Global industri med regional betydning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Global industri med regional betydning"

Transkript

1 Global industri med regional betydning Samfunnsrapport OLF Oljeindustriens Landsforening OLF er interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for oljeselskaper og leverandørbedrifter knyttet til utforsking og produksjon av olje og gass på norsk kontinentalsokkel.

2 Innhold Forord Side 3 Norsk sokkel i dag Side 4 Norge på økonomi- og levekårstoppen Side 8 Global industri med regional kraft Side 11 Kompetanse og teknologiutvikling Side 20 Miljø og sameksistens på havet Side 27 Sikkerhet i fokus Side 35 Samfunnsansvar Side 39 Forord Utviklingen fra den første boreriggen startet letingen etter olje og gass på norsk sokkel i 1966 og fram til dagens raske oppbygging av oljefondet, må i stor grad krediteres vilje og evne til satsing på kunnskapsutvikling og innovasjon. Olje- og gassindustrien er en pådriver for teknologi- og næringslivsutvikling. Der oljeindustrien etablerer seg, opplever annet næringsliv ofte en kraftig og langsiktig stimulans som gir flere bein å stå på og grobunn for nyetableringer. Snøhvitutbyggingen i Hammerfest er et godt eksempel på et prosjekt som gir store, positive ringvirkninger lokalt. Både Snøhvit-utbyggingen og Ormen Lange, som bygges ut i Midt-Norge, er prosjekter som realiseres takket være utvikling av ny teknologi. For bare noen år siden ville disse prosjektene ikke vært mulige å få til. 2 Som verdens tredje største eksportør av olje er Norge en energistormakt i internasjonal sammenheng var et rekordår på norsk sokkel. Aldri før har produksjonen vært så høy. Olje- og gassindustrien er Norges største og viktigste næring. Den står for en tredel av statens inntekter og nesten halvparten av Norges samlede eksportinntekter. Oljeindustriens Landsforening (OLF) er opptatt av å legge til rette for verdiskaping i lang tid framover, slik at ressursene som befinner seg under havbunnen også skal komme framtidige generasjoner til gode. 3 Oljenæringen har helse, miljø og sikkerhet i fokus. Miljøhensyn er en del av oljeindustriens rammebetingelser. Sammen med industriens innsats for utvikling av gode miljøløsninger, har dette ført til at norsk petroleumssektor er i forkant på dette området. Med dette som bakteppe har Rogalandsforskning på oppdrag fra OLF utarbeidet denne samfunnsrapporten. Forskningsleder Martin Gjelsvik og seniorrådgiver Christian Quale har hatt hovedansvaret for arbeidet med rapporten. Dette er andre året OLF publiserer en samfunnsrapport som gir et bilde av olje- og gassindustriens betydning. Mai 2005 OLF Oljeindustriens Landsforening

3 NORSK SOKKEL I DAG Ressurser TOTALE RESSURSER PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL 4 Etter nærmere 40 år med olje- og gassvirksomhet i Norge er omlag 30 prosent av de antatte petroleumsressursene produsert. De gjenværende utvinnbare ressursene er fortsatt betydelige og kan legge grunnlaget for norsk olje- og gassvirksomhet i et langt perspektiv. Det er besluttet å utvinne like mye av ressursene som det allerede er produsert. Videre antas at ytterligere 6 prosent kan utvinnes i form av nye funn i kjente prospekter, og at ytterligere 6 prosent kan produseres dersom det utvikles metoder og teknologi for å øke utvinningsgraden i eksisterende felt. Oljedirektoratet antar at 26 prosent av de gjenværende ressursene på norsk sokkel ennå ikke er oppdaget. Kilde: OD OLJEPRODUKSJON Tallenes tale NORSK SOKKEL I DAG Tallenes tale er klar og tegner et bilde av en Kilde: OD tungvekter i norsk økonomi. Olje- og RESSURSREGNSKAP FOR 2004 gassindustrien står for: Anslag over utvinnbare ressurser er 12,9 mrd Sm 3 o.e. 1/5 av brutto nasjonalprodukt Gjenværende utvinnbare ressurser er 8,9 mrd Sm 3 o.e. Reduksjon av gjenværende utv. ressuser: 3 % 1/4 av de samlede investeringene ift Produksjon 263 mill Sm 3 o.e. i /3 av statens inntekter 36 mill Sm 3 o.e. besluttet i løpet av 2004 nesten halvparten av de samlede eksportinntektene (46 %) Alvheim, Urd og Vilje besluttet utbygd i 2004 Største økning i reserver på feltene Ekofisk, Gullfaks Sør, Njord og Åsgard Kilde: OD Salget av olje og gass har hittil gitt 1700 milliarder kroner i inntekter til staten målt i dagens pengeverdi, og de gjenværende ressursene utgjør et stort potensial for framtidig verdiskaping. Norge er verdens sjuende største oljeprodusent og verdens tredje største eksportør av olje etter Saudi-Arabia og Russland. I tillegg til oljen har Norge en økende gasseksport, og dekker i dag 15 prosent av Europas behov.

4 NORSK SOKKEL I DAG 6 Tre perspektiver PRODUKSJON OG NETTO EKSPORT AV OLJE INKLUDERT NGL/KONDENSAT Noen betrakter olje og gass utelukkende som en potensiell økonomisk ressurs som blir verdifull Mill. fat per dag 10 8 Produksjon Eksport i det øyeblikk ressursene omdannes til en finansiell formue. Ser vi petroleumsressursene fra et finansielt perspektiv, blir hovedoppgaven å omdanne verdiene på norsk sokkel til likvide midler Kilde: Petroleum Economics Ltd 2003 Andre har lagt til grunn et annet perspektiv: Olje- og gassnæringen som en av landets viktigste kunnskapsnæringer. Naturressursene utenfor kysten har ingen verdi før kompetanse og teknologiske løsninger gjør oss i stand til å bringe dem fram til et betalingsvillig marked. I dette perspektivet ses ikke reservene som naturgitte størrelser, men som resultat av de kunnskaper og teknologiske løsninger som utvikles for å finne og utnytte ressursene. Det er kunnskapsbasen som er den viktigste kilden til verdiskaping. Verdiskapingen kan ytterligere forsterkes om kompetansen videreutvikles og overføres til relaterte næringer som IKT, finans og forskning. Saudi Arabia Russland Petroleumsnæringen og dens leverandører betraktes i et tredje perspektiv som kraftfulle drivkrefter i regional næringsutvikling. Dette kommer blant annet til uttrykk i innstillingen fra Distriktskommisjonen. Regionale næringsklynger er bærebjelkene i norsk verdiskaping. Som stor etterspørrer av varer og tjenester og som pådriver for nye løsninger, er olje- og gassnæringen en motor i en innovasjonsdrevet, regional næringspolitikk. I dette perspektivet er det naturlig at petroleumsaktivitetene kobler seg på og stimulerer regionale leverandører, forsknings- og utdanningsmiljøer og regionale myndigheter. Det skaper innovative og potente næringsklynger som både videreutvikler petroleumsnæringen og det regionale næringslivet. De tre perspektivene gir komplementære innsikter som må legges til grunn for å maksimere potensialet for verdiskaping som ligger i olje- og gassressursene. Rammebetingelser og konkurranse USA Iran Mexico Kina Norge Canada UAE Venezuela Saudi Arabia Russland Norge Iran UAE Kuwait Nigeria Venezuela Mexico Algerie For å realisere verdiene må rammebetingelsene legge til rette for en fortsatt konkurransedyktig norsk sokkel. Enkelte har reagert på at næringen krever bedre rammevilkår i en periode med rekordhøye oljepriser. En høy oljepris endrer imidlertid ikke på de relative konkurransevilkårene mellom norsk sokkel og utenlandske oljeprovinser. Det er ingen automatikk i at økte kontantstrømmer investeres på norsk sokkel. OLF mener at målrettede rammebetingelser må sikre: Leteaktiviteten har vært lav de seneste årene, men tar seg nå opp. Utvinningsgraden for olje har økt med ca 0,5 prosentpoeng per år de fire siste årene, og er nå oppe i 46 prosent. Kostnadene er på vei ned, men er likevel godt i overkant av hva som er tilfelle på britisk side av sokkelen. Kilde: OD LETEAKTIVITET PÅ NORSK SOKKEL UTVIKLING I UTVINNINGSGRAD OLJE BASERT PÅ BESLUTTEDE PROSJEKTER PÅ FELT Utnyttelse av ressursene på norsk kontinentalsokkel skjer bare som resultat av en bevisst politikk. De globale operatørenes krav til avkastning er i prinsippet de samme, uavhengig av hvor i verden de opererer. Deres tilstedeværelse på norsk sokkel er fortsatt viktig. OLF har lagt ned betydelig innsats for å sikre at virksomheten på norsk sokkel forblir konkurransedyktig i et globalt marked, hvor norske myndigheter ikke kan definere spillereglene selv. Sysselsetting og verdiskaping Om lag personer er direkte sysselsatt i petroleumsrettet virksomhet, og ringvirkningene til andre næringer er betydelige. Verdiskapingen per sysselsatt i olje- og gassvirksomheten var ca 4,3 millioner kroner i Det er omtrent fem ganger så mye som i tjenesteytende næringer. Energibehov Kilde: OD Dagens globale markedsøkonomi har et økende behov for rimelig energi. Olje og gass dekker om lag 60 prosent av verdens energibehov. Til tross for mer effektiv bruk av energi er forbruket doblet de siste 35 årene. For eksempel økte effektiviteten i amerikanernes bilpark fra 13 til 21 miles per gallon fra 1973 til 2000, mens antall kjøretøy økte fra 120 til 210 millioner i samme periode. Den største veksten i energibehovet kommer likevel fra de sterkt voksende økonomiene i Asia. Prognoser fra Det internasjonale energibyrået (IEA) antyder en økning på 50 prosent i det globale energiforbruket de neste 20 årene. Det globale energimarkedet vil kreve årlige investeringer på 550 milliarder dollar fram mot 2030 for å opprettholde og utvide eksisterende produksjonskapasitet i energimarkedene. Av dette er ca 1200 milliarder kroner relatert til olje og gass. Tallene illustrerer det enorme markedspotensialet for norske oljeselskaper og leverandørindustri. 7 Muligheter og incentiver for økt leting for å gjøre nye funn Incentiver for økt og forlenget produksjon fra eksisterende felt At nødvendig kompetanse og teknologi blir utviklet Et skatte- og avgiftsnivå som gjør det attraktivt å investere

5 NORGE PÅ ØKONOMI- OG LEVEKÅRSTOPPEN Petroleumsindustrien har utviklet verdensledende teknologi og løsninger som har vært avgjørende for å utvinne olje og gass på norsk sokkel. Et krevende og nært samarbeid mellom industri, universiteter og forskningsinstitusjoner har gitt norske operatører og leverandører teknologiske konkurransefortrinn på mange områder. For eksempel omskapte verftsindustrien seg fra skipssveisere til byggere av stål- og betongplattformer ved å ta med seg landbasert teknologi offshore. Kreative ingeniørmiljøer har utviklet verdensledende undervanns- og dypvannsteknologi for å møte de særskilte utfordringene på norsk sokkel. Denne utviklingen sier noe om hvor dyktige norske bedrifter er til å omstille seg. Dessuten har universiteter og høyskoler utviklet petroleumsrettede utdanningsløp som har høynet kompetansen i olje- og gassklyngen. Oljeinntektene sikrer velferden NORGE PÅ ØKONOMI- OG LEVEKÅRSTOPPEN Verdiskapingen på sokkelen vil danne grunnlag for sikring av høy velferd OLJEN KAN SIKRE VELFERDEN i Norge i årene framover. Dette kan illustreres gjennom et aktuelt eksempel, nemlig finansieringen av framtidige alderspensjoner. Hvis den neste tredelen med påviste reserver og den siste tredelen med betingede og uoppdagede petroleumsressurser bidrar med samme verdi til oljefondet som den første tredelen som er produsert, da vil sannsynligvis verdien på oljefondet møte anslaget for de samlede forpliktelsene til alderspensjoner på Kilde: OLF 3000 milliarder kroner. Dette blir delvis underbygd av nasjonalbudsjettet for 2005, der verdien av den statlige oljeformuen utenom oljefondet er anslått til ca 2700 milliarder kroner, hvorav en del må antas å bli brukt over de kommende statsbudsjett. Det er imidlertid ingen automatikk i at olje- og gassressursene blir realisert og verdiene tilført oljefondet. Det må letes, finnes og utvinnes lønnsomt. Riktige og langsiktige rammebetingelser og fortsatt BETALTE SKATTER OG AVGIFTER, MILLIARDER KRONER investeringsvilje er avgjørende. 8 9 Kilde: Statsregnskap og statsbudsjett

