Mosjon på arbeidsplassen nytter det? Mosjonsprofil i Bærum kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mosjon på arbeidsplassen nytter det? Mosjonsprofil i Bærum kommune"

Transkript

1 Mosjon på arbeidsplassen nytter det? Mosjonsprofil i Bærum kommune Christian Wendelborg NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2001

2 Tittel Forfatter : MOSJON PÅ ARBEIDSPLASSEN NYTTER DET? Mosjonsprofil i Bærum kommune : Christian Wendelborg NTF-notat : 2001:1 2. opptrykk Prosjektnummer : 1238 ISSN : Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Medarbeider : Mosjonsprofil i Bærum kommune : Norges Bedriftidrettsforbund : Christian Wendelborg : Trond Kongsvik Gunnar Nossum Anders Sønstebø Layout/redigering : Anders Sønstebø Referat Emneord Dato : Januar 2001 Antall sider : 90 Pris : 100, Utgiver : Evaluering av resultatene til prosjektet Mosjonsprofil i Bærum kommune og av prosjektgjennomføringen. Mosjonsprofil er ment å redusere muskel- og skjelettplager, samt øke trivselen blant de ansatte. : Muskel- og skjelettplager, Trivsel, Mosjon : Nord-Trøndelagsforskning Serviceboks 2533, 7729 STEINKJER telefon telefax

3 FORORD Nord-Trøndelagsforskning har evaluert prosjektet Mosjonsprofil på oppdrag av Norges bedriftidrettsforbund. Oppdraget kan ses på som to-delt. På den ene siden inneholder evalueringen en resultatmåling av innsatsene til prosjektet. På den annen side er det en vurdering av gjennomføringen av prosjektet. De to delene av prosjektet krever to forskjellige typer data kvantitative og kvalitative. Strukturen i kvantitative og kvalitative undersøkelser er ofte ulik. Derfor er resultatene for de to forskjellige delene av evalueringen presentert i to resultatkapitler (kapittel 5 og 6). Evalueringen var økonomisk begrenset til omtrent tre forskerukeverk, noe som har gitt følger for omfanget og framgangsmåten i undersøkelsen. Det rettes en takk til Lise Bjørnstad fra oppdragsgiver som har vist velvillighet og vært til stor hjelp i datainnsamlingen. Takk skal også de ansatte i Bærum kommune som svarte på spørreskjemaet og særlig de som var villige til å stille opp i telefonintervju. Steinkjer, januar 2001 i Christian Wendelborg prosjektleder

4

5 iii INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER SAMMENDRAG i iii v vi ix 1. INNLEDNING Bakgrunn for prosjektet Mosjonsprofil Målsettinger Organisering og gjennomføring Aktiviteter Problemstillinger 5 2. TRIVSEL OG SAMHOLD SOM FOREBYGGENDE HELSE TILTAK 7 3. VIKTIGE ELEMENT VED PROSJEKTGJENNOMFØRING Hva er medvirkning? Medvirkning i prosjektforløp Behov og motivasjon METODE Om ulike evalueringsopplegg Evalueringen av Mosjonsprofil Utvalg Dataanalyse Datakvalitet styrke og svakheter ENDRINGER I PROSJEKTPERIODEN Mosjonsvaner Mosjonsvaner i tilknytning til arbeidsplassen Sykefravær, plager og helsetilstand Konklusjon VURDERINGER AV PROSJEKTET MOSJONSPROFIL Opplevelse av gjennomføring, organisering og innhold av aktivitetene i Mosjonsprofil De ansattes vurdering av prosjektet 46

6 iv 7. OPPSUMMERING 51 LITTERATUR 53 Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Spørreskjema pre-test Spørreskjema post-test Intervjuguide

7 v FIGURLISTE Figur side 3.1: Medvirkningsmodellen : Medvirkning i prosjekt- og programutvikling : En praktisk modell for innsats/engasjement 13

8 vi TABELLER Tabell side 4.1: Kjønn. Prosentvis fordeling : Alder. Prosentvis fordeling : Alder til respondentene som både har svart på pre- og posttesten : Mosjonerer du regelmessig? Prosentvis fordeling for 1999 og : Kan tilrettelegging få deg til å begynne? Prosentvis fordeling for 1999 og : Hvilken form for mosjon mosjonerer du vanligvis? Prosentvis fordeling for 1999 og : Hvordan vurderer du din fysiske form? Prosentvis fordeling for 1999 og : Hvilke aktiviteter er det du utøver? Prosentvis fordeling for 1999 og : Hvor ofte mosjonerer du? Prosentvis fordeling for 1999 og : Hvor hardt mosjonerer du vanligvis? Prosentvis fordeling for 1999 og : Hvor lenge holder du vanligvis på hver gang? Prosentvis fordeling for 1999 og : Hvorfor mosjonerer du? Prosentvis fordeling for 1999 og : Hvordan kommer du deg vanligvis til og fra arbeid (sommerhalvåret)? Prosentvis fordeling for 1999 og : Hvordan kommer du deg vanligvis til og fra arbeid (vinterhalvåret)? Prosentvis fordeling for 1999 og : Hvilke aktiviteter i tilknytning til arbeidet har en deltatt på (antall) : Hvor ofte har du deltatt i mosjonsaktiviteter i tilknytning til arbeidsplassen? Prosent : Hvor viktig er mosjon i tilknytning til arbeidsplassen? Prosentvis fordeling for 1999 og : Vurder følgende utsagn vedrørende mosjon i tilknytning til arbeidsplassen? Prosentvis fordeling for 1999 og : I hvilken grad mener du at mosjonsaktivitetene du har deltatt på i tilknytning til arbeidet inneværende år har bidratt til? Prosent : Ønsker du mer informasjon om aktivitetstilbudet i Bedriftsidrettslaget i Bærum kommune? Prosent : Sykefravær under 14 dager de siste 6 måneder. Prosentvis fordeling for 1999 og

9 5.19: Sykefravær over 14 dager de siste 6 måneder. Prosentvis fordeling for 1999 og : Registrert smerter ulike steder. Prosentvis fordeling for 1999 og : Registrete smerter ulike steder. T-test 1999 og : Hatt følgende tilstander. Prosentvis fordeling for 1999 og : Hatt følgende tilstander. T-test 1999 og : Hvordan vil du betegne din generelle helsetilstand? Prosentvis fordeling for 1999 og : Har du helseplager som holder deg borte fra mosjon. Prosentvis fordeling for 1999 og : Ville du deltatt i aktivitetstilbudene dersom de var lagt helt utenfor normalarbeidstiden? Prosentvis fordeling for 1999 og : Hvor viktig er det at kommunens ledelse benytter mosjonstilbudet? Prosentvis fordeling for 1999 og vii

