Hjemme etter operasjonen. Et veiledningshefte til foreldre med hjertesyke barn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hjemme etter operasjonen. Et veiledningshefte til foreldre med hjertesyke barn"

Transkript

1 Hjemme etter operasjonen Et veiledningshefte til foreldre med hjertesyke barn

2 Hjemme etter operasjonen er et veiledningshefte for deg som har et barn som er operert for medfødt hjertefeil. Heftet tar for seg noen vanlige utfordringer som familier med hjertesyke barn står overfor i hverdagen kort tid etter at de er skrevet ut fra sykehuset. Hvilke utfordringer som er aktuelle, varierer alt etter hva slags hjertefeil barnet har, hva slags behandling det har fått, barnets alder og den enkelte families generelle livssituasjon. Det er likevel enkelte problemområder som går igjen, og noen av disse blir omtalt her. Spørsmål av mer individuell, medisinsk karakter kan et hefte av denne typen ikke gi svar på. Da er behandlende lege rette adresse. Vi håper likevel du vil få glede av dette initiativet. Vi ønsker deg lykke til som omsorgsperson for et barn med medfødt hjertefeil. Hilsen Foreningen for hjertesyke barn Normalt vil det hjertesyke barnet innkalles til kontroll fire uker etter operasjonen. Frem til dette tidspunktet er det lurt å notere ned alle spørsmål som du/dere ønsker svar på. Alle observasjoner som blir gjort er av betydning. Hvis det er noe som ikke kan vente, kan lokalsykehuset kontaktes. Det er viktig å ta hensyn til følgende observasjoner etter operasjonen: Den første tiden Hjertesvikt Hjertesvikt er en svikt i hjertets evne til å pumpe så mye blod som kroppen trenger. Det finnes ulike grader av denne tilstanden, og det er viktig å være klar over at hjertesvikt sjelden innebærer at hjertet stopper helt opp. Hvis ikke pumpekraften er god nok, vil dette gå ut

3 over urinproduksjonen, og barnet vil tisse mindre. Hos små barn kan pårørende observere urinproduksjonen ved å sjekke bleien, som bør være våt minst to ganger i døgnet. Hos større barn kan hjertesvikt komme til uttrykk ved at de tar få turer på wc, at de er klamme og at de er mye kalde på hender og føtter. Infeksjoner De første tre ukene etter en operasjon er barnet mer utsatt for infeksjoner enn ellers fordi immunsystemet er opptatt med å håndtere ettervirkninger fra operasjonen. Vaksinering på helsestasjonen utsettes tre uker av samme grunn. I vinterhalvåret er barna mest utsatt for luftveisinfeksjoner, fordi det da er svært mange som er forkjølet. En gyllen regel er at familien ikke tar imot besøk av personer som er syke med grønt snørr, omgangssyke eller som har feber. Hvis søsken er syke, bør en unngå nærkontakt med kyssing og klemming. Ammes barnet, lager mor antistoffer i morsmelka mot de virus og bakterier som er i nærmiljøet til mor og barn. Operasjonssåret er grodd etter 8-10 dager og bakterier slipper da normalt ikke inn i vevet. Barnet kan bade i kar når huden er tørr og hel, vanligvis to uker etter operasjonen. verdifull utvikling av nakke -, rygg- og armmuskulatur som er grunnleggende for god motorisk utvikling. Noen barn legger seg selv på maven allerede kort tid etter operasjonen og har ikke ubehag av det. Det viktigste med babyer er å se på hvilken stilling barnet trives med, uansett er det ikke farlig å legge barn på maven etter en operasjon. Voldsom lek med andre og aktiviteter som kan gi kraftige støt mot brystkassen, bør barnet unngå vel en måned etter operasjonen. For eksempel bør en aktiv toåring vente samme tid før han begynner på fulltid i barnehagen igjen. Søvn Det er ikke uvanlig at søvnmønstret til barn som har vært innlagt på sykehus blir noe forstyrret. Som oftest vil dette stabilisere seg og komme i rutine igjen etter en kort periode etter utskrivelse. Har du/dere spørsmål/ bekymringer vedrørende søvnproblemer, kan dette tas opp ved fire ukers-kontrollen. Medisinering Det kan være aktuelt å fortsette med hjertemedisiner en periode etter operasjonen. Dette skyldes både at den kirurgiske behandlingen er en stor belasting for barnet slik at behovet for medisiner fortsatt vil være tilstede, og/eller at medisineringen må trappes ned gradvis. Kontakten med barnet I ukene umiddelbart etter operasjonen kan barnet være plaget av smerter og ubehag etter operasjonen, og som regel vil det være nødvendig med smertestillende. Noen pårørende kvier seg for å ta for mye i barnet fordi de er engstelige for å øke ubehaget, men kos og klapp i denne tiden er minst like viktig som ellers. Å løfte barnet opp ved å ta tak under armene, kan medføre strekk på manipulerte muskler og smerter fra brystbeinet. Den første tiden bør også større barn løftes ved å ta tak under baken og nakken/ryggen (nyfødtløft). Aktivitet De fleste barn regulerer selv aktiviteten sin etter en operasjon. Brystbeinet er helt grodd fem seks uker etter operasjonen, men allerede etter to uker er ca 90 prosent av beinet helet. Babyer og små barn som trenger flere operasjoner i første leveår, bør stimuleres til å ligge på magen når brystbenet er grodd, fordi de ellers kan miste Normalt vil det hjertesyke barnet innkalles til kontroll fire uker etter operasjonen. Tåler barnet kulde? Noen hjertesyke barn har nedsatt toleranse for kulde, men det er vanskelig å sette en absolutt grense for hvilke temperaturer som barnet ikke tåler. Vind, luftfuktighet og hvor lenge barnet utsettes for kulden, vil spille inn på vurderingen. Her, som i de fleste andre sammenhenger, kommer pårørende langt med sunn fornuft. Fysioterapi En del barn med medfødt hjertefeil har behov for fysioterapi i perioder av livet. Noen trenger det etter operasjoner fordi de sliter med langvarige lungefortetninger. Andre trenger ekstra stimulering av generell motorisk utvikling. Behovet for fysioterapi etter operasjoner vurderes ut fra det enkelte barnet sitt behov.

4 Ernæring og vekst Står vekten stille eller går ned i løpet av to målinger, bør ernæringen berikes. Vekst er fundamentalt for barns utvikling, og riktig ernæring er en av forutsetningene for veksten. Barn med hjertefeil har samme behov for næringsstoffer som et friskt barn og i tillegg økt energi/ kalori-behov. Ernæringen oppleves ofte som et problem. Barnet vokser ikke som forventet og blir fort slitent når det spiser. Matingen tar lang tid, barnet kan svette mye, brekker seg lett og puster fort. Behov for ekstra energi avhenger som regel av hjertefeilens alvorlighetsgrad. Derfor bør barnet få en individuelt tilpasset ernæring. Melken/maten må tilpasses hvis barnets væskeinntak er begrenset. Det kan skje ved å konsentrere eller berike den, for å sikre at barnet får best mulig inntak av energi og næringsstoffer. Morsmelk er aller best til spedbarnet, selv i små mengder. Antistoffer i morsmelk beskytter mot infeksjoner og bakterier. Morsmelk anbefales også til syke barn som må ha kost som er tilpasset tilstanden. Barn med hjertefeil bør ammes, men klarer ofte ikke å ta til seg tilstrekkelig med morsmelk til å vokse tilfredsstillende. Barnet vil derfor ofte ha behov for tilførsel av en eller annen form for tilleggsernæring, som kan kombineres med amming eller med melk som mor pumper ut. Utpumpet morsmelk er et like godt alternativ som amming. Barn som ikke får morsmelk, anbefales morsmelkerstatning, som også kan berikes eller konsentreres i samråd med klinisk ernæringsfysiolog eller lege (Vær klar over at natrium og kaliuminnholdet også økes ved konsentrering av melken. Dette må tas med i vurderingen dersom barnet får medisiner som påvirker eventuelt væskeopphopning i kroppen.) I mange tilfeller trenger barn med hjertefeil så mye ekstra energi at melken må erstattes med annen spesialnæring. Fem milliliter tran daglig (kan deles opp i to daglige doser) anbefales alle barn og gir i tillegg ekstra energi. Etter at diagnosen er stilt, bør foreldre til barn med hjertefeil informeres allerede på sykehuset om de muligheter det finnes for økt kaloritilskudd av barnets melk. Dette for å sikre normal vekt-, lengde- og hodetilvekst, som er viktig for barnets utvikling motorisk, fysisk, psykisk og mentalt. Drikker og annen mat Melk er eneste mat et spedbarn kan innta de første trefire måneder etter fødselen. Annen væske som gis i tillegg, for eksempel saft eller vann, vil kunne forstyrre barnets væskebalanse. Hvis saft eller vann erstatter noe av melken, vil inntak av energi og næringsstoffer bli redusert. Når fast føde introduseres, bør en prøve å holde fas-

5 Energiberiking Etter at diagnosen er stillt bør foreldre til barn med hjertefeil, informeres allerede på sykehuset om de muligheter det finnes for beriking av barnets melk, for å sikre tilfredsstillende vekt-, lengde- og hodetilvekst. Det finnes forskjellige typer energiberikning. Hva som skal velges, hvor mye og hvordan det skal gis til barnet, vil klinisk ernæringsfysiolog ved hvert sykehus kunne gi informasjon om. Ikke alle barneavdelinger har egen klinisk ernæringsfysiolog, men alle Sentral- og Regionsykehus har klinisk ernæringsfysiolog som en bør kunne rådføre seg med. Barn som har begynt med barnegrøter kan få grøten energiberiket ved å tilsette én teskje (ikke mere) matolje til halvannen desiliter grøt. Margarin anbefales ikke før ettårsalder fordi den inneholder salt. Middagsglass kan også berikes med maksimum én teskje matolje. Det er hjelp å få Ved hvert Sentralsykehus eller Regionsykehus finnes det kliniske ernæringsfysiologer som bør kunne gi råd og veiledning vedrørende best mulig ernæring til et hjertebarn. te spisetider. Det bidrar til å holde orden på dagen og sørger for gode matvaner. Barn med hjertefeil har behov for flere måltider enn friske barn. Derfor er det ekstra viktig å prøve å unngå spising/drikking mellom måltidene. Faste måltider gir bedre oversikt over hva barnet får i seg. Avslutt gjerne måltidet med litt vann. Det skyller munnen og senere tennene som kommer. Søte kaker, kjeks og saftdrikking passer best til fest. Barn med hjertefeil får ofte antibiotika og det anbefales å gi et par teskjeer vann etter medisineringen. Hyppig spising, bruk av antibiotika og andre medisiner mellom måltidene vil påvirke barnets spyttproduksjon, slik at de har større risiko for tannråte. Fluor anbefales. Barn som sondeernæres, og er store nok til å sitte ved matbordet, bør få sitte sammen med familien og bør tilbys mat på egen tallerken. Dette er sosialt meget viktig. Deretter kan barnet få sin sondeernæring, mengden avgjør hvor mye barnet har blitt matet/spist selv ved bordet. Vekstkurver Ved kontroll på helsestasjon og Barneavdelingen/Poliklinikken, blir barnets vekt, lengde og hodeomkrets registrert på et aldersrelatert spesialskjema (percentilskjema). Dette for å følge med på barnets utvikling. Det første levehalvåret anbefales det ukentlige vektmålinger og månedlig måling av lengde og hodeomkrets. Står vekten stille eller går ned i løpet av to målinger, bør ernæringen tilsettes ekstra kalorier for å unngå ytterligere stagnasjon i tilveksten. En tidlig korrigering av kosten ved vekststagnasjon er enklere å justere, og vil forebygge skadevirkninger, samt øke barnets velværet. Hjelpemidler Elektrisk brystpumpe, tåteflaske med ekstra hull i smokken, «Røsti tåteflaske», Haberman flaske og nebbkopp kan leies og kjøpes. En ernæringssonde er en tynn plastslange, som føres ned i magesekken gjennom et av neseborene, og er et ypperlig hjelpemiddel for barn med hjertefeil som ikke klarer ta til seg nok næring. En ernæringssonde bør vurderes så snart barnet ikke legger tilfredsstillende på seg. Den ofte berikede eller konsentrerte melken tilføres barnet via ernæringssonden. Maten kan gis i måltider eller kontinuerlig via en ernæringspumpe. Fremdeles bør barnet tilbys mors bryst eller tåteflaske eller nebbkopp for at det ikke skal glemme hvordan det er å ha mat i munnen. Gastrostomisonde (ernæringssonde gjennom bukveggen) bør vurderes ved behov for langvarig sondeernæring. Noen barn kan avlastes med en ernæringssonde, som er et ypperlig hjelpemiddel for barn som ikke klarer ta til seg nok næring.

6 Familien med det hjertesyke barnet Hele familien blir berørt hvis man får et hjertesykt barn. De fleste av oss vet lite om hvordan vi reagerer hvis et familiemedlem får alvorlig sykdom, eller hvordan det er å leve sammen med den som er syk. Derfor kan vi komme til å tolke våre egne og familiens reaksjoner som unormale. Men vet vi litt om normale reaksjoner på krise, kan det være lettere å godta våre egne og resten av familiens atferd og følelser. Hele familien blir berørt hvis man får et hjertesykt barn. Hvis foreldrene ikke har fått beskjed om barnets hjertefeil i løpet av svangerskapet, vil de fleste forventninger kunne bli snudd på hodet idet barnet er blitt født og diagnostisert. Uvirkelig situasjon Noen kan oppleve en tilstand av sjokk. Dette er en vanlig reaksjon på noe vondt som skjer brått og uventet. Andre reagerer med å benekte det som har hendt. De kan trenge tid til å nærme seg virkeligheten. I en fase preget av uvirkelighet, kan det være vanskelig å motta og huske informasjon fra for eksempel helsepersonell. Det kan være vanskelig å fungere i familie- eller yrkesliv. Konsentrasjonsvansker og humørsvingninger er vanlig. I kritiske faser, som når barnet skal opereres, kan noen reagere med å fortrenge egne følelser. Dette kan bidra til at de fungerer bra i en periode. Etter at situasjonen er mer avklart, vil imidlertid de fleste gradvis ta virkeligheten innover seg. Det er gjerne da reaksjonen innen familien kan komme. Reaksjoner hos foreldrene Mange foreldre kan oppleve angst. Dette er vanlig, men angsten kan forsterkes når en gjenopplever det som har hendt (for eksempel ved rutinekontroller etter operasjoner). Angst gjør at en blir rastløs, men kan også gi seg fysiske utslag som skjelving, svetting, hodepine, hjerteklapp, press i brystet, kvalme, brekninger, mageplager, kraftløshet, svimmelhet eller spenning i kroppen. Noen

7 Noen enkle råd Det er bra å dele tanker, følelser og opplevelser med andre, gjerne med andre som har opplevd noe tilsvarende. Da vil du oppdage at du ikke er alene om dine reaksjoner. La legen og annet helsepersonell gjenta informasjon som du ikke har oppfattet. Ikke vær redd for å spørre dersom du ikke skjønner det du blir fortalt. Informer øvrige familie. Besteforeldre er bekymret både for det hjertesyke barnet, det hjertesyke barnets søsken og sine egne barn. Besteforeldre kan ofte være en ressurs som er til hjelp i den daglige omsorgen, men da er det viktig å tilrettelegge forholdene slik at de føler seg trygge. For de fleste vil det være en fordel å komme i normal gjenge. Men ikke søk tilflukt i jobben, da risikerer du bare å skyve problemene foran deg. Vent ikke med å kontakte lege, familierådgivning eller andre faggrupper hvis du trenger profesjonell hjelp. Det er ingen skam å erkjenne at dette makter jeg ikke alene. blir svært følsomme overfor selv ubetydelige forandringer hos den syke. Noen reagerer med å få ekstra stort søvnbehov, andre kan oppleve innsovningen som vanskelig, og blir slitne og irritable. Noen forsøker å glemme og trekker seg unna kontakt med andre. Dette kan være forståelig, men for å kunne arbeide seg gjennom hendelsen, er det viktig at en ikke isolerer seg fra andre mennesker. Noen pårørende kan bebreide seg selv for barnets sykdom eller fordi friske søsken ikke får den oppmerksomhet de har krav på. Enkelte mister evnen til å kjenne følelser i forhold til partner. Kvinner og menn kan reagere forskjellig: Ikke sjelden er kvinner mer åpne om sin egne følelser, mens menn kan lukke seg inne ved for eksempel å «drukne» seg i arbeid eller andre aktiviteter. Det er viktig at partene har forståelse for at de kan ha ulike måter å takle en krise på. Samlivsproblemer er ikke uvanlige og oppstår ofte etter at den tøffeste tiden er over. Reaksjoner hos barna Både det hjertesyke barnet og friske søsken kan opple- ve angst som følge av hjertesykdom i familien. På samme måte som hos voksne, kan angsten komme til uttrykk i søvnproblemer, hode- og magepine, muskelsmerter, konsentrasjonsvansker. Barn i skolealder, vil derfor kunne få problemer med skolearbeidet. Sinne og oppmerksomhetskrevende atferd er også vanlige reaksjoner. Spesielt hos litt større barn kan sykdommen oppleves som urettferdig., og barnet kan føle sinne mot voksne som ikke greide å forhindre den. Søsken kan føle seg tilsidesatt eller at deres plager eller bekymringer aldri er viktige nok. Fakta er bedre enn å la barnet være alene med sine egne fantasier. Vær derfor ikke redd for å informere barnet om sykdommen. Men det er også viktig å undersøker om barnet har oppfattet informasjonen rett. Husk at ettersom barnet vokser, utvikles evnen til å forstå og se ting i sammenheng. Informasjonen må derfor gjentas ettersom barnet blir eldre. Søsken trenger også informasjon, og de trenger å oppleve at de har del i det som skjer i familien. De har ikke vondt av å bli med på sykehuset og besøke det syke barnet. Blir de ikke trukket med i det som skjer, oppstår følelsen av å stå utenfor. Sykehuset der barnet er operert, har egen barne- og ungdomspsykiatrisk tjeneste med barnepsykiater, psykologer, sosionomer og pedagoger. Disse fagfolkene bidrar med utredninger og tiltak ved psykososiale og sosialmedisinske problemer. Ved behov kan de også kontakte eller henvise videre til det lokale hjelpeapparatet. Søsken trenger også informasjon, og de trenger å oppleve at de har del i det som skjer i familien.

8 Nyttige velferdsordninger Det finnes en rekke velferdsordninger som har som formål å gjøre hverdagen enklere for familier med kronisk syke og funksjonshemmede barn. Her omtaler vi noen av dem. Grunnstønad og hjelpestønad Har du ekstrautgifter som har sammenheng med barnets hjertesykdom, eller trenger barnet ditt særskilt tilsyn eller pleie på grunn av sykdommen, kan du har rett på grunnstønad, hjelpestønad eller forhøyet hjelpestønad. Kravet er at barnet ditt har varig sykdom eller lyte. I praksis vil det si en tilstand det tar mer enn to år å bli frisk av. Et barn med medfødt hjertefeil som kan bli bedre etter operasjon innenfor en periode på to år, har en varig sykdom hvis hjertet ikke blir fullstendig reparert. Grunnstønad er kompensasjon for særlig høye ekstrautgifter som har sammenheng med sykdom. Ekstrautgiftene kan være til transport, telefon, fordyret kosthold, slitasje på klær og/eller sengetøy eller lignende. Du må kunne dokumentere at ekstrautgiftene overstiger en nærmere bestemt årlig sum som fastsettes av myn-

9 dighetene. Ta vare på kvitteringer for utgifter som har sammenheng med sykdommen! Søker du om grunnstønad, må du legge frem legeerklæring som går god for at det er sammenheng mellom utgifter og sykdom. Hjelpestønad skal kompensere for utgifter til særskilt tilsyn og pleie på grunn av varig sykdom, skade eller lyte. Vanligvis må det foreligge et privat pleieforhold. Det kan skje ved at noen yter ubetalt hjelp, eller ved at dere leier hjelp. Forhøyet hjelpestønad er stønad etter ekstra høye satser til pleie av barn som har større behov for tilsyn enn det som kan dekkes av vanlig hjelpestønad. Det lokale trygdekontoret behandler søknad om de ulike stønadene. Saksbehandlingstiden varierer. Er du uenig i vedtaket, kan du klage til fylkestrygdekontoret innen seks uker fra du fikk vedtaket. Jobbfravær på grunn av barns sykdom Omsorgspenger gis hvis du er arbeidstaker og du (enten du er mor eller far til barnet) må være hjemme og passe barnet ditt på grunn av sykdom. Hvis barnet ditt har hjertesykdom, har hver av foreldrene rett til omsorgspenger i 20 dager per år frem til barnet har fylt 16 år. Er du alene med ansvaret, har du rett til omsorgspenger i 40 dager. Pleiepenger gis hvis barnet ditt er alvorlig sykt eller er innlagt på helseinstitusjon. Er barnet på sykehus, kan begge foreldre motta pleiepenger samtidig. Ved pleie hjemme, kan pleiepenger bare ytes den ene av foreldrene. Pleiepenger ytes av trygdekontoret så lenge det er nødvendig for behandling og rehabilitering av barnet ditt. Opplæringspenger gis hvis du må være borte fra jobben for å få opplæring slik at du kan ta deg av og behandle ditt syke barn. Opplæringen må skje ved godkjent helseinstitusjon eller på foreldrekurs ved et offentlig spesialpedagogisk kompetansesenter. Søknad om omsorgspenger, pleiepenger eller opplæringspenger behandles av det lokale trygdekontoret. Avslag kan påklages. Et barn med medfødt hjertefeil som kan bli bedre etter operasjon innenfor en periode på to år, har en varig sykdom hvis hjertet ikke blir fullstendig reparert. Skattefradrag Hvis du har usedvanlige store ekstrautgifter på grunn av ditt barns hjertesykdom, kan du ha rett til særfradrag. Usedvanlig store ekstrautgifter er satt til minst kr 5880,-. Særfradrag innebærer at du får ekstrakostnadene trukket fra din skattbare inntekt ved utmåling av skatt. Du har bare rett til særfradrag hvis sykdommen anses for å være varig. Normalt vil en sykdom anses for å være varig når tilstanden varer i minst to år. Eksempler på ekstrautgifter kan være egenandeler i forbindelse med behandling og medisin, og utgifter til reise i forbindelse med behandling ved offentlig helseinstitusjon. Du kan også oppnå særfradrag dersom du må leie inn hjelp på grunn av barnets særlige omsorgsbehov, eller trenger hjelp til friske barn fordi du selv må være sammen med det syke barnet på sykehus. Ekstrautgiftene kan altså knytte seg både direkte og indirekte til barnets hjertesykdom. Særfradrag gis ikke til helsereiser hvor det ikke foregår medisinsk behandling eller pleie, tapt arbeidsfortjeneste eller i forbindelse med behandling ved privat helseinstitusjon så sant det finnes offentlige alternativer. Krav om særfradrag fremsettes når du fyller ut selvangivelsen. Kvitteringer på ekstrautgiftene er den beste dokumentasjon. Det er i utgangspunktet likningskontoret som avgjør om særfradrag kan innvilges. Kravet kan oversendes fylkeslegen ved behov for nærmere vurdering av enkelte medisinske spørsmål. Omsorgslønn Ordningen med omsorgslønn omfatter personer med særlig tyngende omsorgsansvar og er hjemlet i sosialtjenesteloven som forvaltes av sosialtjenesten i kommunen der du bor. Kommunen skal foreta en helhetsvurdering av behovet for omsorgslønn. De skal for eksempel vurdere om omsorgsarbeidet er særlig tyngende: Utgjør omsorgsarbeidet mange timer i løpet av måneden? Avviker det vesentlig fra det som er normalt ved omsorg for friske barn på samme alder? Hvis omsorgen for ditt hjertesyke barn innebærer mye nattarbeid og søvnavbrudd, vil dette ha betydning for vurderingen. Det samme er tilfelle om barnets omsorgsbehov innebærer at du blir sosialt isolert og ferie og fritid stadig blir spolert. Har du flere barn, vil terskelen for å få omsorgslønn normalt ligge lavere enn ellers. Det taler også for omsorgslønn hvis du må jobbe mindre enn tidligere på grunn av omsorgsoppgavene. Omsorgslønn er ikke behovsprøvet. Kommunen kan altså ikke begrunne avslag med at din økonomi er for god. Selv om kommunen har plikt til å ha en ordning med omsorgslønn, er den ingen rettighet. Kommunen er likevel forpliktet til å behandle hver søknad på individuelt grunnlag og skal gi begrunnet vedtak i saken. Vanligvis er pleie- og omsorgskontoret rette adressat for søknad om omsorgslønn, men dette kan variere fra kommune til kommune. Fylkesmannen er klageinstans for vedtak fattet av sosialtjenesten. Ta vare på kvitteringer for utgifter som har sammenheng med sykdommen!

10 Hvem skal jeg spørre?

11 Sykehuset har plikt til å utnevne en pasientansvarlig som skal ha en koordinerende funksjon i forhold til pasienten og de behandlingstjenestene som pasienten får (Forskrift om pasientansvarlig lege). Pasientansvarlig lege skal fungere som kontaktperson mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Pårørende vil selvsagt være en sentral pådriver for at det hjertesyke barnet skal får det tilbudet det trenger, men helseinstitusjonen har ansvar for å sørge for at det blir etablert kontakt med det kommunale hjelpeapparat og at foreldre og barn får informasjon om aktuelle interesseorganisasjoner (Forskrift om barn på helseinstitusjon). Helsestasjonen En av helsestasjonens viktigste oppgaver er å sørge for at barn med funksjonshemming/kronisk sykdom ikke faller utenfor helsestasjonens ordinære oppfølgingsprogram. Det er særlig viktig når mange instanser er inne i bildet. Helsesøster har oversikt over hvem som gjør hva i kommunen. Hun har også en nøkkelfunksjon i habiliteringsarbeidet, som er alt målrettet arbeid for å bygge opp de fysiske og sosiale funksjonene til mennesker med funksjonshemming og/eller kronisk sykdom. Pårørende har selv et betydelig ansvar for å formidle familiens behov til helsesøster. Be gjerne om at det blir satt av tid til samtale ved helsestasjonsbesøk. Ved behov vil helsesøster vurdere om det bør nedsettes en ansvarsgruppe og vil innkalle forskjellige instanser til møte med familien på helsestasjonen. Ansvarsgruppe Ansvarsgruppen er en gruppe på kommunalt nivå. Gruppen har ansvar for planlegging og oppfølging av det enkelte barn i habiliteringsprosessen. Hvem som skal være med, avgjøres i hvert enkelt tilfelle, men pårørende skal selvsagt alltid delta. Det bør være en hovedkontakt i gruppen som har ansvar for innkalling til møter og referat, og som kan være et bindeledd mellom pårørende og behandlingsapparat. Når barna er små, er helsesøster en naturlig hovedkontakt. Senere kan det f.eks. være en av barnehagepersonalet eller lærer. Behovet for å opprette ansvarsgruppe må vurderes sammen med primær/helsestasjonslege, helsesøster og eventuelt flere fagfolk i kommunen. Habilitering I følge kommunehelsetjenesteloven er medisinsk PP-tjenesten skal vurdere om det er behov for spesielle tiltak i barnehagen. habilitering en obligatorisk oppgave for den kommunale helsetjenesten. Sykehusets barneavdeling skal også ha tilbud innen barnehabilitering. Habiliteringsteamene på sykehusene består f.eks. av sosionom, fysioterapeut, spesialpedagog, barnelege/ nevrolog, psykolog og eventuelt ernæringsfysiolog/ dietetiker. Teamene fungerer noe forskjellig, men hensikten er å vurdere pasientens og familiens behov, og veilede kommunens fagfolk i hva som må gjøres for det enkelte barn. Sykehusets habiliteringsteam må ha henvisning fra hjelpeapparatet i kommunen eller fra den avdelingen barnet hører til på sykehuset. Helsesøster kan be habiliteringsteamet på nærmeste sykehus om en vurdering, eller hun kan koble inn den kommunale fysioterapeuten og be foreldrene om tillatelse til å melde barnet til PP-tjenesten. Pedagogisk-psykologisk veiledningstjeneste Alle kommuner skal ha en PP-tjeneste for grunnskolen. Tjenesten har også ansvar for barn under skolepliktig alder. PP-tjenesten skal derfor også vurdere om det er behov for spesielle tiltak i barnehagen. Tjenesten skal blant annet arbeide for å sikre opplæringsbehov for barn med særskilte behov. Barn med kronisk sykdom og funksjonshemming hvor tilstanden forstyrrer den normale fysiske, psykiske og sosiale utviklingen, har lovfestet rett til hjelp. PP-tjenesten trenger god tid på seg til å gi vurdering og ordne det praktiske i forbindelse med barnehagestart. Begynn derfor gjerne forberedelser et år i forveien. Hjemmebaserte tjenester, pleie- og omsorg Denne etaten har ansvar for hjemmesykepleie, hjemmehjelpsordningen i kommunen og omsorgslønn (se eget avsnitt). Det vil som regel være egenandel for hjemmehjelp. Tannhelsetjenesten Tannhelsetjenesten er fylkeskommunal, men tilbudet gis i lokalmiljøet. Tannhelsetjenesten har oversikt over hvilke diagnoser og medikamenter som kan gi negative utslag i munnhulen. Hyppig spising, bruk av antibiotika og andre medisiner mellom måltidene vil påvirke barnets spyttproduksjon, slik at de har større risiko for tannråte. Det kan derfor være hensiktsmessige å avtale hyppigere tannkontroller med tannhelsetjenesten enn det som er vanlig. Barnehage Barnehageutbygging er ingen lovpålagt oppgave, og kommunene avgjør selv om de vil bygge barnehager eller ikke. Men hvis det først finnes barnehage der du bor, gir barnehageloven funksjonshemmete barn fortrinnsrett til plass.

12 Ha stort hjerte for små hjerter! Foreningen for hjertesyke barn (FFHB) er en landsomfattende interesseorganisasjon som skal ivareta interessene til hjertesyke barn og deres familier. FFHB skal: * Drive opplysende og rådgivende virksomhet overfor barna, familien og samfunnet. * Virke som kontaktorgan overfor politiske og administrative myndigheter. * Støtte forskning og stimulere/bidra til at helsepersonell utvider sine kunnskaper om medfødt hjertefeil. FFHB er i dag representert i alle fylker. Foreningen for hjertesyke barn, Postboks 4535 Nydalen, 0404 Oslo Telefon: Fax: Epost: Webadresse: Vi takker de som har bidratt til denne brosjyren: Kontaktsykepleier Nina Steenhoff Kvistaas, klinisk ernæringsfysiolog Kristina Moztfeldt, professor Inger Helene Vandvik, pasientombud Even Hagelien, journalist Per Halvorsen, fotograf Lisbeth Michelsen og grafisk designer Jan Almås.

Sosionomenes arbeid påsse

Sosionomenes arbeid påsse Sosionomenes arbeid påsse Hvor møter du oss? På internundervisning I foreldregrupper I samtaler etter henvisning fra posten Hva kan vi tilby? Bistå med samtale, råd og veiledning i forbindelse med håndtering

Detaljer

Ytelser ved barns og andre nære pårørendes sykdom

Ytelser ved barns og andre nære pårørendes sykdom Folketrygden Bokmål 2002 Ytelser ved barns og andre nære pårørendes sykdom - elektronisk utgave 1 2 Brosjyren gir en kort orientering om hvilken rett foreldre har til stønad når barnet eller den som passer

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM RTS Posten NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM Leder http//www.rts-foreningen.no er ny adresse til hjemmesiden RTS-Posten -- trenger stoff til avisa(leserinnlegg) eller tips til

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

for ungdom Psykisk helsehjelp BOKMÅL Mental health care

for ungdom Psykisk helsehjelp BOKMÅL Mental health care for ungdom Psykisk helsehjelp i Norge Mental health care BOKMÅL Hva gjør jeg når jeg ikke har det bra? En veiviser til tjenester for ungdom med psykiske lidelser Psykiske lidelser rammer mange Hva er psykiske

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.

Detaljer

Vanlige krisereaksjoner

Vanlige krisereaksjoner Vanlige krisereaksjoner Mennesker opplever livets påkjenninger ulikt. Å få en alvorlig sykdom eller skade, kan for noen gi stress- og krisereaksjoner. Det er viktig å kjenne til hvordan slike naturlige

Detaljer

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? Når en mor eller far blir alvorlig syk eller ruser seg, fører dette vanligvis til store utfordringer for den andre forelderen. Dette er en brosjyre

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg under 16 år IS-2131 1 Rett til å få helsehjelp Rett til vurdering innen 10 dager Hvis du ikke er akutt syk, men trenger hjelp fra det psykiske helsevernet, må noen

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Geilomo. en god start på resten av livet. Geilomo barnesykehus

Geilomo. en god start på resten av livet. Geilomo barnesykehus Geilomo en god start på resten av livet Geilomo barnesykehus Geilomo er landets eneste spesialsykehus for habilitering av barn og ungdom med astma og andre kroniske lungesykdommer, eksem, allergi og medfødt

Detaljer

HVA ER BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE

HVA ER BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE Bokmål Voksen TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE Det er viktig at barn og ungdom vet litt om BUP før de kommer til oss. Brosjyrene Hva med meg da? og Kan BUP hjelpe meg? gir informasjon om BUP som er tilpasset

Detaljer

-Til foreldre- Når barn er pårørende

-Til foreldre- Når barn er pårørende -Til foreldre- Når barn er pårørende St. Olavs Hospital HF Avdeling for ervervet hjerneskade Vådanvegen 39 7042 Trondheim Forord En hjerneskade vil som oftest innebære endringer i livssituasjonen for den

Detaljer

syke barn etter folketrygdloven kapittel 9.pdf

syke barn etter folketrygdloven kapittel 9.pdf Fra: noreply@regjeringen.no Sendt: 2. desember 2015 02:07 Til: Postmottak ASD Emne: Forslag til endringar i reglane om rett til pleiepengar ved sjuke barn etter folketrygdlova kapittel 9 Vedlegg: Høringssvar

Detaljer

FRAMBU - Senter for sjeldne funksjonshemninger

FRAMBU - Senter for sjeldne funksjonshemninger FRAMBU - Senter for sjeldne funksjonshemninger Frambu er et landsdekkende informasjons- og kompetansesenter for barn, unge og voksne med en sjelden diagnose og deres familier. Senteret arbeider for å fremme

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

Geilomo. en god start på livet

Geilomo. en god start på livet Geilomo en god start på livet Geilomo barnesykehus er landets eneste spesialsykehus for habilitering av barn og ungdom med astma og andre kroniske lungesykdommer, eksem, allergi, samt hjertefeil. EFFEKTIV

Detaljer

HVA ER BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE HVEM ARBEIDER PÅ BUP?

HVA ER BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE HVEM ARBEIDER PÅ BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE Det er viktig at barn og ungdom vet litt om BUP før de kommer til oss. Brosjyrene Hva med meg da? og Kan BUP hjelpe meg? gir informasjon om BUP som er tilpasset barn

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til

Detaljer

SØ-109025. Til deg som er barn og skal ha narkose

SØ-109025. Til deg som er barn og skal ha narkose SØ-109025 Til deg som er barn og skal ha narkose Til foreldre/foresatte Dette heftet er en veiledning til barnet og foreldre/foresatte. Del én inneholder informasjon til de voksne. Den vil gjøre dere forberedt

Detaljer

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Vanlige krisereaksjoner. - hva kan jeg som pårørende bidra med?

Vanlige krisereaksjoner. - hva kan jeg som pårørende bidra med? Vanlige krisereaksjoner - hva kan jeg som pårørende bidra med? Mennesker opplever livets påkjenninger ulikt. Å få en alvorlig/ kronisk sykdom eller skade kan for noen gi stress- og krisereaksjoner, mens

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

FORSTERKET HELSESTASJON KRISTIANSAND

FORSTERKET HELSESTASJON KRISTIANSAND FORSTERKET HELSESTASJON KRISTIANSAND Når ble forsterket helsestasjon etablert? 1993 et prosjekt Bjørg Hjerkinn - lege Sosionom, Jordmor og helsesøster Organisering Kommunalt tilbud Oppvekstsektor Familiens

Detaljer

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten Foto: Privat ALS Amyotrofisk lateralsklerose Copyright@ Stiftelsen ALS norsk støttegruppe www.alsnorge.no Konto

Detaljer

Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp

Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp Som ammehjelper gjør du en viktig jobb! Vi har samlet noen retningslinjer her som kan gjøre arbeidet lettere. Vær bevisst din egen rolle Ammehjelpere har en utfordring,

Detaljer

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser: Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a Barn og unge pårørende Ragnhild Thormodsrød Kreftsykepleier Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten pålegges å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell. Den barneansvarlige

Detaljer

Habilitering av barn og unge. Hvem gjør r hva? Hvordan samarbeider vi?

Habilitering av barn og unge. Hvem gjør r hva? Hvordan samarbeider vi? Habilitering av barn og unge. Hvem gjør r hva? Hvordan samarbeider vi? Finn F. Sommer. Barnehabiliteringen, Akershus universitetssykehus. Oslo 14.02.03. Hva er habilitering? Med medisinsk habilitering

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg mellom 16 og 18 år IS-2132 1 RETT TIL Å FÅ HELSEHJELP Rett til øyeblikkelig hjelp Dersom tilstanden din er livstruende eller veldig alvorlig, har du rett til å få

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Hjelp og oppfølging etter 22. juli. Ringerike kommune

Hjelp og oppfølging etter 22. juli. Ringerike kommune Hjelp og oppfølging etter 22. juli Ringerike kommune SAMHOLDET OG FELLESKAPET VISER OSS VEI Det som skjedde på Utøya og i Oslo 22. juli vil prege oss i lang tid fremover. Vår fremste oppgave er å ivareta

Detaljer

Forskrift om barns opphold i helseinstitusjon

Forskrift om barns opphold i helseinstitusjon DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT Forskrift Forskrift om barns opphold i helseinstitusjon Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet (nå Helse- og omsorgsdepartementet) 1. desember 2000 med hjemmel

Detaljer

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå?

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå? Informasjon til deg med kronisk sykdom?! Snart voksen? Hva nå? Martin! Blir du med å spille basket? Alle de andre blir med!! Snakk med oss Hmm... hva skal jeg svare? Jeg har jo lyst, men vet ikke om jeg

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

INFORMASJON. Kan sondeernæring være et alternativ for mitt barn?

INFORMASJON. Kan sondeernæring være et alternativ for mitt barn? INFORMASJON Kan sondeernæring være et alternativ for mitt barn? Vanlige spørsmål fra foreldre Etter å ha diskutert muligheten for sondeernæring med barnets lege eller klinisk ernæringsfysiolog, har du

Detaljer

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.

Detaljer

fellesfunksjoner Senter for kliniske Vi jobber sammen - for din helse Fysioterapeuter Ergoterapeuter Sosionomer Kliniske ernæringsfysiologer Prester

fellesfunksjoner Senter for kliniske Vi jobber sammen - for din helse Fysioterapeuter Ergoterapeuter Sosionomer Kliniske ernæringsfysiologer Prester Prester Senter for kliniske fellesfunksjoner Vi jobber sammen - for din helse Fysioterapeuter Sosionomer Ergoterapeuter Prester Kliniske ernæringsfysiologer Pastoralklinisk tjeneste (prestetjeneste) Prestetjenesten

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

INFORMASJON. til FORELDRE MED BARN på INTENSIVAVSNITTET. Haukeland Universitetssykehus

INFORMASJON. til FORELDRE MED BARN på INTENSIVAVSNITTET. Haukeland Universitetssykehus INFORMASJON til FORELDRE MED BARN på INTENSIVAVSNITTET Haukeland Universitetssykehus Denne brosjyren inneholder en del informasjon om avdelingen vår. Den er kun ment som et hjelpemiddel og er ingen erstatning

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Om morsmelk, amming og tidlig kontakt med spedbarnet

Om morsmelk, amming og tidlig kontakt med spedbarnet VEDLEGG III STUDIEOPPLEGG TIL VIDEOEN "BRYST ER BEST" Om morsmelk, amming og tidlig kontakt med spedbarnet Denne undervisningsvideoen fra Helsetilsynet(tidligere Statens helsetilsyn) er blitt svært positivt

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Barn og unge med funksjonshemming og deres familie. Inspirasjons- og erfaringskonferanse. Molde 6. og 7. desember Starthjelp

Barn og unge med funksjonshemming og deres familie. Inspirasjons- og erfaringskonferanse. Molde 6. og 7. desember Starthjelp Barn og unge med funksjonshemming og deres familie Inspirasjons- og erfaringskonferanse Molde 6. og 7. desember 2012 Starthjelp Enhet for barnehabilitering - Oddny Elshaug, Vernepleier/Familieterapeut

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

Saksframlegg. OMSORGSLØNN TIL FORELDRE SOM HAR SÆRLIG TYNGENDE OMSORGSOPPGAVER FOR EGNE BARN. Arkivsaksnr.: 05/16556

Saksframlegg. OMSORGSLØNN TIL FORELDRE SOM HAR SÆRLIG TYNGENDE OMSORGSOPPGAVER FOR EGNE BARN. Arkivsaksnr.: 05/16556 Saksframlegg OMSORGSLØNN TIL FORELDRE SOM HAR SÆRLIG TYNGENDE OMSORGSOPPGAVER FOR EGNE BARN. Arkivsaksnr.: 05/16556 Forslag til innstilling: Bystyret slutter seg til de foreslåtte retningslinjer for tildeling

Detaljer

FORBEREDELSE TIL HELSESJEKK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING

FORBEREDELSE TIL HELSESJEKK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING FORBEREDELSE TIL HELSESJEKK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING Forlaget Aldring og helse Foto: Jørn Grønlund Trykk: BK Grafisk, 2011 ISBN: 978-82-8061-155-0 Vi gjør oppmerksom på at bildene er arrangert

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

Veileder til Startsamtale

Veileder til Startsamtale Veileder til Startsamtale Dette skal være en veileder til spørreskjemaet, som kan gi deg noen tanker om hvordan skjemaet kan brukes og hvordan samtalen kan gjennomføres. Husk: Målet med denne samtalen

Detaljer

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1 Se hva jeg ser om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 2 Tidlig utvikling av sosiale ferdigheter Allerede i første leveår samhandler

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2017 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter på 7. klassetrinn Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus

Detaljer

SØKNADSSKJEMA FOR HELSE- OG VELFERDSTJENESTER

SØKNADSSKJEMA FOR HELSE- OG VELFERDSTJENESTER Plass for mottatt stempel SKIEN KOMMUNE Bestillerkontoret SØKNADSSKJEMA FOR HELSE- OG VELFERDSTJENESTER Dersom du er usikker på hvordan søknaden skal fylles ut, les den vedlagte veilederen eller ring Bestillerkontoret

Detaljer

INFORMASJON OM STØTTEORDNINGER, RETTIGHETER OG MULIGHETER

INFORMASJON OM STØTTEORDNINGER, RETTIGHETER OG MULIGHETER St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Psykisk Helsevern 0Barne-og ungdomspsykiatrisk klinikk Enhet for fagutvikling Lærings- og mestringssenteret INFORMASJON OM STØTTEORDNINGER, RETTIGHETER

Detaljer

Dalane seminaret 04.12.15

Dalane seminaret 04.12.15 Lisa 5 år, har en syk mor og er redd for at hun skal dø Hvem snakker med Lisa? Leder FoU enheten/barn som pårørende arbeidet ved SUS Gro Christensen Peck Dalane seminaret 04.12.15 Barn som pårørende Filmen

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

PALLiON. Spørreskjema for pasient. Inklusjon

PALLiON. Spørreskjema for pasient. Inklusjon Initialer Gruppe I Reg. gang 0 1 PALLiON Spørreskjema for pasient Inklusjon Dato for utfylling.. 2 0 Fødselsår Inkludert av (navn) Stilling Dato for signert informert samtykke.. 2 0 1 Høyeste fullførte

Detaljer

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern Jern gir barnet næring til vekst, lek og læring! informasjon om barn og jern Jippi! Jeg er like sterk som Pippi! Leverpostei til minsten gir den største jerngevinsten Barn og jern Jern er det mineralet

Detaljer

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K INNLEDNING 1% av befolkningen har helseangst De fleste går til fastlegen. Noen går mye: www.youtube.com/watch?v=jewichwh4uq

Detaljer

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler 16 09 06

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler 16 09 06 < kreftforeningen.no Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter Ann Bøhler 16 09 06 Disposisjon Løfte frem ulike perspektiver ved Beskrive normale reaksjoner knyttet til pårørende rollen

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Hindi/norsk

Fakta om hiv og aids. Hindi/norsk Fakta om hiv og aids Hindi/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Pasient- og brukerombudet

Pasient- og brukerombudet Pasient- og brukerombudet i Buskerud Hva vil jeg bruke tiden deres til? En kort innføring i eldres rettigheter Status eldre Informasjon om ombudsordningen Når vi får et behov for hjelp.. Dette er likt

Detaljer

HELSESTASJONER I BERGEN

HELSESTASJONER I BERGEN PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 15. 09.11 3 av 10 Innhold 1. Lover, forskrifter og planer... 6 2. Mål for tjenesten... 7 3. Organisering... 8 4. Standardprogram... 8 5. Utvidet

Detaljer

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade St. Olavs Hospital HF Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, Lian Avdeling for ervervet hjerneskade Forord Denne boka er første gang utarbeidet

Detaljer

Pårørende som ressurs

Pårørende som ressurs Pårørende som ressurs 1 Hvem er pårørende Definisjon i juridisk forstand : den som pasienten oppgir som nærmeste pårørende. Ektefelle eller den pasienten lever sammen med i samboer/partnerskap, myndige

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

... Spark er mer enn bare kos...

... Spark er mer enn bare kos... Teller du spark kan du bidra til forskningen Husk at barnet skal sparke hver dag! Bli kjent med barnet ditt! Kjenn etter hver dag!... Spark er mer enn bare kos... www.telltrivselen.no BLI KJENT MED BARNET

Detaljer

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. 1 rører du på deg? Ta en titt på fargesiden din Vel... Jeg er ikke fysisk aktiv, men jeg tenker på å bli

Detaljer

Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land?

Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land? Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land? Familie fra Eritrea som har vært i Norge i tre år, bosatte flyktninger. De har en jente på 5 mnd. og en gutt på 3 år. Far snakker

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap Det er viktig at vi passer på øynene for å beskytte synet, særlig fordi synet kan bli

Detaljer

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkiv: Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV INNSTILLING TIL: Bystyrekomite for oppvekst og utdanning

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE. Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme. Avlastning. Pårørendeskolen. Samtalegrupper. www.baerum.kommune.

BÆRUM KOMMUNE. Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme. Avlastning. Pårørendeskolen. Samtalegrupper. www.baerum.kommune. Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme Avlastning Avlastningen gir pårørende fri noen timer per uke www.baerum.kommune.no Pårørendeskolen Kurs for pårørende om demenssykdommer Samtalegrupper

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Versjon 12, 11. september januar 211 27 Planen er utarbeidet ved Nordlandssykehuset,

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Elena Selvåg 2014 Historie 1, Ole Ole, 46 år, har mye ufrivillige bevegeser, moderate svelgvansker, perioder med mye oppkast. Tett oppfølging fra hjemmesykepleier,

Detaljer

Kan det være psykose?

Kan det være psykose? Kan det være psykose? Denne brosjyren forteller om tidlige tegn på psykiske lidelser og hvor man kan henvende seg for å få hjelp. Desto tidligere hjelpen settes inn, desto større er sjansen for å bli kvitt

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Informasjonsbrosjyre til pårørende Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell

Detaljer

Jeg har overlevd kreften men hva med oss som familie? Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Jeg har overlevd kreften men hva med oss som familie? Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Jeg har overlevd kreften men hva med oss som familie? Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 Et fallskjermhopp er strengt tatt ingen særlig risiko. Det er bare en etteraping av livets

Detaljer