6 Norge er for tredje år på rad blitt kåret av FNs utviklingsprogram til verdens beste land å bo i. Undersøkelsen er basert på forventet levealder, gjennomsnittlig inntekt og graden av skolegang. Oljeinntektene er en viktig forklaringsfaktor til dette. Olje- og gassvirksomheten betyr også mye for vårt internasjonale omdømme og vi anses som en interessant og stabil leverandør og samarbeidspartner innenfor petroleumssektoren. Statsminister Kjell Magne Bondevik, Jazzgass-konferansen i Molde, 13. juli Så langt og videre framover 11 Olje- og gassnæringens viktigste funksjoner i det norske samfunnet kan oppsummeres slik: Sikre de kommende epoker for velferdsstaten Norge gjennom omforming av natur- og kompetanseressurser til økonomiske resultater Utgjøre den kraftigste industrielle motor ved å ta i bruk nye metoder, ny teknologi og stimulere innovasjon i norsk industri Bidra til utviklingen av relaterte, komplementære næringer som IKT, forskning, finans og kultur Være modell for en innovasjonsdrevet regional næringsutvikling gjennom et nært samspill med undervisnings- og forskningsmiljøer Ivareta den viktigste økonomiske relasjonen overfor Europa gjennom rollen Norge har som kritisk gassleverandør med høy miljøstandard Være sentral aktør i utforsking av de store mulighetene som ligger i et bredt samarbeid med Russland i nordområdene FRAMTIDIG AKTIVITET Investeringene er forventet å bli høyere i 2005 enn i 2004 Høyt aktivitetsnivå på grunn av utbygging av Ormen Lange og Snøhvit Stor aktivitet skyldes også mange utvinningsprosjekter på felt i produksjon som følge av blant annet høy oljepris Framtidige utbygginger: Stort sett mindre funn Større andel av investeringer i brønner, undervannsanlegg, rørledninger og landandel Investeringer på felt i drift: Modifikasjoner og brønner for å øke/opprettholde produksjon Investeringer på felt i drift for å redusere driftskostnader Driftskostnadene forventes i de kommende år å bli på samme nivå som i 2004 GLOBAL INDUSTRI MED REGIONAL KRAFT Kilde: OED

7 GLOBAL INDUSTRI MED REGIONAL KRAFT Det er viktig med et bredt strategisk perspektiv for å få en god utvikling på norsk sokkel framover. Fokus må settes på hvorfor og hvordan kompetansen på sokkelen kan bidra som stimulans til nye aktiviteter både på og utenfor sokkelen. I dette brede strategiske perspektivet er det viktig at to parallelle og gjensidig forsterkende løp gås: INTERNASJONALT ÅPNES NYE MULIGHETER Nye områder Utviklingen i de fleste petroleumsprovinsene Olje- og gassvirksomheten må betraktes som en plattform for å utvikle varige konkurransefortrinn globalt Olje- og gassvirksomheten må betraktes som en plattform for en innovasjonsdrevet regional næringsutvikling i Norge i verden går i retning av større åpenhet for de internasjonale oljeselskapene, men det er stor variasjon i graden En utvidet strategisk rolle for olje- og gassnæringen gir seg ikke selv. Det krever nye grep nasjonalt og regionalt. av tilgjengelighet, forretningskultur og institusjonelt rammeverk. Industriell utvikling Det er dessuten ofte en langsiktig prosess for oljeselskapene å etablere Fra sokkelen har vi lært oss uttrykk som værvinduer og tidskritiske ressurser. Utvikling av globale og regionale konkurransefortrinn kan ikke settes på vent. Det er de nærmeste årene den norske sokkelen kan fungere som katalysator for industri- og næringsutvikling i nasjonal og global sammenheng. Mange prosjekter for økt utvinning og forlenget levetid er av tidskritisk karakter. OLF har understreket at fortsatt interesse og tilstedeværelse av de globale selskapene må sikres for at vi skal løse utfordringene på norsk sokkel. Det fordrer at norsk kontinentalsokkel er attraktiv og konkurransedyktig sammenlignet med andre oljeprovinser i verden. Tilgjengelige og utilgjengelige områder for petroleumsvirksomhet i 2005 virksomhet i nye områder. sammenlignet med Kilde: OLF På samme måte som norske myndigheter har satset på å trekke de beste internasjonale aktørene til norsk sokkel, er nå andre oljenasjoner ute i samme ærend. Det betyr at aktørene får tilgang til flere investeringsmuligheter, og at prosjektene på sokkelen står overfor en sterkere konkurranse om investerings- og organisasjonsressurser enn tidligere. 12 Det innovative, inspirerende og dynamiske kompetansemiljøet i oljenæringen kan bevisst utnyttes som bro til neste fase i industriell utvikling. Dette krever langt mer forskning og utdanning av yngre mennesker som kan bidra til videreutvikling og utvidelse av næringen i nye retninger. De største internasjonale aktørene er fremdeles aktive på norsk sokkel. De har store, løpende forpliktelser i dagens produserende felt. Samtidig har norsk sokkel tiltrukket seg en rekke mellomstore og mindre oljeselskaper. I løpet av de fire siste årene er 22 nye selskaper fra en rekke land prekvalifisert, og åtte nye er til vurdering. Det er også interessant at nye selskaper 13 Temaet aktualiseres også av er etablert med base i Norge og med norske eiere. Storbymeldingen, Distriktskommisjonens innstilling og den kommende regionalmeldingen. Gjennom olje- og gassindustrien møter den regionalt baserte leverandørindustrien et forretningsklima i Norge som gjør dem i stand til å Et større mangfold av aktører betyr større tilfang av ideer og løsninger. Det kan føre til at utnyttingsgraden øker, fordi de nye selskapene har spesialisert seg på mindre felt og haleproduksjon og har forretnings- og organisasjonsmodeller som er rimeligere i drift. Sammen med de større operatørselskapenes innsats for oppgradering og videreutvikling av eksisterende felt vil dette bidra til at den økonomiske levetiden for norsk sokkel forlenges. konkurrere ute. Leverandørindustrien er spredt over store deler av landet. I dialog med krevende PETROLEUMSRESSURSER FORDELT PÅ OMRÅDER, PROSENT oljeselskaper møter leverandørene behov som gir dem et potensial for eksport av varer og tjenester også til andre oljeprovinser. Svinner virksomheten på sokkelen hen som følge av beslutningsvegring og manglende satsing, er det ikke bare olje- og gassindustrien som vil forvitre. Med stor sannsynlighet vil Norge da måtte finne andre broer inn i en innovasjons- og kompetansedrevet næringsutvikling globalt og regionalt. Kilde: OD

8 GLOBAL INDUSTRI MED REGIONAL KRAFT Internasjonalisering Stiftelsen INTSOK ble etablert i 1997 for å styrke grunnlaget for verdiskaping og sysselsetting i petroleumsrettet industri gjennom internasjonalisering. INTSOK har over 100 medlemsbedrifter og markedsfører norsk petroleumskompetanse og leverandørindustri i utvalgte markeder gjennom ulike fellestiltak for å øke gjennomslagskraften internasjonalt. INTSOK har som mål at norske leverandørbedrifter skal øke sin omsetning fra dagens ca 35 milliarder kroner til 80 milliarder kroner innen Også hele utbyggingskonsepter kan markedsføres internasjonalt. Store deler av yrkeslivet har i tillegg fått et mer bevisst forhold til sine arbeidsformer og prosesser gjennom offshorevirksomhetens roller som krevende kunder og som krevende arbeidsgivere, samt gjennom myndighetenes krav til virksomhetens utøvelse. Olje- og gassindustrien er sentral i mange næringsklynger. HISTORISKE INVESTERINGER NORSK TEKNOLOGI TIL RUSSLAND På forsommeren 2004 signaliserte Gazprom at de planlegger Shtokmanovskoje bygd ut etter Snøhvit-modellen, med ubemannet havbunnsproduksjon, ilandføring gjennom rør, landbasert prosessanlegg for nedkjøling av naturgassen og utskiping av LNG til internasjonale markeder. Gazprom innledet samtidig diskusjoner med Hydro om partnerskap på Shtokmanovskoje. Den russiske gassgiganten ønsker tilgang til teknologien og utbyggingsløsningen Hydro bruker på Ormen Lange. Petrad Norge eksporterer ikke bare produkter og tjenester på rent kommersielt grunnlag. Gjennom flere tiår har Petrad systematisk overført erfaringer fra organiseringen av norsk sokkel til andre land. Petrad er et organ i norsk bistandsarbeid som driver kompetanseoverføring og kapasitetsoppbygging knyttet til forvaltning i petroleumssektoren. Målgruppen er ledere i statseide oljeselskap og forvaltning i Afrika, Asia, Latin-Amerika og det tidligere Sovjetunionen. Petrad tilbyr blant annet kurs og seminarer med forelesere fra norsk petroleumsindustri, akademia og forvaltning. Hensikten er å vise hvordan petroleumsressursene best kan forvaltes og fordeles til fordel for hele befolkningen. Regional næringsutvikling Olje- og gassindustrien gir kraftige vekst- og innovasjonsimpulser til norsk industri. Bortsett fra offentlig sektor har oljenæringen i de fleste av sine snart 40 år i landet vært den største kjøperen av varer og tjenester fra norske leverandører. INVESTERINGER PÅ NORSK SOKKEL Omfanget illustreres ved HISTORISKE OG FRAMTIDIGE, MILLIARDER 2002-KRONER årlige investeringer og driftskostnader på henholdsvis 70 og 30 milliarder kroner. Omtrent 60 prosent av investeringsbehovet dekkes av norske leverandører, og de altoverveiende driftsoppgavene utføres av norskbaserte selskaper. Oppgradering og utvikling Kilde: OD Olje- og gassindustrien har en viktig funksjon som industriell motor i norsk næringsutvikling gjennom de betydelige investeringer og driftsoppgaver som årlig utføres. Samtidig utgjør krevende kunder i oljeindustrien en viktig og omfattende oppgraderingsmekanisme for leverandørindustrien og relaterte næringer. Gjennom olje- og gassnæringens behov for nye løsninger oppgraderes kvaliteten på leverandørenes teknologi, kompetanse og prosesser. Oljeindustrien har i tillegg en funksjon som er lite påaktet i norsk debatt om næringsutvikling. Oljeindustrien er Norges industrielle motor og spiller Verksteds- og servicebedriftene er ikke en viktig rolle for store deler av norsk industri og næringsliv. Kilde: OLF bare vesentlige leverandører til olje- og gassindustrien. De leverer produksjonsutstyr, verktøy, maskiner, motorer, ventiler og annet til mange næringsklynger, blant annet til produksjon av el-kraft, vind- og bølgekraft, maritim sektor, samt sjømat- og næringsmiddelklyngen. Slik sett er leverandørbedriftene til oljeindustrien for øvrig på linje med IKT og finans en sentral del av infrastrukturen for utviklingen av flere næringer. Innovasjoner og mutasjoner Regionale petroleumsklynger kan betraktes som planter som podes sammen med andre industrigreiner. Fysisk nærhet gjør denne podingen enklere og gir større muligheter for mangfold og nye mutasjoner. Innovasjoner består av nye, originale kombinasjoner. En innovasjonsdrevet regional næringsutvikling får økt fart og næring gjennom mutasjoner mellom petroleumsnæringen og andre næringer. Bruken av gass kan tjene som eksempel. Lyse Energi leder gass fra Kårstø til Ryfylke og Stavanger-regionen gjennom egne rørledninger. Denne satsingen representerer en ny infrastruktur som fører til nyskapinger i andre næringer, blant annet et nytt teglverk i Sandnes. Samme tenkning ligger bak regjeringens satsing på miljøvennlige gasskraftteknologier i Grenland. Økt innenlands bruk av gass kan gi bedre vilkår for innovasjonsdrevet verdiskaping, energiforsyning og være positivt for miljøet. Disse tankerekkene er helt i tråd med Distriktskommisjonens anbefalinger, som vist i rammeteksten på neste side. 15 Kilde: OD

9 GLOBAL INDUSTRI MED REGIONAL KRAFT Det bør utformes gode rammevilkår for bruk av gass Regional innpoding av første klasse i Norge. Gassinfrastruktur og transportprising bør herunder legge til rette for at nærhet blir et komparativt fortrinn for ny utvikling av arbeidsplasser i distriktene. Investeringer knyttet til nye feltutbygginger er de best synlige bevisene på petroleumsindustriens funksjon som innsprøyting i regionalt næringsliv. Ormen Lange og Snøhvit er illustrerende. Forsknings- og utviklingsprogrammene bør i sterkere grad rettes mot: ORMEN LANGE Utbyggingen av landanlegget ved Nyhamna Hvordan fremme de regionale og industrielle ringvirkninger av petroleumsaktiviteter De teknologiske og miljømessige utfordringer i nordområdene i Aukra kommune vil kreve mer enn 6000 årsverk over en fireårsperiode. Foreløpige estimater viser at driften av Ormen Lange vil kreve en bemanning på rundt 100 årsverk, med ca 75 personer ved terminalanlegget på Nyhamna og ca 25 ved driftsorganisasjonen Framtidige utbyggingskonsepter bør vektlegge miljømessige hensyn og regionale ringvirkninger, blant annet ved landbaserte produksjonsanlegg. i Kristiansund. Aukra kommune vil få inntekter, både gjennom eiendomsskatt og de aktivitetene Ormen Lange genererer. Det vil bli flere jobbtilbud, forretningsutvikling og også Kilde: Distriktskommisjonen 2004 fritids- og kulturtilbud som kommer alle aldersgrupper til gode. Regionale muligheter og trusler Aukra får høyere inntekt som kan benyttes til å utvikle kompetanse, infrastruktur og kultur- og omsorgstiltak. 16 Stavanger-regionen har bevisst utnyttet olje- og gassindustrien som drivkraft i sin strategi for innovasjonsdrevet regional næringsutvikling. Ordfører Aud Mork. 17 En nedtrapping av investerings- og utbyggingsaktivitetene i olje- og gassnæringen kan raskt få betydelige konsekvenser i en rekke regioner og lokalsamfunn. Desto mer spesialisert en næring er, desto vanskeligere vil det være å finne alternative anvendelser. Til nå har dette ikke vært et reelt problem, men mulighetene for at det vil oppstå i framtiden er avgjort tilstede. Gode tilpasninger er mulig gjennom et bevisst arbeid for: LANGELED-RØR KLARGJØRES I FARSUND rør må til for å bygge verdens lengste undersjøiske rørledning som skal bringe Ormen Lange-gassen fra Norge til Storbritannia. For å unngå korrosjon må de først rust- En sterkere internasjonalisering av norsk leverandørindustri som reduserer avhengigheten av norsk sokkel Økt forskning for nye eller alternative anvendelser av olje- og gassrelatert teknologi behandles innvendig og vektbelegges med asfalt og betong. Dette arbeidet skjer i Farsund. Båtlaster ankommer fra leverandørene i Japan og Europa, og oppdraget beskjeftiger personer i Farsund-regionen. Større mobilitet mellom petroleumsindustrien og annen virksomhet Bevisst utvikling av kompetanse i næringer hvor olje- og gassnæringen er viktig drivkraft, for eksempel innen finans og IKT Snøhvit ARNE Da prisen på olje sank til 10 dollar fatet i 1999, oppstod en krisestemning i Stavangerregionen. Rogalandsforskning presenterte en perspektivanalyse med ulike utviklingsscenarier basert på forskjellige utviklingsbaner for olje- og gassindustrien. Beskrivelsen av mulighetene og truslene førte til etableringen av ARNE (Arena for Næringsutvikling og Entreprenørskap), Den geografiske beliggenheten med lang avstand til markedene og mangel på infrastruktur i Finnmark var tidligere viktige begrensninger med henblikk på utbygging av gassfunn. Den teknologiske utviklingen har imidlertid gjort avstander og manglende infrastruktur til mindre utfordringer enn hva de var. et regionalt redskap for å samordne og påskynde den regionale næringsutviklingen. En strategisk næringsplan for hele Nord-Jæren ble drevet fram, og tiltak ble utviklet både for å videreutvikle olje- og gassnæringen og utnytte den til ny virksomhet. I regionens strategiske næringsplan framstår energiklyngen sammen med det matindustrielle miljøet som regionens prioriterte næringsklynger.

10 GLOBAL INDUSTRI MED REGIONAL KRAFT Snøhvit Oljeindustri i hver tredje kommune BEMANNING Per 1. juni 2004 hadde det vært 5590 personer i arbeid I nesten alle kommuner bor personer som direkte eller indirekte lever av olje og gass, og tre av ti kommuner har bedrifter som er leverandører til norsk offshorevirksomhet. på Melkøya, hvorav 1178 fra Nord-Norge og 734 fra Hammerfest/Alta. Mens sysselsettingen innen basisnæringen/fiskeriene er betydelig redusert de Handelshøyskolen BI la i 2003 fram en omfattende kartlegging av olje- og gassnæringens betydning for norske regioner. Rapporten fra BI viser blant annet: senere år, har sysselsettingen i Finnmark generelt økt. Snøhvitutbyggingen er den viktigste enkeltårsak. KOMPETANSE OG UTDANNING Utdanningssektoren har kommet i gang med tilbud innen petroleumsrettede fag. Utviklingen så langt viser: I 134 av 434 kommuner og i alle fylker finnes det bedrifter som er leverandører til norsk offshorevirksomhet er sysselsatt i leverandørbedriftene er sysselsatt i oljeselskapene Hammerfest Videregående Skole har som direkte konsekvens av Snøhvitutbyggingen i samarbeid med Statoil etablert en videregående utdanning innen kjemi- og prosessfag Til sammen er 5,4 prosent av de ansatte i norsk næringsliv sysselsatt innen offshorevirksomhet Høgskolen i Tromsø har iverksatt studiet Leveranser til olje- og gassindustrien som et etterutdanningstilbud bestående av to samlinger høsten 2004 Høgskolen i Finnmark etablerte i 2003 et bachelor studium i naturressursforvaltning med Med ringvirkninger og indirekte sysselsetting er mer enn sysselsatt i olje- og gassindustrien. fokus på kystnæringer, reindrift og petroleumsvirksomhet Kilde: BI Senter for verdiskaping LEVERANSER FRA LOKALT NÆRINGSLIV 18 I konsekvensutredningen var norske vare- og tjenesteleveransene i utbyggingsfasen beregnet til 10 milliarder kroner. Av dette antok man at ca 600 millioner kroner skulle tilfalle det regionale næringslivet. Per 1. juni 2004 var det levert varer og tjenester for ca 12 milliarder kroner fra norsk næringsliv, hvorav ca 1,8 milliarder kroner fra nordnorske bedrifter. Halvveis i utbyggingsfasen har nordnorsk næringsliv hatt leveranser for ca tre ganger så mye som beregnet for hele utbyggingsfasen. Det er store regionale forskjeller i den betydning petroleumsnæringen har på de ulike stedene i landet. De fleste oljearbeiderne bor langs kysten, men utsikt mot havet er ingen betingelse for å jobbe i petroleumsindustrien. Utviklingen over tid viser at hovedstadsregionen taper oljerelaterte arbeidsplasser, mens Nordvestlandet og Nord-Norge vinner. Også innlandskommunene har betydelige innslag av oljesysselsatte. 19 NÆRINGSUTVIKLING Nyetableringene preges av service/varehandel og bygg/anleggsbransjen med nyetableringer innen hver av de to kategoriene. LEVERANDØRMILJØET PÅ KONGSBERG Etableringen av Hammerfest Næringshage har bidratt til å samle en rekke kompetanse- og nyskapingsbedrifter under ett tak. Enkelte av disse bedriftene ville aldri vært etablert i Hammerfest uten Snøhvitutbyggingen. Virksomheten på Kongsberg startet med funn av sølvgruver i 1614, og har senere utviklet seg via våpenfabrikk til å bli et teknologidrevet industrimiljø innen våpenproduksjon, IT og maritim/offshore. Opprinnelsen til dagens FMC Kongsberg Subsea var Kongsberg Våpenfabrikks offshore divisjon. Bedriften har i dag amerikanske eiere og er spesialisert Flere av de rundt 50 nyetableringene driver med utvikling av produkter og tjenester knyttet innenfor undervannsløsninger for oljeutvinning. til olje, gass og andre energiløsninger, og det arbeides med muligheter for å utnytte den nye næringen i Finnmark, i kombinasjon med mer tradisjonell næringsvirksomhet som er knyttet til marin og maritim industri. Eksempler på dette er: Kongsberg Simrad representerer Kongsberggruppens offshoreaktiviteter og leverer avanserte maritime automasjons- og instrumenteringssystemer. Bedriften har 950 ansatte og omsetning på 1,8 milliarder kroner. Utnytte nye energikilder og nye innsatsfaktorer i produksjon Kjølevann fra gassindustrianlegg til landbasert oppdrettsanlegg Gass som basis for produksjon av proteiner som basis for fiskefôr Fiskeri og maritimt rettede servicebedrifter utvikler nye tilbud overfor petroleumsnæringen Kongsbergbedriftene er verdensledende på teknologi innen offshore og subsea. Viktige forutsetninger var et utgangspunkt i høy FoU-intensitet, høyt utdannet arbeidskraft og lange ingeniørtradisjoner. Det var forøvrig sterke koblinger og synergier mellom relaterte bransjer, samt stabil og relativt billig arbeidskraft. Nærings/industripark deles av marin, maritim og offshorerettet industri og industriservice med etablering av felles logistikksystemer mv. Kilde: BI Senter for verdiskaping Kilde: Bedriftskompetanse A/S, notat for OLF, juli 2004

11 KOMPETANSE OG TEKNOLOGIUTVIKLING Utviklingen av norsk sokkel har i stor grad vært innovasjonsdrevet. Sokkelens særskilte, naturgitte utfordringer har bidratt til å utvikle en teknologisk avansert og internasjonalt konkurransedyktig industri innen alle faser av petroleumsvirksomheten. Blant annet har næringen verdensledende selskap innen betong, seismikk og dypvanns- og havbunnsløsninger. Samtidig har oljeindustrien bidratt til å fornye etablerte næringer. Eksempler på dette er shippingbransjens satsing på rigg og forsyningsbåter og verkstedsindustriens konvertering fra skip til plattform. Funn på norsk sokkel har i årenes løp representert nye muligheter for en til tider skrantende verftsindustri. I en tid med økende konkurranse fra lavkostland gir utfordringene fra den framvoksende oljeindustrien sterke incentiver for innovasjon. Dette innovasjonspresset har vært opprettholdt dels ut fra kravene som spredningen av virksomheten til større dyp og kaldere farvann stiller, og dels ut fra globaliseringen hvor internasjonal benchmarking presser fram mer effektive arbeidsprosesser. Oljenæringen har engasjert en rekke fagmiljøer, med betydelig smitteeffekt til andre næringer, for eksempel innen teknologiutvikling, miljøforskning og HMS-prosjekter. Norge har vært tjent med et mangfold av aktører på norsk sokkel. Teknologiutviklingen har skjedd gjennom en rekke samarbeidsprosjekter mellom industri og teknologiinstitusjoner, og i konkurranse mellom selskapene. I alle år har norsk oljeindustri også vært kjennetegnet av felles dugnader mellom industrien, myndighetene, universiteter og forskningsinstitusjoner. Norsk sokkel er ansett som en arena for utvikling og bruk av nye og avanserte løsninger. Dugnadsorganiseringen har både gitt lavere utviklingskostnader og raskere spredning av kunnskap og løsninger. 20 KOMPETANSE OG TEKNOLOGI- UTVIKLING Innovasjon og FoU I 2001 tok Olje- og energidepartementet initiativ til utvikling av en nasjonal teknologistrategi for økt verdiskaping og konkurransefortrinn i olje- og gassindustrien, det såkalte OG21. Bakgrunnen var behovet for en mer koordinert og fokusert forsknings- og utviklingsinnsats. De fem fokusområdene som utkrystalliserte seg for innsatsen gjennom OG21 var miljø, økt oljeutvinning (IOR), dypvannsteknologi, teknologi for utvikling av småfelt og gassverdikjeden. I 2003 ble ni teknologiområder prioritert, og for hvert område ble det utpekt et operatørselskap som skulle foreta nye vurderinger og foreslå konkrete prosjekter. De ni prioriterte områdene er seismikk, petroleumsgeologi, reservoarteknikk, IT-teknologi, boreteknologi, materialteknologi, marinteknologi, flerfasestrømning og prosess- og styreteknikk. 21 OG21 disponerer ikke selv midler for å finansiere prosjektene, men fungerer som en katalysator og møteplass for operatørselskaper, forskningsmiljøer og det offentlige. Denne prosessen har bidratt til utvikling av oljerettede program i Norges forskningsråd og utløst midler fra staten. De siste årene har offentlige bevilgninger til petroleumsrettet forskning økt. For 2005 økte bevilgningen til petroleumsforskning over Olje- og energidepartementets budsjett fra 137,5 til 222,3 millioner kroner. I tillegg ble 28 millioner kroner av den økte avkastningen fra Fondet for forskning og nyskaping øremerket petroleumsforskning. Økningen styrket først og fremst forskningsprogrammet Petromaks. Petromaks ble lansert i 2004 for å finansiere de planer og strategier som genereres fra OG21. Programmet retter seg både mot grunnforskning og teknologiutvikling, med leverandører og serviceindustrien som spesielle målgrupper. Det antas at dette løftet vil utløse tilsvarende motivasjon fra næringen selv. Tall fra Norges forskningsråd antyder at én offentlig

12 KOMPETANSE OG TEKNOLOGIUTVIKLING forskningskrone utløser tre kroner fra næringslivet til brukerstyrt forskning og prosjektrettet teknologiutvikling. Relaterte næringer Den altoverveiende delen av FoU-innsatsen finansieres av næringen selv. Eksempelvis har det globale oljeserviceselskapet Schlumberger utpekt Stavanger som ett av sine forskningssentra og bruker 500 millioner kroner årlig på egenfinansiert og kjøpt forskning i Norge. I Stortingsmelding nr. 38 ( ) heter det at En konkurransedyktig norskbasert olje- og gassnæring er et godt utgangspunkt for å videreutvikle Norge som en energinasjon. Dette er en god målsetting. Norge har sterke kompetansemiljøer knyttet til olje og gass, el-kraft, vind- og bølgekraft og biobrensel. OLF og TBL er tilfreds med økningen i offentlige bevilgninger. Det er befriende at bevilgende myndigheter og OLF nå er på linje i forståelsen av potensialet for verdiskaping på norsk sokkel og betydningen av forskning i dette perspektivet. Men næringen mener at myndighetene bør bidra med betydelig mer enn hittil, og OG21 har satt 600 millioner kroner årlig til petroleumsrettet FoU fra staten som et mål. Plattformer og båter har mutert til såkalte flytende produksjonsinnretninger (FPSO). Shipping og olje har alltid vært nært forbundet, og koblingen mellom offshorevirksomheten og de maritime miljøer gir mange innovative podingsmuligheter. Fellesnevneren for disse kompetanseområdene er havet og kysten, både som ressursgrunnlag og som transportveier. Disse mulighetene har historisk utløst kreativitet og innovative produkter og løsninger som har vært utnyttet kommersielt. Småfelt og haleproduksjon Bank og finans Som stor og langsiktig kunde har olje- og gassnæringen styrket og utviklet tjenestebransjer som 22 Etter hvert som norsk sokkel modnes, øker omfanget av mindre prosjekter og haleproduksjon. Erfaringer fra utlandet tilsier at de største oljeselskapene i begrenset grad konsentrerer seg om utforskning av modne områder utover de områdene som er i direkte tilknytning til egen infrastruktur. Den internasjonale tendensen til at mindre og spesialiserte selskaper overtar felt fra de større Talisman overtok BPs eierandel i Gyda og har selskapene mot slutten av feltenes levetid, i perioden fram mot 2006 ambisjoner om å er også kommet til norsk kontinentalsokkel. fordoble produksjonen fra Gyda til Myndighetene har de siste årene åpnet for fat per dag. I følge tidligere planer skulle feltet at mindre, uavhengige selskaper skal ha stenges ved utgangen av denne perioden. anledning til å påta seg oppgaver også som operatører for lete- og utvinningsoppgaver på sokkelen. finans og IKT. Banknæringen har hentet hjem kompetanse gjennom deltakelse i internasjonale lånesyndikater. Norske banker er verdensledende på betalingsformidling, ikke minst grunnet omfattende oppdrag i håndtering av betydelige pengestrømmer fra petroleumsnæringen. Leverandørindustrien langs kysten har dratt nytte av finansiering og rådgivning fra de regionale bankene. Men evnen til å bruke finansformuen som avleires i oljefondet som grunnlag for å utvikle internasjonalt konkurransedyktige forvaltningsmiljøer er langt fra utnyttet. Kompetanse videreutvikles gjennom bruk, erfaring og problemløsning. Når virksomheter avstenges fra utfordringer, tapes kompetansen. Den hittil begrensede bruken av gass i industriell og kommersiell virksomhet har begrenset mulighetene for å bygge opp kompetansemiljøer. IKT 23 Store deler av IKT-næringen er orientert mot petroleumsnæringens behov. Statoil alene har et Blant senfaseprosjektene er Statfjord Senfase uten tvil det mest spektakulære. Hadde ingenting blitt gjort, ville Statfjords liv ebbet ut i Nå planlegges gassproduksjon fra 2007 til 2020 og oljeproduksjon til Sysselsettingseffektene blir betydelige. IKT-miljø som teller 620 mennesker fordelt geografisk på selskapets kontorsteder. I tillegg til egne ansatte jobber et betydelig antall konsulenter under selskapets ledelse. Statoil kjøper eksempelvis IKT-tjenester og infrastruktur for en milliard kroner i året. I sum vil gjennomføringen av Statfjord Senfase bety nye årsverk, i tillegg til nåværende produksjonsprofil. Drøyt halvparten vil være knyttet til selve utbyggingsprosjektet. Sysselsettingen vil toppe seg i 2007 med nærmere 9000 årsverk, mer enn det dobbelte SYSSELSETTINGSEFFEKTER AV STATFJORD SENFASE i forhold til dagens IKT Krevende forhold på norsk sokkel har ført til tette koblinger mellom offshoreindustrien og IKT-næringen. En rekke norske miljøer har vært langt framme og har oppnådd internasjonale posisjoner innen områder som: driftsmodell. Det skal investeres drøyt 15 milliarder kroner, mesteparten relatert til modifikasjoner og boring. Driftskostnadene vil øke Seismikk Undervannsløsninger Reservoarovervåkning Posisjonerings- og automasjonssystemer Korrosjon og slitasje med 18 milliarder kroner i forhold til det nåværende alternativet. Blant verdensledende norskbaserte aktører finner vi PGS, Corrocean, FMC Kongsberg Subsea og Kongsberg Simrad. Kilde: Statoil

13 KOMPETANSE OG TEKNOLOGIUTVIKLING E-drift og e-boring Kompetanse og verdiskaping 24 På verdensbasis regner man med at nærmere 95 prosent av dagens ikke-utforskede olje- og gassfelt ligger på mer enn 1000 meters havdyp. Dette vil føre til et større antall undervannsinstallasjoner og flere flytende innretninger, også på norsk sokkel. Ny informasjonsteknologi åpner for å drive offshoreinstallasjoner fra land. Fiberbaserte bredbåndsnett gjør det mulig å overføre informasjon i sanntid over lange avstander. Personell på land kan få samme informasjon til samme tid som offshoreansatte. Aktiviteter offshore kan dermed i økende grad opereres fra land, med positive virkninger både for sikkerhet og kostnadsnivå. OLF anslår at potensialet knyttet til bruk av e-drift er opp mot 8-10 prosent økt produksjon, inntil 5 prosentpoeng økning i utvinningsgraden og inntil 30 prosent reduksjon av driftskostnadene i forhold til dagens nivå. Slik sett er e-drift viktig for å sikre en konkurransedyktig norsk sokkel som stiller krav til kunnskap, teknologi og omstillingsevne. I boresenteret til ConocoPhillips i Tananger møtes ulike faggrupper (geologer, petroleumsingeniører, oa) for å bore og styre brønner. De får informasjon til samme tid som den gjøres tilgjengelig på Ekofiskfeltet. Samarbeidet i dette senteret, og mellom plattformene og senteret, bidrar til tverrfaglige vurderinger, mer effektiv bruk av tilgjengelig personell og mer helhetlige beslutninger. En ansatt ved et boresenter på land kan tilby faglig støtte til flere operasjoner, på ulike felt, ja i ulike land for den del. ConocoPhillips anslår at de gjennom dette boresenteret har spart om lag 60 millioner kroner på under ett år. I den opptrappede satsingen på forskning og utvikling innen petroleumssektoren er e-drift et av satsingsområdene. Våren 2004 gjennomførte Halliburton og BP verdens første fjernstyrte sementeringsjobb offshore. Fra BPs landbaserte operasjonssenter på Forus har selskapet i samarbeid med Halliburton sementert en offshorebrønn på Valhallfeltet 340 km til havs i Nordsjøen. Vi har brutt en ny barriere og beveger oss nå virkelig fort mot visjonen om å være i stand til å kontrollere og overvåke de fleste operasjoner og prosesser fra land, sier driftsdirektør i Halliburton, Audun Bjordal. Dette har ikke minst vært en mental barriere, siden vi har hatt teknologien tilgjengelig en tid, men nå har vi nådd ett av målene i Valhall vanninjeksjonsprosjekt, sier Pål Tyberø, BPs boresjef for Valhall. Utvinningsgraden er en god indikator på den avgjørende betydningen kompetanse og teknologiutvikling har for petroleumsrelatert verdiskaping. For 15 år siden var forventet gjennomsnittlig utvinningsgrad 35 prosent for de fem største oljefeltene som da var godkjent utbygd. Tilsvarende tall for de samme feltene var i 1998 steget til 53 prosent. Mye av denne verdiøkningen skyldes ny kunnskap, og bruk av denne kompetansen øker utvinningen med ca 4,5 milliarder fat olje til 1000 milliarder kroner når en regner med en oljepris på 25 dollar fatet. Funnfrekvensen målt ved andel funn i forhold til antall undersøkelsesbrønner, er en annen indikator på betydningen av kunnskap. Funnfrekvensen er jevnt stigende og har i den siste tiårsperioden vært OVERGANG FRA BUNNFASTE TIL FLYTENDE PRODUKSJONSLØSNINGER over 40 prosent i INVESTERINGER I 1000 KRONER PER FAT gjennomsnitt. Årsakene er flere, men avgjørende har vært store framskritt med hensyn til innsamling, prosessering og tolkning av seismiske data. Teknologi er viktig for å redusere kostnadene og således øke norsk kontinentalsokkels og næringens konkurransekraft. Kilde: Statoil Snøhvitutbyggingen er et eksempel på resultater av langsiktig innsats. Den har latt seg realisere etter en års periode med systematisk forskningssamarbeid innen LNG-teknologi og flerfasetransport mellom universiteter, høgskoler, petroleumsforsknings-institutter, Norges forskningsråd og industrien selv. Teknologi har bidratt vesentlig til å få ned utbyggingskostnadene og til ny og lønnsom utbyggingsaktivitet. Overgangen fra bunnfaste til flytende produksjonsløsninger representerte en vesentlig effektivitetsforbedring innen feltutbygging på norsk kontinentalsokkel på nittitallet. Figuren ovenfor viser reduksjonen i utbyggingskostnader per enhet produsert som følge av at flytende produksjon ble tatt i bruk i perioden. Menneskene i industrien Det er en stigende erkjennelse at kunnskap og kompetanse har betydning som vekstkraft i økonomien. Den menneskelige kapitalen betraktes nå som en produksjonsfaktor på lik linje med andre produksjonsfaktorer, som først og fremst bidrar til økt produktivitet og lønnsomhet. Humankapitalen anses også som en spesiell produksjonsfaktor der utdannet arbeidskraft utgjør en grunnleggende forutsetning for teknologiske framskritt, det være seg gjennom innovasjon, imitasjon eller implementering av nye produkter og prosesser. En godt utdannet arbeidsstyrke er også mer omstillingsdyktig fordi den raskere lærer nye ferdigheter og kunnskaper. En innovasjonsdrevet bransje krever nye ideer og et mangfold av mennesker. 25

14 Innovasjoner oppstår som nye kombinasjoner av ideer, konsepter og teknologier. Slike kombinasjoner har best vekstvilkår i miljøer av mennesker med mangslungne fagfelt, et mangfold av erfaringer og et ønske om å jobbe tverrfaglig. FORSKNING OG OPPLÆRING I PETROLEUMSSEKTOREN, ANTALL SYSSELSATTE Med økende grad av fjerndrift vil flere kontrollrom og operasjonssentra plasseres på land, noe som kan bety at ansatte med høy kompetanse og lang erfaring kan arbeide mer fleksibelt på sokkel og på land. Kilde: Rogalandsforskning Rekruttering En positiv videreutvikling av bransjen krever stadig større økonomiske, faglige, strategiske og teknologiske kunnskaper. Det er derfor bekymringsfullt at færre unge søker realfagutdanning. De siste årene har OLF gjennomført langsiktige og høyt profilerte rekrutteringstiltak for å sikre tilstrekkelig kompetanse, og for å markedsføre olje- og gassindustrien som en framtidsrettet arbeidsplass med store muligheter. 26 I perioden ble antall sysselsatte knyttet til petroleumsrelatert forskning og undervisning halvert. Bransjen og myndighetene samarbeider om å stimulere interessen for realfag ved å vise mulighetene for utviklende jobber i olje- og gassnæringen både internasjonalt og her hjemme. Mange har også pekt på at lav turnover over tid har gitt en forgubbingsprosess med økende gjennomsnittsalder på de ansatte. Dette understreker behovet for et generasjonsskifte. 27 Undersøkelser som MMI har gjort for OLF blant studenter og nyutdannede viser at varierte og utfordrende arbeidsoppgaver og konkurransedyktig lønn er de høyest prioriterte faktorene når unge akademikere vurderer arbeidsgivere. Samtidig verdsettes god balanse mellom jobb og privatliv og muligheten til å arbeide i utlandet. Oljevirksomheten scorer høyt på alle disse områdene. Dette bekreftes også ved at oljeselskapene har etablert seg på topp som de mest attraktive arbeidsgiverne for denne gruppen, og generelt opplever operatørselskapene at de har meget stor søkning. www. jobbfeber.no har informasjon for ungdom om utdannings- og yrkesmuligheter i olje- og gassindustrien. Her er artikler, yrkes- og utdanningsinformasjon og spennende intervjuer som gir innblikk i hvordan det er å arbeide innen oljevirksomheten i Norge og i utlandet. MILJØ OG SAMEKSISTENS PÅ HAVET

