Kunnskap for bedre helse i arbeidslivet. Arbeid og helse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kunnskap for bedre helse i arbeidslivet. Arbeid og helse"

Transkript

1 Kunnskap for bedre helse i arbeidslivet Arbeid og helse

2 Norges forskningsråd Ide, tekst og design: Fete typer Trykk: Gamlebyen Grafiske as ISBN (trykksak) ISBN (pdf) Opplag: 750 eks Januar 2006 INNHOLD 3 Forord 4 Forskning for å skape et bedre arbeidsmiljø 6 Det du ikke ser kan du også få vondt av 9 Når jobben blir en smertefull erfaring 12 Organisatoriske og psykologiske betingelser for et godt arbeidsmiljø 15 Verktøy for forskning 16 Den nye arbeidsplassen 18 Programstyrets sammensetning 18 Finansiering

3 Forord Forskningsprogrammet Arbeid og helse har hele tiden har hatt ambisiøse mål. Dette gjelder både i forhold til å skape kunnskap som kan komme til nytte i arbeidslivet, og i å sikre at Norge har gode forskningsmiljøer innen feltet. Disse målene er nådd på flere områder. I brosjyren omtales noen forskningsresultater som er fremkommet i studier støttet av forskningsprogrammet Arbeid og helse i de senere årene. Flere prosjekter har bidratt til utvikling av kunnskap som nesten umiddelbart har fått anvendelse i arbeidslivet. Andre forskningsprosjekter har vært av mer grunnleggende karakter, blant annet rettet mot å studere sammenhenger for å forstå årsaksmekanismer. Programmet har hatt preg av å dekke store og brede temaer, og det ble i avslutningsfasen besluttet å utlyse midler til et større prosjekt (Den nye arbeidsplassen), som var tenkt å bidra til en infrastruktur for mer samlet og langsiktig forskning i feltet. Programstyret anser at å ha et eget program for Arbeid og helse har vært en styrke for kunnskapsutviklingen og kompetanseoppbygningen i feltet. Samtidig som feltet favner svært bredt og kan virke uoversiktlig, bidrar et eget program til en fellesskapsfølelse mellom en rekke ulike miljøer. Programmet har også bidratt til at flere miljøer har tatt opp relevante problemstillinger i sin forskning. 3 Mange av de problemstillinger som er tatt opp i programmet, er fortsatt aktuelle. Vi håper derfor at den gode utviklingen i forskningen i feltet vil videreføres selv om programperioden avsluttes. Oslo, desember 2005 På vegne av programstyret Nina K. Vøllestad programstyreleder

4 Forskning for å skape et bedre arbeidsmiljø 4 De fleste av oss opplever det å være i arbeid som viktig for fysisk og psykisk helse. Arbeid gir inntekter, sosial kontakt og utfordringer. Arbeid gir mening. Men arbeidsplassen kan også være et helsefarlig sted. Forskningen i programmet Arbeid og helse har gitt ny kunnskap om helsefarene, hva som fremmer helse på arbeidsplassen og hvordan helseskader kan forebygges. Den siste programperioden ( ) startet med bakgrunn i utredninger og analyse av status og forskningsbehov på arbeidslivsfeltet utført for Forskningsrådet og Næringslivets hovedorganisasjon. Konklusjonen var at det var et stort behov for ny kunnskap om konsekvensene av nye utviklingstrekk i arbeidslivet, om sykefravær, uførhet og utstøting og om årsakene til en rekke arbeidsrelaterte helseproblemer. Kunnskap hjelper Programmets mål har vært å bidra med ny kunnskap som kan fremme helsetilstanden hos alle som arbeider i norske virksomheter. Det har vært forsket på årsaker til og mekanismer for arbeidsrelaterte helseplager, fysiske og psykiske belastninger på arbeidsplassen og hvordan det forbyggende arbeid kan drives mest mulig effektivt. Flere av prosjektene har gitt kunnskap som nesten umiddelbart har fått en anvendelse i arbeidslivet. Andre forskningsprosjekter har vært av mer grunnleggende karakter, for eksempel rettet mot å bedre forstå årsaksmekanismer. Helsefarer i arbeidsmiljøet På mange arbeidsplasser utsettes de ansatte for ulike kjemiske stoffer som kan ha negativ effekt på helsen. Noen av disse stoffene kan for eksempel gi luftveisinfeksjoner, allergi eller kreft. Kunnskap om hvor farlige stoffene er og metoder for å måle grad av eksponering, er viktig for å kunne treffe forebyggende tiltak. Det har vært forsket på blant annet helseskadelige virkninger av melstøv, mikroorganismer, mineralstøv og løsemidler. Kunnskapen kan bidra til å sette nye grenseverdier for eksponering og andre forebyggende tiltak. Kroniske smertetilstander Kronisk smerte er et stort problem både for den enkelte og samfunnet. Personer med kroniske muskel- og skjelettsmerter blir ofte sykmeldt, og mange ender opp som arbeidsuføre eller trygdede. En del av disse tilstandene anses ofte for å være nært knyttet til arbeid og arbeidsmiljøforhold. Å finne gode metoder for å forebygge og behandle

5 slike smertetilstander er derfor en viktig oppgave. Flere prosjekter har grepet fatt i disse problemstillingene, både gjennom grunnleggende forskning på smertemekanismer og studier av effekten av ulike tiltak for å redusere belastninger og stress. Nedbemanning og helse Programmet har også støttet forsking på helsekonsekvenser av nye organisasjonsformer og produksjonsbetingelser. Mange virksomheter møter økt konkurranse med omorganisering, nedbemanning og endrede arbeidsmåter. Slike endringer er kanskje nødvendige for bedriften, men for arbeidsmiljøet og arbeidstakernes helse kan de være skadelige. Det er også gitt støtte til prosjekter som ser på virkningen av intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv, og prosjekter som ser på hvordan føre-var-prinsippet kan forhindre sykmelding og uførhet. Langsiktighet nødvendig Helseproblemer knyttet til arbeidet utvikler seg oftest langsomt. Å se effekten av tiltak for å bedre arbeidsmiljøet tar også lang tid. Forskningsprosjekter som bare går over noen få måneder eller år er ofte ikke tilstrekkelige til å skaffe solid kunnskap om årsakssammenhenger. Kunnskap og kompetanse må bygges opp med et lengere perspektiv for øye. Mange av de problemstillinger som var relevante og viktige ved oppstart av programmet er fortsatt like aktuelle. Det er et stort behov for langsiktige prosjekter som følger arbeidstakere over lang tid, slik det skal gjøres i prosjektet «Den nye arbeidsplassen». Fem tusen arbeidstakere i norske virksomheter skal følges opp over flere år og dermed være med på å skape en kunnskapsbase for forskning på sammenheng mellom arbeid og helse. Viktig kompetanse Programstyret mener at programmet Arbeid og helse har vært viktig for kunnskapsutviklingen og kompetanseoppbygningen på feltet. Arbeidsmiljøforskningen favner svært vidt og kan virke uoversiktlig, men en programsatsing som dette kan bidra til å skape felleskap og tilhørighet mellom forskere fra ulike miljøer. I dette heftet presenterer vi noen av de prosjektene som har fått støtte fra programmet Arbeid og helse. Presentasjonen viser bredden i de temaer og problemstillinger forskerne har arbeidet med og de resultater de har kommet fram til. 5

6 Det du ikke ser kan du også få vondt av 6 På mange arbeidsplasser utsettes de ansatte for ulike kjemiske stoffer. Noen av disse stoffene kan ha helseskadelige virkninger. Kunnskap om hvor farlige stoffene er og metoder for å måle grad av eksponering, er viktig for å kunne treffe forebyggende tiltak.

