om doktorgradsutdanning i ingeniørfag 84

302 7 Tilknytning til nasjonale og internasjonale nettverk Aktuelle krav i studiekvalitetsforskriften: 3-8 (7) Institusjonen skal delta aktivt i nasjonale og internasjonale nettverk innenfor høyere utdanning, forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid. Institusjonen skal delta i nasjonale samarbeid om forskerutdanning og eventuelt tilsvarende for stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid, jf NOKUT har ikke fastsatt utfyllende kriterier til denne standarden 7.1 Innledning Samarbeid med ulike aktører på nasjonalt og internasjonalt nivå om både utdanning og forskning er viktig for at HSN skal være en profesjons- og arbeidslivsorientert institusjon på internasjonalt nivå. Dette kapitlet dokumenterer at høyskolen arbeider planmessig og strategisk for å nå målene på dette området, og at HSN er integrert i et mangfold av faglige nettverk innenfor både utdanning og forskning. 7.2 Strategi og organisering Høgskolen i Sørøst-Norge har klare ambisjoner om å styrke sin posisjon som utdanningog forskningsaktør i regional, nasjonal og internasjonal sammenheng. HSN har utarbeidet en egen forskningsstrategi som bygger opp under disse ambisjonene. Godt samarbeid gjennom nasjonale og internasjonale nettverk er både virkemidler og målsettinger for styrking av vår arbeidslivsrettede profil og praksisnære forskning som kommer alle våre utdanninger til gode. Internasjonal strategi for utdanning og forskning fokuserer på fem hovedområder for internasjonalisering: Internasjonalisering av institusjonen og utdanningsprogrammene, nettverk og avtaler, studentmobilitet, internasjonal forskning, karriereutvikling og ansattmobilitet, samt regional tilhørighet, innovasjon og utvikling. HSNs EU-strategi vektlegger den betydningen internasjonale nettverk har for å støtte opp under søknader til det europeiske forskningsprogrammet, Horisont Det er et hovedmål at internasjonalisering skal omfatte hele virksomheten, og at fakultetene skal utvikle sine egne handlingsplaner for å styrke internasjonaliseringen. HSNs internasjonaliseringsstrategi er tydelig på viktigheten av å etablere gode internasjonale avtaler som innebærer muligheter for tverrfaglige satsinger. Videre vil høyskolen rette internasjonaliseringsarbeidet ytterligere mot satsing på internasjonalt prosjektsamarbeid der både forskning, utdanning og mobilitet inngår. Et sentralt grep for å få resultater på dette feltet er å koble internasjonalisering mot forskning og utvikling, og sørge for at høyskolen har et profesjonelt administrativt apparat som utnytter kompetansen på tvers og spesialiserer seg på programarbeid og ekstern finansiering for internasjonale utdannings- og FoU-prosjekter. 85

303 Internasjonalisering i form av mobilitet av ansatte og studenter er organisert under FoU-avdelingen. De ansatte jobber i team som er tilknyttet fagmiljøene på tvers av campusene for å sikre at fagmiljøene har tilgang til kvalifisert bistand. Dette gjelder så vel arbeidet med mobilitet og avtaler, som arbeidet med internasjonale prosjekter og FoU-rettede programmer. I HSNs kvalitetssystem er det etablert egne rutiner og arbeidsbeskrivelser for sentrale prosesser på internasjonaliseringsfeltet som skal sikre gode rutiner og arbeidsmåter. Høyskolen fikk senest i 2012 tildelt Diploma Supplement Label fra EU. Videre har HSN den anerkjente HR Excellence in research logoen for sitt Charter and code (C&C) arbeid. C&C vil sikre gode prosesser rundt forskerrekruttering, forskerutdanning og mobilitet der blant annet bruken av Euraxess vil styrke høgskolens forskerrekruttering. 7.3 Nasjonale nettverk for forskerutdanning og FoU For å vise bredden og betydningen av HSNs nasjonale samarbeid synliggjøres fakultetenes viktigste samarbeidsarenaer og nettverk som styrker høyskolens forskerutdanninger og FoU-virksomhet. Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag Teknologi-trianglet HSN har et stort fagmiljø i mikrosystemteknologi, og er som eneste høyskole i landet inkludert i Forskningsrådets og Regjeringens strategi for nanoteknologi Doktorgradsutdanningen i anvendte mikro- og nanosystemer er partner i forskerskolen NANO network - Norwegian PhD Network on Nanotechnology for Microsystems der studenter deltar i felles kursmoduler og workshops. Høyskolen er også sentral partner i SFI-samarbeidet Centre for Innovative Ultrasound Solutions ledet av NTNU i samarbeid med UiO og SINTEF, helsesektoren, og flere store bedrifter. I tillegg er laboratoriefasilitetene en del av Norwegian Micro- and Nanofabrication Facility (NorFab I og II) der HSN sammen med NTNU NanoLab, UiO og SINTEF MiNaLab tilbyr forskere og industri nyeste teknologi og utstyr til deres innovasjonsarbeid. Innenfor fagområdet og doktorgradsprogrammet «Prosess-, energi- og automatiseringsteknikk» samarbeides det tett med bedrifter og forskningsmiljøer både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Teknologiutdanningen i Porsgrunn har lang tradisjon for å gjennomføre samarbeidsprosjekter med bl.a. hjørnesteinsbedrifter som Hydro, Statoil, Yara, ABB, Norcem/ Heidelberg Cement, Norske Skog, Elkem, Statkraft og Altsom, og har fått betydelig støtte fra Forskningsrådet. Industrien har også bidratt med støtte til laboratorieutstyr og til stipendiater ved høyskolen. Forskningsmiljøet deltar bl.a. i Norsk Hydrogenforum sammen med en rekke aktører fra industri og FoU-miljøer. Her samarbeides det om fremtidig bruk av hydrogen, og samarbeidet dekker undervisning, forskning og utvikling. På lignende vis deltar fagmiljøet i foreninger og nettverk som skal fremme forskning og utdanning innenfor relevante fagfelt. Her kan nevnes Norsk 86

