FORSLAG TIL RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN LANDSMØTE Handlingsplan for rus- og psykisk helse 2016

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORSLAG TIL RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN LANDSMØTE Handlingsplan for rus- og psykisk helse 2016"

Transkript

1 Handlingsplan for rus- og psykisk helse 2016 Innhold 1. Om handlingsplanen Varighet, ansvar og rapportering Ruspolitiske prinsipper Mål og tiltak Fremme rusfrihet Forebygge rusbruk Støtte ungdom med rusproblematikk Målgrupper Fokusområder Skeive arenaer Offentlige tjenester... 7 Indikatorer... 8 Bakgrunn for handlingsplanen... 9 Normkritikk som rusforebyggende verktøy... 9 Forskning Sammenheng mellom psykisk helse og rusmiddelbruk Forekomsten av rusmiddelbruk og psykiske plager i gruppen Oppsummering rusbruk blant skeive ungdommer: Om handlingsplanen Skeiv Ungdom er en frivillig ungdomsorganisasjon med rusfrihet og rusforebygging som en av sine grunnleggende verdier. Skeiv Ungdom sin ruspolitiske handlingsplan definerer målene og arbeidsområdene for Skeiv Ungdom sitt rusforebyggende arbeide og bygger på organisasjonen sine rusfrie og rusforebyggende verdier nedfelt i vedtektene.

2 31 32 Handlingsplanen er et verktøy for Skeiv Ungdom og andre aktører for å sikre et systematisk og kontinuerlig rusforebyggende arbeide i henhold til Skeiv Ungdom formål Varighet, ansvar og rapportering Handlingsplanen har en varighet på to år og er gyldig fra 2016 til Handlingsplanen gjelder for alle ledd i organisasjonen, og Skeiv Ungdom har et felles ansvar for å nå målene omhandlet i planen, det vil si at lokallag, landsstyret, utvalg, arbeidsgrupper og sentralstyret skal følge handlingsplanen i sitt arbeide der dette er relevant. Lokallag har et ansvar for å skape trygge rusfrie og rusforebyggende lokale møteplasser hvor rusnormene utfordres og medlemmer og andre deltakere blir godt ivaretatt. Sentralstyret har et overordnet ansvar for å følge opp handlingsplanen, styrke samarbeidet med ulike aktører og sikre videre drift av rusprosjektet. Utvalg har ansvar for å ta med seg rusforebyggende perspektiver inn i utvalgtsdriften. Spesielt utvalgene som gjennomfører sommerleire og andre nasjonale arrangementer må sørge for at arrangementene er rusfrie og rusforebyggende og ivareta personer som kan være utsatt for rusproblematikk eller negativ psykisk helse. Dersom det ikke eksisterer ressurser til å gjennomføre alle tiltakene i handlingsplanen så skal dette forsøkes oppdrives Det skal rapporteres på handlingsplanen på landsmøtet og siste landsstyremøte før jul årlig. Når perioden er over skal handlingsplanen rapporteres på Landsmøtet og Landsmøtet må ta stilling til om handlingsplanen skal videreføres og fornyes eller avsluttes. 3. Ruspolitiske prinsipper Skeiv Ungdoms ruspolitiske prinsipper representerer grunnleggende verdier for organisasjonen, hvilken profil vi ønsker å ha og hvilke mål vi har for det rusforebyggende arbeidet. Alle arrangementer i regi av Skeiv Ungdom skal være rusfrie. Skeiv Ungdom skal være en foregangsorganisasjon og et forbilde for andre organisasjoner på rusfeltet Skeiv Ungdom skal aktivt opprettholde en rusfri og rusforebyggende profil

3 Skeiv Ungdom skal jobbe for rusfrie prides hvor rus ikke fører til ekskluderende aldersgrenser Skeiv Ungdom skal sikre stabil finansiering av rusfrie møteplasser og det rusforebyggende arbeidet som organisasjonen driver med. Skeiv Ungdom skal sørge for rusfrie arrangementer i samarbeid med andre organisasjoner Mål og tiltak Handlingsplanen har som formål å styrke hvert enkelt menneskes frihet til å være seg selv uavhengig av rusnormene i samfunnet. Planen har som mål å fremme rusfrihet, forebygge rusbruk og støtte skeive ungdommer med rusproblematikk. Det vil vi gjøre gjennom å styrke rusfrihet som en norm og bygge opp under positive sider ved rusfri aktivitet. 1. Fremme rusfrihet Rusnormen begrenser hvilke valgmuligheter vi har, hvordan vi sosialiserer oss, blir kjent og uttrykker våre identiteter. Ved å utfordre rusnormen og synliggjøre mulighetene rusfrie møteplasser byr på, kan vi åpne for reell frihet til å selv. Ved å skape flere trygge, rusfrie møteplasser skaper vi flere fristeder hvor alle kan være seg selv. 1.1 Tiltak: Kurse frivillige og tillitsvalgte med fokus på tillitsvalgte i lokallagene, sommerleirene og andre med ansvar for sosiale møteplasser Ansvar: rusprosjektet + sentralstyret Tid: før sommerleirene og to ganger i året 1.2 Tiltak: Skape rusfrie møteplasser for positiv nettverksbygging lokalt og nasjonalt, slik som sommerleirene og de andre nasjonale møteplassene Ansvar: lokallagene, leirutvalget, kjønnspolitisk utvalg og sentralstyret. Tid: hele året 1.3 Tiltak: Fremme rusfrie aktiviteter for medlemmer og andre Ansvar: lokallagene, leirutvalget, kjønnspolitisk utvalg Tid: kontinuerlig 1.4 Tiltak: Styrke dialogen med ikke-rusfrie ungdomsorganisasjoner Ansvar: rusprosjektet + sentralstyret

4 Tid: kontinuerlig Forebygge rusbruk Skeive er overrepresentert i statistikken på over rusbruk og andre sentralstimulerende midler, slik som alkohol. Hetero- og cisnormen i samfunnet bidrar til å annerledesgjøre skeive og skape utenforskap. Rus blir et problem når rusen brukes som tilfluktssted fra problemer. Å bekjempe hetero- og cisnormen bidrar til å forebygge rusbruk. Mer kunnskap og flere trygge rusfrie møteplasser for skeive styrker positiv identitetsbygging uten bruk av rusmidler. 2.1 Tiltak: Innhente kunnskap og utvikle workshoper som fokuserer på å utfordre rusnormer Ansvar: Rusprosjektet Tid: før sommerleirene og fire ganger i året 2.2 Tiltak: Produsere et trykket ressursmateriale som fokuserer på å utfordre rusnormer Ansvar: Rusprosjektet Tid: ferdig april Tiltak: Videreføre og styrke samarbeidet med andre aktører på rusfeltet Ansvar: Rusprosjektet, sentralstyret og lokallag Tid: kontinuerlig 2.4 Tiltak: Styrke dialogen med organisasjoner rettet mot rusarbeid (slik som MOT, Rustelefonen og Juvente) Ansvar: Rusprosjektet, ungdomstelefonen og sentralstyret Tid: kontinuerlig 2.5 Tiltak: Styrke dialogen med prides og andre rusnormative skeive møteplasser Ansvar: Rusprosjektet, ungdomstelefonen og sentralstyret Tid: i god tid før arrangementer avholdes gjennom møter. 3. Støtte ungdom med rusproblematikk For å kunne støtte ungdom med rusproblematikk er det avgjørende at våre tilbud er synlige, at vi er aktivt tilstede og kan være der for de som trenger det. Ved å være tilstede vil vi også fungere som et støtteapparat for de som har behov for det. Det er viktig at de av oss med rusproblematikk har noen som ser dem og som de kan henvende seg til, og som tilbyr

