Ryggstøtten. Bli medlem i Ryggforeningen. Foreningen for deg med rygg-, nakke- eller bekkenlidelser

Transkript

1 Nr årgang Medlemsblad for Ryggforeningen i Norge Ryggstøtten Bli medlem i Ryggforeningen Foreningen for deg med rygg-, nakke- eller bekkenlidelser Smertekonferanse De stumme plagede Forskningsresultater nakke Hokksund rehabiliteringssenter Arachnoiditt Fotokonkurranse Likemanns- og studielederkurs Advokaten svarer Våre likemenn

2 Innhold Kjære leser Ryggforeningens leder om det å ta tillitsverv 3 Støtt Ryggforeningen via panel.no Vår nye logo Smertekonferanse De stumme plagede 4 Kari Widerøes Minnefonds pris for Informasjon fra Helfo Dekning av utgifter til medisiner på hvit resept 6 Ny medlemsfordel Avtale med spesialist på trygderett 7 Er fri rettshjelp gratis? Forskningsresultater - Nakke Nakkebehandling 8 MR og nakkesleng 9 Seminar Å leve med kronisk sykdom 10 Hokksund rehabiliteringssenter Pasientintervju håp om å unngå ryggoperasjon 12 Om Hokksund rehabiliteringssenter 13 Konferanse Opp av sofaen 15 Fotokonkurranse Konkurranseregler 16 Arachnoiditt Kronisk betennelse i spindelvevshinnen 17 Ryggskole Rehabiliteringsprosjekt ved Trondheim fengsel 18 Medlemsfordeler Ryggforeningens medlemsfordeler 19 Likemann Likemanns- og studielederkurs 20 Intervju med likemann Anne Grethe Møyholm 21 Ryggforeningens likemenn 22 Tillitsvalgte Grupper, likemenn og lag 23 Baksiden Grasrotandelen 24 Innmeldingskupong Anne Grethe Møyholm Deborah Falla Geir Myhrvold Gitle Kirkesola Helle L Abee Lund Hilde Norlie Bidragsytere i dette nummeret Inger Ljøstad Johan Fredrik Ødegaard Mette Grøholdt Nils Vetti Sarah Fox Styret for Kari Widerøes Minnefond Thor Einar Holmgard Torunn Åmotsbakken Bromet Trine Lise Haagensen Vigdis Thompson Ryggstøtten Medlemsblad for Ryggforeningen i Norge Ansvarlig utgiver: Ryggforeningen i Norge Redaktør: Dyveke Irene Hals tlf: E-post: dyveke@ryggforeningen.no Layout og trykk: Elverum Trykk AS Tlf Opplag dette nummer: 2500 eks. Utkommer fire ganger i året Sendes gratis til alle medlemmer ISSN: x Neste nummer kommer: juni 2011 Manusfrist: 27. april 2011 Innlegg, leserbrev og artikler i digitalt format sendes til redaktøren. Innlegg i papirformat sendes Ryggforeningen i Norge. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte eller avvise innlegg. Bidragsytere gjøres oppmerksom på at hele eller deler av Ryggstøtten kan bli lagt ut på våre nettsider. Annonser kan bestilles hos Ryggforeningen i Norge. Kontakt Ryggforeningen vedr. pristilbud Ryggforeningen i Norge vil presisere at vi ikke innestår for virkningen av varer og tjenester som det annonseres for i Ryggstøtten. Signerte artikler og leserbrev står for innsenders regning, og er ikke nødvendigvis uttrykk for Ryggforeningen i Norge sitt syn. Ryggforeningen i Norge Stiftet i 1994 som en sammenslutning for mennesker med ryggproblemer, samt pårørende, fagfolk og andre interesserte. Ryggeraet 49, 1580 Rygge Postboks 43, 1581 Rygge Telefon: E-post: ryggforeningen@ryggforeningen.no Nettside: Facebook: Ryggforeningen-I-Norge/ Medlemskontingenten er kr. 300,- per år Husstandsmedlemmer kr. 150 (i tillegg til medlem fra husstanden) Ungdomsmedlem kr. 100 (10-18 år) Ryggforeningen i Norge, konto: Ryggstøtten

3 Februar og mars er tiden for årsmøter i lokal- og fylkeslag. Tilbakemeldingene er stort sett de samme fra alle lag og alle kanter av landet. Vi har problemer med å få medlemmer til å påta seg verv i laget. Noen lag har så store problemer med å finne tillitsvalgte at lagene vurderes nedlagt. Kjære leser for erfaringsutveksling, en arena for planlegging av lokale aktiviteter og sist men ikke minst; en arena for sosialt samvær i alle deler av landet. Skal vi klare dette, trenger vi lokalt engasjement. Masse engasjement. Ditt engasjement. Alle kan bidra med litt. Da snur vi den bekymringsfulle utviklingen med mangel på lokale tillitsvalgte. Meld inn ditt engasjement på ryggforeningen@ryggforeningen.no eller telefon Thor Einar Holmgard Leder Ryggforeningen i Norge Ta utfordringen! - Ta tillitsverv! Jeg deltar mer enn gjerne på lokale møter når som helst og hvor som helst i vårt langstrakte land. Ta kontakt med meg, så gjør vi en avtale. Jeg ser frem til å besøke mange lokallag i Både nye og gamle. Med vennlig hilsen Thor Einar Holmgard Leder Denne utviklingen bekymrer meg. Dersom vi ikke klarer å snu denne trenden, vil alle være tapere. Lokale aktiviteter kan bli redusert, lokallag kan bli nedlagt. Det betyr at du som medlem får et dårligere tilbud, og Ryggforeningens arbeid for en bedre rygghelse kan bli satt kraftig tilbake. Jeg, sentralstyret og andre sentrale tillitsvalgte vil arbeide hardt for å snu denne trenden. Vi vil reetablere lokallag som sliter, og vi vil etablere nye lokallag flere steder i landet. Hvorfor vil vi gjøre det? Jo, vi vil at du som medlem skal få best mulig nytte av ditt medlemskap i Ryggforeningen. Vi vil at du skal ha en lokal møteplass hvor du som medlem, som pårørende eller som interessert i rygghelse kan treffe andre som er i samme situasjon og som har samme type problem. Vi ønsker å etablere en lokal arena Forsidebildet Bybrua i Trondheim er tatt av Vigdis Thompson Det ble tatt i november 2010 da Ryggforeningen hadde Likemanns- og studielederkurs i Trondheim. Våre kontortider: Kontoret i Rygge er bemannet tirsdag og torsdag kl Vi har telefonvakt alle hverdager kl Ryggeraet 49, 1580 Rygge Tlf Takk for din støtte! Sammen med Norstat som er Nordens største aktør innenfor markedsundersøkelser, har vi funnet en måte som gjør det enkelt å tjene penger til foreningen vår med veldig liten innsats. Dette er en kjempemulighet! Panel.no er Norstats forbrukerpanel hvor vanlige mennesker kan ytre seg om politikk og andre samfunnsaktuelle tema, samt ha mulighet til å påvirke spennende produkter og tjenester via e-postundersøkelser. En gjennomsnittsundersøkelse tar ca ti minutter og for dette får medlemmene 10 kroner skattefritt hver gang, som blir donert til foreningen. Norstat gir oss også en bonus om vi registrerer oss med over 100 medlemmer. Vi anbefaler alle som er 15 år eller eldre å melde seg inn i panel.no, registrere seg, og gi sin støtte til Ryggforeningen. Det er selvsagt helt anonymt, og panel.no vil aldri bruke adressen til noe annet enn markedsundersøkelser og medlemsinformasjon. På vår nettside vil du finne en link for innmelding og registrering i panel.no. Med vennlig hilsen Ryggforeningen Thor Einar Holmgard, Leder Vår nye logo Ryggforeningen i Norge (RiN) er Norges største organisasjon for mennesker med nakke-, rygg- eller bekkenplager, deres pårørende, fagfolk og andre interesserte. Vi har tatt konsekvensen av dette og forandret RiNs logo gjennom mange år. Forandringen består i at den gule sirkelen nå omfatter hele ryggsøylen med nakke, rygg og bekken. Manus- og annonsefrist for Ryggstøtten nr : 27. april Utgivelse: juni 2011 Redaksjonen Dyveke Irene Hals Redaktør E-post: dyveke@ryggforeningen.no Telefon: Ryggstøtten

4 Smertekonferanse Tekst: Dyveke Irene Hals Hva er Norsk smerteforening? NOSF Norsk smerteforening er en norsk tverrfaglig forening for forskning og behandling av smerte. Foreningen ble stiftet 21. januar 2005 under et faglig møte på Rikshospitalets Universitetsklinikk. Mange hadde da i lengre tid følt behov for en tverrfaglig forening for smerteinteresserte helsearbeidere i Norge. Overordnet mål for foreningen er å bedre forståelsen av at både akutte og langvarige smerter er et stort helseproblem og å bedre behandling av smertetilstander. Den 7. nasjonale fagkonferanse om kunnskapsbasert smertebehandling ble arrangert av NOSF over to hele dager i januar. Programmet var omfattende og foregikk både i plenum og med parallelle sesjoner i flere auditorier. På nosf.no er det lagt ut notater og referater fra flere av foredragene. Flott service for oss som var til stede, men som naturlig nok måtte velge blant alt som foregikk, og for de som ikke kunne delta på konferansen. Alle interesserte oppfordres til å lese disse referatene. La meg allikevel gi Ryggstøttens lesere en smakebit fra Mette Grøholdts foredrag. Annet steds i denne utgaven av Ryggstøtten står det om utdeling av Kari Widerøes Minnefonds pris, som ble utdelt på smertekonferansen. Mette Grøholdt en sterk verbal representant for de stumme plagede Slik ble hun takket etter endt foredrag, og jeg kunne ikke være mer enig. Mette Grøholdt vant kronikkonkurransen Det norske språket i dag som ble arrangert av Aftenposten. Hennes kronikk, De stumme plagede, sto i Aftenposten i mai Mette begynte sitt foredrag med å referere til sin kronikk som hadde ført til en mengde henvendelser fra plagede, helsearbeiere og pårørende. Mette Grøholdt snakker om smerte, og hun vet hva hun snakker om. Hun er tre ganger kreftoperert, har tinnitus, har poser på maven fordi tarmene er fjernet Jeg synes det er rart at hun klarer å stå der nede på podiet og fortelle så levende og se så frisk ut men skinnet bedrar, heter det jo. Mette hadde mange poeng å formidle til oss tilhørere. De som overlever alvorlige sykdommer, blir de nye kronikerne. Så lenge hun var akuttpasient, fikk hun all hjelp. Men som kroniker, er hun en hverdagssliter og alene om smertene. Smerter er vanskelige å ordsette, måle og dokumentere. Smerter er sammensatte og utløser avmakt heller enn handling. Det handler om livskvalitet for de som er så heldige at de overlever. Etter seansen fikk Mette Grøholdt spørsmål om hva som hadde hjulpet henne. I denne forbindelse ble psykomotorisk fysioterapi fremhevet, så vel som å ha en kognitiv vinkling på egen situasjon. Tankene påvirker smertene. Å skape seg visuelle bilder om å være så frisk hun kan, hjelper henne. Mette Grøholdts foredrag satte fokus på hvor vanskelig det kan være når man ikke lenger er akutt syk, men likevel har mange vansker og utfordringer som helsevesenet ikke gir første prioritet. Jeg satt i salen og sendte en stille takk til Mette Grøholdt for å bringe sitt budskap ut til forsamlingen av helsearbeidere som var samlet på konferansen om smertebehandling. Mette Grøholdts vinnerkronikk gjengis her med tillatelse fra Mette Grøholdt. De stumme plagede Bare jeg kan høre tinnitusens evige sus i ørene. Alene i sengen om kvelden, på sjøen en sommermorgen, stillheten er tapt for alltid. Noen ganger stiger suset til et brøl av smerte. Ingen kan høre det. Ingen kan måle det. Bare jeg. Bare jeg kan kjenne tarmene vri seg. Under bukskinnet lever de sitt eget stråleskadede, METTE GRØHOLDT arbeidsufør, Oslo kreftopererte skjulte liv. Ingen kan måle smerten når glødende knipetenger river og sliter i tarmene mine. Bare jeg. Bare jeg kan skimte døden bak døren som står på gløtt. Etter at døren ble sprengt åpen ved den første diagnosen har jeg aldri klart å lukke den helt igjen. De andre kan noen ganger få øye på sin egen død gjennom meg, men bare jeg kan se min død. Bare jeg. Plager uten språk Jeg har kommet inn i et landskap av plager som ikke har noe språk. Jeg er blitt behandlet for kreft tre ganger og er ikke lenger akutt syk. Men jeg er heller ikke helt frisk. Hverken jeg selv, mine omgivelser, helsevesenet eller media har språksatt disse rommene mellom det syke og det friske. Plagene har derfor ingen stemme. De forblir subjektive og stumme. De konkurrerer ikke med akuttragediene i løssalgsavisene. De synes ikke i helsevesenets prioriteringer. De blir ikke lagt til grunn for samfunnsplanlegging. I vårt moderne velferdssamfunn gjør vi det vi kan for å fornekte dødens og plagenes eksistens. Men det er likevel mange som strever som meg, midt mellom sykdom og friskhet. Andelen menn og kvinner som overlever kreft på fem års sikt øker stadig. Det medisinske feltet har utviklet seg radikalt i løpet av kort tid, men hovedbehandlingsformene mot kreft handler fremdeles om å skjære bort, brenne bort eller forgifte. Må leve med skader Vi overlever alvorlig sykdom som vi før ville dødd av, men vi som overlever må leve med funksjonstap, stråleskader, stomier, amputasjoner, ødemer, fatigue, cellegiftskader, hormonforstyrrelser, tinnitus etc. Ord uten innhold før vi, eller noen nær oss, er der. Vi blir fri fra den alvorlige sykdommen, men vi blir ikke helt friske. Overleverne er blitt de nye kronikerne. Når 68 erne kommer på gamlehjem er det ikke rødvin til maten som blir den største utfordringen. 4 Ryggstøtten