304 Vannkraftsenter, Norsk forening for automatisering, Norsk kjemisk selskap og Norsk elektroteknisk forening. Med industriklyngene i Porsgrunn, Kongsberg og Horten ligger HSN i en av Norges fremste teknologiregioner. I tillegg til forskerutdanningene i teknologi har HSN et masterprogram innen Systems Engineering i tett samarbeid med Kongsbergindustrien, med flere grenseflater og tverrfaglige samarbeidsmuligheter innenfor teknologiutvikling, prosessindustri, og maritim forskning og utvikling. Siden høyskolen er en stor nasjonal aktør i ingeniørutdanninger på bachelor-, master- og ph.d-nivå, vil HSN i framtiden ha en unik mulighet til å styrke bedrifters innovasjonsarbeid og svare på næringslivets kompetansebehov nasjonalt. Natur, helse og miljø Høyskolen har et sterkt fagmiljø i økologi, og har en lang tradisjon for undervisning i natur- og miljøfag både på bachelor- og masternivå. Fagmiljøet tilknyttet doktorgradsprogrammet i økologi har et bredt nasjonalt og internasjonalt nettverk. Fagmiljøet, som foruten å ha etablert egne forskergrupper, deltar også i forskergruppen "Climate effects on harvested large mammal populations" som ledes av forskere ved NMBU og UiO. Inneværende år arbeider en forsker fra dette miljøet ved Senter for grunnforskning/ Center for Advanced Study (CAS) ved Det Norske Vitenskapsakademi. Maritim virksomhet og nautiske operasjoner HSN har nasjonalt ansvar for å lede regjeringens nasjonale prosjekt Maritim Kompetanse 2020 som den største aktøren innenfor maritim utdanning i Norge. Gjennom dette prosjektet samarbeider høyskolen med Universitetet i Tromsø, NTNU (Ålesund) og Høgskolen i Stord/Haugesund om å øke rekrutteringen til maritime utdanninger og løfte kvaliteten til et høyere og mer spesialisert nivå. HSN søker i samarbeid med overnevnte institusjoner akkreditering av Norges første ph.d.-grad i maritime fag i temaet Nautiske operasjoner. Høgskolen samarbeider tett med den maritime næringen i Norge om utdanningstilbud og forskning blant annet med store aktører som Kongsberg Gruppen, Kongsberg Norcontrol IT, DNV-GL, Jotun, Rederiforbundet, Sjøredningsskolen med flere. Betydningen av samarbeidet med HSN vises ved at fagmiljøet har fått gaveprofessorater fra henholdsvis Kongsberg Maritime og A. Wilhelmsen Foundation, og samarbeider med Petroleum Geo-Services (PGS) om utvikling og gjennomføring av trening og opplæring av deres ansatte innenfor offshore. Fakultet for helse- og sosialvitenskap HSN tilbyr forskerutdanning i personorientert helsearbeid. For økt rekruttering og kvalitet på utdanningsløp og forskningsaktiviteter er fagmiljøene samarbeidspartner i flere nasjonale nettverk. Spesielt kan nevnes forskerskolene PROFRES og Norwegian Research School in Neuroscience (NRSN), og nettverkene Nasjonalt nettverk for kunnskapsdeling om innovasjon i helse- og omsorgsfeltet, National Graduate School in 87

305 Health & Society - Mental Health og Arena ny Omsorg. Formålet med nettverksdeltagelsene er å styrke forskerkompetanse og veiledning med stor verdi for studentenes senere yrkesutøvelse innenfor helsesektoren. Høyskolen er også aktiv deltager i flere nasjonale nettverk i helsefremmende arbeid rettet mot eldre og personer som utstøtes fra arbeidslivet. Spesielt kan nevnes FOSA- nettverket tilknyttet Senter for Seniorpolitikk og Forskernettverk for arbeidsnær rehabilitering som er et samarbeid mellom FoU-institusjoner og helse- og velferdstjenesten i Norge. Innenfor fagområdet psykisk helse har fagmiljøet ved HSN vært med på å etablere Nordic Research Academy in Mental Health i Dette var et samarbeid mellom en rekke universitet og høgskoler i Norge. Samarbeidet videreføres nå gjennom en søknad om etablering av Norwegian Research School in Community Mental Heath (ComMent). Her har høyskolen også knyttet til seg internasjonale samarbeidspartnere. Senter for Omsorgsforskning Sør er ett av fem nasjonale sentra som HSN, sammen med Universitetet i Agder, har ansvaret for. Senteret driver praksisnær forskning og formidling i regionen i samarbeid med kommuner og utviklingssenter, og bidrar til å styrke doktorgradens forankring i praksisfeltet. HSN har et nasjonalt ansvar for en tverrfaglig portefølje innenfor fagområdet synsvitenskap, med profesjonsutdanninger i lys, optikk, syn og øyehelse. Fagmiljøet samarbeider tett med praksisfeltet regionalt og nasjonalt for å øke kompetansen på området. Nasjonalt senter for optikk, syn og øyehelse har sterk forankring i regionen ved at flere regionale aktører samarbeider om aktiviteter, prosjekter og finansering av senteret, herunder Vestre Viken HF, Drammen kommune, Kongsberg kommune, Modum Kommune og NAV hjelpemiddelsentraler. Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap Fakultetet organiserer to brede og tverrfaglige doktorgradsprogrammer - Kulturstudier og Pedagogiske ressurser og læreprosesser. Begge programmer har bred forankring i nasjonale og internasjonale nettverk innenfor utdanning og forskning. Høyskolen var co-grunnlegger av Nasjonal forskerskole for lærerutdanninger NAFOL. Styrelederen for NAFOL kommer også fra HSN. Forskerskolens hovedmål er å styrke kvaliteten i alle typer lærerutdanning gjennom en målrettet, robust og langsiktig satsing på organisert forskerutdanning i et nasjonalt nettverk av samarbeidende institusjoner. NAFOLs nettverk består av 24 norske høyskoler og universitet. HSN er medlem i National Graduate School in Educational Research - et nettverkssamarbeid mellom seks norske universiteter der hensikten er å gi doktorgradsstudenter kurs i forskningsdesign, metode og spesialisert utdanning og opplæring i tematiske områder sentralt i pedagogisk kunnskap. Sammen med forskere fra UiO er fagmiljøet også representert i Nettverk for norskdidaktisk forskning (NNDF) som er en del av Nordisk nettverk for morsmåldidaktikk (NNMF), der målsetningen er å stimulere til forskning og forskningssamarbeid på feltet. 88

306 I Norge koordinerer høyskolen bl.a. et nettverk for veiledning av nyutdannede lærere. Nettverkets er finansiert av Utdanningsdirektoratet for å spre informasjon om veiledning av nyutdannede, arbeidsgivere og universitet- og høyskolesektoren. I 2007 tok høyskolen et initiativ til å etablere Norsk forum for friluftsliv. Her deltar institusjoner som tilbyr høyere utdanning innenfor friluftsliv, og det samarbeides om både undervisning, veiledning og forskningsprosjekter. Handelshøyskolen Markedsføring er en viktig kompetanse i alle bedrifter og virksomheter, og spesielt viktig for dem som jobber i konkurranseutsatte næringer. Doktorgradsprogrammet i Marketing Management utdanner kandidater på et høyt internasjonalt nivå hvor den teoretiske relevansen balanseres med den praktiske. For å styrke høyskolens utdanninger på feltet er HSN medlem i forskerskolen National Research School in business economics and administration et nettverk ledet av Norges Handelshøyskole bestående av 14 høyere utdanningsinstitusjoner som driver forskerutdanning i næringslivsrettede studieprogram. Forskerskolen bidrar til å utvikle felles kursmoduler til det beste for studentene og deres behov i et kommende arbeidsliv, og gir ikke minst både studenter og ansatte ved høyskolen tilgang til nye nasjonale og internasjonale nettverk. Sentrale nettverk for fagmiljøene i markedsføring, økonomi og administrasjon, som illustrerer det tette samarbeidet med næringslivet regionalt og nasjonalt, er Forum for Reiseliv, VRI Buskerud og Telemark og FoU-nettverket REISEPOL. Sammen med reise- og turismenæringen, Fjord Norway, Skistar med flere har høyskolen tatt ansvaret for å tilby sektoren målrettet kompetanse i innovasjon og verdiskaping, samt utvikle managementstøtte tilrettelagt spesielt for denne industrien. Høyskolen er også involvert i en del regionale utviklingsprosjekter, deriblant Byregionprosjektet med tildelte midler fra KMD. Her samarbeides det om utvikling av nye arbeidsplasser, øke kompetansen bl.a. på markedsføring og styrket samarbeid mellom høyskolen og regionen. Fagmiljøet i innovasjon og ledelse deltar også aktivt i nasjonale nettverk og samarbeid med både offentlig, privat og frivillig sektor for å gi kunnskap om hvordan nye ideer om organisasjonsformer eller tjenester blir til realiserte endringer i samfunnet. Her kan nevnes flere gaveprofessorater fra industri og offentlig sektor, og prosjektet VIVANT ledet av HSN i tett samarbeid med bedrifter og næringslivsforeninger i regionen. Målet for nettverket er økt attraksjonskraft til varehandelssystemet. For å løfte kvaliteten i fagmiljøenes forskningsarbeid og utdanningstilbud samarbeider høyskolen også med den nasjonale forskerskolen i innovasjon (NORSI) finansiert av Forskningsrådet. Forskerskolen skal være et flaggskip for innovasjonsforskningen i Norge. 89

307 7.4 Internasjonale nettverk innenfor forskning og utdanning I dette punktet beskrives noen av høgskolens mest sentrale internasjonale nettverk og samarbeidsavtaler i forskning og utdanning. Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag Fagmiljøet ved fakultetet har en tydelig internasjonal innretning/profil med studenter og forelesere fra flere forskjellige land på alle utdanningsnivå. Blant annet er høyskolen partner i EUs anerkjente Erasmus Mundus-program, der fagmiljøet sammen med Herriot Watt University i Edinburgh og Budapest University of Technology and Economics har involvert nærmere 50 masterstudenter siden 2012 i et Joint Masterprogram i Smart Systems Integration. Fagmiljøet har også over lengre tid hatt veletablerte nettverk og avtaler med flere verdensledende institusjoner i USA. Dette ga seg utslag i at høgskolen nylig fikk midler til et INTPART-prosjekt som eneste norske høgskole. Her leder høyskolens fagmiljø et internasjonalt utdannings- og forskningssamarbeid med Berkeley Sensor & Actuator Center ved University of California og Resource Center for Medical Ultrasonic Transducer Technology (UTRC) ved University of Southern California. Gjennom toveis mobilitet vil et titalls studenter og faglig ansatte over en treårs periode få anledning til kortere og lengre opphold som vil muliggjøre student- og forskningsprosjekter på tvers av institusjonene. Innenfor fagområdet prosessikkerhet, forbrenning og eksplosjoner er høyskolen medlem i den skandinaviske delen av den internasjonale forskningsorganisasjonen Combustion Institute, som har som målsetting å fremme og spre forskning på forbrenning. Sammen med CMR-GexCon er høyskolen nasjonal representant i det Internasjonale Energibyrået (IEA) innenfor hydrogensikkerhet. Høyskolen har også markert seg internasjonalt innenfor kompetanse på biogass som alternativ energikilde. Dette innebærer bl.a. deltagelse i det tre-årige Interregprosjektet Biogass 2020 som er et samarbeid mellom 30 høyskoler, universiteter, bedrifter og organisasjoner i både Norge, Sverige og Danmark. Målet med prosjektet er å etablere en komplett verdikjede og et velfungerende marked for biogass og biogjødsel i området som omfattes av EU-programmet "Interreg Öresund-Kattegat-Skagerak". Prosjektet har en samlet ramme på 110 millioner kroner. Miljøet rundt Systems Engineering på Kongsberg er anerkjent for sitt internasjonale grads- og mobilitetssamarbeid. Industrimasterprogrammet i SE involverer et nettverk av bedriftspartnere i Norge og internasjonalt som satser tungt på innovasjon og utvikling. Samarbeidet med Kongsberggruppen står i en særstilling. Masterstudentene har traineeplass i bedriftene under masterstudiet, samt tilbys ett semester ved et av verdens ledende SE-miljøer, Stevens Institute of Technology i USA. Fagmiljøet innenfor natur-, helse- og miljøvernfag har utviklet samarbeid med flere institusjoner i India. Det er f.eks. inngått en intensjonsavtale (MoU) med Savitribai Phule Pune University der fire studenter fra India i dag er tatt opp på phd-programmet i 90

308 økologi. Institusjonene samarbeider om forskning, veiledning av kandidater og utvikling av felles kursmoduler for studentene. Det er også etablert samarbeid med institusjoner i Asia og Afrika i forbindelse med utviklingsprosjektet «Water and society». Målet er å styrke kompetansen innenfor vannforvaltning og akvatisk økologi og samarbeide om utdanning av mastergradsstudenter. HSN har bl.a. arrangert sommerskole for internasjonale masterstudenter innenfor tema vannkvalitet. Fagmiljøet har også markert seg internasjonalt gjennom deltagelse og utvikling av det «Skandinaviska bjørnprosjektet» der HSN deltar i styringsgruppen for prosjektet. Samarbeidsprosjektet er av verdens største forskningsprosjekt på pattedyr og har medført et betydelig omfang av vitenskapelige publiseringer i internasjonale forskningspublikasjoner. Høyskolen deltar også i en internasjonal forskerskole International Research School in Applied Ecology (IRSAE) sammen med partnerinstitusjoner i 6 forskjellige land. Nettverket arrangerer årlige sommerskoler, konferanser og workshops over en rekke temaer relevant for området anvendt økologi. Fakultet for helse- og sosialvitenskap Fagmiljøene tilknyttet doktorgradsprogrammet i personorient helsearbeid deltar aktivt i et mangfold av internasjonale nettverk. I det nordiske Geroproff-nettverket har det over flere år vært produsert fellesprosjekter og publikasjoner med fremtidens behov for de eldre som tema. Samarbeidet har også inkludert utveksling av masterstudenter i fellesmoduler i Danmark, Finland, Sverige og Norge. Det er også etablert forpliktende samarbeidsavtaler, Memorandum of Agreement (MoA) med flere anerkjente internasjonale institusjoner som for eksempel Johns Hopkins University, Bloomberg, School of Public Health, Yale University og Ørebro University. Samarbeidet med disse fagmiljøene har styrket forskningsarbeidet og gitt erfaringsutveksling rundt studier, utveksling av ph.d.-kandidater og seminarer. Innenfor sykepleierfaget deltar høyskolen i det nordiske forskningsnettverket «Reserach nursing skills» (RINS) og det europeiske nettverket «Florence Network for Nursing and Midwifery». Viktig for å løfte styrke høyskolens satsing på helsefremmende arbeid er også blant annet nettverkene Nordic Health Promotion Research Network og International Union for Health Promotion and Education s Global Working Group for Salutogenesis. Optometrimiljøet har en aktiv og ledende rolle i World Council of Optometry. Organisasjonen består av representanter fra 90 land som samlet fasiliterer, styrker og utvikler fagområdet med utdanning, bevisstgjøring og politikkutforming på globalt nivå. Optometriutdanningen ved HSN er en av to utdanninger som har fått utdanningen akkreditert som «European Diploma» av European Council of Optometry and Orthopics (ECOO), og jobber aktivt internasjonalt med å implementere optometriutdanning i Moldova. 91

309 Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap Fagmiljøet innenfor lærerutdanningene er aktive medlemmer i IARTEM - et forskningsfelleskap som arbeider for å fremme forskning på, og forståelse av lærebøker og undervisningsmateriale. Høyskolen har blant annet vært vertskap for flere av de årlige konferansene. Fagmiljøet er også medlem i NICE et aktivt europeisk nettverk av 45 universiteter som forsker på karriereveiledning og rådgivning. Høyskolen har et av de største fagmiljøene i Norge innenfor idrett, kroppsøving og friluftsliv, som kombinerer disiplinorientering og arbeid i lærerutdanningene. Gjennom bl.a. nettverket NORDPLUS Idræt er fagmiljøet involvert i student- og lærermobilitet, nettverksmøter og intensiv-kurser. I samarbeid med Norges idrettshøyskole, Syd-Dansk Universitet, Gymnastik- och idrottshögskolan i Stockholm og Københavns Universitets utvikles det en felles nordisk master i friluftsliv. Innenfor idrettssosiologi deltar fagmiljøet i et nordisk og europeisk nettverk (EASS) hvor det samarbeides om forskning og undervisning. Fagområdet tradisjonskunst og praktisk-estetiske fag representerer en lang tradisjon i utdanning i kulturfag, praktisk-estetiske fag, folkekunst og folkemusikk. Gjennom et stort nasjonalt og internasjonalt nettverk utveksles gjesteforelesere, kunstnere og utvekslingsstudenter. Høyskolen er bl.a. medlem av Nordisk nettverk i folkemusikk med 18 utdanningsinstitusjoner i Norden og Baltikum, Nordtrad, og var med på å initiere dette nettverket for 20 år siden. HSN har flere ganger tilrettelagt den årlige konferansen i nettverket og bidrar inn i planleggingen av aktiviteter og søknader til Nordplus. Høyskolen er også en sentral aktør i nettverket NordFO, som består av forskere og institusjoner i de nordiske landene og Baltikum innenfor fagområdet kunst og håndverk. Her deltar høyskolen både som institusjonsmedlem i tillegg til at fagpersoner innenfor forming og formgiving deltar som enkeltmedlemmer. Fagmiljøet samarbeidet bl.a. med forskergruppen Human Ingenuity Research Group ved University of Western Ontario og forskergruppen Empirica ved Helsinki og Aalto Universitetene om forskningsprosjekter og akkvisisjon. De deltar også i det Nordiske forskernettverk for vokal folkemusikk (NoFoVoFo). Nettverket består av forskere, pedagoger, arkivarer og utøvere fra de nordiske landene. Felles interesse og utveksling av erfaringer fra denne forskningen har gitt ny fruktbar kunnskap og stimulert til videre arbeid. Kvaliteten på forskerutdanningen vises også gjennom at flere av forskere/veiledere er involvert i prosjekter under EUs 7. rammeprogram. Blant annet har HSN en sentral rolle i et stort FoU-prosjekt, CARE, finansiert av i EUs 7. rammeprogram der målet er å identifisere felles europeiske faktorer som kan bidra til kvalitet i barnehagen og til at barn trives bedre. Nylig har HSN fått tildelt et nytt HORIZON 2020-prosjekt; Inclusive Education and Social Support to Tackle Inequalities in Society (ISOTIS). I tillegg deltar fagmiljøet i matematikk og naturfag i to store internasjonale FP7 nettverksprosjekter. HSN deltar dessuten i det EU-finansierte nettverket NESET II (Network of experts on social dimension of education and training). 92

310 Handelshøyskolen Handelshøyskolen ved HSN har jobbet strategisk med utvikling av engelskspråklige programmer, god tilrettelegging for mobilitet og solide internasjonale partnere i Nord- Amerika, Europa, Sør-Afrika og Asia. Fakultetet har gjennom flere år bygget opp internasjonale sommerskoler for studenter på bachelor- og masternivå i samarbeid med partnere i USA, Kina, Bosnia og Romania. Sommerskolen i internasjonal ledelse og markedsføring på campus Ringerike er et ledd i samarbeidet med Texas Tech University i USA, som også innbefatter utveksling av studenter på bachelor, master og ph.d.-nivå, prof II-stillinger samt et mangeårig forskningssamarbeid om markedsføringsledelse. Viktig er også samarbeidet med sterke nordamerikanske institusjoner som Rochester, UQAM og Thompson Rivers som bidrar både inn i viktige forskningsprosjekter innenfor områdene markedsføringsledelse, motivasjonspsykologi og reiseliv/destinasjonsutvikling, og til utveksling av ph.d.-kandidater. Handelshøyskolen jobber også aktivt gjennom de etablerte europeiske nettverk i økonomisk-administrative fag som PRIME, BUSINET og NIBS. Nettverkene dekker områder som mobilitet av studenter og ansatte, en årlig «Euroweek», faglige interessegrupper med prosjektsamarbeid for utdanningsprogrammene og felles søknader om eksterne midler. Reiselivsmiljøet er medlem av ICNT en sammenslutning av åtte universiteter på verdensbasis som driver aktivt prosjektsamarbeid rettet mot reisleivsforskning og internasjonalisering av utdanningene. Fakultetet satser videre på deltakelse i Erasmus+ med en stor andel ut- og innreisende studenter og ansatte på Erasmus mobilitetsstipend. Fagmiljøet i økonomi og turisme har etablert og utviklet et samarbeid med fire universiteter i Kirgisistan og en partner i Georgia som omfatter student- og lærerutvekslinger. Det er bl.a. etablert et tilbud i økoturisme opp til masternivå ved Bishkek Academy of Finance and Economics (BAFE) i Kirgisistan, og emner i økoturisme til både utvekslingsstudenter og ordinære studenter ved HSN. Samarbeidsprosjektene er finansiert med midler fra Eurasia-programmet. Innenfor kultur-, nærings- og innovasjonspolitikken er det et mål å utnytte potensialet i koblingene mellom kultur, næring og reiseliv. I dette grenselandet ser HSN flere internasjonale samarbeidsmuligheter blant annet i Horisont 2020 og Erasmus Plus strategiske partnerskap. HSN deltar blant annet i et større tverrfaglig partnerskapsprosjekt innenfor E+-«Heritage training for young adults» med partnere i Italia, Bulgaria og Sverige der målet er å gjøre det enklere for unge mennesker å forstå Europas kulturarv, og bruke den for å bli attraktive på arbeidsmarkedet. 7.5 Internasjonal mobilitet Høy mobilitet er viktig for at HSN skal nå sine internasjonale ambisjoner i forskning og utdanning. Et sentralt resultatmål er at 25 % av HSNs uteksaminerte kandidater på bachelor-, master- og ph.d.-nivå skal ha tatt en del av utdanningen sin hos en av 93

311 høyskolens internasjonale partnere. Totalt sett hadde HSN 614 registrerte mobilitetsopphold på tre måneder eller mer i 2015 (tabell 7.1). I tillegg kommer rundt 150 registrerte sommerskolestudenter hjemme og ute, samt at en god del studenter reiser på kortere praksisopphold. HSN arbeider systematisk og målrettet med internasjonalisering av utdanningene gjennom å skape mobilitetsvinduer i studieprogrammene på alle nivåer. Det brukes store ressurser i informasjonsarbeidet mot høyskolens egne studenter og ph.d.-kandidater for å informere om de eksisterende tilbudene. Dette har blant annet resultert i en god vekst i utreisende mobilitet de siste årene og det er stort potensial i videre utvikling, gjennom eksisterende nettverk og samarbeid. HSN tilbyr rundt 35 ulike studieprogrammer på engelsk på ph.d.-, master- og bachelornivå innenfor mange ulike fagområder. Ett sentralt mål er at kursene skal tilbys som en del av et gradsprogram både til norske studenter og utvekslingsstudenter fra samarbeidsinstitusjoner, slik at de kan utgjøre et vesentlig bidrag til internasjonalisering for høyskolens egne studenter. Programmene er spredt mellom de fire fakultetene og på åtte studiesteder, og tiltrekker seg årlig mellom studenter fra samarbeidsinstitusjoner verden rundt. HSNs nettverk for mobilitet strekker seg fra flere solide Erasmus+ samarbeid i Europa med gjensidig student- og ansattmobilitet, til viktige samarbeidspartnere i Nord- Amerika og innenfor BRIKS-landene. Et godt eksempel på et spennende og viktig mobilitetssamarbeid er avtalen med Savitribai Phule Pune University (SPPU). SPPU representerer en av høyskolens sterkeste brede, tverrfaglige internasjonale samarbeid og er under utvikling. SPPU er meget høyt ranket både i India og internasjonalt, og som eneste institusjon i Norge har HSN fått prosjektmidler fra Indo-Norwegian Cooperation Programme til to prosjekter med SPPU. Tabell 7.1. Studentmobilitet Institusjon Høgskolen i Sørøst-Norge Høgskolen i Oslo og Akershus Universitetet i Nordland Universitetet i Stavanger UiT - Norges arktiske universitet Kilde: DBH Planlagte vedlegg til kapittel 7 Samarbeidsavtaler Internasjonal strategi EU-strategi Oversikt nasjonale og internasjonale nettverk Oversikt forskerskoler ved HSN Oversikt internasjonale nettverk 94

312 Kilder Kunnskapsdepartementet (2016): Tilstandsrapport for høyere utdanning 2016 Innst. 348S ( ): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om konsentrasjon for kvalitet strukturreform i universitets- og høyskolesektoren Kunnskapsdepartementet: Tilstandsrapporten høyere utdanning Kyvik, S. & O.-J. Skodvin (1998): FoU ved statlige høgskoler. 10/98. Oslo: NIFU. Larsen, I.M. og S. Kyvik (2006): Tolv år etter høgskolereformen. En statusrapport om FOU i statlige høgskoler. NIFU-rapport 7/2006 Meld. St. 18 ( ): Konsentrasjon for kvalitet strukturreform i universitets- og høyskolesektoren Røsdal, Trude, Kyvik, S. Næss, T, Gunnes, Hebe; Olsen, B.M (2015). Fusjonsutredning for Høgskolen i Bergen, Høgskulen i Sogn og Fjordane og Høgskolen Stord/Haugesund. Statuskartlegging og mulighetsstudie. NIFU rapport 12/

313 Høgskolen i Sørøst-Norge Postboks KONGSBERG Deres ref Vår ref Dato 16/ Supplerende tildelingsbrev statsbudsjettet 2016 kap. 281 post 01 tildeling av prosjektmidler til MARKOM2020, prosjektnummer Innledning Vi viser til Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2016, jf. Innst. 12 S ( ) og Prop. 1 S ( ). Vi viser videre til møte med Kunnskapsdepartementet og søknad i brev av Orientering om tildelingen Kunnskapsdepartementet tildeler med dette 20 mill. kroner til MARKOM2020-prosjektet. Midlene utbetales til Høgskolen i Sørøst-Norges konto Midlene skal gå til å styrke samarbeidet i MARKOM2020 om økt faglig kvalitet i maritim fagskoleutdanning og høyere utdanning, styrket samarbeid med næringslivet, bedre rekruttering, flere kadettplasser, forskningsbasering av utdanningene og styrket praksisopplæring. Midlene skal brukes til budsjetterte aktiviteter og tiltak i tråd med budsjettet på 20 mill. kroner som er vedtatt av styringsgruppen for MARKOM2020. Styringsgruppen i MARKOM2020 har revidert hovedmål, strategi og handlingsplaner fra 2016 fram mot MARKOM2020 har gjennomført utlysninger av midler i tråd med de Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og Saksbehandler Postboks 8119 Dep Akersg * høyskoleavdelingen Frode Hauge 0032 Oslo Org no postmottak@kd.dep.no

314 nye styringsrammene og tiltak er prioritert med budsjetter gjennom vedtak i styringsgruppen Forutsetningene for tildelingen følger av Innst. 12 S ( ), Prop. 1 S ( ) og av forutsetninger og krav fastsatt i dette brevet. De tildelte midlene kan kreves helt eller delvis tilbakebetalt dersom de ikke benyttes i samsvar med forutsetningene. 3. Rapportering Regnskap og rapport for bruk av midlene inkluderes i Årsrapport ( ) for Høgskolen i Sørøst-Norge med frist til departementet 15. mars I rapporteringen skal det gis en beskrivelse av tiltakenes resultater og grad av måloppnåelse på de ulike målene. Dersom måloppnåelsen ikke er som forventet, bes det om en redegjørelse av hvilke tiltak som iverksettes for å nå målene. Det skal videre bekreftes at midlene er benyttet i samsvar med forutsetningene i tildelingsbrevet. Med hilsen Rolf L. Larsen (e.f.) fung. ekspedisjonssjef Frode Hauge seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Kopi: Riksrevisjonen Side 2

315 Se mottakertabell Saksbehandler: Ingunn Dørve Vår ref: 16/ Vår dato: Deres ref: Deres dato: Orientering om vedtak om akkreditering av ph.d.-studium i nautiske operasjoner (fellesgrad) ved Norges arktiske universitet, Høgskolen i Sørøst-Norge, Høgskolen Stord/Haugesund og NTNU Vi viser til søknaden om akkreditering av utdanningen ph.d-studium i nautiske operasjoner (fellesgrad). Vedtak NOKUTs styre fattet følgende vedtak 7. september 2016: NOKUT vurderer at vilkårene i forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning av 28. februar 2013 er oppfylt. NOKUT akkrediterer utdanningen ph.d.-studium i nautiske operasjoner (fellesgrad) ved Norges arktiske universitet, Høgskolen i Sørøst-Norge, Høgskolen Stord/Haugesund og NTNU. Akkrediteringen er gyldig fra vedtaksdato. Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) og Høgskolen i Stord/Haugesund (HSH) får gjennom denne akkrediteringen fullmakt til å opprette fellesgradsstudier på masternivå innenfor fagområdet for det akkrediterte ph.d-studiet sammen med NTNU og UiT. Dette innebærer ikke at HSN og HSH har fullmakt til å opprette egne mastergradsstudier innenfor fagområdet uten å inngå et fellesgradssamarbeid med de to øvrige institusjonene. Bakgrunn for vedtaket NOKUTs styre har fattet vedtak om akkreditering basert på vår vurdering av de administrative sidene ved utdanningen, den sakkyndige rapporten, tilsvaret fra institusjonene og tilleggsvurderingen fra de sakkyndige. NOKUT forutsetter at institusjonene fyller de til enhver tid gjeldende krav for akkreditering. I tillegg forventer vi at dere vurderer de sakkyndiges merknader og anbefalinger i det videre arbeidet med utvikling av studiet. For ph.d.-studier som NOKUT akkrediterer, må institusjoner uten selvakkrediteringsrett selv søke Kunnskapsdepartementet om rett til å etablere studiet. Med hilsen Øystein Lund tilsynsdirektør Helén Sophie Haugen fungerende seksjonssjef Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Postboks 578, 1327 Lysaker Drammensveien 288 postmottak@nokut.no tlf: faks:

316 Dokumentet er elektronisk signert. Kopi til: Det kongelige kunnskapsdepartement Statens lånekasse for utdanning Statistisk sentralbyrå Seksjon for utdanningsstatistikk UiT Norges arktiske universitet v/egil Pedersen Lennart Josefson Pentti Kujala Alyne Delaney Sondre Sanden Tørdal Vedlegg: PhD in Nautical Operations_Quality Assurance Report.docx _3_0.docx Mottaker Kontaktperson E-post Adresse Post Høgskolen Klingenbergvegen STORD Stord/Haugesund Norges teknisknaturvitenskapelige universitet ( NTNU ) postmottak@adm.ntnu.no NTNU 7491 TRONDHEIM UiT Norges arktiske universitet postmottak@uit.no Postboks 6050 Langnes 9037 TROMSØ Høgskolen i Sørøst-Norge postmottak@usn.no Postboks KONGSBERG Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Postboks 578, 1327 Lysaker Drammensveien 288 postmottak@nokut.no tlf: faks:

317 NOKUTs tilsynsrapporter PhD in Nautical operations Joint degree between the University College of Southeast Norway, UiT - The Arctic University of Norway, NTNU - Norwegian University of Science and Technology and Stord/Haugesund University College

318 NOKUT (Norwegian Agency for Quality Assurance in Education) is the controlling authority for educational activity at all Norwegian higher educational institutions. This is achieved, among other, through accreditation of new study programs. Institutions that provide higher education have different authorization to create new study programs. If an institution want to create a provision outside of its field of authorization, it must apply to NOKUT for accreditation. Institutions: Name of educational provision: Degree/Studiepoeng (ECTS): Expert Committee: University College of Southeast Norway, UiT - The Arctic University of Norway, NTNU - Norwegian University of Science and Technology and Stord/Haugesund University College PhD in Nautical Operations- joint degree 180 Dato of decision: NOKUT Archive Number 16/00028 Professor Lennart Josefson, Chalmers University College Professor Pentti Kujala, Aalto University Associate Professor Alyne Delaney, Aalborg University PhD candidate Sondre Sanden Tørdal, University of Agder Field Code Changed