7 «Forskerne ser klare sammenhenger mellom eksponering for miljøgifter og tungmetaller, og fruktbarhet hos menn og kvinner.» en studie blant renovasjonsarbeidere som samler inn I biologisk avfall, viste det seg at mange var plaget av nesetetthet og betennelsesreaksjoner i luftveiene. Avfallet avgir gasser som inneholder farlige mikroorganismer. Studien dokumenterte at det var en sammenheng mellom hvor mye renovatørene håndterte det farlige avfallet og hvor plaget de var av nesetetthet og betennelser i luftveiene. Selv om renovasjonarbeiderne er mindre utsatt for giftige mikroorganismer enn f.eks folk i landbruket, er plagene alvorlige nok til at de kan gi helseskader. Resultater fra denne studien har allerede ført til endringer i håndtering av biologisk avfall. Farlig støv Det er en kjent sak at støv fra mineraler som asbest og kvarts kan være svært helseskadelig for mennesker. Men hva med annet mineralstøv som arbeidere i tunneler, gruver og steinbrudd utsettes for? Er det også helsefarlig? Ett prosjekt viste at høy eksponering for alle typer steinpartikler kan gi betennelsesreaksjoner i lunger på rotter og mus. Forskerne tror at reaksjonene vil være de samme hos mennesker. Resultater fra ytterligere to studier viser at forekomst av betennelsesreaksjoner i luftveiene er økt både hos astmatikere og ikke-astmatikere som arbeider i elektrolysehaller i aluminiumsindustrien. Det samme gjelder blant bakeriansatte, hvor allergi for lagermidd kan være en utløsende faktor. Samlet sett gir resultatene fra disse tre prosjektene økt forståelse av sammenhengen mellom kjemisk eksponering og utvikling av luftveisreaksjoner. Skadelige løsemidler Frie radikaler er kjemisk ustabile molekyler som kobler seg på andre stoffer og fører til ødeleggelse av cellene. To av prosjektene i programmet har undersøkt organiske løsemidler som er mye i bruk, blant annet som bestanddel i vanlig white spirit. Målet var å finne ut om løsemidlene har evnen til å starte produksjon av frie radikaler og på den måten føre til nervecelledød og hjerneskader. En metode for å måle effekter av en slik eksponering ble etablert og prøvd ut, og det ble også dokumentert at de ulike organiske løsemidlene har ulike helseskadelige effekter. Resultatene kan ha betydning når grenser for løsemiddeleksponering skal fastsettes. Tungmetaller kan gi ufruktbarhet Tidligere undersøkelser har vist at tungmetaller og organiske gifter kan føre til redusert sædkvalitet, spontaborter 7

8 «Samlet sett har forskningen på helseeffekter og fysisk/kjemisk eksponering favnet et bredt spekter av arbeidsmiljøfaktorer og også en rekke ulike helsetilstander.» Prosjekter Bye E. Kartlegging av eksponering i norsk silisiumkarbidindustri. Eduard W. Mykotoksiner i norske kornbønders arbeidsmiljø. Fonnum F. Betydningen av Ca 2+ og frie radikaler ved skader etter eksponering for løsemidler og mangan. Halstensen TS. Arbeidsmiljøeffekter på luftveiene. Immunologiske studier. 8 og fødselskader hos de som blir eksponert. Men hvor mye skal til? I en studie blant nikkelarbeidere på Kola-halvøya, undersøkte forskerne sammenhenger mellom eksponering for miljøgifter og tungmetaller, og frukbarhet hos menn og kvinner. Arbeiderne her får i seg bly, kvikksølv og nikkel. I tillegg utsettes de for ulike typer organiske miljøgifter. Resultatene viste at de som arbeider i fabrikkene utsettes for stor helsefare. Dette gjelder spesielt kvinner i fruktbar alder. Derimot utgjør forurensningen fra nikkelverkene ikke noen påviselig helserisiko for lokalbefolkningen rundt fabrikkene eller befolkningen i Finnmark. Forskning pågår Flere av prosjektene under dette temaet er ennå ikke avsluttet. Ett prosjekt undersøker immunforsvaret i luftveiene, ett annet hvilke støvkomponenter i silisiumkarbidindustrien som kan utgjøre risiko for helseskade. I tillegg utvikler og utprøver forskere metoder for å måle og karakterisere kjemisk eksponering i arbeidslivet. Samlet sett har forskningen på helseeffekter og kjemisk eksponering favnet et bredt spekter av arbeidsmiljøfaktorer og også en rekke ulike helsetilstander. Kongerud J. Biologisk respons etter inhalasjon av partikler og mikroorganismer. Moen BE. Organiske løsemidlers innvirkning på sentralnervesystemet og livskvalitet i Norge og Estland. Molander P. Sensitive and specific biomonitoring of aldehyde biomolecule adducts by novel miniaturized techniques. Norseth T. Arbeidsmiljø og kildesortering eksponering og helseeffekter. Odland JØ. Nickel and reproductive health. Schwarze P. Betydningen av ulik mineralsammensetning av steinpartikler for betennelsesreaksjoner utløst ved eksponering i arbeidsmiljø. Steinsvåg SK. Bakerrhinitt og sammenhengen med slimhinnereaktivitet i bronkiene. Øvrebø S. Studier av reaktive benzo(a)pyren metabolitter ved hjelp av binding til proteiner. Mer informasjon om de enkelte prosjekter og publiserte arbeider på:

9 9 Når jobben blir en smertefull erfaring Kroniske muskel-skjelettsmerter er et stort problem både for den enkelte og samfunnet. Personer med kroniske smerter blir ofte sykmeldt, og mange ender opp som arbeidsuføre eller trygdede. Å finne gode metoder for å forebygge og behandle slike smertetilstander er derfor en viktig oppgave.

10 «Stillesittende arbeid med ensidige bevegelser, slik de som jobber ved PC har, får skylden for mange vonde rygger og stive nakker.» 10 en undersøkelse fikk et tilfeldig utvalg av hjelpepleiere tilsendt samme omfattende skjema tre ganger med I spørsmål om mottak av trygdeytelser, arbeidsforhold, livsstil, omsorgsansvar i fritiden, muskel- og skjelettsmerter, psykiske symptomer, slitenhet, kroniske sykdommer og søvnkvalitet. Resultatene viser at årsakene til korsryggsmerter hos hjelpepleiere var ikke bare tungt fysisk arbeid, men også hyppig nattskiftarbeid, mangel på støtte fra nærmeste overordnede, og et arbeidsmiljø der det var lite støtte og oppmuntring å hente. Hjelpepleiere som ofte var slitne på dagtid på grunn av søvnvansker, hadde dobbel så høy risiko for å få korsryggsmerter som andre. Hjelper det å trene? Sykefraværet i Norge er høyt, og forslagene om hva som skal til for å redusere det, er mange. Treningstilbud, stressmestringskurs og opplæring i riktig kroppsbruk trekkes ofte fram som gunstige tiltak mot helseplager og sykefravær. Et av prosjektene i programmet har studert effekten av slike tiltak. Resultatene viser at verken stressmestringskurs, fysisk trening eller opplæring i riktig kroppsbruk har noen generell effekt på sykefraværet, selv om de som deltar på slike tltak mener de har nytte av det. Hvorfor og hvordan oppstår smerte? Stillesittende arbeid med ensidig gjentagende bevegelser får ofte skylden for mange vonde rygger og stive nakker. Slike plager er et økende problem, men kunnskapen om hva de kommer av, har vært mangelfull. Noen hypoteser har vært knyttet til at arbeidsrelaterte plager i rygg og nakke skyldes vedvarende (og ofte ufrivillig) aktivering av enkelte muskler koblet med mangelfull blodsirkulasjon. Flere av prosjektene har arbeidet med denne hypotesen, og det undersøkes bl. a. om krav til høy presisjon ved bruk av hender og fingre, og tidspress i arbeidssituasjonen skaper en «anspenthet» som gir redusert blodsirkulasjon i muskelen og om smerte utvikles. Foreløpige resultater tyder på at selv et lavt stressnivå har langvarige effekter på blodtrykk og hudblodstrøm. Folk med kroniske muskel- og skjelettplager har smerte overraskende lenge etter at belastende arbeidsoppgaver er avsluttet. Noen mennesker synes å være mer følsomme for smerte enn andre. Tre prosjekter, som fremdeles pågår, gjør dyreforsøk for å få bedre forståelse av endringer i følsomhet for smertestimuli og forandringer i nervesystemet ved langvarige smertetilstander. To av studiene undersøker hvordan nerveceller i ryggmargen reagerer på ulike former for smertestimuli. Resultatene så langt viser at det behøves

11 Prosjekter Eriksen HR. Konsekvenser av stress og mestring for subjektive helseplager. lavere stimuli for å gjøre nerveceller følsomme enn tidligere antatt. Den endrede følsomheten motvirkes imidlertid både med elektrisk stimulering av ryggmargen og med et av stoffene, agmatin, som finnes i ryggmargen. Resultatene kan ha betydning for framtidig smertebehandling.det tredje prosjektet studerer om kroppens smertehemmende systemer kan motvirke en selvforsterkende effekt som inntrer i ryggmargen ved smerte. Smertekjemi En studie på biokjemiske mekanismer bak muskelsmerter viser at en viss type aminosyrer (kininpeptider) blir frigjort i arbeidende muskel. Kininpeptider har viktige og positive effekter på muskelen, men de er også sterkt smertefremkallende. Konsentrasjonen av kininpeptider reguleres av adenosin, et molekyl som også frisettes i arbeidende muskel. Resultatene tyder på at videre forskning på reguleringen av kininpeptider kan gi ny kunnskap om årsakene til akutte og kroniske muskelsmerter. Fra samme forskergruppe kommer to studier på sammenhenger mellom muskelaktivitet, blodsirkulasjon i muskel og smerteutvikling, men resultatene som til nå foreligger viser ingen sammenheng mellom disse faktorene. Ved samme laboratorium er det undersøkt om psykologiske faktorer kan påvirke det sentrale nervesystemets følsomhet for smerte. Resultatene påviser at psykologiske faktorer kan hemme smerte tidlig i signalveien. Forsøkspersoner som forventet lindring av smerte på grunn av varme utviklet et mindre overfølsomt hudområde sammenlignet med en kontrollbetingelse hvor smertelindring ikke var forventet. Dette tyder på at kognitiv kontroll av smertemekanismer er viktig for utvikling av kroniske smerter. Eriksen W. Prediktorer for korsryggsmerter og korsryggsmerterelaterte sykefravær blant hjelpepleiere. Escolan FB. Biokjemiske mekanismer bak muskelsmerter. Gjerstad J. Neuronale mekanismer for kronifisering av muskelsmerter. Matre DA. Psykologiske faktorer av betydning for oppfattelsen av muskelsmerte. Rygh JL. Substance P and the control of pain. Røe C. Muskelaktivering og blodflow under PC-basert arbeid hos friske arbeidstakere. Røe C. Betydningen av arbeidskrav for smerteutvikling og endret blodsirkulasjon i nakke og skulder. Tjølsen A. Mekanismer for LTP i WDR-nevroner i ryggmargen hos rotter. Westgaard RH. Innflytelse av smerte, stress og opplevd anspenthet på aktivering av lavterskel motoriske enheter i kappemuskelen. Westgaard RH. Aktivering av multifidus muskulatur ved vedvarende lavnivå belastninger. Mer informasjon om de enkelte prosjekter og publiserte arbeider på: 11

12 12 Organisatoriske og psykologiske betingelser for et godt arbeidsmiljø Arbeidslivet preges i økende grad av omorganisering, nedbemanning og endrede arbeidsforhold. Slike endringer er kanskje nødvendige for bedriften, men for arbeidsmiljøet og arbeidstakernes helse kan de være skadelige. foto Pang Pang

13 «Opplevelse av jobbusikkerhet gir seg også utslag i regelbrudd og risikoatferd på jobben og økt risiko for fysiske og psykiske helseplager.» Energibransjen har vært ansett for å ha godt arbeidsmiljø, lite stress og god helse blant de ansatte. Bransjen har i de senere år vært gjennom store omorganiseringer. En undersøkelse blant 13 bedrifter i energibransjen viste at de ansatte fremdeles mener at de har et stimulerende arbeidsmiljø og gode muligheter for å påvirke egen arbeidssituasjon. De opplever også arbeidssituasjonen og arbeidsmiljøet som godt. Prosjektet dokumenterte at jobbstress og helseplager i første rekke er knyttet til arbeidsmengde, tidspress og tidsfrister. Godt arbeidsmiljø og støtte fra kolleger er ikke i seg selv nok til å redusere de negative effektene av økte krav. Gode intensjoner Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv skal redusere sykefraværet, redusere bruken av uføretrygd samt inkludere flere eldre i arbeidslivet. Men gjør den det? Har ulike ledelsesformer og prinsipper for arbeidsorganisering noen betydning for å skape et mer inkluderende arbeidsliv? Et prosjekt undersøker erfaringer, rollekonflikter og dilemmaer som oppstår hos ledelsen i forhold til målsetningen om et inkluderende arbeidsliv. Dessuten undersøkes hva sykmeldte opplever som inkluderende ledelse. Prosjektet er ikke avsluttet. Ringvirkninger Planlagte omstillinger reduserer motivasjonen hos ansatte. Opplevelse av jobbusikkerhet gir seg også utslag i regelbrudd og risikoatferd på jobben og økt risiko for fysiske og psykiske helseplager. Det viser en studie av hvordan endringer i bedriften påvirket lokalsamfunnet, arbeidsmiljøet og den enkelte arbeidstaker. I en annen studie fant forskerne at ytre endringer, som for eksempel nedbemanning og nedlegging av hjørnesteinsbedrifter i en kommune, førte til økt arbeidspress og dårligere arbeidsmiljø for de ansatte i hjelpetjenestene. Begge studiene viser at endringer i én bedrift kan få store ringvirkninger i samfunnet rundt bedriften. Tiltak i tide Langtidsfravær og uførepensjonering skyldes sjelden akutt sykdom, men er et resultat av en langvarig prosess. Ved to sykehus gjøres det nå studier for å finne ut hvordan «tiltagende utslitthet» kan oppdages på et tidlig tidspunkt, og hvilke individrettede og organisatoriske tiltak som kan bidra til å forhindre sykemelding og førtidspensjonering. Et annet prosjekt ser på hvordan tilrettelegging på arbeidsplassen kan redusere sykefraværet blant gravide. I første omgang gjøres en forstudie der forskerne kartlegger hvordan 1100 bedrifter i 11 ulike bransjer tilrettelegger arbeidet for gravide. 13

14 «Fysisk og psykisk trening, gjerne kombinert med organisatoriske endringer, er blant de vanligste tiltakene for å bedre helsen i arbeidslivet.» Prosjekter Dahl-Jørgensen, C. Arbeidsliv på kvinners vilkår? Drottz-Sjöberg, B. M. Arbeid og helse under endrede rammebetingelser. Hagtvedt, K.A. Betydning av lederes emosjonelle intelligens for stress, helse og trivsel blant nærmeste medarbeidere. 14 Ledelsen må med Fysisk og psykisk trening, gjerne kombinert med organisatoriske endringer, er blant de vanligste tiltakene for å bedre helsen i arbeidslivet. Flere av prosjektene i programmet har vært såkalte intervensjonsstudier, der forskerne har studert effekten av slike tiltak. I ett prosjekt fikk noe over tusen ansatte i en stor bedrift prøve ulike individrettede tiltak. Det dreide seg om treningsprogram, stresshåndtering, trening i kroppsholdning og organisatoriske endringer. Noen tydelig effekt på sykefravær eller selvrapportert helse hadde tiltakene ikke, men deltakerne syntes de hadde nytte av tiltakene som gjorde at de lettere mestret sine helseproblemer. En tilsvarende studie blant cirka 1000 arbeidstakere de fleste av dem kvinner i bank, varehandel og omsorg, konkluderte med omtrent det samme. De inviduelle tiltakene syntes å ha liten effekt, noe forskerne mente skyldtes organisatoriske forhold. Den erfaring en kan trekke av disse og andre intervensjonsstudier, er at individrettede tiltak har liten effekt om de ikke følges opp med organisatoriske endringer. Programmet har gitt støtte til et par prosjekter som undersøker om tilrettelagte lederutviklingsprogram kan ha en positiv effekt på arbeidsmiljø, stressnivå og helse hos medarbeiderne. Prosjektene er ennå ikke avsluttet. Levin, M. Tiltagende utslitthet i sykehus en modell for å analysere mestringsprosesser i arbeidssituasjon blant helsepersonell. Mikkelsen, A. Arbeidsorganisering, helse og produktivitet i arbeidslivet. Mikkelsen, A. Ledelse for et inkluderende arbeidsliv. Nergaard, K. Bedriftenes tillretteleggelse ved graviditet og problemer med sykefraværet blant gravide. Qvale, T. Konsekvenser av nye organisasjonsformer for opplevelse av arbeidsmiljø og helse. Ursin, H. Bedret helse i arbeidslivet. Ursin, H. Integrert evaluering av tiltak for bedret helse i arbeidslivet. Mer informasjon om de enkelte prosjekter og publiserte arbeider på:

15 Verktøy for forskning foto Pang Pang Skal en kunne gjøre sammenlignbare studier av arbeidsmiljøet, er det viktig å ha gode og standardiserte verktøy. Endringene i arbeidslivet stiller nye krav til de spørreskjemaene forskerne bruker ved studier av psykososiale forhold på arbeidsplassen. Dette var bakgrunnen for at Arbeid og helse ga støtte til utviklingen av et nytt kartleggingsinstrument, «General Questionnaire for measurement of Psychological and Social factors at work». QPSNordic er et resultat av flere års samarbeid mellom de fire nordiske arbeidsmiljøinstituttene. Spørreskjemaet vil gi bedre og mer pålitelige resultater og forhåpentligvis stimulere til mer forskning om forhold mellom psykososialt arbeidsmiljø og helse. 15 Programmet har også gitt støtte til etablering av en database for psykososialt arbeidsmiljø. Databasen vil gi myndigheter og forskere kunnskap om utviklingstrekk i arbeidslivet, og data som kan nyttes for å undersøke konsekvenser for helse. Slik kunnskap er spesielt viktig i en tid hvor arbeidslivet gjennomgår store endringer. Bedriftene vil få mulighet til assistanse ved kartlegging for utviklingsarbeid og få referansedata for å kunne sammenligne egen bedrift med andre virksomheter. Knardahl, S.: Infrastruktur for å stimulere forskning om psykologiske og sosiale forhold i arbeid /psykososialt arbeidsmiljø.

16 16 Den nye arbeidsplassen Ny teknologi, nye organisasjonsformer, nye konkurranseforhold. Langsomt og gradvis endres måten vi jobber på, hvem vi jobber med og hvor vi gjør jobben. For noen er det utfordrende og spennende. For andre belastende og slitsomt. Foreløpig finnes det lite systematisk kunnskap om hvordan det nye arbeidslivet påvirker arbeidstakernes helse og trivsel. foto Pang Pang

17 Uførepensjonering og langvarig sykefravær er et stort problem i Norge. Mange tror at det har noe å gjøre med endrede krav, omorganiseringer og nedbemanninger. Erfaring fra programmet Arbeid og helse og annen forskning på feltet, viser likevel at enkeltstående studier og kortvarige prosjektet ikke gir gode nok kunnskaper om slike sammenhenger. Mer langsiktig og omfattende forskning er nødvendig for å gi kunnskap om hva som fremmer gode arbeidsplasser og hva som er årsakene til fravær og utstøting i arbeidslivet. Nasjonal storsatsing For å imøtekomme behovet om mer langsiktig og omfattende forskning, har Norges forskningsråd bevilget midler til et stort, nasjonalt forskningsprosjekt. Prosjektet «Den nye arbeidsplassen» utføres i samarbeid mellom Rogalandsforskning og Statens arbeidsmiljøinstitutt. Prosjektet skal gjennomføres som en longitudinell studie for å gi kunnskap om utviklingen over tid. I flere omganger over noen år skal både arbeidstakernes oppfatninger og forhold ved arbeidsplassen kartlegges. Tidsfaktoren er viktig for å kunne skille mellom årsak og virkning, og for å kunne avgjøre om variasjoner er tilfeldige eller varige personer Prosjektet har som mål å få med omlag 5000 arbeidstakere ved et bredt utvalg arbeidsplasser både i privat og offentlig sektor. Gjennom standardiserte spørreskjema skal forhold ved arbeidsplassen kartlegges, som ansettelseskontrakt, organisasjonsstruktur og organisasjonsendring, omfang av hjemmearbeid, bruk av datamaskiner, arbeidsmiljø, belønningssystem, opplæringstilbud og lignende. Den enkelte arbeidstaker får spørsmål om blant annet jobbtilfredshet, helse, treningsvaner, holdninger og følelse av kontroll med egen arbeidssituasjon. Gjennom kobling til trygdedata vil det være mulig å trekke konklusjoner om sammenhengene mellom forhold på arbeidsplassen og virkninger i form av sykefravær og utstøting, og effekt av tiltak. Krevende rekruttering Forskerne har så langt gjennomført en første kartlegging blant 4000 personer fra virksomheter i ulike bransjer. Både offentlige og private virksomheter er med i undersøkelsen. Prosjektet arbeider også for å få et telekommunikasjonsselskap, et forsikringsselskap, en stor bank og et departement med. Det er også et ønske om å få flere mindre bedrifter med i prosjektet. Å få banker og forsikringsselskaper med har vist seg vanskelig. Mange av disse har allerede kontrakter med konsulentfirmaer som gjør egne kartlegginger. Prosjektet vil imidlertid forsøke å få disse bedrifter til å se fordelene ved å knytte seg til Den nye arbeidsplassen. Rask tilbakemelding Det er viktig for motivasjonen at arbeidstakere og arbeidsplasser som deltar i undersøkelsen raskt får tilbakemeldinger om resultater. Prosjektet har utviklet rutiner for rapportering til hver enkelt arbeidsplass. Det blir understreket at rapportene ikke gir grunnlag for å si noe om årsaker og virkninger, men de kan bidra til å rette bedriftens oppmerksomhet på forhold som kan ha betydning for de ansattes helse. Alle som deltar i prosjektet er sikret full anonymitet. Prosjektet gjennomføres med konsesjon fra Datatilsynet. Mer informasjon på: 17

18 Programstyrets sammensetning Medlemmer høsten 2005: Professor Nina Vøllestad, leder Yrkeshygieniker Bjørn Erikson Professor Britt-Marie Drottz Sjöberg Medisinsk fagsjef Vemund Digernes Professor Mats Hagberg Professor Bjørn Hilt Seniorrådgiver Tone Kjeldsberg Prosjektdirektør Berit Eivi Nilsen Professor emeritus Gunnela Westlander Seksjon for helsefag, Universitetet i Oslo Landsorganisasjonen i Norge Psykologisk institutt, NTNU Prosessindustriens landsforening (NHO) Avd. för yrkesmedicin, Göteborgs universitet Arbeidsmedisinsk avd., St. Olavs Hospital, DMF, NTNU Arbeids- og sosialdepartementet Sosial- og helsedirektoratet (Helse- og omsorgsdep.) Stockholm 18 Tidligere medlemmer: Professor Willy Haukedal ( ) Avd.direktør Geir Riise (2001, ) Fagsjef Magnar Kleiven ( ) Forskningssjef Stein Knardahl ( ), leder Byråsjef Vigdis Rønning ( ) Inst. for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen NHO NHO Statens arbeidsmiljøinstitutt Helse- og omsorgsdepartementet Professor Pål Kraft, forskningsleder ( ) 15 prosent stilling Finanisiering Programmet har i den siste perioden ( ) i stor grad vært finansiert av Arbeids- og sosialdepartementet, men Helse- og omsorgsdepartementet og Næringslivets hovedorganisasjon har også bidratt med midler. Av den samlede rammen på 44 mill. kroner bidro Arbeids- og sosialdepartementet med 24 mill. kroner, Helse- og omsorgsdepartementet med 17 mill. kroner og Næringslivets hovedorganisasjon med 3 mill. kroner.

19

20 Ide, tekst og design: Fete typer. Trykk: Gamlebyen Grafiske as. ISBN (trykksak). ISBN (pdf) Postboks 2700 St. Hanshaugen N-0131 Oslo Telefon: Telefaks:

Forskningsprogrammet Arbeid og helse 2001-05. Sluttrapport

Forskningsprogrammet Arbeid og helse 2001-05. Sluttrapport Forskningsprogrammet Arbeid og helse 2001-05 Sluttrapport 2 Innhold Innhold... 2 1. Innledning og bakgrunn for opprettelsen av programmet... 3 3. Budsjett... 4 4. Prosjektportefølje... 4 5. Øvrige aktiviteter

Detaljer

Prosjektoversikt. Fysisk arbeidsmiljø

Prosjektoversikt. Fysisk arbeidsmiljø Prosjekter i programmet Under er det gitt en oversikt over løpende prosjekter i Arbeid og helse. Deretter følger kortfattede sammendrag av prosjektene. Sammendragene er i hovedsak gruppert etter forskningstema.

Detaljer

Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg. Vemund Digernes Fagsjef

Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg. Vemund Digernes Fagsjef Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg Vemund Digernes Fagsjef 1 Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter Nærmere 120 000 ansatte i bedriftene Omsetning: ca 757 mrd kr Eksport: ca 300

Detaljer

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom)

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom) Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom) Kurs om yrkesskader og yrkessykdommer Norsk Trygdemedisinsk Forening Trondheim 5.-6.11.2009 Bjørn Hilt Arbeidsmedisinsk

Detaljer

TRE S S. på arbeidsplassen. Gjør noe med det!

TRE S S. på arbeidsplassen. Gjør noe med det! TRE S S på arbeidsplassen Gjør noe med det! Har du det bra på jobben? De aller fleste arbeidstakere i Norge opplever arbeidsmiljøet som noe positivt. Godt samarbeid og trivsel gir effektivt arbeid som

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

Stress meg ikke jeg vil arbeide. Samarbeid om reduksjon av stress på arbeidsplassen

Stress meg ikke jeg vil arbeide. Samarbeid om reduksjon av stress på arbeidsplassen Stress meg ikke jeg vil arbeide Samarbeid om reduksjon av stress på arbeidsplassen 1 Bakgrunn Det er inngått en avtale mellom europeiske arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner om stress på arbeidsplassen.

Detaljer

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014 Jobbfokusert terapi Arbeid for alle! Alle moderne reformer bygger opp under Arbeidslinja Oppretthold en høy arbeidsstyrke og hjelp grupper som

Detaljer

Definisjon på sykefravær. Hva nytter i sykefraværsarbeidet? Sykefravær er (ikke forhåndsmeldt) fravær fra arbeidet som skyldes sykdom (Torvatn, 2003)

Definisjon på sykefravær. Hva nytter i sykefraværsarbeidet? Sykefravær er (ikke forhåndsmeldt) fravær fra arbeidet som skyldes sykdom (Torvatn, 2003) Hva nytter i sykefraværsarbeidet? Stig Berge Matthiesen professor Universitetet i Bergen E-mail: stig@uib.no Web: organisasjonspsykologi.no Kvalitetskommuneprogrammet Leangkollen, Asker 17-4-2007 Definisjon

Detaljer

Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser?

Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser? Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser? Bjørn Lau, dr.philos Lovisenberg Diakonale Sykehus, psykolog/forskningsrådgiver Universitetet i Oslo, professor II Gammelt perspektiv

Detaljer

Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon?

Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon? kunnskap gir vekst Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon? Monica Martinussen Leder FF ved UiT Oversikt

Detaljer

Bedriftshelsetjenesten

Bedriftshelsetjenesten Bedriftshelsetjenesten en god hjelper for din bedrift Best.nr. 578 Bruk og bedriftshelsetjenesten bruk den riktig! Bedriftshelsetjeneste er noe annet enn helsesjekk... 2 En bedriftshelsetjeneste består

Detaljer

Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT. v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg

Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT. v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg Bakgrunn Bedriftshelsetjeneste er obligatorisk for store deler av næringslivet

Detaljer

Definisjon på sykefravær. Hva nytter i sykefraværsarbeidet? Sykefravær er (ikke forhåndsmeldt) fravær fra arbeidet som skyldes sykdom (Torvatn, 2003)

Definisjon på sykefravær. Hva nytter i sykefraværsarbeidet? Sykefravær er (ikke forhåndsmeldt) fravær fra arbeidet som skyldes sykdom (Torvatn, 2003) Hva nytter i sykefraværsarbeidet? Stig Berge Matthiesen professor Universitetet i Bergen E-mail: stig@uib.no Web: organisasjonspsykologi.no Kvalitetskommuneprogrammet Leangkollen, Asker 17-4-2007 Definisjon

Detaljer

Kommunal- og regionaldepartementet

Kommunal- og regionaldepartementet Nærvær og sykefravær Hva virker? Kristen Dalby, ressursgruppa Løten 23.04.13 Kort status på hva vi vet noe om Den foreliggende kunnskapsstatusen k t viser at man vet; Mye om risikofaktorer, altså hvilke

Detaljer

Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk?

Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk? Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk? - eller hva skal til for at gravide og seniorer blir i jobben? Åsbjørn Vetti, rådgiver, Hva har KS gjort? - eller hva skal til

Detaljer

Jobben vår er å hjelpe deg til å trives med din

Jobben vår er å hjelpe deg til å trives med din Jobben vår er å hjelpe deg til å trives med din Arbeidsmiljøseksjonen ved St. Olavs Hospital er en bedriftshelsetjeneste som gjerne vil bidra til at arbeidsplassene både blir effektive og en kilde til

Detaljer

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold v/generalsekretær Geir Riise Side 1 Disposisjon Noen sammenhenger - innledningsvis

Detaljer

Presentasjon ----------------------------------

Presentasjon ---------------------------------- Presentasjon ---------------------------------- Hvem er vi? Vestoppland Bedriftshelsetjeneste ble etablert i 1982 på Dokka Felles bedriftshelsetjeneste som eies av medlemsbedriftene Ca 323 medlemsbedrifter

Detaljer

Godkjent bedriftshelsetjeneste

Godkjent bedriftshelsetjeneste Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 578 Godkjent bedriftshelsetjeneste en god hjelper for din bedrift Foto på side 1: Colourbox.no Utarbeidet juni 2004 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 4720,

Detaljer

RAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING. Opphold 2012 12 måneders spørreskjema 2013. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

RAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING. Opphold 2012 12 måneders spørreskjema 2013. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS RAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING Opphold 2012 12 måneders spørreskjema 2013 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 Rapporten bygger på resultater fra spørreskjema som pasienter på ARR opphold

Detaljer

Muskler og ledd i arbeidslivet Hva sier forskningen?

Muskler og ledd i arbeidslivet Hva sier forskningen? Muskler og ledd i arbeidslivet Hva sier forskningen? Stein Knardahl Avd for arbeidspsykologi og fysiologi, Statens arbeidsmiljøinstitutt 5. september 2012 Årsaker er ikke så lett å påvise som vi tror Attribusjon

Detaljer

Smertefysiologiske målinger klinisk nytte. Dagfinn Matre forsker, PhD Avd for arbeidspsykologi og -fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt

Smertefysiologiske målinger klinisk nytte. Dagfinn Matre forsker, PhD Avd for arbeidspsykologi og -fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt Smertefysiologiske målinger klinisk nytte Dagfinn Matre forsker, PhD Avd for arbeidspsykologi og -fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Avdeling for arbeidspsykologi

Detaljer

Arbeidsmiljø. Vi skal trives i hverdagen

Arbeidsmiljø. Vi skal trives i hverdagen Arbeidsmiljø Vi skal trives i hverdagen Arbeidsmiljøloven skal sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske

Detaljer

Kan flere velge nærvær framfor fravær? (rapporten bestilles ved henvendelse til: Eva Troye tlf. 55142031)

Kan flere velge nærvær framfor fravær? (rapporten bestilles ved henvendelse til: Eva Troye tlf. 55142031) 1 Kan flere velge nærvær framfor fravær? (rapporten bestilles ved henvendelse til: Eva Troye tlf. 55142031) Hva har skjedd i Statoil DST/FPL? SYKEFRAVÆR I 1997: Fraværskultur Kilde til konflikt/forhandling

Detaljer

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Kapittel II. Bruk av bedriftshelsetjenesten 4. Arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten

Detaljer

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012 Arbeidstilsynet Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager Hovedfunn 2010-2012 Oktober 2013 Fotos: Colourbox Direktoratet for arbeidstilsynet Statens Hus, Trondheim «Føre var!»