15 YTRE MILJØ 28 Miljøhensyn er en del av oljeindustriens rammebetingelser. NULLUTSLIPP SFT utga i 2003 Nullutslippsrapporten i samarbeid med Sammen med industriens Oljedirektoratet og OLF. Her konkretiseres begrepet null innsats for utvikling av tiltak miljøskadelige utslipp som innebærer at det ikke tillates og kreative miljørettede utslipp av miljøgifter eller miljøfarlige kjemikalier (stoffer løsninger, har dette gitt innen SFTs svarte og røde kategori) eller andre kjemikalier en norsk petroleumssektor (innen gul og grønn kategori) dersom det kan føre til som er i forkant på dette miljøskade. Videre tillates ingen eller minimale utslipp av området. Den positive miljøgifter, miljøfarlige stoffer og mulig miljøfarlige stoffer miljøtrenden illustreres blant som er forurensning i kjemikalier. For utslipp av olje og annet ved økt fokus på andre naturlig forekommende stoffer gjelder ingen eller energieffektivitet og arbeidet minimering av utslipp av miljøgifter og ingen utslipp av fram mot null miljøfarlige andre stoffer dersom det kan føre til miljøskade. utslipp til sjø innen utgangen av Utslipp til luft og sjø Utslipp til luft og sjø skjer både under leting, utbygging, produksjon og transport av olje og gass. Utslipp er til en viss grad bestemt av aktivitetsnivået, men teknologisk framgang og optimalisering av driften bidrar til stadig større frikobling mellom utslipps- og aktivitetsnivå. Utslipp til luft KILDER TIL CO 2 -UTSLIPP I NORGE, 2002 Utslipp til sjø Hovedkilden til utslipp til sjø er produsert vann som kommer opp med oljen og gassen fra reservoaret. Vannet renses før det slippes ut, men små rester av olje, kjemikalier og oppløste organiske stoffer vil fortsatt være til stede når vannet slippes ut i havet. På flere felt injiseres produsert vann i reservoaret, og nye metoder for å begrense volumene av produsert vann er stadig under Kilde: SSB/SFT utvikling. For nye utbygginger nord for 68 grader nord skal det ikke være utslipp av produsert vann ved normal drift. Ulike kjemikalier benyttes for å sikre jevn og sikker drift. Det er streng kontroll av kjemikaliebruken. Fra 2002 til 2003 var det er reduksjon på 26 prosent i utslipp av kjemikalier. Enda viktigere er det at industrien er kommet langt i overgangen til miljøvennlige kjemikalier. De fleste kjemikaliene som slippes ut, består av stoffer med naturlige bestanddeler med dokumentert liten eller ingen miljøeffekt. De miljøfarlige kjemikaliene, gruppert som røde og svarte, utgjorde mindre enn en halv prosent av utslippene i Trendkurvene viser at utslippene av svarte og røde kjemikalier er redusert med henholdsvis 84 og 48 prosent siden Det arbeides kontinuerlig for å redusere utslipp av olje og miljøfarlige stoffer, og selskapenes planer tilsier ytterligere 80 prosent reduksjon av prioriterte stoffer innen utgangen av For utslipp av CO 2 og NO x har olje- og gassvirksomheten en relativt stor andel av de totale norske utslippene, henholdsvis 28 og 23 prosent. Utslippene kommer i hovedsak fra produksjon av energi til bruk på innretningene offshore. Modne felt produserer relativt mer vann i forhold til olje og gass. Siden energibehovet i stor grad henger sammen med den totale produksjonen av olje, gass og vann, bidrar dette til å øke energibehovet per produsert enhet olje og gass. I tillegg øker energibehovet som følge av at transportavstanden til markedene øker når gassproduksjonen flyttes nordover. Mer energieffektiv utvinning og mer effektiv kraftgenerering er derfor viktige bidrag for å begrense utslipp av CO 2 og NO x. Det omfattende forskningsprogrammet Langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten (PROOF) startet høsten 2002 og skal vare til Programmet administreres av Norges forskningsråd med et årlig budsjett på vel 20 millioner kroner. 60 prosent finansieres av oljeindustrien gjennom OLF og det resterende av Olje- og energidepartementet og Oljedirektoratet. Kilde: SSB/SFT KILDER TIL NO X -UTSLIPP I NORGE, 2002 Olje- og gassindustriens andel av de nasjonale CO 2 -utslippene forventes å øke fra dagens 28 prosent til om lag 30 prosent i 2006, for deretter å avta. De andre store utslippskildene i Norge er veitrafikk og annen transport, samt fyring og ulike industriprosesser. For NO x står petroleumssektoren for 23 prosent av utslippene. Transport på land og sjø er opphav til størsteparten av de norske utslippene. Teknologiutfordringer for miljøhensyn Norsk sokkel er i dag blant de oljeregionene i verden med lavest utslipp av CO 2 per produsert mengde olje og gass. Dette er oppnådd ved utvikling av ny teknologi og energieffektive løsninger med lave utslipp av klimagasser, for eksempel kombinerte løsninger for kraftproduksjon offshore (kombikraft), resirkulering av fakkelgass og reinjeksjon av CO 2 fra produsert gass. For NO x kan den økende bruken av lav-no x brennere redusere utslippene fra en turbin med inntil 90 prosent. OG21 har en målsetting om 30 prosent reduksjon i CO 2 -utslipp i forhold til prognosen for Denne målsettingen krever teknologiske gjennombrudd for å kunne realiseres innenfor en økonomisk lønnsom ramme. CO 2 -problematikken er derfor sterkt i fokus, og utvikling av klimavennlig teknologi har høy prioritet.

16 YTRE MILJØ 30 Ved gassproduksjon på felt som Sleipner og Snøhvit, der store mengder CO 2 må fjernes fra gassen før videre behandling, injiseres CO 2 i reservoarer på feltet. Prosessen bidrar til ren gassproduksjon, og investeringene er elementer i prosjektenes totaløkonomi. Isolert sett er slike løsninger per i dag svært kostbare, og frittstående injeksjonsprosjekter av rene klimahensyn blir derfor vanskelige å rettferdiggjøre økonomisk. Bruk av CO2 for økt utvinning På noen felt kan CO 2 vurderes injisert som trykkstøtte for økt oljeutvinning. Slik injeksjon har et fortrinn i forhold til frittstående deponering av CO 2, idet det kan gi ekstra inntekter. Men å iverksette slike løsninger på eksisterende felt vil kreve total omlegging av feltets utvinningsstrategi og medføre teknologiske og kostnadsmessige utfordringer knyttet til modifikasjoner på plattformer og brønner. I tillegg kommer investeringer i infrastruktur og anlegg for storskala CO 2 -fangst og -transport. Produsert vann Utslipp til sjø vil øke de neste årene, både som følge av økt vannproduksjon fra de store feltene og fordi kjemikaliebruken er større på felt med havbunnsrammer. En hovedutfordring er å redusere mengden av produsert vann ved å kvitte seg med det så nær kilden som mulig. Dette kan blant annet gjøres ved havbunnsseparasjon, der olje og vann skilles på havbunnen og vannet injiseres tilbake i reservoaret mens oljen og gassen tas opp på plattformen. For å nå målsettingen om null miljøskadelige utslipp har næringen også fokus på utvikling av ny, effektiv teknologi for rensing av det vannet som kommer opp til plattformen. EPCON er en norsk renseteknologi som i har fått stor oppmerksomhet fra oljeselskap både i Norge og utlandet. Denne teknologien vil på mange felt være både en miljømessig og økonomisk bedre løsning enn tradisjonelle hydrosyklonanlegg. Teknologien er lite krevende med hensyn til vekt, plass og vedlikehold. Teknologien er installert permanent på feltene Heidrun, Snorre, Brage og Troll C. TEKNOLOGI FOR NULLUTSLIPP Petroleumsindustrien arbeider med omfattende tiltak som innen utgangen av 2005 skal fjerne miljøskadelige utslipp til sjø fra eksisterende innretninger. Fra nye feltutbygginger i nord skal det under normal drift ikke være utslipp til sjø av produsert vann. Med unntak av topphullseksjonen vil det heller ikke være utslipp ved boring av brønner. Miljørisiko, hendelser og beredskap Miljøutfordringene varierer med lokale forhold og de aktivitetene som skal utøves. Konsekvensutredningene som gjennomføres i forbindelse med åpning av nye områder eller nye prosjekter, inneholder blant annet beregning av sannsynlighet for at ulike hendelser skal finne sted sammen med omfanget av mulige konsekvenser. I konsekvensberegninger er det også viktig å ta med de positive effektene av virksomhetens beredskapstiltak, siden operatørselskapenes oljevernberedskap i et aktuelt område bidrar til å redusere konsekvensene av eventuelle utslipp. I forbindelse med Utredningen av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten- SANNSYNLIGHET FOR OLJEUTSLIPP OVER 1000 TONN Barentshavet (ULB), gjennomførte Det Norske Veritas en beregning som angir sannsynlighet for oljeutslipp større enn 1000 tonn i området Lofoten Barentshavet med og uten petroleumsvirksomhet. Basis risiko uten petroleumsvirksomhet er basert på mulige utslipp fra skipstrafikk, inkludert russisk oljetransport. De blå delene viser hvordan tre ulike aktivitetsnivå med Kilde: ULB/Det Norske Veritas petroleumsaktiviteter vil gi økt total sannsynlighet for utslipp. Beredskapen som oljevirksomheten etablerer vil øke områdets totale beredskap, noe som igjen reduserer konsekvensene av oljeutslipp, inkludert utslipp fra annen virksomhet som eksempelvis skipstrafikk. Resultatene i figuren nedenfor angir at den samlede miljørisikoen med norsk petroleumsvirksomhet i området vil være lavere enn for en situasjon uten slik aktivitet. NOFO NORSK OLJEVERNFORENING FOR MILJØRISIKO MED OG UTEN NORSK OPERATØRSELSKAP PETROLEUMSVIRKSOMHET NOFO eies av 14 operatørselskaper og ivaretar selskapenes oljevernberedskap på den norske kontinentalsokkelen. De siste årene har NOFO arbeidet med utvikling av en ny generasjon utstyr for bedre og mer effektiv bekjempelse av oljeutslipp, og innen utgangen av 2007 skal hele utstyrsparken skiftes ut for Kilde: ULB/Det Norske Veritas ca 200 millioner kroner. Avtaler om de første leveransene av nye oljelenser til verdi av 51 millioner På norsk sokkel er det bygd ut 57 felt med om lag 400 kroner gikk i 2003 til bedrifter innretninger og kilometer rørledninger. Samlet i Lofoten og Tromsø, mens en produksjon er 2,1 milliarder tonn olje og 730 milliarder bedrift i Bergen skal levere nye m 3 gass. I løpet av denne perioden har det bare vært oljeopptakere til en verdi av ett akutt uhell som har resultert i stort utslipp av olje 112 millioner kroner. (Bravo i 1977), samt noen mindre hendelser på Statfjord og Draugen med utslipp i størrelsesorden m 3. Ingen oljeutslipp fra petroleumsvirksomheten på norsk sokkel har nådd land eller gitt varig miljøskade. Sett i forhold til internasjonale tall er uhellsstatistikken fra den omfattende aktiviteten på norsk sokkel meget god. 31

17 YTRE MILJØ Sameksistens Nesten 40 år med petroleumsvirksomhet på norsk sokkel har gitt god kunnskap om aktivitetenes virkninger i forhold til samfunnet og andre næringer. Før næringen går inn i nye områder, belyser konsekvensutredningene lokale anliggender og tar offentligheten med i beslutningsprosessen. På dette grunnlaget velger utbyggerne løsninger som ivaretar forhold som påpekes. Potensielt kritiske sammenhenger følges opp gjennom overvåking etter at nye anlegg settes i drift. Olje og fiskerier Sameksistens med andre næringer har alltid stått sentralt. Særlig har forholdet til fiskeriene vært viktig ikke minst etter hvert som olje- og gassvirksomheten har flyttet seg nordover. Den generelle oppfatningen er at petroleumsindustri og fiskeri kan virke side om side, men fiskerinæringen er opptatt av noen effekter som kan oppstå: LOFOTAKVARIET 6. mai 2004 åpnet Lofotakvariet i Kabelvåg utstillingen Havet den store skattekisten. De tre næringene som høster av havet petroleumsnæringen, havbruk og fiskeri har gått sammen om en over 200 kvadratmeter stor utstilling der de besøkende tas med på en reise inn i fiskemerdene, opp i fiskebåten og bort på oljeriggen. Her formidles fakta om de tre næringenes utvikling og betydning for landet og deres utfordringer og innsats på miljøområdet. Denne markeringen betyr at olje og fisk drar sammen inn i framtiden, med felles kunnskap og felles målgrupper, sa daglig leder ved Lofotakvariet ved åpningen. Bak utstillingen står, foruten Lofotakvariet, fire olje- Forvaltningsplan for Barentshavet I 2001 ble aktivitetene i Barentshavet innstilt i påvente av en utredning om konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten-Barentshavet. For å kunne identifisere og vurdere de samlede utfordringene knyttet til menneskelig aktivitet i havområdet, ble det også iverksatt utredninger for påvirkning fra skipstrafikk, fiske og oppdrettsvirksomhet. Resultatene fra disse utredningene skal danne grunnlag for utarbeidelse av Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet. Hovedformålet med forvaltningsplanen er å etablere rammebetingelser som gjør det mulig å balansere næringsinteressene knyttet til fiskeri, sjøtransport og petroleumsvirksomhet innenfor rammen av en bærekraftig utvikling. Arbeidet vil pågå i perioden Utredningen for oljevirksomheten var ferdig høsten Basert på dette arbeidet besluttet Regjeringen at petroleumsvirksomheten i Barentshavet syd kunne videreføres med unntak av visse særlig verdifulle områder. En forutsetning var at det ikke skulle være utslipp av produsert vann eller miljøskadelige stoffer til sjø under normal drift, noe som er en vesentlig skjerping i forhold til det som gjelder ellers på kontinentalsokkelen. I tillegg skal det heller ikke være utslipp ved boring av brønner, med unntak av utslipp fra topphullseksjonen. Sikkerhet ved operasjoner i de nordligste farvann NULL UTSLIPP Ingen utslipp av produsert vann ved normal drift 68 0 Nord NULLUTSLIPP Null miljøskadelige utslipp til sjø innen Konkurranse om og tap av adkomst til tradisjonelle fiskebanker Avfall på havbunnen eller andre hindringer som kan utgjøre en risikofaktor Forurensning selskaper, OLF, Norges Fiskarlag og Fiskeri og Havbruksnæringens Landsforening. Kunnskap om geologien i Barentshavet viser at det ikke er mer komplisert å bore der enn andre steder på sokkelen. I Barentshavet er det ikke høyt trykk i reservoarene, slik det er enkelte steder i Nordsjøen og i Norskehavet, noe som gir liten risiko for ukontrollert utblåsning. Statistikk viser også at vind- og bølgeforhold, både sommer og vinter, er tilnærmet like de som er i Nordsjøen. 33 Økt skipstrafikk Med aktivitet utført av kompetente aktører støttet av kontinuerlig teknologiutvikling og tilpasset regelverk, er ikke faren for uønskede hendelser eller utslipp større i Barentshavet enn på andre Samtidig ser fiskerinæringen de positive sidene, som for eksempel at økt beredskap i området kan komme til deler av sokkelen. unnsetning for fartøy i havsnød, samt gripe inn ved uhell og forurensning også fra annen virksomhet. Teknologi Miljøutfordringer ved petroleumsaktivitet i Barentshavet Barentshavet er ikke nytt og ukjent i petroleumssammenheng. Siden 1980 er det boret mer enn 60 letebrønner i området uten uhell. Oljeindustrien har dermed realistisk og praktisk erfaring med både operasjonelle og miljømessige utfordringer, samt dokumentert kunnskap om mulige miljøkonsekvenser i slike farvann. Oljedirektoratet har vurdert ulike teknologier i forhold til forutsetninger og krav som stilles ved helårig petroleumsvirksomhet i Lofoten og Barentshavet, og det ble generelt konkludert at det finnes eller er under uttesting teknologi som vil imøtekomme samtlige forutsetninger. Hver petroleumsutbygging er riktignok unik og de tekniske løsningene må tilpasses behovene i den enkelte situasjon, noe som også bidrar til stadig ny teknologiutvikling. Norge sitter på teknologiske løsninger som tilfredsstiller strenge miljøkrav og kan vise til 25 år uten alvorlige utblåsninger fra olje og gassvirksomheten. Skepsisen til produksjon i Lofoten og Barentshavet sør er ubegrunnet. OD august 2003

18 LETEBORING I BARENTSHAVET Vinteren/våren 2005 boret Hydro og Statoil hver sin letebrønn i Barentshavet. I tillegg har Statoil planlagt en letebrønn til. Boringene regnes for å være de mest miljøvennlige på norsk sokkel noensinne uten utslipp av borekaks og borevæske bortsett fra begrensede utslipp ved boring av topphullet. Boreriggen som benyttes, Eirik Raude, er spesialutrustet for oppdragene og ivaretar strenge krav til person- og utstyrssikkerhet samt miljøsikring blant annet med doble barrierer ved alle systemer som kan gi lekkasjer eller som ved feiloperering kan føre til akutte utslipp. Borekaks og boreavfall samles opp og fraktes til land for gjenbruk/deponering, mens vaskevann og regnvann fra områder på riggen som kan inneholde spor av olje eller kjemikalier, samles opp og renses. Det eneste av antatt miljøbetenkelige stoffer som slippes ut, er små mengder gjengefett fra topphullsboring (ca 650 gram per brønn). Produksjonstesting av eventuelle funn gjøres nede i hullet uten at olje eller gass brennes. Grundige forundersøkelser konkluderte at området ikke har utsatte koraller, og at verken fugleliv eller fiskeressurser vil bli negativt påvirket av de omsøkte utslippene i boringenes begrensede varighet. Samlet vurdering Med de forutsetningene som legges til grunn, viser utredningsarbeidet at helårlig petroleumsvirksomhet i normal drift vil ha små eller ubetydelige negative konsekvenser i forhold til naturressurser, miljø, andre næringer og samfunnet forøvrig. Det vises også til den positive stimulansen som aktiviteten vil tilføre landsdelen i form av økt næringsaktivitet og tilhørende ringvirkninger. Enkelte geografiske områder framstår likevel med et større konsekvenspotensial enn andre. Disse innbefatter Lofoten/Vesterålen, Tromsøflaket, Bjørnøya, polarfronten, iskanten og noen kystnære områder. De omtales som spesielt verdifulle områder og vil kreve ekstra aktsomhet fra oljeselskapenes side med utvidede tiltak for forebygging og beredskap. SIKKERHET I FOKUS Innen helse, arbeidsmiljø og sikkerhet (HMS) har petroleumsvirksomheten vært en standardsetter. Arbeidet har vært forankret i tett samarbeid mellom myndigheter, operatørselskaper, deres organisasjoner og sokkelens arbeidstagerorganisasjoner.

19 SIKKERHET I FOKUS HMS-kultur viktig for stabil og god drift INTERNASJONAL SIKKERHETSPRIS TIL NORSK OLJEINDUSTRI Den norske oljeindustrien ble 31. Oljeindustrien skal være ledende innen HMS. Målet er mars 2005 tildelt sikkerhetsprisen at virksomheten ikke skal skade mennesker, miljøet eller The Carolita U Kallaur Award materiell. for det omfattende sikkerhetsarbeidet som er gjort på norsk Regelverket på norsk sokkel setter funksjonelle krav, sokkel gjennom prosjektet og det er opp til den enkelte virksomhet å integrere Samarbeid for sikkerhet (SfS). kravene i sine aktiviteter slik at de utføres innen Prisen ble tildelt SfS av regelverkets rammer for god HMS-kultur. Sammen International Regulators Forum med forskningsinstitusjoner, Oljedirektoratet og (IRF) for Outstanding Petroleumstilsynet gjennomfører næringen også ulike International Safety Leaderhip. prosjekter som bidrar til dypere forståelse av begrepet HMS-kultur. SfS fikk prisen blant annet for utviklingen av felles retningslinjer Erfaringene viser at kortsiktighetstenking ikke lønner seg, for utstedelse av arbeidstillatelser og at selskapene som investerer tungt i HMS også oppnår og gjennomføring av sikre de beste økonomiske resultatene over tid. Årsakene er jobbanalyser for arbeider på blant annet at ulykker og uønskede hendelser påfører installasjonene. store kostnader. I tillegg viser det seg at bevisst satsing på HMS bidrar til økt regularitet, robusthet mot uønskede I tildelingen ble det også hendelser, større fleksibilitet og økt effektivitet. fremhevet at arbeidet til Samarbeid for Sikkerhet har stort potensial for å bidra til å øke Samarbeider for sikkerhet sikkerheten offshore også i andre deler av verden. Samarbeid for Sikkerhet (SfS) er blant de mest omfattende samarbeidsprosjekter som er iverksatt innenfor sikkerhet i olje- og gassindustrien. Deltakere er oljeselskaper og leverandørbedrifter representert gjennom OLF, Lederne, NOPEF, LO, Norges Rederiforbund, TBL, Fellesforbundet og De samarbeidende organisasjoner (DSO). Prosjektet utarbeider felles retningslinjer for arbeid på installasjoner og om bord i fartøy, og setter søkelys på menneskenes handlinger og alle andre forhold som kan påvirke arbeidets karakter og rammebetingelser. Dette innebærer at også bedriftskultur, organisasjon og ledelse blir satt inn i et sikkerhetsperspektiv. Sikkerhetsforskning og utdanning Myndigheter, operatørselskaper og forskningsinstitusjoner har gjennom godt samarbeid bygget opp et sterkt sikkerhetsfaglig miljø, blant annet ved hjelp av doktorgradsstipendier fra oljeselskaper. Siden midt på 1980-tallet har NTNU utviklet et omfattende utdanningstilbud i sikkerhetsfag. Basert på sitt etablerte tilbud innen Kilde: Ptil petroleumsutdanningen startet Universitetet i Stavanger (UiS) i 1999 en utdanning i samfunnssikkerhet særlig rettet mot offentlig planlegging og forvaltning. Internasjonalt, der miljøene innen sikkerhet ofte er små og knyttet til enkeltforskeres anerkjennelse mer enn til koordinert innsats, er det uvanlig å finne sikkerhetsfag så godt integrert i ordinær undervisning som ved NTNU og UiS. Regjeringen vil at petroleumssektoren skal være en foregangsnæring med sterkt fokus på helse, miljø og sikkerhet på alle nivå i virksomheten og som har kontinuerlig forbedring og føre var som grunnleggende prinsipper Stortingsmelding nr. 7 ( ) Om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten HOVEDTYPER AV FEIL SOM MEDFØRTE GASSLEKKASJER I 2003 Fokus på gasslekkasjer På bakgrunn av statistikk som viste liten forbedring i antall større gasslekkasjer, etablerte OLF sammen med operatørselskapene i 2003 et felles prosjekt for å se nærmere på årsaker og tiltak for å redusere slike hendelser. Tekniske så vel som organisatoriske forhold ble undersøkt, og arbeidet har resultert i flere prioriterte områder som selskapene skal arbeide videre med. Det er også innført bedre prosedyrer for klassifisering og registrering av tilløp samt satt et forpliktende mål om 50 prosent reduksjon i antall lekkasjer i Kilde: Ptil HYDROKARBONLEKKASJER FORDELT PÅ STØRRELSESKATEGORIER Tragiske ulykker i samfunnet og utviklingen med global terrorisme har satt samfunnets sårbarhet i fokus. Parallelt har samfunnssikkerhet vokst fram som et eget fagområde som i stor grad baseres på petroleumsvirksomhetens tilnærming. Her gikk utviklingen fra fastlagte pålegg via funksjonelle krav til barriere- og organisasjonsbaserte prinsipper, der ansvaret for sikkerhet er løftet til også å være tema for organisering og ledelse. Disse metodene utgjør nå grunnlaget for det forebyggende arbeidet som det nye Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap skal ivareta. Siden en har hatt lite konkrete data å basere vurderingene på, har sikkerhets- og sårbarhetsdebatten innen ulike samfunnsaktiviteter ofte vært basert på følelser og synsing. Metodene som nå er under tilpasning og innføring, skal gi bedre grunnlag for å bedømme risikoforhold, forstå hvilke mekanismer som kan medføre ulykker og alvorlige hendelser samt hvilke forebyggende tiltak og prosesser som må iverksettes.

20 Områder der slik tilnærming er aktuelt, er for eksempel samferdselsulykker, brann- og eksplosjonsulykker, kystforurensing og infrastruktursvikt, eksempelvis innen telekommunikasjon og vann- og energiforsyning. En viktig del av grunnlaget for bedre sikkerhet er å registrere, analysere og forstå data om tilløp og nestenulykker. Dette har oljeindustrien lang erfaring med, og økt bevissthet og åpenhet som følger av systematisk registrering av hendelser, har i seg selv bidratt sterkt til å forbygge ulykker. 38 ENDRINGER I TILSYNSORDNINGEN Myndighetenes HMS-tilsyn for oljevirksomheten til havs ble i 1972 tillagt Oljedirektoratet. Fra 1. januar 2004 ble Oljedirektoratet delt i to selvstendige etater, Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet, der Petroleumstilsynet videreførte myndighetsansvaret for sikkerhet, beredskap og arbeidsmiljø. Nytt er det at de fra samme dato også fikk ansvar for de landbaserte petroleumsanleggene, som tidligere var underlagt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Arbeidstilsynet. Ved å legge hele petroleumsvirksomheten under ett tilsynsorgan ble det fra myndighetenes side en helhetlig tilnærming til HMS på land og sokkel, noe som også reflekterer organiseringen i industrien der operatørselskapene arbeider etter de samme krav og retningslinjer for alle deler av sin virksomhet, enten det gjelder installasjoner offshore eller på land. 39 SAMFUNNSANSVAR

Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det. Ann Kristin Sjøtveit

Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det. Ann Kristin Sjøtveit Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det Ann Kristin Sjøtveit Nasjonal Strategi for petroleumsvirksomheten Arbeid initiert høsten

Detaljer

Økt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig

Økt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig Rapport 3/2003 Petroleumsvirksomhet Økt utvinning på eksisterende oljefelt gjør Barentshavutbyggingen overflødig ISBN 82-7478-244-5 ISSN 0807-0946 Norges Naturvernforbund Boks 342 Sentrum, 0101 Oslo. Tlf.

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon.

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon. NOTAT Økt utvinning på norsk sokkel Bellona stiller seg uforstående til det høye tempoet som åpning av nye områder og tildeling av nye lisenser i kystnære områder og områder langt nord, nå skjer med. Det

Detaljer

Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Bilde 2:

Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Bilde 2: Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Først vil jeg takke for invitasjonen til å komme og delta på dette næringsseminaret i forkant av den offisielle åpningen

Detaljer

Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet. Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008

Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet. Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008 Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008 100 medlemsbedrifter tuftet på kunnskap og teknologi 44 oljeselskaper Operatører/rettighetshavere

Detaljer

Uten industri ingen fremtid

Uten industri ingen fremtid Uten industri ingen fremtid Offshore Strategikonferansen 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Krise i verden- hva med Norge? GIEK Eksportfinans Innovasjon Norge ENOVA Avskrivningsats Skatteutsettelse

Detaljer

Har vi langsiktighet nok i beslutningene. Jan Rosnes, direktør Prosjekt og strategi Presentasjon på IOR seminar 12. november 2008

Har vi langsiktighet nok i beslutningene. Jan Rosnes, direktør Prosjekt og strategi Presentasjon på IOR seminar 12. november 2008 Jan Rosnes, direktør Prosjekt og strategi Presentasjon på IOR seminar 12. november 2008 Innhold Kort om Petoro og vår strategi Partnerrollen og virksomhetsstyring i lisenser IOR status og muligheter IOR

Detaljer

Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren

Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren 5 4 prosent 3 2 1 197 1975 198 1985 199 1995 2* Andel av BNP Andel av investeringer Andel av eksport Andel av statens inntekter *anslag Fakta 21 figur

Detaljer

SDØE-resultater 1 kvartal 2012 - presentasjon

SDØE-resultater 1 kvartal 2012 - presentasjon SDØE-resultater 1 kvartal 2012 - presentasjon Kjell Pedersen, administrerende direktør Marion Svihus, økonomidirektør Jan Rosnes, direktør gassfelt og nye utbygginger Sveinung Sletten, kommunikasjonssjef

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Kyotoavtalen. Store ambisjoner UTSLIPP TIL LUFT

Kyotoavtalen. Store ambisjoner UTSLIPP TIL LUFT OLJE OG MILJØ Å hente opp olje og gass fra dypene utenfor norskekysten, fører med seg utslipp til luft og sjø. Derfor jobber olje- og gasselskapene hele tiden med å utvikle teknologi og systemer som kan

Detaljer

Sokkelåret 2009. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010

Sokkelåret 2009. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010 Sokkelåret 2009 Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010 Innhold Produksjon Utbyggingsplaner Investeringer Leting Seismikk Karbonfangst og -lagring Klimakur Utslipp til vann og luft 20.01.2010

Detaljer

Norsk sokkel ved et tidsskille klarere behov for en utfordrer. Kjell Pedersen, administrerende direktør i Petoro AS

Norsk sokkel ved et tidsskille klarere behov for en utfordrer. Kjell Pedersen, administrerende direktør i Petoro AS Norsk sokkel ved et tidsskille klarere behov for en utfordrer Tidsskille for aktører på norsk sokkel 1960 s 1970 s 1980 s 1990 s 2000 s Mer marked Mer myndigheter Utlendingene ruler sokkelen Mange internasjonale

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Norsk Industri Olje & Gass. Status, strategi og aktiviteter. Åpent medlemsmøte 22.oktober 2015. Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass

Norsk Industri Olje & Gass. Status, strategi og aktiviteter. Åpent medlemsmøte 22.oktober 2015. Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass Norsk Industri Olje & Gass Status, strategi og aktiviteter Åpent medlemsmøte 22.oktober 2015 Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass Tall og fakta Norsk Industri 2 500 medlemsbedrifter Over

Detaljer

- Oversikt over framtidige utvinningsområder worldwide

- Oversikt over framtidige utvinningsområder worldwide - Oversikt over framtidige utvinningsområder worldwide - Hvilke tjenester tilbyr norske offshore-leverandører - Hvordan er utsiktene for norsk sokkel? - Hvor går oljeprisen og oljeinvesteringene fremover?

Detaljer

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE Petro Foresight 2030 AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE Spesialtema: AASTA HANSTEEN LOFOTEN / VESTERÅLEN UTBYGGINGSKOSTNADER I BARENTSHAVET Norne Foto: Harald Pettersen/Statoil 2014 FRA

Detaljer

Et sammendrag av KonKraft-rapport 5. Petroleumsnæringen og. klimaspørsmål

Et sammendrag av KonKraft-rapport 5. Petroleumsnæringen og. klimaspørsmål Et sammendrag av KonKraft-rapport 5 Petroleumsnæringen og klimaspørsmål Petroleumsnæringen og klimaspørsmål Det er bred vitenskapelig enighet om at menneskeskapte klimagassutslipp fører til klimaendringer

Detaljer

Petroleumskonferansen i Florø Vekst i Vest!

Petroleumskonferansen i Florø Vekst i Vest! Petroleumskonferansen i Florø Vekst i Vest! Innlegg 25. september 2012 Følgende manus dannet utgangspunkt for innlegget til olje- og energiministeren sitt innlegg på konferansen. Innledning - Sogn og Fjordane

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

OG21: Nasjonal teknologistrategi for den norske petroleumsnæringen verdiskapning og klyngeutvikling!

OG21: Nasjonal teknologistrategi for den norske petroleumsnæringen verdiskapning og klyngeutvikling! OG21: Nasjonal teknologistrategi for den norske petroleumsnæringen verdiskapning og klyngeutvikling! Andreas Sandvik Direktør OG21 www.og21.org OG21 - Olje og Gass i det 21. århundre - Norges teknologistrategi

Detaljer

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE PETRO FORESIGHT 2030 AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE SPESIALTEMA: FELTSENTER SUBSEA Melkøya Foto: Helge Hansen/Statoil Utarbeidet av: POTENSIELT 8 NYE FELTSENTRE I NORD-NORGE I 2030

Detaljer

Forandring fornyelse - forbedring

Forandring fornyelse - forbedring Forandring fornyelse - forbedring 21. Offshore Strategikonferansen Stavanger, tirsdag 10. februar 2015 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industris Konjunkturrapport 2015 Spørsmål sendt

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Ledernes vurderinger: Konsekvensene av lavere petroleumsvirksomhet på norsk sokkel og å ikke lete i nordområdene

Ledernes vurderinger: Konsekvensene av lavere petroleumsvirksomhet på norsk sokkel og å ikke lete i nordområdene Ledernes vurderinger: Konsekvensene av lavere petroleumsvirksomhet på norsk sokkel og å ikke lete i nordområdene April 2010 Ledernes vurderinger av Econ Pöyrys rapport: Konsekvensene av lavere petroleumsvirksomhet

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Gassinfrastruktur i og fra Barentshavet. Thor Otto Lohne Direktør forretningsutvikling og økonomi

Gassinfrastruktur i og fra Barentshavet. Thor Otto Lohne Direktør forretningsutvikling og økonomi Gassinfrastruktur i og fra Barentshavet Thor Otto Lohne Direktør forretningsutvikling og økonomi Petroleumsnæringen er Norges største industri Dagens aktivitetsnivå: 76 felt i produksjon - over 40% av

Detaljer

Hva står på spill for Norge - og Rogaland? Kjell Pedersen administrerende direktør Petoro AS

Hva står på spill for Norge - og Rogaland? Kjell Pedersen administrerende direktør Petoro AS Kjell Pedersen administrerende direktør Petoro AS Hva står på spill? Kjøpekraft Arbeidsledighet Norge Fastlands- Sverige Danmark Euro- USA Norge området Kjøpekraftsjustert BNP per innbygger. Indeks. OECD-gjennomsnitt

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Formannskapet

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Formannskapet STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: U22 Arkivsaksnr: 2012/3462-4 Saksbehandler: Audny Merete Mehammer Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Formannskapet Konsekvensutredning PL 475

Detaljer

HKS-354 BNN til NNE. Anita A. Stenhaug, produksjonsdirektør Norne

HKS-354 BNN til NNE. Anita A. Stenhaug, produksjonsdirektør Norne HKS-354 BNN til NNE Anita A. Stenhaug, produksjonsdirektør Norne Statoil i Nord Nord-Norges ledende industriutvikler. Etablert i Harstad i 1976 3.500 fra Nord-Norge jobber i oljeindustrien, nesten

Detaljer

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen Mål: Utvikle og kvalifisere leverandørbedriftene gjennom samarbeid, kompetansebygging, innovasjon,

Detaljer

North Energys rolle i Finnmark Finnmarkskonferansen 2010

North Energys rolle i Finnmark Finnmarkskonferansen 2010 North Energys rolle i Finnmark Finnmarkskonferansen 2010 North Energy skal bli et lønnsomt og ledende olje- og gasselskap som bidrar aktivt til industriell verdiskapning i nord. Hovedpunkter fra i går

Detaljer

Oljebransjens innkjøpskonferanse 2013 Tor R Skjærpe, direktør strategi og organisasjon Petoro AS

Oljebransjens innkjøpskonferanse 2013 Tor R Skjærpe, direktør strategi og organisasjon Petoro AS Oljebransjens innkjøpskonferanse 2013 Tor R Skjærpe, direktør strategi og organisasjon Petoro AS Oljeselskapenes innkjøp har vokst med 10% årlig fra 2003 til 2012 Samtidig ser vi at produktiviteten reduseres

Detaljer

Hydro vil videreutvikle norsk sokkel

Hydro vil videreutvikle norsk sokkel Hydro vil videreutvikle norsk sokkel Assisterende Direktør Nils Telnæs Hydro Olje & Energi Hydro Oil & Energy 2005-05-31 Hydro vil videreutvikle norsk sokkel Fortsatt førsteklasses prosjektgjennomføring

Detaljer

Årsresultat SDØE 2010

Årsresultat SDØE 2010 Årsresultat SDØE 21 Stavanger 23.2.11 Kjell Pedersen, administrerende direktør Marion Svihus, økonomidirektør Sveinung Sletten, kommunikasjonssjef Store bevegelser i olje- og gassprisene Oljepris, Brent

Detaljer

Industriskisser. Nordland VI/VII. Oktober 2010

Industriskisser. Nordland VI/VII. Oktober 2010 Industriskisser Nordland VI/VII Oktober 2010 Utbygging av Nordland VI og VII Gitt at vi finner ODs antatte olje- og gassressurser: Nordland 7 bygges ut på havbunn med landanlegg i Vesterålen Nordland 6

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

Krevende tider, men betinget optimisme!

Krevende tider, men betinget optimisme! Krevende tider, men betinget optimisme! Åpent medlemsmøte, Norsk Industri Olje & Gass Oslo, 22. oktober Jan Skogseth, Styreleder Norsk Industri Olje & Gass Norsk leverandørindustrikonkurransekraft i et

Detaljer

Ivar Kristiansen stortingsrepresentant (H)

Ivar Kristiansen stortingsrepresentant (H) Ivar Kristiansen stortingsrepresentant (H) OLJEKONFERANSE SANDNESSJØEN 15. juni 2011 Det norske olje- og gasseventyret Gjennom 40 år har Norge gjennomgått en eventyrlig utvikling som olje- og gassnasjon.

Detaljer

Et sammendrag av KonKraft-rapport 7. Ringvirkninger. av petroleumsvirksomheten

Et sammendrag av KonKraft-rapport 7. Ringvirkninger. av petroleumsvirksomheten Et sammendrag av KonKraft-rapport 7 Ringvirkninger av petroleumsvirksomheten Selv med et svært høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel, var den internasjonale omsetningen av varer og tjenester på nær 100 milliarder

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Offshore Strategikonferansen 2007. Oljedirektør Gunnar Berge

Offshore Strategikonferansen 2007. Oljedirektør Gunnar Berge Offshore Strategikonferansen 2007 Oljedirektør Gunnar Berge Leteåret 2006 Det er påbegynt 26 letebrønner: 18 undersøkelsesbrønner og åtte avgrensningsbrønner. 23 letebrønner er avsluttet. Barentshavet:

Detaljer

Null. miljøskadelige. utslipp. til sjø på norsk sokkel

Null. miljøskadelige. utslipp. til sjø på norsk sokkel Olje- og gassindustrien har mål om Null miljøskadelige utslipp til sjø på norsk sokkel Olje- og gassindustrien jobber hele tiden med å utvikle teknologi og systemer som kan redusere utslippene fra virksomheten.

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

Sokkelåret 2010. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 13. januar 2011

Sokkelåret 2010. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 13. januar 2011 Sokkelåret 2010 Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 13. januar 2011 Innhold Leting Utbygging Produksjon Ressursregnskap Investeringer CO 2 -lagring på norsk sokkel Framtidsutsikter 2 Oljeprisutviklingen

Detaljer

Det ligger innebygde konflikter i forhold til utbygging av næringen. Ivaretagelse av miljøet og fiskeriene er kun 2 dimensjoner

Det ligger innebygde konflikter i forhold til utbygging av næringen. Ivaretagelse av miljøet og fiskeriene er kun 2 dimensjoner 1 Bakgrunn og utfordringer Petroleum Petroleum er en av verdens viktigste råvarer. Iflg enkelte estimater øker den globale etterspørselen fra USD 350 milliarder i år 2009 til USD 800 milliarder i 2020

Detaljer

Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet

Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

CCS- barrierer og muligheter, hva må til?

CCS- barrierer og muligheter, hva må til? CCS- barrierer og muligheter, hva må til? NTVA Energistrategimøte 14 oktober 2013 Dr. Nils A. Røkke, Klimadirektør SINTEF 5 Spørsmål Hvorfor skjer det ikke i Europa? Hvorfor skjedde det i Norge men ikke

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes

Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes Trond Haukanes -Alta 03.09.08 1 SØR VARANGER: ET GRENSELAND Trond Haukanes -Alta 03.09.08 2 Barents regionen Trond Haukanes -Alta 03.09.08 3

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Nordlands rolle i en fremtidig olje og gass-satsing

Nordlands rolle i en fremtidig olje og gass-satsing 1 Fylkesrådsleder Odd Eriksen Innlegg ved Norsk olje og gass dialogmøte Bodø, 04.april 2013 Nordlands rolle i en fremtidig olje og gass-satsing Bilde 1 Først vil jeg takke for invitasjonen til dette møtet

Detaljer

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Innhold Perspektiver på verdiskaping Har vi kraft nok i Nord? Verdiskapning kraft i Nord? 12.09.2011 2 Verdiskapning - perspektiver

Detaljer

Hvordan møte dagens utfordringer Innspill og debatt

Hvordan møte dagens utfordringer Innspill og debatt Hvordan møte dagens utfordringer Innspill og debatt Fagsjef Hans Petter Rebo, Norsk Industri Olje & Gass Leverandørseminar på Stjørdal 22. januar 2015 Norsk leverandørindustri - konkurranse i et globalt

Detaljer

En unik gassposisjon. Jan Rune Schøpp, Direktør Naturgass, Strategi og analyse JazzGass, 20. juli 2010

En unik gassposisjon. Jan Rune Schøpp, Direktør Naturgass, Strategi og analyse JazzGass, 20. juli 2010 En unik gassposisjon Jan Rune Schøpp, Direktør Naturgass, Strategi og analyse JazzGass, 20. juli 2010 50 års utvikling av naturgassmarkedet i Europa 2 1996: Troll starter eksport til Europa 2008: LNG til

Detaljer

NORSK PETROLEUMSVERKSEMD

NORSK PETROLEUMSVERKSEMD 2014 NORSK PETROLEUMSVERKSEMD Send meininga di om Fakta 2014 til fakta@oed.dep.no Redaktør: Yngvild Tormodsgard, Olje- og energidepartementet Design: Artdirector/Klas Jønsson Papir: Omslag: Galerie art

Detaljer

Global industri med regional betydning

Global industri med regional betydning OLF Samfunnsrapport 2004: Global industri med regional betydning Utarbeidet av RF-Rogalandsforskning ved Martin Gjelsvik og Christian Quale Innhold 1. En økonomisk tungvekter 2. Komplementær verdiskaping

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

HMS i Petroleumsnæringen. Norges Forskningsråd

HMS i Petroleumsnæringen. Norges Forskningsråd HMS i Petroleumsnæringen en egen satsing I Olje og gass programmet Norges Forskningsråd Norges forskningsråd Administrerende direktør Christian Hambro Stab: Internasjonal direktør Kari Kveseth, Assisterende

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Industrielle muligheter i Norge

Industrielle muligheter i Norge Industrielle muligheter i Norge Erik W. Jakobsen, Dr oecon/professor Managing Partner i Menon Næringsøkonomisk analyse- og rådgivningsforetak Kjerneområder Maritim og offshore Eierskap og kapitalmarkeder

Detaljer

Føringer for regional utvikling - eksisterende anlegg, gass, CO 2. (Lohne, 2012) (KU, Aasta Hansteen, fig. 3-2, s. 15) T-bend for uttak av gass?

Føringer for regional utvikling - eksisterende anlegg, gass, CO 2. (Lohne, 2012) (KU, Aasta Hansteen, fig. 3-2, s. 15) T-bend for uttak av gass? Føringer for regional utvikling - eksisterende anlegg, gass, CO 2 (Lohne, 2012) (KU, Aasta Hansteen, fig. 3-2, s. 15) T-bend for uttak av gass? Ny infrastruktur og global utvikling Et gass rør fra Barentshavet

Detaljer

aft TRI Drivkr INDUS

aft TRI Drivkr INDUS Drivkraft INDUSTRI Fremtidens industri Mye av de g jenværende petroleumsressursene på norsk sokkel ligger utenfor Nord-Norge. I dag er to felt i produksjon og to nye er i utbyggingsfasen. Flere lovende

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea.

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea. Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea.no 1 NCE Subsea er et industridrevet initiativ for styrking og internasjonalisering

Detaljer

Helgeland Gass AS. Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune. Presentasjon av: 8700 Nesna

Helgeland Gass AS. Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune. Presentasjon av: 8700 Nesna Presentasjon av: Helgeland Gass AS 8700 Nesna Daglig leder: Jan I. Gabor Telefon: 90 74 60 46 Epost: jan.gabor@helgelandgass.no Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune 1 Helgeland Gass AS jobber for

Detaljer

Energinasjonen Norge et industrielt fortrinn? Petroleumsaktivitetane framleis motor for næringsutvikling?

Energinasjonen Norge et industrielt fortrinn? Petroleumsaktivitetane framleis motor for næringsutvikling? Energinasjonen Norge et industrielt fortrinn? Petroleumsaktivitetane framleis motor for næringsutvikling? JazzGass 2010 Terje Lien Aasland Leder av Næringskomiteen Energinasjonen Norge 1900 Sam Eyde: Drømmen

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Gassperspektiver for Norskehavet. Sandnessjøen 22. juni 2009 Åse Boberg Haugland

Gassperspektiver for Norskehavet. Sandnessjøen 22. juni 2009 Åse Boberg Haugland Gassperspektiver for Norskehavet Sandnessjøen 22. juni 2009 Åse Boberg Haugland Agenda ODs rolle Status og utfordringer Norskehavet Mulige framtidsbilder 25.06.2009 2 ODs rolle/ målsetninger Bidra til

Detaljer

Olje og gass programmet OG

Olje og gass programmet OG Olje og gass programmet OG Seminar 10. 11. mars 2004 hos Statoil i Trondheim AVSLUTNING Forskningsrådets oppgaver Forskningspolitisk rådgiver for regjeringen, departementene og andre institusjoner og miljøer

Detaljer

Mobiliseringsprosjekt Ny leverandørindustri til olje og gass

Mobiliseringsprosjekt Ny leverandørindustri til olje og gass Mobiliseringsprosjekt Ny leverandørindustri til olje og gass Hvordan kan man bli underleverandør? Erik Fuglseth, Nav itas Hvem, hvilke, hva, hvordan? Navitas sin virksomhet Verdiskaping og effektiv ressursutnyttelse

Detaljer

Hva må Hordaland satse på for å være konkurransedyktig i fremtiden?

Hva må Hordaland satse på for å være konkurransedyktig i fremtiden? Hva må Hordaland satse på for å være konkurransedyktig i fremtiden? Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Læringslivet NHO Hordaland Bergen, 27.03.2014 Hvordan drive næringsliv i et land med verdens

Detaljer

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Dagens innlegg - Koblingen mellom forskning og industri - Hvorfor? Hvor ligger utfordringene? - Raufoss som eksempel - Etablering

Detaljer

Aktivitet og kostnader på norsk sokkel

Aktivitet og kostnader på norsk sokkel Aktivitet og kostnader på norsk sokkel Jørgen Bækken underdirektør Olje- og energidepartementet Mai 2014 Norsk sokkel per 31.12.2013. Produsert og solgt: 6,2 mrd Sm 3 o.e. Gjenværende ressurser: 8 mrd

Detaljer

Olje- og energiminister Ola Borten Moe Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo. Bergen 26. juni 2012

Olje- og energiminister Ola Borten Moe Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo. Bergen 26. juni 2012 Olje- og energiminister Ola Borten Moe Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Bergen 26. juni 2012 STORTINGSMELDING OM ØKT VERDISKAPING I NATURGASSKJEDEN Norsk Gassforum er opptatt av

Detaljer

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale

Detaljer

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK Fylkesrådmann Egil Johansen Arbeid for bedre levekår BNP Hva er verdiskaping? Brutto nasjonalprodukt er det vanlige målet på verdiskaping:

Detaljer

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Vedtatt av Akademikernes styre 8. desember 2009. Hovedpunkter i Akademikernes næringspolitikk

Detaljer

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir.

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. EIERE Bergen kommune Hordaland fylkeskommune Askøy kommune Austevoll kommune Fjell kommune

Detaljer

Oljevirksomhet i nord anskaffelser ringvirkninger - muligheter

Oljevirksomhet i nord anskaffelser ringvirkninger - muligheter Classification: Internal Status: Draft Oljevirksomhet i nord anskaffelser ringvirkninger - muligheter Kjell Kristoffersen, Direktør Driftsanskaffelser StatoilHydro ASA 21. Oktober 2008 Kvalitet gjennom

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Først må jeg si at det er en glede for meg å være her i dag å snakke om beredskap. Oljevern vil bli en av de viktige sakene

Detaljer

Asker midt i det kunnskapsbaserte næringslivet

Asker midt i det kunnskapsbaserte næringslivet Asker midt i det kunnskapsbaserte næringslivet Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Asker Kommune 17.03.2012 Hva skal vi leve av i fremtiden? Jens Stoltenberg (01.01.2010) Hverandres arbeid og hverandres

Detaljer

Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi?

Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Øystein Noreng Partnerforum BI 12. februar 2008 Budskap 1. Petroleumsvirksomheten går ikke

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt. Utarbeidet av:

Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt. Utarbeidet av: Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt Utarbeidet av: Hovedkonklusjonen i analysen er at den langsiktige petroleumsveksten i Norge vil komme i Nord-Norge. 1 Fremtidig petroleumsvekst

Detaljer

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber Verdiskaping i Norge og nordområdene President Paul-Chr. Rieber Dette er NHO Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon 19.500 medlemsbedrifter med 494.000 årsverk 3 av 4 bedrifter har færre enn

Detaljer

Oljemeldingen 2004 Sett med globale linser.

Oljemeldingen 2004 Sett med globale linser. Oljemeldingen 2004 Sett med globale linser. David Ottesen Regions direktør, r, Sør r Europa-Afrika Baker Hughes INTEQ Norsk Petroleumsforenings fagkomité for petroleumsøkonomi i samarbeid med Olje- og

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Industristrategi for Nordland. kraftforedlende- mineral og tilhørende leverandørindustri

Industristrategi for Nordland. kraftforedlende- mineral og tilhørende leverandørindustri Industristrategi for Nordland kraftforedlende- mineral og tilhørende leverandørindustri 1 Stort industrifylke nest største industricluster Norcem Kjøpsvik LKAB Narvik Glomfjord Elkem Salten Alcoa Mosjøen

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Utgangspunktet Kunnskapsplattformen Arbeid med strategi Etter- og videreutdanning

Detaljer