5 tilstedeværelse og dialog. Det offentlige hjelpeapparatet må ha skeiv kompetanse og det må være lav terskel for å henvende seg. 3.1 Tiltak: Ha egen rus- og psykisk helseansvarlig på større nasjonale arrangementer Ansvar: Rusprosjektet, leirutvalget, kjønnspolitisk utvalg Tid: under SkUs leirer og arrangementer. 3.2 Tiltak: Skolere tillitsvalgte i hvordan gjenkjenne symptomer på rusbruk og hvordan møte ungdom med rusproblemer Ansvar: Rusprosjektet, sentralstyret og lokallag Tid: workshops fire ganger i året. 3.3 Tiltak: Ungdomstelefonen må heve sin kompetanse om rus og videreføre et synlig og inkluderende lavterskel tjenestetilbud Ansvar: Ungdomstelefonen Tid: Kontinuerlig 3.4 Tiltak: Formidle ressursmateriale om rus til aktører som jobber med ungdom, for eksempel på skolebesøk med Restart Ansvar: Rusprosjektet Tid: under alle skolebesøk Målgrupper Målgruppe 1 er skeive ungdommer i Norge, deriblant Medlemmer og deltakere på arrangementer, frivillige og tillitsvalgte i Skeiv Ungdom Andre skeive organisasjoner og deres medlemmer Deltakere på skeive arrangementer Målgruppe 2 er helsevesenet og offentlig tjenestetilbud, deriblant Helsevesen og helsepersonell som jobber med ungdom Barnevernet og barn av rusmisbrukere Grunnskoler Videregående skoler og høyere utdanning Utekontakten og andre oppsøkende tjenester for ungdom

6 Fokusområder Rusnormen er en del av norsk kultur og finnes i samtlige samfunnsområder. Skeiv Ungdom er en rusforebyggende og rusfri ungdomsorganisasjon som representerer unge skeive medlemmer rundt om i landet. For å ha en forebyggende effekt er det viktig å fokusere innsatsen på områder som har relevans for Skeiv Ungdoms medlemmer og målgruppe. Skeiv Ungdom identifiserer følgende seks fokusområder for den ruspolitiske handlingsplanen: 6.1 Skeive arenaer Andre skeive organisasjoner (f.eks LLH og Skeiv Verden.) Alle skeive organisasjoner har et ansvar for å skape trygge møteplasser. Samtidig reflekterer også de skeive organisasjonene normer i samfunnet. Rusnormen er utbredt i det norske samfunnet og mange tar rusnormen med seg inn i det skeive miljøet og organisasjoner. For de som enten er mindreårige, eller av ulike årsaker ikke ruser seg, samt personer som er nye til det skeive miljøet så fører rusnormen til ekskludering og mange er sårbare for press og grenseoverskridende atferd. Det er derfor viktig å skape og informere om rusfrie alternativer. For eksempel på mindre steder hvor det generelt er færre alternativer til aktiviteter og møteplasser for unge. Skeiv Ungdom mener at alle ungdommer skal ha muligheten til å delta på en rusfri arena fri for diskriminering. Skeiv Ungdom krever at alle kommuner skal legge til rette for en inkluderende og rusfri ungdomsarena Skeive kulturarenaer (f.eks Oslo Pride og andre Pride-festivaler i Norge) For mange er pridefestivalene det første møte med skeive tilbudet. Samtidig er pridearrangementene preget av en sterk rusnorm hvor rus ikke kun er et middel for sosialisering, men en viktig inntektskilde og trekkplaster som festivalene er avhengige av for å ha nok midler til å gjennomføre. De strukturelle rammene for pridefestivalene, altså finansieringsmodellen må endres for å begrense rusnormen og gjøre det mulig å arrangere rusfrie arrangementer. Debatter og seminarer arrangerers på barer og andre steder hvor det serveres alkohol på grunn av mangelen på tilgjengelige og attraktive rusfrie lokaler. For å svare rusnormativiteten på skeive kulturarenaer er det viktig å kunne tilby rusfrie alternative arenaer og gå inn i en dialog med disse arenaene for å skape større forståelse og styrke rusfriheten Utsatte miljøer i distrikts-norge

7 Forskningsrapporten Skeiv på bygda (Eggebø, Almli, Bye; 2015) 1 viste at mange unge skeive opplevde utenforskap som følge av lite mangfold, ensomhet og mobbing. Videre er bygda kjent for å ha en sterk ruskultur og lav terskel for alkoholforbruk. Mange unge som ringer inn til Ungdomstelefonen føler seg kun trygge til å utforske sin seksualitet under påvirkning av alkohol og rusmidler, noe som påvirker identitetsbygging og psykisk helse negativt. Det er behov for å styrke det skeive rusfrie tilbudet i distriktene og skape arenaer for nettverksbygging for de som bor på bygda. Kommunene har et særskilt ansvar for å igangsette tiltak og innføre skeive handlingsplaner med et ungdoms- og rusperspektiv. Skeiv Ungdom mener Skeiv Ungdom krever 6.2 Offentlige tjenester Helsevesen, helsepersonell, helsestasjon for ungdom og kommunale rustjenester. Helsevesenet har et særskilt ansvar for å hjelpe personer med rusproblematikk. En vanlig utfordring er at helsepersonell ikke har mangfoldskompetanse og derfor ikke klarer å møte skeive med rusproblematikk på en inkluderende måte. Det å kunne bruke et inkluderende språk og forstå behovene hos den som tar kontakt er avgjørende for god psykisk helse. Større forståelse av hetero- og cisnormativitet, normkritikk, og betydningen av nettverksbygging og trygge, inkluderende møteplasser vil bedre skeives møte med helsevesenet og forebygge negative konsekvenser som følge av rusbruk. Skeiv Ungdom mener at alle ansatte i offentlig helsevesen skal ha kompetanse til å møte personer med rusproblemer på en inkluderende måte. Skeiv Ungdom krever at helsepersonell skal ha kunnskaper om personer som bryter med normene i samfunnet Barne- og ungdomsskoler Barne og ungdomsskoler er en arena hvor holdninger og normer formes og etableres. For å forebygge skadelige rusnormer må barne- og ungdomsskolen ta opp normer knyttet til rus, og fremme rusfrihet som en positiv norm. Skeive kan være utsatt for å bli ekskludert på grunn av hetero- og cisnormativitet i skolen. Forskning viser at 1

8 ekskludering og manglende nettverk kan føre til økt rusbruk. Undervisning i skolen om rusnormer fra et normkritisk perspektiv styrker elevenes evne til å gjenkjenne og kritisere rusnormen og styrke rusfrihet som en norm. Normkritiske perspektiver i undervisningen generelt, for eksempel opp mot seksualundervisningen og heternormativitet i læringsmateriell bidrar til å skape inkluderende og trygge psykososiale læringsmiljø hvor alle elever blir inkludert og trives. Skeiv Ungdom krever at normkritikk blir en del av lærerutdanningen Utekontakten og andre oppsøkende tjenester for ungdom. Utekontakten er et lavterskeltilbud hvor ungdom kan møte trygge voksenpersoner i sitt nærmiljø. Mange steder finnes det kun et begrenset utekontakt-tilbud. Disse befinner seg ofte tett på og har nær kontakt med ungdomsmiljøene. For unge skeive med lite kontaktnettverk kan utekontakten være den første de tar kontakt med. Utekontaktene bør ha mangfoldskompetanse og vise at de er inkluderende slik at unge skeive føler seg trygge til å snakke med dem om sin identitet, spesielt er det viktig med bevissthet rundt inkluderende språk og åpenhet for mangfold dersom de er i kontakt med noen med et problematisk forhold til rus Indikatorer For å følge opp handlingsplanen og vurdere hvorvidt den blir fulgt, er det nødvendig med målbare indikatorer for hvert mål og tiltak. Ved å gradere måloppnåelse er det lettere å se hvilke områder som det må jobbes mer med, og hvilke områder vi er gode på å ta tak i. En tretrinns skala som går fra lav - middels - høy grad av måloppnåelse gjør det lett å vurdere måloppnåelse. Eksempel Tiltak: Styrke dialogen med prides og andre rusnormative skeive møteplasser Lav Middels Høy Vi har ikke hatt en dialog prides og andre rusnormative skeive møteplasser Vi har hatt en dialog med prides og andre rusnormative skeive møteplasser om konsekvensene av rusnormativitet i det skeive miljøet Vi har hatt en god dialog og flere møter med prides og andre rusnormative skeive møteplasser, økt forståelsen for og antallet av rusfrie møteplasser

