Nr årgang. Sparebanken Øst endrer i det små Side 6

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr. 1-2013 - 96. årgang. Sparebanken Øst endrer i det små Side 6"

Transkript

1 Nr årgang Sparebanken Øst endrer i det små Side 6

2

3 N Y H E T E R NIBOR: Påstander om manipulasjon tas alvorlig Påstandene om at den norske pengemarkedsrenten, NIBOR, skal ha vært manipulert blir tatt alvorlig av Finans Norge. Både bankene og deres kunder er tjent med at NIBOR har tillit i markedet, sier direktør Bank- og kapitalmarked Jan Digranes, direktør i Finans Norge. Han viser til at saken har vært omtalt i media i det siste, og har sitt utgangspunkt i et brev Norges Bank sendte til Finanstilsynet i august i fjor. Det ble der opplyst at Norges Bank hadde mottatt klager på NIBOR fra utenlandske banker, og at disse var blitt videresendt til Finans Norge, og at «Finans Norge som klageinstans synes ikke å håndtere disse anklagene på en måte som fullt ut gjenoppretter aktørenes tillit til NIBOR som referanse». Finans Norge har løpende dialog med Finans - tilsynet og Norges Bank om NIBOR. Vi har løpende holdt myndighetene orientert om utviklingen av vårt NIBORregelverk. Vårt inntrykk er at det har vært tilfredshet om denne fremgangsmåten. Norges Bank uttalte i januar i fjor at «Regelverket følger vanlig praksis internasjonalt», fremholder Digranes. Han viser til at Finans Norge har mottatt klage på NIBOR fra én aktør. Klagen er behandlet av styringsgruppen for NIBOR, som ikke har funnet at klageren har påvist rentebevegelser som går ut over det som er normalt for NIBOR. Klagen er besvart med en beskrivelse av det norske pengemarkedet og grunnene til at det må påregnes at NIBOR varierer en del mer enn «sammenlignbare» utenlandske renter. Det er kjent at klageren ikke er fornøyd Jan Digranes. med svaret. Saken vil bli gjennomgått på nytt, sett i lys også av de andre henvendelser Norges Bank har informert om i sitt brev til Finans tilsynet. Den aktuelle typen renter beregnes som et gjennomsnitt av renteanslag fra enkeltbanker, etter et regelverk som vanligvis er fastsatt av et fellesorgan for bankene. LIBOR-skandalen har ført til at det vurderes offentlig regulering av disse rentene. Slike vurderinger har pågått en stund både i EU og i våre nærmeste naboland, og er nå igangsatt også i Norge. Finanstilsynet fikk denne oppgaven fra Finansdeparte - mentet i desember i fjor. Tilsynet skal også vurdere om NIBOR gir et korrekt uttrykk for prisen på usikrede lån mellom bankene, sier Jan Digranes. Utgitt av Sparebankforeningen i Norge Redaktør: Ragnar Falck Tlf Mobil Redaksjons-sekretariat/abonnement Hanne Berntsen TIf Mobil Layout og design: Eikli Media og INN as Annonseansvarlig: Mia Vestgården Berg Flisa Trykkeri Tlf: Dir: Mobil: Fax: Besøksadresse: Finansnæringens Hus Hansteens gate 2, Oslo Postadresse: Postboks 2521, Solli 0202 Oslo Forretningsfører: A/S Sparebankforeningens Driftsselskap Redaksjonen avsluttet: 22. januar 2013 Grafisk produksjon: Maccompaniet AS, Oslo

4 L E D E R Norge er medlem av EØS og en konsekvens av dette er at norske banker blir underlagt de reguleringer og krav som utformes i EU. Som følge av finanskrisen har man i EU arbeidet med å bygge nytt regelverk for bankene. Dette regelverket gir nye og omfattende krav til næringen. Stadig nye reguleringer Det kommer forordninger og direktiver om økte krav til kapital og likviditet. Det kreves økt egenkapital og flere ulikere buffere som skal bidra til å forhindre at problemer for bankene smitter over til samfunnsøkonomien. Krav til stabil finansiering både på kort og lang sikt. Gjennom opprettelsen av en Bankunion får landene i eurosonen én overordnet tilsynsmyndighet. Unionen innebærer blant annet felles innskuddsikring og lik krisehåndtering. Norsk banknæring er ikke uenig i at de nye reguleringene innføres. Man forutsetter imidlertid at reguleringene og innføringen skjer på nøytralt grunnlag og ikke bidrar til konkurransevridning. Men dette er tydeligvis ikke nok for norske myndigheter. Vår banknæring er en av de sterkeste i Europa. Mens både små og store banker både i vår umiddelbare nærhet og rundt om på kontinentet gikk konkurs, eller belastet skattebetalerne kom norsk banknæring uskadd fra finanskrisen. Myndighet ene stilte opp med adekvate tiltak som bankene betalte for. Til tross for at banknæringen er sterk vil norske myndigheter, representert ved Finans - departementet og Finans tilsynet, stille enda sterkere krav til norske banker. Blant annet ved å innføre EUs regelverk tidligere enn andre INNHOLD land, og man vil også legge inn sterkere krav på flere områder. Konse - kvensene av dette er at norske banker blir mindre konkurransedyktige i forhold til utenlandske konkurrenter. Når myndighetene krever at det skal stå mer kapital bak utlån både til boliger og bedrifter innebærer det at det blir dyrere for bankene å gi lån. Dette er det naturlig nok kundene som må betale. E t særnorsk krav om strengere boliglånsvekter vil føre til at det både blir dyrere og vanskeligere for folk flest å finansiere boligkjøpt. Når det i tillegg er innført krav om 15 prosent egenkapital for å kunne få boliglån. Dette vil bidra til mange unge i etableringsfasen bli utestengt fra boligmarkedet. Ekstrem snuoperasjon Vi har vært gjennom en ekstrem kulturell snuoperasjon i konsernet. For oss er det helt sentralt at Terra Gruppen og våre medlemsbanker/ eiere fremstår som en helhet. Nå er vi i full gang med å gjennomføre strategiske endringer som skal styrke både Terra Gruppen og sparebankene, sier konsernsjef Hege Toft Karlsen. Ser bare solskinn 8 Norske forbrukere og bedrifter tror de økonomiske utsiktene for 2013 så lyse at vi nesten er fristet til å gå med solbriller for å skjerme oss mot de skinnende mulighetene, sier DNBs to forbrukerøkonomer Silje Sandmæl og Ellen Dokk Holm. 11 Gir 100 millioner til kulturnæringen SpareBank 1 Nord-Norge tar nå et viktig tak i utviklingen av kulturnæringene i de tre nordligste fylkene og Svalbard. Bankens styre har vedtatt å bevilge 100 millioner kroner for aktivt å styrke kulturnæringene i landsdelen. Gjennom Kulturnæringsstiftelsen SpareBank 1 Nord-Norge. 16 Hvor stort bør sikringsfondet være Norge har i dag den best kapitaliserte sikringsfondsordningen i Europa. Ved nyttår ble Sikrings - fondsloven likevel endret, slik at bankene må betale årlig avgift uavhengig av størrelsen på fondet. Hvor stort bør sikringsfondet være?, spør Erik Johansen i sin øko/pol kommentar. 18 w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

5 «Særnorske krav til høyere kapital bak utlån gir også klare negative virkninger innenfor bedriftsmarkedet. Vi ser at banker nå strammer inn og blir mer selektive når det gjelder lån til bedrifter» Særnorske krav til høyere kapital bak utlån gir også klare negative virkninger innenfor bedriftsmarkedet. Vi ser at banker nå strammer inn og blir mer selektive når det gjelder lån til bedrifter. Det er ikke spesielt gunstig for utviklingen i norsk næringsliv. Dersom det utvikler seg slik at store norske banker først og fremst må prioritere de sterke næringene som eksempelvis er oljerelaterte, vil det få kunne medføre omfattende negative virkninger for andre deler av norsk næringsliv. Foreløpig har myndighetene ikke gått til det skritt å følge opp Finanskrise utvalgets innstilling om innføring av en såkalt aktivitetsskatt. Departe mentet utreder nå om en slik skatt skal innføres, ender man opp med å innføre aktivitetsskatt blir det i sin tur en ekstraskatt for bank - kund ene. Banknæringen i Norge har bygget opp det sterkeste banksikringsfondet i Europa. Gjennom lovverket har det vært satt klare krav til Sikrings - fondets størrelse. Dette kravet er i dag oppfylt med god margin, og bankene har derfor år om annet vært blitt fritatt for å betale innskudd til fondet. Men det blir det tydeligvis slutt på. Nå pålegges bankene, til tross for fullt fond, og fortsatt å betale årlige innskudd. For bankene blir ikke dette noen billig affære, og igjen blir det til sist kundene som før regningen. Vi er langt fra uenig i at banknæringen skal reguleres. Det er utvilsomt viktig at bankene bygger opp egenkapital og buffere som gjør at man kan stå i mot i krisetider. Men, vi er skeptiske til at norsk banker skal underlegges et strengere regime enn det vi ser i resten av Europa. 3 Påstander om manipulasjon tas alvorlig 20 ØKONOMISK PERSPEKTIV: Stabilt eller robust? 6 8 Sparebanken Øst endrer i det små 22 Nordnorsk sparebankhistorie i verdenslitteraturen 11 Ekstrem snuoperasjon i Terra Fallende kurve for rammelån 25 Regjeringen vil innføre rapportering om samfunnsansvar 12 Ser bare solskinn 26 Kan vi stole på ikke-finansielle rapporter 15 Bedre økonomi for flere i 2012 enn i året før 31 Autorisasjons og godkjenningsordningene samordnes 16 Skal styrke kulturnæringer i nord med 100 millioner 34 Pengemarkedsrenter under sterk kritikk internasjonalt. Hva med NIBOR? 18 ØKONOMISK POLITISK KOMMENTAR: Hvor stort bør bankenes sikringsfond være? 36 Elsertifikater og finansisering av fornybar energi w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