5 Handler om å overleve Helsevesenet handler først og fremst om å behandle syke slik at de blir friske. På Radiumhospitalet handler det om å overleve. Det er den uuttalte kontrakten jeg har med legene der. De redder livet mitt når de kan. Jeg er takknemlig for det. Men plagene mine er ikke deres bord. De har hendene fulle med dødssyke pasienter som trenger hjelp. De må prioritere. Men de har behandlet meg inn i et liv som er fullt av plager som må håndteres. Jeg trenger at samfunnet forstår og anerkjenner det. Kreftpasienter har høy rang sammen med hjertepasienter. De plagede og uføre har ikke samme rangering og prioritering og dermed heller ikke samme tilbud. Underlig dette å gå fra å være akutthelt til å være hverdagssliter. Hverken jeg selv, omgivelsene, nasjonalbudsjettet eller helsevesenet er språksatt for å takle det. Ikke heroisk Restarbeidsevne. Smak på den. Som om det egentlige jeg var suget ut og gått opp i damp til det bare var en liten rest igjen i hjørnet. I det offentlige rom blir dette ordet solgt inn som om det var noe positivt, noe som gavner samfunnet og den enkelte. Jeg er ingen rest. Jeg er meg, slik jeg alltid har vært. Min arbeidsevne er redusert i forhold til hva den var da jeg var frisk, men noen rest er jeg ikke. Jeg er frisk fra kreften for tredje gang. Jeg er kronisk plaget og for tiden arbeidsufør. Det er ikke noe særlig heroisk over det. Snarere noe stakkarslig. Noe som vi må passe på at ikke belaster våre rause velferdsordninger. Hva forbinder vi med styrke? Næringslivs toppen som tar merket i Birken eller den plagede kronikeren som holder ut sterke smerter Smertekonferanse dag etter dag, år etter år? Vi kobler nesten automatisk sykdom med svakhet, men min erfaring er at det krever mer mental styrke og setter kroppen på større fysiske prøvelser å mestre mitt syke liv enn det krevde å mestre mitt friske liv. Så lenge den språklige normen er det friske, vil det plagede aldri kunne nå opp på mestringsskalaen. Språket påvirker Språket er en mektig påvirkningsfaktor i livet. Når helsevesenet og det offentlige overfokuserer på dikotomien frisk syk, forsvinner vi plagede uføre, restene, ut av den offentlige bevissthet og inn i hver vår ensomme hverdagskamp. Så lenge løssalgspressen dyrker akuttheltene og ekstremtragediene, svinner det hverdagsplagede hen og gjemmer seg skamfullt under teppet i kroken av stuen. Så lenge livsløgnen og språket om det rynke- og plagefrie liv får lov til å råde, så klarer vi ikke å sette ord på eller ha medfølelse med det som skjer oss og våre medmennesker når livet butter. Ikke syting Jeg søker derfor å språksette rommene mellom det friske og det syke i oss. De rommene vi alle én eller annen gang må streve med å holde ut. Enten de er av fysisk eller psykisk karakter. «Hvordan går det?» spør venner og bekjente. «Jo takk, det går fint.» Jeg var oppe fire ganger i natt og var på sykehus med tarmslyng forrige uke, men det er vanskelig å finne ord for sårbarheten og smertene. Jeg vil ikke oppfordre til syting, men til å snakke ordentlig om viktige aspekter av livet. Kommer til kort Skulle vi følge den offentlige og mediale språknormen, er valgene dyrking, rasjonalisering eller fornekting. Men ingen av disse alternativene bringer oss videre. Å dyrke eller fornekte tinnitus gjør den bare verre. Å dyrke eller fornekte krevende tarmer er fånyttes. Den som dyrker eller fornekter døden, kommer til kort til slutt. Her og nå Døden lar seg ikke overse. Men først skal vi leve. Jeg er blitt mer oppmerksom på verdien av her og nå etter at jeg ble syk. Har jeg en god dag uten smerter er jeg glad for det. Selv om jeg har færre friske dager nå enn tidligere, så har jeg flere bevisste friske øyeblikk og lever på den måten sterkere enn før. Til stede her og nå mangler også et språk i vår travle digitale tid, men det er en annen historie. En del av livet Som enkeltpersoner, medmennesker og samfunn må vi akseptere at plagene og døden er en del av livet. Vi plagede må holde ut, vi har ikke noe valg, men hverdagskampen blir lettere å håndtere når vi føler oss forstått og respektert. Gjennom å sette ord på plagene kan de deles og vi kan bedre vise medfølelse overfor hverandre. Og gjennom å skape språk for de stumme plager kan vi som samfunn legge til rette for de mange som kommer til å overleve alvorlig sykdom fremover. Ikke helt syke, ikke helt friske, men kronisk plagede og delvis arbeidsuføre. Ikke udødelige, men overlevere som skal leve lenge i landet. Vervekampanjen Vervekampanjen er nå avsluttet. Vinnerne vil bli offentliggjort i Ryggstøtten nr. 2. Fint om du allikevel fortsetter å verve nye medlemmer. Ryggforeningens arbeid finansieres ved hjelp av medlemskontingent og driftstilskudd fra myndighetene. Vi trenger økede inntekter for å få gjennomført alle planlagte tiltak til fremme av forskning, behandling og informasjon innen rygg-, nakke- og bekkenrelaterte plager. Jo flere medlemmer Ryggforeningen har, jo større innflytelse vil vi ha på myndighetene og de beslutningene som fattes til fremme av god rygghelse. Vi i Ryggforeningen ønsker deg og dine en riktig god påske!! Har du noe du vil dele med oss? Redaksjonen mottar gjerne informasjon om hva som skjer i lokallagene eller andre steder. Har du noe du ønsker på trykk i Ryggstøtten, så kom med det! Innlegg og gjerne bilder kan mailes til dyveke@ryggforeningen.no Ryggstøtten

6 Kari Widerøes Minnefond Petter Borchgrevink får Kari Widerøes Minnefonds pris for 2011 Petter Borchgrevink ble Cand. med. i 1979, Doctor med. i Han ble interessert i smertebehandling som assistentlege ved Regionsykehuset i Trondheim tidlig på 1980-tallet og ble avdelingsoverlege ved Avdeling for smerte og sammensatte lidelser ved St. Olavs Hospital i 2001, stifter og leder av Nasjonalt kompetansesenter for sammensatte lidelser i Han har utviklet den smertekliniske virksomheten til dagens store avdeling for smertebehandling, nå også med en rehabiliteringsavdeling på Hysnes helsefort, der han er medisinsk fagansvarlig. Han leder nå et smertesenter der pasienter med komplekse smertetilstander får behandling og rehabilitering. Han samarbeider med flere spesialavdelinger ved St. Olavs Hospital om behandling av polikliniske og inneliggende Kari Widerøes Minnefond til fremme av kunnskap om smertebehandling Da Kari Widerøe døde i 2006 hadde hun gjennomgått flere mislykkede ryggoperasjoner og levd store deler av sitt liv som en hardt rammet, kronisk smertepasient. Hun ønsket at smertepasienter skulle møte et helsevesen med mer kompetanse innen smertebehandling enn det hun selv hadde møtt. Hun testamenterte ,- kroner til opprettelse av Kari Widerøes Minnefond og skrev: Det er mitt ønske at fondet primært skal bidra til utdanning av helsepersonell i smertebehandling. Ryggforeningen i Norge, som ved sin daværende leder fikk ansvar for å utforme vedtektene, kontaktet Norsk Smerteforening, og sammen har disse to foreninger fastsatt vedtektene for Kari Widerøes Minnefond. I disse står: Av avkastningen av fondet deles det på Smerteforeningens årlige møte ut en eller flere priser til en eller flere personer som har gjort en spesiell innsats for å utvikle eller spre kunnskap om smertebehandling blant helsepersonell. Fokus skal være på ikke-malign kronisk smerte. Ved valg av prisvinnere kan det både legges vekt på kvaliteten på innsatsen og på behovet for å gi oppmerksomhet til ellers underprioriterte områder innen smertebehandling. Petter Borchgrevink, verdig prismottaker, og Rita Westre, Ryggforeningens representant i Styret for Kari Widerøes Minnefond pasienter med vanskelige smertetilstander. Petter Borchgrevink er professor i anestesiologi og smertebehandling ved Norges Tekniske og Naturvitenskapelige Universitet, han har veiledet to frem til medisinsk doktorgrad. Han veileder for tiden 6 doktorgrads kandidater, alle forsker på smerterelaterte tema. Han deltar aktivt i HUNT-smerteundersøkelsene, i forskning på analgetika-data fra Norsk reseptregister. En rekke viktige kliniske studier på flere aspekter ved kroniske smertetilstander. Petter har vært med i fakultetsgruppen til den Nordiske utdanningen i avansert smertebehandling i regi av Scandinavian Society of Anaesthesiology and Intensive Care Medicine fra denne ble startet for 10 år siden. Han ledet dette programmet i Han er associate editor i Scandinavian Journal of Pain. Han leder forskningskomiteen i Norsk Smerteforening, der han var med i styret fra begynnelsen i Han har vært en av de viktige pådriverne for utviklingen av et smerte-skjema for norske smerteklinikker. Han deltar aktivt i helsepolitiske prosesser. Han er en årvåken, samfunnsengasjert, særdeles solid fagperson. Han har arbeidet aktivt for å sikre best mulige rammer for god smertebehandling og for prioritering av smertepasienter lokalt, i Midt-Norge, nasjonalt og internasjonalt. Han har brakt mange sider ved våre svakeste og mest plagede pasienter, de med kroniske smerter, i fokus i den helsepolitiske debatt i Norge. Og dette har ført til positive endringer for smertepasienter i Norge. Petter Borchgrevinks mange viktige kontakter i det regionale og nasjonale helsepolitiske miljø, hans gode evner til saklig argumentasjon, i tillegg til hans mange gode personlige egenskaper har vært til uvurderlig hjelp og nytte for smertepasientene i Norge. Petter Borchgrevink er en verdig mottaker av Kari Widerøes Minnefonds pris for Vi gratulerer! Styret for Kari Widerøes Minnefond 20. januar 2011 Harald Breivik Rita Westre Sara Maria Allen Dekning av utgifter til medisiner på hvit resept av Dyveke Irene Hals De aller fleste kjenner til at det er et egenandelstak på blå resepter. Men mange kjenner ikke til at man kan få delvis dekning av utgifter til medisiner, som brukes utenfor institusjon, på hvit resept gjennom bidragsordningen. Det stilles ikke spesielle krav til diagnose eller behandlingens varighet. Hovedregelen sier at medisinen må være markedsført i Norge, reseptpliktig og skrevet ut av lege. En rekke legemidler dekkes ikke. Oversikt finnes på helfo.no. Når det gjelder jern- og vitaminpreparater til pasienter med kreft eller immunsvikt, kreves søknad fra lege/legespesialist. Det kan gis bidrag til utgifter som overstiger kr per kalenderår, og folketrygden dekker 90 prosent av det overskytende beløpet. Du må søke om å få bidrag. Når du søker om bidrag, må du fremlegge kvitteringer fra apoteket. Kvitteringene skal inneholde navn på den som skal ha medisinen, medisinens navn og pris, kjøpsdato, navn på legen som har skrevet ut resepten, apotekets stempel. Kvitteringene skal sendes til HELFO i den regionen du tilhører. Det finnes et søknadsskjema på helfo.no som du kan skrive ut og sende sammen med kvitteringene. Husk å oppgi ditt kontonummer. Fristen for å kreve dekning av legemidler etter bidragsordningen, er 30. juni året etter at utgiftene påløp. Du kan også sende inn kvitteringer fortløpende så snart utgiftene har passert kr For detaljerte regler se: privatperson dekning av helseutgifter legemidler/apotek relatert informasjon (i høyre kolonne) hvit resept privatperson søknadsskjema søknad om bidrag til legemidler på hvit resept 6 Ryggstøtten