9 Bakgrunn for handlingsplanen De fleste grunndokumentene til Skeiv Ungdom omtaler rus. På Landsmøtet i april 2015 ble rusfokuset styrket i vedtektene og det rusforebyggende fokuset i organisatorisk plattform ble utvidet. I vedtektenes 8 står det tydelig «Alle arrangementer i Skeiv Ungdom skal være rusfrie». Skeiv Ungdom er opptatt av rusfrihet ikke kun skal være noe som praktiseres i møtetiden, men i samtlige sosiale sammenhenger knyttet opp til organisasjonens arbeide, slik som fester, juleavslutninger og lignende. Den politiske plattformen omhandler også rus, og fremhever at alle nasjonale arrangementer i organisasjonen skal ha et klart og aktivt rusforebyggende fokus. I organisatorisk plattform står det videre at Skeiv Ungdom skal skape møteplasser hvor rusnormen og egne holdninger til rus kan diskuteres og kritiseres. Vi møter til stadighet rus- og psykisk helseproblematikk i organisasjonen og i møte med samfunnet og de skeive møteplassene. Flere medlemmer har kommet og fortalt om utfordringene de har med psykisk helse og rus, og behovet for en satsing på rusfeltet var tydelig. Som frivillig organisasjon er vår rolle i møte med rus og psykiske helseutfordringer å være en støtte, samt å videreformidle kontakt med profesjonell helsehjelp. Det er viktig at frivillige i organisasjonen får kunnskap om hvordan være en støttende likeperson, uten at man på noe vis beveger seg inn i en mer profesjonell hjelpe- eller behandlingsrolle, da dette ville vært svært uansvarlig uten tilstrekkelig faglig kunnskap eller oppfølgingsmulighet. Videre har vi et ansvar for å avdekke om det er en akutt fare for individet selv eller andre rundt. Det kan omhandle selvmordsfare, sterk pågående ruspåvirkning eller tilsvarende. Vi har de siste årene opplevd situasjoner der vi har hatt mennesker i aktiv rus og rusutløst psykose på våre arrangementer og det har da blitt tydelig at vi trenger kunnskap for å møte problemet. Derfor igangsatte vi rus- og psykisk helseprosjektet som kunne organisere innsatsen i organisasjonen og sammenfattet denne ruspolitiske handlingsplanen. Normkritikk som rusforebyggende verktøy Normkritikk er en grunnleggende pilar i alt arbeide Skeiv Ungdom gjør. Det er brillene vi forstår verden igjennom og som bidrar til å styrke egenforståelse og samfunnsforståelse. De samme brillene som åpner for å endre normene knyttet til og

10 anerkjenne mangfoldet av seksuelle orienteringer, kjønnsuttrykk og kjønnsidentiteter kan også brukes for å forstå rusnormen i samfunnet og endre denne. Rusnormen er forventningen om rusbruk i samfunnet. I skeive miljøer kan man se en forventing om at når man sosialiserer seg så drikker man alkohol. De som drikker, eller normfølgere har makt til å kommenter de som avviker fra normen, eller normbryterne. De som bryter rusnormen opplever å måtte forsvare sitt normbrudd og blir tolerert av den rusnormative majoriteten. Dette bidrar til å bygge opp et press om at man må ruse seg i sosiale sammenhenger og for å være en del av et miljø. Skeiv Ungdom har nulltoleranse for rusmidler på samtlige av våre arenaer og dette er viktig. Samtidig utfordrer ikke nulltoleranse automatisk holdningene til de som deltar på arrangementer. Ved å bruke normkritikk som verktøy kan vi setter vi fokus på normer knyttet til rusbruk og styrker enkeltindivider sin evne til å ta egne valg og være kritiske til rusforbruket i skeive miljøer. NOU2015:2; Å høre til - virkemidler for et trygt psykososialt læringsmiljø trekker fram normkritikk som et viktig tiltak for å fremme et inkluderende skolemiljø uten krenkelser. Skeiv Ungdom bruker normkritikk aktivt i sitt antidiskriminerende arbeid. Vi ser at normkritikk styrker enkeltindividets evne til å ta egne valg om egen identitet. Dette er viktig både i forhold til å mestre minoritetsstress som skeive kan oppleve, men også opp mot rusnormer i det skeive miljøet. Det er mange som ikke er bevisste rusnormen i samfunnet. Ved å bevisstgjøre skeive ungdommer på hvordan normer og forventninger knyttet til rus påvirker samfunnet kan vi endre disse normene. Når en diskuterer samfunnets forventninger fremheves det at det er normene som er problematiske, ikke de som bryter normene. Vi kan bli bevisste på hvordan møteplassene vi skaper er enten tilpasset rusnormen og ekskluderer eller er rusfrie og inkluderende for alle Forskning Skeiv Ungdom sitt rusforebyggende arbeid har et kunnskapsgrunnlag basert på forskning, samt erfaringer gjort gjennom over ti år med å samle unge skeive med ulike identiteter og behov. Forskningen bekrefter mange av de erfaringene vi har og erfaringene vi har hjelper oss med å utvikle gode tiltak og praksiser for rusforebygging og positiv identitet- og nettverksbygging. Sammenheng mellom psykisk helse og rusmiddelbruk Det er viktig å se rus i sammenheng med andre temaer som berører ungdom for å jobbe rusforebyggende. En fremtredende faktor for rusmiddelbruk blant unge skeive er psykisk helse. Det understrekes og omtaler i en rekke rapporter og publikasjoner, for

11 eksempel artikkelen Tidlig debut av rusbruk, rusproblemer og mental helse hos ungdom, skrevet av Jens Christoffer Skogen og publisert på forsking.no 2. I denne artikkelen henvises det også videre til store mengder forskning som tematiserer sammenhengen mellom rus og psykisk helse Forekomsten av rusmiddelbruk og psykiske plager i gruppen Seksuell orientering og levekår (Anderssen og Malterud, 2013) Rapportene Seksuell orientering og levekår (Anderssen og Malterud, 2013) ble lansert i november Rapporten er en kvantitativ representativ undersøkelse av levekår blant lesbiske, homofile og bifile sammenlignet med en heterofil kontrollgruppe. Rapporten fokuserer ikke spesielt på unge, men konkluderer tydelig med at spesielt bifile og lesbiske kvinner har et høyere alkoholforbruk enn heterofile kvinner. For eksempel oppgir 16% av bifile kvinner at de drikker seg tydelig beruset minst en gang i uken (19%) også høyere enn andelen heterofile menn som gjorde det samme (11%). Denne differansen ansees imidlertid som noe mindre signifikant enn forskjellen mellom kvinner etter at man har tatt høyde for statistisk kontroll. Når det gjelder cannabis-bruk er det tydelig at forbruket er høyere i hele lhb-gruppen i forhold til den heterofile gruppen. 8 % av bifile kvinner og 5 % av lesbiske kvinner oppgir å bruke cannabis en gang i måneden, mot 1 % av heterofile kvinner. På samme spørsmål svarer 11 % av bifile menn og 6 % av homofile menn at de bruker cannabis en gang i måneden, mot 3 % av heterofile menn. Videre omtaler rapporten psykisk helse og psykiske plager i lhb-befolkningen. Her har man også lagt inn alder som et parameter. Det er spurt etter en rekke psykiske symptomer etter en liste refert til Hopkins sjekkliste for angstsymptomer. Prosentandelen som følger er antallet som skårer slik på testen at de vurderes å ha behandlingstrengende symptomer. I gruppen heterofile menn mellom 16 og 19 får 19,2 % et slikt resultat. I gruppen heterofile kvinner i samme alder skårer 32,9 % i gruppa slik at de vurderes som behandlingstrengende. I lhb-gruppen varierer tilsvarende tall mellom 42,9 % for homofile menn og helt opp til 71 % hos bifile kvinner. Disse tallene er ikke justert i forhold til statistisk kontroll, men forskerne konkluderer fortsatt med at resultatene er svært signifikante. Det er ingen tvil om at lhb-gruppa rapporterer om en mye større grad av psykiske plager sammenlignet med heterofile jevnaldrende. Vi ser den samme tendensen i alderen 20-29, om ikke i fullt så stor grad. Her skårer lesbiske og bifile kvinner svært høyt med henholdsvis 41,4 % og 50,8 % sammenlignet med heterofile kvinners prosent som er 28,6 %. 2