6 A K T U E L T Pål Strand i Sparebanken Øst: Endrer i det små Potensialet ligger i de titusenvis av små beslutninger. Det er så lett å legge ressursene inn i de store anledningene. Vi har mye mer igjen for å fokusere på de små tingene. Jeg vil helst ikke snakke om de store vyene og strategiene. Det er hverdagen som teller, sier leder av Sparebanken Øst, Pål Strand. «vi har aldri hatt en veldig tung organisasjon, men vi har redusert på mellom - ledernivået» Pål Strand tok over som administrerende direktør i Spare - banken Øst i juli Tiden fra da og til nå har gått med til å gjøre store endringer i banken, men det er det at de har greid å endre på de små tingene, som har gitt resultater, mener han. Noe større grep har likevel vært nødvendig for å tilrettelegge for den nye hverdagen. Jeg begynte i sommerjobb i banken i 1982, kom inn på fulltid i 1984 og har siden vært her. Jeg overtok derfor en bank jeg kjente godt. Styret ansatte meg i lang tid i forveien før vår tidligere administrerende gikk av med pensjon, og jeg fikk derfor god tid til å forberede overgangen. Det gjorde endringsprosessen mye enklere, forteller Strand. Omorganiserte Et av de første tiltakene i omorganiseringsprosessen var å utvide toppledergruppen fra fire til syv personer. Fem nye ledere ble ansatt, hvorav to kom utenifra. Antall ansatte ble redusert med over ti prosent, og antall mellomledere med 25 prosent. Vi har aldri hatt en veldig tung organisasjon, men vi har redusert på mellomledernivået. Folk rapporterer mer direkte lenger opp. Totalt har vi gått fra 223 til 195 årsverk. Endringsarbeidet består i å arbeide med de sterke posisjonene man har og å videreutvikle de. Vi hadde en utrolig bra økonomisk posisjon og var dønn solide. Markedet er stort, og vi bor på mange måter på solsiden av Oslo. Vi er en selvstendig bank både formelt og mentalt. Vi liker å gjøre det vi ønsker, ta egne valg og gå egne veier. Posisjonene markedsmessig, økonomisk og det å være selvstendig har alltid gitt oss et godt utgangspunkt for å tenke utvikling, forteller Pål Strand, og legger til at banken er 170 år i år. Det er et perspektiv som hjelper de til å ta med langsiktigheten inn i endringsarbeidet. Vi skal videreutvikle vår kultur. Vi må klare å drive banken kostnadseffektivt og med konkurransestyrke. De tre K-ene i dette har vært en rettesnor for oss. Øker i filialer Sparebanken Øst har økt antall filialer ved at de har etablert et kontor i Kongsberg. Nå har de 21 kontorer. Vårt hjemmemarked er Øvre og Nedre Eiker samt Drammen. Vi har to filialer i Vestfold fordelt på Hor - ten og Tønsberg, og i Akershus er vi i Asker, Sandvika, Strømmen og Jess - heim. I tillegg er vi i Fredrikstad i Østfold, og vi har tre kontorer i Oslo. Det er det sentrale østlandsområdet som er vårt marked. Det er mange steder igjen, men vi har ingen konkrete planer om nye filialer. Vi er hele tiden på jakt etter nye markedsområder som kan være interessante for oss. Det har vært vår nedfelte strategi at vi skulle etablere filialer i stedet for å legge ned. Vi tror at fysisk tilstedeværelse er viktig, sier Strand. Vil beholde kassen Det er ikke alle filialene som har kassefunksjon, men de fleste har. Nyetableringen i Kongsberg er for eksempel med kasse. Et av hovedargumentene for å ha kassefunksjon er naturligvis at kundene vil ha det. Vi har kasse for eksempel for å gi service til eldre kunder som liker kasse best. Sam - tidig kan jeg ikke tenke meg noen bedre måte å få opplæring i personlig økonomi på enn å lære seg å håndtere fysiske penger. Det ligger oppdragelse i det å kunne gå i banken og sette inn penger, og ikke bare tenke at penger er noe som kommer ut fra banken. Banknæringen har en liten jobb å gjøre i forholdet til de yngste kundene. For de fra fem år og opp til 12 år kan vi fortsatt bety ganske mye. Det å sette fokus på viktigheten av å spare er av stor betydning. Kassefunksjonen er et virkemiddel her. Jeg vet om folk som er usikre på hvordan de skal få satt inn for eksempel bursdagspenger, sier Strand. Boliglånsbank Strand understreker at Sparebanken Øst først og fremst er en boliglånsbank for sine kunder. De holder seg vekk fra det han kal- 6 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

7 Større ansvar: Ledere oppe i systemet er blitt mer operative, og medarbeidere har fått større ansvar for den totale kvaliteten i Sparebanken Øst. Det er at vi gjør de små tingene riktig som gir oss resultater, sier Pål Strand i Sparebanken Øst. ler høyrisikosegmenter og har ingen kredittkortportefølje av betydning i det hele tatt. Når du ser på markedet vårt, så ser du at vi har i underkant av to millioner potensielle kunder. Markedsandelen vår er liten, men vi opplever at kundetilgangen er veldig god. Det som er viktig er at vi driver banken i et langsiktig perspektiv hvor vi har trukket inn kvalitetsaspektet. Vi legger stor vekt på at vi skal ha spesielt god kvalitet på utlånssiden. Det er jo her de viktigste beslutningene kommer inn. Fokuset har vært på at det er den jobben hver enkelt gjør som er det viktigste. Det er de titusenvis av små beslutninger som må være gode og gi et godt resultat samlet. Det er ingen beslutning som ikke påvirker resultatet. Vi har lagt stor vekt på dette. Endringsarbeidet er derfor i større grad de små ting enn de store. Det å få større ansvar og rapportere høyere opp i miljøet er positivt. Kortere beslutningsveier er positivt. Det gjør også medarbeiderne mer bevisste det ansvaret de har. Våre kunderådgivere har fått større frihet med hensyn til egen portefølje enn før. Dette gjelder både kvalitet og prising. De kan gi egne rabatter på boliglån til de kundene de mener det vil være riktig for. Det er kanskje her de største endringene hos oss ligger, sier Pål Strand. E ddy Grønset w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

8 A K T U E L T Ekstrem snu - operasjon i Terra Etter ett år som konsernsjef i Terra Gruppen har Hege Toft Karlsen erfart to ting. Det ene er at 2012 gikk enormt fort det andre er at året var tilstrekkelig for å gjennomføre store og omfattende endringer både internt i Terra Gruppen og i Terra Alliansen. Vi har vært gjennom en ekstrem kulturell snuoperasjon i konsernet. For oss er det helt sentralt at Terra Gruppen og våre medlemsbanker/ eiere fremstår som en helhet. Nå er vi i full gang med å gjennomføre strategiske endringer som skal styrke både Terra Gruppen og sparebankene, sier Toft Karlsen. Hun understreker at det er full oppslutning omkring Terras nye visjon «Vi styrker lokalbanken». Det innebærer at vi skal levere produkter, service og tjenester som bidrar til at Terrabankene står godt rustet i den tøffe konkurransen som vil preger bankmarked, sier hun. Bytter navn Det har en tid vært kjent at Terra skal skifte navn. Det opprinnelige navnet på alliansen, Eika Gruppen, kommer igjen til heder og verdighet. Navneskiftet vil skje i mars, og det skal markere at vi nå går tilbake til de kulturelle verdier som ble lagt til grunn da alliansen ble etablert. Til tross for alt som «vi er i ferd med å gjøre store endringer som vi vil markere gjennom å bytte navn» har skjedd er Terra fortsatt en god merkevare, men vi er i ferd med å gjøre store endringer som vi vil markere gjennom å bytte navn. Det er imidlertid viktig å fremheve at den enkelte bank profilerer seg under sitt eget navn, og at Eika Gruppen knyttes til produkter og tjenester som alliansen i felleskap tilbyr sine kunder. Nytt navn krever ny logo, og vi er godt i gang med å utforme Eika Gruppens grafiske profil. Det eneste jeg nå vil avsløre, er at logoen ikke vil være det tradisjonelle eiketreet, sier Toft Karlsen. Strategiske fokusområder I løpet av fjoråret gjennomførte styret og ledelsen i Terra et omfattende arbeid med å etablere ny strategi for konsernet. Arbeidet har endt opp med at man har meislet ut klare fokusområder. n Digital utvikling En av de aller viktigste driverne i vår næring er den digitale utviklingen. Derfor er det svært viktig at vi har solid kompetanse både i eget hus og ute i sparebankene, og ikke minst at vår leverandør, SDC, utvikler systemer og produkter som bidrar til at Terra-bankene er fullt ut konkurransedyktige på dette området. Vi ser at kundene etterspør kontakt med sine banker på flere digitale plattformer, og her må vi være fullt ut på høyde med våre konkurrenter, sier Toft Karlsen. n Styrke alliansen Vi vil videreutvikle samarbeidet mellom konsernet og bankene på flere områder. Det er viktig at bankene og konsernet i fellskap kan utvikle strategier på områder som er sentrale. Ikke minst gjelder det arbeidet med sparebankenes rammebetingelser. Kompetanse er ifølge Toft Karlsen et nøkkelord i arbeidet med å utvikle alliansen videre. Det er viktig at konsernet har spisskompetanse når det gjelder tjenester og produkter som bankene har behov for, men vi skal også bidra til oppbygging av kompetanse i sparebankene. Gjennom Terra-skolen har vi til nå autorisert 700 finansielle rådgivere i medlems/eierbankene, fremholder hun. n Økt breddesalg Terra har et solid sortiment av produkter ut over tradisjonelt inn og utlån. Både når det gjelder skade og 8 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

9 Godt rustet: Vi skal levere produkter, service og tjenester som bidrar til at Terra-bankene står godt rustet i den tøffe konkurransen som vil prege bankmarked, sier konsernsjef i Terra Gruppen Hege Toft Karlsen. personforsikringer har vi gode produkter, det er et klart ønske fra vårt styre at det bør satses sterkere på salg av forsikring og andre produkter til kundene, sier Hege Toft Karlsen. n Attraktiv arbeidsgiver For å sikre oss sterkest mulig kompetanse er det helt essensielt at Terra fremstår som en attraktiv arbeidsgiver. Det er hard kamp om medarbeidere med spisskompetanse innenfor de områdene vi driver vår virksomhet. Derfor må vi sørge for å legge forholdene til rette slik at det vil være interessant å arbeide hos oss. Vi har mye å tilby og vi mener vi vil være en interessant arbeidsplass for dyktige personer som vil arbeide innenfor bank og forsikring. n Lønnsomt konsern At Terra skal være et lønnsomt konsern er det altoverskyggende strategiske kravet. Ser man på konsernets økonomiske resultater for de tre første kvartalene i 2012, så er disse svært positive. Før skatt hadde vi et resultat på 66 millioner kroner. Sammenligner vi med 2011, var årsresultatet 78 mil- w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

