Namdalseid formannskap

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Namdalseid formannskap Møtested: Dåapma, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 10:30 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på telefon eller på e- post til: postmottak@namdalseid.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Steinar Lyngstad Ordfører Kjell Einvik Rådmann Side1

2 Side2

3 Sakliste Utvalgssaksnr Innhold PS 42/14 Revidert handlingsprogram for idrett og friluftsliv 2015 PS 43/14 Handlingsplan for trafikksikkerhetsarbeid PS 44/14 Betalingssatser, gebyr og avgifter for 2015, betalingsregulativ for kommunale tjenester PS 45/14 PS 46/14 PS 47/14 PS 48/14 PS 49/14 PS 50/14 Budsjett 2015 og økonomiplan , 2. gangs behandling Investeringsbudsjett 2014, justering og nye bevilgninger Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud - videre prosess Søknad om å øke bomavgiften for Sundsveien, Sundsveien Veilag Høring - regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag Opplegg for gjennomføring av stemmerett for ungdom PS 51/14 Møteplan for Namdalseid kommune 2015 PS 52/14 Markering av grunnlovsjubileet i Namdalseid kommune - finansiering Lukket Side3

4 Namdalseid kommune Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Brit Randi Sæther Pedersen Saksframlegg Revidert handlingsprogram for idrett og friluftsliv 2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 42/ Namdalseid kommunestyre 43/ Rådmannens innstilling Handlingsprogrammet for idrett og friluftsliv 2015 vedtas i samsvar med saksvedlegget. Det tas forbehold om at tiltakene godkjennes av kommunen som bygningsmyndighet og at nødvendig egenfinansiering er på plass. Side4

5 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Revidert handlingsprogram for idrett og friluftsliv 2015 Vedlegg Nr. Tittel 1 Revidert handlingsprogram for idrett og friluftsliv oppsett og prioritet Saksopplysninger I henhold til gjeldende regler skal handlingsprogrammet for idrett og friluftsliv revideres årlig. Dette er en forutsetning for prioriteringer av lokale søknader og tildelinger av spillemidler. Idrettsanleggsregisteret skal også oppdateres årlig, noe som er gjort for Namdalseid kommunes del. Handlingsprogrammet er oppdelt i en tabell som viser selve handlingsprogrammet, hvor søknader for 2015 er prioritert. I tillegg er det som tidligere et oppsett med andre planlagte prosjekter uten prioritet. Dette er anlegg som kan være aktuelle for spillemidler ved et senere tidspunkt, hvis de blir realisert. Her tar vi med det vi kjenner til av mulige anlegg, slik at man kan ha et lengre perspektiv på programmet enn 1 år. Namdalseid kommune har i 2014 informert om ordningen med spillemidler i Melkrampa, og vi har vært i kontakt med alle lag/foreninger som hadde anlegg oppført på fjorårets handlingsprogram, for slik å sikre oss at alle aktuelle anlegg blir oppført. For lag og foreninger er det viktig å merke seg at det lønner seg med langtidsplanlegging i fht søknad om spillemidler og planer om utbygging av anlegg, da det må påregnes ventetid for tilsagn på spillemidler. Vurdering Forslag til handlingsprogram er oppsatt med bakgrunn i den informasjon om behov som er meldt inn fra frivillige foreninger og kommunale enheter pr Ordinære anlegg: Rehabilitering av skianlegg ved Namdalseid idrettspark. For vinteraktiviteter består anlegget av tre hoppbakker og ei lysløype. Det planlegges å utføre rehabilitering på disse anleggene for å gi vesentlig funksjonell og bruksmessig standardheving i forhold til dagens situasjon. Som en del av rehabiliteringen av lysløypa planlegges det å opparbeide et skileikanlegg integrert i lysløypa. Utskifting av PCB-holdig armatur i lysløypa ved Namdalseid idrettspark. Det planlegges å skifte ut eksisterende PCB-holdig armatur (ca. 40 stk.) i lysløypa med energibesparende lysarmatur (LED). Prosjektet vil gi vesentlig funksjonell og bruksmessig standardheving i forhold til dagens situasjon, ettersom en mange av lyspunktene i dag ikke virker. Side5

6 Revidert handlingsprogram for idrett og friluftsliv Namdalseid kommune 2015 med tilleggsoversikt over anlegg det er aktuelt å bygge påfølg Anleggstyper Anleggseier og søker Prioritet A. ORDINÆRE ANLEGG: Rehabilitering av skianlegg Namdalseid IL 1 Utskifting av PCB-holdig armatur Namdalseid IL 2 B. LOKALE KULTURBYGG Ingen Andre prosjekter uten prioritet I forbindelse med forarbeidet til Handlingsprogrammet for idrett og friluftsliv kommer de inn forslag på anlegg som planlegges realisert på et senere tidspunkt. Det vi er kjent med pr. dd er: Namdalseid kommune: Idrettsbygg - planlegges 2016 Sjøåsen velforening: Ballbinge - tenkes bygd på lekeplass ved innkjøring til Sjøåsen Side6

7 gende år Første søknadsår et hvert år n sørfra Side7

8 Namdalseid kommune Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Kjell Einvik Saksframlegg Handlingsplan for trafikksikkerhetsarbeid Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 43/ Namdalseid kommunestyre 44/ Rådmannens innstilling Vedlagte forslag til handlingsplan for trafikksikkerhetsarbeidet i Namdalseid kommune i perioden vedtas. Side8

9 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Trafikksikkerhetsmidler 2015 Fylkets Trafikksikkerhetsutvalg Vedlegg Nr. Tittel 1 Forslag til handlingsplan for trafikksikkerhetsarbeidet Saksopplysninger Siste utgave av kommuneplanens handlingsplan for trafikksikkerhetstiltak gjelder for perioden , vedtatt Planen revideres årlig. For å bli vurdert ved søknad om trafikksikkerhetsmidler på kommunale og fylkeskommunale veger stilles det krav til at kommunen har utarbeidet trafikksikkerhetsplan. Namdalseid kommune sin målsetting med trafikksikkerhetsarbeidet er å øke trafikksikkerheten i kommunen slik at antall ulykker reduseres. Følgende strategier er lagt til grunn: - Gi opplæring til barn, unge og foreldre gjennom faste arenaer i skoler og barnehager. - Bedre trafikksikkerheten gjennom tiltak på trafikkfarlige vegstrekninger. - Informere og ansvarliggjøre statlige og fylkeskommunale myndigheter. - Gang- og sykkelveger bør bygges ut i potensielle fareområder, skoleveg prioriteres. Holdningsskapende tiltak i barnehage og skole er prioriterte oppgaver, og flere aksjoner er gjennomført i Eksempler på gjennomførte tiltak er refleksbruk og trafikkopplæring i barnehage, refleksaksjoner i første klasse. Utdeling av refleksvester og refleks for 1. årstrinn Statland skole. Politiet besøker s-trinn samtidig. Sykkelaksjon med teori/praksis for klasser på mellomtrinnet i regi av Trygg Trafikk. Statland skole gjennomførte sykkeltur med fokus på hjelmbruk, sykkelsjekk og trafikkregler. Gjennomgang av skoleskyssreglementet for elever og foreldre, samt egne møter med sjåførene. Trafikalt grunnkurs fore 10. klasse. Informasjonsmøte 10. klasse om øvelseskjøring i samarbeid med Statens vegvesen. Kommunestyret har i flere år rettet fokuset på å få etablert gang- og sykkelveger på flere strekninger for å trygge forholdene til myke trafikanter. Dette er tydeliggjort i kommunens handlingsplan for trafikksikkerhet. I påvente av at disse tiltakene blir realisert har kommunen regelmessig dialog med fylkeskommunen for å etablere midlertidige løsninger, spesielt for elever på småskoletrinnet. Kommunen har i enkelttilfeller finansiert billettpris for elever som i utgangspunktet ikke har krav på buss. Siste utvikling i prosjektet Fv 17 Namsos-Steinkjer medfører at prosjektet deles i to. Sørdelen av prosjektet ser ut til å realiseres først. Gjennomføring av tiltakene nord for Sprova må dermed antas å ta lenger tid. Forslag til revidert plan ligger vedlagt. Side9

10 Vurdering Gjeldende handlingsplan for trafikksikkerhetsarbeidet forutsetter en videreføring av prosjektet Fv 17 med en helhetlig utbedring Namsos Steinkjer. Strekningen Sprova- Dyrstad, samt veg til Malm ser nå ut til å bli prioritert. Norddelen av prosjektet vil underlegges videre planlegging med sikte på å komme fram til en løsning som kan forsvare bomveg. Av tiltakene som er lagt inn i prosjektet har rådmannen prioritert gangveg Fallet-Berrekrysset. Dette tiltaket må gjennomføres snarest mulig, uavhengig av prosjektet. Dette er en strekning som faller inn under kriteriet 2km avstand fra skole, og som er prioritert av fylkeskommunen. Kommunens prioriteringer knyttet til tiltak på andre fylkeskommunale veger har de senere år hatt liten innvirkning på fylkeskommunens prioriteringer. Rådmannen håper dette endrer seg slik at nødvendige tiltak for å bedre trafikksikkerheten på kritiske punkter kan iverksettes. Gjennomføringstidspunkt og kostnader for tiltak på kommunale veger er tilpasset forslag til økonomiplan for Dette innebærer blant annet at trafikksikkerhetstiltak ved Namdalseid skole foreslås gjennomført i Foreslåtte tiltak i handlingsplan for trafikksikkerhetsarbeidet har et sterkt fokus på holdningsskapende arbeid og konkrete tiltak rettet mot barn og unge. Planen er godt forankra i kommunens målsetting og strategier for trafikksikkerhetsarbeidet. Med bakgrunn i det anbefaler rådmannen at forslag til handlingsplan for trafikksikkerhetsarbeidet i Namdalseid kommune for perioden vedtas. Side10

11 Forslag til handlingsplan for trafikksikkerhetsarbeid Årlige generelle tiltak Type tiltak Kostnad Holdningsskapende tiltak i skolene og ungdomsklubbene (samarbeid med lensmannen) 0 Politibesøk i barnehagene 0 Gjennomføring av tiltak rettet mot 6-åringer gjennom planlegging av skoleskyssen 0 Demonstrasjon av refleksbruk i barnehage og skoler 0 Fri skoleskyss/vinterskyss knyttet til farlig veg Billettpris Gjennomgang av skoleskyssreglementet 0 Tiltak på kommunale veger Nye tiltak Prioritering Type tiltak År Kostnad, inkl mva 1 Gatelys i kommunale boligfelt Trafikksikkerhetstiltak ved Namdalseid skole Gangveg Vangsmoen Sentrum (Fv 17) Tiltak på fylkeskommunale veger Prioritering Tiltak Vegnr 1 Gang- og sykkelveg fra Fallet til Berrekrysset, ligger innenfor 2 km fra skolen Fv 17 2 Gatelys Fv 215, Musikkhallmyra - Statland skole - Ledang Fv Utbedring av vegkryss Langstranda x Fv 766 på Tøtdal Fv Autovern ved meierisvingen Fv 17 5 Autovern ved Lissfossen, Lie, Fv 211 Fv 211 Side11

12 Side12

13 Namdalseid kommune Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Jan Morten Høglo Saksframlegg Betalingssatser, gebyr og avgifter for 2015, betalingsregulativ for kommunale tjenester Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 44/ Namdalseid kommunestyre 45/ Rådmannens innstilling Rådmannens forslag til betalingssatser, gebyr og avgifter 2015 og endring i regulativet for kommunale tjenester vedtas. Hjemmel for vedtaket er: Kommuneloven Namdalseid kommunes økonomireglement Side13

14 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Renovasjonsgebyr 2015, vedtatt MNA på rep.skapsmøtet X Kunngjøring Trønder-Avisa m.fl. Vedlegg Nr. Tittel 1 Betalingssatser, gebyr og avgifter for 2015 Saksopplysninger Rådmannens forslag er utlagt til offentlig ettersyn i perioden Evt. uttalelser vedlegges saken før formannskapets behandling. Betalingssatser, gebyr, avgifter og regulativ fastsettes av kommunestyret etter innstilling fra formannskapet. Utvalgene uttaler seg til administrasjonens forslag. Budsjett og økonomiplan behandles som etterfølgende sak. Rådmannens forslag til betalingssatser er lagt til grunn for administrasjonens forslag til budsjett. Evt. endringer av satser må derfor også innarbeides i budsjett, jfr. budsjettsaken. Vurdering Rådmannens forslag til betalingssatser, gebyr og avgifter 2015 og endring i regulativet for kommunale tjenester foreslås vedtatt. Side14

15 NAMDALSEID KOMMUNE Betalingssatser, gebyr og avgifter 2015 betalingsregulativ for kommunale tjenester Rådmannens forslag utlagt til offentlig ettersyn Side15

16 Gebyr og betalingssatser, Tjenesteområder Rådmannens forslag til endringer fra , endring i % Oppvekstområdet Barnehage Barnehageplass økning 10 % og matpenger økning på 3 % SFO Økning 3 % Off. bading Ingen endring Musikk- og kulturskole Økes med 3 % Bibliotek Ingen endring Helse og omsorg Legetjenester Følger statens avtale Måltider og vaskeritjenester Økes med 3 % Trygghetsalarm Økes med 3 % Dag- og korttidsopphold i institusjon Følger veiledende satser fra Staten Hjemmehjelp Økes med 0-3 % Servicekontoret Bevillingsgebyr ihht. alkoholloven For salg og skjenking Følger veiledende satser fra staten Planlegging, oppmåling og byggesak Planleggingstjenester Økes med 3 % Kart og oppmåling Økes med 3 % Byggesaker Økes med 3 % Dispensasjoner og plansaker Økes med 3 % Eiendomsopplysninger til megler ved salg Økes med 3 % Bygningsforvaltningen Husleie Alderspensjonatet Økes med 2 % Husleie Trygdeboliger og Omsorgsboliger Økes med 2 % Husleie Kløvertun Ingen endring Husleie Kommunale boliger Økes med 2 % VAR-området Renovasjon inkludert kuldemøbler Økes med 3,5 % Slamtømming private anlegg Reduseres med 2 % Avløpsavgift, gjennomsnitt Reduseres med 2 % Vannavgift, gjennomsnitt Ingen endring Feieavgift Fakt. direkte fra Inn-Trøndelag Brannvesen 2 Side16

17 GEBYRREGULATIV OG BETALINGSSATSER OPPVEKST OG FAMILIE Barnehager Oppholdstid, timer pr uke Satser per termin i 2014 ( 11 betalingsterminer ) Satser per termin i 2015 (11 betalingsterminer) 41,00 t ,25 t Betaling skjer over 11 terminer. Det gis søskenmoderasjon på 30 % for barn nr 2 og 50 % for barn fra og med barn nr 3. Inntektsgradert foreldrebetaling fom 1. august 2015 dersom dette vedtas nasjonalt. Satser for kjøp av ekstradag og overtidsgebyr økes med 3,3 %. Matpenger økes Ekstradag, heldag, kr Overtidsgebyr pr. påbegynte halvtime, kr Matpenger Oppholdstid, timer pr uke Satser per termin for 2014 (11 betalingsterminer) 20,5 t ,75 t t ,25 t Skolefritidsordning Satser per termin for 2015 (11 betalingsterminer) Satser pr termin (10 terminer) i 2015 Timer pr uke Åpningstid 2014 Pris 2014 Pris 2015 Morgen Ettermiddag Morgen og ettermiddag Planleggingsdager pr dag Overtidsgebyr pr. påbegynte halvtime Det gis søskenmoderasjon på 25 % for barn nr 2 og 50 % for barn fra og med barn nr 3. Det gis ikke andre tilpasninger som for eksempel 50 % plass knyttet til delt omsorg og turnus. Svømmehaller Maksimalpris, kroner Voksen, enkeltbillett Barn over 3 år, enkeltbillett Klippekort, 20 klipp* Barn 0-3 år Gratis Gratis * Klippekortet gir 20 badinger for barn over 3 år og 10 badinger for voksne. 3 Side17

18 GEBYRREGULATIV OG BETALINGSSATSER KULTUR OG SERVICE Folkebibliotek Ingen endring 2015 Gebyr for 1. Gangs purring på utlån for voksne 50 Gebyr for 2. Gangs purring på utlån for voksne 100 Gebyr for erstatning av tapte bøker, voksenavdelingen 380 Gebyr for erstatning av tapte pocketbøker 150 Gebyr for erstatning av tapte bøker, barneavdelingen. 250 Gebyr for erstatning av tapte DVD 250 Gebyr for erstatning av tapte CD-ROM 400 Kulturskole Satser i 2015 økes med 3 % Elevkontingent pr. skoleår, kr Det gis søskenmoderasjon på 25 % for barn nr 2 og 50 % for barn fra og med barn nr 3. Bevillingsgebyr i hht. alkoholloven (FOR nr 538: Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv., kap. 6 Bevillingsgebyr, 6-2. Salg Pr. vareliter for alkoholholdig drikke i gruppe 1 (volumprosent 2,5-4,7) Kr. 0,18 Kr. 0,18 Skjenking Pr. vareliter for alkoholholdig drikke i gruppe 1 (volumprosent 2,5-4,7) Kr. 0,36 Kr. 0,37 2 (volumprosent 4,7-22) Kr. 1,00 Kr. 1,01 3 (volumprosent 22-60) Kr. 3,28 Kr. 3,31 Minimumsgebyr Bevillingsgebyr salg utgjør minimum Kr Kr Bevillingsgebyr skjenking utgjør minimum Kr Kr Bevillingsgebyr Ambulerende bevilling, pr. gang (lukket tilstelning) Kr. 280 Kr. 290 Alminnelig bevilling ved enkeltanledninger Kr. 280 Kr. 290 Gebyr for kunnskapsprøve og etablererprøve Forskrift om etablererprøve for daglig leder av serveringssted, 7, gebyr pr. forsøk Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv., 5, Kunnskapsprøve, gebyr pr. forsøk Kr. 400 Kr Side18

19 Andre gebyr Satser økes med 3 % 2015 Gebyr for å levere eiendomsopplysninger til eiendomsmeglere 1 550,- ved salg av eiendom. Pr. oppdrag GEBYRREGULATIV OG BETALINGSSATSER HELSE OG OMSORG Legetjenester og rehabiliteringstjenester Honorarer og egenandeler for lege- og rehabiliteringstjenester fastsettes av Helsedepartementet. For betalingssatser vises til Normaltariffen for gjeldende fra Måltider, vaskeritjenester og trygghetsalarm Middagsmåltid pr. måltid Abonnement bare middag pr. måned Abonnement alle måltider pr. måned Kaffeavtale m/kaffebrød pr. måned Abonnement på vask av klær pr. måned Leie av trygghetsalarm pr. måned Namdalseid kommune vil i løpet av 2015 gå over til nye løsninger for trygghetsalarmtjenesten. Dette kan medføre endringer i betalingssatsen for leie av trygghetsalarm. Måltider, vaskeritjenester og trygghetsalarm (etter skjermingsregelen) Abonnement bare middag pr. måned Abonnement alle måltider pr. måned Abonnement på vask av klær pr. måned Opphold i institusjon (langtidsopphold) Ved tildeling av langtidsopphold i institusjon betales vederlag etter forskrift om vederlag for opphold i institusjon. Krav om vederlag gjøres først gjeldende etter en måned fra innflyttingsdato. Ved flytting direkte fra annen institusjon eller ved overgang fra korttidsopphold til langtidsopphold skal tiden for disse oppholdene medregnes. Kommunen fastsetter oppholdsutgiftene ved den enkelte institusjon. Av inntekter inntil folketrygdens grunnbeløp (pr = ,-) fratrukket et fribeløp (kr ,-) kan det kreves betalt 75 % årlig. Betalingen skal begrenses slik at enhver har i behold til eget bruk minst 25 % av folketrygdens grunnbeløp i tillegg til fordelen av fribeløpet. Av inntekter utover folketrygdens grunnbeløp betales inntil 85 % i vederlag. Side19 5

20 Opphold i institusjon (korttidsopphold og dag-/nattopphold) For kortidsopphold og dag- eller nattopphold kreves betaling fra første dag etter forskrift for vederlag for opphold i institusjon. Utgiftstak er ved forskrift fastsatt med inntil kr. 142,- pr. døgn for korttidsopphold og med inntil kr. 75,- for enkelt dag- eller nattopphold (gjeldende for 2014). Har beboeren hatt flere kortidsopphold vil kommunen kreve vederlag etter 3 i Forskrift om vederlag for opphold i institusjon når vedkommende har vært på institusjon over 60 døgn pr. kalenderår (langtidsopphold). Eventuelle endringer fra helse- og omsorgsdepartementet vedrørende forskrift om vederlag for opphold i institusjon mv. vil til en hver tid være gjeldende for Namdalseid kommune. Husleie i omsorgsboliger, trygdeboliger og alderspensjonat Leilighet Byggeår Periode 146/98 Omsorgsboliger Pr. måned 145/16 Omsorgsboliger Pr. måned 146/49 Trøaveien Pr. måned 183/67 Statland Alderspensjonat Pr. måned 145/17 Kløvertun bofellesskap Pr. måned 146/38/1 Omsorgsbolig, enebolig Pr. måned 146/38 Trygdebolig, øst roms Pr. måned 146/38 Trygdebolig, vest roms Pr. måned Korttidsutleie omsorgsbolig 250 Pr. døgn Korttidsleie av pårørenderom SH 250 Pr. døgn Dag-/aktivitetstilbud dagsenter (med vedtak) 200 Pr. dag I forbindelse med utbygging ved Namdalseid helsetun vil det for omsorgsboliger 1997 og 2003 sannsynligvis bli endret husleie i løpet av Dette på grunn av at det i løpet av 2015 vil bli installert NTE-bredbånd i alle leiligheter. Gjennom dette vil beboere få tilgang til telefon, TV og internett. I tillegg installeres nytt anlegg for energimålere som vil påvirke husleiene. Kostnadene/prisene er enda ikke helt avklart, men man forventer bedre TV/internett til beboerne og netto kostnadsreduksjon for den enkelte. Kommunen vil orientere nærmere om dette. Side20 6

21 Hjemmehjelp Netto inntekt, 1G = kr ,- Timesats: kr. 170, Periode Inntil 2 G (kr ,- pr. år) 2-3 G (kr kr pr. år) 3-4 G (kr pr. år) 4-5 G (kr pr. år) Over 5 G Over kr pr. år) 180,- Fastsettes av staten 736,- 760,- pr. mnd , ,- pr. mnd , ,- pr. mnd , ,- pr. mnd. Eventuelle endringer fra helse- og omsorgsdepartementet vedrørende forskrift om vederlag for opphold i institusjon mv. vil til en hver tid være gjeldende for Namdalseid kommune. EGENBETALING FOR HJEMMEHJELP Utgiftstak for inntekt under 2G fastsettes ved sentral forskrift. For 2014 var betalingstaket kr. 180,- pr. måned uavhengig av omfanget av tjenestene. Ved endringer av sats i sentral forskrift vil satsen endres i Namdalseid kommune. For brukere med inntekt utover 2 G økes satsene for abonnementspris med ca. 3 %. Timesatsene økes fra kr 165,- til kr 170,- (3 %). Abonnementsprisen er maksimal pris uavhengig av antall timer hjemmehjelp. Timesats benyttes når dette gir lavere månedsbetaling for brukeren sammenlignet med abonnementspris. Gebyr for arbeid etter matrikkelloven 2015 (Lovens 32, forskriftene 16) 1.1 Oppretting av matrikkelenhet Oppretting av grunneiendom og festegrunn areal fra m² kr 7.600,- areal fra m² kr ,- areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da. kr 1.100,- Opprette punktfeste kr 7.600,- Ved samtidig oppretting av flere matrikkelenheter på samme eiendom, i samme felt og iht. samme stadfestet reguleringsplan, er gebyret 80 % av ovenstående fra og med tomt nr Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn areal fra m² kr 7.400,- areal fra m² kr ,- areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da. Kr 1.700,- Side21 7

22 1.1.3 Oppmåling av uteareal på eierseksjon Gebyr for oppmåling av uteareal pr. eierseksjon areal fra 0 50 m² kr 6.600,- areal fra m² kr 8.800,- areal fra m² kr ,- areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da. Kr 1.100, Oppretting av anleggseiendom Gebyr som for oppretting av grunneiendom. volum fra m³ kr ,- volum fra 2001 m³ økning pr. påbegynt 1000m 3. kr 1.100, Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid. 1.2 Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Gebyr i henhold til pkt ved fullført forretning Tilleggsgebyr etablering kr 2.500, Ommatrikulering av matrikkelenhet Gebyr i henhold til pkt kr 2.500,- Med markarbeid, betales i tillegg etter satser jfr. pkt Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises, ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til 1/3 av gebyrsatsene etter 1.1 og Grensejustering, tilleggsareal Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av eiendommens areal. (maksimalgrensen er satt til 500 m²). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før justeringen. For grensejustering til veg- eller jernbaneformål kan andre arealklasser gjelde. areal fra m² kr 3.900, Anleggseiendom For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1000 m³ volum fra m³ kr 3.900,- 8 Side22

23 1.4 Arealoverføring Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til veg- og jernbaneformål. areal fra m² kr 5.600,- areal fra m² kr 7.900,- arealoverføring pr. nytt påbegynt 500 m² medfører en økning av gebyret på kr 1.200, Anleggseiendom For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, - ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum. volum fra m³ kr 5.600,- volum fra m³ kr volumoverføring pr. nytt påbegynt 500 m³ medfører en økning av gebyret på. kr 1.200,- 1.5 Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning For inntil 2 punkter kr 1.700,- For overskytende grensepunkter, pr. punkt kr 750,- 1.6 Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt / eller klarlegging av rettigheter For inntil 2 punkter kr 2.300,- For overskytende grensepunkter, pr. punkt kr 560,- Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid. 1.7 Privat grenseavtale For inntil 2 punkter eller 100 m grenselengde kr 1.700,- For hvert nytt punkt eller påbegynt 100 m grenselengde kr 600,- Billigste alternativ for rekvirent velges. Gebyr for eventuelt markarbeid fastsettes i tillegg etter medgått tid. 1.8 Utstedelse av matrikkelbrev Matrikkelbrev inntil 10 sider kr 175,- Matrikkelbrev over 10 sider kr 350,- Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen Side23 9

24 1.9 Nedsatt gebyr etter Matrikkelloven Etter matrikkelforskriften 18 skal kommunen gjennomføre oppmålingsforretningen og fullføre matrikkelføring innen 16 uker. Oversittes fristen skal gebyret for oppmålingsforretningen og matrikkelføringen avkortes med en tredjedel. Denne bestemmelsen kommer ikke til anvendelse i vintertiden, jfr. forskriften 18, 3. ledd. Namdalseid kommune definerer vintertiden til å vare fra 1. november til og med mars Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret. 2 Gebyr for arbeid etter lov om eierseksjonering 2.1 Begjæring om seksjonering eller reseksjonering a. Sak som ikke krever befaring tre rettsgebyr b. Sak som krever befaring fem rettsgebyr 3 Annet 3.1 Timepris Gebyr som ikke kan fastsettes etter foranstående satser, beregnes etter Timepris settes til kr 750,- pr. påbegynt time. medgått tid. 3.2 Tinglysing / andre kostnader I saker som krever tinglysing av dokumenter, kommer tinglysingsgebyr og eventuelt dokumentavgift i tillegg til kommunens gebyrer. Kostnader som kommunen påføres i forbindelse med innhenting av relevante opplysninger i forbindelse med oppmålingsforretninger, viderefaktureres til rekvirent. 3.3 Urimelig gebyr Administrasjonssjefen eller den han/hun har gitt fullmakt kan fastsette et passende gebyr, hvis gebyret åpenbart er urimelig i forhold til det arbeidet og de kostnader kommunen har hatt. 3.4 Betalingstidspunkt Gebyret skal kreves inn etterskuddsvis. Side24 10

25 GEBYR FOR PLAN, BYGGE-, DELINGSSAKER FOR 2015 Namdalseid kommune I hht. plan - og bygningslovens 33-1 Definisjoner: Byggesaksbehandling= Søknadsbehandling + merkantile funksjoner + evt. tilsyn i saken + utstedelse av ferdigattest + behandling av avfallsplan Bruksareal (BRA) = Som fastlagt i NS3940 Hovedplan = Etasje med størst bruksareal. Trinnvis behandling For to-trinns behandling (rammetillatelse/igangsettingstillatelse) betales halvt gebyr for rammetillatelsen og halvt gebyr for igangsettingstillatelsen. Ved flere enn 1 igangsettingstillatelser betales kr ,- for hver ut over 1. 1a) For eneboliger betales et byggesaksgebyr på kr ,-. Det gjelder samme sats for hovedombygging. For eneboliger med bileilighet betales et tillegg på kr ,-. pr. ekstra leilighet/ boenhet. Bileiligheter over 60m 2 betales etter punkt 2. For frittstående garasje i tilknytning til boligbygg betales i tillegg gebyr ihht. regulativets pkt. 4 a. 1b) For fritidsboliger/hytter betales et byggesaksgebyr på kr ,-. Det gjelder samme sats for hovedombygging. 2) For tomannsboliger og rekkehus/kjedehus med inntil 5 leiligheter betales et byggesaksgebyr på kr ,- pr. boenhet. 3) For rekkehus/kjedehus med mer enn 5 leiligheter, samt boligblokker betales et byggesaksgebyr på kr ,- pr. boenhet. 4a) For alle andre byggetiltak som krever byggetillatelse etter pbl Bruksareal m 2 Gebyr i kroner Over 800 m 2 betales tillegg på kr pr. 100 m 2 Side25 11

26 4b) For tiltak som krever søknad og tillatelse som kan forestås av tiltakshaver jfr. pbl 20-2 beregnes halve gebyr etter pkt. 4a. Minimum gebyr settes til 3.750,-. 4c) Driftsbygninger i landbruket For driftsbygninger i landbruket, redskapsbod, siloer og gjødselkummer etter 20-1 og 20-2 betales byggesaksgebyr etter bruksareal på hovedplanet m 2 kr m 2 kr m 2 kr m 2 kr m 2 kr d) Endring av tillatelse som krever ny behandling betales etter medgått tid, kr. 750,- pr. time. 4e) Hvis søknad blir trukket etter at saksbehandling har startet betales etter medgått tid, kr. 750,- pr. time. Minimum kr 1.500,-. 4f) For bruksendring betales halvt gebyr etter pkt. 4a. 5a) For behandling av enkle byggesaker etter Pbl 20-1, og 20-2, som ikke kan beregnes etter målt areal, betales et gebyr på kr ,- Dette gjelder f.eks. tekniske installasjoner, små flytebrygger (inntil 3 plasser), mindre terrenginngrep, riving av bygning og støttemurer. 5b) Andre konstruksjoner eller anlegg som ledningsanlegg i luft eller grunn, større terrenginngrep som massetak/veg/parkeringsplass, større flytebryggeanlegg (fler enn 3 plasser) og lignende betales et gebyr på kr ,- Samme satser gjelder for sanering av ledningsanlegg. 6a) For særlig enkle byggetiltak beregnes et gebyr på kr ,-. Dette gjelder f.eks. små fasadeendringer som skifte av vinduer og kledning, rehabilitering av pipe, montering av ildsted, skilt/reklame, utvidelse av eksisterende terrasser med inntil 10m 2 og lignende. 6b) For enkle byggetiltak beregnes et gebyr på kr ,-. Dette gjelder f.eks. større fasadeendringer, nye altaner over 10 m 2, og utvendige ombygginger og lignende. 6c) For enkle vann- og avløpsanlegg som for eksempel ny drenering tilkoblet offentlig nett og stikkledninger på egen tomt, betales et gebyr på kr ,- inkl. alle nødv. ansvarsretter. Midlertidig brukstillatelse 7a) Ved søknad om midlertidig brukstillatelse betales et gebyr på kr 1.500,-. Side26 12

27 Dispensasjoner 8a) For søknad som krever dispensasjon etter Plan- og bygningsloven betales et gebyr på kr 6.000,- i tillegg til vanlig gebyr på tiltaket. For behandling av dispensasjon som ikke oversendes sektormyndighetene til uttalelse betales et gebyr på kr 2.200,-. For dispensasjon fra reguleringsplan/bebyggelsesplan/vedtekter som er eldre enn 15år fra stadfestelse og saken ikke oversendes sektormyndighetene til uttalelse, betales et gebyr på kr 1.500,-. 8b) Dispensasjonssøknader som blir avslått skal betales etter samme satser som nevnt i pkt. 8a. 8c) Dispensasjonssøknad som blir trukket før sluttbehandling betales etter medgått tid med kr 750,- pr. time. Minimum kr 1.500,-. Ansvarsretter 9a) For foretak uten sentral godkjenning for godkjenningsområdet kr 700,-. 9b) For hver vurdert faglig leder kr 430,-. 9c) For personlig godkjenning inkl. faglig leder kr 1.130,- 9d) Behandling av søknad om ansvarsrett uansett funksjon kr 430,- Delingssaker 10a) For behandling av delingssaker etter pbl 20-1 i tråd med plan betales et gebyr på kr ,-. For fradeling til uendra bruk utenfor regulert område, betales et gebyr på kr ,- 10b) For behandling av delingssaker etter pbl som ikke er i tråd med plan betales et gebyr på kr ,-. I tillegg kommer behandlingsgebyr for dispensasjon jfr. pkt c) For behandling av delingssaker etter pbl i forbindelse med fradeling av eksisterende festetomt uten endring i målebrev, betales gebyr på kr ,-. Plansaker Behandling av forslag til private reguleringsplaner, områderegulering og planer for detaljregulering: 11a) Ny plan kr 9.800,- 11b) Vesentlig endring av plan (ekstern høring) kr c) Mindre vesentlig endring av plan kr 2.400,- 11d) Konsekvensutredning medgått tid, Minstegebyr pr. utredet forhold kr 8.300,- Tilsyn 13) Tilsyn/avviksbehandling betales med kr ,- pr avvik. 14) Byggesaksavdelingen kan engasjere særskilt kontrollør til kontroll av statiske Beregninger, ventilasjonsanlegg, heisanlegg og tilfluktsrom. For slik kontroll kan det kreves gebyr tilsvarende medgåtte utgifter. 13 Side27

28 Generelle bestemmelser 15) For behandling av søknader som er oppstartet uten tillatelse beregnes ordinært gebyr. Merarbeid ut over ordinær saksbehandling betales etter medgått tid etter en timesats på kr. 750,-. Minimum kr 1.500,-. Overtredelsesgebyr jfr. Plan og bygningslovens 32-8 vurderes i hvert enkelt tilfelle. 16) For saker som avsluttes uten sluttbehandling betales gebyr jfr. medgått tid med kr 750,- pr. time. Minimum kr 1.500,-. 17) For tiltak som ikke omfattes av noen av de ovenfor nevnte punkter, betales etter medgått tid, kr 750 pr. time 18) Alle gebyrer skal betales til kommunen etter faktura fra Namdalseid kommune. Betaling skjer etter det regulativ og de satser som gjelder på det tidspunkt fullstendig søknad foreligger. 19) Når spesielle forhold tilsier det, kan regulativet fravikes av byggesak-, kart- og oppmålingsavdelingen. 20) For søknad fra enkeltpersoner eller lag/foreninger om mindre tiltak til allmennyttige formål som ikke er betalingsbasert, skal det ikke betales gebyr. HUSLEIESATSER INKL. KOMMUNALE AVGIFTER FRA Husleie for løpende kontrakter økes med 2 %, jfr endringer i konsumprisindeksen. For Kløvertun bofellesskap er det ingen endring i husleia. Følgende satser pr. mnd. gjelder for nye kontrakter og kontrakter inngått før Beløp i kroner pr mnd. Leilighet Byggeår /98 Omsorgsboliger /16 Omsorgsboliger /38/1 Omsorgsbolig, enebolig /49 Trøaveien 4 H /49 Trøaveien 4 H /49 Trøaveien 4 H /67 Statland Alderspensjonat /17 Kløvertun /38 Trygdebolig, øst roms /38 Trygdebolig, vest roms Utleieboliger Nye avtaler Inngått før /77 Lauvtun /2 Brekken søndre /2 Brekken nordre /42 Nordvangen /42 Mellomvangen /42 Sørvangen /2/1 Bjørgtun Red. pga standard Side28 14