12 På spørsmål om man noen gang hadde forsøkt å ta sitt eget liv så man lignende tendenser som på spørsmål om psykiske plager. 18,5 % av bifile kvinner under 25 år oppgir å ha forsøkt å ta livet av seg. Videre svarer 14,3 % av lesbiske kvinner ja på samme spørsmål mot bare 4 % av heterofile kvinner. Blant menn under 25 år er forskjellene mindre, selv om homofile og bifile menn er høyere representert enn heterofile. Undersøkelsen tegner med andre ord et helt klart bilde av økt problematikk knyttet til rus, alkohol og psykiske vansker i lhb-befolkningen. Selv om noen av spørsmålene ikke har alder som et parameter, er det ingen grunn til å tro at situasjonen er noe bedre i ungdomsgruppa enn i gruppa sett på tvers av alder. Heller tvert imot. Nova 1/2010 «15-åringer hvem drikker? En undersøkelse av tiendeklassinger i Oslo 2009» Undersøkelsen omtaler et interessant aspekt som bør belyses hvis man skal ha et helhetlig syn på ungdommers liv og foreldres innvirkning på ungdommen. Dette er et aspekt vi i ungdomsorganisasjonene sjeldent fokuserer på. Et av funnene i rapporten er at ungdommer som har foreldre som setter regler, følger med, har innsyn og kjenner venners foreldre drikker mindre. Foreldre som bidrar med nærhet, støtte, råd, kommunikasjon og hjelp har også tenåringer som drikker mindre. Åpenhet om seg selv overfor foreldre kan være vanskelig for ungdommer i Skeiv Ungdom sin sommerleir Jafnadhr sin målgruppe. For å kunne stole på foreldre med informasjon om seg selv, nettverk og venner er det viktig for skeive ungdommer at deres identitet, nettverk og bekjentskap vil oppfattes som positive av foreldre. Vår erfaring tilsier at ungdom i stor grad går ut ifra et verst mulig scenario når de skal anslå hvordan det vil gå for dem å komme ut av skapet til sine foreldre. Dette er for eksempel svært vanlig for ungdom som ringer inn til Skeiv Ungdom sin Ungdomstelefon. Å ha et nettverk av andre skeive beskrives av svært mange skeive som noe av det som gir mest trygghet når man skal komme ut til andre. Nettverksarbeid er derfor også viktig i denne konteksten. Kristin Hegna UiO 2008 «Homo? : Betydningen av seksuell erfaring og identitet for selvmordsforsøk og rusmiddelbruk blant ungdom : en sosiologisk studie» Dette er en av få undersøkelser som nyanserer mellom seksuell praksis og selvoppfattet identitet. Hegna finner kort oppsummert at ungdom som har seksuelle erfaringer med en av samme kjønn, uten å føle homoseksuell tiltrekning, er sosialt godt integrert i vennemiljøer og festkulturer med alkohol. Blant dem som har vært forelsket eller tent på en av samme kjønn, fant Hegna mange ensomme ungdommer med små nettverk. I denne gruppen blir det også brukt mer illegale rusmidler. En av fire oppgir at de har forsøkt å ta sitt eget liv.

13 Dette peker også på at det er viktig å se på hvordan mennesker identifiserer seg selv og rette oppmerksomhet mot de mer marginaliserte gruppene innafor det skeive miljøet. Det man har av forskning peker på at de marginaliserte gruppene som faller utenfor blokkene homo/hetero har en høyere grad av levekårsutfordringer. Dette er også en av de klareste funnene i Anderssen og Malteruds tidligere omtalte undersøkelse, der bifile gjennomgående stikker seg ut på negativt vis. Alskens folk, Janneke Van der Ros, 2013 Det finnes lite forskning på transkjønnede ungdommer eller unge med kjønnsidentitetstematikk i Norge generelt og ikke noe spesifikt om deres rusvaner. Men det er ingen grunn til å anta at rusforbruket blant disse ungdommene er noe lavere enn blant homofile, bifile og lesbiske (lhb). De samme faktorene som er medvirkende til lhbungdommer alkoholbruk er også tilstede og dokumentert blant transkjønnede ungdommer eller unge med kjønnsidentitetstematikk. Ut ifra våre erfaringer er faktorene tilsted i enda større grad hos denne ungdomsgruppen. Alskens folk er en av de få rapportene som sier noe om transpersoner og mennesker med kjønnsidentitetstematikk sine levekår i Norge generelt. Det er den første levekårsundersøkelsen som utelukkende fokuserer på denne gruppen. Rapporten har et eget kapittel om ungdom og barndom. Informantene forteller om en svært belastende oppvekst, hvor det er liten tvil om at mestringsstrategien til informantene var å skjule egen identitet og tilpasse seg samfunnets krav. Videre forteller informanter om svært nedslående og negative reaksjoner på deres forsøk på å uttrykke egen identitet. Noen informanter forteller om gjentatte straffereaksjoner fra ung alder knyttet til forsøk på å uttrykke egen identitet. Videre pekes det på hvor avgjørende et åpent forhold til familie og venner har vært for å forhindre mobbing og psykisk belastende situasjoner. Som vi tidligere har påpekt er psykisk helse et aspekt som er helt avgjørende i forbindelse med det rusmiddelforbyggende arbeidet. Nettverk er et spesielt tema for denne gruppen. «Når det gjelder venner har de fleste av de unge voksne informantene valgt å oppsøke miljøer med likesinnede, eller miljøer der de opplever stor takhøyde for kjønnsvarians. Noe av grunnen til dette er at det er vanskelig å håndtere reaksjoner de møter fra venner de har hatt i oppveksten samtidig som de bruker mye krefter på å håndtere egen prosess.» Alskens folk, Van der Ros, 2013:82 Sitatet over sier noe om en situasjon vi skulle ønske var unødvendig, men slik det beskrives i rapporten er det liten tvil at det er helt avgjørende for transpersoners levekår å knytte nettverk med unge med liknende erfaring eller stor takhøyde for kjønnsvariasjoner som det beskrives i rapporten. Å oppsøke trygge fritidsaktiviteter trekkes i rapporten frem som viktig for ungdommene, samt det å ha forbilder eller noen de kjenner med lignende erfaringer.

14 Oppsummering rusbruk blant skeive ungdommer: Oppsummert kan man si at forskningen viser følgende: skeive ungdommer benytter seg i større grad enn andre unge av rusmidler. Både alkohol og andre illegale rusmidler. Videre ser man at psykisk helse er en sentral faktor i forbindelse med rusmiddelbruk. Det er større forekomst av psykiske plager og selvmord blant unge skeive. Til sist ser vi at det å ha et lite nettverk både er koblet til økt rusforbruk og økt forekomst av psykiske plager. Summen av dette tegner et bilde der vi i Skeiv Ungdom ser oss som forpliktet til å prioritere rusmiddelforebyggende arbeid som en av våre mest sentrale aktiviteter.

For mangfold mot diskriminering NY Organisatorisk plattform LM15 FORSLAG TIL ORGANISATORISK PLATTFORM 2015-2016. Side 1 av 7

For mangfold mot diskriminering NY Organisatorisk plattform LM15 FORSLAG TIL ORGANISATORISK PLATTFORM 2015-2016. Side 1 av 7 FORSLAG TIL ORGANISATORISK PLATTFORM 2015-2016 Side 1 av 7 Innholdsfortegnelse Demokratiske strukturer 3 Lokallaget 3 Årsmøte i Lokallaget 3 Landsstyret 4 Sentralstyret 4 Landsmøtet 4 Arbeidsutvalg 5 Utvalg

Detaljer

Høringsuttalelse fra LLH om NOU 2015: 2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

Høringsuttalelse fra LLH om NOU 2015: 2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Til Kunnskapsdepartementet Oslo, 22. juni 2015 Høringsuttalelse fra LLH om NOU 2015: 2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Om LLH LLH Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile

Detaljer

Søknadspakke skole- og distriktsrådgiver

Søknadspakke skole- og distriktsrådgiver Søknadspakke skole- og distriktsrådgiver Innhold Frister og intervjuer... 1 Bakgrunn for utlysningen... 1 Om stillingen... 2 Vi tilbyr... 2 Hvem kan søke?... 2 Hvordan søke?... 2 Detaljert stillingsbeskrivelse...

Detaljer

Høringssvar fra Skeiv Ungdom NOU 2015:2 Å høre til

Høringssvar fra Skeiv Ungdom NOU 2015:2 Å høre til Høringssvar fra Skeiv Ungdom NOU 2015:2 Å høre til Skeiv Ungdom har valgt å organisere sitt høringssvar etter utvalgets hovedanbefalinger for en ny mobbepolitikk. Videre er Skeiv Ungdom veldig fornøyd

Detaljer

ORGANISATORISK PLATTFORM LANDSFORENINGEN FOR BARNEVERNSBARN

ORGANISATORISK PLATTFORM LANDSFORENINGEN FOR BARNEVERNSBARN ORGANISATORISK PLATTFORM LANDSFORENINGEN FOR BARNEVERNSBARN Kapittel 1: Om organisasjonen LFB har ulike roller å fylle som organisasjon. Vi skal være et godt tilbud til våre medlemmer. LFB som medlemsorganisasjon

Detaljer

Mandater utvalg i Skeiv Ungdom

Mandater utvalg i Skeiv Ungdom Mandater utvalg i Skeiv Ungdom Vedtatt på Skeiv Ungdoms landsstyremøte 19. 21. september 2014 Innhold 1. Livssynsutvalget... 1 2. Kjønnspolitisk utvalg... 1 3. Internasjonalt utvalg... 2 4. UngBDSM-utvalget...

Detaljer

Søknadspakke skole- og antidiskrimineringsrådgiver

Søknadspakke skole- og antidiskrimineringsrådgiver Søknadspakke skole- og antidiskrimineringsrådgiver Innhold Frister og intervjuer... 1 Bakgrunn for utlysningen... 1 Om stillingen... 2 Vi tilbyr... 2 Hvem kan søke?... 2 Hvordan søke?... 2 Detaljert stillingsbeskrivelse...

Detaljer

Høringssvar vedr. høringsutkast Overordnet del verdier og prinsipper

Høringssvar vedr. høringsutkast Overordnet del verdier og prinsipper Høringssvar vedr. høringsutkast Overordnet del verdier og prinsipper FRI - foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold viser til Kunnskapsdepartements sitt høringsutkast av 10. april 2017. Her følger

Detaljer

Skeiv i Helse-Norge. ved Annette Solberg

Skeiv i Helse-Norge. ved Annette Solberg Skeiv i Helse-Norge ved Annette Solberg Kartlegging av: møteplasser og helsetilbud for skeive i Innlandet kompetanse på seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk hos ansatte innen psykisk

Detaljer

Oslo, Innspill til Bergens barn byens fremtid.

Oslo, Innspill til Bergens barn byens fremtid. Oslo, 23.09.16 Innspill til Bergens barn byens fremtid. Vi takker for muligheten til å komme med innspill til Bergens barn byens fremtid. Felles plan for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, psykisk

Detaljer

Rusmiddelforebygging blant unge i Eide kommune - et eksempel på hvordan jobbe i et folkehelseperspektiv

Rusmiddelforebygging blant unge i Eide kommune - et eksempel på hvordan jobbe i et folkehelseperspektiv Rusmiddelforebygging blant unge i Eide kommune - et eksempel på hvordan jobbe i et folkehelseperspektiv Ellen Marie Krakeli Folkehelsekoordinator i Eide kommune Eide kommune: Midt i mellom Molde og Kristiansund

Detaljer

«Trygghet, mangfold, åpenhet»

«Trygghet, mangfold, åpenhet» «Trygghet, mangfold, åpenhet» Helsemyndighetenes ansvar og roller 2017-2020 Skeiv i Helse-Norge regional samling på lhbtifeltet i Innlandet, Gjøvik Arild Johan Myrberg, Helsedirektoratet 2. november 2017

Detaljer

Kva skjer i skulen og i skulehelsetenesta?

Kva skjer i skulen og i skulehelsetenesta? FYLKESMANNEN I HORDALAND, Konferanse om seksuell helse 13. november 2017 Kva skjer i skulen og i skulehelsetenesta? Agnes C W Giertsen, Helsesøster og høgskolelektor KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT.eller

Detaljer

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %) NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på

Detaljer

MINORITETSRÅDGIVER (MR) VESTFOLD

MINORITETSRÅDGIVER (MR) VESTFOLD MINORITETSRÅDGIVER (MR) VESTFOLD LINN ESKEDAL FÆRDER VIDEREGÅENDE SKOLE HVEM ER JEG HORTENS-JENTE SOSIONOM, SOM HOLDER PÅ MED MASTER I HELSEFREMMENDE ARBEID VED USN ARBEIDSERFARING: BARNEVERN, BOLIG FOR

Detaljer

Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile

Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile Kirsti Malterud Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen Uni Research Mari Bjørkman Rosenhoff legegruppe, Oslo Opplegg for dette møtet

Detaljer

Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden.

Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden. Kjennetegn på måloppnåelse Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden. Hjemme 1. At de ønsker å ta med seg andre barn hjem på besøk

Detaljer

ARBEIDSPROGRAM

ARBEIDSPROGRAM Landsstyrets innstilling til ARBEIDSPROGRAM for FRI Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold i perioden 2018-2020 Innhold: Satsingsområde 1: Familier...1 Satsingsområde 2: Et godt helsetilbud til

Detaljer

Ungdomstid og helse. Knut-Inge Klepp

Ungdomstid og helse. Knut-Inge Klepp Ungdomstid og helse Knut-Inge Klepp Blindern vgs 23. oktober, 2017 www.fhi.no/folkehelserapporten Sykdomsbyrdeanalyse Hva er det vi dør av i de ulike aldersgruppene? Hvilke helseproblemer er det vi lever

Detaljer

LFB har ulike roller å fylle som organisasjon. Vi skal være et godt tilbud til våre medlemmer.

LFB har ulike roller å fylle som organisasjon. Vi skal være et godt tilbud til våre medlemmer. KAPITTEL 1: OM ORGANISASJONEN LFB har ulike roller å fylle som organisasjon. Vi skal være et godt tilbud til våre medlemmer. LFB SOM MEDLEMSORGANISASJON LFB skal invitere sine medlemmer til aktiviteter

Detaljer

Vedlegg 1 - Lokale funn fra Ungdata 2019

Vedlegg 1 - Lokale funn fra Ungdata 2019 Vedlegg 1 - Lokale funn fra Ungdata 2019 Ungdata er et spørreskjemabasert verktøy, som gir et bredt bilde av hvordan ungdom har det og hva de driver med i fritida. Rapporten tar for seg 23 temaer og gir

Detaljer

Arbeidsplan 2014-2015

Arbeidsplan 2014-2015 Arbeidsplan 2014-2015 OVERORDNEDE MÅL FOR PERIODEN 1. Øke synligheten og kjennskapen til IOGT i befolkningen 2. Bli en viktigere premissleverandør i debatten om ruspolitikk og ruskultur RUSMIDDELPOLITIKK

Detaljer

UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018

UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018 UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018 Innhold Voksne... 2 Befolkningssammensetning... 2 Levekår... 2 Helserelatert atferd... 2 Helsetilstand... 2 Barn og unge... 3 Økende sosial ulikhet

Detaljer

Ungdata Felles orientering for Komité for oppvekst og inkludering og Helse- og omsorgskomiteen 12. juni 2019 RISØR KOMMUNE.