10 På topp: Når det gjelder bedriftskundenes tilfredshet med sin bankforbindelse, troner våre banker på toppen. For oss er dette en sterk inspirasjon i arbeidet med å bidra til å styrke Terra-bankenes posisjon ytterligere, sier konsernsjef Hege Toft Karlsen. «vi er svært godt fornøyd med at vi kan vise til en egenkapitalavkastning på 14,8 prosent» lioner kroner. Vi vil lande godt over dette når regnskapet for 2012 gjøres opp. Omsetningen økte med fem prosent. På forsikringssiden kan det fremheves økte premieinntekter og finansinntekter. Skadeprosentene er lavere enn i fjor, og forsikring gir dermed et økt bidrag til konsernet. Kon sernet hadde per tredje kvartal en utlånsvekst på 14,4 prosent. Vi er svært godt fornøyd med at vi kan vise til en egenkapitalavkastning på 14,8 prosent, på samme tid i 2011 var avkastningen 3,2 prosent; det sier litt om at vi har lykkes veldig bra, sier Hege Toft Karlsen. Høy kundetilfredshet Utgangspunktet skulle være det aller beste. Kundetil freds under søk elsen for bank sektoren er hyggelig lesning for Terra Alliansen. Under søkelsen viser nemlig at Terra-bankene har en sterk posisjon i markedet. Ser man på tilfredsheten blant kundene totalt, er våre banker på andreplass med 77,2 prosent; det er en økning på en halv prosent fra De som følger bak oss på rangeringen, har stort sett en noe negativ trend. «det er det ikke akkurat fusjon som står øverst på agendaen blant våre banker» Scandiabanken, som kom aller best ut, har også en viss fremgang. Når det gjelder tilfredsheten i privatmarkedet er Terra også her på en meget solid andreplass, og når det gjelder bedriftskundenes tilfredshet med sin bankforbindelse, troner våre banker på toppen. For oss er dette en sterk inspirasjon i arbeidet med å bidra til å styrke Terra-bankenes posisjon ytterligere, sier konsernsjef Hege Toft Karlsen i Terra Gruppen. Strukturendringer? To Terra-banker valgte i 2012 å forlate Terra og gå i fusjon med Spare - Bank 1-banker. Samtidig strandet forsøket på å slå sammen sparebankene Time og Klepp på Jæren. Tror du at vi vil se nye fusjoner over alliansegrensene i fremtiden? Det er naturligvis opp til den enkelte bank selv å avgjøre dette. Slik jeg ser det er det ikke akkurat fusjon som står øverst på agendaen blant våre banker. Det finnes andre løsninger som eksempelvis å hente inn egenkapital fra markedet slik Aasen Sparebank nå gjør. VIS en viktig partner for Terra-bankene Stadig nye kapitalkrav og voksende byråkratisk regelverk for bankene gjør det mer krevende ikke minst for de mindre bankene. Vil det få konsekvenser strukturen i Terra-bankene? Det er klart at nye regelverk og rapportering stiller stadig større krav til virksomhetsstyring i bankene. For mange mindre banker er dette en veldig stor utfordring. I Terra Alliansen har vi imidlertid møtt disse utfordringene på en svært god måte. Våre banker i Midt- Norge etablerte for noen år siden selskapet VIS Midt-Norge, som har svært høy kompetanse innenfor virksomhetsstyring i banker. Nå eies VIS av Terra Alliansen, og de aller fleste bankene har satt bort arbeidet med rapportering og virksomhetsstyring til selskapet. Dermed får de dette profesjonelt utført samtidig som man i bankene kan konsentrere seg om det essensielle å drive bank, sier Hege Toft Karlsen. Tror på Terra-konseptet Rent arbeidsmessig ble fjoråret altså svært tøft for den ferske konsernsjefen, og det er langt fra sikkert at det blir roligere i det året vi har startet på. Men Hege Toft Karlsen er tydeligvis innstilt på å ta de utfordringene som kommer. Hun er ikke i tvil om at Terra Gruppen og alliansen vil gjøre det enda bedre i R a g n a r Fa l ck Sparebankbladet 10 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

11 A K T U E L T Fallende kurve for rammelån Andelen rammelån av totale boliglån i bankene og kredittforetakene fortsetter å falle, og er nå den laveste på tre år, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Rammelån ble for alvor introdusert i Det nye låneproduktet bredte raskt om seg. Ikke minst fordi det viste seg å tilfredsstille et behov og ønske hos mange låntakere, ikke minst de med godt nedbetalte boliger og en ellers ordnet privatøkonomi. Rammelånene erstatter i betydelig utstrekning forbrukslånene som mange tidligere tydde til når de hadde behov for ekstra penger til for eksempel kjøp av hvite- og brunevarer, eller bil og båt. Siden renten på rammelånene gjennomgående er lik bankenes beste lånerenter, innebærer dette en betydelig rentebesparelse for kundene. I løpet av få år steg andelen rammelån av totale boliglån fra noen små prosent til nærmere 28 prosent for drøyt ett år siden. Siden den gang har imidlertid andelen falt jevn og trutt, til siste måling (per utgangen av november 2012) på 24,8 prosent, ifølge nye tall fra SSB. Hvorfor dette fallet? Det er nok flere grunner til det. Jeg vil peke på tre: Finanstilsynets innstramming; i desember 2011 strammet tilsynet inn belåningsgraden fra 75 prosent i første versjon av retningslinjene (mars 2010) til 70 prosent. Bankene har hele tiden gitt uttrykk for at dette ikke er et låneprodukt for alle, men for kunder med en solid og velordnet økonomi. I dette ligger en naturlig «tilbudsbegrensning». Videre viser undersøkelser at rammelånskunder flest betaler ned regelmessig også på disse lånene. Apropos sistnevnte; i vår siste husholdningsundersøkelse fra tidligere i vinter svarte 8 av 10 med rammelån at de betaler regelmessige avdrag. Kilde: SSB Fire av ti svarte at opptrekket i dag er lavere enn opptrekket på tidspunktet da lånet ble innvilget. Dette er en god indikasjon på at rammelånskundene har et sundt og godt forhold til den betydelige fleksibiliteten som ligger i dette låneproduktet. Rammelånet er noe så uvanlig som et låne- og spareprodukt i ett. Spareprodukt i den forstand at kunden kan bruke overskuddslikviditet til å nedbetale rammelånet, for så senere og «ta ut» sparepengene ved å trekke opp lånet igjen. «Innskuddsrenten» er i så fall identiske med låne renten, hvilket jo er veldig bra. «rammelånene erstatter i betydelig utstrekning forbrukslånene» Rolf Mæhle Ass. fagdirektør FNO w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

12 A K T U E L T Forbrukerøkonomer i DNB spådom for 2013: Ser bare solskinn Norske forbrukere og bedrifter tror de økonomiske utsiktene for 2013 er så lyse at vi nesten er fristet til å gå med solbriller for å skjerme oss mot de skinnende mulighetene, sier DNBs to forbrukerøkonomer. Både Silje Sandmæl, som er forbrukerøkonom og følger personkundemarkedet, og Ellen Dokk Holm, som følger småbedriftsmarkedet, har spurt forbrukerne i sine segmenter om hva de tror om egen og bedriftens økonomi i Svaret er entydig. Det kommer til å gå bra og bedre enn i Som forbrukerøkonomer spør vi hva folk tror og mener, og måler pulsen på markedet. Vi gir ikke prognoser, presiserer Sandmæl og fortsetter: 33 prosent av privatpersonene tror at de får bedre økonomi i år. For et år siden var det 28 prosent som trodde dette, og økningen i positiv fremtidstro er derfor tydelig. En viktig årsak er nok at det er blitt litt færre krisescenarioer i media. Det er bare ni prosent som tror de får dårligere økonomi år, og det som kjennetegner denne gruppen, er at de er eldre mennesker som er i ferd med å pensjonere seg. Det er ikke noen ny trend at kommende pensjonister tror at de får dårligere økonomi. Folk er mer optimistiske Begge de to forbrukerøkonomene tror at optimismen kommer av at media fokuserer mindre på krise. Godt jobbmarked og lav rente hjelper. Samtidig ser vi at folk sparer mer. Økonomien har en bedre balanse fordi folk enten har redusert gjelden eller spart opp en større buffer som de har i bakhånd. Det gir også optimisme. Samtidig er ikke folk blinde for det som skjer ute i verdensmarkedene. De er derfor mer forsiktige. Siden vi har hatt lav rente, gode jobbtall og gode lønnsøkninger, så kunne vi trodd det ble kjøpefest, men folk har blitt flinkere til å spare. Det gjør at vi også er bedre skodd når rentehevingene kommer, sier Sandmæl. Hun forteller at når de har spurt folk om hva de vil bruke pengene til i 2013, sier de at de vil spare mer og bruke mindre. Halvparten sier at de vil spare mer i 2013, og det er den høyeste andelen siden Vi har på en måte fylt opp 12 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

13 Optimisme: DNBs forbruker - økonomer Silje Sandmæl og Ellen Dokk Holm skuer ut over et grått og skyfullt Oslo. Fremtidstroen til norske forbrukere og bedrifter er imidlertid på ingen måte sammenlignbart med været. hjem mene våre med ting og ser at folk heller bruker mer penger på tjenester. Folk er også blitt mer bevisst at renten ikke kommer til å bli lav til evig tid. Vi vet også fra bankenes tall at banksparing og antall spareavtaler øker. Det er med på å bekrefte at det forbrukerne sier at de vil gjøre, også er det de gjør. Sparer i bank Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at nordmenn i 2012 sparte ni prosent av inntekten sin. DNBs målinger viser at det er banksparing som er det desiderte førstevalget. 80 prosent har banksparing og 54 prosent nedbetaler gjeld. Andelen som sparer i BSU, er 23 prosent. Det er veldig positivt at folk har prioritert nedbetaling av gjeld. Det betyr at man har vent seg til å betale mye på lånet slik at man er bedre rustet når renten går opp. Nordmenn generelt er veldig forsiktige og sparer ikke mer i aksjefond. Vi sparer i bank og i bolig. Svenskene, for eksempel, sparer mye mer i aksjefond. At 20 prosent sier at de vil spare i aksjefond i 2013, er ganske stabilt sammenlignet med foregående år. Sparer til ferie Ferier er det største sparemålet. 22 prosent har ferien som øverste sparemål, tett fulgt av bolig og bufferkapital. Pensjon kommer først på en fjerdeplass og er oppgitt av 15 prosent av de som er spurt. Sett i lys av ny pensjonsreform er det litt betenkelig at bare fire prosent av dem som er i aldersgruppen 25 til 39 år, oppgir at de sparer til pensjon. Det er jo naturlig at bolig er det viktigste å spare til for denne gruppen, men jeg tror at de som er unge i dag må innse at de må begynne tidligere med pensjonssparingen enn hva eldre aldersgrupper har vært nødt til, sier Sandmæl. Hun er samtidig bekymret for ungdommenes sparevaner. Vi tror at boligprisene vil fortsette å øke, om ikke så mye som i Det betyr at det blir enda tøfw w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

14 fere for de unge å komme inn på boligmarkedet. Jeg underviser om personlig økonomi i ungdomsskoler og på videregående skoler. Det er ingen av dem som tenker på å spare til bolig. Det er russetid og et halvår på Bali som står høyest, sier hun. Fortsetter å pusse opp Målingene til DNB viser også at 26 prosent av forbrukerne tror de kommer til å bruke mer penger i 2013 enn i fjor. For disse er det ferie og oppussing som topper listen over hva de planlegger på å bruke merforbruket til. «seks av ti bedrifter forventer økt omsetning, og at de skal selge mer i 2013» Høye forventninger hos bedriftene Vi har gjort et forventningsbarometer blant norske private bedrifter og synes resultatene er overraskende gode. Bedrifter lever godt fordi mange privatpersoner har det godt økonomisk. Mange av de bedriftene som har god tro på 2013, er innen restaurant, kafeer, hoteller og varehandel. Det forventningsbarometeret også sier er at seks av ti bedrifter forventer økt omsetning, og at de skal selge mer i prosent sier at de forventer økt lønnsomhet altså at de skal tjene mer penger i 2013, sier Ellen Dokk Holm. Hun tror at dette har med å gjøre at 2012 var et veldig godt år, og at mange bedrifter har stor fart inn i De har ordrebøker som er fulle og mange prosjekter som de skal fullføre i Optimistisk tid: Det er vanskelig å være pessimist i en slik optimistisk tid. Troen på egen økonomi i 2013 er svært lys og skyfri, sier Silje Sandmæl og Ellen Dokk Holm Ansetter flere 25 prosent av bedriftene har planer om å ansette flere personer. Prognosene for det gode arbeidsmarkedet kommer til å fortsette. I 2012 så vi at det var færre (20 prosent) som ville ansette folk. Økningen er signifikant. I dårlige tider må man utnytte den arbeidsstokken man har så godt som mulig. Nå må man hjelpe de medarbeidere man har slik at de ikke blir overarbeidet. Denne optimismen var overraskende for oss, men vi ser at dette henger sammen med det vi ser hos privatpersoner, sier hun. Dokk Holm presiserer at bedriftseierne på ingen måte føler at samfunnsøkonomien er helt friskmeldt, men det går bedre og bedre i alle skritt som tas. Arbeidsmarkedstall i USA er et eksempel på dette. Vårt samfunn måles hele tiden i vekst. Det er her vi måler fremgangen vår. Nettopp av denne grunn tror jeg heller ikke at forbrukerne er så veldig miljøbevisste. Vi kjøper nytt i stedet for brukt. Slik er det også for bedriftene. Bedriftene kan ofte leie utstyr eller dele på utstyr med andre. Når man får bedre råd, så er det enklere og bedre å eie det selv, sier Dokk Holm. Usikre tider har imidlertid fått en del bedrifter til å utsette innkjøp. Et eksempel på dette kan være håndverksbedrifter som under finanskrisen egentlig så behov for å kjøpe ny bil, men valgte å kjøre den gamle noen år til fordi den ikke var utslitt. Bedriftene er veldig fornuftige. De tenker seg godt om før de investerer og låner penger. For banken er det slik at så lenge vi ser at et prosjekt er bra, så vil vi bidra til å finansiere det. Banksjefene er veldig opptatt av å være en sparringpartner og rådgiver for bedriftene. Det er viktig for oss å hjelpe bedriftene til å utvikle seg, og meldingene jeg får fra våre lokale banksjefer, bekrefter at investeringslysten hos bedriftene rundt om i landet er økende, sier Dokk Holm. Større bedrifter størst fremtidstro Ser man på bedriftenes størrelse, er det fortsatt slik at jo større bedriften er, desto større er fremtidstroen. Det henger sammen med at de har flere ben å stå på, at de har flere kunder og sterkere fotfeste. Bedriftene har ikke like stor tro på norsk økonomi som de har på sin egen økonomi. Bare 25 prosent av bedriftene tror at veksten i norsk økonomi blir sterkere i 2013 enn i Her tror jeg tanken om det som skjer hos våre handelspartnere slår inn. Samtidig er eksportbedriftene mer positive enn de som ikke eksporterer. Årsaken tror vi er at de er bedre forberedt. De har jobbet bedre med tilpasning for å overleve. Det er tøft med høy kronekurs, men de har spesialisert og videreutviklet seg hele tiden. De bedriftene som lykkes særlig godt, er de som er mest fremoverlent. De har høye mål og stor innsats på forbedring og utvikling. Her er også fremtidstroen størst, sier Ellen Dokk Holm. E ddy Grønset 14 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

15 A K T U E L T Bedre økonomi for flere i 2012 enn i året før 24 prosent oppgir at de har en litt bedre økonomisk situasjon nå enn for ett år siden, og åtte prosent sier de har fått det mye bedre i 2012 enn året før. Dette viser tall fra Husholdningsundersøkelsen, som Norstat har gjennomført for Finans Norge. De siste årene har god lønnsvekst og lav rente vært husholdningens gullgruve, sier Rolf Mæhle, assisterende fagdirektør i Finans Norge. Plage: Kredittkortgjeld kan bli til en langsiktig plage, sier Rolf Mæhle. Mange norske husholdninger nyter godt av at krisen i Europa har holdt rentene på et rekordlavt nivå her hjemme. Inntekten har vi en god sikkerhet for i dag, og i tillegg vil vi antageligvis få en grei lønnsvekst fremover. Men hvis den internasjonale nedgangen vedvarer, og kanskje til og med akselerer, vil også norsk økonomi bli berørt, sier Mæhle. Det generelle bildet er at vi er mer robuste enn tidligere, og dermed i større grad tåler uforutsette utgifter. Mange sitter på rammelån med ubenyttet kredittramme, hvilket representerer en buffer. 71 prosent sier at de ikke vil ha problemer med en ekstra utgift på ,-. For fem år siden svarte 66 prosent det samme. De unge voksne sliter mer Fire av ti unge voksne i aldersgruppen 21 til 25 år oppgir at de har ganske store problemer hvis de får en uventet utgift på kroner, og to av ti unge voksne vet ikke hvor stort beløp de kan skaffe til veie på kort varsel hvis det skulle bli nødvendig. Det er ikke unaturlig at de unge voksne har størst utfordringer med hensyn til å takle uforutsette utgifter, men det er tankevekkende at så mange som fire av ti ikke vil klare å skaffe til veie kroner på kort varsel, sier Rolf Mæhle. For mange av disse er kredittkort en kortsiktig utvei, men kredittkortgjeld kan bli til en langsiktig plage dersom privatøkonomien ikke tillater rask nedbetaling. Det er viktig ikke å havne på etterskudd i privatøkonomien. Tall fra Husholdningsundersøkelsen: 24 % av de spurte oppgir at de har en litt bedre økonomisk situasjon nå enn for ett år siden. 8 % sier de har fått det mye bedre. 83 % oppgir at de aldri har kommet opp i situasjoner der de ikke har penger til å betale regninger. 71 % sier at de ikke vil ha problemer med en ekstra utgift på ,-. For fem år siden svarte 66 % det samme. Ved en ekstra utgift på ,- svarer 51 % at de ikke vil ha problemer med å betale. 26 % svarer at de får ganske store problemer. Fire av ti unge voksne (21-25 år) har ganske store problemer hvis de får en uventet utgift på kroner. Én av fire unge voksne klarer seg akkurat med de inntektene de har. To gode råd for å få styring: For det første: bygg opp en god bufferkapital så raskt som mulig, gjerne halvannen ganger månedsinntekten. Ta et skippertak nå når året fremdeles er ungt. Mange av oss ble trukket halv skatt i desember. Opprett en spareavtale på din lønnskonto og overfør et lite beløp til bufferkontoen hver måned. For det andre: ta umiddelbart affære dersom noe uforutsett skulle skje. For eksempel dersom du skulle gå på en stor og uforutsett bilverkstedregning; snakk med bilverkstedet om for eksempel en oppdeling av regningen. w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

16 A K T U E L T Skal styrke kulturnæringer i nord med 100 millioner SpareBank 1 Nord-Norge tar nå et viktig tak i utviklingen av kulturnæringene i de tre nordligste fylkene og Svalbard. Bankens styre har gjort vedtak om å bevilge 100 millioner kroner for aktivt å styrke kulturnæringene i landsdelen. Gjennom «Kul tur - næringsstiftelsen SpareBank 1 Nord-Norge», skal man de neste fem årene bruke 100 millioner kroner til å støtte opp om interessante og gode kulturprosjekter. Dette skal bidra til kompetansebygging og profesjonalisering av næringene. Hoved målet er at det skal etableres nye arbeidsplasser knyttet til kulturnæringene i landsdelen. Styret for Kulturnærings - stiftelsen SpareBank 1 Nord- Norge består av seks personer, hvorav fem fra bankens virksomhetsområde. Leder for styret er Bjørn Simensen. Profesjonaliserte søkere På spørsmål om hvem som kan søke om midler fra Kulturnærings - stiftelsen, sier stiftelsens daglige leder Bjørn Eirik Olsen: Målgruppen er i første rekke profesjonelle utøvere, produsenter og organisasjoner, inklusive søkere som er i ferd med å etablere seg som profesjonelle aktører eller produsenter. Vårt bidrag vil være et supplement for dem som får økonomisk støtte fra det åpne markedet eller via offentlige midler. Vi kan også gi støtte til prosjekter som i utgangspunktet er et offentlig ansvar dersom dette kan bidra til å fremskynde gjennomføring av prosjektet, fremholder Olsen. Omfattende kulturbegrep Hvilke kriterier er det dere legger til grunn for fordeling av midler? Vi er først og fremst opptatt av kulturnæring. Vi ønsker å bidra innenfor den delen vi kan kalle for profesjonell kulturvirksomhet, det være seg musikk, scenekunst, film, litteratur, visuell kunst og så videre. Kulturnæringsstiftelsens formål er å bidra til allmennyttig utvikling av kultur-næringen innenfor forretningsområdet til Spare- Bank 1 Nord-Norge. Administrasjon: Fra venstre kontorleder Rigmor S. Berntsen, daglig leder Bjørn Eirik Olsen og prosjektrådgiver Anja Allern Brose. Dette skal skje ved at Stiftelsen gir økonomiske bidrag (gaver, lån eller investeringer) til kulturnæringsvirksomhet eller kulturnæringsfremmende aktiviteter. Direkte investeringer i selskapet vil imidlertid være unntaket, både på grunn av regulatoriske forhold og fordi eierrollen er 16 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

17 I dag opplever vi at ulike former for kulturelle ytringer er i ferd med å gli over i hverandre, og det er en spennende utvikling. Kulturnæringen i bred forstand er i sterk vekst og blir stadig viktigere både rent samfunnsmessig og ikke minst økonomisk. I hele Europa er kultur og annen kreativ industri en av de raskeste voksende næringene. Innenfor kulturell virksomhet skapes det nå mange nye kompetansearbeidsplasser innenfor det vi kan kalle kulturelle ytringer, og i kreativ industri som design, arkitektur, spill, reklame og media. Det skjer også veldig mye kreativ og fremtidsrettet tenkning som bringer frem nye og spennende løsninger. Det er faktisk slik at kulturnæringen bidrar til tverrfaglighet, kreativitet som i stor grad gjennomsyres av stort personlig krevende. Ved tildelinger skal det blant annet legges vekt på: Mangfoldet innenfor kulturnær - ingen Utvikling av kulturnæring i hele markedsområdet for SpareBank 1 Nord-Norge Mulighetene for utvikling av bærekraftige strukturer som over tid kan danne grunnlag for økt sysselsetting innenfor kultur - næringen Det overordnede målet er å bidra til å skape flere arbeidsplasser. engasjement. Mye av det som skjer innenfor dette området, ikke minst når det gjelder nytenkning, vil i sin tur overføres og bli viktig for andre næringer. Det er en slik utvikling vi vil stimulere til i vår landsdel. For oss er det viktig å være proaktiv slik at vi kan utnytte de økonomiske ressursene vi rår over til å bidra til etablering av gode kompetansearbeidsplasser innenfor kultursektoren, sier Bjørn Eirik Olsen. Han fremhever at stiftelsen er opptatt av kulturell nettverksbygging i de tre nordligste fylkene. Vi ser også store muligheter ved å knytte nordnorsk kulturnæring nærmere til kulturinstitusjoner i Nordvest-Russland. SpareBank 1 Nord-Norge har blant annet gjennom etableringen av North- West 1 Alliance Bank utviklet et godt forhold til viktige kulturinstitusjoner. Olsen mener at de høyt profesjonaliserte russiske kulturinstitusjonene vil kunne bli viktige samarbeidspartnere med nordnorsk kulturliv. Klart for utdeling Han sier videre at stiftelsens første utdeling sannsynligvis vil skje i slutten av februar. Vi har fått inn godt over 100 søknader om støtte til ulike prosjekter. Totalt er det søkt om økonomisk støtte og gaver for vel 55 millioner kroner. For tiden er vi i gang med å utrede hvilke prosjekter vi ønsker å engasjere oss i. Stiftelsen vil fordele ti millioner kroner denne gangen. Det legges opp til et lignende beløp i forbindelse med utdelingen til høsten. Stiftelsen kan også bidra med lån og investeringer. Spesielt innenfor film er dette aktuelt. Filmmiljøet i Nord-Norge har gjennom de siste årene bygget seg kraftig opp, og det skjer en kontinuerlig kompetansebygging innenfor dette området. For oss er det også viktig at denne utviklingen fortstetter slik at vi får et miljø preget av dyktige produsenter og regissører. Produksjon av film er kostbart, ikke minst fordi dette krever en stor medarbeiderstab som er spesialister på sine områder, eksempelvis lydfolk, regiassistenter, og personer som eksempelvis arbeider med kostymer og sminke. Vårt engasjement knytter seg først og fremst til en profesjonalisering av disse gruppene. Dersom vi velger å gå inn i filmprosjekter, vil vi ha som forutsetning at en overveiende del av produksjonen skal skje i Nord-Norge, sier Olsen. Er det aktuelt å utvide stiftelsens funksjonstid utover de fem årene som det nå legge opp til? Det er naturligvis opp til bankens styre å avgjøre, men dersom vi får de effektene vi ser for oss, så er det å håpe at vi kan bidra til utviklingen av kulturnæringen også utover det man i dag har fastsatt, sier daglig leder Bjørn Erik Olsen. R a g n a r Fa l ck Sparebankbladet Styret i Kulturnæringsstiftelsen: Fra venstre: Erling Walsøe, Astrid Arnøy, Vebjørg Hagene Thoe, Bjørn Simensen (styre leder), Brit Kramvig og Karl Kristian Hansen. Foto: Bjørn Joachimsen, Lundblad Media w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

18 Ø K O N O M I S K P O L I T I S K K O M M E N T A R Hvor stort bør Bankenes sikringsfond være? Norge har i dag den best kapitaliserte sikringsfondsordningen i Europa. Ved nyttår ble Sikringsfondsloven likevel endret, slik at bankene må betale årlig avgift uavhengig av størrelsen på fondet. Finansdepartementet begrunner lovendringen med at fondet uten øvre grense blir bedre i stand til å håndtere problemer i større enkeltbanker, og problemer som rammer flere banker samtidig. «Endringene vil bidra til å gjøre garanterte innskudd i norske banker tryggere om bankene kommer i økonomiske vansker. Det er vi alle tjent med, sier finansminister Sigbjørn Johnsen.» FNO deler ikke denne vurderingen. «bankene skal gjøres mer motstandsdyktige» Sentrale EU-regelverk er snart på plass EU har nå kommet langt i sitt arbeid med CRD IV, direktiv om krisehåndtering og nytt innskuddsgarantidirektiv. Sentrale hensyn, som er felles for de nye direktivene, er at bankene skal gjøres mer motstandsdyktige og at man skal søke å minimalisere risikoen for at krise i en bank skal påføre skattebetalerne kostnader. Krisehåndteringsdirektivet inneholder bestemmelser som avlaster kostnadene for et nytt bankavviklingsfond og for innskuddsgarantifondet dersom systemviktige banker går over ende. Det vil skje ved at senior gjeld tvangskonverteres til aksjekapital slik at det skjer en oppkapitalisering av den kriserammede banken. Først hvis all egenkapital og annen ansvarlig kapital er tapt, vil sikringsfondets garanti av innskuddene bli nedskrevet. Dette vil beskytte sikringsfondet og dermed innebære mindre risiko for stor belastning av dette. Innføring av CRD IV vil gi langt høyere krav til egenkapital samt krav både om mer langsiktig funding (NSFR) og kortsiktig likviditetsbuffer (LCR). Dette er tiltak som vil styrke bankenes evne til å møte en krisesituasjon og som dermed også bidrar til å beskytte innskyterne. For bankene vil dette innebære store utfordringer i form av krav om økt inntjening for å bygge egenkapital. Samtidig vil kravene om økt langsiktig finansiering og likviditetsbuffere isolert sett svekke inntjeningen. Også behandlingen av EUs innskuddsgarantidirektiv er nå trolig i sluttfasen. Direktivet vil inneholde omfattende og detaljerte regler om sikringsfondets størrelse, om beregningen av avgifter, om fondets virkemåte og om samvirket mellom sikringsfond innen EU. Dersom det i EU innføres krav om pliktig låneadgang mellom sikringsfond i Europa, som er foreslått, kan vi risikere at det norske fondet blir brukt til å dekke innskytere i andre land. Det er i den sammenheng verdt å merke seg at i mange land, i motsetning til i Norge, er ordningene for tiden ikke forhåndsfinansiert, men basert på at bankene avgir garantier. Det synes uansett åpenbart at direktivet vil legge tunge føringer på utformingen av nye norske regler. Det fremstår derfor som prematurt at det nå i Norge gjøres endringer i enkeltheter i reglene om sikringsordninger før man har fått foretatt en samlet vurdering av virkningene ved gjennomføring av de nye direktivene. I Finansdepartementets lovfor - slag ble det for øvrig anslått at full sikringsfondsavgift for 2010 ville ha utgjort 0,045 prosent av bankenes forvaltningskapital. Dette er for så 18 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

19 «selv om formelt vedtak ennå ikke er fattet av sikringsfondets styre, bør bankene legge til grunn at det blir avgift for 2013» Enig: FNO er ikke uenig i at fondets størrelse bør fastsettes ut fra den risiko fondet bærer. Det er imidlertid vanskelig å tenke seg at Bankenes sikringsfond kan løse en omfattende systemkrise alene, skriver Erik Johansen, Finans Norge. vidt korrekt, men er ikke egnet til å beskrive hvilken belastning avgiften representerer for bankene. Faktum er at avgiften utgjorde hele seks prosent av resultatet dette året. I en situasjon der fondet etter ordningen som gjaldt ut 2012, var fullt innbetalt, vil altså lovendringen innebære at bankenes evne til å bygge egenkapital for å oppfylle alle de nye EU-kravene, svekkes. Hvor stort bør fondet være? Det vanskelige spørsmålet som må stilles er selvsagt om hvor stort fondet bør være. Er det hensiktsmessig å ha et fond som vokser ubegrenset uten at forpliktelsene vokser tilsvarende? FNO er ikke uenig i at fondets størrelse bør fastsettes ut fra den risiko fondet bærer. Det er imidlertid vanskelig å tenke seg at Bankenes sikringsfond kan løse en omfattende systemkrise alene. I mange tilfeller vil Sikringsfondet finne det mer hensiktsmessig å yte finansiell bistand til en bank i krise enn å betale ut de garanterte innskudd. For innskyterne vil dette ha samme effekt, de unngår tap og kan disponere sine midler uten avbrudd. For sikringsfondet vil slike tiltak bety at det får en løfteevne som langt overstiger størrelsen på de garanterte innskudd i banken. Under den norske bankkrisen ble støtteaksjoner kombinert med tvangsfusjonering i utstrakt grad anvendt for å finne løsninger for sparebanker i krise. Vi savner en nærmere analyse fra Finansdepartementet av hvor stort fondet bør være for med rimelig grad å kunne dekke innskyterne ved bankkriser. Med utgangspunkt i 25 prosent tap av forvaltningskapitalen for en bank som settes under offentlig administrasjon, vil vi anta at fondet med dagens størrelse vil kunne dekke tap på innskudd for flere av de største sparebankene og mellomstore forretningsbanker samtidig. Når mottatt dividende tas i betraktning, synes fondet således å være tilstrekkelig til å dekke betydelige problemer i banknæringen. Dersom det dessuten legges til rette for hensiktsmessige låneordninger, vil fondets kapasitet økes ytterligere, både med hensyn til finansiell løfteevne og tidspunkt for utbetaling av garanterte innskudd. Bankene må betale avgift for 2013 Årlig innbetaling til sikringsfondet fra norske banker er om lag 1,5 milliarder kroner i de årene det foretas full innbetaling. Selv om formelt vedtak ennå ikke er fattet av sikringsfondets styre, bør bankene legge til grunn at det blir avgift for Kapitalen i Bankenes sikringsfond utgjorde 22,7 milliarder kroner ved utgangen av 2011, noe som tilsvarer om lag 2,6 prosent av garanterte innskudd i medlemsbankene. Det er i europeisk sammenheng meget høyt. EU-kommisjonen har foreslått at nasjonale sikringsfond bør utgjøre minimum 1,5 prosent av samlede innskudd fra kunder, mens EU-Parlamentet ønsker at fondene skal være på minst 1,5 prosent av garanterte innskudd. EUs finansministere er på sin side enige om at fondets størrelse bør utgjøre minimum 0,5 prosent av garanterte innskudd. Dersom Norge ikke skulle få gjennomslag for å videreføre dekningsgraden på to millioner kroner, for øvrig en sak der FNO fullt ut har uttrykt støtte til Finansdepartementets syn, men derimot måtte implementere en harmonisert dekning på euro, vil den norske ordningen fremstå betydelig overkapitalisert. FNO er enig i at Norge bør ha en robust og godt finansiert sikringsfondsordning. Vi er imidlertid overrasket over at loven ble endret nå all den tid det pågår arbeid på dette feltet både i EU og i Banklovkommi - sjonen. Erik Johansen Finans Norge «den norske ordningen fremstå be - tydelig overkapitalisert» w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

20 Ø K O N O M I S K P E R S P E K T I V Stabilt eller robust? Robuste systemer er ikke alltid stabile. I håndteringen av finanskrisen har man vært altfor lite flink til å la banker og andre foretak gå konkurs. Resultatet er at de som bør ta tap, ikke tar dem. Denne form for urettferdighet kan skape problemer for et demokrati. «om stabilitet skal prege hver time på dagen og hver dag i året, slipper ikke skuffelser og de vonde følelsene frem» Stabilt ELLER Robust? Er ikke det to sider av samme sak? Det stabile og robuste, går ikke det sammen som hånd i hanske? Stabile ekteskap er ikke alltid robuste «Nei, tenkt at de ble skilt, de to som hadde slikt et stabilt og harmonisk ekteskap.» Hørt det før? Sagt det selv kanskje? Eller sågar erfart det selv? «Du verden som de to tidvis er i tottene på hverandre, nærmest som hund og katt, men ekteskapet tåler det visst godt.» Forskjellen på ekteskap av type 2 sammenlignet med type 1 over, er at aggresjon og forventninger som ikke innfris, kommer opp og frem og ut. Man legger ting bak seg. Starter på ny frisk. Med blanke ark og fargestifter til. Forholdet er robust. Om stabilitet skal prege hver time på dagen og hver dag i året, slipper ikke skuffelser og de vonde følelsene frem. Forholdet blir skjørt. Den lille tuen der litt lenger fremme i veien står i fare for å velte det store lasset. Også i faget økonomi er det viktig å skille mellom stabilitet og robusthet. Etter min mening legger faget overdreven vekt på stabilitet og likevekt. Det gjelder for enhver pris å bringe økonomien tilbake til likevekt og å unngå korreksjoner og konkurser som nedgangstider ofte fører til. Allan Greenspan la for mye vekt på stabilitet Amerikansk pengepolitikk under Alan Greenspan, den forrige sentralbanksjefen, er et eksempel på dette. Hver gang det lå an til at nedgangstider eller kriser kunne oppstå, var Greenspan frempå med rentereduksjoner. Han ville lindre smerten, unngå konkurser, og sikre veksten. Men hva slags holdninger og vaner var Greenspan dermed med på å fremelske i finansmarkedene? En overdreven villighet til risikotaking. Om ting gikk surt i det store, kunne man påregne at Greenspan satte renten ned. Tapene ble mindre, en del konkurser unngått, og den økonomiske veksten holdt oppe. Høsten 2005, noen måneder før Greenspan skulle gå av som sjef for Fed, ble han hyllet av alle. Sannsynligvis den beste sentralbanksjefen noen gang, ble det sagt. Sjeføkonomen i Det internasjonale pengefondet på den tiden, Raghuram Rajan, helte imidlertid malurt i begeret. Kanskje Greenspan i fremtiden vil bli kritisert fordi han bare tillot to nedgangsperioder i sine vel 17 år som sjef for Fed, hevdet Rajan. Det robuste ble fortrengt av det stabile. En skjørhet fikk bygget seg opp i det amerikanske bank- og finansvesen. Den 16. september 2008, ved konkursen til investeringsbanken Lehman Brothers, ble det klart at Rajan hadde sett tingene klarere enn de andre. Greenspans forklaring eller unnskyldning i ettertid var basert på antakelsen om at eierne av bankene ville passe på sine interesser. Greenspan innså ikke at ledelsen i de store bank- og finanshusene hadde makten. Og at den på sin side hadde incentiver til enorm risikotaking. Gikk det bra, cashet lederne inn eventyrlige bonuser. Gikk det dårlig som det til sist gjorde ble det aksjonærenes og skattebetalernes problem, som det til sist ble. 20 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

SITUASJONSRAPPORT FRA BANKENES SIKRINGSFOND

SITUASJONSRAPPORT FRA BANKENES SIKRINGSFOND SITUASJONSRAPPORT FRA BANKENES SIKRINGSFOND Høstkonferansen 2012 Trondheim,16.- 18. september Forretningsfører Idar Kreutzer Disposisjon Status Bankenes sikringsfond Solid norsk banknæring Markedsutsikter

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

Sparebankforeningens årsmøte 2009. Pressekonferanse 21.oktober. Adm. direktør Arne Hyttnes

Sparebankforeningens årsmøte 2009. Pressekonferanse 21.oktober. Adm. direktør Arne Hyttnes Sparebankforeningens årsmøte 2009 Pressekonferanse 21.oktober Adm. direktør Arne Hyttnes Solid økonomi i husholdningene Oppsummering av undersøkelsen: 3 av 10 husholdninger har fått bedre økonomi det siste

Detaljer

Pensjonssparingen tar av

Pensjonssparingen tar av Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 30.01.2013 Pensjonssparingen tar av Folk flest sparer mer til egen pensjon. Hos Nordea Liv økte innbetalinger til typiske individuelle pensjonsspareprodukter

Detaljer

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge Verden slik den så ut! Hva har skjedd? 1. Finansuro sensommeren

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer

Pensjonssparing med svært god avkastning

Pensjonssparing med svært god avkastning Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 29.01.2014 Pensjonssparing med svært god avkastning Salget av pensjonsspareprodukter med investeringsvalg øker kraftig. Hos Nordea Liv økte innskuddene

Detaljer

Boliglånsundersøkelsen

Boliglånsundersøkelsen Offentlig rapport Boliglånsundersøkelsen 2014 DATO: 12.12.2014 2 Finanstilsynet Innhold 1 Oppsummering 4 2 Bakgrunn 5 3 Undersøkelsen 5 4 Nedbetalingslån 6 4.1 Nedbetalingslån etter belåningsgrad 6 4.2

Detaljer

Rammebetingelser for norske banker

Rammebetingelser for norske banker Rammebetingelser for norske banker 1. november 2012 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Disposisjon Økonomiske utsikter og risikofaktorer Norske bankers økonomiske stilling Finansiering og OMF Nye

Detaljer

FORELØPIG REGNSKAP 2015

FORELØPIG REGNSKAP 2015 FORELØPIG REGNSKAP 2015 Styret i Sparebanken Narvik har behandlet foreløpig regnskap for 2015. Fullstendig regnskap vil foreligge etter beslutning i bankens forstanderskap 14.03.2016 og vil offentliggjøres

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Årsrapport 2011. Om banken

Årsrapport 2011. Om banken Om banken 1 av 9 Dette er SpareBank 1 SMN SpareBank 1 SMN er regionens ledende finanskonsern og en av seks eiere i SpareBank 1-alliansen. Hovedkontoret ligger i Trondheim og konsernet har med sine datterselskaper

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Bankenes marginer NO. 4 2014 FORFATTER: MONIQUE E. ERLANDSEN ERARD

AKTUELL KOMMENTAR. Bankenes marginer NO. 4 2014 FORFATTER: MONIQUE E. ERLANDSEN ERARD AKTUELL KOMMENTAR Bankenes marginer NO. 4 2014 FORFATTER: MONIQUE E. ERLANDSEN ERARD Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank Bankenes

Detaljer

ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER. Pr. 3. kvartal 2015

ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER. Pr. 3. kvartal 2015 ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER Pr. 3. kvartal 2015 Sammendrag Bankenes resultater er samlet sett lavere enn for tilsvarende periode i fjor. Resultat etter skatt endte på 24,4 milliarder kroner, noe

Detaljer

FINANSNÆRINGENS UTFORDRINGER. Sparebankforeningens medlemsmøte, 1. November 2012 Adm. direktør Idar Kreutzer, FNO

FINANSNÆRINGENS UTFORDRINGER. Sparebankforeningens medlemsmøte, 1. November 2012 Adm. direktør Idar Kreutzer, FNO FINANSNÆRINGENS UTFORDRINGER Sparebankforeningens medlemsmøte, 1. November 2012 Adm. direktør Idar Kreutzer, FNO En effektiv finansnæring er avgjørende for framtidig konkurransekraft 1990 1991 1992 1993

Detaljer

Boliglånsundersøkelsen

Boliglånsundersøkelsen Offentlig rapport Boliglånsundersøkelsen 213 DATO: 17.12.213 Boliglånsundersøkelsen 213 2 Finanstilsynet Boliglånsundersøkelsen 213 Innhold 1 Oppsummering 4 2 Bakgrunn 5 3 Nedbetalingslån 6 3.1 Porteføljens

Detaljer

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål Rundskriv Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål RUNDSKRIV: 29/2011 DATO: 01.12.2011 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Sparebanker Forretningsbanker Filialer av utenlandske kredittinstitusjoner

Detaljer

Sterk vekst gir tidenes resultat

Sterk vekst gir tidenes resultat FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS-KAPITAL PÅ OVER 2 500 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE OG ET OMFATTENDE

Detaljer

Konjunkturseminar mars 2014

Konjunkturseminar mars 2014 Konjunkturseminar mars 2014 Agenda Dårlig gli i norsk økonomi. Vibeke Hammer Madsen, adm. direktør i Hovedorganisasjonen Virke. Detaljhandelen 2014. Lars Haartveit, sjeføkonom i Hovedorganisasjonen Virke.

Detaljer

Rapport 3. kvartal 1995

Rapport 3. kvartal 1995 Rapport 3. kvartal 1995 Resultatregnskap Millioner kroner 3. kvartal 2. kvartal 1. kvartal 1.1.-30.9. 1.1.-30.9. 1995 1995 1995 1995 1994 1994 Renteinntekter og lignende inntekter 459 477 477 1.413 1.611

Detaljer

Forbrukere om forsikring 2001

Forbrukere om forsikring 2001 Forbrukere om forsikring 1 Innledning ACNielsen har på vegne av Finansnæringens Hovedorganisasjon våren 1 gjennomført en omfattende opinionsundersøkelse om forbrukernes holdninger til forsikringsnæringen

Detaljer

Pensjonssparingen når nye høyder

Pensjonssparingen når nye høyder Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 23.10.2013 Pensjonssparingen når nye høyder Pensjonssparingen i Norge når nye høyder i 2013. Stadig flere oppdager at de må spare på egen hånd

Detaljer

Bedriftene øker pensjonsinnskuddene

Bedriftene øker pensjonsinnskuddene Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 29.04.2014 Bedriftene øker pensjonsinnskuddene Økningen i satsene for innskuddspensjon fører til at mange bedrifter vil forbedre sine pensjonsordninger

Detaljer

viktig å vite Til deg som vurderer å kjøpe en andel i borettslag med høy fellesgjeld

viktig å vite Til deg som vurderer å kjøpe en andel i borettslag med høy fellesgjeld viktig å vite Til deg som vurderer å kjøpe en andel i borettslag med høy fellesgjeld 2 Innhold Forskjell på borettslagsboliger og andre eierboliger.................... 5 Pris for boligen Fellesgjeld en

Detaljer

Solid drift og styrket innskuddsdekning

Solid drift og styrket innskuddsdekning F O K U S B A N K E R F I L I A L A V D A N S K E B A N K A / S S O M M E D E N F O R V A L T N I NG S K A P I T A L P Å O V E R 3 0 0 0 MI L L I A R D E R D A N S K E K R O N E R E R E T A V NO R D E

Detaljer

KREUTZERS TIME. Sikringsfond og innskuddsgaranti Krisefond og mekanismer for bankavvikling

KREUTZERS TIME. Sikringsfond og innskuddsgaranti Krisefond og mekanismer for bankavvikling KREUTZERS TIME Sikringsfond og innskuddsgaranti Krisefond og mekanismer for bankavvikling Høstkonferansen 2014 Gardermoen,8. september Forretningsfører Idar Kreutzer Agenda Status Bankenes sikringsfond

Detaljer

MØTE MED FINANSTILSYNET 24. APRIL 2012. Innspill til dagsorden fra Referansegruppen for gjennomføring av CRD IV - FNO

MØTE MED FINANSTILSYNET 24. APRIL 2012. Innspill til dagsorden fra Referansegruppen for gjennomføring av CRD IV - FNO MØTE MED FINANSTILSYNET 24. APRIL 2012 Innspill til dagsorden fra Referansegruppen for gjennomføring av CRD IV - FNO 24.04.2012 Referansegruppe CRD IV Forslag til dagsorden 1) Gjennomføring i norsk rett

Detaljer

Bransjeseminar om egenkapitalbevis

Bransjeseminar om egenkapitalbevis Bransjeseminar om egenkapitalbevis Små bankers fremtid Oslo, 11. september 2012 Agenda I. Kort presentasjon av Aurskog Sparebank II. III. Utfordringer for små banker Små bankers fremtid / Oppsummering

Detaljer

KREUTZERS TIME. Sikringsfondsordningen og krisehåndtering viktige nyheter for bank og innskyter

KREUTZERS TIME. Sikringsfondsordningen og krisehåndtering viktige nyheter for bank og innskyter KREUTZERS TIME Sikringsfondsordningen og krisehåndtering viktige nyheter for bank og innskyter Høstkonferansen 2013 Bergen,22.- 24. september Forretningsfører Idar Kreutzer Disposisjon Status Bankenes

Detaljer

Fondsundersøkelsen 2013

Fondsundersøkelsen 2013 Fondsundersøkelsen 2013 Befolkningsundersøkelse gjennomført for Verdipapirfondenes forening (VFF) Oslo, mai 2013 Innhold Hovedfunn: Fondsundersøkelsen 2013 s. 3 Handlinger og holdninger s. 4-15 Forventninger

Detaljer

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål Rundskriv Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål RUNDSKRIV: 11/2010 DATO: 03.03.2010 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Forretningsbanker Sparebanker FINANSTILSYNET Postboks 1187 Sentrum

Detaljer

Stø kurs i urolig marked

Stø kurs i urolig marked Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 2010

Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 2010 Nye likviditets- og soliditetskrav Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 21 Noe strengere regulering vil være samfunnsøkonomisk k lønnsomt Kostnadene ved strengere regulering

Detaljer

Handelshøyskolen i Bodø. 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg

Handelshøyskolen i Bodø. 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg Handelshøyskolen i Bodø 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg Finanskrisen Terra Securities og kommunene Terra Gruppen og bankalliansen Finanskrisen Fra fjorårets foredrag i Bodø Markedsverdi for

Detaljer

Boligfinansiering og gjeldsproblemer

Boligfinansiering og gjeldsproblemer Boligfinansiering og gjeldsproblemer Penger til besvær 2012 Oslo 30. 31. oktober Emil R. Steffensen Direktør Finans- og Forsikringstilsyn, Finanstilsynet Agenda Bakgrunn Boligpriser og husholdningsgjeld

Detaljer

Regulatorisk utvikling Bankenes sikringsfonds høstkonferanse 8. september 2014. Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør

Regulatorisk utvikling Bankenes sikringsfonds høstkonferanse 8. september 2014. Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør Regulatorisk utvikling Bankenes sikringsfonds høstkonferanse 8. september 2014 Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør Innhold Bankenes resultater og soliditet EUs krisehåndteringsdirektiv «Bail in» -

Detaljer

TEMA. Regnskap og nøkkeltall Strategi og vedtektsendring Resultat- og videreutvikling for virksomhetsområdene

TEMA. Regnskap og nøkkeltall Strategi og vedtektsendring Resultat- og videreutvikling for virksomhetsområdene ÅRSREGNSKAP 2000 HOVEDPUNKTER 2000 Økt egenkapitalrentabilitet over risikofri rente Årsoverskudd på 188 millioner kroner, en forbedring på 22 millioner kroner fra 1999 Sterk innskuddsvekst Bedret vekst

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene Sjeføkonom Inge Furre 23. november 2011 Produksjonen er lavere enn før finanskrisen i flere store land

Detaljer

Høyere kapitalkostnader konsekvenser for bankene i Møre og Romsdal. Runar Sandanger Sparebanken Møre

Høyere kapitalkostnader konsekvenser for bankene i Møre og Romsdal. Runar Sandanger Sparebanken Møre Høyere kapitalkostnader konsekvenser for bankene i Møre og Romsdal Runar Sandanger Sparebanken Møre Europa Massive likviditetstiltak ga kortsiktige resultater, men det er fremdeles dyrt og dyrere for flere

Detaljer

Årsrapport 2012. Om banken

Årsrapport 2012. Om banken Om banken 1 av 8 Dette er SpareBank 1 SMN SpareBank 1 SMN er regionens ledende finanskonsern og en av seks eiere i SpareBank 1-alliansen. Hovedkontoret ligger i Trondheim og konsernet har med sine datterselskaper

Detaljer

Sparebankforeningens egenkapitalbevis seminar. Oslo 20. oktober 2015 Administrerende banksjef Tor Egil Lie

Sparebankforeningens egenkapitalbevis seminar. Oslo 20. oktober 2015 Administrerende banksjef Tor Egil Lie Sparebankforeningens egenkapitalbevis seminar Oslo 20. oktober 2015 Administrerende banksjef Tor Egil Lie Innhold Banken Strategi Kort status Marked Utbytte og stiftelser Oppsummering Ny bank på Jæren

Detaljer

Finans Norge OMF-forum 20. januar 2016

Finans Norge OMF-forum 20. januar 2016 Finans Norge OMF-forum OMF, regulering og tilsyn Emil R. Steffensen Direktør for Bank- og forsikringstilsyn Markedsutviklingen Agenda Erfaringer med OMF Finansiell stabilitet og systemrisiko Oppdrag fra

Detaljer

OMF sett fra Finanstilsynet. Presentasjon i medlemsmøte for OMF-utstedere 20. januar 2015 ved Erik Lind Iversen, Finanstilsynet

OMF sett fra Finanstilsynet. Presentasjon i medlemsmøte for OMF-utstedere 20. januar 2015 ved Erik Lind Iversen, Finanstilsynet OMF sett fra Finanstilsynet Presentasjon i medlemsmøte for OMF-utstedere ved Erik Lind Iversen, Finanstilsynet Disposisjon 1. Forventninger til OMF 2. Risiko ved OMF 3. Om markedet og utviklingen 4. Utviklingstrekk

Detaljer

REGNSKAP - 1. HALVÅR 1996 -BEDRET INNTJENING

REGNSKAP - 1. HALVÅR 1996 -BEDRET INNTJENING Trondheim 29. august 1996 REGNSKAP - 1. HALVÅR 1996 -BEDRET INNTJENING Resultatregnskapet for 1. halvår 1996 viser en klar bedring sammenlignet med samme periode i 1995. Utlåns- og innskuddsvolumet har

Detaljer

Presentasjon v/ adm dir Rune Fjeldstad 1. Kort om banken 2. Finansiell informasjon 3. Fremtidssyn. Oslo, 20. oktober 2015

Presentasjon v/ adm dir Rune Fjeldstad 1. Kort om banken 2. Finansiell informasjon 3. Fremtidssyn. Oslo, 20. oktober 2015 Presentasjon v/ adm dir Rune Fjeldstad 1. Kort om banken 2. Finansiell informasjon 3. Fremtidssyn Oslo, 20. oktober 2015 Rune Fjeldstad 2015 - Adm.dir Sparebank 1 BV 2013-2015 Partner, Bene Agere 2009-2012

Detaljer

Aktuell kommentar. Hvordan påvirker markedsuroen finansieringskostnadene for norske bankkonsern?

Aktuell kommentar. Hvordan påvirker markedsuroen finansieringskostnadene for norske bankkonsern? Nr. Aktuell kommentar Hvordan påvirker markedsuroen finansieringskostnadene for norske bankkonsern? Av Jermund Molland og Monique Erard, Avdeling for Likviditetsovervåking, Norges Bank Finansiell stabilitet*

Detaljer

Delårsrapport Pr. 30.06.2009

Delårsrapport Pr. 30.06.2009 Delårsrapport Pr. 30.06.2009 Regnskapsprinsipper. Delårsoppgjøret skjer etter de retningslinjer som er gitt i regelverket for årsoppgjørs og utlånsforskriftene. Det er benyttet samme regnskapsprinsipper

Detaljer

DEN FREMTIDIGE STRUKTUREN I FINANSNÆRINGEN. LO Finanskonferanse 16.april 2013 Adm. Direktør Idar Kreutzer

DEN FREMTIDIGE STRUKTUREN I FINANSNÆRINGEN. LO Finanskonferanse 16.april 2013 Adm. Direktør Idar Kreutzer DEN FREMTIDIGE STRUKTUREN I FINANSNÆRINGEN LO Finanskonferanse 16.april 2013 Adm. Direktør Idar Kreutzer Oslo, 16.04.2013 1990K1 1991K3 1993K1 1994K3 1996K1 1997K3 1999K1 2000K3 2002K1 2003K3 2005K1 2006K3

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

Finanstilsynets årsmelding 2010. Styreleder Endre Skjørestad Pressekonferanse 10. mars 2011

Finanstilsynets årsmelding 2010. Styreleder Endre Skjørestad Pressekonferanse 10. mars 2011 Finanstilsynets årsmelding 2010 Styreleder Endre Skjørestad Pressekonferanse 2010 Norge har så langt kommet bedre fra finanskrisen enn de fleste andre land. I 2010 førte heller ikke ettervirkningene av

Detaljer

21 stegs guide til hvordan du får full kontroll på de dyre smålånene dine

21 stegs guide til hvordan du får full kontroll på de dyre smålånene dine 21 stegs guide til hvordan du får full kontroll på de dyre smålånene dine Slik kan du bli gjeldfri! Å komme seg ut av tung forbruksgjeld er vanskelig. Du må være motivert til å klare det og innstilt på

Detaljer

Nordea Liv fortsetter fremgangen

Nordea Liv fortsetter fremgangen Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 17.07.2013 Nordea Liv fortsetter fremgangen Nordea Liv, som er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet

Detaljer

Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål

Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo Husholdningenes gjeldsbelastning og rentebelastning 250 12 200 10 8 150 Prosent

Detaljer

Kapitalkravseminar Finn Haugan. Konsernsjef SpareBank 1 SMN Styreleder Finans Norge. Oslo 4. juni 2014

Kapitalkravseminar Finn Haugan. Konsernsjef SpareBank 1 SMN Styreleder Finans Norge. Oslo 4. juni 2014 Kapitalkravseminar Finn Haugan. Konsernsjef SpareBank 1 SMN Styreleder Finans Norge Oslo 4. juni 2014 Vi har i dag hør gode innlegg som gir rom for refleksjon Kapitalkrav, konkurranse og konsekvenser sett

Detaljer

BANKENES ROLLE I BOLIGMARKEDET OG HUSHOLDNINGENES SÅRBARHET. Boligmarkedskonferanse 18.september 2014 Direktør Jan Digranes

BANKENES ROLLE I BOLIGMARKEDET OG HUSHOLDNINGENES SÅRBARHET. Boligmarkedskonferanse 18.september 2014 Direktør Jan Digranes BANKENES ROLLE I BOLIGMARKEDET OG HUSHOLDNINGENES SÅRBARHET Boligmarkedskonferanse 18.september 2014 Direktør Jan Digranes Disposisjon Bankenes rolle i boligmarkedet Attraktive boliglån Tøff kamp om kundene

Detaljer

ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER. 1. kvartal 2016

ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER. 1. kvartal 2016 ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER 1. kvartal 2016 1 Nøkkeltall 1. kvartal i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital Alle banker Sparebanker Øvrige banker 2016 2015 2016 2015 2016 2015 Netto renteinntekter

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter

Makroøkonomiske utsikter Makroøkonomiske utsikter Byggevaredagen 9. april 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no 2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08

Detaljer

Årsrapport 2014. Om banken

Årsrapport 2014. Om banken Om banken 1 av 8 Dette er SpareBank 1 SMN SpareBank 1 SMN er regionens ledende finanskonsern og en av seks eiere i SpareBank 1-alliansen. Hovedkontoret ligger i Trondheim og konsernet har med sine datterselskaper

Detaljer

Boliglånsretningslinjer - et tiltak for finansiell stabilitet og forbrukerbeskyttelse. Finans Norge - Finansnæringens dag 19.

Boliglånsretningslinjer - et tiltak for finansiell stabilitet og forbrukerbeskyttelse. Finans Norge - Finansnæringens dag 19. Boliglånsretningslinjer - et tiltak for finansiell stabilitet og forbrukerbeskyttelse Finans Norge - Finansnæringens dag v/finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Bakgrunn for retningslinjene Forsvarlig

Detaljer

Denne rapporten utgjør et sammendrag av EPSI Rating sin bankstudie i Norge for 2015. Ta kontakt med EPSI for mer informasjon eller resultater.

Denne rapporten utgjør et sammendrag av EPSI Rating sin bankstudie i Norge for 2015. Ta kontakt med EPSI for mer informasjon eller resultater. Årets kundetilfredshetsmåling av bankbransjen viser at privatkundene i Norge har blitt vesentlig mer tilfreds i løpet av det siste året, og flertallet av bankene kan vise til en fremgang i kundetilfredsheten.