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø

Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø NORSK FORENING FOR KIRKEGÅRDSKULTUR 2015.12.02 / SIDE 1 Tema for dagen Hvorfor bedriftshelsetjeneste Fysisk arbeidsmiljø Psykososialt arbeidsmiljø Oppfølging av sykemeldte

Detaljer

Stort psykisk arbeidspress læreryrket

Stort psykisk arbeidspress læreryrket LæremesarbeidsmiljØSamfunnsspeilet 4/95 Stort psykisk arbeidspress læreryrket Lærerne er av de yrkesgrupper med høyest levealder. Men de har storre arbeidspress enn andre og er oftere psykisk utslitt etter

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

RAPPORT ARBEIDRETTET REHABILITERING. Opphold 2011 12 måneders spørreskjema 2012. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

RAPPORT ARBEIDRETTET REHABILITERING. Opphold 2011 12 måneders spørreskjema 2012. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS RAPPORT ARBEIDRETTET REHABILITERING Opphold 2011 12 måneders spørreskjema 2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 Rapporten bygger på resultater fra spørreskjema som pasienter på ARR opphold

Detaljer

Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for

Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for 02.05.2013 Møre og Romsdal Fylkeskommune, avdeling Fræna VGS, M&R Fylkeskommune 26.11.2012-02.05.2013 Att: Ansvarlig for rapporten

Detaljer

Hvordan tillitsvalgte kan bidra til et mer inkluderende arbeidsliv

Hvordan tillitsvalgte kan bidra til et mer inkluderende arbeidsliv Hvordan tillitsvalgte kan bidra til et mer inkluderende arbeidsliv NAV Arbeidslivssenter Oslo des. 2010 Agenda Avtalen om Inkluderende Arbeidsliv Tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet IA-virksomhet hva innebærer

Detaljer

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til?

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13 Bedriftshelsetjeneste Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Formål: Denne brosjyren er rettet mot deg som verneombud og tillitsvalgt og dere som er medlemmer

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Lovens formål Lovens formål er: a) å sikre et arbeidsmiljø

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er tillitsvalgt

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er tillitsvalgt Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er tillitsvalgt Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved Norsk stein Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempler på NAV-tiltak for bedre tilrettelegging

Detaljer

Namsos 11. november 2014 rådgivende overlege Morten Tanem. Arbeid som medisin

Namsos 11. november 2014 rådgivende overlege Morten Tanem. Arbeid som medisin Namsos 11. november 2014 rådgivende overlege Morten Tanem Arbeid som medisin NAV, 14.11.2014 Side 2 NAV, 14.11.2014 Side 3 NAV, 14.11.2014 Side 4 NAV, 14.11.2014 Side 5 God medisin? - Arbeid er bra for

Detaljer

Alltid best med arbeid. Arbeidsmiljø. Arbeidsmiljø II 14.11.2012. Ledelse, medarbeiderskap og arbeidsmiljø som felles utfordring

Alltid best med arbeid. Arbeidsmiljø. Arbeidsmiljø II 14.11.2012. Ledelse, medarbeiderskap og arbeidsmiljø som felles utfordring Alltid best med arbeid Ledelse, medarbeiderskap og arbeidsmiljø som felles utfordring Peter Chr Koren Arendal 13. november 2012. Uansett hvor man er i arbeidslivet: om man sammenlikner helsa i en gruppe

Detaljer

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler?

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Symptomer og sykdom ved eksponering for bioaerosoler Helse effekter Infeksjon Patogener Toksiske effekter Mykotoksiner Inflammasjon Uspesifikt medfødt immunforsvar

Detaljer

HMS-regelverket og Ptils rolle

HMS-regelverket og Ptils rolle Ptils rolle Ptils mandat og rolle innebærer tilsyns- og veiledningsaktiviteter rettet mot virksomhetenes systematiske og forebyggende arbeid med sykefravær og tilrettelegging. Dette gjøres hovedsakelig

Detaljer

2. Oversikt over organisasjonen Ansvar Oppgaver Myndighet

2. Oversikt over organisasjonen Ansvar Oppgaver Myndighet Revisjon av HMS-systemet ved Dato: Til stede: Referent: 1. Igangsette HMS-arbeidet Leder starter arbeidet Informasjon til alle ansatte om hva som skal skje Oppgavene fordeles Ansattes plikt til å delta

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Skiftarbeid og helseplager

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Skiftarbeid og helseplager Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Skiftarbeid og helseplager Bakgrunn og hensikt Hvilke konsekvenser kan skiftarbeid ha for helsa? Dette spørsmålet forsøker Statens Arbeidsmiljøinstitutt

Detaljer

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Side 1 av 5 Hedmark og Oppland ØNSKER DEBATT: Professor ved Høgskolen i Lillehammer, Rolf Rønning, mener undersøkelsen hans om sykefravær bør føre til debatt om dagens sykemeldingsordning. Foto: Reidar

Detaljer

Helsekontroller som metode. Tor Erik Danielsen

Helsekontroller som metode. Tor Erik Danielsen Helsekontroller som metode Tor Erik Danielsen Viktig? Helsekontroller: plasseres høyt blant lederes prioriteringer plasseres høyest blant oppgaver BHT bistår med plasseres høyest blant oppgaver som ønskes

Detaljer

PERSONALBISTAND Når arbeidslivet byr på vanskeligheter

PERSONALBISTAND Når arbeidslivet byr på vanskeligheter Et unikt tilbud til virksomheter i Mosseregionen Arbeidsplassen er en viktig arena for utvikling og selvrealisering. Her møter vi gleder og sorger, her får vi ris og ros og her knytter vi viktige sosiale

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse * Hva er bedriftshelsetjeneste(bht)? - lov og forskrift * Hvorfor BHT? - forebygge og overvåke arbeidsmiljø og arbeidshelse * Hvordan

Detaljer

Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker?

Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker? Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker? Finnes det risikoutsatte grupper i petroleumssektoren? Seminar Petroleumstilsynet 4. Desember 08 Steinar

Detaljer

1. Videreutvikle rutiner for sykefraværsoppfolaing i kommunen

1. Videreutvikle rutiner for sykefraværsoppfolaing i kommunen øø Randaberg kommune Fylkesmannen i Rogaland Postboks 59 Sentrum 4001 Stavanger Arkivsaknr.ArkivkodeAvd/Sek/Saksb 233KOM/PER/TD Deres ref. Dato: 09.09.2013 SKJØNNSTILSKUDD 2012/2013 RAPPORT Randaberg kommune

Detaljer

Quick Care tilbyr derfor gruppeaktiviteter

Quick Care tilbyr derfor gruppeaktiviteter Stressmestringskurs INNLEDNING Gruppebasert aktivitet er en viktig del av ytelsene til Quick Care. Vi har bred erfaring på området og tilbyr forskjellige typer gruppeforløp til våre samarbeidspartnere

Detaljer

Se mulighetene: Jobbfokusert terapi ved depresjon, angstplager og utmattelse. Psykolog Torkil Berge Schizofrenidagene Stavanger 5.

Se mulighetene: Jobbfokusert terapi ved depresjon, angstplager og utmattelse. Psykolog Torkil Berge Schizofrenidagene Stavanger 5. Se mulighetene: Jobbfokusert terapi ved depresjon, angstplager og utmattelse Psykolog Torkil Berge Schizofrenidagene Stavanger 5. november 2014 Selvhjelp Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring

Detaljer

RAPPORT ETTER ARBEIDSHELSESAMTALER

RAPPORT ETTER ARBEIDSHELSESAMTALER RAPPORT ETTER ARBEIDSHELSESAMTALER Bedrift: Sykehusapoteket Dato: 9.-19. juni Kopi: Verneombud UTFØRT AV: ANNE KRISTINE MACDOUGALL TIDSROM FOR SAMTALER: 9-19.januar AVDELING: Alle TOTALT ANT. SAMTALER:

Detaljer

Mobbing i arbeidslivet: Myter og fakta. Professor Ståle Einarsen Institutt for Samfunnspsykologi

Mobbing i arbeidslivet: Myter og fakta. Professor Ståle Einarsen Institutt for Samfunnspsykologi Mobbing i arbeidslivet: Myter og fakta Professor Ståle Einarsen Institutt for Samfunnspsykologi Mobbing: en definisjon Mobbing (f.eks. trakassering, plaging, utfrysing eller sårende erting og fleiping)

Detaljer

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Lover og forskrifter Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften, 2 Innhold ARBEIDSTILSYNET... 3 LOV OM ARBEIDSMILJØ, ARBEIDSTID OG STILLINGSVERN MV. (ARBEIDSMILJØLOVEN)... 3 4-5. Særlig

Detaljer

Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet

Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet Sammendrag: TØI-rapport 1081/2010 Forfattere: Ross Owen Phillips og Fridulv Sagberg Oslo 2010, 124 sider Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet En lovende måte å takle trøtthet bak rattet

Detaljer

Oppfølging av sykmeldte

Oppfølging av sykmeldte Presentasjon Introduksjon: - Dagens Næringsliv 5.nov. 2008: Europas høyeste sykefravær Dobbelt så høyt som gjennomsnittet i OECD landene Hvilke grunner har vi for det? Ingen sier forsker Randi Wågø Aas

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste

Bedriftshelsetjeneste Bedriftshelsetjeneste M3 Helse har en høy og tverrfaglig kompetanse og er et av de ledende miljøene innen HMS i Innlandet. Vi ønsker å bidra til bedriftenes helsefremmende arbeid gjennom målrettede tiltak

Detaljer

Hva kan Vitaminer og Mineraler

Hva kan Vitaminer og Mineraler Hva kan Vitaminer og Mineraler gjøre for meg? Hvor kommer vitaminer/mineraler fra? Vitaminer er naturlige substanser som du finner i levende planter. Vitaminer må taes opp i kroppen gjennom maten eller

Detaljer

Bedriftshelsetjenesten

Bedriftshelsetjenesten Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 578 Bedriftshelsetjenesten en god hjelper for din bedrift Foto på side 1: Colourbox.no Utgitt juni 2004 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus, 7468 Trondheim

Detaljer

NÅR ULYKKEN ER UTE - BETYDNINGEN AV JOBB OG ARBEIDSMILJØ M A R I A N N E B A N G H A N S E N & M A R I A N N E S K O G B R O T T B I R K E L A N D

NÅR ULYKKEN ER UTE - BETYDNINGEN AV JOBB OG ARBEIDSMILJØ M A R I A N N E B A N G H A N S E N & M A R I A N N E S K O G B R O T T B I R K E L A N D NÅR ULYKKEN ER UTE - BETYDNINGEN AV JOBB OG ARBEIDSMILJØ M A R I A N N E B A N G H A N S E N & M A R I A N N E S K O G B R O T T B I R K E L A N D BETYDNINGEN AV ARBEID Hvordan kan arbeid være helsefremmende?

Detaljer

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet Om Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven,, Stoffkartotekforskriften er en statlig etat, underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Etatens oppgave er å føre tilsyn med at virksomhetene følger arbeidsmiljølovens

Detaljer

Kartlegging av arbeidsmiljø. Professor Aslaug Mikkelsen Rektor

Kartlegging av arbeidsmiljø. Professor Aslaug Mikkelsen Rektor Kartlegging av arbeidsmiljø Professor Aslaug Mikkelsen Rektor Gardemoen 11.mars 2011 Historie Arbeidsmiljøkartlegging l 2006 Konflikter Metodikk Fokusgrupper blant ansatte (kafeoppsett) Fokusgruppene uppe

Detaljer

Bedre kjemi. Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet

Bedre kjemi. Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet Bedre kjemi Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet Dagsorden 1. Innledning om aksjonen fra Arbeidstilsynet 2. Hva vil Arbeidstilsynet kontrollere 3. Hva må enheten kunne dokumentere 4. Hvordan kan vi går

Detaljer

Tilpassete musikklokaler i et HMS-perspektiv

Tilpassete musikklokaler i et HMS-perspektiv Tilpassete musikklokaler i et HMS-perspektiv Hvordan påvirkes arbeidssituasjonen til kulturskolelærere, korpsdirigenter og andre av dårlige tilpassete lokaler? Hans Ole Rian Forbundsleder, MFO HMS-perspektiv

Detaljer

Hvordan utvikle et spørreskjema, gjennomføre undersøkelsen og bruke resultatene

Hvordan utvikle et spørreskjema, gjennomføre undersøkelsen og bruke resultatene Hvordan utvikle et spørreskjema, gjennomføre undersøkelsen og bruke resultatene Bjørn Lau, Dr. philos / organisasjonspsykolog Avdelingsdirektør, STAMI Professor II, NTNU & Cecilie Aagestad, Msc organisasjonspsykologi

Detaljer

MAL - SØKNAD 2-ÅRIG PROSJEKT SYKEFRAVÆR I LK

MAL - SØKNAD 2-ÅRIG PROSJEKT SYKEFRAVÆR I LK MAL - SØKNAD 2-ÅRIG PROSJEKT SYKEFRAVÆR I LK 1). Ut fra oversikten over fraværsutviklingen, velges ut enheter-/områder for prosjekter med tanke på å få til en reduksjon av fraværet. 2). Prosjekter og tiltak

Detaljer

Et godt arbeidsmiljø med enkel grep

Et godt arbeidsmiljø med enkel grep Et godt arbeidsmiljø med enkel grep For Utdanningsforbundet Sarpsborg, 20.09.13 Lene Cecilie Skahjem 26.09.2013 2 Agenda Hvordan jobbe systematisk og forebyggende? Kort om arbeidsmiljøregelverket Nyttig

Detaljer

Kroniske smerter. komplekse mekanismer enkelt forklart. Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd

Kroniske smerter. komplekse mekanismer enkelt forklart. Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd Kroniske smerter komplekse mekanismer enkelt Astrid Woodhouse forklart Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd Norsk Kompetansesenter for Smerte og Sammensatte Lidelser (NKSL),

Detaljer

Bedre når du er. hver dag

Bedre når du er. hver dag Bedre når du er TILSTEDE hver dag Å BRY SEG BEDRE NÅR DU ER TILSTEDE HVER DAG Brosjyren er utviklet i samarbeid mellom Fellesforbundet, Norsk Arbeidsmandsforbund og Byggenæringens Landsforening. Hensikten

Detaljer

Hvordan virker gradert sykmelding?

Hvordan virker gradert sykmelding? Hvordan virker gradert sykmelding? Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Sykefravær i Norge På en typisk arbeidsdag er omtrent

Detaljer

Hva gjør Arbeidstilsynet?

Hva gjør Arbeidstilsynet? Hva gjør? Skadedyrdagene Senioringeniør Vigdis Tingelstad 13.Mars 1 Arbeidsmiljølovens formål Norsk arbeidsliv skal være inkluderende, helsefremmende og meningsfylt Arbeidstakere skal ha full trygghet

Detaljer

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er hypotyreose? Skjoldbruskkjertelhormonet

Detaljer

Til ungdom og foresatte

Til ungdom og foresatte Til ungdom og foresatte Mer kunnskap om helse I Nord-Trøndelag gjennomføres det fra 2006 til 2008 en stor helseundersøkelse, HUNT 3. Alle over 13 år blir invitert til å delta. Ungdom mellom 13 og 19 år

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er arbeidsgiver Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved K-team Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempel - Tilrettelegging ved Kontorvarehuset Eksempler

Detaljer

HMS Petroleum - NFR Kompetanseprosjekt 4 Fysisk arbeidsmiljø og helse

HMS Petroleum - NFR Kompetanseprosjekt 4 Fysisk arbeidsmiljø og helse HMS Petroleum - NFR Kompetanseprosjekt 4 Fysisk arbeidsmiljø og helse Innlegg i Trondheim mars 2004 Status og planer for prosjektet ved Seksjon for arbeidsmedisin, Institutt for samfunnsmedisinske fag,

Detaljer

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon Mestring og forebygging av depresjon Aktivitet og depresjon Depresjon og aktivitet Depresjon er selvforsterkende: Mangel på krefter: alt er et ork Man blir passiv Trekker seg tilbake fra sosial omgang

Detaljer

Avviksmelding Avviksmelding Oppfølging: Beskrivelse av hvordan avviksmelding skal gjøres:

Avviksmelding Avviksmelding Oppfølging: Beskrivelse av hvordan avviksmelding skal gjøres: Avviksmelding Avviksmelding benyttes for å melde om forhold som ikke er i samsvar med lover, forskrifter eller virksomhetens HMS-bestemmelser. Avviksmelding oppfyller kravene til AML 3-1, 2. ledd e), og

Detaljer

Folkehelse - Folkehelsearbeid

Folkehelse - Folkehelsearbeid Folkehelseperspektiv på arbeidshelse Rådgiver Geir Lærum 19.03.2010 Bodø 07.04.2010 1 Folkehelse - Folkehelsearbeid Lav forekomst av sykdom, gode leveutsikter Befolkningen har høy livskvalitet Samfunnets

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Høring NOU 2010:13. Arbeid for helse, sykefravær og utstøting i helse- og omsorgssektoren

Høring NOU 2010:13. Arbeid for helse, sykefravær og utstøting i helse- og omsorgssektoren Dato: 16.05.11 Saksnr.: 201108820-1 Arkivkode E: 065 Saksbehandler: Tove Merethe Næss/Per Kristian Andersen Saksgang Formannskapet Helse- og sosialstyret Møtedato 25.05.2011 24.05.2011 Høring NOU 2010:13.

Detaljer

En biopsykososial modell for fatigue (PSF) og depresjon (PSD) etter hjerneslag

En biopsykososial modell for fatigue (PSF) og depresjon (PSD) etter hjerneslag En biopsykososial modell for fatigue (PSF) og depresjon (PSD) etter hjerneslag En biopsykososial modell gir et tillegg til den mer tradisjonelle lineære biomedisinske modellen, nemlig psykologiske og sosiale

Detaljer

Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen.

Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen. Side 1 av 6 Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen. DATO: FOR-2006-04-26-456 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT: I 2006 hefte 6 IKRAFTTREDELSE: 2006-05-02 ENDRER:

Detaljer

dieseleksos Fremtidens løsninger i dag

dieseleksos Fremtidens løsninger i dag Å bli utsatt for dieseleksos Fremtidens løsninger i dag Hva er dieseleksos? Dieseleksos består av forbrenningspartikler og eksosgasser. Flere av gassene og de organiske stoffene som slippes ut er vist

Detaljer

STRESSRELATERTE PLAGER

STRESSRELATERTE PLAGER STRESSRELATERTE PLAGER Mestring av helseplager 27 % Psykososialt arbeidsmiljø 5 % Prestasjonsfremmende ledelse 0.3 % Mestring av arbeidet 0.2 % Internt samarbeid 0.2 % Ekstern samhandling 0.3 % Mobbeforebygging

Detaljer

Melding om arbeidsrelatert sykdom eller skade

Melding om arbeidsrelatert sykdom eller skade Melding om arbeidsrelatert sykdom eller skade «Enhver lege som gjennom sitt arbeid får kunnskap om [...] sykdom som legen antar skyldes arbeidstakers arbeidssituasjon, skal gi skriftlig melding om det

Detaljer

Hva er det å være eksponert?

Hva er det å være eksponert? Hva er det å være eksponert? - Sett fra et yrkeshygienisk perspektiv Berit Bakke Avd. for kjemisk og biologisk arbeidsmiljø 05.11.2014 Definisjon - eksponering Å bli utsatt for helseskadelige eller helsefremmende

Detaljer

HMS i fiskeflåten. Trine Thorvaldsen, Halvard Aasjord, Ingunn M. Holmen og Signe Sønvisen. SINTEF Fiskeri og havbruk AS. SINTEF Fiskeri og havbruk AS

HMS i fiskeflåten. Trine Thorvaldsen, Halvard Aasjord, Ingunn M. Holmen og Signe Sønvisen. SINTEF Fiskeri og havbruk AS. SINTEF Fiskeri og havbruk AS HMS i fiskeflåten Trine Thorvaldsen, Halvard Aasjord, Ingunn M. Holmen og Signe Sønvisen Tema for dagens presentasjon Ulykkesstatistikk Årsaker til ulykker i fiskeri Utenlandsk arbeidskraft i fiskeri:

Detaljer

Hvorfor er seniorpolitikk viktig?

Hvorfor er seniorpolitikk viktig? Hvorfor er seniorpolitikk viktig? Derfor! Jeg har jobbet med seniorpolitikk i over 20 år, og er glad for å kunne si at interessen for seniorpolitikk er større en noen gang. Vi har aldri hatt flere eldre

Detaljer

Fakta om psykisk helse

Fakta om psykisk helse Fakta om psykisk helse Halvparten av oss vil oppleve at det i en kortere eller lengre periode fører til at det er vanskelig å klare arbeidsoppgavene. De aller fleste er i jobb på tross av sine utfordringer.

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Ane Nordskar Dato: 18.12.2014 Endre turnus / tilsettinger for å redusere fraværet på sykehjemmene Dagens situasjon Institusjoner

Detaljer

Legeforeningens HMS-kurs

Legeforeningens HMS-kurs Legeforeningens HMS-kurs 5. mai 2014 Sjefadvokat Frode Solberg Seksjonssjef Hanne Riise-Hanssen Ass. direktør/advokat Lars Duvaland Generalsekretær Geir Riise Hvorfor eget kurs for ledere? Side 2 Hvorfor

Detaljer

Trygg arbeidsplass - når arenaen er brukers hjem

Trygg arbeidsplass - når arenaen er brukers hjem Trygg arbeidsplass - når arenaen er brukers hjem Larvik 10.11.04 Lobus - Hanna Vesterager - lobus.hanna@mobilpost.com www.neducate.com/arbeidsmiljo tlf: 41 55 38 36 RISIKOVURDERING og Sikkerhetstenking

Detaljer

Risikoutsatte grupper i Apply Sørco

Risikoutsatte grupper i Apply Sørco Risikoutsatte grupper i Apply Sørco AGENDA Krav om kartlegging av Risikoutsatte grupper Metode for kartlegging av risikoutsatte grupper i Apply Sørco Mapping Health (Risikoreduserende tiltak, arbeidsmiljøfaktorer)

Detaljer

Muskelaktivitet i arbeid og fritid og relasjon til muskel- og skjelettplager

Muskelaktivitet i arbeid og fritid og relasjon til muskel- og skjelettplager Muskelaktivitet i arbeid og fritid og relasjon til muskel- og skjelettplager Paul Jarle Mork Institutt for bevegelsesvitenskap NTNU, Trondheim 1 Problemstilling Representerer vedvarende lavnivå muskelaktivering

Detaljer

Prognostiske faktorer for tilbakeføring til arbeid - viktig kunnskap for skreddersøm av tiltak?

Prognostiske faktorer for tilbakeføring til arbeid - viktig kunnskap for skreddersøm av tiltak? Prognostiske faktorer for tilbakeføring til arbeid - viktig kunnskap for skreddersøm av tiltak? Irene Øyeflaten, AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering, Rauland www.arbeidoghelse.no

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer