Hattfjelldal kommune. Møtebok for. Utvalg: Formannskapet Møtested: Røsvatn Dato: Tidspunkt: 09:00. Side 1 av 29

Transkript

1 Side 1 av 29 Hattfjelldal kommune Møtebok for Utvalg: Formannskapet Møtested: Røsvatn Dato: Tidspunkt: 09:00 Medlemmer: AP Asgeir Almås (Ordfører) SP Harald Lie (representant) SV Bjørnar Hansen (varaordfører) AP Ann-Elen Sæterstad Olsen (representant) SP Terje Daleng (representant) Forfall: Vara: Fra administrasjonen møtte: Fungerende Rådmann: Bjarne Haugen Formannskapssekretær: Marit Hatten Av 5 medlemmer møtte 5 Totalt frammøtte: 5 Følgende saker ble behandlet: Sak nr. Sakstittel 060/14 Referatsaker 061/14 Nytt tiltak, resursskrevendes bruker. Unntatt offentlighet 062/14 Salg av konsesjonskraft 2015 Unntatt offentlighet 063/14 Budsjettregulering/regnskapsrapport /14 Ny behandling og presisering av vedtak i sak om prosjekt Kommersialisering av Fjellfolket. 065/14 Boligpolitisk plan for Hattfjelldal kommune- tiltaksplan /14 Finansrapport nr /14 Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, som grunnlag for søknad om fradeling 068/14 Eierstrategier og eiermøter 069/14 Innspill til Regionale konsekvenser ved en endring av lufthavnstrukturen på Helgeland. 070/14 Opprusting av leiligheter i Montenegro. 071/14 Bevilgning til prosjektering av service-/forretningsbygg Underskrifter:

2 Side 2 av 29 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: DATO- 14/967 14/6486 Mona V. Larsen Referatsaker Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /14 Vedtak Referater/meldinger tas til orientering Formannskapet Møtebehandling: Referater/meldinger tas til orientering. FS-060/14 Vedtak: Referater/meldinger tas til orientering. Rett utskrift bekreftes, Hattfjelldal kommune, Marit Hatten formannskapssekretær Refererte skriv og meldinger: Nr Dok.ID T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 14/5824 I Sæther, Kåre Prognose konsesjonskraft Hemnes og Hattfjelldal /1589 I Mona Løvås; Søknad om fradeling hyttetomt Lill Eirin Winsnes 3 14/5737 I nve@nve.no, Høringsdokument - Forslag til forskrift om rapporteringsplikt for kraftleveringsavtaler. NVEs referanse: /5965 I Indre Helgeland Regionråd sekretariat IHR - Saksmappe møte den /6072 U Statens vegvesen, region nord Vegliste 2014 for kommunale veier-hattfjelldal 6 14/6410 S Helseavdelingens budsjett ansvar 410 regulerers i samsvar med vedlagte beregninger sept-14

3 Side 3 av 29 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-153, FE /259 14/6383 Lise Bråten Budsjettregulering/regnskapsrapport Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret Formannskapet /14 Rådmannens innstilling Budsjettregulering vedtas i henhold til vedlagte tabell datert Budsjettreguleringen har en total brutto ramme på kr ,- for driftsbudsjettet, og kr ,- for investeringsbudsjettet. Regnskapsrapport pr tas til orientering Formannskapet Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-063/14 Innstilling: Budsjettregulering vedtas i henhold til vedlagte tabell datert Budsjettreguleringen har en total brutto ramme på kr ,- for driftsbudsjettet, og kr ,- for investeringsbudsjettet. Regnskapsrapport pr tas til orientering.

4 Side 4 av 29 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Budsjettregulering xls Regnskapsrapport rtf Regnskapsrapport investering rtf Oppsummering av saken: Budsjettregulering/regnskapsrapport for 2. tertial Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i sak 06/02 den , revidert , Økonomireglement for Hattfjelldal kommune. I kap. 6 er det bestemt at det skal rapporteres til kommunestyret. Til grunn for dette ligger bestemmelser i regnskapsforskriften hvor rådmannen forpliktes til å rapportere til kommunestyret minimum 2 ganger pr. år. Her fremlegges regnskapsrapport pr i samme sak som budsjettreguleringer. Med bakgrunn i endringer i budsjettforutsetninger er det behov for å korrigere en del budsjettall for Vedlagte tabeller viser i detalj de endringer som pr er nødvendig å foreta. Hvert av punktene i tabellen kommenteres nedenfor. Vurdering: Drift: Budsjettreguleringer: 1. Det er i budsjettet lagt opp til premieavvik i henhold til prognoser fra KLP og SPK. Prognosene har blitt endret. Premieavviket justeres til siste prognose fra KLP og SPK. Avsetning pensjonsfond justeres tilsvarende. Hattfjelldal kommune har i mange år hatt en praksis på at positivt premieavvik ikke tas som inntekt, men avsettes til pensjonsfond, slik at midlene er der neste år når premieavviket skal amortiseres (utgiftsføres). 2. Det er tidligere vedtatt at overskudd 2013 anvendes til inndekning av tidligere års merforbruk. Dette kommer i tillegg til allerede budsjettert inndekning. Det foreslås nå å redusere årets inndekning, slik at Hattfjelldal kommune er a jour med forpliktende plan ved utgangen av Advokatutgifter i Terra-saken har vært høyere enn budsjettert. Dette pga rettssaken mot forsikringsselskapet. Budsjettet på dette området foreslås øket. 4. Inntektssiden på HattNet har vært budsjettert for høyt. Det foreslås å redusere budsjettet til et mer realistisk nivå. 5. I FS 054/14 og 055/14 er det vedtatt to tiltak som går på elever ved Hattfjelldal oppvekstsenter som har særlige behov. Det inngås avtale med FRIKULT om skoletilbud til disse elevene. I vedtakene står det at kostnadene skal innarbeides i budsjettregulering høsten Dette foreslås her gjort. 6. Summen av disse budsjettreguleringene gjør at vi ser rom for å redusere budsjettert ekstraordinære skjønnsmidler fra kr ,- til kr ,-. Regnskapsrapport: Skatteinngangen var ved utgangen av august ca kr ,- lavere enn i samme periode i fjor. Regnskapsrapporten viser ved utgangen av august en forventet situasjon. Det er for øvrig fortsatt mange usikkerheter knyttet til driften ved noen avdelinger. Situasjonen i avdelingene følges nøye, og nødvendige tiltak igangsettes. Politiske styringsorganer. Her har det påløpt en del advokatutgifter i forbindelse med rettssaken mot forsikringsselskapet i Terra-saken. Med budsjettreguleringen som her er foreslått, forventes området å gå i balanse.

5 Side 5 av 29 Investering: Sentraladministrasjonen. Regnskapsrapporten viser overskridelser pr. i dag. Men stillingsreduksjonene som er budsjettert, er nå gjennomført, slik at lønnsutgiftene blir lavere andre halvår. Personalforsikringene er belastet for hele året. Med den budsjettreguleringen som her er foreslått, forventes avdelingen å gå i balanse ved utgangen av året. PRO-avdelingen. Et nytt tiltak medfører merutgifter resten av året. Det er laget egen sak til formannskapet på dette tiltaket. Ut over dette følges situasjonen på avdelingen nøye. Forventes å gå i balansen ved utgangen av året. Helseavdelingen forventes å gå i balansen ved utgangen av året. NAV/Sosial/Barnevern forventes å gå i balanse ved utgangen av året. Hattfjelldal oppvekstsenter. Her foreslås budsjettregulering for å dekke inn ekstra tiltak. Situasjonen på avdelingen følges nøye. Forventes å gå i balanse ved utgangen av året. Susendal oppvekstsenter forventes å gå i balanse ved utgangen av året. Varntresk oppvekstsenter forventes å gå i balansen ved utgangen av året. Voksenopplæring forventes å gå i balanse ved utgangen av året. Næring/Teknisk/Kultur. Situasjonen på avdelingen følges nøye. Forventes å gå i balanse ved utgangen av året. Asylmottaket forventes å gå i balanse ved utgangen av året. Budsjettreguleringer: 1. Egenkapitalinnskudd KLP ble i 2014 på kr ,-. Dette foreslås inndekket ved bruk av generelt investeringsfond. Regnskapsrapport: Egenkapitalinnskudd til KLP er ikke tidligere budsjettert. Med den foreslåtte budsjettreguleringen, vil dette ansvaret gå i balanse. Når det gjelder oppsetting av brakkerigg asylmottak, har det som rådmannen tidligere har informert formannskapet om, vært betydelige overskridelser sett i fht bevilgningen på kr.3,1 mill. som ble gjort. De kostnadsmessige forutsetningene man la til grunn for oppbyggingen av modulene har ikke holdt. Byggingen har foregått i egenregi da anbudet som ble gjennomført viste en pris på ca. kr.5,4 mill. for oppsettingen. Tilleggskostnadene ville kommet i tillegg. Tomtearbeidene og vann og avløp viste seg å være mer omfattende enn forutsett.. Alle vann og avløpskoblinger mellom brakkene, servantbatterier og avtrekksvifter viste seg å være ødelagt og måtte skiftes. Brannsikringen har også vært dyrere enn beregnet og branntavle måtte skiftes. Et annet fordyrende moment har vært oppstarttidspunkt sent på høsten, med problemer med tele, snø og is. Rådmannen kommer tilbake til forslag til finansiering i neste budsjettreguleringssak. Øvrige investeringstiltak ser ut til å holde seg innen budsjetterte rammer for 2014.

6 Side 6 av 29 Administrative og økonomiske konsekvenser: Netto driftsresultat viser hvor store midler kommunen benytter til avsetning (til fond), investeringer (overføring til investeringsregnskap) og dekning av tidligere års regnskapsmessige underskudd. Pr er budsjettert netto driftsresultat for 2014 på kr ,-. Konsekvensen av denne reguleringen blir en reduksjon av netto driftsresultat på kr ,-, til kr ,-. Kontering: Budsjettreguleringen har kontering i henhold til vedlagte tabell. Konklusjon/anbefaling: Se rådmannens innstilling. Lise Bråten økonomikonsulent

7 Side 7 av 29 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE / /5955 Stian Skjærvik Ny behandling og presisering av vedtak i sak om prosjekt Kommersialisering av Fjellfolket. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /14 Fondstyret /14 Rådmannens innstilling Fondsstyrets legger til grunn at vedtak i sak 129/11 kan tolkes på annen måte enn hva som har vært fondsstyrets intensjon. For at intensjonen bedre skal komme frem så oppheves vedtaket i sak 129/11 og erstattes med slikt vedtak: Fondsstyret legger til grunn at prosjektet «Kommersialisering av Fjellfolket er et kommunalt eid prosjekt som skal eies i sin helhet av Hattfjelldal kommune. Medlemmer av Fjellfolket og andre interesserte inviteres til å delta i prosjektet. Fondsstyret bevilger totalt kr ,- til prosjekt «Kommersialisering av Fjellfolket». Fondsstyret bevilger i tillegg kr ,- til dekning av utgifter knyttet til generelt næringsarbeid, herunder forberedelser til gjennomføring av kommersialiseringsprosjektet. Fondsstyret tar til etterretning at Fjellfolket har valgt å avslutte prosjektet. Rådmannen bes sikre at det for prosjekter i kommunal regi lages gode beskrivelser og inngås nødvendige formelle avtaler for å sikre at prosjektene gjennomføres på en forsvarlig og transparent måte. Rådmannen bes om å korrigere Vefsnafondet i fht disse bevilgningene og dette vedtaket Formannskapet Møtebehandling: Saken er overført Fondsstyret sak 010/14. FS-064/14 Vedtak: Saken behandles i Fondsstyret.

8 Side 8 av 29 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-613, TI-&30 12/ /6382 Steinar Lund Boligpolitisk plan for Hattfjelldal kommune- tiltaksplan Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /14 Kommunestyret Rådmannens innstilling Tiltaksplan for boligpolitisk plan vedtas slik den nå foreligger Formannskapet Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-065/14 Innstilling: Tiltaksplan for boligpolitisk plan vedtas slik den nå foreligger.