Detaljer

Fellesskap, kultur og konkurransekraft

Fellesskap, kultur og konkurransekraft Fellesskap, kultur og konkurransekraft ENGASJERT VI SKAL: tenke offensivt; se muligheter og ikke begrensninger utfordre hverandre og samarbeide med hverandre ta initiativ til forbedringer og nye kundemuligheter

Detaljer

Godt konsernresultat tross svak utvikling i finansmarkedene

Godt konsernresultat tross svak utvikling i finansmarkedene Årsresultat i Storebrand 1998: Godt konsernresultat tross svak utvikling i finansmarkedene Konsernet sto godt i gjennom finansuroen p.g.a. solid bufferkapital Styrket forsikringsteknisk resultat i skadeforsikring

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Innskuddspensjon lønner seg i det lange løp

Innskuddspensjon lønner seg i det lange løp Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 22.10.2014 Innskuddspensjon lønner seg i det lange løp Nordea Livs kunder med innskuddspensjon der 50 prosent av midlene er plassert i aksjer

Detaljer

LillestrømBanken 2. kvartal 2014. Hovedmomenter fra 2. kvartalsrapporten 2014. Behandlet av styret 11. august og offentliggjort 12.

LillestrømBanken 2. kvartal 2014. Hovedmomenter fra 2. kvartalsrapporten 2014. Behandlet av styret 11. august og offentliggjort 12. LillestrømBanken 2. kvartal 2014 Hovedmomenter fra 2. kvartalsrapporten 2014. Behandlet av styret 11. august og offentliggjort 12. august 2014 Hovedtrekk 2. kvartal 2014 God bankdrift og utbytte bidrar

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Mål med seminaret: AFR skal bidra til å øke finansnæringens omdømme. rundt framtidige utfordringer og muligheter som aktører og

Mål med seminaret: AFR skal bidra til å øke finansnæringens omdømme. rundt framtidige utfordringer og muligheter som aktører og AFR skal bidra til å øke finansnæringens omdømme NFF seminar 14. oktober 2010 1 Mål med seminaret: Å fremme diskusjon rundt framtidige utfordringer og muligheter som aktører og beslutningstakere i finansnæringen

Detaljer

Solid vekst og økte avsetninger

Solid vekst og økte avsetninger Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 1 Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Et godt underliggende resultat for bankdriften

Et godt underliggende resultat for bankdriften F O K U S B A N K E R F I L I A L A V D A N S K E B A N K A / S S O M M E D E N F O R V A L T N I NG S K A P I T A L P Å O V E R 3 0 0 0 MI L L I A R D E R D A N S K E K R O N E R E R E T A V NO R D E

Detaljer

Konjunkturseminar mars 2014

Konjunkturseminar mars 2014 Konjunkturseminar mars 2014 Dårlig glid i norsk økonomi Fortsatt lav fart i den norske økonomien Detaljhandelen, et av de viktigste barometre for temperaturen i norsk økonomi, viser svak utvikling 30 prosent

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Fokus Bank med rekordvekst

Fokus Bank med rekordvekst Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGSKAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2009

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2009 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2009 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.09. GENERELT. Den negative utviklingen i realøkonomien har fortsatt inn i 2009 på tross av nasjonale og internasjonale tiltakspakker. Overskriftene

Detaljer

Resultatfremleggelse fra SpareBank 1 Gruppen. Kirsten Idebøen, konsernsjef

Resultatfremleggelse fra SpareBank 1 Gruppen. Kirsten Idebøen, konsernsjef Foreløpig øp g regnskap g p 2011 Q4 Resultatfremleggelse fra SpareBank 1 Gruppen Kirsten Idebøen, konsernsjef 15 februar 2012 15. Svak utvikling i verdipapirmarkedene kombinert med natur- og storskader

Detaljer

Kort om finansiell risiko og risikostyring. Småkraftdagane i Ålesund

Kort om finansiell risiko og risikostyring. Småkraftdagane i Ålesund Kort om finansiell risiko og risikostyring Småkraftdagane i Ålesund 19. mars 2015 Sparebanken Møre Markets v/ Louis H Nordstrand Risiko på godt og vondt De har løst problemet, men til hvilken risiko?..og

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Fortsatt solid utvikling for Fokus Bank

Fortsatt solid utvikling for Fokus Bank Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

Boligkurs for studenter

Boligkurs for studenter Boligkurs for studenter Litt om meg Endre Jo Reite, sivilingeniør fra NTNU Jobber som privatøkonom i SpareBank 1 SMN Telefon 92229997 Mail: endre.jo.reite@smn.no Twitter: privatokonom1 Hva skal jeg gå

Detaljer

Bankenes sikringsfonds høstkonferanse

Bankenes sikringsfonds høstkonferanse Bankenes sikringsfonds høstkonferanse 8. og 9. september 2014 Hvordan balansere risikotoleranse og kortsiktige mål mot langsiktig overlevelse Refleksjoner rundt inntektssiden i bankene ved Adm. banksjef

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015 Delårsrapport pr. 30.09.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 19,9 mill. mot 20,0 mill. på samme tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital

Detaljer

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 1. kvartal

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 1. kvartal Kvartalsrapport 2012 Kvartalsrapport 1. kvartal Kvartalsrapport 1. kvartal BALANSEN Pr. 31.3.2012 utgjør forvaltningskapitalen kr. 1.857 mill. som gir en økning på kr. 91 mill. (5,2%) på de siste 12 måneder.

Detaljer

Oslo Pensjonsforsikring

Oslo Pensjonsforsikring Oslo Pensjonsforsikring RAPPORT ETTER 2. KVARTAL 2010 Hovedpunkter Selskapsresultat på 197 millioner kroner hittil i år, mot 132 millioner kroner i samme periode i fjor. Resultatet i andre kvartal var

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014 Banken der du treffer mennesker 3. kvartal 2014 HOVEDTREKK TREDJE KVARTAL God bankdrift og godt resultat i kvartalet. Endringer på verdipapirer

Detaljer

Boliglånsundersøkelsen

Boliglånsundersøkelsen Offentlig rapport Boliglånsundersøkelsen 2015 DATO: 12.01.2016 2 Finanstilsynet Innhold 1 Oppsummering 4 2 Bakgrunn 5 3 Undersøkelsen 5 4 Nedbetalingslån 6 4.1 Låntakers betjeningsevne 7 4.2 Belåningsgrad

Detaljer

sparebanken SØR Vekst Rentenetto Provisjonsinntekter Kostnader RESULTATER Reduserte tap 1. KVARTAL 2013

sparebanken SØR Vekst Rentenetto Provisjonsinntekter Kostnader RESULTATER Reduserte tap 1. KVARTAL 2013 sparebanken SØR @ Vekst Rentenetto Provisjonsinntekter RESULTATER 1. KVARTAL 2013 % Kostnader Reduserte tap Sparebanken SØR 1825 Sparebanken Sør har sin opprinnelse fra 1825, da Arendal Sparebank ble opprettet

Detaljer

10 mistak du vil unngå når du starter selskap

10 mistak du vil unngå når du starter selskap 10 mistak du vil unngå når du starter selskap Ove Brenna Senior Bedriftsrådgiver Kontakt: E-post: ove.brenna@norskbedriftstjenste.no Tlf: 21 89 92 37 Ove Brenna har over 20 års erfaring fra selskapetableringer

Detaljer

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 3. kvartal

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 3. kvartal Kvartalsrapport 2012 Kvartalsrapport 3. kvartal Kvartalsrapport 3. kvartal BALANSEN Pr. 30.9.2012 utgjør forvaltningskapitalen kr. 1.844 mill., en økning på kr. 4 mill. fra samme periode for ett år siden.

Detaljer

Oljepenger og konkurransekraft i norsk økonomi. Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge

Oljepenger og konkurransekraft i norsk økonomi. Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge Kveldsseminar i Drammens Børs 21. november 2002 Professor Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI Oljepenger og konkurransekraft i norsk økonomi. Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015 Delårsrapport pr. 31.03.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 6,4 mill. mot 6,3 mill. på same tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK)

Detaljer

Regnskap 1. kvartal 2012

Regnskap 1. kvartal 2012 Regnskap 1. kvartal 2012 Kort presentasjon av Eiendomskreditt Etablert i 1997 Eiendomskreditt fikk konsesjon som kredittforetak 17.4.1998. Selskapet eies av 85 sparebanker og 2 ansatte. Formål Eiendomskreditts

Detaljer

INSTRUKS. for tildeling av gaver. til allmennyttige formål

INSTRUKS. for tildeling av gaver. til allmennyttige formål INSTRUKS for tildeling av gaver til allmennyttige formål Vedtatt av Forstanderskapet, 26. oktober 2011 1 1. Innledning...3 2. Visjon og målsetting for gavevirksomheten...4 3. Disponering av gavemidlene...4

Detaljer

Kort presentasjon av Kredittforeningen for Sparebanker (KfS)

Kort presentasjon av Kredittforeningen for Sparebanker (KfS) Rapport 1. halvår 2015 Kort presentasjon av Kredittforeningen for Sparebanker (KfS) Formål Kredittforeningen for Sparebanker (KfS) ble stiftet i 2004 som en forening av låntakere. KfS har som formål å

Detaljer

Fortrinnsrettsemisjon i SpareBank 1 Nord-Norge 2013

Fortrinnsrettsemisjon i SpareBank 1 Nord-Norge 2013 Kort om tegningsretter og fremgangsmåten ved tegning Fortrinnsrettsemisjon i SpareBank 1 Nord-Norge 2013 Tegningsperiode: 13. 27. september 2013 kl. 16:30 Bank. Forsikring. Og deg. Fortrinnsrettsemisjon

Detaljer

Fremmedkapital, hvordan påvirker makroøkonomien fremmedkapitalmarkedet. Paul Carsten Holst 12. September 2012 Narvik

Fremmedkapital, hvordan påvirker makroøkonomien fremmedkapitalmarkedet. Paul Carsten Holst 12. September 2012 Narvik Fremmedkapital, hvordan påvirker makroøkonomien fremmedkapitalmarkedet Paul Carsten Holst 12. September 2012 Narvik Agenda Utsiktene for internasjonal økonomi Annerledeslandet Norge Hva skjer i de norske

Detaljer

Undersøkelse om forenkling 2015. Gjennomført for NHO, Regnskap Norge og Revisorforeningen

Undersøkelse om forenkling 2015. Gjennomført for NHO, Regnskap Norge og Revisorforeningen Undersøkelse om forenkling 2015 Gjennomført for NHO, Regnskap Norge og Revisorforeningen Om utvalget Bransje (antall) Ansatte (antall) 400 350 300 250 200 150 100 50 0 90 89 365 27 31 200 500 450 400 350

Detaljer

Utlånsundersøkelse 1. kvartal 2008

Utlånsundersøkelse 1. kvartal 2008 Utlånsundersøkelse 1. kvartal 2 2 6 4 2 Norges Banks utlånsundersøkelse 1. kvartal 2-2 -4-6 7 7 7 7 Nettotall fremkommer ved å veie sammen svarene i undersøkelsen. De blå søylene viser utviklingen det

Detaljer

Pro forma delårsrapport for Skandiabanken AB NUF. Første halvår 2011

Pro forma delårsrapport for Skandiabanken AB NUF. Første halvår 2011 Pro forma delårsrapport for Skandiabanken AB NUF Kort oppsummering: Forstatt vekst på innskudd Fortsatt kundevekst og fornøyde kunder Vekst i brutto fondssalg Økt mobilsatsing God likviditet Skandiabanken

Detaljer