Tilsyn - Universell utforming

Transkript

1 Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet Tilsyn - Universell utforming

2 Tilsyn - Universell utforming HO-1/ Fig 1 Foto: Gunn Schmitthenner Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

3 Tilsyn - Universell utforming 1. Innledning Tilsyn er et viktig virkemiddel for etterlevelse av regelverket og vil virke forebyggende på fremtidige byggefeil. Kommunene er pålagt å føre tilsyn i et slikt omfang at regelbrudd avdekkes, men vurderer metode og omfang ut fra egen kompetanse- og ressurssituasjon. I en toårsperiode fra 1. januar 2013 skal kommunene prioritere tilsyn med krav knyttet til energibruk og universell utforming. Kravene på disse områdene er valgt som prioriterte tilsynsområder fordi de er nye eller krever en viss omstilling. De nye fokusområdene skal være innarbeidet i kommunens tilsynsstrategi. Denne veiledningen skal bidra med praktisk hjelp ved utøvelse av tilsyn med oppfyllelse av krav til universell utforming. Med utgangspunkt i dokumenttilsyn og byggeplasstilsyn presenterer veilederen sjekklister som kan benyttes ved tilsynet eller danne grunnlag for utarbeidelse av egne tilpassede sjekklister. For mer informasjon om tilsynsvirksomhet generelt, viser vi til Veiledning om tilsyn (HO-2/2012) som er tilgjengelig på våre nettsider. Kommunene er pålagt å sende inn rapport som beskriver omfanget og resultatet av tilsynsaktiviteten til Direktoratet for byggkvalitet. Veilederen har i kapittel 9 en oversikt over hvilke opplysninger som skal rapporteres inn ved utløpet av Disse vil samsvare med forhold som er beskrevet i sjekklistene. Det bør etableres rutiner for rapportering før tilsyn igangsettes. Dette vil gjøre innrapporteringen enklere ved utgangen av rapporteringsperioden. Fig.2 Samarbeid om tilsyn kan gi nyttig erfaringsutveksling. Foto: Tone Rønnevig Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

4 2. Hvorfor tilsyn med universell utforming Som plan- og bygningsmyndighet har kommunene et hovedansvar for å tilrettelegge for et universelt utformet samfunn. Det er et politisk ansvar å påse at ingen diskrimineres på grunn av manglende universell utforming av områder, bygninger og tjenester. Tilsyn med oppfyllelse av krav om universell utforming og tilgjengelighet er viktig for å oppnå byggverk og uteområder som er brukbare for flest mulig og gir likestilt bruk på tross av menneskers ulike forutsetninger og forskjellig funksjonsevne. Reglene om universell utforming og tilgjengelighet i plan-og bygningsloven er knyttet opp mot diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Byggverk for allmenheten som ikke er universelt utformet i tråd med krav i, vil kunne diskriminere personer med nedsatt funksjonsevne fra å delta på lik linje med andre. God integrering av universell utforming i den arkitektoniske utformingen samt gode løsninger for framkommelighet, orientering, veifinning, lydforhold og inneklima i prosjektering og utførelse, vil bidra til likestilt bruk. Aktivt tilsyn bidrar til at flere byggverk oppnår god kvalitet med hensyn til universell utforming og tilgjengelighet. Foruten å ha en preventiv effekt, vil tilsyn som følges opp med pålegg om retting av eventuelle avvik, bidra til å høyne byggverkets brukskvalitet og sikkerhet. Tilsyn vil også være lærerikt. Gjennomgang av dokumentasjon og tilsyn på byggeplass gir økt kunnskap og mulighet for erfaringsutveksling. Det bør føres tilsyn med alle typer byggverk og uteområder. For å oppnå gode universelt utformede bygg er dokumenttilsyn særlig hensiktsmessig i forbindelse med orientering, arealdisponering og framkommelighet, inneklima og lydforhold. Vesentlige avvik som avdekkes i prosjekteringsprosessen vil lettere kunne rettes enn når bygget er ferdig oppført. Tilsyn på byggeplassen vil vise om utførelsen er i samsvar med produksjonsunderlaget. Konkrete tallverdier i forskriften skal forstås som absolutte krav dersom det ikke er angitt toleransegrenser i byggesaksforskriften. For universell utforming og sikkerhet i bruk vil konsekvensen av feilmarginer ved utførelsen være stor. Avvik som ikke rettes kan medføre at byggverket ikke blir brukbart for flest mulig i samsvar med regelverket. Fig. 3 Tilsyn på byggeplass Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

