Foredrag i Arbeidslivsprogrammets forskerseminar, 7. juni 07

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Foredrag i Arbeidslivsprogrammets forskerseminar, 7. juni 07"

Transkript

1 Foredrag i Arbeidslivsprogrammets forskerseminar, 7. juni 07 Elin Kvande, NTNU Ny bok om arbeidsliv og likestilling Det norske samfunnet er kjennetegnet ved en sterk likestillingsideologi og målsetninger om en likestillingspraksis. Denne innebærer at både kvinner og menn tar utdanning og forventes å forsørge seg gjennom arbeid. Den innebærer også at både fedre og mødre forventes å være omsørgere for sine barn. Den yngre generasjons kvinner og menn vokser dermed opp med en forventning om likestilling på arbeidsmarkedet og i forhold mellom par, og forventningen om at begge partnere skal være aktive foreldre. Likestillingspolitikken har endret sosiale og velferdsordninger for å tilpasse arbeidslivet til dette likestillingsprosjektet. Gode permisjonsordninger for foreldre skal gjøre det mulig å kombinere foreldreskap og fulltids arbeid. Samtidig som offentlig politikk og ideologi fremmer likestilling i arbeid og barneomsorg, har imidlertid arbeidslivet endret seg. Fra å være et arbeidsliv der en tilmålt tid ble stilt til disposisjon mot lønn med en samfunnsmessig forhandlet normalarbeidsdag som allmenn norm, ser vi utvikling av deler av arbeidslivet 1 der den sosiale kontrakten mellom arbeidstaker og arbeidsgiver ikke lenger knyttes til den tida arbeidsgiveren skal disponere, men til resultatet av arbeidet som arbeidstakeren skal levere. Dette gjelder spesielt kunnskapsarbeid der hovedinnsatsen er ansattes kunnskap/kompetanse og kvaliteten av arbeidet er sentral slik som for eksempel læreres arbeid, profesjonelle tjenester (offentlige og private) og (nye) produkter og tjenester i konkurranseutsatt marked. Det er dette vi har kalt grådige organisasjoner og grenseløst arbeid. 1 Dette betyr at det fremdeles er og fortsatt vil være, store deler av arbeidslivet der tid fremdeles er det sentrale, for eksempel i alle yrker der de ansatte inngår i turnus/vaktskifter og/eller dekker virksomhetens drifts- og åpningstider. Nye typer arbeid og arbeidsplasser er derfor også av begge typer (for eksempel call-sentre, flere tjenester åpne til (nesten) alle døgnets tider osv.) 1

2 Når de ansatte blir gjort ansvarlig for resultatet av arbeidet de har fått tildelt, blir den tida de bruker deres ansvar og avhengig av deres evner og innsats, den blir ikke lenger kollektivt fastsatt, så å si organisert av bedriften, men individualisert. Det blir den enkelte ansattes ansvar å sette grenser for innsatsen og å si at dette er nok. Dette har resultert i at vi i dag ser at det er allment akseptert at et karriereyrke (eller et hvilket som helst profesjonelt eller spesialistyrke) krever mer enn 40 timers arbeidsinnsats. Nå er dette en normal oppfatning og en klar endring siden vi (Kvande/Rasmussen, 1990) studerte sivilingeniører på 80-tallet. Resultatet er at i motsetning til den gang da kvinners oppfatning og politikken handlet om at samfunnet og ikke minst arbeidsgiveren skulle legge til rette for at arbeidstakerne kunne være foreldre, er aktivt foreldreskap nå blitt noe som er den enkeltes individuelle ansvar; noe de velger og må ta ansvar for sjøl. I denne boka vil vi vise hvordan likestillingsideologien og likestillingsambisjonene forhandles med denne utviklingen i arbeidslivet. Vi vil vise hvordan kvinner og menn setter grenser, forhandler om innsats i jobben og i familien i ulike kontekster. Vi vil vise hvordan tradisjonelle kjønnsmønstre i ulik grad gjenskapes i forskjellige kontekster der kvinner og menn i utgangspunktet er likestilte når det gjelder utdanning og jobb, og vi vil vise hvordan kvinner og menn på ulike måter utformer likestilte arbeids- og familieliv. Vi ønsker med denne boka å utfordre den normale oppfatningen om at kjønnsmønstrene i denne delen av arbeidslivet er naturlig kjønnede og vise hvordan forhold i denne delen av arbeidslivet skaper dilemmaer i skjæringspunktet mellom en politikk om likestilling i arbeid og familie og kunnskapsarbeidets uendelige krav til innsats. 2

3 Om nettverket Dette nettverket ble etablert på den første forskerkonferansen som programmet arrangerte. Sammensatt av forskere fra ISF, AFI og Trondheimsmiljøet. Vi la fram og diskuterte både egne artikler og artikler i internasjonale tidsskrift. Vi opplevde dette samarbeidet som inspirerende og givende og bestemte oss derfor for å søke midler fra den andre utlysningen på programmet. Nå ønsket vi å jobbe sammen om å skrive en bok på feltet. Vi fikk derfor penger til å avholde skriveseminarer. Hvem er vi? - Hege Kitterød, Randi Kjelstad, Silje Vatne, Erik Nymoen fra SSB - Sigtona Halrynjo, Selma Lyng og Øystein Gullvåg fra AFI, - Wenche Thomsem, Øyvind Rongevær fra LO - Helene Aarsether fra Senter for kjønnsforskning, UIO - Brita Bungum, Hege Børve, Berit Brandth, Birgitte Johansen, Bente Rasmussen og Elin Kvande fra NTNU. - Tove Håpnes fra Sintef - Arbeidsprosessen har vært meget kollektiv. Vi har utviklet problemstillingene for boka og alle kapitlene sammen. Alle kapitlene er presentert som 1. og 2. utkast og alle i gruppen har kommentert alle utkast. I tillegg har det vært en spesielt ansvarlig kommentator på de ulike utkastene. På denne måten har vi greid å unngå at det er blitt individuelle kapittel som bare henger løst sammen. Ved å jobbe sammen på denne måten er boka blitt en helhet. I dette møtet mellom de forskjellige forfatterne har boka grodd fram på tvers av ulike metoder og data. Vi har hatt fruktbare møter selv om vi har delvis ulik faglig tilnærming. Vi har også arbeidet på tvers av hierarkiene i forskningen. Dr. gradsstipendiatene har kommentert professoren sitt kapittel og 3