9 Side 9 av 29 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent inhabilitet Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Tiltaksplan.doc Oppsummering av saken: Boligpolitisk plan ble vedtatt i februar Punkt 10 i den vedtatte planen er tiltaksplan for perioden. Tiltaksplanen må rulleres og implanteres i kommende års budsjett og økonomiplaner. Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i sak 005/13 følgende: Boligpolitisk plan for Hattfjelldal kommune for perioden vedtas med de merknader som er fremkommet under høringsrunden, og med endringer foreslått i Formannskapet Pkt. 1 i tiltaksplanen: Kommunestyret avventer bygging av ungbo-leiligheter og vurderer det når en har resultatet etter ombygging av hotellet til leiligheter. 2. Det settes i gang planlegging for realisering av 6 nye leiligheter i 2013 for bosetting av asylsøkere/flyktninger. Det bevilges kr ,- til prosjekteringsarbeidet, bevilgningen dekkes av næringsfondet Punkt 2 i vedtaket er nå realisert og leielighetene er overtatt av Hattfjelldal Kommune Plangruppen som utarbeidet planforslaget i 2013 har hatt nonen utskiftninger. Plangruppen som har utarbeidet tiltaksplanen for har bestått av: Rådmann Stian Skjærvik NT v/ Bjørn Robin Lenningsvik PRO v/ Sigrid Steinslett NAV v/ Janne-Britt Nilsskog Sosialavdelingen v/ Anne-Margrethe Simonsen SAD v/ Steinar Lund Tiltaksplanen som ble vedtatt i 2013 har dannet grunnlaget for utarbeidelse av ny tiltaksplan. I tillegg er det forsøkt å redusere antall tiltak for å få en mer realistisk plan. Dette med tanke på både økonomiske og kapasitetsmessige begrensninger. Vurdering: Tiltaksplanen er gjennomførbar og gir føringer for kommende års budsjett og økonomiplaner. Det er foreslått flere store investeringer som må vurderes nøye i forbindelse med kommunens økonomiske situasjon for de enkelte år. Mange av de foreslåtte tiltakene er administrative oppgaver med revidering av retningslinjer og tilrettelegging for enkelte brukergrupper. Administrative og økonomiske konsekvenser: Planen gir føringer for det administrative arbeidet innen boligpolitiske tema. Enkelttiltak med økonomisk konsekvens framlegges til politisk behandling i henhold til vedtatt økonomireglement. Kontering: Avhenger av konkrete tiltak Konklusjon/anbefaling: Tiltaksplan for boligpolitisk plan vedtas slik den nå foreligger. Steinar Lund. plan- og prosjektkonsulent

10 Side 10 av 29 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE /452 14/6142 Lise Bråten Finansrapport nr Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /14 Kommunestyret Rådmannens innstilling Hattfjelldal kommunestyre vedtar «Finansrapport pr » Formannskapet Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-066/14 Innstilling: Hattfjelldal kommunestyre vedtar «Finansrapport pr ».

11 Side 11 av 29 Habilitet i forvaltningen: Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Finansrapport doc Oppsummering av saken: Finansrapport nr fremlegges til politisk behandling. Saksopplysninger: Det vises til vedtatt finansreglement (k.sak 059/10, den ), sist revidert i k.sak 007/14, den I hht. reglementet skal rådmannen pr , og ved årsskiftet fremlegge rapport til kommunestyret om kommunens finansforvaltning. Reglementet beskriver, i samsvar med finansforskriftens 7, hva slags innhold rapporten skal ha. Det vises også til Rutiner til finansreglement hvor rutinene for oppfølgingen av reglementet beskrives. Selve finansrapporten lages som vedlegg til saken, og status kommenteres mer detaljert i rapporten enn i saksfremlegget. Finansrapporten er i hht. reglementet delt i tre deler: - Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål - Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler - Langsiktige finansielle aktiva og overordnete investeringsrammer For hvert av områdene er det i reglementet synliggjort en tabell for rapportering. Rådmannen har i finansrapporten brukt disse tabellene men med litt tilpassing. Hovedfokus har vært å få frem tilstrekkelig og så nøyaktig informasjon som mulig om status i hver av delene. I hht. finansforskriften 7 skal følgende kommenteres: Rapporteringen skal inneholde en beskrivelse og vurdering av: a) Aktiva Sammensetningen av aktiva Markedsverdi, samlet og fordelt på de ulike typer aktiva Vesentlige markedsendringer Endringer i risikoeksponering Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet Markedsrenter og egne rentebetingelser b) Passiva Sammensetning av passiva Løpetid for passiva Verdi, samlet og fordelt på de ulike typer passiva Vesentlige markedsendringer Endringer i risikoeksponering Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet Markedsrenter og egne renter. Vurdering: Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Av disse midlene står ca. kr. 3,4 mill. på rentebærende konti hos Coop Hattfjelldal. Ca kr 21,1 mill står på innskuddskonto hos Dnb, og ca 21,3 mill hos Sparebanken Nord Norge. Resten av innskuddsmidlene står på rentebærende konto hos Helgeland Sparebank. Totalt innskuddsbeløp er på kr. 135,4 mill.

12 Side 12 av 29 Avkastningen på denne kapitalen er på ca kr. 1,9 mill. pr Sammenlignet med benchmark (sammenligningsgrunnlaget som er 3 mnd. statsobligasjon) er det en meravkastning. Det er ingen tidsbinding på kapitalen. Vefsnafondet inngår her som del av den totale kapitalen. I fht. risiko må plasseringen i hovedbanken vurderes opp mot bankens garantisikring for innskudd, samt bankens soliditet. Det er verdt å merke seg at kommunens innskudd i bank kun er sikret med 2 mill.kr. pr. innskudd. Spredningen av innskuddskapitalen minker derfor kommunenes risiko. Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler Hattfjelldal kommunen hadde en samlet langsiktig gjeld på 78,91 mill.kr. pr Pr er samlet langsiktig gjeld på 76,34 mill.kr. En renteøkning på 1% tilsvarer ca. kr ,- i økte rentekostnader pr. år. Langsiktige finansielle aktiva og overordnete investeringsrammer Hattfjelldal kommune har i tråd med kommunestyrets vedtak plassert kr. 15.mill. i Sparebanken Nord-Norge Sec. (SNN) i strategi benevnt som Nord-Norge Forsiktig. I tillegg kommer avkastningen pr på kr. 7,97 mill på plasseringen. En langsiktig plassert portefølje vil over tid svinge i verdi. Det innebærer at man må være forberedt på at porteføljens verdi vil tidvis synke i verdi og tidvis vokse. Målet er at porteføljen likevel skal ha en netto vekst som er høyere enn for alternativ sparing i bank. Som det er vist i finansrapporten har avkastningen fra til vært på 3,85 %. (Pr er avkastningen på 5,14 %) Dette er vesentlig høyere enn benchmark (sammenligningsgrunnlaget), og kommunens rentevilkår på bankinnskudd. Totalt sett har plasseringen siden oppstart i okt og frem til , hatt en meravkastning på kr ,-, sammenlignet med 3 mnd Nibor. Administrative og økonomiske konsekvenser: Ingen. Kontering: Ingen. Konklusjon/anbefaling: Det anbefales at finansrapporten vedtas. Lise Bråten økonomikonsulent