5 3. Applikasjon for nettbrett Innenfor bl.a. fagområdene energi og universell utforming er det utviklet en applikasjon til bruk i tilsynsarbeidet, se nærmere informasjon her. Denne tilsynsapplikasjonen er særlig nyttig når man er utenfor kommunens kontorer. Bruk av nettbrett vil bidra til å effektivisere planlegging og gjennomføring av tilsyn, lette saksbehandlingen og være et verdifullt hjelpemiddel når det skal skrives rapport. Applikasjonen tilrettelegger også for enklere rapportering til Direktoratet for byggkvalitet etter endt tilsynsperiode. Endringshistorikk Endret tekst pga. forsinket ferdigstillelse av tilsynsapplikasjon Endret tekst med link til nettside for tilsynsapplikasjon. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

6 4. Mulige reaksjoner etter tilsyn Ulike virkemidler Dersom det ved tilsyn påvises forhold i strid med regelverket, vil kommunen kunne holde tilbake midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest til forholdet er rettet. Kommunen kan også kreve at det stilles sikkerhet i form av bankgaranti for at gjenstående arbeider blir rettet, jf. pbl Et annet virkemiddel for å sikre forskriftsmessig kvalitet i pågående tiltak, er å kreve uavhengig kontroll etter SAK Denne bestemmelsen gir kommunen anledning til å kreve kontroll også innenfor områder som ikke følger av SAK Kommunen kan kreve uavhengig kontroll i nye byggeprosjekter dersom tidligere erfaring med et foretak ikke inngir den nødvendige tillit til at arbeidet vil bli gjennomført i henhold til plan- og bygningslovgivningen. Kommunen kan videre rette reaksjoner mot ansvarsretten i form av advarsel eller tilbaketrekking av godkjenning. Advarsel kan i utgangspunktet kun gis ved mindre alvorlige brudd på plan- og bygningslovgivningen. Ansvarsretten kan trekkes tilbake ved alvorlige overtredelser, manglende pålitelighet og dugelig eller dersom kvalifikasjonskravene for godkjenning ikke er oppfylt. Sanksjoner etter pbl. kap. 32 Hvor kommunen ved tilsyn avdekker forhold i strid med plan- og bygningslovgivningen, skal tilsynet følges opp med sanksjoner etter pbl. kap. 32. Sanksjoner må stå i rimelig forhold til overtredelsen. Der overtredelsen er av mindre betydning, kan kommunen avstå fra å forfølge forholdet. Plan- og bygningsloven har ulike sanksjonsmuligheter til rådighet. Kommunen kan gi pålegg om retting eller stans av ulovlige forhold. Pålegget kan rettes til personer eller foretak som enten har ansvaret for overtredelsen eller er ansvarlig for tiltaket som eier eller på annen måte. Kommunen skal sette frist for oppfyllelse av pålegget. For å få gjennomført pålegget kan det ilegges tvangsmulkt. Dette bør gjøres samtidig med pålegget for å sikre gjennomføring innen fristen. Det er en forutsetning for tvangsmulkt at pålegget lar seg gjennomføre. Hvis det foreligger hindringer for gjennomføring som ikke skyldes den ansvarlige, kan en ilagt tvangsmulkt ikke kreves inn. Dersom et pålegg ikke blir etterkommet, kan kommunen gi forelegg. Forelegg som vedtas har samme virkning som rettskraftig dom og kan fullbyrdes etter reglene for dommer. Overtredelsesgebyr er en administrativ sanksjon som kommunen kan gi den ansvarlig for overtredelse av plan- og bygningslovgivningen. Gebyret kan ilegges ved forsettlige eller uaktsomme overtredelser og tilfaller kommunen. Gebyrenes størrelse avhenger av overtredelsens art og alvorlighetsgrad. Beløpsgrenser er fastsatt i SAK10 kap. 16. Forsettlige eller grovt uaktsomme overtredelser som er vesentlige kan straffeforfølges. Det er opp til kommunen å vurdere om ulovlige forhold skal anmeldes. Påtalemyndigheten tar stilling til om forholdet skal forfølges ved straffesak. Ulike sanksjoner er nærmere beskrevet i Kommunal- og regionaldepartementets rundskriv H-3/01 Reaksjoner mot ulovligheter etter plan- og bygningsloven (under revisjon). Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

7 5. Universell utforming i plan- og bygningsloven med forskrifter Følgende formulering er nedfelt i plan-og bygningslovens formålsparagraf av 2008: Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak I loven er det stilt krav om at byggverk for publikum, arbeidsbygning og uteområder for allmenheten skal være universelt utformet. Med grunnlag i loven er det i også stilt krav om tilgjengelighet til og i bygning med boenhet. Universell utforming er stilt som krav i byggverk for publikum og arbeidsbygning med tilhørende uteområder. uteområder for allmennheten uteområder for boligbygg med krav om heis uteområder for større boligområde. Krav om tilgjengelighet er gitt for boenhet i bygning med krav om heis boenhet i bygning uten krav om heis der alle hovedfunksjoner er på inngangsplanet. Kravene til universell utforming og tilgjengelighet er gjennomgående i og berører flere av kapitlene. De mest aktuelle kapitlene er: Kapittel 5 Grad av utnytting - som sammen med arealformål og planbestemmelser gir viktige premisser for utvikling av et område. Universell utforming stiller krav til atkomst, plassering av bygg og uteoppholdsareal. Bruk og utnyttelse av tomt blir dermed et viktig poeng. Kapittel 8 Uteareal og plassering av byggverk - angir krav til plassering av byggverk, uteoppholdsareal og kriterier for brukbar gangatkomst. Krav til universell utforming av ulike uteområder og uteområder for allmennheten er gjengitt her. Kapittel 11 Sikkerhet ved brann - I forbindelse med brannsikkerhet og rømning er det en rekke krav som inngår i universell utforming alle skal inn og alle skal ut. Kapittel 12 Planløsning - Dette kapittelet er sammen med kapittel 8 det kapittelet hvor flest krav om universell utforming og tilgjengelighet inngår. Kapittel 12 tydeliggjør når det er krav om universell utforming til byggverk og når det er krav til tilgjengelig boenhet, samt hvilke krav som gjelder. Kapittel 13 Miljø og helse - Universell utforming omfatter godt inneklima og gode lydforhold som er beskrevet i dette kapittelet. Kapittel 15 Installasjoner og anlegg - omfatter krav til universell utforming av heisstol, løfteplattformer og lignende, se også kapittel 12 om krav til heis. De bygningstekniske kravene til universell utforming og tilgjengelighet i er stort sett angitt ved funksjonskrav og kvantitative ytelser. Ved tilsyn er det viktig å påse at forskriftskravene er oppfylt. Der ytelsene ikke er angitt i, skal oppfyllelse av forskriftens funksjonskrav verifiseres enten ved at byggverk prosjekteres i samsvar med preaksepterte ytelser i veiledning til eller at byggverk prosjekteres i samsvar med ytelser verifisert ved analyse som viser at forskriftens funksjonskrav er oppfylt, jf Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

8 6. Om universell utforming Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk skal utformes slik at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig, uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. Fig.4 Universell utforming er basert på en mangfoldig prosjekteringsmodell Illustrasjon: Geir Johnsen Prosjektering med utgangspunkt i universell utforming vil være basert på tre forhold: Mennesket som barn, ung, voksen, eldre. Mennesket med redusert funksjonsevne med hensyn til framkommelighet, håndkraft, orientering og veifinning, hørsel og taleforståelse, overfølsomhet for luftforurensninger og materialer. Mennesket som bruker tekniske hjelpemidler som har konsekvenser for utforming. Framkommelighet Rullestol er valgt som dimensjonerende faktor for å oppnå god framkommelighet for flest mulig. En manuell stol med behov for en snusirkel med diameter på 1,5 m er valgt som dimensjoneringsfaktor i byggverk. Dette målet favner størrelsen til de fleste kombinerte inne-uterullestoler som benyttes. Elektriske rullestoler kan forsere brattere stigning enn manuelle stoler. Videre er redusert arm- og håndkraft lagt til grunn, samt at sikt- og rekkehøyde er endret fra stående til sittende stilling. Trinnfrie løsninger er basert på framkommelighet for rullestol. For å oppnå en god arealdisponering ved bruk av rullestol som dimensjonerende faktor, er kunnskap om hvordan en rullestol fungerer avgjørende. Orientering For å kunne orientere seg vil logisk struktur på kommunikasjonsveier, skilting og planløsning være grunnleggende. Personer med redusert syn kan ikke alltid lese hele rommet umiddelbart, men orienterer seg ved hjelp av referanser som finnes i rommet Det er derfor viktig med farger og kontraster som benyttes på en bevisst måte. Belysning er avgjørende for å synliggjøre kontraster. God allmennbelysning og riktig lyssetting er viktige virkemidler. Det bør være orienteringspunkter, helst med naturlige ledelinjer som oppstår ved bruk av forskjellig materiale både når det gjelder farge og struktur, som for eksempel gress og asfalt. Markering av trapper, trinn og kanter er viktig av sikkerhetsmessige årsaker. Det bør oppnås god kontrast slik at markeringen er synlig. Som dimensjoneringsgrunnlag for nedsatt synsevne er synet til en 80-åring benyttet som referanse. I tillegg skal det dimensjoneres for blinde. Lydforhold Lydforhold har betydning både for orientering og oppfattelse av tale. Utformingen og materialbruk påvirker lydforhold i et rom. Bakgrunnsstøy hindrer taleforståelse. Ytelser for god romakustikk og taleforståelse i tråd med universell utforming er innarbeidet i revisjonen av norsk standard om lydforhold NS 8175 Lydforhold i bygninger. For å forsterke lyden for personer som bruker høreapparat, kan ulike installasjoner, som lydforsterkningsanlegg, teleslynge mv. benyttes. Ved bruk av teleslynge vil person med høreapparat kunne innstille høreapparatet og stenge ute støy. Skilting av teleslynge er viktig. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

9 Inneklima Inneklima, lysforhold og materialbruk omfattes av kravene til universell utforming. Personer som har allergi eller astma er følsomme for kvaliteten på inneluft. Påvirkning av forurensinger kan også føre til utvikling av allergier og astma. Bedre luftkvalitet kan oppnås med god utveksling av frisk luft og bruk av materialer som ikke tilfører inneluften forurensende avgasser. Brannsikkerhet Brannsikkerhet har også betydning for universell utforming. Bruk av lys, vibrering og lyd gjør at de fleste blir varslet ved brann. Likestilt bruk tilsier lik mulighet for å rømme et byggverk. Siden det ikke er mulig å rømme ved bruk av heis, vil personer som ikke kan gå, være avhengig av assistert rømning. I bygninger der dette kan organiseres, krever det en evakueringsplan. For å påvirke rømningstid benyttes slokkeanlegg som kan slokke brannen der den oppstår. I bygning med boenhet er det ikke mulig å organisere rømning. Krav om varsling og slokkeanlegg er derfor også innført i boligbygning med heis. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

10 7. Om sjekklister Nedenfor følger sjekklister for tilsyn med oppfyllelse av krav til universell utforming. Innenfor hvert kravsområde for henholdsvis uteareal, bolig med krav om tilgjengelighet og byggverk for publikum og arbeidsbygg er det egne sjekklister for dokumenttilsyn og tilsyn på byggeplass. Sjekklistene er inndelt etter type tiltak som det føres tilsyn med. Kommunen velger selv om de benytter sjekklistene i sin helhet eller kun konsentrerer seg om utvalgte spørsmål. Ved stedlig tilsyn vil det ved utførelse av prosjektert løsning kunne oppstå mindre avvik uten at dette nødvendigvis fører til avvik fra kravsnivået i. Eventuelle avvik som oppstår må vurderes med bakgrunn i gitte toleranser eller alminnelige toleranseregler, herunder NS 3420 (se veiledning til kapittel 2). Fig.5 Er det trinnfri atkomst med terskel maks 20mm? Foto: Tone Rønnevig Oppbygning av sjekklister Det er utarbeidet sjekklister for dokumenttilsyn og byggeplasstilsyn for: Uteareal Bolig med krav om tilgjengelighet Byggverk for publikum, arbeidsbygning Spørsmålene er inndelt og merket i henhold til tema som også benyttes ved rapportering. Temaangivelse (tall i venstre kolonne) er angitt foran hvert av spørsmålene i sjekklistene. Rapportering er nærmere beskrevet under punkt 9. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