7 Ny medlemsfordel Ny medlemsfordel Advokaten svarer I denne spalten vil advokat Geir Myhrvold svar på spørsmål innen trygderett. Du kan sende ditt spørsmål til geir@advokatmyhrvold.no Advokaten plukker ut et par spørsmål som han vil svare på her i Ryggstøtten. Spørsmål: Er fri rettshjelp gratis? Advokat Geir Myhrvold (43) Ryggforeningen har etablert kontakt med advokat Geir Myhrvold som har spesialisert seg på trygderett. Avtalen vi har inngått med advokat Myhrvold gir våre medlemmer en fri konsultasjon som kan avklare om man har en sak som bør forfølges eller ikke. Konsultasjonen kan foregå per telefon ( ) eller mail. Ved videre arbeid fra advokatens side vil timehonoraret være lik den satsen som brukes for fri rettshjelp. Myhrvold oppgir den til enhver tid gjeldende timesats på forespørsel. I hver utgave av Ryggstøtten vil advokaten også svare på spørsmål fra våre medlemmer. Hvis du har spørsmål innen trygderett, det være seg generell rådgivning, bistand i klage- eller ankesak, bistand i søksmål eller lignende, kan du maile ditt spørsmål til geir@advokatmyhrvold.no. Myhrvold vil plukke ut et par av de innsendte spørsmålene og svare på dem i Ryggstøtten. Geir Myhrvold er født i 1968 og bor i Sarpsborg, men han har klienter over hele landet. Myhrvold har juridisk embetseksamen fra Oslo i Han jobbet som saksbehandler i Rikstrygdeverket , etter det som saksbehandler i NAV/fylkeskontoret Østfold til Fra jobbet han i Infotjenester, et privat rådgivningsfirma, med trygd og arbeidsrett. Fra 2003 var han advokatfullmektig, og så etablerte han egen advokatvirksomhet i Myhrvold har jobbet med trygderett siden 1992 og har altså mange års erfaring med trygdesystemet. Han har erfart at det er et stort behov for juridisk og annen bistand i NAV-saker, og dette har også ført til at han har reist landet rundt og holdt kurs og gitt råd til bedrifter. TRYGDERETT Rådgivning Bistand i klagesak Bistand i ankesak Bistand i søksmål Fri rettshjelp Advokat Geir Myhrvold St. Mariegate 55, 1706 Sarpsborg Tlf: geir@advokatmyhrvold.no Svar: Fri rettshjelp er en sosial støtteordning med formål å sikre nødvendig juridisk bistand til personer som ikke selv har økonomiske forutsetninger for å kunne ivareta et rettshjelpsbehov av stor personlig og velferdsmessig betydning. Om man har krav på fri rettshjelp er avhengig av hvilken sakstype man har å gjøre med, og i mange tilfeller også av at man ikke har for høy inntekt og formue. Det gis som hovedregel ikke fri rettshjelp i behovsprøvde sakstyper dersom enslig søker på søknadstidspunktet har skattbar brutto månedsinntekt overstigende kroner ( kroner på årsbasis), eller skattbar formue over kroner. Det gis som hovedregel dispensasjon for formuesoverskridelse i form av egen bolig av normal verdi. Dersom søkeren er gift, eller lever sammen med andre med felles økonomi, er brutto inntektsgrense for husstanden at månedsinntekten ikke overstiger kroner ( kroner på årsbasis). Formuesgrensen forhøyes ikke tilsvarende, slik at det er samlet formue som ikke må overstige kroner. Personer i husstand med brutto årlig inntekt overstigende kroner må betale en egenandel av utgiftene i behovsprøvde saker når bistanden overstiger 2 timer. Ved fritt rettsråd utgjør egenandelen den til enhver tid gjeldende salærsats for fri rettshjelp, i 2011 fastsatt til 905 kroner. Ved fri sakførsel utgjør egenandelen det minste beløp av 25 prosent av utgiftene og 5 ganger salærsatsen. For personer/husstander med bruttoinntekt under kroner vil fri rettshjelp alltid være helt gratis. Fri rettshjelp vil også alltid være gratis i de sakstyper hvor det innvilges fri rettshjelp i saker uten behovsprøving. Ryggstøtten

8 Forskningsresultater Nakke Nye spennende forskningsresultater for nakkebehandling Deborah Falla har PhD-grad fra University of Queensland, Australia, i Deborah Falla regnes som en av de i verden med mest kunnskap om nakkeplager og har gjennomført en rekke studier og publisert mange vitenskaplige artikler. Nylig publiserte hun sammen med doktorgradsstipendiat Silvia Muceli en ny artikkel fra en studie hvor den norskutviklede behandlingsmetoden Neurac (NEURomuscular ACtivation)ble brukt. Studien kan vise til god effekt og gir grunn til optimisme for mange som sliter med nakkeplager. Gitle Kirkesola er spesialist i manuell terapi, idrettsfysioterapeut FFI og fysioterapeut ved Redcord Clinic Lysaker. Han har vært sentral i utviklingen av behandlingsmetoden Neurac, og var i Danmark for å lære opp Falla og Muceli i behandlingsmetoden før studien ble satt i gang. (Kirkesola var ikke med på selve pasientbehandlingen eller bearbeidelsen av materialet som ble hentet ut og har dermed ikke hatt noen påvirking på studiens resultat.) Ryggstøtten har bedt Kirkesola svare på noen spørsmål om studien og de spennende resultatene den kan vise til: Hva ble gjort i studien? Med i studien var 20 kvinner med en snittalder på 40 år. 10 var friske og 10 hadde store nakkeplager med daglige smerter i mer enn 3 mnd og høy score på skalaen Neck Disability Index. Studien er en ren målestudie hvor det ved hjelp av elektroder (Elektromyografi) ble målt elektrisk aktivitet i nakkemuskulatur, styrke i den ytre nakkemuskulaturen og nevromuskulær kontroll i nakken (hjernens evne til å skru på de riktige signalene til de riktige musklene til riktig tid). Det ble gitt behandling i én statisk, ryggliggende stilling hvor pasienten holdt overkroppen løftet fra behandlingsbenken ved hjelp av Redcord slynger og strikk. Så ble det tilført vibrasjon fra Redcord Stimula i forskjellige standardiserte frekvenser, energimengder og tidsintervaller. Det ble bare gitt én behandling med effektiv behandlingstid på ca fem minutter. Dette er jo ganske annerledes enn vanlig pasientbehandling hvor vi forsøker forskjellige stillinger og tilpasser alle øvelser individuelt. Jeg var derfor veldig spent på om de skulle klare å få noen effekt med et så standardisert opplegg som måtte kunne reproduseres helt likt på alle pasientene uten noen form for individuell tilpasning. Hva var resultatene av målingene? Studien viser at den nevromuskulære kontrollen ( force steadiness ) ble forbedret med 15 % hos kvinnene med nakkeplager. Den viste også en tilsvarende økning (17 %) i styrken i de ytre nakkemusklene. For oss i Redcord som har jobbet i mange år med å utvikle denne behandlingsmetoden er det veldig tilfredsstillende å få dokumentert vitenskapelig at vi har en behandlingsmetode som kan påvirke sentralnervesystemet og signalstrømmen fra hjerne til muskulatur. Vi har jo observert kliniske resultater av behandlingen vår som kan tyde på at dette er tilfelle, men det er veldig moro å se at effekten også lar seg fange opp av de strenge kravene som stilles til vitenskapelige studier. Hva kommer denne effekten av hvordan fungerer Neurac slyngebehandling på nakkeplager? Neurac er ganske annerledes enn konvensjonell nakkebehandling fordi den adresserer nervesystemets funksjon og forsøker å gjenopprette normale programmer for stabilitet og nevromuskulær kontroll. Både pasienter med fysiske skader i nakken, som skyldes for eksempel fall eller påkjøringer, og pasienter med belastningsskader som kommer av overbelastning i hverdagen, har ofte det til felles at signalføringen fra hjernen til nakkemuskulatur er blitt forstyrret; samspillet mellom indre og ytre muskulatur i nakken er svekket og den indre stabiliseringsmuskulaturen fungerer Neurac nakkebehandling med bruk av Redcord Stimula. Fysioterapeut Øyvind Pedersen behandler pasient Merete Bertelsen. ikke slik den skal. Dette kan føre til at de ytre musklene prøver å ta over den stabiliserende rollen, og blir overbelastet og smertefulle. Denne onde sirkelen kan gi symptomer som for eksempel hodepine, konsentrasjonsvansker, svimmelhet og kvalme. Neurac slyngebehandling har som mål å stimulere/utfordre narvesystemet til å skru på signalstrømmen til den indre stabiliseringsmuskulaturen og gjenopprette normal funksjon og muskelsamspill mellom indre og ytre muskulatur. Dette gjøres ved at pasienten plasseres i en trygg og behagelig stilling, for så å utføre øvelser ved hjelp av slynger og strikker. Slynger med strikkhjelp minsker belastningen og gjør øvelsene lettere slik at pasienten klarer å gjennomføre øvelsene uten smerte. Gradvis økes belastningen/doseringen slik at signalstrømmen økes og musklene aktiveres. I tillegg benyttes et datastyrt vibrasjonsapparat (Redcord Stimula) som tilfører kontrollert vibrasjon på tauene. Vibrasjonen benyttes for å redusere smerte og øke signalstrømmen fra hjernen til muskulaturen slik at slyngebehandlingen gir enda bedre og raskere effekt. All behandling skal være smertefri siden smerte kan føre til en reduksjon av signalstrømmen fra hjernen til musklene. Hva slags effekt har du opplevd på nakkepasienter med denne behandlingsmetoden i din hverdag som fysioterapeut? De fleste som kommer til oss på Redcord Clinic sliter med kroniske smerter eller periodevis tilbakevennende smerte. Målet med behandlingen er derfor ikke bare å behandle symptomene, men finne de bakenforliggende årsakene og styrke muskulaturen såpass at den tåler normal belastning uten å falle til 8 Ryggstøtten

9 Forskningsresultater Nakke bake i feil bevegelsesprogram. Når muskelsamspillet er normalisert og nakkemusklene sterke nok, får pasienten et spesialtilpasset treningsprogram slik at han/hun kan følge opp med egentrening. Det må som regel en egeninnsats til for å få den langvarige effekten. Man kan selvfølgelig aldri hjelpe alle, men vi har veldig gode resultater med Neurac slyngebehandling på Redcord Clinic Lysaker. Er det mer forskning i gang? Det studien til Muceli og Falla ikke viser er hvor lenge effekten varte. Det må derfor nye studier til for å vise langvarig effekt. De er allerede i gang med en ny studie ved universitetet i Aalborg, og flere planlegges. Før man gjør store kliniske studier på effekt av Neurac Trening av nakkemuskulatur i kroppsvektbærende stilling. behandling, må man gjøre målestudier som denne. Når man ser målbar effekt på vitenskapelig nivå, kan man gå videre med å behandle store pasientgrupper for å måle klinisk og objektiv effekt med individuell tilnærming mer likt det vi gjør i vanlige pasientbehandlinger. Muceli S et.al. Reduced force steadiness in women with neck pain and the effect of short term vibration. Studien er publisert i Journal of Electromyography and Kinesiology (2010) Studien ble gjort ved Center for Sensory-Motor Interaction (SMI), Department of Health Science and Technology, Aalborg University, Aalborg, Denmark Mer informasjon om Neurac slyngebehandling finner du på eller ved å ringe Redcord Clinic Lysaker på tlf MR gir ingen nyttig informasjon ved nakkesleng Nils Vetti har ledet forskningsprosjektet MR ved nakkesleng og leddgikt. Prosjektet ble omtalt i Ryggstøtten nr , og det ble finansiert med midler fra Helse og Rehabilitering. Nå foreligger sluttrapporten. Nils Vetti (født 1972) har disputert for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen Sammendrag av sluttrapport Bakgrunn / formål: Alar- og transversligamentene er leddbånd mellom hodet og nakken som er viktige for nakkens funksjon og stabilitet. Disse leddbåndene kan rammes ved kraftig nakkesleng og ved revmatoid artritt (RA). De er ikke synlige på røntgen eller computertomografi (CT), men kan visualiseres med en MR-metode tidligere utviklet ved Universitetet i Bergen. Hos pasienter med langvarige plager etter nakkesleng har slik høyoppløselig MR vist høysignalforandringer i leddbåndene som kunne representere skade. Men slike forandringer har også vært påvist hos friske frivillige. Formålet med dette arbeidet var å benytte MR-metoden på flere grupper av pasienter og frivillige for å kartlegge årsaken til og betydningen av høysignalforandringer i leddbåndene. Metode / gjennomføring: MR-metoden ble benyttet på 1266 pasienter henvist med nakkeplager etter et nakketraume, samt på 114 pasienter med akutt nakkesleng hvorav 111 svarte på et spørreskjema om nakkeplager ett år etter ulykken. Den ble også anvendt på en kontrollgruppe av 157 frivillige uten nakketraume eller nakkeplager, og på 44 pasienter med RA. To radiologer gransket MRbildene, som alle ble tatt på samme 1,5 Tesla MR maskin. Resultater/ vitenskapelig betydning: Høysignalforandringer i alar og transversligamentene på MR var like hyppig hos kontroller som hos akutte nakkeslengpasienter og kan derfor ikke forklares av akutt skade. Forandringene var ikke relatert til alder og skyldes ikke aldersbetinget degenerasjon. Mer sannsynlig representerer de normale variasjoner i ligamentstruktur. Høysignalforandringer hos akutte nakkeslengpasienter medførte heller ingen øket risiko for nakkeplager ett år etter ulykken. MR-metoden gir derfor ingen klinisk nyttig informasjon hos akutte nakkeslengpasienter. Metoden var gjennomførbar også på pasienter med ulik grad av RA sykdom og kan derfor være et nyttig forskingsverktøy, men den har uavklart kliniske nytte ved RA. Doktorgradsavhandling: Vetti N (2010) MRI of the alar and transverse ligaments in whiplash-associated disorders and rheumatoid arthritis. Universitetet i Bergen, Det medisinske fakultet, ISBN Artikler: Vetti N, Kråkenes J, Eide GE, Rørvik J, Gilhus NE, Espeland A (2009) MRI of the alar and transverse ligaments in whiplash-associated disorders (WAD) grades 1-2: high-signal changes by age, gender, event and time since trauma. Neuroradiology, årg. 51, nr. 4, s Vetti N, Alsing R, Kråkenes J, Rørvik J, Gilhus NE, Brun JG, Espeland A (2010) MRI of the transverse and alar ligaments in rheumatoid arthritis: feasibility and relations to atlantoaxial subluxation and disease activity. Neuroradiology, årg. 52, nr. 3, s Vetti N, Kråkenes J, Damsgaard E, Rørvik J, Gilhus NE, Espeland A (2010) MRI of the alar and transverse ligaments in acute whiplash-associated disorders 1-2 a crosssectional controlled study. Spine (Phila Pa 1976). Dec 20. (Epub ahead of print). Vetti N, Kråkenes J, Eide GE, Rørvik J, Gilhus NE, Espeland A (2010) Are MRI high-signal changes of alar and transverse ligaments in acute whiplash injury related to outcome? BMC Musculoskeletal Disorders, årg. 11, s Vetti N, Kråkenes J, Ask T, Erdal KA, Torkildsen MDN, Rørvik J, Gilhus NE, Espeland A Follow-up MR imaging of the alar and transverse ligaments after whiplash injury: a prospective controlled study American Journal of Neuroradiology (innsendt) Ryggstøtten

10 Seminar Referent: Thor Einar Holmgard Å leve med kronisk sykdom Seminar i regi av Harstad og omegn lokallag Et aktuelt tema for mange av oss med ryggproblemer. Godt program og engasjerte foredragsholdere ga oss kronikere ny kunnskap om rygg, trening og mestring. 12. februar ble temaet satt under lupen i Harstad og omegn lokallag. Seminaret burde selvfølgelig vært fulltegnet. De som ikke var til stede gikk glipp av så mye. Ergoterapeut Gry Andreassen, Tildelingsenheten i Harstad kommune Tildelingskontoret saksbehandler og fatter vedtak om tjenester som i hovedsak kommer inn under Lov om sosiale tjenester og Lov om helsetjenester i kommunene. Vi fikk en orientering om brukernes kommunale rettigheter. NAV har en individuell planleggingstjeneste hvor brukeren får hjelp til å finne frem i tilbudsjungelen. Brukere med sammensatte problemer vil ha glede av å søke denne tjenesten. Det er ingen aldersgrense. Ikke alle kommuner har fått på plass koordinatortjenesten. Opplysninger finnes på kommunens nettsider. Praktisk bistand fra hjemmehjelp ble nevnt som et eksempel på tilgjengelige tilbud. Brukerne kan for eksempel få hjelp til støvsuging hjemme. Denne tjenesten må brukerne betale for, og kostnaden varierer fra kommune til kommune. Mildrid Pedersen, instruktør for kurset Å leve et friskere liv Vi fikk en oversiktlig innføring i hva kurset Å leve et friskere liv består av. Mestring handler om å ha en opplevelse av at man har krefter og kontroll over eget liv. Hvordan skal man klare den følelsesmessige prosessen med å flytte oppmerksomheten fra gammelt liv uten sykdom til nytt liv med sykdom? Kurset har som mål å gi kursdeltakerne verktøy for bedre å kunne mestre utfordringer i hverdagen. Å få slik hjelp til å håndtere utfordringene kan bedre livskvaliteten betraktelig. Mildred Pedersen viste noen av de øvelsene som blir brukt på kurset. Å leve et friskere liv brukes på Lærings- og mestringssentrene, og tilbudet skal legges ut i kommunene. Kiropraktor Tom Hatteberg Iversen Kiropraktorens hovedtema var å Ta vare på ryggen. Kiropraktoren behandler smerter i muskulatur, skjelett og nervesystemet. Diagnose stilles på grunnlag av sykehistorie, klinisk undersøkelse og eventuelle røntgenundersøkelser. Tom Hatteberg Iversen ga en interessant orientering om kiropraktikkens historie, metoder og behandling. Kiropraktorklinikken i Harstad drives av Tom Hatteberg Iversen. Kiropraktor Tom Hatteberg-Iversen Britt Jacobsen og André Eilertsen Kursinstruktør Mildrid Pedersen Øystein Schjølberg, senterleder og medlemsrådgiver ved Flex Treningssenter Rygg og trening var hans hovedtema. De færreste av oss går gjennom livet uten å få plager i ryggen, spesielt i korsryggen etter år. 80 % vil få ryggplager i løpet av livet. Heldigvis går akutte ryggplager over innen 6 uker. 90 % blir helt bra. Men prognosene er best for dem som er i fysisk aktivitet selv om de fortsatt har ryggsmerter. Trening er godt for ryggen og den beste fysioterapeuten er deg selv. Du kjenner best hvor mye og hvor lenge du skal trene. Kroppen vår er ferskvare og uten aktivitet forfaller vi. Spesielt viktig var trening av kjernemuskulaturen. Han fortalte også om ordningen Grønn resept. Pasienter som får Grønn resept kan henvises til frisklivssentraler der de får tett oppfølging og tilbud om motivasjonssamtaler, gruppetrening, kostholdskurs, røykesluttkurs m.m. Øystein Schjølberg Ergoterapeut Gry Andreassen 10 Ryggstøtten

11 Har du smerter i rygg, nakke eller skulder? Neurac slyngebehandling har vist seg som en meget effektiv behandlingsmetode for vanlige plager som f.eks: ryggplager nakkesmerter stive skuldre stresshodepine musearm bekken/hofte plager Neurac gir ofte rask smertelindring og funksjonsforbedring. Behandlingsmetoden går ut på å aktivere og styrke støttemuskulatur og bedre muskelsamspillet i kroppen. Redcord Clinic er Norges kompetansesenter for Neurac slyngebehandling. Ta kontakt med oss for mer informasjon eller timebestilling: Redcord Clinic Lysaker Tel: / Redcord Clinic Arendal Tel: Utstyrspakker for egentrening: Redcord Mini Rygg/Hofte En pakkeløsning for egentrening tilpasset øvelser for rygg og hofte Art. nr: NO Pris: 2 370,- Redcord Mini Extra Pakketilbud som forenkler egentrening hjemme og på reise Art. nr: NO Pris: 1 629,- Produktene kan kjøpes på For mer informasjon se

12 Hokksund rehabiliteringssenter Tekst: Hilde Norlie, Drammen, 16. januar 2011 Jeg håper å unngå ryggoperasjon ved hjelp av Hokksund rehabiliteringssenter! Uhellet skjer raskt Jeg slår øynene opp. Utsikten er der like flott når jeg møysommelig prøver å sette meg opp. Jeg har visst vært borte litt og kjenner meg ganske så mørbanket. Når jeg snur meg, fortsatt i sittende stilling, ser jeg luen mange meter høyere opp og prøver å samle tankene. Det var første gang jeg tok rundløypen på ca. 2,5 mil i Gålås omfattende langrennsterreng, og når jeg omsider skulle sette utfor, var jeg ikke forberedt på den fantastiske utsikten, som åpenbarte seg og i ordets rette forstand tok pusten fra meg, der jeg også krysset skiene for så å ikke huske særlig mer. Jeg kom meg opp, fikk hentet luen og begynte på den lange veien hjem til hytta. Fort gikk det ikke, men jeg hadde fordelen av å være godt trenet med langrenn som en av hovedfavorittene gjennom alle år. Jeg hadde riktignok slått halebeinet kraftig på Geilo noen år tidligere, men dette var noe helt annet? På nærmeste legesenter ble det dagen etter konstatert ribbensbrudd, og det var først når disse var leget, at ryggen ga seg til kjenne. MR, behandlinger og lett egentrening Jeg led meg gjennom 3 måneder før jeg søkte legehjelp da jeg etter hvert skjønte at dette ikke gikk over av seg selv. Jeg hadde allerede opparbeidet ventetiden og fikk MR umiddelbart med påfølgende time hos en av overlegene på nevrologisk avdeling her i Drammen. Den hyggelige mannen tegnet et bilde av en sort fremtid med mange forbud og ba meg innstille meg på operasjon. Jeg takket mot bedre viten nei takk til et opphold på den gang Hokksund Kurbad, i dag Hokksund rehabiliteringssenter, men godtok en rekvisisjon på 20 behandlinger på samme sted. Røntgenbildene var veldig kaotiske, og det ble nevnt både prolapser og brudd. Etter 10 behandlinger gikk jeg over til klippekort og fortsatte med egentrening på stedet. Det var lette øvelser med og uten vekter for å styrke den berømmelige kjernemuskulaturen. Overlegen hadde gitt beskjed om at jeg måtte kutte ut all normal trening, så jeg solgte unna inne-/utesykkel og diverse treningsutstyr, men beholdt alpin-/langrennski. Mitt 3-årige medlemskap på et nærliggende helsestudio fortsatte uten meg de neste 1 1/2 år, og min trening besto av spaserturer og lette øvelser hjemme. Alt dette skjedde vinteren 2001 i en alder av 52 år. Etter 4 år kollapset ryggen Jeg har fortsatt et ubenyttet klippekort og ett klipp igjen på det første, for jeg kom meg fort og syntes det holdt med gåturene og lett trim på stuegulvet. Som selvstendig næringsdrivende med hjemmekontor kunne jeg legge forholdene til rette etter fysisk velbefinnende. Faktisk klarte jeg meg ganske bra inntil en morgen i 2005 da jeg bare ikke kom meg ut av sengen. Ved hjelp av en stålampe fikk jeg omsider heist meg opp, og denne gangen var det ingen nøling med å ta kontakt med fastlegen, og det bar av gårde til ny MR. Denne gangen var diagnosen klar: Uttalt lumbal spinalstenose og ikke uventet trangest ved L4- skiven. Det ble også antydet mistanke om spondylolistese med 3 mm foroverglidning av L4 på L5. Manuell behandling og trening på SATS Hjelpemiddelsentralen skaffet til veie toalettforhøyer, arbeids- og balansestol, og nærmere 3 år med manuell behandling 2 g ukentlig ventet meg. På slutten gikk jeg over til 1 g før jeg til slutt friskmeldte meg helt. Nå fikk jeg lyst til å prøve meg på flere aktiviteter. Skiene ble plukket frem igjen, nedover som bortover, og jeg meldte meg inn på helsestudio. Endelig skulle jeg få lære meg Pilates! Jeg var så godt i gang og veldig fornøyd med at samarbeidsavtalen mellom Ryggforeningen og SATS var i havn. Ny kollaps, sykehusopphold og kortison Dessverre rakk jeg bare 1 drøyt år med allsidig trening før jeg til de grader gikk ned for telling igjen. Det kom om natten, men denne gangen ble jeg liggende. Min datter pleiet meg som best hun kunne før jeg etter 10 døgn ble hentet av ambulanse og innlagt akutt i Drammen. MR avslørte at 3 mm var blitt til 7-8 mm, og det var ikke få leger som undersøkte meg under det 11 døgn lange oppholdet. Jeg fikk fysioterapi, gjorde øvelser i sengen og slepte meg rundt ved hjelp av prekestolen. Med ryggoperert mor, søster og datter var jeg redd operasjon var helt uunngåelig, men vi ble enige om å prøve med kortison. Stikket ble gjort i operasjonssalen med full oppdekking og velmenende dyktig personale. Sprøytespissen brakk, og det var vanskelig å komme igjennom benvevet, men jeg var nå tilvendt så store smerter at det enset jeg egentlig ikke. Selv om jeg hadde fått morfin for første gang i mitt liv, hjalp det ikke noe Hilde Norlie i liggende treningsmodus på Hokksund rehabiliteringssenter Foto Dyveke Hals. Hilde Norlie - egentrening på Hokksund rehabiliteringssenter. Foto Dyveke Hals 12 Ryggstøtten

13 Hokksund rehabiliteringssenter særlig. Ikke en gang en liten rus fikk jeg! Det som derimot virkelig hjalp, var kortisonsprøyten, og jeg kunne reise hjem, pakke og flytte opp til Hokksund rehabiliteringssenter. Denne gangen var det ikke nei i min munn, en helt korrekt og viktig beslutning skulle jeg senere erfare. Opphold på Hokksund rehabiliteringssenter Jeg vil ikke gruble for mye over at dersom atte hvis tilbake i Nå var jeg der, og 5 uker med mange timers daglig trening, individuelt tilpasset fysikalsk behandling og minimalt med sitting (kun måltidene) gjorde underverker og bidro til meget rask fremgang. Smertestillende ble trappet ned til kun bruk om natten etter første uke, og de 2 siste ukene samt i tiden etterpå har jeg klart meg helt foruten. Trivselsfaktoren var høy fra dag 1. Dyktig og blid bemanning, mange hyggelige pasienter og utrolig velsmakende mat. Ja, jeg fikk faktisk alle livrettene mine, og vi følte at personalet var til for oss - ikke omvendt! Ryggskole, bassengtrening og saltrening Ryggskolen var et kapittel for seg. Foreleseren, en fysioterapeut med diverse tilleggsutdannelse, holdt rene standup show i emnet rygg. Skal si han fikk oss våken kl 8 om morgenen, og hva vi lærte! Min fysioterapeut hadde ansvar for bassengtreningen, som ble min favoritt. Øvelser på land blir så mye lettere til vanns, og det er ikke grenser for hva man kan finne på ved hjelp av lange skumplastormer som hjelpemiddel nr. 1. Her får man virkelig styrket kjernemuskulaturen med mere. Vi var en gruppe som nøt det 34 grader varme vannet også på kveldstid, repeterte øvelsene eller bare fløt småpratende rundt. I tillegg til oppsatte timer og organisert trening hadde vi også tilgang til utstyret på fysikalsk avdeling og helsestudioet i underetasjen hverdager som helg. Jeg var også så heldig å treffe på veteraner innom på svømmetrening, og alle hadde de et godt forhold til senteret. Ryggbenker er plassert rundt i fellesrommene og utendørs. Siden jeg var der sommerstid, fikk jeg også oppleve de flotte utearealene. Etter å ha vært hjemme siden begynnelsen av august i fjor gleder jeg meg til å komme tilbake for oppfølging med håp om å fortsatt unngå operasjon og styrke rygg og kropp generelt. Jeg anbefaler stedet på det varmeste! I mellomtiden trener jeg moderat på SATS (Pilates, lett styrke/kondisjon og spinning tilpasset meg) i tillegg til manuell behandling ca. 3 g i måneden og nylig påbegynt gruppetrening 2 g ukentlig på behandlingsstedet. Medlemskap i Ryggforeningen anbefales Har hatt glede av medlemskapet i Ryggforeningen i mange år og også deltatt på årsmøte i privat regi sammen med min datter for som nytt medlem å lære organisasjonen hurtig å kjenne. Jeg lærte noe viktig der under det sosiale kveldssamværet. Vurdér fremtidige tilbud og spør deg selv om det er verdt litt kroppslig juling 1 dag eller 2 i etterkant? Med takk for et flott blad - å ja, det er godt å ha dere i ryggen! Takk til Hilde for at hun delte sin omfattende rygghistorie med leserne av Ryggstøtten! Hokksund rehabiliteringssenter spesialinstitusjon for rehabilitering Tekst og bilder: Dyveke Hals. En meget entusiastisk pasient, Hilde Norlie, overbeviste meg om at jeg måtte ta en tur til Hokksund rehabiliteringssenter (HRS) for å se hva de har å tilby sine pasienter. Til daglig jobber og trener Hilde hos Sats i Drammen, men hun har hatt rehabiliteringsopphold på Hokksund rehabiliteringssenter på grunn av ryggplager. En trygg atmosfære Fysioterapeut Johan Fredrik Ødegaard tar imot oss. Gjensynsgleden er stor. I resepsjonen er det tid for hilsing og humoristiske samtaler. Det er tydelig at Hilde føler seg hjemme her og har gode erfaringer fra oppholdet. Jeg suger til meg den hjemlige atmosfæren. Johan Fredrik viser oss rundt på senteret. Snart får vi også manuell terapeut og leder av fysikalsk avdeling, Trine Lise Haagensen, i tale. Samarbeid om og med pasientene Fysioterapeut Johan Fredrik Ødegaard og manuellterapeut Trine Lise Haagensen jobber ofte sammen om behandlingen. Johan Fredrik poengterer at de bruker dokumenterte behandlingsmetoder. Basert på pasientens historie og en klinisk undersøkelse lager de et individuelt behandlingsopplegg. Forskjellige diagnoser krever forskjellig behandling. For hver enkelt pasient er det viktig med variasjon i øvelsene og opptreningen. Og det er viktig å få veiledning av en treningsekspert hvis en øvelse gjør vondt. Pasienten må sees på som en helhet, og det er tidkrevende å finne pasientens mønster. For å få et best mulig behandlingsresultat må behandlerne gå i dybden på pasientens problemer, og det må jobbes tverrfaglig. Det hele går ut på å gjøre pasientens funksjonsnivå bedre, pasienten skal fungere bedre i hverdagen og få bedret livskvalitet. Et sammensatt behandlingstilbud Det høres ut som et eldorado av aktivitetstilbud: Ryggbasseng, pulsbasseng, hoftekne-basseng, kveldsaktiviteter, spinning, treningstilbudet Salto som er et allment treningssenter, apparater, frivekter, spinning, bosu, fysikalsk behandling, bo-på-stedettilbud, treningssal, turgruppe, et klinisk fysiologisk testlaboratorium, kondisjonstest, lungetest, skreddersydde opplegg, veiledning og oppfølging. Ett av de største behandlingssentrene Rehabiliteringssenteret Hokksund Kurbad startet så smått i 1933 og er i dag ett av de største behandlingssentrene i sin kategori, opptreningssenter gruppe 1, godkjent for ca 70 plasser fordelt på både døgn- og dagrehabilitering. Alle som ønsker det kan få enerom. Hokksund rehabiliteringssenter, som det nå heter, er et viktig supplement til det offentlige helsevesen. Senteret har 70 ansatte. Ryggstøtten

14 Hokksund rehabiliteringssenter Fysioterapeut Johan Fredrik Ødegaard med ryggsøyle for undervisning. Hilde Norlie får veiledning av fysioterapeut Johan Fredrik Ødegaard. Varmtvannsgymnastikk med veiledning fra fysioterapeut Johan Fredrik Ødegaard. Hva slags pasienter behandles? HRS ble godkjent for å yte rehabilitering til pasienter med muskel- og skjelettplager, ortopediske tilstander, lungepasienter, pasienter med nevrologiske lidelser og benamputerte. Pasienter med belastningslidelser (mange med nakke-/skuldre- og ryggproblemer) og forskjellige typer revmatiske lidelser kommer til Hokksund rehabiliteringssenter. Det gjør også de som trenger rehabilitering/ etterbehandling etter operasjoner av hofter, knær og rygg, eller andre som trenger rehabilitering, herunder også arbeidsrettet rehabilitering (ARR). Ryggplager? Hvis du har ryggplager, har HRS et tilbud til deg. Et opphold kan forebygge utviklingen av ryggplagene, redusere sykdomsrisikoen og gi bedre livskvalitet. HRS har også tilbud om rehabilitering etter operasjon (postoperativ rehabilitering) for pasienter som kommer direkte fra sykehus, eller som har vært hjemme en kort periode. Personer som kan ha godt av et opphold er for eksempel personer med ryggstenose ( trange forhold i ryggen), de som har fått avstivet ryggen, de med prolaps. Personer som har ryggplager, og som har som mål å være i arbeid, enten de har et ansettelsesforhold eller er under yrkesrettet attføring, kan søke om arbeidsrettet rehabilitering ved HRS. Den faste behandlerstaben består av leger, fysioterapeuter, sykepleiere, attføringskonsulent og kostøkonom. Yrkesgruppene Stavgangsstaver for fri bruk. samarbeider om å følge opp ryggpasientens behandlingsplan. Det utarbeides et individuelt tilpasset opplegg for hver ryggpasient med trening, fysikalsk behandling, veiledning og informasjon. Det er mulighet for å delta i gruppeaktiviteter som bassenggruppe, trim, avspenning og turgruppe. HRS arrangerer fellesundervisning om ryggplager, miniskole rygg. Andre undervisningstilbud som vil kunne være aktuelt er: miniskole smertemestring, miniskole livsstil og livsstyrketrening. Ryggskole Fysioterapeut Johan Fredrik Ødegaard forteller oss litt om innholdet i ryggskolen. Undervisningen skjer kontinuerlig, slik at pasientene kan delta fra et hvilket som helst tidspunkt. Ryggskolen består av 8 timer i løpet av 2 uker. Stikkord for undervisningsinnholdet er: rygg i et samfunnsperspektiv, mer inaktivitet, mer overvekt, ryggvirvlenes anatomi, mellombåndskiver, nervesystemet, hvordan ryggen er bygget opp, patologi, ryggsykdommer, fokus på de mest vanlige diagnosene, variasjon i hverdagen, ergonomi. Hofteplager? Personer som kan ha godt av et opphold er for eksempel personer med slitasje i hoften(e), de som har fått operert inn protese i en hofte, de som har hatt brudd i bekkenregionen og personer som har hatt lårhalsbrudd. Det utarbeides et individuelt tilpasset program for hver hoftepasient med trening, fysikalsk behandling, veiledning og informasjon. Mulighet for å delta i gruppeaktiviteter som hofteskole, bassenggruppe, trim, avspenning og turgruppe. Kneplager? Personer som kan ha godt av et opphold er for eksempel personer med slitasje i kne, som har fått operert inn protese i kne, eller som har hatt brudd i kneregionen. Tilpasset opplegg for hver knepasient. Mulighet for å delta i gruppeaktiviteter. Fellesundervisning om kneplager, miniskole kne. Andre undervisningstilbud som vil kunne være aktuelt er: miniskole smertemestring, miniskole livsstil. Medisinsk rehabilitering Egentrening kombineres med målrettet rehabilitering. De ulike faggruppene arbeider med å veilede, støtte og bevisstgjøre hver enkelt. Her vektlegges respekt, humør og individuell mestring. Målet med et opphold ved HRS er reduserte plager, bedre funksjonsnivå, og forebygging av tilbakefall. Driftsavtale med Helse SørØst HRS drives etter Lov om Spesialisthelsetjenester og har en driftsavtale med Helse Sør Øst. Ytelsesavtalen er rehabilitering av følgende pasientkategorier: - Ortopediske lidelser - Muskel / Skjelettplager - Arbeidsrettet Rehabilitering Målet med et opphold ved HRS er reduserte plager, bedre funksjonsnivå og forebygging av tilbakefall. Raskere tilbake Raskere tilbake er et nasjonalt prosjekt som ble etablert i Målet med ordningen er å bringe sykmeldte raskere tilbake til jobb eller unngå sykmelding. Mange aktive arbeidstakere faller ut av arbeidslivet i kortere eller lengre perioder. Sykmelding kan være riktig for en periode for gjenvinning av helse og funksjon. Man bør ikke vente for lenge med å ta tak i problemene som hindrer arbeidsdeltakelse. HRS tilbyr dag- eller døgnplass for deg som skal raskt tilbake i arbeid. De tilbyr tiltak som kan forebygge eller forhindre langvarig sykmelding. Vil du vite mer? Hvis du vil vite mer om Hokksund rehabiliteringssenter (HRS), kan du gå inn på senterets hjemmesider: Fra 1/ har fysioterapeut Johan Fredrik Ødegaard begynt på Klinikk for Alle i Bergen. De som ønsker det, kan ta kontakt med ham der. 14 Ryggstøtten

15 Konferanse Tekst: Hilde Norlie, Drammen, 16. januar 2011 Opp av sofaen Fysisk aktivitet som årsak til og tiltak mot muskel- og skjelettlidelser Arrangør: MST/Helsedirektoratet Da jeg så annonseringen og programmet i siste Ryggstøtten, traff den meg så inderlig at jeg kunne ikke få meldt meg på fort nok! Var det nå verdt en kort natt, frisk morgentur til toget, strekningen Drammen-Oslo i tettpakket kupé og forsering av glatt is opp til auditoriet i Helsedirektoratet. Jada, for dette var virkelig BRA! 19. januar, kl 9-17: 8 timer med fysisk inaktivitet om aktivitet! En idealistisk dugnad profesjonelt arrangert med høyt kvalifiserte og svært dyktige bidragsytere! Et tankevekkende muskelog skjelettregnskap Innledende Velkommen: Hva og hvem er Muskel Skjelett Tiåret (MST) var helt etter boka (les siste bladet). Påfølgende foredrag Et muskel- og skjelettregnskap, omfang og kostnader av muskel- og skjelettlidelser, (MSL) behøver jeg vel ikke si var tankevekkende. Svært store tall ble presentert, og gjett hvem som får minst til tross for at ca. 80 % av den norske befolkningen siste måned rapporterte om plager fra m- og s.systemet, hvor ikke overraskende korsryggplager befinner seg øverst på pallen. Til tross for at MSL er den diagnosegruppen som klart plager flest og koster mest, har muskelskjelettfeltet tradisjonelt fått liten oppmerksomhet. Feltet lider under et lavt statusstempel både innenfor helsevesenet og samfunnet for øvrig og er knapt nevnt i nåværende Nasjonal helseplan eller i Samhandlingsreformen(Stm. 47). Særlig bekymringsfullt er det at denne lave prioriteringen av MSL indirekte rammer kvinner og såkalt svake grupper som eldre, innvandrere, samt mennesker med tungt manuelt arbeid og lav utdanning og/ eller sosioøkonomisk status. På samme måte er det en påfallende skjevhet i fordelingen av forskningsmidler. Mens fagfeltene hjerte/ kar, kreft og psykiatri hver får rundt 30 % av Norsk Forskningsråds helseforskningsmidler, har andelen allokert til MSL-relaterte prosjekter ligget på ca. 6 %. ( Utdrag fra professor Even Lærums skriv) Intet HURRA, men et dypt hjertesukk! Økningen av trafikkskadde er dertil svært bekymringsfull. For nysgjerrige anbefales et besøk på helsebiblioteket.no. Ikke slutt å bevege deg! Aktiv-rehab.no er en annen nettside verd et besøk. I Vitenskapsåret 2011 glem alt du har hørt og lært om inaktivitet. Hva du enn gjør, så ikke slutt å bevege deg! Legger du deg ned i 3 uker som åring, er du pensjonist når du reiser deg igjen. He, he, den har jeg fra Ryggskolen på Hokksund Rehabiliteringssenter. Vi forfaller nemlig så forferdelig fort! Syke folk går ikke til Sydpolen, syke folk går dit de vil! Det var så mange gode forelesere, som holdt en i ånde fra begynnelse til slutt. Det som imidlertid berørte meg mest var 2 sterke pasienthistorier. Syke folk går ikke til Sydpolen, syke folk går dit de vil! Marit Figenschou lider av leddgikt og benskjørhet og har akkurat returnert fra Sydpolen. Det var skjedd veldig mye siden hun sto oppjålet i høye hæler på scenen til hun nå poserte i behagelige fritidsklær og snakket lekent om sitt nye liv. Avslutningsvis fikk vi bli med henne på diverse fjelltopper i inn- og utland i tillegg til isen. BRAVO! Bok kommer. I mellomtiden: heltsykt.no En profesjonell pasient på rømmen Anna Tostrup Worsley en profesjonell pasient på rømmen har levd med leddgikt i hele sitt voksne liv og brakk ryggen da hun var 21 år gammel. Nå har hun skrevet Kronisk. Opp fra rullestolen med mål Santiago, ja, det må ha vært litt av en pilegrimsvandring! Ta en titt på diagnostisert.no, hvor du også finner link til referat publisert av kaffedamen. Mye mer trening Treningsguruen fra NRK Puls, Yngvar Andersen, skal jeg si fikk oss opp av stolene, og ikke nok med det - vi fikk skrike av full hals til stor fornøyelse for hverandre og til hans entusiastiske glede. Flere med meg likte dog ikke hans bombastiske angrep på stavgang. Den trimmen vil flere med meg fortsette med, men selv er jeg nøye med stavlengde tilpasset kroppshøyden og riktig teknikk. Du finner mer på mykjemeir.no. Atferdsendring trengs På allasso.no beveger vi oss inn i psykologiens verden. Peter Prescotts presentasjon av motiverende intervju og det å snakke om atferdsendring, kunne man greit kjenne seg igjen i. Vi er til tider utrolig flinke til å utsette ting og tang og finner unnskyldning for det meste. Kanskje tid for å ta en liten prat med seg selv og sette tanker ut i handling! Møteplass for overvektige Vi måtte jo også selvfølgelig innom vektproblematikken, og her ble jeg gledelig overrasket over journalisten og redaksjonell leder for VGs vektklubb, Nina Schmidt. Lite visste jeg om at vektklubb.no er Norges største møteplass for overvektige. Her har konseptet virkelig lyktes, og resultatene har ikke uteblitt. Billig er det også! Ryggstøtten

16 Konferanse Bevegelsesglede Når det gjelder styrking og forebygging i helsetjenesten, har jeg store forventninger til trening på blå resept, frisklivssentraler med mer. Jeg har lest og hørt så mange gla meldinger fra rundt om i prøvefylket Buskerud. Å ja, det er ikke få som påstår å ha fått et nytt liv, så la det spre seg som en farsott over fylkesgrensene! Det er selvfølgelig heller aldri for sent å begynne å trene. Vi er faktisk født med bevegelsesglede, så gjør det til en lek med variasjoner. GOD HELSE IKKE NØDVENDIGVIS FYSISK FRISK! Også kan vi slutte litt med å kjenne så veldig etter. Helse er ikke å strebe etter perfeksjon For øvrig hadde jeg veldig sansen for Per Fugelli, som avsluttet det hele med En monokultur av birkebeinere?. Hans formel H(else) = B(iologi) x K(ultur) x P(olitikk) 2 og ikke minst alles behov for å bli sett landet oss og manet til sunn ettertanke. Berikende og sosial konferanse Auditoriet var fylt til randen av engasjerte tilhørere med stor dominans av fysioterapeuter blant mye annet helsepersonell. Selv var jeg heldig å treffe på min bergenske fadder fra egen tid på fysioterapiskolen i Oslo, og jammen traff jeg ikke også på vår tidligere redaktør Inger Ljøstad. Vår nåværende, Dyveke, har jeg truffet tidligere, og jeg kan ikke si annet enn at foreningen er heldig som har 2 så dyktige og engasjerte jenter i staben! STÅ PÅ! Mettet og fornøyd tilbake i Drammen i kveldinga trasket jeg hjem beriket så vel som skolert, men allikevel dog sulten på mer! PS Fin brosjyre til utdeling: Verdt å vite om vond rygg hva fagfolk er enige om, som er laget for deg som har ryggplager enten de er akutte eller langvarige. Kan bestilles via formi.no Takk til Hilde Norlie Takk for at du tok deg tid til å skrive så flott referat til Ryggstøtten selv om også det bidro til fysisk inaktivitet for deg! FOTOKONKURRANSE Har du lyst til å la et bilde som du selv har tatt, pryde forsiden av Ryggstøtten? Nå gir vi deg muligheten! Fotomotiv Du står fritt i valg av fotomotiv. Motivet bør være relevant for det Ryggforeningen jobber med og det Ryggstøtten skriver om. Motivet kan ha med rygg, nakke eller bekken å gjøre. Men det kan også være et motiv som har med de fire årstidene å gjøre. Ryggstøtten utkommer jo vår, sommer, høst og vinter. Konkurranseregler Du kan bare sende inn bilder som du selv har tatt. Ryggforeningen tar ikke ansvar for bilder som publiseres uten at du har rettighet til å gjøre det. Ved å sende oss bilder, gir du oss samtidig tillatelse til å trykke bildene i Ryggstøtten og på Ryggforeningens nettsider. Det er også innsenders ansvar at personer som er avbildet, har godkjent at bildene offentliggjøres. Ryggstøtten forbeholder seg retten til å bruke de innsendte bildene vederlagsfritt i forbindelse med publisering i Ryggstøtten og på Ryggforenigens nettsider. Alle kan delta i fotokonkurransen, og du må gjerne sende inn flere bilder. Jurymedlemmene kan også sende inn bilder, men de fritas da fra å vurdere egne bilder. Tekniske bildekrav Bildet kan være digitalt eller analogt. Det må ha høydeformat. Det skal ikke være manipulert eller endret, men normal bilderedigering som f.eks. fargejustering, er tillatt. Det er ikke lov å fjerne eller legge til elementer i bildet. Ryggstøtten kan beskjære bildet hvis det er nødvendig for publisering til vårt behov. Hvis bildet skal være godt nok som førstesidebilde, må det selvfølgelig være skarpt. Et digitalt bilde bør minst være på ca. 1,5 MB, men i første omgang ber vi om et minimalisert bilde for å unngå overbelastning i vår mailboks. Jury Innkomne bilder vurderes etter skjønn av Ryggstøttens redaktør, Dyveke Irene Hals, og redaksjonskomiteen som består av Ryggforeningens leder Thor Einar Holmgard og nestleder Lisa Skaret. Juryen er enerådende, og deres avgjørelse kan ikke ankes. Offentliggjøring av utvalgte bilder Konkurransen vil løpe i hele Ryggstøtten står fri til å publisere bilder f.o.m. nr eller vente med å publisere noe bilde. Premier Det er ingen fysiske premier i denne konkurransen. Ryggforeningen har dessverre ikke anledning til å kjøpe inn dyre premier. Men vi håper at det å få bildet sitt på førstesiden av Ryggstøtten kan være honorering god nok for deg som liker å ta bilder. Innsendelse Du kan maile ditt bilde til dyveke@ryggforeningen.no, eller du kan sende det per post til Dyveke Hals, Mosebakken 4, 1352 Kolsås. Merk mailen eller brevet med Fotokonkurranse. Fortell gjerne litt om bildet ditt. Husk også å skrive ditt (dvs. fotografens) navn, adresse, mailadresse, telefon i mailen du sender, eller på baksiden av bildet du sender. 16 Ryggstøtten

17 Arachnoiditt ARACHNOIDITT Arachnoiditt en kronisk betennelse i spindelvevshinnen, arachnoidea, omkring hjernen og/eller ryggmargen. Arachnoiditt kan være forårsaket av infeksjoner, tidligere blødninger eller skader, og har også oppstått etter innsprøyting av røntgenkontrastmidler ved myelografi. (Redaksjonen, Store norske leksikon). Forfatter: Dr. Sarah Fox er utdannet lege og psykiater og snakket om smertemysteriet på Congrés International Chambéry Hun har selv hatt arachnoiditt i over 30 år. Hun har jobbet på smerteklinikk, har diplom i smertemestring og har siden 1998 vært involvert i støttegrupper over hele verden. Oversatt av: Vigdis Thompson, Ryggforeningens likemann og kontakt for Tarlov Cyster, har oversatt artikkelen om Arachnoiditt til norsk. Vigdis deltok på Congrés International Chambéry 2010 og holdt selv et innlegg på kongressen. Referat fra kongressen sto i Ryggstøtten nr Araknoiditt er en kronisk, uhel bredelig tilstand som forårsaker invalidiserende smerter og en rekke andre nevrologiske problemer. Hvordan tilstanden påvirker kroppen: Araknoiditt er en uhelbredelig betennelsestilstand i det araknoide laget (navnet har den fått pga. sitt spindelvevutseende) av hjernehinnene (hinnene rundt ryggmargen). - Det første stadiet innebærer betennelse i nerverøttene. - Deretter bygger arrvev seg opp, og nerve røttene kleber seg sammen slik at de ligner overkokte spaghettitråder. - I sin mest alvorlige form kan arrvevet i subaraknoidalrommet bli utslettet, og dette påvirker da flyten av spinalvæsken. Årsaker: 1. Mekanisk Spinal kirurgi (spesielt flere) Flere lumbal punkteringer Traumer Dr. Sarah Fox engelsk lege og psykiater Spinal stenose (medfødt/degenerative) Kronisk skiveprolaps/degenerativ plate sykdom 2. Kjemisk Myelografiske fargestoffer (spesielt oljebaserte slik som Myodil (Pantopaque)) Epidural steroidinjeksjoner (f.eks Depo-Medrol) Epidural anestesi Andre intraspinale narkotikum Chemonucleosis med chymopapain 3. Diverse Subaraknoidalblødning Infeksjoner: f.eks meningitt, TB SYMPTOMER: I en mekanisk forårsaket araknoiditt, pleier symptomene å være lokalisert, mens i kjemisk forårsaket araknoiditt er det et mer varierende, systemisk bilde med et høyere antall utbredte autonome funksjoner og ofte symptomer av autoimmune typer. Det mest dominerende og plagsomme symptomet på araknoiditt er kroniske, vedvarende smerter som primært har en nevropatisk opprinnelse. Mange av symptomene skyldes et kronisk smertesyndrom. Smerten har en tendens til å øke med aktivitet, men er ikke umiddelbar eller forutsigbar. Dette kan gjøre det vanskelig å vurdere hva som er et tolerabelt nivå for trening. Smerter kan skyldes andre faktorer enn nerveskader. Disse inkluderer sekundært muskelbruk, overforbruk eller kompenserende bruk av muskelgrupper pga. endring av rygg radens dynamikk. Det kan også være smerte pga. muskelspenninger eller kramper som er forårsaket av nerveskade. Leddsmerter kan skyldes lignende forhold eller det kan være en del av det autoimmune bilde. Områdene som i de fleste tilfeller er rammet av smerter: korsrygg, rumpe, ben (ofte begge), føtter, perineum, hofte og magen. Andre områder er armer, hender, nakke, hode, ansikt og bryst. Prikking og nummenhet er vanlige symptomer. Andre sensoriske symptomer inkluderer tap av propriosepsjon (menneskers evne til å avgjøre sine egne kroppsdelers posisjon.) Dette kan føre til ustøhet og fall. Temperaturoppfatningen er noen ganger mindre. Det kan også være bisarre fornemmelser som at man føler det som om man går på knust glass, har rennende vann nedover bena eller at insekter kryper over huden. I de fleste tilfeller er symptomene milde, men de kan utvikle seg så mye at noen må bruke krykker, rullator eller rullestol. Mange rapporterer at de blir raskt trette. Økning i muskeltonusen er ganske vanlig og gjør beina stive, noe som kan ha en effekt på mobiliteten. Muskelspasmer og kramper kan være sterke og smertefulle. Ofte blir det autonome (ufrivillige) nervesystem påvirket, spesielt blære og/eller tarmproblemer. Kalde ekstremiteter (Raynaud type fenomen) er et vanlig problem. Dessuten kan overdreven svetting og varmeintoleranse bli plagsomt. Araknoiditt er en betennelsestilstand som kan tenkes å ha autoimmune aspekter. Forløpet av tilstanden Det er et spekter av alvorlighetsgrad, fra mild og ikke-progressiv til en progressiv tilstand som kan føre til lammelser og til og med (i sjeldne tilfeller) død. Den kan bli symptomatisk år eller tiår etter at utløsende hendelse skjedde. De fleste mennesker med araknoiditt opplever varierende symptomer med tilbakevendende flare-ups og perioder med relativ bedring. Ofte når folk et platå i symptomene sine, men det kan raskt forringes etter en mindre ulykke, for eksempel et fall. KONKLUSJON Araknoiditt er en betydelig underdiagnostisert tilstand som er uhelbredelig. Bredere medisinsk anerkjennelse av denne tilstanden er viktig for å bidra til arbeide med mulig fremtidige behandlingsregimer, samt å redusere antall saker. Dr. S. A. Fox MB Pain management 2010 Ryggstøtten

18 Ryggskole Rehabiliteringsprosjektet Ryggskole ved Trondheim fengsel Vi (fysioterapeut Torunn Åmotsbakken Bromet og lege Helle L Abee Lund) har gjennomført et ryggtreningsprosjekt blant innsatte i Trondheim fengsel. Bakgrunnen var at Fengselshelsetjenesten treffer mange innsatte med ryggsmerter og bruker mye ressurser på å behandle disse. Vi ønsket å finne ut om gruppebehandling i form av ryggskole kan tilbys de innsatte slik det er vanlig å tilby pasienter utenfor fengsel. Vi ønsket også å registrere effekt av slik behandling sammenliknet med den behandlingen vi til vanlig tilbyr (individualbehandling hos fysioterapeut). Prosjektdeltagerne ble delt i to grupper, en treningsgruppe som gjennomførte ryggskole og en kontrollgruppe som fikk vanlig behandling. Ryggskolen ble gjennomført som et 10 ukers treningsprogram med gruppetrening 2 ganger pr uke samt 3 teoritimer. Vi delte ut skjemaer for egenutfylling i fht smerte, psykisk helse, livskvalitet og funksjon før prosjektperioden, like etter treningsperioden og 3 mnd etter avsluttet treningsperiode. Vi opplevde ingen problemer i forbindelse med gjennomføring av treningsgruppene. Vi måtte bruke mye ressurser på å få inn skjemaene og fikk ikke høy nok svarprosent til å kunne bruke 3 måneders dataene. Resultatene viser at det er fullt mulig å drive ryggskole blant innsatte i fengsel. Videre viser resultatene at både ryggskole og individualbehandling gir god bedring på de parametere vi målte. Det ses tendens til størst bedring i Trondheim fengsel treningsgruppa, men vi fikk ikke fram signifikante forskjeller. 10 ukers ryggskole i Trondheim fengsel er nå et fast tilbud. Innsatte melder selv interesse og vi har pr januar 2011 ventetid på deltagelse. Ryggskolen drives nå innenfor fengselshelsetjenestens ordinære ressurser uten at dette går utover andre oppgaver fysioterapeuten har. Fysioterapeut Torunn Åmotsbakken Bromet (t.h.) og lege Helle L Abee Lund (t.v.) Alle medlemmer oppfordres til å maile sin e-postadresse til ryggforeningen@ryggforeningen.no Skriv gjerne ditt navn og medlemsnummer i mailen også. På denne måten kan vi spare driftskostnader til felles beste. Medlemmenes innspill er viktige! Har du ideer om hvordan RiN kan bli bedre, hvilke medlemsfordeler og medlemsaktiviteter vi bør ha, eller ønsker du å bidra til vårt arbeid lokalt eller sentralt, ber vi om at du kontakter vårt servicekontor: ryggforeningen@ryggforeningen.no eller telefon eller Meld fra når du flytter! Fint om du også gir oss din e-postadresse og telefonnummer. Uten din riktige adresse vil Ryggstøtten og annen informasjon fra oss havne i andres hender eller komme i retur til Ryggforeningen. For å lette informasjonsflyten og for å spare porto, ber vi også om å få din e-postadresse og ditt telefonnummer. Vennligst send oss en mail eller ring oss med disse opplysningene. Takk for hjelpen! Hilsen Ryggforeningen i Norge ryggforeningen@ryggforeningen.no Tlf Ryggstøtten

19 Medlemsfordeler Medlemsfordeler Advokathjelp Vår advokat har spesialisert seg på trygderett. I hver utgave av Ryggstøtten svarer advokaten på spørsmål fra Ryggforeningens medlemmer. Avtalen med advokaten gir også medlemmene en fri konsultasjon som kan avklare om man har en sak som bør forfølges eller ikke. Ved videre arbeid fra advokatens side vil timehonoraret være lik den satsen som brukes for fri rettshjelp. Avdelingsaktiviteter Når du blir medlem i Ryggforeningen, blir du automatisk medlem i det av våre lokal- eller fylkeslag som er nærmest der du bor. Gjennom ditt lag/ din avdeling får du tilgang til de aktivitetene som arrangeres lokalt. Aktivitetene er forskjellige i de ulike lagene. Som eksempel på aktiviteter du kan nyte godt av gratis eller til rabatterte priser, nevner vi: varmtvannstrening, saltrening, yoga, stavgang, sosiale arrangementer, pizzatreff, ryggkafé Diagnosegrupper Du får nyte godt av kunnskapen som finnes i våre diagnosegrupper innen skoliose og Tarlovs Cyster. Vi har også en nakkekontakt. I tillegg har våre likemenn kunnskaper innen spesifikke ryggdiagnoser. Facebook-side På Ryggforeningens Facebook-sider kan du delta i diskusjoner, holde deg daglig oppdatert. Kort sagt gi eller få påfyll. Ryggforeningen-I-Norge/ FFO-fordeler Ryggforeningen i Norge er medlem i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, og det gir Ryggforeningens medlemmer de samme medlemsfordelene som FFO har. FFO arrangerer bl.a. kurs innen spesialområder. Gruppetilhørighet og nettverk Gjennom Ryggforeningen tilbys du et nettverk å spille på lag med. Du vil få tilhørighet til en gruppe som har opplevd eller opplever noe av det samme som du opplever i din livssituasjon. Du står selvfølgelig fritt til å bruke nettverket eller ikke bruke det. Kurstilbud I Ryggstøtten og andre steder annonseres kurs/konferanser/seminarer som er relevante for medlemmene. Ryggforeningens medlemmer kan få støtte til å gå på slike kurs ved å søke gjennom sin avdeling. Likemannstjeneste Har du behov for noen å snakke med om dine plager? Et medmenneske som selv har opplevd plager. En som kan lytte til deg og forstå, og kanskje også kan formidle egne erfaringer. Ryggforeningen tilbyr deg et godt hjelpeapparat i våre likemenn som er spredt utover landet. Som medlem i Ryggforeningen har du alltid noen å ringe til når du trenger noen å prate med om dine plager i rygg, nakke eller bekken. Medlemsblad Ryggstøtten sendes til medlemmene fire ganger i året. Bladet gir deg informasjon om behandlingstilbud og behandlingssteder, diagnoser, forskning, pasientintervjuer, stoff om rygghelse, stoff om nakke og bekken, helsepolitisk stoff, rettigheter og muligheter, advokaten svarer på spørsmål, informasjon om arbeidet i lag/utvalg/ styrende organer i Ryggforeningen. Du er også velkommen til å komme med dine ytringer i medlemsbladet, hvis du ønsker det. Medlemsmøter Avdelingene arrangerer medlemsmøter med jevne mellomrom. I tillegg til informasjon om avdelingens drift og medlemsaktiviteter kan medlemsmøtet av og til ha gjesteforelesere knyttet til bestemte temaer. Noen avdelinger har hatt besøk av akupunktør, kiropraktor og andre relevante fagpersoner. Ryggblogg På Ryggforeningens ryggblogg finner du bl.a. informasjon om rygg-, nakke- og bekkenlidelser, samt et diskusjonsforum hvor du også kan ta del i andres erfaringer. Ryggforeningens nettsider På våre hjemmesider, har du tilgang til aktuell informasjon om rygg, nakke og bekken m.m. Medlemmene har innloggingsmuligheter for informasjon kun for medlemmer. Samfunnsengasjement Ved å være medlem i Ryggforeningen støtter du foreningens helsepolitiske engasjement. Dette vil si at du gjør det mulig for oss å nå frem med våre synspunkter vis a vis helsemyndigheter, politiske og administrative organer m.fl. Ryggforeningen arbeider bl.a. for at mennesker med nakke-, rygg- og bekkenplager skal få bedre helsehjelp og livskvalitet. Vårt arbeid finansieres ved hjelp av medlemskontingent og driftstilskudd fra myndighetene basert på antall medlemmer. Dette betyr at DU ved å være medlem i Ryggforeningen hjelper oss til å bli sterkere i vårt arbeid for medlemmenes beste. SATS-rabatt Ryggforeningens medlemmer får 15 % rabatt på SATS-medlemskap i kategoriene Bronze, Silver, Gold og Platinum. SATS har treningssentre rundt i landet. Utviklingsmuligheter i organisasjonen Som medlem har du mulighet for å engasjere deg aktivt i organisasjonsarbeidet hvis du ønsker det. Du vil få nødvendig opplæring, og denne kunnskapen kan også være til nytte i arbeidslivet og ellers. Du kan være aktiv i din avdeling eller sentralt i organisasjonen. Du må velges til de forskjellige tillitsverv, men vi er alltid positivt innstilt overfor nye koster. Ryggforeningen i Norge er landets største organisasjon for mennesker med nakke-, rygg- eller bekkenplager, deres pårørende, fagfolk og andre interesserte. Vårt fokus er på medlemmene og deres interesser. Hvis du som leser dette ikke er medlem, kan du melde deg inn på tlf eller Ryggstøtten

20 Likemenn Tekst og bilder: Dyveke Hals Studielederkurset ble ledet av Stein Andresen. Jeg deltok på Likemannskurset og gikk altså glipp av studielederkurset. Men jeg fikk med meg den gode latteren som kursdeltakerne lot meg få del i hver gang døren ble åpnet eller vi hadde felles pauser! At stemningen var god, og at kursdeltakerne var aktive og engasjerte, det er i alle fall sikkert! Eia var jeg der også. Studielederkursets innhold: Hva er studiearbeid og voksenopplæring? Hvorfor disse aktivitetene er viktige for organisasjonen Studieleders og studieutvalgets rolle og oppgaver Lov om voksenopplæring og forskrift Utfylling og bruk av studieplaner Forberedelser og planlegging av kurs Ulike former og typer av kurs, og organisering av disse Markedsføring og motivasjon Finansiering av studieaktiviteter Referent: Dyveke Hals Likemannskurset ble ledet av Thor Einar Holmgard. Vi var en engasjert forsamling som sanket informasjon og utvekslet erfaringer. Praten fortsatte gjennom felles lunsjer og middager, og vi ble en flott og sammensveiset gjeng! Slike samlinger er inspirerende, motiverende og lærerike. Og på toget hjemover fikk jeg tid til å la lærdommen og tankene synke, mens jeg betraktet den flotte norske naturen utenfor togvinduene. Hva er likemannsarbeid? Likemannsarbeid handler om å yte hjelp til selvhjelp til mennesker som er i samme situasjon som en selv. Å dele erfaringer som kan være til støtte for andre. Brukerne får hjelp til å bearbeide følelsesmessig vanskelige situasjoner knyttet til det å ha en funksjonssvikt. Sagt på en annen måte: Likemannsarbeid er en samhandling mellom personer som opplever å være i samme livssituasjon, og hvor selve samhandlingen har som mål å være en hjelp, støtte eller veiledning partene imellom. Undervisningsplakat Studielederkurs. Likemannsarbeid er motsatsen til det profesjonsbaserte hjelpetilbudet. Likemannsarbeid dekker et annet behov enn det fagpersonell kan bidra med. Utgangspunktet er at den som har skoen på, best vet hvor den trykker. Likemannsarbeid er ofte like givende for likemannen selv som den som søker tjenesten. Har likemannen nytte av likemannsarbeidet? Som likemann oppnår du anerkjennelse av egen kompetanse. Du får et utvidet nettverk og mulighet for egen utvikling og opplæring. Likemannsarbeidet fungerer som en ressursmobilisering. Det dreier seg om å finne frem til ressursene, ikke hjelpebehovet. I stedet for å fremstå som hjelpetrengende fremstår likemannen som ressurssterk og kompetent. Vedkommende tar i bruk egenskaper som kanskje ikke har vært nyttet i stor grad tidligere. Likemennene får viktig kunnskap som skal benyttes i arbeidet med å videreutvikle foreningen. Likemennene er ørene som lytter til organisasjonen og enkeltmedlemmenes behov. Likemannsarbeid er frivillig arbeid som skal foregå i en organisert form. Bybrua Trondheim. Foto: Vigdis Thompson. Likemannskurs og Studielederkurs i Trondheim november 2010 Hvem kan være likemann? En likemann er selv syk eller er pårørende til en som er syk. Videre må likemannen ha et bearbeidet forhold til egne opplevelser og erfaringer. Det er viktig å kunne skille mellom egne problemer og andres. Han/hun må ha evnen til å reflektere over egne og andres erfaringer. En likemann må selvfølgelig være medlem av Ryggforeningen i Norge og være interessert i å gjøre en innsats. Kjennskap til foreningens tilbud og opplæring i likemannsarbeid er viktig og vil bli gitt av Ryggforeningen. Likemannen må ha en avtale med oss om at han skal være likemann, og han må undertegne på en taushetserklæring. Hvis DU ønsker å være likemann, kan du henvende deg til Thor Einar Holmgard på mail: leder@ryggforeningen.no Husk å oppgi ditt navn og telefonnummer, så vil du bli kontaktet og få mer informasjon om likemannsvervet. Du er hjertelig velkommen! Aktive diskusjoner på Studielederkurs i Trondheim nov Stein i aktiv foreleserpositur. En oppvakt forsamling på Studieleder- og likemannskurs nov Ryggstøtten