Universell utforming av IKT-løsninger innen utdanningssektoren - utdyping av momenter i OE-rapport
|
|
- Thomas Ulriksen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Universell utforming av IKT-løsninger innen utdanningssektoren - utdyping av momenter i OE-rapport OE-rapport Utført for Kommunal- og moderniseringsdepartementet April 2015
2 Om Oslo Economics Oslo Economics utreder økonomiske problemstillinger og gir råd til bedrifter, myndigheter og organisasjoner. Våre analyser kan være et beslutningsgrunnlag for myndighetene, et informasjonsgrunnlag i rettslige prosesser, eller et grunnlag for interesseorganisasjoner som ønsker å påvirke sine rammebetingelser. Vi forstår problemstillingene som oppstår i skjæringspunktet mellom marked og politikk. Oslo Economics er et samfunnsøkonomisk rådgivningsmiljø med erfarne konsulenter med bakgrunn fra offentlig forvaltning og ulike forskningsog analysemiljøer. Vi tilbyr innsikt og analyse basert på bransjeerfaring, sterk fagkompetanse og et omfattende nettverk av samarbeidspartnere. Samfunnsøkonomisk utredning Oslo Economics tilbyr samfunnsøkonomisk utredning for departementer, direktorater, helseforetak og andre virksomheter. Vi har kompetanse på samfunnsøkonomiske analyser i henhold til Finansdepartementets rundskriv og veiledere. Fra samfunnsøkonomiske og andre økonomiske analyser har vi bred erfaring med å identifisere og vurdere virkninger av ulike tiltak. Vi prissetter nyttevirkninger og kostnader, eller vurderer virkninger kvalitativt dersom prissetting ikke lar seg gjøre /nummer Oslo Economics, 19. januar 2015 Kontaktperson: Ove Skaug Halsos / Partner osh@osloeconomics.no, Tel
3 Innhold 1. Innledning og mandat 4 2. Kostnad for oppgradering av nettside Vurdering i OE-rapport Ny vurdering 5 3. Vurdering av kostnaden for opplæring og kompetanseheving Vurdering i OE-rapport Ny vurdering 7 4. Samfunnsøkonomiske effekter og budsjettmessige konsekvenser for henholdsvis kommuner, fylkeskommuner og stat Prissatte effekter Ikke prissatte effekter
4 1. Innledning og mandat I 2014 gjennomførte Oslo Economics en samfunnsøkonomisk analyse av å gjøre plikt til universell utforming av IKT gjeldende for utdanningssektoren (OE-rapport ) Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har bestilt et tilleggsoppdrag fra Oslo Economics. Oppdraget går ut på at Oslo Economics gjør en ny vurdering av kostnadsestimatene for nye nettsider og kompetanseheving av ansatte som publiserer på nettsidene. Det gjøres i kapittel 2. I tillegg er vi bedt om å beregne de budsjettmessige konsekvensene av et krav om universell utforming av IKT i utdanningssektoren for henholdsvis kommunesektoren, fylkeskommunene og staten. Det gjøres i kapittel 3. I kapittel 3 drøfter vi også hvordan de prissatte og ikke prissatte virkningene av tiltaket påvirker henholdsvis kommunesektoren, fylkeskommunene og staten. Denne utredningen ble gjennomført i perioden mars-april
5 2. Kostnad for oppgradering av nettside 2.1 Vurdering i OE-rapport I OE-rapport ble det lagt til grunn et kostnadsanslag på NOK per nettside for å oppgradere til standarden WCAG 2.0. Dette er en merkostnad som følge av kravene i standarden og som gjelder for nye nettsider, ikke endring av eksisterende nettsider. Vi har lagt til grunn at utskiftingstakten for nettsider innebærer at alle nettsider vil være skiftet ut og tilfredsstiller kravene i WCAG 2.0 innen Vi har derfor ikke beregnet noen kostnader for endring av eksisterende nettsider. Vårt anslag ble i stor grad basert på vurderinger som vår samarbeidspartner, Funka, gjorde. Funka er eksperter på universell utforming av IKT. 1 Standardiseringsutvalget i 2009 anslo kostnaden per nettside til å være ca. NOK I rapporten fra Standardiseringsutvalget er det ikke redegjort for hvordan dette anslaget er estimert. Vi har kontaktet personer i Direktoratet for forvaltning og IKT som var involvert i arbeidet til Standardiseringsutvalget, men har ikke klart å oppdrive informasjon om hvilke kilder og vurderinger som lå til grunn for deres anslag. I OE-rapport ble det påpekt at det er betydelig usikkerhet om anslaget på NOK per nettside. Det ble derfor gjort sensitivitetsanalyser av anslaget, der både lavere og høyere kostnadsestimat ble vurdert. 2.2 Ny vurdering Vi har i forbindelse med dette tilleggsoppdraget gjennomført flere intervjuer med markedsaktører som i dag arbeider med krav om universell utforming av nettsider. Formålet med intervjuene har vært å kvalitetssikre vårt punktestimat på merkostnad ved å utvikle nye nettsider til skoler som oppfyller krav til universell utforming i henhold til krav i WCAG 2.0. I tillegg har vi bedt om vurdering av usikkerhetsspenn på estimatet. De fire bedriftene vi har drøftet merkostnaden med er: Funka - spesialister på universell utforming av IKT Making waves - eksperter på digital tjenesteutvikling og webdesign Oktan - et reklamebyrå som også tilbyr webdesign, og Dekode webdesignere som utvikler nettløsninger og nettbutikker Virksomhetene er godt kjent med kravene WCAG 2.0 stiller til hjemmesider, og har erfaring med å følge kravene når de utvikler sine hjemmesider. Bedriftene har fra 16 til 300 ansatte, og kan dermed sies å representere både små og store aktører i markedet. Utvikling av en ny hjemmeside kan grovt sett deles i to faser: 1. Lage skisser og designe hjemmesiden 2. Teknisk utvikling av sidene («front end development») Bedriftene peker på at det er viktig å ta hensyn til universell utforming i begge faser. Slik kan man enkelt følge opp prinsippet om at sidens viktigste informasjon skal være lett tilgjengelig, at det er riktige kontraster på sidene og at motiv på bilder beskrives i bildetekst. Videre er det viktig å teste ut sidene blant brukere med for eksempel nedsatt syn for å sikre at de fungerer i praksis. Tabellen under oppsummerer innspillene vi har fått i våre intervjuer
6 Tabell 1 Innspill fra ulike leverandører om merkostnad for nettside med tilpasning til WCAG 2.0 krav Kostnad nettsted uten UU (NOK) Merkostnad av UUtilpasning UU-kostnad (NOK) Leverandør % Leverandør % Leverandør % Leverandør % Anslag % Den andre kolonnen viser leverandørenes anslag på kostnader av å utvikle nettsider uten universell utforming. Som det fremgår av tabellen er det én leverandør som skiller seg ut når det gjelder kontraktstørrelse på å levere en nettside. De tre andre vi har snakket med anslår en kostnad på mellom NOK og for en nettside. Vi har i våre intervjuer tatt utgangspunkt i en informasjonsside som er enkel å utvikle, med få iterasjoner. Ulik tolkning av hva «enkelt» er kan være en grunn til at vi ser en variasjon. Ulik størrelse på leverandørene kan også være en årsak til variasjonen. Det kan tenkes at jo større bedrift jo større er oppdragsstørrelsen. En tredje forklaring kan være grad av kjennskap til praktisk arbeid med kravene i WCAG. Den neste kolonnen i tabellen viser leverandørenes anslag på hva merkostnaden vil være dersom nettsiden må tilpasses kravene i WCAG 2.0. Her er det også variasjon i anslagene fra leverandørene. En leverandør oppgir at merkostnaden kan være opptil 100 prosent, mens de andre tre anslår en merkostnad på mellom 10 og 20 prosent. Gitt den store variasjonen mellom leverandørene vil totalspennet være mellom 10 og 100 prosent. Den siste kolonnen viser anslått merkostnad for å tilfredsstille kravene i WCAG 2.0. Gitt den store variasjonen blant leverandørene vil anslått merkostnadsspenn være stort, fra NOK til per nettside. Anslagene våre er svært usikre, og vårt inntrykk er at de største kildene til usikkerheten er: Det er stort spenn i bedriftenes anslag for merkostnader fra 10 til 100 prosent. Dette har trolig sammenheng med variasjon i bedriftenes erfaring med å tilpasse hjemmesider til standarden. Kostnaden ved universell utforming av nettsider vil være størst idet kravet om universell utforming inntrer og det er nytt for bedriftene. Etter hvert lærer bedriftene hvordan de utvikler sidene slik at de følger kravene til universell utforming, og på lang sikt vil merkostnaden vær lik null. Leverandørene har oppdrag i ulike størrelser og ser ut til å ha ulik erfaring med universell utforming i sine oppdrag. Skolenes nettsider vil ha ulik størrelse og ulik kompleksitet. Det vil være dyrere å tilpasse store og komplekse nettsider enn de som er små og enkle. Testing av sidene blant brukerne er ressurskrevende. Det er usikkert hvor mye tid testingen vil ta. I den samfunnsøkonomiske analysen i OE-rapport er usikkerheten i kostnadsestimatet på NOK synliggjort ved en sensitivitetsanalyse hvor vi har variert vårt kostnadsestimat på NOK med fem ganger så høy og fem ganger så lav kostnad (20 prosent), det vil si at merkostnaden varierer mellom NOK og Sensitivitetsanalysen viser at antagelsen påvirker resultatet, men det endrer ikke på rangering mellom alternativene. Etter vårt syn tilsier ikke den nye informasjonen at det er behov for å gjøre endringer i kostnadsestimatene lagt til grunn i OE-rapport
7 3. Vurdering av kostnaden for opplæring og kompetanseheving 3.1 Vurdering i OE-rapport Nettsider Det er i OE-rapport redegjort for at nye krav om universell utforming av nettsider i utdanningssektoren vil kunne innebære et behov for noe kompetanseheving blant ansatte som publiserer i sektoren. Det understrekes at det er vanskelig å anslå hvor store ressurser som må påregnes. Det er også uavklart hvordan kompetansehevingen i praksis vil gjennomføres. Er det med kurs eller som en del av daglig oppdatering på området? Vi har i våre beregninger, lagt til grunn et heldagskurs per ansatt som publiserer i sektoren. Det er anslått at én ansatt per skole kurses Digitale læringsressurser og læringsplattformer Flere vi intervjuet i vårt prosjekt påpekte at lærere har en viktig rolle i bruk av læringsplattformer og læringsressurser. Dette fordi det er de som legger ut og velger materiale som skal tas i bruk. Dersom lærere ikke har fokus på tilgjengelighet når de bruker IKT kan det i verste fall medføre at IKT ikke lenger er universelt utformet, til tross for at IKT i utgangspunktet tilfredsstiller kravene i WCAG-standarden. Det vises også til en utredning om digitale læringsplattformer hvor det fremkommer at alle lærere bør ha en gjennomgang av systemet for å kunne benytte det best mulig og mest mulig likt. På denne bakgrunn antok vi at det bør påregnes ressursbruk for å informere lærere om hvordan man skal sikre tilgjengelighetsaspektet i bruk og valg av IKT. 3.2 Ny vurdering I OE-rapport påpekes det at kompetanseheving kan løses på forskjellige måter. Ett alternativ er å ha tilgjengelighet som en del av lærerutdanningen. Ett annet alternativ er å gjennomføre egne kurs for lærere. Det kan også tenkes at slik informasjon kan deles i de normale fora på de ulike skolene, for eksempel på fellesmøter eller planleggingsdager blant lærere. Vi har forsøkt å undersøke hva som ser ut til å være «normal» praksis når det gjelder opplæring og kompetanseheving av IKT blant ansatte i utdanningssektoren. I en utredning gjennomført av senter for IKT i utdanningen 2 «Monitor skole 2013 Om digital kompetanse og erfaringer med bruk av IKT i skolen» fremgår det at det er variasjoner mellom lærerne når det gjelder hva de behersker av IKT. Det er en del lærere som har god digital kompetanse, mens det er andre lærere som ikke har så god innsikt og forståelse i digitale problemstillinger. I rapporten vises det til at det kan gå ut over elevenes læring og det kan føre til at elevene får ulike tilbud fra skolen fordi lærerne stiller med forskjellige forutsetninger. Videre står det at det må kunne stilles krav til lærernes og skoleledernes kompetanse og innsats. Det må være lov å ha en forventning om at lærerne behersker bruk av IKT i skolefagene. Resultatene fra undersøkelsen i rapporten viser at IKT er viktig og mange av skolene i studien satser på IKT. Men det er variasjon når det gjelder å sette av ressurser til å utvikle lærernes digitale ferdigheter og kompetanse. Rapporten påpeker at lærerne trenger opplæring i pedagogisk bruk av utstyr og programvare. De trenger kunnskap, metoder og det å ha gode læringsstrategier for å bearbeide informasjon og å kunne lede elevene gjennom læringsprosessen ved organisering, instruksjon og samarbeid. Undersøkelsen viser videre at det har vært en prioritering av innkjøp av datamaskiner og interaktive tavler. Det ser imidlertid ut til å være mindre satsning på opplæring i bruk og utvikling av digitalt innhold samt deling av digitale undervisningsopplegg. Rapporten peker på viktigheten av at skolen tenker på universell utforming ved innkjøp av digitale læringsressurser. Resultatene fra undersøkelsen viser at 67,8 % av skolelederne mener påstanden om at skolen kjøper inn digitale læringsressurser som er tilpasset alle elever passer helt eller delvis. I en annen utredning fra senter for IKT i utdanningen 3 om digitale ferdigheter fremgår det av en spørreundersøkelse at et flertall av skolelederne i Norge har svart at skolen prioriterer kompetanseheving i IKT- 2 Monitor skole 2013 Om digital kompetanse og erfaringer med bruk av IKT i skolen 3 Digitale ferdigheter for alle?
8 bruk for lærerne gjennom tiltak som kurs og økte ressurser. Drøyt halvparten av skolelederne svarte at flertallet av skolens lærere får økt sin IKT-kompetanse gjennom interne kurs og opplæring. Et fåtall av lærerne svarte i den samme undersøkelsen at de i løpet av de to siste årene vært på kurs eller lignende for å heve sin kompetanse i IKT. Hovedinntrykket i rapporten er at en relativt liten andel av norske lærere har deltatt på kurs eller lignende for å heve sin IKT-kompetanse i løpet av de siste to årene. For eksempel har 28 prosent deltatt på kurs om integrering av IKT i undervisning og læring. På dette området er deltakelsen blant norske lærere lavere enn for lærerne i alle de andre landene. Kort oppsummert har norske lærere i mindre grad enn lærere i andre land deltatt på ulike former for kompetanseheving innen IKT. Utredningen viser at det først og fremst er interne kurs og intern instruksjon som er de mest vanlige kompetansehevingstiltakene. I Norge og Danmark er observasjon av kolleger som bruker IKT i undervisningen mindre utbredt enn internasjonalt. Eksterne kurs og deltakelse i praksisnettverk er mindre vanlig i Norge enn internasjonalt. Resultatene viser at skoleledernes svar er ganske sammenfallende med lærernes rapportering. Halvparten av lærerne uttrykker at skolene ikke i tilstrekkelig grad legger til rette for at de skal få utvikle sin IKT-kompetanse. Relativt få lærere rapporterer at de har deltatt i etter- og videreutdanning i form av kurs. Skoleledernes svar bekrefter at få lærere går på eksterne kurs, men om lag halvparten av skolelederne rapporterer at det organiseres kurs i skolens regi. Basert på utredninger vi har funnet om kompetansehevingsalternativer som finnes for IKT-bruk i utdanningssektoren, er hovedinntrykket at kurs i mindre grad benyttes som kompetansehevingstiltak i dag. Det kan virke som det er andre verktøy som tas i bruk; eksempelvis læring av hverandre, interne møter osv. Det er likevel relevant å påpeke at det i begge rapportene vi har funnet om dette temaet trekkes frem at det er mangelfull kompetanse blant lærere som i størst grad forhindrer lærerne i å bruke IKT i undervisningene. Vår vurdering er derfor at det ser ut til å være et gap mellom kompetansebehovet og de faktiske kompetansehevingstiltakene som benyttes i utdanningssektoren i dag. Det er potensiale for å få realisert flere gevinster av å iverksette flere og andre typer kompetansehevingstiltak enn de som er «vanlige» å benytte seg av i dag. Vi mener det på bakgrunn av våre intervjuer og de utredninger vi har funnet om tema, er riktig å fremheve at det er nødvendig med noe ressursbruk for kompetanseheving for å få frem gevinstpotensialet av tiltaket
9 4. Samfunnsøkonomiske effekter og budsjettmessige konsekvenser for henholdsvis kommuner, fylkeskommuner og stat 4.1 Prissatte effekter Beregningene i rapporten er gjort innenfor rammeverket av en samfunnsøkonomisk analyse. Det er forsøkt å synliggjøre alle kostnader og gevinster for samfunnet. Innenfor et samfunnsøkonomisk rammeverk inngår derfor både budsjettmessige kostnader og andre kostnader. Et eksempel på en kostnad som ikke påvirker budsjettet, er tidskostnader. Dersom et tiltak påvirker tidsbruken i en kommune vil ikke det nødvendigvis påvirke budsjettene fordi det betyr at man bruker mindre tid på noen annet. Endret tidsbruk er imidlertid en samfunnsøkonomisk virkning, fordi tid er et knapt gode og økt tidsbruk går på bekostning av noe annet. KMD ønsker en klarlegging av de budsjettmessige konsekvensene for kommunene. For å gjøre denne vurderingen har vi først måttet fordele kostnadene i henhold til en fordelingsnøkkel. I rapporten fremgår det at kostnaden for nettsider er beregnet med utgangspunkt i nettsideløsninger. Dette fordeler seg igjen på barneskoler i ca. 150 kommuner, ca barneskoler/nettsider og nettsidene i ca. 7 fylker, ca 152 nettsider. 4 Vi har videre antatt én løsning per høgskole og universitet, totalt 64 løsninger. Når det gjelder fordeling av opplæringskostnadene, har vi benyttet samme inndeling for kommune og fylke (1 035 personer i kommunene og 152 personer i fylkene). For høgskole og universitet har vi antatt at totalt 3000 ansatte må kurses. Når det gjelder fordeling av kostnadene til digitale læringsplattformer, har vi i vårt prosjekt fått inntrykk at verktøyet kjøpes inn sentralt i kommunen. Det vil si at hovedregelen er at alle skoler i samme kommune benytter det samme verktøyet. Det totale antall aktører som skal fordele merkostnaden er dermed: 428 kommuner + 19 fylker + 64 høgskoler og universitet, til sammen 511 aktører. Kommunenes andel av merkostnaden blir dermed 428/511 = 84 prosent. I vår gruppering har vi lagt til grunn at tidskostnader, administrasjonskostnader og skattefinansieringskostnader er samfunnsøkonomiske kostnader. Merkostnader ved å utforme nettsider og læringsplattformer i henhold til standarden og opplæringskostnader vil etter vårt skjønn gi økt bevilgningsbehov for kommune, fylke og stat. Tabellen under viser fordeling av kostnader på kommune, fylke og stat, og gruppering av samfunnsøkonomiske og budsjettmessige konsekvenser. Kostnadskomponentene som antas å medføre budsjettmessige konsekvenser er markert med kursiv skrift. Tabell 2 Gruppering av prissatte effekter Totalkostnad Kommune Fylke Stat Nettsider Merkostnader av å lage en nettside i tråd med standarden Opplæringskostnader Alt. 1 Alt Kursavgift -10,4-10,4-2,6-0,4-7,4 Tidsbruk -7,7-7,7-1,9-0,3-5,5 Sum opplæring , Det er antatt en nettside per skole. Det er videre lagt til grunn at 35 prosent av skolene ikke har en nettside inkludert i kommunens eller fylkets nettsideløsning, og er dermed med i tiltaket. Skoler som har nettside inkludert i kommunens eler fylkets løsning er allerede omfattet av reguleringen i dag og ligger inne i nullalternativet
10 Læringsplattformer Merkostnader av å oppgradere læringsplattformer i tråd med standarden Administrative kostnader Skattefinansieringskostnad SUM Samfunnsøkonomiske kostnader SUM budsjettmessige konsekvenser -4,4-4,4-3,7-0,2-0, ,7-12,9-18,5-88,3-12,6-13 De budsjettmessige konsekvensene for kommunene er beregnet til ca. 88 millioner kroner. Dette er netto nåverdi av effekter som er beregnet over en analyseperiode på 10 år. 4.2 Ikke prissatte effekter Flere av virkningene av å innføre krav om universell utforming av IKT i utdanningssektoren er vurdert kvalitativt, da det ikke var mulig eller forsvarlig innenfor prosjektets ramme å prissette disse. Effektene som er vurdert kvalitativt er vurdert i henhold til rammeverket for vurdering av ikke prissatte effekter (den såkalte pluss-minus metoden). Analysen følger Direktoratet for økonomistyring sin veileder i samfunnsøkonomiske analyser. De ikkeprissatte effektene viser virkninger for samfunnet. Under har vi gruppert de ikke-prissatte effektene for å synliggjøre hvilke effekter som vil kunne berøre henholdsvis kommuner, fylker og stat. Tilgjengeliggjøring av informasjon Effekten går ut på at alle brukere av IKT i utdanningssektoren vil få en tidsbesparelse av at verktøyet blir mer intuitivt og at brukergrensesnittet forenkles. Brukere med nedsatt funksjonsevne vil få en tilleggsgevinst ved at de nå kan benytte seg av IKT som de tidligere ble ekskludert fra å bruke. Effekten vil påvirke brukere i hele samfunnet, inkludert kommune, fylke og stat. Flere i utdanning og raskere studieprogresjon Effekten går ut på at universell utforming av IKT kan ha en innvirkning på hvor mange som tar høyere utdanning og kan gi raskere studieprogresjon blant funksjonshemmede som i dag tar høyere utdanning. Det antas at dette hovedsakelig er en gevinst som tilfaller studenter på høgskole og universitet. Vi mener derfor at effekten i størst grad vil tilfalle statlig sektor. Mer produktiv arbeidskraft Informanter vi snakket med i prosjektet pekte på at funksjonshemmede med høyere utdanning i større grad kan få jobber som er tilpasset deres karriereønsker og evner, og at dette igjen kan gi en mer produktiv arbeidskraft. Årsakssammenhengen er svært usikker, og vi antar at dette er en effekt som vil kunne tilfalle alle nivåer i samfunnet, inkludert kommune, fylke og stat. Økt sysselsetting Økt mulighet for arbeidsdeltakelse er en identifisert virkning av universell utforming. Informanter vi har snakket med mener effekten er relevant for dette tiltaket, men det er svært usikkert i hvilken grad universell utforming av IKT alene kan bidra til at flere kommer i arbeid. Vi har vurdert at økt sysselsetting for personer med nedsatt funksjonsevne har stor betydning for samfunnet siden deltakelse i arbeidslivet er svært viktig for den enkeltes evne til å forsørge seg selv, men også for selvstendighet, sosialt og for den enkeltes selvfølelse. Vi mener effekten vil kunne tilfalle alle nivåer i samfunnet, inkludert kommuner, fylke og statlig sektor
11 Redusert kostnad til individuell tilrettelegging Både diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, opplæringsloven og universitets- og høgskoleloven inneholder krav om individuell tilrettelegging. Behovet for individuell tilrettelegging vil kunne bli redusert ved at universell utforming tilgodeser så mange som mulig. Det brukes store ressurser til tilrettelegging i skolen. 18 prosent av lærernes undervisningstimer i grunnskolen ble benyttet til spesialundervisning i 2013/14. Dette utgjør om lag årsverk, ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet. I videregående opplæring ble det i 2013 brukt om lag NOK 2,8 milliarder på spesialundervisning og særskilt tilrettelegging ifølge KOSTRA-tall. Vi har ikke tall som viser omfanget i høgskole og universitetssektoren. Vi vurderer at effekten vil kunne tilfalle alle nivåer i samfunnet, inkludert kommune, fylke og stat. Oppgradering av digitale læringsressurser til standarden Som det fremgår av vår rapport, er det vårt generelle inntrykk at selv om forlagene har kjennskap til kravene i WCAG 2.0, er aktørene i markedet i en startfase hva gjelder universell utforming av digitale læringsressurser. Det er videre svært usikkert hvor store kostnader som vil påløpe dersom det innføres et krav om universell utforming av digitale læringsressurser. Tilbakemeldingen fra forlagshusene er at det vil påløpe kostnader. Konsekvensene av kostnadsøkninger kan være alvorlig. I dag tilbys en stor del av de digitale læringsressursene som brukes i utdanningssektoren av forlagene som et gratis tilleggsprodukt til de fysiske lærebøkene. Et produkt som i dag tilbys gratis vil være sårbart for økte kostnader. Vårt inntrykk er at det hovedsakelig er i grunnskolesektoren og videregående skole at det benyttes digitale læringsressurser. Vi mener derfor at de negative konsekvensene i størst grad vil påvirke kommunesektoren og fylkessektoren. Konkurransen i markedet for læringsplattformer og digitale læringsressurser Vi har i vår utredning påpekt at pliktige krav om universell utforming kan medføre en fordel for de etablerte og store aktørene i markedet og en tilsvarende ulempe for de mindre aktørene. Dette kan være en ulempe for den generelle konkurransen i markedet. På den andre siden kan det ikke utelukkes at kravene generelt kan ha en motsatt effekt og være en fordel for mindre og nyetablerte dersom de raskt kan begynne med moderne teknologi og dermed raskt tilby produkter som tilfredsstiller kravene. Det kan være dyrere for etablerte aktører dersom deres produkter bygger på gammel teknologi. Oppsummert er det ikke entydig hvordan kravet vil kunne slå ut, men vi har vurdert effekten til å være negativ. Forhold som kan påvirke konkurransen negativt vil kunne påvirke hele samfunnet og alle brukere av digitale læringsplattformer og læringsressurser, inkludert kommunesektoren, fylker og stat. Opplæring og kompetanseheving hos lærere Flere vi intervjuet i vårt prosjekt påpekte at lærere har en viktig rolle i bruken av læringsplattformer og læringsressurser, fordi det i stor grad er de som legger ut og velger materiale som elever skal ta i bruk. Vi mener derfor det er rimelig å anta at det må påregnes noe ressursbruk for å informere lærere om hvordan man skal sikre tilgjengelighetsaspektet når man bruker læringsplattformer og velger læringsressurser. Kompetanseheving kan løses på forskjellige måter. Ett alternativ er å ha tilgjengelighet som en del av lærerutdanningen. Et annet alternativ er å gjennomføre egne kurs for lærere. Det kan også tenkes at slik informasjon kan deles i de normale fora på de ulike skolene, for eksempel på fellesmøte eller planleggingsdager blant lærere. Det er derfor uklart hvor stor kostnaden for slik kompetanseheving i realiteten vil være. Når det gjelder hvilke nivåer av utdanningssektoren som vil ha størst behov for kompetanseheving, vil det i utgangspunktet være alle nivåer, men størst behov i grunnskolen og videregående skole ettersom bruken av digitale læringsressurser ser ut til å være størst her
12 Tabell 3 Gruppering av ikke-prissatte effekter Tilgjengeliggjøring av informasjon Flere i utdanning og raskere studieprogresjon Mer produktiv arbeidskraft Økt sysselsetting Redusert kostnad til individuell tilrettelegging Oppgradering av digitale læringsressurser til standarden Konkurransen i markedet for læringsplattformer og digitale læringsressurser Opplæring og kompetanseheving hos lærere Hvem blir direkte berørt? Brukere, elever og lærere. Særlig brukere med spesielle behov Studenter på høgskole og universitet For samfunnet og for den enkelte arbeidstaker For samfunnet og den enkelte arbeidstaker Sparte utgifter i utdanningssektoren til individuell tilrettelegging Leverandører av digitale læringsressurser og brukere i hovedsakelig grunnskole Leverandører og brukere av produktene Alt.1 Effekt Alt.2 Kommune Fylke Stat Ja Ja Ja Nei Nei Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Nei Ja Ja Ja Lærere Ja Ja Nei
13 Tel: Fax: Besøksadresse: Dronning Mauds Gate Oslo Postadresse: Postboks 1540 Vika 0117 Oslo
Effekt av endret petroleumsproduksjon for statsfinansene Innspill til Perspektivmeldingen. OE-rapport Utredning for Norsk olje og gass
Effekt av endret petroleumsproduksjon for statsfinansene Innspill til Perspektivmeldingen OE-rapport 2017-17 Utredning for Norsk olje og gass Om Oslo Economics Oslo Economics utreder økonomiske problemstillinger
DetaljerOslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling. Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19
Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19 Om Oslo Economics Oslo Economics utreder økonomiske problemstillinger og gir råd til bedrifter, myndigheter
DetaljerForenklet samfunnsøkonomisk analyse av virkningene av endring i reglene for avstand mellom campingenheter
Forenklet samfunnsøkonomisk analyse av virkningene av endring i reglene for avstand mellom campingenheter På oppdrag for Direktoratet for byggekvalitet, oktober 2017 Om Oslo Economics Oslo Economics utreder
DetaljerDeres ref. Vår ref. Dato 16/ /
Nærings- og fiskeridepartementet Deres ref. Vår ref. Dato 16/5493-1 16/00094 15.12.2016 NOU 2016:22: Aksjelovgivning for økt verdiskapning Ansvarlig myndighet: Nærings- og fiskeridepartementet Regelrådets
DetaljerSammendrag FoU-prosjekt Utvikling av gode yrkesfaglærere
Sammendrag FoU-prosjekt 164017 Utvikling av gode yrkesfaglærere Hva kjennetegner en god yrkesfaglærer? Hva slags kompetanseutvikling trenger en yrkesfaglærer for å holde seg faglig oppdatert og gi elevene
DetaljerHøringsuttalelse. Høringssvar til forskrifter om rammeplan for lærerutdanninger trinn 8-13
Gjelder høring Forskrifter om rammeplan for lærerutdanninger trinn 8-13 Til Kunnskapsdepartementet Fra Senter for IKT i utdanningen Deres referanse 12/3854 Vår referanse 2012/108 Kopi Kunnskapsdepartementet
DetaljerKonsekvensutredning av å gjøre plikt til universell utforming av IKT gjeldende for utdanningssektoren
Konsekvensutredning av å gjøre plikt til universell utforming av IKT gjeldende for utdanningssektoren For Direktoratet for forvaltning og IKT OE-rapport 2014-18 29.09.2014 Om Oslo Economics Oslo Economics
DetaljerUniversell utforming i offentlige anskaffelser. Haakon Aspelund Deltasenteret
Universell utforming i offentlige anskaffelser Haakon Aspelund Deltasenteret Disposisjon Deltasenteret Funksjonshemmende barrierer Noen gode grunner Noen lover www.universelleanskaffelser.no Deltasenteret
Detaljer7 Økonomiske og administrative konsekvenser
Innhold 7 ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER 1 7.1 Generelt om samfunnsøkonomiske konsekvenser av utdanning 2 7.2 Revisjon av læreplaner for fag 2 7.2.1 Videreutvikling og endringer i læreplaner
DetaljerIKT i skolen Vi må ha en skole der barn og unge føler seg inkludert og får tilgang til tilrettelagt undervisning. Dette gir læring og mestring.
Kjære alle sammen, I dag markerer vi en viktig dag, FNs internasjonale dag for mennesker med funksjonsnedsettelser. Tema for dagens konferanse er gode skole- og utdanningsløp og overgangen fra skole til
DetaljerKvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?
Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)
DetaljerHøring Forslag til forskrift om universell utforming av IKTløsninger. Høringsuttalelse fra Universell.
Deres dato: 5.11.2012 Deres referanse: 12/2935 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep N-0030 OSLO Høring Forslag til forskrift om universell utforming av IKTløsninger. Høringsuttalelse
DetaljerFASE 5 VURDERE SAMFUNNSØKONOMISK LØNNSOMHET
FASE 5 VURDERE SAMFUNNSØKONOMISK LØNNSOMHET Fase 5 - hvordan vurdere tiltakets lønnsomhet? Fastsett analyseperiode Sett inn kalkulasjonsrenten Beregn lønnsomheten (netto nåverdi) Vurder ikke-prissatte
DetaljerVedlegg 4 Notat 1. Kvalitetssikring (KS1) av tilpasset KVU for Ocean Space Centre. Vedlegg 4 Notat 1 1
Vedlegg 4 Notat 1 Kvalitetssikring (KS1) av tilpasset KVU for Ocean Space Centre Vedlegg 4 Notat 1 1 Om Atkins og Oslo Economics Atkins Norge er et av Norges ledende konsulentselskaper innen rådgivning,
DetaljerOverordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016
Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS
DetaljerBetydelige prissatte nyttevirkninger (gevinstpotensial) i annen offentlig virksomhet
Medfinansieringsordningen Vedlegg til gevinstrealiseringsplan Virksomheter underlagt Samferdselsdepartementet Kontaktperson: Departementsråd Villa Kulild Betydelige prissatte nyttevirkninger (gevinstpotensial)
DetaljerLærervikarer. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet
Lærervikarer Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole 3. 19. juni 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 3. 19. juni 2013
DetaljerMåling av kommunikasjonsarbeid, UiO
Måling av kommunikasjonsarbeid, UiO Agenda Hvorfor skal vi måle? Suksesskriterier Hva skal vi måle? Og hvordan? Eks og øvelse Hvorfor er det så vanskelig, da? Hvorfor måler vi? Måling er et styringsverktøy
DetaljerEt system for superbrukerne? Det norske systemet for tilgjengelighet til IKT på arbeidsplassen i komparativt perspektiv.
Et system for superbrukerne? Det norske systemet for tilgjengelighet til IKT på arbeidsplassen i komparativt perspektiv. IKT, funksjonshemming og arbeidsliv 25.06.10 1 Teknologioptimisme økt sysselsetting
DetaljerINNFØRING AV NETTBRETT I SELBUSKOLEN
Selbu kommune Sektor oppvekst INNFØRING AV NETTBRETT I SELBUSKOLEN Utviklingsplan 2017 2018 Utarbeidet april 2017 Postadresse Besøksadresse Telefon Bank Gjelbakken 15, 7580 Selbu Gjelbakken 15 73816700
DetaljerForprosjektrapport. Universelt LæringsVerktøy (ULV) Å lage en læringsplattform som tilfredsstiller alle krav til universell
Forprosjektrapport Presentasjon Tittel: Oppgave: utforming Periode: Gruppemedlemmer: Hafnor Prosjektgruppe: Veileder: Oppdragsgiver: Kontaktperson: Nettside for gruppa: Universelt LæringsVerktøy (ULV)
DetaljerVedlegg 1 Gjennomføring av oppdraget. Kvalitetssikring (KS1) av tilpasset KVU for Ocean Space Centre
Vedlegg 1 Gjennomføring av oppdraget Kvalitetssikring (KS1) av tilpasset KVU for Ocean Space Centre Om Atkins og Oslo Economics Atkins Norge er et av Norges ledende konsulentselskaper innen rådgivning,
DetaljerKompetanse i fagskolen og et nytt studietilbud i pedagogikk for fagskolelærere
Kompetanse i fagskolen og et nytt studietilbud i pedagogikk for fagskolelærere Rønnaug H. Lyckander, rlyc@oslomet.no Institutt for yrkesfaglærerutdanning 9.11.2018 Problemstillinger i studien Hvilken faglig
DetaljerOla Berge Skolen i digital utvikling 2016
Ola Berge Skolen i digital utvikling 2016 Like vilkår for IKT-bruk i skolen? Funn fra undersøkelsen Monitor skole 2016 Monitor skoleleder Om Monitor-undersøkelsene Bakgrunn for innretning på 2016- undersøkelsen
DetaljerForsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 24. November 2015
Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring Lars Arild Myhr 24. November 2015 Søknad om innovasjonsprosjekt til Norges forskningsråd Målsettinger: Faglige resultater i grunnskolen skal forbedres,
DetaljerTERRAMARTM. economics. Finansdepartementet REF 11/951 JNH/NZM. 12. januar 2013
economics PR MIS TERRAMARTM Finansdepartementet ostmottak@fin.de.no REF 11/951 JNH/NZM 12. januar 2013 Høringsuttalelse - NOU 2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser Osto Economics, Promis og Terramar viser
DetaljerSELVDEKLARERING for IKT-relaterte satsingsforslag
SELVDEKLARERING for IKT-relaterte satsingsforslag Versjon 6 25.08.2014 Som ansvarlig for regjeringens IKT- og fornyingspolitikk, skal Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) vurdere departementenes
DetaljerRAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune
RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for
DetaljerHva er den samfunnsøkonomiske verdien av Varig tilrettelagt arbeid?
Hva er den samfunnsøkonomiske verdien av Varig tilrettelagt arbeid? Tallmateriale og beregninger Margrete Laland Linn Renate Sjøveian Andersen 2011 Denne teksten er en gjennomgang av tallmaterialet og
DetaljerStrategiplan pedagogisk IKT 2011-2014
Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan
DetaljerHøringssvar NOU 2016:14 «Mer å hente»
Høringssvar NOU 2016:14 «Mer å hente» Dato: 8. desember 2016 Statped vil innledningsvis peke på det gode arbeidet som er gjort i utvalget. NOU 2016:14 gir, etter Statpeds oppfatning, et svært godt fundament
DetaljerUttalelse til høring av forslag til regler om egen pensjonskonto mv
Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Deres ref. Vår ref. Dato 17/1884 17/00227-2 19.12.2017 Uttalelse til høring av forslag til regler om egen pensjonskonto mv Ansvarlig myndighet: Finansdepartementet
DetaljerForslag til endring i byggteknisk forskrift om energiforsyningskrav for bygninger over 1000 m2 Direktoratet for byggkvalitet
Forslag til endring i byggteknisk forskrift om energiforsyningskrav for bygninger over 1000 m2 Direktoratet for byggkvalitet 18/1317 18/00036 27.04.2018 Direktoratet for byggkvalitet Postboks 8742 0028
DetaljerForskning om digitalisering - en innledning
Forskning om digitalisering - en innledning I FIKS har vi foretatt en gjennomgang (review) av internasjonal forskning på skoler og klasser der alle elevene har hver sin digitale maskin, ofte kalt en-til-en-klasserom.
DetaljerForslag om opplysningsplikt for formidlingsselskaper mv. Finansdepartementet 18/ /
Forslag om opplysningsplikt for formidlingsselskaper mv. Finansdepartementet 18/1310 18/00060 26.04.2018 Finansdepartementet Akersgaten 40 Postboks 8008 Dep. 0030 Oslo Forslag om opplysningsplikt for formidlingsselskaper
DetaljerUttalelse om endringer i byggesaksforskriften regler om et register for seriøse foretak innenfor bygg og anlegg
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Deres ref. Vår ref. Dato 17/2419-6 17/00144 29.08.2017 Uttalelse om endringer i byggesaksforskriften regler om et register for seriøse foretak innenfor bygg og
DetaljerPedagogisk IKT-strategi for stavangerskolen
Pedagogisk IKT-strategi for stavangerskolen 2017-2020 Stavanger kommune Oppvekst og levekår 2016 Innhold Kompetanse for et digitalt samfunn 2 Om pedagogisk IKT-strategi for stavangerskolen 3 Mål for IKT-strategien
DetaljerEntreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap
Entreprenørskap i norsk skole Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Trond Storaker 24. mai 2013 03.06.2013 1 Hva er entreprenørskap Entreprenørskap
DetaljerKunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet)
Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Senter for IKT i utdanningen har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa
DetaljerRegjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 NORGE UNIVERSELT UTFORMET 2025
Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 NORGE UNIVERSELT UTFORMET 2025 Soria Moria erklæringen UU skal legges til grunn for regjeringens arbeid Det skal utarbeides
DetaljerHva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?
Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående
DetaljerFOU PROSJEKT BRUK AV ASSISTENTER OG LÆRERE UTEN GODKJENT UTDANNING I GRUNNSKOLEN
FOU PROSJEKT BRUK AV ASSISTENTER OG LÆRERE UTEN GODKJENT UTDANNING I GRUNNSKOLEN FORMÅL OG METODE Undersøke bruken av assistenter og lærere uten godkjent pedagogisk kompetanse i grunnopplæringen Kartlegge
DetaljerRevisjon av kartleggingsverktøyet Språkkompetanse i grunnleggende norsk. NAFOs skoleeiernettverk Line-Marie Holum
Revisjon av kartleggingsverktøyet Språkkompetanse i grunnleggende norsk NAFOs skoleeiernettverk 10.4. 2018 Line-Marie Holum Opplæringslova 2-8 og 3-12 Kommunen/fylkeskommunen skal kartleggje kva dugleik
DetaljerEidsbergskolen Hvor går vi? Svar på spørsmål fra politisk nivå
Eidsberg kommune Eidsbergskolen Hvor går vi? Svar på spørsmål fra politisk nivå 23. februar 2017 Svar på spørsmål fra politisk nivå 1 Innledning Det har kommet inn en rekke spørsmål i forbindelse med utredningen
DetaljerStandarder for publisering av nettleserbaserte tjenester
Standarder for publisering av nettleserbaserte tjenester Standardiseringsrådsmøte #2 2015 21.05.2015 Rådets tidligere beslutning På septembermøte ønsket rådet at HTML ble gjort til anbefalt standard for
DetaljerYrkesfaglærernes kompetanse
Yrkesfaglærernes kompetanse Trondheim, 11. mai 2017 Tove Mogstad Aspøy, Sol Skinnarland & Anna Hagen Tønder Problemstillinger Hva slags kompetanseutvikling har yrkesfaglærerne behov for? Hvordan kan kompetanseutvikling
DetaljerFOU-PROSJEKT NR : Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet SFS2213
FOU-PROSJEKT NR. 154028: Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet SFS2213 Hovedfunn KORT OM SFS 2213 OG FOU-PROSJEKTET SFS 2213 er den sentrale arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet i kommunal
DetaljerØystein Nilsen Avdelingsdirektør
Øystein Nilsen Avdelingsdirektør on@iktsenteret.no Måling av elevers digitale ferdigheter Nasjonalt og internasjonalt har man målt digitale ferdigheter i omtrent ti år Ulike typer tester, de fleste generelle
DetaljerHøring om utkast til ny lov om behandling av opplysninger i kredittopplysningsvirksomhet
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Deres ref. Vår ref. Dato 17/3091 17/00249 23.02.2018 Høring om utkast til ny lov om behandling av opplysninger i kredittopplysningsvirksomhet Ansvarlig myndighet:
DetaljerStrategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016
Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med
DetaljerTALIS 2013 oppsummering av norske resultater
TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen
DetaljerSamfunnsøkonomisk analyse av statistikktjeneste for statlige anskaffelsesdata. Møte med Difi og Vivento 10/2 2015
Samfunnsøkonomisk analyse av statistikktjeneste for statlige anskaffelsesdata Møte med Difi og Vivento 10/2 2015 Agenda Oslo Economics mandat Viktige deler i den samfunnsøkonomiske analysen Status i dag
DetaljerSkoleeiers mulighetsrom -
Skoleeiers mulighetsrom - Om initiativ og utvikling på skoleeiernivå Skolelederkonferansen 2018 «Skolen i digital utvikling» Av Geir Olsen, seksjonsleder skole Velkommen til Tromsø og Tromsø kommune! Digital
DetaljerStandard Audit File Tax (SAF-T) - Standard dataformat for gjengivelse av elektronisk regnskapsmateriale - høring
Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato 14/3203 PF 16/00042-3 01.09.2016 Standard Audit File Tax (SAF-T) - Standard dataformat for gjengivelse av elektronisk regnskapsmateriale
DetaljerUnge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen
Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding
DetaljerNytte-kostnadsanalyse (NKA) av NADAG (nasjonal database for grunnundersøkelser)
Nytte-kostnadsanalyse (NKA) av NADAG (nasjonal database for grunnundersøkelser) Av Haakon Vennemo (PL), Kristin Magnussen, Karin Ibenholt og Vibeke Wøien-Hansen Presentert av Kristin Magnussen NIFS-miniseminar
DetaljerHva trengs av data for å få bedre styring?
Presentasjon på Anskaffelseskonferansen 2013: Hva trengs av data for å få bedre styring? Finn Gjerull Rygh, Oslo Economics 28. november 2013 Agenda Presentasjon av Oslo Economics Mål for og styring av
DetaljerSkolelederkonferansen: Skolen i digital utvikling 13.11.2015
Skolelederkonferansen: Skolen i digital utvikling 13.11.2015 Tjenester og ressurser til støtte for skoleledelse i et digitalt perspektiv Elin J. Reite Avdelingsleder Avdeling for analyse og teknologi Senter
DetaljerDigital skolehverdag i Bærum kommune. Susanne Kaaløy, seksjonsleder grunnskole
Digital skolehverdag i Bærum kommune Susanne Kaaløy, seksjonsleder grunnskole Bæringene 16000 elever i grunnskolen 1500 lærere 140 nasjonaliteter- et Norge i miniatyr! Politisk vedtatt digitaliseringsstrategi
DetaljerNytte- kostnadsanalyse av et mulig forbud mot aldersdiskriminering utenfor arbeidslivet. Nettverk for samfunnsøkonomisk analyse, 8.
Nytte- kostnadsanalyse av et mulig forbud mot aldersdiskriminering utenfor arbeidslivet Nettverk for samfunnsøkonomisk analyse, 8. desember 2015 Agenda Bakgrunnen for et utvidet diskrimineringslovverk
DetaljerAnsvarlig myndighet: Kommunal- og moderniseringsdepartementet Regelrådets vurdering: Gul: Utredningen har svakheter
Deres ref. Vår ref. Dato 15/4178 Click or tap here to enter text. Click or tap to enter a date. Forslag til endringer i personopplysningsloven Ansvarlig myndighet: Kommunal- og moderniseringsdepartementet
DetaljerNotat fra administrativ arbeidsgruppe effekten av kontantstøtteomleggingen på behovet for barnehageplasser
Notat fra administrativ arbeidsgruppe effekten av kontantstøtteomleggingen på behovet for barnehageplasser 1 Bakgrunn Omlegging av kontantstøtten og behovet for nye barnehageplasser fra 1.8.2012 ble meldt
DetaljerLikestilling og diskriminering i arbeidslivet i praksis. Claus Jervell
Likestilling og diskriminering i arbeidslivet i praksis Claus Jervell Likestilling- og diskrimineringsombudet Håndhever av diskrimineringslovverket Håndhever av aktivitets- og redegjørelsesplikten for
DetaljerUttalelse om forskrift om plikt til å stille krav om bruk av lærlinger ved offentlige anskaffelser
Deres ref. Vår ref. Dato 16/00054-2 16.09.2016 Uttalelse om forskrift om plikt til å stille krav om bruk av lærlinger ved offentlige anskaffelser Ansvarlig myndighet: Kunnskapsdepartementet Regelrådets
Detaljer1.1.1 Prosjekt B: Elektronisk overføring av journal ved fastlegebytte
1.1.1 Prosjekt B: Elektronisk overføring av journal ved fastlegebytte Resultater fra kartlegging per 4. april 2017. Da gevinstarbeidet i EPJ-løftet startet opp var prosjektet «Elektronisk overføring av
DetaljerOppdragsbrev for de nasjonale sentrene 2017
Oppdragsbrev for de nasjonale sentrene 2017 Innhold 1. Innledning... 2 2. Overordnede mål og målgrupper... 2 Udirs mål for 2017... 2 Målgrupper for sentrene... 3 3. Hovedoppgaver for sentrene... 3 Rammeplan-
DetaljerBrukeren i sentrum. Gode argumenter for universell utforming
Brukeren i sentrum Gode argumenter for universell utforming Brukeren i sentrum Gode argumenter for universell utforming NOKIOS, 28.10.2014 Kjetil Knarlag Universell, NTNU Leder NOKIOS 2014 - Universell
DetaljerEksempel: Tiltak for å avdekke ulovlige søppelfyllinger
Eksempel: Tiltak for å avdekke ulovlige søppelfyllinger Dette er et eksempel på en samfunnsøkonomisk analyse som kan gjennomføres ved bruk av DFØs verktøy for beregning av netto nåverdi. Kort fortalt handler
DetaljerDeres ref Vår ref Dato 16/
Direktoratet for økonomistyring Postboks 7154 St. Olavs plass 0130 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/4028-06.06.2017 Supplerende tildelingsbrev 2017 nr 2 Finansdepartementet viser til at regjeringen har besluttet
DetaljerFremdriftsplan - Sentre for fremragende utdanning
UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Arkivnr. 11/10261 Sak 32/11 Fremdriftsplan - Sentre for fremragende utdanning Saksnotat fra Studieadministrativ avdeling Drøftingssak 1 Notat Til:
DetaljerFYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen
FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen 10.07.2018 Deres ref.: Saksbehandler: Britt Ellingsdalen Saksnr. 18/9380 Direkte innvalg: 51 51 67 32 Løpenr. 54290/18 Dok.nr: 7 Arkivnr. INVITASJON TIL FELLES ANSKAFFELSE
DetaljerUtdanningssektorens plikt til universell utforming av IKT-løsninger. Difi rapport 2015:20 ISSN
Utdanningssektorens plikt til universell utforming av IKT-løsninger Difi rapport 2015:20 ISSN 1890-6583 1 Innhold 1 Sammendrag... 6 2 Innledning... 8 2.1 Bakgrunn... 8 2.2 Oppdrag... 8 2.3 Nærmere avgrensning
DetaljerFrivillighetsbarometeret Frivillighet Norge
Frivillighet Norge Undersøkelsesdesign Målgruppe: Befolkningsrepresentativt utvalg blant alle over 15 år Intervjumetode: Webintervju gjennom GallupPanelet, eid av Norsk Gallup Antall intervju: 2006 (svarprosent:
DetaljerForslag til forskriftsbestemmelser om sentral godkjenning for planforetak
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Deres ref. Vår ref. Dato 16/3671 17/00207 18.12.2017 Forslag til forskriftsbestemmelser om sentral godkjenning for planforetak Ansvarlig myndighet: Kommunal- og
DetaljerHøring - Utkast til tilpasning av regnskapsregler til IFRS for unoterte institusjoner Finansdepartementet. 15/2452 MaBo 18/
Høring - Utkast til tilpasning av regnskapsregler til IFRS for unoterte institusjoner Finansdepartementet 15/2452 MaBo 18/00042 26.04.2018 Finansdepartementet Høring - Utkast til tilpasning av regnskapsregler
DetaljerForskrift om universell utforming av IKT. Frank Fardal
Forskrift om universell utforming av IKT Frank Fardal Universell utforming I! «Internetts styrke er at det er universelt. Tilgjengelighet for alle er essensielt, uavhengig av funksjonshemning.» Tim Berners-Lee,
DetaljerNasjonal transportplan : Oppdrag 4 Analyseverktøy og forutsetninger for samfunnsøkonomiske analyser
Ifølge liste Deres ref Vår ref 19/172-4 Dato 7.mai 2019 Nasjonal transportplan 2022-2033: Oppdrag 4 Analyseverktøy og forutsetninger for samfunnsøkonomiske analyser Vi viser til vårt brev av 11.01.19 om
DetaljerHøringssvar - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser
Om Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er en interesseorganisasjon for lærer- og pedagogstudenter, med over 17 500 medlemmer. Vi setter fokus på kvaliteten
DetaljerHøring forslag til endring av bokføringsforskriften om bruk av arbeidsplan som alternativ til personalliste
Finansdepartementet Deres ref. Vår ref. Dato 17/736 PF 17/00238 30.01.2018 Høring forslag til endring av bokføringsforskriften om bruk av arbeidsplan som alternativ til personalliste Ansvarlig myndighet:
DetaljerKonsekvensutredning av ELMER som obligatorisk forvaltningsstandard for innbyggerskjemaer. Beslutningssak i det 25. standardiseringsrådsmøte
Konsekvensutredning av ELMER som obligatorisk forvaltningsstandard for innbyggerskjemaer Beslutningssak i det 25. standardiseringsrådsmøte 22.11.10 Konsekvensutredning I rådsmøtet i juni ble det vurdert
DetaljerKompetanseplan for Voksenopplæringen
Kompetanseplan for Voksenopplæringen Vestre Toten kommune 2018-2019 Strategi for kompetanseutvikling i voksenopplæringen i Vestre Toten kommune Voksenopplæringen i kommunen jobber etter to lovverk. Opplæring
DetaljerHøring Strategier for digitale læringsressurser for grunnopplæringen, universitets- og høyskolesektoren og voksnes læring
Høring Strategier for digitale læringsressurser for grunnopplæringen, universitets- og høyskolesektoren og voksnes læring Bakgrunn I brev av 2.7.04 fra Utdannings- og forskingsdepartementet ble Norgesuniversitetet
DetaljerSpørreundersøkelse. Svar via: Hva mener du er viktig å satse på rundt IKT i skolen? QR-kode Utdelt ark http://bit.ly/ 1TP9tFD. Takk!
Spørreundersøkelse Hva mener du er viktig å satse på rundt IKT i skolen? Svar via: QR-kode Utdelt ark http://bit.ly/ 1TP9tFD Takk! Norske elevers digitale ferdigheter Funn fra ICILS-undersøkelsen Etablert
DetaljerPISA får for stor plass
PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester
DetaljerUtdanning og kompetanse
26 KAP 2 ARBEIDSGIVERSTRATEGIER OG LEDELSE Utdanning og kompetanse Utdanningsnivået i kommunesektoren er høyt og stadig økende. Andelen nye lærlinger øker særlig innen helse- og oppvekstfag. De aller fleste
DetaljerFS-kontaktforum Elin Kaurstad. Gevinstrealisering
FS-kontaktforum Elin Kaurstad Gevinstrealisering 1 Bakgrunn: Styret ønsket et system for å kunne synliggjøre sentrale potensielle gevinster i tjenestene som CERES leverer fordi: En gevinstoversikt gir
DetaljerDigitale læremidler - utforsking og vurdering. 30. september 2012 Håkon Swensen
Digitale læremidler - utforsking og vurdering 30. september 2012 Håkon Swensen 31.10.2012 Plan for dagen Digitale læringsressurser Studieplan og arbeidskrav Begreper og definisjoner Om digitale læringsressurser
DetaljerVidereutdanning. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet
Videreutdanning Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole 3. 19. juni 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 3. 19. juni
DetaljerDigital tilstand i høyere utdanning
Digital tilstand i høyere utdanning Presentasjon av utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor v/ Janne Wilhelmsen Norgesuniversitetets prosjektseminar og nettverksmøte 9. sept. 2009 Undersøkelsen
DetaljerKommunenes kostnader ved gjennomføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere
Til: KS Fra: Proba Dato: 20. oktober 2015 Kommunenes kostnader ved gjennomføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere Innledning På oppdrag fra KS, gjennomfører Proba en beregning av kommunenes
DetaljerDIGITALISERINGS - STRATEGI. for grunnskolene i Skaun kommune
DIGITALISERINGS - STRATEGI for grunnskolene i Skaun kommune 2018-2022 Digitaliseringsstrategien skal peke ut retningen for bruk av IKT i opplæringen for elever og ansatte i Skaun kommune. I kjernen av
DetaljerMotivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet
Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant
DetaljerStåstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen
Ståstedsanalysen September 2013 Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen 1 HVA? HVORFOR? HVORDAN? 2 Hva er ståstedsanalysen? Et verktøy for skoleutvikling Et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering
DetaljerDemografisk utvikling og kommunesektorens utgifter
Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 7. mars 2019 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte 12. mars 2019 mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2020 1 Sammendrag I forbindelse
DetaljerMål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng
Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter reviderte læreplaner m. veiledninger arbeid med vurdering og utvikling av kvalitet som utgangspunkt
DetaljerRegelrådets uttalelse
Regelrådets uttalelse Om: Forslag om skjerpet ervervsbegrensning og regulering av korttidsutleie mv. Ansvarlig: Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks
DetaljerLærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole
Lærernes Yrkesorganisasjon Politikkdokument om skole Vedtatt av Lærernes Yrkesorganisasjons sentralstyre 16 juli 2016 Lærernes Yrkesorganisasjon `s politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon
DetaljerLærere må lære elever å lære
Artikkel i Utdanning nr. / Lærere må lære elever å lære Undersøkelser har vist at mange norske skoleelever har for dårlig lesekompetanse. Dette kan ha flere årsaker, men en av dem kan være at elevene ikke
DetaljerKommunal- og moderniseringsdepartementet. Statsbudsjettet Anne Karin Olli. Bodø, 16. oktober 2017
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statsbudsjettet 2018 Anne Karin Olli Bodø, 16. oktober 2017 Sterke kommuner bedre skole og mer til helse En skole som gir muligheter for alle Gode helse- og omsorgstjenester
DetaljerUtviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning
Etablert 1.jan 2010 Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD Sammenslåing av kompetansemiljø Tromsø VIRKEOMRÅDE Barnehage Grunnskole VGS Lærerutdanning Barnehagelærerutdanning Oslo Etablert 1.jan
Detaljer