29 I forbindelse med utbygging ved Namdalseid helsetun vil det for omsorgsboliger 1997 og 2003 sannsynligvis bli endret husleie i løpet av Dette på grunn av at det i løpet av 2015 vil bli installert NTE-bredbånd i alle leiligheter. Gjennom dette vil beboere få tilgang til telefon, TV og internett. I tillegg installeres nytt anlegg for energimålere som vil påvirke husleiene. Kostnadene/prisene er enda ikke helt avklart, men man forventer bedre TV/internett til beboerne og netto kostnadsreduksjon for den enkelte. Kommun vil orientere nærmere om dette. Annen utleie: Frivillige lag og organisasjoner som har krav på at kommunen stiller møtelokaler til disposisjon betaler ikke husleie for følgende møtelokaler: - Møtelokaler ved skolene - Møtelokaler ved barnehagene - Dagsenteret, Namdalseid helsetun - Møtelokaler ved Statland alderspensjonat Utleie av Dagsenteret og Alderspensjonatet til private og andre formål enn de som er nevnt overfor (inkl. vasking). Ingen endring Beboere Private og andre formål Lokale Dagsenteret, Namdalseid helsetun Gratis Kr. 800 Alderspensjonatet, Statland Gratis Kr. 800 Side29 15

30 RENOVASJONSGEBYRER INKLUDERT KULDEMØBLER Generell økning på 3,5 % i 2015 Pris pr år eksklusive MVA 2015 Abonnementspris 240 l restavfall hver 3. uke (inkl. leie av beholder) Standardabonnement Kr Abonnementspris 100 l restavfall hver 3. uke (inkl. leie av beholder) Kr Abonnementspris 360 l restavfall hver 3. uke (inkl. leie av beholder) Kr Fradrag for kompostering - Kr 210 Hytterenovasjon Kr 850 Hytterenovasjon med reduksjon Kr 640 Tillegg for henting av avfall ved avstand over 20 m fra godkjent veg Plassering av stativ/beholdere mellom meter Kr 310 Plassering av stativ/beholdere mellom meter Kr 410 Plassering av stativ/beholdere mellom meter Kr 620 Plassering av stativ/beholdere mellom meter Kr 930 Merverdiavgift kommer i tillegg. Merknad: I abonnementene inngår det kr 200,- eks. mva. for fri levering ved gjenvinningsstasjon for private husholdninger. Hytterenovasjon med reduksjon er for hytter som ligger mer enn 2,5 km fra vinterbrøytet veg. Bleier vil bli hentet hver tredje uke sammen med restavfall. Husholdninger som leverer bleier anbefales å benytte 360 ltr abonnement. Mykplast kan levers sammen med hardplast Side30 16

31 GEBYRREGULATIV VANN OG AVLØP Rammer for gebyrberegning Gebyrene skal ikke overstige kommunens kostnader, men kan avregnes over en 4 års periode. Overslag over forventede kostnader (drifts- og kapitalkostnader) for de nærmeste 4 årene skal foreligge før gebyrenes størrelse fastsettes. Gebyrberegning baseres på Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter av 31. mai 1974 samt nasjonale og kommunale forskrifter om vann- og avløpsgebyrer. Alle priser tillegges mva. 1. Engangsgebyr for tilknytning Engangsgebyr betales ved tilknytning til offentlig vann- og/eller avløpsledningsnett. Vann Avløp Engangsgebyr for tilknytning 2015 kr 5000 pr. abonnent kr 5000 pr. abonnent 2. Årsgebyr Abonnementsgebyr og forbruksgebyr vann - ingen endring. Abonnementsgebyr og forbruksgebyr for avløp - reduseres med 2 % i Abonnementsgebyr Abonnementsgebyret differensieres etter brukerkategori: Abonnementsgebyr for næring betales av næringseiendommer, offentlige virksomheter og borettslag. Abonnementsgebyr for bolig betales av øvrige abonnenter. Alle abonnenter i én brukerkategori betaler likt abonnementsgebyr. Abonnementsgebyr Vann Avløp 2015 Næring Kr 1 055,- pr. abonnent Kr 2 100,- pr abonnent 2015 Bolig Kr 705,- pr. abonnent Kr 1 400,- pr abonnent 2.2 Forbruksgebyr Forbruksgebyret beregnes på grunnlag av målt eller stipulert forbruk, begge basert på nedenstående enhetspris. Målt forbruk Forbruksgebyret baseres på faktisk vannforbruk (vannmåler) og pris pr. m 3. Avløpsmengde regnes lik vannmengde. Unntak fra dette må dokumenteres av abonnenten. Forbruksgebyr ved bruk av vannmåler: Vann : Enhetspris [kr/m 3 ] x Målt forbruk [m 3 ] Avløp : Enhetspris [kr/m 3 ] x Målt forbruk [m 3 ] Enhetspris Enhetspris for vann: Enhetspris for avløp : 2014 Kr 14,70 pr. m 3 Kr 17,64 pr. m 3 Side31 17

32 Stipulert forbruk Forbruksgebyret baseres på stipulert forbruk og pris pr. m 3. Stipulert forbruk [m 3 ] beregnes slik: Bruksareal BRA [m 2 ] x spesifikt forbruk [m 3 /m 2 ] der: Arealet beregnes som bruksareal BRA [m 2 ] etter NS 3940 Spesifikt forbruk er fastsatt til 1,6 m 3 /m 2 Forbruksgebyr; boliger: Vann : Enhetspris [kr/m 3 ] x Stipulert forbruk [m 3 ] Avløp : Enhetspris [kr/m 3 ] x Stipulert forbruk [m 3 ] Vann: 2015 Bolig <85 m2 kr 14, kr Bolig m2 kr 14, kr Bolig > 150 m2 kr 14, kr Avløp: 2015 Bolig <85 m2 kr 17, kr Bolig m2 kr 17, kr Bolig >150 m2 kr 17, kr Forbruksgebyr hytter/fritidshus 2015 Følger satsene for bolig 4. Avlesningsgebyr Dersom eier/fester av eiendom unnlater å lese av og sende inn avlesningskortet, vil avlesning bli utført av kommunen. Dette skal skje etter at abonnenten er purret 1 gang. Avlesningsgebyr: kr 600,-. 5. Midlertidig bruk av vann og avløp Eier/fester av eiendom som midlertidig knyttes til kommunens vann- og avløpsanlegg skal betale abonnementsgebyr og forbruksgebyr etter gjeldende regler for næringsvirksomhet, se pkt. 2.1 og Redusert vann- og avløpsgebyr Gebyr for vann- og avløpsavgifter kan reduseres etter søknad når det er påvist lekkasjer som har medført en økning i forbruket på minst 50% i forhold til gjennomsnittlig forbruk de tidligere år og hvor eier med en rimelig og normal aktsomhet ikke ville ha oppdaget lekkasjen. Stipulert forbruk settes da til gjennomsnitt av de foregående 4 år med et tillegg av 20%, minumum 500 kbm som det betales gebyr for i hht betalingsregulativ. I tillegg betales det 10% av full vannavgift for kvantumet som ettergis. Samme beregningsmåte gjelder for avløp, hvis lekkasjen har belastet kommunens avløpsnett. Side32 18

33 GEBYR FOR AVVANNING, BEHANDLING OG GJENBRUK AV SLAM Gebyret reduseres med 2 % i m3 våtvolum, pr. tank kr Over 5 m3 våtvolum, pr. m3 kr 380 Merverdiavgift kommer i tillegg. GEBYR FOR FEIING OG TILSYN Gebyr for feiing og tilsyn blir fakturert direkte mot kunde fra Inn-Trøndelag Brannvesen. 19 Side33

34 Namdalseid kommune Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Jan Morten Høglo Saksframlegg Budsjett 2015 og økonomiplan , 2. gangs behandling Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 45/ Namdalseid kommunestyre 46/ Rådmannens innstilling 1. Vedlagte forslag til budsjett 2015 og økonomiplan vedtas. I budsjett 2015 fordeles det kr ,-til drift. Av driftsrammen for 2015 fordeles kr ,- til funksjon 390 Kirkelig fellesråd. Formannskapet gis fullmakt til å fastsette videre fordeling på øvrige funksjoner i samsvar med føringer i budsjett Det vedtas følgende avsetning og bruk av fond innenfor formannskapets rammeområde for 2015: Avsetning til disposisjonsfond vedr. renteavkastning kr ,- Avsetning til bundne fond vedr. renteavkastning kr ,- Avsetning til bundne fond, VAR (avløp) kr ,- Avsetning til bundne fond, VAR (tømming private avløpsanlegg) kr ,- Avsetning til bundne fond, VAR (avfall) kr ,- Bruk av bundet fond, boligtilskudd kr ,- Bruk av bundet fond, VAR (vannforsyning) kr ,- Bruk av bundet fond, VAR (avløpsrensing) kr ,- Bruk av disposisjonsfond, (saldering av budsjett) kr ,- 3. Vedlagte forslag til investeringsbudsjett 2015 vedtas med sum kr ,- som finansieres slik: Opptak av felleslån kr ,- Opptak av startlån i Husbanken for videreutlån kr ,- Tilskudd til investeringer kr ,- Inntekt fra salg av anleggsmidler kr ,- Mottatt avdrag på lån og refusjoner kr ,- Overført fra driftsbudsjettet kr ,- Sum finansiert kr ,- 4. I medhold av Eiendomskatteloven av 6. juni og 3 a) jf. 13 fastsettes eiendomsskattesatsen til 7 promille av gjeldende takst for Differensiert skattesats for eiendom med selvstendig bosted for skatteåret 2015 er 7 promille jfr. Eindomsskatteloven Side34

35 12. Den samme satsen skal også benyttes for fritidsboliger. Eiendomsskatten skal betales i tre terminer. 5. Namdalseid kommune godkjenner Midtre Namdal samkommunes handlingsprogram med økonomiplan og budsjett Namdalseid kommune bevilger følgende tilskuddsramme til Midtre Namdal samkommune for perioden : År Tilskudd til MNS Tilskuddet er innarbeidet og dekkes i vedlagte økonomiplan og budsjett 2015 for Namdalseid kommune. Hjemmel for vedtaket er: Kommuneloven Namdalseid kommunes økonomireglement Side35

36 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Handlingsprogram med Midtre Namdal Samkommune økonomiplan Budsjett 2015 S Budsjett 2015 og økonomiplan , 1. gangs behandling for utlegging til offentlig ettersyn U Kunngjøring Trønder-Avisa m.fl. X Særutskrift - Budsjett 2015 og økonomiplan , 1. gangs behandling for utlegging til offentlig ettersyn Vedlegg Nr. Tittel 1 Budsjett 2015 og økonomiplan Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015 MNS 3 Vedtatt handlingsplan MNS Saksopplysninger Rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan ble vedtatt utlagt til offentlig ettersyn i perioden på møte i formannskapet den Budsjett og økonomiplan legges fram samlet som ett dokument og behandles i samme sak. Følgende organer høres: - Ansattes organisasjoner - Ungdomsrådet - Eldrerådet - Administrasjonsutvalget - Arbeidsmiljøutvalget - Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne - Planutvalget Uttalelser fra ettersyn og høring vedlegges saken før kommunestyrets sluttbehandling. Forslaget til budsjett og økonomiplan behandles av formannskapet Formannskapet fatter da vedtak om fordeling av driftsbudsjettet 2015 på funksjoner. Vedtak fattes med forbehold om tilstrekkelig ramme. Samtidig vedtar formannskapet innstilling til kommunestyret på samlet budsjett og økonomiplan Kommunestyret fastsetter budsjettet og økonomiplan den Budsjettet er identisk med første år i økonomiplan , og behandles i samme sak. Budsjettet og økonomiplan fremmes som et felles dokument og inneholder stort sett de samme elementene som tidligere års dokument. Midtre Namdal samkommunestyre behandlet handlingsprogram med økonomiplan og budsjett 2015 for samkommunen den Dette følger som vedlegg til kommunens Side36

37 budsjett og økonomiplan. Konsekvenser for Namdalseid av forslaget til samkommunestyret er innarbeidet i kommunens økonomiplan og budsjett. Kommunestyret skal gjennom vedtak godkjenne samkommunens økonomiplan og budsjett og Namdalseid sitt tilskudd for finansiering av samkommunen. Det vises til forslag til innstilling. Nærmere om kommunestyrets budsjettbehandling Kommunestyret vedtar: - Investeringsbudsjettet 2015, hvert enkelt tiltak og samlet finansiering. - Driftsbudsjett og investeringsbudsjett ihht kapittel 2, dvs - Budsjett 2015 for frie disponible inntekter - Finansutgifter og finansinntekter i Avsetning og bruk av fond i Evt. overskudd og overføringer fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet i Netto rammer for drift til formannskapet og kirken i Samlet hjemler for fast tilsetting (årsverk), jfr kap 9 - Føringer som bl.a. legges gjennom kommentarene i budsjettet (tekstdelen). Tekstdelen er en viktig del av budsjett og økonomiplan. Her legger kommunestyret føringer både i forhold til formannskapet og rådmannen. Samtidig synliggjøres forventninger, prioriteringer og konsekvenser. Formannskapets budsjett og fullmakter Formannskapet disponerer sin driftsramme og vedtar fordeling av netto ramme til kommunens tjenestefunksjoner. Unntatt er midler til kurs og kompetanseheving og inventar og utstyr, hvor rammene disponeres av rådmannen. Det vises ellers til kommunens økonomireglement. Formannskapet behandler fordeling av sin ramme før kommunestyrets behandling av budsjettet. Rådmannens forslag til fordeling framgår av budsjettvedlegg 2. Formannskapet har mulighet til å vedta endringer i dette - for eksempel økte bevilgninger - under sin behandling av budsjettet. Ettersom formannskapet behandler fordeling før kommunestyret fastsetter samlet budsjett, må formannskapets fordelingsvedtak fattes med forbehold om tilstrekkelig ramme fra kommunestyret. Kommunestyret vil samtidig være kjent med formannskapets fordelingsvedtak før sin behandling av budsjettet, og har anledning til å legge andre føringer både i forhold til økonomi og aktivitet. Formannskapet disponerer evt. disposisjonsfond for eget område opprettet av kommunestyret. Bruk av andre fond er unntatt formannskapets disposisjonsfullmakt. Rådmannens budsjett og fullmakter Det vises til økonomireglementet som fastslår rådmannens fullmakter. Rådmannens interne driftsbudsjett samsvarer både med rådmannens forslag til samlet budsjett for kommunen og forslag til fordeling av formannskapets ramme. Evt. endringer under budsjettbehandlingen i formannskapet eller kommunestyret vil utløse tilsvarende endringer i rådmannens interne budsjett. Det foreslås at rådmannen gis fullmakt til å endre fordelingen mellom bruk av avsetninger og låneopptak i investeringsbudsjettet. Dette gir handlingsrom for å foreta best mulig økonomiske tilpasninger for kommunen. Side37

38 Andre saker av betydning for budsjettet Avgifter og betalingssatser for kommunale tjenester fastsettes av kommunestyret i egen sak før budsjettbehandlingen. Dersom kommunestyret gjennom behandlingen fatter vedtak som endrer premissene for budsjettforslaget, må konsekvensene løses ved behandling av budsjettet. Andre premisser Eiendomsskatt for verker og bruk i medhold av Lov om eigedomsskatt til kommunane av 6. juni 1975 nr 29 videreføres. Skattesats for 2015 foreslås videreført med lovens maksimumssats, 7 promille av takstgrunnlaget. For boliger og fritidsboliger foreslås satsen økt med 0,5 promille til 7 promille i Til utligning av inntekts- og formueskatt er forutsatt benyttet høyeste lovlige satser. Fastsetting av skatteøre er derfor ikke gjenstand for eget vedtak. Overføringene fra staten er basert på forslag til statsbudsjett slik en kjenner til det i dag. Vurdering Budsjettet inneholder en rekke tiltak for å tilpasse driftsnivået i forhold til ressursene som kommunen har til disposisjon. En vil frarå disposisjoner som svekker budsjettbalansen. Side38

39 NAMDALSEID KOMMUNE BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN Rådmannens forslag Side39

40 Innledning Prioriterte satsingsområder i planperioden oppsummering Budsjett Driftsbudsjett budsjettskjema 1 A Driftsbudsjett budsjettskjema 1 B Investeringsbudsjett 2014 budsjettskjema 2 A Kommunens garantiansvar Planforutsetninger Prisnivå, lønns- og prisvekst, pensjonsutgift Befolkningsutvikling Økonomiske rammebetingelser Kommuneopplegget fra staten Rente og avdragsutgifter Eiendomsskatt Økonomisk situasjon og handlingsrom Økonomisk utgangspunkt store utfordringer Oppfylling av økonomiske måltall Handlingsplan prioriteringer, endringer og nye tiltak Større tilpasninger som er lagt til grunn for opplegget Budsjettmessige endringer og tiltak Næringsutvikling og samfunnsutvikling Boligpolitikk og bomiljø Bærekraftig utvikling og miljø Politikk og administrasjon Budsjettmessige endringer og tiltak Organisasjonsutvikling og fellesutgifter Kultur Budsjettmessige endringer og tiltak Barnehager Visjoner og hovedmålsettinger Delmål og tiltak Budsjettmessige endringer og tiltak Konsekvenser av tiltak Ikke prioriterte tiltak Grunnskole og SFO Visjoner og hovedmålsettinger Delmål og tiltak Budsjettmessige endringer og tiltak Konsekvenser av tiltak Utfordringer i perioden Voksenopplæring Visjoner og hovedmålsettinger Side40 2

41 6.13 Helse- og omsorgstjenestene Visjoner og hovedmålsetting for fagområdet Delmål og tiltak Sentrale utfordringer i planperioden Budsjettmessige endringer og tiltak Konsekvenser av tiltak Teknisk sektor Budsjettmessige endringer og tiltak Plan- og bygningslovsforvaltningen Samferdsel Brannvern Drift av bygninger Bassengdrift Vannforsyning og avløp Slamtømming Renovasjon Kirken Prioriterte investeringer, investeringsbudsjettet Investeringsnivå og finansiering Investeringene - oppsummering Investeringer til selvkost oversikt Kommentarer til enkelttiltak - investeringer selvkost Investeringer utenfor selvkost oversikt Kommentarer til enkelttiltak - investeringer utenfor selvkost Forventet utvikling i kommunale avgifter og betalingssatser Stillingshjemler i årsverk Vedlegg 1: Økonomisk oversikt drift Vedlegg 2: Kostrafunksjoner, regnskap 2013, budsjett 2014 og planperioden Vedlegg 3: Handlingsprogram med økonomiplan og budsjett 2014 for Midtre Namdal samkommune (eget dokument) Side41 3

42 Innledning Fremlagte dokument inneholder både Budsjett 2015 og Økonomiplan Kommunen praktiserer en samordnet budsjettprosess med behandling av økonomiplan og budsjett i desember, slått sammen til ett dokument. Første år i økonomiplan er dermed identisk med budsjett for Formålet med budsjettet og økonomiplan er å gjennomføre kommuneplan og andre lokale politiske prioriteringer for tjenesteproduksjon så langt dette er mulig innenfor et forsvarlig økonomisk opplegg. Formålet er også å foreta tilpasninger slik at kommunen leverer tjenester som mest mulig samsvarer med statens og innbyggernes forventninger. Mål for virksomheten framgår av kommuneplan og andre tilknyttede styringsdokumenter. Årsbudsjettet omhandler gjennomføring. Kommentarene i plandokumentet som vedrører 2015 gjelder derfor både årsbudsjettet og økonomiplan, mens kommentarer vedrørende gjelder økonomiplan. Budsjett 2015 er basert på regjeringens forslag til statsbudsjett som ble framlagt den 8. oktober d.å. Utgangspunkt for budsjett og økonomiplan er dagens drift (2014), prioriteringene som kommunestyret la i forrige plan ( ), enkeltvedtak i 2014 og statlige føringer for kommunens virksomhet. Planen bygger på kommuneproposisjonen og forslaget til statsbudsjett, ajourførte prognoser for utviklingen lokalt og styringsinformasjon om produktivitet fra KOSTRA og andre kilder. Det er foretatt vurderinger mht behov og nivå på tjenestene. Plandokumentet er tilpasset politisk organisering med kommunestyre, formannskap og planutvalg. Det er lagt vekt på en framstilling som gjenspeiler tjenestefunksjoner i kommunen, selv om dette ikke følges slavisk. Dokumentet er utarbeidet av administrasjonen og gjenspeiler dermed kommunestyrets prioriteringer basert på forslag fra rådmannen. Rådmannens forslag er bygget på en budsjettprosess med innspill fra lederne og øvrige ansatte i kommunen. Tekstdelen i kapittel 6 er denne gang gitt en mer konsentrert form for å gi bedre oversikt og tilgjengelighet. Budsjettprosessen Budsjettarbeidet er basert både på prosesser som har pågått gjennom hele året og en intensiv fase i høst. Prosessene som har pågått over lenger tid er oppfølging av budsjettet for 2014 som er videreført for forslaget for Dette gjelder særlig innenfor helse og omsorg. I disse prosessene har representanter for ansatte deltatt. Store utfordringer med å få til et budsjett og en økonomiplan i balanse har gjort prosessen ekstra tidkrevende. Lederne er fortløpende involvert i arbeidet, samt at det er avholdt 2 ledersamlinger. Tillitsvalgte ble informert om status og aktuelt innhold i sluttfasen av arbeidet med rådmannens forslag. Formannskapet er informert i 2 møter. Andre innspill til budsjettprosessen er vurdert fortløpende. Formelle forhold knyttet til budsjettets struktur og behandling framgår av saksframlegget til kommunestyret og budsjettvedtaket. Etter kommunestyrebehandlingen er saksframlegget og budsjettvedtaket en del av budsjettet Side42

43 1. Prioriterte satsingsområder i planperioden oppsummering Det økonomiske opplegget i denne planen er tilpasset vesentlig mer krevende rammebetingelser i forhold til forrige plan. Hovedutfordringen er knyttet til behovet for å redusere driftsnivået og at dette må skje allerede fra Dette vil i hovedsak skje gjennom reduksjon i bemanningen. Opplegget for inneværende år hadde i seg betydelige reduksjoner av kommunens utgifter. Dette gikk både på reduksjon av driftsnivå og endret organisering av tjenesteproduksjonen. Dette har bare delvis lyktes. Signalene fra staten gir små forventninger om økte inntekter derfra. Kommunen har små muligheter for å øke andre inntekter. Med økende kapitalutgifter i planperioden kreves det omfattende reduksjon av andre utgifter. Oppsparte midler gjennom disposisjonsfond må i hovedsak reserveres uforutsette utgifter. Dersom balansen mellom utgifter og inntekter ikke utjevnes vil kommunen miste alt handlingsrom og muligheter for fleksibilitet i løpet av kort tid. Arbeidet med å etablere bærekraftighet i økonomien må ha høyeste prioritet også kommende år. Flere av tiltakene må få virkning tidlig på året. Forberedende prosesser er derfor allerede oppstartet. Prosessene vil bli gjennomført i nært samarbeid med tillitsvalgte og med jevnlig rapportering til politisk nivå. Arbeidet krever gjensidig forståelse og godt samarbeid mellom partene. Større tilpasninger som er lagt til grunn for opplegget: - Full utnyttelse av inntektspotensialet fra eiendomsskatt - Eiendomsskatten disponeres i sin helhet til drift - Avdragsutsettelse med 2,5 mill i Ytterligere tilpasning av driften innenfor skolene - Ytterligere tilpasning av driften innenfor helse- og omsorgstjenestene - Endret organisering og oppgavefordeling - Streng prioritering innenfor kulturområdet - Ny sykeheim, effekter på ressursbehov - Effektivisering av eiendomsdriften - Reduksjon med 10 årsverk i 2015 Investeringer Helsetunutbyggingen fullføres i Hoveddelen av investeringen er gjennomført. Renovering av skolen og nytt idrettsbygg ligger inne i Tiltakene vil klart bedre tjenestetilbudet til befolkningen og arbeidsmiljøet for de ansatte. Videre vil det bidra til økt trivsel og bolyst for kommunens innbyggere. De viktigste tiltakene gjelder: - Helsetunet, utbygging og oppgradering, renovering. 27,5 mill - Etablering av idrettsbygg ved Namdalseid skole med 20 mill - Renovering og oppgradering Namdalseid skole med 15 mill Side43

44 2. Budsjett Driftsbudsjett budsjettskjema 1 A Regnskap Rev. budsj. Oppr. budsj Budsjett Tekst Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Mer/mindreforbruk Side44

45 2.2. Driftsbudsjett budsjettskjema 1 B Regnskap Rev. budsj. Oppr. budsj Budsjett Tekst Fordelt til Det kirkelige Fellesråd Fordelt til kommunens drift Sum fordelt Disponering av fond Rammeområde formannskapet Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Investeringsbudsjett 2014 budsjettskjema 2 A Regnskap Rev. budsj. Oppr. budsj Budsjett Tekst Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Side45

46 2.4. Investeringsbudsjett 2015 budsjettskjema 2 B Rev. budsjett Oppr. budsjett Regnskap Budsjett Prosjekt IT-investering v/it-sjef Kirken, renovering og alarm Forstudie idrettsbygg Utbygging av Statlandvassdraget Utbygging strandsone Statland Elveforbygging Lisselva/Austerelva Kjøp av Kommunehuset Renov.basseng Neid skole Uteomr. Vangstunet Ombygg. varmepumpe Vangstunet bhg El.skap Namdalseid skole Solskjerming klasserom Renovering Namdalseid skole, forprosjekt Oppgradering uteområdet Statland oppv.s Velferdsteknologi Ombygging legekontor Teknisk utstyr kjøkken Renovering kommunal bolig Nye garasjer til omsorgsboliger Kjøp av enebolig i Bjørgan Leiligheter for PU Renovering alderspensjonatet Energimålere omsorgsboliger Helsetunet Vaktrom hjemmesykepleien Forprosjekt renov. sykeheim Ombygg. Kommunehuset til helsetjenester Renovering samfunnshuset Brannvarslingsanlegg kommunehuset Renovering tak adm bygg N.eid skole Gulv gymsal Statland skole Brannvarslingsanlegg N.eid skole Bil til bygningsdrift Renovering bolig Mellomvangen Renovering bolig Brekken Renovering bolig Lauvtun Brannvarslingsanlegg Statland Opprusting veg Gangveg Vangsmoen-Sentrum Gatelys kommunale veger Oppmålingsutstyr Høydebasseng Vannmålere for lekkasjesøk Sanering renseanlegg Statland Ombygging renseanlegg Korsen Bil til avløpstjenesten Sum investert i anleggsmidler Side46

47 3. Kommunens garantiansvar Tall i tusen kroner 1/ / Utløper KLP Kommunekreditt Norge AS Namdal Rehabilitering IKS MNA IKS Inn-Trøndelag Brannvesen IKS Sum Side47

48 4. Planforutsetninger 4.1. Prisnivå, lønns- og prisvekst, pensjonsutgift Økonomiplan er utarbeidet i faste 2015-kroner. Det er innarbeidet en lønnsvekst og prisvekst fra 2014, statens deflator, som er et vektet gjennomsnitt av lønns- og prisveksten, er med dette beregnet til 3,0 %. Det er innarbeidet en årslønnsvekst fra 2014 til 2015 på 3,3 %. Avsetning til dekning av lønnsoppgjør i 2015 utgjør tusen. Pensjonskostnadene i KLP forventes å ligge på et litt lavere nivå i 2015 enn i Forventet betalbar pensjonsutgift til KLP i 2015 er 19,4% mot 21,31% i I SPK reduseres premien fra 12,25 % i 2014 til 11,55 % i Premiebetalingen vil også for budsjettåret 2015 være betydelig høyere enn den regnskapsmessig kostnad (forventet normalpremie). Avviket (premieavviket) mellom betalbar og regnskapsført pensjonskostnad amortiseres til utgiftsføring over 7 år, mot 10 år før 2014 og 15 år før 2012, og beslaglegger likviditet. Den videre utviklingen i balansen mellom premiebetaling og premiekostnad må vurderes fortløpende i perioden. Pris og lønnsvekst etter 2015 er ikke innarbeidet, men forutsettes kompensert i de aktuelle år gjennom statsbudsjettet og vekst i egne inntekter Befolkningsutvikling Tabellen nedenfor viser faktisk utvikling siden 2009 til i dag, samt fremskrevet til Faktisk utvikling Fremskrevet * år år år år år år Sum * Folketall pr Oversikten over befolkningen er oppsatt i hht. grupperingen som benyttes i kostnadsindeksene for tildeling av rammetilskudd. Fremskrivingen bygger på prognoser fra SSB og egne vurderinger og erfaringstall. Det er særlig barn i grunnskolealder og gruppen eldste av de eldre som har stort utslag på rammetilskuddet. Barn i skolepliktig alder reduseres i planperioden. I skoleåret 2010/2011 var det 215 elever og skoleåret 2014/2015 er det 201 elever. Elevtallet i planperioden forventes å avta ned mot 185. Kommunen har erfaringsmessig en netto tilflytting av barn, spesielt i grunnskolealderen. Dette er hensyntatt i prognosen Side48

49 Antall eldre over 80 år forventes å avta litt i perioden. Antall eldre er nå på topp og vil flate ut i planperioden. Etter planperioden vil kommunen få en nedgang i antall eldre over 80 år. Etter 2025 vil det komme en ny eldrebølge. Kommunen vil allerede fra slutten av planperioden merke en økning i befolkningsgruppen mellom 67 og 79 år. Nedgang og endring i sammensetningen skaper følgende hovedutfordringer: - Tilpasse ressursbruken i eldreomsorgen til et lavere behov fra slutten av planperioden - Legge forholdene til rette og utvikle tjenestetilbud for gruppen unge eldre - Behov for å iverksette tiltak som kan motvirke nedgang i sysselsetting og netto utflytting - Tilpasse ressursbruken i grunnskolen til et lavere elevtall Ved beregning av rammetilskuddet benyttes en kostnadsfaktor der utgiftsutjevningen beregnes etter befolkningssammensetning, kommunens geografi, reiseavstander etc. For 2014 er kostnadsfaktoren 1, Den er beregnet økt til 1,2852 i 2015, det forventes med andre ord at kommunen blir litt dyrere å drive. Gjennomsnittet i landet er 1,00. Gjennom dette uttrykkes at Namdalseid kommune er ca. 28,5 % dyrere å drive enn gjennomsnittskommunen i landet Økonomiske rammebetingelser Kommuneopplegget fra staten Det legges opp til en vekst i kommunesektorens samlede inntekter på ca. 6,2 mrd, tilsvarende en vekst på 1,5 pst.. Og veksten i de frie inntektene er på 4,4 pst. Det tilsvarer en realvekst i de frie inntektene på 1,4 pst. Dette skal mellom annet dekke demografikostnader og særskilte satsinger i statsbudsjettet. Namdalseid kommune kom ikke godt ut i forslaget til statsbudsjett med en realvekst på minus 0,1 % i de frie inntektene, regnet av anslag regnskap Realveksten for kommunene i Nord- Trøndelag er 1,3 % og for landet på 1,8 %. Kommuneproposisjonen 2014 Kommunal og regionaldepartementet la fram Kommuneproposisjonen i mai I denne ligger foruten analyser og status for kommuneøkonomien i 2014, også regjeringens forslag til opplegg i Statsbudsjettet 2015 Regjeringens budsjettforslag for 2015 legger opp til en vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 6,2 mrd. tilsvarende 1,4 pst. 4,4 mrd av dette er frie inntekter. Veksten er i tråd med vanlig praksis regnet fra anslått inntektsnivå i 2014 i revidert nasjonalbudsjett Anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2014 er nedjustert med 0,9 mrd. kr etter at revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram. Den nominelle veksten i de frie inntektene, som består av rammetilskudd og skatteinntekter, for kommunene er anslått til ca 4,7 % regnet fra anslag på regnskap for Reell vekst i frie inntekter, etter korrigering for lønns- og prisvekst er anslått å bli 1,7 % (regnet fra anslag på regnskap 2014 i RNB 2014). Anslagene er oppgavekorrigert. Veksten i frie inntekter skal m.a. dekke kommunesektorens økte demografikostnader som er anslått til 3,1 mrd. i Side49

50 Momskompensasjonsordningen Den generelle momskompensasjonsordningen ble innført i 2004 som en erstatning for en mer begrenset ordning. Det er vedtatt en endring av ordningen som legger føringer for hvordan momskompensasjonen skal handteres. Endringen innebærer at momskompensasjon som genereres fra investeringer ikke tas inn i driftsregnskapet som en driftsinntekt, men inntektsføres i investeringsregnskapet. Momskompensasjon fra investeringer blir således en del av kommunens egenfinansiering. Grunnlag for skatteanslaget. Det kommunale skattøret for alminnelig inntekt for personlige skattytere settes ned med 0,15% til 11,25 i Skatteanslag og inntektsutjevning sees under ett og bygger på stipulert skatteinngang på landsbasis som er beregnet til vel 145,34 mrd. kroner i 2015, mot antatt 138,99 mrd. i Skattens andel av kommunenes samlede inntekter utgjør om lag 40 % av sektorens samlede inntekter og om lag 54,5 % av de frie inntektene. Skatt og inntektsutjevning er for Namdalseid beregnet til 41,04 mill i Anslaget er videreført på dette nivå i perioden. Rammetilskuddet. Anslag for rammetilskuddet bygger på føringene i statsbudsjettet og tilleggsproposisjonen, prognosemodell fra KS og ventet endring i folketallet. For 2015 er det en reduksjon i rammetilskuddet for Namdalseid. Dette skyldes hovedsakelig at kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten (KMF) avvikles i Dette innebærer at kommunene ikke lenger skal dekke en egenandel for sykehusopphold for sine innbyggere, og at denne utgiften dermed faller bort. Videre får kommunen en reduksjon av inntektsgarantiordningen (INGAR) som skal sikre at ingen kommuner har en beregnet vekst i rammetilskuddet fra et år til neste som er lavere enn 300 kroner pr innbygger under beregnet vekst på landsbasis før finansiering av ordningen. Ordningen blir finansiert med et likt trekk pr innbygger fra alle landets kommuner. Når det gjelder samhandlingsreformen er det forholdsvis god balanse mellom reduserte utgifter til kommunal medfinansiering og reduserte inntekter gjennom rammetilskuddet. Rammetilskuddet inneholder stort sett de samme elementer som før bortsett fra bortfallet av dekking av kostnader til samhandlingsreformen. Noen mindre sektortilskudd, samt kompensasjon for statlige satsingsoppgaver og merkostnader er innlemmet. Det er ikke tatt hensyn til endringer som kan komme seinere i planperioden Rente og avdragsutgifter Netto renteutgift pr år øker i løpet av planperioden med 516 tusen sammenlignet med Dette skyldes økt gjeld som følge av nye investeringer og forventet litt høyere rentenivå. Avdragsutgiftene øker tilsvarende med tusen, regnet fra Dette skyldes økte avdrag som følge av høyere lånegjeld samt at det er foreslått en avdragsutsettelse på tusen i Ordinær lånegjeld øker fra 195,5 mill. i 2014 til 196,7 mill. i Gjeldsnivået i 2015 og 2018 tilsvarer omtrent henholdsvis 123 % og 111 % av kommunens brutto driftsinntekter. Høyest vil gjeldsbelastningen være ved utgangen av 2016 etter investeringer i skole og idrettsbygg. Da vil gjeldsbelastningen være på ca 131 % gitt de forutsetninger som ligger i planen Det vises til kapittel 7. I starten på planperioden er ca.55,4 % knyttet til ulike fastrenteavtaler i intervallet 2,10 % til 3,64 % mens resten ligger på flytende rente, ft. ca 2,25% Side50

51 I henhold til kommunens finansreglement skal renteutviklingen vurderes kontinuerlig for å vurdere binding av lånerenta. Slik en vurderer situasjonen nå, hvor den flytende og faste renta er svært lav og med utsikter til å forbli lav i nærmeste framtid, finner en det ikke riktig å binde en større andel av låneporteføljen. Det forventes en gradvis oppgang i rentenivået i planperioden, fra 2,25 % i 2015 til 2,5 % i Betydelige endringer i rentenivået vil påvirke handlingsrommet da en i stor grad er eksponert for slike endringer gjennom flytende renteavtaler. En vil likevel anbefale en tilpasning med avsetning av nødvendige reserver for å møte svingninger i rentemarkedet, og heller ha en forholdsvis stor andel av låneporteføljen på flytende avtaler da en mener dette er fordelaktig over tid Eiendomsskatt Kommunestyret vedtok i 2012 å utvide ordningen med eiendomsskatt til å omfatte boliger og fritidsboliger. Næringseiendommer som er taksert tidligere ble retaksert i forbindelse med utvidelsen av ordningen. Skattesatsen videreføres på 7 promille for verk og bruk og økes fra 6,5 til 7 promille på bolig og fritidsboliger i 2015 og videreføres på dette nivået i resten av planperioden. Inntektene fra eiendomsskatt disponeres til ordinær tjenesteproduksjon. Økonomiplanen bygger på full utnytting av inntektspotensialet i ordningen. I økonomiplanen er det beregnet en inntekt på tusen i 2015, stigende til tusen i Det er forventet betydelige investeringer knyttet til etablering av kraftlinja Namsos- Roan i slutten av perioden. I tillegg foregår en vesentlig utbygging i strandsonen på Statland som ligger til grunn for skatteanslaget. 5. Økonomisk situasjon og handlingsrom 5.1. Økonomisk utgangspunkt store utfordringer Kommunen har i de siste årene kommet stadig dårligere ut i forhold til rammevilkårene fra staten. Det er særlig vektleggingen av befolkningsutviklingen som har slått negativt ut for Namdalseid. Det er ingen automatikk i at driftsutgiftene reduseres i samme takt som inntektene når tallet på innbyggere minker. Kommunen har fortsatt hatt fordel av det lave rentenivået. Dette har bidratt til positive regnskap. Tilpasningen med en relativt stor andel av lånemassen på flytende rente medfører imidlertid en betydelig finansiell risiko som det må tas hensyn til i opplegget framover. Det er store utfordringer med økte pensjonskostnader som legger beslag på store ressurser. Utsiktene er videre at det er for få hender til å oppfylle forventningene på de store sektorene. Kommunen kan ikke vente realvekst i frie inntekter fra staten i denne perioden. Inntektsgrunnlaget svekkes pga relativt færre innbyggere i kommunen sammenlignet med landet forøvrig. Kommunen må ta høyde for rentestigning som begrenser rammene for øvrig drift, dette er det tatt hensyn til i økonomiplanen Side51

52 Den politiske utfordringen kan sammenfattes i følgende momenter: - driftsutgiftene må reduseres kraftig allerede i bevare tilstrekkelige økonomiske reserver til å møte uforutsette behov - konsekvenser av store investeringer knyttet til sykeheim og skole/idrettsbygg - strengere prioritering mellom lovpålagte oppgaver og andre oppgaver - strengere prioritering av tjenestenivå effektivisering - budsjettdisiplin mindre rom for ikke planlagte utgifter - kommunereformen Gjennomføring av dette økonomiske opplegget vil ikke være mulig uten oppsigelser. En vil benytte alle kostnadseffektive muligheter for å minimere omfanget av oppsigelser. På tross av kraftige innstramminger i planen mener rådmannen opplegget gir grunnlag for et godt og forsvarlig tjenestetilbud Oppfylling av økonomiske måltall Kommunestyret vedtok i sak 62/08 måltall for kommunens økonomi. Det synes fremdeles fornuftig å sikte mot denne målsettingen: 1. netto driftsresultat minimum 2,5 % 2. brutto lånegjeld inntil 80 % av brutto driftsinntekt, eller brutto lånegjeld utenom selvkost mindre enn 50 % av brutto driftsinntekt 3. egenfinansiering av investeringer minimum 20 % 4. disposisjonsfond for uforutsette utgifter minimum 5 % av brutto driftsinntekt. Målene er delvis langt unna dagens realiteter. Kommunestyret bør vurdere å ta de økonomiske målene opp til ny vurdering. 6. Handlingsplan prioriteringer, endringer og nye tiltak 6.1. Større tilpasninger som er lagt til grunn for opplegget Budsjettmessige endringer og tiltak Nye tiltak, videreførte tiltak og endringer i forhold til forrige plan, driftsbudsjettet Tall i tusen kroner (- betyr netto merinntekt/ mindreutgift) Tekst Inntekt av fallrettigheter og vannsalg Statlandvassdraget Økt eiendomsskatt boliger/ fritidsbolig, 6,5 til 7 promille Økt eiendomsskatt verk og bruk, bygdefiber NTE Eiendomsskatt, nye fritidsboliger på Statland Kraftlinje Namsos - Roan Tilpasning drift skolene Tilpasning drift barnehagene Side52

53 Tilpasning drift, kultur og service Foreldredrevet ungdomsklubb Redusert tilskudd idrettslag Redusert tilbud kulturskolen Redusert energiforbruk og konsekvenser, ny sykeheim Tilpasning drift omsorg, hjemmetjenester Tilpasning drift omsorg, institusjon Tilpasning drift helsetjenestene Tilpasning drift teknisk Reduksjon politisk område Vakanser i faste stillinger Redusert avdragsbetaling Sum driftsmessige tilpasninger I etterfølgende kapitler omtales forslagene nærmere. Flere av tiltakene er av en slik karakter at de krever mer omfattende utredning og involvering. Dette må skje så tidlig som mulig i Endringene for 2015 er en del av budsjettvedtaket. Nye tiltak for perioden 2016 til og med 2018 er en del av økonomiplanen og må utredes og vurderes nærmere. Tiltakene i budsjett- og planperioden er et bilde på kommunens behov for tilpasninger av aktivitets- og driftsnivå i forhold til kommunens økonomiske situasjon. Kommunereformen legger sterke føringer for kommunens prioriteringer. På kort sikt vil betydelig kapasitet i sentraladministrasjonen og på politisk nivå måtte brukes til prosess og utredning. På lenger sikt må en ta inn over seg store endringer i forutsetninger for økonomi og tjenestetilbud. Dette kan påvirke kommunens strategiske valg også i nær framtid. En vesentlig faktor i perioden er full utnytting av inntektspotensialet fra eiendomsskatten. Skattesatsen på 7 kroner per 1000 kroner takstverdi på eiendom, fra 2015, bidrar til å gi kommunen en helt nødvendig merinntekt på 25,7 millioner kroner i planperioden. Økte inntekter fra fallrettigheter, salg av vann og alminnelig eiendomsskatt på 7 er ikke nok til å sikre kommunen nødvendig økonomisk handlingsrom og trygghet. Drifts- og aktivitetsnivå må reduseres og effektiviseringstiltak må gjennomføres. Nytt sykehjem vil gi mulighet til mer effektiv utnyttelse av ressursene og dessuten et lavere energiforbruk gjennom bruk av moderne byggemetoder. Størst innsparingseffekt vil følge av stillingsreduksjoner. Det foreslås en kraftig reduksjon i antall stillinger med ca 10 årsverk allerede i Dette vil ikke være mulig uten oppsigelser. Gjennomføringen av denne reduksjonen krever en grundig prosess med involvering av ansatte. En vil så langt som mulig søke å gjennomføre reduksjonene gjennom midlertidige tiltak, vakanser og naturlig avgang Ramme til tjenestefunksjonene framgår av vedlegg Side53

54 6.3. Regionsamarbeid gjennom Midtre Namdal samkommune Deltakerkommunene i Midtre Namdal har vedtatt at samkommune skal være den permanente organisasjonsmodell for det interkommunale samarbeidet. Ny samarbeidsavtale erstattet i 2013 tidligere forsøksforskrift og samarbeidsavtale. Regjeringen har imidlertid bestemt å avvikle samkommune som samarbeidsform. Handlingsplan for samkommunen med økonomiplan og budsjett for 2015 foreligger som eget dokument vedlagt kommunens økonomiplan. Finansieringsbidraget fra kommunen til samkommunens drift er innarbeidet i kommunens budsjett. Handlingsplan og budsjett Handlingsplan og budsjett for samkommunen framgår av eget dokument. Samkommunestyret vedtar budsjettet og prioritering mellom tjenesteområder. Budsjettet er endelig når deltakerkommunene har vedtatt samlet ramme for finansiering og hver kommunes andel. Ramme for låneopptak inngår i ny samarbeidsavtale. Administrasjonssjefens forslag til ramme og finansieringsandel for Namdalseid er innarbeidet i dette budsjettet. Det vises til etterfølgende tabell som også redegjør for tjenestefunksjonene som i dag inngår i samkommunen. Samkommunens budsjettramme og Namdalseid kommune sin finansieringsandel tall i 1000 kroner (pr ) Tekst MNS B 2015 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Skatteoppkrever Utviklingsavdeling Miljø og landbruk IT Barnevernadm Barnevernstiltak Legevakt Kommuneoverlege Samhandlingsreform NAV, administrasjon NAV, tiltak Politisk Administrasjon Økonomisyst Sak-/arkivsystem PLO-system Kartsamarbeid HS-PRO/HS-KOM Sentralbord Lønn- og regnskapsavd LINA PP-tjenesten Kalk.rente og avskrivning Sum Sum ramme Endringer i planperioden Side54

55 Kommunens kostnader med barneverntiltak øker betydelig. For en detaljert redegjørelse vises til samkommunens handlingsprogram Andre samarbeidsordninger utenfor samkommunen Kommunens utgift til LINA (legevaktsamarbeidet i Namdalen) økes noe i forbindelse med etablering av felles daglegevakt. Felles aktiviteter med kompetanseutvikling og skoleutvikling er organisert som et frittstående, felles prosjekt mellom kommunene i Midtre Namdal. Namdalseid sin finansieringsandel er inntatt i grunnbudsjettet. Jordmortjenesten i MNR er organisert gjennom felles avtale om tjenestekjøp fra foretaket Næringsutvikling og samfunnsutvikling Kommunens ressursbruk for næringsutvikling og samfunnsutvikling videreføres på samme nivå. Hovedinnsatsen skjer gjennom det faste næringsapparatet i MNS. Utviklingsprosjektene på Statland må gjennom ny planlegging som følge av raset. Nytt regulativ for bruk av havna på Statland utredes. Samarbeidsløsningen gjennom utviklingskontoret i samkommunen gir gode muligheter for oppfølging av næringspolitikken. Tradisjonelle oppgaver med bistand til næringslivet løses av det faste næringsapparatet. Bedriftsretta tiltak og tiltaksarbeid i regi av næringsorganisasjoner handteres gjennom det ordinære virkemiddelapparatet. Som følge av raset på Statland er utviklingsprosjektene i strandsonen stilt i bero mens sikringsarbeidet pågår. Det er satt i gang planlegging av framtidig bruk der aktuelle tema er bl.a. adkomstveier, småbåthavn, ny næringsvirksomhet, private behov og ny regulering. En må være forberedt på midlertidige løsninger mens denne prosessen pågår. Planleggingsarbeidet for kraftutbygging i Statlandvassdraget fortsetter. Det er utarbeidet en verdivurdering av faste anlegg som grunnlag for videre forhandlinger mellom partene. Videre framdrift er ikke avklart. Det er oppstått behov for vurdering og utbedring av avvik, samt flomberegning uavhengig av kraftutbyggingen. Det er avsatt investeringsmidler til planlegging i 15 og 16. Andre viktige satsinger er; - Etablering av ny 420 kv kraftlinje gjennom kommunen kan gi betydelige oppdrag for lokale entreprenører - Reiselivssatsningen gjennom samkommunen Utbygging av vindkraft på Breivikfjellet og Innvordfjellet, samt ny overføringslinje, kan gi grunnlag for betydelig økte inntekter til kommunen. Statnett er klar til å starte opp arbeidet med kraftlinja så snart investeringsbeslutninger foreligger. Dette forventes avklart første Side55

56 halvår Konsesjonsspørsmålet vedrørende Breivikfjellet og Innvordfjellet er ennå ikke behandlet. Dypvasskaia på Statland har potensiale for økte inntekter. Det er i dag ikke sammenheng mellom de verdier som transporteres over kaia og kommunens avgiftssatser. Spørsmålet utredes i 2015, nytt regulativ innføres fra Nye tiltak, videreførte tiltak og endringer i forhold til forrige plan, driftsbudsjettet Tall i tusen kroner (- betyr netto merinntekt/ mindreutgift) Tekst Kraftutbygging Statlandvassdraget Økte havneavgifter Boligpolitikk og bomiljø Kommunen vedtok i 2009 å innta en mer aktiv rolle i forhold til den generelle boligbyggingen. Dette har allerede bidratt til nye botilbud i Namdalseid sentrum. Tilsvarende medvirkning i nye boligprosjekt kan være aktuelt i planperioden. Kommunal bostøtteordning videreføres. Boligbygging i kommunen har generelt økt. Etterspørselen etter boliger varierer. Det forutsettes at kommunens engasjement på boligsektoren i hovedsak er selvfinansierende og at ulike virkemidler benyttes fullt ut. Dette gjelder både finansiering og støtteordninger inkludert den kommunale ordningen. Husleiesatsene i kommunale boliger økes i 2015 med 2,0 % Ordningen med gratis tomter i boligfelt videreføres. Det vises ellers til handlingsprogrammet og investeringsbudsjettet; jf kapittel Bærekraftig utvikling og miljø Kommunen har i flere år vært sertifisert for miljøledelse etter ISO 14001, men ble ikke resertifisert i Spørsmålet om ny sertifisering avventes. Kommunen prioriterer å følge opp de vedtatte satsningsområdene. Energiforbruket skal reduseres i perioden. Dette skal i første rekke skje gjennom: nybygging og bygningsmessige utbedringer bedre styringsløsninger for tekniske anlegg oppgradering av varme- og ventilasjonsanlegg holdningsendringer hos brukerne bedre driftsrutiner Størst potensiale for energisparing utenom det som oppnås gjennom ny sykeheim, antas å være i kommunehuset og i skolene Side56

57 Prioriterte satsingsområder - Avfallshåndtering og gjenvinning; bl.a. kildesortering, reduserte avfallsmengder og mer miljøriktig handtering av avfall, herunder innføring av hytterenovasjon - Innkjøp og forbruk; bl.a. et bedre forbruksmønster i egen virksomhet gjennom lavere forbruk av varer og tjenester og mer effektive innkjøp - Energiforbruk i bygninger og anlegg - Arealbruk; Sikring, skjøtsel og bruk av spesielt verdifulle naturområder, kulturminner, kulturlandskap og friluftsområder; bl.a. bevisstgjøring om biologisk mangfold og synliggjøring av kulturminner Arbeidet for bærekraftig utvikling og miljø skal være fast tema for alle virksomhetene i kommunen og styres gjennom det ordinære styringssystemet Politikk og administrasjon Det er avgjørende viktig at administrasjon og politisk nivå tar inn over seg kommunens alvorlige økonomiske situasjon. En betingelse for å oppnå en bærekraftig drift er felles forståelse og god samhandling. Det er nødvendig å gjennomføre kraftige tiltak for å redusere kostnadene. Det legges opp til å gjennomføre store innsparingstiltak i I denne perioden vil det være særlig viktig med god samhandling. Kommunen må for øvrig avsette mye tid til arbeidet med kommunereformen. Budsjettmessige endringer og tiltak Nye tiltak, videreførte tiltak og endringer i forhold til forrige plan, driftsbudsjettet Tall i tusen kroner (- betyr netto merinntekt/ mindreutgift) Tekst Reduksjon politisk område Valg 2015 og Kommunereformen, tilskudd i to år, effekt i 2017 og Kommunereformen Arbeidet med kommunereformen er oppstartet i I 2015 skal det gjennomføres involvering av innbyggerne, utredning av aktuelle alternativer og politiske avklaringer. Dette er tidkrevende arbeid som vil ha stort fokus særlig i sentraladministrasjonen og på politisk nivå. Mange utviklingstanker og framtidsplaner vil måtte forholde seg til resultatet av denne reformprosessen. Det forventes effekt av samarbeidsløsninger allerede fra Administrativ organisering og organisasjonsmessige tiltak I planperioden legges det opp til betydelige innsparingstiltak. Arbeidet med endret organisering og oppgavefordeling med sikte på mer kostnadseffektiv drift vil bli videreført i Gjennomføringen må skje i nært samarbeid med tillitsvalgte. Det er ikke funnet rom for å sette av midler til reserverte tilleggsbevilgninger i perioden. Det vises til etterfølgende kapitler Side57

58 6.8. Organisasjonsutvikling og fellesutgifter Budsjettmessige endringer og tiltak Nye tiltak, videreførte tiltak og endringer i forhold til forrige plan, driftsbudsjettet Tall i tusen kroner (- betyr netto merinntekt/ mindreutgift) Tekst Avsetning til dekning av lønnsvekst 2014, GRB Vakanser i faste stillinger Inventar og utstyr, sentral ramme, GRB Ramme kompetanseheving, netto kostnad Arbeidsgiverpolitikken revideres og kommer til politisk behandling i januar. Dette dokumentet vil inneholde mål og strategier for hele det arbeidsgiverpolitiske området, slik som Arbeidsmiljø- og organisasjonsutvikling Kompetanse og rekruttering Lønn og permisjoner Samhandling Arbeidsmiljø- og organisasjonsutvikling: Vi skal gjennomføre lederutviklingsprogram. Vi skal jobbe mer med å etablere ledelse som funksjon ved å definere tydeligere hvilke roller og oppgaver samt hvilket ansvar det enkelte nivå og den enkelte leder og ansatte har. Vi skal utvikle organisasjonskulturen ved å implementere visjon og verdigrunnlag i alle tjenester og hos alle ansatte. Vi skal forbedre system for og oppfølging av kontinuerlig kvalitetsforbedring av arbeidsmiljø og tjenester. Det er inngått ny avtale om IA- arbeidet som går fra IA-avtalens overordnede mål er: Å bedre arbeidsmiljøet, styrke jobbnærværet, forebygge og redusere sykefravær og hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. IA-avtalens tre delmål på nasjonalt nivå er Reduksjon i sykefraværet med 20 prosent i forhold til nivået i andre kvartal Dette innebærer at sykefraværet på nasjonalt nivå ikke skal overstige 5,6 prosent. Hindre frafall og øke sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne. Yrkesaktivitet etter fylte 50 år forlenges med tolv måneder. Det er arbeidet med mål for alle tre områdene, dette vil inngå i arbeidsgiverpolitikken. Fokus på helsefremmende arbeid og nærvær økes med mål om at ansatte skal holde seg friske og Side58

59 være på jobb for å produsere gode tjenester for innbyggerne. Fokus på nærvær begrunner bruk av begrepet nærværsprosent i stedet for sykefraværsprosent. Målet for planperioden er å komme opp på 94% nærvær. En jevn progresjon mot dette målet tilsier et nærvær på minst 90 % i Bemanning, kompetanse og rekruttering: Nedbemanningsprosessen vil ta mye fokus i starten av året. Dette gjennomføres for å Tilpasse driften til de økonomiske rammene Effektivisere driften ved oppstart av nytt sykehjem Endre tjenester til å drive mer forebyggende På området strategisk kompetanseutvikling gjennomføres tiltak innenfor en nettoramme på kr 250 tusen i Hovedsatsningene er: Lederutvikling Kompetanseløftet for lærerne videreføres innenfor prioriterte fag I helse og omsorg gjennomføres kompetanseheving innenfor demens og palliativ omsorg/ lindrende behandling Logopediutdanningen videreføres Resertifisering av spesialiseringen i allmennmedisin For flere av tiltakene gis det muligheter for ekstern delfinansiering. Kompetanseplanen vil bli grundig gjennomgått i Resultatet innarbeides i neste økonomiplan. Det ligger an for endring av organiseringen innenfor teknisk, kultur og service. Ledig hjemmel vil bli benyttet til å styrke ledelsen av tekniske tjenester. Lønn og permisjoner: Lønnspolitikk og permisjonsreglement vil bli gjennomgått som del av arbeidsgiverpolitikken. Samhandling: Samarbeidet med eksterne aktører som Nav Arbeidslivssenter og bedriftshelsetjenesten skal styrkes. Det samme med samarbeidet med legene. Samhandlingen internt på og mellom ulike nivå, samt i trepartssamarbeidet styrkes. Lærlinger Antall lærlinger reduseres fra 4 til 3 ved at lærlinghjemmel kjøkken avvikles. Namdalseid ligger likevel over KS sin målsetting om minst 1 lærling pr innbyggere. IKT Løpende behov for fornying av og mindre investeringstiltak til IKT-utstyr er lagt inn i grunnbudsjettet som en ramme. Videreutvikling av IKT-systemer skjer i hovedsak i regi av samkommunen og etter en årlig rullerende plan. Det vises til samkommunens handlingsplan og budsjett Side59

60 6.9. Kultur Rammene for den kommunale kultursatsingen reduseres i 2015, med 431 tusen. Rammene for aktivitetsmidler til kulturtiltak halveres til 50 tusen i 2015, men økes til 100 tusen fra Prioriteringer innenfor rammen fastsettes av enheten, der kulturtiltak for barn og unge er prioritert. Rammene medfører en redusert kulturfaglig tilretteleggerrolle, en redusert helhetlig kultursatsing og reduserte tjenester. Alle tilskudd til lag og foreninger tas bort, inkl. driftsstøtte til idrettslag, dirigentstøtte til kor og korps og tilskudd til Gla dag og Molomarked. Elevkontingenten i musikk- og kulturskolen økes med 3% i Fra høsten 2015 endres driften av de to ungdomsklubbene til å bli foreldredrevet, noe som medfører en stillingsreduksjon på 0,3 årsverk. Idrettsbygg ved Namdalseid skole foreslås bygd i Visjoner og hovedmålsetting for fagområdet Bakgrunn: Kultur former framtida lokal kulturutvikling Kunst og kultur handler om livsglede og entusiasme, kunstfaglige ferdigheter og kulturopplevelser. I tillegg omfatter det allmennkunnskap og samhandling, utviklingskompetanse, bolyst og gode oppvekstmiljø. Kultur gir identitet, kultur gir læring, kultur gir helse og kultur gir næring. Kunst og kultur påvirker slik alle andre samfunnsområder, og brukes i stadig økende grad som virkemiddel, noe som fordrer utbredt tverrfaglig samhandling. Men kunst og kultur har primært sin egenverdi. Kulturloven Lov om offentlige styresmakters ansvar for kulturverksemd trådte i kraft i Loven sier at staten, fylkeskommunene og kommunene har ansvar for «å fremme og legge til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet, slik at alle kan få mulighet til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk». Loven gir føringer for både bredde, mangfold og profesjonalitet for kulturarbeidet i kommunesektoren, noe som også forutsetter en tilstrekkelig kulturfaglig tilretteleggerkompetanse. For at kulturloven skal kunne få reell virkning for kulturpolitikken, må den være godt forankret i kommunale strategier og planprosesser, og ivareta både helhet og langsiktighet. Reduserte rammer for kultursatsingen vil gjøre det svært utfordrende å kunne arbeide for å oppfylle intensjonene i Kulturloven, som regulerer det kommunale ansvaret som tilrettelegger for et mangfoldig lokalt kulturliv, med tilbud til alle grupper i befolkningen Mål: Kultur og service drifter prioriterte etablerte kultursatsinger og tilrettelegger for kulturtiltak tilpasset ressursrammen for enheten. Delmål og tiltak Kommunens kultursatsing tufter på fire områder: Side60

61 Barn og unge Målsettingen er å gi et mangfold av kulturtilbud til barn og unge. Den kulturelle skolesekken (DKS) videreføres med tilbud om profesjonelle kunst og kulturuttrykk til barn og ungdom. UKM. Et tett samarbeid mellom kultur, kulturskole og grunnskole er en forutsetning for et godt og mangfoldig arrangement. Kulturskolen tilbyr undervisning innen flere kunstuttrykk. Ungdomsklubbene tilbyr ukentlige møteplasser for ungdom, der ungdommene i stor grad styrer aktiviteten selv. Folkehelse Kultur og service bidrar i det kommunale folkehelsearbeidet ved å tilrettelegge for et utvalg kunst- og kulturopplevelser- og deltakelse, som bidrar til økt livskvalitet for befolkningen. Den kulturelle spaserstokken (DKSS) gir profesjonelle kunst og kulturtilbud for eldre. Tiltakene gjennomføres i samarbeid med omsorgssektoren. Oppføring av idrettsbygg i Bibliotek Biblioteket skal være en møteplass for alle, med et godt og variert tilbud som fremmer leseglede, leselyst og møter mellom mennesker. Dette skal nås gjennom Samarbeid med grunnskolene om klassebesøk Samarbeid med barnehagene om bibliotek i barnehagen Samarbeid med helsesøster om barseltreff med fokus på småbarn og litteratur Deltakelse i utviklingsprosjektet «Nord-Trøndelag leser», der kommunens egeninnsats er arbeidsinnsats av biblioteksjefen Oppdatert og variert bok- og mediesamling Nært samarbeid med de andre bibliotekene i Midtre Namdal Fortsatt gode og forutsigbare åpningstider i samarbeid med servicekontoret, noe som gir svært god tilgjengelighet med få ressurser Jevnlige kulturarrangement på biblioteket Frivilligheten Frivilligheten er en sterk kraft i samfunnet vårt, fyller rommet mellom offentlig og privat sektor og er en fellesskapsbygger. Utvikle Frivilligsentralen til en møteplass for alle, og bygge opp et lokalt nav som inspirerer og stimulerer til økt frivillig deltakelse i lokalsamfunnet. Sentrale utfordringer i planperioden En halvering av kulturfaglig tilretteleggerkompetanse, reduserte egne og eksterne tilskuddsmidler gir samlet en generell reduksjon av aktivitetsnivået innen den kommunale kultursatsingen. Det vil legges mindre vekt på tverrfaglig samhandling, og bli mindre tid og ressurser til å initiere utviklingsprosjekter og benytte eksterne tilskuddsmidler. Dette gir reduserte forutsetninger for å kunne ivareta et helhetsperspektiv og levere et mangfold av tjenester av god kvalitet, til alle i befolkningen. Slik vil det også være utfordrende å innfri intensjonene i Kulturloven. Redusert lønnsressurs i kulturskolen gir et redusert opplæringstilbud for barn og unge, og vil bl.a. påvirke bredden av de kunstfaglige uttrykk Side61

62 Reduserte aktivitetsmidler gir redusert stimuli og støtte til den lokale grunnmuren i det lokale kulturlivet. Dette kan gi vanskeligere levekår for frivilligheten, på mange måter limet i samfunnet. En overgang til foreldredrevet ungdomsklubb, er en mer sårbar modell både i forhold til forutsigbarhet, kvalitet og kontinuitet, og kan gi en redusert kvalitet på dette tilbudet. Disse utfordringene står i kontrast til satsingene i Kulturløftet II, som fremhever den lokale kulturelle grunnmuren, med kunst, kultur, idrett og frivillighet, som viktige byggesteiner for et rikt og mangfoldig samfunn, avgjørende for folks livskvalitet og utvikling. Budsjettmessige endringer og tiltak Økonomiske og personellmessige konsekvenser - Omstillingstiltak Tall i tusen kroner (- betyr netto merinntekt/ mindreutgift) Omstilling av tjenesteproduksjon / tiltak Innførings dato Økonomiske konsekvenser Personellmessige konsekvenser Ramme for kulturtiltak Foreldredrevet ungdomsklubb ,3-0,3-0,3-0,3 Redusert tilskudd til idrettslag Redusert tilbud i kulturskolen ,4-0,4-0,4-0,4 Innsparingsbehov Kulturkontor tilsvarende 0,5 årsv Halvering av mediebudsjett år Konsekvenser av tiltak Tiltak Redusert ramme for kulturtiltak Kulturuke Kulturtilbud for eldre (DKSS) Foreldredrevet ungdomsklubb Redusert tilskudd til idrettslag Kommentarer/konsekvens Rammen for kulturtiltak reduseres og foreslås satt til 50 tusen i 2015, økt til 100 tusen resten av planperioden. Barn og unge prioriteres fortsatt. For å gjennomføre en kulturuke, der eksterne profesjonelle kunst- og kulturarbeidere bidrar, er det behov for en pott tilsvarende tidligere år. En halvering av denne potten i 2015 tilsier at Kulturuka utgår. I flere år har kommunen søkt og fått eksterne midler til kulturtiltak beregnet på den eldre garde, der kommunal egenandel har ligget til grunn for tilbudet. Den reduserte potten for kulturtiltak fører til at egenandel til dette tiltaket reduseres. Foreldredrevet u-klubber krever at foreldrene engasjerer seg og bidrar aktivt for at dette skal være et stabilt og varig tilbud. Man mister stabil voksenkontakt i ungdomsmiljøet, som hverken har rollen som forelder eller lærer. Reduserte inntekter for NIL og SIL i fht drift av lysløyper og Namdalseid idrettspark Side62

63 Redusert tilbud i kulturskolen Innsparingsbehov Kulturkontor tilsvarende 0,5 årsv. Halvering av mediebudsjett i 2015 Reduksjon av kulturskoletilbudet gi et redusertopplæringstilbud og et mindre mangfold innenfor de kunstfaglige uttrykkene. Det vil også kunne gi mer gruppeundervisning, og at ikke alle som søker får plass, slik som i dag. Innsparingen søkes løst ved andre tiltak enn oppsigelse. Reduksjon av bemanningen ved kulturkontoret med et halvt årsverk vil gi en markant reduksjon av kulturfaglig tilretteleggerkompetanse. Dette innvirker på forutsetningen for å arbeide systematisk, helhetlig og tverrfaglig. I tillegg vil tiltaket ha betydning for rekruttering av kulturfaglig kompetanse. En halvering av budsjettet betyr mindre innkjøp av bøker og andre medier, og gi hull i grunnstammen til biblioteket. Ett års redusert bokog mediebudsjett er mulig å gjennomføre uten for store konsekvenser Barnehager Visjoner og hovedmålsettinger Best mulig tilbud innenfor kommunens økonomiske rammer Tilgjengelig tilbud for alle barn Kompetente og reflekterte voksne Fremme trivsel, leik og læring Legge et godt grunnlag for videre utvikling og læring i skolealder Støtte og medvirke til utvikling som er tilpasset barnas alder og funksjonsevne Fange opp og iverksette tiltak for barn med særlige utfordringer på et tidlig tidspunkt Delmål og tiltak Driftsnivå tilpasset økonomiske rammer Barnehagen holdes stengt to uker i juli og i jula Stillingsreduksjoner i barnehagene Ett hovedopptak Kun tilbud om fire og fem dager Tilgjengelig tilbud for alle barn Full barnehagedekning Vakant 50 % stilling ved Vangstunet barnehage fram til Dagens åpningstid videreføres Inntektsgradert foreldrebetaling fom Følge nasjonale satser for foreldrebetaling Kompetente og reflekterte voksne Tilstrekkelig antall pedagoger i forhold til normen Videreutdanning veiledningspedagogikk Videreutdanning logoped Videreutdanning administrasjon og ledelse for styrer Side63

64 Innholdet i barnehagen Barna skal mestre hverdagen ut fra forutsetninger og alder Økt kompetanse på samisk språk og kultur God brukermedvirkning Progresjon knyttet til forutsetninger og alder Utvikling av kvalitetsindikatorer Budsjettmessige endringer og tiltak Økonomiske og personellmessige konsekvenser - Omstillingstiltak Tall i tusen kroner (- betyr netto merinntekt/ mindreutgift) Omstilling av tjenesteproduksjon / tiltak Innførings dato Økonomiske konsekvenser Personellmessige konsekvenser Barnehage Stillingsreduksjon, Vangstunet ,40-0,40-0,40-0, barnehage Stillingsreduksjon, Stjerten ,00-1,00 1,00 1, barnehage Inntektsgradert foreldrebetaling Totalt barnehage ,40-1,40-1,40-1,40 Konsekvenser av tiltak Tiltak Kommentar/konsekvenser Stillingsreduksjon Stjerten En pedagog får tilbud ved Vangstunet barnehage. Nye barn tas opp barnehage innenfor dagens ressurs. Stillingsreduksjon Vangstunet Vakante stillinger. Ingen konsekvenser for faste ansatte. Fjerning av barnehage ledige ressurser, kan bety lenger ventetid for opptak ved løpende opptak Innføring av et nasjonalt Foreldrebetalingen per år for en heltidsplass skal ikke utgjøre mer enn 7 minstekrav til redusert % av familiens samlede inntekt- og kapitalinntekt, men ikke over den til foreldrebetaling for familier enhver tid gjeldende makspris per måned. med lav inntekt fom 1. august Gjelder første barn. Ikke prioriterte tiltak Flere hovedopptak som staten legger opp til. Barn som fyller ett år 1. september eller senere er ikke garantert plass før 1. august året etter fylte 1 år Side64

65 6.11. Grunnskole og SFO Visjoner og hovedmålsettinger Opplæringen skal gi alle elever ferdigheter, holdninger og verdier som gjør de i stand til å mestre sitt eget liv delta i arbeids- og samfunnslivet ta vare på seg selv og andre Alle elever skal ha mulighet til å realisere læringspotensialet sitt i et godt og inkluderende læringsmiljø. Delmål og tiltak Bedre læringsutbytte Elever som har potensial til å klare det, skal ligge over kritisk grense i lesing, skriving, regning og engelsk på obligatoriske kartlegginger Elever som har potensial til å klare det, skal kunne nyttiggjøre seg bruk av data som hjelpemiddel i sin læring Elevene skal i elevundersøkelsen score minst 4 på områdene mestring, motivasjon, faglig veiledning og karriereveiledning Andel spesialundervisningselever skal holdes under 6 % Utvikle et digitalt leseutviklingsverktøy som er felles for Namdalen Deltakelse av elever fra 10. klasse i den virtuelle matematikkskolen som medfører gjennomføring av kompetansemål i videregående opplæring Dette skal skje gjennom: Dreining fra spesialundervisning til tilpasset opplæring Mer praktisk og fleksibel organisering (alternativ opplæring, valgfag, arbeidslivsfag) Ny Giv - pedagogikk på alle trinn Tettere oppfølging av elever i 10. trinn som en oppfølging av Ny Giv Etterutdanning i regning, med ekstern veiledning Mer systemrettet arbeid fra PPT Bedre utnyttelse av fagkompetansen til den enkelte lærer Vurderingspraksis med fokus på «Vurdering for læring» Systematisk kartlegging, analysering av resultat og igangsetting av riktige tiltak Skolevandring med fokus på satsingsområdene Bedre læringsmiljø Ingen elever skal oppleve mobbing på skolen/skolebussen/skoleveien Elevene skal score minst 4 på områdene sosial trivsel, trivsel med lærerne og fysisk læringsmiljø i elevundersøkelsen Dette skal blant annet nås gjennom Etterutdanning med ekstern veiledning i klasseledelse Oppfølging av LOS PREMIS et rusforebyggende program. 7. klasse gjennomfører Kjærlighet og grenser der fokus er forebygging av alkoholmisbruk blant ungdom Foreldrenettverk Side65