Ungdata Felles orientering for Komité for oppvekst og inkludering og Helse- og omsorgskomiteen 12. juni 2019 RISØR KOMMUNE. Ungdata 2019 Felles orientering for Komité for oppvekst og inkludering og Helse- og omsorgskomiteen 12. juni 2019 Svarprosent Hovedtrekk Risørelevene rapporterer i stor grad om det samme som landet for

Detaljer

HØRINGSINNSPILL TIL PLAN FOR KJØNNS OG SEKSUALITETSMANGFOLD

HØRINGSINNSPILL TIL PLAN FOR KJØNNS OG SEKSUALITETSMANGFOLD HØRINGSINNSPILL TIL PLAN FOR KJØNNS OG SEKSUALITETSMANGFOLD AV: FRI FORENINGEN FOR KJØNNS- OG SEKSUALITETSMANGFOLD BERGEN OG HORDALAND Side 1 Innhold Side 3: Generelle innspill Side 4: Bergen som regnbueby

Detaljer

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Oslo, 22.06.15 Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Vi takker for muligheten for å komme med våre innspill

Detaljer

Rapport folkehelse 2018 Løpende oversikt

Rapport folkehelse 2018 Løpende oversikt Rapport folkehelse 2018 Løpende oversikt 1) Status tiltak Kommunedelplan folkehelse 2015-2026 2) Status folkehelsedata tema ungdom og rus og foreldreinvolvering FOLKEHELSELOVEN: > folkehelse i kommuneplan,

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

IOGT Prosjektsøknad 2014 Intro norsk alkoholkultur

IOGT Prosjektsøknad 2014 Intro norsk alkoholkultur IOGT Prosjektsøknad 2014 Intro norsk alkoholkultur Kort beskrivelse Vi ønsker å støtte opp om den restriktive holdningen som finnes mot rus i mange innvandrermiljøer. Bidra til å gjøre foreldre bedre i

Detaljer

Uteseksjonen er et frivillig hjelpetilbud til ungdom mellom 12 og 25 år og deres foreldre.

Uteseksjonen er et frivillig hjelpetilbud til ungdom mellom 12 og 25 år og deres foreldre. UTESEKSJONEN 2017 MÅLGRUPPE Uteseksjonen er et frivillig hjelpetilbud til ungdom mellom 12 og 25 år og deres foreldre. OVERORDNET MÅL Uteseksjonens overordnede målsetting er tidlig identifisering av negativ

Detaljer

Foreldre er viktige! Kunnskap om foreldre, ungdom og alkohol. Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro Universitet

Foreldre er viktige! Kunnskap om foreldre, ungdom og alkohol. Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro Universitet FORELDRE- MØTE NR. 1 [1] Foreldre er viktige! Kunnskap om foreldre, ungdom og alkohol Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro Universitet Programmet er en forskningsbasert metode som

Detaljer

Hvordan finne ut hvor skoen trykker - gjennomgang av ulike måter å kartlegge på

Hvordan finne ut hvor skoen trykker - gjennomgang av ulike måter å kartlegge på Hvordan finne ut hvor skoen trykker - gjennomgang av ulike måter å kartlegge på 12-09.2013 Dina von Heimburg, Innherred samkommune Roar Bakken, Kompetansesenter rus Midt-Norge DelTa tverrfaglig samarbeid

Detaljer

Hvordan kan kommunen og idretten samarbeide om rusfrie oppvekstvilkår for barn og unge. En forelesning av Rita Valkvæ

Hvordan kan kommunen og idretten samarbeide om rusfrie oppvekstvilkår for barn og unge. En forelesning av Rita Valkvæ Hvordan kan kommunen og idretten samarbeide om rusfrie oppvekstvilkår for barn og unge. En forelesning av Rita Valkvæ Hvordan er situasjonen? Forbruk av alkohol blant 15-20-åringer har gått ned Forbruket

Detaljer

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal Sigdal kommune Dato Den gode skole Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2012 2016 Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 22.03.2012 Sigdal kommune har som skoleeier gjennomført en prosess for å fastsette

Detaljer

Langtidsplan

Langtidsplan Langtidsplan 2019 2023 Vedtatt på landsmøtet 2019 Innledning Juvente er en organisasjon av, for og med ungdom som ønsker en verden basert på menneskeverd og solidaritet der rusmidler ikke skaper problemer.

Detaljer

Uteseksjonen er et frivillig hjelpetilbud til ungdom mellom 12 og 25 år og deres foreldre.

Uteseksjonen er et frivillig hjelpetilbud til ungdom mellom 12 og 25 år og deres foreldre. UTESEKSJONEN 2015 MÅLGRUPPE Uteseksjonen er et frivillig hjelpetilbud til ungdom mellom 12 og 25 år og deres foreldre. OVERORDNET MÅL Uteseksjonens overordnede målsetting er tidlig identifisering av negativ

Detaljer

Den gode skole - en skole for framtida

Den gode skole - en skole for framtida Sigdal kommune Den gode skole - en skole for framtida Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2017-2021 Tilbakemelding fra lærerne på Sigdal ungdomsskole. Strykninger er grånet og endringer/tilføyelser

Detaljer

Sosiale medier - ungdom og seksualitet

Sosiale medier - ungdom og seksualitet Sosiale medier - ungdom og seksualitet Sex og nett Tall fra medietilsynet viser at seks av ti unge i alderen 13 til 16 år jevnlig er inne på porno og sex-sider. 55% foreldre sier barna ikke oppsøker nettporno,

Detaljer

SKEIVES LEVEKÅR I AGDER

SKEIVES LEVEKÅR I AGDER SKEIVES LEVEKÅR I AGDER KVANTITATIV OG KVALITATIV LEVEKÅRSSTUDIE - 2018 INNHOLD SIDE 3 BAKGRUNN OG FORMÅL SIDE 4 METODE OG UTVALG SIDE 6 HOVEDFUNN SIDE 8 PSYKISK HELSE SIDE 10 DISKRIMINERING SIDE 12 KOMPETANSE

Detaljer

Søknadspakke organisasjonssekretær

Søknadspakke organisasjonssekretær Søknadspakke organisasjonssekretær Innhold Frister og intervjuer... 1 Bakgrunn for utlysningen... 1 Om stillingen... 2 Vi tilbyr... 2 Hvem kan søke?... 2 Hvordan søke?... 2 Stillingsbeskrivelse... 2 Kvalifikasjoner...

Detaljer

Svolvær: 5. september, 2019 Velkommen til Ungdata-samling!

Svolvær: 5. september, 2019 Velkommen til Ungdata-samling! Svolvær: 5. september, 2019 Velkommen til Ungdata-samling! Fagsamlingen med fokus på lokalt forebyggende arbeid og trygging av oppvekstforhold i kommunene, - med utgangspunkt i Ungdataresultater - Folkehelsearbeid

Detaljer

Innspill Helse og trivsel i et bærekraftig Oslo - Folkehelseplan for Oslo

Innspill Helse og trivsel i et bærekraftig Oslo - Folkehelseplan for Oslo Oslo, 10. oktober 2016 Innspill Helse og trivsel i et bærekraftig Oslo - Folkehelseplan for Oslo 2017-2020 Sex og samfunn vil takke for muligheten til å komme med innspill til ny Folkehelseplan for Oslo

Detaljer

Status og utfordringer - rus barn og unge i Trøndelag

Status og utfordringer - rus barn og unge i Trøndelag Sammen for rusfaglig kompetanse Status og utfordringer - rus barn og unge i Trøndelag Kompetansesenter rus Midt-Norge (KoRus) Avdelingssjef Trond Ljøkjell ETT AV SYV REGIONALE www.kompetansesenterrus.no

Detaljer

Langtidsplan

Langtidsplan 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 Langtidsplan 2019 2023 Sentralstyrets forslag Innledning Juvente er en organisasjon av,

Detaljer

Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon

Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon Arbeidsmiljøenheten Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon Dagens tema Arbeid mot rus, pengespill og annen avhengighetsproblematikk En del av HMS-systemet (internkontroll

Detaljer

Stavanger kommune i samarbeid med LLH Rogaland og Stavanger på Skeivå arrangerer. Eg e den eg e!

Stavanger kommune i samarbeid med LLH Rogaland og Stavanger på Skeivå arrangerer. Eg e den eg e! Stavanger kommune i samarbeid med LLH Rogaland og Stavanger på Skeivå arrangerer Eg e den eg e! Forebygging av mobbing generelt og spesielt forebygging av mobbing av unge lesbiske, homofile, bifile og

Detaljer

Minoritet i minoriteten. Bodø Susanne Demou Øvergaard

Minoritet i minoriteten. Bodø Susanne Demou Øvergaard Minoritet i minoriteten Bodø 11.10.2018 Susanne Demou Øvergaard Bedre levekårene for lesbiske, homofile, bifile, trans- og interkjønnpersoner med innvandrerbakgrunn. Seksuell orientering Forelskelse Tiltrekning

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRINGSUTTALELSE FRA LIONS NORGE Innledning I forbindelse med opplæringsprogrammet MITT VALG (MV) er Lions Norge høringsinstans

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer

Nasjonale faglige retningslinjer Nasjonale faglige retningslinjer Helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom Agnes C W Giertsen, Helsesøster /Høgskolelektor, medlem i arbeidsgruppen for retningslinjene Fylkesmann Oslo

Detaljer

Hva sier Ungdata om norsk ungdom og hvordan bruke resultatene lokalt?

Hva sier Ungdata om norsk ungdom og hvordan bruke resultatene lokalt? Hva sier Ungdata om norsk ungdom og hvordan bruke resultatene lokalt? Anders Bakken Leder for Ungdatasenteret på OsloMet storbyuniversitetet Te ka slags nøtte? Narvik, 10. oktober 2018 Hva er Ungdata?

Detaljer

Juvente i 2015 Arbeidsplan 2013 2015

Juvente i 2015 Arbeidsplan 2013 2015 1 2 Juvente i 2015 Arbeidsplan 2013 2015 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 Denne arbeidsplanen forteller hvordan vi vil at Juvente skal se ut i 2015. For at vi skal nå disse målene

Detaljer

Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097)

Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097) Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097) Høringen kommer fra: o Statlig etat Navn på avsender av høringen (hvilken statlig etat, fylkesmannen,

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Arbeidsplan 2014 IOGT Region Sør-Norge

Arbeidsplan 2014 IOGT Region Sør-Norge Arbeidsplan 2014 IOGT Region Sør-Norge OVERORDNEDE MÅL FOR PERIODEN 1. Øke synligheten og kjennskapen til IOGT i befolkningen i region Sør- Norge 2. Bli en viktigere regional premissleverandør i debatten

Detaljer

Ungdata i Finnmark 2018: U.trinn og Vgs

Ungdata i Finnmark 2018: U.trinn og Vgs Ungdata i Finnmark 2018: U.trinn og Vgs Deltakelse og svarprosent i Hammerfest/Kvalsund Deltakelse og svarprosent i Finnmark VGS Helheten i ungdoms liv FORELDRE OG VENNER Relasjoner mellom foreldre og

Detaljer

Rusforebygging; - hva, hvordan og hvorfor?

Rusforebygging; - hva, hvordan og hvorfor? Rusforebygging; - hva, hvordan og hvorfor? Finnmark fylkeskommune Program for folkehelsearbeid i kommunene Marit Andreassen KoRus-Nord Ett av syv regionale kompetansesenter for rusmiddelspørsmål Oppdrag

Detaljer

«Jeg er bra nok» Psykisk og fysisk helse hos hørselshemmede. Prosjektleder: Lasse Riiser Bøtun, Ungdoms og organisasjonskonsulent

«Jeg er bra nok» Psykisk og fysisk helse hos hørselshemmede. Prosjektleder: Lasse Riiser Bøtun, Ungdoms og organisasjonskonsulent «Jeg er bra nok» Psykisk og fysisk helse hos hørselshemmede Prosjektleder: Lasse Riiser Bøtun, Ungdoms og organisasjonskonsulent Om HLFU HLFU (Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom) er en organisasjon for

Detaljer

Langtidsplan for Juvente 2012-2017

Langtidsplan for Juvente 2012-2017 Langtidsplan for Juvente 2012-2017 Strategien vår er å satse på hovedområdene forebygging, aktivitet og politikk. Dette skal vi bli dritgode på. Vi må akseptere at vi ikke kan redde hele verden samtidig.

Detaljer

Sex, tabuer og fordommer tips til organisasjoner

Sex, tabuer og fordommer tips til organisasjoner Sex, tabuer og fordommer tips til organisasjoner Sex, tabuer og fordommer Alle har en seksualitet, uavhengig av funksjonsnedsettelse, alder, kjønn, orientering eller kultur. Og alle har rett til å leve

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015-2020 1

STRATEGISK PLAN 2015-2020 1 STRATEGISK PLAN 2015-2020 1 Sex og Politikks visjon En verden uten diskriminering hvor alle mennesker kan ta frie og informerte valg knyttet til egen seksualitet og velvære. Sex og Politikks mål Sex og

Detaljer

UTREDNING AV NAVNEFORSLAG LLH

UTREDNING AV NAVNEFORSLAG LLH UTREDNING AV NAVNEFORSLAG LLH BAKGRUNN + Undersøkelser har vist at mange medlemmer i likhet i likhet med befolkningen for øvrig ikke kjenner til hva forkortelsen LLH står for, og hva som egentlig er organisasjonens

Detaljer

Handlingsplan. T r akassering. mobbing

Handlingsplan. T r akassering. mobbing Handlingsplan mot T r akassering og mobbing Innholdsfortegnelse 1. Forord av rektor... 3 2. Definisjon mobbing... 4 3. Aktivitetsplikten... 5 4. Forebygging av mobbing... 5 God klasseledelse:... 5 Samarbeid

Detaljer

Arbeidsprogram. for. Unge funksjonshemmede 2019

Arbeidsprogram. for. Unge funksjonshemmede 2019 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2019 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 Unge funksjonshemmede er en interesseorganisasjon for 37 frivillige ungdomsorganisasjoner, som til sammen har over

Detaljer

Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier

Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier KH1 Lysbilde 2 KH1 Vi arbeider for barns rettigheter Vår oppgave er å være pådrivere for at samfunnet skal innfri FNs konvensjon

Detaljer

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Innhold 1. Forord av rektor 3 2. Definisjon mobbing 4 3. Forebygging av mobbing 5 God klasseledelse: 5 Samarbeid skole hjem: 5 Relasjoner mellom elever: 5 Relasjoner

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Utkast til arbeidsprogram FRI for perioden

Utkast til arbeidsprogram FRI for perioden Utkast til arbeidsprogram FRI for perioden 2018-20 Om dokumentet: Landsstyret har vedtatt at det i perioden 2018-2020 skal være 3-5 arbeidsområder som særlig skal prioriteres av organisasjonen. Områdene

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 13-17 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 525 Svarprosent: 78% Skole Er du enig eller uenig i følgende utsagn

Detaljer

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Frivillig og veldig verdifull Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Agenda Kort om Røde Kors og min bakgrunn Hvorfor frivilligheten er avgjørende for å møte fremtidens helseutfordringer

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 07.01.2019 18/31087 18/266290 Saksbehandler: Nina Kolbjørnsen Saksansvarlig: Grete Syrdal Behandlingsutvalg Møtedato Politisk

Detaljer

Ung i Telemark Kjersti Norgård Aase Telemark fylkeskommune

Ung i Telemark Kjersti Norgård Aase Telemark fylkeskommune Ung i Telemark 2018 Kjersti Norgård Aase Telemark fylkeskommune /ung-i-telemark 10 368 svar 91% på ungdomsskolen 79% på videregående skole 86% «Undersøkelsen gir et godt bilde av hvordan jeg har det» 98%

Detaljer

Effekten av undervisning om psykisk helse

Effekten av undervisning om psykisk helse Effekten av undervisning om psykisk helse Barn og unges psykisk helse, og skolen Bror Just Andersen, PhD Psychol Prosjektleder / Spesialrådgiver, Vestre Viken HF Ungdom og ungdomstid? Defineres noe ulikt;

Detaljer

Barn og unge skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, krenkende ord og handlinger.

Barn og unge skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, krenkende ord og handlinger. 2018 Forord Barn og elever har krav på et oppvekst- og læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Den som mobbes blir fratatt respekt og anerkjennelse, og mobbing utgjør derfor en reell helsefare.

Detaljer

Å HØRE TIL. En plan mot mobbing for Romolslia barnehage

Å HØRE TIL. En plan mot mobbing for Romolslia barnehage Å HØRE TIL En plan mot mobbing for Romolslia barnehage Rammeplanen sier at barnehagen skal forebygge, stoppe og følge opp diskriminering, utestenging, mobbing, krenkelser og uheldige samspillsmønstre.

Detaljer

Ekstern vurdering Tanabru skole

Ekstern vurdering Tanabru skole Ekstern vurdering Tanabru skole Kvalitetsmål Alle elever opplever et trygt og godt skolemiljø Ansatte i skolen fremstår som tydelige og samstemte voksne i arbeidet for et trygt og godt skolemiljø Foreldre

Detaljer

Velkommen til Ungdata-samling!

Velkommen til Ungdata-samling! Fauske, 28. August 2019 Velkommen til Ungdata-samling! Ei fagsamlingen med fokus på lokalt forebyggende arbeid og trygging av oppvekstforhold i kommunene, med utgangspunkt i Ungdata-resultater - Det systematiske

Detaljer

Årlig oversikt over folkehelsen 2018

Årlig oversikt over folkehelsen 2018 Årlig oversikt over folkehelsen 2018 Presentasjon kommunestyret 25.03.19 Bettina Fossberg, kommuneoverlege sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet Forankring i lovverk Folkehelseloven (2012) pålegger

Detaljer

Den gode skole - en skole for framtida

Den gode skole - en skole for framtida Sigdal kommune o Den gode skole - en skole for framtida Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2017-2021 Sigdal kommune har som skoleeier gjennomført en prosess for å fastsette utviklingsmål for skolene

Detaljer

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold Ruspolitisk handlingsplan Et kort sammendrag av innhold Hvorfor ruspolitisk handlingsplan Kommunen er pålagd å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan jf. alkoholloven 1-7d. Alkohollovens formålsparagraf,

Detaljer

Handlingsplan 2018 Plan for likestilling, inkludering og mangfold Søgne kommune

Handlingsplan 2018 Plan for likestilling, inkludering og mangfold Søgne kommune Handlingsplan 2018 Plan for likestilling, inkludering og mangfold 2016-2020 Søgne kommune Vedtatt i administrasjonsutvalget 08.05.2018, PS 11/18 Innholdsfortegnelse 1 Hensikt... 3 1.1 Handlingsplanen må

Detaljer

Arbeidsplan for Ungdom mot EU

Arbeidsplan for Ungdom mot EU Arbeidsplan for Ungdom mot EU 2019-2020 Vedtatt på landsmøtet 1. - 3. februar 2019 Tonsenhagen skole, Oslo Arbeidsplan Denne arbeidsplanen er Ungdom mot EUs øverste strategiske dokument for 2019-2020.

Detaljer

Ungdata 2018 hovedfunn og utviklingstrekk

Ungdata 2018 hovedfunn og utviklingstrekk Ungdata 2018 hovedfunn og utviklingstrekk Anders Bakken Leder for Ungdatasenteret på OsloMet storbyuniversitetet Ung i Telemark 2018 Ungdommens stemmer Langesund, 20. november 2018 Hvem står bak Ungdata?

Detaljer

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Løpenummer: 11420/14 Saksnummer: 14/1840 Arkivkoder: Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Saksbehandler: Elin Kleppe Ellingsen INNFØRING AV MOT I LØTEN KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Alkoholreklamen du aldri glemmer

Alkoholreklamen du aldri glemmer Alkoholreklamen du aldri glemmer https://www.youtube.com/watch?v=qalnisjfhew 21.08.2015 www.rus-ost.no 1 Rusmiddelbruk i et barne- og familieperspektiv 21.08.2015 www.rus-ost.no 2 Rusmiddelbruk i et barne-

Detaljer

Årlig oversikt over folkehelsen 2018

Årlig oversikt over folkehelsen 2018 Årlig oversikt over folkehelsen 2018 Presentasjon politiske utvalg Hans Olav Balterud, rådgiver i miljørettet helsevern Bettina Fossberg, kommuneoverlege sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet Forankring

Detaljer

Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet.

Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet. 1 Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet. Jeg har merket meg at dere ber om svar på tre spørsmål: For det første: Hva er det som

Detaljer

Holdningsstudie for Reform 2017

Holdningsstudie for Reform 2017 Holdningsstudie for Reform 2017 Marthe Wisløff Kantar TNS Januar 2017 Om studien Studien er gjennomført i et landsrepresentativt utvalg (hentet fra Galluppanelet) for å få innsikt i Nordmenns holdninger

Detaljer

Målgruppa. Oppsøkende sosialt arbeid. Uteteamet, for hvem?

Målgruppa. Oppsøkende sosialt arbeid. Uteteamet, for hvem? Innhold Uteteamet, for hvem?... 4 Oppsøkende sosialt arbeid... 5 Forebygging på alle nivåer, i ulik grad... 8 Rusforebygging handler ikke nødvendigvis om rus... 10 Kontaktinformasjon... 12 UTETEAMET.no

Detaljer

Ung i Oslo Ola Melbye Pettersen, Actis-konferanse, Oslo kongressenter

Ung i Oslo Ola Melbye Pettersen, Actis-konferanse, Oslo kongressenter Ung i Oslo 2018 Ola Melbye Pettersen, 12.12.2018 Actis-konferanse, Oslo kongressenter Ola Melbye Pettersen Ansatt ved Kompetansesenter Rus Oslo (KoRus) Jobbet for NOVA/ OsloMet med gjennomføring av Ung

Detaljer

Juvente i Arbeidsplan Denne arbeidsplanen forteller hvordan vi vil at Juvente skal se ut i 2017.

Juvente i Arbeidsplan Denne arbeidsplanen forteller hvordan vi vil at Juvente skal se ut i 2017. Juvente i 2017 Arbeidsplan 2015 2017 Vedtatt av landsmøtet i 2015. Denne arbeidsplanen forteller hvordan vi vil at Juvente skal se ut i 2017. For at vi skal nå disse målene er det ikke nok at bare landsstyret

Detaljer

Henvisning til kilder og forskning:

Henvisning til kilder og forskning: Henvisning til kilder og forskning: ÖPP/Effekt http://effekt.org/ Ungdata http://www.ungdata.no Folkehelseinstituttet http://www.fhi.no/tema/alkohol http://www.fhi.no/rusmiddelforskning Kripos https://www.politi.no/kripos

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 07.01.2019 18/31087 18/266290 Saksbehandler: Nina Kolbjørnsen Saksansvarlig: Grete Syrdal Behandlingsutvalg Møtedato Politisk

Detaljer

Jeg kommer til å snakke om: (hvis stemmen holder) Program for folkehelsearbeid i kommunene Depressive symptomer blant skoleelever i Rogaland Litt mer

Jeg kommer til å snakke om: (hvis stemmen holder) Program for folkehelsearbeid i kommunene Depressive symptomer blant skoleelever i Rogaland Litt mer Jeg kommer til å snakke om: (hvis stemmen holder) Program for folkehelsearbeid i kommunene Depressive symptomer blant skoleelever i Rogaland Litt mer om programmet Strategi for god psykisk helse (2017-2022)

Detaljer

Resultatene fra Elevundersøkelsen 2010 kom for noen måneder siden. Undersøkelsen viser blant annet at:

Resultatene fra Elevundersøkelsen 2010 kom for noen måneder siden. Undersøkelsen viser blant annet at: Kunnskapsminister Kristin Halvorsens tale ved PALSkonferansen i regi av Atferdssenteret, Oslo 16. september 2010. PALS: Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling skolen Skoleelever utgjør bare

Detaljer