13 Side 13 av 29 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: GBNR-53/3 14/301 14/5529 Ragnhild Haugen Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, som grunnlag for søknad om fradeling Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for plansaker /14 Formannskapet /14 Rådmannens innstilling Søknad om dispensasjon for fradeling av fire daa rundt punktfeste 53/3/7 innvilges. Dette med grunnlag i kommuneplanens arealdel sine bestemmelser, kap , sone 1, hvor byggeaktivitet ikke er tillatt, men det oppfordres til bevaring og restaurering av eksisterende bygninger og bygningsmiljø. Bygningsmiljøet på fjellgården vil bli best bevart ved at en del av arealet rundt, bl.a. naturenga (registrert som dyrka mark), blir innlemmet i tomta. Eventuell oppføring av gjerde må avklares med beiteinteressene. Jfr retningslinjene i bestemmelsene pkt 2.3. Denne dispensasjonen danner ikke presedens, da den enkelte sak behandles spesielt, ut fra de forutsetninger som ligger til grunn i det enkelte tilfellet Utvalg for plansaker Møtebehandling: Leder for Planutvalget går for alternativ 2. Barnerepresentant går for rådmannens innstilling. Det ble stemt Alternativ 2 ble vedtatt mot 1 stemme. PLU-017/14 innstilling: Søknad om dispensasjon for fradeling av fire daa rundt punktfeste 53/3/7 avvises. Dette med grunnlag i bestemmelsene i kommuneplanens arealdel kap , retningslinjer pkt b. Ved fradeling av tomt til fritidsbebyggelse bør denne ikke være større enn ett daa. Unntak etter særskilte grunner. Søkers grunner anses ikke som særskilte. Og pkt c: Det kan ikke fradeles eller bygges på dyrka mark, god dyrkbar mark, eller i plantefelt, og heller ikke slik at dyrka eller dyrkbar mark blir innebygd. Avstand til ovennevnte arealer skal være minimum 60 m. Gjelder ikke bygninger tilknyttet stedbunden næring. Deler av ønsket tomteareal er karakterisert som dyrket mark Formannskapet Møtebehandling: Planutvalgets innstilling enstemmig vedtatt. FS-067/14 Vedtak: Søknad om dispensasjon for fradeling av fire daa rundt punktfeste 53/3/7 avvises. Dette med grunnlag i bestemmelsene i kommuneplanens arealdel kap , retningslinjer pkt b. Ved fradeling av tomt til fritidsbebyggelse bør denne ikke være større enn ett daa. Unntak etter særskilte grunner. Søkers grunner anses ikke som særskilte.

14 Side 14 av 29 Og pkt c: Det kan ikke fradeles eller bygges på dyrka mark, god dyrkbar mark, eller i plantefelt, og heller ikke slik at dyrka eller dyrkbar mark blir innebygd. Avstand til ovennevnte arealer skal være minimum 60 m. Gjelder ikke bygninger tilknyttet stedbunden næring. Deler av ønsket tomteareal er karakterisert som dyrket mark. Rett utskrift bekreftes, Hattfjelldal kommune, Marit Hatten formannskapssekretær

15 Side 15 av 29 Hjemmelsgrunnlag: Plan- og bygningsloven LOV Kommuneplanens arealdel, vedtatt i KS-041/13, den Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Søknad om fradeling hyttetomt Søknad om dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av plan- og bygningsloven Vedlegg til søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel Supplerende informasjon til søknaden m parsell Aven.pdf Oversikt Bilde Fradelinger Varnvatn gård gnr.doc Vedrørende sak om fradeling Div. tilleggsinformasjon til sak 017/ Bilder Rekvirent: Mona Løvås Hammarsvegen Heimdal Lill Eirin Winsnes Sandbakkvegen Heimdal Erverver: Harald Bech Chatinka Guldbergs veg Holter Oppsummering av saken: Hattfjelldal kommune har den mottatt søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, som grunnlag for søknad om fradeling av bebygd festet tomt fra eiendommen Varnvatn gnr. 53 bnr. 3 i Hattfjelldal. Den omsøkte tomta ligger i LNFR-område sone 1 i arealplanen ved Varnvatnet. Ønsket tomtestørrelse er fire daa. Saksopplysninger: Eiendommen Varnvatn gnr. 53 bnr.3 ligger ved Varnvatnet og har et areal på 897 daa, hvorav 49.4 daa er klassifisert av Skog og Landskap som fulldyrka jord. Tidligere fradelt feste gnr 53, bnr 3, fnr 7 (1000m²) ble fradelt etter vedtak FS-032/09 og ligger nærmere enn 60 meter fra dyrka mark. Festet er en fraflyttet fjellgård uten aktiv drift. Eiendommen grenser til Nordre Varnvassdalen naturreservat og Varnvassdalen naturreservat. Omsøkte grenser mot Aven som er en tilførselselv til Varnvatnet. Det er tidligere fradelt tre hyttetomter og tre punktfester i tillegg til ønsket fradeling. Oversikt ligger vedlagt. Saken har blitt sendt til høring hos berørte myndigheter. Jf Plan- og bygningslovens Disse har ingen merknader til søknaden. Lovanvendelse: Kommuneplanens arealdel angir hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk. Parsellen berører kommuneplanens arealdel, LNRF sone 1, hvor byggeaktivitet ikke er tillatt. I disse områdene er landbruks-, natur- frilufts- og reindriftsinteressene så viktig at det her ikke vil bli tillatt oppført nye bolig- eller fritidshus eller andre bygninger, som ikke er tilknyttet stedbunden næring.

16 Side 16 av 29 Det vil bli oppfordret til bevaring og restaurering av eksisterende bygninger og bygningsmiljø. Jfr. kap i kommuneplanens arealdel. Ved fradeling av tomt til fritidsbebyggelse bør parsellen ikke være større enn ett daa. Unntak etter særskilte grunner. Jf kommuneplanens arealdel kap b, retningslinjer. Det kan ikke fradeles eller bygges på dyrka mark, god dyrkbar mark eller i plantefelt, og heller ikke slik at dyrka eller dyrkbar mark bli innebygd. Avstand til overnevnte arealer skal være minimum 60 meter. Gjelder ikke bygninger tilknyttet stedbunden næring. Jf kommuneplanens arealdel kap c, retningslinjer. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det disponeres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Jf. Pbl Vurdering: Kommuneplanens arealdel blei vedtatt i KS 041/13, den Altså av nyere dato, og bør ikke fravikes uten i tilfeller med særskilte grunner. Særskilte grunner som søker mener bør kvalifisere til innvilgelse av dispensasjon fra kommuneplanens arealdel kap b ang. tomtestørrelse: Omsøkte tomt består av en stor del gammel natureng. I søknad er det beskrevet at hvis hytteeier blir eier av en stor tomt, vil man unngå at det ekstra arealet av den gamle naturenga gror igjen. I vedlegg Supplerende informasjon kan man lese at det planlegges å gjerde inn tomta, og at dette bare kan gjøres hvis tomta er stor nok. Dette for å unngå at sauer beiter på den gamle naturenga da det påstås at sauene vil ødelegge denne. Saksbehandler mener at dette er motstridende til formålet med kommuneplanens bestemmelser da området er karakterisert som LNFR-område sone 1; hvor landbruks-, natur-, og frilufts- og reindriftsinteresser er viktige. For å opprettholde natureng er det viktig at bufe beiter området. Slik saksbehandler ser det, er det positive ved fradeling av tomt på fire daa, at det vil bevare helheten i fjellgårdens bygningsmiljø, da en del av enga vil være inkludert i tomta. Det vil ikke bli noen endringer vedrørende forurensning, adkomst, vann eller avløp. Kantvegetasjonen vil ikke bli berørt av tiltaket og allmennhetens ferdsel vil bli sikret ved stier utenom tomta. Dispensasjon fra kap c, ang. avstand til dyrket mark: Ved innvilgelse av dispensasjon for fradeling av feste 53/3/7 til fritidsbebyggelse vil bygninger og bygningsmiljø være sikret bevaring. Det er opprettet festepunkt for eiendommen, og fradeling av feste på 1000m2/ett daa vil ikke få konsekvenser utover de allerede oppståtte. Hvorvidt fradeling av fire daa vil få konsekvenser må vurderes. Det påstås i søknad at fradelingen ikke berører dyrka mark, men i følge kartbasen Skog og Landskap vil ønsket tomt berøre jord karakterisert som fulldyrka. Se vedlegg kart med inntegnet forslag til tomt. Det presiseres av søker at fjellgården har ikke vært i drift og jorda har ikke blitt brukt til jordbruk de siste 40 år. Den aktuelle hytta har stått på tomta siden 1971, og eier av hytta har hatt bygslingskontrakt siden da. Ved eventuell framtidig drift av gården, vil det være problematisk for drifta at det er fradelt store tomter til fritidsbebyggelse på eiendommen. Og spesielt problematisk hvis deler av dyrka mark er fradelt. Sannsynligheten for gjenopptagelse av drift er ikke vurdert. Administrative og økonomiske konsekvenser: I et evt. vedtak om innvilgelse av søknaden, må det presiseres at dette vedtaket ikke danner presedens, da den enkelte sak behandles spesielt, ut fra de forutsetninger som ligger til grunn i det enkelte tilfellet.

17 Side 17 av 29 Kontering: Ingen Konklusjon/anbefaling: Det legges fram to alternativ til vedtak, der saksbehandler anbefaler det første. Alternativ 1: Søknad om dispensasjon for fradeling av fire daa rundt punktfeste 53/3/7 innvilges. Dette med grunnlag i kommuneplanens arealdel sine bestemmelser, kap , sone 1, hvor byggeaktivitet ikke er tillatt, men det oppfordres til bevaring og restaurering av eksisterende bygninger og bygningsmiljø. Bygningsmiljøet på fjellgården vil bli best bevart ved at en del av arealet rundt, bl.a. naturenga (registrert som dyrka mark), blir innlemmet i tomta. Eventuell oppføring av gjerde må avklares med beiteinteressene. Jfr retningslinjene i bestemmelsene pkt 2.3. Denne dispensasjonen danner ikke presedens, da den enkelte sak behandles spesielt, ut fra de forutsetninger som ligger til grunn i det enkelte tilfellet. Alternativ 2: Søknad om dispensasjon for fradeling av fire daa rundt punktfeste 53/3/7 avvises. Dette med grunnlag i bestemmelsene i kommuneplanens arealdel kap , retningslinjer pkt b. Ved fradeling av tomt til fritidsbebyggelse bør denne ikke være større enn ett daa. Unntak etter særskilte grunner. Søkers grunner anses ikke som særskilte. Og pkt c: Det kan ikke fradeles eller bygges på dyrka mark, god dyrkbar mark, eller i plantefelt, og heller ikke slik at dyrka eller dyrkbar mark blir innebygd. Avstand til ovennevnte arealer skal være minimum 60 m. Gjelder ikke bygninger tilknyttet stedbunden næring. Deler av ønsket tomteareal er karakterisert som dyrket mark. Ragnhild Haugen jord- og arealbrukssjef

18 Side 18 av 29 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE / /6401 Steinar Lund Eierstrategier og eiermøter Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /14 Rådmannens innstilling Formannskapet utarbeider eierstrategi for de selskaper de velger ut. Følgende gjenomførings-/tidsplan vedtas: Formannskapet utarbeider forslag til eierstrategi for de utvalgte selskapene. Dette arbeidet ferdigstilles innen Formannskapet behandler eierstrategi i mars 2015 og kommunestyret vedtar eierstrategien i april Formannskapet Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-068/14 Vedtak: Formannskapet utarbeider eierstrategi for de selskaper de velger ut. Følgende gjennomførings-/tidsplan vedtas: Formannskapet utarbeider forslag til eierstrategi for de utvalgte selskapene. Dette arbeidet ferdigstilles innen Formannskapet behandler eierstrategi i mars 2015 og kommunestyret vedtar eierstrategien i april Rett utskrift bekreftes, Hattfjelldal kommune, Marit Hatten formannskapssekretær

19 Side 19 av 29 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Mal eierstrategi.doc Oppsummering av saken: Eierskapsmelding ble vedtatt i kommunestyret i sak 040/14. Som et ledd i oppfølgingen av vedtaket må det utarbeides forslag til strategier for eierstyring. Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i sak 40/14 følgende: 1. Kommunestyret vedtar eierskapsmeldingen for Hattfjelldal Kommune , datert Kommunestyret vedtar Prinsipper og retningslinjer for Hattfjelldal Kommunes eierskap, jfr. kapittel 5 i meldingen, som kommunens eierskapspolitikk. 3. Formannskapet utpekes som kommunens faste eierskapsutvalg og gjennomfører nødvendige prosesser for å utarbeide forslag til strategier for eierstyring, jfr. kapittel 6 i meldingen. 4. Eierskapsmeldingen skal revideres minimum en gang pr. valgperiode. Det må utarbeides eierstrategier og i eierskapsmeldingens punkt 6 står det at en bør prioritere å utvikle slike strategier for de eierskap hvor det kan ha størst betydning ut fra eierandel, størrelse, kompleksitet, økonomi etc. Fire selskaper er nevnt i eierskapsmeldingen. Dette er: Hattfjelldal Vekst AS SHMIL IKS Hag Vekst AS Helgeland Kraft AS I tillegg nevnes at kommunens deltakelse i flere interkommunale samarbeid er av strategisk stor viktighet for kommunen og bør derfor kontinuerlig vies stor oppmerksomhet i kommunestyret i forhold til videre drift og utvikling. Vurdering: Eierstrategi En eierstrategi kan si noe om rammene for kommunens eierstyring, og uttrykke forventninger til selskapenes virksomhet. Det kan si noe om hva som er motivasjon, formål og kjernevirksomhet for selskapet, forventninger til avkastning/utbytte, forventninger til etikk og andre samfunnsverdier, hvilke ønsker man har til styrets kompetanse og sammensetning mv. Et slikt dokument bidrar til åpenhet og forankring av eierskapet, og klarere rammer for selskapet og for kommunens eierutøvelse. En eierstrategi kan lages i samarbeid med øvrige eiere. Frem mot neste revisjon av eierskapsmeldingen bør kommunen oppdatere og systematisere sitt eierskap gjennom å utarbeide eierstrategier for de mest sentrale selskapene. Rapportering og utvikling av eierstrategien Det etableres en rutine for et årlig kommunestyremøte hvor rapportering fra selskapene skal samles, og kommunens eierstrategi drøftes samlet. Eventuelle endringer i strategi og/eller tiltak i forhold til enkelt selskaper skal behandles i dette møtet. a) Kommunens samlede eierstrategi utformes og følges opp av kommunestyret. b) Årsrapport og årsregnskap fra selskapene legges frem for kommunestyret.

20 Side 20 av 29 c) Ett av kommunestyrets møter forbeholdes eierstyring. Her vektlegges følgende punkter: utviklingen i selskapene generelt og i forhold til utvalgte nøkkeltall risiko og fremtidsutsikter behov og ønsker om mulige endringer og tiltak Eiermøte I tillegg til oppfølging gjennom de lovfestede organ kan det i noen tilfeller være nyttig å gjennomføre eiermøter. Et eiermøte kan sikre en løpende dialog mellom eier og styret i virksomheten om saker som anses som viktige og prinsipielle. Eiermøtene er uforpliktende for selskapets organer. Det er ikke her eierne skal gi styret og daglig leder instrukser og signaler. Kommunen skal heller ikke blande seg i virksomhetens daglige drift. I eiermøtene kan eierne diskutere strategier for selskapene uten at noen forplikter seg. Eiermøtene kan gjerne benyttes til å gi styringssignaler til selskapets styre fra eierne før saker av stor betydning skal behandles og føre fram til beslutning. Eiermøtet kan også gi en indikasjon på forhold som er politisk omdiskuterte, og som dermed bør forankres i kommunestyret. Eiermøter kan også gjøre eierne bedre i stand til å forvalte sine eierinteresser i de lovfestede eierorganene. Eksempelvis kan eiermøtene benyttes til å informere eierne om virksomheten eller endringer i selskapets rammebetingelser. Mal Vedlagt ligger en mal for hvordan en eierstrategi kan se ut. Dette er et utgangspunkt for det videre arbeidet med eierstrategien. Gjennomføring/tidsplan Formannskapet velger ut selskap de ønsker å utarbeide eierstrategi for. Formannskapet utarbeider eierstrategi for de utvalgte selskapene og dette arbeidet ferdigstilles innen Formannskapet behandler eierstrategien i mars 2015 og kommunestyret vedtar eierstrategien i april Administrative og økonomiske konsekvenser: Utarbeidelse av eierstrategi for utvalgte selskap. Ingen økonomiske konsekvenser utover administrasjonens tidsbruk Kontering: Ingen Konklusjon/anbefaling: Formannskapet utarbeider eierstrategi for utvalgte selskap. Følgende gjenomførings-/tidsplan vedtas: Formannskapet utarbeider forslag til eierstrategi for de utvalgte selskapene. Dette arbeidet ferdigstilles innen Formannskapet behandler eierstrategi i mars 2015 og kommunestyret vedtar eierstrategien i april Steinar Lund. plan- og prosjektkonsulent

21 Side 21 av 29 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE- 14/968 14/6488 Stian Skjærvik Innspill til Regionale konsekvenser ved en endring av lufthavnstrukturen på Helgeland. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /14 Rådmannens innstilling Det vises til brev fra NFK med orientering om forestående utredning i regi av Samferdselsdepartementet med opplistede tema. Følgende spørsmål bes utredet: - Hvordan kan igangsatte, vedtatte og supplerende samferdselsprosjekter bidra til å skape et bedre samlet transporttilbud på Helgeland med eller uten endring av lufthavnstruktur. - Hvordan kan næringsliv og innbyggere få best mulig nytte og ringvirkninger av satsingene? Dersom Kjærstad skal nedlegges må tilbudene på jernbanen mellom Trofors og Hauan heves slik at de kompenserer for de ulempene som økt reiseavstand gir Hattfjelldal. I tillegg må kvaliteten på fylkesveien mellom Hattfjelldal og Korgen, RV 73 og E6, heves betydelig for å kompensere for økt reiseavstand-/tid.. Det er kommunens syn at Kjærstad bør bestå som egen flyplass, dersom en nedlegging av Kjærstad medfører store negative konsekvensene for denne regionen av Helgeland Formannskapet Møtebehandling: Ordfører la fram nytt forslag til siste del av rådmannens innstilling. Innstilling med endring, enstemmig vedtatt. FS-069/14 Vedtak: Det vises til brev fra NFK med orientering om forestående utredning i regi av Samferdselsdepartementet med opplistede tema. Følgende spørsmål bes utredet: - Hvordan kan igangsatte, vedtatte og supplerende samferdselsprosjekter bidra til å skape et bedre samlet transporttilbud på Helgeland med eller uten endring av lufthavnstruktur. - Hvordan kan næringsliv og innbyggere få best mulig nytte og ringvirkninger av satsingene? Helgelandssykehuset avd. Vefsn er Hattfjelldal kommunes lokalsykehus. Kortest mulig avstand mellom sykehus og flyplass for bruk av ambulansefly, for videre transport til andre sykehus, er viktig for de pasientene som trenger det, det gjelder selvsagt også pasienter fra Hattfjelldal. Hattfjelldal kommune mener at selv om det bygges ny stor flyplass på Hauan må Kjærstad opprettholdes og driftes så lenge regulær trafikk drives på slike flyplasser.

22 Side 22 av 29 Dersom Kjærstad skal nedlegges, må først transporttilbudene på vei og jernbane på strekningen Trofors Hauan heves slik at det kompenserer for de ulempene økt reiseavstand til flyplass gir Hattfjelldals innbyggere, og øvrige innbyggere i regionen. Kvaliteten på RV 73, E6 og fylkesvei mellom Hattfjelldal og Korgen må heves betydelig for å kompensere for økt reiseavstand og reisetid. Rett utskrift bekreftes, Hattfjelldal kommune, Marit Hatten formannskapssekretær

23 Side 23 av 29 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Microsoft Word - Innspill til.pdf Oppsummering av saken: Se nedenfor. Saksopplysninger: Det vises til brev fra Nordland fylkeskommune datert , vedr innspill til Regionale konsekvenser ved endring av lufthavnstrukturen på Helgeland. Som det fremgår av brevet skal Samferdselsdepartementet gjennomføre en ekstern utredning parallelt med Avinors planleggingsarbeid. Departementets utredning vil utgjøre en viktig del av beslutningsgrunnlaget for senere strukturvurderinger knyttet til en mulig utbygging av en ny lufthavn ved Mo i Rana. Nordland fylkeskommune er invitert med i prosessen og har på denne bakgrunn bedt om innspill, bl.a. fra Hattfjelldal kommune. Innspillene skal omfatte forhold utover hva utredningen for øvrig skal inneholde (se vedlegg). Frist for tilbakemelding er satt til Vurdering: Som det fremgår av vedlagte brev vil departementets utredning omfatte analyser av trafikk, samfunnsøkonomi, statens kjøp av flyruter, Avinors driftsresultat, helseberedskap og konsekvenser for samlede transporttilbud. Tema kan bli utvidet. Det er selvsagt vanskelig å vite hvor grundig og detaljert en slik utredning vil bli og hvor mye lokale hensyn som vil bli tatt med. Det er derfor rådmannens vurdering at formannskapet bør gi en høringsuttalelse og gi uttrykk for kommunens interesser og behov. Forhold som for kommunen er viktig vil være tilgjengelighet og nærhet til flyplass, fremtidig prisstruktur, regularitet,, konsekvenser ved en mulig nedlegging av Kjærstad/Mosjøen, kvalitet og tilbud på vei og jernbane, mv. Kommunen som organisasjon er pr. i dag største enkeltstående bruker av flyreiser i Hattfjelldal. Av bedriftene er det trolig Arbor som etterspør mest. I denne saken er det kommunen som samfunnsaktør som avgir uttale. I de utredninger som så langt har pågått om bygging av Hauan, har man lagt til grunn i trafikkprognosene at Kjærstad Mosjøen skal legges ned. Det er ikke kommunens oppgave å mene noe om det spesielt, men scenariet har likevel betydning for kommunen. Rådmannen legger i det videre derfor to scenarier til grunn: Bygging av Hauan/Mo i Rana uten at Kjærstad legges ned. Bygging av Hauan/Mo i Rana og at Kjærstad legges ned Dersom Kjærstad skal bestå som flyplass også i fremtiden, må det forutsettes samme tilbud og regularitet som i dag. Dersom Kjærstad skal nedlegges må tilbudene på jernbanen mellom Trofors og Hauan kompensere for de ulempene som økt reiseavstand gir Hattfjelldal. I tillegg må kvaliteten på fylkesveien mellom Hattfjelldal og Korgen, RV 73 og E6, heves betydelig for å kompensere for økt reiseavstand-/tid.. Det er kommunens syn at Kjærstad bør bestå som egen flyplass, dersom en nedlegging av Kjærstad medfører store negative konsekvensene for denne regionen av Helgeland.

24 Side 24 av 29 Administrative og økonomiske konsekvenser: Ingen i denne høringssaken. Kontering: Ingen. Konklusjon/anbefaling: Det vises til brev fra NFK med orientering om forestående utredning i regi av Samferdselsdepartementet med opplistede tema. Følgende spørsmål bes utredet: - Hvordan kan igangsatte, vedtatte og supplerende samferdselsprosjekter bidra til å skape et bedre samlet transporttilbud på Helgeland med eller uten endring av lufthavnstruktur. - Hvordan kan næringsliv og innbyggere få best mulig nytte og ringvirkninger av satsingene? Dersom Kjærstad skal nedlegges må tilbudene på jernbane mellom Trofors og Hauan kompensere for de ulempene som økt reiseavstand gir Hattfjelldal. I tillegg må kvaliteten på fylkesveien mellom Hattfjelldal og Korgen, RV 73 og E6, heves betydelig for å kompensere for økt reiseavstand. Det er kommunens syn at Kjærstad bør bestå som egen flyplass, dersom en nedlegging av Kjærstad medfører store negative konsekvensene for denne regionen av Helgeland. Stian Skjærvik rådmann

25 Side 25 av 29 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE /806 14/6528 Marit Hatten Opprusting av leiligheter i Montenegro. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /14 Rådmannens innstilling Formannskapet anbefaler at det inngås et samarbeid med øvrige eiere av leiligheter i IVAbygget om opprusting av bygget. Kostnadene dekkes innenfor rammene for drift av leilighetene Formannskapet Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-070/14 Vedtak: Formannskapet anbefaler at det inngås et samarbeid med øvrige eiere av leiligheter i IVAbygget om opprusting av bygget. Kostnadene dekkes innenfor rammene for drift av leilighetene. Rett utskrift bekreftes, Hattfjelldal kommune, Marit Hatten formannskapssekretær

26 Side 26 av 29 Habilitet i forvaltningen: Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Konstandsoverslag.PDF Saksopplysninger: Det har oppstått vannskader på flere sider av huset Iva i Montenegro, og skadene er tydelig i rask utvikling sannsynligvis p.g.a. manglende vedlikehold og en fuktig sommer. Huskontakt for Iva og Kristina, Målfrid Medland, har vært med på befaring nå i september. Hun har også innhentet tilbud på oppussing av begge husene. Det som er anbefalt er: Isolasjon: Full isolering av alle yttervegger med 5 cm Termohydreisolasjon. Fordelen med så bra isolering er mindre varmeutveksling og kondensering sommer som vinter. Derved en jevnere temperatur og mindre strømforbruk. Farge: Omtrent samme farge som nå med offwhite som kontrast. Avdempet farge vil holde seg lenger enn helt lyse farger. Tid for utføring: Arbeidet må utføres når det er kjølig og lite nedbør, helst i høst for å stoppe forfallet hurtigst mulig. Før arbeidet kan igangsettes må eierne av leiligheter betale inn 50% av kostnaden. Garanti på arbeidet: 5 års garanti. Firmaets erfaring er at det vil holde seg fint i minst 15 år. Ved mindre omfattende og billigere oppussing kan en måtte gjenta etter få år. Vurdering: Ved hjelp av Ide Travel v/sara Velaš, har de fleste av ikke-norske eiere blitt kontaktet og informert om vedlikeholdet. Det er noe usikkert om alle øvrige eiere ønsker å være med på prosjektet. Dilemmaet er at man kan ikke la enkelte leiligheter bli stående utenfor opprustingen og man kan ikke la være å ruste opp. Selv om man i utgangspunktet forventer at alle betaler, risikerer man at noen eiere velger å ikke være med. Det betyr i tilfelle at kostnadene for hver enkelt som har akseptert å være med, blir høyere. Man må altså betale for andres leiligheters manglende bidrag. Pr i dag har 1 norsk eier har sagt seg villig til å betale dersom han fremdeles er eier av leiligheten når arbeidet er gjort. 1 norsk eier er svært skeptisk til evt. å dekke utgifter til de serbiske som ikke er i stand til å betale. 1 serbisk eier med 2 leiligheter har svart positivt. 5 har ikke svart. Iva har 9 leiligheter. Kommunen utgjør 2 av de 5 som ikke har besvart. Ut fra dette kan man utlede at forutsatt at kommunen er positiv, så er inntil 5 av 9 er positive. Huskontakt Målfrid gjorde forhandling med firma innhentet kostnadsoverslag. Firmaets eier, Kosta Lazic, har gitt tilbud og skrevet under med garanti for pris inntil 30 nov Firma har gode referanser fra tidligere arbeid på stedet. Det blir samme pris for begge husene.; ,00 Euro, dvs. ca NOK Det haster med avgjørelse da arbeidet må gjøres utenom sesongen. Huskontakt ber om at alle eiere betaler inn forskudd på kr (pr. leilighet) innen Ventiler: Firma tilbyr innsetting av ventiler i yttervegger fore isolering til en pris av 100 Euro pr enhet. Det er opp til den enkelte om de velger ventil. Det må betales utenom.

27 Side 27 av 29 Risikoen knyttet til prosjektet, gitt utbyggingskostnad på kr ,-, vil være å dekke 4 leiligheters kostnader på 5. Dvs. en ekstra kostnad på ca. kr ,- pr leilighet, noe som vil utgjøre ca.kr ,- for kommunen, fordi kommunen eier to leiligheter. Administrative og økonomiske konsekvenser: Kostnader: Kvadratm. pris Euro inntil ( kan ikke deretter garantere for prisstigning på material.) For Iva vil det utgjøre Euro , delt på 9 leiligheter. Det blir da for Hattfjelldal kommunes 2 leiligheter å betale ca. kr ,- (kurs pr = 8,1420). Konklusjon/anbefaling: Formannskapet aksepter kostnadene til opprusting av kommunens leiligheter i Montenegro, benevnt som Iva 7 og 9. Kostnadene dekkes innenfor rammene for drift av leilighetene. Marit Hatten arbeidsleder

28 Side 28 av 29 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-614, TI-&30 10/939 14/6665 Stian Skjærvik Bevilgning til prosjektering av service-/forretningsbygg Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /14 Rådmannens innstilling Det bevilges inntil kr ,- til prosjektering av nytt service- og næringsbygg Formannskapet Møtebehandling: Bevilgningen tas av Næringsfondet Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-071/14 Vedtak: Det bevilges inntil kr ,- fra næringsfondet til prosjektering av nytt service- og næringsbygg. Rett utskrift bekreftes, Hattfjelldal kommune, Marit Hatten formannskapssekretær

29 Side 29 av 29 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Oppsummering av saken: Arbeidet med etablering av service- næringsbygg har pågått gjennom lengre tid og rådmannen konkluderer med at det er lite trolig at det finnes eksterne investorer utenfor Hattfjelldal. Bygget bør derfor realiseres i regi av eget lokalt selskap. Kommunen må avklare hvordan eiergruppen skal settes sammen. Saksopplysninger: Det vises til referat fra møte mellom Bolt, HSB og kommunen den , fremlagt i formannskapet Bakgrunnen for møtet var behovet for å avklare handlingsrommet for realisering av et service-/næringsbygg i Hattfjelldal. Hattfjelldal kommune har kjøpt rettighetene til tegninger og beregninger som er gjort av Dag Edvardsen tidligere i prosjektet, slik at dette kan gjenbrukes. Vurdering: Det anbefales at man igangsetter parallelle prosesser med avklaring av eierskapet til bygget. I tillegg innhentes tilbud på prosjektering av bygget og forberedelse av anbud, slik at prosessen ikke forsinkes ut fra en planlagt byggestart våren 15. Til grunn for denne vurderingen ligger det arbeidet som allerede er gjennomført. Administrative og økonomiske konsekvenser: Innhenting av tilbud på prosjektering og forberedelse av anbud. Redusert næringsfond. Kontering: Konklusjon/anbefaling: Det bevilges inntil kr ,- til prosjektering av nytt service- og næringsbygg. Stian Skjærvik rådmann