10

11 SAMMENDRAG Nord-Trøndelagsforskning har evaluert prosjektet Mosjonsprofil i Bærum kommune på oppdrag av Norges bedriftidrettsforbund. Oppdraget kan ses på som to-delt. På den ene siden inneholder evalueringen en resultatmåling av innsatsene til prosjektet. På den annen side er det en vurdering av gjennomføringen av prosjektet. Det ble brukt både kvantitative og kvalitative data i evalueringen. Målsettingene med prosjektet var gjennom mosjonsaktiviteter i tilknytning til arbeidsplassen å: 1. Forebygge gjennom tilrettelagt fysisk aktivitet de ansattes muskel- og skjelettplager. 2. Gjennom tilrettelagt fysisk aktivitet bidra til trivsel og samhold på arbeidsplassen. Gjennom datainnsamlinger i november 1999 (pretest) og november 2000 (posttest) viser det seg at det i sum var en viss positiv endring i mosjonsvanene, men endringene kan ikke sies å være markante. Men det gjelder mosjon i tilknytning til arbeidsplassen så er det selvfølgelig en endring av mosjonsvaner i og med at aktivitetene er satt i gang etter pretesten. Dette betyr at en i sum må si at mosjonsvanene har endret seg. Respondentene mosjonerer mer i 2000 enn i Resultatene viser at det er færre som opplever smerter og ubehaglige tilstander. To resultater er signifikante som viser relativt store endringer, men også jevnt over ser det ut som at færre opplever smerter og ubehaglige tilstander i hverdagen. Det er vanskelig si om det er intervensjonen som er årsaken til denne reduksjonen, men det kan se ut til at mosjonsaktivitetene har hatt en positiv effekt for respondentene. Flertallet av respondentene mener at mosjonsaktivitetene har bidratt i stor grad eller i svært stor grad til å bedre trivsel i arbeidet, bedret arbeidsmiljøet og samholdet blant de ansatte. Også i de kvalitative intervjuene ble det sosiale aspektet ved mosjonsaktivitetene understreket. Det er sannsynlig at mosjonsaktivitetene har en positiv virkning på trivsel og samhold på arbeidsplassen. Evalueringsdelen som omfattet vurdering av gjennomføring av prosjektet baserte seg for det meste på kvalitative data. Gjennomføringen av Mosjonsprofil ble sett i forhold til viktige elementer i gjennomføringen av prosjektet for å oppnå tilfredstillende resultat. Det viktigste elementet er medvirkning og det ix

12 x er vist hvordan medvirkning kan være avgjørenede i ulike faser av et prosjekt. Vi kan karakterisere prosjektet ved å si at det gjennomløper fire faser: 1. konseptutvikling 2. planleggingsperiode 3. realiserings-/gjennomføringsperiode 4. resultat/produkt De berørte aktørene må føle at de har innflytelse på prosjektet og at det ikke er noe som er tredd over hodene på dem mot deres vilje. At deres mening blir hørt og at en føler seg medansvarlig for et prosjekt gir motivasjon og ens behov kan lettere bli tilfredsstilt. De ansattes vurdering av selve prosjektet Mosjonsprofil viste at de følte at deres sak ble hørt og talt i konsept- og planleggingsfasen av Mosjonsprofil. De mente ikke nødvendigvis at de personlig hadde stor medvirkning i disse fasene, men at særlig HMS-avdelingen ivaretok deres interesser. I realiserings- eller gjennomføringsfasen følte informantene i denne undersøkelsen at de hadde innflytelse og ansvar for mosjonsaktivitetene. Det var en oppfatning blant informantene at det var et stort behov for prosjektet og aktivitetene ble tilrettelagt for de ulike behovene. Motivasjonen til de ansatte ble ansett å være variabel, men for dem som allerede var med var motivasjonen høy, men de som ikke var med på aktivitetene var mer skeptisk. Organiseringen og gjennomføringen av mosjonsaktivitetene ble godt mottatt. Det forbedringspotensialet som ble nevnt er at tidspunktet for mosjonsaktivitetene ikke alltid passer. I en stor organisasjon er det ikke overraskende at tidspunktet ikke passer for alle. Det ble også bemerket at sommerpausen var for lang. Innholdet i mosjonsaktivitetene ble også svært godt mottatt. Det vektlegges at tilretteleggingen for den enkelte er svært god men også her er det noen, et klart mindretall, som føler at deres behov ikke blir ivaretatt. Heller ikke her er det overraskende at enkelte i en stor organisasjon ikke føler at akkurat deres individuelle forutsetninger blir ivaretatt. Det ser ut til at Mosjonsprofil er en suksess sett i fra de ansattes side. Målsettingene er oppfylt i den grad at det er færre muskel- og skjelettplager og de ansatte mener Mosjonsprofil bidrar til et bedre sosialt miljø.

13 1 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for prosjektet Mosjonsprofil Prosjektet Mosjonsprofil er en del av HMS-arbeidet i Bærum kommune. Her fikk de ansatte mulighet til å utøve ulike former for fysiske aktiviteter i tilknytning til arbeidet. Prosjektet ble satt i gang som et av flere tiltak i forhold til yrkesgrupper som er spesielt eksponerte for belastnings- og skjelettskader i arbeidet. Dette er nedfelt i rapporten Rapport Plan for Helseoppfølging av de ansatte i Bærum kommune (1998). Forarbeidet til prosjektet kom i gang høsten 1999, mens selve aktivitetene startet i januar Mosjonsprofil ble satt i gang og rettet mot en målgruppe "stillesittende, lengre perioder foran PC med stramme tidsfrister". Denne gruppen er i ferd med å bli større i kommunen, da bruk av IT er under stadig utvikling. Derfor er denne gruppen prioritert i forhold til aktiv forebygging av skader/sykdommer. Nord-Trøndelagsforskning ble engasjert til foreta en evaluering av prosjektet. Oppdraget til Nord-Trøndelagsforskning har ikke bare begrenset seg til å undersøke om de overordna målsettinger har blitt nådd, men også se på hvordan organiseringen og gjennomføringen av prosjektet har bidratt, eventuelt hemmet måloppnåelsen. 1.2 Målsettinger Målsettingene for prosjektet Mosjonsprofil kan sies å være flere. De overordna målsettingen er: 1. Forebygge gjennom tilrettelagt fysisk aktivitet de ansattes muskel- og skjelettplager. 2. Gjennom tilrettelagt fysisk aktivitet bidra til trivsel og samhold på arbeidsplassen. Det sosiale aspektet er vektlagt og ikke bare de "fysiske" gevinstene ved mosjonering. Prosjektet har som mål å øke trivselen på arbeidsplassen så vel som å få de ansatte til å komme i bedre fysisk form og å forebygge skader. Å få ned sykefraværet har ikke vært et viktig mål i dette prosjektet avdelingen som er valgt ut til å være med i denne undersøkelsen er den avdelingen med lavest sykefravær i kommunen (3 4 %). Dette danner grunnlaget for problemstillingene til denne evalueringen.

14 2 1.3 Organisering og gjennomføring Det er Bærum kommune som har vært initiativtaker og ansvarlig for prosjektet Mosjonsprofil. Norges Bedriftsidrettsforbund (NBIF) har vært involvert i alt det praktiske arbeidet forbundet med gjennomføringen av Mosjonsprofilen. Dette innebærer at NBIF har fulgt hele prosessen fra innhenting av skjema til framlegging av resultater. Det er fra Bærum kommune satt pris på dette samarbeidet med NBIF hvor representanten fra NBIF har vært en pådriver i prosjektet. Det ble satt ned en styringsgruppe som hadde møte hver tredje måned bestående av følgende personer: Inga Smaaland, prosjektleder Lise Bjørnstad, fagkonsulent NBIF Terje Behringer, seksjonssjef økonomiforvaltning Kirsten Haugen Hognestad, formann Bedriftsidrettslaget Åse Pettersen (tillitsvalgt) Det ble også satt ned en ressursgruppe med møter hver andre måned som hadde disse medlemmene: Helen Halstensen, øk.forvaltning Hilde Hartmann, øk.forvaltning Berit Nordseth, adm.seksjonen Jannicke Sørem Torp, personalforv. Hilde Lekven Lien, info. avd. Nina Bloch-Hansen, HMS-avd. Grethe-Sofie Årrestad, org. seksjon Ellen M. Roaas, HMS-avd. Inga Smaaland, HMS-avd. Det ble satt i gang seks ulike aktiviteter i januar 2000 og som har vært i gang hele året. Det ble i November 1999 foretatt en pretest (før-test) for å kartlegge de ansattes ønsker og behov for mosjon i tilknytning til arbeidsplassen (Nossum 1999). Det ble i prosjektet Mosjonsprofil lagt vekt på god informasjon og markedsføring til ledere og berørte ansatte. Dette ble blant annet gjennomført ved hjelp av intranett, internett, intern- og lokalavis pluss medlemsbladet til NBIF og

15 3 lokal-tv. Samtidig ble det arbeidet for å involvere de ansatte for å få dem til å bli pådrivere for fysiske aktiviteter og tiltak. Som et ledd i motivering til mosjon ble det lovet ut belønning for deltakelse i fysiske aktiviteter i arbeidstiden. Involvering av NBIF i gjennomføringen og Nord-Trøndelagsforskning i evalueringen har vært med på å gi prosjektet en faglig legitimitet som er ment for å skape tillit og tro på prosjektets seriøsitet og virkning. Deltakere i aktivitetene ble invitert til fagseminar som var godt knyttet opp til "kropp og helse", motivasjon og hvordan mestre stress. Foredragsholderne hadde god faglig legitimitet. Etter at prosjektansvarlige hadde vært i møte med alle avdelingene, kom en fram til seks aktiviteter som ble satt i gang i januar Prosjektet har lagt vekt på å i størst mulig grad å spille på det som allerede eksisterer av tilbud i kommunen. Det vil si at det er flere aktiviteter som de ansatte i kommunen allerede hadde tilbud om, som har blitt inkludert i prosjektet. Disse aktivitetene var pausegymnastikk, gåturer, samt Friskis- og Svettis-treninger. Svettistreningene har tidligere vært et tilbud i arbeidstiden, i treningslokalene til kommunen. Alle som deltok på aktiviteter har fått utdelt en trimdagbok som ga informasjon om: kommunens arbeid med helse og miljø hva slags aktiviteter til hvilke tider gevinster ved fysisk aktivitet og hvor mye mosjon som skal til samlinger underveis registrering av aktiviteter, premiering/incitamenter Trimdagboka har vært et virkemiddel for bevisstgjøring og holdningskapning hos den enkelte i forhold til daglig bevegelsesmønster med fokus på hverdagstrim som f.eks. ta trapp i stedet for heis. Før gjennomføring av Mosjonsprofilen var det sentralt for å få etablert en god dialog med mellomledere og ansatte på de aktuelle avdelinger. Disse ble sett på som nøkkelpersoner for mer systematisk tilrettelegging av mosjonstiltak i tilknytning til arbeidsplassen. Før igangsettelse av aktivitetene ble det avholdt møter med ledere og ansatte og for å få i gang en god dialog. Tilbudet om mosjon var ment å være et positivt tilbud til de ansatte. Derfor var det sentralt å få tilbakemelding om dette var et tilbud de ville delta på, hvilke

16 4 tilrettelegginger av aktiviteter som var nødvendig for deltakelse og ikke minst kartlegge hva slags aktiviteter de ønsket å drive med.. Ved gjennomføring av Mosjonsprofilen før igangsetting av tiltak fikk vi svar på alle disse spørsmål blant annet gjennom pretesten (Nossum 1999). For å oppsummere ble det altså brukt lang tid på å forankre prosessen i organisasjonen og avdelingene i kommunen. Hele høsten 1999 ble en forberedelsesfase til oppstart av aktiviteter januar Aktiviteter Pausegymnastikk Pausegymnastikk er blant annet avspenningsaktiviteter som ble gjennomført i korte økter i arbeidsdagen. Det ble i utgangspunktet gitt tilbud om pausegymnastikk to ganger i uken. Dette tilbudet eksisterte da prosjektet ble satt i gang, men ble satt mer i system og gjort tilgjengelig til flere ansatte som følge av prosjektet Mosjonsprofil. "Gå-gruppe" Også "Gå-gruppen" var et tilbud for de ansatte i Bærum kommune ved prosjektstart. Prosjektet Mosjonsprofil videreutviklet "Gå-gruppen" med instruktører og det er meningen å gjøre det tilgjengelig for alle ansatte i Bærum kommune. "Gå-gruppen" ble gjennomført to ganger i uken á 30 minutter. Autogen trening kombinert med musikk Autogen trening er en avspenningsteknikk der man oppnår avspenning ved å gjennomgå spesifikke øvelser (øvelser for tyngde, varme, pust, hjerte, mellomgulv og panne.) Instruktørene har tidligere gjennomført et tilsvarende opplegg finansiert av Sosial- og helsedepartementet innenfor programmet "Trygd og rehabilitering". Autogen trening ble tilbudt 20 ganger fordelt på vår- og høstsemesteret med oppmøte hver 14.dag. Varighet pr. oppmøte var minutter. Det ble krevd at deltakerne utførte egentrening opptil to ganger per dag. Egentrening for autogen trening tar 1 5 minutter, mens egentrening for musikk kombinert med autogen trening tar minutter. Det ble satt et tak på maksimalt 10 deltakere på denne aktiviteten. Det ble foretatt informasjonsmøte hvor interesserte møtte opp og utvelgelsen av deltakere ble gjennomført etter intervju og funksjonsundersøkelse.

17 Ryggtrening Bærum kommune har vinteren -98/99 kjørt et ryggtreningsparti for personer som har hatt ryggplager. Fysioterapeuter har kjørt dette treningspartiet i kommunen. Et tilsvarende opplegg ble tilbudt til de ansatte gjennom prosjektet Mosjonsprofil. Trening til musikk Det ble igangsatt Friskis- og Svettistreninger som går på styrke, bevegelighet og utholdenhet. Styrketrening Kommunens bedriftsidrettslag har vært involvert i tilretteleggingen av aktivitetene. En av ressurspersonene i BIL har fungert som instruktør på styrketreningstilbudet som har vært tradisjonell styrketrening med apparater. Intensjonen var å ha en fysioterapeut inne for å kvalitetssikre øvelsene. Ingen var interessert i denne aktiviteten og aktiviteten ble derfor ikke gjennomført. Prosjektet Mosjonsprofil har prøvd å oppnå målsettingene gjennom medvirkning og involvering hos ledere og ansatte. Gjennom å forankre prosjektet i organisasjonene har en prøvd å bidra til et holdningsskapende arbeid, som skal føre til økt fysisk aktivitet og sosialt samhold på arbeidsplassen Problemstillinger Fra de overordna målsettingene som er beskrevet ovenfor kan det utledes følgende problemstillinger: Problemstilling 1. Har mosjonsvanene endret seg blant deltakerne i perioden? Problemstilling 2. Har mosjonsaktivitetene i tilknytning til arbeidsplassen påvirket muskel- og skjelettplager hos deltakerne? Problemstilling 3. Har mosjonsaktivitetene i tilknytning til arbeidsplassen påvirket trivsel og samhold på arbeidsplassen? Dette er problemstillinger som blir hovedsakelig belyst av de kvantitative dataene i pre- og posttesten. Men oppdragsgiver har også en tredje målsetting som innebærer evaluering av organisering og gjennomføring av prosjektet og ikke bare effektene av det. Dette gav opphav til følgende problemstillinger:

18 6 Problemstilling 4. Hvordan oppleves gjennomføringen og organiseringen av, samt innholdet i mosjonsaktivitetene i tilknytning til arbeidsplassen? Problemstilling 5. Hvordan oppleves gjennomføringen og organiseringen av prosjektet Mosjonsprofil? Oppdragsgiver har også ytret ønske om å se på hvilke eventuelle endringer en bør gjøre for å sikre måloppnåelse i senere prosjekt av en slik type. Dette er innbakt i notatet.

19 7 2. TRIVSEL OG SAMHOLD SOM FOREBYGGENDE HELSE TILTAK Som tidligere nevnt er det to overordna målsettinger: 1. Forebygge gjennom tilrettelagt fysisk aktivitet de ansattes muskel- og skjelettplager. 2. Gjennom tilrettelagt fysisk aktivitet bidra til trivsel og samhold på arbeidsplassen. Det legges stor vekt på at trivsel og samhold på arbeidsplassen er resultat som en ønsker å oppnå. Det er også gode argumenter for at dersom en oppnår målsetting 2 så oppnår en samtidig målsetting 1. Det blir hevdet at sosial støtte er den dimensjonen ved sosialt nettverk som har størst betydning for mental- og somatisk helse, trivsel og personlighetsvekst (Wendelborg 1998, Klefbeck & Ogden 1995, Finset 1986, Svedhem 1985, Dalgard 1988). Sosial støtte refererer til innholdet i relasjonene i vårt sosiale nettverket. Flere studier indikerer at mennesker med ektefeller, venner, kollegaer og familie (signifikante andre) som tilfører psykologiske og materielle ressurser har bedre helse enn mennesker med færre støttende sosiale kontakter (Broadhead et al.,1983). Berkman & Syme (1979) viste i en longitudinal undersøkelse (undersøkelse som går over flere år) at sosial støtte var relatert til dødelighet. Mennesker med en relativt lav grad av sosial støtte hadde en større dødelighet enn mennesker med relativt høy grad av sosial støtte. Lignende longitudinale studier med mental helse som avhengig variabel har vist at det er en positiv korrelasjon mellom sosial støtte og mental helse (Billings & Moos 1982). Cohen & Wills (1985) sier på grunnlag av slike funn som jeg her har nevnt, at en generelt sett kan hevde at manglende sosial støtte kan føre til negative psykologiske tilstander som depresjon og angst. Disse tilstandene kan igjen påvirke den fysiske helsen, enten gjennom psykologiske prosesser som gjør en mer mottakelig for sykdom eller gjennom atferdsmønster som øker risikoen for sykdom. I dagens samfunn er det også slik at livet på arbeidsplassen er en viktig arena i våre liv. Ikke bare bruker vi mye tid på arbeid, men de menneskene som er der samtidig også kalt kollegaer blir viktige personer i våre (sosiale) liv. Når vi vet at relasjoner ikke nødvendigvis er av det gode, ser vi også hvor viktig et godt sosialt miljø på arbeidsplassen er, preget av trivsel og samhold. Et godt sosialt miljø kan være et forebyggende helse tiltak.

20 8 Trygdeetaten opererer med tall som viser at sykefravær som skyldes psykiske lidelser, øker mest. Andelen sykefravær som skyldes psykiske lidelser er 15 % første halvår 2000, mens vel halvparten av alle sykemeldte har muskel- og skjelettlidelse (Trygdeetaten, html.) Vi vet også at psykiske lidelser kan ha somatiske/fysiske korrelater på samme måte som somatiske lidelse kan ha psykiske korrelater. Psykiske lidelser og stress kan føre til for eksempel anspenthet og lignende, som i sin tur kan føre til muskel- og skjelettlidelser. Dette er med på å understreker betydningen av trivsel og samhold på arbeidsplassen.

21 3. VIKTIGE ELEMENT VED PROSJEKTGJENNOMFØRING Prosjektet Mosjonsprofil har lagt vekt på å involvere ledelsen og de ansatte i Bærum kommune. Det er sett på som nødvendig at de berørte aktører får medvirke og være med å bestemme aktiviteter og tilrettelegging av aktivitetene for å oppnå de oppsatte mål. Det vil derfor bli redegjort kort for medvirkning og dens betydning i prosjektforløp som Mosjonsprofil Hva er medvirkning? Medvirkning består av to uavhengige, men samtidig innbyrdes avhengige prosesser, nemlig deltakelse og innflytelse. Tankegangen er at deltakelse skal resultere i innflytelse, samt at innflytelse skal legitimere deltakelse. Til prosessene deltakelse og innflytelse korresponderer subjektive tilstander. Deltakelse forutsettes å resultere i forventning, mens innflytelse forventes å resultere i forpliktelse. At egen innsats eller bestrebelser skal resultere i noe med verdi for en selv, skaper ubønnhørlig visse forventninger. Innflytelse skaper forpliktelse fordi det automatisk innebærer ansvar ikke bare for egen, men også alle andre impliserte parters situasjon. Forpliktelse underbygger deltakelse, da ansvar bare kan skjøttes gjennom deltakelse med de som har interesse i samme hendelse. Forventninger på sin side aktualiserer innflytelsen, fordi deltakelse skaper en ny situasjon med nye muligheter som bare kan utnyttes gjennom aktiv deltakelse. På denne måten er tilstander og prosesser i samspill med hverandre, og det betyr at det utvikles en indre logikk i medvirkningen som kan uttrykkes billedlig gjennom "medvirkningsmodellen" (Sletterød 1991, Skjeggedal & Sletterød 1991; Wendelborg & Sletterød 2000).

22 10 Figur 3.1: Medvirkningsmodellen 3.2 Medvirkning i prosjektforløp Vi kan karakterisere prosjekt ved å si at det gjennomløper fire faser (Sletterød & Gustavsen 1995): 1. konseptutvikling 2. planleggingsperiode 3. realiserings-/gjennomføringsperiode 4. resultat/produkt Medvirkning er en kontinuerlig prosess under hele prosjektforløpet. De elementer som utgjør medvirkning, er deltakelse, innflytelse, forventning og forpliktelse. De enkelte faser i prosjektforløpet aktualiserer i varierende grad de ulike elementene i medvirkning. Følgende figur viser hvilke elementer som er viktig i de ulike faser av prosjektet.

23 11 Figur 3.2: Medvirkning i prosjekt- og programutvikling Figur 3.2 forteller oss at det er viktig med deltakelse i utviklingen av konseptet til prosjektet Mosjonsprofil, fordi det legger avgjørende føringer på det som bør/kan skje i det videre forløpet. Dette kan vi kalle deltakelse i utforming av fundamentale premisser. Det er også viktig med deltakelse i planlegging (formulering av mål og tiltak) der flere aktører samarbeider på arenaer, og hvor det kreves og forutsettes at en skal argumentere, hevde interesser og rettigheter, samt forhandle seg fram til kompromiss som er akseptable for alle impliserte. Dette kan vi kalle deltakelse i utforming av basisstrategier for fysiske aktiviteter på arbeidsplassen. Av dette følger at det er viktig å ha innflytelse i planprosessen (teoretisk innflytelse) og realiseringsfasen (praktisk innflytelse). Praktisk innflytelse handler om å sikre/kontrollere at planer/ kompromiss gjennomføres slik det var enighet om på arenaen. Både deltakelsen og innflytelsen skaper ubønnhørlig forventninger til såvel gjennomføringsprosessen (f.eks. opplegg og involvering av deltakere), samt til hvordan det endelige produktet/resultatet skal framstå. Forpliktelse kan oppfattes synonymt med eiendomsfølelse. Forekomst av eiendomsfølelse avspeiler om medvirkningsprosessen har vært meningsfull eller hvorvidt den enkelte aktør er blitt fremmedgjort (tilsidesatt/neglisjert etc). Meningsfullhet er proporsjonal med aktørens graden av personlig investering. Styrken på den personlige investeringen avspeiler grad av deltakelse og innflytelse, samt styrken på forventningene den enkelte aktør har utviklet. Forpliktelse utvikles dersom det er samsvar mellom konseptet aktørene har bidratt til utformingen av, og det ende-

24 12 lige produkt. At det oppleves som "mitt produkt", altså et resultat av mine ideer, er en god indikasjon på eiendomsfølelse. Sier vi dette mindre teoretisk så betyr dette at det i et prosjekt som Mosjonsprofil er det viktig at ledere og ansatte i Bærum kommune bør/burde få være med i konseptfasen og planleggingsprosessen av prosjektet. Deretter må en ha innflytelse på at det som er bestemt i planleggingsfasen virkelig realiseres og gjennomføres slik som det tidligere ble fremstilt og planlagt. Dette vil føre til en forventning til resultat og en motivasjon for at resultatet skal bli bra. Gjennom deltakelse i alle prosjektets faser legger en grunnlaget for at de ansatte oppnår en eiendomsfølelse at Mosjonsprofil er viktig også for meg. Dette gjør det enklere å starte med fysisk aktivitet på arbeidsplassen for ikke å snakke om å opprettholde fysisk aktivitet over tid. Dette er kanskje idealisert fremstilling av hva som bør gjøres i et prosjektforløp for å sikre deltakelse og oppslutning. I virkelighetens verden kan vi vel alle forestille oss et salig kaos og rimelig stort tidsforbruk dersom alle 7000 ansatte i Bærum kommune skulle være med i alle mulige faser av Mosjonsprofil. Derfor er det viktig med en gjennomtenkt strategi over hvem som skal trekkes inn i et prosjekt; skal alle få være med eller skal en ha en mer diktatorisk gjennomføringsprosess. Det er lett å tenke seg at begge strategiene som er nevnt kan føre til like stor fremmedgjøring av de ansatte sett i forhold til prosjektet. Her, som de fleste andre tilfeller, er vel den riktige veien å gå den gyldne middelvei. Tillitsvalgte, ledere eller andre frivillige i organisasjonen kan være nyttige og nødvendige medspillere og støttespillere i et prosjektforløp som Mosjonsprofil. 3.3 Behov og motivasjon For å oppnå et vellykket resultat det være seg et prosjekt eller annet er behov og motivasjon viktige element. I et prosjekt som Mosjonsprofil er det viktig at det de ansatte føler behov eller nytte av prosjektet. Dersom der er et behov for prosjektet er det som oftest også motivasjon og engasjement. Dette illustreres enkelt i følgende modell:

25 13 Figur 3.3: En praktisk modell for innsats/engasjement Modellens budskap er at vår interesse for et prosjekt vekkes avhengig av hvilket sammenfall det er mellom de behov man har som enkeltindivid eller gruppe, og de behov som prosjektet fanebærer og setter i fokus. Motivasjonen er altså proporsjonal med hvor sterkt våre behov fokuseres av prosjektet, og det vil utløse et engasjement eller en aktiv innsats for prosjektet, fordi det fører eller kan føre til viktig individuell eller kollektiv behovtilfredsstillelse (Wendelborg & Sletterød 2000). Dersom vi ser dette i sammenheng med kapitlene om medvirkning, ser vi at gjennom de ansattes medvirkning i de ulike fasene i prosjektet får en fram de behov som er tilstede blant de ansatte. Ved å ta disse behovene på alvor kan en sikre seg motivasjon, interesse, engasjement og innsats.

Pilot folkehelseundersøkelser i fylkene statistiske utfordringer. Rune Johansen, Nasjonalt folkehelseinstitutt Kristiansand 4.

Pilot folkehelseundersøkelser i fylkene statistiske utfordringer. Rune Johansen, Nasjonalt folkehelseinstitutt Kristiansand 4. Pilot folkehelseundersøkelser i fylkene statistiske utfordringer Rune Johansen, Nasjonalt folkehelseinstitutt Kristiansand 4. september 2014 Rune Johansen, forsker, Nasjonalt folkehelseinstitutt, divisjon

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

https://web.refleks.com/index.php?surveyid=33068&closereply=1&showall=1

https://web.refleks.com/index.php?surveyid=33068&closereply=1&showall=1 Page 1 of 10 Minimosjonsprofilen Evaluering Aktive Sykehus mal kort 1. Hvilket sykehus jobber du på? Moss Fredrikstad Veum 0% 50% 100% * 2. Hvilken avdeling/enhet tilhører du? Sykehusledelsen Tillitsvalgte

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

Allmenndel - Oppgave 2

Allmenndel - Oppgave 2 Allmenndel - Oppgave 2 Gjør rede for kvalitativ og kvantitativ metode, med vekt på hvordan disse metodene brukes innen samfunnsvitenskapene. Sammenlign deretter disse to metodene med det som kalles metodologisk

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

Kvantitative metoder datainnsamling

Kvantitative metoder datainnsamling Kvantitative metoder datainnsamling Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, side 235-303 og 380-388. Tematikk: Oppsummering fra sist forelesning. Operasjonalisering. Utforming

Detaljer

Økt nærvær redusert fravær: Gjennom målrettet og tilrettelagt fysisk aktivitet og livstils veiledning. del III:

Økt nærvær redusert fravær: Gjennom målrettet og tilrettelagt fysisk aktivitet og livstils veiledning. del III: Sluttrapport: Prosjektets navn: Økt nærvær redusert fravær: Gjennom målrettet og tilrettelagt fysisk aktivitet og livstils veiledning. del III: I Lyngdal Trene Mi! Prosjektets mål I Lyngdal Trene Mi! hovedmål:

Detaljer

Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05

Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05 Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05 Ellen Haug, stipendiat HEMIL-senteret Universitetet i Bergen Skolemiljøets betydning

Detaljer

3. Læreplaner for fag. Angir mål, hovedområder og vurdering.

3. Læreplaner for fag. Angir mål, hovedområder og vurdering. BRIDGE I SKOLEN Læreplanen Kunnskapsløftet er en ny type læreplan, fokuset ligger på måloppnåelse, ikke like mye lenger hva elevene skal gjøre for å oppnå målene. Når vi skal prøve å begrunne bridgens

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

KARTLEGGING OG AKTIVITET

KARTLEGGING OG AKTIVITET Kartlegging INNLEDNING Gruppebaserte forløp er en viktig del av ytelsene til Quick Care. Vi har bred erfaring på området og tilbyr forskjellige typer gruppeforløp til våre samarbeidspartnere og kunder..

Detaljer

God Vakt! Metodeevaluering og lukking av pålegg

God Vakt! Metodeevaluering og lukking av pålegg God Vakt! Metodeevaluering og lukking av pålegg Presentasjon basert på Rapportering til Arbeidstilsynet (2007), ved Ellen Marie Forsberg, Christin Wathne (AFI) og Bjørg Aase Sørensen (HIVE & AFI). NSHs

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005 Arbeidsmiljøundersøkelsen I grafene er fordelingene fremstilt i skalaen antall personer. I alt har personer besvart spørreskjemaet. På noen få spørsmål er det litt frafall. Resultatene skal fortolkes som

Detaljer

28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land)

28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land) Siv Kondradsen, lektor ved Høgskolen i Nord Trønderlag Masteroppgave basert på data fra en gruppe ungdommer på Valnesfjord Helsesportssenter. Ungdommene har vært gjennom kreftbehandling og deltok på et

Detaljer

Prosjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen.

Prosjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen. !" # $%& '&% %" ("%) % % *+",(*!" #$%&'$($%)#%*!!" +#+)%&))$ Prosjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen.

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Rapport 7/2011 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Utdanningsavdelingen Forord Denne utviklingsrapporten bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse som er gjennomført i utdanningsavdelingen

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Tittel : LESERUNDERSØKELSE NYHETSBREV WWW.TFOU.NO (2012) Arbeidsnotat : 2012:15 ISSN : 1890-6818. Medarbeider : Layout/redigering :

Tittel : LESERUNDERSØKELSE NYHETSBREV WWW.TFOU.NO (2012) Arbeidsnotat : 2012:15 ISSN : 1890-6818. Medarbeider : Layout/redigering : Les er under s økel s enyhet s br ev www. TFoU. no( 2012) Mor t enst ene Ar bei ds not at2012: 15 ii Tittel : LESERUNDERSØKELSE NYHETSBREV WWW.TFOU.NO (2012) Forfatter : Morten Stene Arbeidsnotat : 2012:15

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

5. Lazarus og Selye er kjent for sine teorier om a) sammensatt sykdomsutvikling b) livskvalitet c) stress d) overvektsproblemer

5. Lazarus og Selye er kjent for sine teorier om a) sammensatt sykdomsutvikling b) livskvalitet c) stress d) overvektsproblemer 1. Helsepsykologien kjennetegnes ved at den er a) dualistisk b) mer opptatt av psykologi enn av helse c) mer opptatt av helse enn av psykolgi d) ser på mennesket som en helhet 2.... er en relativt stabil

Detaljer

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS foredragets oppbygning: innledning intervensjon bakgrunn/metode/design

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 29. mai 2009 Eksamenstid: 5 timer

Detaljer

Undersøkelse om utdanning

Undersøkelse om utdanning Undersøkelse om utdanning I dag er det flere som lurer på om det er en sammenheng mellom barn og foreldre når det kommer til valg av utdanningsnivå. Vi er veldig nysgjerrige på dette emnet, og har derfor

Detaljer

Evaluering Tøtte til Topps

Evaluering Tøtte til Topps Rapport Evaluering Tøtte til Topps Maria Almli 2008 Innhold: Bakgrunn... 3 Sammendrag... 4 Om undersøkelsen... 5 Om utvalg og tabeller... 5 Resultater... 6 Bakgrunnsdata... 6 Erfaringer fra Tøtte til Topps...

Detaljer

Bygdekompasset Evaluering av de tre første kursene

Bygdekompasset Evaluering av de tre første kursene Bygdekompasset Evaluering av de tre første kursene Gunnar Nossum Jon Olav Veie NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2002 ii Tittel Forfattere : BYGDEKOMPASSET Evaluering av de tre første kursene : Gunnar

Detaljer

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON INTRODUKSJON Hensikten med de tilgangsgivende utsagn fra terapeut er å gi klienten tilgang til det psykiske materialet som skal endre eller anvendes i endringsarbeidet De tilgangsgivende utsagn er en av

Detaljer

Skriftlig innlevering

Skriftlig innlevering 2011 Skriftlig innlevering Spørre undersøkelse VG2 sosiologi Vi valgte temaet kantinebruk og ville finne ut hvem som handlet oftest i kantinen av første-, andre- og tredje klasse. Dette var en problem

Detaljer

Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri

Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri Innhold Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri...15 1.1 Forskning og fagutvikling...16 1.2 «Dagliglivets forskning»...18 1.3 Hvorfor metode?...19 1.4 Krav til empiri...20 1.5 Å studere egen organisasjon...21

Detaljer

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015:

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015: VI BRYR OSS Rapport Ringerike Kommune 2015: Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune Denne rapporten beskriver resultatet fra en spørreundersøkelse gjort blant beboere ved kommunens

Detaljer

Rapport for Difi: Krav til lønns- og arbeidsvilkår i offentlige anskaffelser kunngjort i Doffin i 2015

Rapport for Difi: Krav til lønns- og arbeidsvilkår i offentlige anskaffelser kunngjort i Doffin i 2015 Rapport for Difi: Krav til lønns- og arbeidsvilkår i offentlige anskaffelser kunngjort i Doffin i 2015 MAI 2015 Bergen: Spelhaugen 22, 5147 Fyllingsdalen Oslo: Karl Johans gate 12J, 0154 Oslo Stavanger:

Detaljer

Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant.

Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Spørsmålet om det finnes noe der ute som er absolutt sannhet har vært aktuelle siden tidlig gresk filosofi, men det er etter Descartes

Detaljer

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT 1 OPPSUMMERING - 9.995 av 14.089 medarbeidere valgte å delta i undersøkelsen og gir en svarprosent på 71%. Høyeste svarprosent ved Salten pd og Søndre

Detaljer

Prosjektbeskrivelsen består av

Prosjektbeskrivelsen består av Kvantitative hovedoppgaver: prosjektbeskrivelsen og litt om metode Knut Inge Fostervold Prosjektbeskrivelsen består av Vitenskapelig bakgrunn og problemformulering (ca 2 sider) Design og metode (ca 2-3

Detaljer

Ulike metoder for bruketesting

Ulike metoder for bruketesting Ulike metoder for bruketesting Brukertesting: Kvalitative og kvantitative metoder Difi-seminar 10. desember 2015 Henrik Høidahl hh@opinion.no Ulike metoder for bruketesting 30 minutter om brukertesting

Detaljer

Evaluering Hva mener kommunene?

Evaluering Hva mener kommunene? Evaluering Hva mener kommunene? Intervjuundersøkelse: Deltakelse i nettverk klima og energi Bioenergiprosjektet Oppdragsgiver ønsket at undersøkelsen skulle belyse: HYPOTESER: Samarbeidet mellom Fylkeskommunen,

Detaljer

Orientering - gjennomføring av innbyggerundersøkelse om kommunereformen

Orientering - gjennomføring av innbyggerundersøkelse om kommunereformen BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN NOTAT Dato: Arkivkode: 18.05.2016 J.postID: 2016104062 Arkivsaksnr: 15/129339 Til: Formannskapet Fra: Rådmannen Vedrørende: Orientering - gjennomføring av innbyggerundersøkelse

Detaljer

Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell. Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014

Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell. Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014 Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014 Bakgrunn og formål Evalueringen baserer seg på vurdering av måloppnåelse av kriteriene satt i styresak

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon

Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon Kapittel 1 - Vitenskapen om samfunnet 1. Hvilke tema er sentrale i samfunnsvitenskapen? 2. Hvilken samfunnsmessig betydning har samfunnsvitenskapen? 3. Hva menes med reaktivitet og refleksivitet? 4. Diskutér

Detaljer

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten RENNESØY KOMMUNE Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en brukerundersøkelse

Detaljer

Sykefravær Hvilken ny forskningsbasert viten har vi nå?

Sykefravær Hvilken ny forskningsbasert viten har vi nå? Sykefravær Hvilken ny forskningsbasert viten har vi nå? Bør ny viten endre våre strategier som arbeidsgiver/ledelse? ET FORENKLET OG KORTFATTET INNSPILL OM ARBEID MED NYE STRATEGIER VITEN som ligger bak

Detaljer

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt Vedlegg 3 til internmelding om arbeidet med evaluering i UDI Hvordan utforme en evaluering? I dette vedlegget gir vi en beskrivelse av en evaluering kan utformes og planlegges. Dette kan benyttes uavhengig

Detaljer

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014 Jobbfokusert terapi Arbeid for alle! Alle moderne reformer bygger opp under Arbeidslinja Oppretthold en høy arbeidsstyrke og hjelp grupper som

Detaljer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål

Detaljer

Rapport Helsefremmende skoler

Rapport Helsefremmende skoler Rapport Helsefremmende skoler Helhetlig og systematisk folkehelsearbeid på videregående skoler i Østfold. Borg, Kalnes, Malakoff og Mysen (010 013) Deltakelse i kroppsøving, delprosjekt Bevegelsesglede,

Detaljer

Forsøk med utvidet egenmelding og tett oppfølging

Forsøk med utvidet egenmelding og tett oppfølging Forsøk med utvidet egenmelding og tett oppfølging Informasjonsskriv til interesserte virksomheter Innhold 1. Generell informasjon... 1 1.1 Hvilke og hvor mange virksomheter skal delta i forsøket?... 2

Detaljer

Planlegging, gjennomføring og vurdering/evaluering av folkehelseprosjekter i offentlig tannhelsetjeneste

Planlegging, gjennomføring og vurdering/evaluering av folkehelseprosjekter i offentlig tannhelsetjeneste Planlegging, gjennomføring og vurdering/evaluering av folkehelseprosjekter i offentlig tannhelsetjeneste Tannhelsetjenesten har et sterkt tjenesteperspektiv med fokus på undersøkelse og behandling av pasienter,

Detaljer

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011 Sarpsborg Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Datainnsamling og gjennomføring....

Detaljer

Bedre når du er tilstede hver dag

Bedre når du er tilstede hver dag Helse, miljø og sikkerhet Bedre når du er tilstede hver dag Gode arbeidsplasser er helsefremmende Gode arbeidsplasser er helsefremmende 1 2 Bedre når du er tilstede hver dag Denne veilederen er laget som

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:

Detaljer

Kvalitativ forskningsmetode

Kvalitativ forskningsmetode Kvalitativ forskningsmetode Induktiv metode Teori og hypoteser Empiriske sammenhenger Observasjoner (empiri) Kvalitativ forskningsmetode Den kvalitative forskningsprosessen Den kvalitative forskningsprosessen

Detaljer

SVARFORDELING 25 SVARFORDELING 27 SVARFORDELING 31 SVARFORDELING 33 SVARFORDELING 35 SVARFORDELING 37

SVARFORDELING 25 SVARFORDELING 27 SVARFORDELING 31 SVARFORDELING 33 SVARFORDELING 35 SVARFORDELING 37 Medarbeiderundersøkelse - Lillehammer kommune INNLEDNING LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR OM RAPPORTEN SVARFORDELING BAKGRUNNSVARIABLENE HVEM MENER HVA? - SIGNIFIKANSANALYSE 6 OVERSIKT HOVEDSPØRSMÅL 1 HELHETSVURDERING

Detaljer

Se mulighetene: Jobbfokusert terapi ved depresjon, angstplager og utmattelse. Psykolog Torkil Berge Schizofrenidagene Stavanger 5.

Se mulighetene: Jobbfokusert terapi ved depresjon, angstplager og utmattelse. Psykolog Torkil Berge Schizofrenidagene Stavanger 5. Se mulighetene: Jobbfokusert terapi ved depresjon, angstplager og utmattelse Psykolog Torkil Berge Schizofrenidagene Stavanger 5. november 2014 Selvhjelp Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring

Detaljer

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE Tom Sørensen Berit S. Øygard Andreas P. Sørensen I undersøkelsen som har vært foretatt i Hedalen og 11 andre lokalsamfunn i Valdres er det fokus på sosiale nettverk,

Detaljer

skattefradragsordningen for gaver

skattefradragsordningen for gaver Befolkningens holdninger til skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner Juli 2010 2 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING AV SENTRALE FUNN... 3 3. KORT OM SKATTEFRADRAGSORDNINGEN...

Detaljer

KAMPIDRETTENES ANLEGGSSITUASJON

KAMPIDRETTENES ANLEGGSSITUASJON KAMPIDRETTENES ANLEGGSSITUASJON Kvantitativ undersøkelse blant idrettslag i Norges Judoforbund (NJF), Norges Bokseforbund (NBoF), Norges Kickboxing Forbund (NKBF), Norges Bryteforbund (NBrF) og Norges

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE Barn i statlige og private barneverntiltak

BRUKERUNDERSØKELSE Barn i statlige og private barneverntiltak Beregnet til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Dokument type Rapport Dato Mars 2014 BRUKERUNDERSØKELSE Barn i statlige og private barneverntiltak BRUKERUNDERSØKELSE BARN I STATLIGE OG PRIVATE BARNEVERNTILTAK

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

Pasienterfaringer med døgnopphold innen TSB 2013. - Hvordan vurderes Tyrili sammenliknet med de andre TSBinstitusjonene

Pasienterfaringer med døgnopphold innen TSB 2013. - Hvordan vurderes Tyrili sammenliknet med de andre TSBinstitusjonene Pasienterfaringer med døgnopphold innen TSB 2013. - Hvordan vurderes sammenliknet med de andre TSBinstitusjonene i Norge? Trond Danielsen og Hilgunn Olsen Oslo, 31.1.2014 1. Innledning I uke 37 2013 gjennomførte

Detaljer

Fysisk aktivitet når vektreduksjon er målet. Jeanette Roede Fysioterapeut, kommunikasjonssjef og hjerterdame hos LHL

Fysisk aktivitet når vektreduksjon er målet. Jeanette Roede Fysioterapeut, kommunikasjonssjef og hjerterdame hos LHL Fysisk aktivitet når vektreduksjon er målet Jeanette Roede Fysioterapeut, kommunikasjonssjef og hjerterdame hos LHL Anbefalinger når fysisk aktivitet er middelet og vektreduksjon er målet Mengde? Intensitet?

Detaljer

6.2 Signifikanstester

6.2 Signifikanstester 6.2 Signifikanstester Konfidensintervaller er nyttige når vi ønsker å estimere en populasjonsparameter Signifikanstester er nyttige dersom vi ønsker å teste en hypotese om en parameter i en populasjon

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport

Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport 2015 Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport Sentio Research Norge AS November 2015 Innhold Innledning... 2 Metode, utvalg og gjennomføring... 2 Beskrivelse av utvalget... 3 Feilmarginer...

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

KAMPIDRETTENES ANLEGGSSITUASJON

KAMPIDRETTENES ANLEGGSSITUASJON KAMPIDRETTENES ANLEGGSSITUASJON 2014 Kvantitativ undersøkelse blant idrettslag i Norges Judoforbund (NJF), Norges Bokseforbund (NBoF), Norges Kickboxing Forbund (NKBF), Norges Bryteforbund (NBrF) og Norges

Detaljer

EVALUERING AV KAMERATSTØTTE- ORDNINGEN

EVALUERING AV KAMERATSTØTTE- ORDNINGEN EVALUERING AV KAMERATSTØTTE- ORDNINGEN Av Knut Aarvak Fredrikstad desember 2002 1 RAPPORTFORSIDE Rapportnr: OR 35.02 ISBN nr: 82-7520-470-4 ISSN nr: 0803-6659 Rapporttype: Oppdragsrapport Rapporttittel:

Detaljer

8. Idrett som sosial aktivitet

8. Idrett som sosial aktivitet Kultur- og fritidsaktiviteter Idrett som sosial aktivitet 8. Idrett som sosial aktivitet Trening er en sosial aktivitet. Rundt hver tredje som trener eller mosjonerer, er medlem i et idrettslag. Men det

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Organisasjonsutvikling som kulturarbeid

Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Fagutvikling kan være innføring av nye tiltak eller evaluering og justeringer av etablerte tiltak. Fagutvikling kan også være innføring av nye metoder eller det

Detaljer

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold v/generalsekretær Geir Riise Side 1 Disposisjon Noen sammenhenger - innledningsvis

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2007-6.1.2008 Sendt til 2 503 personer (2 456 i 2006) Mottatt

Detaljer

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Mandag 13. april 2015 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Mandag 13. april 2015 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Mandag 13. april 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Barnehagen - en del av utdanningsløpet Barnehager tilbyr barn under skolepliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø

Detaljer

Er det farlig å arbeide?

Er det farlig å arbeide? Er det farlig å arbeide? Helsefremmende arbeidsplasser Lillestrøm 6-7 nov 2002 Hans Torvatn SINTEF 1 Presentasjon av foredragsholder! Seniorforsker ved SINTEF, Ny praksis! Jeg har forsket på! Arbeidsmiljø!

Detaljer

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ Sammendrag: Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ TØI-rapport 841/2006 Forfatter: Pål Ulleberg Oslo 2006, 48 sider Effekten av kurset Bilfører 65+ ble evaluert blant bilførere

Detaljer

Arbeidsrapport 01 / 12

Arbeidsrapport 01 / 12 NTNU Samfunnsforskning AS Senter For Idrettsvitenskap Arbeidsrapport 01 / 12 Jan Erik Ingebrigtsen og Nils Petter Aspvik -en evalueringsrapport fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011 Hvis du vil ha

Detaljer

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Har et sterkt ønske om å bidra med noe meningsfullt i forhold til andre Engasjerte og handlingsorienterte Har som ideal å være sterke og mestrende

Detaljer

KLEPPESTØ BARNEHAGE. Prosjekt for utvikling av Norges første Relasjonsbarnehage

KLEPPESTØ BARNEHAGE. Prosjekt for utvikling av Norges første Relasjonsbarnehage KLEPPESTØ BARNEHAGE Prosjekt for utvikling av Norges første Relasjonsbarnehage Kleppestø barnehage i samarbeid med Jan Spurkeland fra Relasjonsledelse AS Prosjektperiode: 2010 2012 2 Innledning Jan Spurkeland

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

Årsrapportering pulje 1 Saman om ein betre kommune

Årsrapportering pulje 1 Saman om ein betre kommune Årsrapportering pulje 1 Saman om ein betre kommune Frist for rapportering 1. februar. Vi anbefaler at dere gjennomgår og fyller ut skjemaet i styringsgruppen/prosjektgruppen eller annet egnet fora. På

Detaljer

Sluttrapport fra prosjekt «Hva skjer med sykefraværet når arbeidstaker og arbeidsgiver samarbeider om aktiv bruk av IA avtalen»

Sluttrapport fra prosjekt «Hva skjer med sykefraværet når arbeidstaker og arbeidsgiver samarbeider om aktiv bruk av IA avtalen» Sluttrapport fra prosjekt «Hva skjer med sykefraværet når arbeidstaker og arbeidsgiver samarbeider om aktiv bruk av IA avtalen» Innledning Samarbeidsprosjektet startet opp høsten 2010, som et resultat

Detaljer

Metodiske utfordringer ved evalueringer av barnevernet. Elisabeth Backe-Hansen NOVA

Metodiske utfordringer ved evalueringer av barnevernet. Elisabeth Backe-Hansen NOVA Metodiske utfordringer ved evalueringer av barnevernet Elisabeth Backe-Hansen NOVA Lytterveiledning Jeg kommer til å reise en del utfordringer, som er like relevante for evalueringer av andre velferdsområder

Detaljer

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Etisk refleksjon Forskjellige metoder Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Hva er moral deliberation / etisk refleksjon En reell kasuistikk Et etisk spørsmål: hva er god behandling/omsorg/praksis

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Evaluering av kampanjeskiltet for samspillskampanjen

Evaluering av kampanjeskiltet for samspillskampanjen Sammendrag: Evaluering av kampanjeskiltet for samspillskampanjen TØI Rapport 1365/2014 Forfattere: Alena Høye, Aslak Fyhri, Torkel Bjørnskau Oslo 2014, 62 sider Et skilt med teksten «Del veien» og et bilde

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer