- LEGE UMIDDELBART ELLER KAN BARN OG UNGDOM VENTE?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "- LEGE UMIDDELBART ELLER KAN BARN OG UNGDOM VENTE?"

Transkript

1 TRIAGE - LEGE UMIDDELBART ELLER KAN BARN OG UNGDOM VENTE? ERFARING OG FORSKNING PÅ SYSTEMATISK HASTEGRADSVURDERING Hege Forsberg og Brita Henning

2 retts-p Rapid Emergency Triage and Treatment System - pediatric Hege Forsberg, Barnesykepleier/Triageansvarlig Pasientmottak Barn

3 Pasientmottak for barn Barne- og ungdomsklinikken St.Olav er lokalsykehus for ca barn i Sør- Trøndelag Medisinske, kirurgiske, nevrokirurgiske,ørenese-hals, øye og ortopediske pasienter, samt mottak for sosialpediatri Ø-hjelp og polikliniske kontroller I 2014 hadde vi ca pasienter i mottaket.

4 Hva er triage? Et prioriteringssystem som baseres på pasientens medisinske behov, ikke ventetid. å sikre at pasienter som på grunn av sin medisinske tilstand ikke kan vente eller ikke bør vente, blir mottatt av lege til riktig tid å identifisere pasienter som kan vente på legetilsyn, uten risiko for forverring av sin tilstand

5 Hva er hensikten med triage? Tydelig og systematisk vurdering, som minsker den individuelle variabiliteten, øker den medisinske sikkerheten og bidrar til at alle snakker samme språk. Rett pasient skal få rett helsehjelp i rett tid på rett plass.

6 Hvordan vurderte og prioriterte vi barna før? Individuelle vurderinger utifra ulik kompetanse og erfaringer Prioriteringer utifra kunnskap og magefølelse Ustrukturert metode

7 RETTS RETTS utarbeidet i Sverige og først tatt i bruk 2005 ved voksen akuttmottak på Sahlgrenska Universitetessjukhus Retts-p er utviklet ved Drottning Silvias Barn- och ungdomssjukhus i samarbeid med Østersund og Ørebro i RETTS gir grunnlag for risikoidentifisering og prioritering av pasienter både prehospitalt og i akuttmottak, samt beslutningsstøtte for den videre prosessen i akuttmottaket Triage i RETTS bygger dels på fysiologiske, objektive vitalparametere (VP), dels på algoritmer for ulike kontaktårsaker, kalt Emergency Symptoms and Signs (ESS) Utfallet av VP og ESS bestemmer hvilket prioriteringsnivå pasienten skal få Pasientmottak barn, St Olav oversatte og innførte Retts-p desember 2012.

8 Rød: Livstruende Tid til doktor 0 min. Oransje: Akutt Tid til doktor< 20 min. Gul: Observasjon Tid til doktor < 120 min Grønn: Standard Tid til doktor < 240 min. Blå: Ikke behov for triage.

9 Vitalparameter Inndelt etter ABCDE Egne referanseområder for barn i ulike aldre Bidrar til en objektiv skala, relativt uavhengig av hvilken erfaring sykepleieren/ ambulansearbeideren som triagerer har

10 Respirasjonsfrekvens Saturasjon Puls Bevissthetsnivå(GCS) Temp Alle vitalparameter taes på alle pasienter!

11

12 Emergency symptoms and signs- ESS

13 ESS >100 kontaktårsaker fordelt på 40 ESS algoritmer tilpasset barn ESS gjelder for barn Bidrar til strukturert anamnese og beslutningsstøtte Kontaktårsak/ESS vil kunne gi pasienten en høyere prioritet i de tilfellene hvor VP er normale eller gir lav prioritet utgjør en ekstra sikkerhet for tilsynelatende upåvirkede pasienter med en potensielt alvorlig/livstruende tilstand

14 Besøksregister for barn Allergi 143 Forkjølelsessymptom 144 Leddsmerte uten traume 113 Svimmelhet 111 Anemi 148 Forstoppelse 106 Legemiddelsreaksjon 143 Sykdom anus/rektum 107 Apné 104 Fremmed legeme i nedre luftveier 104 Lokal infeksjon/byll 141 Uklar sykdom 153 Ascites 108 Fremmed legeme. i nese 146 Magesmerter 106 Underlivsproblem gutter 117 Asystoli VP Fremmed legeme i luftvei 146 Melena 107 Underlivsproblem jenter 121 Balanseproblemer 111 Fremmed legeme i øret 145 Multitraume 139 Unormal hjerterytme 101 Besvimelse/synkope 120 Fremmed legeme i øsofagus 146 Neseblødning 103 Urinproblem 116 Bevissthetstap 109 Gipsproblem 171 Neseproblem 146 Urinretensjon 116 Bitt/stikk av dyr UNS 141 Graviditet/blødninger 121 Nevrologisk bortfall 112 Urolige foreldre 153 Blemmer i munnen 144 Gråtende barn 153 Operasjonskomplikasjoner 172 Uspesifikke symptom 153 Blod i avføringen 107 Gulsott 108 Postop. tonsilleblødning 103 Utslett 143 Blodig hoste 103 Halsvondt 144 Pseudokrupp 144 Vaginal blødning 121 Blodig oppkast 107 Halting uten traume 113 Psykisk lidelse 152 Øyebetennelse 137 Blodsykdom 148 Hematemese 107 Resistens/kul på halsen 141 Ørevondt 145 Brannskade 135 Hematuri 116 Respirasjonsbesvær 104 Øyeproblem 137 Brokk 106 Henging/kvelning 130 Respirasjonsopphold 104 Brystkassesmerte 105 Hevelse (ødem) 115 Respirasjonsstans VP Brystsmerter 105 Hevelse/smerte ekstremitet 115 Ryggsmerte u/ traume 114 Brystsmerter v/resp 104 Hjernerystelse 130 Rytmeforstyrrelser 101 Byll 141 Hodepine - ikke traume 119 Scrotal hevelse 117 Diarè 110 Hoste 144 Scrotal smerte 117 Ikke behov for triage 160 Dyspné 104 Hudinfeksjon 141 Skade abdomen/bekken 131 Dysuri 116 Hudutslett 143 Skade fot 134 Dårlig vektoppgang 153 Hyperglykemi 149 Skade hand/arm 133 Elektrisk ulykke 135 Hyperventilasjon 104 Skade hode 130 Epilepsi (kjent diagnose) 109 Hypoglykemi 150 Skade hofte/lår 134 Traumealarmaktiverings-algoritme 139 Etseskade 135 Hypotermi VP Skade kne/underben 134 Barnemishandling veiledning 142 Facialisparese 112 Infeksjon ukjent fokus 147 Skade nakke/hals 130 Diabetes Mellitius tilleggsalgoritme Feber ukjent fokus 147 Intoksikasjon/overdose 140 Skade thorax/rygg Feberkrampe 109 Kjemikalie/inhalasjonsskade 135 Skade øye 137 Forgifting 140 Kramper 109 Smerter i nakke u/traume 119 Kvalme/oppkast 110 Smerte ved vannlating 116 retts-p v.2014

15 106. retts-p - Magesmerter R10.4 Ved skrotal smerte se ESS-kort 117 Akutt debut med pågående smerter og påvirket AT Magesmerter og påvirket AT Tidligere abdominal kirurgi Kjent lyskebrokk Intermitterende smerter flere ggr/time og barn <4år Spent og øm abdomen Diabetes og p-glukose>12 Øm testikkel Intermitterende magesmerter flere ggr/time, barn >4år Magesmerter med >2 oppkast de siste 4 timene Sterke/moderate smerter men upåvirket AT Lette smerter Ingen av de ovenstående Anbefalinger ifølge retts-p Prosesshandling hospitalt: Faste, evt BLS. Etter legeordinasjon. Kirurgisk pasient: Faste. BLS + Kirurgisk status. Urinstix evt HCG. Vurder Emla. Pediatrisk pasient: Vurder Emla ESS-veiledning Allmenntillstand Smerter graderes etter lokalt verktøy for smertevurdering. Lette smerter: 1-3, moderate smerter: 4-7 og sterke smerter: 8-10 Faktarute Testistorsjon kan ha magesmerter som eneste symptom. Blindtarmbetennelse er den vanligste årsaken til magesmerter hos barn som behøver kirurgisk intervensjon. Uvanlig diagnose før skolealder. Intermitterende kraftige magesmerter bør føre tankene til invaginasjon, som er en potensielt alvorlig tilstand og en diff.diagnose til den vanlige spedbarnskolikken. Invaginasjon er vanligst mellom 2 mnd - 3 års alder. Malrotasjon med volvulus er en potensielt livstruende tilstand. Her er gallefarget oppkast et hovedsymptom. Forstoppelse og betente lymfeknuter i magen er vanlig hos barn. Ovarialtorsjon forekommer. Barn legger ofte smertefornemmelsen til magen også om den egentlige årsaken kan sitte på andre steder f.eks ved pneumoni. Tenk på gastroenteritt ved diarér og oppkast. Diabetes mellitius kan debutere med magesmerter som hovedsymptom. Kun oppkast kan være en annen alvorlig sykdom. retts-p 2014

16 104. retts-p - Respirasjonsbesvær (dyspné, åndenød) R Hyperventilasjon R Brystsmerter ved respirasjon R Fremmedlegeme i nedre luftveier - Pustestopp/apné Kraftig respirasjonsbesvær Stridor, feber og vanskeligheter med å svelge. Samtidig urtikaria eller hevelse i ansiktet Meningitt/sepsismistanke Moderat respirasjonsbesvær Samtidig brystsmerte Mistanke om traume/mishandling Respirasjonspauser hos spedbarn Akutt oppståtte symptomer/mistanke om fremmedlegeme Kjent alvorlig allergi Hjerteoperert siste måneden Lett respirasjonsbesvær Kjent medfødt, eller annen kronisk hjertesykdom Gjøende hoste uten økt respirasjonsarbeid Ingen av ovenstående symptomer/funn Anbefalinger i henhold til retts-p Prosesstiltak hospitalt: I henhold til legeordinasjon, O 2 Ev. inhalasjonsmedisinering, O 2 Ev. inhalasjonsmedisinering ESS-veiledning Kraftig respirasjonsbesvær: hinder i øvre luftveier (dempet stemme, sikler, svelgevansker, stridor og økt pustearbeid), cyanose, tydelige inndragninger, nesevingespill, grynting, takypné/bradypné, uregelmessig respirasjon, sier kun enkelt ord eller orker ikke å snakke, stille, likegyldig mot foreldrene. Moderat respirasjonsbesvær: økt respirasjonshjelp av brystkasse/skuldre, forlenget ekspirium, stridor hos våkent barn med bevart hoste- og brekningsrefleks, lette/moderate inndragninger, takypné, snakker med korte setninger, uro/rastløshet/angst. Lett respirasjonsbesvær: dyspne, rask respirasjon, andpusten ved anstrengelse, normalt respirasjonsarbeid, snakker hele setninger, hyppig hoste. Dyspné er en subjektiv opplevelse av respirasjonsbesvær. Meningitt/sepsismistanke Mistanke om mishandling se ESS 142 Faktaboks Epiglotitt er en alvorlig infeksjon, som bør mistenkes hos høyfebrile barn med påvirket respirasjon, som ikke vil svelge sitt eget spytt. Respirasjonspauser hos spedbarn er et uspesifikt tegn som kan signalisere alt fra banale aspirasjonsepisoder til alvorlige infeksjoner/kramper. Respirasjonsbesvær skyldes oftest lungesykdom. Vurder mulighet for kardielle årsaker og metabolsk acidose (som ved diabetes). Respirasjonssbesvær kan være en del av et sjokkbilde utløst av f.eks. sepsis, anafylaksi, blødning eller dehydrering. Det er viktig å holde barnet rolig, og la barnet selv velge kroppsstilling. Reagerer barnet på oksygenmasken, kan evt. foreldrene administrere oksygenet. Apné/respirasjonsopphold kan hos de minste barna indikere sepsis. Ev. inhalasjonsmedisinering retts-p 2014

17 Velg alltid høyeste prioritet! Gul VP + grønn ESS = GUL prioritet Gul VP + oransje ESS =ORANSJE prioritet GUL VP + GUL ESS + ORANSJE magefølelse? Man kan ALLTID prioritere opp (men ikke ned)!

18 Case 1 I år gammel jente. Tungpust fra i går. Hoster mye. Afebril. Spiser og drikker mindre Vitalparameter: - RF:48/min SAT:98% PULS:122 GCS:4-5-6 slapp TEMP: 37,8 = Oransje prioritet ESS 104 respirasjonsbesvær: -har subcostale og intercostale inndragninger = Oransje prioritet = Oransje triage

19 Case 2 13 år gammel gutt kommer inn med oppkast og magesmerter. Spørsmål om appendicitt? Slapp og sløv Vitalparemeter: -RF:26/min SAT: 96% PULS: 120 GCS:4-5-6 Temp: 37,2 VAS 3 = oransje prioritet (pga høy RF) ESS 106 magesmerter = oransje (pga påvirket allmenntilstand) = Oransje triage - prosesstiltak: Skal bl.a. taes blodsukker som viste høyt - ketoacidose

20 Referanser Björnheden, D., S. Gepertz og P. Häggström (2010) Veiledning metts-p. Sahlgrenska Universitetssjukhuset Gøteborg. Tilgjengelig fra: dning%20metts-p% pdf Engebretsen, S., Røise, O,. Ribu, L (2013) Bruk av triage i norske akuttmottak. Tidsskrift for Den norske legeforening nr 3-5 februar Widgren, B. (2012) Retts akutsjukvård direkt. Lund: Studentlitteratur AB

Akutt sykt barn på sykehus. Barnelege Janicke Syltern APLS instruktør Barn Intensiv, St. Olavs Hospital Trondheim Skandinavisk Akuttmedisin 2015

Akutt sykt barn på sykehus. Barnelege Janicke Syltern APLS instruktør Barn Intensiv, St. Olavs Hospital Trondheim Skandinavisk Akuttmedisin 2015 Akutt sykt barn på sykehus Barnelege Janicke Syltern APLS instruktør Barn Intensiv, St. Olavs Hospital Trondheim Skandinavisk Akuttmedisin 2015 Disposisjon Haster det? Triagering Hvem bør være med? Mottaksteam

Detaljer

VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN

VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN Heidi S. Brevik, Avdelingssjef Akuttmottak, Haukeland universitetssjukehus 19.03.13 Verktøy for vurdering og prioritering

Detaljer

Manchester Triage Scale

Manchester Triage Scale Manchester Triage Scale 1 TRIAGE SYSTEMER Hospital triage innført ca 1950 ved ulike sykehus i USA. Deretter Australia og England De første akuttmottak i Sverige innførte Triage (MTS) i 1997 Første akuttmottak

Detaljer

SATS Norge. Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy. Oppgavehefte versjon 3.0 CASE-OPPGAVER

SATS Norge. Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy. Oppgavehefte versjon 3.0 CASE-OPPGAVER SATS Norge Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy 04.08.2016 CASE-OPPGAVER Oppgaver voksne og barn over 15 år. Skriv poengsum i hvert felt, summer og skriv score i feltet TEWS.

Detaljer

SATS Norge. Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy. Oppgavehefte versjon

SATS Norge. Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy. Oppgavehefte versjon SATS Norge Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy 07.08.2017 CASE-OPPGAVER Oppgaver voksne og barn over 15 år. Skriv poengsum i hvert felt, summer og skriv score i feltet TEWS.

Detaljer

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn - hos voksne BRYSTSMERTER

Detaljer

Triage. Akuttdagene Tromsø 17.10.2007. Ole Christian Langlo

Triage. Akuttdagene Tromsø 17.10.2007. Ole Christian Langlo Triage Akuttdagene Tromsø 17.10.2007 Ole Christian Langlo Utgangspunkt Antallet pasienthenvendelser i akuttmottakene øker hvert år. Det kommer, og oppholder seg flere pasienter i akuttmottak, enn vi klarer

Detaljer

LUNGEDAGENE 2013. Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon?

LUNGEDAGENE 2013. Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? LUNGEDAGENE 2013 Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Oslo 2.november 2013 Knut Weisser Lind Lunger i praksis Kanebogen legesenter, Harstad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn

Detaljer

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon

Detaljer

SATS Norge. Standardisert akuttmedisinsk vurderingsog prioriteringsverktøy

SATS Norge. Standardisert akuttmedisinsk vurderingsog prioriteringsverktøy SATS Norge Standardisert akuttmedisinsk vurderingsog prioriteringsverktøy Agenda Bakgrunn Triage SATS Norge Hva er SATS Norge? Hvem bruker SATS Norge? Hvordan bruke SATS Norge? Dokumentasjon Case-oppgaver

Detaljer

ANAFYLAKSI. Kasuistikker

ANAFYLAKSI. Kasuistikker ANAFYLAKSI Særlige forhold hos barn Roald Bolle UNN/RAAO HN Kasuistikker Jente 3 år Mat Jente 8 år Insektstikk Gutt 6 år Medikament 1 HUSK! Forverrende faktorer: - Visse medikamenter - Kulde - Anstrengelser

Detaljer

Arendal; implementering og evaluering

Arendal; implementering og evaluering Triage i akuttmottaket Sørlandet sykehus Arendal; implementering og evaluering Prosjektmedlemmer: Torunn Vatnøy fagutviklingssykepleier; g Prosjektleder Nina Smith enhetsleder Akuttmottaket Mariann Sundseth

Detaljer

Erfaringer med RETTS prehospitalt

Erfaringer med RETTS prehospitalt 1 Erfaringer med RETTS prehospitalt Jon E Steen-Hansen klinikkoverlege Mål med innføring av RETTS i ambulansetjenesten Kvalitativt bedre pasientomsorg Mer systematikk i pasientundersøkelse og dokumentasjon

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det?

Tungpust dyspné hva er nå det? Tungpust dyspné hva er nå det? Hva tenker du?? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

Innføring av SATS Norge. Merete Eide Hernes

Innføring av SATS Norge. Merete Eide Hernes FELLES VURDERINGS- OG PRIORITERINGSVERKTØY I AKUTTMEDISINSK KJEDE I HELSE VEST Innføring av SATS Norge Merete Eide Hernes Kvalitetssatsinga i Helse Vest Dagens agenda Triage og hastegradsvurdering Litt

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår

Detaljer

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT INNHOLDSFORTEGNELSE Hva er ulcerøs kolitt?... 5 Symptomer... 7 Diagnose... 9 Årsaker til ulcerøs kolitt... 11 Prognose... 13 Behandling... 13 Hva kan man gjøre selv... 15 Hva

Detaljer

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig.

Detaljer

Tale er sølv, lytte er gull

Tale er sølv, lytte er gull Tale er sølv, lytte er gull Noen råd basert på erfaring Jon Ørstavik Overlege/enhetsleder Dagens tekst Hva er spesielt med telefonvurderinger? Samtalestruktur Noen eksempler på vanlige kommunikasjonsfeil

Detaljer

SATS NORGE VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING I DEN AKUTTMEDISINSKE KJEDEN HEIDI S. BREVIK HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS

SATS NORGE VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING I DEN AKUTTMEDISINSKE KJEDEN HEIDI S. BREVIK HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS SATS NORGE VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING I DEN AKUTTMEDISINSKE KJEDEN HEIDI S. BREVIK HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS Bakgrunnen for arbeidet med triage i Helse- Bergen er fokus på kvalitet og pasientsikkerhet

Detaljer

Når klagen kommer. Lasse Ormel

Når klagen kommer. Lasse Ormel Når klagen kommer Lasse Ormel Sykehistorie (kvinne 30) Aktuelt: Tidl: missed abortion Gravid uke 10 (var her grunnet blødning uke 4-5), idag akutte magesmerter i nedre del av abdomen, ingen feber, ingen

Detaljer

Innføring av METTS triage- system i ambulansetjenesten i Sør-Trøndelag. Skandinavisk Akuttmedisin 2011 Siv Moen Overlege, Akuttmedisinsk fagavdeling

Innføring av METTS triage- system i ambulansetjenesten i Sør-Trøndelag. Skandinavisk Akuttmedisin 2011 Siv Moen Overlege, Akuttmedisinsk fagavdeling Innføring av METTS triage- system i ambulansetjenesten i Sør-Trøndelag Skandinavisk Akuttmedisin 2011 Siv Moen Overlege, Akuttmedisinsk fagavdeling TRIAGE Riktig behandling til riktig pasient til riktig

Detaljer

Legevaktsarbeid med kasuistikker. Kurs LIS1 Bodø, september -18 Eldbjørn Furnes Fastlege Tromsø

Legevaktsarbeid med kasuistikker. Kurs LIS1 Bodø, september -18 Eldbjørn Furnes Fastlege Tromsø Legevaktsarbeid med kasuistikker Kurs LIS1 Bodø, september -18 Eldbjørn Furnes Fastlege Tromsø Kasuistikk Tidligere frisk 41 år gammel kvinne innkommer kl 02:30 - våknet av klumpfølelse i hals kl 01:30,

Detaljer

Nasjonal standard for triagering

Nasjonal standard for triagering SKADETRIAGE Nasjonal standard for triagering Masseskadetriage er et verktøy som skal sikre at man gjør best mulig for flest mulig ved hendelser der antallet pasienter overstiger de tilgjengelige behandlings-

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.

Detaljer

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig.

Detaljer

Triagering og rådgivning i den akuttmedisinske kjeden

Triagering og rådgivning i den akuttmedisinske kjeden Triagering og rådgivning i den akuttmedisinske kjeden Endre Sandvik Direktør, i Oslo Kvifor går det ikkje i hop? Forventninger Nye metoder 15 nye produkt daglig Nye modeller hver 8-9 mnd Fergal, FDA, Juni

Detaljer

STATUS KAD. Oppstart 1 oktober 2013.

STATUS KAD. Oppstart 1 oktober 2013. STATUS KAD Oppstart 1 oktober 2013. Kriterier for innleggelse KAD Ø-hjelpsenger nytt tilbud ved Øya Helsehus - Revidert 23/9-13 Fra 1. oktober 2013 opprettes 10 kommunale døgnplasser for øyeblikkelig

Detaljer

AKUTTMEDISIN FOR MEDARBEIDERE

AKUTTMEDISIN FOR MEDARBEIDERE AKUTTMEDISIN FOR MEDARBEIDERE OBS egensikkerhet! Gå ikke spring! Se deg rundt! Pasientundersøkelse og pasienttiltak ABCDE Kritisk / Ikke kritisk? GI TILBAKEMELDING TIL TEAMET RING AMK? PRIMÆRUNDERSØKELSE

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem. Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014

Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem. Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014 Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014 Øyeblikkelig hjelp Hå kommune startet opp med tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 12.11.2012. Avtale om inntil 4 øyeblikkelig

Detaljer

Akutt sykdom hos barn Svikt i vitale funksjoner

Akutt sykdom hos barn Svikt i vitale funksjoner Akutt sykdom hos barn Svikt i vitale funksjoner Ulf Wike Ljungblad APLS instruktør Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Disposisjon Respirasjonssvikt Viktigste symptomer på ulike tilstander Felles akuttbehandling

Detaljer

Telefonråd når barnet er sykt NØT TERØY

Telefonråd når barnet er sykt NØT TERØY Telefonråd når barnet er sykt MARTIN HANDELAND FASTLEGE NØT TERØY PMU 2016 Telefonråd Utfordringer 1. Bare lytte, ikke se 2. Innringerens kompetanse/erfaring 3. Medarbeiderens kompetanse/erfaring Telefonråd

Detaljer

SATS Norge 4.0 praktisk guide for legevakt, ambulanse og akuttmottak

SATS Norge 4.0 praktisk guide for legevakt, ambulanse og akuttmottak 2019 SATS Norge 4.0 praktisk guide for legevakt, ambulanse og akuttmottak SATS Norge Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy INTRODUKSJON Dette er en kort, praktisk guide til deg

Detaljer

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.

Detaljer

PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER

PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER og forebygging av hjerneslag INNHOLD 1 Introduksjon 3 2 Hva er atrieflimmer? 5 3 Symptomer på atrieflimmer 6 4 Hva forårsaker atrieflimmer 7 5 Vi skiller mellom forskjellige

Detaljer

Vent på gangen til du hører startsignalet.

Vent på gangen til du hører startsignalet. STASJONER GITT PÅ OSKE FOR IIAB, VÅR 2016 STUDENTINSTRUKSJONER (Forbehold om endring av tekst og innhold dersom oppgavene blir redigert) STASJON 1 Hanne Olsen er en 55 år gammel kvinne. Hun kommer til

Detaljer

Tidlig identifisering av livstruende tilstander

Tidlig identifisering av livstruende tilstander Tidlig identifisering av livstruende tilstander Forskning viser at mange pasienter som får hjertestans, flyttes over til intensiv eller dør på sykehus, har endringer i vitale parametre allerede 6-8 timer

Detaljer

RETTS i ambulansetjenesten NAKOS

RETTS i ambulansetjenesten NAKOS RETTS i ambulansetjenesten NAKOS 7.5.15 Erfaringer fra Midt-Norge Per Chr. Juvkam Leder fag og fagsystemer, Regional fellesfunksjon for ambulansetjenesten Klinikk for Akutt- og mottaksmedisin St Olavs

Detaljer

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Viktig sikkerhetsinformasjon for å redusere risikoen for immunrelaterte bivirkninger. Informasjon til pasienter

Viktig sikkerhetsinformasjon for å redusere risikoen for immunrelaterte bivirkninger. Informasjon til pasienter Pasientveiledning BAVENCIO (avelumab) Viktig sikkerhetsinformasjon for å redusere risikoen for immunrelaterte bivirkninger Informasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for

Detaljer

FORXIGA: Viktig sikkerhetsinformasjon for pasienter med diabetes type 1

FORXIGA: Viktig sikkerhetsinformasjon for pasienter med diabetes type 1 FORXIGA: Viktig sikkerhetsinformasjon for pasienter med diabetes type 1 For pasienter med diabetes mellitus type 1 og deres omsorgspersoner for å minimere risikoen for diabetisk ketoacidose (DKA) Veileder

Detaljer

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Temadag for helsesøstre 14.10.2015 Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Hodepine hos barn - hvordan kan vi hjelpe? Rollen til en helsesøster hos barn med

Detaljer

Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA)

Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA) Versjon av 2016 2. FORSKJELLIGE TYPER BARNELEDDGIKT 2.1 Hvilke typer finnes? Det er flere former for barneleddgikt.

Detaljer

Sykdommer og tilstander hos barn. Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg

Sykdommer og tilstander hos barn. Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Sykdommer og tilstander hos barn Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Sykdommer og tilstander Fødsel nyfødt barn i ambulansen Astmaanfall Bronkiolitt Kramper Sepsis og meningitt Anafylaksi

Detaljer

Luftveisinfeksjoner hos barn Vårmøtet for allmennpraktikere Mars 2016

Luftveisinfeksjoner hos barn Vårmøtet for allmennpraktikere Mars 2016 Luftveisinfeksjoner hos barn Vårmøtet for allmennpraktikere Mars 2016 Jon Olav Gjengstø Hunderi Det syke barnet Observasjon bevissthetsgrad tegn på engstelse, ubehag eller smerte respirasjonsmønster sirkulasjon

Detaljer

Spørreskjema: Hastegradsvurdering av pasienter i norske akuttmottak

Spørreskjema: Hastegradsvurdering av pasienter i norske akuttmottak Appendiks til Stine Engebretsen, Olav Røise, Lis Ribu. Bruk av triage i norske akuttmottak. Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133: 285-9. Dette appendikset er et tillegg til artikkelen og er ikke bearbeidet

Detaljer

Kommunale døgnplasser for øyeblikkelig hjelp. Drammen Helsehus En veileder for innleggende lege

Kommunale døgnplasser for øyeblikkelig hjelp. Drammen Helsehus En veileder for innleggende lege Kommunale døgnplasser for øyeblikkelig hjelp Drammen Helsehus En veileder for innleggende lege Kortversjonen for innleggelse på kommunal ø-hjelpsplass 1 2 3 Vurdér om pasienten er aktuell for innleggelse

Detaljer

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Praktisk barnekardiologi Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Pasient 1 Pasient 1 2 åring med høy feber, snør og hoste temp 39 grader ører og hals litt røde ingen fremmedlyder over lungene men bilyd over

Detaljer

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig.

Detaljer

PROSJEKTNR.:!30437! GRADERING:!Åpen! DATO:!04.09.2014! SIDETALL:!91! VEDLEGG:!4!

PROSJEKTNR.:!30437! GRADERING:!Åpen! DATO:!04.09.2014! SIDETALL:!91! VEDLEGG:!4! RAPPORT&nr.&2&+&2014 Nasjonalkompetansetjenestefor prehospitalakuttmedisin Norwegian*National*Advisory*Unit*on* Prehospital*Emergency*Medicine TITTEL:Triageidenakuttmedisinskekjeden Postadresse: OslouniversitetssykehusHF

Detaljer

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem RASK i Hordaland, 20. april 2017 Kjellaug Enoksen Sykehjemsoverlege, spesialist i indremedisiner, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin Sykehjemspopulasjon

Detaljer

De vanligste barnesykdommene

De vanligste barnesykdommene De vanligste barnesykdommene Heldigvis er de aller fleste vanlige barnesykdommene i Norge nokså ufarlige, og mot de sykdommene som kan ha et alvorlig forløp velger man som regel å la barna bli vaksinert.

Detaljer

Sykdom og medisinutdeling i barnehage. Tron H Torkildsen Kommuneoverlege 17/4-2012

Sykdom og medisinutdeling i barnehage. Tron H Torkildsen Kommuneoverlege 17/4-2012 Sykdom og medisinutdeling i barnehage Tron H Torkildsen Kommuneoverlege 17/4-2012 Overordnet faglig utgangspunkt: Vi følger statlige råd og rutiner - framfor å lage våre egne. Når det gjelder sykdom i

Detaljer

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MEDISINSK GASTRO SENGEPOST FÅR MELDT NY PASIENT MANN FØDT I 1950 INNLEGGELSEDIAGNOSE: MAGESMERTER,HEMATEMESE (kaffegrut), ULCUS? TIDLIGERE: OPERERT

Detaljer

Evaluering av SATS Norge

Evaluering av SATS Norge Mottaksklinikken, Helse Bergen HF Evaluering av SATS Norge Rapport Merete Eide 1.1.215 Bakgrunn Akuttmottak ved Haukeland Universitetssjukehus fikk i 212 lokale kvalitetsutviklingsmidler for å identifisere

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING Modul 7 Læremål Beskrive farer og symptomer på mild, moderat og alvorlig hypotermi Kunne

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER Modul 6 Læremål Kunne mistenke hode-/rygg-/skade på bakgrunn av skademekanisme. Kunne hindre forverring av hode-/rygg-/nakkeskade.

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 2 Luftveier og pustefunksjon Modul 2 Læremål A-luftveier Åpne og sikre luftveier: Løfte haken Kjevegrep Bøye hodet tilbake Sideleie som middel for fri

Detaljer

Akuttmedisin for allmennleger

Akuttmedisin for allmennleger Akuttmedisin for allmennleger Etterutdanning allmennleger Mars 2018 v/ Kjersti Baksaas-Aasen Overlege Avd for anestesiologi og Avd for traumatologi, OUS Men først. Skaff hjelp ring en venn - 113 Sikre

Detaljer

Akutt sykdom hos pasient i sykehjem

Akutt sykdom hos pasient i sykehjem Akutt sykdom hos pasient i sykehjem Alvorlig sykdom kan bli oversett dersom det startes behandling på feil grunnlag. Gode observasjoner etterfulgt av klinisk undersøkelse og målrettet diagnostikk er avgjørende

Detaljer

Behandling av de vanligste sykdommene

Behandling av de vanligste sykdommene Modul 5 Behandling av de vanligste sykdommene Vi bruker de kinesiske øre akupunktur punktene som er hovedsakelig tatt fra det mikrosomatope som føyer seg til teorien om tradisjonell kinesisk medisin Som

Detaljer

Prioritering av Akuttoperasjoner

Prioritering av Akuttoperasjoner Prioritering av Akuttoperasjoner Sigurd Fasting Avdelingsjef, Dr.Med Anestesiavdelingen Klinikk for anestesi og akuttmedisin DAGTID 30 Operasjonsstuer - 8 Opererende avdelinger - Planlagt og Akutt virksomhet

Detaljer

1. METTS A. - Unormal hjerterytme R00 - Atrieflimmer I48.9. - Multiple synkoper uten varselsymptomer - Atrieflimmer + dyspnoe og/eller brystsmerter

1. METTS A. - Unormal hjerterytme R00 - Atrieflimmer I48.9. - Multiple synkoper uten varselsymptomer - Atrieflimmer + dyspnoe og/eller brystsmerter 1. METTS A - Unormal hjerterytme R00 - Atrieflimmer I48.9 - Multiple synkoper uten varselsymptomer - Atrieflimmer + dyspnoe og/eller brystsmerter - En enkelt synkope uten varselsymptom - Nyoppstått eller

Detaljer

Viktig sikkerhetsinformasjon

Viktig sikkerhetsinformasjon Viktig sikkerhetsinformasjon Din veiledning om YERVOY for YERVOY TM Informasjonsbrosjyre pasientertil pasient Dette opplæringsmateriellet er et obligatorisk vilkår for markedsføringstillatelsen for å minske

Detaljer

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem RASK i Rogaland 30. januar 2018 Sykehjemsoverlege, spesialist i indremedisiner, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin 1 Pasienten i sykehjem Høy alder

Detaljer

Hypotensjon. - Diagnos0sk 0lnærming 0l den hypotensive pasient. Lars Petter Bjørnsen. Skandinavisk Akuttmedisin 2012

Hypotensjon. - Diagnos0sk 0lnærming 0l den hypotensive pasient. Lars Petter Bjørnsen. Skandinavisk Akuttmedisin 2012 Hypotensjon - Diagnos0sk 0lnærming 0l den hypotensive pasient Lars Petter Bjørnsen Akuttmedisinsk fagavdeling, Klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital, Trondheim, Norge Skandinavisk Akuttmedisin

Detaljer

Bivirkning? Når skal det meldes? Gro Bergsager September 2017

Bivirkning? Når skal det meldes? Gro Bergsager September 2017 Bivirkning? Når skal det meldes? Gro Bergsager September 2017 Gutt 7 år, vaksinert med Tetravac. Hevelse, rødhet og smerter i innstikksstedet. Gradvis forverring neste to dager med ømme lymfeknuter, noe

Detaljer

Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA)

Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA) Versjon av 2016 1. HVA ER PFAPA 1.1 Hva er det? PFAPA står for Periodic Fever Adenitis Pharyngitis Aphthosis.

Detaljer

Urinveisinfeksjon. Akuttmedisinsk eldreomsorg. Sandnessjøen 24 april Bård Søilen Rådgiver / Intensivsykepleier. TegneHanne

Urinveisinfeksjon. Akuttmedisinsk eldreomsorg. Sandnessjøen 24 april Bård Søilen Rådgiver / Intensivsykepleier. TegneHanne Urinveisinfeksjon Akuttmedisinsk eldreomsorg TegneHanne Sandnessjøen 24 april 2019 Bård Søilen Rådgiver / Intensivsykepleier 1 Disposisjon Generelt Symptomer og funn Diagnostisering og behandling Forebygging

Detaljer

Utslett etter vaksinasjon. Vaksinedagene 2008 Ellen Furuseth Lege ved avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Utslett etter vaksinasjon. Vaksinedagene 2008 Ellen Furuseth Lege ved avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt Utslett etter vaksinasjon Vaksinedagene 2008 Ellen Furuseth Lege ved avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt Eksempler på utslettsbeskrivelser: 1) Kommer for tredje dose Infanrix-polio+Hib.

Detaljer

Er barnet alvorlig sykt? (Viktige) vurderinger ved telefonkontakt og undersøkelse

Er barnet alvorlig sykt? (Viktige) vurderinger ved telefonkontakt og undersøkelse Er barnet alvorlig sykt? (Viktige) vurderinger ved telefonkontakt og undersøkelse Eirik Skogvoll Overlege/ 1.amanuensis dr.med. Avdeling for Anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital, Trondheim 1 Overblikk...

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger 09.09.15 Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus

Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger 09.09.15 Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger 09.09.15 Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus Disposisjon Bakgrunn Klassifikasjon Anamnese Undersøkelse Lab Radiologi

Detaljer

Standardpresentasjon av tiltakspakken «Tidlig oppdagelse av forverret tilstand»

Standardpresentasjon av tiltakspakken «Tidlig oppdagelse av forverret tilstand» Standardpresentasjon av tiltakspakken «Tidlig oppdagelse av forverret tilstand» Utarbeidet av sekretariatet september 2018 Presentasjonen inneholder Pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakker Kort om

Detaljer

MIN ERFARINGSBAKGRUNN:

MIN ERFARINGSBAKGRUNN: BARN! MIN ERFARINGSBAKGRUNN: Barnelege-barnekardiolog- StOlavs Hospital, Trondheim Fastlege i Trondheim Universitetslektor Helsestasjonslege Pappa HVA ER DET MED BARN? Små voksne? Utilgjengelige veterinær

Detaljer

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014 FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier 22 MAI 2014 Hva er hjertesvikt? Når hjertets pumpefunksjon ikke svarer til kroppens behov, aktiveres ulike kompensasjonsmekanismer.

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? 1 KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være

Detaljer

Del 2.9. Når noen dør

Del 2.9. Når noen dør Del 2.9 Når noen dør 1 Når noen dør døden en avslutning på livet «Døende» beskriver pasienter som lider av uhelbredelig sykdom og som har en begrenset tid igjen å leve døden inntreffer når personen ikke

Detaljer

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Oslo kommune Legevakten - ditt sikkerhetsnett - alltid Fremtidens Storbylegevakt i Oslo Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Jon Ørstavik Prosjektkoordinator/overlege Mars 2011 Status

Detaljer

Hiba Mohammed Overlege, KK, NLSH

Hiba Mohammed Overlege, KK, NLSH Hiba Mohammed Overlege, KK, NLSH Introduksjon Manifestasjon og håndtering av akutt abdomen hos gravide og barsel kvinner ligner ikke-gravide kvinner med følgende utfordringer: 1. Fysiologiske og anatomiske

Detaljer

Triage i akuttmottak OUS Ullevål

Triage i akuttmottak OUS Ullevål Triage i akuttmottak OUS Ullevål Stine Engebretsen Fagutviklingssykepleier Avdeling for Akuttmottak Akuttklinikken OUS Akuttmottaket OUS Ullevål Ca 29 000 pasienter årlig 10-15% teampasienter Triage siden

Detaljer

Dagens tekst. Blødninger i graviditet Pre-eklampsi/eklampsi

Dagens tekst. Blødninger i graviditet Pre-eklampsi/eklampsi 1 Dagens tekst Blødninger i graviditet Pre-eklampsi/eklampsi 2 Årsaker til blødning i tidlig graviditet Spontan abort Ekstrauterin graviditet Traume 3 Spontan abort Vanligst før 12. svangerskapsuke Ofte

Detaljer

Provokasjonstesting: Barn

Provokasjonstesting: Barn Provokasjonstesting: Barn Allergologi - Grunnkurs I Bergen, mars 2018 Martin Sørensen, PhD, Seksjonsleder/-overlege RAAO nord Hvorfor provokasjoner Bekrefte allergi Bekrefte toleranse Aldri hatt allergi

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem 12. april 2018 Kjellaug Enoksen, spesialist i samfunnsmedisin, indremedisin, infeksjonssykdommer. Lege i sykehjem og leder av Norsk forening for alders-

Detaljer

Natalizumab (Tysabri )

Natalizumab (Tysabri ) Natalizumab (Tysabri ) Tysabri kan hindre funksjonsnedsettelse og anfall hos pasienter med multippel sklerose. Tysabri er et forholdsvis nytt legemiddel som brukes i behandlingen av pasienter med svært

Detaljer

Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen. Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen

Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen. Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen Barnemark Varierer, men som oftest 4-6 uker Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen Kontaktsmitte,

Detaljer

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen

Detaljer

Del 2 praktisk tilnærming

Del 2 praktisk tilnærming Del 2 praktisk tilnærming Auskultasjon hos små barn 100 barn innlagt for nedre luftveisinfeksjon (88 hadde bronkiolitt) Wheeze; samsvar mellom 2 erfarne barneleger Ja Nei Totalt Ja 13 14 27 Nei 2 7 9 Totalt

Detaljer

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN En kort oversikt over de vanligste barnesykdommene, hvordan de arter seg og tiltak. I tillegg råd i forhold til skole/barnehage. Rådene er i tråd med anbefalingene fra Folkehelseinstituttet.

Detaljer

Kolecystitt og divertikulitt. Kari Erichsen Avdelingsoverlege, Dr.med. Kirurgisk avdeling

Kolecystitt og divertikulitt. Kari Erichsen Avdelingsoverlege, Dr.med. Kirurgisk avdeling Kolecystitt og divertikulitt Kari Erichsen Avdelingsoverlege, Dr.med. Kirurgisk avdeling Gallestein - terminologi Cholecystolithiasis gallesteiner i galleblæren Gallesteinssykdom symptomatisk gallestein

Detaljer

Værnesregionen DMS Samhandlingskonferansen 2013. Ann-Sissel Wangberg Helgesen Leder

Værnesregionen DMS Samhandlingskonferansen 2013. Ann-Sissel Wangberg Helgesen Leder Værnesregionen DMS Samhandlingskonferansen 2013 Ann-Sissel Wangberg Helgesen Leder VR DMS Ø.hjelpsplasser Værnesregionen med kommunene Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal søkte sammen med St.Olav og Helse

Detaljer