11 0 Likestilt bruk Alle momenter inngår 1 Framkommelighet Plassering av type bygg i terreng Stigningsforhold Trinnfrihet ute og inne Dører trekkraft Betjening av funksjoner og utstyr Snuareal i rom 2 Orientering Plassering av hovedatkomst Planløsning (logisk) Lysforhold Fargekontraster Skilting Markering 3 Lydforhold Taleforståelse Romgeometri Støydemping Akustikk Lydforsterking 4 Inneklima Luftkvalitet Materialbruk Lys og utsyn 5 Brannsikkerhet Varsling Sjekklistene i word-format kan lastes ned her. Åpningsbare vindu Rømning Evakueringsplan Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

12 Tilsyn - Universell utforming 8. Sjekklister 8.1 Uteareal Fig.6 Er uteareal egnet for lek og rekreasjon for alle aldersgrupper? Foto. Tone Rønnevig Uteareal Kryss av for hvilke uteareal tilsynet gjelder: Uteareal for allmennheten Felles uteareal for større boligområde Uteareal for boligbygning med krav om heis Uteareal for byggverk for publikum Uteareal for arbeidsbygning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

13 0 Er uteoppholdsarealet etter sin funksjon egnet for lek, aktivitet og rekreasjon for alle aldersgrupper? Er det framkommelighet til lekeapparat? 1 Oppnås det trinnfri gangatkomst med krav til stigningsforhold til uteoppholdsareal? 2 Er uteoppholdsareal lett å orientere seg til og i? 1 Er parkering nær hovedatkomst? Dokumenttilsyn uteareal Spørsmål Sjekkpunkt Hjemmel Avvik Merknader Har uteoppholds - arealet gode lys- og solforhold? Er det skjermet for støy og vibrasjoner? Dokumentasjon på stigningsforhold og trinnfri gangatkomst fra parkering/kjørbar vei til områdets uteoppholdsareal Dokumentasjon på orienteringspunkter og veifinning. Markering av gangsone over store plasser. Dokumentasjon på parkeringsforhold og Er avfallsløsning planlagt i uteareal? 0 Er uteoppholdsareal tilgjengelig og gir det likestilt bruk? 3 Er uteoppholdsareal vurdert mht. støy? Dokumentasjon på avfallsplassering med kort avstand fra bygning og trafikksikker atkomst for tømming Plassering av benker, utstyr og lignende. Dokumentasjon på støyforhold Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

14 Tilsyn - Universell utforming Fig. 7 Avfallsstasjon med innkasthøyde for barn og personer som bruker rullestol. Innkastluke har kontrastfarge slik at denne er synlig. Foto: Solveig Dale Byggeplasstilsyn uteareal Spørsmål Sjekkpunkt Hjemmel 1 Er parkering nær hovedatkomst? Dokumentasjon på parkeringsforhold Er nivåforskjeller merket og sikret? Er nivåforskjeller over 0,5 m sikret med rekkverk? Er utetrapp sikker i Er trapp utført med 8-10 bruk? markeringer og rekkverk 0 Er uteoppholdsareal Plassering av tilgjengelig og gir benker, utstyr og det likestilt bruk? lignende Er gangatkomst uten hindre? Er gangatkomst sikret fot fare for sammenstøt? Oppnås det trinnfri gangatkomst med krav til stigningsforhold til uteoppholdsareal? Dokumentasjon på stigningsforhold og 8-7 og trinnfri 8-5 gangatkomst fra parkering/kjørbar vei til områdets uteoppholdsareal 2 3 Er uteoppholdsareal lett å orientere seg til og i og er det skjermet mot støy slik at god taleforståelse er oppnådd? Dokumentasjon på 8-5 orienteringspunkter 13-6 og veifinning. Markering av gangsone over store plasser. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet Avvik Merknader 14

15 Tilsyn - Universell utforming Fig. 8, 9, 10 Er atkomst uten hindringer, har uteoppholdsareal gode lydforhold, er trapp sikker i bruk? Foto: Tone Rønnevig 8.2. Bolig med krav om tilgjengelighet bygning med boenhet med krav om heis boenheter med alle hovedfunksjoner på inngangsplanet Fig. 11 Bygning med boenhet med krav om tilgjengelighet og krav om universell utforming av uteareal. Foto: Tone Rønnevig Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