66 Systematisk arbeid gjennom elevråd/skolemiljøutvalg knyttet til elevenes skolemiljø med blant annet utarbeiding av konkrete tiltak knyttet til Manifest mot mobbing Fellesaktiviteter utenom fag på tvers av trinn Elevmedvirkning og foreldremedvirkning Elevene i elevundersøkelsen skal score minst 4 på områdene elevdemokrati og medbestemmelse. Skolene skal oppnå så høy svarprosent på foreldreundersøkelsen at resultatet blir representativt Dette skal blant annet nås gjennom: Kurs for elevråd og ungdomsråd God samhandling elevråd ungdomsråd Systematisk oppfølging av resultat fra elev- og foreldreundersøkelsen Systematisk samarbeid med foreldreråd Kvalitetsutvikling og systematisk resultatoppfølging Den årlige tilstandsrapporten danner grunnlag for kommunestyrets målsettinger og strategier for framtidig driftsopplegg Fra 2015 gjennomføres skolebesøk som ledd i skolebasert vurdering Kommunen deltar i barnehage- og skoleeierprogrammet i regi av Oppvekstprogrammet. Framtidig eierskap av programmet og eventuelle utgifter vedtas i løpet av planperioden Skoleutvikling i Indre og Midtre Namdal videreføres Det legges til rette for videreutdanning av lærere i fag kommunen har behov for Kompetanseutvikling innenfor temaene klasseledelse og regning Videreutdanning av lærere knyttet til veiledning (mentor) av nyutdannede lærere Videreføring av Ny Giv Skolefritidsordning Dagens tilbud videreføres. Leksehjelp Dagen organisering av leksehjelpen videreføres. Det gis ikke leksehjelp til elever i 5. årstrinn. Leirskole Tilbudet videreføres i samarbeid med foreldre i deler av opplegget. Bassengdrift Ingen drift av svømmebassenget på Statland i Redusert åpningstid med 6 uker ved Namdalseid svømmehall. Annet Det gis tilbud om opplæring i samisk skoleåret 2014/15 Samarbeidet med Ungt Entreprenørskap videreutvikles Budsjettmessige endringer og tiltak Økonomiske og personellmessige konsekvenser - Omstillingstiltak Tall i tusen kroner (- betyr netto merinntekt/ mindreutgift) Side66

67 Omstilling av tjenesteproduksjon / tiltak Innførings dato Økonomiske konsekvenser Personellmessige konsekvenser Grunnskole Stillingsreduksjon pedagog, Namdalseid skole Stillingsreduksjon pedagog, Statland skole ,38-1,28-1,59-1, ,74-1,01-0,96-0,74 Reduksjon ledelsesressurs skole ,30-0,30-0,30-0,30 Stillingsreduksjon assistent, Namdalseid skole ,42-0,42-0,42 Alternativ opplæring Lønnsutgifter m.m LOS Innkjøp av læreverk RLE og norsk Svømmeundervisning Statland skole Konsekvenser av tiltak Tiltak Stillingsreduksjoner pedagog, skolene Reduksjon administrativ ressurs i skolen. Stillingsreduksjon assistent, Namdalseid skole Alternativ opplæring Lønnsutgifter m.m LOS Innkjøp av læreverk RLE og Norsk Svømmeundervisning Statland skole Kommentar/konsekvenser Det ligger an for oppsigelser. Videreutdanning kan erstatte 60 % stilling knyttet til overtallighet. En del lærere vil måtte arbeide ved begge skolene samme skoleår. Dette er ikke en gunstig arbeidssituasjon da ansatte må delta på felles informasjonsmøter/planleggingstid ved begge skoler. I 2013 ble ledelsesressursen redusert med 30 %. Kommunestyret vedtok i juni 2014 ytterligere reduksjon gjennom felles rektor for skolene. Dette betyr større arbeidsbyrde for ledelsen som blir igjen. Det bør kjøres en prosess for å se på alternative løsninger. Fordelingen av arbeidsoppgaver mellom skolenivå og kommunenivå må inngå i vurderingen. Reduksjonen i ledelsesressursen kan bety oppsigelser totalt innenfor skole. Dersom det ikke er mulig å finne andre oppgaver, vil dette medføre oppsigelse. Muligheter til å tilby lite motiverte elever alternative opplæringsarenaer utenfor skolen Dekke kommunens egenandel i en tre-årsperioden Læreplanen i RLE er under utarbeiding. Innkjøpet utsettes til ny læreplan er godkjent. Gi tilbud om svømmeundervisning til elever ved Statland skole Side67

68 Utfordringer i perioden Det forventes at antall elever ved Namdalseid skole i planperioden reduseres fra i dag ca. 170 til ca. 150 elever. Ressursinnsatsen ved skolen reduseres knyttet til sammenslåing de to første årene på mellomtrinnet og senere de to siste årene på ungdomstrinnet. I tillegg ligger det en gradvis nedtrapping knyttet til generell styrking (mulighet til gruppedeling/to-lærer). Det ligger fortsatt inn muligheter til noe deling i grupper innenfor hvert trinn, samt noe deling i 1. årstrinn. Opplegget forutsetter en dreining av ressurser fra spesialundervisning til tilpasset opplæring. Ved Statland skole forventes det en nedgang i antall elever de tre første årene, fra i dag ca. 35 elever til under 25. Siste året vil elevtallet nærme seg dagens nivå p.g.a. flere barn på s- trinnet. Ungdomstrinnet vil være en klasse. Både antall elever og fordelingen på de ulike årstrinnene, gjør det vanskelig å gi 10. klasse undervisning alene. Det er satt av noen få timer til dette. Ressursinnsatsen ved skolen reduseres og tilpasses færre elever de to første årene. Siste året i planperioden økes ressursen noe. Andel elever med spesialundervisning ble redusert forrige skoleår. Det er en målsetting at dette videreføres. De siste årene er behovet for alternativ opplæring økt. Dagens ressursbruk er svært tilpasset dagens elevtall og behov ved den enkelte skole. Det er derfor viktig at ressurstilgangen følges nøye med tanke på å kunne gi tilpasset opplæring, samt ha muligheter til å iverksette tiltak straks det oppstår behov eller redusere ressursbehovet dersom det er mulig. Tilpasning av drift ved skolene vil ut fra dagens bemanningssituasjon medføre at ansatte får to oppmøteplasser. I tillegg vil det mest sannsynlig medføre oppsigelser. Overtallighet kan delvis løses gjennom vikariater knyttet til videreutdanning for lærere. Skolene er lite robuste med tanke på tilstrekkelig fagkompetanse. Det er nødvendig å se kompetansen ved den enkelte skole opp mot behovet totalt i kommunen. I praksis kan dette bety at lærere må arbeide ved begge skolene samme skoleår. Stillingsreduksjoner gjør det nødvendig å bygge opp kompetanse innad. Renovering av Namdalseid skole ligger inne i Voksenopplæring Visjoner og hovedmålsettinger Tilby voksne som har behov for det, en mulighet til å skaffe seg nødvendig grunnleggende ferdigheter og kompetanse som trengs i arbeids- og næringslivet. Informere om og tilrettelegge for BKA (Program for basiskompetanse i arbeidslivet) og BKF (Basiskompetanse i frivilligheten) Bidra til at voksne benytter retten til grunnskoleopplæring og videregående opplæring Bidra til at voksne får vurdert realkompetansen i samarbeid med andre kommuner Bidra til at voksne innvandrere tilegner seg tilstrekkelig norskferdigheter til å mestre arbeidslivet Tilby desentralisert tilbud Dette skal skje gjennom informasjon, motivasjon og veiledning Side68

69 6.13 Helse- og omsorgstjenestene Visjoner og hovedmålsetting for fagområdet Å ivareta brukernes evne, mestring og innflytelse på eget liv så lenge som mulig Å sikre at innbyggere kan bo hjemme lengst mulig Å ligge i front når det gjelder å ta i bruk velferdsteknologi Å utvikle helse- og omsorgstjenestene i tråd med nasjonale og lokale føringer og behov Å motivere og utfordre ansatte, samt rekruttere og ivareta relevant kompetanse Å være effektive og utnytte tilgjengelige ressurser optimalt Å kunne tilbud tjenester av høy kvalitet tilpasset den enkeltes behov Delmål og tiltak 1. Helsefremmende og forebyggende tjenester for alle aldre a. Hverdagsmestring som verdifundament i hele tjenesten b. Hverdagsrehabilitering innføres som tjenestetilbud c. Frisklivstilbud videreutvikles d. Innbyggere gis tilgang på lavterskeltilbud som fremmer sosial deltakelse og øker/utvikler egenmestring 2. Målrettede bruker- og pasientforløp a. Etablering av tydelige og avklarte tjenestebeskrivelser b. Forutsigbare, koordinerte og trygge forløp som ivaretar den enkeltes ressurser og evne til mestring c. Sikre/trygge tjenester som gjør at innbyggere kan bo lengre hjemme d. Optimal utnyttelse av botilbud, samt korttids- og langtidsopphold i institusjon 3. Bygge vi - følelse i helse- og omsorgstjenestene a. Bygge opp under tverrfaglig samhandling på tvers av tjenestesteder b. Styrke ansattes samhandlingskompetanse c. Kompetanseoverføring mellom enheter/tjenester i helse- og omsorg 4. Spille aktivt på lag med frivillige lag, foreninger og ildsjeler a. Etablere møteplasser for dialog mellom frivilligheten og tjenesteområdene b. Tilrettelegge for lag og foreninger ved dagsenteret/namdalseid helsetun c. Utvikle partnerskapsmodeller for samarbeid med frivillige lag/organisasjoner Sentrale utfordringer i planperioden Innflytting i nye lokaler, endring av tjenestestruktur/tjenestetilbud Helse- og omsorgstjenestene på Namdalseid står foran en spennende periode med innflytting i nye lokaler ved Namdalseid helsetun, omstrukturering av tjenestetilbudene og en vesentlig bemanningsreduksjon tilpasset kommunens økonomi og innbyggernes behov for tjenester. Fokus til både ledere, ansatte, brukere og pårørende må endres fra «hva kan kommunen gjøre Side69

70 for brukeren» til «hva kan brukeren selv gjøre» med nødvendig opplæring og tilrettelegging i egen eller kommunal bolig. Helse- og omsorgstjenestene er reorganisert og det er stor optimisme og pågangsmot for å finne gode løsninger for både brukere, pårørende og ansatte innenfor de ressurser tjenestene disponerer. Tjenestenivå og innhold Gjennom budsjett 2014, økonomiplan ble det fattet vedtak om at: Det gjennomføres en prosess sammen med ansattes organisasjoner med målsetting om bemanningsreduksjon på 2,3 årsverk med virkning fra 2. halvår Prosessen skal vurdere følgende muligheter: Flytting av base hjemmebaserte tjenester, Namdalseid og effekter av dette Samlokalisering av base for hjemmebaserte tjenester Namdalseid/Statland Oppstramming og bruk av omsorgstrappen, dvs tydeliggjøring av grenser for tjenester før iverksetting av annet omsorgsnivå (eks. omsorgsbolig/ institusjonsplass) Omgjøring av distrikter og kjøreruter for hjemmebaserte tjenester Reduksjon av hjelpetiltak innenfor hjemmebaserte tjenester og konsekvenser av dette Tettere samarbeid med andre enheter for å oppnå effektivisering Andre effektiviseringstiltak Gjennom 2014 er det gjennomført en grundig prosess for å vurdere fremtidige løsninger for organisering og tjenestetilbud innenfor helse- og omsorgstjenestene. Her er det også vurdert nivået på de ulike tjenestene. På nyåret 2015 vil det legges frem en rapport som inneholder status på helse- og omsorgtjenestene i sammenlignet med andre samt forslag til veileder og tjenestebeskrivelser for tildeling av helse- og omsorgstjenester i Namdalseid kommune. En del av konklusjonene fra dette arbeidet er innarbeidet i forslag til budsjett 2015, økonomiplan Dette gjelder både disponering av institusjonsplasser, boliger til pleie- og omsorgsformål, ressursbehov, organisering av tjenestene mv. De foreslåtte løsningen som er spesifisert nedenfor vil medføre økt behov for samhandling mellom enhetene/tjenestene og erfarings-/kompetanseoverføring på tvers. Dette oppfattes som positivt. Helsefremming og forebygging For å kunne møte fremtidige behov for helse- og omsorgstjenester, må vi utvikle tjenestene i et helsefremmende og forebyggende perspektiv. Dette vil gjelde hele målgruppen innen helse og omsorg fra svangerskap til død. Det er nødvendig å jobbe ut fra det forebyggende og helsefremmende perspektivet overfor både barn og unge, innen rus og psykisk helse og innen somatikk. En videre konsekvens av en slik endring vil være at flere tjenestemottakere av helse og omsorgstjenester i fremtiden bør bo i eget hjem lengst mulig med tilpassede og riktige tjenestetilbud og ved bruk av fremtidens velferdsteknologi. En del av omstillingsarbeidet som nå gjøres på kort sikt og som følger opp dette vil også innebære at det foreslås å redusere på omfanget av boliger disponert av helse- og omsorgstjenesten. Bruken av velferdsteknologi er i en innledende fase i helse og omsorgstjenestene, og det vil i denne perioden bli lagt et grunnlag for en bevisst implementering av velferdsteknologi. Det er Side70

71 i den forbindelse lagt inn konkrete forslag til investering- og driftstiltak i løpet av perioden med målsetting om at dette på sikt vil utsette/redusere behovet både for tilrettelagte botilbud og omsorgstjenester. Organisasjon og kompetanse Gjennom en omstrukturering av kommunens omsorgstjeneste vil det bli gjennomført kartlegging av fremtidig kompetansebehov innenfor de ulike tjenestene og bemanningsressurser tilpasses dette. Gjennom flere år har omsorgstjenestene på Namdalseid hatt et arbeidsnærvær som ligger under det som er målsetting for kommunen. Gjennom planperioden vil nærværsarbeidsarbeidet styrkes med særlig oppmerksomhet på tidlig innsats. Helse og omsorgstjenestene må i perioden forvente noe turnover, og det vil bli nødvendig å kunne rekruttere, utvikle og beholde relevant kompetanse. Vi må bygge omdømme med sikte på at det skal være attraktivt å jobbe i helse og omsorgstjenesten. Effektivitet og ressursutnyttelse Helse og omsorgstjenestene forvalter en betydelig andel av fellesskapets ressurser, og det er stor oppmerksomhet på at ressursene utnyttes så effektivt som det er mulig. Med bakgrunn i dette legges det i dette budsjettet opp til en vesentlig bemanningsreduksjon (15 %) innenfor omsorgstjenestene gjennom sammenslåing av bemanningsressursene i hjemmebasert omsorg, konkretisering av tjenestestandarder/ tjenestenivå og en bedre utnyttelse av de bemanningsressurser helse- og omsorgstjenesten disponerer. Konkret innebærer ikke dette at ansatte ikke skal springe fortere, men at fokus snus fra «hva omsorgstjenestene kan gjøre for brukeren» til «hva kan brukeren gjøre selv» med nødvendig opplæring og tilpasninger. Budsjettmessige endringer og tiltak Økonomiske og personellmessige konsekvenser - Omstillingstiltak Tall i tusen kroner (- betyr netto merinntekt/ mindreutgift) Omstilling av tjenesteproduksjon / tiltak Innførings dato Økonomiske konsekvenser Personellmessige konsekvenser Helse- og familie SLT-koordinator fjernes ,4-0,4-0,4 Reduksjon Friskliv (diabetessykepleier) ,2-0,2-0,2-0,2 Redusert bemanning og inntekter legetjenesten ,4-0,4-0,4-0,4 Økt behov BPA ,6 BPA utland (k-sak 51/07) ,0 Bemanningsreduksjon Kløvertun bofellessk ap ,2-0,2-0,2-0,2 Aktivitetsuke PU, Langvassheimen 11 Innføring/etablering nytt digitalt nødnett Etablering felles daglegevakt Namdalen/LiNa Prosjekt «Sunne Steg» Midtre 38 Side71

72 Namdal Rebudsjettering ressurskrevende tjenester Videreføring av PREMIS «Kjærlighet og grenser» Egenbetaling for brukere ved bruk av kommunal bil Totalt helse- og familie ,8-1,2-1,2-1,2 Institusjonsbaserte tjenester Effektivisering/bemanningsreduksjon ny sykeheim ,8-1,8-1,8-1,8 Stillingsreduksjon brukerkontor ,5-0,5-0,5-0,5 Red. nattjeneste (fra 4 til 3 nattevakter i kommunen) ,9-1,9-1,9-1,9 Reduksjon av lærling kjøkken, Namdalseid helsetun ,0-1,0-1,0-1,0 Reduksjon utskrivningsklare pasienter Etablering kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud Totalt institusjonstjenester ,2-5,2-5,2-5,2 Hjemmebaserte tjenester Innføring av hverdagsrehabilitering som tjeneste ,5 + 0,1-0,3-0,3 Sammenslåing av bemanningsressurser innenfor ,5-1,5-1,5-1,5 hjemmebaserte tjenester Bemanningsreduksjon hjemmehjelp ,5-0,5-0,5-0,5 Etablering av visningsleilighet/ korttidsutleie oms.bolig Totalt hjemmebaserte tjenester ,5-1,9-2,3-2,3 Totalt helse- og omsorg ,9-8,3-8,7-8,7 Konsekvenser av tiltak Tiltak Helse- og familie SLT-koordinator fjernes Reduksjon Friskliv (diabetessykepleier) Kommentar/konsekvenser Namdalseid kommune er gjennom Det Kriminalitetsforebyggende Råd tildelt tilskudd til etablering av SLT-koordinator. Siste år med tilskudd er Ved fjerning av SLT-koordinator vil det forebyggende arbeidet innenfor rus- og psykisk helsetjeneste reduseres. Med bakgrunn i Namdalseid kommunes utfordring med mange innbyggere med diabetes og overvekt fikk kommunen tilskudd til etablering av diabetessykepleier i frisklivssentral. Tilskuddet er gitt for ett år. Av økonomiske hensyn ser ikke Side72

73 Redusert bemanning og inntekter legetjenesten Økt behov BPA BPA utland (k-sak 51/07) Bemanningsreduksjon Kløvertun bofellesskap Aktivitetsuke PU, Langvassheimen Innføring/etablering nytt digitalt nødnett Etablering fellesdaglegevakt Namdalen/LiNa Prosjekt «Sunne Steg» Midtre Namdal Rebudsjettering ressurskrevende tjenester Videreføring av PREMIS «Kjærlighet og grenser» Egenbetaling for brukere ved bruk av kommunal bil Ikke iverksatt styrking av psykisk helsetjeneste og skolehelsetjeneste rådmannen mulighet til å videreføre denne ordningen i ordinær drift etter prosjektperioden. Legekontoret i Namdalseid har 2 leger på kommunal avtale. På grunn av redusert tilstedeværelse i forbindelse med ferie, avtalt ekstrafri og lovpålagt fri knyttet til legevaktsordning foreslås det en bemanningsreduksjon på 0,4 av hjelpepersonell knyttet til legekontordrift. Det er vedtak på BPA i tilsammen 2, 5 årsverk i Namdalseid kommune i dag. En ser for seg mindre behov for BPA kommende år med et totalbehov på tilsammen 2 årsverk. I grunnbudsjetter er det avsatt midler knyttet til en stillingsressurs på 1,4 årsverk. Det foreslås derfor en styrking av 0,6 årsverk innenfor denne tjenesten. Det vises til kommunestyrevedtak 2007/0051 der kommunen i sammen med helseforetaket skal dekke BPA på 100% i utlandet. Gjennom en omlegging og tilpasning av turnus ved Kløvertun bofellesskap ser en mulighet for en bemanningsreduksjon på 0,2 årsverk. Tiltaket har ingen vesentlige konsekvenser for tjenestetilbudet. Staten finansierer 80% av lønnsutgifter ut over innslagspunkt så den økonomiske effekten av bemanningsreduksjonen er 20% av 0,2 årsverk. Det arrangeres aktivitetsuke for PU ved Langvassheimen blir fjerde år dette gjennomføres og aktivitetsuken har blitt et populært tiltak både for egne brukere og brukere fra andre kommuner. Landsdekkende utbygging av Nødnett skal være på plass innen utgangen av I den forbindelse er det behov for en del investeringer og tilpasninger ved legekontoret Namdalseid, i hovedsak investering og drift av nye nødnettradioer MNS har etter avtale med kommunene tatt på seg oppgaven med å organisere felles daglegevaktstelefon for kommunene i LINA-samarbeidet. Konkret gjøres dette gjennom en utvidelse av samarbeidsavtalen med HNT-AMK. Dette bl.a. for å kunne fylle lovkravet om loggføring mv. I samarbeid med Midtre Namdal Samkommune er Namdalseid med i prosjektet «Sunne steg». «Sunne steg» er ett tilbud til barn med alvorlig overvekt, samt foreldre. De familiene som blir med på dette tilbudet vil få tett oppfølging av helsepersonell, det vil være helgesamlinger, også på Namdalseid. Prosjektet avsluttes våren Det er foretatt en rekalkulering av tilskudd til ressurskrevende tjenester. Tilskuddet medfører at kommunen får dekket 80% av lønnskostnader ut over innslagspunktet (innslagspunkt kr ,-) for tjenester til enkeltbrukere med store hjelpebehov. Det er tidligere vedtatt at Namdalseid kommune skal delta i Premis. Prosjektperioden er nå over og tilskuddsmidler oppbrukt. Administrasjonen mener dette er et viktig forebyggende rustiltak og viderefører tiltakene i ordinær drift. Det satses her på opplæringsprogrammet «kjærlighet og grenser» overfor elever og foreldre på 7. klassetrinn. Kløvertun har en bil som blir brukt for transport av brukere i forbindelse med aktiviteter. Det foreslås å legge noe egenbetaling for bruk av kommunal bil knyttet til fritidskjøring for brukere av tjenestene. Regjeringen har i forslag til statsbudsjett lagt inn frie midler til kommunen som skal anvendes til å styrke psykisk helsetjeneste og skolehelsetjenesten. Rådmannen er av den oppfatning at kommunens økonomiske status ikke gir rom for å følge opp regjeringens forutsatte styrking av psykisk helsetjeneste og skolehelsetjeneste Institusjonsbaserte tjenester Effektiviseringsgevinst ny Gjennom arbeidet i prosjektgruppe3 er det gjort grundige vurderinger med Side73

74 sykeheim målsetting om å oppnå bemanning/kostnadsreduksjoner innenfor helse- og omsorgstjenestene. Flere tiltak må i den forbindelse ses i sammenheng hvor det ene er avhengig av de andre. Prosjektgruppen har revurdert bemanningsplaner for pleiepersonell ved innflytting i ny sykeheim og effekter ved å få samlet brukere og bemanningsressurser under samme tak. Det foreslås gjennom dette en total bemanningsreduksjon på 1,8 årsverk innenfor institusjonsbaserte tjenester. Stillingsreduksjon brukerkontor Red. nattjeneste (fra 4 til 3 nattevakter i kommunen) Reduksjon av lærling kjøkken, Namdalseid helsetun Reduksjon utskrivningsklare pasienter Etablering kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud Tiltaket vil medføre at det må arbeides på andre måter og vil nok gi et redusert, men fullt forsvarlig tjenestetilbud. Gjennom en flytting av oppgaver foreslås det en stillingsreduksjon fra 1,5 til 1,0 årsverk innenfor brukerkontoret. Saksbehandleroppgaver flyttes i den forbindelse fra brukerkontor til fagledere i helse- og omsorgstjenesten. For å kunne møte fremtidens økonomiske utfordringer foreslås det å redusere bemanningen på natt innenfor omsorgstjenestene. Endringene medfører at nattbemanningen reduseres med en person pr. natt (fra 4 til 3). Reduksjonen utgjør 1,87 årsverk og løses på følgende måte: 1 stk nattevakt på ny sykeheim (23 plasser) 1 stk nattevakt på omsorgsboliger, samt hjemmeboende brukere (nattpatrulje), bistår institusjon/kløvertun ved behov 1 stk nattevakt på Kløvertun (bistår i institusjon/omsorgsboliger ved behov) Tiltaket vil bidra til styrket samhandling mellom avdelingene/enhetene, men vil også medføre et redusert tilbud til brukere i institusjon, boliger og hjemmeboende gjennom at det bare vil bli gjennomført tilsyn etter vedtak og ved akutte hendelser. Tiltaket vil også medføre redusert tilstedeværelse ved Kløvertun bofellesskap i tilfeller hvor det er behov for bistand på sykeheim/omsorgsboliger. Gjennom bruk av nye teknologiske løsninger mener en at dette gir forsvarlige tjenester for alle brukergrupper i helse- og omsorgstjenesten. Det foreslås at redusere med ytterligere en stk. lærling ved kjøkkenet. dvs. at det ikke lengre tas inn lærling ved kjøkkenet, Namdalseid helsetun. Kjøkkenet har frem til høsten 2015 en stk. lærling, men denne er finansiert gjennom NAV. Tiltaket vil således få økonomisk virkning fra Namdalseid kommune har som målsetting å kunne ta i mot de aller fleste av utskrivningsklare pasienter fra sykehuset innen fristen. Budsjett til utskrivningsklare pasienter reduseres fra kr ,- til kr fra I forbindelse med etablering av kommunal øyeblikkelig hjelp døgntilbud fra 2016 forutsettes det at det er denne/disse plassene som benyttes (uavhenging av lokalisering) fremfor at pasientene blir liggende på sykehus etter at utskrivningsdato er satt. Kommunen har fra før ansvar for å gi øyeblikkelig hjelp til pasienter som trenger undersøkelse, behandling og omsorg. Ved revisjon av Helse og Omsorgstjenesteloven, og som følge av Samhandlingsreformen ble denne plikten utvidet til også og gjelde døgnopphold i kommunene ved behov for øyeblikkelig hjelp jfr Tilbudet skal være på plass/definert i alle kommuner innen Kommunene Namdalseid, Namsos, Flatanger og Osen har fattet likelydende vedtak om opprettelse av felles kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud med Side74

75 sengeplasser i tilknytning til sykehuset Namsos og i umiddelbar nærhet til legevakttjenesten. Det er kjøres et eget prosjekt som skal utrede løsninger for dette. I slutten på november 2014 ga helseforetaket tilbakemelding på at de ikke klarte å tilby kommunene midlertidig løsning for kommunale øyeblikkelig hjelp døgnplasser i tilknytning til sykehuset Namsos fra høsten Kommunestyret får fremlagt sak vedr. alternative løsninger/fremgangsmåte på møte i desember. Hjemmebaserte tjenester Reduksjon av botilbud disponert av helse- og omsorgstjenesten I forarbeidet til budsjettet er det gjennomført en prosess for å avklare fremtidige behov for institusjonsplasser og botilbud disponert av helse- og omsorgstjenesten. Siste halvår har flere institusjonsplasser, omsorgsboliger og leiligheter ved alderspensjonatet Statland stått ledige og det er ikke avdekket behov for disse. Det foreslås derfor at dagens nivå for langtidsplasser i sykeheim opprettholdes (19 plasser). 2 plasser avsatt til korttidsopphold videreføres, samt at nyopprettede plasser i forbindelse med utbygging Namdalseid helsetun (2-3 plasser) benyttes til korttidsopphold. Videre anbefales det at kommunen opprettholder antall omsorgsboliger ved Namdalseid helsetun (27 stk), med unntak av 1 leilighet som omdefineres til visningsleilighet/korttidsutleie av omsorgsbolig. Leiligheter ved NTE-tomta (3 stk), trygdeboliger (2 stk) videreføres som i dag. Leiligheter ved alderspensjonatet, Statland (7 stk) avvikles som leiligheter disponert av pleie- og omsorgstjenesten. Det gjennomføres en utredning som avklarer fremtidig bruk av alderspensjonatet. Det anbefales å og "snu" på omsorgstjenestene og jobbe mer forebyggende fremfor "reparerende". Innføring av hverdagsrehabilitering, forebyggende hjemmebesøk og rehabiliteringsteam er et viktig skritt i den retning. Hverdagsrehabilitering er tidsavgrenset, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. Innføring av hverdagsrehabilitering som tjeneste En rehabiliteringsprosess må planlegges og gjennomføres ut fra brukerens individuelle behov. Selv om bistand fra helsepersonell og andre yrkesgrupper er nødvendig, er den beste rehabilitering i prinsippet den brukeren selv står for. Målsettingen med hverdagsrehabilitering er: Å øke mestringsevnen og livskvaliteten for den enkelte Å redusere behovet for hjemmesykepleie/hjemmehjelp/praktisk bistand Å utsette behov for omsorgsbolig/institusjonsplass Sammenslåing av bemanningsressurser innenfor hjemmebaserte tjenester Erfaringer fra andre kommuner som har iverksatt dette tilbudet er at en relativt høy innsats i en kort periode vil gi innsparinger på sikt. Se styringsdatarapport. Det anbefales at det settes av 0,5 årsverk til formålet fra med forventning om at andre tjenestetilbud innenfor omsorgstjenesten reduseres på sikt. Gjennom en sammenslåing av bemanningsressursene innenfor hjemmebaserte tjenester på Namdalseid og Statland og en mer effektiv utnyttelse av bemanningsressursene ser en muligheten for en effektiviseringsgevinst på 1, Side75

76 Namdalseid og Statland årsverk. Bemanningsreduksjon hjemmehjelp Etablering av visningsleilighet/ korttidsutleie av omsorgsbolig Tiltaket vil medfører en videreføring av 2 «baser» og 2 fagledere, men felles bemanningsressurser som fordeles ut fra behov. Tiltaket vil videre medføre at ansatte på Namdalseid i perioder (eller deler av vakten) må bistå brukere på Statland og at ansatte på Statland i perioder (eller deler av vakten) må bistå brukere på Namdalseid. Tiltaket vil nok medføre et redusert tjenestetilbud for en del brukere, mere kjøring/tid i bil for ansatte, men også gi muligheter til en vesentlig effektivisering innenfor hjemmebaserte tjenester. Gjennom en samkjøring/sammenslåing av hjemmebaserte tjenester på Namdalseid og Statland og en mer effektiv utnyttelse av bemanningsressursene foreslås det en bemanningsreduksjon på 0,5 årsverk hjemmehjelp. Omsorgstjenesten ønsker å avsette 1 stk. omsorgsbolig som skal benyttes til visningsleilighet i forbindelse for presentasjon av velferdsteknologiske løsninger som kan bidra til at innbyggere kan bo lengre hjemme. Leiligheter vil også bli benyttet til korttidsutleie til innbyggere med et hjelpebehov over en kortere periode eller som er vurdert til å ha behov for omsorgsbolig, men som selv ikke ønsker å "ta skrittet" før de vet hva dette medfører Side76

77 6.16. Teknisk sektor Rammen for vedlikehold av kommunale veier og bygg videreføres. Kommuneplanarbeidet videreføres i 2015 gjennom revisjon av arealdelen. Arbeidet med en beredskapsordning for vann, avløp og bygningsdrift avventes i forhold til en avklaring av en mer langsiktig løsning for drift. Budsjettmessige endringer og tiltak Økonomiske og personellmessige konsekvenser - Omstillingstiltak Tall i tusen kroner (- betyr netto merinntekt/ mindreutgift) Innførings Økonomiske konsekvenser Omstilling av tjenesteproduksjon / tiltak dato Personellmessige konsekvenser Reduksjon bygningsdrift, herunder drift av Statland kirke og alderspensjonatet ,25-0,5-0,5-0,5 Konsekvenser av tiltak Tiltak Reduksjon bygningsdrift, herunder drift av Statland kirke og alderspensjonatet Kommentarer/konsekvens Pga liten etterspørsel av omsorgsleiligheter og behov for betydelige vedlikeholdstiltak på Alderspensjonatet, er det nødvendig å vurdere framtidig drift og kommunalt eierskap av Alderspensjonatet. Dette vil bli utredet i løpet av 1. halvår 2015, med sikte på å redusere vaktmesterressursen med inntil 0,5 årsverk Utfordringer Enheten Eiendom og teknisk har vært preget av midlertidighet i stillinger, i påvente av nyrekruttering. Dette har ført til at flere investeringsprosjekter ikke er gjennomført etter planen i 2014, men utsatt til Enheten er fortsatt sårbar ved akutte hendelser, som vannlekkasjer og frosne stikkrenner. I tillegg benyttes egne ansatte på renoveringsprosjekt på kommunale bygg. I sum går dette ofte på bekostning av løpende driftsoppgaver. Det ligger an for endring av organiseringen innenfor teknisk, kultur og service. Ledig hjemmel vil bli benyttet til å styrke ledelsen av tekniske tjenester. Plan- og bygningslovsforvaltningen Arbeidet med revisjon av kommuneplanens arealdel videreføres i 2015, gjennom kjøp av tjenester fra konsulentfirma. Det er uklart når konsesjonssøknadene for Breivikfjellet og Innvordfjellet blir behandlet. Markarbeidet i forbindelse med etableringen av den nye 420 kv kraftlinja over Namdalseid er igangsatt. Linja forventes etablert i slutten av perioden Side77

78 Samferdsel Fv 17-prosjektet videreføres. Først ut er Årgårdsbrua, arbeidet er igangsatt. Planarbeidet på resterende strekning er igangsatt, videre framdrift er for tiden uavklart. Trafikksikkerhetstiltak langs FV 17 forventes løst gjennom hovedprosjektet. Kommunens tidligere innspill følges opp gjennom reguleringsprosessen. Andre tiltak vedrørende trafikksikkerhet prioriteres gjennom kommunens handlingsplan. Ny løsning for drift og vedlikehold av kommunale veger er vedtatt. Målet er å etablere langsiktige kontrakter for både sommer- og vintervedlikehold fra mai Rammen for vedlikehold og opprusting av kommunale veier videreføres i Tiltakene prioriteres i henhold til vedlikeholdsplanen og omfatter grusing/ forsterking, grøfte- og kantrensk, og utskifting av stikkrenner. Det har framkommet behov for gatelys i kommunale boligfelt. Det er satt av en ramme på 500 tusen pr år i tre år fra 2015 i investeringsbudsjettet, med forventning om trafikksikkerhetsmidler. Kabel og fundament til gatelys ut til Saltbuodden er bestilt utført i 2014, pga at kommunen benytter samme grøft som NTE sitt fiberprosjekt. Større opprustingstiltak prioriteres for øvrig enkeltvis og baseres på anbud med finansiering over investeringsbudsjettet. Det vises til kapittel 7. Brannvern Brannberedskapen, inkludert feietjenester, ivaretas av Inn-Trøndelag Brannvesen IKS der kommunen er andelseier. Etter pålegg fra branntilsyn med særlige objekter er det avsatt midler til oppgradering av brannvarslingsutstyr i kommunehuset og ved Namdalseid og Statland skoler. Dette planlegges gjennomført første halvår Drift av bygninger Effektiv drift og oppgradering av bygningsmassen for kommunale tjenester har høy prioritet i planperioden. Ny sykeheim skal gi et løft for kommunens virksomhet og tilbudet til lokalbefolkningen. Det planlegges renovering av Namdalseid skole med ny løsning for idrettsbygg i perioden. Oppgradering av samfunnshuset startet høsten 2014, og sluttføres i løpet av Det vises for øvrig til investeringsbudsjettet (kapittel 7). Mindre, løpende vedlikehold løses over driftsbudsjettet. Rammen for vedlikehold av bygninger videreføres. Dette innebærer en fortsatt streng prioritering av tiltak. Arbeidet med en beredskapsordning for bygningsdrift i samarbeid med VAR avventes i forhold til en avklaring av en mer langsiktig løsning for drift. Det settes fortsatt et sterkt fokus på energibruk i hele organisasjonen for å redusere energiforbruket Side78

79 Bassengdrift På grunn av vannsituasjonen på Statland og kommunens økonomiske situasjon, foreslås bassenget på Statland stengt hele 2015, og åpningstiden reduseres med 6 uker i bassenget ved Namdalseid skole i Vannforsyning og avløp Opprusting av vannforsyningsanlegget på Statland med nytt trykkøkningsanlegg og høydebasseng er planlagt utført i Prosjektering er igangsatt. Det er bevilget en investeringsramme på 2,1 mill. Det reelle behovet revurderes når forslag til ny løsning foreligger. Kommunen må iverksette tiltak i henhold til NVE s revurdering av dammene i Statlandvassdraget og Rossetdammen. I tillegg skal det gjennomføres dambruddbølgeberegninger for dammene ved Storvatnet og planlegges tiltak. Ramme for planlegging er fordelt på 2 år i investeringsbudsjettet. Gjennomføring av tiltak kommer senere og vil innebære større investeringsbehov. Før det foretas nye større investeringer i Namdalseid vannverk, gjennomføres det en utredning for å kartlegge aktuelle behov. Risiko- og sårbarhetsvurdering inngår i dette. Det er foreløpig avsatt en ramme på 2,0 mill. til investeringer i 2016 som kan øke sikkerheten i vannforsyningen på Namdalseid. Minirenseanlegg ved Statland skole saneres i 2015, og avløp tilknyttes hovedledningsnettet. Anslått investeringskostnad er 1 million. Det planlegges ombygging av renseanlegget for avløp på Korsen med en investering på 2 mill i Kostnaden med tiltaket er grovt anslått. Bedre løsninger for overvåkning og automatisering av forsyningsanleggene innføres suksessivt i forbindelse med nye investeringer og renovering. Dette skal effektivisere arbeidsoppgavene i driften. Konkret er det tatt inn en investeringsramme for etablering av kummer og vannmålere som skal lette arbeidet med lekkasjesøk, gjennomføres i 2015 og Kommunens reglement for vann- og avløpssektoren revideres. Ved inngangen til planperioden er det rimelig balanse mellom vannavgift og driftsutgift/ kapitalutgift og avgiftsutviklingen dempes av opparbeidet fond. I løpet av planperioden vil investeringer og renteutvikling kreve en trinnvis oppregulering av avgiften. Vannavgiften foreslås uendret i Utviklingen i avløpsavgiften dempes av opparbeidet fond. Avløpsavgiften foreslås redusert med 2 % i Det vises ellers til kap. 7, investeringsbudsjettet og kapittel 8, betalingsregulativet for Slamtømming Utviklingen i slamavgiften dempes av opparbeidet fond. Avgiften reduseres med 2 % i Renovasjon Renovasjonsavgiften økes med 3,5 % i 2015 ihht. varslet kostnadsøkning på tjenestene fra MNA. For resten av perioden legges til grunn justering for prisvekst Side79

80 6.17. Kirken Kirkens ramme tilføres kompensasjon for lønns og prisstigning på 3 %. Dette utgjør 54 tusen. Det er innmeldt noe større behov, til sammen på 75 tusen, særlig knyttet til dyrere tjenestekjøp for opptaking av graver. Videre er det innmeldt behov for investeringer på til sammen 635 tusen for planperioden. De største enkelttiltak er lagerrom for stoler i Statland kirke med 100 tusen, renovering av kjøkken i kirkestua ved Namdalseid kirke med 100 tusen, rød løper i Namdalseid kirke med 100 tusen samt sliping og lakkering av gulv i Namdalseid kirke med 150 tusen. Rådmannen finner det ikke forsvarlig å øke rammene utover lønns- og prisvekst. Det forventes at kirken finner dekning for økte behov innenfor egne rammer. Det er heller ikke avsatt investeringsramme til kirken i økonomiplanen. Iflg. kirkelovens 15 skal kommunen utrede følgende utgifter etter budsjettforslag fra kirkelige fellesråd: - Utgifter til bygging, drift og vedlikehold av kirker - Utgifter til anlegg og drift av kirkegårder - Utgifter til stillinger for kirketjener, klokker og organist ved hver kirke og til daglig leder av fellesrådet - Driftsutgifter for fellesråd og menighetsråd, herunder utgifter til administrasjon og kontorhold - Utgifter til lokaler, utstyr og materiell til konfirmasjonsopplæring - Utgifter til kontorhold for prester Side80

81 7. Prioriterte investeringer, investeringsbudsjettet Investeringsnivå og finansiering Det legges opp til betydelige bygningsmessige investeringer i perioden. Dette vil gi et løft for kommunens virksomhet og tilbudet til lokalbefolkningen. De største prosjektene gjelder utbygging av sykeheimen, idrettsbygg i Bjørgan samt en renovering av Namdalseid skole. Videre omfatter investeringsbudsjettet et mindre renoveringsprosjekt av Samfunnshusdelen av kommunehuset og mindre renoveringstiltak av kommunale boliger og bygg samt garasjer til omsorgsboligene i Trøaveien. Samlet investering i planperioden utgjør 90,4 mill., inkl. startlån for videre utlån på 8,0 mill. og egenkapitalinnskudd i KLP på 1,9 mill. Egenfinansiering og avdragsbetaling er ikke tilstrekkelig til at netto gjeld kan forventes å ligge under måltallet på en gjeldsgrad på 80 %, av brutto driftsinntekt. Samlet ekstern netto gjeld vil etter framlagte forslag utgjøre ca. 190,8 mill. ved utgangen av planperioden. Dette tilsvarer dette året ca 110 % av kommunens samlede driftsinntekter. Gjeldsnivået vil nå en topp i 2016 med 212,3 mill. i gjeld, tilsvarende 130,7 % av samlede driftsinntekter. Investeringsnivået og finansieringsløsningene er ellers søkt tilpasset slik at rente- og avdragsbetalingen holdes ned mot 8 % målt mot brutto driftsinntekt. Grunnet forholdsvis tunge investeringer i perioden vil en ikke nå dette målet. Det er beregnet at rente- og avdragsbetalingen kommer opp mot 9,5 % av brutto driftsinntekter i slutten av perioden. Tiltakene finansieres slik: Beløp,tusen kr Tekst ( avrundet) Momskompensasjon fra investeringer Frie inntekter til finansiering av egenkapitalinnskudd KLP Bruk av disposisjonsfond til investeringer 0 Salg av driftsmidler 15 Sum egenfinansiering Eksterne investeringstilskudd Opptak av startlån i Husbanken Låneopptak til egne investeringer, 42,0 % Sum finansiering Inntekter fra momskompensasjon utløst av investeringene blir inntektsført investeringsregnskapet og utgjør en del av kommunens egenfinansiering. Frie inntekter overføres fra driftsregnskapet til finansiering av egenkapitalinnskudd med 1,9 mill. Bruk av disposisjonsfond som et bidrag til kommunens egenfinansiering finner en ikke rom for da nivået på disposisjonsfondet ved inngangen til planperioden er for lavt. Saldo på disposisjonsfondet ved inngangen på planperioden er ikke større enn at en vurderer det som Side81

82 nødvendig til å møte uforutsette hendelser i drifta og som buffer i forhold til gjennomføring av tiltakene i økonomiplanen. Lånefinansiering utgjør 54,4 %. Gjeld ved utgangen av perioden er beregnet til 190,8 mill Investeringene - oppsummering Utbygging og renovering av kommunale bygninger Dette er en stor satsing på tiltak som klart vil bedre tjenestetilbudet til befolkningen og bedre arbeidsmiljøet for de ansatte. Videre vil det bidra til økt trivsel og bolyst for kommunens innbyggere. Tiltakene når ulike aldersgrupper og favner hele kommunen. De viktigste tiltakene gjelder: - Ferdigstilling av utbyggingsprosjektet ny sykeheim 27,5 mill. - Bygging av idrettsbygg ved Bjørgan idrettspark med 20 mill. - Renovering og oppgradering Namdalseid skole med 15 mill. i perioden - Nye garasjer til omsorgsboliger i Trøavegen, 250 tusen. Samferdsel og trafikksikkerhet Rammen for opprusting av kommunale veger videreføres med 550 tusen. Andre tiltak innen samferdselssektoren utgjør 2,25 mill. Det vises til kommentarene i kapittel Andre forhold Investeringsbudsjettet legger opp til en utredning av et rimeligere alternativ for utbygging av idrettsbygg ved Namdalseid skole i 2015 for å konkretisere investeringen i Eventuelle endringer i investeringsopplegget bør løses gjennom omprioriteringer slik at renteog avdragsbelastningen ikke øker Investeringer til selvkost oversikt I tusen kroner Tiltak Avdr.tid Vannforsyning Reserve vannforsyning, Namdalseid Høydebasseng og trykkøkningsanlegg, Statl Vannmålere for lekkasjesøk Lager til VAR tjenestene Avløp Sanering av minirenseanlegg Statland Bil til avløpstjenesten Salg av gammel bil 1-15 Ombygging av renseanlegg på Korsen Formidlingslån Utlån av startlån Netto investering selvkost Side82

83 7.4. Kommentarer til enkelttiltak - investeringer selvkost Det investeres for 5,38 mill i vannforsyningen og 3,57 mill i avløpssektoren i planperioden. Opprusting av vannforsyningsanleggene ved Statland Vannverk Det avsettes en ramme 2,1 mill i 2015 for opprusting av vannforsyningsanleggene på Statland. Tiltaket gjelder høydebasseng og nye trykkøkningspumper for å bedre stabiliteten i vannforsyninga. Dette er en rebevilgning. Forventede investeringer i Namdalseid vannverk Det er inntatt med en ramme på 2 mill i Tiltakene som er skissert hittil gjelder forbedring av trykkøkningsanlegg, høydebasseng eller sammenkopling med forsyningsnettet til Steinkjer kommune. Disse tiltakene er foreløpig ikke tilstrekkelig utredet ut fra behov eller effekt. Vannmålere for lekkasjesøk Det er inntatt en ramme på 1,0 mill fordelt over to år for anskaffelse av vannmåler med overvåkning som skal gjøre det lettere å kartlegge vannforbruket og dermed tidlig kunne oppdage vannlekkasjer. Tiltaket vil bidra til raskere lokalisering av eventuelle ledningsbrudd og således gi en mer stabil levering med kortere stengetider. Sanering minirenseanlegg Statland. Tiltaket skal utbedre miljømessige forhold omkring minirenseanlegget ved skolen/ barnehagen. For å unngå lukt, tømmebil på leikeplassen og forurensning av bekken. Det foreslås at kloakken føres fram til avløpsledning fra bassenget. Det må bygges pumpestasjon og legges avløpsledninger. Kostnad 1,0 mill i Ny bil til avløpstjenesten Den gamle bilen er i dårlig forfatning og må skiftes. Bilen skal også kunne brukes til oppgaver i kommunens tjenesteproduksjon. Bilen som tjenesten disponerer i dag vil bli avhendet. Ombygging av renseanlegg på Korsen Renseanlegget på Korsen er i dårlig forfatning og en har problemer med å overholde kravene til rensing. Den mest aktuelle løsningen på problemet er antagelig å bygge om renseanlegget til en pumpestasjon og legge ny rør til Storåsen for å koble på nettet der slik at rensingen vil foregå ved Fallet renseanlegg. Lager til VAR-tjenestene Kommunens lager ved Bruenget er avhendet i forbindelse med byggingen av ny bru på FV 17. Kommunen leier lager inntil videre men det er behov for eget lager. Dette tenkes løst ved at en anskaffer en plasthall som plasseres på kommunens grunn på Storåsen Side83

84 7.5. Investeringer utenfor selvkost oversikt I tusen kroner Tiltak Avdr.tid Samferdsel Gangveg Vangsmoen - Sentrum Trafikksikkerhetsmidler Gatelys i kommunale boligfelt Trafikksikkerhetsmidler Ramme for investeringer på vei Stedsutvikling og grunnlagsinvesteringer Tiltak tekniske anlegg i Statlandvassdraget Kultur og idrettslokaler Idrettsbygg Bjørgan, utredning Idrettsbygg Bjørgan Tilskudd idrettsbygg Renovering Samfunnshuset Tilskudd, spillemidler Administrasjonslokaler Brannvarsling, Samfunnshus/Kommunehus Ombygging legekontor Skolelokaler Tak adm bygg Namdalseid skole Atkomst og trafikkløsning for skoleområdet Trafikksikkerhetsmidler Renovering Namdalseid skole Ny bassengduk Namdalseid svømmehall Brannvarslingsanlegg Namdalseid skole Brannvarslingsanlegg Statland skole Barnehage Oppgradering uteområdet Vangstunet bhg Kommunalt disponerte boliger Garasjer til omsorgsboliger Trøavegen Renovering kommunal bolig Lauvtun Helsetunet Ny sykeheim Tilskudd Energimålere omsorgsboliger Helsetunet Vaktrom hjemmesykepleien Velferdsteknologi Sentraladministrasjonen Egenkapitalinnskudd KLP Brutto investering utenfor selvkost, (ekskl tilsk.) Side84

85 7.6. Kommentarer til enkelttiltak - investeringer utenfor selvkost Gangveg Vangsmoen Sentrum, Som en del av stedsutviklingstiltak i sentrum er det foreløpig forutsatt utbedring av gangvegen fra Vangstunet til FV-17, med fysisk skille mellom myke og harde trafikanter. I tillegg skal krysset mellom Tinglumsvegen og Vangsmovegen utbedres for å skape bedre sikt og busslomme skal flyttes. Det forventes trafikksikkerhetsmidler til prosjektet. Gatelys i kommunale boligfelt Det er satt av en ramme på 1,5 mill i de tre første årene i planperioden til en etablering av gatelys i kommunale boligfelt. Rammen dekker ikke behovet fullt ut og det må derfor foretas en prioritering av hvor behovet er størst. Det forventes trafikksikkerhetsmidler til tiltaket. Opprusting kommunale veger, I 2015 til 2017 er det forutsatt investeringer i opprusting av veier med 550 tusen. Det vises til redegjørelsen i kapittel Tiltak tekniske anlegg Statlandvassdraget Det er oppstått behov for vurdering og utbedring av avvik, samt flomberegning uavhengig av kraftutbyggingen. Det settes av en ramme på tilsammen 1,0 mill fordelt på 2015 og Idrettsbygg, 2016 Det er et bredt ønske om bedre halltilbud i kommunen. Utredning startet i 2008 med sikte på å bygge idrettsbygg i tilknytning til Bjørgan idrettspark og Namdalseid skole i Rammen er redusert i forhold til gjeldende plan. Kostnaden er grovt stipulert og det er iverksatt utredning av en ny løsning. Det settes av en ramme på 200 tusen til utredning i 2015 og en ramme til utbygging på 20mill i Det påregnes tilskudd gjennom spillemidler. Renovering av Samfunnshuset, 2015 Det er behov for renovering av Samfunnshuset på Namdalseid. Dette er særlig knyttet til scene, el-anlegg, ventilasjon samt renovering av Lissalen og en oppgradering av kjøkkenet samt maling av inngangspartiet. Dette er en videreføring av pågående prosjekt. Det settes av en ramme på 750 tusen i Det forventes spillemidler til tiltaket. Brannvarslingsanlegg Det er registrert avvik etter branntilsyn og en er pålagt å montere automatisk brannvarsling i Samfunnshuset/Kommunehuset. Det settes av en ramme på 250 tusen i Nytt tak administrasjonsbygg Namdalseid skole, 2016 Det er behov for utskifting av taket på administrasjonsbygget ved Namdalseid skole. Tiltaket gjennomføres i 2016 og ses i sammenheng med skolerenoveringen. Ny trafikkløsning for skoleområdet og idrettsparken i Bjørgan, 2016 Investeringen er foreløpig anslått til 1,5 mill. Det forventes trafikksikkerhetsmidler til prosjektet. Prosjektet gjennomføres i forbindelse med utbyggingen av idrettsbygg og skolen. skolen. Renovering Namdalseid skole, Tiltaket vil bli utredet på nytt. Tiltaket samordnes med valg av løsning for utbygging av idrettsbygg. Det settes av en ramme på 15 mill Side85

86 Ny bassengduk Namdalseid svømmehall, Det er behov for utskifting av bassengduk. Tiltaket reduserer energikostnader og er viktig for å redusere fuktpåvirkning av lokalet. Det settes av en ramme på 100 tusen. Brannvarslingsanlegg skolene, Det er registrert avvik etter branntilsyn og en er pålagt å montere automatisk brannvarsling ved begge skolene. Det settes av en ramme på 375 tusen for Namdalseid skole og 200 tusen for Statland skole i Oppgradering uteområdet Vangstunet barnehage, Uteområdet med lekestativ er nedslitt og det er behov for en oppgradering med nye lekeapparat. Det settes av en ramme på 260 tusen i Utbygging av sykeheimen, 2015 Utbygging av sykeheimen fortsetter i henhold til planen og medfører behov for investeringer på 27,5 mill. i Det forventes statstilskudd på 22 mill til utbyggingen. Energimålere i omsorgsboliger på Helsetunet, 2015 Det planlegges å installere energimålere for både 1997-bygget og 2003-bygget ved Helsetunet. For beboere i 1997-bygget vil tiltaket gi reduserte kostnader ifht fastavgift på strøm. For kommunen betyr det at en får et moderne strømforsyningsanlegg som kan kobles til SD-anlegget. Vaktrom og kontor for hjemmesykepleien, 2015 «Grønnstua» i 2003-bygget bygges om til kontor og vaktrom for hjemmebaserte tjenester. Dagens lokaler gir ikke mulighet for en tydelig og synlig leder da det ikke er tilrettelagt for kontor i tilknytning til vaktrom. Velferdsteknologi, 2015 Det settes av en ramme på 200 tusen i 2015 knyttet til utprøving av ny velferdsteknologi i den nye sykeheimen samt en demonstrasjonsleilighet knyttet til omsorgsboligene. Tiltaket har som mål å gi redusert hjelpebehov. Utbedring legekontor, 2015 Det er behov for en liten ombygging av pasientmottaket ved legekontoret for å få mer hensiktsmessige lokaler. Dersom en velger å innrede nye lokaler til legetjenesten i underetasjen på sykeheimen gjennomføres ikke tiltaket. Det settes av en ramme på 125 tusen. Garasjer til omsorgsboliger i Trøavegen Det er et ønske fra beboerne i kommunale omsorgsboliger i Trøavegen at det etableres garasjer i tilknytning til boligene. Det settes av en ramme på 250 tusen. Renovering av kommunal bolig, Boligen Lauvtun har dårlig tak som må skiftes og drenering må skiftes. Det settes av en ramme på 150 tusen i Egenkapitalinnskudd KLP, Som deleier av KLP er kommunens forpliktet til å sette inn egenkapital i selskapet. Innskutt kapital kan ikke finansieres med lån, og er derfor finansiert med midler fra drift Side86

87 8. Forventet utvikling i kommunale avgifter og betalingssatser Prinsippet om selvkost opprettholdes for de tjenester der dette har vært brukt tidligere. Dette medfører bl.a. at avgifter og betalingssatser justeres slik at forventet lønns- og prisvekst på tjenesteområdene dekkes. Det vises til eget betalingsregulativ for 2015 med opplysninger om satser og endringer fra Videre utvikling i perioden oppsummeres slik: - Barnehagesatsene reguleres i samsvar med statlige føringer - For vannavgiften forventes i hovedsak en regulering i samsvar med lønns- og prisvekst og rentenivå. - For kloakkavgiften forventes i hovedsak en regulering i samsvar med lønns- og prisvekst og rentenivå - Gebyrbelagte tjenester som ytes gjennom leverandør følger kostnadsveksten hos leverandøren med regulering mot evt avsatte fond, (for eksempel renovasjonsavgiften og avgift for slamtømming) - For øvrige tjenester forventes regulering i samsvar med lønns- og prisvekst i kommunen - Husleie reguleres innenfor husleielovens bestemmelser og til det nivået som er nødvendig for at driften blir selvfinansierende Side87

88 9. Stillingshjemler i årsverk Forventet utvikling i stillinger Hjemler Område Hjemler Hjemler Hjemler Hjemler Politiske organ 1,1 0,6 0,6 0,6 0,6 (ordfører, varaordfører) Sentraladministrasjonen 8,6 8,1 8,6 8,6 8,6 Førskolen 20,9 19,5 19,5 19,5 19,5 Grunnskole og SFO 30,5 29,1 27,5 27,2 27,4 Kultur og 8,0 7,3 7,3 7,3 7,3 Servicekontor Helse og familie 22,7 23,5 21,5 21,5 21,5 Pleie og 58,2 52,5 52,0 51,6 51,6 omsorgstjenestene Eiendom og teknisk 10,8 10,3 10,3 10,3 10,3 Sum faste stillinger egen drift 160,8 150,9 147,3 146,6 146,8 Midlertidige stillinger egen drift Lærlinger Politiske organ: Ordfører i halv stilling Sentraladministrasjonen: Sektorleder Helse på prosjekt, midlertidig 2015 Førskolen: Ledige stillingsressurser fjernes Grunnskole og SFO: Reduksjon pedagoger og ledelse Kultur og service: Foreldredrevet u-klubb 0,3 årsverk, red. kulturskole 0,4 årsverk Helse og familie: BPA videreføres, reduksjon legekontor, diabetestilbud og SLT-koordinator. Reduksjon 0,2 årsverk Kløvertun. Pleie og omsorg: Reduksjon ny sykeheim 1,8 årsverk, nattjeneste 1,9 årsverk, endret drift hjemmebaserte tjenester 1,5 årsverk, brukerkontor 0,5 årsverk og hjemmehjelp 0,5 årsverk. Eiendom og teknisk: Reduksjon 0,5 årsverk vaktmester Lærlinger: 1 hjemmel fjernes, på kjøkken Side88

89 Vedlegg 1: Økonomisk oversikt drift Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Driftsinntekter Revidert Oppr. Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Side89

90 Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Interne finanstransaksjoner Revidert Oppr. Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Side90

91 Vedlegg 2: Kostrafunksjoner, regnskap 2013, budsjett 2014 og planperioden Regnskap Budsjett Buds(end) Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett POLITISK STYRING OG KONTR KONTROLL OG REVISJON ADMINISTRASJON EIENDOMSFORVALTNINGEN ADMINISTRASJONSLOKALER PREMIEAVVIK AMORTISERING PREMIEAVVIK DIV FELLESUTGIFTER INTERNE SERVICEENHETER FØRSKOLE GRUNNSKOLE STYRKET TILB FØRSK BARN VOKSENOPPLÆRING SKOLEFRITIDSTILBUD FØRSKOLELOKALER, SKYSS SKOLELOKALER OG SKYSS SKOLESKYSS AKTIVITETSTILB BARN, UNGE FOREBYGGING - SKOLEHELSE FOREBYGGENDE HELSEARB AKTIVISERING ELDRE OG FUN DIAGNOSE, BEHANDLING, REH SOSIAL FOREBYGGENDE ARB RUSFOREBYGGENDE ARB BARNEVERNTJENESTE BARNEVERNTILT. I FAMILIEN BARNEVERNTILT UTENFOR FA PLEIE, OMSORG, INSTITUSJON PLEIE, OMSORG, HJEMMEBOE MEDFINANS, SOMATISKE PAS AKUTTHJELP HELSE OG OMS INSTITUSJONSLOKALER KOMM. DISPONERTE BOLIGER KVALIFISERINGSORDNINGEN ØKONOMISK SOSIALHJELP BISTAND TIL ETABL BOLIG PLANSAKSBEHANDLING BYGGE- DELESAKSBEHANDL KART OG OPPMÅLING FYSISKE BOMILJØTILTAK BISTAND FOR NÆRINGSLIVET LANDBRUKSFORVALTNING Kommunal vei, parkering etc REKREASJON I TETTSTED BEREDSKAP MOT BRANNER PRODUKSJON AV VANN DISTRIBUSJON AV VANN AVLØPSRENSING AVLØPSNETT Side91

92 Regnskap Budsjett Buds(end) Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett TØMMING AV SEPTIKTANKER INNSAMLING AV AVFALL NATURFORV OG FRILUFTSLIV BIBLIOTEK IDRETT MUSIKK- OG KULTURSKOLER ANDRE KULTURAKTIVITETER DEN NORSKE KIRKE ANDRE RELIGIØSE FORMÅL SKATT PÅ INNTEKT OG FORM STATLIG RAMMETILSKUDD MOTPOST AVSKRIVNINGER RENTER/UTBYTTE OG LÅN INTERNE FINANSIERINGSTR ÅRETS REGNSKAPSMESSIGE MERFORBRUK/MINDREFORBRUK T O T A L T Vedlegg 3: Handlingsprogram med økonomiplan og budsjett 2014 for Midtre Namdal samkommune (eget dokument) Side92

93 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Rådmenn i MNS Fylkesmannen i Nord-Trøndelag KomRev Trøndelag IKS Melding om vedtak Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2014/ «REF» Ingvill Dahl Håpnes Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015 Ovennevnte sak ble behandlett i samkommunestyret den , og det ble fattet følgende vedtak; 1. Midtre Namdal samkommunestyre vedtar budsjett for 2015 og handlingsprogram for med følgende økonomiske oversikter: a. Driftsbudsjett i perioden Postadresse Besøksadresse Telefon Kontonr Postboks 333 Sentrum Namdalshagen, Søren R. Thornæs Bank: veg 10, Namsos 7801 NAMSOS Telefaks Skatt: E-post: Org.nr postmottak@midtre-namdal.no Side93

94 Side 2 av 2 Side 94

95 Side 3 av 3 b. Investeringsbudsjett i perioden 2. Midtre Namdal samkommune vedtar å godkjenne låneopptak som finansiering av investeringer med kr , jfr. samarbeidsavtalens Midtre Namdal samkommunestyre vedtar følgende innsparingstiltak: a. Rammen for MNS utvikling reduseres med fra Stilling i MNS Utvikling trekkes ikke inn, men holdes vakant ut Ny vurdering gjøres i forbindelse med budsjett 2016, handlingsprogram basert på evaluering av et års drift med en Side95

96 Side 4 av 4 stillingsresurs mindre i 1. linjetjeneste som næringsutviklingsresurs i MNS kommunene. I tillegg skal administrasjonsutgifter reduseres. b. Rammen for skatteoppkreveren i Midtre Namdal reduseres med fra Reduksjonen gjennomføres med at stilling skatteoppkreverens kontor trekkes inn fra og at administrasjonsutgifter reduseres. c. Administrasjonssjefen bes om legge fram forslag til innsparinger med til sammen med virkning fra Administrasjonssjefen bemyndiges å foreta rammejusteringer mellom ansvarsområdene for å iverksette vedtak i sak 50/14 om utkjøp av leasingkontrakter for maskiner og lisenser. Vedlagt følger utskrift av saksdokument med vedlegg. Vår ref. 2014/ bes oppgitt ved henvendelse. Med hilsen Ingvill Dahl Håpnes Sekretær Side96

97 Side 5 av 5 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Tor Brenne Saksframlegg Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi 11/ Midtre Namdal samkommunestyre 59/ Administrasjonssjefens innstilling 5. Midtre Namdal samkommunestyre vedtar budsjett for 2015 og handlingsprogram for med følgende økonomiske oversikter: a. Driftsbudsjett i perioden Side97

98 Side98 Side 6 av 6

99 Side 7 av 7 b. Investeringsbudsjett i perioden 6. Midtre Namdal samkommune vedtar å godkjenne låneopptak som finansiering av investeringer med kr , jfr. samarbeidsavtalens Midtre Namdal samkommunestyre vedtar følgende innsparingstiltak: a. Rammen for MNS utvikling reduseres med fra Reduksjonen gjennomføres med at stilling ved MNS utvikling trekkes inn med virkning fra I tillegg skal Side99

100 Side 8 av 8 administrasjonsutgifter reduseres bl.a. ved at distriktskontoret i Fosnes kommune avvikles. b. Rammen for skatteoppkreveren i Midtre Namdal reduseres med fra Reduksjonen gjennomføres med at stilling skatteoppkreverens kontor trekkes inn fra og at administrasjonsutgifter reduseres. c. Administrasjonssjefen bes om legge fram forslag til innsparinger med til sammen med virkning fra Administrasjonssjefen bemyndiges å foreta rammejusteringer mellom ansvarsområdene for å iverksette vedtak i sak 50/14 om utkjøp av leasingkontrakter for maskiner og lisenser. Hjemmel for vedtaket er: Behandling i Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt som innstilling til samkommunestyret. Innstilling i Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi Midtre Namdal samkommunestyre vedtar budsjett for 2015 og handlingsprogram for med følgende økonomiske oversikter: a. Driftsbudsjett i perioden Side100

101 Side101 Side 9 av 9

102 Side 10 av 10 b. Investeringsbudsjett i perioden 10. Midtre Namdal samkommune vedtar å godkjenne låneopptak som finansiering av investeringer med kr , jfr. samarbeidsavtalens Midtre Namdal samkommunestyre vedtar følgende innsparingstiltak: a. Rammen for MNS utvikling reduseres med fra Reduksjonen gjennomføres med at stilling ved MNS utvikling trekkes inn med virkning fra I tillegg skal Side102

103 Side 11 av 11 administrasjonsutgifter reduseres bl.a. ved at distriktskontoret i Fosnes kommune avvikles. b. Rammen for skatteoppkreveren i Midtre Namdal reduseres med fra Reduksjonen gjennomføres med at stilling skatteoppkreverens kontor trekkes inn fra og at administrasjonsutgifter reduseres. c. Administrasjonssjefen bes om legge fram forslag til innsparinger med til sammen med virkning fra Administrasjonssjefen bemyndiges å foreta rammejusteringer mellom ansvarsområdene for å iverksette vedtak i sak 50/14 om utkjøp av leasingkontrakter for maskiner og lisenser. Behandling i Midtre Namdal samkommunestyre Forslag fra repr. Tingstad: Pk. 3 a: Endring av siste setning: I tillegg skal administrasjonsutgifter reduseres. Forslag fra repr. Lyngstad om alternativ til pk. 3 a, 2. setning: Stilling i MNS Utvikling trekkes ikke inn, men holdes vakant ut Ny vurdering gjøres i forbindelse med budsjett 2016, handlingsprogram basert på evaluering av et års drift med en stillingsresurs mindre i 1. linjetjeneste som næringsutviklingsressurs i MNS kommunene. Det ble votert punktvis. Pk. 1: Innstillingen fra komité plan og økonomi enstemmig vedtatt Pk. 2: Innstillingen fra komité plan og økonomi enstemmig vedtatt Pk 3a, 1. setn.: Enstemmig vedtatt Pk 3a, 2. setn.: Ved alternativ votering mellom komiteens forslag og forslag fra repr Lyngstad, ble repr Lyngstads forslag enstemmig vedtatt. Pk 3a, 3. setn.: Ved alternativ votering mellom komiteens forslag og forslag fra repr Tingstad, ble repr Tingstads forslag enstemmig vedtatt. Pk 3 a og 3 b: Innstillingen fra komité plan og økonomi enstemmig vedtatt Pk. 4: Innstillingen fra komité plan og økonomi enstemmig vedtatt Side103

104 Side 12 av 12 Vedtak i Midtre Namdal samkommunestyre Midtre Namdal samkommunestyre vedtar budsjett for 2015 og handlingsprogram for med følgende økonomiske oversikter: a. Driftsbudsjett i perioden Side104

105 Side105 Side 13 av 13

106 Side 14 av 14 b. Investeringsbudsjett i perioden 14. Midtre Namdal samkommune vedtar å godkjenne låneopptak som finansiering av investeringer med kr , jfr. samarbeidsavtalens Midtre Namdal samkommunestyre vedtar følgende innsparingstiltak: a. Rammen for MNS utvikling reduseres med fra Stilling i MNS Utvikling trekkes ikke inn, men holdes vakant ut Ny vurdering gjøres i forbindelse med budsjett 2016, handlingsprogram basert på evaluering av et års drift med en Side106

107 Side 15 av 15 stillingsresurs mindre i 1. linjetjeneste som næringsutviklingsresurs i MNS kommunene. I tillegg skal administrasjonsutgifter reduseres. b. Rammen for skatteoppkreveren i Midtre Namdal reduseres med fra Reduksjonen gjennomføres med at stilling skatteoppkreverens kontor trekkes inn fra og at administrasjonsutgifter reduseres. c. Administrasjonssjefen bes om legge fram forslag til innsparinger med til sammen med virkning fra Administrasjonssjefen bemyndiges å foreta rammejusteringer mellom ansvarsområdene for å iverksette vedtak i sak 50/14 om utkjøp av leasingkontrakter for maskiner og lisenser. Side107

108 Side 16 av 16 Vedlegg 1 Handlingsprogram med økonomiplan , budsjett Adm.sjefens FORSLAG Saksopplysninger / vurdering Det vises til vedlagte handlingsprogram med økonomiplan for perioden og budsjett for Samkommunestyret vedtar et rammebudsjett pr ordning. Alle nye tiltak og innsparingsforslag er kommentert i kap 18, men gjentas i kortform i saksutredningen: Tabellen under viser oppsummert nye tiltak og innsparingstiltak i økonomiplanperioden. Nye tiltak og innsparinger Barnevernet: Utviklingsprosjektet - 1 Utvidelse ett år Innsparing 2015: MNS Utvikling. Reduksjon 2 en stilling, reduksjon inntjeningskrav Innsparing 2016: Skatteoppkreveren. 3 Reduksjon en stilling, mindre driftsutgifter Innsparing Visma flyt arkiv Visma økonomi- og forsystemer Mobil kostnadskontroll Sum Økonomiplanen legger opp til en innsparing i MNS på til sammen kr fordelt på perioden 2015 til Forlengelse av utviklingsprosjektet i barnevernet. Tiltaket er dekket innom «egen ramme» ved at innsparingstiltaket i pk. 3 iverksettes allerede fra Vakant stilling ved MNS utvikling foreslås trukket inn. Inntjeningskravet må settes ned fra kr ,- til kr ,- som følge av dette. Det betyr at driftsbudsjettet for MNS utvikling også må reduseres med kr ,- for at innsparingskravet skal innfris. Det betyr at avdelingskontor i Fosnes vil bli foreslått avviklet og at utadrettet virksomhet må begrenses. 3. Innsparingen skjer ved at en vakant stilling trekkes inn og at driftsbudsjettet reduseres som følge av mindre husleie og redusert portoutgifter. Iverksettes fra 2015 for å dekke tiltak De er lagt inn en målsetting om ytterligere kr ,- i innsparing i Husleieutgifter skal gjennomgås i nært samarbeid med Namsos kommune. Det vil i tillegg bli aktuelt å vurdere stillingsreduksjon(er). 5. Visma flyt arkiv er ny lisens i MNS på programvare som kommunene allerede har kjøp inn. Side108

109 Side 17 av Visma økonomisystemer foreslås implementert over to år. Deler av dette ligger allerede inne i budsjettet for 2014 og derfor en liten reduksjon i ramma for I 2016 implementeres de deler som betinger medvirkning fra kommunene Under forutsetning av at disse verktøyene tas i bruk i kommunene, settes det opp en innsparing i MNS lønn og regnskap med kr ,- (tilsvarende ½-stilling) med virkning fra MNS-budsjettet for 2014 inneholdt både innvestering og driftsramme for innføring av Mobil kostnadskontroll. Dette prosjektet er stoppet og rammen trekkes inn. Alle konsekvensjusteringer er satt opp i en egen tabell i kap 19. Samkommunestyret behandlet i sak 50/14 sak om utkjøp av leasingkontrakter for maskiner og lisenser finansiert ved inntrekk av rammer fra ansvarsområdene med virkning fra budsjettåret Vedtaket vil iverksettes så snart de avtalemessige forhold er i orden. Delegasjonsreglementet gir ikke hjemmel for administrasjonssjefen til å foreta rammejusteringer. Det er her snakk om små beløp pr ansvarsområde, og det foreslås at administrasjonssjefen bemyndiges å gjennomføre denne rammejusteringen. Side109

110 Handlingsprogrammed økonomiplan Budsjett 2015 Vedtatt Midtre Namdalsamkommune Side110

111 Handlingsprogrammed økonomiplan Innhold 1 Sammendrag Hovedmålsettinger for Midtre Namdalsamkommune Organisering Politisk organisering Administrativorganisering Utviklingsoppgaveri MNS Organisasjonog metodeutviklingsprosjekt i barnevernet Mobil og bredbåndsdekningi Midtre Namdal Skogsbruksprosjekt Kommunaleø-hjelpstilbudog legevaktsamarbeidet Næringsapparatet i MNS Befolkningsutviklingi MNS Innledning Befolkningsutviklingi Midtre Namdal Rammebetingelser Deflator Sosialekostnader Pensjon Tjenestesalg Investeringer Overskudd/underskudd Rapportering Budsjettendringer Politikk og administrasjon Beskrivelseav virksomhetsområdet Statusdrift Hovedutfordringeri planperioden Mål og strategier Skateoppkreveren Beskrivelseav virksomhetsområdet Hovedutfordringeri planperioden Mål og strategier IT drift og IT infrastruktur Beskrivelseav virksomhetsområdet Statusdrift Hovedutfordringeri planperioden Mål og strategier Konsekvensjusteringer av dagenstjenesteproduksjon Nyeog endrededriftstiltak Investeringstiltak Lønnog regnskap Beskrivelseav virksomhetsområdet Side111 1

112 Handlingsprogrammed økonomiplan Statusdrift Hovedutfordringeri planperioden Mål og strategier Konsekvensjusteringer av dagenstjenesteproduksjon Nyeog endrededriftstiltak Barnevern Beskrivelseav virksomhetsområdet Statusdrift Hovedutfordringeri planperioden Mål og strategier Konsekvensjusteringer av dagenstjenesteproduksjon Nyeog endrededriftstiltak Kommuneoverlegeog legevaktsordninger Beskrivelseav virksomhetsområdet Beskrivelseav tjenesten- organisasjon Statusdrift innenfordagensbudsjettrammer Mål og strategier NAV Beskrivelseav virksomhetsområdet Statusdrift Hovedutfordringeri planperioden Mål og strategier Konsekvensjusteringer av dagenstjenesteproduksjon Nyeog endrededriftstiltak Utvikling Beskrivelseav virksomhetsområdet Hovedutfordringeri planperioden Mål og strategier Nyeog endrededriftstiltak Miljø og landbruk Beskrivelseav tjenesten organisasjon Statusdrift Hovedutfordringeri planperioden Mål og strategier Konsekvensjusteringer av dagenstjenesteproduksjon Nyeog endrededriftstiltak Pedagogiskpsykologisktjeneste Beskrivelseav virksomhetsområdet Statusdrift Hovedutfordringeri planperioden Mål og strategier Konsekvensjusteringer av dagenstjenesteproduksjon Nyeog endrededriftstiltak Nye driftstiltak og innsparingstiltak Side112 2

113 Handlingsprogrammed økonomiplan Investeringstiltaki planperioden- Finansiering Økonomiskeoversikter Tabellmedoppsummeringav konsekvensjusteringer Budsjettskjema1A Budsjettskjema1B Investeringer2A Budsjettskjema2B Fordelingavkostnadermellomkommunene Salgtil kommuner Side113 3

114 Handlingsprogrammed økonomiplan Sammendrag Midtre NamdalSamkommuneble etablert somet forsøkpåå prøveut enhelhetlig og forpliktendestyringsmodellfor interkommunaltsamarbeid.kommunenenamsos, Overhalla,Namdalseidog Fosneser medlemmer.fra2014 er samkommunendenpermanente organisasjonsmodell for detinterkommunalesamarbeidet.ny samarbeidsavtaler vedtattog erstattertidligereforsøksforskriftog samarbeidsavtale. Regjeringenharmeldtat devil fremmeforslagom å fjernelovhjemmelenfor samkommunei kommuneloven.det betyr høystsannsynligat samkommunenmåværeavviklet innen2020.arbeidetmedavviklingen av MNS vil starteetterat vedtakeneknyttettil kommunereformener gjort i Alternativeneer at ordningeneførestil baketil morkommunene,at vertskommuneløsninger etableres,eller at samarbeidskommunene fra 2018eller 2020blir enkommune. Dettedokumentetbeskrivermål og strategierfor deulike ordningenei samkommunen, samtidigsomårsbudsjet t og økonomiplaner presentert.planenbestårav 2 deler:en tekstdel sombeskriverdeulike ordningene,bådei forhold til nåsituasjonog i forhold til mål og strategierframover.denandredelenbestårav årsbudsjettog økonomiplanfor perioden Alle tall er presentertpårammenivå pr. ordning.det er samkommunestyret somvedtar budsjettrammenepr. ordning,menskommunestyrenevedtarsumrammetil samkommunen. Det er i dennyesamarbeidsavtalegitt enrammefor lån MNS. Dennerammenvil for 2015 ikke overskrides.låneopptaketskal brukestil IKT infrastrukturog utkjøpav leasingavtalerpå skrivere/kopimaskiner.det er ingennyeordningerlagt til MNS i Organisasjons - og kvalitetsutviklingsprosjektet i barneverneter foreslåttutvidettil å gjeldeut 2015medenbevilgningpåkr ,- i MNS vil i 2015gjennomføreen konsekvensanalyseavkommunenesø-hjelpstilbudfor legevaktsordningene. Viderevil det initiereset arbeidmedengjennomgangav næringsapparatet i Midtre Namdal. Budsjetteter konsekvensjustert for helårsvirkning av tiltak iverksatti 2014,lønnsvekst, økningi pensjonspremieog personalforsikringer,husleieøkningerog økningi utgifter til lisenser.budsjetteter ikke justertfor generellprisvekstpådriftsutgifter.budsjettforslagethar tatt inn over segat alle kommunerer i omstillingsprosesser for å redusereutgiftsnivået.nav, barnevernog PPTer vurderti forbindelse medkaupangprosessen i Namsoskommune.Lønn og regnskapharhattet innsparingskravknyttettil segpå1 mill kr i perioden (tilsv. 12,7% av opprinneligbudsjett).budsjettetleggeropptil eninnsparingpådeøvrige områdenei MNS påtil sammen2,4 mill kr fordelt påperioden2015til 2017.Innsparingen iverksettesmedinntrekningav stillinger vedutviklingskontoretog skatteoppkreverensamt medhusleiereduksjonog bruk av ny teknologi. Det skalarbeidesvideremed innsparingskravetpå1 mill kroneri økonomiplanperioden.bortsettfra tiltaksbudsjettene,har MNS budsjettetenreell nedgangsomenkonsekvensav dette.tiltaksbudsjettener justert medbakgrunni estimertforbruk i 2015og envurderingav utviklingenav antallbarnunder omsorg. Side114 4

115 Handlingsprogrammedøkonomiplan Hovedmålsettinger for Midtre Namdal samkommune Formåletmedsamarbeideternedfeltisamarbeidsavtalenogerto-delt: 1. Sikretjenestermedriktig kvalitet,effektiv ressursbrukogutviklingskrafttil bestefor innbyggerneimidtre Namdal. 2. Etablereenhelhetligogforpliktendestyringsmodellfor interkommunaltsamarbeidi Midtre Namdal. Deltakerkommuneneharfølgendehovedmålforsamkommunen: Utviklehelhetligpolitiskstyringavdetinterkommunalesamarbeidet BedredenregionaleutviklingskrafteniMidtre Namdal Oppnåriktig kvalitetpåtjenestetilbudettil innbyggerne Utvikleeffektiveinternetjenesterfordeltakerkommunene Bedreressursbrukoguttakavøkonomiskestordriftsfordeler Bistådeltakerkommunenemedåløselokaleoppgavergjennomformeltoguformelt samarbeid Utvikle kompetente,attraktiveogrobustefagligmiljøer Haberedskapforåmøtenyeutfordringer 3 Organisering 3.1 Politisk organisering Figurenviserpolitiskorganiseringi Midtre Namdalsamkommune.Samkommunestyret Midtre Namdalbestårav23medlemmermedfølgendefordeling: Namsoskommune:11 medlemmer Overhallakommune:5 medlemmer Namdalseidkommune: 4medlemmer Fosneskommune:3 medlemmer Fosnes kommunestyre Po l i t i sk Namsos kommunestyre o rgan i se r in g Namdalseid kommunestyre Midtre Namdal samkommunestyre Overhalla kommunestyre Midtre Namdal samkommunestyrehari 2014værtledetav ordføreri Namsos MortenStenemed ordføreri OverhallaPer OlavTyldumsom Kontrollutvalg Komiténæring, miljøog landbruk Komitéplan ogøkonomi Komitébarn, helseogvelferd varaordfører.fra tokordføreri OverhallaPerOlavTyldumoversomordføreri MNS. Varaordførerbledaordføreri NamsosMortenStene.Samkommunenharsomegen Side 115 5

116 Handlingsprogrammed økonomiplan juridisk enhetet egetkontrollutvalgledetav Hilde VatnarSelnes. Samkommunestyret har opprettet3 komiteeralle med8 medlemmervalgt blantsamkommunestyretsmedlemmer. Komité næring,miljø og landbrukledes av TrondPetterRistadfra Overhalla. Komitéplanog økonomible fram til ledet av ordførermortenstenefra Namsosog etter av ordførerperolav Tyldum fra Overhalla.Komitébarn, helseog velferdledes av Marit Haukø fra Namsos. 3.2 Administrativ organisering Figurenviserden administrative organiseringenog hvilke virksomheter somer lagt under samkommunen. I tillegg har samkommunen ansvarfor felles sentralbordfor Midtre Namdalskommunene. Denneoppgaven opereresav Namdalseid kommunepåvegne av samkommunen.fra2014harmidtre Namdalsamkommunevært arbeidsgiverfor alle ansatte i samkommunalevirksomhetermedunntakav NAV-ledersomMNS harfellesmed statenog somer ansatti staten. 4 Utviklingsoppgaver i MNS 4.1 Organisasjon og metodeutviklingsprosjekt i barnevernet Prosjektetstartetoppi 2013somet 2-årig prosjekt.prosjektetharsin basisi at Fylkesmannen vedgjennomgangav tilsynssakavdekketavvik påsystemnivåi MNS barnevern.det er også avdekketavvik påindividnivå samtat MNS overtid harhattsværthøyandelfristoversittelser i sineundersøkelsessaker. Med dennebasisble detstartetet utviklingsprosjektsomhar systemperspektiv,menogsåfokuspåkapasitetog kvalitet. Selvom tilsynssakeni forhold til systemavviketog depåfølgendetilsynssakenefor enkeltperso nåer lukket, harvi ikke nåddalle våre mål i utviklingsprosjektetsomforutsatt. Detteskyldeshovedsakelig3 forhold: 1. Arbeidetknyttettil tilsynssakenbådemht til å serveselvetilsynet,menogsåå lukke avvik bådepåsystemog individnivå harvist segå værelangtmeromfattendeenndetsomvi i 2012kunneforestilleoss. Side116 6

117 Handlingsprogrammed økonomiplan ParalleltharMNSprioriterttiltak fordebarnameddestørstehjelpebehovene.detharført til enoppgangavantalletsakeri Fylkesnemndfra3-6prårtil 26 i 2013trendenhar fortsatti 2014.Detteharværtsværtressurskrevende. 3. Sykemeldingssituasjonenframai2014harværtalvorlig. I sumhardetteført til atutviklingsarbeidetharmåttevike forakutte/merpresserendesaker. Det foreslåsderforatutviklingsprosjektetforlengesmedettår,ogatdetsettesav700000til detteformåleti 2015.Samtidigforeslåsatprosjektorganisasjonenoppløsesogat utviklingsarbeidetgjennomføressomprosjektidrift i overgangsåret2015.fra2016skal utviklingsarbeidforegåsomdelav løpendedrift. Organisasjonsutviklingsprosjekt Internkontrollogkvalitetsledelsei MNSBarnevern fårda følgendejustertemålsettinger: 1. MNSbarnevernskali løpetav2015 fjernealleoversittelserav3månedersfristeni undersøkelsessaker. 2. MNSbarnevernskal: Utvikle godeskriftlige rutinersomer implementertiorganisasjonen.rutinenskal utviklesi fagsystemetfamiliaogskalhasommålåbedresystematikkenogkvalitet i detbarnevernfagligearbeidet.detskalinnarbeideskvalitetssikringselementeri rutineneogøkedenskriftligedokumentasjonenbådekvalitativtogkvantitativt. Utvikle etfungerendeinternkontrollsystem Utvikle kvalitativtgodeskriftlige rutinerforopplæringogveiledningavansatte.alle nytilsatteskalhaindividuelleplanerforsinkompetanseutvikling. MNSbarnevernskalhafokuspåresultateffektivitetgjennomåutvikleetgodt målstyringssystem. Utvikle etgodtrapporteringssystemtilpolitiskogadministrativledelsei tillegg til FylkesmannenogSSB.MNSbarnevernskalbenchmarkesegmedsammenlignbare kommunerogregioner.mnsbarnevernskalutviklegodsammenlignendestatistikk overtid i samarbeidmedpolitiskogadministrativledelse. Sluttføreanalysenoverressursogkompetansebehoveti MNSbarnevern 4.2 Mobil ogbredbåndsdekning i Midtre Namdal MNS Utvikling startet2013oppet toårigutrednings-ogkoordineringsprosjektforåbedre mobil ogbredbåndsdekningenimidtre Namdal.Deter i stigendegradenforventingbådefra utbygger,tilskuddsorganisasjonerog innbyggerneatkommuneneengasjerersegpådette området.prosjektetharsommålsettingåkartleggeallemuligheter(ogumuligheter),haen pådriverfunksjonsamtkoordinereaktiviteten.prosjektetharhattansvarforsøknadertilpost ogteletilsynetogetprosjektfra Midtre Namdalkommedi åretsfordeling. 4.3 Skogsbruksprosjekt Aktivitetspådriverprosjektetfor"SkognæringaiNamdalen"eret felles3-årigprosjektforalle kommuneneinamdalen,samtbindalkommuneinordland.prosjektetharfokuspåregional samordning,øktaktivitetogverdiskapinggjennomaktivitetspådrivingrettetdirektemot Side 117 7

118 Handlingsprogrammed økonomiplan skogeierne.gjennomdettevil treforedlingsindustrienfå bedretilgangpålokalt råstoff,noe somer svært viktig for å opprettholdedelokaleaktørenesombaseresin virksomhetpå trevirke.prosjektetharenårlig kostnadsrammepå2,85mill. kroner,hvor denkommunale andelener kr Kommunenei Midtre Namdalsin andelav detteer kr ,- pr. år. Det mesteav kostnaden er finansiertmedtilskudd fra Nord-Trøndelagfylkeskommuneog Fylkesmanneni Nord-Trøndelag. 4.4 Kommunale ø-hjelpstilbud og l egevaktsamarbeidet Kommuneneer i ferd medå etablerekommunaleø-hjelpstilbud.til nåhardetteskjeddmed at enkeltkommunerharskrevetavtalemedhnt om etableringav kommunaleø-hjelpstilbudi sykeheimene.et elementi disseavtaleneer tilgangenpåmedisinskfagligkompetansepå ettermiddagog kveld.det visesi avtalenemedhnt til detinterkommunale legevaktsamarbeidet. Alle kommunerskalhaetablertet ø-hjelpstilbud innen2016.det er derforbehovfor enkonsekvensutredning for deninterkommunalelegevaktensombåde kartleggerfaglig ansvar,forventetresponsfra legevakt,personellmessige, økonomiskeog administrativekonsekvenserfor MNS/LINA. Utredningenskalferdigstillesinnenoktober Næringsapparatet i MNS I forbindelsemedarbeidetmedutgiftsreduksjoni MNS, fremmesdetforslagom gjennomgangav organiseringog tjenestenivåi næringsapparatet i MNS samtenvurderingav tangeringspunkterog arbeids- og ansvarsavklaringmedandreaktørerpåområdet.dette omfattervirksomheteni MNS miljø og landbrukog MNS Utvikling. Arbeidetforankresi komiténæring,miljø og landbruk. 5 Befolkningsutvikling i MNS 5.1 Innledning Folketalleti hverkommunedannerenviktig del av grunnlagetfor beregningenav fordelingen av kostnadenemellomkommunenei MNS. Alle ordningerunntattmiljø og landbrukharen fastandelsomfordelesmedlike delermellomkommunene.alle disseunntattpptfordeler restenetterfolketall. PPTfordelerresterend etterantalletelevtall.når detgjelderfordeling miljø og landbrukfordeleskostnaden etter25 % etterinnbyggerog 75 % etterantall gårdsbrukmedproduksjon.tiltaksbudsjettenefor barnevernog NAV fordeleskonkrettil den enkeltekommuneut i fra gjeldendevedtaktilhørendedenenkeltekommune. 5.2 Befolkningsutvikling i Midtre Namdal Midtre Namdaler entypisk distriktsregion medtil sammen innbyggerepr fordelt pået samletarealpå 2 376km 2. Tabellenviserfordelingenav folketalletmellomkommunene.namsos kommuneutgjøralene68,26 % av befolkningsgrunnlaget i samkommunen. Kommune Innbyggertall pr Prosentvisandel av MNS 1703Namsos , Namdalseid , Overhalla , Fosnes 638 3,33 MNS ,00 Side118 8

119 Handlingsprogrammed økonomiplan BefolkningsvekstenharværtmoderatiNamsoskommune,mensOverhallakommunehar snuddtrendenogøktinnbyggertalletdesisteårene.fosnesognamdalseidharhatten nedgangibefolkningen.samletsetterbefolkningsutviklingenimidtre Namdallangtsvakere enngjennomsnittetilandet. 6 Rammebetingelser 6.1 Deflator Statsbudsjettet2015byggerpåenkommunaldeflatorpå3% Deflator 3,25 2,8 3,25 3,30 3,0 3,0 Lønntellerknapt2/3 i deflatorogandelenharværtstabildesiste2årene.konkretfor ordningeneimnserdetberegnetengjennomsnittliglønnsvekstpå3,3% 6.2 Sosialekostnader Sosialekostnadererberegnetetterfølgendesatser: Pensjon:KLP14,0% (16,0%medansattesandel) Arbeidsgiveravgiftenerberegnetmed5,1% Avsetningtil feriepengererberegnetmed12% 6.3 Pensjon SamkommunenbleettervedtakiSamkommunestyretogkommunestyreneierkommunene selvstendigarbeidsgiverforsineansattefra deteretablertkundeforholdmellom MNSog KLP, ogpensjonspremieerberegnetutifraaktuarberegning,budsjett2015fraklp. Deteretablertenordningmedettårigamortiseringavpremieavvik. 6.4 Tjenestesalg Samkommunenvilkreverefusjonavkostnadeneframedlemskommunene,mensdetvil være tjenestesalgtilandrekommuner.detselgesuliketjenestertil kommuneneflatanger,osen, Høylandet,LierneogRøyrvik.I beregningenavtjenestesalgeterdettattutgangspunkt i gjeldenderefusjoneri2014,samtidigsomdeterkorrigertforøktekostnaderknyttettil investeringerogdrift pådeulikeordningene.i planperiodenerallekostnaderoginntekter framskrevetflattfra Investeringer Låneopptak Samkommunestyretharanledningtilå taopplån i trådmed 50 i kommuneloven.eventuelle låneopptakskalliggeinnenforenøvrerammesomutgjørmaksimalt10%av samkommunestyretssumdriftsinntekter.låneopptaketi planperiodenliggerinnenfordenne rammen Renteforutsetninger Deterforutsattenrentesatspå2,5% for2014ogengradvisøkning til 3,5% i sluttenav planperioden.detterentenivåeterknyttetopptilnorgesbanksrentebane,noesomogså Side 119 9

120 Handlingsprogrammedøkonomiplan samsvarertilmarkedsforventningene.detvilalltidknyttesegusikkerhettil slike renteprognoserogdamedhenblikkpåutviklingeni finansmarkedetogpåden makroøkonomiskeutviklingeninorgeforperioden2015til 2018.MNSharenrelativ t beskjedenlåneportefølje,ogerderforforeløpigrelativtskjermetforsvingningeri rentebanen Kalkulatoriske renter ogavskrivninger DeterIT somharforetattinvesteringer.belastningenavkalkulatoriskerenterog avskrivningererderforfordeltmed50% likt påkommuneneog50%etterfolketall. Detteer samsvarendemedfordelingsnøkkelenmellomkommunenepåitområdet. 6.6 Overskudd/underskudd Samkommunensregnskapgjøresoppi balanseiforhold til atdeltakerkommunenefår tilbakebetaltellerfårkravomtilbakebetalingvedhenholdsvisover-ellerunderskuddi regnskapsåret. 6.7 Rapportering Ledernefordeulikeordningenerapporterertil administrasjonssjefen.detskalrapporteres månedligbådepåøkonomiskeavvikmellombudsjettogregnskap,aktivitetognærvær.det utarbeidestertialrapportersomskalbehandlesi samkommunestyret.samkommunestyret oversenderdissetildeltakerkommunene.rapporteringenskjeri henholdtil egen rapporteringsplanforsamkommunen. 6.8 Budsjettendringer Administrasjonssjeferdelegertmyndighettilå justerebudsjetteneinnenforsamme KOSTRA funksjon Samkommunestyretvedtarbudsjettendringermellomordningene TiltaksbudsjettetinnenforbarnevernogNAV justeresmedøkterammerfra samkommunestyretogkommunene 7 Politikk og administrasjon 7.1 Beskrivelse avvirksomhetsområdet Områdetomfatter: Politiskestyringsorganerogrevisjon Administrasjon Kjøpav internetjenester Fellessentralbord 7.2 Statusdrift MNSharfra2014værtarbeidsgiverforegetpersonale.Arbeidetmedovertakelsenav arbeidsgiveransvaretersluttførti2014.mnskjøperpersonaltjenesterinamsoskommuneog vil fortsattgjøredeti 2015.Erfaringenemedfellessentralbordharværtsåpasspositiveatdet ikkevil bli fremmetsakfor vurderingavomordningenfortsattskalværeenfellestjeneste Side

121 Handlingsprogrammed økonomiplan eller ikke. Rådmannsgruppenharbesluttetåsepåmuligeinnsparingeri fellessentralbordsom vedtaketforutsetterførbehandlingavbudsjetteti Hovedutfordringer i planperioden Regjeringenharmeldtatdevil fremmeforslagomåfjernelovhjemmelenforsamkommunei kommuneloven.detbetyrhøystsannsynligatsamkommunenmåværeavviklet innen2020. ArbeidetmedavviklingenavMNSvil starteetteratvedtakeneknyttettil kommunereformen ergjort i 2017.Alternativeneer atordningeneførestilbaketil morkommunene atvertskommuneløsningeretableres atsamarbeidskommunenefra2018eller2020blirenkommune Medalledeusikkerhetsmomentersomprnåerknyttettil kommunereformen,vil målsettingeneomutviklingsarbeidimns tonesnedtil fordelforarbeidmeddrift såfremtda ikkesamkommunenblirtillagtoppgavermedkommunereformen. 7.4 Mål ogstrategier Deltakerkommuneneharfølgendehovedmålforsamkommunen: Utvikle helhetligpolitiskstyringavdetinterkommunalesamarbeidet BedredenregionaleutviklingskrafteniMidtre Namdal Oppnåriktig kvalitetpåtjenestetilbudettil innbyggerne Utvikle effektiveinternetjenesterfordeltakerkommunene Bedreressursbrukoguttakavøkonomiskestordriftsfordeler Bistådeltakerkommunenemedåløselokaleoppgavergjennomformeltoguformelt samarbeid Utvikle kompetente,attraktiveogrobustefagligmiljøer Haberedskapforåmøtenyeutfordringer 8 Skatteoppkreveren 8.1 Beskrivelse avvirksomhetsområdet SkatteoppkreverkontoretiMidtre Namdalharansvaretforskatteoppkreverfunksjoneni kommunenenamsos,overhalla,namdalseid,flatanger,fosnesog Høylandet,Lierneog Røyrvik. Kontoretovertoki 2011skatteoppkreverfunksjonenefor kommunenelierneog Røyrvikogvil betjenedissekommunenemedeksisterendepersonalressurser. Skatteoppkreverkontoretharansvarfor: Innkrevingavskattetrekk,arbeidsgiveravgift,forhåndsskatt,resterendeskatt forskuddsskattogrestskatt Føringavskatteregnskapet Informasjontil ogkontroll avarbeidsgivere Skatteoppgjør/avregning Side

122 Handlingsprogrammed økonomiplan Saksforberedelseforskatteutvalg(ettergivelse/nedsettelseavskatt) 8.2 Hovedutfordringer i planperioden Regjeringenharforeslåttatskatteoppkreverfunksjonenskalovertasavstatenfraogmed Dettekani verstefall føretil størresentraliseringer.skattedirektoratetharfått i oppdragåsepåhvordanskatteoppkreverneskalorganiseresinn i etaten.direktoratethar nedsattenhurtigarbeidendegruppetilåsepåorganiseringen.rapportfragruppaskal foreligge15.november2015.forslagetvilkommeutpåhøringdes./jan2015.sakenvil kommeoppi stortingetvåren Mål ogstrategier Skatterskalbetalestil rett tid Brukerneskalfågodservice Arbeidsgiverkontrollenskalbidratil øktetterlevelse,reduseresvartøkonomioggi korrektegrunnlagsdata Skatte-ogavgiftsregnskapetskalværekorrektogájour 9 IT drift og IT infrastruktur 9.1 Beskrivelse avvirksomhetsområdet AnsvarsområdeneIT/KvalitetogITfagsystemerorganiseresogbudsjetteresi MNS. Områdenerepresentererinfrastruktur,drift av infrastrukturog fellesprogramvare.delerav tjenestenbudsjetteresidenenkeltekommunesbudsjett.størstedelenavpersonalressurseneer budsjetterti denenkeltekommune.driftenav løsningeneskjerifellesskapmediktpersonellansattinamsos,namdalseidogoverhallakommune.namsoskommuneselger ressursertilfosnes,flatanger,overhallaogit MNS, OverhallaogNamdalseidselger ressursertil IT MNS. MNSharingenegne IT-ansatte.ITMNSselgerdrift ogsupportav IKTløsningertil medlemskommuneneimnsplussflatangerkommune. 9.2 Status drift Deter i hovedsaktrekostnadsområdersomforbrukerressursene;inngåtteavtalermed leverandører,avskrivningeroglønnskostnader.ikt-områdetbetalerlisenskostnader, vedlikeholdskostnaderpåikt-infrastruktur,leieav linjer, kommunikasjonskostnaderog husleie.kostnadsdriverevili dennesammenhengværedetjenesterogdriftsnivåsomden øvrigekommunaledrift leggeropptil. Øktvolumvil påføreøktekostnaderiforhold til lisenserogkommunikasjonskostnader,entenvedatnyelisenskostnadermåimplementeres vednyedriftstiltak, nyelokasjoner,behovforøkt linjekapasitetellernye kommunikasjonsformer. MNSbenytterenhetligkommunikasjon(unifiedcommunication)medfellessentralbord-og telefoniløsning.mnskommunisereridagviamobiltelefon,lync, IP- telefonogfasttelefon. MNSharsamletca.750taleabonnementerpåmobiltelefon,har1000nummeriseriefor datatelefoniogetmindreantallabonnementerpåisdn-telefoni.mnshari tilleggca.300 dataabonnementerpåmobil. IT MNSarbeidermedovergangtil nysentralbordløsninginnen Side

123 Handlingsprogrammed økonomiplan utgangenav2014.incontactskalfasesutogerstattesavmobilt Bedriftsnettsentralbord.Det er ikkeventetkostnadsøkningidennesammenheng. MNShar2datasentremedservereoglagring.Vi opererermedca.125servere. Dataløsningenebetjenermerenn3400ansatteog2650eleverigrunnskolen. MNSharfellessupportløsningi forholdtil brukernesbehovknyttettil brukav IKT infrastrukturog telefoni.lærlingeressurserinamsosharværtbenyttetoverhelesamarbeidet. I 2014bledetbesluttetatNamsoskommuneikke tok inn ny IKT- lærling.dettehari betydeliggradredusertkapasitetenpåavdelingen. MNSharhattsommålsettingåfå rullert IKT-strategiplaneni godtid førbudsjettarbeidet. Dethari liten gradlykkeså involveredeetablertedialoggrupperiprosessen. 9.3 Hovedutfordringer i planperioden Deterfortsattslik atarbeidetmedikt-strategimåværehovedfokusi planperioden.kshar valgtåendrebegrepettil digitaliseringsstrategimedfokuspåhvordankommunaletjenester kanutviklesvedhjelpav IKT. KS fremheverbehovetforetsamlendegrepomutvikling av IKT i kommunene.idagpregesutviklingenavmanglendeevnetilsamhandling,langsomme prosesser,kompliserteogomfattendeanskaffelsesprosesser.utgangspunktetforutviklingen erofteforvaltningsstrukturogfinansieringfremforbehovethosinnbyggereognæringsliv. Determangelfullkompetansei kommuneneiforhold til åutnytteikt strategisk.vi seratdet åhavalgtenstrategiofte ikkeharkonsekvenserforhandlingene.ikt-løsningeneutviklerseg raskt,ogmangeoppfatteratikt- strategienblir ethinderforutvikling påsittområde.det medføreratdetiverksettestiltaksomikkeerspilt inn i forholdtil rulleringav IKT-strategi. IKT-strategienharlagtopptil at informasjoni organisasjonenskalskjeelektronisk.deter veldigmangebrukeresomikkeerendelavdenelektroniskeinformasjonsutvekslingen. AdministrasjonssjefenmeneratdriftsorganisasjonenITMNSer ikkebemannetforå ivareta deoppgaversomdeter forventetløst.utenlærlingeri IT MNSvil servicentil brukernebli redusert.deterikkesattgrenserforhvormyeavdelingenskaltapåseg.deterenbetydelig utfordringatdeteravvik i forholdtil brukereopprettetidatasystemetogansatte.dethar konsekvenserforlisensieringoginnebærerogsåensikkerhetsrisiko. 9.4 Mål ogstrategier IKT-strategiarbeidetmåhabredforankringi helemns Organiseringenav IT MNSmåavklares Økt fokuspåkvalitetssikringog internkontroll BedreprosjektstyringpådeområderIT-løsningererinvolvert Økedriftssikkerhetmedsky-baserteløsninger Vurderemuligsamarbeidmedandrekommunesammenslutninger Side

124 Handlingsprogrammed økonomiplan Konsekvensjusteringer av dagens tjenesteproduksjon EksisterendelisensavtalemedMicrosoft løp ut i juni 2014,og ny avtaleble signert. Avtaleperioden er 3 år og prisener låsti detre årene.en ny avtalevil derforinnebæreen prisregulering.det er i tillegg gjennomførtenlisensrevisjoni 2014somviseret økt volum i brukereog utstyr.detteharresulterti at årligelisenskostnaderfor MNS harøkt med kr , Nye og endrede driftstiltak Det er ikke funnetplasstil noennyetiltak i Investeringstiltak IT MNS harsattopp kr ,- for 2015i foregåendeøkonomiplan.det gjeldervanlig utskifting av utstyri felles IKT- infrastruktur. Det er i tillegg ført oppet forslagfor å arbeidemedfellesinternettportalfor MNS i 2015.IT MNS anserat detikke er stemningfor et slikt samarbeidsprosjekt, og dettetiltaket tasut av økonomiplanen. 10 Lønn og regnskap 10.1 Beskrivelse av virksomhetsområdet Lønn- og regnskapsavdelingen i Midtre NamdalSamkommuneharansvaretfor føring av regnskap,innfordringav kommunalekrav og avgifter,og kjøring av lønnfor kommunene Namdalseid,Fosnes,Namsosog Overhalla.I tillegg selgerkontorettilsvarendetjenestertil Høylandetkommunefra Kontoretble etablertpr ettervedtaki samkommunestyret og kommunestyrenei deltagerkommunene i MNS Status drift MNS L/R er samlokalisertmedhovedkontori Namsos.Det er fortsattstortfokuspåå få implementert arbeidsoppgaverog fastsattrutinerfor samarbeidmellomkommuneneog MNS L/R. I 2014er detunderskrevetleveranseavtalemellommns og kommunenesombeskriver hvilke tjenestersomskalleverestil kommunenetilknyttet samarbeidet.det er ogsåstortfokus påå implementeretjenestersomkontoretselgertil Høylandetkommune Hovedutfordringer i planperioden Hovedutfordringeni planperiodenvil væreå leveretilfredsstillendetjenestertil lavestmulig pris ovenforsamarbeidskommunene Mål og strategier MNS L/R skalværeutviklingsorientertemedtankepåå ta i bruk effektiveog godeverktøy innenforøkonomi- og regnskapsområdet. Det er enuttalt målsetningå skapeet robust fagmiljø, og reduseresårbarheteninnenfortjenesteproduksjonen til et minimum.for å få til dettevil detværeaktueltå utvidearbeidsområdenemedtankepåsalgav tjenestersomikke omfattesav deordinæreleveransenetil eierkommunene.arbeidstakern er vår viktigste Side124 14

125 Handlingsprogrammed økonomiplan ressursidennesammenhengen,ogkompetenteansattevil i såmåteværeenkritisk suksessfaktor Konsekvensjusteringer avdagens tjenesteproduksjon MNS L/Rharetvedtattinnsparingsmålmedhhv0,25mill i 2013,0,50mill i 2014og0,25 mill i 2015.Innsparingsmåleneforutsettesoppnåddi planperioden.detleggesikkeopp til konsekvensjusteringerutovernormallønnsvekst Nyeogendrede driftstiltak Nyemodulerforeffektiv transaksjonshåndteringforeslåsimplementertovertoår.i2015 implementeresdeprogrammersomkunbrukesilønnogregnskap(bankavstemmingog sykepengerefusjon).deleravdetteliggeralleredeinneibudsjettetfor2014ogderforenliten reduksjoni rammafor2015.i 2016implementeresdedelersombetingermedvirkningfra kommunene(timelister,personalmeldingerogreiseregninger).underforutsetningavatdisse verktøyenetasibruk i kommunene,forventesdeteninnsparingimns lønnogregnskapmed kr250000,- (tilsvarende½-stilling)medvirkning fra Barnevern 11.1 Beskrivelse avvirksomhetsområdet Midtre Namdalsamkommunebarnevernerenfellesinterkommunalordningforkommunene Namsos,Overhalla,NamdalseidogFosnes.MNServertskommuneforFlatangerkommune påbarnevernsområdet. Hovedmål: Gi barn,ungeogfamilierhjelpogstøttei Å væreajourmedlovpålagte frister i henholdtil undersøkelseog iverksettingavtiltak. Å følgeopp iverksattetiltak i henholdtil barnevernlovenskrav Statusdrift Tabellengirnoennøkkeltall.2014har værtpregetavoppfølgingavarbeideti 2013medoppfølgingog lukkingav tilsynssakenfrafylkesmannen. Organisasjonsutviklingsprosjektetble tidlig i 2014sattpåventdabehoveti barnevernetkrevdebrukav prosjektlederressurseni organisasjonen.samkommunestyret harværtholdt løpendeorientertom status,bl.a.medflereskriftlige vanskeligesituasjoner. Omfang Pr Antall nyemeldinger Oppstartede undersøkelser Avsluttedeundersøkelser Fristoversittelse3mnd Heravover6måneder Allebarnmedtiltak løpetavåret i Frivilligeplasseringer Omsorgstiltak(tvang) Barnsombv.tj. fører tilsynmed Side

126 Handlingsprogrammedøkonomiplan rapporter.utviklingsarbeidetgirdokumenterteresultaterogkontoretharnåkontrollpå undersøkelsesfasenbådemedh.h.t.til bedretkvalitetogfrister. MNSbarnevernhari tillegg prioritertdesakenederbarnharlevdunderforholdsomkangi grunnlagforomsorgstiltak.en ny forståelseavlovgrunnlagetfordennetypesakereraktualisertavtilsynssakender beskyttelseskravetergjortil temaogstatistikksomindikereratantalletsakeri MNSerfor lavt i forhold til sammenlignbarekommuner/kommunegrupper. I tilleggpågårfortsattetarbeidmedåsepåtiltaksarbeideti forhold til omretttiltakersattinn (mindregradavkompenserendetiltak),kapasiteti tiltaksarbeidet,mnssamledekompetanse påområdet,systematiseringavsamarbeidmedøvrig1.linjetjenesteog2. linjetjenesten Hovedutfordringer i planperioden Detergjort framskrittpåmangeområderi 2013,menMNSbarnevernharfortsatt utfordringer.herkannevnes: Kapasitettil å følgeoppaktivesaker. 80sakerstårutensaksbehandlersombetyratdefølgesoppbarepåetminimumsnivå. Det tarfor langtid fravedtakerfattettil at tiltaker iverksatt.kapasiteti egettiltaksarbeid. Deterfortsattavvikpåkravetom tiltaksplanerog121barnmanglerfremdelesplanverk, ogbarnevernetharfortsattikkeoppfylt lovkravomevalueringi desakenesommangler tiltaksplan. Barnunderomsorgogfosterheimerfølgesikkeoppslik somregelverketanviser.deter avvikpåantalloppfølgingsbesøki fosterheim,oghalvpartenavbarnaunderomsorg mangleromsorgsplan. MNSbarnevernharavvikpåoppfølgingav tilsynsbarn(barnsomandrekommunerhar plasserti vårtdistriktogsommnsharettilsynsansvarfor). Bedringavsamarbeidetmedandrehjelpeinstanser. Det løpendesamarbeidetmedandrehjelpeinstanserharblitt utfordretpga.av prioriteringerunderveisitilsynsperioden.deterimidlertid flerepositiveinitiativ somkan normalisereogforbedresamarbeidetmedomverdenen.bl.a.erdetetablertetsamarbeid mednav knyttettil ønsketomå igangsetteetprosjektforungdomsomharbehovfor tjenesterfranav ogbarnevernsamtmuligeandreinstanser.detharvært samarbeidsmøtemedfamilievernkontoretogdeterenighetomforbedringsområdermed tankepåenmerhelhetligoppfølging.deteretablertetsamarbeidmedbupbl.a.omny tilsattpsykologi barneverntjenestenogøktfagligsamhandlingienkeltsaker. Kompetanseutfordringer.Rettkompetansesammensetningogkompetanseutviklingblant deansatte. Sykemeldingssituasjonenerfortsattsværtbekymringsfull,spesielti forhold til korttidsfraværet.detarbeidesaktivtmedåfåsykefraværetned. FylkesmannenharvedgjennomgangavtilsynssakavdekketavvikpåsystemnivåiMNS barnevern.selvomsystemdelenavtilsynssakennåer lukket fra Fylkesmannenssidegjenstår fortsattmyearbeidbl.a.i forholdtil organisasjonsutvikling.bl.a.erdetteknyttettil: Skriftlighet i rutinerersvaktutviklet,mendeterogsåutfordringeri forholdtil etterlevelse avrutiner Side

127 Handlingsprogrammedøkonomiplan Manglendeinternkontrollsystem Manglendesystematikkikvalitetsutviklingsarbeidet Systematikki opplæringavnyansatteogløpendeveiledning Rapporteringssystemertilpolitiskogadministrativtnivå MNSbarnevernvargodti gangmeddettearbeidet,menpågrunnavressursbehovogbehovet for ledelsei organisasjonenbleorganisasjonsprosjektetsatti berovinteren2014.en utfordringeråfåsluttførtdetteto-årigeprosjekt et medorganisasjonsutvikling,internkontroll ogkvalitetsledelseimnsbarnevern.prosjektetforeslåsderforforlengetmedettår Mål ogstrategie r MNSbarnevernskalikkehafristoversittelserbegrunnetiinterneforhold;system, kapasitetogkompetanse. Organisasjonsutviklingibarneverntjenesten:Barneverntjenestenharfått tilførtøkte stillingsressurserforåivaretadetøktedriftsvolumet.enhovedutfordringi planperiodener ånyttiggjøresegdeøkteressursenepåeneffektivmåte.detertilført ny fagkompetansei formavpsykolog,juristogadministrativeressurser.en målsettingfor tjenestenerat resultatetavdennesatsingensynliggjøresi formavetmereffektivtogkvalitetsmessig godtbarnevern.etviktig bidragforå fådettetil erat tydeligstruktur,godeinternerutiner ogentydelig internkontrollimplementeres. Godkapasitetsutnyttelseogtilstrekkeligkapasitetforåfølgeoppaktivesaker. BarneverntjenesteniMNSharfortsatti 2014sakersomstårutensaksbehandler,avvikpå tiltaksplanerbådeiformavatdetforeliggerenplanfor tiltaketogavevalueringav tiltaket,avvik påoppfølgingav iverksatteomsorgstiltakogfristavvikpåundersøkelser.en målsettingfortjenestenåfå til enmestmuligeffektivbrukavderessursenemanhartil rådighettil enhvertid. Enforutsetningfordetteerengodorganiseringav tjenesteneogen fleksibelutnyttelseavressursene. Målstyringogvirksomhetsplanlegging:EnmålsettingforbarneverntjenesteniMNS for 2015eråfåpåplassenvirksomhetsplan. Myeavarbeidetforå ivaretamålsettingenebleigangsattgjennomorganisasjons-og utviklingsprosjektetmenbledessverretidlig2014lagtbortgrunnetmerepresserende oppgaveri egenorganisasjon.prosjektlederharfungertsomnestlederog fungerendeleder i 2014ogharderforikkekunnetivaretaarbeidsoppgavenesomprosjektleder.Måleterat Utviklingsprosjekteti barnevernetgjennomføressomplanlagt.prosjektetskali nesteår bl.a. a Sluttføreutviklingog innføringavelektroniskrutinehåndbokknyttettil saksbehandlingssystemet b Etablertetfunderendeinternkontrollsystem c Etablertgodemåleindikatorerforresultatmålingograpportering d Utvikledensamledekompetansenitjenestenmedøkonomisk/administrativ kompetanseogpsykologiskkompetanse e Sluttføreanalysenoverressursogkompetansebehoveti MNSbarnevern Side

128 Handlingsprogrammed økonomiplan Konsekvensjusteringer avdagens tjenesteproduksjon TiltaksbudsjettenefastsettesavkommuneneetteranbefalingfraMNSbarnevern.Deter kommetenendringi betalingsfordelingenmellomstatenv/buf-etatogbarneverneti statsbudsjettet.dettebetyratkommunenemåbetaleinntilkr176000,-merprårforbarni institusjonogenforventerogsåenøkningi kommunensegenandeli fosterhjem.denne økningenerinnarbeideti budsjettforslaget.medbakgrunnibarneverntjenestensbehovfor flerekontorerharhusleienøkt i familienshus.forbarnevernetsindelutgjørdette kr530000,-prår.økningener innarbeideti budsjettforslaget Nyeogendrede driftstiltak Organisasjonogmetodeutviklingsprosjekteti barnevernetblevinteren2014lagttil sidemed bakgrunni atprosjektledersressursermåttebrukespåandreområderi organisasjonen.det gjenstårutviklingsarbeidinnenforområdenerutineutvikling,internkontroll,opplæringog veiledningavnyansatte,analyseavressursogkompetansebehovetc. Rammenefor2014til dettearbeidetvarkr ,-ogdettevidereføresmedkr700000,- i Kommune over lege og legevaktsordninger 12.1 Beskrivelse avvirksomhetsområdet KommuneoverlegenbetjenerkommuneneNamdalseid,Namsos,Fosnesog Overhalla.I tilleggselgestjenestertil Flatanger(unntattfolkehelsekoordinator)ogOsenkommuner.MNS erfra2013ansvarligforbådelegevakttjenesteni Midtre Namdalinkl. OsenogFlatanger (ettermiddagogkveld+ helg)og LINA somomfatterallenamdalskommunene(kl ).kommuneoverlegenerfagligansvarligforbeggelegevaktsordningene Beskrivelse av tjenesten -organisasjon Kommuneoverlegetjenestenskalutføredeoppgaverkommunelegenertillagt i loveller instruks.detteomfatter: Miljørettethelsevern,smittevernoghelsemessigberedskap Legevakttjeneste Folkehelsekoordinator Helsestatistikkogepidemiologi Organisasjon,ledelseogkvalitetssikring Sosialmedisinskefunksjoner(enkeltindivid/grupper) Kunnskapomoganvendelseavhelsenettet Medvirkningogrådgivningi henholdtil helse-ogomsorgstjenestelovenog folkehelseloven 12.3 Statusdrift innenfor dagensbudsjettrammer MNS fikk i 2014igjenansattkommuneoverlegeifaststilling. Detharværtarbeidetmedå sikrekvaliteteni legevaktsordningeneogtilretteleggingfor samarbeidomfelles daglegevaktstelefoninamdalen.stabildrift i smittevernarbeidet,arbeidetmedmiljørettet helsevernogfolkehelsearbeidet. Side

129 Handlingsprogrammedøkonomiplan Mål ogstrategi er Kommuneoverlegenskalsikrekommuneneentilfredsstillendesamfunnsmedisinsk tjenesteogutføreoppgavenemedmedisinskfagligrådgivningetterfolkehelselovenog helse-ogomsorgstjenesteloven-herunderutarbeidestatistiskmaterialesomskaldanne grunnlagetforpolitiskeprioriteringerogbeslutningerinnenhelsespørsmål Bidratil gjennomføringavkommunenesfolkehelseplaner Utvikle frisklivstilbudeti Midtre Namdal Bidratil kommunenemedmedisinskfagligrådogfolkehelsekompetansei arbeidetmed implementeringavsamhandlingsreformen Sikretilfredsstillendelegevakttjenesteforinnbyggerneiregionen.Fortsettesamarbeidet medlegevaktslegeneforåsikrekvalitetbl.a.medåminskevikarbrukeni tjenesten. Arbeidemedenregionalløsninginnom LINA-samarbeidetforåtilfredsstillenyekrav fra Helsedirektoratettilkommuneneiforbindelsemedinnføringavnødnett.Varslet iverksettingi Gjennomføreenkonsekvensanalysefordeninterkommunalelegevaktenav igangsetting avkommunaleø-hjelpstiltaki samarbeidskommunene. 13 NAV 13.1 Beskrivelse avvirksomhetsområdet NAV Midtre Namdalharsomoppgaverå; Identifiserebehov,avklarebrukerssituasjon Kartleggebrukerssituasjonoggjennomførearbeidsevnevurdering Veiledeomytelserogta i motkrav Settemålsammenmedbruker,utarbeidehandlingsplanoggindividuell oppfølging Informasjontil enkeltpersonerellergrupper Saksbehandlingiforhold til nødvendigevirkemidler.lageskriftlig begrunnelsefor individuellevurderingersomliggertil grunnforplan/tiltak Avklareatsøknaderertilstrekkelig dokumentert Markeds-ogarbeidslivskontakt Samfunnskontakt Oppfølgingsbistandforarbeidssøkerebådemedogutenbehovfor tilrettelagtoppfølging Utløsevirkemiddelforå fåbrukerraskestmulig i jobb Veiledningssamtaler,oppfølgingssamtalerinnenforulikeområder Kompetansekartleggingogjobbsøkingsbistand Rekrutteringsbistandtilvirksomheter Økonomiskrådgiving/Gjeldsrådgiving/disponering Husbankordninger(startlånogbostøtte) Side

130 13.2 Status drift Handlingsprogrammed økonomiplan Drift: 2014harværtet år medrelativt stabildrift. Det harværtet sykefraværsomharværthøyere enntidligereog detskyldesto faktorer.kun Namsosharhattinnesykefraværstall i statistikkentidligere,og et høyerelangtidsfraværi Namsosett tidligereår. NAV Midtre Namdalharendretorganisasjonenfra 1. januar,fra 5 enhetertil to avdelingerpåtversav kommunene.det er fortsattkontori hverkommune,mennav hargjennom organisasjonsendringene effektivisertdriften bådefor kommunaleog statligetjenester. TO-leder GeirToreBuvarp Prosjekter Vi bærregjærdet - AnneB. Formo(ut 2014) NAV Barnevern- AnneTh.Gansmo(ut 2015) Controller ØyvindRasmussen Avdelingfor Arbeid-, Informasjonog Marked AvdlederHegeM. Frilund Avdelingfor Oppfølging(tilpassetinnsats) AvdlederMartheM. Viken Ungdomsteam(16 30 år) Teamkoord. LeneLindsetmo Det er ogsåetablertungdomsteaminnenforheletjenesteområdet somivaretarungdomunder 30 år særskilt Tiltak: Økonomisk sosialhjelp: Namsosog Fosnesharunderforbruk.Overhallaog Namdalseidlite overforbruk Kvalifiseringsprogrammet: Namsos, Namdalseidog Fosnesharunderforbruk,Overhallaet overforbruk. Saksbehandlingstidener på98 % innenfor21 dagersomer kravetfor økonomisksosialhjelp. Antall utbetalingerfor krisehjelper relativt stabilt. Videreerdetenmarkantnedgangi antallbesøkpåkontorene.detteskyldesat detpåmange områderfor destatligetjenesten er lagetelektroniskeløsninger.nav kontaktsentertar også unnamangeav henvendelsenesomtidligerekom til NAV kontoret.en del av henvendelsene innenfordekommunaletjenesten er å henteut skjemaog leveresøknadersamtå oppfylle vilkår vedå møteoppfysisk pånav kontoret.nav vil sepåmulighetfor å leggeut søknadsskjemafor økonomisksosialhjelppåsamkommunenshjemmesiderog ogsåsepå muligheterfor å setteandrevilkår ennå fysisk møteopppånav kontoret Hovedutfordringer i planperioden Det er enjevn økningi antallmedgjeldsrådgiving.dettegir utfordringermht saksbehandlingstider. Side130 20

131 Handlingsprogrammedøkonomiplan Detarbeideskontinuerligforå finnegodeløsningerforbrukerneavtjenestene,slikat budsjettenesomertildeltkanholdes.rammeneerallikevelsåtrangeatuforutsigbare endringersomf.eks.enkommunesommedenfamiliesomharstortbehovfor tjenester,raskt velterbudsjettet.detteerlovpålagteoppgaversomnav ikkekanvelgeå ikkegjennomføre, ogvil såledespåføredenenkeltekommuneekstrakostnader. Departementethargittsignaleromatdetkanbli lovfestetkravtil aktivitetspliktfor sosialhjelpsmottakere.dettevilkunnemedføreøktekostnadersomnav pr i dagikkegreier ådekkeinn i budsjettrammen. Medbakgrunni kommunensøkonomiskalnav ytterligerenedpådriftsbudsjettfra Dettevil fåkonsekvensfordagensbemanning.detenesteområdetsomnavnåkan reduserekostnadererinnenforlønnsbudsjettet.ledervednavserfor segi underkantavett årsverkreduksjon.dettevil fåkonsekvenserforsaksbehandlingstiden Mål ogstrategier Partnerskapet(NavNord-TrøndelagogkommuneneiMidtre Namdal)hardefinerthovedmål for virksomheten,someri trådmedsosialpolitiskplanforsamkommunen. Overgangtil arbeid Denarbeidsrettedebrukeroppfçlgingenskalhahçyprioritet.Foråsikre arbeidfçrst, skalnav-kontorenesemuligheteri allemøtermedbruker.kravettil overgangtil arbeid skalforordinærearbeidssøkereværeminimum65%og45% fordemednedsatt arbeidsevne. Utsattegrupper NAV-kontoreneskalfortsatthaetspesieltfokuspåoppfølgingavungdomunder25år, langtidsledige,innvandrereogpersonermednedsattarbeidsevne.dettegjøresbl.a. gjennombrukavungdomsgaranti-ogtiltaksgarantiordningen. Oppfølging Kvaliteteni sykefraværsoppfølging,behovs-, ogarbeidsevnevurderingersamt aktivitetsplanerskalstyrkes.brukerneskalsikresbedreogmereffektivoppfølging tilpassetdenenkeltesbehovforåbeholde/kommeiarbeid,gjennomsystematiskbrukav standardforarbeidsrettetbrukeroppfølging.detskal derdeternaturlig lages tilretteleggingsgaranti(tg)i samarbeidmedaktuellbedriftogbrukerforåsikrestabilog tettoppfølging. Samhandling Detskalarbeidesforatutsattebarnogungeogderesfamilier fårbedreogmersamordnet bistandfraulikedeleravhjelpeapparatet.koordineringogsamhandlingpåsystemnivå skaletableres. Forebygging NAV-kontoreneskalbedrelevekårenefordevanskeligstilteblantannetgjennomtilbud omøkonomiskrådgivningoggjeldsrådgivning. a Alle somfårvesentligreduksjoni sitt inntektsgrunnlagskalfåtilbudomsamtalemed gjeldsrådgiver. b Alle meddisponeringsavtaleskalfåtilbudomsamtale/opplæringinnenforøkonomi Side

132 Handlingsprogrammed økonomiplan Konsekvensjusteringer av dagens tjenesteproduksjon Overhallahar et noehøytforbruk innenfortiltaksøkonomi,mennav arbeiderkontinuerlig for åbedredette Nye og endrede driftstiltak Det er ikke funnetplasstil nyetiltak i Utvikling 14.1 Beskrivelse av virksomhetsområdet MNS Utvikling er samkommunensførstelinjetjenesteoverforlokalt næringslivog Innovasjon Norge.MNS Utvikling skalkunneyte støttetil fornyelse,omstilling og etableringer.mns Utvikling skalbidratil størrekompetanseog kapasiteti arbeidetmednæringsutviklingog samfunnsutvikling, og til at samkommunenopptrersamletsomenstabil,langsiktigog kompetentpartneri et utviklingssamarbeidmednæringslivet,fylkeskommunenog andre regionaleaktører.mns Utvikling skalbidratil størrepåvirkningskraftog effekt av den kommunaleinnsatseni regionengjennomfellesstrategierog målrettetinnsats Hovedutfordringer i planperioden Utfordringenblir å ivaretaalle deoppgavenesomdeter ønskeligat MNS Utvikling skal utførebådefor samkommunen,etablerereog næringslivetinnomdagensstillingsressurs. Oppgavenebestårgrovt settav 80 % utviklingsoppgaverog 20 % forvaltning,noesomgjør detnoeuforutsigbartå beregneressursbehovet til enhvertid. Foreslåttreduksjoni bemanning på25 % tilsier at oppgavermåfalle bort. Fra er detiverksattet utviklingsprosjektinnenmobil- og bredbåndi MNS somskal varei 1,5 år. Dette harsommål å få et grunnlagtil å påvirkeog prioriterehvordan utbyggingenav bredbåndog mobildekningi Midtre Namdalbørskjeog hvilke løsningersom velges. Fra ivaretarMNS Utvikling gjennomvisit NamdalenSA ledelsenav denne satsingeninnenreiselivsutviklingi Namdalenvedå leie ut spesialrådgiverbentesnildalsom direktøri selskapeti enoppstartperiode.formåletherer å etablereet formelt samarbeidinnen reiselivsnæringeni Namdalensamtå byggeoppennettportal. Fra deltarmns Utvikling i utviklingsprosjektetsparknamsossomharsom målsettingå bidratil enstyrkingav innsatsenpåentreprenørskapi regionen.detteprosjektet skalbidratil at flere velgerå satsepåegenvirksomhetenndetdeetablertemiljøer klareri dag. MNS Utvikling menerat deer blitt et nyttig verktøyfor alle målgruppeneog deterikke tvil om at innsatsener myemermålrettetnå enntidligeredahverenkeltkommunehaddeansvaretfor dettefagområdet.alle rapporterog uttalelsersomforeliggerfra forskningsmiljøog InnovasjonNorgetilsier at MNS utvikling er dyktigepåå bistågründere,menetter Side132 22

133 Handlingsprogrammedøkonomiplan etableringsfasenskjerdetliteveksti disseforetakene.dersommnsutviklingskalværemed åbidratil atdetskalskjeenveksti næringsliveti vårregionmådetnødvendigvisbrukesmye tid pååsnakkemedledernei bedrifterognæringslivetsorganisasjoner Mål ogstrategier Utviklingsplanfor Midtre NamdalsamkommunedefinerermålsettingeneforMNS Utvikling for inneværendeplanperiodesomer Visjonener: Midtre Namdalgirdeg livskvalitet. Hovedmåleneer: Øktnytenkingogutvikling, kompetansehevingogsamhandling innennæringsliveti regionen At regionenstyrkersinposisjonsomattraktivbo-ognæringsregion At regionenstyrkersinposisjoninnenutdanning At foredlingsgradenavnaturbaserteressurserøkesvesentligi Namdalen Å opprettholdeogutvikleengodinfrastruktursom ivaretarnæringslivetsbehov Måleneoppfyllesvedågjennomføreaktivitetenei Handlingsplanen,jf.Utviklingsplanfor Midtre Namdalsamkommunevedtatt Nyeogendrede driftstiltak I forbindelsemedvakanseistilling foreslåradministrasjonssjefenatdennestillingentrekkes innsomet leddi innsparingsarbeidetimns. 15 Miljø og landbruk 15.1 Beskrivelse av tjenesten organisasjon Midtre Namdalsamkommune,Miljøog landbrukeret interkommunaltsamarbeidsorgan opprettetavkommunenefosnes,namdalseid,namsosogoverhalla.formåletmed samarbeideteråsikregodkvalitet,effektiv ressursbrukogutviklingskrafttil bestefor innbyggerneimidtre Namdal.Samkommunestyretharfåttoverførtdenmyndighetogde oppgaverdeltakerkommuneneharetterlandbruks-ogmiljøvernlovgivningen. Vedstartenavsamarbeidetbledetsagtatdenregionaleorganisasjonenskal: Væreutviklingsorientertogoffensivi forhold til nyeoppgaverogutfordringer Ytestøttetil fornyelseogomstilling i landbruksnæringen Sikreensamordnetogbalansertavveiningavmiljø ognæringsinteresser Sikreenkompetent,effektivoghabil forvaltningtil besteforinnbyggerneogbrukernei heleregionen 15.2 Statusdrift Dagensdriftsrammererhovedsakeligbundetoppmotlønnskostnaderoghusleie.Prosjekter blir i hovedsakfinansiertaveksternemidlerogegenarbeidsinnsats.dagensbudsjettrammer, Side

134 Handlingsprogrammedøkonomiplan justertforårligelønnsendringer,vil derforværetilstrekkeligforågjennomføreenforsvarlig drift avmiljø-og landbruksforvaltningen. MNS, Miljø og landbrukersamlokalisertsammenmedandreveiledningsaktørerinnenfor landbrukvedlandbruketsfagsenternamdalioverhalla.hererdetsamletnesten20fagfolk somytertjenestertil landbruketi Namdalen.Dettegirmuligheterforenspissingav kompetansenbådepåforvaltnings-ogveiledningssida,samtidigsomdetåpnerforet samarbeidmellomaktørenesomgirenlangtstørreutviklingskraftfor landbruketi regionen Hovedutfordringer i planperioden Satsingsområderfordekommendeårvilbli avklartgjennomprosessenmedrevideringav Strategiskplanfor Midtre Namdalsamkommune,Miljøog landbruk.planprosessener igangsatt,ogdetermeningenatplanenskalleggesframtil behandlingisamkommunestyreti februar2015.detergjennomførtetarbeidsmøtemeddeltakelsefrakomite fornæring, landbrukogmiljø, landbruksnæringaimidtre Namdalogadministrasjonen,hvorfølgende5 satsingsområderbleforeslått: Tradisjoneltjord-ogskogbruk Kompetanse Klimaogmiljø Ressursutnyttelse Omdømme Dissesatsingsområdenevilgjennomplanprosessenblikonkretisertgjennomvalgav målsettinger,strategierogtiltak Mål ogstrategier I 2015harMNS, Miljø og landbrukmålomågjennomførefølgendetiltak i tillegg til de dagligeforvaltningsoppgavene: Utvikle tilbudombistandtil strategiskplanlegging/veivalg Bidratil kompetansehevinggjennomerfaringsutvekslingmellomgårdbrukere Kartleggevannkvaliteti aktuellevassdragimidtre Namdal Gjennomfçreprosjektet Mati Grçntreiseliv Utgi etegetlandbruksmagasinformidtre Namdal 15.5 Konsekvensjusteringer avdagens tjenesteproduksjon Deter ikke foretattnoenkonsekvensjusteringutoverlønnsjusteringer Nyeogendrede driftstiltak Deter ikkesatti gangellerplanlagttiltaksomvil haøkonomiskekonsekvenser. 16 Pedagogisk psykologisk tjeneste 16.1 Beskrivelse avvirksomhetsområdet PP-tjenestenerenkommunal/fylkeskommunalhjelpeinstanssomskalbidratilatbarnog ungeskaloppleveatdehørertil etsosialtfellesskap,ertryggepåsegselvogandre, mestre Side

135 Handlingsprogrammed økonomiplan sineomgivelserogerselvstendigeilivet. PP-tjenestenharetsærligansvarforatbarnogunge medsærskiltebehovmøteretsamfunnogenskoleellerbarnehagesomertilpassetderes særligeevnerogforutsetninger,ogsomtardissebarnogungepåalvorogsermangfoldetnår detgjelderevnerogforutsetninger.pptmnsbetjenernamsos,overhalla,fosnes, NamdalseidogFlatangerkommuner.MNSharvertskommuneavtalemedNord-Trøndelag fylkeskommuneogyterpp-tjenestertilolavduunvideregåendeskole. Sentralestyringsdokumenterfor PP-tjenestener: Opplæringsloven LæreplanverketforGrunnskoleogVideregåendeskole Rammeplanforbarnehager St.meld.nr.23( ): Omopplæringforbarn,ungeogvoksnemedsærskiltebehov. St.meld.nr.30( ):2 Kulturfor læring. St.meld.16( ): Tidlig innstasfor livslanglæring Veiledertil opplæringslovenomspesialpedagogiskhjelpogspesialundervisning(2009) Meld.St.18( )Læringogfellesskap.Tidliginnsatsoggodelæringsmiljøerfor barn,ungeogvoksnemedsærligebehov. PPTsittmandaterbeskreveti opplæringslovens 5-6, 5-1 og 5-7. PPTerfra organisertsomenfellestjenestei Midtre NamdalSamkommune(MNS). Denorganisatoriskeendringenerinnarbeideti ensamarbeidsavtalemellomkommunene. Komitéhelse,barnogvelferderfagkomitéfor PPT.PPTstøttersegtil Fagligrådi drøftinger av fagligeutformingerogfaglig retning.fagligrådersattsammenavoppvekstsjefeneide kommunertjenestenbetjenerogrektorvedolavduun VideregåendeSkole. PPT-lederhardetfaglige,administrativeogpersonalmessige ansvaretfortjenesten.pptharetstillingsbudsjettpå11.9 stilling somfordelersegsomvist i tabell. Intern ogeksternorganisering Kontorethareninternorganiseringsstrukturmedtoteam.Ett temasomivaretaroppgaveribarnehageroggrunnskoleri Namsoskommune,ogettteamsomivaretaroppgaveri barnehagerogskolerioverhalla,fosnes,namdalseidog Flatangerkommune.Detteteametivaretarogoppgaverpå OlavDuunvideregåendeskole.Alleinstitusjonersomer knyttettil kontoretharenfastkontaktperson.denkonkrete gjennomføringenavsamarbeidetbliravtaltmellomskolenog kontaktpersonen.etviktig utgangspunktforsamarbeideter gjennomgangavensamarbeidsavtalehverhøst. Dette innebæreratpptsammenmedenheten(rektor/styrer), planleggerhvordanressursenenhetenhartil disposisjonfra PPTskalbrukesogprioriteres. Årsverk Stillingsbudsjett 11,9 Leder 1,0 Sekretær 1,0 SalgO.Duun 1,0 Fagstillinger 8,5 Psykolog 0,4 Fordelingårsverkfagstilling skole Namsos 4,36 Overhalla 1,54 Namdalseid 0,71 Flatanger 0,52 Fosnes 0,37 SumSkoler 7,50 Førskolebarn/BH 1,00 Til sammen 8,50 Side

136 Handlingsprogrammed økonomiplan Status drift Rammenefor driften er i hovedsakbundetopptil lønnsutgifterog utgifter til husleie. For å unngåat tjenestetilbudetikke opprettholdertiltak vedsykefraværhartjenestenansattenvikar i faststillingsandelfor å dekkeoppvedsykefravær.dettehar ført til et overforbruk,men refusjonfra Utdanningsdirektorateti forbindelsemedetterutdanningog refusjonsykepenger vil dekkeoppstoredelerav dette.husleieer justertopptil for 1015.Av detteer det fi re ansattei NamsosKommunesomer samlokalisertmedpptog somnamsoskommunevil refundere Hovedutfordringer i planperio den Hovedutfordringeri periodener at PPTharmangeforventningertil tjenestenbådeknyttettil individsakerog til systemrettetarbeid.utfordringenvil bli å greieå leveretjenestermedgod kvalitet, og å disponerekompetansenslik at denspissedekompetansenpptharnårde/dem somharsærligebehov,og at detgenerelletjenestetilbudetog innfris. Å videreføresamarbeidetom tilpassetopplæring,barnmednevrobiologiskevanskerog Kvalitetssikringav begrepsutviklingvil bli prioritert Mål og strat egier Kompetanseog organisasjonsutvikling Mål for periodener fortsattutvikling og begynnendeinstitusjonaliseringav endringentil teamstrukturorganisasjonen. I samarbeidmedmidtre og IndreNamdaloppvekstvidereføreog utvikle metodiskarbeid knyttet til tilpassetopplæringi skolene.dettebetyr enutvikling av ulike samhandlingsmåter ut fra skolenesønsker.i noentilfelle vil dettesi at rådgivereer meredeltakendei skoleneog veilederskolenei forhold til utvikling av tilpassetopplæringinn under ordinærundervisningen. En vil og jobbei nettverkmedspesialpedagoger lærerepå skolene.statpedbidrarmedeksternveiledertil dettesystemoppdraget. I samarbeidmedstatped,indreog Ytre NamdalPPTer MNS medpåpilotprosjekt; Fra problemfokustil læringsfokus.detteer et prosjektsomharsommål å utvikle enbedre arbeidsmåteknyttettil barnmednevrobiologiskevansker. Samarbeidog oppfølgingi barnehageneom Kvalitetssikringav barnsspråkferdigheter og gruppetilbudtil foreldrevil fortsettei PPT somsakkyndig instans Kvalitetssikreog videreutviklesakkyndiguttalelse,veiledeskolerog barnehagervedbehov medutformingav IOP og utarbeidenytt henvisningsskjemaslik at dettilpassesny forskrift til spesialpedagogiskveileder. Denneomhandlerskolensplikt til å visehvorfor elevenikke får utbytteav ordinær,tilpassetopplæring. Kompetanseheving Side136 26

137 Handlingsprogrammed økonomiplan DetertrehovedområderPPTønskeråfortsetteåhevekompetanseinnen; Forådekkebehovetfor tjenesteroverforbarnmednevropsykologiskevanskerog enkeltsakermedstoresammensattevanskerønskerdeåøkepsykologstillingentil 100%. I tilleggvil to rådgivereøkekompetansenspesielt,oghelekontoretgenereltgjennom samarbeidetmedstatped.dettevil ogøkevårkompetansetil å jobbesystemorientert.en rådgivererunderutdanningi læringsmiljøogorganisasjonsutvikling.(sevu PPT) PPTvil fortsetteåøkekompetansenvåri åveiledeskolenei endringsarbeidetdegjørforå bedreundervisningenknyttettiltilpassetopplæring.detteeretviktig områdeåprioritere. PPTønskerogvidereåøkelederkompetansengjennomat lederdeltarpåpptlandskonferanseforledere,ogholderfokuspåsamarbeidmedstatpedognasjonale sentra.lederdeltarpåvidereutdanningforlederepptgjennomsevu.(strategiogetter ogvidereutdanningudir) 16.5 Konsekvensjusteringer avdagens tjenesteproduksjon Kun konsekvensjusteringerfor lønnoghusleie Nyeogendrede driftstiltak Deterønskeomøkningavpsykologstillingfra40% plasstil nyetiltak i 2015-budsjettet. til 100%stilling. Deter ikke funnet 17 Nye driftstiltak og innsparingstiltak. Budsjetteterkonsekvensjustertforhelårsvirkningavtiltak iverksatti 2014,lønnsvekst, økningi pensjonspremieogpersonalforsikringer,husleieøkningerogøkningi utgiftertil lisenser.detvisestil tabelli kap.19.budsjetteterikke justertforgenerellprisvekstpå driftsutgifter.budsjettforslagethartattinnoversegatallekommunerer i omstillingsprosesser foråredusereutgiftsnivået.forarbeidettilbudsjettforslagetirådmannsgruppenharderfor værtpregetavå finne innsparingstiltakogsåimns. NAV, barnevernogpptervurderti forbindelsemed«kaupangprosessen»i Namsoskommune.Detblepåbakgrunnavdette vedtattinnsparingstiltakfornav i 2014-budsjettet(kr250000,-)somharenhelårsvirkningi 2015-budsjettetmedytterligerekr250000,-.I tilleggkommerinnsparingerpå tiltaksbudsjettetfornav for Namsoskommune.ForbarnevernogPPTbledetikke foreslått innsparingstiltak.lønnogregnskapharhattetinnsparingskravknyttettilsegpå1 mill kr i perioden (tilsv.12,7%avopprinneligbudsjett).av detteerkr250000,- innsparinglagtinn i 2015-budsjettet.Tabellenunderviseroppsummertnyetiltakog innsparingstiltakiøkonomiplanperioden. Side

138 Handlingsprogrammed økonomiplan Nyetiltak og innsparinger Barnevernet:Utviklingsprosjektet- 1 Utvidelseett år Innsparing2015:MNSUtvikling.Reduksjon 2 en stilling, reduksjoninntjeningskrav Innsparing2016:Skatteoppkreveren. 3 Reduksjonen stilling, mindre driftsutgifter Innsparing Vismaflyt arkiv Vismaøkonomi-ogforsystemer Mobil kostnadskontroll Sum Økonomiplanenleggeropptil eninnsparingi MNS påtil sammen kr fordelt på perioden2015til Punkteter kommenterti kap. 4.1 og kap.11. Til taketer dekketinnom«egenramme» ved at innsparingstiltaketi pk. 3 iverksettesalleredefra Vakantstilling vedmns utvikling foreslåstrukketinn. Det betyrenreduksjonav bemanningenvedutviklingskontorermed25 % og følgelig ensvekkelseav kommunenes arbeidmednæringsutvikling.lederfor MNS utvikling menerat dettevil endre driftsforutsetningenedramatisk.reduksjoneni stillingenvil primærtgåutovertilbudet til etablereog servicetil kommunene.inntjeningskravetmåsettesnedfra kr ,- til kr ,- somfølgeav dette.det betyrat driftsbudsjettetfor MNS utvikling ogsåmå reduseresmedkr ,- for at innsparingskravetskalinnfris. Detbetyrat avdelingskontori Fosnesvil bli foreslåttavviklet og at utadrettetvirksomhetmå begrenses. 3. Innsparingenskjervedat envakantstilling trekkesinn og at driftsbudsjettetreduseresom følgeav mindre husleieog redusertportoutgifter.forslagetvil ikke hadriftsmessige konsekvenser. Iverksettesfra 2015for å dekketiltak De er lagt inn enmålsettingom ytterligerekr ,- i innsparingi Husleieutgifterskal gjennomgåsi nærtsamarbeidmednamsoskommune.det vil i tillegg bli aktueltå vurderestillingsreduksjon(er). 5. Vismaflyt arkiv er ny lisensi MNS påprogramvaresomkommunenealleredeharkjøp inn. Side138 28

139 Handlingsprogrammed økonomiplan Vismaøkonomisystemer foreslåsimplementertoverto år. I 2015implementeresde programmersomkun brukesi lønnog regnskap(bankavstemmingog sykepengerefusjon). Delerav detteligger alleredeinnei budsjettetfor 2014og derforenliten reduksjoni rammafor 2015.I 2016implementeresdedelersombetingermedvirkningfra kommunene(timelister,personalmeldingerog reiseregninger).underforutsetningav at disseverktøyenetasi bruk i kommunene,settesdetoppeninnsparingi MNS lønnog regnskapmedkr ,- (tilsvarende½-stilling) medvirkning fra MNS-budsjettetfor 2014inneholdtbådeinnvesteringog driftsrammefor innføringav Mobil kostnadskontroll.detteprosjekteter stoppetog rammentrekkesinn. 18 Investeringstiltak i planperioden - Finansiering Finansieringframgårav tabell2 B i kap Investeringeneskallånefinansieres. Side139 29

140 Handlingsprogrammed økonomiplan Økonomiske oversikter 19.1 Tabell med oppsummering av konsekvensjusteringer. Endringerfra Konsekvensjusteringrev/kontroll Konsekvensjusteringlønnog pensjon KonsekvensjusteringhusleieNamdalshagen Yrkesskadeforsikringer Politisk og 9100Administrasjon Konsekvensjusteringlønnog pensjon Skatteoppkrever Konsekvensjusteringkjøp av tjenester Lisensvedlikehold,konsekvensjustering IT infrastruktur Konsekvensjusteringlisenser Konsekvensjusteringkjøp av tjenester IT-programmer Konsekvensjustering Sentralbord Konsekvensjusteringlønnog pensjon Lønnog regnskap Konsekvensjusteringlønnog pensjon Husleie PPT Konsekvensjusteringlønnog pensjon Husleie TiltaksbudsjettNamsos TiltaksbudsjettOverhalla TiltaksbudsjettNamdalseid TiltaksbudsjettFosnes Barnevern Konsekvensjusteringlønnog pensjon Konsekvensjusteringvaktgodtgjørelse Legevakt Konsekvensjusteringlønnog pensjon Kommuneoverlege Konsekvensjusteringlønnog pensjon TiltaksbudsjettOverhalla NAV Konsekvensjusteringlønnog pensjon Utviklingsavdelingen Konsekvensjusteringlønnog pensjon Side140 30

141 Handlingsprogrammed økonomiplan Endringerfra Miljø og landbruk Kalk renterog avskrivninger Kalk renterog avskrivninger Sum konsekvensjusteringer Nye tiltak og innsparinger (kap 17) Økt salg- deflator (netto) Endring B2014til ØP Sum endring Budsjettskjema 1A Side141 31

142 Handlingsprogrammed økonomiplan Budsjettskjema 1B Budsjettskjema 1B - Drift Midtre Namdal Samkommune Regnskap Bud. Oppr. Bud. Rev. Prognose Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Politisk Administrasjon Samhandlingsreformen Skatteoppkrever IT-infrastruktur Økonomisystem Sak-/arkivsystem PLO-system Kartsamarbeid HS-PRO/HS-KOM Sentralbord Lønn- og regnskapsavdeling PP-tjenesten Barnevern,administrasjon Barneverntiltak Legevakt LINA Kommuneoverlege NAV, administrasjon NAV, tiltak Utviklingsavdeling Regionalt næringsfond Miljø og landbruk Kalk renter og avskrivning SUM RAMMEOMRÅDER Side142 32

143 Handlingsprogrammed økonomiplan Investeringer 2A Side143 33

144 Handlingsprogrammed økonomiplan Budsjettskjema 2B Investeringer 2B (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskuddteringer 0 Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert = Fordeling av kostnader mellom kommunene Fordeling av kostnader Kommune Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Sum Innbyggertall pr Deltakeransvar 53,59 % 23,08 % 14,75 % 8,66 % 1,00 Antall landbruk Elevtall Ordning Budsjett Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Sum Sum Tjenestesalg Fordelingsnøkkel Likt Innbygger Andre Skatteoppkrever % 90 % Utviklingsavdeling % 50 % Miljø og landbruk % 75 % IT % 50 % Barnevernadm % 90 % Barnevernstiltak % Legevakt % 60 % Kommuneoverlege % 60 % Samhandlingsreform % NAV, administrasjon % 90 % NAV, tiltak % Politisk % 50 % Administrasjon % 50 % Økonomisyst % 50 % Sak-/arkivsystem % 50 % PLO-system % 50 % Kartsamarbeid % 50 % HS-PRO/HS-KOM % 50 % Sentralbord % 75 % Lønn- og regnskapsavd % 75 % LINA PP-tjenesten % 90 % Kalk.rente og avskrivning % 50 % Sum Side144 34

145 Handlingsprogrammed økonomiplan Ordning Budsjett Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Sum Sum Tjenestesalg Fordelingsnøkkel Likt Innbygger Andre Skatteoppkrever % 90 % Utviklingsavdeling % 50 % Miljø og landbruk % 75 % IT % 50 % Barnevernadm % 90 % Barnevernstiltak % Legevakt % 60 % Kommuneoverlege % 60 % Samhandlingsreform % NAV, administrasjon % 90 % NAV, tiltak % Politisk % 50 % Administrasjon % 50 % Økonomisyst % 50 % Sak-/arkivsystem % 50 % PLO-system % 50 % Kartsamarbeid % 50 % HS-PRO/HS-KOM % 50 % Sentralbord % 75 % Lønn- og regnskapsavd % 75 % LINA PP-tjenesten % 90 % Kalk.rente og avskrivning % 50 % Sum Ordning Budsjett Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Sum Sum Tjenestesalg Fordelingsnøkkel Likt Innbygger Andre Skatteoppkrever % 90 % Utviklingsavdeling % 50 % Miljø og landbruk % 75 % IT % 50 % Barnevernadm % 90 % Barnevernstiltak % Legevakt % 60 % Kommuneoverlege % 60 % Samhandlingsreform % NAV, administrasjon % 90 % NAV, tiltak % Politisk % 50 % Administrasjon % 50 % Økonomisyst % 50 % Sak-/arkivsystem % 50 % PLO-system % 50 % Kartsamarbeid % 50 % HS-PRO/HS-KOM % 50 % Sentralbord % 75 % Lønn- og regnskapsavd % 75 % LINA 0 0 PP-tjenesten % 90 % 90 % Kalk.rente og avskrivning % 50 % Sum Side145 35

146 Handlingsprogrammed økonomiplan Ordning Budsjett Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Sum Sum Tjenestesalg Fordelingsnøkkel Likt Innbygger Andre Skatteoppkrever % 90 % Utviklingsavdeling % 50 % Miljø og landbruk % 75 % IT % 50 % Barnevernadm % 90 % Barnevernstiltak % Legevakt % 60 % Kommuneoverlege % 60 % Samhandlingsreform % NAV, administrasjon % 90 % NAV, tiltak % Politisk % 50 % Administrasjon % 50 % Økonomisyst % 50 % Sak-/arkivsystem % 50 % PLO-system % 50 % Kartsamarbeid % 50 % HS-PRO/HS-KOM % 50 % Sentralbord % 75 % Lønn- og regnskapsavd % 75 % LINA 0 0 PP-tjenesten % 90 % 90 % Kalk.rente og avskrivning % 50 % Sum Salg til kommuner Salg til kommuner Deflator 3,00 % Flatanger Osen Lierne Røyrvik Høylandet Ytre Namdal Sum Ordning Skatteoppkrever IT-infrastruktur Lisenser Barnevern Legevakt Kommuneoverlege HS-PRO/HS-KOM LINA 0 0 Lønn,regnskap og innfordring PP-tjenesten Økonomisystem Sak/arkivsystem PLO-system Kartsamarbeid Kalk/rente og avskrivning Sum Side146 36

147 Namdalseid kommune Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Jan Morten Høglo Saksframlegg Investeringsbudsjett 2014, justering og nye bevilgninger Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 46/ Namdalseid kommunestyre 47/ Rådmannens innstilling Det foreslås følgende endringer i investeringsbudsjett 2014: 1. Prosjekt 1065 Vannforsyning drivstofflageret. Det settes av en ramme på 175 tusen til prosjektet. 2. Prosjekt 1063 Utbygging strandsonen Statland. Det settes av en ramme på 100 tusen til prosjektet. 3. Prosjekt 1071 Elveforbygging Lisselva/Austerelva. Rammen reduseres med 110 tusen til 940 tusen. 4. Prosjekt 5273 Renovering alderspensjonatet. Rammen reduseres med 1030 tusen til 20 tusen. 5. Prosjekt 5285 Utbygging ny sykeheim. Rammen reduseres med tusen til tusen. 6. Prosjekt 5291 Renovering samfunnshuset. Rammen reduseres med 380 tusen til 370 tusen. Det budsjetteres ikke med tilskudd i år. 7. Prosjekt 5292 Brannvarslingsanlegg kommunehuset. Rammen på 250 tusen trekkes tilbake. 8. Prosjekt 5293 Renovering tak adm bygg Namdalseid skole. Rammen på 320 tusen trekkes tilbake. 9. Prosjekt 5295 Brannvarslingsanlegg Namdalseid skole. Rammen på 375 tusen trekkes tilbake. 10. Prosjekt 5296 Bil til bygningsdrift. Rammen reduseres med 16 tusen til 184 tusen. Side147

148 11. Prosjekt 5298 Renovering bolig Brekken. Rammen økes med 120 tusen til 270 tusen. 12. Prosjekt 5299 Renovering bolig Lauvtun. Rammen reduseres med 100 tusen til 100 tusen. 13. Prosjekt 5705 Sanering lager Bruenget. Det settes av en ramme på 55 tusen. 14. Prosjekt 6227 Høydebasseng Statland. Rammen reduseres med 2,0 mill. til 100 tusen. 15. Prosjekt 6230 Vannmålere for lekkasjesøk. Rammen på 350 tusen trekkes tilbake. 16. Prosjekt 6930 Bil til avløpstjenesten. Rammen reduseres med 60 tusen til 255 tusen. 17. Prosjekt 9973 Kjøp av fast eiendom inkl. tinglysing. Det settes av en ramme på 20 tusen til prosjektet. 18. Prosjekt 9980 Salg av fast eiendom og tomt. Det bevilges en inntektsramme på 339 tusen til prosjektet. Det settes av 289 tusen til ubundet investeringsfond. Hjemmel for vedtaket er: Kommuneloven (LOV ) Kommunens økonomireglement Side148

149 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat X Budsjett 2014 og økonomiplan Vedlegg Nr. Tittel Ingen Saksopplysninger Kommunen har en avtale om vannleveranse til drivstofflageret på Statland. Dette skjer gjennom en egen ledning fra turbinrøret i Sjålidammen. Vannuttaket skjer forholdsvis langt ned på turbinrøret som er i dårlig forfatning. Det er behov for å foreta utbedringer av anlegget. Dette er tenkt gjort ved å flytte vannuttaket lengre opp på turbinrøret. I tillegg kommer en del mindre utbedringer på rørgate og fundament. Kostnad med prosjektet er anslått til 175 tusen. Kommunen har ingen inntekter fra vannforsyningen til drivstofflageret. Tiltaket var tidligere tenkt utført i forbindelse med andre tiltak som må gjennomføres i Statlandvassdraget. Det er et akutt behov for å framskynde tiltaket og det fremmes derfor som eget prosjekt i denne saken. I henhold til avtale med kjøper av arealet for fritidsbebyggelse i strandsonen på Statland skal kommunen dekke kostnaden med utarbeiding av ny reguleringsplan for området. Dette er en del av kommunens kostnad med tilrettelegging for lokal næringsutvikling. Dette er et nytt prosjekt i investeringsbudsjettet. Kostnaden med prosjektet er 100 tusen. Regnskapsåret 2014 nærmer seg slutten og det er behov for å foreta noen endringer i investeringsbudsjettet for I tillegg til utbedring av vannforsyning til drivstofflageret og reguleringsplan for strandsonen på Statland så gjelder det følgende prosjekt: 1065 Vannforsyning drivstofflageret. Er ikke budsjettert tidligere. Det settes av en ramme til prosjektet på 175 tusen. Det vises til omtale av prosjektet tidligere i denne saken Utbygging strandsonen Statland. Er ikke budsjettert tidligere i år. Det settes av en ramme til prosjektet på 100 tusen. Prosjektet gjelder kostnader til utarbeiding av reguleringsplan for strandsonen på Statland. Det vises til omtale av prosjektet tidligere i denne saken Elveforbygging Lisselva/Austerelva. Det er tidligere avsatt en ramme på tusen. Prosjektet er gjennomført med en kostnad for kommunen på ca 940 tusen. Rammen til prosjektet foreslås redusert med 110 tusen Renovering alderspensjonatet. Det er tidligere avsatt en ramme på tusen. Det er påløpt noen mindre kostnader på til sammen 20 tusen. Prosjektet utgår i påvente av politisk behandling av Budsjett 2015 og vurdering av fremtidig behov for omsorgsboliger. Rammen til prosjektet reduseres med tusen. Side149

150 5285 Utbygging ny sykeheim. Det er i årets budsjett satt av en ramme på 59,0 mill. til prosjektet. Noe av kostnadene som var forutsatt dekket kommer først neste år og følgelig kan budsjettet reduseres i inneværende år. Rammen til prosjektet reduseres med 9,9 mill. til 49,1 mill. Det er fremdeles knyttet usikkerhet til de totale kostnadene med utbyggingen som går over tre år. Dette avhenger av uforutsette forhold og endringer en velger å ta inn underveis i prosjektet. En vil komme tilbake til dette når utbyggingen nærmer seg ferdigstilling Renovering samfunnshuset. Det er tidligere avsatt en ramme på 1,0 mill. til prosjektet. Noe av prosjektet flyttes til neste år. Det var forventet spillemidler til prosjektet med 250 tusen i år og 100 tusen neste år. Kommunen har mottatt tilsagn på 340 tusen som utbetales neste år. Dette er innarbeidet i forslaget til budsjett for Rammen for prosjektet reduseres med 380 tusen til 370 tusen Brannvarslingsanlegg kommunehuset. Det er tidligere satt av en ramme på 250 tusen. Prosjektet blir ikke gjennomført i år og er rebudsjettert i neste års investeringsbudsjett. Rammen trekkes tilbake Renovering tak adm bygg Namdalseid skole. Det er tidligere satt av en ramme på 320 tusen. Tiltaket utgår og planlegges gjennomført i 2016 i forbindelse med en større renovering av Namdalseid skole. Rammen trekkes tilbake Brannvarslingsanlegg Namdalseid skole. Det er tidligere avsatt en ramme på 375 tusen. Prosjektet gjennomføres neste år og er innarbeidet forslag til budsjett Rammen trekkes tilbake Bil til bygningsdrift. Det er kjøpt en bil til 184 tusen, rammen til prosjektet var på 200 tusen. Rammen reduseres med 16 tusen Renovering bolig Brekken. Det er tidligere avsatt en ramme til prosjektet på 150 tusen. Gjennomføringen nærmer seg slutten men blir mer omfattende enn forutsatt. Mye av det elektriske anlegget også måtte skiftes da det viste seg å være dårligere enn antatt. Rammen økes med 120 tusen til 270 tusen Renovering bolig Lauvtun. Det er tidligere avsatt en ramme på 200 tusen. Noe av prosjektet flyttes til neste år. Videreføring av prosjektet er tatt inn i forslag til budsjett for 2015 med en ramme på 150 tusen. Årets ramme reduseres med 100 tusen til 100 tusen Sanering lager Bruenget. Er ikke budsjettert tidligere. I forbindelse med bygging av ny bru på FV 17 ved Årgård har kommunen solgt lageret og noe grunn til fylkeskommunen. Kostnader med sanering og flytting føres på eget prosjekt. Salgsinntektene føres på et annet prosjekt. Det settes av en ramme på 55 tusen Høydebasseng Statland. Det er satt av en ramme til prosjektet på 2,1 mill. Prosjektet er påbegynt men mesteparten av kostnaden kommer neste år og er rebudsjettert med 2,1 mill. i forslag til Budsjett Rammen til prosjektet foreslås redusert med 2,0 mill. til 100 tusen. Side150

151 6230 Vannmålere for lekkasjesøk. Det er satt av en ramme på 350 tusen. Prosjektet gjennomføres ikke i år og rammen trekkes. Tiltaket er rebudsjettert i forslag til budsjett for Bil til avløpstjenesten. Det er satt av en ramme på 350 tusen til prosjektet. Ny bil er anskaffet til en kostnad på 255 tusen. Gammel bil var forutsatt solgt for 35 tusen men dette er foreløpig ikke gjort. Rammen reduseres med 60 tusen til 255 tusen Kjøp av fast eiendom inkl. tinglysing. Er ikke budsjettert tidligere. Kommunen har kjøpt to mindre eiendommer av Coop Steinkjer. Eiendommene utgjør deler av veien til kommunens pumpestasjon som ligger nedenfor Sentrum Auto. Samlet kostnad for de de to eiendommene inkludert gebyr er 20 tusen Salg av fast eiendom og tomt. Er ikke budsjettert tidligere. Det vises til prosjekt 5705 Sanering av lager Bruenget. Kommunen har solgt deler av sin eiendom ved Bruenget med påstående lagerbygning til fylkeskommunen for 339 tusen. Det foreslås at kostnaden med sanering og flytting på 55 tusen dekkes av salgsinntekten. Resten, 289 tusen, settes av på ubundet investeringsfond. Vurdering De foreslåtte budsjettendringene er hovedsakelig en tilpasning av rammene til faktiske forhold og rådmannen tilrår at de vedtas. Tiltak som er finansiert gjennom låneopptak men ikke blir gjennomført innebærer at midlene blir avsatt som ubrukte lånemidler og vil bli anvendt til finansiering av fremtidige investeringsprosjekt. Side151

152 Namdalseid kommune Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Tore Brønstad Saksframlegg Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud - videre prosess Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 47/ Namdalseid kommunestyre 48/ Rådmannens innstilling 1. Namdalseid kommune tar til etterretning at sykehuset Namsos ikke kan tilby kommunene samlokalisering av kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud og legevakttjenester på nåværende tidspunkt 2. Kommunestyret støtter en videreføring av felles prosess, herunder inngåelse av felles/likelydende avtaler med HNT og legevakt for etablering av kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud i hver enkelt kommune, evt. gjennom samarbeid med andre kommuner. 3. Avtaler med HNT og legevakt skal være inngått senest februar 2015 slik at en samlet søknad om etablering av kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud kan sendes til Helsedirektoratet innen fristen med målsetting om etablering av kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud i Namdalseid kommune fra Hjemmel for vedtaket er: Side152

153 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Saksframlegg øyeblikkelig hjelp døgnopphold S Etablering av interkommunal enhet for øyeblikkelig hjelp U Etablering av interkommunal enhet for øyeblikkelig hjelp X Særutskrift - Etablering av interkommunal enhet for øyeblikkelig hjelp S Etablering av interkommunal enhet for øyeblikkelig hjelp N Etablering av interkommunal enhet for øyeblikkelig hjelp S Etablering av interkommunal enhet for øyeblikkelig hjelp U Melding om vedtak - Etablering av interkommunal enhet for øyeblikkelig hjelp S Etablering av interkommunal enhet for øyeblikkelig hjelp I Etablering av interkommunal enhet for øyeblikkelig hjelp døgnopphold - Melding om vedtak X Særutskrift - Etablering av interkommunal enhet for øyeblikkelig hjelp U Melding om vedtak - etablering av interkommunal enhet for øyeblikkelig hjelp X Særutskrift Namdalseid kommune - Etablering av interkommunal enhet for øyeblikkelig hjelp U Melding om vedtak - Etablering av interkommunal enhet for øyeblikkelig hjelp I Etablering av interkommunal enhet for kommunal øyeblikkelig hjelp døgntilbud - Melding om vedtak I Melding om vedtak - Etablering av interkommunal enhet for øyeblikkelig hjelp I Melding om vedtak - etablering av interkommunal enhet for øyeblikkelig hjelp U Melding om vedtak - etablering av interkommunal enhet for Morten Sommer Flatanger kommune m.fl. Hege Sørlie m.fl. Helse- og omsorgsjef Morten Sommer Osen kommune Midtre Namdal samkommune Midtre Namdal samkommune Overhalla kommune Namdalseid kommune Fosnes kommune Kommuneoverlegen Side153

154 øyeblikkelig hjelp X Særutskrift - Etablering av interkommunal enhet for øyeblikkelig hjelp I Melding om vedtak - etablering av interkommunal enhet for øyeblikkelig hjelp S Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud - videre prosess Flatanger kommune Vedlegg Nr. Tittel 1 Foreløpig svar fra HNTHF 2 Veiledningsmateriell, kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp Saksopplysninger Som et ledd i Samhandlingsreformen blir kommunenes ansvar for helsetjenester utvidet til også å omfatte kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud (KØHD). Alle kommunene i Norge skal ha en avtale med lokalt helseforetak om et slikt tilbud innen 1. januar Siste frist for å søke Helsedirektoratet om et godkjent tilbud er 1. mars Dette innebærer at alle kommuner i Norge innen skal etablere døgntilbud for personer som har behov for øyeblikkelig hjelp, men som ikke har behov for innleggelse i sykehus. Tilbudet skal kun gjelde for de tilfeller av øyeblikkelig hjelp som kommunen har mulighet å utrede/behandle/yte omsorg til. Tilbudet fases inn i alle kommuner i årene , og er fra en lovpålagt kommunal oppgave (Helse og omsorgstjenesteloven 3 5 tredje ledd). Hvordan og hvor kommunen etablerer sitt tilbud, er opp til hver kommune og skal løses med utgangspunkt i lokale forhold og behov. Det er satt ned enkelte kriterier som skal inngå i det kommunale tilbudet. Noen av kriteriene og anbefalingene nevnes i det følgende: - Pasientene som skal benytte tilbudet skal ha en avklart diagnose og en beskrevet behandlingsplan ved innleggelse - Tilstanden kan være akutt men det trengs ikke undersøkelse eller behandling i sykehus, det er tilstrekkelig med undersøkelse og/eller behandling etter vanlige allmennmedisinske metoder - Pasientene som benytter tilbudet kan bli innlagt med uavklart diagnose, og får tilbud om observasjon og utredning i tilfeller hvor pasienten oppleves som stabil og ikke alvorlig syk - Bemanningen skal være forsvarlig - Det må utarbeides en plan som beskriver legens funksjons og ansvarsområder og tilstedeværelse 7 dager i uken, natt, helg og helligdager - I et kommunalt tilbud som omfatter observasjon av pasienter med uavklarte tilstander må det være tilstedeværelse eller mulighet for rask tilkalling av lege 24 timer i døgnet - Det må foretas ROS analyser på uønskede hendelser i en planleggingsfase - For å oppnå faglig forsvarlighet kreves at personalet har observasjons -, vurderings og handlingskompetanse - Det skal være forsvarlig og dekkende sykepleierkompetanse på vakt 24 timer i døgnet Side154

155 - Det stilles krav til utstyr og muligheter for enkel prøvetaking - Pasienter innlagt i KØHD seng skal ha legetilsyn daglig hverdager. Det anbefales fra Den Norske Legeforeningen at det også gås visitt i helgene Nærmere 300 norske kommuner er innen utgangen av 2014 i gang med sine kommunale tilbud. Tilbudet fullfinansieres av helsedirektorat (50 %) og helseforetak (50 %). For å oppnå full økonomisk uttelling for 2015 må tilbudet være i drift og igangsatt innen Til grunn for tilskuddsbeløpet til hver kommune ligger beregninger fra Helsedirektoratet basert på de siste års forbruk av sykehustjenester (liggedøgn øyeblikkelig hjelp, somatikk). Følgende beregninger/tilskuddsbeløp er gjeldende for kommunene i samarbeidet: Samlet tilskuddsbeløp pr kommune for KØHD 2015 Kommune Tilskudd 2015 Liggedøgn pr kommune Namsos Namdalseid Flatanger Osen Sum Kommunene Namsos, Namdalseid, Flatanger og Osen vedtok, etter omfattende utredninger gjort i 2012, å samlokalisere sine tilbud i Namsos. Vedtakene ble gjort i kommunene på vårparten i Et ønske og en forutsetning for samlokaliseringen var at tilbudet skulle etableres sammen med sykehuset og legevakt i Namsos. Vedtak i kommunene: Namsos: ønsker etablering av interkommunal enhet for kommunene i MN som imøtekommer kravet om etablering av kommunalt tilbud om døgnplasser rettet mot ø hjelps pasienter. Forhandlinger med HNT HF om samlokalisering. Legevakt samlokaliseres med tilbud om døgnopphold (2013/ Dato: ) Osen: slutter seg til ivaretakelse gjennom etablering av interkommunal enhet. Forhandlinger med HNT HF om evt samlokalisering. Legevakt samlokaliseres med tilbudet om døgnopphold (Dato: ). Flatanger: forutsetter at lokalisering av tilbudet etableres i tilknytning til Sykehuset Namsos (Dato: ) Namdalseid: støtter etablering av 7 interkommunale døgnplasser, hvorav 3 øremerkes ø - hjelp, at det forhandles med HNT HF Namsos for avklaring om samlokalisering, og at legevakt samlokaliseres med tilbud om døgnopphold ø hjelp (sak 12/13. Dato: ). Samlet antall øyeblikkelig hjelp senger som må etableres for de fire kommunene er 2,5. Dette er fordelt som følger Namsos 1,8 seng tilsvarende 643 liggedøgn Osen 0,2 seng tilsvarende 67 liggedøgn Namdalseid 0,3 seng tilsvarende 102 liggedøgn Flatanger 0,2 seng tilsvarende 66 liggedøgn Med bakgrunn i de kommunepolitiske vedtakene har samarbeidsprosjektet blant annet hatt mye fokus på dialog med Helse Nord Trøndelag om mulighetene for kommunene å starte opp et Side155

156 midlertidig tilbud lokalisert sammen med sykehus og legevakt. Dialogen har vært tett fra 1. mars og er det fremdeles. Det er samhandlingssjef Olav Bremnes som er foretakets representant i dialogen. På bakgrunn av skriftlig tilbakemelding fra HNT HF mottatt (vedlagt), er det gjort klart at de kommunale ønsker og behov ikke kan imøtekommes av HNT HF på nåværende tidspunkt, og at det i sykehuset Namsos for tiden ikke er lokaliteter som kan stilles til disposisjon. Kommunene har mottatt signaler om at HNT HF vil invitere kommunene til samarbeid/planlegging av innholdet i et nytt bygg tilknyttet sykehuset, hvor legevakten er tiltenkt arealer. Det er gitt signaler om muligheter for at kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud kan samlokaliseres med legevakten i det nye bygget, men dette er noe kommunene må ta stilling til når en eventuell invitasjon foreligger. For kommunene sin del innebærer dette at etablering av KØHD senger ikke kan gjennomføres i tråd med de tidligere omtalte vedtakene, og konsekvensene er at etablering av KØHD må løses på alternativ måte. Grunnlaget for alternative løsninger vil som tidligere være den siste veilederen til Helsedirektoratet (vedlagt), samt å se til tilsvarende løsninger og avtaler som er utarbeidet i andre kommuner og regioner. Følgende alternativer foreslås: 1. Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud etableres i kommunal institusjon/sykeheim/ helsehus (i hver enkelt kommune eller i fellesskap med andre). Felles planlegging videreføres gjennom samarbeidsprosjektet/koordinator, herunder utarbeidelse av felles avtaler med HNT og en samlet søknad til Helsedirektoratet innen fristen 1. mars Parallelt med dette arbeidet planlegges tilbudet lokalt i kommunene/egne sykeheimer, evt. at kommunene søker samarbeid seg imellom eller med andre. 2. Kommunene overtar alt prosessarbeidet selv, og etablerer hvert sitt tilbud i sin kommune. Vurdering Med bakgrunn i HNT HF sitt avslag på nåværende tidspunkt, må kommunene vurdere alternative løsninger for å imøtekomme kravet om kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud innen Kommunene kan selv velge hvordan de vil løse dette på annen måte. Det som er viktig og som må tas i betraktning i hver kommune, er: den lokale kompetansen hele døgnet alle dager i året den lokale kapasiteten i forhold til korttidsplasser den lokale legedekningen forholdet til legevakten avstanden til legevakt/innleggende lege avstanden til sykehus hva den enkelte innbygger vil oppleve som tryggest hvilke pasienter i kommunen som er aktuelle for tilbudet hvilke pasienter som kan behandles lokalt ihht kompetanse og nødvendig utstyr og hvilke pasienter som må og skal legges inn i sykehus Side156

157 Etablering av KØHD i egen kommune, krever at en ser på avtalen med legevakten i forhold til hvordan kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud skal brukes i det tidsrommet hvor legevakten har ansvaret. Det vil være en stor fordel om de fire samarbeidende kommunene samkjørte sin dialog med legevakten omkring dette, og løser utfordringene på samme måte, men også da ut ifra lokale forhold. En vil da oppnå felles forståelse for pasientkategorier/tilfeller som kan legges inn i et kommunalt døgntilbud, samt at en vil bli godt informert om de andre kommunenes utfordringer og måter å løse disse på. Prosjektleder har allerede etablert et tett og godt samarbeid med ansvarlig lege ved legevakten/kommuneoverlegen. Alle forhold som må beskrives og planlegges i forbindelse med etablering av kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud er tatt inn i utkastet til driftsplan som er utarbeidet i samarbeidsprosjektet (ved prosjektleder). Det samme vil være tilfellet i forhold til dialog og forhandlinger med Helse Nord Trøndelag HF, som også er avtalepart her. De særavtalene som inngås mellom kommune og helseforetak, anbefales å utformes/beskrives så likt som mulig, og at det tilstrebes å oppnå enighet om hvordan kravet best mulig innfris i hver kommune, samt hvilken rolle helseforetaket skal ha før etablering og når tilbudet er etablert. Alternativt vil hver enkelt kommune måtte gå i forhandlinger og dialog med legevakten og HNT HF hver for seg. Dette medfører mange møter hvor kommunene stiller hver for seg, samt at det antas at dette vil resultere i ulik forståelse og tolkning i forhold til hvilke pasienter tilbudet gjelder for og hvilke rutiner og kriterier som skal ligge til grunn for innleggelse, lengde på opphold, videre pasientforløp osv. Det anbefales at dette arbeidet koordineres gjennom samarbeidsprosjektet, og at kommunene er til stede på de samme møtene. I forhold til tiden som er til rådighet frem mot ferdige utformede avtaler og godkjent søknad (innen 1. mars 2015), vurderes det som mest hensiktsmessig og effektivt for de fire samarbeidende kommunene å samkjøre dialogen med samtlige avtaleparter, herunder legevakten og HNT HF. På bakgrunn av HNT HF sin tilbakemelding til kommunene, anbefales at kommunene gjennom det pågående samarbeidsprosjektet koordinerer arbeidet videre, men da med siktemål å etablere kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud som et lokalt tilbud i kommunen, enten i egen sykeheim eller i form av annet alternativt kommunalt samarbeid. Gjennom samarbeidsprosjektet er det allerede gjort mye grunnarbeid, det er utarbeidet forslag til driftsplan som inkluderer en oversikt over kompetansebehov, utstyrsbehov og forslag til aktuelle pasientgrupper, det har vært tett dialog mellom prosjektleder og HNT HF, og mellom prosjektleder og legevakten og representant for fastlegene. I tillegg er det igangsatt arbeid med utarbeidelse av utkast til felles rammeavtale og utkast til likelydende avtaler med legevakt. Med utgangspunkt i at neste søknadsfrist er 1. mars 2015, anbefales det å gå for alternativ 1 som er nevnt i saksopplysningene. Med ovennevnte vurderinger som utgangspunkt, anbefales alternativ 1 som den beste og mest effektive løsningen for kommunene Namsos, Namdalseid, Flatanger og Osen. Side157

158 Kopi av siste epostutveksling mellom prosjektleder og HNT HF: *************************************************** Hei Elin Direktøren vil gjøre noen avklaringer før vi svarer dere formeldt. Orientert Morten om dette. Legger likevel ved det jeg så langt har lagt inn i svarbrevet, men som fortsatt kan endres. Har uthevet det jeg mener er særlig viktig for videre prosess J Olav Viser til vårt svarbrev og møte for å revurdere muligheten for å skaffe midlertidig areal til etablering av kommunalt øhjelpstilbud. Vi har igjen vurdert ulike alternativer, men finner ingen midlertidig løsning ved Sykehuset Namsos som kan være aktuell til formålet. Det arealet dere tidligere har fått tilbud om, er tatt i bruk til andre formål. Kapasiteten er for vår del sprengt mht arealbehov, og vi er nå i en prosess med planer for utvidelse av sykehusareal. Når det gjelder et mer permanent tilbud, er Helse Nord-Trøndelag positiv til et videre samarbeid. Helseforetaket er nå i en planprosess på ca.1-1/2 år for et planlagt nybygg. Dere inviteres inn i denne planprosessen sammen med den kommunale legevakten ved sykehuset. Det tror vi kan bli en framtidsrettet løsning med legevakt og et kommunalt døgntilbud samlokalisert i nye lokaler i tilknytning til sykehuset. Et interkommunalt samarbeid om etablering av et midlertidig tilbud for kommunale øhjelpsplasser vil kunne gi nyttige erfaringer i planleggingen av et permanent tilbud. HNT vil i tråd med veilederen for kommunal øyeblikkelighjelp døgntilbud, samarbeide om etablering av et midlertidig og et permanent tilbud. I januar/februar 2015 starter arbeidet med planlegging av nytt tilbygg ved sykehuset. Da vil dere bli invitert med i arbeidet, og et oppstartsmøte for alle involverte. Det etableres ulike arbeidsgrupper, og en egen for planlegging av areal til kommunal legevakt og kommunalt døgntilbud. Prosjektleder i HNT vil komme tilbake til mer detaljert informasjon om dette. Helseforetaket tror at dette kan være et viktig tiltak for at vi sammen kan utvikle et godt tjenestetilbud for befolkningen i området, og bidra til at intensjonene med Samhandlingsreformen kan bli ivaretatt på en hensiktsmessig og framtidsrettet måte. From: Elin Skage Knappe [mailto:elin.skage.knappe@namsos.kommune.no] Sent: Friday, November 28, :55 PM To: Bremnes, Olav Subject: Brev - avslag til kommunene vedr køhd - senger Hei Olav Side158

159 Jeg skal gjøre ferdig saksframlegg i løpet av mandag, og må da ha skriftlig tilbakemelding slik vi snakket om i går. Mvh Elin Skage Knappe Prosjektleder helse- og omsorg Namsos Kommune Midtre Namdal Samkommune Mobilnr.: Side159

160 Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold Veiledningsmateriell Revidert 2/2014 Side160 1