4 omvendt. Denne måten å jobbe på virker både inspirerende og strukturerende for skriveprosessen. Jeg tror også at stipendiatene har opplevd det som positivt å få kommentarer fra andre enn bare veileder. Denne prosessen har nå resultert i 12 vel bearbeidede kapittel. Jeg mener jeg snakker på vegne av alle i nettverket når jeg sier at det har vært givende, og at det har inspirert oss til å fortsette. Møte mellom to tradisjoner Arbeidet har også vært spennende og interessant fordi det har vært et møte mellom forskere fra SSB og oss andre som jobber på bedriftsnivået. Innenfor norsk samfunnsvitenskaplig kjønnsforskning har vi en lang og viktig tradisjon når det gjelder studier av tid og kjønn blant forskere ved SSB. Denne forskningen har vært opptatt av strukturelle analyser med vekt på fordeling av deltids- og overtidsbruk blant kvinner og menn. Tidsbruk inngår dermed ofte i beskrivelsene av det kjønnsdelte arbeidsmarket. Vi har også en lang tradisjon med tidsnyttingsundersøkelser hvor fokus er på fordeling av ulike typer arbeidsoppgaver i hjem og arbeid (Kitterød 2002) Vi viderefører denne tradisjonen gjennom 3 av artiklene i boka som tar opp hvordan fordelingen av arbeidstid ser ut blant foreldre i dagens arbeidsliv, både mellom kvinner og menn, i utvalgte yrker og når en ser på par. -Fremdeles tosporet foreldreskap? Mors og fars yrkesarbeid i barnefasen - Far jobber nesten alltid mest. Arbeidstid blant par av foreldre - Mødre og fedre i det nye arbeidslivet. Yrkesforskjeller i arbeidstid Samtidig er vi inspirert av Barley og Kunda( 2001) og deres artikkel i Organization Science, hvor de oppfordrer arbeids- og organisasjonsforskere til å bring work back in. De mener med dette at vi må studere konkrete 4

5 arbeidspraksiser i arbeidsorganisasjoner. Dette blir spesielt viktig når vi skal prøve å teoretisere og gripe hva som skjer i postbyråkratiske organisasjoner. (Jfr disk.)de hevder: The death of data leaves us with anachronistic data on what people do. Med henvisning til de klassiske studiene i arbeidssosiologien som var basert på grundige observasjoner av arbeidsprosesser i arbeidsorganisasjoner oppfordrer de oss til å tilbringe mer tid på arbeidsplasser og studere arbeidets organisering. Dette er det som skal til ifølge dem for at organisasjonsteorien skal bli noe annet management litteratur. I boka er det flere kapittel som tar utgangspunkt i bedriftsstudier hvor bla., tidspraksiser, tidsdisiplinering og tidskulturer i ulike organisasjonskontekster formes og får betydning. Tidskulturer omfatter den delen av organisasjonskulturen som konstruerer normer og krav til de ansattes tidspraksiser. Dette har vært lite studert i norsk forskning tidligere. Eks: - Gravide kropper. Norske kvinnelige arbeidstakere i det globale arbeidsliv. - Fedre i det globaliserte arbeidslivet - Barns tidsforhandlinger med yrkesaktive foreldre - Optimalisering på alle livsområder. Likestilt familieliv i ny økonomi - Time for time eller hele livet for oss - Mangfold - og ekskludering av kompetanse? - Paradokser utforskes Når kvalitative arbeidsforskere møter kvantitative forskere, møtes også to helt forskjellige empiriske verdener: 5

6 Arbeidsforskerne som studerer endringer i arbeidsorganisering på virksomhetsnivå, ser store endringer i sine enkelte case. Dette gjelder for eksempel endringer mot mer grådige organisasjoner og et grenseløst arbeidsliv som legger press på de ansatte om å jobbe lenge og om å prioritere jobben framfor familieforpliktelser. Statistikken når det gjelder arbeidstid for kvinner og menn i Norge viser imidlertid nesten ingen endring over tid. Dette paradokset utforskes i boka vår. Hvordan kan vi forstå dette? For det første er det slik at mens kvalitativ forskning generaliserer om mekanismene som skaper et fenomen (hvordan og hvorfor?), så generaliserer kvantitativ forskning om utbredelse av fenomener (hvor mange). For det andre er det slik at endringer i arbeidslivet skjer svært langsomt når vi ser på arbeidslivet totalt. De tendensene vi ser i en del av en bedrift, kan gjelde for en helt spesifikk del av arbeidslivet, mens det i en annen del kan være helt motsatte tendenser som er ute og går. Større endringer som er mer generelle skjer dessuten ikke plutselig; de kommer på kattepoter : stille og forsiktig. Vi ser dem først på etterskudd når vi skuer bakover. Boka vår utforsker dette paradokset gjennom de to ulike fagtradisjonene: 1) Hvis vi leter mer spesifikt og ser på spesielle grupper ansatte, for eksempel ved å prøve å operasjonalisere kunnskapsarbeidere i det nye arbeidslivet, kan vi da finne igjen tendensene som den kvalitative forskningen setter søkelys på? I boka stiller vi spørsmål om det er slik at arbeidslivet i Norge er blitt mer likestilt når det gjelder deltakelse i arbeidet (arbeidstid), også når kvinner og menn får barn? Hvordan er likestillingen i arbeidsdeltakelse når det gjelder kunnskapsarbeiderne i det nye arbeidslivet sammenliknet med tradisjonelt kunnskapsarbeid og arbeidslivet totalt? 6

7 2) Hva kan kvalitative studier i ulike deler av det nye arbeidslivet, fortelle oss om hva som skjer og hvilke mekanismer som gjør det mulig å være (heltids) yrkesaktiv og ha familie og barn, for både kvinner og menn, eller som gjør det vanskelig eller umulig når ansatte får barn. I boka tar vi opp hvordan forholdene er i kunnskapsarbeid, i det globaliserte norske arbeidslivet, i de store norske kunnskapsbedriftene, eller i de moderniserte offentlige tjenestene? It s about time! Hvis vi nå vender blikket mot internasjonal forskning, så ser vi at vi følger en trend. Vi kan nå observere en strøm av bøker som fokuserer på tidspraksiser I dagens arbeidsliv. I USA produserer arbeidslivsforskere bøker med følgende titler: - It s about time. Couples and Careers (Moen 2002 ), - The time divide: Work, Family and Gender Inequality (Jacobs and Gerson,2004) - The Time Bind. When Work becomes home, and home becomes work (Hochschild 1997). - The Overworked American. The Unexpected Decline of Leisure (Schor,,1992) - Finding Time. How Corporations ;Individuals and Families Can Benefit from New Work Practices (Perlow 1997) - Working in a 24/7 economy. Challenges for American families (Presser, 2003) - Families and Time keeping pace in a hurried culture ( ). - Taking Time. Parental leave Policy and Corporate Culture ( Fried,1998) - The part time paradox (Epstein et al. 1998) Det er derfor tydelig at arbeidsliv og tid er et viktig forskningsfelt internasjonalt. 7

8 Denne litteraturen viser også at oppmerksomheten mot tid handler om noe mer enn klokketimer og tidsbruk; det handler om tid som en relasjon. Når vi studerer tid som relasjon, handler det om forpliktelser og forhandlinger. Hva mener vi med det? Ex.: Tradisjonelt har arbeidstid for mor vært bestemt av barnas behov, for eksempel skoledagens lengde og lignende, men også av normene for hva det vil si å være en god mor. Mor har derfor tilpasset sin innsats i arbeidslivet for å kunne oppfylle kravet om å være en god mor; dette er en av grunnene til at så mange mødre jobber deltid. Far, derimot, skulle være en god ansatt som stilte opp for jobben, så han skulle jobbe fulltid og være villig til å jobbe overtid for bedriften. Resultatet er det tradisjonelle mønsteret med halvannen jobb per familie, far i heltid og mor i deltid. Nå er det imidlertid skjedd endringer i dette bildet: likestillingsideologien har endret disse verdiene, og mor skal ikke bare være en god mor, men også være god ansatt på heltid, og et fullverdig medlem i arbeidslivet. Far skal ikke bare være en god ansatt, han skal også være en god forelder. Vi har derfor en situasjon der både mor og far skal være gode ansatte og gode foreldre. Det har skjedd endringer i arbeidslivet som gjør dette lettere, gjennom mer fleksibel arbeidstid og større valgfrihet for mange ansatte, særlig i kunnskapsarbeid. Fleksibel arbeidstid gjør at foreldrene kan forskyve arbeidstiden slik at den ene bruker lengre tid med barn om morgenen, mens den 8

9 andre slutter jobben tidligere for å hente eller bringe til andre aktiviteter og dermed lettere klarer å ivareta barnas behov. Andre sider ved fleksibiliteten gjør situasjonen mer problematisk: Når arbeidstida ikke lenger har faste og stabile grenser, blir lengden på dagen åpen for forhandlinger for den enkelte. Betydningen av tid på jobben endrer seg: den som sitter lenge på kontoret med lys på, er ikke (lenger?) en sinke som ikke klarer å få gjort jobben i arbeidstida, men er blitt symbolet på arbeidstakeren som prioriterer jobben og viser at han er seriøs. Å følge normalen og gå til vanlig tid, kan da oppfattes som manglende interesse og prioritering. Når de ansatte blir empowered og får ansvaret for både for å skaffe jobben, utføre den og sørge for kvaliteten, er det ikke sikkert at dette overhodet lar seg gjøre innen avtalt arbeidstid. Arbeidstid handler i denne situasjonen om hva slags arbeidstaker du er, forholdet ditt til bedriften og til kollegene, og ofte også om forholdet til kunden og til markedet. Eller om du leverer tjenester til mennesker: forholdet ditt til arbeidsgiveren (tid blir disiplin) og forholdet til brukerne av tjenestene (tid blir kvalitet). Når tid får så sterk symbolverditungt i arbeidslivet, blir det ikke mindre symboltungt i familien: den tida som er til overs etter arbeidet, sier også noe om relasjonen til partneren og relasjonen til barna: den blir symbol på kjærlighet, respekt, omsorg og verdi i forholdene i familien. Det er slike forhandlinger eller gavebytter vi ser mellom arbeidslivet og foreldre, mellom foreldrene og mellom foreldre og barn. Ved å innta et barneperspektiv slik Brita Bungum gjør i boka, ser vi også at barnehage og skole forventer tid og deltakelse fra foreldrene for å følge normen for å være en god forelder: foreldremøter, foreldresamtaler, foreldrekaffe, Luciafrokost, juleframsyninger og kakeproduksjon osv. 9

10 En slik forståelse av tid som symbol på relasjonen til arbeidet, kan bidra til å forklare at det ikke er de lavtlønte småbarnsfedrene som jobber mest overtid, men de med høyest lønn (og utdanning). (jfr. Jorun Solheims påpekning om at den symbolske betydningen av penger for maskulinitet er altfor lite studert). Hva skal barnet hete? Vi har ikke bestemt navn på boka. Dette området har vært preget av titler som handler mest om familie, typiske titler har vært Families and work, Families at work. I boka retter vi fokus mot arbeidslivets betydning for familie og likestilling. Vi synes det mangler bøker som starter i arbeidslivet. Denne typen bok har vi (Bente og jeg) savnet som ansvarlige for undervisningen på arbeid og organisasjonsfeltet på vårt institutt ved NTNU. Dette feltet har tilhørt familiesosiologien og det er viktig nok å ha denne typen problemstillinger der, men det blir lett et fokus på demografi, skilsmisser og forhandler om hus- og omsorgsarbeid. Arbeidslivets betydning blir usynliggjort. Vårt ønske om en bok som gir studenter og fagfolk innsikt i hvordan arbeidslivet gir føringer eller møter kravene til moderne /demokratiske foreldreskap eller mindre demokratiske foreldreskap. Hva skjer i møtet mellom det nye arbeidslivets tidskulturer, velferdsstatens institusjoner for barn og de unge likestilte foreldrenes behov? 10

Innledning Elin Kvande og Bente Rasmussen... 13

Innledning Elin Kvande og Bente Rasmussen... 13 Arbeidslivets klemmer bok.book Page 7 Tuesday, October 2, 2007 2:56 PM Innhold Innledning Elin Kvande og Bente Rasmussen... 13 Arbeidslivet i endring møter det doble likestillingsprosjektet... 14 Et paradoks...

Detaljer

Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU

Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU Barndommens tid og foreldres arbeidsliv Brita Bungum NTNU Forskning om familie og arbeid har hatt hovedfokus på hvordan foreldre opplever å kombinere

Detaljer

Fedrekvoten og den farsvennlige velferdsstaten

Fedrekvoten og den farsvennlige velferdsstaten Berit Brandth og Elin Kvande (red.) Fedrekvoten og den farsvennlige velferdsstaten UNIVERSITÅTSBIBLIOTHEK KIEL - ZENTRALBIBLIOTHEK - Universitetsforlaget Innhold Forord 11 Kapittel 1 Innledning Velferdsstatens

Detaljer

Resultatrapport for Det nye arbeidslivet: Nye arbeidstidsordninger blant fedre og mødre og blant foreldrepar

Resultatrapport for Det nye arbeidslivet: Nye arbeidstidsordninger blant fedre og mødre og blant foreldrepar Resultatrapport for 156109 - Det nye arbeidslivet: Nye arbeidstidsordninger blant fedre og mødre og blant foreldrepar Målsetting og bakgrunn for prosjektet Målet med prosjektet er å få en bedre forståelse

Detaljer

Hjemmeliv og arbeidsliv fremdeles likestilling light? Ragni Hege Kitterød og Marit Rønsen Statistisk sentralbyrå

Hjemmeliv og arbeidsliv fremdeles likestilling light? Ragni Hege Kitterød og Marit Rønsen Statistisk sentralbyrå Hjemmeliv og arbeidsliv fremdeles likestilling light? Ragni Hege Kitterød og Marit Rønsen Statistisk sentralbyrå 1 Prosjekt: Mobilizing unutilized labour reserves. The role of part-time work and extended

Detaljer

Tidskulturer i en globalisert kunnskapsorganiasjon

Tidskulturer i en globalisert kunnskapsorganiasjon Tidskulturer i en globalisert kunnskapsorganiasjon Nettverksmøte Likestilling 2011 Elin Kvande, Institutt for sosiologi og statsvitenskap,ntnu DN.no Den nordiske modell i fokus De nordiske landenes økonomiske

Detaljer

Fra faste forhold til løse forbindelser? Dynamiske organisasjoner i det kunnskapsbaserte arbeidslivet ( )

Fra faste forhold til løse forbindelser? Dynamiske organisasjoner i det kunnskapsbaserte arbeidslivet ( ) Fra faste forhold til løse forbindelser? Dynamiske organisasjoner i det kunnskapsbaserte arbeidslivet (2003 2006) Bente Rasmussen Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU Tove Håpnes SINTEF Teknologi

Detaljer

Arbeidskultur og kjønn. Hege Eggen Børve Nord Universitet, avdeling Levanger Konferanse: Menn til berikelse eller besvær. Hell, 17.

Arbeidskultur og kjønn. Hege Eggen Børve Nord Universitet, avdeling Levanger Konferanse: Menn til berikelse eller besvær. Hell, 17. Arbeidskultur og kjønn Hege Eggen Børve Nord Universitet, avdeling Levanger Konferanse: Menn til berikelse eller besvær. Hell, 17. november 2017 Arbeidskultur og Kjønn Hvordan påvirkes konstruksjonen av

Detaljer

Pappa til (hjemme)tjeneste hvilke fedre tar fødselspermisjon?

Pappa til (hjemme)tjeneste hvilke fedre tar fødselspermisjon? Pappa til (hjemme)tjeneste hvilke fedre tar fødselspermisjon? En egen fedrekvote av fødselspermisjonen ble innført i 1993 med hensikt å få flere fedre til å ta del i barneomsorgen den første leveåret.

Detaljer

124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN

124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN 124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN Formannskapet behandlet i møte 19.08.2008 Formannskapet vedtak: Som en del av den offentlige sektor, er vår høringsuttalelse selvsagt preget

Detaljer

Fars forkjørsrett, mors vikeplikt?

Fars forkjørsrett, mors vikeplikt? NFRs Arbeidslivskonferanse 27.01.2010 Fars forkjørsrett, mors vikeplikt? Kjønn, karriere og omsorgsansvar i eliteprofesjoner Sigtona Halrynjo og Selma Therese Lyng, Nå er vi vel likestilte? Kvinner tar

Detaljer

Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker

Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker Av Elisabeth Fougner SAMMENDRAG Fra 1.7.2009 ble fedrekvoten utvidet med fire uker, fra seks uker til ti uker. Foreldrepengeperioden

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

Likestillingens balansekunster

Likestillingens balansekunster Likestillingens balansekunster RIKETS TILSTAND Oktober 2010 Marit Alsaker Stemland KUN senter for kunnskap og likestilling LIKESTILLING? Alle får samme muligheter, rettigheter og plikter med mannen som

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

VELFERDSSTATENS FAMILIER

VELFERDSSTATENS FAMILIER ANNE LISE ELLINGSÆTER OG KARIN WIDERBERG (RED.) VELFERDSSTATENS FAMILIER NYE SOSIOLOGISKE PERSPEKTIVER UN1VERSIT Å7SB1BLI0THEK KIEL 1 &>, ^frralbibu0 ' 71HEK ' å GYLDENDAL AKADEMISK Innhold KAPITTEL 1

Detaljer

Forsørgelse i menns hverdag. May-Linda Magnussen, Stipendiat Agderforskning

Forsørgelse i menns hverdag. May-Linda Magnussen, Stipendiat Agderforskning Forsørgelse i menns hverdag May-Linda Magnussen, Stipendiat Agderforskning Innledning Etter flere tiår med likestillingspolitikk er menn fremdeles ofte familiens hovedforsørger. Dette vises på mye forskjellig

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Kvinner yrkesdeltakelse, familieomsorg og sykefravær.

Kvinner yrkesdeltakelse, familieomsorg og sykefravær. Kvinner yrkesdeltakelse, familieomsorg og sykefravær. Astrid L. Grasdal, Institutt for økonomi, Universitetet i Bergen. IA-konferansen, Lillestrøm, November 2011. Bakgrunn: Sykefravær: - Kvinner har vesentlig

Detaljer

Likestilling og livskvalitet 2007. Kort om undersøkelsen

Likestilling og livskvalitet 2007. Kort om undersøkelsen Likestilling og livskvalitet 27 Øystein Gullvåg Holter (NIKK) Cathrine Egeland (AFI) Helge Svare (AFI) Kort om undersøkelsen Oppdragsgiver: Barne- og likestillingsdepartementet Ca 28 respondenter 41 %

Detaljer

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa. Lærerprofesjonalitet i endring - nye forventninger, ulike svar Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.no Innlandets utdanningskonferanse 11.mars 2014 Kamp om lærerprofesjonaliteten

Detaljer

Eksempler på tabeller som lett kan lages for å underbygge problemstillinger utvalget diskuterer eller ønsker belyst.

Eksempler på tabeller som lett kan lages for å underbygge problemstillinger utvalget diskuterer eller ønsker belyst. Eksempler på tabeller som lett kan lages for å underbygge problemstillinger utvalget diskuterer eller ønsker belyst. Hvor mange ganger i løpet av én måned jobber du vanligvis på kveldstid (minst to timer

Detaljer

Tid er viktig når barn blir født om ulik bruk av lønnet fødselspermisjon

Tid er viktig når barn blir født om ulik bruk av lønnet fødselspermisjon Tid er viktig når barn blir født om ulik bruk av lønnet fødselspermisjon Majoriteten av norske kvinner har opparbeidet seg rett til lønnet fødselspermisjon, men noen grupper skiller seg ut som større brukere

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om arbeidstid - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Arbeidstid Dette er et ti minutters kaffekurs med tema arbeidstid. Jeg vil snakke om Arbeidsmiljøloven og

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET (ALLU)

HØRINGSUTTALELSE NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET (ALLU) Postboks 516 4004 Stavanger Stavanger 08.07.04 HØRINGSUTTALELSE NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET (ALLU) Kvinnegruppa Ottar har gått gjennom NOU 2004:5 utfra en vurdering av kvinners situasjon i forhold

Detaljer

Dette er et ti minutters kaffekurs med tema hele faste stillinger. Først en kort historie om Bente.

Dette er et ti minutters kaffekurs med tema hele faste stillinger. Først en kort historie om Bente. Dette er et ti minutters kaffekurs med tema hele faste stillinger. Først en kort historie om Bente. Bente er 42 år. Hun har 20 års erfaring fra pleie og omsorgssektoren. Hun har 35 % stilling på et sykehjem.

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme?

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Linn Hege Førsund Høgskolelektor / Stipendiat HSN / NTNU (Illustrasjonsfoto) 1 Bakgrunn Forskning innenfor pårørendeomsorg til

Detaljer

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Riktig lønn blir aldri umoderne Gode arbeidsforhold er helt 2007 Å oppleve at vi får riktig lønn

Detaljer

Arbeidstid og Tilgjengelighetsteknologi. «Work Life Management» «never get so busy making a living that you forget to make a life»

Arbeidstid og Tilgjengelighetsteknologi. «Work Life Management» «never get so busy making a living that you forget to make a life» «Work Life Management» «never get so busy making a living that you forget to make a life» Arbeidstid Fritid «den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver til å utføre arbeidsoppgaver etter

Detaljer

STUDIEPLAN. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Årsstudium i likestilling og kjønn 60 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Kvinnforsk Studieplanen er godkjent av Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning.

Detaljer

Kvinnene inn arbeidslivet. Fra industri til tjenester. Vekst i offentlig sektor. Utdanningseksplosjonen. Oljerikdom

Kvinnene inn arbeidslivet. Fra industri til tjenester. Vekst i offentlig sektor. Utdanningseksplosjonen. Oljerikdom Den kjente arbeidslivsutviklingen Kvinnene inn arbeidslivet Fra industri til tjenester Vekst i offentlig sektor Utdanningseksplosjonen Oljerikdom Sannheter om arbeidslivet Mer brutalt? Det nye? Det gode?

Detaljer

Disposisjon over forelesningen

Disposisjon over forelesningen SOS2100 Moderne sosiologisk teori 6. april 2010 Hvordan forstår sosiologer kjønn? av Gunn Elisabeth Birkelund Disposisjon over forelesningen 1950 tallet: Strukturfunksjonalismen og Parsons kjernefamilie

Detaljer

Høring om endringer i arbeidsmiljøloven om fast ansettelse, midlertidig ansettelse i og innleie fra bemanningsforetak

Høring om endringer i arbeidsmiljøloven om fast ansettelse, midlertidig ansettelse i og innleie fra bemanningsforetak Arbeids- og sosialdepartementet v/tonje Forså Aas Dette brevet sendes kun per e-post. Vår ref.: Deres ref.: Dato: 17/1596-2- RMR 17/2266 25.09.2017 Høring om endringer i arbeidsmiljøloven om fast ansettelse,

Detaljer

Inkludering mellom samfunnsansvar og effektivitet

Inkludering mellom samfunnsansvar og effektivitet Inkludering mellom samfunnsansvar og effektivitet Arbeidslivets Strukturelle Kynisme Sigtona Halrynjo, AFI Strukturell kynisme Mangfoldets møte med privilegiestrukturen når tilpasning til ulike behov innebærer

Detaljer

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater 2009/42 Notater Marit Lorentzen og Trude Lappegård Notater Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn Forskningsavdelingen/Gruppe for demografi og levekårsforskning Innhold 1 Innledning... 2 2

Detaljer

Er det plass til mødre i det nye arbeidslivet?

Er det plass til mødre i det nye arbeidslivet? Er det plass til mødre i det nye arbeidslivet? Stort arbeidspress, lange arbeidsdager og høye krav til kunnskap og resultater. Det nye arbeidslivet omtales ofte som grådig og grenseløst. En ny studie viser

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Likestillingspolitikk

Likestillingspolitikk Likestillingspolitikk 31.Mars 2006 Stina Hansteen Solhøy SOS 2403 Hva er likestilling? Likestilling er et todelt prinsipp (Skjeie og Teigen 2003): 1) frihetsprinsipp: frihet fra diskriminering, desavuering

Detaljer

Forsørgelse i menns hverdag. May-Linda Magnussen, Stipendiat Agderforskning

Forsørgelse i menns hverdag. May-Linda Magnussen, Stipendiat Agderforskning Forsørgelse i menns hverdag May-Linda Magnussen, Stipendiat Agderforskning Innledning Etter flere tiår med likestillingspolitikk er menn fremdeles ofte familiens hovedforsørger. Forsørgelse er påfallende

Detaljer

Rapport 4:2011. Bitten Nordrik og Paul Bjerke. Fleksibelt for hvem? En undersøkelse av Negotias medlemmer i ikt-bransjen.

Rapport 4:2011. Bitten Nordrik og Paul Bjerke. Fleksibelt for hvem? En undersøkelse av Negotias medlemmer i ikt-bransjen. Rapport 4:2011 Bitten Nordrik og Paul Bjerke Fleksibelt for hvem? En undersøkelse av Negotias medlemmer i ikt-bransjen Foto: Nina Harbo Innhold Innhold... 2 Forord... 3 1 Fleksibelt arbeidsliv hva betyr

Detaljer

Sykefravær blant lærere. HMS-samarbeidsforum 25. november 2010 HMS-sjef Ruth Brudvik

Sykefravær blant lærere. HMS-samarbeidsforum 25. november 2010 HMS-sjef Ruth Brudvik Sykefravær blant lærere HMS-samarbeidsforum 25. november 2010 HMS-sjef Ruth Brudvik Fra ide til realitet Ide lansert vår 2009 Rask avklaring med Uni-Rokkan senteret Interne diskusjoner h-2009 Politisk

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Begreper fra arbeidslivet

Begreper fra arbeidslivet Begreper fra arbeidslivet Arbeidstid og ansettelse Laget ved Sjefsgården VO Arbeids-giver en som gir arbeid til noen sjefen Arbeids-taker en som får arbeid Heltid Du har full jobb. Full jobb er det samme

Detaljer

Sammendrag av sak og uttalelse

Sammendrag av sak og uttalelse Vår ref.: Dato: 12/2419 24.09.2013 Sammendrag av sak og uttalelse Saksnummer: 12/2419 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 4 Dato for uttalelse: 29.08.2013 MannsForum klaget inn Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Likelønnskommisjonen www.likelonn.no. Anne Enger

Likelønnskommisjonen www.likelonn.no. Anne Enger Likelønnskommisjonen www.likelonn.no Anne Enger Hva er likelønn? Likelønn handler om rettferdighet og økonomi Likelønn betyr at lønn fastsettes på samme måte for kvinner som for menn Betyr ikke lik lønn

Detaljer

Innhold. Forord... 5. Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15

Innhold. Forord... 5. Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15 Innhold Forord... 5 Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15 Kapittel 1 Individet... 17 Barnehagen og det enkelte barnet... 17 Det sosiale barnet... 18 Forskjellige individer og forskjeller

Detaljer

Understanding innovation in a globalizing economy: the case of Norway. Globally distributed knowledge networks Workpackage 2

Understanding innovation in a globalizing economy: the case of Norway. Globally distributed knowledge networks Workpackage 2 Understanding innovation in a globalizing economy: the case of Norway Globally distributed knowledge networks Workpackage 2 Hvorfor fokusere på globale kunnskaps/verdinettverk? 1. Strukturelle endringer

Detaljer

Faglig sjølmelding. 1/22/09 Svein 1

Faglig sjølmelding. 1/22/09 Svein 1 Faglig sjølmelding Engasjert innstilling og erfarent blikk (organisasjoner er spennende og jeg har lest mye om og tenkt mye på organisasjoner teoretisk og i praksis) Skeptisk til mye av teorien og forestillingene

Detaljer

Likestilling og regional utvikling: Muligheter på Sørlandet. May-Linda Magnussen, Agderforskning

Likestilling og regional utvikling: Muligheter på Sørlandet. May-Linda Magnussen, Agderforskning Likestilling og regional utvikling: Muligheter på Sørlandet May-Linda Magnussen, Agderforskning Agenda Del 1: Begreper, likestillingsstatus, historie og offentlig debatt. Hvordan kan et sosiologisk blikk

Detaljer

Kvinner og sykefravær

Kvinner og sykefravær U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Kvinner og sykefravær Astrid Grasdal HEIA Nordland Mot et helsefremmende og inkluderende arbeidsliv Bodø, 2.-3. mai 2012 Sykefraværsprosenten etter kjønn, AKU 1979-2009

Detaljer

Identitetsguide. Nydalen vgs. 2016/17

Identitetsguide. Nydalen vgs. 2016/17 Identitetsguide Nydalen vgs. 2016/17 Sammen for elevene! Nydalen vgs. er en sammensatt og spennende skole med et sterkt fokus på mangfold. Vi har fem ulike avdelinger der alle elevene våre har forskjellig

Detaljer

PS15/26Interpellasjon

PS15/26Interpellasjon PS15/26Interpellasjon Side615 Interpellasjon til Bodø bystyres møte 26.mars 2015 Bodø kommunes ansvar for et seriøst arbeidsliv Ordfører. I skriftlig spørsmål til ordfører i bystyremøte 12.februar avviste

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

LM-sak 11-11 Samfunnsviternes policy-dokument om mangfold og likestilling i arbeidslivet

LM-sak 11-11 Samfunnsviternes policy-dokument om mangfold og likestilling i arbeidslivet LM-sak 11-11 Samfunnsviternes policy-dokument om mangfold og likestilling i arbeidslivet Innledning Samfunnsviternes hovedstyre oppnevnte i forbindelse med sak 34-08 Likestillings- og diskrimineringspolitikk

Detaljer

Fedres uttak av foreldrepenger etter fødsel

Fedres uttak av foreldrepenger etter fødsel // Fedres uttak av forpenger etter fødsel // Rapport Nr 1 // 2009 Fedres uttak av forpenger etter fødsel Av: El i sa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Tema for artikkelen er hvordan kjennetegn ved familien

Detaljer

Når jobber hun minst like mye som han?

Når jobber hun minst like mye som han? Når jobber hun minst like mye som han? Det er blitt ganske vanlig at kvinner jobber omtrent like mye som menn, men fremdeles jobber halvparten av kvinnene mindre enn sin partner. Når hun jobber mest, har

Detaljer

NOU 2012: 15 Politikk for likestilling

NOU 2012: 15 Politikk for likestilling LIKESTILLINGSUTVALGET opprettet ved kgl.res. 12. februar 2010 Likestillingspolitikk i lys av livsløp, klasse og etnisitet NOU 2012: 15 Politikk for likestilling Utvalgsleder professor Hege Skjeie Pressekonferanse

Detaljer

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Heltid/deltid Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Kjære representantskap. Jeg takker for invitasjonen hit til Øyer for å snakke om heltid/deltid. 1 Deltid i kommunesektoren Stort omfang Viktig

Detaljer

Nordmenn bruker minst tid på husholdsarbeid og måltider

Nordmenn bruker minst tid på husholdsarbeid og måltider Tidsbruk i europeiske land Nordmenn bruker minst tid på husholdsarbeid og måltider En sammenligning av hva døgnet brukes til i ti europeiske land viser at svenskene bruker mest tid på inntektsarbeid, mens

Detaljer

Profesjonelle standarder for barnehagelærere

Profesjonelle standarder for barnehagelærere Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.

Detaljer

ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014

ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014 ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014 Innledning I årsplanen vil du finne det som er fokus for vårt pedagogiske arbeid i Vestvikheia barnehage i 2014. Vi har ikke hatt noe ønske om å starte noe nytt,

Detaljer

Rektor som leiar for profesjonsfellesskapet

Rektor som leiar for profesjonsfellesskapet Rektor som leiar for profesjonsfellesskapet Skuleleiaronferansen Sogn og Fjordane Loen, 4. oktober 2017 Thomas Dahl Faggruppe for skoleutvikling og utdanningsledelse Institutt for lærerutdanning NTNU Bungum,

Detaljer

Hvordan bedret statistikk vil bedre kunnskapen om fagskolene. Innledning på fagskolekonferansen 28.oktober 2010

Hvordan bedret statistikk vil bedre kunnskapen om fagskolene. Innledning på fagskolekonferansen 28.oktober 2010 Hvordan bedret statistikk vil bedre kunnskapen om fagskolene Innledning på fagskolekonferansen 28.oktober 2010 Fagskolen som kvalifiseringsform «Teknisk fagskole er ikke i første rekke en skolebygning

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

Fedres deltakelse i foreldremøter og samtaler - en undersøkelse i barnehagene i Kvinesdal 1 Om undersøkelsen

Fedres deltakelse i foreldremøter og samtaler - en undersøkelse i barnehagene i Kvinesdal 1 Om undersøkelsen Fedres deltakelse i foreldremøter og samtaler - en undersøkelse i barnehagene i Kvinesdal 1 Om undersøkelsen 1.1 Bakgrunn Kvinesdal er en av Agderkommunene som kommer dårlig ut på SSBs likestillingsstatistikk.

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014 Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Hovedtariffoppgjøret 2014 1 Veksten i verdensøkonomien tok seg noe opp i siste halvdel

Detaljer

TJORA: TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003

TJORA: TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003 : TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003 TIØ10 + TIØ11 læringsmål Velkommen til TIØ10 + TIØ11 Metode Høsten 2003 1-1 Ha innsikt i empiriske undersøkelser Kunne gjennomføre et empirisk forskningsprosjekt

Detaljer

Forebygging og tidlig tiltak. Arbeidslivet som arena. 11. Oktober 2017

Forebygging og tidlig tiltak. Arbeidslivet som arena. 11. Oktober 2017 Forebygging og tidlig tiltak Arbeidslivet som arena 11. Oktober 2017 Hva kan Wirus-studien bidra med? Kulturen sin betydning Arbeidsgiveren, ledere, kollega Mer fokus på risikodrikking BHT sin rolle Noen

Detaljer

Stian Antonsen, SINTEF Teknologiledelse Teknologi og samfunn

Stian Antonsen, SINTEF Teknologiledelse Teknologi og samfunn Sikkerhetskultur eller sikkerhetsdressur? Stian Antonsen, SINTEF Teknologiledelse Sikkerhetskultur eller sikkerhetsdressur? Disposisjon Sikkerhetskultur - bakgrunn Sikkerhetskultur som forskningsfelt Kultur

Detaljer

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 01.10.2007 Ref. nr.: 07/5004 Saksbehandler: Arvid Sunde VEDTAK I TVISTELØSNINGSNEMNDA For behandling av sak nr 23/07 i tvisteløsningsnemnda ble

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Samarbeid mellom TIK og SFE: Forslag om et felles Master program

Samarbeid mellom TIK og SFE: Forslag om et felles Master program TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur Det samfunnsvitenskapelige fakultet Samarbeid mellom TIK og SFE: Forslag om et felles Master program Fulvio Castellacci TIK-styret, Møte 1. september 2015

Detaljer

Disposisjon. Hva er sikkerhetskultur? Hvorfor skal vi bry oss om dette? Hva kjennetegner en god sikkerhetskultur Etterpåklokskap på forhånd Spørsmål

Disposisjon. Hva er sikkerhetskultur? Hvorfor skal vi bry oss om dette? Hva kjennetegner en god sikkerhetskultur Etterpåklokskap på forhånd Spørsmål Disposisjon Hva er sikkerhetskultur? Hvorfor skal vi bry oss om dette? Hva kjennetegner en god sikkerhetskultur Etterpåklokskap på forhånd Spørsmål 2 Sikkerhetskultur Chernobyl Bakgrunn: En rekke ulykkesgranskninger

Detaljer

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo De beste virksomheter i verden har tydelige svar på livets store spørsmål. De fleste andre har rikelig med svar på livets små spørsmål, men ikke på de

Detaljer

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Faglig seminar for DigiAdvent-prosjektet Avholdt ved SIFO 28 august 2003 Av Dag Slettemeås Prosjektets utgangspunkt: Kunnskap

Detaljer

Barnet og oppmerksomhet

Barnet og oppmerksomhet Barnet og oppmerksomhet Å gi barnet et smil fra Din myke pupill En del av Ditt blikk En del av Din tilstedeværelse At barnet merker Din omtenksomhet Og ditt nærvær Og forstår At det er ønsket og akseptert

Detaljer

Loppa kommune HMS hovedbok Vedlegg 7 Medarbeidersamtale Vedtatt i AMU dato: 02.06.2006 Godkjent av rådmannen Oppdatert dato: 28.10.

Loppa kommune HMS hovedbok Vedlegg 7 Medarbeidersamtale Vedtatt i AMU dato: 02.06.2006 Godkjent av rådmannen Oppdatert dato: 28.10. Utarbeidet av: Liss Eriksen, Bente Floer og Rita Hellesvik Studie: Pedagogisk ledelse og veiledning 2004 Side 1 av 12 Grunnen for å velge å bruke Løsningsfokusert tilnærming LØFT som metode for å ha medarbeider

Detaljer

Før du bestemmer deg...

Før du bestemmer deg... Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011

Detaljer

Foreldre til barn med funksjonsnedsettelser

Foreldre til barn med funksjonsnedsettelser Foreldre til barn med funksjonsnedsettelser Funksjonsnedsettelse og funksjonshemming Fra institusjon til familiebaserte tjenester Familiens rettigheter Støttekontakt Pleiepenger Plass i barnebolig Statlig

Detaljer

VEDTAK NR 35/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 16. juni 2010 i Arbeidstilsynets lokaler, Torvet 5 i Lillestrøm.

VEDTAK NR 35/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 16. juni 2010 i Arbeidstilsynets lokaler, Torvet 5 i Lillestrøm. Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 17.06.2010 Ref. nr.: 10/7083 Saksbehandler: Cathrine Prahl Reusch VEDTAK NR 35/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag

Detaljer

Arbeidsmarked og lønnsdannelse

Arbeidsmarked og lønnsdannelse Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelse så viktig? Lønnsdannelsen bestemmer Samlet arbeidsinnsats Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Hvorfor har vi lønnsforskjeller?

Detaljer

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema?

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Ida Holth Mathiesen Hurtigruta 09.11.2010 1 Evaluering av skolens rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving, Yrkes- og utdanningsrådgiving og Oppfølgingstjenesten Fullføres

Detaljer

Typiske intervjuspørsmål

Typiske intervjuspørsmål Typiske intervjuspørsmål 1. Interesse for deg som person: Vil du passe inn? Personlighet Beskriv deg selv med fem ord. Hvordan vil dine kollegaer/venner beskrive deg? Hva syns dine tidligere arbeidsgivere

Detaljer

Trude Johnsen. Deltid 2009

Trude Johnsen. Deltid 2009 Trude Johnsen Deltid 2009 Deltid Tilstand Virkningene av deltid Loven og virkemidlene LOs holdning Jun-11-09 side 2 Norge på toppen Kilde: 15-64 år, Eurostat, 2006 Jun-11-09 side 3 Forklaring på forrige

Detaljer

Integreringsoppgaver som pedagogisk verktøy i arbeidsrettet norskopplæring

Integreringsoppgaver som pedagogisk verktøy i arbeidsrettet norskopplæring Integreringsoppgaver som pedagogisk verktøy i arbeidsrettet norskopplæring I arbeidsrettet norskopplæring får deltakerne mulighet til å lære og bruke språk i to ulike kontekster, i og på praksisstedet.

Detaljer

Utfordringer for velferdspolitikken og for velferdsforskningen. Aksel Hatland Velferdsforskningsprogrammets avslutningskonferanse

Utfordringer for velferdspolitikken og for velferdsforskningen. Aksel Hatland Velferdsforskningsprogrammets avslutningskonferanse Utfordringer for velferdspolitikken og for velferdsforskningen Aksel Hatland Velferdsforskningsprogrammets avslutningskonferanse 28.01.2009 Fire utviklingstrekk i norsk velferdspolitikk 1) Brukernes valgfrihet

Detaljer

Hvem skal ut? Kommentar fra Stein Langeland NAV

Hvem skal ut? Kommentar fra Stein Langeland NAV AFI forum 14. februar 2013 Hvem skal ut? Kommentar fra Stein Langeland NAV Generelle kommentarer til opplegg og metode for undersøkelsen Undersøkelsen gir meget interessante og tankevekkende resultater

Detaljer

Verdt å vite om bemanningsbransjen

Verdt å vite om bemanningsbransjen Verdt å vite om bemanningsbransjen Basert på årsstatistikken 2011 www.bemanningsbransjen.no Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering.

Detaljer

Årsplan for Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 2008

Årsplan for Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 2008 Årsplan for Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 2008 1 INNLEDNING Hensikten med årsplanen er å løfte frem og fokusere på hva som er viktig for instituttet i 2008, samt å konkretisere planene. Til

Detaljer

Høringssvar - endringer i arbeidsmiljøloven om deltidsansattes fortrinnsrett og rettskraft for Tvisteløsningsnemndas avgjørelser mv.

Høringssvar - endringer i arbeidsmiljøloven om deltidsansattes fortrinnsrett og rettskraft for Tvisteløsningsnemndas avgjørelser mv. Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Vår dato: Deres dato: Vår referanse: Deres referanse: 31.10.2017 31.07.2017 COS 17/2563 Høringssvar - endringer i arbeidsmiljøloven om deltidsansattes

Detaljer

Kulturell reproduksjon eller endring?

Kulturell reproduksjon eller endring? 1 Kulturell reproduksjon eller endring? Etterkommernes tilpasninger mellom arbeid og familie Marjan Nadim Mangfoldskonferansen, Trondheim, 28.oktober 2014 Vanlige forklaringer på innvandrerkvinners (manglende)

Detaljer

Konsekvenser av familiepolitikk 2

Konsekvenser av familiepolitikk 2 Konsekvenser av familiepolitikk 2 Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2017 Denne forelesningen: Effekt av innføring av kontantstøtte på foreldrenes yrkesdeltakelse Konsekvenser av - barnetrygd

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. FORSØKSORDNING MED 6 TIMERSDAG Arkivsaksnr.: 06/1684

Saksframlegg. Trondheim kommune. FORSØKSORDNING MED 6 TIMERSDAG Arkivsaksnr.: 06/1684 FORSØKSORDNING MED 6 TIMERSDAG Arkivsaksnr.: 06/1684 Saksframlegg Forslag til innstilling: I tråd med bystyrets vedtak i sak 196/08, videreføres ikke forsøket med 6-timersdag ved Miljøservice, Trondheim

Detaljer

Makt og kjønn i det nye arbeidslivet

Makt og kjønn i det nye arbeidslivet DEBATARTIKEL Elin Kvande Makt og kjønn i det nye arbeidslivet I denne artikel vil jeg belyse det som er blitt kalt et norsk paradox, nemlig at vi finner færre kvinner i ledende stillinger i næringslivet

Detaljer

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Forskningsbasert evaluering av rådgivingstjenesten i hele grunnopplæringen i Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Bemanning Trond Buland, NTNU, prosjektleder

Detaljer

Konsekvenser av familiepolitikk 2

Konsekvenser av familiepolitikk 2 Konsekvenser av familiepolitikk 2 Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2014 Denne forelesningen: Effekt av innføring av kontantstøtte på kvinners yrkesdeltakelse Konsekvenser av - barnetrygd

Detaljer

8.4 Ansettelser tillegg

8.4 Ansettelser tillegg 8.4 Ansettelser tillegg De ansatte er i de fleste tilfeller den viktigste ressursen i bedriften. Derfor er det en svært viktig oppgave å finne de rette menneskene til de ulike stillingene i bedriften.

Detaljer