16 1 Er bygning plassert slik at det oppnås trinnfri atkomst med brukbart stigningsforhold til bygning og uteoppholdsareal? 2 Er heis i parkeringskjeller nær atkomstvei? Har heis etasjeangivelse i tekst og tale? 1 2 Dokumenttilsyn bolig med krav om tilgjengelighet Spørsmål Sjekkpunkt Hjemmel Avvik Merknader Er felles avfallssystem lett tilgjengelig? 1 Er det avsatt oppstillingsplass for rullestol, barnevogn og lignende? 1 Kan rullestolbruker betjene nødvendige romfunksjoner på inngangsplanet på en tilfredsstillende måte? 4 Er det tilstrekkelig dagslys i rom for varig opphold? 4 Er det tilstrekkelig ventilasjon? Dokumentasjon på stigningsforhold og trinnfri gangatkomst til bygning og uteoppholdsareal. Bygning skal være lett å orientere seg i og være sikker i bruk. Heis nær atkomst vil være enklere å finne og man vil unngå kryssende trafikk iparkeringskjeller. Sjekk utforming av heisstol. Er avfall system i lett tilgjengelig med kort avstand, er det trinnfri atkomst, er innkasthøyde maks 1,1 m. Kontrastfarger? Er de(n) plassert utenfor, nær heis i parkeringsgarasje eller i inngangsparti med trinnfri tilgang? Er det snusirkel -1,5m i alle rom? Er det mulig å betjene skap på soverom og komme fram til vindu i alle rom med varig opphold? Be om dokumentasjon på dagslys. Dersom glassflater utgjør min 10 % - som hovedregel OK. Dersom mindre enn 10 % - da skal det foreligge beregning som viser at dagslys- aktor er min 2%. Er tilluftsmengde i de enkelte rom i tråd med kravene? Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

17 3 Er lydisolasjon ivaretatt? 5 Er brannvarsling og evakuering ivaretatt? Er krav til luftlydisolasjon mellom brukerområder ivaretatt? Er det prosjektert slokkeanlegg i bygning med krav om heis? Fig. 12: Oppstillingsplass for rullestol og barnevogner. Legg merke til lademulighet. Foto: Tone Rønnevig Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

18 Byggeplasstilsyn bolig med krav om tilgjengelighet Spørsmål Sjekkpunkt Hjemmel Avvik Merknader 1 Er det det trinnfri atkomst og horisontalt repos foran inngangsparti? (1,5x1,5m utenfor dørens slagradius) Trinnfri atkomst fra parkering og kjørbar vei. Inngangs-parti som gjør det mulig å åpne dør fra rullestol, og markering foran dør Er det trinnfri atkomst og mulig for rullestolbruker å bruke rom og minst ett bad/toalett på inngangsplanet? 2 Er inngangsparti med inngangsdør belyst? Er det visuelt og taktilt felt foran inngangsdør? 2 Er alle trinn i felles trapp markert? Følger håndlist trappeløpet på begge sider, også rundt repos? 4 Er det utsyn fra rom for varig opphold? 4 Har rom for varig opphold åpningsbart vindu og kan dette åpnes med en hånd fra sittende stilling? 1 Har intern bod/ oppbevarings-plass og sportsbod trinnfri atkomst? 5 Er brannvarsling ivaretatt? 5 Er det montert automatisk slokkeanlegg? Trinnfri atkomst, maks terskel 20mm mulighet for betjening av rommets funksjon med rullestol. Belysning og markert felt foran dør. Markering av trinn at håndløper følger hele trappeløpet, også rundt repos Er det mulig for rullestol-bruker å se ut av vindu i alle soverom, kjøkken, arbeidsrom og stue? Kan vindu i rom for varig opphold åpnes av sittende person? Er det brannalarmanlegg eller røykvarslingsanlegg? Gjelder for byggverk med krav om heis Tek (2a og 2b) Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

19 Tilsyn - Universell utforming Fig 13 Trapp med markering av trinn og håndløpere som følger trappeløpet, også rundt repos. Foto Solveig Dale 8.3 Byggverk for publikum, arbeidsbygning Fig 14 Byggverk for publikum. Atkomst er trinnfri, men er inngangsdør synlig? Foto: Tone Rønnevig Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

20 Dokumenttilsyn byggverk for publikum, arbeidsbygning 2 Er hovedinngang sentralt plassert i forhold til atkomst og heis? 1 Kan alle dører som skal kunne åpnes av bruker benyttes? 2 Er heis tydelig markert? Har heis etasjeangivelse i tekst og tale? Spørsmål Sjekkpunkt Hjemmel Avvik funn Er hovedinngangsdør synlig i forhold til omliggende flater? Er det direkte atkomst fra alle hovedinnganger til hovedfunksjoner Dørplassering Nødvendig trekkraft, maks 20N Dør-automatikk Plassering døråpner Er heis lett å se og lett å finne når man kommer inn? Har heisen god informasjon? Merknader 3 Er rommene prosjektert slik at det sikres tilfredsstillende romakustiske forhold? 3 Er støy fra utendørs lydkilder ivaretatt? For uteoppholdsareal og inne? 3 Vil plassering av bygningstekniske installasjoner hindre god taleforståelse? 4 Kan materialer dokumenteres mht avgassing? 5 Er varsling av brann ivaretatt? Er evakueringsplan planlagt utarbeidet? Dokumenta-sjon på romakustiske forhold Dokumenta-sjon på støyforhold Dokumenta-sjon på plassering og støy fra tekniske installasjoner Velg ut overflater/ materialer i bygget. Det skal kunne dokumenteres at bygge-materialer og produkter benyttet innendørs ikke avgir forurensninger som kan medføre ubehag, irritasjon eller risiko for helseskade. Er det prosjektert brannvarsling som gir informasjon til personer med ulike brukerforutsetninger Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

21 Fig. 15 Er alle trinn i felles trapp markert? Byggeplasstilsyn byggverk for publikum,arbeidsbyging Spørsmål Sjekkpunkt Hjemmel Avvik Merknader 2 Er nødvendig informasjon for orientering gitt eller skiltet i kommunikasjonsvei? Er skilt utført i henhold til krav? Er det informasjon for å vite hvor du er og hvor du skal? Er skilt taktile? Er glassfelt og søyler markert? Er rom innredet slik at det oppnås likestilt bruk? Er størrelse, utforming, belysning og lydforhold slik at likestilt bruk er mulig? 2 Er alle trinn i felles trapp markert? Følger håndlist trappeløpet, også rundt repos? 3 Gir rommene god taleforståelse? 1 Har alle rom i henhold til bygningens funksjon trinnfri atkomst og kan dører benyttes av alle? Sjekk for eksempel plasser og lydforhold på kino, klasserom, kontor-landskap garderobe. Aulaer i skoler og lignende. Er krav til akustikk utført? Er krav til støyhindring utført? Er det montert lydoverføringsanlegg? Trinnfri atkomst Bredde på dør og kraft for å åpne dør Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

22 Fig 16 Er skilt lett å lese og forstå? Fig17 Er glassfelt markert? Foto: Tone Rønnevig og Solveig Dale Fig. 18 Er søyler markert? Foto Tone Rønnevig Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

23 9. Rapportering til direktoratet om tilsynsaktiviteten i perioden Etter utløpet av 2014 skal kommunene rapportere til Direktoratet for byggkvalitet om gjennomførte tilsyn innenfor de prioriterte tilsynsområdene. Rapporteringen vil skje online ved bruk av questback. Kommunene vil få nærmere informasjon om nettadresse når det nærmer seg tid for innrapportering. Vi anbefaler at det opprettes rapporteringsrutiner ved begynnelsen av perioden slik at rapportering ved slutten av perioden blir enkel å gjennomføre. Det er i første rekke ønskelig med en oversikt over antall gjennomførte tilsyn, antall avvik som er avdekket og status for retting. Tema Antall tilsyn 1 Framkommelighet 2 Orientering 3 Lydforhold 4 Inneklima 5 Brannsikkerhet Totalt antall Antall avvik rettet Antall avvik Antall avvik fordelt på avvikstype Mangelfull dokumentasjon Mangelfull Prosjekt-ering Mangelfull utførelse I tillegg ønskes en beskrivelse av følgende: hovedinntrykkene fra tilsynsvirksomheten hvilke krav synes vanskeligst å oppfylle er det en nedgang i antall avvik årsaker til manglende etterlevelse av krav årsaker til manglende retting av krav hvilke spørsmål har vært mest egnet/anvendbare i tilsynet. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet